Nasjonalt fag- og arkitekturutvalg Møteinnkalling

Transkript

1 Nasjonalt fag- og arkitekturutvalg Møteinnkalling Fra: Christine Bergland, Divisjonsdirektør e-helse og IT, Helsedirektoratet. Til: Nasjonalt fagutvalg og Nasjonalt arkitekturutvalg Møteinnkalling Nasjonalt fag- og arkitekturutvalg Møtetidspunkt , kl Sted Thon Arena, Lillestrøm Sak 01/14 Godkjenning av innkalling og dagsorden Presentasjon nye medlemmer: Nye medlemmer fra Helse Sør-Øst RHF: Fagutvalget: Medlem: Meetali Kakad (Leder Helse) Varamedlem: Per Meinich (Spesialrådgiver) Arkitekturutvalget: Medlem: Ketil Are Lund (Leder Teknologiutvikling) Varamedlem t: Andreas Brunvoll (Leder strategisk porteføljestyring) 02/14 Godkjenning av referat fra møte Mindre endringer fra Helse Vest v/ Torgny Neuman under sak 56/1313: «Utvalget savner oversikt over kost/nytte og hvordan prosjektet kan integreres i allerede pågående arbeid i Nasjonal IKT.» Annen tilbakemelding fra Helse Vest v/torgny Neuman til referat: «Savner svar på Anders Grimsmo/NHN`s spørsmål om behovsanalyser. Helse Vest svarte i denne forbindelse at de holder på med en analyse som vil foreligge før neste møte i utvalget.» Kommentar fra Helse Sør-Øst v/roar Engen under sak 57/13 endret til: Innspill fra Helse Sør-Øst om at fremdriftsplan for realisering av IHR-prosjektet (Interaktive Henvisninger og rekvisisjoner mellom primærleger og helseforetak) skal være klar rett over nyttår, og det vil da kunne være aktuelt å presentere dette prosjektet nærmere. Et av forslagene til Helse Sør-Øst er å koordinere bestillinger til leverandører for spesialisthelsetjenesten gjennom Nasjonal IKT. Det kan i denne sammenheng Saksdokumenter 5 min Vedlegg 1: Referat min

2 Nasjonalt fag- og arkitekturutvalg Møteinnkalling være aktuelt å se på mulighetene for gjenbruk og overføring. 03/14 Orientering fra Helsedirektoratet v/christine Bergland Orientering om hva som skjer tverrsektorielt og hos Helsedirektoratet. Tilslutningssaker: 04/14 Videreføring av Helseadministrative registre Elisabeth Larsen Rogne og Hans Christian Sundsfjord, Helsedirektoratet, orienterer om utfordringsbildet og foreslått tiltak. Det settes av tid til drøfting. Forslag til vedtak: Utvalget gir sin tilslutning til prosjektmandatet og gjennomføring av konsekvensutredning med prioritering i NUIT høsten Vedlegg 2: Statusnotat per min Vedlegg 3: Innmeldingsskjema Vedlegg 4: Prosjektmandat 70 min LUNSJ /14 Digital dialog mellom fastlege og innbygger Orientering om status fra Alexander Gray, Helsedirektoratet Saken ble presentert i forrige utvalgsmøte 4. desember 2013, hvor det ble etterlyst en grundigere redegjørelse av prosjektets bakgrunn, gjennomføring og forankring. Orienteringen vil være tredelt; A) Presentasjon av prosjektets historikk, prosess og forankring fra forstudie til gjennomføring B) Behovsutredning, nåsituasjonsanalyse og samfunnsøkonomisk analyse C) Gjennomgang av sentrale løsningsvalg og arkitektur D) Drøfting og konklusjon Vedlegg 5: Innmeldingsskjema Vedlegg 6: Forprosjektrapport Vedlegg 7: Beskrivelse nåsituasjon Forslag til vedtak: Utvalget gir sin tilslutning til prosjektets målbilde og videre prosess for realisering. 06/14 Sentralisert støtte for batchvis utveksling av anonymiserte, personidentifiserbare helseopplysninger mellom helseregistre og andre aktører. 40 min Vedlegg 8: Innmeldingsskjema Vedlegg 9: Bakgrunnsinformasjon Peter Holmes, Folkehelseinstituttet, innleder om bakgrunn for saken og NHN sitt pågående utredningsarbeid. Forslag til vedtak: Utvalgene gir sin tilslutning til at det eksisterer et tidvis, dog felles behov, blant helseaktørene for sentralisert 30 min

3 Nasjonalt fag- og arkitekturutvalg Møteinnkalling støtte til utveksling av store mengder helsedata. Utvalgene støtter NHNs pågående utredningsarbeid og ønsker tilbakemeldinger om fremdrift senere i Drøftingssaker: 07/14 Konsekvenser av endringer i pasient- og brukerettighetsloven for IKT Torunn Janbu/Elizabeth Nygaard, Helsedirektoratet, orienterer om det foreløpige oppdraget fra HOD og konsekvenser for prioriteringsveilederne, utvikling av henvisningsveileder mm. Norunn Elin Saure, Helsedirektoratet, innleder til diskusjon om hvordan dette treffer e-helseområdet. Torgny Neuman, Helse Vest IKT, gir sine refleksjoner rundt endringene og om hvordan Helse Vest IKT arbeider for å være forberedt på varslet lovendring. Saken er i tidlig fase, og er ment som en innledning til diskusjon og grunnlag for videre arbeid. Forslag til vedtak: Utvalgene ber Helsedirektoratet ta med seg innspillene i sitt videre arbeid. Vedlegg 10: Innmeldingsskjema Vedlegg 11: Utkast prosjektplan Prio2 80 min ( min) Kaffepause /14 Forts. Orienteringssaker: 08/14 Standarder og arkitektur Velferdsteknologi Roar Olsen, Helsedirektoratet, orienterer om foreslåtte tiltak i forstudierapport Velferdsteknologi- veikart og prioriteringer. Vedlegg 12: Innmeldingsskjema Vedlegg 13: Kortversjon forstudierapport Forslag til vedtak: Utvalgene ber Helsedirektoratet ta med innspillene i sitt videre arbeid 09/14 Eventuelt - 10/14 Sekretariatets kvarter - Nytt innmeldingsskjema - Videreutvikling av representasjon i utvalgene - Revidering av mandat og endring av navn - Oversikt møter i 2014 Forslag til vedtak: Utvalgene ber Helsedirektoratet ta med seg innspillene i sitt videre arbeid. 30 min Vedlegg 14: Mal innmeldingsskjema 15 min

4 Nasjonalt fag- og arkitekturutvalg Møteinnkalling Møter i 2014 Møtedatoer februar 27. mars 7-8. mai juni 27. august oktober: 3. desember Vel møtt! Vennlig hilsen Christine Bergland

5 Nasjonalt fag- og arkitekturutvalg Møtereferat Utkast til referat til godkjenning 6.februar 2014 Formål Møte i Nasjonalt fag- og arkitekturutvalg Dato, sted Onsdag 4. desember 2013 Håndverkeren kurs- og konferansesenter, Oslo Deltakere Christine Bergland, ledet møtet, Helsedirektoratet Catrine Dahl, Nasjonalt folkehelseinstitutt Peter Holmes, Nasjonalt folkehelseinstitutt Anders Grimsmo, Norsk Helsenett SF Sverre Fossen, Norsk Helsenett SF Anne E. Fagerheim, Helse Nord Hans Nielsen Hauge, Helse Sør-Øst og Nasjonal IKT Roar Engen, Helse Sør-Øst og Nasjonal IKT Jan Eirik Thoresen, Helse Midt og Nasjonal IKT Per-Olav Skjesol, Helse Midt og Nasjonal IKT Torgny Neuman, Helse Vest og Nasjonal IKT Nils Gullhaug, Helsedirektoratet Thor J. Bragstad, KS Kirsti Pedersen, KS Egil Rasmussen, KS (stedfortreder for Irene A. Henriksen, KS) Torgeir Fjermestad, KS (stedfortreder for Ole Henrik Augestad, KS) Allan Lochert, Helsedirektoratet (stedfortreder for Steinar Olsen) Bjarte Aksnes, Helsedirektoratet Espen Møller, Helsedirektoratet Lars Moen, Helsedirektoratet Mona Holsve Ofigsbø, Helsedirektoratet Fra Truls Korsgaard, Helsedirektoratet sekretariatet Ingvill Eriksen, Helsedirektoratet Kari Grimholt, Helsedirektoratet Forfall Irene Aune Henriksen, KS Ole Augestad, KS Rune Sandland, KS Ola Vikland, NHN Torill Kristiansen, Hemit Steinar Lund, HOD Øvrig Tor Eid, HOD deltakelse Elisabeth Vigerust, HOD (sak 54/13) Norunn E. Saure, Helsedirektoratet Geir Meland, Helsedirektoratet Vigdis Heimly, Helsedirektoratet EISI Idunn L. Kavlie, Helsedirektoratet Alexander E. Gray, Helsedirektoratet (sak 56/13) Kjell-Sverre Jerijærvi, Helsedirektoratet (sak 56/13) Roar Olsen, Helsedirektoratet (sak 56/13) Annette Larsen, Helsedirektoratet (sak 57/13) Jim J. Yang, Helsedirektoratet (sak 57/13) Sak 51/13 Godkjenning av innkalling og dagsorden Godkjent.

6 Nasjonalt fag- og arkitekturutvalg Møtereferat Presentasjon av nytt medlem: Nytt medlem i Fagutvalget fra Helse Nord RHF: Anne Kristine Fagerheim, fagsjef Nordlandssykehuset HF. Sak 52/13 Godkjenning av referat fra møtet oktober Godkjent, med følgende endringer: Mindre endringer fra Difi ved Øivind Langeland under sak 44/13 og 45/13 Mindre endringer fra FHI under sak 42/13 «Kommentarer fra utvalgene» og sak 46/13b «Kommentarer fra utvalgene». Endringer under sak 48/13 «Kommentarer fra utvalgene» og under oppsummering fra Christine Bergland. Endringer fra NAV ved Yngve H. Olsen under sak 46/13: - EKHO-prosjektet er en revisjon og modernisering av dagens Sykmelding. Prosjektet ledes av Arbeids- og velferdsdirektoratet. - Ekstra kommentar fra Arbeids- og velferdsdirektoratet angående utforming av arbeidsprosesser og biståelse ved utforming av gode løsninger for EPJleverandører hos fastleger. - Endring i kommentar: Det bør arbeides fram en bedre felles bestillerfunksjon. - Endring i kommentar: Arbeids- og velferdsdirektoratet bør i samarbeid med Nasjonal IKT foreslå Forslag til nytt vedtak fra NAV under sak 46/13: - «Utvalget gir tilslutning til at meldingen standardiseres, og at løsningen utvikles slik den er fremlagt, hos EPJ leverandører til fastleger og sykmelder utenfor RHF. Løsning for RHF bør utredes i samarbeid med Nasjonal IKT» Begrunnelse av forslag til nytt vedtak fra NAV: Sakseier ønsker at vedtaket reflekterer at utvalget støtter at løsningen gjennomføres for EPJ leverandører til fastleger og sykmeldere utenfor RHF, og at Arbeids og Velferdsdirektoratet i samarbeid med Nasjonal IKT ser på gode løsninger for RHF. Det er viktig for oss at løsningen utenfor RHF nå kan igangsettes. Slik referatet står, er det uklart om det er løsningen for RHF eller fastleger som må utredes videre, og hva NUIT skal forholde seg til av tilbakemelding. Konklusjon og vedtak: Utvalget gir tilslutning til at meldingen skal standardiseres, og at løsningen for RHF bør utredes i samarbeid med Nasjonal IKT. Tidspunkt for når meldingen skal utvikles skal prioriteres av NUIT, slik at helhetlige nasjonale interesser ivaretas. Sak 53/13 Orientering fra Helsedirektoratet ved Christine Bergland Orientering om hva som skjer tverrsektorielt og hos Helsedirektoratet. - Kjernejournal:

7 Nasjonalt fag- og arkitekturutvalg Møtereferat Arbeidet er i rute. Prosjektet var underbudsjettert, dette ble løst tidlig i Det er planlagt pilotprosjekt i Stavanger i mai Full utrulling er lagt til Helsedirektoratet mener det er behov for etablering av en reservedriftsløsning. Dette er det foreløpig ikke økonomisk dekning for i Det må gjøres en sårbarhetsanalyse relatert til nedetid. Gode tilbakemeldinger fra klinikerne så langt. - Helsenorge.no: Helsenorge.no har blitt en felleskomponent, og leverandør for Helse Vest RHF gjennom prosjektet «Vestlendingen». Arbeidet med fritt sykehusvalg har derimot ikke kommet så langt som ønskelig når det gjelder samordning av informasjon rundt behandlingskvalitet/kvalitetsindikatorer. - NUIT: Er i rute, og skal videreutvikles i Nasjonal infrastruktur: Helsedirektoratet har levert en omfattende rapport på nasjonal infrastruktur, og forprosjekter er gjennomført. - Terminologi, kodeverk og standardisering: Det er etablert et godt samarbeid både med HSØ RHF og Helse Vest på dette området, for blant annet å etablere felles målbilder for sektoren. - Administrative registre: Nytt helsepersonellregister er levert. Dette skal bidra til å øke både datakvalitet og sikkerhet. Det gjenstår en del arbeid både med RESH og Adresseregisteret. Mangel på ressurser er et problem. Arbeidet skal prioriteres i Foreløpig prioriterte saker i Hdir 2014: - Helse Sør-Øst og Helse Vest samarbeider med Helsedirektoratet om det videre arbeidet med administrative registre. - Helsedirektoratet vil arbeide med videreutvikling av ehelsegruppen og de øvrige utvalgene neste år. - Helsedirektoratet kommer tilbake til utvikling og løsning for sikkerhet i kjernejournal i Utvalget skal diskutere dette neste år. Funksjon for helsepersonell-løsninger er besluttet. - Det vises for øvrig til tidligere utsendte statusrapporter. 54/13 Status høringsforslag ny helseregisterlov Elisabeth Vigerust, HOD, orienterte om foreløpig analyse av høringssvarene og nytt høringsforslag. Forslag til ny pasientjournallov og ny helseregisterlov skal erstatte gjeldende helseregisterlov. Høringsfrist var 15.oktober HOD fikk 102 høringssvar, 12 av disse hadde ingen merknader. Høringssvarene er i sin helhet presentert på departementets hjemmesider.

8 Nasjonalt fag- og arkitekturutvalg Møtereferat Det er viktig å merke seg at høringsforslaget er den forrige regjeringens, og at ny politisk ledelse i departementet foreløpig ikke har tatt stilling til hvilke forslag som eventuelt vil bli fulgt opp. Hovedinntrykk fra høringen: - Det er bred støtte for hovedgrep og målsetting, og at loven deles i to. - Det er foreslått en rammelov og teknologinøytrale regler, med mer konkrete krav i forskrifter. Noen fremhever det som lovens styrke, mens andre etterlyser mer konkrete krav og lovreguleringer. Mange innspill til hvilke krav som bør stilles og hvilke forutsetninger som må være på plass, herunder krav til moderne pasientjournaler. - Støtte for pasientjournallov, men større uenighet om helseregisterloven. Helseregisterloven har først og fremst uenigheter knyttet til reservasjonsrett, forskriftshjemmel og utlevering av indirekte identifiserbare opplysninger. - Helseforetakene, forskningsinstitusjoner og kommunene er i all hovedsak positive til forslagene. - Flertallet av høringsinstansene mener at personvernet blir godt ivaretatt i lovforslaget. - Lovarbeidet videre: Regjeringen skal fremme lovforslaget i lovproposisjon. Stortingets lovvedtak er avgjørende. Tidsplan ikke fastsatt, og ny lov trer i kraft tidligst fra 1.januar Kommentarer fra utvalgene: - Spørsmål fra Helse Vest om hvordan loven skal brukes i praksis, med hensyn til avtaleinngåelser Bare i Helse Vest RHF er det over 300 avtalespesialister. Elisabeth Vigerust, HOD, svarte at det i noen tilfeller (avtalespesialister) vil være mest hensiktsmessig å forskriftsregulere eller inngå standardavtaler. - Kommentar fra Helsedirektoratet at loven virker godt gjennomarbeidet og med et språk brukervennlig også for teknologene. Det er i høringsrunden spilt inn fra direktoratet viktigheten rundt taushetsbelagt informasjon opp mot tilgangskontroll, og samtykke versus reservasjonsrett. Blir samtykket borte når det gis tilgang på tvers, og hva skjer i så fall med informasjonen? Svar fra Elisabeth Vigerust, HOD, at pasienten kan motsette seg, selv om det ikke innhentes samtykke i hvert enkelt tilfelle. - Kommentar fra Helse Sør-Øst at det i dagens lovverk ikke er nok fokus på pasientsikkerhet, og at veiingen pasientsikkerheten mot personvernet er for er for svak. - Helse Vest kommenterte at dagens personvernhensyn er så innfløkte og bremsende at internasjonale leverandører av PAS/EPJ-systemer trekker seg. Det vises for øvrig til vedlagte presentasjon. Konklusjon: Det er lite motstand til lovforslaget i utvalgene. Sektoren ønsker imidlertid informasjon så raskt som mulig om hva som kan forventes.

9 Nasjonalt fag- og arkitekturutvalg Møtereferat 55/13 Meldingsutbredelse og rollen som tiltakskoordinator Sverre Fossen, NHN, orienterte. I møtet juni 2013 ble utfordringsbildet presentert og utvalgene kom med innspill. NHN orienterte om utviklingen i høst, og oppfølgingen av tiltak prioritert I NUIT, herunder: Status pleie- og omsorgsmeldinger: - Per oktober 2013 var 33 av 65 meldinger godkjent. Ytterligere 11 meldinger er siden sendt inn for godkjenning. - ACOS er nå ferdig. - Det er ikke gitt midler til leverandørene. Disse meldingene betraktes som myndighetspålagt. - Det utøves ikke reell kundemakt. Ett anbud i kommunal sektor, noe bevegelse hos fastlegene, men her er det ikke meldingsbatteriet som vurderes som avgjørende for hvilket system man velger. Både Plenario og Hove opererer nå med leveringstid for nye kunder. Vedtak fra SamUT, presentert av NHN: PLO- meldinger versjon 1.6 sertifiseringsstatus, planlegging av pilot og forberedelse til bredding. NHN må i samarbeid med KommIT kontakte leverandører som ikke tilbyr bakoverkompatibilitet (Visma/Cosdoc) og be om at dette leveres i henhold til angitte frister. SamUT gir NHN mandat til å samordne resultater og erfaringer fra de ulike initiativene som pågår og dele denne informasjonen med kommunene, RHF og leverandører. NHN skal også ha oversikt over at alle aktuelle kombinasjoner testes eller følge opp der testing gjenstår. Status og RoS-analyse basert på innspill fra sektoren gjennomgås i neste SamUT-møte. Sverre Fossen sa i denne forbindelse at det var alvorlig at PLO-meldingene, som var de første som ble gitt prioritet i NUIT, enda ikke er innført, og stilte spørsmål med hva man kan gjøre med dette. Testsenteret 2014: - Norsk Helsenett har i 2013 jobbet med å etablere NHN testsenter i tråd med beskrivelsen i årets statsbudsjett og oppdragsbrev. Målet har vært å etablere en testlab med virtuelle helseaktører, de mest brukte EPJsystemene, samt de infrastrukturtjenestene som er nødvendige for sending av elektroniske meldinger. Videre har målet vært at involverte parter (EPJleverandører og NHN) dekker egne utgifter. - Status utbredelse per desember 2013: 427 av 428 kommuner er på nett 233 kommuner benytter PLO-melding mot legekontor (344) 121 kommuner benytter PLO-melding mot sykehus (200) 615/1620 legekontor har tatt i bruk OSEAN-funksjonalitet 205 kommuner har gjennomført Komp-iS (200)

10 Nasjonalt fag- og arkitekturutvalg Møtereferat Sverre Fossen presenterte tall og status for antall meldinger sendt via NHNs EDItjeneste (fra alle til alle, ekskl. kvitteringermeldinger), ifølge NHNs meldingsteller. OSEAN er fortsatt en utfordring, her går det jevnt og trutt, men ikke så raskt som NHN hadde håpet. Meldingsutbredelsesprogrammet og veien videre: Tilskudd reduseres med omtrent 20 % (fra 28,2 til 20 MNOK), FUNNKe får en særskilt reduksjon. OSEAN og CPP vil overføres til Adresseregisterforvaltningen etter prosjektslutt. Kommentarer fra utvalget: - Kommentar fra Christine Bergland at det er NUIT, ikke leverandørene, som skal prioritere. Leverandørene må innordne seg ny struktur og prioriteringsprosess. - Innspill fra Helse Sør-Øst at tettere og tydeligere dialog mellom NUIT og leverandørene bør vektlegges. Helseforetak og kommuner ligger i mange tilfeller langt etter når det gjelder å oppdatere til gjeldende versjoner av sine PAS/EPJ-systemer. Leverandørene er i en posisjon der de har mulighet til å legge press på kommunene direkte med en frist for når de må oppgradere sine systemer og for å kunne innføre nye meldinger. Bestillerfunksjonen og driftsoppfølgingen i sektoren er en utfordring. - Diskusjon i utvalget rundt hvordan man skal tallfeste meldingsutveksling. Det som telles må avgrenses og bli mer spesifikt for å kunne gi noen mening. Det kom forslag om for eksempel å monitorere andel av epikriser og/eller henvisninger som blir sendt elektronisk, og hvor mange innleggelsesmeldinger fra kommunal sektor som blir besvart. - Kommentar fra KS om at alle som har tatt i bruk meldingene, er veldig fornøyd. Samhandlingsreformen og betalingsforskriften har gjort at arbeidet har blitt mer presserende, og det er av avgjørende betydning for prosessen at det nå ikke stopper opp. - NHN inviterer sektor til dialog rundt veien videre. Helsedirektoratet adresserer at de ønsker å bidra i arbeidet. - Innspill fra Helse Vest at forslag til forvaltningsplan bør behandles i Fag- og arkitekturutvalget. - Kommentar fra Helse Midt at det avholdes et møte i Nasjonal IKT i januar Her bør flest mulig fra utvalget delta. - Utvalget etterspør tall fra NHN som sier mer om den reelle situasjonen. NHN bekrefter at de tar utfordringen på dette, og ønsker å komme tilbake til utvalget med tall som gir mer mening. NHN viderefører ellers alle innspill i det videre arbeidet. Konklusjon: - Bygge opp et forvaltningsregime. - Det er ønskelig med en mer offensiv tilnærming til det som foreløpig ikke har blitt gjennomført og/eller har stoppet opp. NHN må prioritere dette arbeidet og også adressere det videre. - Det bør lages arenaer for å forenkle dialogen. - For fastlegene bør det settes ned et utvalg med en brukerrepresentant for hver leverandør, og det samme for kommunesektoren. - NHN bes å holde utvalget informert om forvaltningsregimet. KommIT og

11 Nasjonalt fag- og arkitekturutvalg Møtereferat fastleger bør inviteres til et felles møte, med fokus på hvordan det kan etableres drift og implementering. Det er et prioritert mål å få opp et godt testsenter i Utvalget anbefaler at NHN jobber videre med forslag og innspill mottatt i dagens møte. 56/13 Digital dialog mellom fastlege og innbygger Alexander Gray, Helsedirektoratet, orienterte. Prosjektet skal realisere elektronisk samhandling mellom fastlege og innbygger tilgjengelig via helsenorge.no. Tjenestene som utvikles i første omgang er; timebestilling, e-konsultasjon, fornyelse av resepter og e-kontakt. Kommentarer fra utvalgene: - NHN etterspør en behovsanalyse for primærhelsetjenesten vs spesialisthelsetjenesten. Svar fra Helsedirektoratet at prosjektet gjelder fastlege og dermed ikke har direkte overføringsverdi til spesialisthelsetjenesten. Helse Vest opplyser om at de holder på med en analyse hvor svar vil foreligge før neste utvalgsmøte. - Utvalget savner oversikt over kost/nytte, og hvordan prosjektet kan integreres i allerede pågående arbeid i Helse Vest. Arkitekturmessig hadde det vært ønskelig om utvalget ble involvert tidligere i prosessen. Helse Vest ønsker på neste møte i Fag- og arkitekturutvalget å presentere hvordan de har løst dette regionalt. - Innspill fra Helse Sør-Øst om at fremdriftsplan for realisering av IHRprosjektet (Interaktive Henvisninger og rekvisisjoner mellom primærleger og helseforetak) skal være klar rett over nyttår, og det vil da kunne være aktuelt å presentere dette prosjektet nærmere. Et av forslagene til Helse Sør-Øst er å koordinere bestillinger til leverandører for spesialisthelsetjenesten gjennom Nasjonal IKT. Det kan i denne sammenheng være aktuelt å se på mulighetene for gjenbruk og overføring. - Generelt ble det reist kritikk for hvordan prosessen var forankret i Fag- og arkitekturutvalget og RHF-ene. - Innspill fra Helse Midt at gjeldende vedtaksforslag er for dårlig formulert. Helsedirektoratet ser på formuleringene og kommer med nye forslag. Konklusjon: Helsedirektoratet tar en gjennomgang internt for å se hva som eventuelt kunne vært gjort annerledes underveis i prosessen, med tanke på involvering av utvalget og dialogen med RHF-ene. Konklusjonen blir presentert i neste Fag -og arkitekturutvalgsmøte, 6.februar Vedtak: Helsedirektoratet ser på formuleringene i eksisterende vedtak og kommer med nytt forslag. 57/13 Norsk laboratoriekodeverk Annette Larsen, Helsedirektoratet, orienterte. Kodeverket gjelder følgende seks fagområder: Medisinsk biokjemi, medisinsk

12 Nasjonalt fag- og arkitekturutvalg Møtereferat mikrobiologi, immunologi og transfusjonsmedisin, klinisk farmakologi, medisinsk genetikk og patologi. Kodeverket berører mange systemer, leverandører, HF og andre virksomheter. Innføres som nasjonal innholdsstandard fra i laboratorienes kommunikasjon med rekvirenter. Kommentarer fra utvalgene: - Utvalget utrykker bekymring for om de faglige behovene er godt nok ivaretatt. Nasjonal IKT og FHI ønsker å involveres i forankringen. - Utvalget mener det er riktig å velge internasjonale standarder. De foreslåtte 10 oppdateringene i året vil by på utfordringer, også i forhold til leverandører. Det stilles spørsmålstegn ved at arbeidet med laboratoriekodeverk ikke er på NUITs prioriteringsliste for Svar fra Helsedirektoratet at NUITs mandat til nå ikke har omfattet kodeverk og standardisering. - Innspill fra Helse Sør-Øst om at fremdriftsplan for realisering av IHRprosjektet (Interaktive Henvisninger og rekvisisjoner mellom primærleger og helseforetak) skal være klar rett over nyttår, og det vil da kunne være aktuelt å presentere dette prosjektet nærmere. Et av forslagene til Helse Sør-Øst er å koordinere bestillinger til leverandører for spesialisthelsetjenesten gjennom Nasjonal IKT. Det kan i denne sammenheng være aktuelt å se på mulighetene for gjenbruk og overføring. - Innspill fra Helse Midt at gjeldende vedtaksforslag er for dårlig formulert. Helsedirektoratet ser på formuleringene og kommer med nye forslag Konklusjon: Forslag til oppfølging fra Helsedirektoratet: Utvalgene tar informasjonen videre til sine miljøer bilateralt. Det vurderes fortløpende om saken har behov for flere runder i Fag- og arkitekturutvalget. Vedtak: Helsedirektoratet ser på formuleringene i eksisterende vedtak og kommer med nytt forslag. 58/13 Eventuelt Peter Holmes, FHI, meldte inn to aktuelle saker til forestående møter i Fag- og arkitekturutvalget. Til møtet 6.feb 2014: Behov for sak om helseregistre. I arbeidet med helseregistrene eksisterer det datautvekslingskontekster som krever batchvis flytting av personidentifiserbare helseopplysninger, anonymiserte helseopplysninger samt andre datainnhold (som ikke nødvendigvis representerer helseopplysninger). - Utveksling av data mellom basisregistre og kvalitetsregistre. (ref. fellesregistermodellen) - Utveksling av data mellom sentrale helseregistre o ved befolkning / oppdatering av basisregistre o i forbindelse med kvalitetssikrings- og koblingsoppgaver - Utveksling av filer til koblingsformål med o andre helseregistre

13 Nasjonalt fag- og arkitekturutvalg Møtereferat o offentlige aktører utenfor helsesektoren (f.eks. SSB) o forskere Det er behov for en sentralisert komponent som kan støtte uregelmessig og lavfrekvent utveksling av helseopplysninger. Til møtet juni/27.august 2014: Behov for sak om elektronisk innrapportering og dødsårsaksregisteret (DÅR). FHI skal i 2014 ha en prosess rundt teknologiske valg angående registre og konsekvenser av disse for å kunne forberede sin konsekvensanalyse til NUIT. FHI ønsker å få innspill til sine teknologiske og arkitektoniske vurderinger samt forankring fra F&A-utvalget. 59/13 Evaluering og forbedringer Truls Korsgaard, Helsedirektoratet, orienterte. - I 2014 er det ønskelig med mindre orienteringssaker og mer tilslutningssaker/anbefalinger med tanke på videre prioritering i NUIT. Nasjonal handlingsplan for e-helse vil bli et viktig grunnlagsdokument i dette arbeidet. - Sekretariatet vil før jul sende ut en formell henvendelse til deltagende virksomheter der man ber om en vurdering og innmelding av representanter og vararepresentanter for Dette vil bli en årlig prosedyre. Nye virksomheter vil tilsvarende få invitasjon om deltagelse. Det er ennå ikke endelig bestemt hvem som evt. inviteres med. Nye skjema for innmelding av saker, utarbeidelse av prosjektmandat mm er under utarbeidelse og vil bli testet ut første halvår Sekretariatet tar til etterretning innspillene fra Helse Vest RHF om at vedtakene som ble presentert var for vage og upresise. Sekretariatet vil jobbe kontinuerlig for å forbedre så vel innretning av saker, saksunderlag, og forslag til vedtak/konklusjon/anbefaling. - Det tilstrebes å lokalisere dagsmøtene til Gardermoen. Varigheten av dagsmøtene settes fra kl.10 til kl.16 som utgangspunkt. Neste møte 6.februar ordinært møte Møtedatoer 6. februar mars mai juni 27. august oktober 3. desember

14 Nasjonalt fag- og arkitekturutvalg Møtereferat

15 Vedlegg 2 Til: Fag- og arkitekturutvalget Dato: Saksnr: 03/14 Fra: Helsedirektoratet Notat Status nasjonale innsatsområder Nasjonal handlingsplan for e-helse ( ) (Hdir) Helsedirektoratet har på oppdrag fra Helse- og omsorgsdepartementet, og i samarbeid med sektoren, utformet et forslag til en nasjonal handlingsplan for e-helse for perioden Handlingsplanen ble oversendt departementet 10. desember. Handlingsplanen for e-helse skal gi en samlet fremstilling av nasjonale e-helsetiltak, og består av tre dokumenter: Hoveddokument med beskrivelse av innsatsområder og tiltak i planperioden Tiltaksoversikt for hele planperioden Årlige tiltaksplaner Årlige tiltaksplaner utarbeides etter en prioritering i tilknytning til de årlige budsjettprosessene. De årlige planene vil være mer detaljerte med tanke på effektmål, avhengigheter, leveranser, interessenter mv. Tiltaksplan for 2014 ferdigstilles i løpet av første kvartal 2014 på bakgrunn av virksomhetsplaner fra alle berørte tiltakseiere. Det er et mål å etablere porteføljestyring av alle nasjonale e-helsetiltak i løpet av planperioden. NUITs mandat foreslås utvidet til å utgjøre det nasjonale porteføljestyret. Utkast til tiltaksplan for 2015 foreslås utarbeidet i løpet av 2014, etter innspill fra NUIT. Nasjonale helseregistre (FHI) Nasjonalt helseregisterprosjekt er oppfølgingen av Regjeringens tiårige strategi for modernisering og samordning av de nasjonale helseregistrene (vedtatt 2011). Formålet er bedre utnyttelse, bedre kvalitet og enda sikrere håndtering av data i de sentrale helseregistrene og de nasjonale medisinske kvalitetsregistrene. Prosjektet ledes av Helse- og omsorgsdepartementet (HOD) og Folkehelseinstituttet (FHI) er sekretariat. Prosjektet arbeider etter toårige handlingsplaner. Aktivitetene er forankret i ulike institusjoner og involverer et bredt spekter av registeraktører. Utvidelse av sekretariatet For å sikre at kvalitetsregisterfeltet får en tydeligere rolle i Nasjonalt helseregisterprosjekt har HOD besluttet at Senter for klinisk dokumentasjon og evaluering (SKDE) blir representert i sekretariatet. Saken er formelt avklart med AD for de regionale helseforetakene. Ny handlingsplan for I ehelsegruppen la sekretariatet frem plan for arbeidet med ny handlingsplan for perioden Sekretariatet foreslo at handlingsplanen viderefører utviklingsområdene fra forrige periode (hjerte- og kar, smittevern, legemiddelfeltet, psykisk helse og ruslidelser, 1

16 Vedlegg 2 svangerskap og fødsel) og legger til rette for forenkling av arbeidsprosessene og konsolidering av helseregistrene innenfor disse områdene. Sekretariatet foreslo også at det i løpet av neste periode legges en plan for videre utvikling av feltet innenfor aktuelle «klynger»/fagområder. Videre ble det foreslått større vekt på utvikling av nye brukertjenester (bl. a. felles løsninger for søknad og tilgang på data for forskere, felles løsninger for tilbakemelding til tjenesten, flere innsynsløsninger for publikum). Nye brukertjenester vil øke nytten av registrene og styrke personvernet. Øvrige igangsatte tiltak vil også videreføres, med fokus på fortsatt satsing på presentasjon av resultater fra de medisinske kvalitetsregistrene, gjennomføring av lovarbeidet og utredning av datagrunnlag fra de kommunale helse- og omsorgstjenestene. ehelsegruppen ga tilslutning til retningen for handlingsplanen. Sekretariatet arbeider nå med å ferdigstille handlingsplanen med utgangspunkt i skriftlige innspill fra helseregisterfeltet, møter med aktørene samt behandling av utkast i ulike fora. Arbeidet ble høsten 2013 koordinert mot forslag til Nasjonal handlingsplan for e-helse ( ). Statsbudsjettet. Bevilgningen til Nasjonalt helseregisterprosjekt over kapittel 782 i Prop. 1S ( ) er videreført i 2014 med prisjustering (17,1 mill). Bevilgningen til kvalitetsregisterfeltet som dekker finansiering av nasjonalt servicemiljø for medisinske kvalitetsregistre ved Senter for klinisk dokumentasjon og evaluering (SKDE), videreutvikling av tekniske fellesløsninger i regi Nasjonal IKT og implementering av fellesløsninger for medisinske kvalitetsregistre er videreført i 2014 med prisjustering (36 mill). Nasjonale kvalitetsregistre (SKDE). «Prosjekt variabelbibliotek» er iverksatt i SKDE, for å etablere en oversikt over variable som benyttes i nasjonale kvalitetsregistre. Endring i oppdrag felles tekniske løsninger Nasjonal IKT v/ Fagforum for medisinske kvalitetsregistre har fra 1. januar 2014 ansvar for videreutvikling av teknologiske løsninger for nasjonale kvalitetsregistre og forvalter øremerkete midler knyttet til dette oppdraget. jfr. brev fra HOD til de regionale helseforetakene av Endringen innebærer en overgang fra rammefinansiering av en foretrukket leverandør (Hemit) og teknisk innregistreringsløsning (MRS) til oppdragsfinansiering av et begrenset antall (tre til fem) likeverdige aktører styrt av Nasjonal IKT og interregional styringsgruppe. Dødsårsaksregisteret. Den tekniske driften av registeret ble formelt overført fra SSB til FHI 01. januar Hjerte- karregisteret. Hjerte- og karregisterets basisdel er nå oppdatert og det er publisert data for hele Det er inngått databehandleravtaler med åtte regionale helseforetak om tilknytning av nasjonale medisinske kvalitetsregistre. Helse- og kvalitetsregisterkonferansen Konferansen arrangeres i Oslo 13. og 14. mars Påmelding er åpnet: Påmelding Meldingsutbredelse (NHN) Meldingsutbredelsesprogrammet skal bidra til innføring, forenkling, effektivisering og kvalitetssikring av elektroniske meldinger til beste for pasienter og befolkningen for øvrig. Målet er å etablere elektronisk meldingsutveksling mellom alle kommuner, sykehus og fastleger innen kommuner ble tilknyttet helsenettet i 2013, og med det er alle kommuner tilknyttet 2

17 Vedlegg 2 helsenettet og i stand til å kommunisere helseopplysninger elektronisk. Det er total trafikkøkning i helsenettet på 61,2 % fra 2012 til Det ble sendt unike meldinger (inkl. kvitteringer) i o Pleie- og omsorgsmeldinger økte med 68,2 % ( i 2013) o Basismeldinger økte med 36,8 % ( i 2013) o Ikke-kategoriserte sank med 3,9 % ( i 2013) 173 kommuner kommuniserer nå pleie- og omsorgsmeldinger elektronisk med HF o 43 kommuner startet med dette i kommuner kommuniserer nå pleie- og omsorgsmeldinger elektronisk med legekontor o 131 kommuner startet med dette i legekontor har nå tatt OSEAN-funksjonalitet i bruk o 788 legekontor startet med dette i av 8 leverandører er ferdig godkjent med pleie- og omsorgsmeldinger v kommuner har gjennomførte informasjonssikkerhetsprogrammet Komp-iS i 2013 Nasjonal kjernejournal og e-resept (Hdir) Nasjonal kjernejournal: Leveranse 2 av kjernejournal ble produksjonssatt i henhold til plan 11. januar. Pasientens kontakt med spesialisthelsetjenesten, oversikt over pasientens fastlege og analyseverktøy for å avdekke snoking inngikk i denne leveransen. Utvikling av leveranse 3 pågår og er i en sluttfase. Produksjonssetting av denne leveransen er planlagt ultimo mai. I leveranse 3 inngår blant annet: Registrering og oppheving av sperre mot enkelte helsepersonell sitt innsyn i enten hele eller deler av kjernejournal Visning av pårørendeinformasjon om ektefelle, foreldre og barn fra folkeregistret. Utvidelse av Legemiddeloversikt med visning av tilbakekalte resepter og grunnlag for tilbakekalling (herunder fornyinger, doseendringer og seponeringer) basert på informasjon fra Reseptformidleren. Leveranse 2 av Min Helse ble produksjonssatt i henhold til plan 20.januar. Innbyggere i pilotområdet har nå mulighet til å legge inn opplysninger i kjernejournal om egen sykehistorie via helsenorge.no. De har også tilgang til legemiddeloversikt, besøkshistorikk ved spesialisthelsetjenesten og logg over bruk av kjernejournal. Innføringsaktiviterer er i henhold til plan. Opplæring av helsepersonell i pilotområdet har pågått siden ultimo oktober. Deltagelse på opplæringsarenaene har vært god. Per 27. januar har legevakten, akuttmottak ved St. Olavs hospital og 17 av totalt 45 fastlegekontor tatt i bruk kjernejournal. Rundt 500 helsepersonell har fått opplæring i bruk av kjernejournal. 308 helsepersonell har bestått godkjenningsprøven. Dette er en forutsetning for å ta løsningen i bruk. Det er totalt registrert kritisk informasjon i 395 tilfeller. Piloten i Trøndelag utvides til å omfatte Midtre Gauldal fra februar. Piloten er utvidet som følge av at legevaktens dekningsområde nå også omfatter Midtre Gauldal kommune. Innføringsaktivitetene rettet mot piloten i Stavangerområdet er i henhold til plan. Det opprettes kjernejournal for innbyggerne i dette pilotområdet fra primo februar. Det er planlagt at Helseministeren skal lansere denne piloten medio februar. Helsepersonell tar løsningen i bruk fra mai. 3

18 Vedlegg 2 Risikoen i prosjektet er nedadgående og er på et akseptabelt nivå. E-resept utvikling: Akseptansetest av multidosefunksjonalitet og funksjonalitet for e-resept versjon 2.5 startet opp i januar for den første puljen av aktører, i henhold til plan. Aktører i første pulje er Reseptformidleren (RF), Forskrivningsmodulen (FM), FarmaPro (FP), Apotek1s pakkeleverandørsystem (Nagara), Bandasjistsystem (Ardis), Helfo (søknad/oppgjør) samt SLV (søknad/fest). Testløpet for denne puljen vil pågå til mars. Multidose skal etter plan piloteres på e-resept meldingsversjon 2.4 i Jevnaker kommune fra 29. april og Sandnes kommune fra 20. mai. Andre runde av aktører som inkluderer Boots pakkesystem (Pharmados) samt øvrige EPJ-systemer (WM3, Plenario, SystemX) skal etter plan levere til akseptansetest i mars, men det er høy risiko for at akseptansetest for EPJ-leverandørene blir noe forsinket da fremdrift på utvikling hos EPJ-leverandørene ikke er i henhold til plan. E-resept meldingsversjon 2.5 skal være breddet til alle aktører i e-reseptkjeden innen Videre pilotering av multidose på versjon 2.5 er planlagt fra september av, med nasjonal innføring innen utgangen av Gevinstrealisering e-resept: Samfunnsøkonomisk analyse er ferdigstilt og oversendt til HOD. Helseportal helsenorge.no (Hdir) Statistikk for bruk av helsenorge.no 2013: 2013: besøk i Gjennomsnitt pr måned 2013: unike besøk Mobiltrafikk til helsenorge.no øker, fra 30 % i januar til 45 % i desember. Tjenester i 2013 som krever pålogging jan.13 feb.13 mar.13 apr.13 mai.13 jun.13 jul.13 aug.13 sep.13 okt.13 nov.13 des.13 Mine resepter Mine egenandeler/min helse Mine vaksiner En nedgang i Mine vaksiner og Mine egenandeler/min Helse, mens Mine resepter økte. Innlogginger pr. 31. desember 2013: o Mine vaksiner: o Mine resepter: o Mine egenandeler/ Min helse:

19 Vedlegg 2 «Min helse» med innsyn i kjernejournal Versjon 2 ble lansert 20/1-14. Min helse er utvidet slik at pilotbrukere for kjernejournal kan legge inn informasjon om sykehistorie, se sine utleverte legemidler på resept og sin besøkshistorikk i spesialisthelsetjenesten. I tillegg vises logg over bruk for kjernejournal og man får tilgang til en fullversjon som PDF-dokument. Plan for videre arbeid i 2014 er under utarbeidelse. Visning av nasjonale kvalitetsindikatorer På helsenorge.no publiseres nå tall for 55 nasjonale kvalitetsindikatorer innen somatikk, psykisk helse og rus og kommunale pleie- og omsorgstjenester. Indikatorene oppdateres 3 5 ganger pr. år. Det er ikke satt av midler til arbeid med flytting av til helsenorge.no i 2014 Digital dialog mellom pasient og fastlege Fokus på anskaffelse av personlig helsearkiv for innbyggere, avtaler med EPJ leverandører, brukerinnsikt og behovskartlegging samt prototyping, funksjonell og teknisk spesifikasjon frem til oppstart utvikling i februar Tjenestene timebestilling, reseptfornyelse, e-kontakt og e- konsultasjon utvikles. Pilot planlagt ila høsten Prosjekt for digital samhandling mellom innbygger og spesialisthelsetjenesten Det er utarbeidet et prosjektdirektiv som skal vurderes av Nasjonal IKT, med eventuell beslutning i Styret til Nasjonal IKT HF 10.februar. Prosjektforslaget beskriver et forprosjekt for utforming og etablering av digitale innbyggertjenester som skal effektivisere pasientdialogen, gi klinikere bedre informasjonsgrunnlag og muliggjøre en mer aktiv pasientrolle. Samordning av helseforetakenes nettløsninger med helsenorge.no-plattformen De regionale helseforetakenes AD-møte (ledermøtet for de fire regionsdirektørene) besluttet i desember 2013 å videreføre arbeidet med å samordne helseforetakenes eksterne nettløsninger med helsenorge.no-plattformen. Bakgrunnen for dette er et forprosjekt som er gjennomført av helseregionene og Helsedirektoratet i samarbeid, der målet har vært å utrede forutsetninger for en samordning av nettløsningene. Dette er et viktig skritt for å utvikle helsenorge.no videre til en nasjonal fellesplattform for sektorens nettløsninger slik at god og oppdatert informasjon kan gjenbrukes og utarbeides i et større fellesskap. Hovedprosjektet starter formelt i april 2014 og vil gå frem til Informasjonsinnhold på helsenorge.no Innholdsanalyse og vurdering av eksisterende innhold på helsenorge.no i forbindelse med moderniseringsprosjekt. Innhold vurdert ut fra presentasjonsform, kvalitet og statistikk. Vellykket demens- og alkoholkampanje med bruk av Facebook som kanal ut mot innbyggere. Standardisering (Hdir) Standardiseringsstrategi Nasjonal strategi for standardisering innen e-helse er ferdigstilt og godkjent av Helsedirektoratets ledergruppe. Strategien støtter opp under nasjonale mål for e-helse. Samtidig fremhever strategien Helsedirektoratets ansvar, og kommer med noen anbefalte prioriteringer for kommende 3-5 år for arbeid som skal gjennomføres av Helsedirektoratet. Det arbeides med å iverksette tiltakene i strategien. 5

20 Vedlegg 2 CPP/CPA Standard for CCP/CPA er ferdigstilt. Rapporten er ment brukt som grunnlag for å lage løsninger i helsesektoren for de aktørene som skal benytte seg av partnerprofiler (CPP) og samhandlingsavtaler (CPA). Profil for CPP/CPA for bruk i helsesektoren er en teknisk profil for utveksling av partnerprofiler og avtaler mellom samhandlende systemer som skal gjennomføre meldingsutveksling med elektroniske meldinger. Rapporten beskriver krav til oppbygging av CPP og CPA og baserer seg på EBMS 2.0 og EBCPP 2.0. Det arbeides nå med en veiledning for bruken av standarden. Det er besluttet at Helsedirektoratet skal assistere Norsk Helsenett i arbeidet med å fylle ut CPP/CPA instanser med faktisk innhold som er i tråd med beskrivelsen i profildokumentet. I tillegg til å lage en oversikt over relevante dataverdier som må hentes fra annen relevant dokumentasjon. Innholdsstandarder Kartlegging, prioritering og utvikling av innholdsstandarder foregår fortløpende og i samarbeid med prosjekter som Kjernejournal, Helseportal og e-resept og etter behov initiert fra andre som NPR og NUIT. Testing av standardene og bistand til utbredelse av standardene gjøres løpende. Prioriterte tiltak i NUIT og tilhørende standardiseringsaktiviteter Henvisning mellom HF Arbeidet med å revidere henvisningsmeldingen for å tilrettelegge for at alle nødvendige opplysninger i forbindelse med henvisning mellom HF kan overføres strukturert fra en enhet til en annen for å sikre pasientens rett til helsehjelp er påbegynt. Arbeidet gjøres i samarbeid med ressurspersoner fra RHF-ene. RHF-ene har ansvar for å bestille løsningen i sine system Dialogmelding Standarden er klar, men den har ikke vært benyttet mellom helseforetak og fastlege. Dette er veldig etterspurt og Helse Vest har igangsatt et utprøvingsprosjekt der Helsedirektoratet deltar som en faglig ressurs. Utprøvingen skal gjennomføres i 2 faser der første fase er planlagt oppstart våren Melding med vedlegg Standarden er klar. Helse Vest har planlagt et utprøvingsprosjekt med sending/mottak av henvisning med vedlegg. Prosjektet skal også inkludere sending/mottak av laboratorie- og røntgenhenvisninger. Helsedirektoratet deltar som faglig ressurs. Det er et sterkt og økende behov for å kunne knytte vedlegg til henvisninger, laboratorie- og røntgenrekvisisjoner. Det er et sterkt og økende behov for å kunne knytte vedlegg til henvisninger, laboratorie- og røntgenrekvisisjoner. Revisjon og videreutvikling av PLO-meldingene ut over versjon 1.6 PLO-meldingene ble satt i drift med kjente feil/mangler. Erfaringer med bruk innebærer også nye behov/ønsker. PLO-meldingene er en god plattform som dekker et stort behov for samhandling mellom primær og spesialisthelsetjenesten, og med litt videreutvikling vil meldingene bli et enda bedre verktøy for helsepersonell. Arbeidet med kartlegging av behov/ønsker/mangler basert på tidligere innspill er i gang. Vi holder på å etablere styringsog arbeidsgrupper. Sektoren inviteres til å delta i arbeidsmøter med ressurspersoner for å sikre at viktige behov/ønsker kommer med. Revisjon av EPJ standarden Det er igangsatt et arbeid med revisjon av EPJ-standarden med bakgrunn i at det er gjort en rekke lov- og forskriftsendringer siden forrige utgave av standarden ble publisert. Revisjonen har også sammenheng med at Norsk Helsearkiv er under etablering på Tynset. Spesialisthelsetjenesten skal kunne avlevere EPJ elektronisk til Norsk Helsearkiv. Det er allerede igangsatt er prosjektsamarbeid 6

21 Vedlegg 2 med Norsk Helsearkiv. Prosjektperioden for revisjonen er 1. mars mai Arbeidet pågår i henhold til plan. Velferdsteknologi/personlig helseteknologi (Hdir) I Stortingsmelding 29 ( ) «Morgendagens omsorg» foreslås det etablert et Nasjonalt program for utvikling og implementering av velferdsteknologi i helse- og omsorgstjenestene (Velferdsteknologiprogrammet 2020). Det fremgår av stortingsmeldingen at Helsedirektoratet gis hovedansvaret for gjennomføringen av programmet. Helsedirektoratet gis også ansvaret for et overordnet standardiseringsarbeid på velferdsteknologiområdet. Det forutsettes et nært samarbeid med KS-programmet KommIT (Program for IKT-samordning i kommunesektoren), Standard Norge, leverandør- og bransjeforeninger og Norsk Helsenett SF. Arbeidet skal sees i sammenheng med standardiseringsarbeidet på IKT i helseområdet. I stortingsmeldingen presiseres det at: Standardisering på velferdsteknologiområdet skal gis prioritet i de nasjonale strategier for standardisering. Regjeringen har i revidert nasjonalbudsjett for 2013 foreslått å bevilge 55 mill. kr. til velferdsteknologiområdet, herunder tilskudd til «trygghetspakker» inkl. standardiseringsarbeid. Det er igangsatt et forstudium for å planlegge e-helsedelen av velferdsteknologiprogrammet for å sikre en vellykket innføring og utbredelse av velferdsteknologi i Norge. Forstudiens hensikt er å lage innen jul et overordnet målbilde og veikart for nasjonale satsinger på området. Det skal utarbeides en delrapport som inkluderer: Utarbeide et overordnet målbilde og veikart prioriterte oppgaver i riktig rekkefølge Sammenstilling av behov, målsetninger og strategier Kartlegging av aktører, rolle og ansvar Kort beskrivelse av dagens satsinger Påbegynne modellering av en virksomhetsarkitektur Plan for videre arbeid Dette arbeidet utføres av innleide konsulenter fra KPMG samt interne ressurser i divisjon EI. Bakgrunn Den demografiske endringen av befolkningen, bl.a. med et økende antall kroniske syke og multisyke gjør at vi får et økende behov for velferdsteknologiske løsninger. Økt bruk av velferdsteknologi muliggjør at pasienten/brukeren selv i større grad kan ta ansvaret for egen helse og derved lette presset på helsetjenesten. Dette krever valg av felles infrastruktur og standarder. For å kunne lykkes med innføring av velferdsteknologiske løsninger og tjenester er det nødvendig å ta i bruk standarder. Standarder sørger for interoperabilitet slik at informasjon fra ulike enheter blir kommunisert og forstått samt at utstyr/enheter fra en produsent kan byttes ut med utstyr fra en annen produsent. Standarder skal sikre at velferdsteknologisk utstyr fungerer sammen og kan kommunisere enten utstyret er levert av NAV, kommune, spesialisthelsetjeneste eller privat aktør. Den manglende kommunikasjonen mellom helsevesenets mange IT-systemer og den økende mengden data fra utstyr knyttet opp til kroppen er en alvorlig hindring for visjonen om en sammenhengende helsetjeneste. Velferdsteknologi og e-helse bør sees i sammenheng slik at vi får en helhetlig nasjonal standardiseringsaktivitet, sikrer full interoperabilitet og derved legger til rette for at all tilgjengelig 7

22 Vedlegg 2 informasjon om pasienten kan brukes for en bedre helse. Nasjonale kvalitetsindikatorgrupper (utvikling av nasjonale kvalitetsindikatorer) Helsedirektoratet utvikler, formidler og vedlikeholder nasjonale kvalitetsindikatorer som hjelpemiddel for ledelse og kvalitetsforbedring i tjenesten, og som grunnlag for at pasienter skal kunne ivareta sine rettigheter. Psykisk helse og rus spesialist: 17 nye indikatorer innen VOP, BUP og TSB ble publisert på helsenorge.no 4. november. Anbefalte resultatindikatorer må presiseres ytterligere i forprosjekt og piloteres før implementering. Det krever investeringsmidler og bør gjennomføres i Pleie og Omsorg: 4 indikatorer ble publisert på helsenorge.no nov Anbefalte indikatorer innen ernæring og legemidler må presiseres ytterligere i forprosjekt og pilot før implementering. Det kreves investeringsmidler og bør gjennomføres i Det vurderes at utvikling av indikatorer innen demens og rehabilitering/ habilitere gjøres parallelt med revidering av nasjonal retningslinje. Kreft: Ny fagleder og prosessleder er på plass. Igangsatt planer for revidert mandat, sammensetning av KI-gruppe og milepælsplan. Psykisk Helse og Rus primær: KI-gruppen iht. plan og målet er å levere statusrapport med blant andre 5 definerte indikatorer i Hjerte /kar: Fagleder og prosessleder for gruppen er etablert. Mandat er utarbeidet, KI-gruppe er utnevnt og oppstartsmøte gjennomført. Publisering av nasjonale kvalitetsindikatorer Plan for neste publisering er mai med oppdaterte resultater fra 3. tertial 2013 samt hele Kodeverk og terminologi Det er utarbeidet et utkast til strategi for kodeverk og terminologiarbeidet, hvor følgende punkter - med tilhørende spesifiseringer og tiltak, er identifisert som nødvendige å iverksette (i uprioritert rekkefølge): 1 Dekke udekkede kodeverksbehov i prioriterte områder 2 Bedre nasjonal samordning av utvikling og bruk av kodeverk 3 Øke kodingskvalitet 4 Delta i internasjonalt og nordisk kodeverksarbeid Det er gjennomført møter i intern og ekstern referansegruppe. Norsk laboratoriekodeverk Det er framstilt et felles nasjonalt laboratoriekodeverk som gjelder for medisinsk biokjemi, medisinsk mikrobiologi, immunologi og transfusjonsmedisin, klinisk farmakologi, medisinsk genetikk og patologi. Ansvaret for medisinske kodeverk er overført til avdeling Statistikk og kodeverk i Helsedirektoratet. Kodeverket blir obligatorisk frå 1/ Nasjonalt utvalg for IT-prioritering i helse- og omsorgssektoren (NUIT) (Hdir) Utvidelse av mandat til NUIT f.o.m Mandatet favnet i 2013 meldingsstandarder og administrative registre, både ny- og videreutvikling. Fra og med 2014 er mandatet utvidet til å omfatte alle nasjonale IT- tiltak som 8

23 Vedlegg 2 krever utvikling og endringer i flere EPJ/PAS/fagsystemer og som berører aktører på tvers i sektoren. I tillegg skal mandatet gjelde standardisering av helsefaglig terminologi og kodeverk Utvikling i EPJ/PAS/fagsystemer på nasjonalt nivå vurderes til minimum å omfatte: Elektroniske meldinger Administrative registre Helseregistre Helsefaglig terminologi i tillegg til kodeverk og klassifikasjoner Digitale innbyggertjenester og velferdsteknologi Videre prosess i NUIT 2014 NUIT skal ha tre møter i Møtedatoene er satt i sammenheng med møter i ehelsegruppen og Nasjonalt fag- og arkitekturutvalg. Det første møtet i 2014 avholdes 27. februar Her vil man avklare strategi, målsetting og plan for 2014, med mål om videre styrking av arbeidet knyttet til koordinering, styring og prioritering av e-helse. Dette innebærer også etablering av system for nasjonal porteføljestyring med videreutvikling av nasjonale fora som NUIT og etablering av nasjonale bestillerroller, herunder finansiering. Nasjonal handlingsplan for e-helse vil legge rammer for prioriteringer i NUIT. Øvrige mål for året er å få plass bedre verktøy og metodikk for innmelding, prioritering, rapportering og kommunikasjon. Informasjonsmøte med leverandører Det legges opp til to leverandørmøter i løpet av året, 11. mars og 1. oktober NUITs 2013-prioriteringer NUIT strategi for 2013 var primært å prioritere revisjon/videreutvikling av meldinger som i hovedsak understøtter pasientsikkerhet- og samhandling direkte i behandlingsforløpet mellom HF, pleie- og omsorgstjenesten og fastleger. I NUIT - prosessen er det definert tre ulike roller; innmelder, tiltakseier og tiltakskoordinator som ble presentert for Nasjonalt fag- og arkitekturutvalg i møtet 28. august Til hvert prioriterte tiltak er det definert og plassert ansvar som tiltakseier(e) og tiltakskoordinator(er). NUIT 2013 prioriteringer med målsetting om utvikling i 2014: Tiltak Tiltakseiere Tiltakskoordinator Målsetting/fase 1. PLO meldinger versjon 1.6 med utskrivningsvarsel KommIT/Nasjonal IKT/NHN NHN er tiltakseier på vegne av allmennlegene NHN Pilot og utbredelse 2. Elektroniske fastlegelister Helsedirektoratet Helsedirektoratet er tiltakskoordinator på vegne av allmennlegene Utbredelse 9

24 Vedlegg 2 3. CPP/CPA kommunikasjonsprofiler og avtaler i Adresseregisteret NHN NHN Pilot NHN har ansvar i piloteringsfasen 4. Henvising mellom HF Nasjonal IKT Nasjonal IKT Standardisering, pilot og utbredelse. Hdir har ansvar for standardisering. 5. Dialogmelding Nasjonal IKT/Helsedirektoratet Hdir er tiltakseier på vegne av fastleger Nasjonal IKT Pilot, bør piloteres først mellom HF og fastleger. 6. Vedlegg til meldinger Helsedirektoratet/Nasjonal IKT/KommIT 7. PLO revisjon utover versjon 1.6 Helsedirektoratet/Nasjonal IKT/KommIT Nasjonal IKT Helsedir Pilot Standardisering 8. IPLOS- tilpasninger, jf. ny Helseog omsorgstjenestelov 9. Guidelines for rapportering MSIS-labmelding 10. NPR-melding utvides til å inneholde data fra hele den akuttmedisinske kjede 11. Revisjon av meldingsstandarder for innmeldte FHI-tiltak 12. Melding om fødsel til Folkeregisteret/automatisk innhenting av fødselsnummer (ELFOR) Helsedirektoratet Helsedirektoratet Utbredelse FHI FHI Utbredelse Helsedirektoratet Helsedirektoratet Utbredelse FHI FHI Standardisering Må avklares Nasjonal IKT er foreslått som tiltakseier med frist for innvendinger 22. oktober Må avklares Nasjonal IKT er foreslått som tiltakskoordinator med frist for innvendinger 22. oktober Standardisering og utbredelse NAV har to utviklingstiltak Sykemelding fra HF til NAV og Elektronisk kommunikasjon av helseopplysninger (EKHO) som skal behandles i NUIT første møte Norm for informasjonssikkerhet i helse-, omsorgs- og sosialsektoren (Hdir) Siste møte i styringsgruppen for Normen ble avholdt 5.desember Her ble det blant annet foretatt valg av ny styringsgruppeleder. Valgt ble Stein Schatvet, som er representant for KS og 10

25 Vedlegg 2 fagsjef i byrådsavdeling for eldre og sosiale tjenester i Oslo kommune. Leder velges for to år av gangen. Dette er i tråd med det nye mandatet for styringsgruppen som ble vedtatt tidligere i I samme møte ble en rekke nye dokumenter vedtatt: Normen 3.0, Strategi for Normen , «Veileder Video-, lyd- og bildeopptak av pasienter og brukere» og «Veileder for etablering av felles journal i formaliserte arbeidsfellesskap». I den nye versjonen av Normen (3.0) er det innarbeidet endringer som følge av forskrift om virksomhetsovergripende pasientjournal i formalisert arbeidsfellesskap. I tillegg er ansvaret for autorisasjonsregister i kjernejournal presisert, regler for utlevering av helseopplysninger til kvalitetssikring og læring innarbeidet. Det er referert til dokumentet Kravspesifikasjon for PKI i offentlig sektor for minimumskrav til krypteringsstyrke. De stadige endringene og utviklingen som foregår i helse- og omsorgssektoren, stiller krav til høyt fokus på informasjonssikkerhet. Stikkord for arbeidet med Normen i 2014, vil være informasjonssikkerhet og personvern i tilknytning til velferdsteknologi, medisinsk-teknisk utstyr og BYOD. Andre oppgaver er rydding i faktaark, forbedring av normen.no, sammenlikning av Normen og ISO27001/2, og å se nærmere på hvordan Normen skal forholde seg til sosialsektoren med tanke på at sosialtjenesteloven er opphevet. Omfanget av oppgavene som skal løses, er stort. Budsjett og ressurser for 2014 avgjør hvor mye man får løst inneværende år. Nasjonal sikkerhetsinfrastruktur for helse- og omsorgssektoren (Hdir) Helsedirektoratet har i samarbeid med NHN gjennomført forstudien: "Nasjonal sikkerhetsinfrastruktur for helse- og omsorgssektoren" (NSI). Forstudien er avsluttet og rapporter er overlevert HOD. Anbefalinger om videre arbeid på de identifiserte tiltakene fra forstudien om å muliggjøre tilgang til helseopplysninger på tvers av virksomheter vil bli iverksatt gjennom forprosjekter og videre utredningsaktiviteter. Helsedirektoratet har fått tildelingsbrev fra HOD på videre arbeid for å «utrede og foreslå løsninger for en nasjonal sikkerhetsinfrastruktur for identifisering av helsepersonell, som underlag for å sikre at tilgang til helseopplysninger kun gis de som har tjenstlig behov for det» Tverrsektoriell aktivitet nasjonale felleskomponenter Helsedirektoratet bidrar til at helse- og omsorgssektorens behov, krav og utfordringer blir synliggjort inn mot satsingene på nasjonale felleskomponenter. Modernisering av Folkeregisteret: Forprosjekt om «fremtidens folkeregister» pågår frem til våren SKD leverte satsningsforslag 22. november 2013 til statsbudsjettet for For sektorens egen forberedelse mht. overgang til modernisert Folkeregister er det behov for en mer detaljert kartlegging av informasjonsbehovet og -bruken. Helsedirektoratet planlegger en slik kartlegging i I denne sammenheng er det formålstjenlig å ta en overordnet og helhetlig gjennomgang av sektorens bruk av grunndata om personer, også ut over informasjonselementer i 11

26 Vedlegg 2 Folkeregisteret. Intensjonen er å kartlegge bruken av grunndata om personer i sektoren. Her er bruken av lokale kopier av Folkeregisteret og lokale/felles hjelpenummer viktige temaer. Leveransen fra arbeidet vil være en forstudierapport som inneholder: Kunnskapsgrunnlag mht. hvordan sektoren benytter og produserer grunndata om personer i dag og ev. nye behov Risikovurdering for sektoren ved overgang til modernisert Folkeregister Anbefalinger på nasjonalt nivå mht. Forslag til tiltak for å forbedre og effektivisere sektorens produksjon og bruk av grunndata om personer samt bruk av felles hjelpenummertjeneste på kort og lang sikt Utkast til overordnet arkitekturmålbilde for bruk av grunndata om personer Forslag til innretning på videre arbeid i sektoren knyttet til Programmet 12

27 Innmelding av sak: Fag- og arkitekturutvalgsmøte 6.februar 2014 Tittel: Videreføring av Helseadministrative registre gjennom å utarbeide målbilde samt opprettholde forsvarlig forvaltning av dagens registre Saksnummer: 04/14 Sakseier: E-helse og IT, Avdeling helseforvaltningsløsninger Saken fremmes for utvalget som: Orienteringssak Drøftingssak x Tilslutningssak Forslag til vedtak: Utvalgene gir sin tilslutning til prosjektmandatet og stiller seg bak gjennomføring av en konsekvensutredning med prioritering i NUIT høsten 2014 Tiltaket er forankret i: x Nasjonal handlingsplan for ehelse: Kap. Nr. 8.2 Lov- og regelverk:.. Myndighetspålagt oppgave:. Annet:.. Type tiltak og fase: x Strategisk x Prosjektmandat/direktiv Pågående prosjekt* * Ved pågående prosjekt, spesifiser prosjektfase: Forstudie Forprosjekt Utrulling/drift Annet Hvis annet, spesifiser:. Saken er særlig aktuell for følgende interessenter/aktører: Kommunehelsetjenesten x Spesialisthelsetjenesten Allmennlegetjeneste Tannhelsetjenesten Statens legemiddelverk Folkehelseinstituttet x Norsk Helsenett x Helsedirektoratet NAV x Leverandører (spesifiser): Andre (spesifiser):. Er det utredet konsekvenser i henhold til: Arkitekturprinsipper Helsefaglige forhold Økonomi Annet Hvis annet, spesifiser:.. 1

28 Begrunnelse for saksinnmeldingen: De helseadministrative registrene er en forutsetning for effektiv ehelse, både mhp elektronisk samhandling og styringsdata i helsesektoren. Registrene er også en bærebjelke for flere av de nasjonale satsningene innen ehelse. Registrene er i daglig bruk i helsesektoren i dag, for øvrig har de ikke blitt tilstrekkelig forvaltet og modernisert gjennom de siste årene. Dette har ført til store utfordringer knyttet til disse registrene. Eksempler på utfordringer er: Registrene er utviklet for et spesifikt behov, som til dels er endret gjennom årene Informasjon er delvis overlappende og duplisert Informasjon er ikke komplett og datakvaliteten er ikke tilfredsstillende Det har vært liten grad av samordning mellom registrene Informasjonen ikke alltid tilgjengelig for brukerne Mange manuelle rutiner saksbehandling, distribusjon, drift Uoversiktlig forvaltningsbilde og eierskapsroller Helsedirektoratet foreslår at det settes ned et prosjekt for utarbeiding av at målbilde for de helseadministrative registrene. I tillegg til det langsiktige perspektivet med modernisering av registrene, må man også sørge for en forvaltning av dagens registre slik at disse kan benyttes i sektorens løsninger. Innretning og tid i møtet: Ønsket tid: 1 time Agenda: Presentasjon av problemstilling og forslag til prosjekt 30 min - Diskusjon 30 min Hans Christian Sundsfjord og Elisabeth Rogne, begge fra Helsedirektoratet, presenterer. Oppsummering og eventuelt revidert vedtak (fylles ut av sekretariatet etter møtet) [Huskeliste for referent: Hva var det viktigste som ble diskutert? Hva ble tilrådningen? Var alle enige? Beskriv eventuelt hva det var uenighet om. Oppsummeringen bør omfatte en vurdering av om tiltaket/prosjektet skal prioriteres i NUIT, eventuelt fremmes for NUFA på nytt. Dersom det anbefales andre aksjoner, bør disse beskrives. Saksdokumenter med frister (fylles ut av sekretariatet) Her listes nødvendige saksunderlag (rapport, prosjektmandat, konsekvensutredning eller prosjektforslag). Nr Tittel Link Frist 1 Prosjektmandat 16 dager før møtet 2 Presentasjon for møtet Dagen før møtet 3 4 2

29 PROSJEKTMANDAT FOR VIDEREFØRING AV HELSEADMINISTRATIVE REGISTRE GJENNOM Å UTARBEIDE MÅLBILDE SAMT OPPRETTHOLDE FORSVARLIG FORVALTNING AV DAGENS REGISTRE Saksnummer i 360: Versjonsnummer: Godkjent dato: Godkjent av Prosjekteier: Utarbeidet av: <dato> <navn> <navn>

30 1. PROSJEKTEIER Christine Bergland, Divisjonsdirektør E-Helse, Helsedirektoratet Den som blir utpekt som overordnet ansvarlig for at prosjektet når sine mål og leverer de forventete gevinster. Prosjekteier er som regel en avdelings-/divisjonsdirektør. 2. PROSJEKTLEDER Den som har ansvar og myndighet til å lede prosjektet og levere de nødvendige produktene innenfor de definerte rammer og begrensninger. 3. ORGANISATORISK FORANKRING Prosjektet eies og ledes av Helsedirektoratet. En vesentlig del av prosjektet vil være involvering og forankring i helsesektoren. Viktig å få opprettet referanse- og forankringsgrupper. Dette vil være en del av oppstarten for prosjektet. Naturlige forankringsorganer vil inkludere bl.a.: NUIT Fag- og arkitekturutvalget (NUFA) Nasjonal IKT 4. BAKGRUNN FOR PROSJEKTET De helseadministrative registrene er en forutsetning for effektiv ehelse, både med hensyn til elektronisk samhandling og styringsdata i helsesektoren. De administrative registrene er også en bærebjelke for flere av de nasjonale satsningene innen ehelse. De helseadministrative registrene har blitt utviklet av ulike miljøer over tid, basert på datidens formål og behov. Registrene er i dag i bruk hos en rekke aktører i sektoren. For øvrig har de ikke blitt tilstrekkelig forvaltet og modernisert gjennom de siste årene. Følgende er derfor utfordringer: Registrene er utviklet for et spesifikt behov, som til dels er endret gjennom årene Informasjon er delvis overlappende og duplisert Informasjon er ikke komplett og datakvaliteten er ikke tilfredsstillende Det har vært liten grad av samordning mellom registrene Informasjonen ikke alltid tilgjengelig for brukerne Mange manuelle rutiner saksbehandling, distribusjon, drift Uoversiktlig forvaltningsbilde og eierskapsroller Manglende koordinering og oppfølging av endringsønsker fra aktørene i sektoren Manglende målbilde og plan for videre utvikling De helseadministrative registrene har hatt ulike eiere gjennom årene, men ble i 2013 samlet i en portefølje i Helsedirektoratet. Det er et stort behov for utbedringer på registrene for å dekke dagens behov, og det er pågår forbedringsaktiviteter samtidig som man ser at man trenger et målbilde og en strategisk retning for denne utviklingen. Helsedirektoratet foreslår at det settes ned et prosjekt for utarbeiding av at målbilde for de helseadministrative registrene. Prosjektet vil måtte ha 2 løp:

31 Løp 1 - det langsiktige initiativet: utarbeide målbildet for fremtidens helseadministrative registre Se registrene i sammenheng med pågående og planlagte initiativ som bl. a meldingsutbredelse, CPP/CPA, OSEAN Tydeliggjøre dagens og fremtidens behov og muligheter knyttet til de helseadministrative registrene for å sørge for nødvendig samhandling og mulighet for å ta ut robust styringsdata i helsesektoren. Behovet for en enhetlig og koherent bruksmønster på tvers av sektoren vil være en del av dette Løp 2 - det kortsiktige initiativet: sørge for at dagens helseadministrative registre vedlikeholdes tilstrekkelig til å sørge for dagens behov for samhandling og styringsdata ivaretas (dette vil inkludere mindre utviklingsprosjekter, forvaltning og drift). Det resterende av dette dokumentet omhandler Løp 1: målbildeprosjektet for de helseadministrative registrene. 5. MÅL 5.1. Overordnet mål Utarbeide en strategisk retning for de helseadministrative registrene som kan benyttes som ledesnor og styringsverktøy i forhold til initiativ og utviklingsprosjekter som iverksettes. Det være seg initiativ knyttet til de helseadministrative registrene, men også til systemer som benytter registrene f.eks. elektronisk pasientjournal (EPJ) mm Opprettholde drift og tilfredsstille dagens behov i sektoren for samhandling og styringsdata 5.2. Resultatmål Det skal utarbeides et målbilde for de helseadministrative registrene basert på en behovs- og gevinstanalyse. Målbildet vil basere seg på behov hos aktørene i sektoren samt retningslinjer fra myndighetene. Registrene skal deretter videreutvikles i henhold til målbildet for å sørge for at de er formålstjenlige, tilgjengelige og med tilstrekkelig datakvalitet. Dette innebærer å håndtere masterdata på tvers av registrene og innhente informasjon fra de enkelte virksomhetene. Dette er en forutsetning for elektronisk samhandling i sektoren, samt tilgang til styringsdata. Det har tidligere vært gjennomført en kartlegging av informasjonselementer med tanke på felles bruk, overlapp og ulike representasjon fordelt på registrene. Se illustrasjon nedenfor:

32 Modernisering av de helseadministrative registrene vil fokusere på sektorens informasjonselementer knyttet til virksomheter, personell og samhandling. Illustrasjonen nedenfor er et mulig målbilde skissert i et tidligere initiativ. Forprosjektet vil detaljere et slikt målbilde. Et tydelig målbilde basert på sektorens behov vil danne grunnlaget for styre tiltak og leveranser på registrene, samt gi en bedre forutsigbarhet for aktørene som benytter dem. 6. TIDSFRISTER OG HOVEDMILEPÆLER Prosjektet vil legges opp ihht en gap-analyse, der fasene kjøres med en viss grad av parallellitet. En viktig milepæl vil være å kunne få tilslutning fra NUIT på hovedtiltakene i mai Målbildet prosjektet skal ferdigstilles i 2014, og man ser for seg at prosjekter basert på målbildet finner sted i 2015 og Følgende illustrerer hovedfasene i målbilde-prosjektet: 7. OMFANG OG AVGRENSNING Målbildeprosjektet for helseadministrative registre vil legges opp som en gap-analyse: Analyse av nåsituasjonen for de helseadministrative registrene Hva er status på de enkelte registrene i dag? Dekker de sektorens og myndighetenes behov?

33 Definere ønsket situasjon gjennom formål for de helseadministrative registrene, samt løsningsskisser, overordnet modell for informasjon og tjenester knyttet til Virksomheter i sektoren Personell i sektoren Samhandling mellom aktører rapporteringsbehov Definere og prioritere tiltak for utvikling av ønsket situasjon basert på en risikoanalyse og gevinstrealiseringsplan Resultatet av målbildeprosjektet vil være: Målbildet bestående av løsningsskisser samt overordnet modell for informasjon og tjenester knyttet til fremtidens helseadministrative registre En prioritert liste av tiltak for å realisere målbildet Bred involvering av aktørene i sektoren og myndighetene i prosessen med målbildet og utviklingen av dette vil være en kritisk suksessfaktor, samt en aktivitet som vil kreve betydelig arbeidsinnsats. Det er nødvendig å gjøre avgrensninger til andre prosjekter ref. tiltak nasjonal handlingsplan for ehelse. Følgende er identifisert som egne initiativ og ikke en del av dette målbildearbeidet: Nasjonal sikkerhetsinfrastruktur for helse- og omsorgssektoren. Inkluderer ikke aktiviteter ihht å definere tilgangskontroll, personidentifikator mm. Datavarehus Analyserer ikke fullstendig rapporteringsbehov, men begrenses til at nødvendige grunndata fra virksomheter, personell og samhandling eksisterer og kan avgis som grunnlag for rapportering og styringsinformasjon Helsesektorens tilknytning og tilpasninger til fremtidens helseadministrative registre 8. AVHENGIGHETER OG GRENSESNITT MOT ANDRE PROSJEKTER/OPPGAVER De helseadministrative registrene er sentrale komponenter med en rekke konsumenter og produsenter. Forstudien «Nasjonal sikkerhetsinfrastruktur i helse- og omsorgssektoren» redegjør for informasjonsbehovet for å muliggjøre utveksling av helseopplysninger på tvers av virksomheter. Prosjektet identifiserer nye krav til informasjon knyttet til virksomheter og personell, blant annet ansettelsesforhold, identifikasjon, samtykke og roller og foreslår flere tiltak. Det er behov for en koordinering med mot tiltakene, da de legger føringer på innholdet i registrene. Tiltak «CPP/CPA kommunikasjons-profiler og avtaler i adresseregisteret, pilot» innebærer utvidelser og endringer i Adresseregisteret. Det er behov for noe koordinering med dette prosjektet for å høste erfaringer fra piloten for å avklare i hvilken grad løsningen dekker behovene. Det er p.t. uklart hvem som skal evaluere CPP/CPA-piloten For øvrig pågår det flere prosjekter hos de ulike virksomhetene som integrerer sine systemer mot tjenestene fra registrene. Målbildearbeidet er ikke direkte avhengig av dette, men det er viktig at udekkete behov og mangler ved dagens løsning blir fanget opp og behandlet. 9. RESSURSBEHOV Ca. 6 personer i 9-12 måneder. Dette inkluderer følgende roller: Ekstern prosjekt- og prosessleder for å planlegge, drive og følge opp prosjektet Prosessledere Interessentkartlegging og oppfølging Forankring

34 Arkitekt for å utarbeide løsningsskisser og modeller forankring Rådgiver for å gjøre risikoanalyse og gevinstvurderinger Systemeiere for de ulike registrene Brukerrepresentanter: RHFene, kommunene etc. 10. ØKONOMI Finansieringen er pr i dag uavklart. 11. KONSEKVENS HVIS PROSJEKTET IKKE GJENNOMFØRES? Dagens situasjon knyttet til de helseadministrative registrene kan få alvorlige følger. Følgende er konsekvenser som kan inntreffe: Redusert pasientsikkerhet Mangelfulle og ukorrekte nasjonale styringsdata Tillitssvikt Merarbeid for helsepersonell 12. RAPPORTERING Prosjektgruppen rapporterer månedlig til prosjekteier og styringsgruppe for prosjektet i Helsedirektoratet. I tillegg vil prosjektet inngå som en del av rapportering til det eksisterende porteføljestyret for Helseadministrative registre i Hdir. Prosjektet vil rapporter til Fag- og arkitekturutvalget, samt NUIT. Et prosjektmål er å oppnå prioritering for 2015 for identifiserte tiltak for å modernisere de helseadministrative registrene Sluttrapport presenteres til NUIT og Fag- og arkitekturutvalget ved årsskiftet 2014/2015.

35 Innmelding av sak: Fag- og arkitekturutvalgsmøte 6.sept Tittel: Saksnummer: 05/14 Sakseier: Prosjekt for digital dialog med fastlege Digitale innbyggertjenester v/roar Olsen Saken fremmes for utvalget som: Orienteringssak Drøftingssak X Tilslutningssak Forslag til vedtak: Utvalget gir sin tilslutning til prosjektets målbilde og videre prosess for realisering Tiltaket er forankret i: x Nasjonal handlingsplan for ehelse: Kap. Nr. 2.3 Dialogtjenester x Lov- og regelverk: Følger sikkerhetsnormen og løsningskrav for å utløse takst e- konsultasjon x Myndighetspålagt oppgave: Oppdrag fra HOD Annet:.. Type tiltak og fase: Strategisk Prosjektmandat/direktiv x Pågående prosjekt* * Ved pågående prosjekt, spesifiser prosjektfase: Forstudie Forprosjekt Utrulling/drift x Annet Hvis annet, spesifiser: Utviklings- og anskaffelsesfase Saken er særlig aktuell for følgende interessenter/aktører: x Kommunehelsetjenesten Spesialisthelsetjenesten x Allmennlegetjeneste Tannhelsetjenesten Statens legemiddelverk Folkehelseinstituttet x Norsk Helsenett x Helsedirektoratet NAV x Leverandører (spesifiser):epj-leverandører for fastleger Andre (spesifiser):. Er det utredet konsekvenser i henhold til: x Arkitekturprinsipper x Helsefaglige forhold x Økonomi x Annet Hvis annet, spesifiser: Behov og nytteverdi for pasient/bruker/innbygger Begrunnelse for saksinnmeldingen: 1

36 Saken spilles inn til Fag- og arkitekturutvalget for å orientere om og drøfte det pågående prosjektet for etablering av digital dialog mellom innbygger og fastlegen. Det ble i forrige møte, 4. desember 2013, etterlyst en grundigere redegjørelse av prosjektets bakgrunn, gjennomføring og forankring. Innretning og tid i møtet: Innlegget vil være tredelt; A) Presentasjon av prosjektets historikk, prosess og forankring fra forstudie til gjennomføring B) Behovsutredning, nåsituasjonsanalyse og samfunnsøkonomisk analyse C) Gjennomgang av sentrale løsningsvalg og arkitektur Presentasjonen berammes til å vare i ca. 40 minutter. Oppsummering og eventuelt revidert vedtak (fylles ut av sekretariatet etter møtet) Saksdokumenter med frister (fylles ut av sekretariatet) Her listes nødvendige saksunderlag (rapport, prosjektmandat, konsekvensutredning eller prosjektforslag). Nr Tittel Link Frist 1 Forprosjektrapport Digital dialog, Vedlagt 16 dager før møtet fastlege 2 Digital dialog fastlege Vedlagt 16 dager før møtet Nåsituasjon/nullpunkt 3 Presentasjon for møtet Ettersendes Dagen før møtet 4 5 2

37 Digital dialog i helsenorge.no - pasient og fastlege Forprosjektrapport avdeling helseportal Versjon: 1.0 1

38 Prosjekt: Digital dialog i helsenorge.no - pasient og fastlege Versjon: Ver 1.0 Utgitt: Mars 2013 Prosjektansvarlig: Braathen Schønfeldt, Pia avdeling helseportal Prosjektleder: Andersen, Jon Helge avdeling helseportal Prosjektgruppe: Braathen Schønfeldt, Pia avdeling helseportal Andersen, Jon Helge avdeling helseportal Grøtnæs, Julie avdeling helseportal Schjefstad, Kim avdeling helseportal Hansen, Inger avdeling helseportal Solheim, Ida avdeling helseportal Gray, Alexander avdeling helseportal Elisabeth Giil avdeling helseportal 2

39 I n n h o l d Innledning 5 1 Om forprosjektet Begrepsavklaringer og definisjoner Målsetninger Bakgrunn Omfang og avgrensninger Om dokumentet Metodikk og fremgangsmåte 9 2 Funksjonell løsningsbeskrivelse Verdi av digital dialog gjennom helsenorge.no Innspill fra fastleger og deres leverandører Pilot av utvalgte dialogtjenester for fastleger Funksjonelle hovedområder i første fase Innsyn i journal ved Universitetssykehuset i nord- Norge Sentrale juridiske problemstillinger Hvem kan tilby sine tjenester via helsenorge.no? Hvordan kan meldinger og dokumenter lagres? Tjenesteeierskap i ID- porten 18 3 Gevinstrealisering og innføring Gevinstrealisering Formål med effektmåling & gevinstrealisering Metode og status for arbeidet Foreløpige hypoteser om effekter av tjenestene Videre arbeid med effektmåling og gevinstrealisering Innføring Formål med og prinsipper for innføringsarbeidet Metodikk og status for arbeidet Målgrupper for innføringsarbeidet Hovedutfordringer for innføringsarbeidet Kanaler og virkemidler Hypoteser om innføringstiltak 28 4 Arkitekturmålbilde Helseportalen som teknisk tjenesteplattform Overordnet arkitekturmålbilde Dialogtjenester Personlig arkiv Sikker digital postkasse (SDP) ID-porten og Digitalt kontaktregister Meldingsstandarder 36 3

40 5 Anbefaling og mandat til gjennomføringsprosjekt Anbefaling og mandat Realisering av pilotprosjekt og videre implementeringsfaser 37 6 Innspill til forprosjektrapport i høringsrunde 39 7 Vedlegg Brukerhistorier Teknisk løsningsbeskrivelse 44 4

41 I n n l e d n i n g I en hektisk hverdag kunne det være befriende å slippe å tenke på telefonkø og åpningstider når fastlegen skal kontaktes. «Kunne jeg i enkelte situasjoner til og med unngått å dra til legen?». På legekontoret, og i helse-og omsorgstjenesten generelt, er hverdagen minst like travel. Løsninger som kan gi mer tid til dem som trenger det og større fokus på de viktigste oppgavene, er ettertraktede. Ett mulig virkemiddel for å gjøre hverdagen enklere er å åpne for sikker digital dialog mellom pasient og fastlege. På stadig flere samfunnsområder har vi muligheten til å bruke Internett for å bestille, avtale, stille spørsmål eller lese svar på den tiden av døgnet det passer oss. Mange tar i bruk digitale kanaler når dette føles mer hensiktsmessig enn å møte opp fysisk. Denne rapporten beskriver forprosjektet «Digital dialog i helenorge.no - pasient og fastlege» (høst 2012), og viderefører forstudien «Tjenester som fordrer sikker melding», som ble gjennomført våren 2012 av Helsedirektoratets avdeling helseportal. Forstudien pekte på behovet for økt utbredelse av digital dialog mellom pasienter og hele helse- og omsorgstjenesten, og omhandlet blant annet hvilken rolle helseportalen helsenorge.no kunne ta i et slikt perspektiv. Forstudien pekte på viktigheten av at det er en etablert pasientbehandlerrelasjon i forkant av digitale dialogtjenester. Målet med forprosjektet har vært å legge en overordnet plan for et pilotprosjekt for digital dialog mellom pasienter og fastleger, som vil være bærekraftig både for nasjonal utbredelse og for andre behandlergrupper på et senere tidspunkt. Forprosjektet har: Analysert funksjonelle behov og utarbeidet brukerhistorier som ligger til grunn for et teknisk løsningsforslag Vurdert løsningsalternativer for å muliggjøre digital dialog på en sikker og brukervennlig måte i samråd med relevante aktører i sektoren og innbyggerne Lagt grunnlag for et gevinstrealiserings- og innføringsløp som skal bidra til at digital dialog blir tatt i bruk av fastleger, kontorpersonell ved fastlegekontor og pasienter Forprosjektet har tatt utgangspunkt i henvendelser til og fra legekontoret som egner seg for digital dialog. Disse kan grovt sett deles inn i hovedkategoriene: timebestilling, reseptfornyelse, e- kontakt og e- konsultasjon. (se figur) Figur 1: Hovedkategorier av tjenester 5

42 1 O m f o r p r o s j e k t e t 1.1 Begrepsavklaringer og definisjoner Begrepet «sikker melding», brukt i forstudien, er ofte benyttet når digitale kommunikasjonsløsninger omtales. I utenlandske studier og litteratur finner man begrepet «secure messaging». I dette prosjektet benytter vi begrepet «digital dialog», for å tydeliggjøre at vi snakker om elektronisk samhandling - i meldingsform eller i andre formater. Et eksempel på digital dialog er å sende og motta skriftlige meldinger, men begrepet kan også favne for eksempel videokonferanse mellom flere parter. Digital dialog skal være «sikker», dvs. ivareta personvern og informasjonssikkerhet ved elektronisk utveksling av sensitive personopplysninger slik som er tilfelle for helseopplysninger. Å ta i bruk «digital dialog» innebærer mer enn teknologien som muliggjør dialogen. Det berører også arbeidsprosesser, retningslinjer for hva, hvordan og når man kan benytte slike løsninger i behandlingsøyemed, og ikke minst omfatter det bruk av standarder, språk og terminologi. Forprosjektet berører flere av disse aspektene. Begrepet «tjenester» benyttes i dette forprosjektet i vid forstand om nettbaserte tjenester som muliggjør digital dialog. Visse tjenester, slik som e-konsultasjon, vil være en helsetjeneste, men begrepet tjenester refererer i denne rapporten altså ikke til helsetjenester som sådan. Vi refererer heller ikke til en IT-teknisk definisjon av begrepet tjenester. I rapporten benyttes begrepene «e-kontakt» og «e-konsultasjon», slik som vist i figur 1 innledningsvis og som beskrevet mer inngående i kapittel 2.2. funksjonelle hovedområder. Prosjektet har nå konkludert med å begrense den videre diskusjonen til disse to begrepene (ref kap 6). Flere begreper har vært diskutert i prosessen. Den endelige avgrensningen mellom disse er ikke gjort, og videre avklaring overføres til gjennomføringsprosjektet. 1.2 Målsetninger Å styrke muligheten for digital dialog er et virkemiddel for å nå overordnende helsepolitiske målsetninger. Dette kommer blant annet frem i St. mld.9 ( ) Én innbygger én journal. «Regjeringen har som mål at hver enkelt skal ha mulighet til å involveres i prosesser og beslutninger om egen helse. Enkle og sikre digitale tjenester skal gjøre kontakten med helse- og omsorgstjenesten enklere, og bidra til at innbyggerne opplever tjenesten som tilgjengelig og helhetlig.» Stortingsmeldingen peker også på den konteksten dialogtjenestene inngår i, gjennom «Min helse» på helsenorge.no: «Gjennom «Min helse» på nett skal pasienter og brukere få elektronisk tilgang til egen journal. I tillegg skal innbyggerne få tilbud om selvbetjeningsløsninger og mulighet for elektronisk dialog med helsepersonell. Innbyggerne skal ha lett tilgang til kvalitetssikret informasjon om helse, livsstil, sykdom, behandling og rettigheter. Informasjon om helse- og omsorgstjenestene, som kvalitet, ventetider, tjenestetilbud og brukererfaringer, skal gi innbyggerne mulighet til å ta reelle valg knyttet til eget behandlingsopplegg. Tjenestene skal være tilgjengelig for innbyggerne på den nasjonale helseportalen, helsenorge.no.» 6

43 Dette helhetsbildet er sentralt ved utvikling og implementering av dialogtjenester mellom fastlege og pasient. Nedenfor gjengis de utvalgte målområdene som helsenorge.no har definert i sin strategi, der tilbud om selvbetjenings- og selvhjelpsmuligheter er målområdet for dette forprosjektet. Helsepolitiske mål Mål for helsenorge.no Styrket pasient- og brukerrolle Kvalitet og effektivitet Enklere å finne frem og velge behandler Tilgang til egne helseopplysninger Tilbud om selvbetjenings- og selvhjelpsmuligheter Informasjon og råd om god helse/livsstil, symptomer, sykdom, behandling og rettigheter Være en pådriver og en muliggjører for samordning og realisering av borgerrettede digitale tjenester i sektoren Helsenorge.no er den foretrukne portalen innen helse Figur 2: Mål for helsenorge.no fra strategi og målbilde for helsenorge.no Forprosjektrapporten synliggjør verdien av at helsemyndighetene gir innbyggerne tilgang til digital dialog gjennom helsenorge.no (kapittel 2.1). Forventede effekter av tjenestene som er studert, og tilnærming til gevinstrealisering er nærmere beskrevet i kapittel 3. Forprosjektrapporten omhandler arbeidet med digital dialog i helseportalen spesifikt. Helseportalen har også dedikerte ressurser som jobber på tvers, og deltar i de enkelte prosjektene for å sikre en helhetlig teknisk arkitektur og en helhetlig brukeropplevelse. Arbeidet med helhetlig brukeropplevelse ser blant annet på hvordan helsenorge.no kan tilpasses ulike brukergrupper på best mulig måte, herunder universell utforming. Det er stor variasjon i kunnskap, behov og forutsetninger hos helseportalens målgruppe, som er hele befolkningen. Blant brukerne er språklige minoriteter, kognitivt svake, brukere med synshemming, brukere med henholdsvis god/dårlig Internettforståelse og bred/liten allmennkunnskap.i følge helseportalens målbilde og handlingsplan skal innhold og tjenester være lett tilgjengelig og kreve lite av brukernes erfaring med nettbaserte tjenester. Dette perspektivet er sentralt i utviklingen og innføringen av tjenester for digital dialog. Det understrekes at digital dialog mellom innbygger og fastlege ikke innebærer at eksisterende kanaler og dialog forsvinner, men at tilbudet utvides. Helhetlig brukeropplevelse innebærer også å vurdere tilgjengelighet i form av tilrettelegging av innholdet på helsenorge.no for mobile enheter (mobiltelefon og nettbrett) og andre kanaler. Helseportalen benytter jevnlig et brukerpanel for å innhente og prøve ut ideer. I tillegg deltar en rekke bruker- og pasientorganisasjoner i referansegrupper. Løsningene beskrevet i 7

44 forprosjektrapporten er planlagt utviklet og testet på en brukerorientert måte. 1.3 Bakgrunn Uten å overdrive sammenligningene med banknæringen, reisenæringen og den raske utviklingen av apps (programmer for mobiltelefon og nettbrett) har ny teknologi bidratt til at mennesker kan innrette livene sine på en måte som gir mer rom for fleksibilitet. Studier fra inn- og utland, samt røster fra pasientorganisasjoner, innbyggere og helsetjeneste peker på det samme; nettbaserte og mobile helseorienterte kommunikasjonsløsninger bør nå tilbys flest mulig i Norge. Andre land vi kan sammenligne oss med, som for eksempel Storbritannia og Danmark, har hatt slike tjenester lenge. Det er noen aktører på det norske markedet som tilbyr slike tjenester i dag, men utbredelsen er liten og informasjonssikkerheten er i varierende grad ivaretatt. Nettbaserte kommunikasjonsløsninger er svært godt egnet for Norge, med sin langstrakte geografi, høy grad av Internettbruk og spredte bosetning. 1.4 Omfang og avgrensninger Forprosjektet har utredet hva som vil være en hensiktsmessig løsning for en første pilot for digital dialog via helsenorge.no. Forprosjektet avgrenses mot spesifikke tjenester for dialog med en utvalgt del av helse- og omsorgstjenesten, fastlegekontoret (forkortet til fastlege). Helsenorge.no vil realisere digital dialog mellom pasient og fastlege innenfor følgende hovedområder av henvendelser: Timebestilling (mulighet å bestille, avbestille og endre timer) Reseptfornyelse (mulighet for å be om fornyelse av resepter) E-kontakt (henvendelser til fastlegekontor av mer praktisk og adminitrativ karakter, samt enkle helseråd) E-konsultasjon (mulighet for å erstatte og/eller supplere en fysisk konsultasjon) Digital dialog mellom pasient og fastlege beskrives nærmere i kapittel 2.2. Parallelt planlegges pilotering av innsyn i pasientjournal ved ett sykehus, se kapittel 2.3. Pilotprosjektene avgrenses til utvalgte fastleger og ett sykehus. Dernest vil målet være å utvide tjenestene til å gjelde flere behandlergrupper og større antall behandlere. Den langsiktige ambisjonen er å gjøre innbyggernes hverdag enklere med digital dialog tilpasset alle deler av helse- og omsorgstjenesten, både i primær- og spesialisthelsetjenesten. Målet på sikt er å utvide funksjonaliteten til å gi tilgang til pårørende, verger og andre som har fullmakt på vegne av innbyggeren. Tilbudet av dialogtjenester til innbygger kan utvides langs flere dimensjoner: Rikere funksjonalitet i de ovennevnte tjenestene, nye tjenester, nye behandlergrupper og behandlingsinstitusjoner. Det er viktig å se dialogtjenestene i sammenheng med det øvrige informasjons- og tjenestetilbudet som utvikles på helsenorge.no og i samfunnet for øvrig. Erfaringer fra e-helseprosjekter i inn- og utland peker på viktigheten av en gradvis tilnærming med mulighet for læring underveis. 8

45 Figur 3: Dimensjoner for utvidelse av digital dialog gjennom helseportalen 1.5 Om dokumentet Denne forprosjektrapporten er skrevet med to formål. For det første er det et konseptdokument som beskriver et tjenesteområde som er nytt for mange, også blant aktører i offentlig forvaltning og helse- og omsorgstjenesten. For det andre er rapporten en dokumentasjon av forberedelsene til en gjennomføringsfase, et bruksdokument for helseportalens videre arbeid. Dokumentet er derfor tidvis relativt detaljert, og tar opp uavklarte spørsmål og resonnementer som bringes inn igjennomføringsfasen. Kapittel 2: Funksjonell løsningsbeskrivelse peker på verdien av digital dialog gjennom helseportalen, og beskriver de nettjenestene som helseportalen i en første fase vil realisere. Kapittel 3: Gevinstrealisering og innføring gir innsikt i hvordan arbeidet innenfor disse områdene er planlagt, samt hva som er hypoteser om effekter av tjenestene og tilhørende innføringstiltak. Kapittel 4: Arkitekturmålbilde gir en forenklet beskrivelse av teknologiske valg og problemstillinger. Dette er skrevet for dem som har behov for å kjenne til løsningen på et overordnet nivå, men som ikke har den tekniske forståelsen eller behovet vedlegget «Teknisk løsningsbeskrivelse» fordrer. Kapittel 5: Anbefaling og mandat til gjennomføringsprosjektet angir føringer for det videre arbeidet med digital dialog i helseportalen. 1.6 Metodikk og fremgangsmåte Forprosjektet har jobbet etter smidig metodikk, med å utforme brukerhistorier som ikke er for detaljerte og som kan bidra til å avgrense de teknologiske løsningsalternativene. 9

46 Brukerhistoriene danner utgangspunkt for en teknisk løsningsbeskrivelse. Brukerhistoriene uttrykker formålet med tjenesten: Hva en innbygger eller en fastlege opplever som viktig for å sikre en god digital dialog, og hva som er begrunnelsen for å ønske seg denne funksjonaliteten. Denne tilnærmingen støtter opp om brukersentrert utvikling. Brukerhistoriene ligger som vedlegg til denne rapporten. I forbindelse med gjennomføringsfasen vil det være aktuelt å ha en styrket dialog med relevante offentlige myndigheter i andre nordiske land for å utveksle videre erfaringer, både om tjenesteutforming, innføring og effektmåling. For å sikre en god forståelse av fastlegekontorenes behov, har vi i løpet av forstudie og forprosjekt besøkt ulike fastlegekontorog snakket med fastleger og medarbeidere.. Det er aktuelt å innhente ytterligere innspill fra fastlegekontorene i videre arbeid, særlig i forbindelse med avgrensingene av hva man legger i e-konsultasjon, og for gevinstrealiserings- og innføringsarbeidet. Helseportalen har også hatt jevnlige møter med et brukerpanel som bidrar med verdifulle innspill. Helsesektorens aktører, pasient- og brukerforeninger, og behandlerforeninger har vært involvert gjennom referansegrupper. Det eksisterer i dag enkelte løsninger i markedet som gir mulighet for timebestilling og øvrig digital dialog mellom pasient og fastlege.vi har gjennomført informasjons- og arbeidsmøter med EPJ-leverandører (elektronisk pasientjournal) i det norske markedet via bransjeorganisasjonen IKT Norge. Senere har vi hatt bilaterale møter for alle interesserte bedrifter for å drøfte teknologivalg, løsningsalternativer, standarder, funksjonelle valg og mulighetsrom. Vi har også vært i dialog med blant annet Norsk helsenett (NHN) og DiFi. En rekke problemstillinger knyttet til juss, informasjonssikkerhet, standarder og brukervennlighet har blitt løftet og vurdert i løpet av forprosjektet. Forprosjektet har parallelt utarbeidet opplegg for gevinstrealisering, effektmåling og innføring. For metodikk på disse områdene, se omtale i kapittel 4. 10

47 2 F u n k s j o n e l l l ø s n i n g s b e s k r i v e l s e 2.1 Verdi av digital dialog gjennom helsenorge.no Helse- og omsorgstjenesten fremstår som kompleks for befolkningen. Ulike løsninger for informasjon og dialog er i bruk i ulike deler av behandlingsapparatet, med blant annet ulike tilhørende påloggingssystemer. Det eksisterer allerede private løsninger for noen av de aktuelle nettjenestene. En hovedutfordring er at eksisterende tjenester ikke nødvendigvis tilbyr adekvat sikkerhetsnivå i henhold til krav til informasjonssikkerhet i helse- og omsorgstjenesten. En annen utfordring er at implementeringen av denne type tjenester hos behandlerne i liten grad har vært fulgt av innføringstiltak. Dette medfører at mulighetene som ligger i disse verktøyene for behandler og innbygger i liten grad er kjent, beregnet eller utnyttet. Med det offentlige behandlerapparatet i ryggen kan digital dialog gjøres tilgjengelig for flest mulig innbyggere, på måter som gir økt verdi både for innbyggere og helse- og omsorgstjenesten. Den overordnede verdien av digital dialog gjennom helsenorge.no kan oppsummeres slik:. Samle tjenester og informasjon o helsenorge.no skal være befolkningens samlede inngangsport til helse- og omsorgstjenesten, gi oversikt, være veiviser og tilby nyttige og enkle tjenester. Digital dialog med ulike deler av behandlerapparatet gjøres tilgjengelig i en sammenheng med relatert informasjon og oversikt over egen helsehistorikk. Den helhetlige brukeropplevelsen kan ivaretas med én felles innlogging på tvers av tjenester. Ivareta informasjonssikkerhet o helsenorge.no kan bidra til å løfte tjenester der man utveksler helseopplysninger innenfor digital dialog inn i sikre og enkle former, gjennom bruk av ID-porten og autentisering på sikkerhetsnivå 4. Tjenester med nivå 4-pålogging har så langt vi er kjent med ikke vært tilbudt av de private aktørene. o Elektronisk kommunikasjon mellom behandlers EPJ og helsenorge.no vil transporteres på et lukket nett og helseopplysninger vil ikke mellomlagres hos utensforstående tredjeparter. Ved å bruke sikkerhetsgodkjente løsninger i Norsk Helsenett er det enklere å sørge for at den totale informasjonssikkerheten og personvernet er ivaretatt. Bidra til gevinstrealisering o Det vil være mulig å iverksette innføringstiltak og effektmåling for å bidra til å oppnå positive effekter og synliggjøre både gevinster og uheldige effekter av digital dialog for innbyggerne og helse- og omsorgstjenesten Innspill fra fastleger og deres leverandører 11

48 Forprosjektet har snakket med fagmiljø, fastleger og deres medarbeidere for å få innspill og synspunkter rundt de aktuelle tjenestene og digital dialog generelt. Vi har snakket med kontorer som har tatt i bruk nett- eller SMS-tjenester. Innspillene spenner fra områder helsenorge.no kan arbeide for å ivareta, til hensyn som må vurderes av det enkelte legekontor og deres EPJ- leverandører. En del innspill knytter seg til hvordan tjenestene innføres.vi har også fått innspill angående problemstillinger knyttet til økonomi og rammebetingelser som ligger utenfor dette prosjektets mandat. Arbeidet med å innhente innspill fra denne målgruppen er ikke avsluttet. Fastlegekontorene som prosjektet har fått innspill fra uttrykker at løsninger som gjør kontorets arbeidshverdag enklere ønskes velkommen. Et hovedhensyn er å spare tid, og å legge til rette for en arbeidshverdag der både fastlegene og medarbeiderne ved kontoret kan fokusere på pasientene for å sikre høy kvalitet i pasientbehandlingen. Det er tydelig at det ikke kun er eksistensen av digital dialog i seg selv som påvirker opplevelsen ved fastlegekontorene. Det er også blant annet nettjenestenes utforming, arbeidsorganiseringen ved kontoret, volumet av bruk og den måten pasientene tar digital dialog i bruk på. Utsagnene under illustrerer dette: «Vi har lagt om fra forhåndsbestilling til «time på dagen» og blant annet skrudd av telefonen en periode om morgenen og ettermiddagen. Når en større andel av henvendelsene kommer elektronisk heller enn på telefon opplever vi arbeidshverdagen som roligere. Det går raskere for oss totalt å håndtere timebestillinger og reseptforespørsler når de kommer elektronisk.» «Vi får en del spørsmål om innlogging, og det er ikke alle ved kontoret som kan så mye om det. Pasientene gir litt opp hvis det blir noe kluss den første gangen de prøver. Det er ikke så mange som bruker tjenestene, så vi merker ikke den store forskjellen» Forprosjektet har også hatt dialog med markedsaktører som opererer innenfor feltet digital kommunikasjon. I dialogen har potensielle synergier vært diskutert. helsenorge.no kan skape merverdi som felles nasjonal inngangsport og samlingssted for nettbaserte pasientrettede IKT-tjenester utviklet av offentlige og private aktører. helsenorge.no vil nå ut til et bredere publikum, og sikre at flest mulig får et tilbud. Målsetningen om én inngangsport innebærer også en målsetning om én felles pålogging. Helsenorge.no ønsker å etablere samarbeidsavtaler med private leverandører. 2.2 Pilot av utvalgte dialogtjenester for fastleger Revidert fastlegeforskrift som ble innført fra fastslår at fastlegene skal tilby elektronisk timebestilling. St. meld. 9 beskriver også at det er nedsatt et partssammensatt utvalg som skal vurdere takst for håndtering av elektronisk pasientkontakt. Dette er klare signaler om forventninger til at legene skal kunne håndtere digital dialog i sin praksis. I en første fase vil det fokuseres på tjenester for digital dialog som ikke skaper forventninger fra innbygger om umiddelbart svar fra fastlegen, også kalt dialog i opplevd sanntid. Tjenester i opplevd sanntid, som chat eller videokonferanse, fordrer en mer omfattende omlegging av arbeidsorganiseringen, prosesser, rutiner og kultur ved et legekontor og er vurdert til å være for utfordrende i en første fase. Ved pilotering i første fase er formålet å teste ut og få tilbakemeldinger fra blant annet brukere rundt den helhetlige løsningen for dialog mellom pasient og fastlege med hensyn til: 12

49 Integrasjonsarkitekturen mellom Helsenorge.no og fastlegene via deres EPJsystemer og den tekniske arkitekturen generelt Erfaringer ved bruk av tjenestene Utformingen av brukergrensesnittet Innføringsaktiviteter Pilotprosjektet skal gjøre dialogtjenestene tilgjengelig gjennom helsenorge.no for utvalgte fastlegekontor. Den faktiske avgrensningen av hvilke fastlegekontor som omfattes av pilotprosjektet gjenstår Funksjonelle hovedområder i første fase Brukerhistoriene (vedlegg 1) angir den planlagte funksjonaliteten. Utvalgte hovedområder og betraktninger er gjengitt under. Antatte effekter behandles i kapittel 3.1 om gevinstrealisering. I rapporten benyttes begrepene «e-kontakt» og «e-konsultasjon». Prosjektet har nå konkludert med å begrense den videre diskusjonen til disse to begrepene (ref kap 6). Den endelige avgresningen mellom disse er ikke gjort, og videre avklaring overføres til gjennomføringsprosjektet Informasjon om fastlege En innlogget innbygger skal se hvem som er sin fastlege og grunnleggende informasjon som kontaktdetaljer. Innbyggeren skal også få oversikt over de digitale dialogtjenestene som fastlegen tilbyr. Timebestilling Å tilby elektronisk timebestilling er forskriftspålagt for fastleger fra Med hensyn til innbyggernes behov og mulige effekter, ses endring og avbestilling av timer i sammenheng med bestilling. Utgangspunktet for løsningsforslaget har vært at det skal være enkelt for en innbygger å få en time som passer og at bestillingen skal kunne gjøres når det passer. «Å få en legetime som passer for meg det kan handle om tidspunkt, men også om at jeg må ha tolk og at jeg vil ha fastlegen min ikke en vikar.» To parallelle løsninger foreslås, slik at fastlegekontoret kan velge ut i fra eksisterende systemer, tekniske forutsetninger (blant annet servertilknytning) og preferanse: Timebokløsning: Innlogget innbygger kan se timer som fastlegekontor har tilgjengeliggjort for bestilling, velge blant disse, og gjøre en direkte automatisk avtale. Melding: Innlogget innbygger kan sende en melding til fastlege og be om en time som passer. Henvendelsen håndteres manuelt hos fastlegekontoret, og innbygger får bekreftelse når timen faktisk er bestilt. Innbyggeren kan også se sine bestilte timer og endre eller avbestille disse. 13

50 Mange innbyggere er i dag vant til å kunne bestille time for eksempel gjennom SMS. I vurderingen av en slik løsning ser vi på den ene siden ønsket om en lett tilgjengelig tjeneste uten pålogging. På den andre siden står særlig hensynet til informasjonssikkerhet. I forprosjektet har vi konstatert at det finnes fastlegekontor som mener det er kritisk at pasienten inkluderer informasjon om hva timen gjelder ved timebestilling, mens andre fastlegekontor mener dette er informasjon man kan klare seg uten. Hvis det gis mulighet til å angi hva timen gjelder, fordrer tjenesten sikkerhetsnivå 4 da dette anses som sensitive helseopplysninger. Det valgte løsningsforslaget baserer seg på dette sikkerhetsnivået og gir pasienten mulighet for å angi hva timen gjelder, uavhengig av om fastlege tilbyr timebokløsning eller timebestilling ved melding. Det vil utredes noe videre om helseportalen kan foreslå en god og tilstrekkelig sikker løsning for timebestilling, -endring- og avbestilling basert på navn og fødselsdato uten noen videre form for pålogging. Å tillate bestilling uten pålogging, uten også å tillate endring og avbestilling, må vurderes med hensyn til mulige negative effekter. Det kan være brukervennlighetsutfordringer ved å tillate endring eller avbestilling av timer uten at aktuelle bestilte timer synliggjøres for pasient. Det anses som uhensiktsmessig å utvikle en tjeneste uten mulighet for å angi hva timen gjelder som likevel fordrer pålogging. Fornye resept Innlogget innbygger skal i første fase kunne sende en melding for å få fornyet resepter for legemidler, medisinsk utstyr m.v. som forskrives på resept. «Det hender jeg glemmer hva medikamentene heter, så det hadde vært greit om jeg kunne sett hvilke piller jeg har brukt før når jeg skal be om fornyet resept.» Parallell teknisk utvikling i andre prosjekter (bl.a. kjernejournal og e-resept) kan muliggjøre et mer brukervennlig grensesnittog rikere funksjonalitet i fremtidige versjoner, ved for eksempel at innbygger vil kunne knytte sin forespørsel mot en tidligere forskrevne resept. Dette vil utredes nærmere. E- kontakt Det er også andre typer henvendelser som i dag håndteres ved fysisk oppmøte eller via SMS-tjenester, e-post, brev, telefon eller på annen måte, hvor en sikker digital dialog kan være nyttig. Dette er tilfeller som faller utenfor konsultasjonsbegrepet. Blant annet kan dette gjelde: Be om og motta prøveresultater, som vurdering av prøver som lab, patologi og røntgen Enkle helseråd som ikke ligger innefor konsultasjonberepet i dag Be om og motta attester, epikriser, henvisninger mv Beskjeder til/fra pasient, i tilknytning til søknader eller som forberedelse til fysisk konsultasjon Administrative spørsmål eller beskjeder, knyttet til ferieavvikling, adkomst til legekontoret osv. Sending av meldinger, eventuelt med vedlegg mellom fastlegekontor og innbygger er hensiktsmessig for mange ulike formål. Også på dette området er målet at en nettjeneste, uten begrensende underkategorier, skal gi innsikt i hva slags type henvendelser som er hensiktsmessige for digital dialog og hvordan brukergrensesnittet bør utformes. 14

51 E-konsultasjon E-konsultasjon forstås som gjennomføring av konsultasjon gjennom digitale kanaler. E- konsultasjon er altså en situasjon hvor det ytes helsehjelp som er journalpliktig, og som kan erstatte og i noen tilfeller supplere en fysisk konsultasjon. E-konsultasjon er i løsningsforslaget basert på utveksling av meldinger mellom fastlege og pasient med mulighet for å legge ved vedlegg. Det mest aktuelle scenariet er at pasienten initierer grunnlaget for en e-konsultasjon ved å stille spørsmål. Det vil da være legen som avgjør om henvendelsen er å regne som en e- konsultasjon, og om hvorvidt den er egnet for håndtering gjennom digital dialog. I noen tilfeller vil det være fastlege som initierer en e- konsultasjon. Visse områder har vist seg som spesielt relevante for e-konsultasjon: Oppfølging av etablert sykdomsforhold (behandling, symptomer, målinger, ytterligere undersøkelser) Tilstander som ikke fordrer fysisk oppmøte Pilotprosjektet vil gi et større grunnlag for å si noe om hvilke henvendelser som henholdsvis pasienter og fastleger anser å være egnet for e-konsultasjon. E-konsultasjon er ikke ment brukt til øyeblikkelig hjelp og akuttsituasjoner. Legekontor som har tatt i bruk e-konsultasjon gir uttrykk for at spesielt komplekse problemstillinger heller ikke egner seg. Hvor grensen trekkes, vil trolig avhenge av den spesifikke relasjonen og situasjonen. Videre utredning av dette vil skje i tett dialog med det fagmedisinske miljøet, se for øvrig innspill og diskusjon vedr dette temaet i kap.6. Arbeidet med å se på effekter av e-konsultasjon antyder at det kan være fornuftig å styre innbyggernes bruk gjennom utformingen av tjenesten. Et eksempel kan være å avgrense tydelige bruksområder for e-konsultasjon gjennom strukturerte kategorier og underkategorier innbyggerne kan velge i. Denne typen grep synliggjør hva tjenesten egner seg til, og gir samtidig strukturert informasjon til legekontoret. På den andre siden er det klare signaler fra brukere og pasienter om at tjenestene må være enkle, uten for mange valg å ta stilling til. Det kan være flere spørsmål man ønsker svar på i samme henvendelse og det kan være utfordrende å finne intuitive og dekkende kategorier. Det vil være krevende for en innbygger å måtte skille mellom medisinske spørsmål som vil faller inn under en «e-konsultasjonsdefinisjon», enkle helseråd og mer administrative henvendelser. Det må være rom for at innbyggeren kan uttrykke sitt spesifikke behov. «Hvis jeg kunne formulere det jeg egentlig lurer på skriftlig mens jeg sitter hjemme sammen med kona mi, hadde det vært bra. Jeg glemmer ofte noe når jeg endelig har kommet meg til legen» Disse dilemmaene skal utredes videre. Tjenestene skal brukertestes, vi vil innhente ytterligere innspill og erfaringsgrunnlag, og problemstillingene vil belyses av erfaringer i pilotprosjektet. For å høste bredest mulig erfaringer med e-konsultasjon anser vi det som hensiktsmessig å innrette pilotprosjektet uten begrensende kategoriseringer. 15

52 Meldings/dokumenthistorikk Innbygger skal kunne se sendte og mottatt meldinger og dokumenter, og det skal være mulig å sortere, arkivere, søke og slette både meldinger og dokumenter. Dette er nødvendig funksjonalitet for å kunne ha oversikt og kontroll over dialogen som pasienten har hatt med behandler. Varsler/ påminnelser «Det hadde vært fint om jeg kunne hatt alt av prøvesvar og andre dokumenter samlet, så det var lett å finne igjen det jeg plutselig trenger.» Et varsel er en elektronisk beskjed som sendes til innbygger, via f.eks. SMS eller e-post. Eksempel på varsel kan være at det foreligger svar på henvendelse fra fastlege og selve svaret kan leses etter innlogging til helsenorge.no. En påminnelse er en type varsel som brukes for å minne innbygger om noe som han eller hun bør huske. Påminnelse kan eksempelvis sendes om timeavtale, utløp av resept, frist for ulike prøver osv. Mange fastleger tilbyr i dag, gjennom ulike EPJ-systemer/portaler,muligheten for timebestilling og fornyelse av resept.felles for EPJ-systemene/portalene er funksjonalitet for SMS-varsling, både for påminnelser på timebestilling og for varsel om ny resept. Forprosjektet har vurdert om det er hensiktsmessig for helsenorge.no å «overta» varslingen som i dag gjøres av EPJ-systemene i disse tilfellene. Prosjektet har foreløpig konkludert med å ikke overta varsling på påminnelser om timer og varsling om ny resept. Påminnelse om timebestilling og varsel om ny resept vil gå fra EPJ- systemet.innbygger kan angi ønsket kanal for den enkelte timebestilling/reseptforespørsel i helseportalen, forutsatt at den aktuelle fastlegen har en slik varslingstjeneste. Ulike løsningsalternativer for varslings- og påminnelseskanal for øvrige behov er vurdert. For de tjenestene som skal realiseres i første fase er løsningsforslaget at innbygger, for varslene helseportalen sender, har én felles varslingskanal for alle typer varsler/påminnelser. Innbygger kan selv definere hvilken kanal det er ønskelig å få varsler og påminnelser i, eller eventuelt velge ikke å få varsler. Tabell 1: Varsler og påminnelser i første fase Det gjenstår avklaringer på området, blant annet knyttet til kostnadsbildet ved eventuell SMS- varsling fra helsenorge.no. 16

53 2.3 Innsyn i journal ved Universitetssykehuset i nord- Norge Primærfokuset for dette forprosjektet har vært digital dialog innenfor primærhelsetjenesten og fastlegene. Forstudien fra første halvår 2012 trekker opp et like stort behov fra spesialisthelsetjenesten på sikker digital kommunikasjon med sine pasienter, være seg timebestilling/endre time, sende ut dokumenter elektronisk (epikriser, innkallinger, svar osv.). Forstudien for Mine Helseopplysninger omhandler et pilotprosjekt i Tromsø som ledes av Universitetssykehuset nord- Norge (UNN) ved Nasjonalt senter for samhandling og telemedisin (NST) i samarbeid med Helsedirektoratet (Norsk helsenett), DIPS ASA og Norut. Prosjektet har som mål å gi pasienter elektronisk tilgang til egne journaldata. Stadig flere pasienter ber om utlevering av sin journal etter behandling ved sykehus. De fleste som ønsker journalen sin skal dele den med annen behandler, familie eller advokat. Forprosjektet for sikker dialog har hatt prosjektmøter med UNN/NST om dette i prosjektperioden. Det er etablert et samarbeid og et mål om å teste en løsning for innsyn i DIPS på UNN innen utgangen av Denne utprøvningen skal understøtte den strategiske retningen på arbeidet med helhetlig arkitektur og tilgang til egen helseinformasjon i helsenorge.no. Detaljert mandat, prosjektbeskrivelse og prosjektplan skal utarbeides og besluttes i første kvartal UNN/NST har prosjektledelse og finansiering av prosjektet og HDir deltar med meldingsstandardisering. 2.4 Sentrale juridiske problemstillinger Helseportalens mulige samarbeid med private helsetjenestetilbydere, og helseportalens forhold til private utviklere og systemleverandører, berører en del juridiske problemstillinger. Slike problemstillinger adresseres i det videre strategiske arbeidet med å utvikle helseportalen. Problemstillinger mer spesifikt knyttet til digital dialog mellom fastlege og pasient med helsenorge.no som inngangsport blir behandlet i denne rapporten Hvem kan tilby sine tjenester via helsenorge.no? Offentlige virksomheter kan tilby sine tjenester via helsenorge.no, for eksempel Helsedirektoratets tjenester som eresept, Folkehelseinstituttets tjeneste for innsyn i vaksinasjonsregister osv. Videre er det vurdert at også aktører med offentlig avtale, som fastleger og avtalespesialister, kan tilby sine tjenester som er omfattet av den offentlige avtalen, via helsenorge.no. Med offentlig avtale menes i denne sammenheng «Avtaler hvor en privat aktør utfører nærmere angitte helsetjenester for borgerne etter avtale med enten stat eller kommune, hvoretter den private aktøren mottar refusjon fra det offentlige for utførelse av tjenesten.» Det avgjørende i forhold til avgrensningen vil være om tjenestene følger av gjeldende regelverk for helse- og omsorgssektoren. Dette vil være tjenester som kommunen eller staten er pliktig å tilby sine borgere, eksempelvis fastlegeordningen Hvordan kan meldinger og dokumenter lagres? Lagring av meldinger og dokumenter reiser en rekke juridiske og andre problemstillinger. Det er påbegynt, og gjenstår fremdeles arbeid knyttet til vurderinger av både personlig arkiv, 17

54 meldingslager og Sikker digital postkasse (SDP). For SDP pågår en prosess som tar i betraktning aspekter som sikkerhet, juss og avklaringer knyttet til teknisk arkitektur, i nært samarbeid med Difi s prosjekter innen samme område. For meldingslager gjenstår endelig avklaring på problemstillinger som blant annet hjemmelsgrunnlag og ansvarsforhold Tjenesteeierskap i ID- porten ID- porten muliggjør felles innlogging til offentlige tjenester. Det er avklart at helseportalen kan være tjenesteeier i ID- porten. DiFi setter ikke begrensninger for hvilke aktører som inkluderes/gis tilgang til helsenorge.no, da dette vil være helseportalens ansvar. I praksis er det helsenorge.no som er tjenesteeier overfor ID-porten, og som i avtaleform regulerer forholdet til de eksterne aktørene på portalen, slik at informasjonssikkerhet og overholdelse av lovverk ivaretas. 18

55 3 G e v i n s t r e a l i s e r i n g o g i n n f ø r i n g 3.1 Gevinstrealisering Gevinstrealisering handler om å sørge for at gevinster som er forventet av et tiltak blir realisert og at de blir størst mulig. Helsedirektoratet er pålagt generelle krav for statlige etater om god styring, samordning og gevinstrealisering gjennom Reglementet for økonomistyring i staten og Utredningsinstruksen. Gevinstrealisering henger tett sammen med arbeidet med å kartlegge effekter av et tiltak i en samfunnsøkonomisk analyse. Sistnevnte er i utgangspunktet forløperen til gevinstrealiseringsarbeidet, men i praksis gjøres deler av de to øvelsene gjerne parallelt. Dette er tilfelle for prosjektet Digital dialog mellom pasient og fastlege.vi omtaler derfor effektmåling og gevinstrealisering som en samlet arbeidsstrøm Formål med effektmåling og gevinstrealisering Arbeidet med effektmåling og gevinstrealisering i første fase for digital dialog skal: basert på hva vi vet før innføring av tjenestene, gi best mulig innsikt i hva som i stor grad påvirker størrelsen på gevinster slik at vi kan utforme løsninger (digitale dialogtjenester og tilhørende innføringstiltak) best mulig dokumentere faktiske effekter av å tilby befolkningen digital dialog, først i pilot deretter i første fase av gjennomføringsprosjektet slik at vi kan gjøre tilpasninger og videreutvikle løsningene Resultatene av effekt-/gevinstmålinger i første fase vil gi verdifull innsikt for når og hvordan tjenestene skal utbres. Metodeverket og modellene som utarbeides vil i stor grad kunne gjenbrukes for estimering, måling og realisering av gevinster i en påfølgende utrulling av digital dialog Metode og status for arbeidet Arbeidet med effektmåling og gevinstrealisering er gjort med utgangspunkt i veilederne fra Direktoratet for Økonomistyring, «Samfunnsøkonomisk analyse og gevinstrealisering av IKTprosjekter» og «Gevinster en veileder i planlegging og oppfølging av gevinster». Basert på veilederne har vi lagt opp til følgende prosess for effektmåling- og gevinstrealiseringsarbeidet, (der trinn 0 normalt hører til arbeidet med samfunnsøkonomisk analyse av tiltak, mens det her er lagt inn i en enhetlig arbeidsstrøm): 19

56 Figur 4: Prosess for effektmåling- og gevinstrealiseringsarbeidet I forprosjektet for digital dialog har gevinstrealisering i hovedsak handlet om trinn 0 1, dvs. å identifisere antatte effekter av pilotprosjektet, bruke innsikten om effekter og drivere for effekter til å innrette prosjektet best mulig, samt å legge til rette for å måle de antatt viktigste effektene. Arbeidet har munnet ut i: Effektoversikt en oversikt over alle antatte effekter av tiltaket, fordelt på aktører og knyttet opp mot overordnete helsepolitiske mål. Hypoteser om hvilke indikatorer som angir i hvilken grad gevinstene blir realisert og metoder for beregning av kvantifiserbare effekter (beregningsformler). Tidlig versjon av beregningsmodeller for de antatt viktigste kvantifiserbare effektene av tiltaket Gevinstplan en videreutvikling av effektoversikt til en plan for de antatt viktigste gevinstene som prosjektet bør måle, hypoteser om målemetoder for indikatorene, måleansvarlig, samt forutsetninger for realisering av gevinstene Arbeidet over er gjort for hver av de 4 tjenestene som skal tilbys i første fase: timebestilling på nett, reseptfornyelse på nett, e-kontakt og e- konsultasjon. 20

57 3.1.3 Foreløpige hypoteser om effekter av tjenestene Gevinstene som er identifisert er knyttet opp mot overordnete mål om å skape verdi for henholdsvis innbygger, helsetjeneste og samfunn for øvrig. Det er identifisert både kvalitative og kvantitative gevinster, samt ulemper/kostander. På et overordnet nivå kan de foreløpig antatt viktigste effektene oppsummeres felles for de fire tjenestene: Effekter av digital dialog mellom pasient og fastlege Pasient/ pårørende Fastlegekontor Øvrig helsetjenste Samfunn Økt informasjonssikkerhet Økt valgfrihet i fastlegedialogen Økt tilgjengelighet til fastlegekontoret Økt anseelse av fastlegetilbudet Tidsbesparelser (fritid) Sparte reisekostnader Innsikt i / oversikt over egen helsesituasjon Økt behandlingskvalitet Mulig helseeffekter av økt behandlingskvalitet Mulig fremmedgjøring i fastlegedialogen Mulig endringer i egenandelsutgifter Økt kontrollmulighet over arbeidshverdag Frigjort tid til andre oppgaver Bedre utnyttelse av fastlegeressurser Mulig fremmedgjøring i pasientdialogen Implementerings- og omstillingskostnader Mulig økte drifts- og forvaltningskostnader av IT-løsninger Redusert belastning på spesialisthelsetjeneste Redusert belastning på legevakt Tidsbesparelser (arbeidstid) Mulig redusert sykefravær av økt behandlingskvalitet Mer bærekraftig primærhelsetjeneste Katalysator for digitalt førstevalg Byggekloss i fremtidige e-helseløsninger Miljøeffekter Likhet i fastlegetilbudet Mulige tilpasningskostnader for leverandører av IKT-systemer til fastlegekontorer Potensielt økte stønadsutgifter Figur 5a: Foreløpige hypoteser om effekter av tjenestene Det er i forprosjektet gjort første utkast til beregninger av verdien av utvalgte kvantitative effekter. Utvalget av effekter vi har regnet på er basert på en antakelse om hvilke effekter som er forventet å gi stor nytteverdi. Verdien av innspart arbeidstid knyttet til bruk av e- konsultasjon er en av disse. Beregningene er gjort i henhold til retningslinjer og metode fra Direktoratet for økonomistyring. Det er imidlertid for tidlig å oppgi tall for gevinstene i forprosjektrapporten. Det skyldes blant annet at det er gjort flere usikre forutsetninger om dagens handlingsmønster og bruk av fastlegetjenester. Dette er innsikt vi må skaffe, blant annet gjennom en brukerundersøkelse før lansering av tjenestene i pilotprosjektet, slik at vi får et nullpunkt for situasjonen slik den er i dag. Likevel kan vi, basert på de beregningene som er gjort, gjøre noen antakelser om hvilke gevinster som er potensielt store. Generelt kan vi si at de største gevinstmulighetene i all vesentlighet vil ligge på brukersiden, både kvalitativt og kvantitativt. De antatt største kvantitative gevinstene er knyttet til at innbyggere sparer tid brukt til fysisk oppmøte hos fastlege og til telefonhenvendelser når innbyggerne i stedet kan få utført sine ærend i elektronisk kanal. Tidsbesparelsene fordeler seg mellom innbyggerne (spart fritid) og arbeidslivet (spart arbeidstid). Det er også forventet at det vil være gevinster i form av frigjort tid ved fastlegekontorene knyttet til bortfall av administrative oppgaver/mer effektive arbeidsprosesser. For å illustrere hvor det antas å ligge gevinster i form av tidsbesparelser 21

58 kan vi ta utgangspunkt i generiske prosessbeskrivelser før og etter innføring av tjenestene. Prosessbeskrivelsene er svært overordnete og favner på ingen måte faktisk variasjon eller kompleksitet. Reviderte prosessbeskrivelser vil måtte utarbeides i forbindelse med nullpunktsmålinger. Men beskrivelsene, slik de presenteres her, tjener til å illustrere hvor vi tror potensialene for gevinster ligger for enkelte av tjenestene. Før: Pasient Ventetid telefon Telefonsamtale Notere time Telefonsamtale Fastlegekontor Oppslag Notere hva timen gjelder Finne & formidle time Etter: Pasient x Ventetid telefon Logge på helsenorge.no Finne og notere hva timen gjelder x Notere time Automatisert tjeneste Fastlegekontor Motta avtale på sms/mail x x x Telefonsamtale Notere hva Finne & Oppslag timen gjelder formidle time Figur 6a: Antatte prosessuelle effekter av e-timebestilling selvbetjening. Denne modellen har ikke tegnet inn prosessen der pasienten allerede benytter en eksisterende sms-timebestillingsløsning. Figur 7b: Overordnet prosess: Antatte prosessuelle effekter av e-kontakt eller e- konsultasjon, enkel henvendelse spørsmål/svar I arbeidet med beregningene er det identifisert enkelte nøkkeldrivere som må overvåkes og forsøksvis kontrolleres, for at de ovenfor omtalte gevinstene skal bli størst mulig. Driverne påvirker netto gevinsten ved tjenestene, ved både å være avgjørende for størrelsen på enkelte av gevinstene, og ved å være bestemmende for potensielle kostnadseffekter av innføring av tjenestene. To drivere som foreløpig peker seg ut som sentrale er: 22

59 Eventuelle endringer i totalt henvendelsesvolum (konsultasjoner og andre henvendelser) Eventuelle endringer i tidsforbruk per henvendelse/gjøremål Introduksjon av elektroniske kanaler vil potensielt senke terskelen for bruk av helsetjenester. Dette vil være positivt der hvor økt forbruk av helsetjenester kan knyttes til gevinster, som for eksempel helseeffekter av en tettere oppfølging og dialog mellom behandler og pasient med kroniske lidelser, tidlig intervensjon med videre. Utover denne typen volumøkninger bør målet være å flytte henvendelser som uansett ville ha forekommet, til elektronisk kanal. I arbeidet med gevinstrealisering vil dette være en viktig forutsetning for at gevinstene knyttet til tidsbesparelser for pasient og arbeidsliv kan realiseres, samt for at statens kostnader knyttet til forbruk av fastlegetjenester holdes under kontroll. Videre er det en viktig forutsetning at den elektroniske kanalen faktisk er en mer tidseffektiv enn kanalen den erstatter, når man ser på hele henvendelsesforløpet, fra start til slutt. Det betyr at det er avgjørende å utforme løsningene og legge til rette for bruk av disse på en måte som gjør at kontakten med fastlegekontorene skjer i den mest kostnadseffektive kanalen og samtidig ivaretar det medisinskfaglige behovet. Innsikten vi har fått gjennom arbeidet med å identifisere gevinstpotensial og tilhørende forutsetninger, er brukt inn i henholdsvis arbeidet med overordnet utforming av tekniske løsninger, samt i arbeidet med innføringsstrategi. På et overordnet nivå er følgende virkemidler identifisert som sentrale for å oppnå størst mulig gevinster av prosjektet: Figur 8: Virkemidler for å oppnå størst mulig gevinster Videre arbeid med effektmåling og gevinstrealisering. Med utgangspunkt i identifiserte gevinster og gevinstindikatorer, må det gjennomføres en nullpunktsmåling. En nullpunktsmåling vil gi grunnlag for å etablere dagens situasjon og basisalternativet som vi skal måle gevinster mot. Etter hvert som de digitale dialogtjenestene 23

60 lanseres og innføres, vil effektene kunne måles på de samme indikatorene som nullpunktet ble etablert på. Videre vil det bli utarbeidet en gevinstrealiseringsplan med utgangspunkt i gevinstplanen. Med referanse til den trinnvise metoden for arbeidet beskrevet i 3.1.2, tilsvarer dette trinn 2 og 3 i arbeidsstrømmen. Gevinstrealiseringsplanene vil bli operative handlingsplaner til bruk i oppfølging av prosjektet for å bidra til at gevinstene blir så store som mulig. Tiltak som identifiseres som kritiske for å realisere gevinster vil bli lagt inn som aktiviteter i et innføringsløp, tilsvarende trinn 4 og 5 i metodebeskrivelsen. Til gevinstene og innføringstiltakene vil det bli identifisert og klassifisert risikoer og risikoreduserende tiltak. 3.2 Innføring Innføringsløpet er knyttet til tiltakssiden av gevinstrealiseringsarbeidet. I dette ligger å utarbeide og gjennomføre tiltak knyttet til gevinstområdene som er utvalgt og definert i gevinstrealiseringsplanen, jf Innføringsbegrepet brukes i vid forstand om aktiviteter blant annet knyttet til forankring, kommunikasjon, opplæring og arbeidsorganisering Formål med og prinsipper for innføringsarbeidet Innføringsarbeidet i prosjektet skal støtte opp under formålene for helseportalens langsiktige innføringsarbeid: Befolkningen opplever portalen som nyttig, troverdig, lettfattelig og relevant Helse- og omsorgstjenesten nyttiggjør seg portalens muligheter og bidrar til bruk blant befolkningen Innføringsarbeidet brukes for å realisere identifiserte gevinster og å redusere risikoen for eller styrken av eventuelle negative effekter helsenorge.no og enkelttjenester er kjent og tatt i bruk av målgrupper i befolkningen Innføringsaktiviteter- og materiell skal være i tråd med helseportalens prinsipper for kommunikasjon og en helhetlig brukeropplevelse. Innføringsarbeidet krever en dynamisk vurdering av målgrupper, budskap, virkemidler/kanal, språk og uttrykk, og skal: Relatere aktiviteter direkte til brukerbehov Involvere målgruppene Bruke ord og uttrykk som er enkle å forstå eller gi forklaring Framstå moderne og profesjonelt i uttrykk og formspråk Sikre at informasjonen som gis er til å stole på Metodikk og status for arbeidet Arbeidet med effektmåling og gevinstrealisering, og gevinstrealiseringsplanen spesielt, utgjør et grunnlag for nødvendige innføringsaktiviteter. Gevinstrealiseringsplanen vil angi innføringsaktiviteter på et overskriftsnivå og hovedmålgrupper for disse. Gevinstrealiseringsplanen sier imidlertid ikke noe om hvordan innføringstiltakene skal gjennomføres. Gevinstrealiseringsplanen fanger heller ikke fullt ut opp behovet for å forankre, involvere og informere ulike aktører som ikke er hovedmålgrupper for tiltaket, men som likevel berøres av tiltaket. Disse områdene dekkes i en innføringsplan. Forprosjektet har derfor startet arbeidet med en interessentanalyse for å vurdere aktørbildet utover de primære målgruppene. 24

61 I en gjennomføringsfase bør en mer detaljert innføringsplan legges. Den detaljerte innføringsplanen stadfester hvilke tiltaksområder som prioriteres, gitt gevinstrealiseringsplan og interessentanalyse. Innføringsplanen vil angi hvordan innføringsaktivitetene skal gjennomføres. Figur 9: Prosess for arbeidet med innføring I forbindelse med evaluering av teknisk pilotprosjekt, bør også innføringsløpet evalueres med tanke på forbedringsmuligheter. Derfor bør innføringsløpet i pilotprosjektet ligge så nært som mulig opp til det man forestiller seg å kunne gjennomføre i en utrullingsfase. Enkelttiltak kan eventuelt prøves ut og evalueres fortløpende i forkant av teknisk pilotering. I innføringsarbeidet kan det være hensiktsmessig å gjøre en prosessuell form for måling av selve innføringsarbeidet. Gevinstrealiseringsplanen og målingene det legges opp til underveis i gjennomføringen er knyttet til prosjektets endelige målsetninger, det vil si sluttresultater av prosjektet. Disse målingene sier ingenting om status for innføringstiltakene i seg selv. Eksempelvis er tidsbesparelser en ønsket gevinst for bruker. En forutsetning for å få realisert tidsbesparelser er at fastleger tar i bruk og tilbyr brukerne løsningene. For å få til dette kan et innføringstiltak være å sørge for at fastleger ser verdien av løsningene, har nødvendig kompetanse og er positive til å tilby løsningene. I gevinstrealiseringsplanen vil man måle hvor mange brukere som har tatt i bruk løsningen. I innføringsarbeidet vil man gjøre målinger av fastlegenes holdninger til løsningene. Endringsmålinger før og/eller underveis i et utrullingsløp kan bidra til å angi hvilke tiltak som bør gjøres på hvilke tidspunkt og i hvilken grad man skal justere innretningen av innføringstiltakene. Det kan knyttes til eksempelvis holdninger, adferd eller teknisk modenhet, og kan gi stopp- eller klarsignal før man går i gang med nye faser av innføringsarbeidet Målgrupper for innføringsarbeidet Helseportalen har et bredt spekter av målgrupper for sitt innføringsarbeid, og de samme hovedgruppene er aktuelle i forbindelse med innføringen av digitale dialogtjenester. 25

62 Figur 10: Generell oversikt over målgrupper for innføringsarbeidet Primære målgrupper for aktiviteter knyttet til gevinstrealisering av prosjektet er: Innbyggere med fastleger som tar i bruk dialogtjenester gjennom helsenorge.no Fastlegekontorer Fastleger Medarbeidere ved kontoret, primært legesekretærer I et gevinstrealiseringsperspektiv er det kritisk at disse gruppene tar i bruk tjenestene. Hovedtyngden av innføringstiltak bør derfor rettes mot dem Hovedutfordringer for innføringsarbeidet Innføringen av digital dialog har enkelte utfordringer ved seg. For fastlegekontor vil en åpning for digital dialog med pasienten innebære en endring i arbeidshverdagen. Hvordan endringen oppleves, kan avhenge av hvordan arbeidet ved kontoret er organisert i dag, og ikke minst hvor bevisst kontoret er på mulige effekter og hva som skal til for å hente ut gevinstene. Fastlegekontorer kan være store og små kontorfellesskap, med ulike ledelsesstrukturer og forhold til systemer og prosesser. Variasjonen er stor mellom fastlegekontor med hensyn til størrelse, arbeidsorganisering, opplevelse av verdi knyttet til digital dialog, teknisk kompetanse og interesseog pasientsammensetning. Dette må det tas høyde for i utarbeidelsen av innføringstiltak. Antallet og spredningen i fastlegekontor gjør det utfordrende å nå ut til alle med innføringstiltakene og samtidig ta hensyn til den store bredden av lokale variasjoner. I utarbeidelsen av innføringstiltak blir det derfor viktig å vurdere hvordan man kan få til eierskap, engasjement og egen drivkraft til å finne frem til hensiktsmessige lokale variasjoner i hvordan og når tjenestene tas i bruk. Prosjektet har som mål å utarbeide innføringstiltak, for eksempel «beste praksis-modeller» slik at fastlegekontorene som vil ta i bruk digital dialog vil være mest mulig selvhjulpne i sin endringsprosess. Det vil i innføringsarbeidet være viktig å støtte endringsprosessen ute ved legekontorene. I endringsprosesser er følgende erfaringsvis viktig: 26

63 Ledelsen tar ansvar for gjennomføringen av endringen og «blir der» til endringen er gjennomført Ledelsen kommuniserer hvorfor endringen skjer og hva som er målet Systemer og prosesser understøtter målene med endringen Det skapes eierskap, engasjement og driv i endringsarbeidet Med hensyn til innbyggerne ligger hovedutfordringen i å legge til rette for at tjenestene faktisk tas i bruk, og at de tas i bruk på måter som gir både innbyggerne og helsetjenesten verdi. Prosjektet fokuserer særlig på å utforme brukergrensesnittet i tråd med våre intensjoner om helhetlig brukeropplevelse og involvering. Fastlegekontoret får trolig en nøkkelrolle i forhold til kommunikasjon og markedsføring ut mot pasientene i innføringsløpet Kanaler og virkemidler For å nå ut til fastlegekontorene og innbyggerne i innføringsarbeidet, må ulike kanaler for å spre informasjon, innhente innspill og skape eierskap og engasjement vurderes. helsenorge.no som nettportal har naturlig nok nett som preferert kommunikasjonskanal. En stor fordel med å bruke nett er at den som er på nett umiddelbart kan utforske helsenorge.no, ved for eksempel følge en lenke. Eksempler (ikke uttømmende) er: helsenorge.no, helsedirektoratet.no og andre offentlige nettsteder Nettfora og sosiale medier Annonser på nett Artikler, kronikker og redaksjonell omtale på nett i lokale eller nasjonale medier eller bransjepublikasjoner Direkte e-post For å nå ut til fastlegekontorer kan også mer tradisjonelle kommunikasjonskanaler vurderes: Telefon og SMS Ordinær post Ansikt til ansikt (besøk ved legekontor, hospiteringer, konferanser og informasjonsmøter) Massemedier utover nett (papiraviser, radio, tv) Helseportalen har allerede referansegrupper med representanter fra pasient- og brukerforeninger og behandlerforeninger. Nye grupper eller nettverk kan benyttes og vurderes opprettet ved behov. Helseportalen vil vurdere å drive innføringstiltak via grupperinger som har møteplasser, publikasjoner eller andre kanaler som kan skape et større engasjement enn enveis kommunikasjonsbudskap avsendt fra sentrale myndigheter, for eksempel kommuneoverlegenes fagnettverk og fastlegekontorenes EPJ- leverandører og deres brukerfora. Virkemidler som kan være aktuelle å benytte i forbindelse med innføringstiltak spenner vidt. Listen under er ikke uttømmende: Økonomi (som endringer i takst og egenandeler) Lov- eller forskriftsendringer Involverings- og forankringstiltak Muliggjøre deltakelse i utforming eller testing, diskutere mulige framtidsscenarioer, tilrettelegge for hospitering og erfaringsutveksling Tiltak for tilrettelegging av arbeidsorganisering 27

64 Dokumentere beste praksisløsninger for håndtering av e-konsultasjon, prosessflytkartlegging og prosessdesign, rollebeskrivelser, rutiner, sjekklister Opplæringstiltak Utarbeide og distribuere opplæringsmateriell, gjennomføre sentralt styrte kompetansetiltak eller oppfordre til lokale opplæringsseanser Kommunikasjons- og markedsføringstiltak Innlegg på konferanser, benytte sosiale medier, holde informasjonsmøter, utarbeide og distribuere markedsføringsmateriell Aktiviteter som bidrar til «jungeltelegrafen», som tilrettelegging for at legekontor som selv har erfaringer forteller historier i ulike kanaler, arrangementer, formidling av forskning og statistikk Hypoteser om innføringstiltak Som nevnt gjenstår planleggingen av faktiske innføringstiltak. Like fullt gir forstudiet og forprosjektet grunnlag for å gjøre noen hypoteser om hva som kan være viktige innføringsaktiviteter: Skape rom i relevante nettverk eller møteplasser for fastleger og medarbeidere ved fastlegekontor for erfaringsoverføring Utforme og gjennomføre endringsmåling og avsjekk av «inngangsportkriterier» Avdekke, dokumentere og synliggjøre effekter og beste praksiseksempler for arbeidsorganisering fra ulike typer legekontor som støtte til andre kontorer Gjøre tilgjengelig materiell til bruk for intern og pasientrettet kommunikasjon for fastlegekontor Innhente ytterligere innspill fra relevante grupper til brukergrensesnitt for tjenestene Informere om pilotprosjekt, vise fremtidige muligheter for ytterligere dialogtjenester og innhente synspunkt fra interessenter om veikart 28

65 4 A r kitekturmålbilde Den tekniske løsningsarkitekturen som skal realisere digital dialog må understøtte en sammensatt elektronisk samhandling mellom innbygger og behandler. Arkitekturen skal realisere synkron og asynkron samhandling på en sikker og effektiv måte. Til dette er det behov for nye løsningskomponenter, meldingsstandarder og integrasjoner. Figur 11: Eksempel på innbyggers brukerreise som illustrerer ulike framtidige samhandlingsmønstre I forbindelse med forprosjektet er det utformet en teknisk løsningsbeskrivelse for digital dialog mellom innbygger og fastlege. Løsningsbeskrivelsen beskriver blant annet arkitekturmålbildet, tjenestebehov, integrasjonsarkitektur, applikasjonsarkitektur, sikkerhetsarkitektur og andre tekniske betraktninger. Dette kapitlet oppsummerer sentrale aspekter ved løsningsbeskrivelsen. 4.1 Helseportalen som teknisk tjenesteplattform For å bidra til gode e-helsetjenester til befolkningen, utover de nettbaserte tjenestene som utvikles av Helseportalen selv, så er en av de sentrale, langsiktige målene til helsenorge.no er å etablere løsningen som en tjenesteplattform. Følgende vurderinger og hensyn har vært medvirkende i valg av løsning: Single Sign-On (SSO): Innbygger skal ikke trenge å logge seg på mer enn én gang for å benytte tjenester som tilbys gjennom helsenorge.no, eller lagre/hente sensitiv informasjon i helseportalen 29

66 Sikkerhet: Det er et krav at all dialog må foregå med sikkerhetsnivå 4 (høyeste nivå), som er tilgjengelig gjennom ID-porten Helhetlig brukeropplevelse: helsenorge.no skal tilgjengeliggjøre tjenester på en enkel og helhetlig måte Pilotperiode i 2014: Mandatet for forprosjektet innebærer å utrede og beskrive en teknisk arkitektur som muliggjør oppstart av pilot i 2014 Juridiske betraktninger omkring private og offentlige aktører og deres mulighet for å være tjenestetilbydere i ID-porten Stortingsmelding 9, om selvbetjenings- og dialogtjenester: «Tjenestene skal være tilgjengelig for innbyggerne på den nasjonale helseportalen, helsenorge.no.» Løsningen må være teknisk realiserbar og enkel å bruke for tjenesteytere Det er identifisert fem hovedkategorier av tekniske fremgangsmåter for tjenesteytere å tilby brukerrettede tjenester via, eller ved hjelp av, helsenorge.no. Figur 12: Tekniske fremgangsmåter for tjenesteytere å tilby brukerrettede tjenester via, eller ved hjelp av, helsenorge.no Hver av fremgangsmåtene har sine fordeler og ulemper og forskjellige bruksområder: 30

67 Figur 13: Fordeler og ulemper ved de ulike tekniske framgangsmåtene For å realisere digital dialog mellom pasient og fastlege så er løsningsalternativ 3 Tjenestegrensesnitt, den mest hensiktsmessige fremgangsmåten. Dette løsningsalternativet innebærer at Helseportalen utvikler alt på brukersiden (brukerflaten), samt implementerer integrasjon mot bakenforliggende systemer som tilbyr ulike tjenester. Tjenester publisert av bakenforliggende systemer (for eksempel timebestilling i et EPJsystem) tilgjengeliggjøres, men det er Helseportalen som eier og styrer hvordan tjenesten eksponeres ut til bruker. 4.2 Overordnet arkitekturmålbilde Figur 15 viser det overordnete arkitekturmålbilde for perioden , både for Digital dialog og for Mine helseopplysninger («Min helse»), som innbefatter innsyn i Kjernejournal. Arkitekturen skal både understøtte tjenester for innsyn i innbyggers helseopplysninger, som i liten grad innebærer komplekse samhandlingsmønstre eller oppdateringer av opplysninger, og tjenester for kompleks samhandling med behandlere og oppdatering og lagring av sensitive opplysninger. 31

68 Figur 14: Overordnet målbilde for Digital dialog og Mine Helseopplysninger For digital dialog ser det forenklede målbildet slik ut: Figur 15: Forenklet målbilde for digital dialog For å realisere digital dialog, samt prosjektet «Mine helse», som omfatter innsyn i Kjernejournal, er det behov for å etablere nye løsningskomponenter hos Helsedirektoratet og NHN. I de påfølgende delkapitlene omtales de mest sentrale løsningskomponentene som er nødvendige for å realisere digital dialog, på et overordnet nivå; for en detaljert beskrivelse av disse henvises det til den tekniske løsningsbeskrivelsen. I forbindelse med utvikling av tjenester for digital dialog, vil det være behov for å integrere mot en rekke eksterne systemgrupper: ID-porten: for autentisering og uthenting av kontaktinformasjon for innbygger 32

69 EPJ-leverandører: meldingsutveksling i forbindelse med de brukerrettede tjenestene NHN-registre: for uthenting av grunndata og annen registerinformasjon. I tillegg vil det i være behov for integrasjon mot Kjernejournal i forbindelse med prosjektet Mine Helseopplysninger (Innsyn Kjernejournal). Figuren under viser Helseportalens overordnede integrasjonsarkitektur for å dekke integrasjonsbehov for Mine Helseopplysninger og Digital dialog i Figur 16: Integrasjonsarkitektur Kjernejournaltjenester og NHN-Tjenester er komponenter som allerede eksisterer eller som er under utvikling. Sektorbussen er arbeidsnavnet på den samlingen med tjenester Helseportalen trenger for å integreres med helsesektoren i perioden Innhold, teknologi, eierskap og forvaltningsmiljø for Sektorbussen er fortsatt under utredning. Se kapittel for funksjonell beskrivelse av Sektorbussen Dialogtjenester De nettbaserte tjenestene omtalt i tidligere kapitler vil realiseres som et sett av systemtjenester (tjenester for utveksling av informasjon mellom systemer). I den tekniske løsningsbeskrivelsen er det dette som omtales som dialogtjenester. Dialogtjenestene åpner for samhandling mellom innbygger (via helseportalen) og en behandler (via EPJ). Tjenestene integreres videre mot systemløsninger hos helsevirksomheter i sektoren. Eksempelvis, for å realisere muligheten for nettjenesten timebestillling, er følgende dialogtjenester nødvendige: Hent timebok og Hent bestilte timer Bestill time og Endre time 33

70 Send melding til innbygger Send SMS Sektorbussen Dialogtjenestene vil ha behov for å understøttes av en integrasjonsplattform som kan tilby funksjonalitet som ruting, sikkerhetsmekanismer, teknisk konnektivitet m.m. «Sektorbussen» er arbeidsnavnet på denne samlingen med funksjonalitet som helseportalen trenger for å integreres med helsesektoren i perioden Denne sektorbussen vil understøtte integrasjonsbehov utover behovene i digital dialog. Tanken er da et Dialogtjenester kun er én av flere tjenestegrupper som realiseres på Sektorbussen. Figur 17: Helsesektorens integrasjonsplattform og dens funksjoner og tjenester Personlig arkiv Det personlige arkivet er et dokument- og meldingslager for å understøtte og bevare dialogen innbygger har med behandlere og helsesektoren for øvrig. Alle meldinger som er sendt til og fra innbygger skal lagres i arkivet frem til innbygger selv velger å slette. Arkivet vil inneholde sensitive helseopplysninger og vil for digital dialog inneholde: Meldinger En melding er en forsendelse med informasjon som er pakket inn i en forhåndsdefinert konvolutt. 34

71 All kommunikasjon til og fra innbygger transporteres via meldinger. Dokumenter Meldinger kan inneholde strukturert informasjon (f.eks. timebok), fritekst og dokumenter som vedlegg. Et dokument er en logisk avgrenset informasjonsmengde som er lagret på et medium for senere lesing, lytting, framføring, overføring eller lignende Dokumenter kan ha blitt tilsendt som vedlegg fra andre aktører eller lastet opp fra bruker selv. Dokumentpekere Eksempler på dokumenter som er aktuelle i første omgang er epikriser, henvisninger, vedtaksbrev, journalutskrift, attester, prøvesvar m.m. En dokumentpeker er en henvisning til et annet dokument, gjerne hos en ekstern kilde via en URL. I det personlige arkivet skilles det ikke funksjonelt mellom dokumenter og dokumentpekere. Journalutskrift bestilt fra sykehus vil komme i form av en dokumentpeker til dokumentet som er lagret i sykehusets dokumentlager Sikker digital postkasse (SDP) Digital postutveksling er det elektroniske motstykket til vanlig papirpost; ett eller flere dokumenter, gjerne med vedlegg, pakkes i en elektronisk konvolutt med påskrevet adresse til mottaker. Posten leveres til en digital postkasse via en meldingsformidler. All innbyggerens post vil tilgjengeliggjøres i en brukerflate som tilbys av postkasseleverandøren. Difi har etablert et prosjekt for å etablere en nasjonal løsning for digital post fra det offentlige til innbygger der det skal leveres digitale postkassetjenester fra private aktører som Digipost og E-boks. Helsedirektoratet har vurdert SDP som løsningskonsept for å realisere e-konsultasjon og digital dialog mellom innbygger og fastlege og konkludert med er at dette ikke er en hensiktsmessig løsning. Det er særlig forhold knyttet til personver, sikkerhet, transaksjonskostnader og funksjonelle begrensninger som er bakgrunnen for at alternative løsninger anbefales fremfor SDP. Det er allikevel sannsynlig å anta at digitale postkassetjenester vil benyttes til enkelte kommunikasjonsformer mellom pasienter og fastleger, eksempelvis utsending av rundskriv eller attester. Se for øvrig Helsedirektoratets utredning av løsningsalternativ for Sikker digital post (2012) for nærmere beskrivelser og vurderinger av løsningsalternativene for SDP ID-porten og Digitalt kontaktregister ID-porten skal benyttes for autentisering av innbygger på sikkerhetsnivå 4 (høyeste sikkerhetsnivå). Med innføring av også BankID som e-id leverandør på nivå 4, er det 2,8 35

72 millioner brukeresom har e-id på høyeste sikkerhetsnivå. Det betyr at en betydelig andel av befolkningen tilgang til denne funksjonaliteten. Det antas at dette er en viktig forutsetning for utbredelse av bruken av Helseportalen. Gjennom pålogging på høyeste sikkerhetsnivå i IDporten sikrer vi adekvat sikkerhetsnivå for sensitive opplysninger. Digitalt kontaktregister eies og driftes av Difi, og er et felles register som vil gjøre det enklere for innbyggerne å dele kontaktopplysninger med offentlige virksomheter. Innbygger vil registrere og vedlikeholde kontaktinformasjon som mobiltelefon og e-post kun et sted. Helseportalen vil, gitt samtykke fra den enkelte innbygger, benytte seg av disse opplysningene framfor å skulle lagre, og vedlikeholde, et eget sett med kontaktopplysninger for innbygger. Kontaktopplysningene vil i benyttes ved varsling og påminnelser fra Helseportalen. Det skal videre utredes hvordan tjenestene skal fungere for trusselutsatte innbyggere (kode 6/7), foreldre/barn, barn år m.v. Det er også under avklaring til hvilke formål den digitale kontaktinformasjonen kan brukes. 4.3 Meldingsstandarder Den sikre digitale dialogen mellom innbygger og behandler vil foregå som meldingsutveksling, hvor meldingene som utveksles følger en etablert standard. Avdeling for standardisering i Helsedirektoratet, EISI, utarbeider og eier standarden som vil benyttes og det arbeides fortsatt med detaljene knyttet til en felles standard. Imidlertid er den foreslåtte standarden basert på gjenbruk av eksisterende standarder som KITH Hodemelding og Dialog-meldinger. For mer informasjon om meldingsstandarder i digital dialog, se vedlegg 2 Teknisk løsningsbeskrivelse. 36

73 5 A n b e f a l i n g o g m a n d a t t i l g j e n n o m f ø r i n g s p r o s j e k t 5.1 Anbefaling og mandat Det skal gjennomføres et pilotprosjekt i 2014 (oppstart ikke endelig avklart), hvor beskrevne tjenester i denne rapporten skal prøves ut. Innretning og størrelse på pilotprosjektet må fastsettes nærmere. Målet er å utvikle en teknisk løsning som integrerer helsenorge.no og fastlegenes EPJ-systemer slik at pasienter/innbyggere og fastlegene kan nå hverandre gjennom sikre digitale tjenester. Pilotprosjektet skal også hensynta innføringstiltak og måling av effekter, slik det er beskrevet tidligere i denne rapporten. For å realisere dette målet, må en rekke aktiviteter gjennomføres: (se også kap 5.2 Overordnet plan). Juridiske avklaringer: Forprosjektet har utdypet juridiske problemstillinger, og begynt å utrede disse, spesielt med tanke på meldingslager/personlig arkiv. Dette arbeidet må videreføres, forsterkes og ses i sammenheng med øvrig arbeid rundt lov- og forskrift fra Helse- og omsorgsdepartementet. Forankring. Foreslått løsningsvalg og innretning av pilotprosjekt og utforming av tjenestene må forankres bredt i helsetjenesten, myndighetsorganer og pasienter/brukere. Tjenestene må utdypes og konkretiseres ytterligere før de kan utvikles teknisk. Innføring og gevinstrealisering. Forprosjektet har tegnet opp formål, strategiske prinsipper og rammeverk. Dette arbeidet må detaljeres, og planlegges for å munne ut i realiserings- og målingsplaner og nullpunktsmåling bør gjennomføres. En teknisk pilotløsning må utvikles, både for fastlegetilfellet og for UNN/DIPS. Dette betyr at prosjektets mandat er å analysere, designe, utvikle og teste en løsning. Løsningskonseptet fordrer bl.a. at NHN etablerer test- og utviklingsmiljø, og at EPJleverandørene utvikler funksjonalitet i sine løsninger, og at det defineres meldingsstandarder som skal benyttes. Prinsipper for finansiering og samarbeid med fastlegene, og tilhørende systemleverandører, må fastsettes. 5.2 Realisering av pilotprosjekt og videre implementeringsfaser Forprosjektet avsluttes ved utgangen av 2012, med endelig forprosjektrapport ferdig når den er presentert for styringsgruppen i Helseportalen. I første kvartal 2013 iverksettes gjennomføringsprosjektet. Helseportalens totale oppdragsmengde og porteføljestyring fordrer prioriteringer. Etablering av innsynsløsning i kjernejournal i helsenorge.no har høyeste prioritet og realiseres frem til Q3 2013, dernest kan man starte utvikling av digital dialog. Målet i første fase er å gjennomføre et pilotprosjekt for de beskrevne tjenestene med start teknisk utvikling sent andre halvår 2013, og pilotering i 2014, forutsatt finansiering. 37

74 38

75 6 I n n s p i l l t i l f o r p r o s j e k t r a p p o r t i h ø r i n g s r u n d e Forprosjektrapporten har vært tilgjengeliggjort for innspill internt i alle divisjoner i Helsedirektoratet, samt for helseportalens referansegrupper bestående av pasient- og brukerforeninger, behandlerforeninger og ulike deler av helsesektoren (se liste under). Innspillsrunden har vist at det er synspunkter rundt å utvide ytterligere prosjektets arbeid med effektmåling og gevinstrealisering. Eksempler på slike innspill er: økt legemeldt sykefravær, endret bruk av spesialisthelsetjenesten, sykmeldingspraksis og potensielt økt medikamentforksrivning. Innspillene tas med i det videre arbeidet. I tillegg til øvrige gode innspill som er inkludert i foreliggende versjon, ser prosjektet det som hensiktsmessig å løfte frem innspill som berører en sentral begrepsdiskusjon rundt tjenesten «e-konsultasjon» som omtales i rapporten. På den ene siden kan man velge å verne om begrepet konsultasjon, slik at dette begrepet forbeholdes det fysiske møtet. Følger man denne linjen, vil effekten av digital dialog gjøre at man får en forskyvning av enkle oppgaver som i dag gjøres i forbindelse med eller i løpet av en konsultasjon, over i det som man i rapporten betegner som e-kontakt. På den andre siden kan man velge å innføre begrepet e-konsultasjon der man skiller dette ut særskilt fra begrepet e-kontakt. E-konsultasjon erstatter og/eller supplerer fysiske møter, der innholdet i det vesentlige er av tilsvarende karakter som en konsultasjon ved et legekontor. Dette vil primært være knyttet til etablert sykdomsforhold, eller til spørsmål og behandling som ikke krever fysisk tilstedeværelse. Begrepsforslag som har vært diskutert underveis i prosessen har blant annet vært e- legetime, e-henvendelse, henvendelse til legen, administrativ henvendelse, medisinsk henvendelse, kontakt legen, digital konsultasjon osv. Det har vært diskutert å slå ulike henvendelsestyper sammen til én stor samlekategori, eller differensiere i mange, mer spesifikke kategorier. Prosjektet har nå konkludert med å begrense den videre diskusjonen til begrepene e- kontakt og e- konsultasjon. En kjerne i problemstillingen er medisinsk forsvarlighet. Det er ulike oppfatninger om hvor grensen går for hva slags henvendelser som er egnet for digital dialog vs fysisk konsultasjon. Tilstøtende problemstillinger er knyttet til takstbruk (refusjon, egenandel, egenbetaling). Spørsmålene her er knyttet til hva slags type henvendelser som skal utløse takst, hvordan beregne tidsbruken, og definere kriterier for når en e- konsultasjonen er ferdig. Synet som forprosjektrapporten formidler, er at det ligger et mulighetsrom i e-konsultasjon, forstått som en digital parallell til fysisk konsultasjon for visse typer tilfeller, i tillegg til det mulighetsrommet som ligger i e-kontakt. Et tilleggshensyn, som det pekes på i rapporten, er brukeropplevelsen og hvordan et eventuelt skille mellom ulike former for henvendelser kommuniseres i brukerflaten. En endelig avgresning og forankring av begrepene vil løftes videre inn i gjennomføringsprosjektets første fase. 39

76 Helseportalen har sendt forprosjektrapporten for innspill til følgende eksterne aktører: Legemiddelverket Helse nord Helse vest Helse midt- Norge Helse Sør-øst Norsk senter for samhandling og telemedisin Fredrikstad kommune Oslo kommune NTNU Kunnskapssenteret Helsebibiloteket Mattilsynet Folkehelseinstituttet Oslo Universitetssykehus Helse bergen Norsk helsenett Funksjonshemmedes fellesorganisasjon Apotekforeningen Kreftforeningen Norsk blindeforbund Mental Helse Naaf Fagforbundet Nasjonalforeningen for folkehelse Fysioterapiforbundet NAKMI Norsk diabetesforbund Norsk sykepleierforbund Den norske tannlegeforeningen LHL Pensjonistforbundet Norsk pasientforbund Almennlegeforeningen Norsk psykologforening Kursiv indikerer at innspill er mottatt 40

77 7 V e d legg 7.1 Brukerhistorier Brukerhistoriene anses i henhold til metodikk å være «levende». Under er et øyeblikksbilde av historiene per 21.desember Brukerhistorier i lyst grått er vurdert utenfor scope for utvikling. Id Epos Brukerhistorie DD01 DD02 Dialog med behandler Dialog med behandler Som behandler ønsker jeg at innbygger skal få informasjon om hvor de skal henvende seg for akutte henvendelser innen psykisk og somatisk helse, slik at innbygger ikke sender digitale henvendelser når de har behov for øyeblikkelig hjelp. Som innbygger ønsker jeg å kunne skrive meldinger til min behandler i rik tekst, slik at jeg kan utforme henvendelsen min på en tydelig måte. DD03 DD04 DD05 DD06 DD07 Dialog med behandler Dialog med behandler Dialog med behandler Dialog med behandler Dialog med behandler Som bruker ønsker jeg å kunne sende og motta meldinger med lenker til helsenorge og eksterne nettsider, slik at jeg kan vise til informasjon knyttet til henvendelsen min. Som innbygger skal jeg motta kvittering når jeg kommuniserer digitalt med helsetjenesten, slik at jeg vet at henvendelsene mine faktisk blir mottatt og eventuelt når jeg kan forvente tilbakemelding. Som innbygger vil jeg kunne sende vedlegg til min behandler, slik at jeg kan legge ved tilleggsinformasjon Som innbygger vil jeg kunne motta vedlegg fra min behandler, slik at jeg kan motta diverse dokumentasjon (prøveresultater, attester mv.) Som innbygger kan jeg lese veiledning og støttemateriell/lenker anbefalt av min behandler, slik at jeg kan følge helsepersonellets råd, sette meg inn i relevante temaer og ta aktivt ansvar for min egen helse. DD08 Fastlege Som innbygger ønsker jeg å se kontaktinformasjon, besøksadresse, GPS - koordinater, åpningstider og eventuelt lenke til hjemmeside, slik at jeg vet hvordan fastlegekontoret er tilgjengelig for meg. DD09 Fastlege Som innbygger vil jeg ha oversikt over alle de digitale tjenestene som min fastlege tilbyr, slik at jeg enkelt kan benytte meg av disse. DD10 Fastlege Som behandler ønsker jeg at innbygger skal se en standardbeskjed jeg har definert i tilknytning til åpningstider og nettjenestetilbud, slik at bruker er kjent med ferieavvikling eller spesielle ordninger ved legekontoret som har betydning for bruken av nettjenestetilbudet. 41

78 DD11 Fastlege Som innbygger skal jeg ha oversikt over vanlige digitale tjenester som min faste behandler ikke tilbyr, slik at jeg vet hvilke tjenester som kan tilbys. DD12 Fastlege Som epj- system må jeg kunne opppdatere tjenesteoversikten med faste behandlere og hvilke tjenester en gitt behandler tilbyr, slik at denne informasjonen er tilgjengelig og korrekt. DD13 Fastlege Som innbygger ønsker jeg informasjon om hva slags egenandel jeg må betale for e-konsultasjon og andre tjenester som er tilgjengelige for meg som nettjenester, slik at jeg kan vurdere om nytten oppveier kostnaden for meg. DD14 Fastlege Som innbygger vil jeg kunne sende fritekstmelding til mitt fastlegekontor, slik at jeg kan henvende meg med spørsmål utover de klart definerte tjenestene som tilbys. DD15 Fastlege Som innbygger vil jeg kunne se en oversikt, for eksempel i form av informasjonstekst, over typetilfeller som kan være aktuelle å kontakte fastlege digitalt for, slik at det er tydelig for meg hva slags henvendelser jeg kan forvente å få hjelp med. DD16 Fastlege Som innbygger med fastlegevikar, ønsker jeg informasjon om hvem som er vikar og når min regulære fastlege er tilbake, slik at jeg kan velge om jeg ønsker time hos vikar eller vil vente. DD17 DD18 Dialog med behandler Dialog med behandler Som behandler ønsker jeg at meldinger jeg mottar og sender har et emnefelt, slik at det er lett å få oversikt over hvem og eventuelt hva meldingene gjelder. Som innbygger vil jeg kunne ha tilgang til fastlegeinformasjon inkludert nettjenester, for barn jeg har foreldreretten til og dem jeg er verge/ har fullmakt for, slik at jeg kan handle på deres vegne. DD19 Dialoghistorikk Som innbygger vil jeg kunne arkivere og slette meldinger i min kommunikasjonshistorikk, slik at jeg kan velge hva jeg ser av tidligere dialog. DD20 Dialoghistorikk Som innbygger må jeg kunne se tråder av meldinger som hører sammen, slik at jeg vet hvilke svar som hører til hvilke spørsmål DD21 Dialoghistorikk Som innbygger vil jeg kunne sortere og søke blant sendte og mottatte meldinger slik at jeg lett kan finne frem til informasjonen jeg ønsker. DD22 Dialoghistorikk Som innbygger ønsker jeg å kunne se, sortere, arkivere og slette dokumenter i min dokumentoversikt, slik at jeg har råderett over mine helseopplysninger. DD23 E-konsultasjon Som behandler som tar i bruk e-konsultasjon skal jeg kunne bestemme hvilke av mine pasienter som kan benytte denne tjenesten, slik at jeg kan bruke konsultasjonsformen i de pasientrelasjonene der jeg oppfatter at det gir verdi. DD24 E-konsultasjon Som bruker ønsker jeg å kunne sende en medisinskfaglig henvendelse slik at jeg kan gjennomføre en e-konsultasjon og innbyggers helse kan ivaretas. DD25 E-konsultasjon Som innbygger ønsker jeg hjelp, for eksempel i form av en hjelpetekst, til å avgjøre om det er hensiktsmessig å benytte e- konsultasjon, slik at jeg alternativt kan bestille time for fysisk konsultasjon. 42

79 DD26 E-konsultasjon Som behandler skal jeg kunne avvise en henvendelse som e- konsultasjon, slik at medisinske spørsmål jeg ikke kan håndtere som e-konsultasjon ikke blir ressurskrevende og innbygger enkelt kan bli anvist til egnet konsultasjonsform. DD27 E-konsultasjon Som behandler skal jeg kunne håndtere innkomne henvendelser på mest hensiktsmessig måte uavhengig av innbyggers kategorisering, slik at ressursbruk står i forhold til faktisk innhold. DD28 E-konsultasjon Som behandler skal jeg kunne avslutte en e-konsultasjon, slik at jeg kan avgrense dialogen og ta meg betalt når jeg anser konsultasjonen for over. DD29 E-konsultasjon Som innbygger vil jeg ha oversikt over når en e-konsultasjon er avsluttet, slik at jeg er klar over at jeg kan måtte betale ny egenandel for eventuelle ytterligere spørsmål jeg stiller. DD30 Kontakthistorikk helsetjenesten Som innbygger vil jeg kunne se mine se hvilke timer jeg har hatt hos min behandler og hvilke jeg ikke har møtt opp til, slik at jeg har god oversikt både over kontakthistorikken og grunnlaget for mine egenandeler. DD31 Mine behandlere Som innbygger ønsker jeg å kunne benytte nettjenester som timebestilling hos andre enn min fastlege, slik at jeg kan få time også når jeg oppholder meg andre steder enn der jeg er folkeregistrert. DD32 Resepthåndtering Som innbygger ønsker jeg ved behov for reseptfornyelse å se status for og kunne velge blant mine mest aktuelle resepter, slik at jeg får hjelp til å huske hvilke legemidler jeg ønsker å fornye. DD33 Resepthåndtering Som innbygger ønsker jeg å kunne sende en melding til legen og be om fornyet resept, slik at jeg raskt og enkelt kan få aktuelle e- resepter. DD34 Resepthåndtering Som innbygger ønsker jeg å se relevant legemiddelinformasjon i forbindelse med at jeg vil fornye resept, slik at jeg kan uttrykke meg mer presist angående mitt behov. DD35 Resepthåndtering Som innbygger ønsker jeg svar på forespørselen min om fornyet resept, slik at det er tydelig for meg om jeg har ny e-resept eller om legen ikke kunne fornye. DD36 Resepthåndtering Som innbygger ønsker jeg varsel i preferert kanal om at resept er klar, slik at jeg kan gå direkte til apotek for avhenting uten å logge inn noe sted for å sjekke meldingsboks. DD37 Statistikk Som innbygger vil jeg ha mulighet til å gi tilbakemelding om ønskede digitale tjenester, slik at helsenorge vet at jeg er interessert i tjenesten. DD38 Statistikk Som helsenorge ønsker jeg å se statistikk over bruk av ulike tjenester og over innbyggernes ønskede tjenester, slik at jeg videreutvikle tilbudet og oppfordre behandlere til å ta i bruk tjenester. DD39 Timebestilling Som innbygger ønsker jeg å se de tilgjengelige timene som min faste behandler tilbyr, slik at jeg kan reservere en time som passer til mitt behov. DD40 Timebestilling Som innbygger som bestiller time gjennom timebok eller melding ønsker jeg muligheten til å angi hvorfor jeg ønsker legetime eller inkludere informasjon, slik at legen kan forberede seg eller gi meg 43

80 relevante beskjeder i forkant. DD41 Timebestilling Som innbygger med en behandler som er fraværende, ønsker jeg å kunne bestille time hos vikar, slik at jeg kan få time uavhengig av behandlers fravær. DD42 Timebestilling Som innbygger med fastlege i kontorfellesskap, ønsker jeg å se tilgjengelige timer hos alle de aktuelle legene, slik at jeg kan finne en time som passer mitt behov. DD43 Timebestilling Som innbygger som skal bestille time hos behandler som ikke viser tilgjengelige timer i timebok, eller i tilfeller der det ikke fins tilgjengelige timer som passer mitt behov, ønsker jeg å kunne sende melding om ønsket time, slik at jeg kan få en time som passer til mitt behov. DD44 Timebestilling Som innbygger med time hos min faste behandler ønsker jeg å kunne endre eller avbestille denne, slik at jeg har fleksibilitet. DD45 Timebestilling Som innbygger vil jeg ha mulighet til å bestille, endre og avbestille time hos min faste behandler digitalt uten å logge meg inn noe sted, slik at dette er lettvint for meg. DD46 Timebestilling Som innbygger skal jeg få bekreftelse på at time er bestilt når jeg velger, endrer eller avbestiller time fra timebok slik at jeg kan være trygg på at valgt time er registrert og bekreftet. DD47 Timebestilling Som innbygger som sender melding for å be om, endre eller avbestille time, skal jeg få en bekreftelse med informasjon om når jeg har fått time, slik at jeg er trygg på at henvendelsen er registrert og bekreftet. DD48 Timebestilling Som innbygger skal jeg se bestilte timer frem i tid, slik at jeg har oversikt over når jeg skal til legen. DD49 Varsel Som innbygger skal jeg motta en varsel i en kanal jeg selv har valgt når det har kommet ny melding til meg i helseportalen, slik at vet at jeg har uåpnet melding som venter. DD50 Varsel Som innbygger vil jeg kunne spesifisere mine prefererte kanaler for varsling og/ eller påminnelser, som e-post eller sms, for eksempel i en brukerprofil, slik at jeg får varslinger i en kanal tilpasset mitt behov. DD51 Varsel Som EPJ- system skal jeg kunne hente ut innbyggeres prefererte varslingskanal, slik at jeg kan sende påminnelser til innbygger. DD52 Varsel Som innbygger med time hos min faste behandler ønsker jeg å kunne velge å få en påminnelse om dato og klokkeslett i en valgt kanal (epost eller sms), slik at jeg husker eller eventuelt kan avbestille timen min. 7.2 Teknisk løsningsbeskrivelse Se eget dokument «Teknisk løsningsbeskrivelse: Digital dialog i helsenorge.no - pasient og fastlege » (under utarbeidelse). 44

81 1

82 Rapport Digital dialog mellom pasient og fastlege: nåsituasjon Delleveranse i arbeid med gevinstrealisering

83

84 FORORD Denne rapporten er svar på oppdrag fra Helse- og omsorgsadepartementet, gitt til Helsedirektoratet mai Oppdraget var å kartlegge nåsituasjon for digitale dialogtjenester hos fastleger samt klargjøre for ettermålinger av slike løsninger, som en del av arbeidet med gevinstrealisering i prosjektet Digital dialog mellom pasient og fastlege. Valg av arbeidsmetoder for å fremskaffe data og innsikt til denne rapporten er gjort med tanke på hva materialet skulle brukes til. Undersøkelsene som er gjort er ment solide nok for sitt formål. Formålet med arbeidet bak denne rapporten har hovedsakelig vært å legge til rette for måling og realisering av gevinster ved lansering av digitale dialogtjenester i en felles nasjonal løsning. Innsamlingen av data og informasjon som er gjort her, danner også grunnlag for videre arbeid i Helsedirektoratet med å realisere et helhetlig digitalt tjenestetilbud for innbyggere innen helse, via helsenorge.no. Innsikten som er oppnådd gjennom arbeidet med rapporten har blitt, og vil bli brukt videre, i arbeidet med å utvikle brukervennlige tekniske løsninger, samt i forberedelsene med å innføre løsningene på en god måte, for både innbyggere og helsepersonell. 2

85 INNHOLD FORORD 2 INNHOLD 3 INNLEDNING 5 SAMMENDRAG 6 1 Om oppdraget Bakgrunn og sammenheng med tidligere arbeid Avgrensninger & forutsetninger 10 2 Metode Overordnet metode for samfunnsøkonomisk analyse og gevinstrealisering Mulighetsrom og tilnærming for å løse oppdraget Fastlegepanel & hospitering Spørreundersøkelser Nettundersøkelse Bruk av tilgjengelig data/statistikk Dialog med sektoren Dialog med leverandørene Oppsummering og anvendelse 21 3 Resultater & funn Tilbud av digitale tjenester hos fastlege Innbyggernes kjennskap, bruk og vurderinger av det digitale tjenestetilbudet hos fastlege 30 3

86 INNHOLD Fastlegeansattes holdninger, vurderinger og bruk av digitale tjenester i fastlegedialogen 38 Dagens situasjon for sikkerhetsnivå 48 Fastlegetjenester i kombinasjon med andre helsetjenester 51 Dagens situasjon for tidsbruk knyttet til bruk av fastlegetjenester 53 Oppsummering av viktigste funn 55 Slutninger av funn og resultater 58 4 Anbefalinger for videre arbeid 60 Aktiviteter for måling av effekter av digitale dialogtjenester

87 INNLEDNING Det er et mål at hver enkelt skal ha mulighet til å involveres i prosesser og beslutninger om egen helse. Enkle og sikre digitale tjenester skal gjøre kontakten med helse- og omsorgstjenesten enklere og bidra til at innbyggerne opplever tjenesten som tilgjengelig og helhetlig. Tilgang til egne helseopplysninger og mulighet for å utføre helserelaterte oppgaver på digitalt er viktig for å gi innbyggerne en enklere hverdag og mulighet til reell medvirkning. Pasienter skal kunne delta i utforming av eget tjenestetilbud, være i dialog med sine behandlere og finne relevant informasjon om egen situasjon og behandlingssteder. Digitalisering er et virkemiddel for å gi brukerne oversikt over og innflytelse på egen behandling. Befolkningens økte bruk av teknologi legger grunnlaget for en endret pasient- og brukerrolle. Helsenorge.no er etablert som den nasjonale plattformen for innbyggertjenester, hvor enkelte tjenester allerede er tilgjengelig gjennom «Min Helse». Sektorens nye pasient- og innbyggerrettede tjenester skal bygges her, og eksisterende tjenester søkes lagt inn på samme plattform over tid. For å imøtekomme morgendagens utfordringer innen omsorgstjenestene, må ny teknologi, ny kunnskap og nye faglige metoder tas i bruk. Velferdsteknologiske løsninger skal prøves ut og gode tiltak tas i bruk nasjonalt. Innbyggeren skal gjennom plattformen Helsenorge.no kunne initiere og delta i sikker digital kommunikasjon med sine behandlere. Man skal kunne bestille time hos fastlegen på nett og delta i tilretteleggingen av egen behandling hos spesialist. Det skal også bli mulig å stille spørsmål til behandler (e-kontakt og e-konsultasjon), fornye resepter og fylle ut skjema i forbindelse med behandling. Dialogtjenestene blir løsningskomponenter i plattformen Helsenorge.no, som etter hvert muliggjør dialogløsninger med flere behandlergrupper, andre deler av helse- og omsorgstjenesten og helseforvaltningen. 5

88 SAMMENDRAG Denne rapporten gir et nåsituasjonsbilde for tilbud, bruk og holdninger til tjenester som muliggjør digital dialog mellom innbyggere og deres fastlege/fastlegekontor. Rapporten belyser situasjonen både fra et brukerperspektiv og fra et helsetjenesteperspektiv. Som grunnlag for rapporten er resultater fra ulike undersøkelser benyttet, både av kvalitattiv og kvantitativ art. Enkelte av undersøkelsene forelå som ferdig gjennomførte undersøkelser, men de fleste er gjennomført i forbindelse med dette oppdraget. Noen av undersøkelsene er gjennomført av Helsedirektoratet, andre ved hjelp av eksterne undersøkelses- og analysebyråer, samt forskningsmiljø. Rapporten består av to hoveddeler, en metodebeskrivelse og en gjengivelse av resultater og funn. De to delene må sees i sammenhen ved lesing og bruk av rapportens innhold. Gjengivelse av rapportens tallmateriale bør gjøres sammen med metodemessige forbehold beskrevet i metodedelen. Basert på datamaterialet som er gjengitt og analysert i rapporten gjengis her enkelte sentrale slutninger som synes relevante for det videre arbeidet med digital dialog mellom pasient og fastlege: Det er en ulikhet i e-helsetjenestetilbudet ved at en betydelig andel av innbyggerne ikke har tilgang på noen form for digitale tjenester hos sin fastlege. Innbyggerne ønsker seg digitale tjenester hos fastlege og tilfredsheten blant dem som har brukt slike tjenester er høy. Bruken av elektronisk timebestilling og reseptfornyelse er fortsatt lav sammenliknet med tilbudet. Dette kan tyde på et behov for løsninger som er enda enklere og mer tilgjengelig enn dagens løsninger, som for eksempel mulighet for å selv «plukke time fra timebok», enkel pålogging og mobiltilpassede løsninger. Det kan også bety at det er nødvendig med tiltak for å gjøre tilbudet kjent blant pasientene for å få økt bruken av løsningene. Tjenestene e-kontakt og e-konsultasjon er svært lite utbredt, tilnærmet ikkeeksisterende, til tross for at en betydelig andel av innbyggerne ønsker seg disse tjenestene. Omtrent en tredjedel av innbyggerne har et sammensatt forbruk av helsetjenester og vil trolig har nytte av at e-helsetjenester er samlet og koordinert. 6

89 SAMMENDRAG Sikkerhetsnivået i de løsningene som er i bruk i dag er i all hovedsak ikke tilstrekkelig for utveksling av personsensitive helseopplysninger. Likevel forekommer det utveksling av personsensitive opplysninger i noen grad. Folks holdninger til å sende personlige helseopplysninger via vanlig e-post eller sms er tankevekkende og taler for at det er behov systemer som ivaretar innbyggernes beste på dette området. Fastlegeansatte er i hovedsak positive til digitale tjenester, men har noen «bekymringer» med hensyn til e-konsultasjon. Denne tjenesten må utvikles, innføres og brukes i tett samarbeid med fastlegene for å oppnå ønskede effekter. Fastlegeansatte som har erfaring med digitale tjenester er noe mer positive til slike tjenester enn de som jobber ved kontorer som ikke tilbyr noen form for slike tjenester, noe som kan peke på behov for, og betydningen av god informasjon, støtte og veiledning ved innføring av digitale tjenester. Omtrent en tredjedel av befolkningen over 16 år har foretatt fastlegebesøk i arbeidstiden i løpet av de siste 12 månedene. Samlet reisetid i forbindelse med fatslegebesøk er i underkant av en halv time for personer som ikke er i arbeid, mens den for personer i arbeid er et sted mellom 35 og 44 minutter, avhengig av om reiseruten går til fastlege på vei til eller fra jobb, eller om den går fra jobb til fastlege og tilbake til jobb. 7

90 1 OM OPPDRAGET 1.1 Bakgrunn og sammenheng med tidligere arbeid Gjennom en strategiprosess for helsenorge.no høsten 2011, ble digital dialog mellom innbygger og fast behandler identifisert som en mulig tjeneste som kunne tilbys innbyggerne via en pålogget versjon av nelsenorge.no. Ett av flere utfall av strategiprosessen var en beslutning om at digital dialog skulle gjennom en forstudie. Helsedirektoratet gjennomførte en forstudie våren I forstudien ble det konkluderte med at det var behov for at offentlige helsemyndigheter gjorde tiltak for å bidra til at digitale dialogtjenester mellom innbygger og fast behandler ble utviklet og tilbudt hele befolkningen på en informasjonssikker og brukervennlig måte. Forstudien konkluderte også med at dialogen mellom innbyggerne og fastlegen pekte seg ut som det området hvor behovet på brukersiden var antatt å være stort og de organisatoriske og tekniske omgivelsene egnet for å få testet og realisert løsninger for digital dialog. Høsten 2012 og våren 2013 gjennomførte Helsedirektoratet et forprosjekt for digital dialog mellom pasient og fastlege for nærmere å utrede mulighetsrommet og implikasjonene av et eventuelt gjennomføringsprosjekt. Forprosjektet pekte på fire former for digitale dialogtjenester: Bestille/endre/avbestille time Fornye resept Sende en administrativ henvendelse til fastlegekontoret (e-kontakt) Sende en medisinsk forespørsel til fastlegen (e-konsultasjon) Som en del av forprosjektet ble det startet et arbeid med samfunnsøkonomisk analyse og gevinstrealisering. Det ble utarbeidet en effektanalyse for digitale dialogtjenester samlet, en samfunnsøkonomisk analyse for tjenesten e-konsultasjon og det ble laget utkast til gevinstplaner for alle de fire dialogtjenestene nevnt over. Samtidig med forprosjektet for digital dialog mellom pasient og fastlege pågikk det et arbeid rundt takst for e-konsultasjon i et partssammensatt utvalg ledet av Helse- og omsorgsdepartementet. Gjennom de påfølgende takstforhandlingene ble taksten «2ae e- 8 Digital dialog mellom pasient og fastlege: nåsituasjon

91 konsultasjon» ble innført, med virkning fra 1.juli Arbeidet med samfunnsøkonomisk analyse av e-konsultasjon som ble gjort i forprosjektet for digital dialog mellom pasient og fastlege, ble vurdert som relevant for den videre evalueringen av takst for e-konsultasjon. I forbindelse med overlevering av forprosjektrapport for digital dialog mellom pasient og fastlege ble arbeidet med samfunnsøkonomisk analyse presentert for Helse- og omsorgsdepartementet. Av presentasjonen fremgikk at arbeidet var gjort med utgangspunkt i tilgjengelige data, hvilket innebar at den samfunnsøkonomiske beregningsmodellen var basert på antakelser rundt flere sentrale variabler i modellen, som for eksempel pasienters tidsbruk i forbindelse med besøk hos fastlege, andel konsultasjoner som kan tenkes erstattet med e-konsultasjon, legers tidsbruk knyttet til å håndtere e-konsultasjoner, samt i hvilken grad pasienter allerede i dag hadde tilgang på e-konsultasjon. Det ble i modellen også gjort forutsetninger knyttet til utbredelsestakten for løsningene. I kjølvannet av presentasjonen fikk Helsedirektoratet et todelt oppdrag fra Helse- og omsorgsdepartementet for å skaffe økt innsikt rundt digitale dialogtjenester mellom pasient og fastlege, med hovedvekt på e-konsultasjon. Oppdraget besto i henholdsvis å: 1. utarbeide et anslag for fremtidig volum på e-konsultasjon som tjeneste, basert på blant annet dagens og antatte fremtidige løsninger for e-konsultasjon, samt erfaringer fra andre land som Danmark 2. beskrive nåsituasjonen for digitale dialogtjenester mellom pasient og fastlege og forberede for fremtidige ettermålinger, med tanke på gevinstrealisering- og rapportering Første del av oppdraget ble svart ut av Helsedirektoratet i form av et notat til Helse- og omsorgsdepartementet i juni Andre del av oppdraget svares ut i form av denne rapporten. Oppdraget ble formulert i brev fra Helse- og omsorgsdepartementet av mai 2013, der Helsedirektoratet ble bedt om å: a. Kartlegge dagens bruk av e-konsultasjon mellom pasient og fastlege, herunder bruk, tilgjengelige løsninger, type henvendelser, ressursbruk, brukeropplevelse (pasient og fastlege) mv. b. Forberede for fremtidig måling g evaluering av bruk, effekter (positive og negative), kostnader og gevinster av e-konsultasjon og eventuelt annen digital dialog mellom pasient og fastlege. Her bør effekter for pasient/pårørende, lege, øvrig helse- og omsorgstjeneste og samfunn inkluderes. Digital dialog mellom pasient og fastlege: nåsituasjon 9

92 1.2 Avgrensninger & forutsetninger De tidsmessige og økonomiske rammene for oppdraget gir sine føringer for metode for og omfang av datainnsamling. Vi har som en del av oppdraget innhentet både kvalitative og kvantitative data. Datainnsamlingen er gjort delvis ved hjelp av eksterne aktører, delvis via interne ressurser og aktiviteter. Metode og gjennomføring beskrives nærmere i eget kapittel. I denne omgang presiseres det at dataene som er fremskaffet ikke må forveksles med forskningsresultater. Innsikten som er fremskaffet er likevel solid nok gjort til å kunne brukes til det formål de er utarbeidet for så lenge resultatene sammenholdes med de nødvendige metodemessige forbehold. 10 Digital dialog mellom pasient og fastlege: nåsituasjon

93 2 METODE 2.1 Overordnet metode for samfunnsøkonomisk analyse og gevinstrealisering Overordnet for arbeidet med samfunnsøkonomisk analyse og gevinstrealisering har vi tatt utgangspunkt i etablert rammeverk for denne typen arbeid, definert av Direktoratet for økonomistyring. Metode for samfunnsøkonomisk analyse og gevinstrealisering gis i form av ulike veiledere og maler utarbeidet av Direktoratet for økonomistyring. Metodikken illustreres overordnet på følgende måte: Figur 1: Metode for samfunnsøkonomisk analyse, Direktoratet for økonomistyring I følge metoden inngår en nullpunktsanalyse og utarbeiding av planer for ettermåling og gevinstrealisering som en del av henholdsvis trinn 1 og trinn 3 i metoden. I prosjektet digital dialog mellom pasient og fastlege ble det i forbindelse med forstudien gjort en nåsituasjonsbeskrivelse for digitale dialogtjenester på overordnet nivå. Samfunnsøkonomisk analyse for e-konsultasjon ble gjort som en del av forprosjektet, basert på innsikt fra forstudien, sammen med tilgjengelige data om blant annet fastlegebruk og antakelser om pasienters reisemønster knyttet til fastlegebesøk. Som en del av forprosjektet ble det lagt inn som forutsetning at arbeidet med samfunnsøkonomisk analyse og gevinstrealisering skulle være en integrert del av prosjektarbeidet gjennom alle faser. Verdien av arbeidet med nåsituasjonsanalyse, samfunnsøkonomisk analyse og gevinstplaner i de ulike fasene av drift og prosjekt, der sirkelen til venstre viser faser i drift mens sirkelen til høyre viser fasene i prosjekt, kan illustreres slik: Digital dialog mellom pasient og fastlege: nåsituasjon 11

94 Figur 2: Gevinstrealiseringsarbeidets funksjon gjennom prosjektsyklusen Med dette som utgangspunkt blir både nåsituasjonsbeskrivelse, samfunnsøkonomisk analyse og gevinstplaner utarbeidet tidlig i prosjektsyklusen, men lever som produkter som kontinuerlig revideres, videreutvikles og brukes til ulike formål gjennom prosjektet. Innsikt og data som er fremskaffet i forbindelse med dette oppdraget, bidrar til å øke soliditeten i nåsituasjonsbeskrivelsen og den samfunnsøkonomiske analysen som ble gjort i henholdsvis forstudie og forprosjekt. Arbeidet danner grunnlag for måling og rapportering av effekter etter hvert som prosjektet realiseres. I tillegg har arbeidet gitt dypere innsikt som har vært, og vil være, verdifullt i de pågående og neste fasene av prosjektet, som for eksempel i arbeidet med tekniske og funksjonelle kravspesifikasjoner og planlegging og gjennomføring av innføringsaktiviteter. 2.2 Mulighetsrom og tilnærming for å løse oppdraget Gitt de tidsmessige og budsjettmessige rammene for oppdraget er følgende overordnete tilnærming for å fremskaffe dokumentasjon som kan besvare oppdraget valgt: Se etter allerede tilgjengelige indikatorer og data Samarbeide med forskningsinstitusjoner og andre aktører for å koble oss på pågående aktiviteter Utnytte allerede planlagte egne aktiviteter Supplere med egne datainnsamlingsaktiviteter på lavkostnadsnivå 12 Digital dialog mellom pasient og fastlege: nåsituasjon

95 For å besvare oppdraget er det innhentet data og informasjon gjennom både kvalitative og kvantitative undersøkelsesmetoder. De ulike aktivitetene er metodemessig beskrevet under. Innsikten som er trukket ut av aktivitetene er beskrevet i kapittel 3. Digital dialog mellom pasient og fastlege: nåsituasjon 13

96 Resultater & funn. 2.3 Fastlegepanel & hospitering For kvalitativ innsikt er det i løpet av høsten gjennomført to møter med et egenetablert fastlegepanel. Panelet har bestått av til sammen 5 leger og 5 helsesekretærer/ kontormedarbeidere. Utvalg av kontorer er forsøkt gjort blant «vanlige» fastlegekontorer, som ikke fra før var kjente fra eksempelvis deltakelse i fagfora eller e-helsedebatt. Legekontorene som paneldeltakerne kom fra var ulike i størrelse, fra ulike deler av landet og fra henholdsvis tettbygd/bynære strøk til spredtbygde strøk. Kontorene hadde ulike erfaringer med bruk av digitale tjenester mot pasientene og representerte bruk av ulike EPJ-systemer, dog ikke alle. I møte med fastlegepanelet er helsenorge.no, Min Helse og de planlagte tjenestene for digital dialog blitt presentert. Det har vært gjennomført henholdsvis gruppeoppgaver og plenumsdiskusjoner. Temaer som har blitt diskutert med panelet har vært: Beskrive antatte endringer i arbeidshverdag for henholdsvis fastlege og kontorpersonale ved introduksjon av digitale dialog løsninger mot pasient Vurdering av type henvendelser og pasientgrupper som kan tenkes å være egnet for e-kontakt/e-konsultasjon Vurdering av alternative konseptuelle tekniske løsninger ut fra et arbeidsflytperspektiv Innspill til funksjonelle krav til tjenestene basert på prototyper og skisser av løsningene Budskapsformidling i tjenesten ut fra et mål om hensiktsmessig bruk av løsningene (lede brukerne til å ta i bruk løsningene på en slik måte at det skaper samfunnsmessige besparelser og/eller helsemessige gevinster) Innspill til budskap, format og kanaler for pilotering og innføring av tjenestene ut mot henholdsvis brukere og fastlegeansatte Innspill til indikatorer for å måle effekter av/suksess for løsninger I løpet av høsten har det i tillegg vært besøkt et annet utvalg fastlegekontorer, til sammen fire kontorer. Aktiviteten ved kontorene har observert, hovedsakelig ved skranken/forværelset fra åpning til lunsjtid. Lunsjen har vært benyttet sammen med både leger og legesekretærer for å diskutere de samme problemstillingene som ble diskuterte i fastlegepanelet. Ikke alle temaene diskutert i fastlegepanel og ved hospitering er relevante i forhold til dette oppdraget. I kapittel «3. Resultater og funn», kommenteres kun den innsikten anses som relevant her. 14 Digital dialog mellom pasient og fastlege: nåsituasjon

97 2.4 Spørreundersøkelser For kvantitativ innsikt har vi gjennomført to spørreundersøkelser, én blant fastleger og kontorpersonale og én blant innbyggere Spørreundersøkelse blant fastleger Spørreundersøkelse blant fastleger ble sendt til fastleger. Undersøkelsen besto av et spørreskjema 1 på 2 sider som ble sendt per post i to eksemplarer, til henholdsvis fastlege og helsesekretær/kontorpersonale. Utvalget til undersøkelsen ble gjort fra Helsedirektoratets adresseregister for fastleger hvor uttrekket var hver fjerde fastlege fra adresseregisteret i postnummersortert form. Undersøkelsen spurte om: Tilbud av digitale dialogløsninger Fastlegeansattes vurdering av hvor fornøyde de tror brukerne er med disse løsningene Forekomst av personsensitive opplysninger som sendes fastlegene/kontorene per SMS eller e-post I hvilken grad de fastlegeansatte er positive til å tilby digitale dialogløsninger til pasientene Hvorvidt da fastlegeansatte opplever at eventuelle løsninger de allerede tilbyr bidrar positivt i deres arbeidshverdag Spørreskjema ble testet ut på et utvalg fastleger og opplegg og innhold for undersøkelsen ble delt med Den norske Legeforeningen i forkant av utsendelse. Det ble mottatt til sammen 220 besvarelser på undersøkelsen. Én besvarelse (svarkonvolutt) inneholdt som oftest to svarskjema fra hhv fastlege og helsesekretær/ kontorpersonale. Til sammen ble det mottatt 364 svarskjemaer. Fordi undersøkelsen var anonym kan det ikke avgjøres om én besvarelse representerer ett fastlegekontor alene. Besvarelser fra samme fastlegekontor kan ha kommet flere separate svarkonvolutter. Til sammen ble det mottatt 214 svarskjemaer fra fastleger, 149 fra helsesekretær/kontorpersonale og én uspesifisert. Hvis vi antar at samme fastlege ikke har svart på undersøkelsen med flere skjema, utgjør responsmaterialet på 214 fastlegebesvarelser 5 % av totalt antall fastleger 2 og 21,5% av utvalget som mottok skjemaet. For helsesekretærer/kontorpersonell er ikke totalpopulasjonen kjent. 1 Spørreskjema ligger som vedlegg 2 Per desember 2012 var det til sammen fastleger totalt. Kilde: HELFO Digital dialog mellom pasient og fastlege: nåsituasjon 15

98 Ser man på utvalget som har besvart undersøkelsen opp mot totalpopulasjonen av fastleger 3 finner man at gruppen respondenter ser ut til å være ganske nær totalpopulasjonen med hensyn til kjønns- og aldersfordeling: Menn Kjønn Kvinner Alder år år år år 67 år og over Alle fastleger: 62 % 38 % 1 % 26 % 37 % 33 % 3 % Respondenter: 59 % 41 % 2 % 25 % 33 % 39 % 1 % Figur 3: Utvalgspopulasjon vs totalpopulasjon for fastlegeundersøkelse, fastleger For helsesekretærer/kontorpersonell kjenner vi ikke kjønns- og aldersfordelingen for totalpopulasjonen, men for respondentene i undersøkelsen gjennomført i forbindelse med denne rapporten ser den ut som følger: Kjønn Alder Helsesekretærer/ 67 år og år år år år kontorpersonell: Menn Kvinner eldre Respondenter: 1 % 99 % 7 % 22 % 52 % 18 % 1 % Figur 4: Utvalgspopulasjon for fastlegeundersøkelse, helsesekretærer/kontorpersonell Spørreundersøkelse blant innbyggere Spørreundersøkelse blant innbyggere ble gjennomført for et representativt 4 utvalg på personer. Undersøkelsen 5 besto av til sammen 27 spørsmål og ble gjennomført per telefon av Respons Analyse. Undersøkelsen spurte om: Type kontakt med fastlege siste 12 mnd Innbyggeres tilgang til, bruk av og tilfredshet med tjenestetilbud for digital dialog med fastlege/-kontor Holdninger til å sende personsensitive opplysninger via SMS og mail Behov for og opplevelse av å kunne holde oversikt over kontakt med fastlege og andre deler av helsetjenesten Innbyggeres reisemønster (rute, avstand, transportmiddel, tidsbruk) knyttet til besøk hos fastlege 3 Fastlegestatistikk, HELFO 4 Kjønn, alder, bosted 5 Intervjuguide ligger som vedlegg 16 Digital dialog mellom pasient og fastlege: nåsituasjon

99 Metode og undersøkelsesopplegg ble drøftet med Helsedirektoratets avdeling for statistikk og metode, avdeling kommunikasjon, samt med miljøet i Difi som gjennomfører innbyggerundersøkelsen. I undersøkelsen innledet vi med å spørre om type kontakt innbyggerne har hatt med sin fastlege siste 12 mnd. Her ble de samme svaralternativene som ved innbyggerundersøkelsen brukt, med noen mindre justeringer 6. Ser man på svarmaterialet her går det frem at respondentene i undersøkelsen gjennomført her, har svart tilnærmet likt som i innbyggerundersøkelsen. Dette styrker resultatene av den egengjennomførte innbyggerundersøkelse med tanke på representativitet. Utvalgsdefinisjon Undersøkelsen er gjennomført i to deler. Hovedundersøkelsen rettet seg mot et generelt befolkningsutvalg der det ble gjennomført intervju med totalt 1000 personer i aldersgruppen år, der kriteriet for et valid intervju er at respondenten har hatt kontakt med sin fastlege i løpet av de siste 12 månedene. I tillegg ble det gjort et antall tilleggsintervju i aldersgruppen med samme spørreskjema og samme kvalifiseringskrav vedrørende kontakt med fastlegen siste 12 måneder, dette ble gjort for å kunne ha utsagnskraftige data for en egen rapport på denne aldersgruppen. I denne egne rapporten er intervjuene med personer i alderen 66+ fra hovedundersøkelsen slått sammen med intervjuene fra tilleggsutvalget, slik at det til sammen er gjennomført 216 intervju i denne aldersgruppen. Kvotering og vekting Under gjennomføringen ble antall intervju per fylke stratifisert, dvs. at det i hvert fylke ble gjennomført et antall intervju tilsvarende andelen av befolkningen som er bosatt i det enkelte fylke. I tillegg ble det gjort en fortløpende kontroll av kjønns- og alderssammensetningen slik at utvalget kunne justeres på disse faktorene underveis i intervjuarbeidet. Siden kjønns- og aldersinformasjon kun finnes for telefonabonnenten og ikke på det enkelte medlem av husstanden var det også nødvendig med en vekting av utvalget i etterkant. Denne vektingen er gjort basert på kjønn og alder, og i samsvar med SSB sine befolkningstall. Alt i alt medfører dette at utvalget i undersøkelsen er representativt for befolkningen i den aktuelle aldersgruppen både i forhold til bosted og kjønn/alder. Gjennomføring Undersøkelsen ble gjennomført i form av telefonintervju (CATI Computer Assisted Telephone Interview). Alle intervjuerne gjennomgikk en grundig generell opplæring. Intervjuerne ble også briefet spesielt på denne undersøkelsen for å sikre at alle spørsmålene ble oppfattet likt, og at intervjuerne hadde tilstrekkelig forståelse og bakgrunnskunnskap til å kunne rettlede respondenten og sikre en høy kvalitet på datagrunnlaget. Intervjuarbeidet ble gjennomført i perioden 29. november 12. desember. 6 Splittet SMS og e-kost som kontaktform, la til et par supplerende kontaktformer for å se også kontakten med fastlegekontoret (ikke bare fastlegen) Digital dialog mellom pasient og fastlege: nåsituasjon 17

100 2.5 Nettundersøkelse For å få et empirisk dokumentert situasjonsbilde av tilbudet av digitale dialogløsninger er det gjennomført en nettundersøkelse. Undersøkelsen har bestått i å, for et tilfeldig utvalg på 20% av fastlegekontorene, søke opp fastlegenes eventuelle hjemmeside, registrere hva slags tilbud av digitale dialogløsninger legekontorene tilbyr, leverandør av løsningene, og sikkerhetsløsning for løsningene. Utvalg av legekontor for undersøkelsen ble gjort fra HELFOs fastlegeregister 7. Tjenestetilbudet for sammen 313 kontorer ble undersøkt. Undersøkelsen ble gjennomført i samarbeid med to post doc- forskere ved Universitetet i Oslo som siden juni 2013 har fulgt prosjektet. Helsedirektoratet utformet undersøkelsen og forskerne gjennomførte undersøkelsen og analyserte resultatene. 2.6 Bruk av tilgjengelig data/statistikk En kostnadseffektiv måte for å belyse nåsituasjonen og tilrettelegge for ettermålinger er bruk av eksisterende data og tidsserier. Relevante kilder og innhold i disse beskrives i det følgende Takststatistikk Som en del av takstsystemet er det innbygget mulighet for å hente ut statistikk for bruk av takstene i normaltariffen. Taksten for e-konsultasjon, «2ae e-konsultasjon 8» er tatt i bruk. Ut fra bruk av taksten kan vi hente informasjon om: Antall utløste e-konsultasjonstakster per mnd Bruk av e-konsultasjonstaksten fordelt på pasientens alder, kjønn og bostedskommune E-konsultasjonstaksten fordelt på klokketime i døgnet den er utløst E-konsultasjonstaksten fordelt på hoveddiagnose den er tilknyttet bruk for Innbyggerundersøkelsen Innbyggerundersøkelsen er en felles spørreundersøkelse som belyser tilfredshet med ulike offentlige tjenester. Det er Difi som administrerer undersøkelsen. Innbyggerundersøkelsen ble første gang gjennomført i 2011 og skal etter planen gjennomføres annen hvert år. 7 Til sammen 1565 legekontor 8 E-konsultasjon innebærer elektronisk kommunikasjon mellom pasient og hans/hennes fastlege eller dennes stedfortreder. Fastlegen eller dennes stedfortreder skal ha behandlingsansvar for pasienten. Taksten kan kun kreves ved etablert sykdom/lidelse hos pasienten. Taksten omfatter kun tekstlig kommunikasjon (ikke bilde, lyd, video). E-konsultasjonen skal være journalverdig, jf ordinær konsultasjon/sykebesøk. E-konsultasjonen skal inneholde en medisinsk vurdering og anses sluttført når legen har vurdert henvendelsen og gitt pasienten svar. Eventuelle tilleggsspørsmål og innhenting av supplerende informasjon fra pasienten er inkludert. Fastlegen, eller dennes stedfortreder, skal normalt besvare pasientens henvendelse innen 5 arbeidsdager. Legen avgjør om slik konsultasjon skal tilbys pasientene. Kommunikasjonen skal skje på sikkerhetsnivå 4, jf. Norm for informasjonssikkerhet i helse-, omsorgs- og sosialsektoren. 18 Digital dialog mellom pasient og fastlege: nåsituasjon

101 Undersøkelsen sendes ut per post med tilbud om å gjennomføre undersøkelsen på nett. Respondentene dekker et representativt 9 utvalg av befolkningen. Innbyggerundersøkelsen består av to delundersøkelser, en innbyggerdel som måler innbyggernes generelle syn på de største offentlige tjenestene og en brukerdel som måler opplevd tilfredshet med 23 ulike offentlige tjenester. I denne rapporten er det benyttet data i den sistnevnte av disse, da faktisk opplevd tilfredshet gjennom brukserfaring er mest relevant for rapportens formål. Innbyggerundersøkelsen måler tilfredshet med ulike deler av helsetjenesten, deriblant fastlege som tjeneste. De mest relevante dataene fra undersøkelse er: type kontakt med fastlege, herunder sendt/mottatt epost/sms til/fra fastlegen tilfredshet med åpningstider tilfredshet med ventetider på telefonen tilfredshet med fastlegenes nettsider tilfredshet med muligheten til selv å utføre oppgaver over internett (selvbetjeningsløsninger, registrere informasjon, sendesøknader, e-resept o.l) Spørreundersøkelse blant innbyggere NST Nasjonalt Senter for Telemedisin (NST) har over tid fulgt med på forekomst og utvikling av digitale helseløsninger. Helsedirektoratet har hatt dialog med senteret for utveksling av innsikt. NST har som en del av sitt arbeid gjennomført en serie spørreundersøkelser blant innbyggere vedrørende e-helse 10. Undersøkelsene har delvis vært del av et internasjonalt undersøkelsesopplegg, delvis gjennomført i egen regi. Nasjonalt senter for Samhandling og Telemedisin (NST) har tidligere gjennomført fem undersøkelser om folks bruk av Internett til helseformål; tre nasjonale (2000, 2001 og 2003), og to internasjonale (ehealth Trends 2005, 2007) studier av et representativt utvalg av befolkningen. Undersøkelsen nå i november 2013 er en videreføring av befolkningsundersøkelsene ( ) og EU-prosjektet 'ehealth Trends' ( ). Undersøkelsen har tidligere år vært gjennomført som en telefonundersøkelse, men gjennomføres i år ved bruk av web-panel. Innholdet i undersøkelsen er delvis bestemt gjennom videreføring av spørsmål fra det internasjonale samarbeidet. Relevante områder som belyses gjennom undersøkelsen er: bruk av internett, e-post eller SMS for å stille spørsmål til fastlege bruk av timebestilling via internett, e-post eller mobil/sms-applikasjoner bruk av reseptfornying eller sykemelding via internett, e-post eller mobil/smsapplikasjoner 9 Kjønn, alder, bosted, utdanningsnivå 10 Digital dialog mellom pasient og fastlege: nåsituasjon 19

102 Resultater fra undersøkelsen var planlagt innarbeidet i denne rapporten. På grunn av forsinkelser i arbeidet hos NST har Helsedirektoratet ikke fått tilgang på resultatene av undersøkelsen. NST har imidlertid kommentert noen av resultatene fra sin undersøkelse gjennom nyhetsoppslag 11. Når resultatene fra undersøkelsen blir tilgjengeliggjort for Helsedirektoratet, vil disse i sin helhet bli holdt sammen med innsikten i denne rapporten, til bruk i prosjektets videre arbeid Levekårsundersøkelsen Levekårsundersøkelsen er en undersøkelse om levekår i Norge. Hovedtemaene for undersøkelsen er bolig, helse, arbeid og økonomi. Undersøkelsen gjennomføres av SSB årlig og er del av et stort europeisk samarbeid (EU-SILC). Levekårsundersøkelsens helsedel belyser bruk av helsetjenester. Den går ikke inn på e-helsetjenester som underkategori, men den belyser bruk av fastlegetjenester i kombinasjon med andre helsetjenester, som sykehustjenester, legespesialister og psykologer. Denne innsikten er ikke direkte relevant for oppdraget, men er tatt med fordi det kan fortelle noe om behovet for å holde oversikt over kontakten med fastlegen sammen med kontakten med andre deler av helsetjenesten. Dette igjen er interessant med tanke på at det digitale tjenestetilbudet mot fastlege er tenkt som et første steg i utviklingen av et helhetlig digitalt tjenestetilbud for flere deler av helsetjenesten Erfaringer fra Danmark I forbindelse med forstudie og forprosjekt fikk Helsedirektoratet via Helse- og Omsorgsdepartementet tilgang til data knyttet til bruk av e-konsultasjon i Danmark, samt en undersøkelse av reiseavstander i forbindelse med besøk hos fastlege. Denne innsikten ble lagt til grunn i forprosjektet. Som en del av dette oppdraget har Helsedirektoratet vært i kontakt med Praktiserende Lægers Organisation (PLO) 12 for å innhente eventuell innsikt rundt fastlegeansattes opplevelse og erfaringer knyttet til introduksjon og bruk av digitale dialogtjenester mot pasient. På forespørsel svarte imidlertid PLO at det hverken var gjort undersøkelser eller evalueringer av denne typen Bruksstatistikk I forbindelse med utvikling av digitale dialogtjenester mellom pasient og fastlege på Helsenorge.no legges det opp til å bygge inn muligheter for statistikkuttak knyttet til bruk av løsningene. Statistikk det tas sikte på å få ut av løsningene når de er i bruk er: Antall unike brukere av de ulike tjenestene Andel som hhv påbegynner og gjennomfører bruk av tjenestene Tidspunkt på døgnet for bruk av tjenestene Hvor lang tid brukerne bruker på å formulere en henvendelse til fastlege/fastlegekontor Tilsvarende DNLF i Norge 20 Digital dialog mellom pasient og fastlege: nåsituasjon

103 Hvis mulig 13, kjønn, alder og bostedskommune på brukere av løsningene 2.7 Dialog med sektoren I tillegg til de mer rene datainnsamlingsmetodene beskrevet over er det gjennom arbeidet benyttet ulike anledninger og arenaer for å møte med helsepersonell, informere om pågående arbeid og innhente innspill og tanker. Innledningsvis i arbeidet møtte Helsedirektoratet med Den Norske Legeforening (DNLF) for innspill på fremgangsmåte og innhold. På oppfordring av DNLF har er det etablert en dialog med fastlegenes referansegruppe for EPJ-løftet i form av tre representanter som fungerer som «sparringspartnere» etter behov i prosjektet. Videre har Helsedirektoratet deltatt med stand om helsenorge.no og planer fremover, på HelsIT, og Healthworld og prosjektet Digital dialog mellom pasient og fastlege er blitt presentert og diskutert på Nidaroskongressen. 2.8 Dialog med leverandørene Prosjektet Digital dialog mellom pasient og fastlege, har i løpet av høsten gjennomført en rekke forberedende aktiviteter for gjennomføringsprosjekt. Gjennom en del av disse aktivitetene har prosjektet hatt dialog med leverandørene av fastlegenes EPJ-systemer. Gjennom denne dialogen er det søkt å få innsikt i leverandørenes kjennskap og oversikt over ibruktakelse av digitale dialogtjenester. 2.9 Oppsummering og anvendelse Til sammen er det gjennomført et knippe av aktiviteter som, både gir innsikt i nåsituasjonen som et nullpunkt for innføring av e-konsultasjon, og som danner utgangspunkt og peker på mulighetsrommet for å gjøre ettermålinger og rapportering av effekter av nasjonalt tilbud av digitale dialogtjenester. Oppsummert kan aktivitetene og deres funksjon illustreres slik: 13 Forbehold med tanke på personvern Digital dialog mellom pasient og fastlege: nåsituasjon 21

104 Figur 5: Aktiviteter for datainnsamling til nullpunkt og for fremtidige målinger 22 Digital dialog mellom pasient og fastlege: nåsituasjon

105 3 RESULTATER & FUNN 3.1 Tilbud av digitale tjenester hos fastlege Innledningsvis presenteres tilbudet av digitale tjenester samlet sett, dernest presenteres de fire digitale tjenestene nærmere hver for seg; timebestilling, fornye resept, sende en administrativ henvendelse til fastlegekontoret (e-kontakt) og sende en medisinsk forespørsel til fastlegen (ekonsultasjon) Overordnet om det digitale tjenestetilbudet hos fastleger Tilbudet av digitale tjenester kan belyses fra flere vinkler. Empirisk nettundersøkelse forteller at 73% av fastlegekontor har en internettside. Av disse igjen tilbyr 80% en eller annen form som digitale tjenester. Dette betyr at av de totalt 313 fastlegekontorene som det ble undersøkt tjenestetilbudet på nett for, tilbyr 59% en eller annen form for digital tjeneste. Ser man nærmere på tilbudet tjenestetilbudet, ser en at det hovedsakelig er timebestilling og reseptfornying som tilbys, mens e-kontakt og e-konsultasjon tilbys kun i begrenset omfang. Blant de kontorene som hadde én eller annen form for digital tjeneste, hadde alle timebestilling. For hele utvalget som er undersøkt er andelen som tilbyr timebestilling 59%. Digital dialog mellom pasient og fastlege: nåsituasjon 23

106 Figur 6: Andel av fastlegekontor som tilbyr hhv elektronisk timebestilling, elektronisk reseptfornying, e- kontakt og e-konsultasjon Dette bildet virker ikke urimelig ut fra det inntrykket man kan få av markedet, henholdsvis gjennom dialog med leverandører og gjennom tilgengelig informasjon. Blant EPJ-leverandørene er det kun CGM som har utviklet en portalløsning for digital dialog mellom fastlege og pasient, «Besøk legen». Av andre tilbydere finnes leverandører av web/sms- tjenester som delvis kan integreres på tvers av ulike EPJ-systemer. Løsningen «Helserespons» leveres av WTW og løsningen «Min Helse» leveres av Visma. Alle disse tilbyr nettbaserte tjenester, og de to sistnevnte tilby i tillegg rene SMS-tjenester for timebestilling og reseptfornyelse. I tillegg til leverandørene nevnt her finnes også en mindre andel egenutviklete løsninger. I følge hjemmesidene til de ulike leverandørene er kjent for Helsedirektoratet, er tjenestetilbud og bruk som følger: Løsning for digital dialog Helserespons Tjenestetilbud Bestille time via SMS og internett Fornye resept via internett Antall kontorer som bruker løsningen Ca 700 Leverandør WTW Besøk Legen Bestille time via internett Fornye resept via internett E-kontakt/e-konsultasjon via internett Ca 180 CGM Min Helse Bestille time via SMS og internett Fornye resept via (SMS?) internett E-kontakt Ca 150 Figur 7: Oversikt over leverandører av digitale tjenester for fastlegekontor. Kilde: leverandørenes nettsider Visma Ser man på fordelingen i den empiriske nettundersøkelse av fastlegekontorenes tilbud finner man følgende leverandørbilde blant de kontorene som tilbød digitale tjenester: 24 Digital dialog mellom pasient og fastlege: nåsituasjon

107 Figur 8: Fordeling av leverandører blant fastlegekontor som tilbyr digitale tjenester (n= 185) Omgjør man disse tallene til andeler av totalt antall legekontor tilbyr ifølge disse tallene 37% av alle 14 fastlegekontor WTWs løsning Helserespons, mot de ca 45% 15 som WTW selv oppgir, tilsvarende 8% for CGM og 6% for Visma. Tallene for dekningsandeler i nettundersøkelsen ligger altså gjennomgående noe lavere enn tallene som leverandørene selv oppgir. Når det gjelder den innbyrdes markedsandelen for leverandørene, stemmer imidlertid bildet ganske bra med det vi så i figur 5, nemlig at WTW med Helserespons er den største leverandøren etterfulgt av CGM med Besøk legen og Visma med Min Helse. Ser man videre på resultatene fra spørreundersøkelsen blant fastleger og helsesekretærer finner en et noe annerledes bilde av hvor mange som tilbyr digitale tjenester. Av de som besvarte spørreundersøkelsen finner vi at en at en betydelig høyere andel oppgir at de har én eller flere digitale tjenester. 14 Av totalutvalget på 313 kontorer kontorer i følge leverandørenes nettsider Digital dialog mellom pasient og fastlege: nåsituasjon 25

108 Figur 9: Andel som tilbyr digitale tjenester, ulike undersøkelsesmetoder Det fremkommer her at så mange som hhv 79% av fastlegene og 74% av helsesekretærene/kontorpersonellet oppgir at deres kontor tilbyr timebestilling, mens den empiriske nettundersøkelsen fortalte at 59% av kontorene tilbød timebestilling. Nivået for hver tjeneste ligger altså høyere i undersøkelsen blant fastlegeansatte enn i den empiriske nettundersøkelsen. Gitt at den empiriske undersøkelsen av tjenestetilbudet er mest solid 16 med tanke på å kartlegge tilbudet, betyr dette at det er en skjevhet i spørreundersøkelsens svarmateriale. Det kan se ut som det i spørreundersøkelsen blant fastleger har vært en form for «selvseleksjon» i besvarelsene, i form av at en større andel av kontorer som har en eller annen form for digitale tjenester har svart på undersøkelsen, enn av de som ikke har digitale tjenester. De videre referansene til vår fastlegeundersøkelse må ses i lys av dette. Skjevheten kan imidlertid også skyldes andre forhold som at hjemmesidene ikke er oppdaterte. Til tross for en antakelig skjevhet, vises noenlunde det samme bildet med hensyn til den innbyrdes utbredelsesandelen av tjenester, altså at timebestilling er den mest tilbudte digitale tjenesten, etterfulgt av reseptfornying, e-kontakt og e-konsultasjon i synkende rekkefølge. Sammenliknet med internettundersøkelsen forteller fastlegeundersøkelsens svarmateriale om en høyere andel som tilbyr reseptfornyelse, e-kontakt og e-konsultasjon, relativt til timebestilling. At andelen e-konsultasjon og e-kontakt ligger høyere relativt til timebestilling kan kanskje være en indikasjon på at en del tilbyr tjenestene e-kontakt og e-konsultasjon i form av vanlig mailutveksling. Denne forklaringsvariabelen blir imidlertid en gjetning basert på generell innsikt i situasjonsbildet oppnådd gjennom de kvalitative undersøkelsene. 16 Metodemessig mindre utsatt for utvalgsskjevhet enn en frivillig spørreundersøkelse 26 Digital dialog mellom pasient og fastlege: nåsituasjon

109 3.1.2 Mer detaljert om de enkelte tjenestene I det videre belyses nærmere de varianter av digitale dialogtjenester som tilbys. Som vist innledningsvis er timebestilling den tjenesten som i størst grad tilbys som digital tjeneste til pasienter hos fastleger. Blant de 59% av kontorene i den empiriske nettundersøkelsen tilbyr timebestilling, fant man en variasjon av ulike typer timebestillingsløsninger som følger: Figur 10: Varianter av elektronisk timebestilling som tilbys Det finnes også løsninger for elektronisk reseptfornying både via internett og mobil (SMS). Nettundersøkelsen fant at til sammen 42% av de undersøkte kontorene tilbød en eller annen form for reseptfornying digitalt. Av disse var fordelingen på de ulike typene tilbud av digital reseptfornying som følger: Digital dialog mellom pasient og fastlege: nåsituasjon 27

110 Figur 11: Varianter av elektronisk reseptfornying som tilbys Timebestilling ser altså ut til å tilbys mest som en tjeneste der pasientene kan velge mellom internett eller mobil (SMS), mens elektronisk reseptfornying kun i mindre grad gis som valgfritt med hensyn til elektronisk kanal/medium. I følge empirisk nettundersøkelse tilbys E-konsultasjon og e-kontakt kun i veldig begrenset grad, hos ca 6% av de undersøkte kontorene for begge tjenestene. Dette stemmer overens med kjennskapen til hva som finnes av tilgjengelige løsninger hos leverandørene. CGM og Visma har gjennom sine portalløsninger tjenester for digital kommunikasjon med fastlege/fastlegekontor. De fleste løsningene i dagens marked tilbyr ikke innlogging med eid på sikkerhetsnivå CGM tilbyr imidlertid nå 18 eportalen Besøk Legen, med sikkerhetsnivå 4 for brukere av Winmed 3, men kun en håndfull kontorer har tatt denne løsningen i bruk. Ser man på taksten for e-konsultasjon finner en at til sammen 145 ulike fastleger 19 har utløst taksten for e-konsultasjon til sammen ganger. Disse utgjør ca 3,5% av alle fastlegene. I snitt har hver av disse utløst taksten 13,8 ganger hver over en periode på ca 5 måneder. Selv om kun en liten andel av de undersøkte kontorene tilbyr digital kommunikasjon med fastlegekontor/fastlege som en definert tjeneste via sine nettsider, kan virke som at denne typen kontakt likevel foregår mellom pasienter og deres fastlegekontor/fastlege til en viss grad. Dette inntrykket stammer delvis på de kvalitative undersøkelsene i form av hospitering og fastlegepanel, men også fra undersøkelsen som er gjennomført blant fastleger. I denne undersøkelsen sier henholdsvis 25% av fastlegene og 19% av helsesekretærene/kontorpersonellet at deres kontor tilbyr e-kontakt, henholdsvis 14% av fastlegene og 13% av helsesekretærene/kontormedarbeiderne at deres kontor tilbyr e- 17 Kravet til sikkerhetsnivå for løsninger for utveksling av sensitive helseopplysninger. Pålogging med Comfides, Buypass eller BankID 18 Per desember Definert ved org.nr som sender inn krav om refusjon via NHN. Kilde: Helsedirektoratets takststatistikk per Digital dialog mellom pasient og fastlege: nåsituasjon

111 konsultasjon. Her må vi igjen må vi se resultatene i lys av utvalgsskjevhet 20. Men noe av forklaringen på avviket kan også ligge i at e-kontakt og e-konsultasjon foregår gjennom eksempelvis vanlig mailutveksling og via SMS. På spørsmålet «Mottar du noen ganger personsensitive opplysninger fra pasient i elektroniske kanaler (internett/e-post/sms)», svarte fastlegene som følger: Figur 12: Hyppighet for fastlegers mottak av personlige helseopplysninger i elektroniske kanaler Figuren viser at 28% av fastlegene sier at de mottar personsensitive opplysninger ukentlig (inntil 6 ganger per uke) eller oftere. Bare 13% sier at de aldri mottar personlige helseopplysninger i elektroniske kanaler. Det ser altså ut til å være et avvik mellom disse tallene og andelene som i samme undersøkelse sier at de at tilbyr tjenestene e-kontakt (25%) og e-konsultasjon (14%). Dette avviket kan bety at en del mottar sensitive opplysninger på SMS og/eller i meldinger via internett i forbindelse med timebestilling eller reseptfornying. Men det kan også bety at det kvalitativt baserte inntrykk ikke er helt feil, nemlig at pasienter til en viss grad også sender forespørsler til fastlege via vanlig e-post. 20 Kommentert i metodedelen under Digital dialog mellom pasient og fastlege: nåsituasjon 29

112 3.2 Innbyggernes kjennskap, bruk og vurderinger av det digitale tjenestetilbudet hos fastlege Foregående kapittel gir et inntrykk av i hvilken grad innbyggerne har tilgang på digitale tjenester for sin kontakt med fastlege/-kontoret, og hva slags type tjenester disse er. Vi skal i det videre se nærmere på i hvilken grad innbyggerne ser ut til å kjenne til og bruke tjenestene og hvor tilfredse de er med tjenestene Kjennskap til digitale tjenester hos fastlege Selv om en god del av befolkningen ser ut til å ha har tilgang på en eller flere digitale tjenester hos fastlegen sin er det ikke dermed sagt at de kjenner til sine muligheter. I følge innbyggerundersøkelsen for 2013 svarer så mange som 78% «vet ikke/har ikke erfaring», på spørsmål om hvor tilfredse de er med fastlegens internettsider. På spørsmål om tilfredsheten med mulighet til selv å utføre oppgaver over internett21 svarer enda flere (81%) at de «vet ikke/har ikke erfaring». At bare 19% gir sin vurdering av muligheter å utføre oppgaver over internett i kontakt med sin fastlege, til tross for at henholdsvis 59%, 42% og 6% av alle fastlegekontor tilbyr tjenestene timebestilling, fornye resept og e-kontakt/e-konsultasjon 22, kan bety at en andel av dem som har tilgang på digitale tjenester, ikke kjenner til sine muligheter. Innbyggerundersøkelsens tall på at så mange som 78% sier at de «vet ikke/har ikke erfaring»», på spørsmål om hvor tilfredse de er med fastlegens internettsider kan tyde på at mange ikke har erfaring med internett som kontaktform for sin fastlege i det hele tatt. Resultatet kan på den annen side kanskje også forklares av folks oppfatning av hva innbyggerundersøkelsens formulering «mulighet til selv å utføre oppgaver over internett» omfatter. Eksempelvis vil WTW/Helserespons løsninger for timebestilling og reseptfornying via SMS-løsning alene, trolig ikke falle inn i folks forståelse av hva det spørres etter her. Med tanke på at WTW Helserespons er en betydelig aktør i markedet for digitale tjenester kan denne begrepsbruken kanskje forklare noe av avviket mellom folks faktiske tilgang 23 på digitale tjenester og innbyggerundersøkelsens forholdsvis lave andel (19%) som tilkjennegir kjennskap til digitale tjenester gjennom å vurdere sin mulighet til å selv utføre oppgaver over internett. I den egengjennomførte spørreundersøkelse blant innbyggere spurte ble respondentene spurt «Kjenner du til om ditt fastlegekontor tilbyr noen av følgende kontaktmåter?», med mulighet til å krysse av for én, flere eller ingen av de ulike digitale dialogtjenestene. Det er ønskelig å se på hva innbyggerne svarer at de kjenner til av tjenester opp mot hva det faktiske tilbudet av tjenester er. Den beste kjennskapen som foreligger med hensyn til hva det faktiske tjenestetilbudet er, har vi fra den empiriske nettundersøkelse av tjenestetilbudet blant 20% av fastlegekontorene. Vi ser 21 I innbyggerundersøkelsen spesifisert som: «Selvbetjeningsløsninger, registrere informasjon, sende søknader, e-resept o.l» 22 Nettundersøkelse 23 I følge vår nettundersøkelse 30 Digital dialog mellom pasient og fastlege: nåsituasjon

113 derfor på svarene fra innbyggerne på kjennskap til tjenester de har tilgang på hos sin fastlege, opp mot nettundersøkelsens tall for tilbud: Figur 13: Innbyggers kjennskap til vs tilbud av for digitale dialogtjenester hos fastlege Figuren viser at kjennskapen til de ulike tjenestene svarer ganske godt til det faktiske tilbudet, med unntak av for timebestilling via internett som litt færre ser ut til å kjenne til enn for de øvrige tjenestene. For e-kontakt og e-konsultasjon oppgis en høyere kjennskap til tjenestene enn det faktiske tilbudet tilsier. Dette kan være en indikasjon på at pasienter opplever at de har tilgang på disse tjenestene, for eksempel i form av å kjenne til fastlegekontorets eller fastlegens e-postadresse Bruk av digitale tjenester hos fastlege I Innbyggerundersøkelsen blir brukerne spurt om hvor lett eller vanskelig de synes det er å utføre oppgaver over internett 24 i sin kontakt med fastlegen. På dette spørsmålet er det 18% som oppgir en vurdering. Ser man nærmere på de 18% brukerne som gir sin vurdering av selvbetjeningsløsninger hos fastlege, kan en se at gruppen på enkelte variabler skiller seg noe fra gjennomsnittet av de som har besvart undersøkelsen. Tallene må tolkes med varsomhet, for utvalget (18% = 660 personer) er forholdsvis lite. Men når det gjelder alder, utdanningsnivå, 24 I innbyggerundersøkelsen spesifisert som: «Selvbetjeningsløsninger, registrere informasjon, sende søknader, e-resept o.l» Digital dialog mellom pasient og fastlege: nåsituasjon 31

114 inntektsnivå fremkommer noen mindre, men signifikante avvik i gruppen som har gitt sin vurdering av det digitale tjenestetilbudet: Personer i aldersgruppen år og år er overrepresentert i form av at henholdsvis 31% og 29% har gitt sin vurdering 25, mot 18% samlet for hele utvalget for undersøkelsen Personer med utdanning ved universitet/høyskole er overrepresentert med 27% som har gitt sin vurdering, mot 18% samlet for hele utvalget for undersøkelsen Personer med husstand som har samlet årlig brutto inntekt over kr er overrepresentert med 26% som har gitt sin vurdering, mot 18% samlet for hele utvalget for undersøkelsen Ser man på telefonundersøkelsen blant innbyggere bekreftes bildet av at kun en mindre andel av befolkningen har benyttet seg av digitale tjenester i sin kontakt med fastlegen/-kontoret. Figur 14: Innbyggeres kjennskap til vs bruk av digitale dialogtjenester hos fastlege Vi ser her at timebestilling er mest brukte tjeneste etterfulgt av reseptfornying, e-konsultasjon og e-kontakt. Vi ser også at bruken av tjenestene er ligger fra ca prosentpoeng lavere enn kjennskapen til tjenestene. Andelen som kjenner til, men ikke benytter seg av tjenestene varierer noe per tjeneste, men ligger i et intervall på ca 60-80%. 25 Og således tilkjennegir at de har erfaring med å utføre oppgaver over internett i sin kontakt med fastlegen 32 Digital dialog mellom pasient og fastlege: nåsituasjon

115 Oppsummert kan man si at kjennskapen til de digitale tjenestene som pasientene tilbys hos fastlegene ser ut til å være god, mens bruken av de digitale tjenester hos ser ut til å være betydelig lavere enn folks kjente tilgang på tjenester. Lav bruk kan forklares av at tjenestene ikke oppleves som tilgjengelige og brukervennlige eller det kan forklares av at de ikke oppleves som nyttig eller nødvendige. Dette belyses nærmere i det følgende Vurderinger av det digitale tjenestetilbudet hos fastlege 18% av respondentene i innbyggerundersøkelsen oppgir sin vurdering av hvor lett eller vanskelig det er å utføre oppgaver over internett (selvbetjeningsløsninger, registrere informasjon, sende søknader, e-resept o.l.) i fastlegesammenheng. Disse respondentene utgjør til sammen 660 personer. Blant dem som sier at de har brukt digitale tjenester i sin kontakt med fastlegen virker de fleste å synes at dette er lett på et overordnet nivå: 30% 25% 26% 26% 20% 15% 16% 15% 10% 5% 8% 4% 5% 0% Svært vanskelig Svært lett+3 Figur 15: Innbyggeres (som har erfaring gjennom bruk) vurdering av hvor lett eller vanskelig det er å utføre oppgaver over internett i sin kontakt med fastlegen. Kilde: Innbyggerundersøkelsen 2013, Difi I den egengjennomførte spørreundersøkelse blant innbyggere ble innbyggerne spurt om hvor fornøyd (+3 = svært fornøyd) eller misfornøyd (-3 = svært misfornøyd) de er med sitt fastlegekontors samlede tilbud digitale tjenester (mulighet til å utføre oppgaver via internett/mobil). Gruppen som oppga at de hadde benyttet seg av slike tjenester 26 hadde følgende vurdering: 26 Til sammen 678 personer Digital dialog mellom pasient og fastlege: nåsituasjon 33

116 Figur 16: Tilfredshet med det totale tilbudet av digitale tjenester hos fastlege, fordelt på alder og totalt. N= 678. Figuren viser at brukerne er i hovedsak er fornøyde med det totale digitale tjenestetilbudet hos fastlege, men at tilfredsheten er fallende med alder. At tilfredsheten er fallende med alder er kanskje ikke overraskende og sier kanskje noe om at yngre aldersgrupper har høyere forventninger til digitale tjenester enn eldre og/ eller at de har større behov for digitale tjenester. Gjennomsnitt for alle spurte i undersøkelsen er en tilfredshet på 1,2. Gjennomsnittet kan virke noe overraskende lavt når man ser på figuren over. Dette har sammenheng med den fallende tilfredsheten med alder og at de lavere aldersgruppene befolkningsmessig utgjør en større andel av totalpopulasjonen. De tre laveste aldersgruppene, som vi ser har en lavere tilfredshet med tjenestetilbudet enn de tre høyeste aldersgruppene, utgjør her 61% av totalutvalget. Ser man videre på tilfredsheten med de enkelte tjenestene finner en i hovedsak en forholdsvis høy tilfredshet: 34 Digital dialog mellom pasient og fastlege: nåsituasjon

117 Figur 17: Innbyggeres tilfredshet med digitale dialogtjenester tilbudt hos fastlege, N= 678 Litt overraskende ligger tilfredshetsnivå for hver enkelt av tjenestene høyere enn tilfredshetsnivået for det totale tjenestetilbudet. Utvalget her, igjen, er innbyggere som har brukt tjenestene. Det betyr at antallet respondenter i for enkelte av tjenestene 27 er svært lavt, da noen av tjenestene kun i svært begrenset grad tilbys og brukes. Tallene her må derfor tolkes med varsomhet. Det at tilfredsheten med de enkelte tjenestene ligger høyere enn tilfredsheten med det totale tjenestetilbudet kan imidlertid kanskje være en indikasjon på at noen innbyggere synes at tjenestetilbudet samlet sett er mangelfullt. Altså at brukerne er fornøyde med de tjenestene som tilbys, men at de kunne ønske seg flere tjenester. Med tanke på at tilbudet i dag hovedsakelig består av timebestilling og reseptfornying er ikke en urimelig mulig forklaring. Ser vi på hva innbyggerne sier om viktigheten av å tilby de ulike dialogtjenestene for pasientkontakt finner vi svar som ser ut til å bekrefte denne hypotesen: 27 Særlig e-kontakt og e-konsultason Digital dialog mellom pasient og fastlege: nåsituasjon 35

118 Figur 18: Innbyggernes angivelse av viktighet av ulike digitale dialogtjenester hos fastlege Vi ser her at Innbyggerne ikke skiller vesentlig mellom tjenestene i sin vurdering av hvilke tjenester som er viktige å tilby. Man kunne kanskje forvente at innbyggerne ville vurdere de tjenestene de kjenner til, altså timebestilling og reseptfornying, som viktigere enn dem de ikke kjenner til. At såpass stor andel sier at også tjenestene e-kontakt og e-konsultasjon er viktige tjenester, er et interessant funn i undersøkelsen. Videre ble innbyggerne spurt om i hvilken grad de har behov for oversikt over ulike deler av sin kontakt med fastlege og helsetjenesten, og i hvilken grad de synes det er lett eller vanskelig å holde oversikt. Det er ønskelig å få innsikt i om innbyggerne i dagens situasjon opplever at de har de verktøyene de trenger for å holde oversikt i fastlegedialogen. I svarene på disse spørsmålene fremkommer ganske gjennomgående at en stor andel oppgir å ha behov for oversikt over ulike deler av sin kontakt med fastlege. Omtrent 65% av respondentene svarer at de i en eller annen grad har behov for oversikt over henholdsvis informasjon fra fastlegen i forbindelse med konsultasjon, status i prosesser/saker og dokumentasjon fra fastlege % sier at de i svært stor grad har behov for dette og bare ca 15% oppgir at de i en eller annen grad ikke har behov for dette. Samtidig ser vi at omtrent samme størrelsesmessig andel oppgir at de opplever at det er enkelt å holde en slik oversikt. Det er av svarene altså ikke noen indikasjon på at innbyggerne opplever det som vanskelig å holde oversikt i tråd med sitt behov. I gjennomsnitt ser vurderingene slik ut: 36 Digital dialog mellom pasient og fastlege: nåsituasjon

119 Figur 19: Innbyggeres behov for og opplevelse av hvor lett det er å holde oversikt over ulike deler av fastlegedialogen Tallmaterialet her er også nærmere analysert for å se om behovet for oversikt og opplevelse av hvor lett det er (mestring) avviker for enkelte undergrupper. Det er for eksempel blitt sett nærmere på den gruppen som i undersøkelsen oppgir at de har de har en eller annen form for kronisk, langvarig eller livsvarig sykdom (29%). Det er også sett på gruppen som oppgir at de har hyppig kontakt med fastlegen (6 ganger eller flere). Disse undersøkelsene viser at de valgte undergruppene fordeler seg ganske likt som totalpopulasjonen. Det ser altså ikke ut til at disse gruppene har noe større eller mindre behov for oversikt, eller opplever det som noe vanskeligere eller lettere å holde oversikt enn innbyggerne for øvrig, med unntak av for ett område: behov og mestring knyttet til oversikt over status i prosesser eller saker. For denne typen oversikt ser man at det for gruppene kronikere, og pasienter med hyppig kontakt, er et negativt avvik mellom behovet og mestring på ca 10 prosentpoeng, som en ikke ser for totalpopulasjonen. Disse resultatene er overraskende da de avviker fra resultater fra arbeid i fokusgrupper med pasientforeninger. Det fremgår også av tallene at de lavere aldersgruppene gjennomgående oppgir at de i noe lavere grad synes det er lett å holde oversikt over de ulike delene av fastlegedialogen. Videre er det sett nærmere på om det kunne være slik at de gruppene som har lavt behov, er de samme som synes det er lett å holde oversikt, og vise verca. I et slikt tilfelle ville totaltallene kunne «tilsløre» slike nyanser ved at undergrupper i hver ende av skalaen «oppveier» hverandre i motsatte ender av skalaen. Det er imidlertid ikke funnet noen indikasjon på dette ved nærmere analyse av tallene. Vi finner både dem som sier at de synes det er lett og dem som synes det er vanskelig i omtrent like store andeler, både blant dem som har oppgir å ha høyt behov og blant dem som oppgir å ha lavt behov. Digital dialog mellom pasient og fastlege: nåsituasjon 37

120 3.3 Fastlegeansattes holdninger, vurderinger og bruk av digitale tjenester i fastlegedialogen Innbyggernes bruk og vurderinger av digitale tjenester for kontakt med fastlege/-kontoret er blitt belyst i det foregående. Vi skal videre se nærmere på de ansatte ved fastlegekontorene, deres holdninger til og vurderinger av digitale tjenester som kanal i fastlegedialogen, samt deres bruk og erfaringer med de løsningene som er tilgjengelige Fastlegeansattes generelle vurderinger av digitale tjenester Fastlegepanel og hospitering ved fastlegekontor har kvalitativt gitt noen inntrykk av holdninger og tanker om digitale tjenester for pasientkontakt blant de ansatte ved fastlegekontorene. Noen indikasjoner som kan trekkes ut av aktivitetene er: Generelt positiv holdning til løsninger som kan forenkle arbeidet og redusere presset i skranke/pasientmottak, særlig redusere trykket på telefon. Viktigst å få på plass og markedsføre muligheten til å bestille time digitalt. For de kontorene vi hospiterte hos som kun i svært begrenset grad brukte digitale løsninger for timebestilling, handlet om lag halvparten av telefonhenvendelsene seg om timebestilling (bestille/endre/avbestille time). Helsesekretærer og kontorpersonell er generelt positive til digitale tjenester for pasientkontakt. Flere peker imidlertid på noe høyere skepsis blant fastlegene og utfordringer knyttet til å få fastlegene til å ta i bruk nye IKT-løsninger. En del skepsis blant leger til elektroniske henvendelser (e-kontakt/e-konsultasjon). Redd for at dette skaper merarbeid uten at det har andre vesentlige positive effekter ved seg. Peker raskt på hva denne kanalen ikke kan brukes til. Noen ser positivt på å kunne flytte telefonkontakt/oppfølging av pasienter over telefon, med e-konsultasjon. Understreker imidlertid at e-konsultasjon må være et supplement til dagens fysiske konsultasjoner. Understreker også viktigheten av å «se og høre» pasienten, at svært mye informasjon ligger i den fysiske kontakten. Fastlegepanelet understreket at løsningene må være brukervennlige, stabile i drift og ha brukerstøtte for pasienter som trenger hjelp til å bruke løsningene. Et innspill vi har møtt hos de fleste vi har snakket med er behovet for at utvikling og innføring av nye løsninger må være integrert med fastlegenes EPJ-system. Svært mange fastleger peker på behovet for en finansieringsløsning som dekker både utvikling og innføring av nye løsninger. I spørreundersøkelsen til fastlegekontorene ble de ansatte ved fastlegekontoret bedt om å angi i hvilken grad er de var enig i følgende utsagn: «Jeg er positiv til å tilby pasientene digitale tjenester (bestille/avbestille time, fornye resept, sende forespørsel til legekontoret/legen)», der - 3 var svært uenig, 0 verken enig eller uenig og +3 svært enig. Deres svar var som følger: 38 Digital dialog mellom pasient og fastlege: nåsituasjon

121 Figur 20: Fastlegeansattes holdning til å tilby digitale tjenester for pasientkontakt. N= 214 fastleger og 149 helsesekretærer/kontorpersonell Disse resultatene bekrefter inntrykket av en noe mer uforbeholden positiv holdning blant helsesekretærer og kontorpersonale enn blant fastleger. Den klare overvekten av positiv holdning generelt til å innføre digitale tjenester for pasientkontakt er noe høyere i denne undersøkelsen enn forventet. Resultatet må ses i lys av skjevheten respondentgruppen 28. Det kan tenkes at overrepresentasjon av kontorer som tilbyr digitale løsninger gir en høyere andel av positive holdninger til slike tjenester. Ser man videre på gruppen fastleger og ser hvorvidt kjønn og alder har noen innvirkning på deres holdning, finner en følgende: 28 Ref. trolig utvalgsskjevhet kommentert i metodekapittelet Digital dialog mellom pasient og fastlege: nåsituasjon 39

122 60% 50% 40% 30% 20% Kvinner Menn 27% 48% 24% 51% 70% 60% 50% 40% 30% 20% år år år 62% 50% 40% 27% 23% 25% 10% 0% 8% 9% 8% 7% 5% 1% 2% 2% 2% 1% Ubesvart 10% 0% 4% Ubesvart Figur 21: Holdninger til digitale dialogtjenester blant fastleger, fordelt på kjønn og alder. Kilde: Spørreundersøkelse blant fastlegeansatte N=214, Helsedirektoratet, 2013 Materialet viser en noe større spredning i svarene blant menn enn blant kvinner, men i begge grupper er de aller fleste positive. Når det gjelder alder, ser vi at graden av positivitet faller noe med økende alder 29. Videre finner vi at fastlegeansatte som har erfaring med digitale tjenester er noe mer positive til slike tjenester enn de som jobber ved kontorer som ikke tilbyr noen form for slike tjenester: Figur 22: Holdning til å tilby digitale dialogtjenester blant fastlegeansatte. N= helsesekretærer/kontorpersonell 29 Den laveste og høyeste aldersgruppen er her utelatt fordi det i disse var for få respondenter til at de er meningsfulle å presentere 40 Digital dialog mellom pasient og fastlege: nåsituasjon

123 3.3.2 Fastlegeansattes vurderinger av de enkelte tjenestene I undersøkelsen blant fastleger og helsesekretærer så vi at en stor andel av respondentene på et overordnet nivå var positive til å tilby digitale tjenester. Ser man nærmere på deres holdninger, finner en at deres grad av positive holdning varierer med de ulike tjenestene. Vi ser på fastlegene og helsesekretærer/kontorpersonell hver for seg: Figur 23: Fastlegers vurdering av viktighet for ulike digitale dialogtjenester for fastlegekontakt. N= 214 Vi ser at tjenestene timebestilling og fornye resept er tjenester som fastlegene i all hovedsak synes er viktig å tilby sine pasienter. Holdningene til e-kontakt og e-konsultasjon er fastlegene mindre samstemte om. Her fordeler svarene seg mer jevnt over alle svaralternativene. Til sammen 32% mener i en eller annen grad at disse tjenestene er uviktige, mens 42% mener i en eller annen grad at disse tjenestene er viktige, 19% mener hverken viktige eller uviktige. Også i denne blant helsesekretærer/kontorpersonell er reseptfornying og timebestilling de tjenestene flest sier er svært viktig å tilby. Men til forskjell fra fastlegene synes færre at det er uviktig å tilby de andre to tjenestene. Imidlertid er det mange flere av helsesekretærene som har latt dette spørsmålet stå ubesvart. Digital dialog mellom pasient og fastlege: nåsituasjon 41

124 Figur 24: Helsesekretærer/kontormedarbeideres vurdering av viktighet for ulike digitale dialogtjenester for fastlegekontakt. N=149 Holdningene til de ulike digitale tjenestene som fremkommer her stemmer godt overens med de kvalitative undersøkelsene. I diskusjoner med fastlegekontorene fremgår at de ansatte er mest opptatt av hvordan tjenestene påvirker deres arbeidshverdag, særlig med hensyn til tidsbruk. Når det gjelder e-kontakt og e-konsultasjon har både entusiasme og skepsis blitt uttrykt blant fastlegene. Fastlegene bekrefter imidlertid funn i undersøkelsen blant innbyggerne, nemlig at en betydelig andel av pasientene, særlig blant de yngre aldersgruppene kunne tenke seg å ha tilgang på tjenestene e-kontakt og e-konsultasjon. Gjennom kvalitative undersøkelser er det forsøkt å innhente fastlegeansattes tanker om hva e- kontakt/e-konsultasjon kan egne seg for. Følgende har blitt trukket frem: 42 Digital dialog mellom pasient og fastlege: nåsituasjon

125 Eksempler på hva e-kontakt/e-konsultasjon kan egne seg til: Informasjonsutveksling i forbindelse med en fysisk konsultasjon: Informasjon fra pasienten til legen om komplikasjoner og situasjonsbilde/sykdomsbilde i forkant av konsultasjon Spørsmål rundt behov for konsultasjon basert på å beskrive symptomer Supplement, oppklaringsspørsmål til gjennomført konsultasjon Veiledning rundt behandlingsforløp: Informere om / konferere med pasienten veien videre i behandlingsforløpet/ gang hos andre behandlingsinstitusjoner Oppfølging til undersøkelser (røntgen, lab etc) Legemiddelveiledning: Motta informasjon fra pasienten om bivirkninger Konferere med pasienten rundt bivirkningsproblematikk Enkle legemiddelspørsmål. Bruk av legemidler i kombinasjon, dosering etc Formidling/utveksling av dokumentasjon: Resultater av prøver/prøvesvar (ikke patologiske) Attester NAV, arbeidsgiver, skoleelever m/pollenallergi, ol. Oppfølging av pasienter: Oppfølging av psykisk helse Oppfølging i forbindelser med undersøkelser/målinger Oppfølging av kronikere Sykemeldinger: Forlenging av sykemelding av langtidssykemeldte f.eks v/påvente av operasjon Forlengelse av klare sykemeldinger (gitt endringer i regelverk) Annet: Øyekatarr Spørsmål knyttet til vaksinering Henvisning til gynekolog Figur 25: Innspill til hva e-konsultasjon/e-kontakt kan egne seg til. Kilde: Fastlegepanel & hospiteringskontorer Digital dialog mellom pasient og fastlege: nåsituasjon 43

126 3.3.3 Fastlegeansattes bruk av digitale tjenester De kontorene som har deltatt i fastlegepanel og i hospitering og som har tatt i bruk elektronisk timebestilling og reseptfornying, forteller stort sett om at pågang på telefon har blitt redusert. De forteller også at de ikke opplever at løsningene fører til «overforbruk» av fastlegetjenestene. Ett kontor har fortalt om svakheter i påloggingsløsning og timebookingsløsing som gjør at de ikke oppnår den reduksjonen i telefoner de ønsket seg. Mange med peker på behovet for en velfungerende brukerstøtte for digitale tjenester, både for de fastlegeansatte og for innbyggerne. I undersøkelsen blant fastlegeansatte ble det spurt om i hvilken grad de ansatte var enige eller uenige i følgende utsagn: «De digitale tjenestene mitt kontor tilbyr våre pasienter bidrar positivt i min arbeidshverdag». Deres svar var som følger: Figur 26: Vurdering av bidrag fra digitale dialogtjenester i fastlegeansattes hverdag, N= 214 fastleger, 149 helsesekretærer/kontorperspnell. Her ser vi hovedsakelig positive svar, med en sterkere positiv holdning blant helsesekretærene enn blant fastlegene. Med tanke på at digitale tjenester trolig enten bidrar, eller gir forventninger om mindre trafikk på telefon og i skranke, er det ikke unaturlig at svarene fordeler seg slik. På den annen side er det også denne gruppen som kanskje i størst grad må lære seg bruk av nye systemer og løsninger og som dermed kunne forventes å være negative til digitale tjenester. Den overveiende positive holdningen stemmer imidlertid godt overens med bildet fra de kvalitative undersøkelsene. I undersøkelsen blant ansatte ved fastlegekontor ble de ansatte bedt om deres vurderinger av fordeler og ulemper ved digitale tjenester for pasientkontakt i form av et fritekstfelt. Resultatene 44 Digital dialog mellom pasient og fastlege: nåsituasjon

127 av denne delen av undersøkelsen er ikke ferdig analysert, og vil bli gjenstand for nærmere analyse av forskere fra UiO i januar. Vi kan allikevel ved å lese gjennom materialet få et inntrykk av hvilke utsagn og momenter som gjentar seg i materialet. Her er et skjønnsmessig utvalg: Fordeler Ulemper Færre telefonhenvendelser Bedre struktur/kontroll over arbeidshverdag Avlaster kontorpersonalet og frigjør deres tid til andre oppgaver Frigjør fastlegens tid til pasientkontakt og andre oppgaver Mindre kø på telefonen Bedre/lettere for pasientene, mer fornøyde pasienter Må ofte snakke med pasientene uansett Potensiale for misforståelser/ underbehandling Mister personlig kontakt med pasient Redd for store mengder henvendelser Redd for å miste kontroll Mange kanaler å følge med på Bekymret for pasientinformasjon på avveie Ikke egnet for eldre pasienter Figur 27: Fordeler og ulemper ved digitale dialogtjenester sett fra fastlegeansattes ståsted. Kilde: Spørreundersøkelse blant 1000 fastleger og deres helseskretærer/kontorpersonale, Helsedirektoratet Bruk av e-kontakt/e-konsultasjon Blant leger som har brukt e-konsultasjon/e-kontakt oppgis blandete erfaringer. Noen er svært fornøyde og synes ikke dette gir store mengder av merarbeid. De sier at de opplever at det er mulig å «oppdra» pasientene til fornuftig bruk. Et par nevnte også at de opplevde at innføring av takst på e-konsultasjon bidro til å «disiplinere» bruken av kanalen. Et par syntes e-konsultasjon ga for stor tilgang, særlig for enkelte pasienter som «misbrukte» kanalen, og valgte å stenge muligheten for alle sine pasienter. De fleste som har deltatt i diskusjonene understreker viktigheten av at e-konsultasjon tilbys som en relasjonsbasert individuelt tilpasset tjeneste. Det vil si at tjenesten i praksis kan variere mellom pasienter ut fra en enighet mellom pasienten og legen 30 om hva som kan foregå gjennom digital dialog. Taksten for e-konsultasjon er benyttet til sammen ganger av til sammen 145 ulike fastleger 31. Disse utgjør ca 3,5% av alle fastlegene. I snitt har hver av disse utløst taksten 13,8 ganger hver over en periode på ca 5 måneder. Blant dem som ikke har erfaring med e-konsultasjon sier en del at de ser for seg at e- konsultasjon vil skape mye ekstraarbeid som vil måtte gjøres på kveldstid. Ser man imidlertid på bruk av den nye taksten 2ae e-konsultasjon, finner en at den i hovedsak (82 %) utløses innenfor vanlig arbeidstid: 30 Der legens vurdering veier tyngst 31 Definert ved org.nr som sender inn krav om refusjon via NHN. Kilde: Helsedirektoratets takststatistikk per Digital dialog mellom pasient og fastlege: nåsituasjon 45

128 Figur 28: Prosentvis bruk takst 2ae e-konsultasjon per klokketime. N=1997 Siden taksten 2ae e-konsultasjon skal knyttes til en hoveddiagnose ved bruk, kan vi av takststatistikken også se fordeling av e-konsultasjoner på diagnose. Det som vises hittil er at bruken fordeler seg på et stort antall ulike diagnoser, til sammen 350 diagnoser. De diagnosene hvor taksten er brukt mest utgjør prosentmessig derfor bare en liten andel av total bruk: Andel av total bruk Diagnosekode Diagnose 8 % A97 Administrativ kontakt/undersøkelse 3 % P76 Depressiv lidelse 3 % A98 Individforebyggende tiltak 2 % L18 Utbredte muskelsmerter/fibromyalgi 2 % P74 Angstlidelse 2 % A04 Slapphet/tretthet 2 % P06 Søvnforstyrrelse 1 % D01 Abdominalsmerte/krampe generell 1 % K86 Hypertensjon ukomplisert 1 % K78 Atrieflimmer/flutter Figur 29: Bruk av takst 2ae e-konsultasjon fordelt på diagnoser, per N= 1997 Kilde: Helsedirektoratet 46 Digital dialog mellom pasient og fastlege: nåsituasjon

129 Ser man på diagnosegruppene finner en at de tre største diagnosegruppene from utgjør til sammen 50% av takstbruken er som følger: Gruppekode Diagnosegruppe Antall % A Allment og uspesifisert % L Muskel og skjelettsystemet % P Psykisk % Figur 30: Bruk av takst 2ae e-konsultasjon fordelt på diagnosegrupper, per N=1997 Kilde: Helsedirektoratet Digital dialog mellom pasient og fastlege: nåsituasjon 47

130 3.4 Dagens situasjon for sikkerhetsnivå Utveksling av helseopplysninger elektronisk stiller krav til sikkerhetsnivå på nivå 4. Nivå 4 krever påloggingsløsninger med via løsningene Comfides, Byupass eller BankID. Vi har gjennom våre undersøkelser forsøkt å få innsikt i hva slags sikkerhetsnivå og løsninger som finnes for de digitale tjenestene som i dag tilbys hos fastleger. Vi har også spurt innbyggere om deres vurderinger rundt sikkerhet og utveksling av helseopplysninger digitalt, og vi har spurt de fastlegeansatte i hvilken grad utveksling av personlige helseopplysninger forekommer i elektroniske kanaler. I den empiriske nettundersøkelsen av 20% av fastlegekontorene fremkom følgende fordeling av påloggingsløsninger blant de kontorene som tilbød tjenester: Figur 31: Løsning for pålogging i dagens løsninger for digitale dialog med fastlege. N=313 Vi ser at de fleste tilbyr sine tjenester uten noen form for påloggingsløsninger. Den store andelen uten påloggingsløsning må ses i sammenheng med at den mest vanlige tjenesten som tilbys er timebestilling, en tjeneste som i mange tilfeller ikke behøver å bety utveksling av personlige helseopplysninger. Både timebestilling og reseptfornying tilbys også i noen grad utelukkende som SMS-tjenester, noe som også forklarer at det ikke finnes påloggingsløsninger. Ser man nærmere på løsningene som tilbys, finner en også at det i presentasjonen av tjenestene som regel opplyses om at personsensitive opplysninger ikke må oppgis ved bruk av tjenestene. Et spørsmål man kan stille seg er hvorvidt pasientene har en forståelse av dette, og lar være å bruke de usikrede kanalene til å sende personlige helseopplysninger eller ikke. Vi skal se nærmere på dette i det følgende. 48 Digital dialog mellom pasient og fastlege: nåsituasjon

131 3.4.1 Innbyggernes perspektiver I den egengjennomførte spørreundersøkelsen blant innbyggere ble innbyggerne spurt om deres holdning til å sende personlige helseopplysninger elektronisk. Deres svar var følgende: Figur 32: Innbyggeres holdning til å oppgi informasjon om helsetilstand/-situasjon i digitale kanaler Svarene her tyder på at meningene om dette er ganske polariserte. En fjerdedel synes dette er helt greit, mens en annen fjerdedel mener helt motsatt, at dette er helt ugreit. Ser vi nærmere på gruppene som mener henholdsvis at dette er greit og ugreit finner vi en overvekt av de lavere aldersgruppene blant dem som mener at dette er greit, mens de høyere aldersgruppene er overrepresentert i gruppen som mener motsatt. Unntak fra dette mønsteret finner vi bare i gruppen over 80 år, som fordeler seg omtrent som gjennomsnittet. I den egengjennomførte spørreundersøkelsen blant innbyggere ble også innbyggerne også spurt om hvor viktig det er for dem at digital informasjonsutveksling om deres helsetilstand og/eller helsesituasjon skjer på en måte som er sikret mot snoking eller annet datamisbruk? På dette spørsmålet svarte 90% at dette i en eller annen grad var viktig, og 75% svarte at dette var svært viktig. Ser vi videre på i hvilken grad innbyggerne faktisk har oppgitt personlige helseopplysninger via SMS eller e-post opplyser de aller fleste (hhv 92% for SMS, og 93% for e- post) at de aldri har oppgitt opplysninger om sin personlige helsetilstand i elektroniske kanaler i løpet av de siste 12 månedene. 4% sier at de har oppgitt personlige helseopplysninger 1 gang via hhv SMS og e-post, mens hhv 3% og 2% sier at de har oppgitt personlige helseopplysninger via SMS og e-post 2 eller flere ganger. Digital dialog mellom pasient og fastlege: nåsituasjon 49

132 3.4.2 Fastlegers erfaringer Vi så tidligere at 28% av fastlegene oppga at de mottar personsensitive opplysninger fra pasienter i elektroniske kanaler (internett/e-post/sms) ukentlig eller oftere, mens 13% sa at de aldri mottar personlige helseopplysninger i elektroniske kanaler. I samtaler med de ansatte ved fastlegekontor dannes det også et inntrykk av at pasienter sender henvendelser med personsensitivt materiale via SMS og e-post, for eksempel i forbindelse med bestilling av time eller fornying av resept. Omfanget av mottak av personlige helseopplysninger som fastlegene melder om kan virke rimelig ut fra hva innbyggerne oppgir på spørsmål om hvorvidt de har sendt personlige helseopplysninger til fastlege i elektroniske kanaler. En kontrollberegning bekrefter dette. Dersom 7% av befolkningen fra 16 år og oppover i gjennomsnitt sender én personlig helseopplysning til sin fastlege via elektroniske kanaler i løpet av et år og disse fordeler seg på 28% av fastlegene, utgjør dette 4,6 meldinger per uke per fastlege. Beregningen legger til grunn at de 72% andre fastlegene ikke mottar noe, men selv hvis vi fordeler forekomsten ut på et større antall fastleger finner vi fortsatt at det er sannsynlig at 28% av fastlegene mottar personsensitive opplysninger elektronisk ukentlig eller oftere. 50 Digital dialog mellom pasient og fastlege: nåsituasjon

133 3.5 Fastlegetjenester i kombinasjon med andre helsetjenester De digitale dialogtjenestene som i denne omgang utvikles for å kunne tilbys pasienter via deres fastleger er også tenkt å videreutvikles til å kunne omfatte flere deler av helsetjenesten. Via helesnorge.no skal innbyggerne kunne få en samlet oversikt over sin kontakt med ulike deler av helsetjenesten på ett og samme nettsted, gjennom én pålogging. Det kan derfor på sikt være interessant å måle i hvilken grad innbyggere opplever at de gjennom løsningene ikke bare får oversikt over den isolerte dialogen med fastlegen/fastlegekontoret, men også med helheten av helsetjenesten. I den forbindelse er det relevant å se på i hvilken grad befolkningen bruker de ulike delene av helsetjenesten og hvilken nytte de ser per i dag av en eventuell felles løsning. Ser vi på tall fra SSBs levekårsundersøkelse finner vi følgende tall for bruk av ulike deler av helsetjenesten: Figur 33: Befolkningens bruk av ulike helsetjenester. Levekårsundersøkelsen 2012, SSB Gruppene i oversikten er ikke nødvendigvis overlappende. Andelen som konsulterer legespesialist henholdsvis på og utenfor sykehus kan i teorien være gjensidig utelukkende. Antar man imidlertid at det er en viss grad av overlapp mellom de ulike gruppene i oversikten gir den et visst inntrykk av hvor mange som kan ha glede av å kunne se sin kontakt med ulike deler av helsetjenesten i sammenheng med sin kontakt med fastlegen. I den egengjennomførte spørreundersøkelsen blant innbyggere oppga 29% at de hadde en eller annen form for kronisk, langvarig eller livsvarig sykdom som medfører kontakt med andre deler av helsetjenesten. Dette tallet samsvarer rimelig bra med oversikten over. I spørreundersøkelsen blant innbyggere ble innbyggerne også spurt om hvorvidt de ville ha nytte av å kunne få tilgang til en oversikt på nett over når, hvorfor og hvilken del av helsetjenesten Digital dialog mellom pasient og fastlege: nåsituasjon 51

134 (fastlege, sykehus, spesialister, andre behandlere som fysioterapeut, psykolog o.l) de har vært i kontakt med, samt hvorvidt de ville ha nytte av å kunne få tilgang på digitale selvbetjeningsløsninger på nett for ulike deler av helsetjenesten innenfor ett og samme nettsted. Deres svar på dette var som følger: Figur 34: Innbyggernes vurdering av nytte digitale tjenester for ulike deler av helsetjenesten samlet. Kilde: Spørreundersøkelse blant 1000 innbyggere, Helsedirektoratet v/ Respons Analyse, N=1000 Vi ser her at svarene er til dels polariserte med en andel på hhv 20% og 17% som ikke finner de to mulighetene nyttige i det hele tatt, og en andel hhv 49% og 38% sier at de i stor eller svært stor grad ville hatt nytte av oversikt over kontakt med ulike deler av helsetjenesten og å få tilgang til elektroniske helsetjenester innenfor ett og samme nettsted. 52 Digital dialog mellom pasient og fastlege: nåsituasjon

135 3.6 Dagens situasjon for tidsbruk knyttet til bruk av fastlegetjenester I den samfunnsøkonomiske analysen av e-konsultasjon ble tidsbesparelser i form av reisetid og ventetid i forbindelse med fysiske konsultasjoner identifisert som de vesentligste potensielle gevinstene. Beregningene av størrelsen på disse effektene ble imidlertid gjort basert på en rekke forutsetninger, da vi ikke kunne finne data som belyste reisetid og -mønster knyttet til fysiske konsultasjoner hos fastlege. Den egengjennomførte spørreundersøkelsen blant innbyggere ble derfor utformet også med sikte på å få innsikt i nettopp disse variablene. Før vi går nærmere inn på funnene rundt tidsforbruk er det verdt å nevne at dette er et område som metodemessig ikke er enkelt å undersøke. Reisetid og mønster kan variere for hver enkelt person over tid. Eksempelvis kan det kan være sesongvariasjoner med hensyn til valg av transportmiddel og enkelte kan variere mellom ulike transportmidler og reiseruter ved sine besøk til fastlegen. Slike variabler gjør at det kan være vanskelig å få gode svar på spørsmål om reisevaner. Reisetiden per kilometer kan også variere mye, for eksempel avhengig av om man bor i by eller spredtbygd strøk, og i mange tilfeller vil en reise til fastlegen ikke gjøres med fastlegen som eneste formål, men i forbindelse med en reise man uansett ville foretatt seg som for eksempel på vei til eller fra arbeidsplass. I forsøket på å si noe «gjennomsnittlig» om reisetid og mønster til bruk i den samfunnsøkonomiske analysen er det derfor gjort forsøk på å belyse tidsbruk på flere forskjellige måter. Innbyggerne er blitt bedt om å oppgi sine svar basert det siste fastlegebesøket de foretok seg, med den antakelsen at svarene i sum da vil gi et noenlunde gjennomsnittlig bilde. I spørreundersøkelsen blant innbyggerne finner vi at innbyggerne oppgir at de i gjennomsnitt besøker fastlegen 4 ganger i løpet av ett år 32, og at hyppighet er økende med alder. På spørsmål om hvor mange besøk hos fastlege som foregår i arbeidstiden sier 31% at de i løpet av siste år har foretatt fastlegebesøk i arbeidstiden mens 25% sier at de ikke har besøkt fastlegen i arbeidstiden, og 34% oppgir at de ikke er yrkesaktive. Gjennomsnittlig antall besøk i arbeidstiden for gruppen som oppgir at de har besøkt lege i arbeidstiden er 1,5 besøk siste 12 måneder. På spørsmål om reiserute i forbindelse med besøk hos fastlege oppgir 61% at deres reiserute går fra hjemsted, til fastlege, og tilbake til hjemsted, mens tilsammen 31% oppgir at deres reiserute skjer i forbindelse med arbeidssted, enten på vei til eller fra jobb. 32 Konsultasjoner som pårørende er da ikke inkludert. Respondentene ble bedt om å svare ut fra eget forbruk av helsetjenester. Digital dialog mellom pasient og fastlege: nåsituasjon 53

136 Figur 35: Innbyggernes reiserute ved besøk hos fastlegen. N= 1000 Når det gjelder tidsforbruk knyttet til reiser til og fra fastlege finner vi at innbyggerne i gjennomsnitt har en samlet reisetid på 13 minutter mellom hjem og fastlege, at avstanden i gjennomsnitt er ca 6,5 kilometer og de vanligste transportmidlene mellom fastlege og hjem er privatbil (67%) eller gå/sykle (20%). Når det gjelder reisen mellom arbeidsplass og fastlege er reisetiden i gjennomsnitt 22 minutter, avstanden i gjennomsnitt 10,3 km og vanligste transportmiddel er igjen privatbil (65%) etterfulgt av gå/sykle (17)%. Innsikten rundt forbruk av reisetid knyttet til besøk hos fastlege, samt rundt avstander og transportmiddel gir oss innsikt til å oppdatere den samfunnsøkonomiske analysen med hensyn til tidsbesparelser for henholdsvis arbeidsgiver og innbyggere (fritid), samt miljøeffekter for samfunnet som følge av en forventet vriding fra fysiske oppmøter hos fastlege, til elektroniske henvendelser og derigjennom unngåtte reiser til fastlege. 54 Digital dialog mellom pasient og fastlege: nåsituasjon