Nasjonalt fag- og arkitekturutvalg Møteinnkalling

Transkript

1 Nasjonalt fag- og arkitekturutvalg Møteinnkalling Fra: Christine Bergland, Divisjonsdirektør e-helse og IT, Helsedirektoratet. Til: Nasjonalt fagutvalg og Nasjonalt arkitekturutvalg Møteinnkalling Nasjonalt fag- og arkitekturutvalg Møtetidspunkt , kl Sted Helsedirektoratet U2, møterom 206 Sak 11/14 Godkjenning av innkalling og dagsorden Saksdokumenter 12/14 Godkjenning av referat fra møte Mindre endring under sak 07/14 Konsekvenser av endringer i pasient- og brukerrettighetsloven for IKT: «Torgny Neuman, Helse Vest IKT, gav sine refleksjoner rundt endringene og om hvordan Helse Vest IKT arbeider for å være forberedt på lovendringen.» Endret til: «Torgny Neuman, Helse Vest RHF, presenterte dokumenter fra NIKT systemeierforum og hvordan de regionale helseforetakene arbeider for å være forberedt på lovendringen.» 13/14 Orientering fra Helsedirektoratet v/christine Bergland Orientering om hva som skjer tverrsektorielt og i Helsedirektoratet. 14/14 Orientering om forslag til work-around løsning knyttet til enhetlig adressering til/fra HF ene Annebeth Askevold, Helsedirektoratet, orienterer om hvilke aktiviteter Helsedirektoratet mener er nødvendig for å få på plass en løsning. Sakseier: Helsedirektoratet Sidsel Nordhagen (EIHF) Vedlegg 1: Referat min Vedlegg 2: Oppdatert statusnotat per min Vedlegg 3: Saksinnmelding Vedlegg 4: Referatutkast NUIT Ikke klart for distribusjon Vedlegg 5: Notat fra Helse Midt-Norge RHF til NUIT: Hvordan skal vi komme videre med å få på plass en fungerende

2 Nasjonalt fag- og arkitekturutvalg Møteinnkalling Type sak: Orientering Ref i Nasjonal handlingsplan: Kap.8.2 Helseadministrative registre Forslag til vedtak: Utvalgene tar saken til orientering 15/14 Orientering fritt behandlingsvalg (FBV) og fristbrudd Geir Meland, Espen Møller, Alexander Gray og Marte Skard, Helsedirektoratet, orienterer om bakgrunn, organisering, videre prosess/framdriftsplan. forvaltning og drift av NHN Adresseregister Vedlegg 6: Notat fra Helse Midt-Norge RHF til NUIT: Utbredelse PLO-meldinger i Midt-Norge, status og utfordringer 15 min Vedlegg 7: Innmeldingsskjema Vedlegg 8: Utgår 1. Geir Meland, Helsedirektoratet, innleder om det faglige bakteppet for FBV og hvordan arbeidet er tenkt organisert, samt formål. 2. Espen Møller, Helsedirektoratet gjennomgår sentrale prosesser som vil jobbes med i utredningen 3. Alexander Gray, Helsedirektoratet/«Digitale innbyggertjenester», orienterer om pågående og planlagte prosjekter med grensesnitt til FBV. 4. Marte Skard, Prosjektleder FBV, oppsummerer og legger fram forslag til plan og videre prosess for «arkitekturarbeidet» relatert til FBV Sakseier: Helsedirektoratet Geir Meland (EIAS) PL Marte Skard (PwC) Type sak: Orientering (med korte innspill) Ref i Nasjonal handlingsplan: Kap.2 Innbyggertjenester Forslag til vedtak: Utvalgene ber Helsedirektoratet å ta med seg innspillene i den videre prosessen. 60 min Lunsj

3 Nasjonalt fag- og arkitekturutvalg Møteinnkalling 16/14 Orientering om Helsenorge.no og pasienten i spesialisthelsetjenesten Torgny Neuman, Helse Vest RHF, presenterer en analyse av hvorfor innbyggere ringer til poliklinikker, og hvilke utfordringer Helse Vest har støtt på når data skal presenteres fra «interne» systemer og ut til pasienten. Resultatet av analysen skal gi veiledning til hvilke områder som bør prioriteres i en videre utvikling av tjenesten. Vedlegg 9: Innmeldingsskjema Sakseier: Helse Vest RHF/IKT Type sak: Orientering Ref i Nasjonal handlingsplan: Kap.2.3 Dialogtjenester/Digital dialog spesialist - innbygger Forslag til vedtak: Utvalgene tar saken til orientering 30 min 17/14 Drøfting av standardisering og arkitektur relatert til velferdsteknologi Roald Bergstrøm, Helsedirektoratet, presenterer foreløpige krav til referansearkitektur og standarder, og utgangspunktet for interessen relatert til Continua som rammeverk, Vedlegg 10: Innmeldingsskjema Vedlegg 11: Toppnotat Vedlegg12: Kortversjon forstudierapport Deretter drøfting om Continua kan være et egnet rammeverk for velferdsteknologi i Norge, og hvilke konsekvenser en slik beslutning eventuelt vil ha for løsningsarkitektur og systemer. Sakseier: Helsedirektoratet Roar Olsen(EIHP) Type sak: Drøftingssak Ref i Nasjonal handlingsplan: Kap.2.4 Velferdsteknologi Forslag til vedtak: Utvalgene ber Helsedirektoratet ta med seg innspillene i sitt videre arbeid 18/14 Orientering om planlagt innføringsprosess elektronisk innrapportering av dødsårsaker (edår) Peter Holmes og Åsa Otterstedt, 45 min Vedlegg 13: Innmeldingsskjema Vedlegg 14: Saksunderlag

4 Nasjonalt fag- og arkitekturutvalg Møteinnkalling Folkehelseinstituttet, orienterer om planlagt prosess og framdriftsplan for forankring og innføring av edår. Sakseier: Folkehelseinstituttet Roger Schaeffer Type sak: Orientering (Ønskelig med korte innspill til forankringsprosessen og viktige områder for videre konsekvensutredning) Ref i Nasjonal handlingsplan: Kap.4.3 Ferdigstille nøkkelregisterprosjekter Forslag til vedtak: Utvalgene tar saken til orientering 30 min Kaffepause /14 Drøfting relatert til forprosjekt «Referanse til Vedlegg 15: epikriser» i Kjernejournal Innmeldingsskjema Rune Røren og Erik Hedlund, Helsedirektoratet, Vedlegg 16: presenterer løsningsforslaget og innleder til Prosjektbeskrivelse drøfting av: Løsningsalternativ for referansekatalog Juridiske krav og sikkerhet for utlevering Løsningsalternativ for utleveringsmekanisme Sakseier: Helsedirektoratet Rune Røren (EIKE) PL Kari Jørgensen Type sak: Drøfting Ref i Nasjonal handlingsplan: Kap. 3.3 Nasjonal kjernejournal, epikrise Forslag til vedtak: Utvalgene ber Helsedirektoratet ta med seg innspillene i sitt videre arbeid 50 min 20/14 Drøfting av innholdsstandard for kritisk og viktig informasjon i kjernejournal Rune Røren, Eirik N. Arnesen, Kari Jørgensen og og Erik Hedlund, Helsedirektoratet, presenterer bakgrunn og innleder til drøfting av: Modell for kritisk informasjon (jfr. Rapport) Nytt innholdselement «Endring i Vedlegg 17: Innmeldingsskjema Vedlegg 18: Prosjektbeskrivelse Vedlegg 19: Rapport: Kritisk og viktig helseinformasjon i kjernejournalen

5 Nasjonalt fag- og arkitekturutvalg Møteinnkalling behandlingsrutine» Arkitekturinnhold Sakseier: Helsedirektoratet Rune Røren (EIKE) PL Kari Jørgensen Type sak: Drøfting Ref i Nasjonal handlingsplan: Kap.6.1 Nye standarder Forslag til vedtak: Utvalgene ber Helsedirektoratet ta med seg innspillene i sitt videre arbeid 50 min Benstrekk /14 Drøfting av handlingsplan for Nasjonalt helseregisterprosjekt (NHRP) Cathrine Dahl, Folkehelseinstituttet, presenterer handlingsplanen og innleder til drøfting av forhold adressert i innmeldingsskjema. (Vedlegg 21) Sakseier: HOD FHI er ansvarlig for sekretariatet Type sak: Drøfting Ref i Nasjonal handlingsplan: Kap.4.Styrings- og kunnskapsgrunnlag Vedlegg 21: Innmeldingsskjema Vedlegg 22a: Saksdokument Vedlegg 22b: Tabell 1_Sentrale helseregistre 2014 Vedlegg 22c: Tabell 2_Nasjonale medisinske kvalitetsregistre Vedlegg 22d: Utkast til handlingsplan Forslag til vedtak: Utvalgene tar utkastet til ny handlingsplan for Nasjonalt helseregisterprosjektet for perioden til orientering, og ber om at innspillene fra møtet tas med i det videre arbeidet. 55 min 22/14 Eventuelt 23/14 Sekretariatets kvarter 5 min Møter i 2014 Møtedatoer: Fag- og arkitekturutvalget februar 27. mars 7-8. mai juni 27. august NUIT ,feb 28.mai 19.sept

6 Nasjonalt fag- og arkitekturutvalg Møteinnkalling oktober: 3. desember Vel møtt! Vennlig hilsen Christine Bergland

7 Vedlegg 1 Utkast til referat til godkjenning 27.mars 2014 Formål Møte i Nasjonalt fag- og arkitekturutvalg Dato, sted Torsdag 6. februar 2014 Thon Hotell Arena, Lillestrøm Deltakere Fra sekretariatet Forfall Øvrig deltakelse Sak 01/14 Christine Bergland, ledet møtet, Helsedirektoratet Catrine Dahl, Nasjonalt folkehelseinstitutt Peter Holmes, Nasjonalt folkehelseinstitutt Anders Grimsmo, Norsk Helsenett SF Anne K. Fagerheim, Helse Nord RHF Jan Eirik Thoresen, Helse Midt RHF Per-Olav Skjesol, Helse Midt RHF Torgny Neuman, Helse Vest RHF Ketil Are Lund, Helse Sør-Øst RHF Per Meinich, Helse Sør-Øst RHF (vara for Meetali Kakad) Thor J. Bragstad, KS Kirsti Pedersen, KS Ann-Kristin Smilden, KS Egil Rasmussen, KS Bjarte Aksnes, Helsedirektoratet Lars Moen, Helsedirektoratet Mona Holsve Ofigsbø, Helsedirektoratet Truls Korsgaard, Helsedirektoratet Ingvill Eriksen, Helsedirektoratet Kari Grimholt, Helsedirektoratet Asbjørn Finstad, Helse Sør-Øst RHF Meetali Kakad, Helse Sør-Øst RHF Ola Vikland, NHN Steinar Olsen, Helsedirektoratet Geir Meland, Helsedirektoratet Elisabeth Larsen Rogne, Helsedirektoratet (sak 04/14) Hans Christian Sundsfjord, Helsedirektoratet (sak 04/14) Roar Olsen, Helsedirektoratet (sak 05/14 og sak 08/14) Ida Møller Solheim, Helsedirektoratet (sak 05/14) Alexander E. Gray, Helsedirektoratet (sak 05/14) Pia Braathen Schønfeldt, Helsedirektoratet (sak 05/14) Elizabeth Nygaard, Helsedirektoratet (sak 07/14) Norunn E. Saure, Helsedirektoratet (sak 07/14) Tor Eid, HOD Godkjenning av innkalling og dagsorden Godkjent. Presentasjon av nye medlemmer: Nye medlemmer fra Helse Sør-Øst RHF: Fagutvalget: Per Meinich (vara for Meetali Kakad) Arkitektutvalget: Ketil Are Lund Nye medlemmer fra KS:

8 Vedlegg 1 Fagutvalget: Egil Rasmussen Arkitektutvalget: Ann-Kristin Smilden Sak 02/14 Godkjenning av referat fra møtet 4. desember 2013 Godkjent. Sak 03/14 Orientering fra Helsedirektoratet ved Christine Bergland Orientering om hva som skjer tverrsektorielt og hos Helsedirektoratet. Kjernejournal: - Pilot av kjernejournal i Trondheims- og Stavanger-området skal sluttføres og evalueres - Det skal utarbeides strategi og plan for videre innføring av kjernejournal - God, robust og sikker drift og forvaltning skal sikres - Etablering av reservedrift av kjernejournal skal forberedes. Reservedrift realiseres ikke i 2014 Helsenorge.no: - Helsenorge.no-plattformen moderniseres teknisk og i forhold til brukervennlighet i løpet av første halvår Nettsiden tilpasses mobile enheter, søkefunksjonalitet, design og presentasjon forbedres - Digitale tjenester mot sykehusene i Helse Vest videreutvikles (vestlandspasienten.no) - Pilotversjon av digitale tjenester mot fastlegene lanseres. Dette omfatter timebestilling, fornye resept, e-konsultasjon og e-kontakt for administrative henvendelser til legekontoret - Klargjøring for at spesialisthelsetjenestens portaler kan flytte inn på plattformen. - Gjennom et forprosjekt i regi av NIKT utarbeides et felles målbilde knyttet til spesialisthelsetjenestens utvikling av digitale tjenester mot pasientene - Det er et ønske om å få på plass løsninger som er rettet spesifikt mot kommunene i løpet av neste 3-årsperiode E-resept: - Videreutvikle e-resept, herunder løsning for å støtte bruk av multidose i pleie- og omsorgssektoren. Pilot skal gjennomføres våren 2014 og deretter i nasjonal innføring. - E-resept skal være innført i sykehus i Helsedirektoratet skal understøtte innføringen og sikre god drift og forvaltning. - Kommentar fra KS om at innføring av e-resept i pleie- og omsorgtjenesten er betydelig underkommunisert. Terminologi, kodeverk og standardisering: - Etablere et 5-årig nasjonalt program for utbedring av området terminologi og kodeverk.

9 Vedlegg 1 NSI: - Kodeverk for laboratorium blir obligatorisk fra Helsedirektoratet legger til rette for implementering og oppdatering av kodeverket. - Starte arbeidet med å utvikle kodeverk for tannhelsetjenesten. Antatt innført ved årsskiftet 2016/ Starte arbeidet med å utvikle kodeverk for ernæring. Antatt innføring ved årsskiftet 2016/ Gjennomgå og konsolidere eksisterende administrative kodeverk. - Helsedirektoratet tar initiativ til å etablere et nasjonalt program for bedre kodingskvalitet i samarbeid med spesialisthelsetjenesten. - Påbegynne forprosjekt for NSI-eID for tilgang på tvers - Påbegynne forprosjekt for NSI-tilgangskontroll for tilgang på tvers - Gjennomføre en samfunnsøkonomisk analyse som beslutningsgrunnlag for hvordan PKI skal samordnes, herunder hvilken leveransemodell som skal benyttes for helseog omsorgssektoren. «Jokere»: - Fritt behandlingsvalg (FBV) - Endringer i pasient- og brukerrettighetsloven, herunder konsekvenser for prioriteringsveilederne - «Pakkeløsninger», standardiserte pasientforløp - Nasjonal helse- og sykehusplan - IKT i helsesektoren, herunder kartlegging av leverandører og RHF-enes IKT - IKT tverrsektorielt Det kom spørsmål om når foreliggende bakgrunnsdokumentasjon relatert til FBV, som per i dag er unntatt offentlighet, vil bli tilgjengelig for utvalgene. Helsedirektoratet vil forespørre HOD om å sende dokumentasjon straks den er frigitt, og komme tilbake med oppfølgingssak i Nasjonalt Fag- og arkitekturutvalg. Diverse: Overordnede mål for utvalgene: - Etablere system for nasjonal porteføljestyring og en omforent og kjent styringsstruktur for IKT- utvikling - Utarbeide og videreutvikle prosjektmandater for nasjonale arenaer for e-helse - Etablere nettsted for kommunikasjon og involvering - Utarbeide forslag til organisering og ressursbehov, felles malverk og prosesser Sak 04/14 Mål for NUIT: februar: Beslutte målsetting og rammer for NUIT i mai: Tiltaksplan for 2014 legges frem for orientering, samt statusrapportering 2013/ september: Det skal foreligge prosjektforslag med nødvendige konsekvensutredninger som grunnlag for endelig innstilling til prioriteringer av tiltak i Det vises for øvrig til tidligere utsendte statusrapporter og vedlagte presentasjon. Videreføring av helseadministrative registre

10 Vedlegg 1 Elisabeth Larsen Rogne og Hans Christian Sundsfjord, begge Helsedirektoratet, orienterte om utfordringsbildet og foreslåtte tiltak. Det vises til vedlagte presentasjon. Hovedtrekk fra drøftingen: - Utvalgene stiller spørsmålstegn ved i hvilken grad registrene er tilrettelagt for kommunene, og om det finnes juridiske utfordringer relatert til å ta registrene i bruk for disse. - Det er bred enighet om at arbeidet er nyttig og nødvendig, men en konkretisering av både metode og behovs- og interessentanalyse savnes. - Utvalgene mener også at det må velges en forvaltningsmodell allerede nå, og at det fullstendige målbildet må forankres i mandatet. Videre arbeidsprosess: Arbeidet starter opp 1. mars 2014, skal forankres i NUIT-møte 28. mai og ferdigstilles 1. desember. Utvalget skal involveres i fremdriften. Sak 05/14 Vedtak: Utvalgene ber om at kommentarene fra drøftingen legges inn i mandat og målbilder. Digital dialog mellom fastlege og innbygger Saken ble presentert i utvalgsmøte 4. desember 2013, hvor det ble etterlyst en grundigere redegjørelse av prosjektets bakgrunn, gjennomføring og forankring. A) Presentasjon av prosjektets historikk, prosess og forankring fra forstudie til gjennomføring Roar Olsen, Helsedirektoratet, orienterte. B) Behovsutredning og gevinstrealisering tall fra 2013 Ida Møller Solheim, Helsedirektoratet, orienterte. C) Gjennomgang av sentrale løsningsvalg og arkitektur Alexander Gray, Helsedirektoratet, orienterte. Hovedtrekk fra drøftingen: - Det er manglende fokus på grupper som faller utenfor/har utfordringer med tilgjengelighet til fastlege. (Pleie- og omsorgstjenesten, rus, psykiatri) Helsepersonell som representerer disse gruppene, bør i større grad involveres i arbeidet. - Det uttales også en bekymring for at e-dialog og e-konsultasjoner vil øke arbeidsmengden for fastlegene, og at dette vil gå på bekostning av krevende og mindre e-modne pasientgrupper. - Arbeidet har stor overføringsverdi også til andre tjenester i kommunal sektor, blant annet for fremtidige tilbud som e-dialog med helsestasjon/skolehelsetjenesten og framtidige «helsevaktsentraler». - Både RHF-ene og FHI har lignende behov internt, og stiller spørsmål ved om det vil være mulig for dem å gjenbruke deler av arbeidet. Helsedirektoratet tar innspillet med seg. - Utvalgene etterspør oversikt over hvordan arbeidet tar hensyn til de ulike

11 Vedlegg 1 målgruppene, spesielt spesialisthelsetjenesten versus kommunal sektor. Prosessene og informasjonsbehovene hos de to er ulike og det vil derfor være forskjellige behov. - Det er bred enighet i utvalgene om at teknologiaspektet må vektlegges, og at det bør velges felles løsninger som sammen kan gi tyngde og interesse ovenfor EPJleverandører. - Det ble etterlyst en diskusjon relatert til utvikling av en felles SOA-plattform med felles tjenestebuss for sektoren. Konklusjon: - I første omgang gjelder arbeidet primærhelsetjenesten spesielt. Det er ønskelig med felles, helhetlige løsninger som skal understøtte alle aktører. - Helsedirektoratet ønsker å få på plass et målbilde for samhandlingsarkitektur i løpet av Helsedirektoratet utfordrer i denne sammenheng utvalget til å komme med forslag til hvordan det kan samhandles mer effektivt. Sak 06/14 Vedtak: Utvalgene gir sin tilslutning til prosjektets målbilde og videre prosess for realisering. Sentralisert støtte for batchvis utveksling av anonymiserte og personidentifiserbare helseopplysninger mellom helseregistre og andre aktører Peter Holmes, FHI, orienterte. Det tas utgangspunkt i FHI`s behov i denne sammenheng, og NHN`s pågående utredningsarbeid. Hovedtrekk fra drøftingen: - Utvalgene forstår FHI`s behov for utveksling av data, og anerkjenner at dette er viktig å løse. Det stilles imidlertid spørsmålstegn ved forankringen av oppdraget hos NHN, og FHI`s eventuelle rolle i dette. Utvalget oppfordrer derfor NHN til selv å presentere problemstillingen for utvalget ved en senere anledning. - Behovene må kartlegges og tydeliggjøres. - Det bør også tydeliggjøres i en eventuell strategi fra NHN at problemstillingen helt konkret er å sende informasjon. Sak 07/14 Konklusjon: Utvalgene er ikke komfortable med å tilslutte gjeldene vedtaksformulering. I den grad sektoren skal involveres, må NHN komme til aktørene med en strategi som inkluderer både behovskartlegging og avgrensinger. Konsekvenser av endringer i pasient- og brukerrettighetsloven for IKT Elizabeth Nygaard, Helsedirektoratet, orienterte om det foreløpige oppdraget fra HOD og konsekvenser for prioriteringsveilederne og utvikling av henvisningsveileder. Norunn E. Saure, Helsedirektoratet, innledet til diskusjon om hvordan dette treffer e- helsefeltet. Torgny Neuman, Helse Vest RHF, presenterte dokumenter fra NIKT systemeierforum og hvordan de regionale helseforetakene arbeider for å være forberedt på lovendringen. Hovedtrekk fra drøftingen:

12 Vedlegg 1 - Helse Sør-Øst RHF mener at lovendringene er svært ambisiøse og forutsetter at et godt informasjons- og kommunikasjonssystem er på plass. Tidsperspektivet er vanskelig å nå, og ikke tilpasset ambisjonene. Det ble uttrykt bekymring for at det blir for stort fokus på målepunktene, og at det i denne sammenheng heller burde vært mer fokus på forløpsindikatorer som kan si noe om hva som skjer underveis i et behandlingsforløp og kvaliteten på behandlingen som ytes. To tredjedeler av alle pasienter på sykehus i helseregionen Helse Sør-Øst er øyeblikkelig hjelp- pasienter. Det betyr at et stort flertall av pasientene ikke treffes av det som nå er en kjempesatsing for å bedre tjenestene. - Innspill fra Helse Nord RHF at å jobbe i det tempoet som forespeiles for foretakene, blant annet fordrer at gode elektroniske henvisningsløsninger er på plass. En god løsning må blant annet innebære at prioriteringsveilederne er tilgjengelige i et elektronisk format som det er enkelt å slå opp i og som gjerne må ligge i arbeidsflaten man bruker når man vurderer henvisninger, og at henvisninger kan oversendes elektronisk mellom foretak, inkludert informasjon om at rettighetsvurdering/frist følger med fra første foretak som vurderte henvisningen. - En innføring av 10 dagers vurderingsfrist og behandlingsgarantier kan resultere i et massivt omdømmeproblem i spesialisthelsetjenesten dersom man ikke er godt nok forberedt. - Det ble stilt spørsmål om hvordan det pågående arbeidet er sett i sammenheng med samhandlingsreformen, med forslag om at det må forankres der. - Viktig å få opp et samlet målbilde som sikrer en riktig utvikling over tid, hvor alle aspekter og elementer tas med i betraktningen. - Det ble vist til at informasjonsbehovet for fastlegene og øvrige deler av primærhelsetjenesten er annerledes enn for sykehusene, og at det er tydelig at veiledere og retningslinjer er utviklet for og av spesialisthelsetjenesten Det er viktig å ta med primærhelsetjenesten i det fremtidige arbeidet, herunder også PLO som interessent. - Det bør utarbeides en samlet konsekvensanalyse av endringene i loven. Konklusjon: - Det er bred enighet i utvalgene om at foreløpig tilnærming til varslet lovendring er for enkel og uferdig, og at estimert budsjett er altfor lavt. Det er blant annet ikke medregnet kostnader knyttet til tjenestens aktivitet og antall årsverk. Ellers mangler arbeidet spesielt fokus på pleie- og omsorgstjenesten. - Det bør legges til grunn en skikkelig risikovurdering, inkludert konsekvensanalyse. Videre bør det utarbeides et samlet målbilde innen IKT. - Utvalgene mener at det ikke er mulig å få innført elektroniske løsninger som støtter opp under rapportering til Helfo innen frist. Det ble videre presisert at prosessen rundt Helfo bør gjennomgås nøye og at felles målbilde bør utarbeides. Det ble stilt spørsmålstegn ved hvorvidt det er samfunnsøkonomisk lønnsomt med ny rolle til Helfo. - Saken skal jevnlig opp i møter i Fag- og arkitekturutvalgene slik at disse kan være løpende informert. Som en del av det helhetlige arbeidet skal det også gjennomføres aktiviteter som retter seg mot e-helse. Det blir utvalgenes oppgave å spille inn forslag til løsninger. Sak 08/14 Vedtak: Helsedirektoratet tar innspillene med i sitt videre arbeid. Standarder og arkitektur, velferdsteknologi

13 Vedlegg 1 Roar Olsen, Helsedirektoratet, orienterte om foreslåtte tiltak i forstudierapport Velferdsteknologi veikart og prioriteringer Hovedtrekk fra drøftingen: - Spesialisthelsetjenesten må nevnes eksplisitt under «grupper». - Innspill fra KS at det haster å få på plass en referansemodell og standarder. Kommunal sektor bør være representert i referansegruppe. Sak 09/14 Sak 10/14 Vedtak: Helsedirektoratet tar innspillene med i sitt videre arbeid. Eventuelt Ingen saker. Sekretariatets kvarter Truls Korsgaard, Helsedirektoratet orienterte om videreutvikling av Nasjonalt fag- og arkitekturutvalg, herunder - Nytt innmeldingsskjema - Videreutvikling av representasjon i utvalgene - Revidering av mandat og endring av navn - Oversikt møter i Frist innmelding av saker til møte 27. mars er 24. februar Neste møte 27. mars ordinært møte (Sted: Helsedirektoratet U2, rom 206) Møtedatoer mars mai juni 27. august oktober 3. desember

14 Vedlegg 2 Til: Fag- og arkitekturutvalget Dato: Saksnr: Fra: Helsedirektoratet Notat Status nasjonale innsatsområder Nasjonal handlingsplan for e-helse ( ) (Hdir) oppdatert per Helsedirektoratet har i samarbeid med sektoren, utformet et forslag til en nasjonal handlingsplan for e-helse for perioden Departementet har behandlet planen og ber Helsedirektoratet følge opp forslaget om årlige tiltaksplaner, koblet til prosessene med prioritering av tiltak gjennom NUIT, og på sikt etablering av porteføljestyring av nasjonale tiltak. Handlingsplanen for e-helse skal gi en samlet fremstilling av nasjonale e-helsetiltak, og består av tre dokumenter: Hoveddokument med beskrivelse av innsatsområder og tiltak i planperioden Tiltaksoversikt for hele planperioden (bruttoliste) Årlige tiltaksplaner Tiltaksoversikten gir en omfattende oversikt over tiltak som ønskes gjennomført eller igangsatt i perioden Den er ikke prioritert og konsekvensutredet men danner utgangspunkt for utarbeidelse av årlige tiltaksplaner etter en gjennomført prioriteringsprosess av involverte aktører i tilknytning til årlige budsjettprosesser. Tiltaksplan for 2014 vil ferdigstilles i april på bakgrunn av eksisterende virksomhetsplaner for de berørte aktører. Utkast til tiltaksplan for 2015 utarbeides i løpet av 2014, etter tilrådning fra NUIT. Utvalget vil i år også drøfte og gi innspill på store satsninger i Tiltak som innebærer større arkitekturmessige konsekvenser skal meldes inn og drøftes i Nasjonalt fag- og arkitekturutvalg forut for tilrådning og prioritering i NUIT. Møtene mai og juni vil bli forbeholdt tiltak som ønskes prioritert for 2015 Handlingsplanen (hoveddokumentet) trykkes og publiseres i april. Tiltaksplaner publiseres på nett. Meldingsutbredelse (NHN) - oppdatert per Meldingsutbredelsesprogrammet skal bidra til innføring, forenkling, effektivisering og kvalitetssikring av elektroniske meldinger til beste for pasienter og befolkningen for øvrig. Målet er å etablere elektronisk meldingsutveksling mellom alle kommuner, sykehus og fastleger innen Følgende fremdriftsplan gjelder for kommuner: 1

15 Vedlegg 2 For OSEAN antar vi nå at prosjektet vil nå 1240 av 1620 aktiveringer, dette tilsvarer 76 % i 2014 Det defineres et omforent utfordringsbilde som grunnlag for et fremtidig forvaltningsregime, og forvaltningsmodell drøftes nå med HDIR, RHF og KS Begrenset pilot for CPP/CPA er i oppstartsfase Nasjonal kjernejournal og e-resept (Hdir) - oppdatert per Nasjonal kjernejournal: Fremdriften i prosjektet er i henhold til plan. Risikoen er nedadgående og er på et akseptabelt nivå. Det er etablert kjernejournal for innbyggere med folkeregistrert adresse i Stavanger, Randaberg og Sola. Piloten i Trøndelag er utvidet og omfatter nå også Midtre Gauldal. Trenden for bruk av kjernejournal er positiv og økende på samtlige variabler. Status per 10. mars: Legevakten, akuttmottak ved St. Olavs hospital og 27 av totalt 45 (dvs. 60 %) fastlegekontor har tatt i bruk kjernejournal. Ca. 500 av totalt 630 helsepersonell som er potensielle brukere av kjernejournal i piloten i Trøndelag har bestått godkjenningsprøven. Dette er en forutsetning for å ta løsningen i bruk. Det er registrert kritisk informasjon av lege i 670 tilfeller. Til sammenlikning var det 395 registreringer av kritisk info per uke 4. Registreringer av innbyggere per 10. mars: 641 sykdomsepisoder er registrert. Innbyggere har fra 20. januar hatt mulighet til å registrere sykdomsepisoder registrering av pårørende/kontaktpersoner. Dette er en økning fra 1338 registreringer for 6 uker siden. 56 har reservert seg fra kjernejournal (nasjonalt). Utvikling av leveranse 3 er ferdigstilt i henhold til plan, og er nå i en testfase. Produksjonssetting av denne leveransen er planlagt ultimo mai. Utvikling av leveranse 4 pågår og er planlagt produksjonssatt i november. E-resept utvikling: Akseptansetest av multidosefunksjonalitet og funksjonalitet for e-resept versjon 2.5 startet opp etter plan i januar. Flere systemer er ferdig i test, andre er fremdeles i 2

16 Vedlegg 2 akseptansetest, mens siste runde av aktører starter senere på våren og vil med nåværende planer være i test frem til høsten. Multidose skulle etter plan piloteres på e-resept meldingsversjon 2.4 i Jevnaker kommune fra 29. april, men er grunnet forsinkelse på leveranse til test hos en av aktørene er oppstart av pilot utsatt til 27. mai. Videre utvidelse av pilot på multidose e-resept versjon 2.4 vil fortsette utover høsten. Grunnet forsinkelse i testløpet for den første puljen, vil det påvirke oppstart av testløpet for andre pulje som da kommer senere i gang enn opprinnelig planlagt. Dette medfører at akseptansetest ikke vil kunne ferdigstilles til sommeren for samtlige aktører i e-reseptkjeden slik planen var. Konsekvensen av dette er at innføring av e-resept versjon 2.5 som opprinnelig var planlagt fra må utsettes til Multidose vil etter plan være nasjonalt innført i løpet av våren 2015, i stedet for november Standardisering (Hdir) - oppdatert per Standardiseringsstrategi Nasjonal strategi for standardisering innen e-helse er ferdigstilt og godkjent av Helsedirektoratets ledergruppe. Strategien støtter opp under nasjonale mål for e-helse. Samtidig fremhever strategien Helsedirektoratets ansvar, og kommer med noen anbefalte prioriteringer for kommende 3-5 år for arbeid som skal gjennomføres av Helsedirektoratet. Det arbeides med å iverksette tiltakene i strategien. CPP/CPA Standard for CCP/CPA er ferdigstilt. Rapporten er ment brukt som grunnlag for å lage løsninger i helsesektoren for de aktørene som skal benytte seg av partnerprofiler (CPP) og samhandlingsavtaler (CPA). Profil for CPP/CPA for bruk i helsesektoren er en teknisk profil for utveksling av partnerprofiler og avtaler mellom samhandlende systemer som skal gjennomføre meldingsutveksling med elektroniske meldinger. Rapporten beskriver krav til oppbygging av CPP og CPA og baserer seg på EBMS 2.0 og EBCPP 2.0. Det arbeides nå med en veiledning for bruken av standarden. Det er besluttet at Helsedirektoratet skal assistere Norsk Helsenett i arbeidet med å fylle ut CPP/CPA instanser med faktisk innhold som er i tråd med beskrivelsen i profildokumentet. I tillegg til å lage en oversikt over relevante dataverdier som må hentes fra annen relevant dokumentasjon. Innholdsstandarder Kartlegging, prioritering og utvikling av innholdsstandarder foregår fortløpende og i samarbeid med prosjekter som Kjernejournal, Helseportal og e-resept og etter behov initiert fra andre som NPR og NUIT. Testing av standardene og bistand til utbredelse av standardene gjøres løpende. Prioriterte tiltak i NUIT og tilhørende standardiseringsaktiviteter Henvisning mellom HF Arbeidet med å revidere henvisningsmeldingen for å tilrettelegge for at alle nødvendige opplysninger i forbindelse med henvisning mellom HF kan overføres strukturert fra en enhet til en annen for å sikre pasientens rett til helsehjelp er påbegynt. Arbeidet gjøres i samarbeid med ressurspersoner fra RHF-ene. RHF-ene har ansvar for å bestille løsningen i sine system Dialogmelding Standarden er klar, men den har ikke vært benyttet mellom helseforetak og fastlege. Dette er veldig etterspurt og Helse Vest har igangsatt et utprøvingsprosjekt der Helsedirektoratet deltar som en faglig ressurs. Utprøvingen skal gjennomføres i 2 faser der første fase er 3

17 Vedlegg 2 planlagt oppstart våren Melding med vedlegg Standarden er klar. Helse Vest har planlagt et utprøvingsprosjekt med sending/mottak av henvisning med vedlegg. Prosjektet skal også inkludere sending/mottak av laboratorie- og røntgenhenvisninger. Helsedirektoratet deltar som faglig ressurs. Det er et sterkt og økende behov for å kunne knytte vedlegg til henvisninger, laboratorie- og røntgenrekvisisjoner. Revisjon og videreutvikling av PLO-meldingene ut over versjon 1.6 PLO-meldingene ble satt i drift med kjente feil/mangler. Erfaringer med bruk innebærer også nye behov/ønsker. PLO-meldingene er en god plattform som dekker et stort behov for samhandling mellom primær og spesialisthelsetjenesten, og med litt videreutvikling vil meldingene bli et enda bedre verktøy for helsepersonell. Arbeidet med kartlegging av behov/ønsker/mangler basert på tidligere innspill er i gang. Styringsgruppen er etablert. Sektoren inviteres til å delta i arbeidsmøter med ressurspersoner for å sikre at viktige behov/ønsker kommer med. Første arbeidsmøte er avholdt. Revisjon av EPJ standarden Det er igangsatt et arbeid med revisjon av EPJ-standarden med bakgrunn i at det er gjort en rekke lov- og forskriftsendringer siden forrige utgave av standarden ble publisert. Revisjonen har også sammenheng med at Norsk Helsearkiv er under etablering på Tynset. Spesialisthelsetjenesten skal kunne avlevere EPJ elektronisk til Norsk Helsearkiv. Det er allerede igangsatt er prosjektsamarbeid med Norsk Helsearkiv. Prosjektperioden for revisjonen er 1. mars mai Arbeidet pågår i henhold til plan. Velferdsteknologi/personlig helseteknologi (Hdir)- oppdatert per Som følge av Stortingsmelding 29 ( ) «Morgendagens omsorg» er det etablert et Nasjonalt program for utvikling og implementering av velferdsteknologi i helse- og omsorgstjenestene (Velferdsteknologiprogrammet 2020). Det fremgår av stortingsmeldingen at Helsedirektoratet gis hovedansvaret for gjennomføringen av programmet. Helsedirektoratet gis også ansvaret for et overordnet standardiseringsarbeid på velferdsteknologiområdet. Det forutsettes et nært samarbeid med KS-programmet KommIT (Program for IKT-samordning i kommunesektoren), Standard Norge, leverandør- og bransjeforeninger og Norsk Helsenett SF. Arbeidet skal sees i sammenheng med standardiseringsarbeidet på IKT i helseområdet. I stortingsmeldingen presiseres det at: Standardisering på velferdsteknologiområdet skal gis prioritet i de nasjonale strategier for standardisering.. Forstudium Høsten 2013 ble det igangsatt et forstudium for å planlegge e-helsedelen av velferdsteknologiprogrammet for å sikre en vellykket innføring og utbredelse av velferdsteknologi i Norge. Forstudiens hensikt var å lage et overordnet målbilde og veikart for nasjonale satsinger på området: Forstudiet foreslår at det etableres en nasjonal referansemodell/arkitektur, som sikrer at data fra velferdsteknologiske enheter blir registrert, kommunisert og stilt til rådighet for de som skal ha tilgang til dataene enten det er personen (brukeren) selv, en helse- eller omsorgstjeneste eller pårørende. Referansemodellen bør beskrive tjenester og komponenter, samt samhandlingen mellom disse. Den må legge opp til en standardisert kommunikasjon og lagring av data, slik at det er mulig å etablere en nasjonal fungerende løsning hvor data bare trengs å registreres én gang. 4

18 Vedlegg 2 Referansemodellen skal: 1. Bestemme standarder for velferdsteknologisk utstyr 2. Fastlegge standarder for kommunikasjon slik at informasjon fra velferdsteknologisk utstyr er strukturert og kan utveksles. 3. Etablere et rammeverk og en integrasjonsplattform som både gir mulighet for lagring av data fra velferdsteknologisk utstyr, samt tilgang til de lagrede data. Rapporten ble ferdigstilt medio februar SAVE (Standarder og Arkitektur for Velferdsteknologi) Helsedirektoratet ved EI-divisjonen har satt ned et nytt prosjekt, SAVE (Standarder og Arkitektur for Velferdsteknologi). Prosjektet er lagt til Digitale innbyggertjenester. Prosjektet skal: Standarder og arkitektur for velferdsteknologi: HOD har bestilt følgende utredning fra Helsedirektoratet: «Helse- og omsorgsdepartementet ber Helsedirektoratet om å vurdere eksisterende standarder og rammeverk på velferdsteknologiområdet. Helsedirektoratet bes også om å utarbeide en anbefaling på valg av standarder/rammeverk. I den forbindelse viser vi til Continua Health Alliance, og arbeid i Danmark og WHO (ITU). Vi ber om at direktoratet fortrinnsvis vurderer norsk tilknytning til rammeverket Continua, inkludert standardiseringsprosesser og sertifiseringsprogram.» Dette arbeidet skal være ferdig til Andre prosjekter Standarder for trygghetsalarmer: Helsedirektoratet må gi et svar til landets kommuner i løpet av oktober 2014 om standarder for fremtidens trygghetsalarmer. Det som haster mest er tekniske standarder i forbindelse med overgang fra analog til ny plattform. Når det analoge telefonnettet tas ned må over trygghetsalarmer skiftes ut. Det foreligger utkast til en europeisk teknisk standard for trygghetsalarmer, bygget på erfaringer/piloteringer i en region i Sverige, men det er stor diskusjon om denne vil være god nok. Det foreligger i dag mange alternativer (digitalt bredbånd/telefonnett, strømnett, nødnett, privat nett osv). En europeisk standard vil ikke være klar for om 2-3 år og det vil derfor være en utfordring å gi et råd til kommunene i oktober mhelse Norge har nylig fått en henvendelse fra WHO/ITU (Verdens Helseorganisasjon/Den internasjonale telekommunikasjonsunionen) om Norge kan tenke seg å bli med i et internasjonalt prosjekt for m- helse for bekjemping av livsstilssykdommer (diabetes, hjerte/kar, vekt, røyking osv) ved hjelp av enkel mobilteknologi. Den fattige delen av verden har ikke fasttelefoner, men innen 2015 vil 500 millioner mennesker i den fattige verden ha en mobiltelefon. Prosjektet skal i første omgang ha med seg 4 fattige og 4 rike land og skal være med å bekjempe livsstilssykdommer som omfatter 38 millioner mennesker. Det er et møte med WHO og ITU om Norges deltagelse i prosjektet Nasjonalt kvalitetsindikatorsystem - oppdatert per Helsedirektoratet utvikler, formidler og vedlikeholder nasjonale kvalitetsindikatorer som hjelpemiddel for ledelse og kvalitetsforbedring i tjenesten, og som grunnlag for at pasienter skal kunne ivareta sine rettigheter. 5

19 Vedlegg 2 Psykisk helse og rus spesialist: Anbefalte kvalitetsindikatorer skal testes Anbefalte resultatindikatorer må presiseres ytterligere i forprosjekt og piloteres før implementering. Det krever investeringsmidler og bør gjennomføres i Usikkert. Pleie og Omsorg: Avklaring for prosjektleder innen ernæring og legemidler i prosess for i forprosjekt og pilot før implementering. Det kreves investeringsmidler og bør gjennomføres i nye KI i test for publisering juni nye KI for avklaring av datagrunnlag og definering. Kreft: Ny fagleder og prosessleder er på plass. Igangsatt planer for revidert mandat, sammensetning av KI-gruppe og milepælsplan. Avgrensninger oppdrag pakkeforløp i prosess. Psykisk Helse og Rus primær: KI-gruppen iht. plan og foreløpig rapport levert nov Endelig rapport nov Mål er publisering av første KI nov Hjerte /kar: Fagleder og prosessleder for gruppen er etablert. Mandat er utarbeidet, KI-gruppe er utnevnt og oppstartsmøte gjennomført. Infeksjon/ antibiotika: Planlegger oppstart. Fagleder avklart. Oppstartsmøte med fagleder 20.mars. Publisering av nasjonale kvalitetsindikatorer Plan for neste publisering er 8. mai med oppdaterte resultater fra 3. tertial 2013 samt årstall Kodeverk og terminologi Det er utarbeidet et utkast til strategi for kodeverk og terminologiarbeidet, hvor følgende punkter - med tilhørende spesifiseringer og tiltak, er identifisert som nødvendige å iverksette (i uprioritert rekkefølge): 1 Dekke udekkede kodeverksbehov i prioriterte områder 2 Bedre nasjonal samordning av utvikling og bruk av kodeverk 3 Øke kodingskvalitet 4 Delta i internasjonalt og nordisk kodeverksarbeid Det er gjennomført møter i intern og ekstern referansegruppe. Norsk laboratoriekodeverk Det er framstilt et felles nasjonalt laboratoriekodeverk som gjelder for medisinsk biokjemi, medisinsk mikrobiologi, immunologi og transfusjonsmedisin, klinisk farmakologi, medisinsk genetikk og patologi. Ansvaret for medisinske kodeverk er overført til avdeling Statistikk og kodeverk i Helsedirektoratet. Kodeverket blir obligatorisk frå 1/ Nasjonalt utvalg for IT-prioritering i helse- og omsorgssektoren (NUIT) (Hdir) - oppdatert per Rammer for NUIT prioriteringer og utvikling Nasjonal handlingsplan for e-helse legger rammer for NUIT prioriteringer og føringer om at NUIT skal utvikles til å være et nasjonalt porteføljestyre for IKT-utvikling i helse- og omsorgssektoren. Mandat NUIT 2014 Mandatet til NUIT favnet i 2013 meldingsstandarder og administrative registre, både ny- og videreutvikling. Fra og med 2014 er mandatet utvidet til å omfatte alle nasjonale IKT- tiltak som krever utvikling og endringer i flere EPJ/PAS/fagsystemer og som berører aktører på tvers i sektoren, inkl. standardisering av helsefaglig terminologi og kodeverk. 6

20 Vedlegg 2 Plan NUIT 2014 I 2014 skal NUIT prioritere 2015 tiltak samt å forberede prioritering av 2016 tiltak. Det er planlagt tre møter i NUIT i 2014 som er satt i sammenheng med møter i ehelsegruppen og Nasjonalt fag- og arkitekturutvalg. I første NUIT møte 27. februar ble strategi, fokusområder, målsetting og plan for 2014 avklart. I andre NUIT møte 28. mai starter drøftinger rundt prioriteringer og i siste møte 18. september avgis endelig innstilling til NUIT 2015 prioriteringer samt forberedelse til 2016 prioriteringer. Til hvert møte i NUIT legges det frem status for 2014 prioriteringene med forslag til aksjoner. Målsetting for NUIT Har prioritert tiltak for Har revidert mandat 3. Har koordinert og fulgt opp gjennomføring av NUITs prioriteringer for Har gitt innstilling til obligatoriske IT- standarder 5. Har en mer transparent prioriteringsprosess som medfører at NUITs prioriteringer er forankret og kjent i sektoren Roller i prioriteringsprosessen Det definert tre ulike roller; innmelder, tiltakseier og tiltakskoordinator. Til hvert prioriterte tiltak i NUIT er det definert og plassert ansvar som tiltakseier(e) og tiltakskoordinator(er). De ulike rollene må tydeliggjøres og sees i sammenheng med utvikling av nasjonale bestillerroller. NUIT 2014-prioriteringer NUIT strategi i 2013 var primært å prioritere revisjon/videreutvikling av meldinger som i hovedsak understøtter pasientsikkerhet- og samhandling direkte i behandlingsforløpet mellom HF, pleie- og omsorgstjenesten og fastleger. Prioriterte tiltak 2014 med nytt tiltak vedtatt 27.februar: Videreutvikling av sykemelding til NAV (EKHO) Tiltak Tiltakseiere Tiltakskoordinator Målsetting/fase 1. PLO meldinger versjon 1.6 med utskrivningsvarsel KommIT/Nasjonal IKT/NHN NHN er tiltakseier på vegne av allmennlegene NHN Pilot og utbredelse 2. Elektroniske fastlegelister Helsedirektoratet Helsedirektoratet er tiltakskoordinator på vegne av allmennlegene Utbredelse 3. CPP/CPA kommunikasjonsprofiler og avtaler i Adresseregisteret NHN NHN Pilot NHN har ansvar i piloteringsfasen 7

21 Vedlegg 2 4. Henvising mellom HF Nasjonal IKT Nasjonal IKT Standardisering, pilot og utbredelse. Hdir har ansvar for standardisering. 5. Dialogmelding Nasjonal IKT/Helsedirektoratet Hdir er tiltakseier på vegne av fastleger Nasjonal IKT Pilot, bør piloteres først mellom HF og fastleger. 6. Vedlegg til meldinger Helsedirektoratet/Nasjonal IKT/KommIT Nasjonal IKT Pilot 7. PLO revisjon utover versjon 1.6 Helsedirektoratet/Nasjonal IKT/KommIT Helsedir Standardisering 8. IPLOS- tilpasninger, jf. ny Helseog omsorgstjenestelov 9. Guidelines for rapportering MSIS-labmelding 10. NPR-melding utvides til å inneholde data fra hele den akuttmedisinske kjede 11. Revisjon av meldingsstandarder for innmeldte FHI-tiltak 12. Melding om fødsel til Folkeregisteret/automatisk innhenting av fødselsnummer (ELFOR) 13. Videreutvikling av sykemelding til NAV (EKHO) Helsedirektoratet Helsedirektoratet Utbredelse FHI FHI Utbredelse Helsedirektoratet Helsedirektoratet Utbredelse FHI FHI Standardisering Må avklares Nasjonal IKT er foreslått som tiltakseier med frist for innvendinger 22. oktober Må avklares Nasjonal IKT er foreslått som tiltakskoordinator med frist for innvendinger 22. oktober Standardisering og utbredelse NAV NAV Standardisering og utbredelse (EPJ utenfor HF) Leverandørmøter Det legges opp til to leverandørmøter om e-helse i løpet av året hvor NUIT er fast på agendaen. Det første møtet er 22. april. Det det andre møtet blir avholdt i oktober og det arbeides med videreutvikling av innretning på leverandørmøtene. Norm for informasjonssikkerhet i helse-, omsorgs- og sosialsektoren (Hdir) - oppdatert per Siste møte i styringsgruppen for Normen ble avholdt 5.desember Her ble det blant annet foretatt valg av ny styringsgruppeleder. Valgt ble Stein Schatvet, som er representant for KS og 8

22 Vedlegg 2 fagsjef i byrådsavdeling for eldre og sosiale tjenester i Oslo kommune. Leder velges for to år av gangen. Dette er i tråd med det nye mandatet for styringsgruppen som ble vedtatt tidligere i I samme møte ble en rekke nye dokumenter vedtatt: Normen 3.0, Strategi for Normen , «Veileder Video-, lyd- og bildeopptak av pasienter og brukere» og «Veileder for etablering av felles journal i formaliserte arbeidsfellesskap». I den nye versjonen av Normen (3.0) er det innarbeidet endringer som følge av forskrift om virksomhetsovergripende pasientjournal i formalisert arbeidsfellesskap. I tillegg er ansvaret for autorisasjonsregister i kjernejournal presisert, regler for utlevering av helseopplysninger til kvalitetssikring og læring innarbeidet. Det er referert til dokumentet Kravspesifikasjon for PKI i offentlig sektor for minimumskrav til krypteringsstyrke. De stadige endringene og utviklingen som foregår i helse- og omsorgssektoren, stiller krav til høyt fokus på informasjonssikkerhet. Stikkord for arbeidet med Normen i 2014, vil være informasjonssikkerhet og personvern i tilknytning til velferdsteknologi, medisinsk-teknisk utstyr og BYOD. Andre oppgaver er rydding i faktaark, forbedring av normen.no, sammenlikning av Normen og ISO27001/2, og å se nærmere på hvordan Normen skal forholde seg til sosialsektoren med tanke på at sosialtjenesteloven er opphevet. Omfanget av oppgavene som skal løses, er stort. Budsjett og ressurser for 2014 avgjør hvor mye man får løst inneværende år. Nasjonal sikkerhetsinfrastruktur for helse- og omsorgssektoren (Hdir) - oppdatert per Helsedirektoratet har i samarbeid med NHN gjennomført forstudien: "Nasjonal sikkerhetsinfrastruktur for helse- og omsorgssektoren" (NSI). Prosjektet går inn i en ny fase og skal gjennomføre en økonomisk-administrativ analyse for å kunne lage et beslutningsunderlag for hvordan PKI kan samordnes i helse- og omsorgssektoren, herunder hvilken leveransemodell som anbefales. Det er opprettet kontakt med Politidirektoratet for å utveksle erfaringer og mulige samarbeid med programmet for Nasjonal eid, (IDeALT programmet). Tverrsektoriell aktivitet nasjonale felleskomponenter - oppdatert per Helsedirektoratet bidrar til at helse- og omsorgssektorens behov, krav og utfordringer blir synliggjort inn mot satsingene på nasjonale felleskomponenter. ID-porten: Strategi for ID-porten er et prosjekt som Difi har startet og skal pågå våren Helsedirektoratet er med i arbeidet gjennom referansegruppemøter. Ny eforvaltningsforskrift er vedtatt i Statsråd 7. februar, med umiddelbar ikrafttredelse. Reglene om postkassen ble tatt ut for å sikre at de resterende endringene ikke ble forsinket, blant annet hjemmelen for kontakt- og reservasjonsregisteret. Det var fordi det kom en del tilbakemeldinger i høringen som var litt mer krevende å håndtere enn det man hadde av tid. KMD vurderer nå om det er behov for, eller hensiktsmessig med, egne regler for postkassen og om disse i så fall skal reguleres i en egen forskrift. Modernisering av Folkeregisteret: Forprosjekt om «fremtidens folkeregister» pågår frem til våren SKD leverte satsningsforslag 9

23 Vedlegg november 2013 til statsbudsjettet for Ny (PID), kjønnsnøytral identifikator Skattedirektoratet overleverte den 4. april 2013 Konseptvalgutredning med forslag til valg av ny personidentifikator til Finansdepartementet (FIN). På grunnlag av innspill fra Likestillingsombudet har Finansdepartementet gitt Skattedirektoratet i oppdrag å utrede en kjønnsnøytral identifikator. Dette betyr at arbeidet med konseptvalgutredningen er gjenopptatt og at det vil utarbeides et nytt alternativ hvor personidentifikatoren inneholder opplysning om personers fødselsdato men ikke kjønn. Dette alternativet vil inngå i den samfunnsøkonomiske analysen og sammenliknes med de fire alternativene som tidligere er utredet. Ny versjon av rapporten vil etter planen foreligge juni Helsedirektoratet har involvert sektoren i arbeidet. Nasjonale helseregistre (FHI) ikke oppdatert siden Nasjonalt helseregisterprosjekt er oppfølgingen av Regjeringens tiårige strategi for modernisering og samordning av de nasjonale helseregistrene (vedtatt 2011). Formålet er bedre utnyttelse, bedre kvalitet og enda sikrere håndtering av data i de sentrale helseregistrene og de nasjonale medisinske kvalitetsregistrene. Prosjektet ledes av Helse- og omsorgsdepartementet (HOD) og Folkehelseinstituttet (FHI) er sekretariat. Prosjektet arbeider etter toårige handlingsplaner. Aktivitetene er forankret i ulike institusjoner og involverer et bredt spekter av registeraktører. Utvidelse av sekretariatet For å sikre at kvalitetsregisterfeltet får en tydeligere rolle i Nasjonalt helseregisterprosjekt har HOD besluttet at Senter for klinisk dokumentasjon og evaluering (SKDE) blir representert i sekretariatet. Saken er formelt avklart med AD for de regionale helseforetakene. Ny handlingsplan for I ehelsegruppen la sekretariatet frem plan for arbeidet med ny handlingsplan for perioden Sekretariatet foreslo at handlingsplanen viderefører utviklingsområdene fra forrige periode (hjerte- og kar, smittevern, legemiddelfeltet, psykisk helse og ruslidelser, svangerskap og fødsel) og legger til rette for forenkling av arbeidsprosessene og konsolidering av helseregistrene innenfor disse områdene. Sekretariatet foreslo også at det i løpet av neste periode legges en plan for videre utvikling av feltet innenfor aktuelle «klynger»/fagområder. Videre ble det foreslått større vekt på utvikling av nye brukertjenester (bl. a. felles løsninger for søknad og tilgang på data for forskere, felles løsninger for tilbakemelding til tjenesten, flere innsynsløsninger for publikum). Nye brukertjenester vil øke nytten av registrene og styrke personvernet. Øvrige igangsatte tiltak vil også videreføres, med fokus på fortsatt satsing på presentasjon av resultater fra de medisinske kvalitetsregistrene, gjennomføring av lovarbeidet og utredning av datagrunnlag fra de kommunale helse- og omsorgstjenestene. ehelsegruppen ga tilslutning til retningen for handlingsplanen. Sekretariatet arbeider nå med å ferdigstille handlingsplanen med utgangspunkt i skriftlige innspill fra helseregisterfeltet, møter med aktørene samt behandling av utkast i ulike fora. Arbeidet ble høsten 2013 koordinert mot forslag til Nasjonal handlingsplan for e-helse ( ). Statsbudsjettet. Bevilgningen til Nasjonalt helseregisterprosjekt over kapittel 782 i Prop. 1S ( ) er videreført i 2014 med prisjustering (17,1 mill). Bevilgningen til kvalitetsregisterfeltet som dekker finansiering av nasjonalt servicemiljø for medisinske kvalitetsregistre ved Senter for klinisk dokumentasjon og evaluering (SKDE), videreutvikling av tekniske fellesløsninger i regi Nasjonal IKT og implementering av fellesløsninger for medisinske kvalitetsregistre er videreført i 2014 med prisjustering (36 mill). 10

24 Vedlegg 2 Nasjonale kvalitetsregistre (SKDE). «Prosjekt variabelbibliotek» er iverksatt i SKDE, for å etablere en oversikt over variable som benyttes i nasjonale kvalitetsregistre. Endring i oppdrag felles tekniske løsninger Nasjonal IKT v/ Fagforum for medisinske kvalitetsregistre har fra 1. januar 2014 ansvar for videreutvikling av teknologiske løsninger for nasjonale kvalitetsregistre og forvalter øremerkete midler knyttet til dette oppdraget. jfr. brev fra HOD til de regionale helseforetakene av Endringen innebærer en overgang fra rammefinansiering av en foretrukket leverandør (Hemit) og teknisk innregistreringsløsning (MRS) til oppdragsfinansiering av et begrenset antall (tre til fem) likeverdige aktører styrt av Nasjonal IKT og interregional styringsgruppe. Dødsårsaksregisteret. Den tekniske driften av registeret ble formelt overført fra SSB til FHI 01. januar Hjerte- karregisteret. Hjerte- og karregisterets basisdel er nå oppdatert og det er publisert data for hele Det er inngått databehandleravtaler med åtte regionale helseforetak om tilknytning av nasjonale medisinske kvalitetsregistre. Helse- og kvalitetsregisterkonferansen Konferansen arrangeres i Oslo 13. og 14. mars Påmelding er åpnet: Påmelding Helseportal helsenorge.no (Hdir) ikke oppdatert siden Statistikk for bruk av helsenorge.no 2013: 2013: besøk i Gjennomsnitt pr måned 2013: unike besøk Mobiltrafikk til helsenorge.no øker, fra 30 % i januar til 45 % i desember. Tjenester i 2013 som krever pålogging jan.13 feb.13 mar.13 apr.13 mai.13 jun.13 jul.13 aug.13 sep.13 okt.13 nov.13 des.13 Mine resepter Mine egenandeler/min helse Mine vaksiner En nedgang i Mine vaksiner og Mine egenandeler/min Helse, mens Mine resepter økte. Innlogginger pr. 31. desember 2013: o Mine vaksiner: o Mine resepter: o Mine egenandeler/ Min helse:

25 Vedlegg 2 «Min helse» med innsyn i kjernejournal Versjon 2 ble lansert 20/1-14. Min helse er utvidet slik at pilotbrukere for kjernejournal kan legge inn informasjon om sykehistorie, se sine utleverte legemidler på resept og sin besøkshistorikk i spesialisthelsetjenesten. I tillegg vises logg over bruk for kjernejournal og man får tilgang til en fullversjon som PDF-dokument. Plan for videre arbeid i 2014 er under utarbeidelse. Visning av nasjonale kvalitetsindikatorer På helsenorge.no publiseres nå tall for 55 nasjonale kvalitetsindikatorer innen somatikk, psykisk helse og rus og kommunale pleie- og omsorgstjenester. Indikatorene oppdateres 3 5 ganger pr. år. Det er ikke satt av midler til arbeid med flytting av til helsenorge.no i 2014 Digital dialog mellom pasient og fastlege Fokus på anskaffelse av personlig helsearkiv for innbyggere, avtaler med EPJ leverandører, brukerinnsikt og behovskartlegging samt prototyping, funksjonell og teknisk spesifikasjon frem til oppstart utvikling i februar Tjenestene timebestilling, reseptfornyelse, e-kontakt og e- konsultasjon utvikles. Pilot planlagt ila høsten Prosjekt for digital samhandling mellom innbygger og spesialisthelsetjenesten Det er utarbeidet et prosjektdirektiv som skal vurderes av Nasjonal IKT, med eventuell beslutning i Styret til Nasjonal IKT HF 10.februar. Prosjektforslaget beskriver et forprosjekt for utforming og etablering av digitale innbyggertjenester som skal effektivisere pasientdialogen, gi klinikere bedre informasjonsgrunnlag og muliggjøre en mer aktiv pasientrolle. Samordning av helseforetakenes nettløsninger med helsenorge.no-plattformen De regionale helseforetakenes AD-møte (ledermøtet for de fire regionsdirektørene) besluttet i desember 2013 å videreføre arbeidet med å samordne helseforetakenes eksterne nettløsninger med helsenorge.no-plattformen. Bakgrunnen for dette er et forprosjekt som er gjennomført av helseregionene og Helsedirektoratet i samarbeid, der målet har vært å utrede forutsetninger for en samordning av nettløsningene. Dette er et viktig skritt for å utvikle helsenorge.no videre til en nasjonal fellesplattform for sektorens nettløsninger slik at god og oppdatert informasjon kan gjenbrukes og utarbeides i et større fellesskap. Hovedprosjektet starter formelt i april 2014 og vil gå frem til Informasjonsinnhold på helsenorge.no Innholdsanalyse og vurdering av eksisterende innhold på helsenorge.no i forbindelse med moderniseringsprosjekt. Innhold vurdert ut fra presentasjonsform, kvalitet og statistikk. Vellykket demens- og alkoholkampanje med bruk av Facebook som kanal ut mot innbyggere. 12

26 Vedlegg 3 Innmelding av sak: Nasjonalt fag- og arkitekturutvalg 27.mars 2014 Tittel: Orientering om forslag til work-around løsning knyttet til enhetlig adressering til/fra HF ene Saksnummer: Sak 14/14 Sakseier: EIHF/Sidsel Nordhagen Saken fremmes for utvalget som: x Orienteringssak Drøftingssak Tilslutningssak Forslag til vedtak: Utvalgen tar saken til orientering Tiltaket er forankret i: x Nasjonal handlingsplan for e-helse. Kap.8.2 Helseadminstrative registre Lov- og regelverk:.. x Myndighetspålagt oppgave:. Annet:.. Type tiltak og fase: Strategisk Prosjektmandat/direktiv x Pågående prosjekt* Annet * Ved pågående prosjekt, spesifiser prosjektfase: Forstudie Forprosjekt Prosjektgjennomføring Hvis annet, spesifiser: «Work-around» løsning for å løse en konkret utfordring Saken er særlig aktuell for følgende interessenter/aktører: x Kommunehelsetjenesten x Spesialisthelsetjenesten x Allmennlegetjenesten Tannhelsetjenesten Statens legemiddelverk Folkehelseinstituttet Norsk Helsenett Helsedirektoratet NAV x Leverandører (spesifiser): Andre (spesifiser):. Er det utredet konsekvenser i henhold til: Arkitekturprinsipper Helsefaglige forhold Ytre påvirkning* Annet Spesifiser ihht. avkrysning:.. * Med ytre påvirkning menes hvilke eksisterende løsninger/brukere som blir berørt 1

27 Vedlegg 3 Begrunnelse for saksinnmeldingen: Nasjonalt meldingsløft besluttet i 2009 at helsefortakene skal benytte tjenestebasert adressering. Adresseregisteret ble opprettet for entydig å kunne identifisere helsetjenesteenheter i helsesektoren, spesielt for bruk ved elektronisk kommunikasjon. Identifikatoren for disse enhetene er HER-id. Problemstillingen i dag er at enkelte EPJ-leverandører har begrenset støtte for HER-id og HFene har derfor fått et problem knyttet til adressering. HF-ene har tilrettelagt for mapping fra en tjeneste inn i EPJ-systemet, men det har ikke i samme grad vært erkjent at en tilsvarende mapping må gjøres for å sikre riktig informasjon for avsender. Det etterlyses nasjonale føringer for hvordan HFene skal sikre entydig adressering for avsenderinformasjonen, siden det i dag er valgt ulike løsninger. Problemstilling ble eskalert til NUIT-møtet i februar på bakgrunn av at Hemit ikke kan rulle ut PLO-meldinger versjon 1.6. I påvente av at EPJ-leverandørene implementerer tilstrekkelig støtte for HER-id, er det nødvendig å utarbeide en work-around løsning knyttet til enhetlig adressering til/ fra HFene. Det er opprettet en arbeidsgruppe med RHFene og Helsedirektoratet, der man har diskutert problemstilling og løsningsforslag. Løsningen går ut på å utarbeide prinsipper for mapping mellom organisatoriske enheter og tjenestekoder i Adresseregisteret (HER-ID). Det enkelte HF må selv ta ansvar for utarbeide og vedlikeholde egen mapping. Følgende vil være nødvendige aktiviteter for å få på plass en løsning: Løsnings-alternativer sendes på høring og forankring internt i arbeidsgruppen Arbeidsgruppen tar en beslutning ift løsningsforslag Løsningsforslaget sendes på kommentarrunde hos EPJ-leverandørene, NAV, NPR og eresept/kj og Helfo RHFene utarbeider plan for innføring av permanent løsning med å ta i bruk tjenestebasert adressering i eget EPJ Basert på innspill utarbeides en tiltaksplan med roller og ansvar, inkl frist for utarbeiding av permanent løsning Hdir utarbeider et offisielt dokument der nasjonale føringer og vedtatt løsning dokumenteres Tiltakene utføres ihht tiltaksplan Helsedirektoratet har påbegynt og tar videre ansvar for å kjøre denne prosessen opp mot å utarbeide tiltaksplan med roller og ansvar. Dette vil ferdigstilles i løpet av juni. De enkelte HFene vil selv måtte utarbeide løsning, Helsedirektoratet vil her bistå med koordinering og veiledning. 2

28 Vedlegg 3 Innretning og tid i møtet: Hvor mange/hvem skal presentere? Hvor mye tid ønskes til saken i møtet? Hvor mye tid til presentasjon/drøfting? NB! Dersom saksunderlaget er på mange sider, er det nødvendig med et toppnotat (maks 2 sider) for å hjelpe representantene å sette seg inn i saken. Sekretariatet ønsker i framtiden å gjennomføre korte formøter med alle sakseiere for å bidra til en god innretning og gjennomføring. Oppsummering og eventuelt revidert vedtak (fylles ut av sekretariatet etter møtet) [Huskeliste for referent: Hva var det viktigste som ble diskutert? Hva ble tilrådningen? Var alle enige? Beskriv eventuelt hva det var uenighet om. Oppsummeringen bør omfatte en vurdering av om tiltaket/prosjektet skal prioriteres i NUIT, eventuelt fremmes for utvalgene på nytt. Dersom det anbefales andre aksjoner, bør disse beskrives. Saksdokumenter med frister (fylles ut av sekretariatet) Her listes nødvendige saksunderlag (rapport, prosjektmandat, konsekvensutredning eller prosjektforslag). Nr Tittel Link Frist 1 Referatutkast NUIT-møte 27.feb Ettersendes 2 Notat fra Helse Midt-Norge RHF til 16 dager før møtet NUIT: Hvordan skal vi komme videre med å få på plass en fungerende forvaltning og drift av NHN Adresseregister 3 Notat fra Helse Midt-Norge RHF til 16 dager før møtet NUIT: Utbredelse PLO-meldinger i Midt- Norge, status og utfordringer 4 Presentasjon 2 dager før møtet 3

29 Vedlegg 5 Notat Til: Hdir / NUIT Fra: Helse Midt-Norge RHF v/arild Pedersen Dato: Emne: Hvordan skal vi komme videre med å få på plass en fungerende forvaltning og drift av NHN Adresseregister. Med Helse Midt-Norge sitt journalsystem, Doculive v6.6, som ble produksjons satt , bruker Helse Midt-Norge nå kun Adresseregisteret som kilde for adressering av elektroniske meldinger. Vi er derfor totalt avhengig av at Adresseregisteret fungerer, og at det er tydelig hvor vi kan melde feil og endringsønsker. Etter et at vi har tatt i bruk Adresseregisteret i Doculive, erfarer vi nye utfordringer og også feilsituasjoner. Når det gjelder drift av Adressereregisteret så tar NHN ansvar for dette, vi har fått god hjelp, men opplever også at det er behov for å eskalere for å få nødvendig respons. Men når det gjelder bruken av informasjonen i Adresseregisteret hos de ulike aktørene, og innmelding av endringsønsker, så er dette fortsatt uklart: Helsedirektoratet har tatt ansvar for forvaltning, men organiseringen er ikke på plass. Helt nederst i dette notatet er det gjort en oppsummering av aksjoner som er gjort siste år for å få overordnede instanser til å forstå utfordringene, og gjøre tiltak basert på dette. Vi har altså ropt høyt om dette i lang tid, og vi står nå i en situasjon der vi ikke lenger kan vente og håpe på at styringsmodellen kommer på plass. Vår programleder for regionalt meldingsløft har tatt opp problemstillingen i de fleste nasjonale møteplasser vi har deltatt siste år, men opplever ikke å nå frem. I foretaksmøteprotokollen fra er følgende presisert: «Foretaksmøtet viste til Norsk Helsenett SF sitt prosjekt for meldingsutveksling og bruk av adresseregister (OSEAN) og la til grunn at de regionale helseforetakene bidrar i arbeidet». Helse Midt-Norge er første region som har fullintegrasjon med Adresseregister i sitt EPJ. Vi mener derfor at vi oppfyller forventningene fra HOD, men at det fra sentralt hold ikke stilles opp for at vi skal kunne lykkes med dette. Hva kan gjøres for å få myndighetene til å forstå viktigheten, og å igangsette konkrete og umiddelbare tiltak for å få på plass nasjonal drift og forvaltning av Adresseregisteret? Det vi trenger er: Drift NHN tar ansvar for dette, men har fortsatt mangler på forståelsen av viktigheten av Adresseregisteret, og kompetansen i organisasjonen. Har fått på plass rutiner for varsling av endringer, men uklart hvordan prioriteringen gjøres. Avklaring ansvar NHN /Hdir dette har vi etterspurt siden nasjonalt Meldingsløft ble nedlagt , fortsatt er det uklart Forvaltningsorganisasjon Hdir

30 Vedlegg 5 Er under oppbygging, men ikke på plass. Finnes ingen rutiner eller møteplasser. Er opprettet egen gruppe som skal forvalte Administrative registre i Hdir, men opplever ikke at det er tilstrekkelig kompetanse og forståelse for Adresseregister enda. Helse Midt-Norge har fått en uformell henvendelse om å delta i arbeidsgruppe som skal jobbe med målbildet for de administrative registrene. Vi oppfatter dette som et signal om manglende oversikt over oppgaven og usikkerhet om hvilken prosess som bør kjøres. Standardisering av bruken av Adresseregisteret- Vi erfarer nå at ulike aktører og leverandører bruker informasjonen i Adresseregisteret på ulike måter. Det er behov for tydeligere føringer og enighet rundt dette. Et viktig moment er bruken av postadresser i Adresseregisteret. Helsedirektoratet avd arkitektur, metode og standardisering (omfatter tidligere KITH) tar ansvar for dette, men opplever at de har alt for lite ressurser. Oppsummering av aksjoner/møtepunkt der temaet er tatt opp siste år: Oppstartsmøte Meldingsutbredelse RHF (tidligere Nasjonalt Meldingsløft). Enighet om at RHF ene kan starte bredding av OSEAN (ta i bruk Adresseregister) forutsatt at forvaltning blir etablert parallelt Nytt møte i Meldingsutbredelse RHF, tema tatt opp igjen Brev fra Nasjonal IKT til Helse og Omsorgsdepartementet. Status på saker som ble løftet fra Meldingsløftet til styringsgruppen Nasjonal IKT i november Møte i Fag- og arkitekturutvalget Agenda. FA sak 26/13 Administrative register. Helsedirektoratet ber om innspill til styrings- og forvaltningsmodell Presentasjon på HelsIT av HMN s erfaringer med NHN Adresseregister Adresseregister-møte. Med alle aktører og leverandører. HMN og HSØ presenterer 9 tiltak for at helse-norge skal lykkes med adressering knyttet til meldingsutveksling Heldags OSEAN-samling. Presisert at HMN er avhengig av framdrift på sakene meldt 8.nov før prodsetting av integrasjon med Doculive i slutten av januar Meldingsutbredelse RHF. Nok en gang presisert at HMN er avhengig av framdrift på sakene meldt 8.nov før prodsetting av integrasjon med Doculive i slutten av januar Møte om Adressering til/fra HF i regi av Helsedirektoratet. Oppfølging av ett av de 9 tiltakene presentert i møte 8.nov.Helsedirektoratet velger ut deltagere til en

31 Vedlegg 5 hurtigarbeidende gruppe. Blir ingen beslutning i møte, oppfølgingsmøte utsatt pga sykdom. Dato for nytt møte er ikke satt, men blir trolig i uke 9. Med bakgrunn i fortsatt manglende nasjonal beslutning om standard velger Helse Midt-Norge IT å utvikle en midlertidig løsning for å unngå stor forsinkelse på utbredelse av PLO-meldinger. Ref. vedlagte notat.

32 Vedlegg 6 NOTAT Til: KomUT Midt-Norge, Samhandlingsavdelingen Helse Midt-Norge, Meldingsutbredelse NHN, Meldingshjelp Helsedirektoratet Avdeling standardisering Fra: Meldingsløftet i Helse Midt-Norge Dato: Emne: Utbredelse PLO-meldinger i Midt-Norge, status og utfordringer Oppsummering Dagens tekniske løsning i Helse Midt-Norge og Visma Profil gjør at det ikke er mulig å bredde PLOmeldinger. Vi mangler en nasjonal standard på hva som skal være HerID på nivå2 for avsender fra sykehus, og dette skaper utfordringer både for oppbygging av CPA-id og oppslag mot NHN AR for retur av kvitteringer. Se forklaring i avsnittet «Tekniske utfordringer». Hemit velger nå å gjøre tiltak på dette uten at nasjonal standard er på plass. Utbredelse av PLO-meldinger i Helse Midt-Norge var basert på at vi skulle ta i bruk PLO v1.6. Visma Profil og Acos CosDos kan ikke skille på ulike versjoner til ulike kommunikasjonspartnere. Siden legekontorleverandørene ikke er klar for PLO v1.6 kan kommunene som bruker Visma Profil eller Acso CosDoc heller ikke bruke PLO v1.6 mot HF. Bakgrunn Helse Midt-Norge prodsatte ny versjon av Doculive (v6.6) med funksjonalitet for å utveksle PLO-meldinger mellom alle sykehus og kommuner i regionen. Opprinnelig var det planlagt at Doculive v6.6 kun skulle støtte v1.6 av PLO-meldingene, men da det viste seg at Trondheim kommunes journalsystem, Tieto Gerica ikke var klar for denne versjonen før planlagt prodsetting i september 2013, bestilte Helse Midt-Norge støtte også for PLO v1.5. hos Siemens. Dette var for å sikre at vi ikke fikk en periode med stopp av PLO-meldingene mellom St.Olavs Hospital og Trondheim kommune. For å ivareta koordinering ved utbredelse av PLO-meldinger har vi etablert nettverket KomUT Midt- Norge. Her deltar prosjektledere og ansvarlige for bredding fra HF ene i Helse Midt-Norge, nasjonale kommune-koordinatorene i Møre og Romsdal, Sør-Trøndelag og Nord-Trøndelag i tillegg til ressurser fra Hemit. Nettverket ledes av programleder for Meldingsløftet i Helse Midt-Norge. KomUT Midt-Norge har jevnlige møter og har jobbet lenge med forberedelser til utbredelse av PLO. I påvente av funksjonalitet i Doculive har vi også hatt fokus på utbredelse av basismeldinger til kommunene (epikrise, brev, lab- og røntgen-svar). KomUT-nettverket tar ansvar for regional prioritering av rekkefølgen av kommuner som kan ta i bruk PLO. KomUT Midt-Norge har forutsatt at utbredelse av PLO-meldinger gjøres med PLO v1.6 og at kommunikasjonen mellom HF og kommuner baseres på ebxml/pki i henhold til nasjonal samhandlingsarkitektur.

33 Vedlegg 6 Status pr 12.februar 2014 KITH-godkjenning Siemens Doculive har KITH-godkjenning for PLO v1.5. KITH-godkjenning av PLO v1.6 var en del av bestillingen i Doculive v6.6, men Siemens har foreløpig ikke KITH-godkjenning for PLO v1.6. Siemens er kjent med at denne godkjenningen må foreligge før vi starter utbredelse i Midt-Norge, og er i dialog med KITH/EISI i forhold til dette. Tieto Gerica har KITH godkjenning for PLO v1.6. Visma Profil har ikke ferdigstilt sin KITH-godkjenning, verken for PLO v1.5 eller PLO v1.6. Visma følges tett opp i forhold til dette av kommunekoordinatorene i KomUT Midt-Norge som har Visma Profil. Acos CosDoc har KITH godkjenning for PLO v1.6. KomUT Midt-Norge har en felles holdning om at vi kan starte pilot av PLO-meldingene uten at KITHgodkjenning foreligger, men at videre utbredelse baseres på KITH-godkjente meldinger. Tilgjengelige versjoner Tieto Gerica tilbyr PLO v1.6 fra versjon 8.0. Det er mulig å konfigurere om en skal bruke PLO v1.5 eller PLO v1.6,dette kan gjøres pr kommunikasjonspart. Versjon 8.0 er nylig releaset og Gericakommunene i Midt-Norge kjører et oppgraderingsløp framover, Fræna har brukt denne siden november Visma Profil tilbyr PLO v1.6 fra versjon Det er mulig å konfigurere om en skal bruke PLO v1.5 eller PLO v1.6, men det er ikke mulig å velge ulike versjoner pr kommunikasjonspart. Versjon 7.5 er nylig releaset og Profil-kommunene i Midt-Norge kjører et oppgraderingsløp framover. Først ute var Kristiansund kommune. Acos Cosdoc tilbyr v1.6 fra versjon 8.4. Det er ikke mulig å velge ulike versjoner av PLO-meldinger pr kommunikasjonspart Siemens Doculive tilbyr PLO v1.6 fra versjon 6.6. det er mulig å konfigurere om en skal bruke PLO v.1.5 eller PLO v1.6, dette kan gjøres pr kommunikasjonspart. PLO v1.5 og PLO v1.6 utfordringer Endringen fra v1.5 til v1.6 av PLO-meldingene er tilpasninger knyttet til Samhandlingsreformen. Samhandlingsreformen og den nye forskriften stiller enkelte nye krav til hvilken informasjon som skal overføres mellom spesialisthelsetjenesten og kommuner ved overflytting av utskrivningsklare pasienter. For å sikre at meldingene understøtter den nye forskriften og nye krav på en god måte var det nødvendig å gjennomføre noen endringer i meldingene og retningslinjene. Kommunene samhandler med både fastleger(legekontor) og HF med bruk av PLO-meldinger. Mange kommuner i Midt-Norge bruker i dag PLO-meldinger (Fase1) mot legekontor. Det benyttes PLO v1.5.

34 Vedlegg 6 Av legekontorleverandørene så har System-X og Winmed 3 KITH-godkjenning for PLO v1.6. Hove (System-X) ønsker ikke å bredde PLO v1.6 før alle parter er klar. CGM tilbyr ikke PLO v1.6 for Winmed2 og Vision. Majoriteten av legekontorene i Midt-Norge bruker fortsatt Winmed2. Dette betyr at de kommunene som samhandler med legekontor som bruker winmed2 må bruke PLO v1.5 mot disse. Og for kommuner som bruker Visma Profil og Acos CosDoc, der det ikke er mulig å skille på hvilken versjon som benyttes pr kommunikasjonspart, betyr det at de også må bruke PLO v1.5 mot HF. Tieto Gerica kommuner kan bruke PLO v1.5 mot legekontor og PLO v1.6 mot HF. Det er ulike meldingstyper (såkalt Fase1 og Fase2-meldinger) som brukes mot legekontor og HF, det er derfor ingen utfordring for brukerne i kommunen at en benytter begge versjoner om hverandre. For HF som må bruke ulike versjoner mot ulike kommuner blir utfordringen noe større. Skjermbildene i Doculive er laget likt for PLO v1.5 og PLO v1.6 slik at brukeren i utgangspunktet ikke vet hvilken versjon som brukes. Hvilke kommuner som bruker hvilke versjoner konfigureres på systemnivå slik at brukerne ikke trenger å forholde seg til dette. Men oppbyggingen av meldingene er ulik i de to versjonene, det betyr at når brukerne ser på meldingene ved hjelp av visningsfil så vil meldingene se ulik ut. Visning av meldingen ved hjelp av visningsfil gjør at HF kan se hvordan meldingen vil se ut i kommunesystemet. Vedlikehold av to ulike versjoner vil også gi noe merarbeid for Siemens og Hemit. Tekniske utfordringer Testing av PLO-meldinger mellom HMN og kommunesystemene Tieto Gerica og Visma Profil viser at vi fortsatt har noen tekniske utfordringer som må løses før vi er klar for utbredelse. Hovedårsaken til dette er knyttet til nasjonale standarder. Standarden sier at alle meldinger skal bruke HerID på to nivå. For HF og kommune betyr dette med organisasjon (nivå1, f.eks Helse Møre og Romsdal eller Verdal kommune) og tjeneste (nivå2, f.eks sykepleiertjeneste, pleie og omsorg). Vi mangler en nasjonal standard på hva som skal være HerID på nivå2 for avsender fra sykehus, og dette skaper utfordringer både for oppbygging av CPA-id og oppslag mot NHN AR for retur av kvitteringer. Det forklares slik: 1. CPA-id skal pr. i dag bestå av «<avsenders HER-id på nivå2>-<mottakers HER-id på nivå 2>» (laveste-høyeste HER-id), og denne klarer vi dermed ikke å etterkomme. 2. Mottaker vil forsøke å sende kvitteringer tilbake til avsender, ved å slå opp i NHN AR på nivå 2, altså den HER-id en som ikke er angitt. I dag er det kun Visma Profil som har tatt i bruk logikk knyttet til CPA-ID. Helse Midt-Norge bruker samme CPA-ID for alle tjenester innenfor ett HF, samtidig som det er flere EDI adresser innenfor ett HF. Dette bryter med standard for CPA. En CPA-ID kan ikke ha ulike meldingsparametre (EDI adresse, sertifikat, etc).

35 Vedlegg 6 Det er mulig å konfigurere mye av dette manuelt i partneroppsettet i Visma, men kun for en tjeneste pr sykehus. Det betyr at vi kun kan bruke en av tjenestene i kommunen til å kommunisere PLOmeldinger og basismeldinger (epikriser og brev) med. I mangel på nasjonal standard velger Helse Midt-Norge valgt å bruke tjenesten «Somatikk PLO meldingsmottak» som avsender på nivå2 for PLO-meldinger. Kommunesystemene mottar derfor PLO-meldingene uten problem, men for applikasjonskvitteringene blir det utfordring. Vedlagte presentasjon (Meldingsflyt_visuell.ppt) visualiserer disse utfordringene. Det pågår en prosess nasjonalt for å få en beslutning på HerID på nivå 2 på avsender fra sykehus. I påvente av denne beslutningen velger Hemit å utvikle en løsning der vi bruker samme tjeneste på nivå2 på avsender på epikriser/brev som vi i dag bruker på PLO-meldinger. Med denne løsningen vil vi kunne starte utbredelse av PLO-meldinger både til Visma Profil og Tieto Gerica kommuner.

36 [Skriv inn tekst] [Skriv inn tekst] Vedlegg 7 Innmelding av sak: Nasjonalt fag- og arkitekturutvalg Tittel: Saksnummer: 15/14 Sakseier: Fritt behandlingsvalg EI og FI, Marte Skard Saken fremmes for utvalget som: x Orienteringssak Drøftingssak Tilslutningssak Forslag til vedtak: Utvalgene ber Helsedirektoratet ta med seg innspillene videre i prosessen. Tiltaket er forankret i: Nasjonal handlingsplan for e-helse. Tiltaksområde:... x Lov- og regelverk:.. x Myndighetspålagt oppgave:. Annet:.. Type tiltak og fase: Strategisk x Prosjektmandat/direktiv x Pågående prosjekt* Annet * Ved pågående prosjekt, spesifiser prosjektfase: x Forstudie Forprosjekt Prosjektgjennomføring Hvis annet, spesifiser:. Saken er særlig aktuell for følgende interessenter/aktører: Kommunehelsetjenesten x Spesialisthelsetjenesten Allmennlegetjenesten Tannhelsetjenesten Statens legemiddelverk Folkehelseinstituttet Norsk Helsenett x Helsedirektoratet NAV Leverandører (spesifiser): x Andre (spesifiser): Helfo. Er det utredet konsekvenser i henhold til: Arkitekturprinsipper Helsefaglige forhold Ytre påvirkning* Annet Spesifiser ihht. avkrysning:.. * Med ytre påvirkning menes hvilke eksisterende løsninger/brukere som blir berørt 1

37 [Skriv inn tekst] [Skriv inn tekst] Vedlegg 7 Begrunnelse for saksinnmeldingen: Hvorfor ønsker dere å fremme denne saken for Nasjonalt Fag- og arkitekturutvalg? Regjeringens mål om Fritt behandlingsvalg (FBV) og bruk av private aktører skal fungere som et «korrigerende tiltak» for å øke kapasitet og bidra til at de eksisterende tjenestene blir bedre. Arbeidet er helt i startgropen, men vi ønsker å informere om det faglige bakteppet, hypoteser for hvilken påvirkning FBV vil ha, og planer for det videre arbeidet. Hvorfor er saken av interesse for interessentene/aktørene dere har krysset av for ovenfor? Det antas at FBV vil føre til system og prosessendringer for aktørene. Innretning og tid i møtet: Hvor mange/hvem skal presentere? Geir Meland, Espen Møller, Alexander Gray og Marte Skard, Helsedirektoratet, orienterer om bakgrunn, organisering, videre prosess/framdriftsplan. Hvor mye tid ønskes til saken i møtet? 60 minutter 1. Geir Meland, Helsedirektoratet, innleder om det faglige bakteppet for FBV og hvordan arbeidet er tenkt organisert, samt formål. 2. Espen Møller, Helsedirektoratet gjennomgår sentrale prosesser som vil jobbes med i utredningen 3. Alexander Gray, Helsedirektoratet/«Digitale innbyggertjenester», orienterer om pågående og planlagte prosjekter med grensesnitt til FBV. 4. Marte Skard, Prosjektleder FBV, oppsummerer og legger fram forslag til plan og videre prosess for «arkitekturarbeidet» relatert til FBV Oppsummering og eventuelt revidert vedtak (fylles ut av sekretariatet etter møtet) [Huskeliste for referent: Hva var det viktigste som ble diskutert? Hva ble tilrådningen? Var alle enige? Beskriv eventuelt hva det var uenighet om. Oppsummeringen bør omfatte en vurdering av om tiltaket/prosjektet skal prioriteres i NUIT, eventuelt fremmes for utvalgene på nytt. Dersom det anbefales andre aksjoner, bør disse beskrives. Saksdokumenter med frister (fylles ut av sekretariatet) Her listes nødvendige saksunderlag (rapport, prosjektmandat, konsekvensutredning eller prosjektforslag). Nr Tittel Link Frist 1 Toppnotat (Maks 2 sider) 16 dager før møtet 2 Annet saksunderlag 16 dager før møtet 3 Presentasjon for møtet Dagen før møtet 4 2

38 Vedlegg 9 Innmelding av sak: Nasjonalt fag- og arkitekturutvalg Tittel: Saksnummer: 16/14 Sakseier: Helsenorge.no og pasienten i Spesialisthelsetjenesten Helse Vest ved Torgny Neuman (arkitekt) Saken fremmes for utvalget som: X Orienteringssak Drøftingssak Tilslutningssak Forslag til vedtak: Utvalgene tar saken til orientering X Nasjonal handlingsplan for e-helse. Kap.2.3 Digital dialog spesialist innbygger Lov- og regelverk:.. Myndighetspålagt oppgave:. Annet:.. Type tiltak og fase: Strategisk Prosjektmandat/direktiv X Pågående prosjekt* Annet * Ved pågående prosjekt, spesifiser prosjektfase: Forstudie Forprosjekt X Prosjektgjennomføring Hvis annet, spesifiser:. Saken er særlig aktuell for følgende interessenter/aktører: Kommunehelsetjenesten X Spesialisthelsetjenesten Allmennlegetjenesten Tannhelsetjenesten Statens legemiddelverk X Folkehelseinstituttet Norsk Helsenett X Helsedirektoratet NAV Leverandører (spesifiser): Andre (spesifiser):. Er det utredet konsekvenser i henhold til: Arkitekturprinsipper Helsefaglige forhold X Ytre påvirkning* Annet Spesifiser ihht. avkrysning: Stille til rådighet en digital kommunikasjonsvei for innebygger * Med ytre påvirkning menes hvilke eksisterende løsninger/brukere som blir berørt Begrunnelse for saksinnmeldingen: 1

39 Vedlegg 9 Hvorfor ønsker dere å fremme denne saken for Nasjonalt Fag- og arkitekturutvalg? Hvorfor er saken av interesse for interessentene/aktørene dere har krysset av for ovenfor? Hva ønsker dere å få tilslutning til/drøfte/orientere om? Spesielle problemstillinger/utfordringer/uenigheter/flaskehalser? Virksomhetsarkitektoniske utfordringer? Helsefaglige utfordringer? Viktige grensesnitt? Endringer/avvik? Helse Vest ønsker å presentere det samarbeidet som vi har med Helsedirektoratet om å fylle Helsenorge.no sin innloggende del MinHelse med informasjon tilknyttet innebygger og gi mulighet for sikker elektronisk kommunikasjon mellom innebygger og spesialisthelsetjenesten. Helse Vest sin vinkling er ut fra prosjektet «Alle møter» der man gjennom flere ulike typer tiltak skal få pasienten til å møte. 96% av pasientene møter og det finnes ikke et tiltak som kan få de siste 4% til å møte. Tiltakene vil bestå av bedre planlegging, bedre informasjon, bedre oppfølging og det vi skal fokusere på i denne presentasjonen digital tilgjengelighet. Prosjektet fokuserer på funksjoner som alle pasienter kan ha nytte av. Basert på smidig utvikling og nye versjon fire ganger i året så vil de prioriterte tiltakene kunne endres, alt etter hva vi ser fører oss mot målet; At alle pasienter møter forberedt til planlagt time. Vi vil presentere en analyse av hvorfor innebygger ringer til våre poliklinikker. Resultatet av denne vil gi oss veiledning i hvilke områder vi bør prioritere i utviklingen av tjenesten. Vi vil også presentere hvilke utfordringer vi har støtt på når vi skal presentere data fra våre «interne» systemer ut til pasienten. Innretning og tid i møtet: Hvor mange/hvem skal presentere? Hvor mye tid ønskes til saken i møtet? Hvor mye tid til presentasjon/drøfting? NB! Dersom saksunderlaget er på mange sider, er det nødvendig med et toppnotat (maks 2 sider) for å hjelpe representantene å sette seg inn i saken. Sekretariatet ønsker i framtiden å gjennomføre korte formøter med alle sakseiere for å bidra til en god innretning og gjennomføring. Torgny Neuman presenterer. 20 minutter presentasjon og 10 minutter til spørsmål. Oppsummering og eventuelt revidert vedtak (fylles ut av sekretariatet etter møtet) [Huskeliste for referent: Hva var det viktigste som ble diskutert? Hva ble tilrådningen? Var alle enige? Beskriv eventuelt hva det var uenighet om. Oppsummeringen bør omfatte en vurdering av om tiltaket/prosjektet skal prioriteres i NUIT, eventuelt fremmes for utvalgene på nytt. 2

40 Vedlegg 9 Dersom det anbefales andre aksjoner, bør disse beskrives. Saksdokumenter med frister (fylles ut av sekretariatet) Her listes nødvendige saksunderlag (rapport, prosjektmandat, konsekvensutredning eller prosjektforslag). Nr Tittel Link Frist 1 Toppnotat (Maks 2 sider) 16 dager før møtet 2 Annet saksunderlag 16 dager før møtet 3 Presentasjon for møtet Dagen før møtet 4 3

41 Vedlegg 10 Innmelding av sak: Nasjonalt fag- og arkitekturutvalg 27.mars 2014 Tittel: Saksnummer: 17/14 Sakseier: Velferdsteknologi standardisering og arkitektur Helsedirektoratet / Roar Olsen Saken fremmes for utvalget som: Orienteringssak X Drøftingssak Tilslutningssak Forslag til vedtak: Utvalget ber helsedirektoratet ta med seg innspillene i sitt videre arbeid Tiltaket er forankret i: x Nasjonal handlingsplan for e-helse. Tiltaksområde:Kap 2.4 Veldfredsteknologi Lov- og regelverk:.. x Myndighetspålagt oppgave: Omsorgsplan 2020 Annet:.. Type tiltak og fase: Strategisk Prosjektmandat/direktiv x Pågående prosjekt* Annet * Ved pågående prosjekt, spesifiser prosjektfase: X Forstudie Forprosjekt Prosjektgjennomføring Hvis annet, spesifiser:. Saken er særlig aktuell for følgende interessenter/aktører: x Kommunehelsetjenesten x Spesialisthelsetjenesten x Allmennlegetjenesten Tannhelsetjenesten Statens legemiddelverk Folkehelseinstituttet x Norsk Helsenett x Helsedirektoratet x NAV x Leverandører (spesifiser): Andre (spesifiser):. Er det utredet konsekvenser i henhold til: x Arkitekturprinsipper Helsefaglige forhold Ytre påvirkning* Annet Spesifiser ihht. avkrysning:.. * Med ytre påvirkning menes hvilke eksisterende løsninger/brukere som blir berørt 1

42 Vedlegg 10 Begrunnelse for saksinnmeldingen: Hvorfor ønsker dere å fremme denne saken for Nasjonalt Fag- og arkitekturutvalg? Hvorfor er saken av interesse for interessentene/aktørene dere har krysset av for ovenfor? Helsedirektoratet er gitt et hovedansvar for gjennomføring av programmet Omsorgsplan Inn under Omsorgsplan 2020 er det fra nyttår 2014 etablert et nasjonalt program for utvikling og implementering av velferdsteknologi i omsorgstjenestene. Dette programmet bygger på Hagen-utvalgets (NOU 2011:11 «Innovasjon i omsorg» samt Helsedirektoratets fagrapport: «Velferdsteknologi: Fagrapport om implemenering av velferdsteknologi i de kommunale helse- og omsorgstjenestene ». Stortingsmelding 29 «Morgendagens omsorg» slår fast at Helsedirektoratet er gitt et overordnet ansvar for standardiseringsarbeidet for velferdsteknologiområdet. Hva ønsker dere å få tilslutning til/drøfte/orientere om? Drøfting om etablering av nasjonale standarder og referansemodell/arkitektur, som sikrer at data fra velferdsteknologiske enheter blir registrert, kommunisert og stilt til rådighet for de som skal ha tilgang til dataene enten det er personen (brukeren) selv, en helse- eller omsorgstjeneste eller pårørende. Referansemodellen skal beskrive tjenester og komponenter, samt samhandlingen mellom disse. Den må legge opp til en standardisert kommunikasjon og lagring av data, slik at det er mulig å etablere en nasjonal fungerende løsning hvor data bare trengs å registreres én gang. Referansemodellen skal: 1. Bestemme standarder for velferdsteknologisk utstyr 2. Fastlegge standarder for kommunikasjon slik at informasjon fra velferdsteknologisk utstyr er strukturert og kan utveksles. 3. Etablere et rammeverk og en integrasjonsplattform som både gir mulighet for lagring av data fra velferdsteknologisk utstyr, samt tilgang til de lagrede data. Danmark har valgt å gå inn i et samarbeid med Continua ( Continua er en non-profit åpen organisasjon som består av helsetilbydere og teknologifirmaer samt at noen få land har sluttet seg til på nasjonal basis. Continua lager ikke standarder, men gjennom konsensusprosesser velger de hvilke standarder som skal brukes samt hvordan de skal implementeres (profiler). Standardene dekker: 1. Tekniske standarder knyttet til velferdsteknologisk utstyr som knyttes opp til pasienten (dvs at målinger gjøre på samme måte og at verdier blir overført og riktig forstått av de som skal ta de imot) 2. Kommunikasjonsprotokoller mellom velferdsteknologisk utstyr og en hub for videreformidling (for eksempel en moblitelefon eller en lokal «sentral» i huset) 3. Tilrettelegging for at data fra velferdsteknologisk utstyr kan mottas av de som har bruk for informasjonen (for eksempel pasienten selv, vaktsentral eller pasientens journal) Drøfting om Continua vil være egnet som rammeverk for velferdsteknologi i Norge og hvilke konsekvenser en slik beslutning vil ta. 2

43 Vedlegg 10 Innretning og tid i møtet: Hvor mange/hvem skal presentere? Roald Bergstrøm Hvor mye tid ønskes til saken i møtet? 45 min Hvor mye tid til presentasjon/drøfting? 20 min presentasjon og 25 min drøfting NB! Dersom saksunderlaget er på mange sider, er det nødvendig med et toppnotat (maks 2 sider) for å hjelpe representantene å sette seg inn i saken. Oppsummering og eventuelt revidert vedtak (fylles ut av sekretariatet etter møtet) [Huskeliste for referent: Hva var det viktigste som ble diskutert? List opp innspillene! Hva ble tilrådningen? Var alle enige? Beskriv eventuelt hva det var uenighet om. Oppsummeringen bør omfatte en vurdering av om tiltaket/prosjektet skal prioriteres i NUIT, eventuelt fremmes for utvalgene på nytt. Dersom det anbefales andre aksjoner, bør disse beskrives. Saksdokumenter med frister (fylles ut av sekretariatet) Her listes nødvendige saksunderlag (rapport, prosjektmandat, konsekvensutredning eller prosjektforslag). Nr Tittel Link Frist 1 Saksinnmelding og forslag innretning 5 uker før møtet 2 Toppnotat (Maks 2 sider) 16 dager før møtet 3 Kortversjon forstudierapport 16 dager før møtet 4 Presentasjon for møtet Dagen før møtet 3

44 Vedlegg 11 Velferdsteknologi og standardisering Toppnotat: Saksunderlag til Fag og Arkitekturutvalget /RB I stortingsmelding 29 ( ) «Morgendagens omsorg» gis Helsedirektoratet et hovedansvar for gjennomføring av programmet Omsorgsplan 2020 og et overordnet ansvar for standardiseringsarbeidet for velferdsteknologi-området. Omsorgsplan 2020 har som målsetning at landets kommuner skal ha tatt i bruk velferdsteknologi som en integrert del av helse- og omsorgsarbeidet. Bakgrunn For å kunne avklare Helsedirektoratets roller og ansvar ble det høsten 2013 etablerte en forstudie for å planlegge standardisering, arkitektur og e-helsedelen av velferdsteknologiprogrammet. Forstudien leverte sin rapport medio februar Helse- og omsorgsdepartementet har gitt følgende bestilling til Helsedirektoratet: «Helse- og omsorgsdepartementet ber Helsedirektoratet om å vurdere eksisterende standarder og rammeverk på velferdsteknologiområdet. Helsedirektoratet bes også om å utarbeide en anbefaling på valg av standarder/rammeverk. I den forbindelse viser vi til Continua Health Alliance, og arbeid i Danmark og WHO (ITU). Vi ber om at direktoratet fortrinnsvis vurderer norsk tilknytning rammeverket Continua, inkludert standardiseringsprosesser og sertifiseringsprogram.» Dette arbeidet forutsettes gjennomført i nært samarbeid med KS/KommIT, Standard Norge, bransjeorganisasjoner/leverandører, Norsk Helsenett SF og de regionale helseforetakene. Vi har derfor tilbudt sentrale interessenter plass i en aktiv referansegruppe som sammen med prosjektets kjerneteam utformer en felles vurdering til Helse og omsorgs-departementet. Arbeidsgruppe består av Helsedirektoratets fagpersoner og representanter fra KS og Norsk Helsenett. I tillegg er det etablert både en referansegruppe samt en faglig ekspertgruppe hvis hovedoppgave er å gi faglige råd og kvalitetssikre resultatet. Prosjektorganisering Det er nedsatt en egen kjernegruppe internt i Helsedirektoratet, administrativt lagt under avdeling Digitale innbyggertjenester med Roar Olsen som ansvarlig. Kjernegruppen har fått ansvaret for rammeverkutredningen. Roald Bergstrøm fra EISI er prosjektleder.

45 Vedlegg 11 Prosjektplan 2014 Standarder og arkitektur for velferdsteknologi Hovedoppgaven i prosjektplanen for 2014 er utredning om Continua som rammeverk for standarder og arkitektur for velferdsteknologi inklusivt standardiseringsprosesser og sertifisering. Standardene dekker: Tekniske standarder knyttet til velferdsteknologisk utstyr som knyttes opp til pasienten (dvs at målinger gjøres på samme måte og at verdier blir overført og riktig forstått av de som skal ta de imot) Kommunikasjonsprotokoller mellom velferdsteknologisk utstyr og en hub for videreformidling (for eksempel en moblitelefon eller en lokal «sentral» i huset) Tilrettelegging for at data fra velferdsteknologisk utstyr kan mottas av de som har bruk for informasjonen (for eksempel pasienten selv, vaktsentral eller pasientens journal)

46 [Skriv inn tekst] [Skriv inn tekst] Vedlegg 12 Velferdsteknologi og standardisering Saksunderlag til Fag og Arkitekturutvalget /RB I stortingsmelding 29 ( ) «Morgendagens omsorg» gis Helsedirektoratet et hovedansvar for gjennomføring av programmet Omsorgsplan 2020 og et overordnet ansvar for standardiseringsarbeidet for velferdsteknologi-området. Omsorgsplan 2020 har som målsetning at landets kommuner skal ha tatt i bruk velferdsteknologi som en integrert del av helse- og omsorgsarbeidet. Bakgrunn For å kunne avklare Helsedirektoratets roller og ansvar ble det høsten 2013 etablerte en forstudie for å planlegge standardisering, arkitektur og e-helsedelen av velferdsteknologiprogrammet. Forstudien leverte sin rapport medio februar Forstudien anbefaler en nasjonal referansemodell/arkitektur Forstudiet foreslår at det etableres en nasjonal referansemodell/arkitektur, som sikrer at data fra velferdsteknologiske enheter blir registrert, kommunisert og stilt til rådighet for de som skal ha tilgang til dataene enten det er personen (brukeren) selv, en helseeller omsorgstjeneste eller pårørende. Referansemodellen bør beskrive tjenester og komponenter, samt samhandlingen mellom disse. Den må legge opp til en standardisert kommunikasjon og lagring av data, slik at det er mulig å etablere en nasjonal fungerende løsning hvor data bare trengs å registreres én gang. Referansemodellen skal: Bestemme standarder for velferdsteknologisk utstyr Fastlegge standarder for kommunikasjon slik at informasjon fra velferdsteknologisk utstyr er strukturert og kan utveksles. Etablere et rammeverk og en integrasjonsplattform som både gir mulighet for lagring av data fra velferdsteknologisk utstyr, samt tilgang til de lagrede data. Hensikten med forstudien Hensikt med forstudien var å lage et overordnet målbilde og veikart for nasjonale satsinger på området. Til å lede arbeidet ble konsulentfirmaet KPMG innleid med en prosjektleder, en strateg og en arkitekt. Forstudiet har arbeidet ut fra følgende mål:

47 [Skriv inn tekst] [Skriv inn tekst] Vedlegg At Helsedirektoratets rolle i forbindelse med standardiseringsarbeid innen området velferdsteknologi er avklart. 2. At prioriterte tiltak innen dette området er identifisert. Forstudiet legger til grunn Hagen-utvalgets definisjoner, men understreker at velferdsteknologiske løsninger består av to hovedområder: 1. Omsorgsteknologi 2. Personlig helseteknologi (m-helse) Forstudiet legger til grunn at Helsedirektoratets ansvar for standardiseringsarbeid og arkitektur, vil omfatte både omsorgs- og personlig helseteknologi. Det er ikke noe klart skille mellom begrepene da de samme teknologiske løsningene kan bli brukt både for omsorgsteknologi og for personlig helseteknologi. Sammendrag av rapporten Referansemodell/arkitektur Forstudiet foreslår at det etableres en nasjonal referansemodell/arkitektur, som sikrer at data fra velferdsteknologiske enheter blir registrert, kommunisert og stilt til rådighet for de som skal ha tilgang til dataene enten det er personen (brukeren) selv, en helseeller omsorgstjeneste eller pårørende. Referansemodellen bør beskrive tjenester og komponenter, samt samhandlingen mellom disse. Den må legge opp til en standardisert kommunikasjon og lagring av data, slik at det er mulig å etablere en nasjonal fungerende løsning hvor data bare trengs å registreres én gang. Referansemodellen skal: Bestemme standarder for velferdsteknologisk utstyr Fastlegge standarder for kommunikasjon slik at informasjon fra velferdsteknologisk utstyr er strukturert og kan utveksles. Etablere et rammeverk og en integrasjonsplattform som både gir mulighet for lagring av data fra velferdsteknologisk utstyr, samt tilgang til de lagrede data. Forstudierapporten peker på følgende prioriterte tiltak som bør iverksettes: Organisering: Etablert styringsmodell for standardisering på området velferdsteknologi må verifiseres. Utrede organisatoriske konsekvensene ved et eventuelt valg av Continua som strakstiltak for standardisering. Bl.a. hvordan vil det påvirke roller/aktører i

48 [Skriv inn tekst] [Skriv inn tekst] Vedlegg 12 standardiseringsarbeidet. Utvide mandatet til NUIT til også å omfatte prioriteringer for standardisering innen velferdsteknologi. Prosess og standardisering: Operasjonaliseringsprosessen legges som aktivitet i standardiserings prosjekt som er tenkt å være en del av programmet Omsorgsplan Prioritering av tiltak innen standardisering legges fram for NUIT for beslutning. Rammeverk: Som strakstiltak foreslår forstudiet at det utredes konsekvenser for bruk av Continua som rammeverk i Norge. Det etableres en felles terminologi og begrepsapparat for fagområdet. Det iverksettes en konsekvensutredning for personvern ved innføring av velferdsteknologiske løsninger. Infrastruktur: Det iverksettes et arbeid for å vurdere konsekvensene for infrastrukturen ved eventuelt valg av Continua som rammeverk. Framtidig operasjonelle modeller utredes, bl.a. må det avklares bruk av nasjonale komponenter og infrastruktur og metode for utveksling av data mellom hjem, kommune- og spesialist helsetjenesten. Det gjennomføres en gap-analyse på organisatorisk, funksjonelt/ prosessuelt, samt på det applikasjonsmessige og for infrastrukturen. Det utarbeides et realistisk roadmap for å dekke eventuelle gap. Det gjennomføres forbedringstiltak på nasjonale IT komponenter og infrastruktur slik at disse utvikles i takt med krav og utbredelse av velferdsteknologiske løsninger. Helse- og omsorgsdepartementet har gitt følgende bestilling til Helsedirektoratet: «Helse- og omsorgsdepartementet ber Helsedirektoratet om å vurdere eksisterende standarder og rammeverk på velferdsteknologiområdet. Helsedirektoratet bes også om å utarbeide en anbefaling på valg av standarder/rammeverk. I den forbindelse viser vi til Continua Health Alliance, og arbeid i Danmark og WHO (ITU). Vi ber om at direktoratet fortrinnsvis vurderer norsk tilknytning rammeverket Continua, inkludert standardiseringsprosesser og sertifiseringsprogram.» Dette arbeidet forutsettes gjennomført i nært samarbeid med KS/KommIT, Standard Norge, bransjeorganisasjoner/leverandører, Norsk Helsenett SF og de regionale helseforetakene. Vi har derfor tilbudt sentrale interessenter plass i en aktiv referansegruppe som sammen med prosjektets kjerneteam utformer en felles vurdering til Helse og omsorgs-departementet. Arbeidsgruppe består av Helsedirektoratets fagpersoner og representanter fra KS og Norsk Helsenett. I tillegg er det etablert både en referansegruppe samt en faglig ekspertgruppe hvis hovedoppgave er å gi faglige råd og kvalitetssikre resultatet.

49 [Skriv inn tekst] [Skriv inn tekst] Vedlegg 12 Prosjektorganisering Det er nedsatt en egen kjernegruppe internt i Helsedirektoratet, administrativt lagt under avdeling Digitale innbyggertjenester med Roar Olsen som ansvarlig. Kjernegruppen har fått ansvaret for rammeverkutredningen. Roald Bergstrøm fra EISI er prosjektleder. Prosjektplan 2014 Standarder og arkitektur for velferdsteknologi Hovedoppgaven i prosjektplanen for 2014 er utredning om Continua som rammeverk for standarder og arkitektur for velferdsteknologi inklusivt standardiseringsprosesser og sertifisering. Continua lager ikke standarder, men gjennom konsensusprosesser velger de hvilke standarder som skal brukes samt hvordan de skal implementeres (profiler). Standardene dekker: Tekniske standarder knyttet til velferdsteknologisk utstyr som knyttes opp til pasienten (dvs at målinger gjøres på samme måte og at verdier blir overført og riktig forstått av de som skal ta de imot) Kommunikasjonsprotokoller mellom velferdsteknologisk utstyr og en hub for videreformidling (for eksempel en moblitelefon eller en lokal «sentral» i huset) Tilrettelegging for at data fra velferdsteknologisk utstyr kan mottas av de som har bruk for informasjonen (for eksempel pasienten selv, vaktsentral eller pasientens journal)

50 [Skriv inn tekst] [Skriv inn tekst] Vedlegg 12 For de tekniske standardene så konsentrerer Continua seg om CEN/ISO/IEEE-standarder og hovedsakelig standardene i serien. (ISO/IEEE Personal Health Data (PHD) Standards). For nærkommunikasjon kan usb, bluetooth eller zigbee benyttes og for videre transport kan HL7 brukes. For å kunne gjøre data tilgjengelig forutsetter Continua en integrasjonsløsning og arkitektur basert på IHE-XDS. Nordisk samarbeid Både i Stortingsmelding 29 «Morgendagens omsorg» og i bestillingen fra HOD pekes det på at vi skal ha nær kontakt med de andre nordiske land for å prøve å få til et nordisk samarbeid mht valg av standarder for velferdsteknologi. I dette arbeidet vil vi fra norsk side ha nær kontakt med alle de nordiske landene for om mulig å komme fram til en nordisk enighet på dette punktet. Dersom vi kunne bli enige i Norden om de samme standarder vil få et stort nordisk marked på 25 millioner innbyggere som vil bli en dynamikisk drivkraft i utviklingen av velferdsteknologi. Standarder for trygghetsalarmer Helsedirektoratet må gi et svar til landets kommuner i løpet av oktober 2014 om standarder for fremtidens trygghetsalarmer. Det som haster mest er tekniske standarder i forbindelse med overgang fra analog til ny plattform. Når det analoge telefonnettet tas ned må over trygghetsalarmer skiftes ut. Det foreligger utkast til en europeisk teknisk standard for trygghetsalarmer, bygget på erfaringer/piloteringer i én region i Sverige, men det er stor diskusjon om denne vil være god nok. Det foreligger i dag mange alternativer (digitalt bredbånd/telefonnett, strømnett, nødnett, privat nett osv). En europeisk standard vil ikke være klar for om 2-3 år og det vil derfor være en utfordring å gi et råd til kommunene i oktober Arbeidet med utredningen av standarder for trygghetsalarmer er lagt som et eget delprosjekt med dedikert ressurser, men med samme prosjektledelse for å kunne ivareta helheten i problemstillingene. mhelse Norge har nylig fått en henvendelse fra WHO/ITU (Verdens Helseorganisasjon/Den internasjonale telekommunikasjonsunionen) om Norge kan tenke seg å bli med i et stort internasjonalt prosjekt for mhelse for bekjemping av livsstilssykdommer (diabetes, hjerte/kar, vekt, røyking osv) ved hjelp av enkel mobilteknologi. Den fattige delen av verden har ikke fasttelefoner, men innen 2015 vil 500 millioner mennesker i den fattige verden ha en mobiltelefon. Prosjektet skal i første omgang ha med seg 4 fattige og 4 rike land og skal være med å bekjempe livsstilssykdommer som omfatter 38 millioner mennesker. Programmet skal etter hvert utvides til å bli verdensomspennede. Det er en konferanse/møte mellom Norge og WHO/ITU for å avklare nærmere Norges eventuelle deltagelse i mhelseprosjektet.

51 [Skriv inn tekst] [Skriv inn tekst] Vedlegg 12 Utredning av rammeverk for standarder og arkitektur Basert på resultatene fra utredningen om Continua så bør vi høsten 2014 få på plass et nasjonalt rammeverk for standarder og arkitektur for velferdsteknologi. Rammeverket (nasjonal referansemodell/arkitektur) skal sikre at data fra velferdsteknologiske enheter blir registrert, kommunisert og stilt til rådighet for de som skal ha tilgang til dataene enten det er personen (brukeren) selv, en helse- eller omsorgstjeneste eller pårørende. Den danske referansemodellen som bygger på Continua blir nå tatt i bruk av flere land og Danmark har gitt Norge tillatelse til å bruke det danske grunnlagsmaterialet. Det blir likevel nødvendig med en nasjonal tilpassing for å ivareta norsk lovgiving og norske ehelseløsninger. Selv om rammeverket vil kunne være på plass i løpet av 2014 gjenstår mange problemstillinger som må vurderes, avgjøres og løses når vi skal implementere de velferdsteknologiske løsningene. Rammeverket vil legge opp til at vi får en sømløs integrering mellom velferdsteknologi og ehelseløsninger, men vi vil tidligste kunne ha pilotinstallasjoner i 2015 og regulær implementering fra 2016.

52 [Skriv inn tekst] [Skriv inn tekst] Vedlegg 12 Prosjektplan Standardiserings- og arkitekturprosjektet er et delprosjekt under det store velferdsteknologiprosjektet som er en del av Omsorgsplan Fra 2015 er det lagt inn en begynnende bevilgning til nasjonale infrastrukturtiltak. Helsedirektoratets hovedansvar vil være innenfor tekniske standarder og arkitektur for velferdsteknologi for å sikre at det helsefaglige innholdet (vitale måledata etc ) blir avlest, kommunisert og forstått på riktig måte av de helsesystemene (journal etc) dataene skal inn i. Det vil i tillegg komme til å skje mye arbeid innenfor tradisjonelt tilgrensende standardiseringsarbeid hvor særlig Standard Norge vil være ansvarlig samt innen tilgrensende fagfelt hvor det kan være fornuftig å velge de samme standardene. Sverige har tatt på seg et spesielt ansvar i CEN for trygghetsalarmer og ønsker å ha et helhetlig perspektiv på utviklingen av fremtidens trygghetsalarm. Et eksempel her er tjenestestandarder for trygghetsalarmer (hvilke helsetjenester skal for eksempel utløses når du trykker inn knappen på en trygghetsalarm). Sverige ønsker et tett samarbeid med de andre nordiske landene. Målsettingen er at vi skal kunne få trygghetsalarmer som vil fungere både teknisk og tjenestemessig uansett hvor du er i verden. Til drøfting i fag- og arkitekturutvalget Drøfting av standardisering og arkitektur relatert til velferdsteknologi med utgangspunkt i mulig valg av Continua som rammeverk for velferdsteknologi i Norge. Hvilke konsekvenser vil en eventuelt slik beslutning ha for løsningsarkitektur og systemer?

53 Vedlegg 13 Innmelding av sak: Nasjonalt utvalg for fag- og arkitektur i helse- og omsorgssektoren (NUFA) 27. mars 2014 Tittel: Saksnummer: 19/14 Sakseier: Elektronisk innrapportering av dødsårsaker (edår) Folkehelseinstituttet v/roger Schäffer Saken fremmes for utvalget som: X Orienteringssak Drøftingssak Tilslutningssak Forslag til vedtak: Utvalgene ber FHI ta innspillene med seg i sitt videre arbeid. Tiltaket er forankret i: X Nasjonal handlingsplan for e-helse (Forutsetning for strategisk tiltak i handlingsplan e-helse )* X Lov- og regelverk: Dødsårsaksregisterforskriften (FOR ) Myndighetspålagt oppgave: Annet: *Kap.4.3 Ferdigstille nøkkelregisterprosjekter Type tiltak og fase: Strategisk Prosjektmandat/direktiv X Pågående prosjekt* * Ved pågående prosjekt, spesifiser prosjektfase: X Forstudie (x) Forprosjekt Utrulling/drift Annet Hvis annet, spesifiser:. Saken er særlig aktuell for følgende interessenter/aktører: X Kommunehelsetjenesten X Spesialisthelsetjenesten X Allmennlegetjenesten Tannhelsetjenesten Statens legemiddelverk X Folkehelseinstituttet X Norsk Helsenett (x) Helsedirektoratet NAV (x) Leverandører (spesifiser): X Andre (spesifiser): SKD (Moderniseringsprogrammet for DSF) Er det utredet konsekvenser i henhold til: Arkitekturprinsipper Helsefaglige forhold Økonomi Annet Hvis annet, spesifiser:.. 1

54 Vedlegg 13 Begrunnelse for saksinnmeldingen: Hvorfor spilles saken inn til NUFA? - prosjektet og fremtidig løsningen vil påvirke måten leger, mm. innrapporterer dødsårsaker, derfor må arkitektoniske og prosessmessige valg forankres hos NUFA Spesielle problemstillinger/utfordringer/uenigheter/flaskehalser? - omfattende forankringsarbeid hos sluttbrukerne må gjennomføres - vurdere å ta i bruk nye teknologiske muligheter som har relevans for sektorarkitektur Virksomhetsarkitektoniske utfordringer? - spørsmål om grad av integrasjon mot EPJ (dvs. meldingsbasert vs. separat web applikasjon) - Kommunelegen må kvalitetssikre innhold i dødsmeldingen. Hvordan skal tilgangen skje? Økonomiske utfordringer? - utrullingskostnad er sterkt avhengig av valg av integrasjon mot EPJ Hva ønsker dere å evt. få korte innspill på? Forankringsprosessen Innretning og tid i møtet: Hvor mange/hvem skal presentere? Peter Holmes, evt. Åsa Otterstedt i tillegg Hvor mye tid ønskes til saken i møtet 20 minutter orientering Oppsummering og eventuelt revidert vedtak (fylles ut av sekretariatet etter møtet) [Huskeliste for referent: Hva var det viktigste som ble diskutert? Hva ble tilrådningen? Var alle enige? Beskriv eventuelt hva det var uenighet om. Oppsummeringen bør omfatte en vurdering av om tiltaket/prosjektet skal prioriteres i NUIT, eventuelt fremmes for NUFA på nytt. Dersom det anbefales andre aksjoner, bør disse beskrives. Saksdokumenter med frister (fylles ut av sekretariatet) Her listes nødvendige saksunderlag (rapport, prosjektmandat, konsekvensutredning eller prosjektforslag). Nr Tittel Link Frist 1 Presentasjon for møtet Dagen før møtet 2 2

55 Vedlegg

56 Emne: Til Orientering om elektronisk innrapportering til Dødsårsaksregister (edår prosjektet) NUFA Fra: Åsa Otterstedt, Peter Holmes Dato: 27. mars 2014 Om Dødsårsaksregister (DÅR) Dødsårsaksregisteret skal være et nyttig verktøy i den løpende beredskapen i samfunnet og i den daglige virksomheten i helsetjenestene samt ivareta internasjonale krav til rapportering av dødsfall i Norge. Registeret skal gi informasjon om dødsårsak samt overvåke dødsårsaker og endringer over tid. Oppdatert informasjon og høy datakvalitet i Dødsårsaksregisteret vil styrke andre sentrale helseregistre og medisinske kvalitetsregistre, samt bidra til kvalitetsforbedring av helsetjenestene, bedre helseovervåking, økt beredskap og forskning. Dødsårsaksregisteret er et basisregister som leverer data til bruk for andre registre. Det er uttrykt sterke ønsker for å modernisere dødsårsaksregisteret ved å gjøre det dagsaktuelt. Opprettelsen av prosjektet med fokus på elektronisk innrapportering av dødsfall vil være et viktig bidrag for et dagsaktuelt dødsårsaksregister. Formål med orienteringen FHI ønsker å: Orientere om bakgrunn for prosjektet elektronisk innrapportering av dødsårsaker Gi en kort presentasjon av forprosjektets omfang Belyse spesielle områder for konsekvensutredning dvs. bruk av elektronisk skjema som kun tillater koder versus fri tekst web applikasjon versus EPJ Konsekvens for kommuneleger Evt. flyt av informasjon om dødsfall Informere og evt. få innspill på planlagt forankringsprosess. FHI ønsker nytt møte med NUFA i august for å få tilbakemeldinger om konsekvensanalysen for elektronisk innrapportering til DÅR innen denne blir presentert for NUIT i september. 1

57 Status innrapportert til NUIT (januar 2014) I 2014 er målet å oppnå enighet og forankring hos relevante interessenter (dvs. brukerorganisasjoner samt fag- og arkitekturfora) om målbildet og løsningsforslag for elektronisk innrapportering til Dødsårsaksregisteret. Deretter vil FHI søke NUIT om prioritering av utvikling og utbredelse av den foreslåtte løsningen i Forventning til elektronisk innrapportering av dødsfall Det er gjort mange utredninger om informasjonsflyten i forbindelse med dødsfall. Det er mange interessenter og forventningen til elektronisk innrapportering er høy. En effektivisering av informasjonsflyten kan kun oppnås via samarbeide med aktører utenfor FHI. Det er viktig at konsekvensutredningen inkluderer en tydelig beskrivelse av avhengigheter med eksterne aktører og en tydelig avgrensing av hvilke deler av prosessen som bør inkluderes i FHIs løsning og hvilke deler som bør løses av andre aktører. Prioriterte områder i en konsekvensanalyse Forprosjektet bør levere en konsekvensutredning på følgende områder: Endrings behov av dødsmeldingens innhold og evt. juridiske konsekvenser av en endring Forskjellige alternativ for teknisk løsning for innrapportering (web applikasjon versus EPJ) Sikker adgang for leger. (Beskrivelse av forskjellige scenarier, styrke og svakheter. Arbeidsprosess for leger som arbeider på sykehus, sykehjem, kommuneleger, privatleger Fordeler og ulemper ved bruk av nedtrekks meny eller fritekst når legen skal fylle i dødsmeldingen. Flyt av informasjon om dødsfall. (FHI, DSF, Tingsretten, NAV, Begravelsesbyrå m.m.) Herunder forankring av roller og ansvar spesielt mellom FHI og Skatt/Folkeregisteret. 2

58 Vedlegg 15 Innmelding av sak: Nasjonalt fag- og arkitekturutvalg 27.mars Tittel: Saksnummer: 19/14 Sakseier: Forprosjekt_ Referanse til epikrise EIKE / Rune Røren Saken fremmes for utvalget som: Orienteringssak X Drøftingssak Tilslutningssak Forslag til vedtak: Saken tas til orientering Tiltaket er forankret i: X Nasjonal handlingsplan for e-helse. Tiltaksområde: 3.3 X Lov- og regelverk: X Myndighetspålagt oppgave: Annet:.. Type tiltak og fase: Strategisk Prosjektmandat/direktiv X Pågående prosjekt* Annet * Ved pågående prosjekt, spesifiser prosjektfase: Forstudie X Forprosjekt Prosjektgjennomføring Hvis annet, spesifiser: Saken er særlig aktuell for følgende interessenter/aktører: X Kommunehelsetjenesten X Spesialisthelsetjenesten X Allmennlegetjenesten Tannhelsetjenesten Statens legemiddelverk Folkehelseinstituttet Norsk Helsenett X Helsedirektoratet NAV X Leverandører (spesifiser): EPJ leverandører Andre (spesifiser): Er det utredet konsekvenser i henhold til: X Arkitekturprinsipper X Helsefaglige forhold X Ytre påvirkning* Annet - Alle helsearbeidere med tilgang til kjernejournal vil få tilgang til referansekatalogen - Forprosjektet utreder ulike arkitekturmodell og grensesnitt 1

59 Vedlegg 15 Begrunnelse for saksinnmeldingen: Formål med forprosjektet Å utrede et løsningskonsept referanse til epikrise som et nytt innholdselement til kjernejournal. Hensikten er knyttet opp mot en utvidet tilgang til rask og sikker tilgang til helseopplysninger i kjernejournal. Overordnede mål Utrede hvordan helsepersonell skal få oversikt over og tilgang til klinisk dokumentasjon i kjernejournal, på tvers av virksomheter. Effektmål Å få på plass et beslutningsgrunnlag for videre beslutning om utvikling og innføring Resultatmål Forstudierapport på referanse til epikriser skal inneholde løsningsforslag på: - Nasjonal tilgjengelig referansekatalog over dokumenter med klinisk informasjon. - Referansekatalogen skal være tilgjengeliggjort i HPP. - Ferdig utredet mulighet for en utleveringsmekanisme. Spesielle problemstillinger til drøfting i møtet: Forprosjektet vurderer løsningsarkitekturen sett i forhold til standardisering, dagens tekniske miljø, juridiske rammebetingelser, og gjeldende sikkerhetskrav. Spesielle drøftingspunkter for møtet er: - Løsningsalternativ for referansekatalog - Juridiske krav og sikkerhet for utlevering - Løsningsalternativ for utleveringsmekanisme Innretning og tid i møtet: Saken vil bli presentert av Rune Røren og Erik Hedlund Tid i møtet: 50 min Hvor mye tid til presentasjon/drøfting? 50/50 Oppsummering og eventuelt revidert vedtak (fylles ut av sekretariatet etter møtet) Saksdokumenter med frister (fylles ut av sekretariatet) Her listes nødvendige saksunderlag (rapport, prosjektmandat, konsekvensutredning eller prosjektforslag). Nr Tittel Link Frist 1 Toppnotat (Maks 2 sider) 16 dager før møtet 2 Annet saksunderlag 16 dager før møtet 3 Presentasjon for møtet Dagen før møtet 2

60 Vedlegg 16 FORPROSJEKTBESKRIVELSE UTVIDELSE AV NASJONAL KJERNEJOURNAL FOR REFERANSE TIL YTTERLIGERE INFORMASJON Saksnummer i 360: Versjonsnummer: Godkjent dato: Godkjent av Prosjekteier: Utarbeidet av: <dato> Rune Røren Kari Jørgensen

61 Vedlegg 16 Innhold 1. Bakgrunn og begrunnelse for prosjektet Nåværende situasjon og fremtidig situasjon Formål med forprosjektet Mål Overordnede mål Effektmål Resultatmål Rammebetingelser prosjektets produkter (leveranser) prosjektets avgrensninger og avhengigheter Avhengigheter Nytte/Kost-vurderinger tidsplan og milepæler Prosjektets milepæler og beslutningspunkt organisering, roller og ansvar Organisering av utredningen Status- og avviksrapportering fra prosjektet Interessenter/målgrupper Interessenter Budsjett Planlagte forprosjektkostnader... 5

62 Vedlegg BAKGRUNN OG BEGRUNNELSE FOR PROSJEKTET Jf. Kjernejournalforskriften 4 første ledd nr. 7 kan nasjonal kjernejournal inneholde referanse til ytterligere informasjon, herunder epikrise, prøvesvar, bildeundersøkelser og henvisninger. Bakgrunnen for prosjektet er å fremlegge et forslag til hvordan kjernejournal skal utvides med referanse til ytterligere informasjon i tråd med hjemmelen Nåværende situasjon og fremtidig situasjon Kjernejournal er besluttet utviklet over en lang tidsperiode. Utviklingen pågår etter smidig metodikk. Pr dato pågår utviklingen første tidsperiode ( ). L2 leveransen skal være klar for pilot i Trondheimsregionen ila januar I målbilde for kjernejournal er referanse til epikrise tenkt skal utvikles til neste tidsperiode ( ). Figuren under viser det fremtidige målbildet for en komplett Nasjonal kjernejournal Formål med forprosjektet Å utrede et løsningskonsept referanse til epikrise som et nytt innholdselement til kjernejournal. Hensikten er knyttet opp mot en utvidet tilgang til rask og sikker tilgang til helseopplysninger i KJ. 2. MÅL 2.1. Overordnede mål Utrede hvordan helsepersonell skal få oversikt over og tilgang til klinisk dokumentasjon i KJ, på tvers av virksomheter.

63 Vedlegg Effektmål Å få på plass et beslutningsgrunnlag for videre beslutning om utvikling og innføring 2.3. Resultatmål Forstudierapport på referanse til epikriser med følgende innholdselementer: - Nasjonal tilgjengelig referansekatalog over dokumenter med klinisk informasjon. - Referansekatalogen skal være tilgjengeliggjort i HPP. - Ferdig utredet mulighet for en utleveringsmekanisme. 3. RAMMEBETINGELSER Forprosjektet skal vurdere løsningsarkitekturen sett i forhold til standardisering, dagens tekniske miljø, juridiske rammebetingelser, og gjeldende sikkerhetskrav 4. FORPROSJEKTETS PRODUKTER (LEVERANSER) Produkter Forprosjektrapport Beskrivelse Utredet løsningsforslag for referanse til epikrise i kjernejournal. 5. FORPROSJEKTETS AVGRENSNINGER OG AVHENGIGHETER 5.1. Avhengigheter Forprosjektutredningen er avhengig av kjernejournalprosjektet og de føringer som dette prosjektet gir. 6. NYTTE/KOST-VURDERINGER Kost/nytte vurderingen blir en del av forprosjektvurderingen 7. TIDSPLAN OG MILEPÆLER 7.1. Prosjektets milepæler og beslutningspunkt ID Beskrivelse av milepæler og beslutningspunkter Planlagt ferdig innen dato MP1 Godkjent forprosjektforslag og mandat MP2 Utarbeidet løsningsforslag - Referansekatalog MP3 Utarbeide løsningsforslag - Utleveringsmekanisme MP4 Overordnede prinsipper fra løsningsforslaget forankret i sektoren MP5 Godkjent forprosjektrapport

64 Vedlegg ORGANISERING, ROLLER OG ANSVAR 8.1. Organisering av utredningen Rolle Navn Virksomhet/Tittel Forprosjekteier Rune Røren EIKE Prosjektleder Kari Jørgensen EIKE Løsningsarkitekt Erik Hedlund Avdeling arkitektur, metode og standardisering Klinisk Eirik Nikoli Arnesen EIKE Klinisk Bent Asgeirt Larsen EIKE Juridisk Siri Pernille Ukilen EIEH Teknisk Tonny Gundersen EIKE - Intern forankring av prinsipper og løsningsforslag fremmes i diskusjonsforum Fag - Forankring i sektoren skal ivaretas gjennom fag- og arkitekturutvalget 8.2. Status- og avviksrapportering fra prosjektet Statusrapport sendes hver mnd. til prosjekteier (1.rapport sendes i slutten av januar) 9. INTERESSENTER/MÅLGRUPPER 9.1. Interessenter Interessent EPJ leverandører Begrunnelse Løsningen må forankres med aktuelle leverandører for utvikling, test og innføring av løsningen 10. BUDSJETT Planlagte forprosjektkostnader Forprosjektutredningen har ikke tildelte budsjettrammer i 2014 Utredningen vil bli gjort av ressurser fra EIKE og EI divisjonen som en del av ordinær aktivitet. Forprosjektet skal utrede hvorvidt det anbefales å utvikle en POC. Et kostnadsestimat for gjennomføring av en POC skal detaljeres i forprosjektforslaget.

65 Vedlegg 17 Innmelding av sak: Nasjonalt fag- og arkitekturutvalg 27.mars 2014 Tittel: Saksnummer: 20/14 Sakseier: Prosjekt_ Innholdsstandard for kritisk og viktig informasjon i kjernejournal EIKE / Rune Røren Saken fremmes for utvalget som: Orienteringssak X Drøftingssak Tilslutningssak Forslag til vedtak: Saken tas til orientering Tiltaket er forankret i: X Nasjonal handlingsplan for e-helse. Tiltaksområde: 3.3 X Lov- og regelverk: X Myndighetspålagt oppgave: Annet:.. Type tiltak og fase: Strategisk Prosjektmandat/direktiv X Pågående prosjekt* Annet * Ved pågående prosjekt, spesifiser prosjektfase: Forstudie X Forprosjekt Prosjektgjennomføring Hvis annet, spesifiser: Saken er særlig aktuell for følgende interessenter/aktører: X Kommunehelsetjenesten X Spesialisthelsetjenesten X Allmennlegetjenesten Tannhelsetjenesten Statens legemiddelverk Folkehelseinstituttet Norsk Helsenett X Helsedirektoratet NAV X Leverandører (spesifiser): EPJ leverandører Andre (spesifiser): Er det utredet konsekvenser i henhold til: X Arkitekturprinsipper X Helsefaglige forhold X Ytre påvirkning* Annet - Forprosjektet utreder prosesser knyttet til helsearbeideres registrering av kritisk informasjon hvor registreringen kun skal registreres én gang. - Forprosjektet utreder ulike arkitekturmodeller/grensesnitt 1

66 Vedlegg 17 - Forprosjektet utreder ytterligere innholdselementer for kritisk informasjon i Kjernejournal Begrunnelse for saksinnmeldingen: Nåværende utfordring: Det er i dag ikke mulig å samordne kritisk informasjon fra forskjellige EPJ på grunn av forskjeller i struktur og praksis. Kritisk informasjon for kjernejournal vil i piloten (Trondheimsområdet og Stavanger) medføre at helsepersonell må dobbeltregistrere kritisk informasjon, ettersom tilsvarende modell og løsning for kritisk informasjon ikke er implementert i EPJ løsningene. EPJ-leverandører har utviklet egne moduler, uten å ha samhandling som viktigste målsetting. Begrepsbruken er forvirrende, og viktig helseinformasjon er blandet inn i det som er kritisk (eksempel: smitte, åpen retur etc.). Fremtidig situasjon Kjernejournal bør på sikt vise en kopi av den kritiske informasjonen behandlede helsepersonell har dokumentert om pasienten i det lokale EPJ systemet. Kopien av kritisk informasjon fra EPJ må samsvare med innholdselementene for kritisk informasjon slik den fremkommer i kjernejournal (jfr. Rapport_ Kritisk og viktig informasjon i kjernejournal: de/06_klinisk/01_kritisk_informasjon/rapport/rapport%20kritisk%20og%20viktig%20helseinformasjon%20i%20n asjonal%20kjernejournal%20v% pdf ) Spesielle problemstillinger til orientering i møtet: - Innspill på modell for kritisk informasjon (jfr. rapport) - Nytt innholdselement «Endring i behandlingsrutine» - Innspill på arkitekturmodell Innretning og tid i møtet: Saken vil bli presentert av Rune Røren, Eirik N. Arnesen, Kari Jørgensen og Erik Hedlund Tid i møtet: 50 min Hvor mye tid til presentasjon/drøfting? 50/50 Oppsummering og eventuelt revidert vedtak (fylles ut av sekretariatet etter møtet) Saksdokumenter med frister (fylles ut av sekretariatet) Her listes nødvendige saksunderlag (rapport, prosjektmandat, konsekvensutredning eller prosjektforslag). Nr Tittel Link Frist 1 Toppnotat (Maks 2 sider) 16 dager før møtet 2 Annet saksunderlag 16 dager før møtet 3 Presentasjon for møtet Dagen før møtet 4 2

67 Vedlegg 17 3

68 Vedlegg 18 PROSJEKTBESKRIVELSE FOR INNHOLDSSTANDARD FOR KRITISK OG VIKTIG INFORMASJON I KJERNEJOURNAL Saksnummer i 360: Versjonsnummer: Godkjent dato: Godkjent av Prosjekteier: Utarbeidet av: <dato> Rune Røren Kari Jørgensen

69 Vedlegg 18 ENDRINGSLOGG Versjon Dato Endring Produsent Godkjent utkast. Alle kapitler Kari Jørgensen utkast. Innspill fra Rune R Kari Jørgensen DISTRIBUSJONSLISTE [Liste over alle relevante roller/interessenter som skal motta oppdaterte versjoner av styringsdokumentasjonen] Enheter/virksomheter

70 Vedlegg 18 Innhold 1. Bakgrunn og begrunnelse for prosjektet Kritisk informasjon for utprøving i pilot for kjernejournal Nåværende situasjon Fremtidig situasjon Situasjonen hvis prosjektet ikke gjennomføres Mål Overordnede mål Effektmål Resultatmål Rammebetingelser prosjektets produkter (Leveranser) prosjektets avgrensninger og avhengigheter Avgrensninger Avhengigheter Vurdering av prosjektets usikkerheter Nytte/Kost-vurderinger tidsplan og milepæler Prosjektets milepæler og beslutningspunkt Faseplaner (fremdrift) organisering, roller og ansvar Prosjektorganisering Status- og avviksrapportering fra prosjektet Interessenter/målgrupper Interessenter Kommunikasjonsstrategi/-plan Metode for gjennomføring/prosjekttilnærming Budsjett Finansiering Toleranser Vedlegg... 12

71 Vedlegg BAKGRUNN OG BEGRUNNELSE FOR PROSJEKTET I dag finnes det ikke norske nasjonale retningslinjer eller standard for dokumentasjon av kritisk informasjon. Det er i dag ikke mulig å samordne kritisk informasjon fra forskjellige EPJ på grunn av forskjeller i praksis og struktur. Det er et sterkt behov for etablering av en nasjonal standard med tilhørende tydeliggjøring av ansvarsfordeling for dokumentasjonen på tvers av behandlingsnivåene i helsesektoren. Lovproposisjon 89 L ( ) Endringer i helseregisterloven mv. (opprettelse av nasjonal kjernejournal m.m.) Om kritisk info: Kjernejournal bør på sikt vise en kopi av den kritiske informasjonen behandlende helsepersonell har dokumentert om pasienten i det lokale EPJ systemet. Departementet er av den oppfatning at kritisk informasjon må struktureres og defineres slik at det klart fremgår hvilke innholdselementer som bør være med. Det er viktig å avklare hvilke grupper allergier, diagnoser og implantater som anses som kritiske. Det må etableres et kodeverk for kritisk informasjon slik at et utvalg av informasjonen enkelt kan overføres til kjernejournalen Kritisk informasjon for utprøving i pilot for kjernejournal Det er gjennomført (vinteren 2012 til vinteren 2013) et delprosjekt for utredning av kritisk og viktig informasjon for kjernejournal. Delprosjektet har bestått av en arbeidsgruppe på 3 personer fra Helsedirektoratet, henholdsvis fra Avdeling kjernejournal og Avdeling standardisering. Arbeidsgruppen har gjort analyser, studiebesøk og litteratursøk. En «ekspertgruppe» bestående av 17 fagpersoner har vurdert de fremlagte forslag fra arbeidsgruppen og kommet med korreksjoner og ytterligere anbefalinger. I tillegg har man innhentet eksterne ressurspersoner til separate møter for å drøfte konkrete problemstillinger. Målsettingen med utredningen var å anbefale en modul for kritisk informasjon for kjernejournal, som kunne piloteres som en del av KJ-løsningen høsten Utredningen begrenset seg til en standardisering knyttet til formålet for kjernejournal, og dekker ikke en komplett nasjonal standard for kritisk informasjon. Utredningen evaluerte utvalgte modeller for kritisk informasjon (KITH 2004 (Norsk), HL7 (internasjonal), epsos (internasjonal) og NPÖ (Svensk)). Resultatet av denne utredningen ble en anbefaling av en modell tilpasset norske forhold. Videre ble det gjort analyser av innholdskategorier, og ytterligere analyse av hvilke registre eller datagrunnlag som skulle brukes for hver enkelt informasjonskategori. Utredningen besluttet også å anbefale bruk av et varslingssymbol som skal signalisere om det finnes kritisk info på pasienten. Denne er basert på den svenske løsningen i NPÖ, med et symbol som kan beskrives som et 6- armet kors basert på «Andreaskorset». Analysene og alle detaljene ble utarbeidet i samarbeid med den kliniske ekspertgruppen og deretter lagt frem for referansegruppene for innspill. Rapporten konkluderer med at det synes å være den svenske modellen som enklest kunne tilpasses til norske forhold på kort sikt.

72 Vedlegg 18 Delprosjektet ble avsluttet ved leveranse av Rapport - kritisk og viktig informasjon i kjernejournal. 1 Varslingskonseptet og innholdskategoriene (Se figurer under) er ila 2013 utviklet som en del av L1 leveransen for kjernejournal. Helsepersonell i pilotområdet starter bruk av helsepersonellportalen fom. slutten av oktober Figur Varslingssymbol i kjernejournal. I symbolet vil KRITISK info signaliseres i ØVRE halvdel av symbolet, men VIKTIG info signaliseres i NEDRE halvdel. Figur Innholdskategorier i kritisk informasjon 1 isk_informasjon/rapport/rapport%20kritisk%20og%20viktig%20helseinformasjon%20i%20nasjonal%20kjernejournal%20v% pdf

73 1.2. Nåværende situasjon Vedlegg 18 Kritisk informasjon for kjernejournal vil i piloten medføre at helsepersonell må dobbeltregistrere, ettersom tilsvarende modell og løsning for kritisk informasjon ikke er implementert i EPJ løsningene. Kritisk informasjon registreres flere steder i EPJ i kurveark, løpende journal, innkomstjournal og egne moduler, mer eller mindre strukturert. EPJ-leverandører har utviklet egne moduler, uten å ha samhandling som viktigste målsetting. Begrepsbruken er forvirrende, og viktig helseinformasjon er blandet inn i det som er kritisk (eksempel: smitte, åpen retur etc.). Kritisk informasjon i kjernejournal dekker heller ikke alle innholdselementer i kritisk informasjon for EPJ. Det er i dag ikke mulig å samordne kritisk informasjon fra forskjellige EPJ på grunn av disse forskjellene i praksis og struktur Fremtidig situasjon Kjernejournal bør på sikt vise en kopi av den kritiske informasjonen behandlede helsepersonell har dokumentert om pasienten i det lokale EPJ systemet Situasjonen hvis prosjektet ikke gjennomføres Pilotering av kjernejournal ila. 2013/14 medfører at helsepersonell må dobbeltregistrere kritisk informasjon i lokalt EPJ og i kjernejournal. Dobbeltregistrering medfører i seg selv en fare for pasientsikkerheten grunnet: - Helsepersonell tar ikke kjernejournal i bruk pga. økt tidsbruk. Helsepersonell vil da mangle tilgang til oppdatert kritisk informasjon om pasienten. - Fare for inkonsistens mellom registrert kritisk info i EPJ og kjernejournal. Uklart hva som er siste oppdaterte «master-informasjon». - Forvirrende begrepsbruk pga. manglende samordning og standardisering. 2. MÅL 2.1. Overordnede mål Det overordnede målet er å etablere og innføre en nasjonal løsning for kritisk informasjon til kjernejournal, hvor innrapporteringen til kjernejournal gjøres én gang og som en del av normal journalføring. Løsningen kan være utgangspunktet for en mulig nasjonal standard Effektmål Innføre en nasjonal løsning for kritisk informasjon hvor registreringen gjøres kun én gang. Dette for å unngå dobbeltregistrering, som i seg selv kan medføre redusert pasientsikkerhet Resultatmål Fase 1 Utrede og forankre - Forankre og berike kritisk informasjon i relevante kliniske fagfora og hos EPJ leverandørene, for på den måten å skape en robust innholdsstandard (definerte innholdskategorier med tilhørende registre og datagrunnlag). Arbeidet skal ta utgangspunkt i kritisk informasjon slik den er definert for kjernejournalprosjektet (egen rapport). - Utrede og etablere en teknisk standard/løsning for henting og oppdatering av kritisk informasjon til KJ basert på arbeidet over. Løsningen skal inneholde forslag til en teknisk løsning for PKI autentisering mot KJ. - Forankre et minimum av funksjonalitet i EPJ med utgangspunkt i HPP i KJ, for å gjøre registreringen av kritisk info så enkelt som mulig for helsepersonell.

74 Vedlegg 18 - Forankre standarden over med EPJ leverandørene. Standarden skal medføre et minimum av tilpasninger i EPJ (utover det som allerede er utviklet for KJ), med mål om å forhindre dobbeltdokumentasjon. - Gjennomført høringsrunde på løsningsforslag. - Utarbeide og formidle en kravspesifikasjon til EPJ leverandørene - Utrede i samarbeid med EPJ leverandørene planer for konvertering over til ny løsning for kritisk informasjon. - Utrede omfanget av investeringskostnader for utvikling og innføring av en nasjonal standard for kritisk informasjon, i hele helsesektoren. Fase 2 Utvikling - Beslutte finansiering for utvikling av løsningen, og inngå avtale med EPJ leverandørene om utviklingen av funksjonaliteten. - Følge opp EPJ leverandørene i hht. avtale om fremdrift og kvalitet. - Etablere systemtest og akseptansetest for godkjenning av leveranser fra EPJ leverandørene, før produksjonssetting Fase 3 Nasjonal innføring - Gjennomføre en pilot for ny løsning - Bistå de øvrige EPJ leverandørene med planer om innføring i hele sektoren. 3. RAMMEBETINGELSER Rammebetingelsene for prosjektet er i hovedsak knyttet til de føringer som er spesifisert i Lovproposisjon 89 L. Ambisjonsnivået på implementeringen vil også være avhengig av budsjettmessige forhold. 4. PROSJEKTETS PRODUKTER (LEVERANSER I FASE 1) Produktene/leveransene til prosjektet er nært knyttet opp mot resultatmålene, men kan differensieres som følger: Nr. 1 Produkter/leveranser FASE 1: Gjennomføre nødvendige forankringsaktiviteter for å etablere en omforent innholdsstandard for kritisk informasjon. Beskrivelse Etablere forankringsarenaer med EPJ leverandørene og aktuelle brukermiljøer klinikere (RHF, nasjonal IKT, arkitekturforum, legeforeningen og andre aktuelle e-helse fagmiljøer) Løsningsforslag sendes på høringsrunde for aktuelle interessenter. 2 Utredet teknisk løsningsforslag Forslag til teknisk standard/løsning (datamodell) for henting og oppdatering av kritisk informasjon, basert på eksisterende løsning for kjernejournal. 3 4 Utrede «et minimum» av ytterligere funksjonalitet i EPJ, utover den løsningen som allerede er utviklet for KJ Ferdigstille en kravspesifikasjon for EPJ leverandørene Utrede hva som er differansen mellom funksjonalitet i KJ og EPJ pr. dato ved å avklare behov, formål og krav. Innholdselementer og varslingsmodell må samstemme. Distribueres til alle EPJ leverandører som utgangspunkt for videreutvikling. 5 Utarbeide planer for konvertering til ny standard For alle EPJ leverandørene

75 6 Utrede kostnadsestimat på utvikling og innføring samt en vurdering på nytte/gevinster Brukes som et beslutningsgrunnlag for videre prioritering Vedlegg 18 Detaljering av produktene for Fase 2 og Fase 3 vil bli detaljert ved planlegging av faseoverganger. 5. PROSJEKTETS AVGRENSNINGER OG AVHENGIGHETER 5.1. Avgrensninger Avgrensning Prosjektet skal utrede en utvidelse av kritisk info med utgangspunkt i datamodellen og varslingsmodellen for KJ. Kun et minimum av ytterligere funksjonalitet skal utvikles for EPJ ( need to ) Begrunnelse for avgrensning I kjernejournal, med støtte i lov og forskrift, er kritisk og viktig informasjon definert. «Med kritisk informasjon menes informasjon som i en behandlingssituasjon kan medføre at planlagte tiltak endres, og potensielt redder pasientens liv eller forhindrer alvorlig skade. «Denne definisjonen har gjort arbeidet med å strukturere informasjonen overkommelig. Modellen har god tilslutning blant klinikere, og omfatter også et symbol for varsling til helsepersonell (tenning av røde lys/sirener). Løsningen for kritisk informasjon for kjernejournal ble godt forankret i ulike fagfora og referansegrupper ila utredningsperioden 5.2. Avhengigheter Avhengighet Kort beskrivelse av avhengighet Prosjekteier/ systemeier Prosjekt: Utvikling og innføring av Nasjonal Christine Bergland/ Nasjonal kjernejournal kjernejournal Rune Røren Forprosjektutredning: En innbygger en journal Nasjonal standard for kritisk info vil være en del av løsningen for en journal Christine Bergland Programdirektør Håndtering av avhengighet Tett knytning til EIKE Koordinering og forankring 6. VURDERING AV PROSJEKTETS USIKKERHETER Det vil bli utarbeidet en egen risikoanalyse løpende for prosjektet. Denne skal håndtere usikkerheten i prosjektet. 7. NYTTE/KOST-VURDERINGER Kost/nytte vurderingen er en av hoved leveransene for prosjektet. Se milepælsplanen

76 8. TIDSPLAN OG MILEPÆLER Vedlegg Prosjektets milepæler og beslutningspunkt ID Beskrivelse av milepæler og beslutningspunkter Planlagt ferdig innen dato M1 Besluttet prosjektforslag/prosjektbeskrivelse M2 Prosjektorganisasjon (2014) etablert M3 Budsjettinnspill og rammer for 2015 oversendt M4 Utredet løsning sluttført (teknisk og funksjonelt) M5 Godkjent kravspesifikasjon for EPJ leverandørene M6 Detaljplan for fase 2 (utvikling) godkjent M7 Ferdigstilt kost/nytte utredning for takstbruk, utvikling og innføring M8 M9 M10 Forankret løsning for kritisk informasjon i relevante kliniske fagfora og for EPJ leverandørene Avtaler om EPJ utvikling inngått med alle leverandører (inkl. fremdriftsplaner) Teststrategi besluttet for gjennomføring og godkjenning av akseptansetest og systemtest M11 Budsjettinnspill og rammer for 2016 oversendt M12 Detaljplan for fase 3 (pilot og innføring) godkjent M13 Pilot sluttført M14 Nasjonal innføring igangsatt M15 Bistand til innføring sluttført

77 8.2. Faseplaner (fremdrift) Vedlegg ORGANISERING, ROLLER OG ANSVAR 9.1. Prosjektorganisering (2014) Styring: Rolle Navn Virksomhet/Tittel Prosjekteier Anne-Lise Härter Divisjonsdirektør EI Styrinsgruppe: Anne-Lise Härter Avdelingsdirektør EIKE Rune Røren Geir Meland Utviklingsdirektør EIKE Avdelingsdirektør Prosjektleder Kari Jørgensen Prosjektleder EIKE Prosjektgruppe: Rolle Navn Prosentandel Medisinsk faglig Eirik Arnesen Medisinsk faglig Arkitekt Teknisk støtte Prosjektstøtte Bent Asgeir Larsen Erik Hedlund Magnus Alsaker Behov for merkantil støtte periodevis (avtales internt i EIKE) Referansegrupper EPJ leverandører EPJ leverandør Navn EPJ leverandører Referansegruppen i KJ for leverandører Klinisk fagfora Arkitekturfora Referansegruppen i KJ samt andre fagfora i sektoren Nasjonalt og i EI divisjonen

78 Vedlegg Status- og avviksrapportering fra prosjektet Besluttes i først SG møte 10. INTERESSENTER/MÅLGRUPPER Interessenter Interessentanalysen vil bli utarbeidet som en del av planleggingen av forankringsarbeidet Kommunikasjonsstrategi/-plan Kommunikasjonsstrategien vil bli utarbeidet samordnet med en interessentanalyse for prosjektet. Dette vil bli førende for hvordan forankringen av løsningen skal gjennomføres. 11. METODE FOR GJENNOMFØRING/PROSJEKTTILNÆRMING Implementeringsstrategi og overføring til linjen Fase 2 og 3 planlegging vil skje i forkant av faseovergang. Dette innebærer oppdatering av milepæler, risikoanalyse samt organisering av prosjektet (budsjett og ressursplaner m.m.). Konfigurasjonsstrategi Prosjektdokumentasjon er lagret i EIKEs prosjektområde på SharePoint. RootFolder=%2Fsites%2FHelsedirektoratet%2FKjernejournal%2FShared%20Documents%2F30%5FLangsik tige%20prosjekter&folderctid=0x de8d340e85b434580ea85ad663e1745&view={286ebcf9-083c a44-274dc5d795ff} 12. BUDSJETT Finansiering Det er ikke bevilget øremerkede midler for prosjektet. Prosjektet finansieres i 2014 med midler og prosjektressurser fra EIKE og EI divisjonen for øvrig. En hoved leveranse i 2014 er å utrede et kostnadsestimat for utviklingskostnader og hva det vil koste å inngå avtaler med EPJ leverandørene for utvikling. Dette blir utgangspunkt for budsjettet i Tilsvarende skal gjøres i 2015 for estimering av innføringskostnader for TOLERANSER [Toleranser er det tillatte avvik i positiv og negativ retning før avviket må eskaleres til neste ledelsesnivå. Prosjekteier beslutter hvilket nivå disse toleransene skal ligge på.] Toleranse Tillatt avvik i positiv og negativ retning

79 Vedlegg 18 Tid F.eks. ved tidsforsinkelse på mer enn xx. Kostnad F.eks. ved kostnadsoverskridelse på mer enn 10 %. Kvalitet F.eks. når akseptansetest ikke er godkjent. Usikkerhet F.eks. ved risikoverdi høyere enn xx. Gevinster F.eks. hvis kostnaden ved å ta ut en gevinst har økt. 14. VEDLEGG Risikoanalyse (under arbeid)

80 Vedelgg 19[Skriv inn tekst] V[Skriv inn tekst] VVedleggedlegjjhkjasg jgjhgjhwgq lkljhflhsødf 19 hvedlegg 19 hggvedlegg Vedlegg 19 Kritisk og viktig helseinformasjon i kjernejournalen Versjon:

81 Prosjekt: Utredning av Kritisk og viktig helseinformasjon i kjernejournalen Versjon: 1.00 Utgitt: Mars 2013 Prosjektansvarlig: Prosjektleder: Anne-Lise Härter Rune Røren Forfattere/arbeidsgruppe: Astrid Brevik Svarlien Bent Asgeir Larsen Eirik Nikolai Arnesen Ekspertgruppen: Aud Berstad Einar Johan Tveit Gunnar Misvær Harald Kjerstad Hilde Myhren Jens Grøgaard Johan Fredrik Skomsvoll Jostein Ven Linn Brandt Martha Hynne Ole Andreas Bjordal Ole Martin Winnem Ole Fredrik Melleby Rikard Lövström Stein Are Aksnes Steinar Madsen Terje Sagen Eksterne bidragsytere: Bjørnar Andreassen Erik Florvaag Håkan Nordgren Jannicke Mellin-Olsen Kjell Andersen Marit Seim Ekeland Martina Moter Erichsen Morten Eikrem Pål Brekke Torgeir Hoff Skavøy Volker Solyga Øyvind Melien 2

82 Innhold Kritisk og viktig helseinformasjon i kjernejournalen 1 1 Innledning. Bakgrunn og prosess Utredning og etablering av nasjonal standard Etablering av standard for utprøving i pilotprosjekt Vurderingskriterier Problemområder Organisering av arbeidet 8 2 Evaluering av modeller for kritisk informasjon Formål KITH-rapport 42/03 EPJ standardisering: Cave, Reservasjoner og ønsker, Praktiske forhold mv Oslomodellen Varningsinformation, (Sverige 2008) epsos (2010) og Canadisk modell (2010) Konklusjon 12 3 Evaluering steg 2 - Informasjonskategorier Hovedprinsipper for informasjonskategorier i kritisk informasjon Kategorier Overfølsomhetsreaksjon Medisinsk tilstand Pågående behandling Avvik i vanlig behandlingsrutine Smitte Annen ikke-strukturell info Flagging av informasjon kritisk eller viktig? Bedømmelse av Overfølsomhetsreaksjon i forhold til alvorlighet og sannsynlighet Gradering av alvorlighet Visshetsgrad /Bekreftet Kilde til informasjon 18 4 Evaluering steg 3: Datagrunnlag, registre og omfang av informasjon Overfølsomhetsreaksjoner Legemiddelreaksjoner Andre reaksjoner/allergier Reaksjonstyper Forholdet mellom reaksjonstyper og alvorlighetsgrad Medisinsk tilstand Anestesikomplikasjoner og andre tidligere behandlingskomplikasjoner som er betinget i forhold hos pasienten Tilstand som kan være vanskelig å erkjenne i en akuttsituasjon og kan medføre alvorlige komplikasjoner eller feilbehandling dersom den overses Forslag til liste over kritiske tilstander som absolutt alltid 3

83 bør registreres i kjernejournal Pågående behandling Pågående viktige behandlingsløp Implantater Avvik i vanlig behandlingsrutine Faglig begrunnede behandlingsrutineavvik Fei l! Bokmerke er ikke definert Pasientens ønsker om behandlingsrutineavvik «Smitte» (Infeksjonsykdommer som kan påvirke behandling av pasienten) Tilpasset behandling Korrekt diagnostisering uten forsinkelser Forebygging Konklusjon Annen ikke-strukturert info (konvertert fra EPJ) 45 5 Bruk av symboler i kjernejournalen for å varsle kritisk info Anbefalinger for videre arbeid 48 4

84 1 I n n ledning. Bakgrunn og prosess Med kritisk informasjon menes informasjon som i en behandlingssituasjon kan medføre at planlagte tiltak endres, og potensielt redder pasientens liv eller forhindrer alvorlig skade. Eksempler er legemiddelallergier, andre allergier, spesielle lidelser (eks: hemofili, angioødem, Addisons sykdom, porfyri etc), implantater, tidligere komplikasjon ved anestesi. Lovproposisjon 89 L ( ) Endringer i helseregisterloven mv. (opprettelse av nasjonal kjernejournal m.m.) Om kritisk info: Departementet er av den oppfatning at kritisk informasjon må struktureres og defineres slik at det klart fremgår hvilke innholdselementer som bør være med. Det er viktig å avklare hvilke grupper allergier, diagnoser og implantater som anses som kritiske. Det må etableres et kodeverk for kritisk informasjon slik at et utvalg av informasjonen enkelt kan overføres til kjernejournalen. I dag finnes det ikke norske nasjonale retningslinjer eller standard for dokumentasjon av kritisk informasjon. Ofte er det mange yrkesgrupper som kan redigere kritisk informasjon, og det gjøres flere steder kurveark, løpende journal, innkomstjournal og egne moduler mer eller mindre strukturert. EPJ-leverandører har utviklet egne moduler, uten å ha samhandling som viktigste målsetting. Begrepsbruken er forvirrende, og viktig helseinformasjon er blandet inn i det som er kritisk (eksempel: smitte, kontaktperson, åpen retur etc). Det er i dag ikke mulig å samordne kritisk informasjon fra forskjellige EPJ på grunn av disse forskjellene i praksis og struktur. Det er altså et sterkt behov for etablering av en nasjonal standard med tilhørende tydeliggjøring av ansvarsfordeling for dokumentasjonen på tvers av behandlingsnivåene i helsesektoren. Helsedirektoratet har i regi av prosjektet nasjonal kjernejournal utredet dette området av klinisk dokumentasjon. Rapporten kan sees som en kortsiktig løsning tilpasset behovene for nasjonal kjernejournal, men også som grunnlag for en senere nasjonal standardisering. 1.1 Utredning og etablering av nasjonal standard En nasjonal standard for kritisk informasjon bør utredes grundig. Det bør stilles en rekke krav for å sikre at metoden som beskrives blir god nok for fremtidig teknologi med informasjonsflyt på tvers. Det er naturlig å gjøre grundige analyser av tilgjengelige modeller, også utenlandske, og samtidig bør hele det norske medisinske miljøet tilslutte seg standarden. Et slikt arbeid er ikke tidligere gjort i Norge, og er en kombinasjon av å utarbeide faglige retningslinjer (med lite tilgjengelig internasjonal forskning) og etablering av 5

85 IKT-standard. Det er vurdert slik at det ikke er realistisk å få til en nasjonal standardisering av området kritisk informasjon for bruk fra høsten Etablering av standard for utprøving i pilotprosjekt For å tilby nytten ved en modul for kritisk informasjon for bruk fra 2013 anbefales et kortsiktig, mindre ambisiøst arbeid. Prosjektet har avgrenset oppgaven ved å evaluere noen utvalgte modeller for kritisk informasjon, eksempelvis (KITH 2004 (Norsk), HL7 (internasjonal), epsos (internasjonal) og NPÖ (Svensk)). Evalueringen har foregått i 3 steg. Steg 1 omfatter analyse av forskjellen på modellene på et overordnet nivå. Prosjektet anbefaler en av modellene som den man ønsker å tilpasse til norske forhold. Beslutningen ble fremlagt for interne og eksterne referansegrupper for innspill i mars Denne analysen med konklusjon er i dette dokumentet samlet i kapittel 2. Steg 2 er en analyse av hvilke informasjonskategorier (diagnoser, implantater, allergier etc) som bør dokumenteres i Kritisk informasjon i kjernejournal. Prosjektet fremmet forslag for referansegruppene likt steg 1, deretter ble problemstilling diskutert i en gruppe av kliniske eksperter på området. Steg 3 er en ytterligere detaljert analyse av hvilke registre eller datagrunnlag (komplett ICD-10 eller redigert etc) som skal brukes for hver enkelt informasjonskategori. Disse detaljene er utarbeidet i samarbeid med den kliniske ekspertgruppen og deretter lagt frem for referansegruppene. Denne rapporten vil etter innspillene til steg 3 være versjon 3.0. Rapporten er da komplett slik at innholdet kan implementeres. Senere revisjoner bør skje i tråd med økt erfaring og kunnskap og endrede behov over tid. 1.3 Vurderingskriterier Prosjektet valgte følgende vurderingskriterier for alle stegene i evalueringsprosessen av modellenes egnethet. Både informasjonskategorier og innhold ble vurdert etter samme kriterier. 1. Pasientsikkerhet: Det viktigste har vært å avklare om modellen kan øke pasientsikkerheten i de scenarioer kjernejournal er ment å dekke. Kan den skille mellom bekreftet og ubekreftet informasjon? Kan man angi mistenkte allergier? Kan man angi alvorlighetsgrad for informasjonen? Den livsviktige informasjonen må ikke drukne i mindre viktig informasjon, en konsekvens av «alert fatigue» at helsepersonell ikke leser informasjonen fordi det er for mange falske positive varsler Effektive arbeidsprosesser: Modellen må ikke føre til kompliserte arbeidsprosesser eller omfattende endringer som oppleves som en større 1 Considering the design and implementation of ALERTING SYSTEMS for e-prescribing in healthcare, Professor Judy Edworthy & Dr. Elizabeth Hellier, University of Plymouth, November

86 ulempe enn nytten ved forrige punkt. Det må være enkelt å registrere eller endre informasjon. 3. Personvern: Personvernet må ivaretas ved at kun kritisk informasjon innsamles. Altså bør det begrunnes at informasjonen vil øke pasientsikkerheten for at den skal være en del av kritisk informasjon. I tillegg bør modellen kunne implementeres med differensiert tilgangskontroll, loggføring og øvrige krav fra norm for informasjonssikkerhet. 4. Interoperabilitet: Semantisk og juridisk interoperabilitet er viktig for å dele informasjonen, men også med tanke på databehandlingsansvar og gjeldende prinsipper i Forskrift om pasientjournal. Denne forskriften gjelder ikke for kjernejournal, men prinsippene er viktig da kritisk informasjon er ment å være en sentral kilde for disse opplysningene. Gir modellen en entydig beskrivelse som forstås på samme måte av alle brukere? 5. Fleksibilitet og robusthet: Modellen være både robust og fleksibel, slik at den kan gi nytte over tid og samtidig ivareta endrede behov. Er det enkelt å registrere informasjon utover det som opprinnelig var tenkt på? Kan modellen utvides og endres? Er det mulighet for å tilpasse informasjonen i tilstrekkelig grad til hver enkelt pasient? Er det mulig å legge inn fritekst? Er modellen basert på kodeverk? 6. Omfang: Om modellen har mulighet til å vise alle de forhold som vi anser som ønskelig for kjernejournal, eller om den har med elementer som er utenfor det kjernejournal skal omfatte. Er strukturen tatt i bruk i dag, og i hvilken grad? 1.4 Problemområder Det vil på registreringstidspunkt være vanskelig å forutse hva som vil være kritisk i senere situasjoner. Informasjon som ikke oppfattes som kritisk ved registrering kan allikevel være det. Dette krever at modellen kan håndtere de fleste typer informasjon. Mye av informasjonen vil ha stor usikkerhet knyttet til seg, eksempelvis at allergier ikke er verifisert med tester eller observasjon. Modellen trenger å kunne håndtere slik usikkerhet, slik at usikker informasjon også kan registreres. Klassifisering/koding gir tydeligere beskjed og er lettere å sortere, men kan medføre kompromisser når det registreres. Det finnes mange aktuelle kodeverk som kan brukes. Presisjonen i informasjonen vil øke, og det er en forutsetning for automatisert varsling (beslutningsstøtte) på senere tidspunkt i utviklingen. Registrering i fritekst gir økt fleksibilitet og lettere registrering, men kan gi muligheter for tolkningsfeil og uklarheter. Det blir vanskelig med automatisert varsling og svakheter med tanke på gjenbruk av informasjonen for andre behandlere. Det er en fordel at så mange typer helsepersonell som mulig kan registrere kritisk informasjon for å få med mest mulig. Samtidig er det viktig at informasjonen holder høy kvalitet og så stor grad av visshet som mulig. Dette kan løses ved at man skiller mellom type alvorlighetsgrad som de forskjellige yrkesgruppene kan 7

87 registrere, eller man kan alternativt etablere en rutine for kontrasignering av en ansvarlig lege. 1.5 Organisering av arbeidet Prosjektet har bestått av en arbeidsgruppe på 3 personer fra Helsedirektoratet, henholdsvis fra Avdeling kjernejournal og Avdeling standardisering. Arbeidsgruppen har gjort analyser, studiebesøk og litteratursøk. Arbeidet startet vinteren 2012 og avsluttes vinteren En «ekspertgruppe» bestående av 17 fagpersoner har vurdert de fremlagte forslag fra arbeidsgruppen og kommet med korreksjoner og ytterligere anbefalinger. Ekspertgruppen har hatt totalt 4 heldagsmøter i I tillegg har man innhentet eksterne ressurspersoner til separate møter for å drøfte konkrete problemstillinger. Denne rapporten er forfattet av arbeidsgruppen på bakgrunn av de råd og konklusjoner som er trukket i møtene med ekspertgruppen og ressurspersonene. 8

88 2 E v alueri n g av m odeller for kri t isk informasjon 2.1 Formål Kritisk og viktig informasjon i kjernejournalen må for helsepersonell være entydig med minst mulig rom for tolkning, både i forbindelse med registrering av data og når informasjonen presenteres. Strukturert og definert innhold, samt bruk av kodeverk skal bidra til å sikre det. Kjernejournal trenger en modell som kan brukes uten tilgang til en komplett EPJ som har et strukturert helsefaglig innhold i forhold til viktig og kritisk informasjon som støtter gradering av den helsefaglige informasjon (overømfintlighetsreaksjon hos en pasient) med hensyn på alvorlighetsgrad og visshet/sannsynlighet som så langt det er mulig baseres på bruk av internasjonale helsefaglige kodeverk som relativt enkelt (ved evt. valg av internasjonal modell) kan tilpasses norske forhold som er mulig å ta i bruk høsten 2013 Identifisere en modell som grunnlag for kritisk og viktig informasjon som kan anvendes strukturert fra høsten KITH-rapport 42/03 EPJ standardisering: Cave, Reservasjoner og ønsker, Praktiske forhold mv. KITH rapport 42/03 EPJ standardisering: Cave, Reservasjoner og ønsker, Praktiske forhold mv. inneholder funksjonelle krav og tilhørende tekniske standarder for en rekke typer viktige opplysninger som skal inngå i en elektronisk pasientjournal (EPJ). Viktige opplysninger er i kategoriene cave (legemiddelallergi), allergi, blodtype, tidligere sykdom, sykdom/tilstand i familien, NB! (andre spesielle forhold helsepersonell bør være oppmerksom på). I tillegg inngår pasientens reservasjoner og ønsker, informasjon som er gitt til pasienten, behov for hjelpemidler og andre praktiske forhold. Dokumentet inngår i en serie av standarder som beskriver hvordan forskjellige typer journalinnhold skal representeres i elektroniske pasientjournaler som er basert på EPJ-standarden. Disse dokumentene er i utgangspunktet ikke ment å skulle benyttes frittstående. For å gi mening må de dokumenttyper mv. som her beskrives, settes inn i en sammenheng, f.eks. en kravspesifikasjon beregnet for en type bestemt virksomheter i helsevesenet. Dokumentet inneholder ikke detaljerte definisjoner på innholdsnivå av hva som viktig og kritisk informasjon, eller hvordan informasjon skal graderes. I de enkelte kategoriene (overskriftsnivå) registreres det helsefaglige innholdet i fritekst. 9

89 EPJ-standarden danner basis for gjenbruk av informasjon til ulike formål, men det stilles få krav til medisinske og helsefaglige innholdet. Modellen kan ikke helt enkelt overføres til kjernejournalens behov. 2.3 Oslomodellen 2010 Oslomodellen er basert på den svenske modellen benyttet i NPÖ (Nationell Patientöversikt) Varningsinformation. Hensikten var å benytte modellen i forbindelse med utvikling av en portalløsning ved sammenslåing av Oslosykehusene. Årsaken var at eksisterende tre EPJ systemer i Oslo-sykehusene hadde forskjellige modeller for kritisk informasjon, datakvaliteten var svak og data kunne ikke konverteres inn i nytt system. Modellen er en enkel tilpassing til norske forhold. Modellen har et skille mellom kritisk og viktig informasjon, og det er mulig å gradere visshet og kilde til opplysningene. Det er struktur på kategoriene, attributter og legemiddelallergier, men problembeskrivelsene er basert på fritekst. Modellen er ikke i bruk i dag. En del tilpasninger til eksisterende EPJ-strukturer har gjort den noe mindre fleksibel. Den har ikke inkludert angivelse av sikkerhetsgrad. Modellen er spesielt tilpasset spesielt EPJ-systems begrensninger og ville kanskje vært annerledes uten disse begrensningene. 2.4 Varningsinformation, (Sverige 2008) 2 Sjukvårdsrådgivingen i Sverige har i to faser gjennomført arbeid med å strukturere informasjon om overømfintlighetsreaksjon på legemidler (fase 1) og annen type kritisk og viktig informasjon (fase 2) som krever ekstra oppmerksomhet fra helsepersonell. Arbeidet ble gjort av helsemyndighetene i forbindelse med etableringen av Nationell Patientöversikt (NPÖ) i Sverige. Den forholder seg til RIV(Regelverk för Interoperabilitet inom Vård och omsorg) som er en spesifisering av nasjonal helse-it-arkitektur og krav til grensesnitt for integrasjon i henhold til denne. Modellen er en etablert standard i Sverige og brukes i det daglige i NPÖ i et landsting (Sörmland) sør for Stockholm. Helsepersonell i både spesialist- og primærhelsetjenesten dokumenterer kritisk informasjon i sitt EPJ, SYSteam Cross, og data hentes inn og vises i NPÖ. Det er ingen tilbakeføring til EPJ fra NPÖ ennå, men ingen andre landsting publiserer heller denne informasjonen. Modellen er hovedsakelig basert på strukturerte data. I modellen benyttes kodeverk og klassifikasjonssystemer som ICD-10, ATC og SNOMED CT. Modellen inneholder gradering av informasjon i forhold til visshet og alvorlighet, noe som bidrar til å øke presisjonen og gir mulighet for selektiv varsling for å unngå alert fatigue 3. De medisinskfaglige farlige tilstandene er lett å skille ut spesielt. Modellen inkluderer også en varslingsfunksjon basert på Andreaskorset (figur 1). 2 RIV Informationsspecifikation Verkamhetsdokumentasjon för Varningsinformation Etapp 2, Slutrapport version 1.0, Considering the design and implementation of ALERTING SYSTEMS for e-prescribing in healthcare, Professor Judy Edworthy & Dr. Elizabeth Hellier, University of Plymouth November

90 Dette for enklere visuelt å signalisere til helsepersonell om det finnes viktig og/eller kritisk informasjon og hvilken type informasjon det gjelder. Symbolet virker initielt noe komplisert, men gir en meget tydelig varsling når brukergrensesnittet for øvrig inneholder lite symboler og farger (Feil! Fant ikke referansekilden.). I NPÖ er ele GUI i grå- og blåtoner, de eneste fargene som vises er når omrisset av andreaskorset fylles som følge av at kritisk informasjon finnes. Det er også lett å se forskjellen på om det er lagret livstruende eller irriterende informasjon uten å måtte slå opp detaljer. Figur 1 Andreaskorset som symbol for Varningsinformation Modellen virker meget gjennomarbeidet. Den synes i stor grad å kunne imøtekomme kjernejournalens behov for strukturert kritisk og viktig informasjon. Ved referansebesøk hos Inera og CeHIS i Sverige februar 2012 bekreftes inntrykket av at modellen er gjennomarbeidet. En utfordring de pekte på var at man manglet et forvaltningsorgan for modellen, da kliniske behov endrer seg med tiden og mindre justeringer behøves. 2.5 epsos (2010) 4 og Canadisk modell (2010) 5 epsos modellen etableres for å skaffe full interoperabilitet mellom helsetilbydere i hele EU som tilbyr regionale eller nasjonale e-helsetjenester. Motivasjonen er EUs arbeid for å skaffe interoperabilitet på tvers av landegrensene. Modellen er i pilot i enkelte nasjoner innen EU i dag. epsos modellen har den helsefaglige informasjonen som kjernejournal har behov for. Modellen er i stor grad basert på strukturerte data. Det er ingen støtte for gradering av informasjonen, så varsling blir noe komplisert. Visshetsgrad mangler, slik at det fremstår som om informasjonen må være bekreftet. Fleksibiliteten er moderat, og det er å forvente at endringer må gjøres i konsensus med EU. 4 Smart Open Services for European Patients, D3.2.2 Final definition of functional service requirements Patient Summary 5 Hjemmeside: 11

91 Canadisk modell 2010 er utviklet av Canada Health Infoway for utveksling av informasjon i regionale og nasjonale pasientjournaler i Canada. Modellen er basert på HL7 og utvikles via konsensusarbeid i et eget prosjekt. Det har ikke lykkes å avdekke om modellen er i faktisk bruk i dag. Modellen har kun strukturer for allergier, intoleranser og bivirkninger. Det er gradering av reaksjon og angivelse av sikkerhet ved dokumentasjonen. Andre informasjonselementer som var tenkt inn i kjernejournal er utelatt. Å utrede nærmere, velge og evt. tilpasse en av disse modellene til norske forhold vil være svært ressurskrevende. Det vil være vanskelig å nå innen høsten Konklusjon EPJ standardisering: Cave, Reservasjoner og ønsker, Praktiske forhold mv. kan ikke anvendes direkte i forhold til kjernejournalens behov. Det krever mye arbeid med å avgrense, definere og strukturer det helsefaglige innholdet. Oslomodellen har vist at det er mulig å benytte NPÖ sin modell i Norge. Men modellen er ikke i bruk. En del tilpasninger til eksisterende EPJ-strukturer har gjort den noe mindre fleksibel. Videre har den ikke inkludert angivelse av sikkerhetsgrad. Modellen er altså en tilpassing til et spesielt EPJ-systems begrensninger. epsos modellen og den canadiske modellen krever mye utredning som grunnlag for beslutning. Valg av en av disse modellene vil kreve et stort utviklingsarbeid for å tilpasses til norske forhold. Innenfor kjernejournalens tidsrammer for fase 1 er ikke det mulig å gjennomføre. NPÖ sin Varningsinformation er i bruk i Sverige. Den er brukt som grunnlag for Oslomodellen. Modellen synes i stor grad å kunne imøtekomme kjernejournalens behov i fase 1. Modellen virker å være både strukturert og fleksibel, slik at den kan gi nytte over tid og samtidig ivareta endrede behov Modellene er ikke på samme nivå og kan derfor ikke sammenlignes direkte. Man oppfatter at et valg av modell ikke er enten-eller, men heller at det er mulig å kombinere en modell for innhold og presentasjon med en annen modell for utveksling av informasjon. Ut fra en samlet vurdering av modellene synes det å være den svenske modellen som enklest kan tilpasses til norske forhold på kort sikt. 12

92 3 E v alueri n g steg 2 - Informasjonskategorier 3.1 Hovedprinsipper for informasjonskategorier i kritisk informasjon Det er valgt ut seks hovedkategorier av informasjon. Den svenske modellen Varningsinformation er grunnlaget for denne modellen. Modellen er tilpasset norske forhold, og det detaljerte innholdet innen hver hovedkategori avviker noe i forhold til den svenske modellen. Hovedkategoriene er Overfølsomhetsreaksjoner (allergier med mer) Medisinsk tilstand Pågående behandling Avvik i vanlig behandlingsrutine «Smitte» Annen ikke-strukturert info (konvertert fra EPJ) Kategorien Overfølsomhetsreaksjon kan inneholde informasjon om agens, type reaksjon og reaksjonens alvorlighetsgrad samt i hvilken grad årsaken(e) til reaksjonen(e) er verifisert (sikkerhet for at informasjonen er korrekt). Kategoriene Medisinsk tilstand og Pågående behandling kan inneholde informasjon om forhold som kan innebære en helserisiko hvis det ikke tas hensyn til i forbindelse med helsehjelp til pasienten. Tidligere komplikasjoner under anestesi som følge av forhold hos pasienten registreres under Medisinsk tilstand. Avvik i vanlig behandlingsrutine inneholder informasjon om viktige forhold som ansvarlig helsepersonell eller pasienten selv har besluttet. Slike forhold kan ha betydning for hvilken helsehjelp pasienten skal få, ved at det må gjøres avvik fra vanlige prosedyrer og retningslinjer. Informasjon om Smitte er smittsomme sykdommer som kan ha betydning for valg av helsehjelp til pasienten, altså multiresistente mikrober som medfører konsekvenser for valg av antibiotika. Kategorien Annen ikke-strukturert info er forbeholdt informasjon som er direkte importert fra andre systemer (gammel CAVE-info i fritekst med mer). Denne informasjonen bør ansvarlig lege ta stilling til å plassere i korrekt kategori ved første anledning. Til hver registrering og endring registreres dato, hvem som registrerer, helsepersonellkategori og endringsstatus. For elementer med kjent gyldighetstid (start og /eller stoppdato), for eksempel behandlingsløp, kan gyldighetsdatoer registreres. Det er mulighet for å registrere kilde til informasjonen og et kommentarfelt for å utdype registeringen der det ellers kan oppstå misforståelser. Det bør være mulig å bekrefte informasjon som allerede er registrert etter samtale med pasienten, fordi det alltid vil bli økende usikkerhet knyttet til opplysningene når det er gått lang tid siden registreringpå 13

93 samme måte kan man bekrefte at kritisk informasjon ikke finnes (negativ bekreftelse) for å synliggjøre at et tomt registreringsfelt virkelig skal være tomt og ikke bare er tomt fordi det ennå ikke er utfylt Til kategorien «overfølsomhetsreaksjoner» kan det også knyttes sannsynlighet/visshetsgrad, altså i hvilken grad opplysningen er bekreftet eller ikke. Sannsynlighet kan endres og med dette kan også mistanker avkreftes. Slik avkreftet mistanke er medisinsk viktig informasjon som må kunne lagres i kjernejournalen. 3.2 Kategorier Overfølsomhetsreaksjon a. Legemiddelreaksjon Her registreres alle legemiddelreaksjoner som kan være kritiske eller viktige. Dette gjelder også reaksjoner som ikke skyldes allergisk reaksjon slik som type B-bivirkninger. Dette er uforutsigbare reaksjoner, eksempelvis nyresvikt, alvorlige GI-blødninger osv, som skyldes legemiddelets ukjente farmakologiske virkninger. Gradering av alvorlighet og sannsynlighet angis (se 3.3) b. Annen allergi eller overfølsomhetsreaksjon Eksempel: Viktig matvareallergi, latex-allergi osv Medisinsk tilstand a. Anestesikomplikasjoner og andre tidligere behandlingskomplikasjoner som er betinget i forhold hos pasienten. b. Tilstand som kan være vanskelig å erkjenne i en akuttsituasjon og kan medføre alvorlige komplikasjoner eller feilbehandling dersom den overses Pågående behandling a. Opplysninger om pågående viktige behandlingsløp Det gis om mulig opplysning om varighet av informasjonen (til og med dato) 1. Behandling med cytostatica 2. Immunhemmende/-modulerende behandling 3. Strålebehandling 4. Viktig blodtynnende behandling 5. Dialyse 6. Deltagelse i klinisk farmakologiske forsøk 7. Pågående poliklinisk behandling smerteklinikk 8. Pågående poliklinisk behandling Chelatbehandling 9. Pågående utredning/oppfølging av mistenkt eller verifisert malign lidelse 10. Annen viktig behandling b. Implantater Eksempelvis: 14

94 Elektroniske implantater som pacemakere, ICD,cochleaimplantat, pumper med mer Hjerteventiler Ortopediske implantater, proteser Stenter Proteser og lignende (inkludert implantater og proteser/stenter i larynx og pharynx) Annet (inkludert metallfremmedlegemer og clips i CNS og øye) Her kan også registreres viktige transplantater (eksempelvis nyretransplantasjon) Avvik i vanlig behandlingsrutine Smitte a. Faglig besluttede behandlingsavvik b. Avtalte behandlingsavvik (for eksempel reservasjoner) a. Meldepliktige infeksjonssykdommer der sykdommen får konsekvens for valg av behandling til pasienten Annen ikke-strukturell info a. Informasjon hentet inn fra CAVE-felt med mer i eksisterende systemer 3.3 Flagging av informasjon kritisk eller viktig? Avhengig dels av informasjonselementets alvorlighetsgrad og dels av kategori vil informasjonen flagges som enten Kritisk (medisinske varsler) eller Viktig (til observasjon/nota bene). Dette gjør det mulig at en og samme type informasjon enten kan vises som kritisk eller viktig. Ved allergier eller overfølsomhetsreaksjoner vil alvorlighetsgradene basere seg på beskrivelsen av reaksjonen som har oppstått hos pasienten og mappes til kritisk eller viktig. Som «kritisk» varsles «alvorlig reaksjon/livstruende reaksjon», mens som viktige varsles «mindre alvorlig reaksjon». Som eksempel skal anafylaksi på et medikament flagges som kritisk, mens et begrenset hudutslett flagges som «viktig». Selv om et slikt utslett i seg selv er «mindre alvorlig», må det likevel varsel da det ved neste eksponering kan bli livstruende. Registreringer under Medisinsk tilstand og Pågående behandling flagges som Kritisk. (Medisinsk tilstand kan i noen tilfelle flagges som «viktig», se nærmere beskrivelse i kapittel 4.2) Likeledes flagges som kritisk Annen ikkestrukturell info inntil denne er vurdert og omklassifisert av en behandlende lege. Registreringer i kategoriene Avvik i vanlig behandlingsrutine og Smitte flagges som Viktig. 15

95 3.4 Bedømmelse av Overfølsomhetsreaksjon i forhold til alvorlighet og sannsynlighet Innenfor kategorien Overfølsomhetsreaksjon skal den som registrerer ta stilling til opplysninger om alvorlighet på den reaksjonen som har funnet sted. Det er ikke riktig å spå om fremtiden, men la det være opp til neste behandler å vurdere konsekvens av opplysningene på bakgrunn av blant annet pasientens behov, situasjon og risiko der og da. Den som registrerer skal også ta stilling til hvor sikker man er på at det er en sannsynlig sammenheng mellom årsaken og reaksjonen Gradering av alvorlighet Kun alvorlige overfølsomhetsreaksjoner som kan være relevante i en medisinsk akuttsituasjon skal registreres. Likevel må registrering av overømfintlighetsreaksjoner/allergier graderes. Gradering skal angi alvorlighet på den reaksjonen som har funnet sted. Beskrivelsen av faktisk hendelse er det eneste sikre fordi det er umulig å forutse om en «mindre alvorlig reaksjon» kan bli livstruende ved neste eksponering Å skille disse vil være nyttig for å avgjøre i hvilken grad opplysningene skal påvirke valg av behandling. De forskjellige nivåer i helsetjenesten har forskjellig mulighet til å kunne takle evt. alvorlige hendelser. Således vil opplysningen om en «mindre alvorlig reaksjon» kunne resultere i at man i primærhelsetjenesten velger annen behandling, mens man på en intensivavdeling vil ha beredskap og mulighet til å kunne håndtere konsekvenser av en mulig overfølsomhetsreaksjon. Forslag til grader: a. Alvorlig reaksjon Reaksjon som var potensielt livstruende eller har medført helseskade med en viss varighet b. Mindre alvorlig reaksjon Reaksjon som var plagsom eller ubehagelig, men ingen fare for liv eller helseskade Visshetsgrad /Bekreftet Med dette menes at den beskrevne reaksjon er observert eller dokumentert på en slik måte at det kan antas at det er sammenheng mellom beskrevet årsak og reaksjon. Hvor sannsynlig denne sammenhengen ansees å være skal graderes. Gradering av sannsynlighet (visshet): 1. Mistenkt 2. Sannsynlig 3. Bekreftet 4. Avkreftet Opplysningen skal registreres som bekreftet hvis den er dokumentert med analyser inkludert provokasjonstest, utredning hos allergolog eller lignende. 16

96 Opplysningen skal merkes som «sannsynlig» hvis sammenhengen er klart mer sannsynlig enn andre muligheter, men dokumentasjon som beskrevet under «bekreftet» mangler. «Mistenkt» er alle sammenhenger som ikke kan utelukkes, inkludert når klinisk observasjon ikke er entydig. Reaksjoner som oppstår under påvirkning av flere agens skal registreres som mistenkt på alle dersom ikke det er overveiende sannsynlig eller bevist at reaksjonen skyldes ETT bestemt agens. Visshetsgrad skal endres i tråd med kunnskap om pasientens situasjon. En endring til status «avkreftet» betyr at overfølsomhetsreaksjonen har vært forsøkt bekreftet med laboratorieundersøkelser eller provokasjonstester, men at disse var negative og at pasienten mest sannsynlig ikke lider av dette. Feilregistrerte opplysninger skal ikke avkreftes, men slettes Hvorfor vise «Avkreftet» informasjon? Når en mistenkt overfølsomhet blir avkreftet skal ikke lengre dette varsles som «kritisk» eller «alvorlig» og oppføringen blir inaktiv i forhold til slik varsling. (se kapittel 5) Opplysningen er likevel fortsatt en del av «kritiske informasjon» fordi «negativ bekreftelse» i denne sammenhengen er medisinsk viktig informasjon. En mistanke om alvorlig overfølsomhet som har vært registrert kan fortsatt stå aktiv i flere EPJ-systemer etter at den er blitt avkreftet ett sted fordi det ikke er noen synkronisering av opplysningene mellom EPJ-ene. Når pasienten derfor kommer til et nytt behandlingssted og det i denne EPJ står oppført mistanke om en alvorlig allergi, og man i kjernejournalen IKKE finner denne allergien oppført (fordi den er avkreftet og slettet), vil det kunne føre til at man IGJEN fører mistanken inn i kjernejournalen selv om den altså er avkreftet av en annen behandler. Dermed vil det oppstå en «stafett» mellom behandlere som hhv avkrefter og fører tilbake en slik mistanke. Av denne grunn må neste behandler kunne se at det har vært ført en mistanke inn i kjernejournal som senere er blitt avkreftet. En «falsk» varsling av mistenkt allergi vil også kunne bety at man må velge behandling som ikke er optimal fordi man ikke har opplysning om at mistanken er avkreftet. En avkreftelse av en mistanke vil og kunne bety at reaksjonen som førte til mistanken er forårsaket av annen allergi som da er ukjent. Dette bør lede til økt forsiktighet. Et eksempel på dette er en pasient som får alvorlig reaksjon under narkose. Man registrerer mistenk allergi på narkosemiddelet, men denne mistanken blir senere avkreftet. Det er da viktig å være klar over at pasienten har reagert på noe ANNET som da er ukjent og det bør tas ekstra forholdsregler ved evt ny narkose. 17

97 3.4.3 Kilde til informasjon Det registreres om mulig kilde til informasjonen. Det er et generelt prinsipp at man bør oppgi hva som er kilde til den informasjonen som registreres. Forslag til mulige kildeangivelser: 1. Pasientens egne opplysninger 2. Pårørendes opplysninger 3. Hentet fra tidligere journal 4. Observert av behandlende lege 5. Resultat av tester/analyser 6. Annet 3.5 Modellens samsvar med prop 89L «Proposisjon til Stortinget (forslag til lovvedtak) om Endringer i helseregisterloven mv. (opprettelse av nasjonal kjernejournal m.m.)» 6 Tabell 1 viser hvordan den beskrevne modell er dekket av forarbeidet til lovens beskrivelse av kritisk info Tabell 1 Foreslått modell Relasjon Prop. 89L Overømfintlighetsreaksjon / allergi Omfattes av.. Opplysninger om helsehjelp som er kontraindisert (CAVE) og Allergiske reaksjoner Medisinsk tilstand Omfattes av.. Kroniske tilstander som kan medføre bevissthetsreduksjon eller annen redusert mulighet for å meddele Tilstander som kan forårsake akutt alvorlig forverring hvor tidsfrist for innsetting av riktig helsehjelp er kort eller tilstander hvor det er risiko for feilbehandling hvis tilstanden er ukjent (eksempler er blødersykdom, diverse alvorlige hjerte- og lungesykdommer, hypoparathyroidisme, Addisons med mer) Kjente medfødte eller ervervede anomalier som kan vanskeliggjøre diagnose eller gi fare for feildiagnose (eksempelvis malrotasjon, kjente normale avvik i 6 Hjemmeside: html?id=

98 prøver/analyser) Implantat Er lik. Implantat Avvik i behandlingsrutine Anestesikomplikasjoner Omfattes av... Tidligere alvorlige komplikasjoner ved helsehjelp/undersøkelse (problemer under innledning av narkose, intubasjonsproblemer osv.) og Andre opplysninger av vesentlig betydning for helsehjelp til pasienten Pågående behandling Er lik.. Opplysninger om pasient som er inne i et kritisk behandlingsløp (for eksempel pågående cytostaticabehandling, nylig transplantasjon ) Smitte Annen ikke-strukturell info Omfattes av. Andre opplysninger av vesentlig betydning for helsehjelp til pasienten 19

99 4 E v alueri n g steg 3: Datagrunnlag, registre og o m f a n g av informasjon 4.1 Overfølsomhetsreaksjoner Legemiddelreaksjoner Hovedformålet med å registrere hypersensitivitetsreaksjoner er å forbedre grunnlaget for behandlers avgjørelser vedrørende valg av helsehjelp for pasienten og dermed bidra til bedret pasientsikkerhet. Tidligere alvorlige reaksjoner på legemiddelbehandling er en opplysning som kan være av avgjørende betydning når man skal velge videre behandling for pasienten og det er derfor viktig at slike opplysninger formidles via kjernejournalen. Kjernejournalen skal så langt det lar seg gjøre gi så nøytrale og faktiske beskrivelser som praktisk mulig. Man ønsker ikke at kjernejournalen skal tolke eller gjøre vurderinger av opplysningene, da slike vurderinger vil avhenge av den aktuelle situasjon. På denne bakgrunn har man valgt å ikke benytte begrepet «CAVE» som betyr «skal ikke ha» eller «kontraindisert». Hvorvidt en opplysning om tidligere hypersensitivitetsreaksjon vil medføre at behandler i neste omgang ikke vil velge å benytte dette legemiddelet vil variere utfra den aktuelle behandlingssituasjon og indikasjon. Det er også observert at man på enkelte kurveark bruker CAVE og allergi om forskjellige felter, mens større tilfang av utelandske EPJ-systemer bruker andre begrep. Å ikke benytte CAVE som begrep er et bevisst valg for å skille den nye kategoriseringen fra den gamle, og vil kreve noe ekstra opplæring. Kjernejournalen skal derfor så langt det lar seg gjøre beskrive hva som har skjedd, dvs. mistenkt agens, reaksjonen som pasienten fikk, alvorlighetsgrad samt hvor sikker denne informasjonen er. Kjernejournalen skal ikke gi føringer for hvilke konsekvenser dette skal ha i senere situasjoner, det vil måtte avgjøres av ansvarlig behandler i hver enkelt situasjon. Vi vil imidlertid åpne for at kjernejournalen kan inneholde opplysninger om hvordan et problem er blitt løst eller råd om mulige alternative behandlinger da det er vist ved studier at denne type informasjon er av stor betydning for at man endrer planlagt behandling Valg av kodeverk for registrering av legemiddelreaksjoner Mulige kodeverk som har blitt vurdert er: 1. ATC Anatomical Therapeutic Chemical classification system ATC-kodeverket kan klassifisere det aktuelle preparat. ATC-kodeverket er også sentralt i FEST (Forskrivnings- og ekspedisjonsstøtte; register over legemidler) og benyttes i de aller fleste forskrivningsmoduler i EPJ-systemene. Preparater med samme virkestoff fra forskjellige leverandører vil ha samme ATC, men det vurderes ikke som ulempe i beskrivelsen. Det kan dog finnes preparater med samme virkestoff som det aktuelle preparat med annen ATC-kode. ATC-kodeverket er hierarkisk noe som er en stor fordel ved usikre opplysninger. Det vil bety at dersom man ikke er sikker på eksakt hvilket preparat pasienten 20

100 hadde fått reaksjon på, kan man angi hvilken medikamentgruppe som man vet preparatet tilhører. 2. Varenummer Varenummer er et felt i FEST. Det klassifiserer også forskjeller på identiske produkter fra forskjellige leverandører. Dette registeret er imidlertid ikke så konsekvent som ATC og varenummer for samme preparat kan endres. Det vurderes derfor ikke som egnet. 3. Virkestoffkoder i FEST Virkestoffkoder finnes nå i FEST for alle aktuelle legemidler. Bruk av virkestoffkoder gjør at preparater med samme virkestoff kan identifiseres selv om de finnes under forskjellige ATC-koder. Preparater med flere virkestoffer må imidlertid registreres med alle virkestoffkodene dersom man ikke vet hvilket av virkestoffene som pasienten har reagert på. Likeledes må man registrere eventuelle tilsetningsstoff som «virkestoff» dersom man tror det kan være et agens i reaksjonen (eks. benzalkon i øyendråper) Største ulempe med virkestoffkodene alene er problemet med å registrere grupper av virkestoffer når eksakt virkestoff er ukjent (eks. «ACE-hemmere») Vurdering og konklusjon for legemiddelreaksjoner ATC-kodeverket beskriver aktuelle preparat dersom man godtar at identiske preparater fra forskjellige leverandører kan kodes likt. 99 % av alle legemiddelreaksjoner er knyttet til virkestoffet i preparatet, men dersom man registrerer virkestoffkoden alene kan man miste opplysningen om hva slags formulering pasienten reagerte på. Det kan tenkes situasjoner hvor f.eks. lokal reaksjon på en øyendråpe ikke nødvendigvis betyr at man også reagerer på samme virkestoff i tablettform og omvendt. For også å holde seg til prinsippet om en nøytral beskrivelse vil ATCkodeverket være nærmest til å gjøre dette. Dette kodeverket er også det eneste som muliggjør en upresis registrering, dersom man for eksempel vet at pasienten reagerte på en ACE-hemmer, men ikke hvilken, man kan registrere på et ATCnivå som inkluderer alle ACE-hemmere. Dette er vanskelig å oppnå med registering på virkestoff eller varenummer. Med slik registrering får EPJ og forskrivningsmodulene kontroll med all beslutningsstøtte som kan baseres på ATC-koden. Man vet at registrering av enkelte ATC-koder bør gi varsling også på preparater med andre ATC-koder, det kan f. eks. være kombinasjonspreparater med flere virkestoff, eller det kan være andre ATC-grupper med samme virkestoff. Det vil også være situasjoner hvor reaksjon på ett preparat betyr at man sannsynligvis ikke skal forskrive preparater med beslektet virkestoff (kryssreaksjoner), men med denne registreringspraksis kan forskrivningsmodulen/epj tilby denne informasjonen i en beslutningsstøtte basert på ATC-informasjonen. Siden FEST inneholder både virkestoffkode og ATC-kode for hvert legemiddel vil denne typen beslutningsstøtte uansett kunne realiseres. Med denne registreringspraksisen griper ikke kjernejournal inn i denne beslutningsstøtten for forskriver, men formidler i stedet kun grunnlaget (ATCkoden) som skal til for at forskrivningsmodul/epj kan tilby slik støtte. 21

101 4.1.2 Andre reaksjoner/allergier Vi har i utredning av dette temaet hatt møter med Matvareallergiregisteret og innhentet opplysninger fra Kosmetikkbivirkningsregisteret 7 I tillegg har vi sett på flere databaser som omfatter beskrevne allergener. Den engelske databasen The Allergen Database 8 er bl.a. vurdert. Den viser seg å være for detaljert for praktisk bruk i kjernejournal. Eksempelvis er peanøttallergi registrert med hele 10 forskjellige koder. Etter samtale med matvareallergi-registeret viser det seg at det er et svært begrenset antall allergener som står for 95% av alle alvorlige reaksjoner. Matvareallergiregisteret har plukket ut noen få allergener som står for mer enn 95% av alle alvorlige reaksjoner. Vi ønsker derfor å utvikle en egen «kortliste» med utgangspunkt i disse allergenene. Listen vil nødvendigvis måtte vedlikeholdes videre etter hvert som man innhenter erfaringer med bruk av kjernejournal. Forslaget til kortliste er beskrevet nedenfor. Siden kortlisten for allergener ikke gir den fulle fleksibiliteten, må det være mulighet for å registrere kommentar i fritekst. Disse kommentarene må spesielt overvåkes, slik at kortlisten kan tilpasses det faktiske behov. Det må i tillegg registreres alvorlighet (i form av reaksjonstype) og sannsynlighetsgrad for at informasjonen er korrekt slik som for legemiddelreaksjoner. For å unngå unødige registreringer og «alert fatigue» er det ønskelig at helsepersonell kun registrerer de mest alvorlige reaksjonene. Et forslag til retningslinje for registrering er: Her skal kun registreres allergier som kan ha alvorlig konsekvens i en behandlingssituasjon dersom allergien er ukjent. Kun alvorlige allergier relevante i en medisinsk akuttsituasjon skal registreres. Forslag til kortliste over viktige allergier: Melk Egg Hvete Skalldyr Fisk Erter Soya Lupin Bukkehornkløver Peanøtt Andre nøtter enn peanøtter Valmuefrø Insektgift Latex Annen viktig allergi (spesifiseres i fritekst) 7 Hjemmeside: 8 Hjemmeside: allergen.csl.gov.uk 22

102 4.1.3 Reaksjonstyper Den internasjonale (EAACI og WAO) definisjonen av hypersensitivitet er: «Objektivt registrerte symptomer etter eksponering for et definert stimulus som tåles av normale/friske personer i samme dose». Det er viktig å registrere strukturert hvilken type reaksjon pasienten hadde på det allergen som oppgis. En slik registrering gir mulighet til å angi alvorlighet på hendelsen mer ensartet enn om dette blir registrert i fritekst. Det viser seg at leger vurderer de enkelte reaksjonsformer som av forskjellig alvorlighet til tross for relativt identiske situasjoner. En strukturert registrering av reaksjonstype vil derfor kunne muliggjøre en standard anbefaling for alvorlighetsvurdering. Definisjonen av overfølsomhet/hypersensitivitet omfatter både allergiske reaksjoner og type B-bivirkninger, dvs. bivirkninger som skyldes legemiddelets ukjente farmakologiske virkninger. De reaksjonstyper som må kunne registreres må derfor omfatte både allergiske reaksjoner og de viktigste alvorlige type B bivirkninger. Registrering av hypersensitivitets-reaksjoner på legemidler viser at hudreaksjoner er dominerende 9. Listen over reaksjonstyper vil derfor måtte inneholde mer detaljering innenfor hudreaksjoner enn andre organsystemer. Forslag til liste over reaksjonstyper: Anafylaksi Anafylaktisk reaksjon = Plutselig oppstått reaksjon fra minst 2 organsystemer Reaksjoner fra sirkulasjonssystemet Blodtrykksfall Alvorlig arytmi Reaksjon fra åndedrettsapparatet Larynxødem Astma Uspesifisert tung pust Reaksjon fra sentralnervesystemet Alvorlig påvirket bevissthetsgrad/forvirring m.m. Generaliserte kramper Reaksjon fra hud/slimhinner Angioødem/ Alvorlig generalisert urticaria Andre alvorlige hudreaksjoner som Stevens Johnson syndrom Epidermiolyse, alvorlige bulløse reaksjoner, vaskulitter m.m. Mindre alvorlig hudreaksjon som kløe/hevelse/begrenset urticaria/erytem Irritasjon i øyne, nese, hals Reaksjon fra GI-traktus Oppkast/ Diaré /mavesmerter Andre reaksjoner Leversvikt/redusert leverfunksjon 9 Presentasjon av Bernstein og Greibe, e-sundhedsobservatoriet 2012, DK 23

103 Nyresvikt/redusert nyrefunksjon Blod: aplasier/dysplasier Rabdomyolyse Annen alvorlig reaksjon Annen mindre alvorlig reaksjon Forholdet mellom reaksjonstyper og alvorlighetsgrad Gradering av alvorlighet skjer etter hvilken type reaksjon pasienten har hatt. Ut fra hvilken grad av alvorlighet reaksjonen klassifiseres i, flagges informasjonen som kritisk eller viktig. Enkelte reaksjonstyper har en fast alvorlighetsgrad, mens andre har et utgangspunkt som kan overstyres av registrerende lege. Dette i tråd med normal medisinsk variasjon. Gradering av alvorlighet er nødvendig for å kunne beskrive den reaksjonen som har funnet sted korrekt. Man må likevel være oppmerksom på at «mindre alvorlig» reaksjon ved neste eksponering kan resultere i en kritisk eller livstruende reaksjon. Graderingen er således kun beskrivende for hva som har funnet sted og ikke for hvordan dette skal håndteres ved neste eksponering. Tabell 2 Grad av alvorlighet veiledende tabell Navn Alvorlighetsgrad Beskrivelse Anafylaksi Anafylaktisk reaksjon A Plutselig oppstått reaksjon fra 2 eller flere organsystemer skal registreres som anafylaksi Reaksjon fra sirkulasjonssystemet Blodtrykksfall A Plutselig fall i blodtrykk som ikke kan forutsees utfra kjente farmakologiske egenskaper Alvorlig arytmi A Inkluderer alvorlige ventrikulære rytmer, hjertestans, alvorlig AV-blokk og forlenget QT-tid Reaksjon fra åndedrettsystemet Larynxødem A Inkluderer akutte alvorlige hevelser i øvre luftveier Astma A (evt. MA) Alvorlig obstruksjon i nedre luftveier Uspesifisert tung pust A (evt. MA) Objektiv stridor/dyspnoe som ikke kan klassifiseres som larynxødem eller astma 24

104 Reaksjon fra sentralnervesystemet Påvirket bevissthet/forvirring Generaliserte kramper Reaksjon fra hud/slimhinner Angioødem/alvorlig urticaria Andre alvorlige hudreaksjoner Mindre alvorlig hudreaksjon Irritasjon fra øyne, nese, hals Reaksjon fra GI-traktus Oppkast/diare/maves merter Andre reaksjoner A (evt. MA) A A A MA MA MA (evt. A) Inkluderer bevisstløshet. Reaksjonen må ha oppstått på legemiddeldose som normalt ikke gir slik reaksjon Inkluderer alvorlige extrapyramidale reaksjoner. Kramper som antas å være funksjonelle registreres ikke Hevelser i ansikt/lepper/øyelokk og/eller generalisert alvorlig urticaria. Begrenset urticaria uten noen allmenn påvirkning registreres som «mindre alvorlig hudreaksjon» Inkluderer bl.a. Stevens-Johnsons syndrom, epidermolyse, vaskulitter, alvorlige bulløse hudlidelser m.m. Inkluderer kløe, lokal hevelse, begrenset urticaria og erytem Gjelder kun irritative reaksjoner. Reaksjoner som gir tydelig pustebesvær registreres som «reaksjon fra åndedrettsystemet» Alle gastrointestinale reaksjoner som ikke kan forventes utfra legemiddelets kjente farmakologiske egenskaper Leversvikt/redusert leverfunksjon Nyresvikt / redusert nyrefunksjon Blod: Aplasier / dysplasier A (evt. MA) A (evt. MA) A Påvirket leverfunksjon som ikke kan forventes utfra legemiddelets kjente farmakologiske egenskaper i normal dose Påvirket nyrefunksjon som ikke kan forventes utfra legemiddelets kjente farmakologiske egenskaper i normal dose Alvorlige endringer i blodbildet som ikke kan forventes utfra legemiddelets kjente farmakologiske egenskaper i normal dose Rabdomyolyse Annen alvorlig reaksjon Annen mindre alvorlig reaksjon A (evt. MA) A MA Rask nedbrytning av skjelettmuskulatur som ikke kan forventes utfra legemiddelets kjente farmakologiske egenskaper i normal dose Annen reaksjon som har vært livstruende eller gitt alvorlig helseskade. Husk å spesifisere i fritekst Annen reaksjon som var plagsom for pasienten men uten alvorlig helseskade. Husk å spesifisere i fritekst 25

105 4.2 Medisinsk tilstand I kjernejournalen skal det kunne registreres medisinske tilstander som ansees som kritiske. Helsedirektoratets kodeveileder for 2012 definerer tilstand slik: «Det enkleste eksemplet på en tilstand er en bestemt sykdom, en skade, eller et symptom, pasienten har. En annen type tilstand er en fysiologisk tilstand man er i, som graviditet. At man har født under oppholdet eller er blitt født finnes det også koder for. En tredje type tilstand er andre årsaker til at kontakt med helsevesenet, når det ikke er på grunn av aktuell sykdom/skade eller symptomer.» 10 Dette er i rimelig tråd med formuleringene som gjelder for kjernejournal. Det er i modellen for kritisk info definert to underkategorier: Anestesikomplikasjoner og andre tidligere behandlingskomplikasjoner som er betinget i forhold hos pasienten. Tilstand som kan være vanskelig å erkjenne i en akuttsituasjon og kan medføre alvorlige komplikasjoner eller feilbehandling dersom den overses Anestesikomplikasjoner og andre tidligere behandlingskomplikasjoner som er betinget i forhold hos pasienten Å gi anestesi er en risikabel prosedyre som i seg selv ikke har noen medisinsk gevinst. Risikoen bør derfor være lavest mulig. 11 Risikoen reduseres ved å ta forholdsregler i form av alternativt utstyr, endret prosedyre eller økt bemanning tilpasset forventede komplikasjoner. De forventede komplikasjonene kan oppfattes på bakgrunn av informasjon om kjente lidelser og symptomer, men også om pasienten har hatt komplikasjoner ved anestesi tidligere. Internasjonalt er det anerkjent å ha et anestesiproblemkort som oppsummerer disse viktigste komplikasjonene. 12 Kortet gis til pasienten, som bes om å bære det på seg og å vise det til leger ved planlagte tiltak. Kjernejournal vil kunne bistå i denne varslingsrutinen, ved at informasjonen på kortet gjøres tilgjengelig elektronisk. Enkelte av informasjonselementene på kortet er allerede dekket av andre områder i «kritisk informasjon», slik som allergier og medisinsk tilstand. Det vil være naturlig å vise informasjon fra disse andre kategoriene samlet for å gi en helhetlig fremstilling av informasjonen på anestesiproblemkortet. Det finnes ICD-10 koder for intubasjonsproblem og andre problemer ved anestesi. En slik kobling vil være viktig for senere interoperabilitet. Samtidig er det en kobling til medisinsk tilstand. Intubasjonsproblem kodes som ICD-10 T88.4 Mislykket eller vanskelig intubasjon. Andre problemer med anestesi kodes som ICD-10 T Hjemmeside: 11 Botney R. Improving patient safety in anesthesia: a success story? Int J Radiat Oncol Biol Phys 2008; 71: S Hjemmeside: 26

106 Andre komplikasjoner ved anestesi. Anafylaksi ved anestesi er eget punkt på anestesiproblemkortet. De viktigste allergener er perifert virkende nevromuskulære blokkere, lateks, antibiotika og klorheksidin. 13 Alle disse kan dokumenteres i området Overfølsomhetsreaksjon, og behandles ikke videre her. Det svenske anestesiproblemkortet er noe mer omfattende enn det norske. Blant annet registreres malign hypertermi og flere tilstander. Disse tilstandene er sjeldne og livstruende. 14 I denne informasjonsmodellen skal disse tilstandene registreres som Kritisk medisinsk tilstand i kjernejournal. Kjernejournal har derfor lagt seg på samme linje som finnes i landet fra før og tar registreringen ut fra dette kapitlet. Figur 2: Det norske anestesiproblemkortet, Ref Norsk anestesiologisk forening 13 Anafylaksi under anestesi A B Guttormsen et al Tidsskr Nor Legeforen 2010; 130: Narkosens egen sykdom S C Høymork Tidsskr Nor Legeforen 2009; 129:119 27

107 Figur 3 Det svenske anestesiproblemkortet Kjernejournalen bør derfor inneholde mulighet for å registrere: Intubasjonsproblem (ICD-10 T88.4 Mislykket eller vanskelig intubasjon) Gradering av anatomisk tilgjengelighet for intubasjon (Cormack & Lehane) 1. Grad 1: Stemmebånd synlig 2. Grad 2: Bakre del av introitus kan sees 3. Grad 3: Bare epiglottis synlig 4. Grad 4: Epiglottis ikke synlig 5. Andre intubasjonsproblemer Spesifiser Kan ventileres på maske? 1. Ja, lett 2. Ja, med besvær 3. Nei 4. Ikke angitt Hvordan problemet ble løst Spesifiser Medikamentallergi [Vises og registreres strukturert under Overfølsomhetsreaksjon] Medisinsk tilstand [Vises og registreres strukturert under Medisinsk tilstand] Andre problemer ved anestesi Spesifiser 28

108 Figur 4 Gradering av innsynsforhold til larynx ved direkte laryngoskopi etter Cormack & Lehane 15, Tilstand som kan være vanskelig å erkjenne i en akuttsituasjon og kan medføre alvorlige komplikasjoner eller feilbehandling dersom den overses. Denne kategorien er det vanskelig å definere nærmere. Det er gjort litteratursøk uten at man har funnet tilfredsstillende studier som berører dette temaet på en slik måte at det kan danne grunnlag for registering i kjernejournalen. Heller ikke kjernejournalprosjektene i våre naboland har klart å lage definerte lister over hvilke tilstander som skal inkluderes her. Det nærmeste man kommer er klassifiseringen «ASA» som dokumenteres ved blant annet anestesitilsyn før operasjon. Forfatterne i 1941 hadde samme utfordring den gangen 17. Formålet var å klassifisere fysisk tilstand med tanke på å skape et ensartet system for statistisk analyse. I praksis brukes det i dag til å angi anestesiologisk risiko selv om en rekke andre faktorer vil påvirke dette, slik som type inngrep, kirurgisk variasjon m.m. I tillegg endrer ASA-klassifiseringen seg med akutt sykdom, slik at en ASA-klassifisering er et øyeblikksbilde. Årsaken til dette er at medisinen er relativ, altså at statisk informasjon som er kritisk å vite om i en konkret situasjon, ikke trenger å være det i en annen. Man vet ikke før endelig diagnose er satt og verifisert, om informasjonen var kritisk. Andre lidelser kan også ha et naturlig spenn fra bagatellmessige eller periodevise irriterende plager, til livstruende sykdom et typisk eksempel er astma. Det er derfor naturlig at alle tilstander kan registreres, men kun et utvalg varsles som kritiske. Man oppnår dermed full medisinsk fleksibilitet for å unngå at enkelte pasienter ikke får sine kritiske tilstander registrert og samtidig reduserer risikoen for «alert fatigue» at helsepersonell ikke leser informasjonen fordi det er for mange falske positive varsler. 18 Det må også tas høyde for at en vid registrering av kritisk informasjon i kjernejournalen kan være nyttig i tilfeller der helsepersonell ikke følger lokale prosedyrer eller handler uforsvarlig Cormack RS, Lehane J. Difficult tracheal intubation in obstetrics. Anaesthesia 1984; 39: Hvordan oppnå fri luftvei? Bjerkelund et al Tidsskr Nor Legeforen 2010; 130: Saklad M. Grading of patients for surgical procedures. Anesthesiology 1941; 2: Considering the design and implementation of ALERTING SYSTEMS for e-prescribing in healthcare, Professor Judy Edworthy & Dr. Elizabeth Hellier, University of Plymouth, November Hjemmeside: 29

109 Avgrensning mot pasientens komplette sykehistorie I mange tilfeller vil det være viktig for rett diagnose å vite pasientens komplette sykehistorie. Kjernejournal har ikke lovhjemmel for å lagre slike opplysninger uten betingelser. Ekspertgruppen mener dette er en svakhet med kjernejournal, og det bør jobbes for å endre dette Avgrensning mot familiær disposisjon for sykdom Alvorlig sykdom i familien, inkludert arvelige lidelser, omfattes ikke av kritisk informasjon selv om det kan inngå i definisjonen på tilstand. Enkelte ganger kan familiær disposisjon sette helsepersonell på sporet av rett diagnose Detaljering av kritiske diagnoser Det finnes lister over en del tilstander, oftest sjeldne, som opplagt fyller kriteriene for inklusjon. Videre er det en rekke tilstander som kanskje burde vært registrert, og til slutt noen som kun skal registreres unntaksvis. Siden det ikke finnes noen komplett liste over tilstander som bør registreres som «kritiske» i forhold til definisjonen over, har kjernejournalprosjektet valgt å foreslå en løsning i kjernejournalen hvor man legger opp til at brukerne kan registrere tilstander som de selv mener fyller kriteriene etter nærmere retningslinjer. Det er også å forvente at listen må tilpasses behovene over tid ved at diagnoser legges til eller fjernes. Registreringsflyt er illustrert i figur 4 Figur 5 Logikk ved registrering av kritisk diagnose Man kan registrere en vilkårlig medisinsk diagnose som «kritisk». Registreringen skjer med fritekstsøk. Registeret er diagnosekodeverket ICD-10 inkludert synonymer og vanlige norske sykdomsnavn, slik det også kan gjenfinnes i ICPC 2 som benyttes i primærhelsetjenesten. Dersom den registrerte diagnose (ICD-10-kode) tilhører «absoluttlisten», dvs. liste over tilstander som opplagt fyller kriteriene, blir tilstanden registrert og varsles som kritisk i kjernejournal. Dersom diagnosen IKKE tilhører denne listen blir bruker bedt om å begrunne hvorfor tilstanden er kritisk ved å velge et eller flere elementer i liste over konsekvenser av tilstanden (se nedenstående liste) Kan bruker angi minst ett valg her blir tilstanden registrert og varsles som kritisk i kjernejournal. Dersom bruker 30

110 IKKE kan angi minst ett valg i listen får han anledning til å begrunne registreringen i et fritekst-felt. Tilstanden blir da registrert og vises i kjernejournal, men automatisk varsling som kritisk tilstand aktiveres ikke. I begge de 2 sistnevnte tilfeller (dvs. når tilstanden ikke er å finne på «absoluttlisten») blir det gitt et varsel om registreringen til kjernejournalens forvaltningsenhet. Her samles de aktuelle registeringene i anonymisert form og vil bli lagt frem for en faggruppe som vurderer som de aktuelle tilstandene skal inkluderes i «absoluttlisten» Tilstanden må være vanskelig å erkjenne og i tillegg kunne gi minst en av følgende: 1. Kan påvirke bevissthetsgrad 2. Kan gi alvorlig påvirkning av respirasjon 3. Kan gi blødningstendens 4. Kan gi sirkulasjonssvikt 5. Fare for problem under narkose 6. Fare for komplikasjoner under kirurgi 7. Fare for livstruende komplikasjon hvis legemiddel-behandling endres Fordelen med en slik metode er at man gradvis får bygget opp en liste over tilstander som klinikerne mener er å anse som «kritiske» i henhold til definisjonen. Det gjør det mulig å tilpasse listen etter faktisk klinisk behov og ikke kun etter teoretiske vurderinger. Det er essensielt at denne type varslinger hele tiden utvikles i tråd med kunnskap og praksis. Et usikkerhetsmoment er i hvor stor grad klinikerne tar seg bryderiet med å registrere kritiske diagnoser i kjernejournal. Konseptet vil gi mest nytte hvis datakvaliteten er høy, altså at de fleste pasienter med kritiske diagnoser har disse registrert i kjernejournal. Falske negative, det at pasienten har en kritisk lidelse som ikke er registrert, kan redusere tilliten til kjernejournalen. 31

111 4.2.3 Forslag til liste over kritiske tilstander som absolutt alltid bør registreres i kjernejournal Listen nedenfor er et utgangspunkt og må fortløpende oppdateres med erfaring og behov i tråd med bruk av kjernejournal og medisinsk utvikling. Tabell 3 liste over medisinske tilstander som absolutt alltid skal registreres i kritisk informasjon Begrep Synonymer Samsvarende ICD-10 koder Begrunnelse Malign hypertermi Ondartet hypertermi Hypertermi under anestesi T88.3 Ondartet hypertermi som skyldes anestesi Malign hypertermi er en plutselig reaksjon på enkelte narkosemidler som kan være livstruende. De som har hatt malign hypertermi må unngå utløsende agens i fremtiden. Fibrodysplasia ossificans progressiva Myositis ossificans Stone Man Syndrome FOP Progressiv fibrodysplasi Progrediererende myositis ossificans M61.1 Myositis ossificans progressiva/fibrodysplasia ossificans progressiva En bindevessykdom der skadet muskelvev omdannes til benvev i stedet for å tilheles, eksempel ved intramuskulære injeksjoner og kirurgi. Det kan være intubasjonsvansker og hjerte- og lungeproblemer. Hypoparatyreoidisme Hypoparathyreoidisme Hypoparathyreoidismus E20 Hypoparatyreoidisme E20.0 Idiopatisk hypoparatyreoidisme E20.1 Pseudohypoparatyreoidisme E20.8 Annen spesifisert hypoparatyreoidisme E20.9 Uspesifisert hypoparatyreoidisme Mangel på parathormon, et hormon som vedlikeholder korrekt nivå av kalsium i blodet. Kalsiummangel kan blant annet gi alvorlige hjerterytmeforstyrrelser og respirasjonssvikt i tillegg til en rekke andre symptomer. Marfans syndrom Morbus Marfan Marfans sykdom Mb Marfan Q87.4 Marfans syndrom Marfans syndrom er en bindevevssykdom som kan gi svekkelser i hjerteklaffer og aorta i tillegg til en rekke andre symptomer. Pseudocholinesterasemangel Cholinesterasemangel ingen Enzymmangel som gjør at muskelrelaksantia nedbrytes senere enn normalt og kan medføre lammelse og respirasjonssvikt i lang tid etter administrasjon. Akutt porfyri Porfyria acuta E80 Forstyrrelser i metabolismen av porfyrin og bilirubin E80.0 Arvelig erytropoetisk porfyri E80.1 Porphyria cutanea tarda E80.2 Annen porfyri Porfyri er en forstyrrelse av metabolismen av heme. Pasienter kan få en rekke alvorlige symptomer fra sentralnervesystemet, hjertet, mage-tarm og hud. De skal unngå en rekke medisiner og matvarer. Karnitinmangel E71.3 Forstyrrelse i metabolismen av fettsyrer Karnitinmangel er en dødelig, medfødt forstyrrelse i omsetningen av fettsyrer og medfører bl.a. kardiomyopati, hypoglykemi og leversvikt. Pasientene må ha substitusjonsbehandling med karnitin resten av livet. Økt risiko ved anestesi. Angioødem Non histamine-induced angioedema Angionevrotisk ødem Non-histamin angioødem Quinckes ødem Hereditært angioødem HEA T78.3 Angionevrotisk ødem Pasienten kan få akutte hevelser av underhud og slimhinner i ansikt og øvre luftveier. Kan ha et stormende forløp med respirasjonssvikt som konsekvens hvis ikke behandling iverksettes raskt. Kan være vanskelig å intubere. 32

112 Paroksysmal nokturnal hemoglobinuri Marchiafava-Micheli syndrome D59.5 Paroksysmal nokturnal hemoglobinuri Sjelden lidelse som gir destruksjon av røde blodlegemer. Kan gi leukopeni og trombocytopeni. Krever forsiktighet ved anestesi og spesiell tromboseprofylakse. Osteogenesis imperfecta OI Q78.0 Osteogenesis imperfecta OI er en lidelse med betydelig benskjørhet. Forsiktighet må oppvises ved intubasjon. Det er stor risiko for å påføre pasienten alvorlige brudd ved normal behandling og undersøkelse. Tuberous sclerosis TSC Q85.1 Tuberøs sklerose Vekst av benigne tumores spesielt i hjerne, nyre, lunger og andre organer. Kan gi kramper og alvorlige symptomer fra affiserte organer. Hemofili Blødersykdom D66 Arvelig mangel på koagulasjonsfaktor VIII D67 Arvelig mangel på koagulasjonsfaktor IX D68.0 Von Willebrands sykdom D68.1 Arvelig mangel på koagulasjonsfaktor XI D68.2 Arvelig mangel på andre koagulasjonsfaktorer Trombocytopeni D69.0 Allergisk purpura D69.1 Kvalitative blodplatedefekter D69.2 Annen ikketrombocytopenisk purpura D69.3 Idiopatisk trombocytopenisk purpura D69.4 Annen primær trombocytopeni D69.5 Sekundær trombocytopeni D69.6 Uspesifisert trombocytopeni Trombofili D68.5 Primær trombofili D68.6 Annen trombofili Blødersykdommer medfører forsinket koagulering av blodet slik at pasienten kan dø av blodtap eller skade på organer. Spesiell forsiktighet må utvises ved kirurgi og ved akutte skader. Mangel på eller dysfunksjonelle blodplater medfører forsinket koagulering av blodet slik at pasienten kan dø av blodtap eller skade på organer. Spesiell forsiktighet må utvises ved kirurgi og ved akutte skader. Pasienter med trombofili har en unormal tendens til å få blodpropp. Blodproppene kan feste seg i lunger og hjerne og gi livstruende komplikasjoner. Diagnostisk årvåkenhet kreves, og spesielle forebyggende tiltak må iverksettes ved en rekke behandlinger Binyrebarksvikt Binyrebarksvikt Medfødt binyrebarksvikt CAH Addisons sykdom Cortisolmangel Kortisolmangel E27.1 Primær binyrebarkinsuffisiens Binyrebarksvikt gir mangel på hormonet stresshormonet kortisol, behandles vanligvis med erstatning ved kortisoltabletter. Ved for lave nivåer kan en rekke symptomer opptre, som psykoser, kramper og koma og i verste fall livstruende sjokk med blant annet hypoglykemi, elektrolyttforstyrrelser og mer. Trenger dosejusteringer ved fysisk og psykisk stress som bl.a. kirurgi. Situs inversus Malrotasjon Q89.3 Situs inversus Pasienter har en speilvendt lokalisering av organer som kan medføre vesentlig diagnostiske misforståelser. 33

113 Immunsvikt D80.0 Arvelig hypogammaglobulinemi Pasientene har ofte alvorlige infeksjoner maskert som ordinære infeksjoner. Krever spesiell årvåkenhet og forebygging mot infeksjon ved operative inngrep. Eisenmenger syndrom Pulmonal hypertensjon I27.8 Andre spesifiserte pulmonale hjertesykdommer Lang QT-syndrom Forlenget QT-tid Forlenget QT-tid-syndrom I45.8 Andre spesifiserte ledningsforstyrrelser Hydrocephalus G91 Hydrocephalus G91.0 Kommuniserende hydrocephalus G91.1 Obstruktiv hydrocephalus G91.2 Lavtrykkshydrocephalus G91.3 Uspesifisert posttraumatisk hydrocephalus G91.8 Annen spesifisert hydrocephalus G91.9 Uspesifisert hydrocephalus Wilsons sykdom Mb Wilson E83.0 Forstyrrelser i kobbermetabolismen Eisenmengers syndrom er pulmonal hypertensjon som skyldes medfødt misdannelse i hjertet. Pasientene har hjertesvikt, respirasjonssvikt og kan ha både blødnings- og blodpropptendens. Stor fare for sirkulatorisk kollaps ved narkose. En medfødt ledningsforstyrrelse i hjertet som medfører at pasienten har risiko for livstruende arytmi. Pasientene må unngå en rekke legemidler som forlenger QT-tiden. Hydrocephalus er for høyt trykk i kraniet. En rekke vanlige symptomer kan være tegn på livstruende herniering. Kan medføre leversvikt og øsofagusvaricer, akutte nevropsykiatriske symptomer inkl. epileptiske anfall Myasthenia gravis Myasteni G70.0 Myasthenia gravis En autoimmun sykdom i nervesystemet som påvirker bl.a. respirasjon. Opptil 1/5 av pasientene kan oppleve kriser der de utvikler akutt respirasjonssvikt. Krever forsiktighet ved anestesi. Mitokondriopati Sarkoidose MELAS Mitokondriesykdom G71.3 Mitokondriemyopati, ikke klassifisert annet sted D86 Sarkoidose D86.0 Sarkoidose i lunge D86.1 Sarkoidose i lymfeknuter D86.2 Sarkoidose i lunge med sarkoidose i lymfeknuter D86.3 Sarkoidose i hud D86.8 Sarkoidose med andre og kombinerte lokalisasjoner D86.9 Uspesifisert sarkoidose Pasienter med mitokondriopatier kan bli meget alvorlig syke selv ved kort opphold av næringsinntak ved f.eks. omganggssyke m.m. Noen kan ha slaglignende tilstander Kan utvikle hyperkalsemi som medfører uspesifikke symptomer med risiko for hjerterytmeforstyrrelse. Paraneoplastisk syndrom Paraneoplasi ingen En rekke livstruende situasjoner kan oppstå som følge av cytokin- eller hormonproduksjon fra en kreftsvulst eller immunreaksjonen mot denne. Fabry sykdom Anderson-Fabrys sykdom Morbus Fabry angiokeratoma corporis diffusum E75.2 Annen sfingolipidose En enzymdefekt som kan gi alvorlig påvirkning av CNS og hjertet. De kan få massive smerteanfall. Gjennomgått subaraknoidalblødning SAH I60 Subaraknoidalblødning I60.0 Subaraknoidalblødning fra carotissifon og carotisbifurkatur I60.1 Subaraknoidalblødning fra arteria cerebri media I60.2 Subaraknoidalblødning fra 34 En type blødning i hjernen med meget stor sjanse for gjentagelse.

114 Vaskulære malformasjoner i hjernen Aortaaneurisme Aneurisme under oppfølging Moyamoyasykdom Aneurisme under oppfølging Abdominalt aortaaneurisme arteria communicans anterior I60.3 Subaraknoidalblødning fra arteria communicans posterior I60.4 Subaraknoidalblødning fra arteria basilaris I60.5 Subaraknoidalblødning fra arteria vertebralis I60.6 Subaraknoidalblødning fra andre intrakranielle arterier I60.7 Subaraknoidalblødning fra uspesifisert intrakraniell arterie I60.8 Annen spesifisert subaraknoidalblødning I60.9 Uspesifisert subaraknoidalblødning I67.1 Hjerneaneurisme, uten ruptur Q28.2 Arteriovenøs misdannelse i cerebrale kar Q28.3 Andre misdannelser i cerebrale kar I67.5 Moyamoyasykdom I71.2 Torakalt aorta-aneurisme uten opplysning om ruptur I71.4 Abdominalt aorta-aneurisme uten opplysning om ruptur I71.6 Torakoabdominalt aortaaneurisme uten opplysning om ruptur Misdannelser i hjernekar som plutselig kan begynne å blø. Kan i noen tilfeller gi diffuse symptomer som ikke gir mistanke om hjerneblødning. Aortaaneursimer som følges konservativt eller venter på behandling kan også rumpere. Dette kan være vanskelig å erkjenne, og opplysninger om tilstanden kan øke sjansen for en rask diagnose. Fenylketonuri Føllings sykdom E70.0 Klassisk fenylketonuri En medfødt forstyrrelse av stoffskiftet av aminosyren fenylalanin. Pasientene trenger en spesiell diett for å unngå alvorlige symptomer som bl.a. kramper Malign hjernetumor Hjernesvulst C71 Ondartet svulst i hjerne (neoplasma malignum cerebri) C71.0 Storhjerne (cerebrum) C71.1 Pannelapp (lobus frontalis) C71.2 Tinninglapp (lobus temporalis) C71.3 Isselapp (lobus parietalis) C71.4 Bakhodelapp (lobus occipitalis) C71.5 Hjerneventrikkel C71.6 Lillehjerne (cerebellum) C71.7 Hjernestamme C71.8 Overlappende svulst i hjerne C71.9 Hjerne, uspesifisert CADASIL Cerebral arteriopathy, ingen autosomal dominant with subcortical infarcts and leukoencephalopathy Svulst i hjernen kan medføre en rekke komplikasjoner, både i form av blødning, epileptiske anfall m.m. En arvelig lidelse som påvirker blodkarene i hjernen. Medfører meget høy sannsynlighet for hjerneslag i ung alder. Døvblindhet ingen Gir vesentlige kommunikasjonsutfordringer for pasienten Loeys-Dietz syndrom ingen Bindevevssykdom som bl.a. kan gi akutte blødninger fra store kar. Ehlers-Danlos syndrom Q79.6 Ehlers-Danlos' syndrom Bindevevssykdom som bl.a. kan gi akutte blødninger fra store kar. Systemisk mastocytose Urticaria pigmentosa Q82.2 Mastocytose En tilstand med for mange mastceller, altså betennelsesceller som bl.a. er viktige i allergiske reaksjoner. Personer med sykdommen kan reagere på ulike ting, og som en følge av høyt antall mastceller i kroppen får en kraftig allergiliknende reaksjon som kan 35

115 Morbus Osler (hemiplegi) Oslers sykdom Mb Osler Hereditær hemoragisk teleangiektasi Osler-Rendu-Weber HHT I78.0 Arvelig hemoragisk teleangiektasi føre til rask sjokkutivkling. Bør ha EpiPen. Kan gi akutte blødninger bl.a. hemothoraks, øsofagusvaricer m.m. Kan også gi både blødning og infarkt i hjernen. Maple syrup urine disease MSUD E71.0 «Maple syrup urine disease» Stoffskiftesykdom som bør følge proteinfattig diett. Alle tilstander som fører til nedbrytning av kroppens protein (katabolisme som følge av skader, operasjoner, brekninger, faste o.l.) krever akuttbehandling med SOS-regimet. Dette består av rask tilførsel av en karbohydratrik drikk. Ved brekninger og forverring der inntaket av karbohydratblandingen blir vanskelig, innlegges sykehus for sonde- eller parenteral ernæring. Metylmalonsyreemi Sturge Weber syndrom Muskeldystrofier/myopatier Splenektomert Dravet syndrom encephalotrigeminal angiomatosis Pompes sykdom Muskeldystrofi Emery- Dreifuss Muskeldystrofi Duchenne Muskeldystrofi Becker Dystrofia Myotonica Steinerts sykdom Myotone lidelser Thomsens sykdom Fjernet milt Postoperativ aspleni Aspleni Miltatrofi Severe myoclonic epilepsy of infancy SMEI Epilepsi E71.1 Andre forstyrrelser i metabolismen av grenede aminosyrer Q85.8 Andre spesifiserte fakomatoser, ikke klassifisert annet sted G71.0 Muskeldystrofi G71.1 Myotone lidelser G71.2 Medfødte myopatier G71.8 Andre spesifiserte primære muskelsykdommer G71.9 Uspesifisert primær muskelsykdom Stoffskiftesykdom som bør følge proteinfattig diett. Alle tilstander som fører til nedbrytning av kroppens protein (katabolisme som følge av skader, operasjoner, brekninger, faste o.l.) krever akuttbehandling med SOS-regimet. Dette består av rask tilførsel av en karbohydratrik drikk. Ved brekninger og forverring der inntaket av karbohydratblandingen blir vanskelig, innleggeles sykehus for sonde- eller parenteral ernæring. Sturge Weber -pasienter har tendens til å få hjerneslag-lignende tilfeller med påfølgende hemiparese. Disse kan være vanskelig å skille fra epileptiske anfall, men trenger forskjellig strategi for utredning og behandling. Muskelsykdommer kan påvirke respirasjonsevnen etter narkose. Kan også ha skjult kardiomyopati eller ledningsforstyrrelser. Krever individuell utredning før narkose. Økt effekt av muskelrelaksantia enn andre, og også økt risiko for å utvikle malign hypertermi krever spesiell ved valg av narkosemidler D73.0 Hyposplenisme Splenektomerte løper en betydelig høyere risiko enn andre for alvorlig systemisk pneumokokk sykdom, med svært rask sykdomsutvikling og høy dødelighet. Splenektomerte bør derfor informeres nøye om dette, og følges jevnlig av sin lege både med tanke på vaksinasjon og tidlig antibiotikabehandling av bl.a. luftveisinfeksjoner. Dravet syndrom er en alvorlig, sammensatt epilepsiform som opptrer hos barn og unge. 36

116 4.3 Pågående behandling Pågående behandling i kjernejournals «kritisk info» er definert som to undergrupper: «pågående viktige behandlingsløp» og implantater Pågående viktige behandlingsløp I denne kategorien skal registreres behandlingsløp som det er viktig å ha kunnskap om fordi denne kunnskapen vil kunne påvirke valg av andre helsetiltak. Dette gjelder både opplysninger som kan bidra til riktig diagnose og opplysninger som gjør at behandlingsvalg påvirkes. Det kan også være opplysninger om behandling som ikke bør seponeres. Behandlinger som registreres er: 1. Behandling med cytostatica 2. Immunhemmende/-modulerende behandling 3. Strålebehandling 4. Viktig blodtynnende behandling 5. Dialyse 6. Deltagelse i klinisk farmakologiske forsøk 7. Pågående poliklinisk behandling smerteklinikk 8. Pågående poliklinisk behandling Chelatbehandling 9. Pågående utredning/oppfølging av mistenkt eller verifisert malign lidelse 10. Annen viktig behandling Listen er ikke uttømmende og vil kunne utvides dersom praksis viser at det blir mye som registreres som «annen viktig behandling». Som prinsipp skal kun registreres behandling som ikke fremkommer av legemiddellisten eller som er så kritisk at den må markeres spesielt, enten på grunn av fare ved feilaktig seponering/endring eller fordi det må gjøres oppmerksom på behandlingen i tilfelle legemiddellisten ikke er komplett Implantater Formålet med registreringen er å gi opplysninger som i en akuttsituasjon kan påvirke valget av utredning og behandling. Det betyr at vi må ha opplysninger om implantater som kan hjelpe til i vurdering av om MR kan tas, samt opplysninger om implantater som kan ha betydning for diagnose og behandlingsvalg i en akutt situasjon. Detaljeringsnivå er tilpasset dette formålet. En rekke kodeverk som inneholder koding av implantater på forskjellig måte er blitt vurdert. Disse kodeverkene inkluderer ICD-10, NCSP og NCMP. I tillegg har vi vurdert kodeverk på Volven med OID 8210 (og OID 8209). Dette er utviklet for koding av implantater med mer i forbindelse med forberedelse til MR-undersøkelse. NCSP og NCMP er svært omfattende og detaljert på et nivå som ikke synes indisert å registrere i kjernejournal. MR-kodeverket er heller ikke vurdert som særlig velegnet for å bruke i kjernejournal blant annet fordi 8210 også inneholder negative koder, altså "Ikke pacemaker» for de forskjellige typer implantater. Det å få bekreftet at pasienten ikke har implantater er selvsagt svært viktig før en MRundersøkelse (konteksten for bruk av kodeverket). Imidlertid er det i en 37

117 kjernejournal forbundet en risiko med å gi mulighet for å registrere "Ikke..." Dette fordi en da er avhengig av at det umiddelbart blir oppdatert når pasienten får et implantat, noe det ikke er noe garanti for. Graviditet er en også en dynamisk opplysning som vil være vanskelig å holde oppdatert. ICD-10 virker isolert å være for detaljert for kjernejournal, samtidig som en del viktige situasjoner ikke er dekket. ICD-10 er altså ikke oppdatert nok med nyere implantater som har blitt vanlige etter at klassifiseringen ble tatt i bruk. Konklusjonen er at det må lages et nytt kodeverk tilpasset behovet og i hvilken kontekst det er tenkt brukt i. Nedenfor er beskrevet forslag til kodeverk for registering av implantater i kjernejournal Forslag til klassifisering av implantater med mer i nasjonal kjernejournal Hode hals- CNS 1. Implantat i øret (inkludert cochleaimplantat) 2. Metall i øyet (fremmedlegeme med mer) 3. Annet implantat i øyeregion 4. Intrakranielle vaskulære klips e.l. 5. Shunt e.l. i sentralnervesystemet 6. Nevrostimulator 7. Implantat i munn, nese, hals 8. Trakeostomi Hjerte kar 9. Pacemaker i hjertet 10. Implantert hjertestarter (ICD) 11. Mekanisk hjerteventil 12. Annen implantert hjerteklaff 13. Koronar stent 14. Stent i andre kar enn koronarkar Abdomen 15. Stent, kateter eller implantat i øvre urinveier 16. Stent i galleveier 17. Stent i andre hulorgan Pumper 18. Medisinsk pumpe (Elektronisk medisinsk pumpe eller annet injeksjons/infusjonsutstyr) Ortopedisk 19. Ortopedisk protese eller implantat Transplantater 20. Transplantert nyre 21. Transplantert hjerte 22. Transplantert lunge 23. Transplantert hjerte og lunge 24. Transplantert lever 25. Transplantert benmarg, pankreas, tarm, stamceller 26. Andre transplanterte organ eller vev 38

118 Annet 27. Annet implantat (Annet implantat, fremmedlegeme, protese eller hjelpemiddel som bæres på kroppen) Selv om ICD-10 er lite egnet for registrering på grunn av kompleksiteten, viser det seg at det er enkelt å etablere et en-mange-forhold mellom kodeverk for implantater og ICD-10. Langsiktighet i form av interoperabilitet er dermed ivaretatt. Nedenfor følger en tabell som viser forholdet mellom implantatkodeverket og ICD-10. Tabell 4 Mapping av implantat mot ICD-10 kode Implantat Implantat i øret (inkludert cochleaimplantat) Metall i øyet (fremmedlegeme med mer) Annet implantat i øyeregion Intrakranielle vaskulære klips e.l. Shunt e.l. i sentralnervesystemet Nevrostimulator Protese/implantat i munn, nese, hals Trakeostomi Pacemaker i hjertet Implantert hjertestarter / ICD (implantable cardioverterdefibrillator). Mekanisk hjerteventil Annen implantert hjerteklaff Stent i koronarkar Stent i andre kar Stent, kateter eller implantat i øvre urinveier Stent i galleveier Passende ICD-10-kode Z96.2 Status med otologiske og audiologiske implantater ingen Z97.0 Kunstig øye Z96.1 Status med intraokulært linseimplantat ingen Z98.2 Status med hjelpemiddel for drenering av cerebrospinalvæske Z96.3 Status med kunstig strupe Z96.5 Status med tannrots- og kjeveimplantater Z93.0 Status med trakeostomi Z95.0 Status med hjertepacemaker ingen Z95.2 Status med mekanisk hjerteventil Z95.3 Status med fremmed biologisk hjerteklaff Z95.4 Status med annen hjerteklafferstatning Z95.5 Status med angioplastisk koronarimplantat og transplantat Z95.8 Status med andre spesifiserte implantater og transplantater i hjerte og blodkar Z96.0 Status med implantater i kjønnsorganer og urinveier ingen 39

119 Stent i annet hulorgan ingen Elektronisk medisinsk pumpe eller annet injeksjons/infusjonsutstyr Ortopedisk protese eller implantat ingen Z96.6 Status med ortopediske leddimplantater Z97.1 Kunstig ekstremitet (hel/delvis) Z96.7 Status med andre ben- og seneimplantater Transplantert nyre Transplantert hjerte Transplantert lunge Z94.0 Status etter transplantert nyre Z94.1 Status etter transplantert hjerte Z94.2 Status etter transplantert lunge Transplantert hjerte og lunge Transplantert lever Transplantert benmarg, pankreas, tarm, stamceller Z94.3 Status etter transplantert hjerte og lunger Z94.4 Status etter transplantert lever Z94.8 Status etter annet spesifisert transplantert organ og vev, Benamrg, bukspyttkjertel, tarm, stamceller Andre transplanterte organ eller vev Z94.9 Status etter transplantert ikke spesifisert organ og vev Annet implantat, fremmedelegeme, protese eller hjelpemiddel som bæres på kroppen Z96.8 Status med andre spesifiserte funksjonelle implantater Z96.9 Status med ikke spesifisert funksjonelt implantat 4.4 Endringer i behandlingsrutine Dette er en informasjonskategori som benyttes for å signalisere at det er anbefalt eller avtalt endring i vanlig behandlingsrutine for denne pasienten. Det er 2 underkategorier: 1. Faglig begrunnede endringer basert på medisinske forhold hos pasienten 2. Pasientens ønsker/reservasjoner Faglig begrunnede endringer basert på medisinske forhold hos pasienten Her føres endringer i vanlige behandlingsrutiner som er faglig vurdert og anbefalt etter en faglig totalvurdering. Dette kan dreie seg om å unngå visse tiltak, f.eks. respiratorbehandling. Det kan være anbefalinger om spesielle palliative tiltak hos alvorlig syk pasient, avtale om åpen retur til sykehusavdeling osv. 40

120 Det er 2 undergrupper under denne kategorien: 1. Endringer i behandlingsintensitet 2. Endringer i standard prosedyrer Endringer i behandlingsintensitet Når man etter en totalvurdering og etter samtale med pasient/pårørende kommer til at det er riktig å begrense behandlingsintensitet kan det føre her. Det er mulig å spesifisere et eller flere av følgende strukturerte valg: 1. Kun livskvalitetsbevarende og lindrende behandling 2. Unngå respiratorbehandling 3. Unngå parenteral ernæring 4. Er vurdert inoperabel a. All kirurgi b. Spesifisert inngrep : Vurderinger om livsforlengende behandling. Beslutninger om å gi eller ikke gi livsforlengende behandling skal bygge på hva som ut fra en medisinsk og helsefaglig vurdering er forsvarlig og til pasientens beste, og hva pasienten selv ønsker. Dersom beslutningsgrunnlaget er usikkert, skal behandling startes inntil dens nytte er avklart. Pårørende må da informeres om at behandlingen kan bli avsluttet når beslutningsgrunnlaget er mer avklart. Den behandlingsansvarlige legen plikter å forsikre seg om at livsforlengende behandling kan ha en positiv virkning som oppveier de plagene som pasienten får av behandlingen eller sykdommen. Ingen kan pålegges å gi livsforlengende behandling som er hensiktsløs, eller som ikke er faglig forsvarlig. Det medisinske grunnlaget for beslutningen må være sikrest mulig. Ved tvil og usikkerhet skal terskelen for å innhente råd fra annet kompetent helsepersonell være lav. En beslutning om å begrense livsforlengende behandling bør alltid bygge på drøftinger i det tverrfaglige behandlingsteamet rundt pasienten. Det er alltid den behandlingsansvarlige legen som treffer beslutningen. Fra Helsedirektoratets veileder om livsforlengende behandling 41

121 Endringer i standard prosedyrer Her kan spesifiseres andre endringer som ikke direkte går på behandlingsintensitet, men som likevel er endring i forhold til vanlige prosedyrer. Det kan omfatte spesielle behandlingstiltak ved en kronisk sykdom, det kan være råd om håndtering av residiverende problemer og det kan være administrative prosedyrer som åpen retur eller avtale om at en bestemt lege eller spesialavdeling har påtatt seg å følge opp pasienten. Behandlende lege gis her mulighet for å spesifisere dette i fritekst, men det er påkrevet at det føres opp en som er ansvarlig for tiltaket og kontaktinformasjon til den som er ansvarlig Pasientens ønsker/reservasjoner Dette er ønsker som pasienten selv har fremsatt, og som av fagperson/lege er vurdert at man bør ta hensyn til. Eksempel på informasjon som føres her er religiøs overbevisning som hindrer blodtransfusjon. Det minnes om at pasienter i visse situasjoner har rett til å nekte behandling. Det fremgår av pasient- og brukerrettighetsloven 4-9. «En døende pasient har rett til å motsette seg livsforlengende behandling. Er en døende pasient ute av stand til å formidle et behandlingsønske, skal helsepersonellet unnlate å gi helsehjelp dersom pasientens nærmeste pårørende tilkjennegir tilsvarende ønsker, og helsepersonellet etter en selvstendig vurdering finner at dette også er pasientens ønske og at ønsket åpenbart bør respekteres.» Følgende strukturerte valg kan angis: 1. Reservasjon mot blodtransfusjon 2. Ønsker kun livskvalitetsbevarende og lindrende behandling 3. Har skrevet livstestamente 4. Har testamentert sitt legeme til forskning/undervisning 5. Ønsker å være donor Om livstestamente Helsedirektoratet vurderer at løsningen med registrering i nasjonal kjernejournal under «førstevalg behandling» på sikt vil være den beste løsningen. Ved at informasjonen legges inn i samråd med helsepersonell vil en slik løsning i større grad sikre at pasienten får nødvendig og tilstrekkelig informasjon om betydningen av sitt ønske. Samtidig vil informasjonen være tilgjengelig for helsepersonell som er i behov av informasjonen. Hensynet til pasientsikkerhet tilsier at informasjon om pasientens behandlingsønske bør registreres der det er mest sikkert at informasjonen blir kjent. Ved å etablere en ordning med livstestamentet på vil det raskere kunne etableres en ordning som vil tilkjennegi personens erklæring om behandlingsønske. For å øke sannsynligheten for at livstestamentet vil bli kjent for behandlende helsepersonell, må nærmeste pårørende være informert om erklæringen, stå som kontaktperson(er) på papirversjonen av erklæringen og ha kopi av livstestamentet. Brev fra Helsedirektoratet til HOD

122 4.4.3 Om registrering og metadata Registrering av informasjon i kategorien «Endringer i behandlingsrutine» krever nøye vurdering og samtale med pasient og/eller pårørende. Det er lege som skal foreta registreringen, men all registrering skal gjøres i forståelse med pasient/pårørende og pasienten bør være grundig informert om hva som føres i denne kategorien. Den som foretar registreringen er ansvarlig for at dette er gjort. Det foreslås at dette presiseres i registreringsbildet. Det foreslås at all registrering i kategorien «Faglig begrunnede endringer» får en gyldighetsperiode. Denne kan settes i hvert tilfelle, men aldri lengre enn 1 år. Informasjonen fjernes ikke ved utløp av perioden og den blir fortsatt varslet, men det fremheves at informasjonens gyldighet er utløpt og registreringen må revurderes. Pasientens ønsker/reservasjoner kan registreres uten tidsbegrensning, men også her kan det settes en gyldighetsperiode. Spesielt reservasjoner mot livsforlengende behandling (bl.a «livstestamente») bør ha gyldighetsperiode på maks 1 år. Metadata som registreres er: (* = obligatorisk) 1. Registrerende lege * 2. Registreringsdato* 3. Gyldighetsperiode 4. Ansvarlig lege annen enn registrerende lege 5. Kontaktinformasjon til ansvarlig lege 6. Kontaktinformasjon til registrerende lege * 7. Erklæring om at pasient/pårørende er orientert * 8. Kommentarfelt 9. Dersom pasienten har registrert livstestamente (på Helsenorge.no, på papir eller på annen måte), vises standardtekst for livstestamente. Standardtekst i «livstestamente» : «Jeg ønsker ikke livsforlengende behandling dersom jeg er døende, dvs er i en pågående dødsprosess og vil dø i løpet av kort tid, og jeg er ute av stand til selv å formidle et behandlingsønske. Situasjonen omfatter både akutte tilstander/hendelser og planlagte/forutsigbare tilstander/hendelser». 43

123 4.5 «Smitte» (Infeksjonsykdommer som kan påvirke behandling av pasienten) Smittesituasjoner er tilstander hvor informasjon om tilstanden er svært viktig. Dette er det blant annet tatt høyde for ved at det i Lov om vern mot smittsomme sykdommer (Smittevernloven) 20 til og med er gitt unntak om taushetsplikt i enkelte tilfeller av «allmennfarlige smittsomme sykdommer» Når en person er smittet med en av disse sykdommene er det av spesielt stor viktighet at helsepersonell som kommer i kontakt med denne pasienten er oppmerksomme på tilstanden Tilpasset behandling Det er viktig for behandlingen av den enkelte smittede pasient å ha kunnskap om den smittsomme tilstanden, fordi infeksjonen kan påvirke valgene av behandling. Man bør f.eks. unngå bruk av antibiotika som man har opplysninger om at pasienten har resistent infeksjon mot, da dette kan forsterke infeksjonen ytterligere. Videre kan det være tilfeller hvor pasienten har en kjent hepatitt (leverbetennelse), og hvor man ønsker å unngå legemidler som kan ha potensiell leverskadelige bivirkninger. Likeledes er opplysninger om en aktiv HIV-infeksjon viktig for å unngå å gi medikamentell behandling som kan hemme pasientens immunsystem ytterligere Korrekt diagnostisering uten forsinkelser Flere av sykdommene kan også gi symptomer som kan misoppfattes som annen sykdom dersom man ikke er oppmerksom på at disse kan være forårsaket av den smittsomme sykdommen. Eksempel er diarétilstander som kan forårsakes av flere av tilstandene, nevrologiske symptomer mm. Syfilis og HIV er kjent som «de store imitatorene», altså at symptomene på disse lidelsene kan være like symptomene på andre alvorlige lidelser. Det er derfor risiko for at pasienten unødig behandles for en lidelse de ikke har Forebygging Når en smittet pasient mottas til behandling er det svært viktig at man tar forholdsregler for å hindre smittespredning. Dette gjøres ved å isolere pasienten i egnede rom, slik at smitten ikke kan spres til andre pasienter Konklusjon I kjernejournalen bør det gis opplysninger om smittsomme sykdommer hvor det er fare for at pasienten blir feilbehandlet eller feildiagnostisert om infeksjonen er ukjent. Det vil være tilstrekkelig å varsle de fleste av sykdommene med informasjon om smittemåte, det vil si luftsmitte, kontaktsmitte eller blodsmitte unntatt for MRSA, VRE og tilsvarende som må varsles spesielt. Kodeverket må vedlikeholdes og 20 Hjemmeside: 44

124 endres i takt med behovene. Når pasienten er blitt smittefri skal opplysningene fjernes fra kjernejournalen. 4.6 Annen ikke-strukturert info (konvertert fra EPJ) Dagens EPJ-systemer har ingen felles struktur for registrering av kritisk info. Stort sett er registrering foretatt i fritekst. Det er og svært varierende datakvalitet på den foreliggende informasjon. Av denne grunn er det umulig å importere denne informasjonen til kjernejournalen. Likevel er det en målsetning at man relativt raskt skal få på plass integrasjon mellom dagens EPJ og kjernejournal slik at kritisk info blir synkronisert mellom systemene. Det vil da være behov for en kategori for lagring av dagens EPJ-informasjon på den formen den ble registrert. Det vil da bli varslet at det foreligger en tidligere oppføring av «Cave»-informasjon fra et EPJsystem og dette bør da vurderes av behandlende lege. Det er naturlig at behandlende lege tar stilling til om informasjonen skal overføres til en av de strukturerte kategoriene. 45

125 5 B r u k av sym b o l e r i kjernejournalen for å varsle k ritisk info. Kjernejournal vil på alle sider presentere et symbol som skal signalisere om det finnes kritisk info på pasienten. Etter modell fra den svenske løsningen i NPÖ har man valgt et symbol som kan beskrives som et 6-armet kors basert på «Andreaskorset» eller «Star of Life» uten Æsculaps stav. Avhengig dels av informasjonselementets alvorlighetsgrad og dels av kategori vil informasjonen flagges som enten Kritisk (medisinske varsler) eller Viktig (til observasjon/nota bene). Dette gjør det mulig at en og samme type informasjon enten kan vises som kritisk eller viktig. I symbolet vil KRITISK info signaliseres i ØVRE halvdel av symbolet, men VIKTIG info signaliseres i NEDRE halvdel. Overfølsomhetsreaksjoner presenteres i den sentrale aksen som et utropstegn dersom «kritisk» eller som en firkant nederst ved «viktig» (rød farge) Kritisk overfølsomhetsreaksjon Viktig overfølsomhetsreaksjon 46

126 Registreringer under Medisinsk tilstand og Pågående behandling signaliseres i høyre side av korset: Øvre høyre arm ved kritisk info (rød farge) eller nedre høyre arm hvis viktig (blå farge) Kritisk tilstand eller behandling Viktig tilstand eller «Avvik i behandlingsrutine» Registreringer i kategorien Avvik i vanlig behandlingsrutine flagges kun som «viktig» i høyre nedre arm (blå farge) Annen ikke-strukturell info flagges som kritisk i øvre venstre arm (rød farge) inntil denne er vurdert og omklassifisert av en behandlende lege. Info overført fra EPJ uten klassifisering (tidligere CAVE) Smitte flagges i nedre venstre arm (gul farge) som «viktig».»smitte» 47

127 6 A n b e f alinger for videre arbeid Arbeidet med å lage kodeverk for utprøving i kjernejournal har vært utfordrende. De største utfordringene har vært relatert til snevre juridiske rammer og kodeverket for medisinsk tilstand. I arbeidet har vi ikke hatt mulighet til å lage modeller fritt tilpasset medisinske behov. I bakgrunnen har en detaljert lovtekst lagt rammer som ikke er helt i tråd med de medisinske behov. Spesielt gjelder dette behovet for å kunne orientere seg i pasientens tidligere sykehistorie. Behovet har vært tydelig formulert fra ekspertgruppen, eksempelvis ved utsagn som «medisinsk tilstand er nå en studie i sjeldne sykdommer som er så sjeldne at de færreste praktiserende leger vil møte en av disse i hele sin karriere». Det er ikke mulig å vite nøyaktig hvilke diagnoser som vil være kritisk i en viss situasjon. Det er viktig at det jobbes med modernisering av lovverket slik at pasientens komplette sykehistorie også kan deles via kjernejournal. Skillet mellom det å synliggjøre sykehistorien og det å gi spesielt varsel ved noen spesielle diagnoser har vært vanskelig å kommunisere. Vi opplever likevel at vi har lykkes i å rendyrke rapporten mot sistnevnte formål, i tråd med de strenge juridiske rammene. Dermed vil det ved eventuell revisjon av lovverket være muligheter for å etablere automatiske mekanismer for varsling av sjeldne sykdommer fra pasientens komplette sykehistorie. Forutsetningen er at det arbeides for å etablere samling av pasientens komplette sykehistorie i et felles register. Listen over de kritiske diagnosene er å regne som et forslag for utprøving i en pilotfase. Da konseptet ikke har blitt brukt i praksis, er det vesentlig at erfaring innhentes systematisk og analyseres av fageksperter. Målsetting er å revidere kodeverket slik at det passer til klinisk praksis. Eksempelvis vil det være viktig å telle opp anonymisert hvilke diagnoser som registreres for å tilpasse kortlisten. Eventuell manglende bruk bør også studeres, eksempelvis ved studier av diagnoser i journal sammenlignet med hva som blir registrert i kjernejournal. En spesiell overvåking av uønskede hendelser knyttet til denne registreringen bør etableres. Gjeldende retningslinjer for koding av tilstander er at kun tilstander som er relevante ved kontakten med helsevesenet skal kodes. «For at en tilstand skal tas med skal det fremgå av den skriftlige journaldokumentasjonen at tilstanden er behandlet, undersøkt, vurdert eller har hatt betydning for den øvrige behandling, skal kodes.» 21 En slik tilnærming vil begrense antall diagnosekoder og kan gjøre varsling av kritiske tilstander mindre verdifull. Det bør utredes en modell for et felles register for alle pasientens tilstander, som bygges dynamisk opp over tid, med skille mellom avsluttede og pågående tilstander. 21 Hjemmeside: 48

128 Det samme regimet for overvåking og revidering av de andre kodeverkene bør etableres. Alle kodeverkene må sees på som forslag og bør fortløpende revideres kontrollert under et endringsregime, slik at man beholder en felles versjon til enhver tid. Dette må gjennomføres for å sikre at kodeverkene er i tråd med gjeldende medisinsk praksis. Parallelt med arbeidet har utviklingen gått videre også i andre land. Arbeidet med modellering etter standarden fra openehr, arketyper, har kommet lenger. I Danmark analyseres et allergiregister basert på kodeverket Snomed CT. 22 Disse initiativene bør analyseres spesielt for å se hvilken merverdi en slik tilnærming kan gi. En slik teoretisk tilnærming må sees i lys av evalueringen av hvordan modellen fungerer i daglig praksis. 22 SNOMED DK drug terminology and Decision Support Services. Presentasjon av Kell Greibe, SSI 2012 Hjemmeside: 49

129 50

130 51

131 Nasjonale medisinske kvalitetsregistre Etablering (N. status) Forvaltningsmessig ansvar Databehandlingsansvar Databehandler/ Daglig drift Behandling av helseopplysninger Samt Metode for beregning av ykke Hjemmelsgrunnlag Dekningsgrad Kompletthet kompletthet 4. Norsk hjerneslagregister 2005 (2006) Helse Midt-NorgeFolkehelseinstituttet St. Olavs Hospital Personidentifiserbare NEI Hjerte- og karforskriften 98 % (52/53 sykehu Ca 80 % Kobling mot NPR Elektronisk MRS JA 5. Norsk hjerteinfarktregister 2001 (2004) Helse Midt-NorgeFolkehelseinstituttet St. Olavs Hospital Personidentifiserbar NEI Hjerte- og karforskriften 98 % (53/54 sykehu** Kobling mot NPR Elektronisk MRS JA 6. Norsk hjertesviktregister 2000 (2012) Helse Midt-NorgeFolkehelseinstituttet St. Olavs Hospital Personidentifiserbar NEI Hjerte- og karforskriften * * * * Plan MRS JA 7. Norsk karkirurgisk register - NORKAR 1996 (2009) Helse Midt-NorgeFolkehelseinstituttet St. Olavs Hospital Personidentifiserbare NEI Hjerte- og karforskriften 94 % (16/17 avdelinantatt 90 % Planlagt kobling mot NPR Elektronisk MRS JA 33. Norsk ryggmargsskaderegister 2009 (2012) Helse Midt-NorgeSt. Olavs Hospital HF St. Olavs Hospital Personidentifiserbare JA Konsesjon * ca 90 % av innl Planlagt analyse med SKDE og NP Elektronisk Open Q-reg NEI 21. Norsk nakke og ryggregister 2010 (2012) Helse Nord Universitetssykehuset N Universitetssykehuset Nord- Personidentifiserbare JA Konsesjon * * * Elektronisk MRS NEI 22. Nasjonalt kvalitetsregister for ryggkirurg 2005 (2006) Helse Nord Universitetssykehuset N Universitetssykehuset Nord Personidentifiserbart JA Konsesjon 53 % 90 % Kobling mot NPR Elektronisk Egen JA 44. Norsk register for arvelige og medfødte 2005 (2006) Helse Nord Universitetssykehuset N Universitetssykehuset Nord- Personidentifiserbart JA Konsesjon ** Antatt 12 % ** Elektronisk Open Q-reg JA 45. Nordisk register for hidradenitis suppura2012 (2012) Helse Nord Universitetssykehuset N Helse Nord IKT Avidentifisert JA Konsesjon * * Planlagt kobling mot NPR Elektronisk Open Q-reg 1. Det norske hjertekirurgiregisteret 1992 (2013) Helse Sør-Øst Folkehelseinstituttet Oslo universitetssykehus HF Anonymt hittil NEI Hjerte- og karforskriften 100 % Antatt 100 % Sammenligning med NPR Elektronisk Plan ereg JA 2. Norsk Pacemaker og ICD-register 1999 (2013) Helse Sør-Øst Folkehelseinstituttet Oslo universitetssykehus HF Anonymt hittil NEI Hjerte- og karforskriften 100 % Antatt 100 % Sammenligning med NPR Elektronisk Plan ereg JA 3. Nasjonalt hjertestansregister 2002 (2013) Helse Sør-Øst Folkehelseinstituttet Oslo universitetssykehus HF Anonymt hittil NEI Hjerte- og karforskriften 100 % Antatt 100 % Sammenligning med NPR Elektronisk Plan MRS NEI 9. Nasjonalt kvalitetsregister for barnekreft 1985 (2013) Helse Sør-Øst Kreftregisteret Kreftregisteret Personidentifiserbart NEI Kreftregisterforskriften 100 % > 90% Sammenligning med NPR Papir/elektronSkjemaløsning JA 10. Nasjonalt kvalitetsregister for brystkreft 2009 (2013) Helse Sør-Øst Kreftregisteret Kreftregisteret Personidentifiserbart NEI Kreftregisterforskriften 100 % % Sammenligning med NPR Papir/elektronSkjemaløsning NEI 11. Nasjonalt kvalitetsregister for føflekkref 2008 (2013) Helse Sør-Øst Kreftregisteret Kreftregisteret Personidentifiserbart NEI Kreftregisterforskriften 100 % % Sammenligning med NPR Papir/elektronSkjemaløsning NEI 12. Nasjonalt kvalitetsregister for gynekolog 2013 (2013) Helse Sør-Øst Kreftregisteret Kreftregisteret Personidentifiserbart NEI Kreftregisterforskriften 100 % % Sammenligning med NPR Papir/elektronSkjemaløsning NEI 13. Nasjonalt kvalitetsregister for lungekref 1993 (2013) Helse Sør-Øst Kreftregisteret Kreftregisteret Personidentifiserbart NEI Kreftregisterforskriften 100 % % Sammenligning med NPR Papir/elektronSkjemaløsning NEI 14. Nasjonalt kvalitetsregister for malignt ly 2003 (2013) Helse Sør-Øst Kreftregisteret Kreftregisteret Personidentifiserbart NEI Kreftregisterforskriften 100 % % avh. Sammenligning med NPR Papir/elektronSkjemaløsning NEI 15. Nasjonalt kvalitetsregister for prostatak 2004(2009) Helse Sør-Øst Kreftregisteret Kreftregisteret Personidentifiserbart NEI Kreftregisterforskriften 100 % % Sammenligning med NPR Papir/elektronSkjemaløsning JA 16. Nasjonalt kvalitetsregister for tykk- og e 1993 (2009) Helse Sør-Øst Kreftregisteret Kreftregisteret Personidentifiserbart NEI Kreftregisterforskriften 100 % % Sammenligning med NPR Papir/elektronSkjemaløsning JA 26. Nasjonalt traumeregister 2005 (2006) Helse Sør-Øst Oslo universitetssykehus Norsk Helsenett Personidentifiserbar (int JA^ Konsesjon * * * * Pilot MRS NEI 28. Nasjonalt medisinsk kvalitetsregister for 1989 (2006) Helse Sør-Øst Oslo universitetssykehussykehuspartner Avidentifisert JA Konsesjon 100 % 91 % Kobling mot reseptregisteret Papir Plan MRS JA 29. Cerebralpareseregisteret i Norge 1996 (2006) Helse Sør-Øst Sykehuset i Vestfold HF Sykehuspartner Avidentifisert JA Konsesjon 100 % 82 % Kobling mot NPR Papir Plan MRS JA 31. Norsk nyfødtmedisinsk kvalitetsregister 2003 (2006) Helse Sør-Øst Folkehelseinstituttet Oslo universitetssykehus HF Personidentifiserbare NEI Fødselregisterforskriften 100 % 100 % Koblingsstudier mot MFR Elektronisk ereg JA 32. Gastronet 2003 (2013) Helse Sør-Øst Sykehuset Telemark HF Sykehuspartner Avidentifisert JA Konsesjon Ca 25 sykehus Ca 33 % av ope Ikke utført Papir * JA 34. Norsk gynekologisk endoskopiregister 2003 (2012) Helse Sør-Øst Sykehuset i Vestfold HF Helse Nord IKT Personidentifiserbare JA Konsesjon * * * Elektronisk Open QReg NEI 39. Norsk nefrologiregister 1994 (2012) Helse Sør-Øst Oslo universitetssykehus Sykehuspartner Avidentifisert JA Konsesjon Antatt 100 % Antatt 100 % Validering mot pasientpopulasjon Papir * JA 40. Nasjonalt kvalitetsregister for døvblindh2009 (2012) Helse Sør-Øst Oslo universitetssykehus Sykehuspartner Avidentifisert JA Konsesjon 100 % (4/4) 41 % Basert på årsmld om antall bruker Papir * JA 41. Norsk kvinnelig inkontinensregister 1998 (2013 Helse Sør-Øst Oslo universitetssykehus Sykehuspartner Avidentifisert JA Konsesjon 62 % (31/50 avdelin65 % (1946/298 Kobling mot NPR Elektronisk Access databa JA 42. Norsk kvalitetsregister for HIV 2010 (2013) Helse Sør-Øst Oslo universitetssykehus Sykehuspartner Avidentifisert JA Uavklart * * * * Plan MRS * 43. Kvalitetsregister for demens 2009 (2013) Helse Sør-Øst Oslo universitetssykehus Sykehuspartner Avidentifisert JA Konsesjon 75 % (15/20 klinikk < 80 % Erfaringsbasert Papir * JA 8. Norsk register for invasiv kardiologi 2012 (2012) Helse Vest Folkehelseinstituttet Helse Bergen HF Personidentifiserbart NEI Hjerte- og karforskriften * * ** Elektronisk Open Qreg NEI 17. Nasjonalt korsbåndregister 2004 (2009) Helse Vest Helse Bergen HF Helse Vest IKT Personidentifiserbart JA Konsesjon Nær 100 % (et syke 86 % Kobling mot NPR Papir Plan MRS JA 18. Nasjonalt hoftebruddregister 2005 (2009) Helse Vest Helse Bergen Helse Vest IKT Personidentifiserbart JA Konsesjon ** ** ** Papir Plan MRS JA 19. Nasjonalt register for leddproteser 1987 (2009) Helse Vest Helse Bergen HF Helse Vest IKT Personidentifiserbare JA Konsesjon ** 95-97% Kobling mot NPR på individnivå Papir Plan MRS JA 20. Norsk kvalitetsregister for artrittsykdom 2014 (2013) Helse Vest Helse Bergen HF Helse Vest IKT Personidentifiserbar JA Konsesjon * * ** Elektronisk Plan GTI/MRS NEI 23. Nasjonalt register for kronisk obstruktiv 2004 (2006) Helse Vest Helse Bergen HF Helse Vest IKT Personidentifiserbar JA Konsesjon ** < 60 % ** Elektronisk MRS JA 24. Nasjonalt register for langtids mekanisk 2002 (2012) Helse Vest Helse Bergen HF Helse Vest IKT Personidentifiserbart JA Konsesjon 100 % % Validering mot registrerte uttak av Elektronisk 20 OpenQReg JA 25. Norsk intensivregister 1998 (2006) Helse Vest Helse Bergen HF Helse Vest IKT Personidentifiserbar NEI Konsesjon 77 % (34/44 sykehuantatt 85 % ** Elektronisk MRS JA 27. Norsk diabetesregister for voksne 2006 (2006) Helse Vest Helse Bergen HF Haraldsplass Diakonale Syke Personidentifiserbare JA Konsesjon 73 % (29/40 diabet Antatt 23 % av ** Elektronisk Noklus Diabet JA 30. Norsk kvalitetsregister for leppe-, kjeve (2006) Helse Vest Helse Bergen HF Helse Vest IKT Personidentifiserbare JA Konsesjon * 88 % (90/102 p Planlagt kobling mot NPR Elektronisk MRS JA 35. Norsk MS-register og biobank 2001 (2009) Helse Vest Helse Bergen HF Helse Vest IKT Personidentifiserbare JA Konsesjon 100 % av nevr. avd 53 % Sammenligner med data fra NPR o Elektronisk MRS JA 36. Nasjonalt register for organspesifikke au 1996(2012) Helse Vest Helse Bergen HF Helse Vest IKT Personidentifiserbare JA Konsesjon > 90 % Ca 67 % ** Elektronisk Endojournal JA 37. Norsk porfyriregister 2002 (2012) Helse Vest Helse Bergen HF Helse Vest IKT Personidentifiserbar JA Konsesjon ** 71 % Planlagt kobling mot NPR Papir Plan MRS JA 38. Det norske nyrebiopsiregisteret 1988(2012) Helse Vest Helse Bergen HF Helse Vest IKT Personidentifiserbar JA Konsesjon ** ** ** Papir Plan MRS JA Innrapporter ingsform Elektronisk Publis ert * Ikke aktuelt ** Foreligger ikke informasjon I tillegg kontinuerlig validering mot andre kilder: NPR, Dødsårsaksregisteret, Folkeregisteret, strålebehandlingsdata fra alle regioner ^Informasjon med reservasjonsrett De som ikke har registrert rapport: Norsk hoftebruddregister, basert på årsrapport 2012 Norsk Porfyriregister, basert på årsrapport 2012 Norsk nefrologiregister, basert på info fra SKDE Nasjonalt register for hidroadenitt, basert på info fra protokoll Forkortelser NHN: Norsk helsenett

132 NPR: Norsk pasientregister MFR:Medisinsk Fødselsregister HRL: Helseregisterloven

133 Vedlegg 21c

134

135

136 Vedlegg 20 Innmelding av sak: Nasjonalt fag- og arkitekturutvalg 27.mars 2014 Tittel: Nasjonalt helseregisterprosjekt Handlingsplan Saksnummer: 21/14 Sakseier: Helse- og omsorgsdepartementet (prosjekteier) Folkehelseinstituttet (sekretariat) Saken fremmes for utvalget som: X Orienteringssak X Drøftingssak Tilslutningssak Forslag til vedtak: Utvalgene tar utkastet til ny handlingsplan for Nasjonalt helseregisterprosjekt for perioden til orientering, og ber om at innspillene fra møtet tas med i det videre arbeidet. OBS: Sekretariatet tar forbehold om endringer i innmelding/innretning/forslag til vedtak etter arbeidsmøte med Helse- og omsorgsdepartementet Tiltaket er forankret i: X Nasjonal handlingsplan for e-helse. Kapittel 4... Lov- og regelverk:.. Myndighetspålagt oppgave:. X Annet: Strategi for modernisering og samordning av nasjonale helseregistre (2011).. Type tiltak og fase: Strategisk Prosjektmandat/direktiv X Pågående prosjekt* X Annet * Ved pågående prosjekt, spesifiser prosjektfase: Forstudie Forprosjekt X Prosjektgjennomføring Hvis annet, spesifiser: Ny to-årig handlingsplan i oppfølgingen av ti-årig strategi Saken er særlig aktuell for følgende interessenter/aktører: X Kommunehelsetjenesten X Spesialisthelsetjenesten Allmennlegetjenesten Tannhelsetjenesten Statens legemiddelverk X Folkehelseinstituttet X Norsk Helsenett X Helsedirektoratet NAV Leverandører (spesifiser): Andre (spesifiser):. Er det utredet konsekvenser i henhold til: Arkitekturprinsipper Helsefaglige forhold Ytre påvirkning* X Annet 1

137 Vedlegg 20 Spesifiser: Økonomiske og administrative konsekvenser * Med ytre påvirkning menes hvilke eksisterende løsninger/brukere som blir berørt Begrunnelse for saksinnmeldingen: Hvorfor ønsker dere å fremme denne saken for Nasjonalt Fag- og arkitekturutvalg? - Omfattende behov for samarbeid og koordinering i gjennomføringen av strategien. - Forankring av helseregisterfeltets behov knyttet til strukturering av journal, standardisering av begreps- og innholdsstandarder, nasjonal sikkerhetsinfrastruktur osv. i det nasjonale E-helsearbeidet. - Forankring av behov for utvikling av nasjonale felleskomponenter som kan gjenbrukes til helseregisterformål (bl. a. nasjonal laboratoriedatabase, nasjonale legemiddeldata, nasjonalt e-helsekort for gravide). Hvorfor er saken av interesse for interessentene/aktørene dere har krysset av for ovenfor? - Få informasjon om hvordan aktørene vil bli berørt av ny handlingsplan - Få muligheten til å kommentere/gi innspill til ny handlingsplan Hva ønsker dere å få tilslutning til/drøfte/orientere om? - Tiltak i handlingsplanen. Spesielle problemstillinger/utfordringer/uenigheter/flaskehalser? - Spesielt områdene E-helse og utviklingsprosjekter. Innretning og tid i møtet: Innleder: Cathrine Dahl, leder for sekretariatet ved FHI 30 minutter til orientering 30 minutter til diskusjon OBS: Sekretariatet tar forbehold om endringer i innmelding/innretning/forslag til vedtak etter arbeidsmøte med Helse- og omsorgsdepartementet Oppsummering og eventuelt revidert vedtak (fylles ut av sekretariatet etter møtet) [Huskeliste for referent: Hva var det viktigste som ble diskutert? Hva ble tilrådningen? Var alle enige? Beskriv eventuelt hva det var uenighet om. Oppsummeringen bør omfatte en vurdering av om tiltaket/prosjektet skal prioriteres i NUIT, eventuelt fremmes for utvalgene på nytt. Dersom det anbefales andre aksjoner, bør disse beskrives. Saksdokumenter med frister (fylles ut av sekretariatet) Her listes nødvendige saksunderlag (rapport, prosjektmandat, konsekvensutredning eller prosjektforslag). Nr Tittel Link Frist 1 Toppnotat (Maks 2 sider) 16 dager før møtet 2 Utkast til handlingsplan NHRP dager før møtet 3 Presentasjon for møtet Dagen før møtet 4 2

138 Vedlegg 20 3

139 Vedlegg 21a TIL: Fag- og arkitekturutvalget FRA: Sekretariatet for Nasjonalt helseregisterprosjekt ved FHI og SKDE DATO: SAKSTITTEL: UTKAST HANDLINGSPLAN NHRP BAKGRUNN OG PROSESS Helse- og omsorgsdepartementet igangsatte i 2008 et omfattende arbeid med å modernisere og samordne de sentrale helseregistrene og de medisinske kvalitetsregistrene i Norge (Nasjonalt helseregisterprosjekt). Målene er nedfelt i den tiårige strategien for helseregisterfeltet som ble vedtatt våren Strategien legger til grunn at helseregistrene skal være et vesentlig virkemiddel for å nå helsepolitiske mål. Strategien følges opp gjennom toårige handlingsplaner. Øremerkede midler til arbeidet bevilges over kapittel 782 i statsbudsjettet. Den aktuelle handlingsplanen for Nasjonalt helseregisterprosjekt gjelder for perioden Sekretariatet fikk høsten 2013 i oppdrag av Helse- og omsorgsdepartementet, å utarbeide en ny handlingsplan for perioden Sekretariatet ved FHI og SDKE har utarbeidet forslag til handlingsplan i samarbeid med en arbeidsgruppe i HOD. Det er gjennomført følgende prosess: Gjennomgang av status for handlingsplan høst 2013 Koordinering av tiltak på teknisk side mot tiltak i ny handlingsplan for E-helse for (utgis av Helsedirektoratet) Behandling av forslag til tiltak og prosess i interregional styringsgruppe, programstyret ved FHI og Helseregistergruppen høsten 2013 Behandling av retning og prioriterte områder i E-helsegruppen Skriftlige innspill vedrørende status og viktigste tiltak fra de sentrale registrene og kvalitetsregisterfeltet januar 2014 Møter mellom FHI og Kreftregisteret, IPLOS, NPR og Forsvarets helseregister januar 2014 Tre møter i arbeidsgruppen i HOD i januar/februar 2014 Orientering i interregional styringsgruppe og programstyret FHI februar/mars 2014 Møte med Helsedirektoratet Orientering/diskusjon i Fag- og arkitekturutvalget Endelig behandling planlagt i E-helsegruppen mai

140 Vedlegg 21a 2. OPPSUMMERING Handlingsplanen for er i stor grad gjennomført. Dette har gitt viktige og synlige resultater av satsingen de første årene: Godkjenning av 28 nye nasjonale medisinske kvalitetsregistre Etablering av innrapporteringsløsninger og resultattjeneste for nasjonale medisinske kvalitetsregistre Etablering av Hjerte- og karregisteret Økt datakvalitet i Norsk pasientregister Modernisering av Dødsårsaksregisteret Forslag til ny helseregisterlov en personvernlov Forankring av registerarbeidet mot det nasjonale E-helsearbeidet Selv om arbeidet er godt i gang, gjenstår det betydelige utfordringer på området. Infrastrukturen i flere av registrene er umoderne, og nye teknologiske løsninger er i begrenset grad tatt i bruk. Data må publiseres på institusjonsnivå for å gi pasientene grunnlag for å velge mellom ulike sykehus ut fra kvalitet. Mange av registrene er ikke godt nok oppdatert, og en del av kvalitetsregistrene har fortsatt lav nasjonal dekningsgrad. Det er variasjoner i kvaliteten på dataene, og det er krevende å koble informasjonen fra ulike registre sammen. Det gjenstår arbeid knyttet til forenkling og harmonisering av regelverket, samt effektivisering av arbeidsprosessene. Organiseringen av feltet er fragmentert, og finansieringsbehovet knyttet til de nasjonale helseregistrene er økende. Samtidig er det store fagområder som vi har lite kunnskap fra (kommunale helse- og omsorgstjenester, psykiske lidelser og rus, flere store områder innenfor somatiske helsetjenester, osv). Det er også store pasientgrupper vi har lite kunnskap om (innvandreres helse, eldres helse, osv.). Det er behov for et bredere og fortløpende oppdatert kunnskapsgrunnlag, blant annet som en følge av økte forventninger til kunnskapsbasert politikk og valgmuligheter, endringer i sykdomsbildet samt den pågående demografiske utviklingen. Gode registerdata er nødvendig for å følge effektene av samhandlingsreformen og gjennomføre systematisk utprøving og måling av effekt av tiltak før de iverksettes, samt følge utviklingen og effekten over tid. Det er også behov for å inkludere pasientrapporterte resultater og erfaringer i helseregistrene. Følgende satsingsområder vil være spesielt prioritert i perioden : Fortsatt satsing på resultater fra medisinske kvalitetsregistre Nye brukertjenester for forskere, publikum og helse- og omsorgstjenestene Forenkling av innrapporteringen til helseregistrene Forenkling og harmonisering av regelverket Legge grunnlag for et nytt helseregister for kommunale helse- og omsorgstjenester Innhenting av data om legemiddelbruk i institusjoner (bl.a. sykehus og sykehjem) Registerdata for psykiske lidelser og rus, samt andre områder der det mangler kunnskapsgrunnlag 2

141 Register Etableringsår Hj.grunnlag Databehandlings- Databehandler ansvar Registerform Samtykke Dekningsgrad Kompletthet Metode for beregning av kompletthet Innrapporte ringsform Elektronisk løsning Vedlegg 21b 1. Dødsårsaksregisteret 1925 hrl 8-3 FHI FHI Personid. NEI 100 % % P 2. Medisinsk fødselsregister 1967 hrl 8-3 FHI FHI Personid. NEI 100 % % P/E Uttrekk fagsystem + melding NHN 3. Register for svangerskapsavbrudd 1979 hrl 8-2 FHI FHI Avid. NEI 100 % 98 % P/E Uttrekk EPJ + melding NHN 4. Nasjonalt register over hjerte- og karlidelser 2010 hrl 8-3 FHI FHI Personid. NEI 100 % % E Basisregisterkobling NPR + DÅR + DNF 5. Meldingssystem for smittsomme sykdommer (MSIS) 1977 hrl 8-3 FHI FHI Personid. NEI 100 % % P/E Utrekk labsystem + melding NHN 6. Det sentrale tuberkuloseregisteret 1962 hrl 8-3 FHI FHI Personid. NEI 100 % % P/E Utrekk labsystem + melding NHN 7. Nasjonalt vaksinasjonsregister (SYSVAK) 1995 hrl 8-3 FHI FHI Personid. NEI 100 % 98 % P/E Uttrekk EPJ + melding NHN 8. Norsk overvåkingssystem for antibiotikaresistens hos mikrober (NORM) 2003 hrl 8-2 FHI UNN Avid. NEI Nær 100% * E Uttrekk fagsystem + kryptert e-post 9. Norsk overvåkingssystem for infeksjoner i sykehustjenesten (NOIS) 2005 hrl 8-2 FHI FHI Avid. NEI 100 % * P/E Uttrekk EPJ/fagsystem + opplasting web 10. Reseptbasert legemiddelregister 2004 hrl 8-2 FHI FHI Pseudonymt NEI 100 % % E Uttrekk apoteksystem + melding VPN-nett 11. Kreftregisteret 1952 hrl 8-3 Kreftregisteret Kreftregisteret Personid. NEI 100 % Ca 99 % P/E Skjema i EPJ + melding NHN 12. Genetisk masseundersøkelse av nyfødte (helseopplysninger) 2012 hrl 8-2 OUS OUS Personid. JA 13. Norsk pasientregister (NPR) 1997/2007 hrl 8-3 Helsedir. Helsedir. Personid. NEI % P/E Uttrekk fra PAS+ melding NHN 14. Informasjonssystem for pleie og omsorgssektoren (IPLOS) 2006 hrl 8-2 Helsedir. SSB Pseudonymt NEI % Nær 90 % E Uttrekk EPJ + opplasting web 15. E-resept 2008 hrl 8-3 Helsedir. Ergogroup Personid. NEI I.R. I.R. E Uttrekk EPJ + melding NHN 16. Forsvarets helseregister 2005 hrl 8-3 Forsvarsdep. Forsvarets sanitet Personid. NEI 100 % 100 % E Uttrekk EPJ 17. Helsearkivregisteret 2012 hrl 8-2 Riksantikvaren Riksantikvaren Personid. NEI I.R. I.R. P/E P: papir, E: elektronisk * Ikke mulig å beregne 1. HKR benytter NPR som primærkilde, og kompletthet i HKR avhenger derfor av kompletthet i innrapporteringen til NPR 2. Basert på IPLOS 2012 årsrapport I.R.: Ikke relevant Dekningsgrad: (aktuelle enheter som rapporterer) Kompletthet: (I hvilken grad alle pasienter er med)

142 Vedlegg 21d Handlingsplan Nasjonalt helseregisterprosjekt Januar 2014 FHI/NHRP/Dahl, Hagen, Stoltenberg Versjon

143 Vedlegg 21d Tittel: Gode helseregistre bedre helse. Handlingsplan Oppdragsgiver: Helse- og omsorgsdepartementet, Nasjonalt helseregisterprosjekt. Utgitt av: Folkehelseinstituttet, Sekretariatet for Nasjonalt helseregisterprosjekt. Kontakt: Direktør Camilla Stoltenberg Postadresse: Postboks 4404 Nydalen, 0403 OSLO Telefon: Telefaks: Redaksjon: Cathrine Dahl, Elisabeth Hagen og Camilla Stoltenberg (Folkehelseinstituttet), Trine Magnus og Eva Stensland (Senter for klinisk dokumentasjon og evaluering, Helse Nord RHF). Design/redaksjonell rådgivning: Fete Typer Foto: Colourbox Utgitt: 06/2014 ISBN xxx-xx-xxxx-xxx-x Dokumentet er også tilgjengelig på: FHI/NHRP/Dahl, Hagen, Stoltenberg Versjon

144 Vedlegg 21d Innhold 1 Innledning Hva er et helseregister? Det overordnede målet: Bedre helse Strategi Status og utfordringer Datakvalitet Handlingsplan Referanser FHI/NHRP/Dahl, Hagen, Stoltenberg Versjon

145 Vedlegg 21d 1 Innledning Arbeidet med modernisering og samordning av de sentrale helseregistrene og de medisinske kvalitetsregistrene er godt i gang. Det har gitt viktige og synlige resultater for feltet. Det er blant annet etablert til sammen 47 nasjonale medisinske kvalitetsregistre og en felles resultattjeneste for disse. Det nye Hjerte- og karregisteret ble åpnet i Bergen i Norsk pasientregister er videreutviklet med fokus på datakvalitet. Helse- og omsorgsdepartementet har sendt ny helseregisterlov på høring. Det er en personvernlov med fokus på «innebygget personvern». Samtidig er det fortsatt store utfordringer knyttet til blant annet umoderne IKT-infrastruktur, komplisert regelverk, fragmentert organisering og økende finansieringsbehov. Innenfor flere store områder er kunnskapsgrunnlaget fortsatt begrenset (blant annet kommunale helse- og omsorgstjenester, psykisk helse og rus og flere kliniske fagområder). Denne tredje nasjonale handlingsplanen for helseregisterfeltet vil videreføre og styrke det arbeidet som er igangsatt. Målsettingene er nedfelt i den tiårige strategien for Nasjonalt helseregisterprosjekt, som ble vedtatt i Strategien legger til grunn at helseregistrene skal være et vesentlig virkemiddel for å nå helse- og omsorgspolitiske mål. Gode helseregistre skal gi kunnskap som bidrar til bedre helse for alle. Visjonen er at vi i 2020 skal ha fortløpende oppdatert, pålitelig og personvernmessig sikker kunnskap om kvalitet på behandling og befolkningens helsetilstand. For å nå dette skal de store satsingene fra forrige periode videreføres, samtidig som det rettes mer fokus mot utvikling av moderne brukertjenester og forenkling av innrapporteringen til helseregistrene. Nytt register for de kommunale helse- og omsorgstjenestene, bedre data om psykisk helse og rus, individdata om legemiddelbruk fra institusjoner, elektronisk innmelding til Dødsårsaksregisteret, samt fortsatt satsing på resultater fra de medisinske kvalitetsregistrene, vil være prioriterte områder. Handlingsplanen gir en samlet fremstilling av planlagte aktiviteter for perioden Aktivitetene er forankret i ulike institusjoner og involverer mange aktører. Oppdrag gis gjennom styringslinjene i sektoren, og finansiering avklares gjennom de ordinære budsjettprosessene. Hensikten med handlingsplanen er å sørge for nasjonal koordinering av feltet og utvikling i felles retning. FHI/NHRP/Dahl, Hagen, Stoltenberg Versjon

146 Vedlegg 21d 2 Hva er et helseregister? «Et helseregister er en samling av helseopplysninger som er lagret systematisk, slik at opplysninger om en enkelt person kan finnes igjen.» Denne definisjonen som brukes i helseregisterloven, omfatter alt fra elektroniske pasientjournaler i en enkelt virksomhet, til landsdekkende registre som brukes til statistikk og forskning. Det betyr at «helseregister» er en fellesbetegnelse på flere ulike typer datasamlinger som inneholder helseopplysninger. Noen er nasjonale, andre svært lokale. Noen har personidentifiserbare opplysninger, andre er helt anonyme. Nasjonalt helseregisterprosjekt er avgrenset til å omfatte sentrale helseregistre og medisinske kvalitetsregistre. SENTRALE HELSEREGISTRE De sentrale helseregistrene brukes til landsdekkende formål knyttet til helsestatistikk og beredskap, kvalitetsforbedring av helsetjenester, forskning, administrasjon og styring. Medisinsk fødselsregister, Kreftregisteret, Norsk pasientregister og Dødsårsaksregisteret er eksempler på slike sentrale helseregistre. Andre typer sentrale helseregistre er Reseptformidleren, Norsk helsearkiv og den genetiske masseundersøkelsen av nyfødte. De sentrale helseregistrene er opprettet med hjemmel i helseregisterloven 8. De er landsdekkende, og det kan pålegges meldeplikt til dem. Ingen av dem er i dag basert på samtykke fra den registrerte, med unntak av registreringen av helseopplysninger i den genetiske masseundersøkelsen av nyfødte. I noen tilfeller er de personidentifiserbare, og lovgivningen rundt denne typen registre er særlig streng. Opprettelse av personidentifiserbare sentrale helseregistre uten samtykke er underlagt behandling i Stortinget. Det finnes 17 sentrale helseregistre per Av disse inneholder 12 registre direkte personidentifiserbare opplysninger, to er pseudonyme og tre er avidentifiserte (jf. tabell 1) MEDISINSKE KVALITETSREGISTRE Medisinske kvalitetsregistre er opprettet for å dokumentere behandlingsresultater, og gi grunnlag for kvalitetsforbedring og forskning. Cerebralpareseregisteret, Norsk intensivregister, Norsk diabetesregister for voksne og Norsk hjerneslagregister er eksempler på slike registre. Nasjonale medisinske kvalitetsregistre har som målsetning å omfatte behandlingsresultater fra hele landet. FHI/NHRP/Dahl, Hagen, Stoltenberg Versjon

147 Vedlegg 21d Offisiell status som nasjonalt medisinsk kvalitetsregister godkjennes av Helsedirektoratet etter nærmere angitte kriterier. Nasjonal status innebærer særskilte rettigheter og forpliktelser. De fleste av dagens medisinske kvalitetsregistre er opprettet med hjemmel i konsesjon fra Datatilsynet og er basert på samtykke fra den registrerte. Noen nasjonale medisinske kvalitetsregistre er opprettet med hjemmel i forskriftene til sentrale helseregistre og er unntatt fra kravet om samtykke. Dette gjelder i dag kvalitetsregistre som inngår i Kreftregisteret, Hjerte- og karregisteret og Medisinsk fødselsregister. Det finnes 47 nasjonale medisinske kvalitetsregistre per (jf. tabell 2). Det totale antallet medisinske kvalitetsregistre, inkludert en rekke lokale og regionale registre, antas å være omkring 200. Tabell 1 - Oversikt over sentrale helseregistre Tabell 2 - Oversikt over nasjonale medisinske kvalitetsregistre FHI/NHRP/Dahl, Hagen, Stoltenberg Versjon

148 Vedlegg 21d 3 Det overordnede målet: Bedre helse Helseregistrene skal gi grunnlag for forskning som gir mer kunnskap om sykdommers forekomst, årsaker og forløp, og om effekt av behandling. Det overordnede målet er at helseregistrene skal bidra til å styrke kvaliteten på behandling, forebygging og beredskap. Bedre helseregistre skal bidra til bedre helsetjenester og bedre helse for alle. HELSEREGISTRE MÅ VÆRE GODE Skal helseregistrene ha noen nytte, må de være gode. Det betyr at de må inneholde data av høy kvalitet, gjøres tilgjengelig for ulike brukergrupper og ha gode rutiner for å ivareta personvern og informasjonssikkerhet. Høy datakvalitet betyr at informasjonen må være tidsaktuell, korrekt, komplett og sammenlignbar. Videre må helseregistrene beskrive pasientgrupper og helsetilstanden i befolkningen på en helhetlig og systematisk måte. Disse prinsippene danner grunnlaget for å sette mål for gode helseregistre, jf. tekstboks 1. Ambisjonen er at norske helseregistre skal være blant de aller beste og sikreste i verden. BEDRE HELSE FOR ALLE Gode helseregistre skal gjøre det mulig å fortløpende følge med på helsetilstanden i befolkningen. Ved hjelp av oppdaterte registre skal man blant annet raskt kunne oppdage og oppklare utbrudd av smittsomme sykdommer. Helseregistrene skal også kunne fortelle om unormale opphopninger av sykdommer og skader, for eksempel multippel sklerose eller medfødte misdannelser. Gode helseregistre skal bidra til et system for løpende å følge med på om det er forskjeller i kvalitet mellom behandlingsmetoder, og forskjeller i behandlingsresultat mellom sykehus. Slik kunnskap er nødvendig for å kunne sette i verk tiltak for å forbedre kvaliteten både lokalt og nasjonalt. Helseregistrene skal også gi bedre kunnskap for å dimensjonere helsetjenestene, prioritere mellom pasientgrupper og sikre et likeverdig tilbud til alle. Videre skal helseregistrene gi informasjon om pasientforløp, og understøtte samhandling mellom de ulike tjenestenivåene. Gode helseregistre er avgjørende for å få pålitelig kunnskap om blant annet konsekvenser av behandling, vaksiner og antibiotikaresistens. Videre gir helseregistre nye og unike muligheter til å forske på årsaker til sykdom og resultater av ulike behandlingsmetoder. Slik skal FHI/NHRP/Dahl, Hagen, Stoltenberg Versjon

149 Vedlegg 21d helseregistrene gi kunnskap som er nødvendig for å finne gode forebyggende tiltak og nye behandlingsmetoder. HVA VIL BEDRE HELSEREGISTRE BETY for deg og meg? For borgeren, brukeren og pasienten, skal de nasjonale helseregistrene bidra til økt kvalitet på helsetjenester og behandling, samt et mer likeverdig tilbud i både de kommunale helseog omsorgstjenestene og i spesialisthelsetjenesten. Informasjon om kvalitet på behandling skal blant annet være tilgjengelig som grunnlag for å velge behandlingssted. Du har rett til innsyn i egne registeropplysninger. Et utvalg av egne opplysninger skal bli tilgjengelig gjennom helsenorge.no. Du skal også kunne få oversikt over hvem som har tilgang til dine registeropplysninger og logg over tilgang til dem. for helse- og omsorgspersonell? Rapportering til helseregistrene skal skje på en sømløs og effektiv måte, som en integrert del av arbeidet i helse- og omsorgstjenestene, og uten dobbeltarbeid eller innlogging i separate IKT-systemer. Data om egne pasienter i helseregistrene skal være tilgjengelig til enhver tid, og også kunne benyttes i behandling og oppfølging av enkeltpasienter. for ledelse og administrasjon? Egne data i helseregistrene skal til enhver tid være tilgjengelige online og straks dataene foreligger. De skal kunne sammenlignes med data på nasjonalt nivå. Helseregistrene skal bidra til god ledelse ved å gi pålitelig kunnskap som gjør det mulig å kartlegge og følge opp kvaliteten på behandlingen ved institusjonen, og planlegge og styre tjenestene på en riktig måte. Merarbeidet med installasjon, vedlikehold og oppgradering av IKT-systemer for innrapportering til helseregistre skal være minimalt. for forskere? Søknadsprosesser, utlevering og kobling av data fra helseregistrene skal bli enklere og ta vesentlig kortere tid enn i dag. Informasjon om nasjonale helseregistre og søknad om data fra registrene skal skje gjennom én felles nettportal. for myndighetene? Systematisk kunnskap om hvilke behandlingsmetoder som virker bedre enn andre, skal gi grunnlag for å lage nasjonale faglige retningslinjer med høy standard. Systematisk og pålitelig helsestatistikk skal gi grunnlag for riktig dimensjonering av helsetjenester og prioritering mellom ulike pasientgrupper. Pålitelig kunnskap om faktorer i miljøet eller samfunnet som utløser sykdom, skal kunne benyttes til å identifisere og vedta forebyggende tiltak. FHI/NHRP/Dahl, Hagen, Stoltenberg Versjon

150 Vedlegg 21d MÅL FOR GODE HELSEREGISTRE Likeverdighet: Vi skal få mer kunnskap om flere sykdommer. Kunnskapen skal gi grunnlag for et mer likeverdig helsetilbud til alle pasientgrupper. Kvalitet: Kvaliteten på informasjonen i helseregistrene skal være høy, slik at helseregistrene kan gi grunnlag for pålitelig kunnskap. Dette krever at data er tilgjengelig på nasjonalt nivå, er komplette og korrekte (gyldige). Aktualitet: Helseregistrene skal gi tilgang til fortløpende oppdatert informasjon. Personvern og sikkerhet: Personvernet skal være sterkt og informasjonssikkerheten høy. Det skal være en god balanse mellom vern av sensitive helseopplysninger, pasientens rett til selvbestemmelse og behovet for tilgang til opplysninger i helseregistrene. Samhandling: Helseregistrene skal gi informasjon om pasientforløp og understøtte samhandling mellom ulike tjenestenivåer. Datagrunnlaget fra primærhelsetjenesten skal styrkes. Analyse og tilgjengelighet: Informasjonen i helseregistrene skal analyseres systematisk og det skal være god tilgang på egne data og ferdig helsestatistikk for alle brukergrupper. Søknader om data og koblinger skal behandles på en effektiv og langt raskere måte enn i dag. Tekstboks 1 FHI/NHRP/Dahl, Hagen, Stoltenberg Versjon

151 Vedlegg 21d 4 Strategi Den tiårige strategien for helseregisterfeltet ble utarbeidet med utgangspunkt i rapporten fra forprosjektet (2009) og påfølgende høringsrunde (2010). Strategien ble vedtatt politisk våren 2011 og dannet grunnlag for etablering av hovedprosjektet høsten Visjonen er at Norge i 2020 skal ha fortløpende oppdatert, pålitelig og personvernmessig sikker kunnskap om kvalitet på behandling og befolkningens helsetilstand. På lang sikt krever dette en ny IKT-arkitektur for helsesektoren, som gjør at vi i størst mulig grad kan basere oss på systematiske analyser av rutinemessige innsamlede data og unngå merarbeid i forbindelse med innrapportering. Derfor er målene for Nasjonalt helseregisterprosjekt forankret i de overordnede målsetningene for det nasjonale E- helsearbeidet. Disse prinsippene vil være bærende gjennom hele perioden : Styrking av personvernet og øvrige pasientinteresser Sterk forankring i fagmiljøene Effektiv utnyttelse av de samme dataene til flere formål Tydeligere nasjonal ledelse På kort til mellomlang sikt, legger strategien opp til følgende grep: - Hovedgrep 1: å konsolidere helseregistrene innenfor ulike fagområder, i den såkalte fellesregistermodellen («samle registrene i klynger innenfor ulike fagområder») - Hovedgrep 2: å ta i bruk en økende grad av enhetlige og felles teknologiske løsninger («velge likere tekniske løsninger»). Målet er å etablere godt koordinerte registre med sterk faglig forankring og infrastruktur, samt å unngå mange til dels overlappende registre i kombinasjon med store kunnskapshull. Dette vil også ivareta personvernet ved at man unngår unødig duplisering av data. Et langsiktig mål bør være at det skal finnes fellesregistre som omfatter alle store sykdomsgrupper og behandlingsformer. Utviklingen av nye fellesregistre og flere nasjonale medisinske kvalitetsregistre vil foregå parallelt. FHI/NHRP/Dahl, Hagen, Stoltenberg Versjon

152 Vedlegg 21d «Klyngene» vil danne noen nasjonale skritt mot et moderne kunnskapssystem og redusere risikoen for manglende gjennomføring av det fremtidige målbildet. Moderne helelektroniske løsninger gir også mulighet til å videreutvikle informasjonssikkerheten og bygge inn nye personvernløsninger, som systemer for tilgangskontroll, logging og sporing osv. HOVEDGREP 1: FELLESREGISTERMODELLEN Et fellesregister består av en del som har analyser av sykdomsforekomst og forskning som sitt primære formål (insidens- eller basisregister), og en annen del som består av medisinske kvalitetsregistre med kvalitetssikring, kvalitetsforbedring og forskning som hovedformål. Det samlede registeret på et sykdoms- eller behandlingsområde omtales som et fellesregister, og har et bredt felles formål. Kreftregisteret, Hjerte- og karregisteret og Medisinsk fødselsregister fungerer som ulike varianter av denne modellen i dag. Norsk pasientregister, Dødsårsaksregisteret og Folkeregisteret er eksempler på nøkkelregistre i modellen, og data fra disse vil kunne inngå i basisregistrene. Det er også behov for et fremtidig datagrunnlag fra primærhelsetjenesten. Fellesregistermodellen innebærer at det gjøres vurderinger av det samlede kunnskapsgrunnlaget innenfor større fagområder, med vurderinger av: Hva som finnes av eksisterende registre og data Hvilket kunnskapsbehov som foreligger Hvilke analyser som kan gjennomføres innenfor dagens lovverk Om det er behov for å samle inn nye data Eventuelle behov for opprettelse av nye registre eller et nytt fellesregister I noen tilfeller vil det være behov for å opprette et nytt fellesregister, slik som tilfellet var med Hjerte- og karregisteret. I andre tilfeller vil utredningene kunne konkludere med at man organiserer arbeidet med eksisterende registre bedre enn i dag. HOVEDGREP 2: EN HELHETLIG MODELL FOR TEKNOLOGISKE LØSNINGER Med «en helhetlig modell» menes økende grad av felles teknologiske løsninger for innrapportering/datafangst, overføring til nasjonale registre, registerdrift/forvaltning av helseregistre, tilbakemeldingssystemer, publiseringsløsninger og andre brukertjenester. Et første skritt på veien er innføring av elektronisk innrapportering til alle helseregistre, bruk av fagapplikasjonen (strukturert fagspesifikt journalsystem) som felles teknologisk byggesten ved utvikling av nye innrapporteringsløsninger for nasjonale medisinske kvalitetsregistre, samt bruk av den nasjonale IKT-infrastrukturen (Norsk Helsenett) for innrapportering til de nasjonale helseregistrene. Fagapplikasjonene bør kunne inkorporeres i en mer helhetlig FHI/NHRP/Dahl, Hagen, Stoltenberg Versjon

153 Vedlegg 21d arkitektur, med nasjonale fellesløsninger for installasjon av systemer og lagring av data og direkte registrering uten å gå veien om elektronisk melding. Utvikling av foretrukne rammeverk for registerdriftsløsninger, felles løsninger for tilbakerapportering og felles brukertjenester for de nasjonale helseregistrene, bør også vurderes. Moderne helelektroniske løsninger og elektronisk datafangst er avgjørende for ytterligere å styrke den registrertes rettigheter i helseregistrene. Helelektroniske løsninger gir muligheter for økt tilgangskontroll, systemer for logging og sporing, og er en forutsetning for å innføre stadig bedre krypteringsløsninger. HANDLINGSPLANER OG TILTAK Det er lagt opp til toårige handlingsplaner i ti år framover. Handlingsplanene for de førstefasene tok utgangspunkt i dagens situasjon, med en gradvis overgang til fellesregistermodellen og en helhetlig modell for teknologiske løsninger. Behovet for handlingsplanene, samt innretningen av dem, vurderes på bakgrunn av erfaringene fra den foregående. FHI/NHRP/Dahl, Hagen, Stoltenberg Versjon

154 Vedlegg 21d 5 Status og utfordringer Nasjonalt helseregisterprosjekt gjennomføres etter toårige handlingsplaner. Handlingsplanen for er i stor grad gjennomført. Dette har gitt viktige og synlige resultater av satsingen de første årene: Godkjenning av 26 nye nasjonale medisinske kvalitetsregistre Etablering av innrapporteringsløsninger og resultattjeneste for nasjonale medisinske kvalitetsregistre Etablering av Hjerte- og karregisteret Økt datakvalitet i Norsk pasientregister Modernisering av Dødsårsaksregisteret Forslag til ny helseregisterlov en personvernlov Forankring av registerarbeidet mot det nasjonale E-helsearbeidet Selv om arbeidet er godt i gang, gjenstår det betydelige utfordringer på området. Infrastrukturen i flere av registrene er umoderne, og nye teknologiske løsninger er i begrenset grad tatt i bruk. Data må publiseres på institusjonsnivå for å gi pasientene grunnlag for å velge mellom ulike sykehus ut fra kvalitet. Mange av registrene er ikke godt nok oppdatert, og en del av kvalitetsregistrene har fortsatt lav nasjonal dekningsgrad. Det er variasjoner i kvaliteten på dataene, og det er krevende å koble informasjonen fra ulike registre sammen. Det gjenstår arbeid knyttet til forenkling og harmonisering av regelverket, samt effektivisering av arbeidsprosessene. Organiseringen av feltet er fragmentert, og finansieringsbehovet knyttet til de nasjonale helseregistrene er økende. Samtidig er det store fagområder som vi har lite kunnskap fra (kommunale helse- og omsorgstjenester, psykiske lidelser og rus, flere store områder innenfor somatiske helsetjenester, osv). Det er også store pasientgrupper vi har lite kunnskap om (innvandreres helse, eldres helse, osv.). Det er behov for et bredere og fortløpende oppdatert kunnskapsgrunnlag, blant annet som en følge av økte forventninger til kunnskapsbasert politikk og valgmuligheter, endringer i sykdomsbildet samt den pågående demografiske utviklingen. Gode registerdata er nødvendig for å følge effektene av samhandlingsreformen og gjennomføre systematisk utprøving og måling av effekt av tiltak før de iverksettes, samt følge utviklingen og effekten over tid. Det er også behov for å inkludere pasientrapporterte resultater og erfaringer i helseregistrene. FHI/NHRP/Dahl, Hagen, Stoltenberg Versjon

155 Vedlegg 21d SAMORDNING, LEDELSE OG ORGANISERING Helse- og omsorgsdepartementet og aktørene i feltet har i perioden jobbet med å videreutvikle styringsstrukturene for feltet. Moderniserings- og samordningsarbeidet er blitt tettere integrert mot det nasjonale E-helsearbeidet gjennom at E-helsegruppen ble styringsgruppe for Nasjonalt helseregisterprosjekt i april Endringen er viktig for å sikre den langsiktige måloppnåelsen for arbeidet. Helse- og omsorgsdepartementet leder arbeidet og Folkehelseinstituttet er sekretariat. I 2014 utvides sekretariatet med representasjon fra de regionale helseforetakene ved Nasjonalt servicemiljø for kvalitetsregistre ved SKDE. Sekretariatet samarbeider tett med sekretariatet for E-helse i Helsedirektoratet. Regionale helseforetak har ansvar for driften av de medisinske kvalitetsregistrene med nasjonal status, og for å legge til rette for at de benyttes i tråd med sitt formål. De har også ansvar for å sikre bedre utnyttelse av data og sikrere drift gjennom samordning og utvikling av felles infrastruktur. For å ivareta sine ansvarsoppgaver på kvalitetsregisterområdet, har de regionale helseforetakene organisert arbeidet med nasjonale medisinske kvalitetsregistre gjennom en interregional styringsgruppe, med mandat fra administrerende direktører i de fire regionale helseforetakene. Nasjonalt servicemiljø for kvalitetsregistre ved SKDE ble i 2009 etablert for å understøtte og koordinere innsatsen for etablering av landsdekkende registre som kan benyttes i tråd med sine formål, og ivaretar sekretariatsfunksjonen for interregional styringsgruppe. Hemit i Helse Midt-Norge har siden 2009 hatt i oppdrag å etablere og videreutvikle felles tekniske løsninger for nasjonale medisinske kvalitetsregistre. I 2014 overføres ansvaret og ressursene til utvikling av felles tekniske løsninger fra Hemit til Nasjonal IKT. Nasjonal IKT er spesialisthelsetjenestens hovedarena for samhandling innenfor informasjons- og kommunikasjonsteknologi, og arbeidet med felles tekniske løsninger blir dermed knyttet tettere opp mot det felles regionale og nasjonale arbeidet på IKT-området. Arbeidet blir også tettere knyttet sammen med oppfølgingen av Nasjonalt helseregisterprosjekt som er forankret i departementets E-helsegruppe. Helsedirektoratet fikk fra 2013 ansvar for å beslutte nasjonal status for medisinske kvalitetsregistre. Helsedirektoratet fikk også i oppdrag å etablere et sett av kriterier og krav til konsekvensutredning for å kunne bli godkjent som et nasjonalt register. I løpet av perioden ble det godkjent 26 nye nasjonale medisinske kvalitetsregistre. Antall medisinske kvalitetsregistre med nasjonal status er nå 45. Helsedirektoratet har også ansvar for drift og utvikling av Norsk pasient register og IPLOS. Helsedirektoratet har etablert porteføljestyring for sine E-helseprosjekter. På sikt er det et mål å etablere porteføljer og forvaltningsmodeller for alle Helsedirektoratets IT-systemer. Folkehelseinstituttet har fra 2013 organisert arbeidet med modernisering av de ti sentrale helseregistrene ved instituttet i et felles program (Dagens helsetall). Programstyret ledes av FHI/NHRP/Dahl, Hagen, Stoltenberg Versjon

156 Vedlegg 21d Folkehelseinstituttets direktør. Driften av programmet ivaretas av et programkontor som også er sekretariat for Nasjonalt helseregisterprosjekt. Helseregistergruppen har siden 2008 vært et felles forum for registrene ved Folkehelseinstituttet. Denne gruppen ble i 2012 utvidet med representasjon fra de øvrige sentrale registrene med tanke på bedre informasjonsutveksling, koordinering og samordning mellom aktørene. Fra 2013 er det også etablert en felles arbeidsgruppe for samarbeid om saksbehandling knyttet til utlevering av data fra de sentrale helseregistrene. Det er i perioden blitt utarbeidet maler for årlig rapportering på måloppnåelse fra de nasjonale helseregistrene og ordningen er iverksatt. Det er gjennom oppdragsdokumenter og tildelingsbrev satt krav om at helseregistrene skal levere resultater og analyser regelmessig. Folkehelseinstituttet har i 2013 gjennomført risikovurderinger med hensyn til måloppnåelse for Vaksinasjonsregisteret (SYSVAK) og Hjerte- og karregisteret. Krav om internkontroll, informasjonssikkerhet og regelmessig risikostyring er lovpålagte og følges for øvrig opp gjennom styringslinjene i de enkelte institusjonene. Utfordringsbilde: Komplisert aktørbilde. Mange aktører og roller innen registerfeltet skaper store behov for koordinering og tydelig ledelse i forbindelse med moderniserings- og samordningsløpet. Det kan være krevende å få oversikt over helheten i organiseringen. Det er fortsatt mange svakt koordinerte nye registerinitiativ. Det er spesielt krevende å se sammenhengen mellom ulike behov for nye data og sikre optimal utnyttelse av allerede innsamlede data, slik at nye innrapporteringsløp blir effektive. Mange aktører og roller bidrar også til at søknadsprosessene om tilgang til data for forskere blir kompliserte og til at den samlede saksbehandlingstiden kan bli lang. Informasjonen til publikum er heller ikke samordnet mellom de ulike aktørene. Tidkrevende prosesser. Tilstedeværelse i mange felles samhandlingsarenaer er ressurskrevende. Noen av aktørene har også opplevd at det er blitt vanskeligere å iverksette endringer i det enkelte register fordi de nasjonale prosessene i forkant er blitt mer omfattende, for eksempel innenfor E-helseområdet. Samtidig er det en erkjennelse av at de nasjonale prosessene er nødvendige for å nå de langsiktige målene for arbeidet. Manglende helhet. Arbeidet rundt nasjonale helseregistre, kvalitetsindikatorer, nasjonale faglige retningslinjer og pasientsikkerhetsprogrammet må samkjøres bedre. Det er behov for å etablere mekanismer som sikrer at data fra nasjonale helseregistre utnyttes optimalt til de nevnte formålene og at dobbeltrapportering unngås. FHI/NHRP/Dahl, Hagen, Stoltenberg Versjon

157 Vedlegg 21d Figur 2: Oversikt over de ulike aktørene i helseregisterfeltet. PERSONVERN OG JURIDISKE TILTAK Helse- og omsorgsdepartementet sendte i juni 2013 på høring et forslag om å dele helseregisterloven i to lover: en pasientjournallov (for behandlingsrettet «primærbruk» av data) og en helseregisterlov (for kunnskapsrettet «sekundærbruk» av data). I høringsnotatet er det foreslått lovendringer som skal gjøre det lettere å etablere nye helseregistre og bruke data fra registrene. I høringsnotatet omtales hjemmelsgrunnlaget for de medisinske kvalitetsregistrene, samt ønsket om forenkling av regelverket knyttet til bruk av data fra registrene. Høringsnotatet inneholder også en utredning av spørsmålet om reservasjonsrett i helseregistrene. Etableringen av nye helseregistre og moderniseringen av eksisterende registre, gir muligheter til å ta i bruk ny teknologi for å øke informasjonssikkerheten og personvernet. Personvern og informasjonssikkerhet bør bygges inn tidlig i utredningsfasen av nye systemer («innebygget personvern»). Dette gjelder for eksempel løsninger for kryptering, logging og sporing, reservasjon osv. Moderne løsninger for intern kryptering er etablert for det nye Hjerte- og karregisteret, samt ved moderniseringen av Dødsårsaksregisteret. Risiko- og sårbarhetsanalyser av personvernet i utvalgte registre er en lovpålagt oppgave for de FHI/NHRP/Dahl, Hagen, Stoltenberg Versjon

158 Vedlegg 21d databehandlingsansvarlige. Slike analyser gjennomføres også i forbindelse med utvikling av nye løsninger for registrene. Utfordringsbilde: Komplisert regelverk. En kobling av data fra ulike registre i forbindelse med oppfølging av effekten av influensavaksineringen i 2009, dokumenterte ressursbruken knyttet til en slik kobling. Samlet tok koblingen et år i tid og kostet over én million kroner. Mye unødvendig tidsbruk skyldes ulik forståelse av regelverket hos de involverte aktørene. I arbeidet med forslag til ny helseregisterlov adresseres utfordringene knyttet til bakveisidentifisering av datasett. Det er imidlertid fremmet ønske om flere endringer i regelverket for å redusere lange og kostbare prosesser for å få tilgang til data og kobling av registerdata. Blant annet gjelder dette gjennomgang av helseforskningsloven og annet tilgrensende lovverk. Omfattende behov for forskriftsendringer. Dagens forskrifter for de sentrale registrene er detaljerte. Samtlige registre har behov for endringer i variabler. Det er også behov for harmonisering av forskriftene, spesielt med tanke på muligheter for kobling mot sosioøkonomiske data og data om etnisitet. Det er også behov for å etablere et robust hjemmelsgrunnlag for bruk av data fra helseregistre til helseanalyser knyttet til helsestatistikk og helseovervåking. Gradvis innføring av «innebygget personvern». Omfattende modernisering av de eksisterende registrene er krevende både teknisk og økonomisk. Derfor må innføringen av ny og personvennlig teknologi skje gradvis, i takt med tempo for iverksettelse av de store utviklingsprosjektene for modernisering av registre på gammeldagse IT-plattformer. Dette skaper behov for manuelle rutiner og overgangsordninger inntil moderne løsninger er etablert. E-HELSE Det langsiktige teknologiske målbildet innebærer å benytte rutinemessige innsamlede strukturerte data fra helsetjenesten til helseregisterformål, slik at separat registrering unngås i størst mulig grad. Dette krever at journaldata struktureres i større grad enn i dag og at det benyttes felles nasjonale innholds- og begrepsstandarder (informasjonsstandarder). Slik utvikling i retning av sømløs innrapportering til helseregistrene fordrer at teknologiske løsninger for helseregistrene samkjøres med løsninger for helsesektoren som helhet. Det er derfor i perioden lagt ned et betydelig arbeid i å forankre målsetningene for Nasjonalt helseregisterprosjekt mot E-helsearbeidet nasjonalt. FHI/NHRP/Dahl, Hagen, Stoltenberg Versjon

159 Vedlegg 21d Formål knyttet til helseregistre inngår i de overordnede langsiktige målsetningene for IKTutviklingen i helse- og omsorgssektoren, jfr. målsetningene for Meld. St. nr. 9 ( ). Én innbygger én journal: Helsepersonell skal ha enkel og sikker tilgang til pasient- og brukeropplysninger Innbyggerne skal ha tilgang på enkle og sikre digitale tjenester Data skal være tilgjengelig for kvalitetsforbedring, helseovervåking, styring og forskning Sterkere nasjonal styring og koordinering av IKT-utviklingen i helse- og omsorgssektoren er et av fire strategiske grep som trekkes frem i Meld. St. 9 ( ) Én innbygger én journal. Mange selvstendige aktører og tilhørende utfordringer med å styre kompleksitet, gjør det nødvendig å klargjøre nasjonalt ansvar for IKT-utviklingen. Dette krever sterkere fokus på konsolidering av systemer og enhetlig tilnærming til utvikling, forvaltning og drift. Styringsstrukturene for det nasjonale E-helsearbeidet er videreutviklet i perioden E-helsegruppen ble fra april 2013 også styringsgruppe for Nasjonalt helseregisterprosjekt. Arbeidet i sekretariatene for E-helse og Nasjonalt helseregisterprosjekt er tett koordinert. Helseregisterfeltet er også representert i E- helsegruppens underliggende organer, herunder Nasjonalt fag- og arkitekturutvalg og Nasjonalt utvalg for IKT-prioritering i helse- og omsorgssektoren (NUIT). Utvalgene skal sikre koordinert, prioritert og forutsigbar utvikling og innføring av nasjonale IKT-tiltak. Mandatet for NUIT ble fra 2013 utvidet fra å gjelde innføring av nye meldingsstandarder og administrative registre, til å omfatte alle nasjonale IT-tiltak som krever utvikling og endring i flere EPJ/PAS/fagsystemer på tvers i helse- og omsorgssektoren, samt standardisering av helsefaglig terminologi. Forankringen mot det nasjonale E-helsearbeidet er ytterligere styrket gjennom at helseregisterfeltet inngår i ny handlingsplan for E-helse (utgitt av Helsedirektoratet), se figur 3. Planen operasjonaliserer målene i stortingsmelding 9 og viderefører enkelte tiltak fra Samspill 2.0. For helseregisterfeltets del, er det fokus på brukertjenester, forenkling av arbeidsprosesser og videreutvikling av kunnskapsgrunnlaget (kapittel 4, Styrings- og kunnskapsgrunnlag). Tiltak som er relevante for helseregisterfeltet, inngår i samtlige av de øvrige kapitlene, blant annet innenfor nasjonal porteføljestyring, arbeid med standardisering (begreps- og informasjonsstandarder) og kodeverk, personvern og informasjonssikkerhet, samt IKT-infrastruktur og felleskomponenter. Utvikling av nasjonale løsninger som betjener både behandlings- og kunnskapsformål (for eksempel målbilde og veikart for felles legemiddelinformasjon, nasjonal laboratoriedatabase, elektronisk helsekort for gravide osv.) er viktige skritt i retning av det langsiktige nasjonale målbildet om systematiske analyser av rutinemessig innsamlet materiale. FHI/NHRP/Dahl, Hagen, Stoltenberg Versjon

160 Vedlegg 21d Figur 3. Nasjonale innsatsområder i utkast til Nasjonal handlingsplan for E-helse På kort til mellomlang sikt betyr «en helhetlig modell for teknologiske løsninger» økende grad av felles teknologiske løsninger for innrapportering/datafangst, overføring til nasjonale helseregistre, registerdrift/forvaltning av helseregistre, tilbakemeldingssystemer, publiseringsløsninger og andre brukertjenester. Helse- og omsorgsdepartementet har besluttet endringer i føringene knyttet til den tekniske plattformen for de nasjonale medisinske kvalitetsregistrene. Det innebærer en overgang fra rammefinansiering av en foretrukket leverandør (Hemit) og teknisk innregistreringsløsning (MRS) til oppdragsfinansiering av et begrenset antall (tre til fem) likeverdige aktører styrt av Nasjonal IKT og interregional styringsgruppe. Endringen er basert på en omfattende prosess i regi av de regionale helseforetakene, og begrunnes i behovet for raskere framdrift i arbeidet med å få kvalitetsregistrene til å virke etter sine formål. Dagens monopolløsning med én leverandør og én løsning har vist seg å representere en flaskehals for til å få alle de nasjonale medisinske kvalitetsregistrene i landsomfattende drift på en felles teknisk plattform. Det å åpne for tre til fem løsninger forutsetter at de skal tilfredsstille felles krav og standarder for å kunne godkjennes. De regionale helseforetakene har besluttet at de nasjonale medisinske kvalitetsregistrene skal driftes i Norsk helsenett som nasjonal leverandør av felles driftstjenester for helsetjenesten. Arbeidet med overføringen av driften fra Helse Nord IKT til Norsk helsenett er startet og vil videreføres i De regionale helseforetakene må avklare finansieringsbehov og prioritering av ressurser knyttet til drift av nasjonale medisinske kvalitetsregistre i Norsk helsenett. FHI/NHRP/Dahl, Hagen, Stoltenberg Versjon

161 Vedlegg 21d Utfordringsbilde: Lang vei til strukturert journal. Det er behov for å styrke det nasjonale arbeidet med strukturering av journalsystemer for å skape mulighet for automatisk datafangst og effektive innrapporteringsveier. Innrapporteringsløsningene som er etablert for de medisinske kvalitetsregistrene er i hovedsak basert på manuell overføring av opplysninger fra ustrukturert pasientjournal til IT-løsninger med separat innlogging. Dette skaper merarbeid for de som skal innrapportere og kan redusere oppslutningen om innrapporteringen, særlig ettersom antall registre øker. Arbeid med strukturert journal er et langsiktig løp som må foregå innenfor rammene av det nasjonale E-helsearbeidet. Utviklingsarbeidet i retning av strukturert journal skjer i dag i regi av de store journalleverandørene og de regionale helseforetakene. Det er behov for å avklare hvordan helseregistrene kan bidra til å legge premisser for disse løpene. Standardisering av innhold. Det er behov for å styrke det nasjonale arbeidet med begreps- og innholdsstandarder, herunder såkalte «arketyper», som grunnlag for å innføre strukturert journal og forenkle innrapporteringsløpene. Dette er et omfattende løp som må foregå innenfor rammen av det nasjonale E-helsearbeidet og som må kobles opp mot internasjonale standarder. Det er viktig å sikre helhet i arbeidet og at helseregisterfeltet innretter seg for å bidra inn der det er relevant. Omfattende prioriteringsprosesser. Det foreligger et omfattende behov for endringer i strukturerte lokale IT-systemer for innrapportering til sentrale helseregistre. Registrene har over år opplevd problemer med å få prioritert implementering av endringer i meldingsstandarder i helse- og omsorgssektoren. Nye meldingsstandarder til de sentrale registrene ble behandlet og prioritert i NUIT høsten 2013, med forbehold om konsekvensutredninger av de enkelte meldingene og ny behandling i NUIT. Tempo for de vedtatte endringene i meldingsstandardene til de sentrale registrene er uavklart. Konsekvensutredningene må gjennomføres og det må vurderes hvilke rapporteringer som skal prioriteres på kort- til mellomlang sikt, samtidig som man utreder muligheter for forenkling av rapporteringsveier og alternative løsninger. Fra data inn til data ut. Fokus har i årene har i stor grad vært på innrapporteringsløsninger til de nasjonale helseregistrene. Det er behov for mer fokus på systemer for tilbakerapportering til tjenesten og for søknad om data og utlevering til forskere. Det er etablert noen løsninger for enkelte sentrale registre, og en generisk løsning («Rapporteket») for nasjonale medisinske kvalitetsregistre, men det er behov for å etablere et målbilde for robuste og enhetlige systemer mot de ulike brukergruppene. FHI/NHRP/Dahl, Hagen, Stoltenberg Versjon

162 Vedlegg 21d FINANSIERING Regionale helseforetak har ansvar for finansieringen av driften av de medisinske kvalitetsregistrene. Tilsvarende har de databehandlingsansvarlige institusjonene for de sentrale registrene, ansvaret for finansiering av driften av disse. Midler til drift av Hjerte- og karregisteret og Dødsårsaksregisteret er fra 2014 sikret gjennom omdisponeringer i Folkehelseinstituttets budsjett. Øremerkede utviklingsmidler er satt av gjennom et eget kapittel i statsbudsjettet (kap 782 Helseregistre). For de sentrale registrene, dekker utviklingsmidlene driften av Nasjonalt helseregisterprosjekt og enkelte utviklingsprosjekter for registrene ved Folkehelseinstituttet og i Norsk pasientregister. For de medisinske kvalitetsregistrene, dekker utviklingsmidlene drift av servicemiljøet for de medisinske kvalitetsregistrene, utvikling av felles tekniske løsninger og implementering av felles løsninger. Spørsmålet om mulige insitamentstrukturer for å øke komplettheten i registrene, har vært reist fra flere hold. Det er blant annet innhentet erfaringer fra andre land. Noen registre i Norge har også erfaring med å koble registrering av data til en takst i refusjonssystemet. Det bør gjøres en samlet vurdering av de erfaringene som foreligger, som grunnlag for eventuelle forslag om mulige modeller for insentivsystemer. Utfordringsbilde: Lite analysekapasitet. Helseregistrene bruker mye ressurser på etablering og opprettholdelse av infrastruktur, inkludert juridiske og tekniske forhold. Samtidig er det i mange registre for lite ressurser til analyser. Det er behov for å styrke moderniserings- og samordningsarbeidet i retning av robuste fellesløsninger, slik at ressurser kan frigjøres fra arbeid med datainnsamling og infrastruktur til analysearbeid. Behov for prioritering av ressurser til medisinske kvalitetsregistre. Drift av nasjonale medisinske kvalitetsregistre og øvrige kvalitetsregistre finansieres gjennom rammene til de regionale helseforetakene. Det er behov for å avklare det samlede finansieringsbehovet knyttet til drift av et økende antall nasjonale medisinske kvalitetsregistre de kommende årene og prioritere ressurser til arbeidet. Det er også behov for økte midler til å styrke utviklingsarbeidet knyttet til pasientrapporterte data. Store investeringsbehov i sentrale helseregistre. Dagens bevilgninger til de sentrale helseregistrene gjennom Nasjonalt helseregisterprosjekt (kap 782), er ikke store nok til å dekke investeringsbehov for store IKT-utviklingsprosjekter (av størrelsesorden 5-50 millioner). Moderniseringsprosjektene for de sentrale registrene må sikres FHI/NHRP/Dahl, Hagen, Stoltenberg Versjon

163 Vedlegg 21d tidsavgrenset finansiering gjennom særskilte bevilgninger i de ordinære budsjettprosessene. UTVIKLINGSPROSJEKTER Medisinske kvalitetsregistre Helse- og omsorgsdepartementet har i perioden godkjent 26 nye nasjonale medisinske kvalitetsregistre. Nasjonalt servicemiljø for medisinske kvalitetsregistre er videreutviklet til et robust nasjonalt kompetansesystem bestående av regionale registerfagsentre med SKDE som sentralt koordinerende enhet. Systemet omfatter hele kjeden av kompetanse og tjenester hva gjelder utvikling av kvalitetsregistre. Arbeidet med standardisering av informasjon, rutiner og prosedyrer for nasjonale medisinske kvalitetsregistre vil ha høy prioritet også i neste periode. Tekniske løsninger for medisinske kvalitetsregistre er videreutviklet. En allmenn tilgjengelig rapporteringsløsning («Rapporteket») er utviklet for å gjøre registerdata tilgjengelig i ønsket format/analyse. Samlet offentliggjøring av resultater skjedde for første gang i november 2013 (nettportalen FHI/NHRP/Dahl, Hagen, Stoltenberg Versjon

164 Vedlegg 21d Offentliggjøring av resultater fra de nasjonale medisinske kvalitetsregistrene Informasjon om behandlingskvalitet i norske sykehus på bakgrunn av resultater fra nasjonale medisinske kvalitetsregistre, ble fra 2013 gjort åpent tilgjengelig på nettstedet kvalitetsregistre.no. Resultater fra medisinske kvalitetsregistre vil årlig offentliggjøres på denne nettsiden. I 2013 var det etablert 45 nasjonale medisinske kvalitetsregistre. Noen har vært i drift i lang tid og har derfor omfattende resultater å vise til. Andre er nyetablerte og har derfor ikke resultater tilgjengelige enda. Et viktig mål med offentliggjøring av resultater fra medisinske kvalitetsregistre er å gjøre helsevesenet åpent for innsyn fra befolkningen. Både som medborgere og pasienter har allmennheten rett til å få informasjon om helsetjenestens kvalitet. Resultater fra de medisinske kvalitetsregistrene skal være et kunnskapsgrunnlag for den offentlige og politiske debatten om helsetjenesten i Norge. Et annet viktig mål er å bidra til en bedre styring av helsetjenesten. Identifisering av variasjon i resultater mellom de enkelte sykehus kan gjøre det enkelte sykehus bedre i stand til å utføre mer dyptpløyende analyser av egen virksomhet. Ved å sammenlikne resultater mellom sykehus får helseforetakene et bedre grunnlag for å overvåke og styre egen virksomhet. Sykehusene får også muligheten til lære av hverandre samt å initiere kvalitetsforbedringsarbeid der dette er nødvendig. Det er også et mål at offentliggjøringen skal bidra til bedring av datakvalitet. Når resultatene brukes aktivt vil kravet til at opplysningene skal være korrekte og oppdaterte styrkes, og bidra til å øke fokus på at det enkelte sykehus sørge for å rapportere inn relevante opplysninger til kvalitetsregistrene. Det er viktig å understreke at resultatene må brukes med forsiktighet med tanke på å gi pasienter et helhetlig grunnlag for valg av sykehus. Sammenlikning av kvalitet mellom sykehus stiller svært høye krav til at det er tatt tilstrekkelig hensyn til ulikheter i pasientsammensetningen ved de ulike sykehusene. I tillegg omfatter flere av kvalitetsregistrene akutte tilstander der pasientene ikke har en reell mulighet for å kunne velge sykehus på samme måte som ved planlagte behandlinger og innleggelser.. FHI/NHRP/Dahl, Hagen, Stoltenberg Versjon

165 Vedlegg 21d Eksempel: Resultater fra Norsk hjerneslagregister Norsk hjerneslagregister har som formål å kvalitetssikre / kvalitetsforbedre helsetjenesten for pasienter med hjerneslag gjennom å registrere tjenestene og måle resultater av behandling, prosedyrer og ressursbruk. Figuren viser andel pasienter som innlegges direkte i slagenhet ved ankomst sykehus. Resultatet varierer betydelig mellom de 13 sykehusene. Om dette skyldes begrenset tilgang på slagenhetssenger eller forskjellige rutiner for akutt innleggelse i slagenhet vites ikke. På noen sykehus utføres trombolytisk behandling på en annen avdeling enn slagenheten (for eksempel intensivavdeling), og det kan muligens forklare noen av forskjellene. Direkte innleggelse i slagenhet for 73 % av akutte slagpasienter er høyt i internasjonal sammenheng. Med de klare anbefalinger som finnes i Nasjonale retningslinjer for slagbehandling og i Den nasjonale pasientsikkerhetskampanjen for hjerneslag om at alle slagpasienter bør innlegges i slagenhet, så finnes det et forbedringspotensial ved mange av sykehusene. FHI/NHRP/Dahl, Hagen, Stoltenberg Versjon

166 Vedlegg 21d Sentrale registre Nasjonalt register over hjerte- og karlidelser ble etablert ved Folkehelseinstituttet i Bergen i 2012 og leverer regelmessig statistikk fra basisregisteret. Det er etablert en koblingsløsning for basisregisteret som kan gjenbrukes for andre registre. Det er per inngått databehandleravtaler med åtte nasjonale medisinske kvalitetsregistre som driftes i de regionale helseforetakene. Det er etablert et fagråd for registeret som også har funksjon som nasjonal kvalitetsindikatorgruppe på hjerte- og karfeltet. Driften av Dødsårsaksregisteret ble overført fra Statistisk sentralbyrå til Nasjonalt folkehelseinstitutt fra Bakgrunnen for overføringen var behovet for en omfattende modernisering av registeret, samt forberedelser til innføring av elektronisk innrapportering. Norsk pasientregister har arbeidet etter en strategi for forbedring av datakvaliteten for å gi et enda bedre grunnlag for helseovervåking, kvalitetssikring, forskning og styring. Det ble i perioden vedtatt åtte nye kvalitetsregistre på kreftområdet, og det er igangsatt et omfattende arbeid med å modernisere Kreftregisteret (KREMT og KNEIP). Det er gjennomført et forprosjekt for å koordinere registerinitiativ innenfor legemiddelområdet. Folkehelseinstituttet har ledet en bredt sammensatt arbeidsgruppe som avga rapport i september Arbeidsgruppen anbefalte å utvide Reseptregisteret med data fra institusjoner (blant annet sykehus og sykehjem), og ga innspill til behov for standardisering av informasjon om legemiddelbruk i institusjon til handlingsplan for E-helse Folkehelseinstituttet har gjennomført en forstudie for å kartlegge dagens status og moderniseringsbehov for registrene på smittevernområdet. Det har vært arbeidet med modernisering av Medisinsk fødselsregister og nye databehov blir utredet innenfor rammen av et fellesregister for svangerskap/fødsel/småbarn. Videre har Folkehelseinstituttet igangsatt et forprosjekt for å kartlegge analysemulighetene med dagens registerdata innenfor psykisk helse og rus, samt påvise hvilke kunnskapshull som foreligger på dette området. Helse- og omsorgsdepartementet har i 2014 gitt Helsedirektoratet i oppdrag å utrede databehov i et fremtidig register over kommunale helse- og omsorgstjenester (KHOR). Utredningsarbeidet vil foregå i ulike faser i perioden FHI/NHRP/Dahl, Hagen, Stoltenberg Versjon

167 Vedlegg 21d Kvalitetsregistre på kreftområdet Det finnes i dag åtte kvalitetsregistre på kreftområdet som har nasjonal status. De inkluderer brystkreft, barnekreft, eggstokkreft, føflekkreft, lungekreft, lymfekreft, prostatakreft og tykk- og endetarmskreft, og dekker dermed ca. 60 % av krefttilfellene. Det finnes dermed store kreftformer som ikke dekkes av kvalitetsregistre, men som har et like stort behov for kunnskap. Noen resultater fra kvalitetsregistrene - Barnekreftregisteret var det første kvalitetsregisteret som publiserte resultater på institusjonsnivå i Resultatene viste at det var god utvikling i overlevelse, og at barn med kreft i Norge har samme overlevelse som i andre nordiske land. I tillegg var det ikke regionale forskjeller, noe som tilsier at barn i Norge har tilgang på god behandling med samme gode resultat, uansett hvor de bor. - Tykk- og endetarmskreftregisteret publiserte i 2013 resultater som viste at overlevelsen hos pasienter som ble kurativt operert for endetarmskreft hadde økt fra 58 % til 68 % i perioden til I samme periode var andelen som fikk lokale tilbakefall redusert fra 15 % til 5 % og andelen som fikk fjernmetastaser redusert fra 27 % til 20 %. - Prostatakreftregisteret publiserte i 2013 resultater som viste at forhøyet PSA var den viktigste enkeltårsaken til utredning av prostatakreft. Den største enkeltutfordringen for kvalitetsregistrene er at innrapportering av kliniske data varierer mellom sykehusene, og er totalt sett rundt 70 %. Lav kompletthet av kliniske variabler gjør at resultatene blir usikre og man får ikke et fullstendig bilde av helsetjenestens kvalitet. FHI/NHRP/Dahl, Hagen, Stoltenberg Versjon

168 Vedlegg 21d Modernisering av Norsk pasientregister Norsk pasientregister ble etablert som et personidentifiserbart helseregister i Med ny registerform kom økte krav og forventninger. Som en del av Nasjonalt helseregisterprosjekt er det gjennomført en rekke tiltak for å modernisere og videreutvikle NPR. En Strategi for bedre datakvalitet i NPR er utarbeidet. Strategien ble publisert i 2010, og har vært førende for flere av disse tiltakene: Utarbeidet nye og oppdaterte registreringsveiledere i samarbeid med de regionale helseforetakene og sektoren for øvrig. Kartlagt brukertilfredshet for mottakere av data. Laget automatisert uttrekk over publikasjoner hvor data fra NPR blir brukt. Verifisert data i NPR mot Folkeregisteret. Inngått avtaler mellom RHF og NPR om opplæring i korrekt registrering. Utviklet metadatabase som dokumenterer innhold og kompletthet i data i NPR, både for interne og eksterne brukere. Utviklet automatisk system for mottak og kontroll av data. Systemet består av en felles mottaksløsning med en regelmotor som tester kompletthet og kvalitet av data fra alle sektorer. Løsningen har allerede redusert tiden fra rapporteringsfrist til publisering av data, og frigjort ressurser for samarbeid om validering av andre sentrale helseregistre. Vi forventer også at løsningen vil gi ytterligere gevinster etter hvert som den blir bygget ut med regelmotorer for mottak av data fra de ulike sektorene som rapporterer data til NPR. Utviklet løsning for automatisert overføring av data til andre helseregistre. Løsningen ble etablert for Hjerte og karregisteret, og er nå videreutviklet for overføring av data til Kreftregisteret. Kartlagt behovet for NPR-data i kliniske fagmiljøer, som et første skritt til å gjøre mer klinisk relevante data bedre tilgjengelig. Utviklet og testet internt et meldingsformat som gir mulighet for daglig innrapportering av data. FHI/NHRP/Dahl, Hagen, Stoltenberg Versjon

169 Vedlegg 21d Modernisering av Dødsårsaksregisteret Alle dødsfall meldes til Dødsårsaksregisteret (DÅR) ved at en lege fyller ut en dødsmelding og sender denne inn. DÅR gir indirekte kunnskap om skade- og sykdom i befolkningen. Helsemyndighetene bruker denne informasjonen til å planlegge hvilke forebyggende tiltak og helsetjenester som bør iverksettes. I dag er Dødsmeldingene 100 % papirbaserte, men det er startet utredning av elektronisk innrapportering. Målet er et daglig oppdatert register som også kan brukes i beredskap, blant annet ved at det vil kunne identifisere opphopning av sykdom/død ved f.eks. en pandemi. Dødsårsaksregisteret har vært drevet av Statistisk sentralbyrå (SSB) siden 1925, mens FHI har hatt databehandlingsansvaret siden Som ledd i moderniseringen av DÅR vedtok Helse- og omsorgsdepartementet i 2012 at FHI skulle overta databehandlingen av DÅR fra SSB, og det ble etablert prosjekt for gjennomføringen. Det ble laget et nytt IT-system for mottak og registrering av data. I tillegg ble det laget en første versjon av datavarehuset for DÅR, dvs. løsning for rutinemessig rapportering og enkel analyse av data. Dødsårsaksdata ble migrert fra SSB til FHI 1. desember 2013, og fra 1. januar 2014 drives DÅR av FHI. Instituttet har startet arbeidet for elektronisk dødsmelding (edår). Data fra DÅR brukes i statistikk over dødelighet og dødsårsaker. DÅR har blant annet gitt oss informasjon om at selvmordsraten i Norge økte frem til slutten av 1980-tallet, for deretter å falle. I 2013 publiserte FHI for første gang statistikk om dødsfall i Norge blant personer som ikke var registrert som bosatte i Norge. Figuren nedenfor viser at dødeligheten av hjerteinfarkt har blitt betydelig redusert i aldersgruppen år. Dødelighet av hjerteinfarkt (ICD-10 diagnosekoder I21-I22) i Norge , menn og kvinner år. FHI/NHRP/Dahl, Hagen, Stoltenberg Versjon

170 Vedlegg 21d Etablering av Hjerte- og karregisteret Hvert år behandles om lag nordmenn for hjerte- og karsykdommer i spesialisthelsetjenesten. Hjerte- og karsykdommer er fremdeles den vanligste dødsårsaken i Norge. Nasjonalt register over hjerte- og karlidelser (Hjerte- og karregisteret - HKR) ble vedtatt av Stortinget i 2010, og fikk forskrift gjeldende fra 1. januar Hovedformålet med registeret er å bidra til bedre kvalitet på helsehjelpen til personer med hjerte- og karsykdommer. 1 Registeret består av et basisregister og tilknyttede medisinske kvalitetsregistre innen hjerte- og karsykdom, som for eksempel Norsk hjerneslagregister og Norsk hjerteinfarktregister. I løpet av ble det utarbeidet kravspesifikasjon og teknisk løsning for innmelding fra Norsk pasientregister til HKRs basisdel. I 2012 fikk registeret tilknyttet tre nasjonale kvalitetsregistre innen hjerte- og karsykdommer ved databehandleravtaler, og i 2013 ble ytterligere fire nasjonale kvalitetsregistre tilknyttet. I 2012 ble HKRs fagråd etablert med representasjon fra de regionale helseforetakene, de nasjonale medisinske kvalitetsregistrene, universitetene, UNIKARD, Helsedirektoratet og Folkehelseinstituttet. I 2013 ble det etablert en nasjonal kvalitetsindikatorgruppe for hjerte- og karsykdommer med utgangspunkt i fagrådet. Kvalitetsindikatorarbeidet ledes av Helsedirektoratet i nært samarbeid med Folkehelseinstituttet og kvalitetsregistrene, og skal resultere i flere og bedre kvalitetsindikatorer for behandlingen av hjerte- og karsykdommer i spesialisthelsetjenesten. Kvalitetsregistrene publiserte årsrapporter for 2012 i september 2013, mens basisregisteret publiserte statistikk i oktober samme år. Den første årsrapporten med supplerende analyser ble utgitt i januar FHI/NHRP/Dahl, Hagen, Stoltenberg Versjon

171 Vedlegg 21d Utfordringsbilde: Prosjektorganisering. Profesjonell prosjektmetodikk er viktig for å sikre gjennomføringen av utviklingsprosjektene. Dette omfatter blant annet ledelse, planer og oppfølgingsregimer. Mange av prosjektene har ikke hatt tilstrekkelig ressurser til å sikre dette. Erfaringene så lang tilsier at det er hensiktsmessig å sette inn større ressurser på færre prosjekter over kortere tid, fremfor å spre ressursene på mange prosjekter over lengre tid. Mange av utviklingsprosjektene krever bruk av kjernekompetanse i registeret og kan ikke baseres på bruk av eksternt innleide ressurser alene. Dette skaper begrensninger i forhold til antall prosjekter som kan pågå på samme tid. Samarbeid mellom ulike faggrupper. For hvert prosjekt er det behov for å finne den rette balansen mellom forventninger og muligheter. Ulike fagtradisjoner og arbeidsspråk skaper utfordringer i samarbeidet mellom fagpersonell og IT-personell. I mange av prosjektene samhandler de ulike fagmiljøene før første gang. Kompetanse må utveksles og det må legges til rette for smidige utviklingsløp. Kompleksiteten i IKT-systemene. IKT-systemene i de regionale helseforetakene er utviklet over mange år, med stort mangfold av systemer, ulike versjoner og forskjellige sikkerhetsinnretninger. Det gjør det krevende å forutse eventuelle utfordringer knyttet til implementering av nye innrapporteringsløsninger i helse- og omsorgssektoren. Implementeringen blir ofte vanskeligere enn antatt og det er viktig med grundige vurderinger av hvordan de ulike aktørene vil bli berørt, før nye tiltak iverksettes. Kortsiktig «brannslukking» versus langsiktige moderniseringsløp. For flere av de sentrale registrene er det krevende å avgrense behovet for oppgraderinger av dagens løsninger på kort og mellomlang sikt, opp mot behovet for utredning av større moderniseringsprosjekter på lengre sikt. Publisering av data på institusjonsnivå. Resultater fra medisinske kvalitetsregistre må presenteres med utgangspunkt i der behandlingen foregår, for å kunne brukes til sammenligning og forbedring. Nasjonale helseregistre er den viktigste kilden til nasjonale kvalitetsindikatorer. Disse må publiseres på sykehusnivå for å gi pasientene et grunnlag for å velge mellom ulike sykehus, også ut fra kvalitet. Større åpenhet vil også bidra til å styrke tilliten til helsetjenesten, og sikre fortgang i arbeidet med kvalitetsforbedring. Behov for pasientrapporterte data. Vi er i startfasen av å se den faglige kvaliteten i sammenheng med den pasientopplevde kvaliteten. Fremover må det legges større vekt på å registrere hvordan pasientene oppfatter resultater av behandling og helsehjelp, og hva slags erfaringer de har høstet i møt med helse- og omsorgstjenesten. Såkalte PROMs (pasientrapporterte resultater) og PREMs (pasientrapporterte erfaringer) bør inkluderes i alle nasjonale kvalitetsregistre. Svakt datagrunnlag fra de kommunale helse- og omsorgstjenestene. Det skjer i dag en betydelig rapportering fra pleie- og omsorgstjenestene i kommune til blant annet FHI/NHRP/Dahl, Hagen, Stoltenberg Versjon

172 Vedlegg 21d HELFO (behandlere med kommunale avtaler, fastleger mv.), IPLOS, SYSVAK og Dødsårsaksregisteret. Det er imidlertid også viktige deler av tjenestene, for eksempel helsestasjons- og skolehelsetjenesten, som ikke rapporterer aktivitet. Dagens datagrunnlag om kommunale helse- og omsorgstjenester er derfor mangelfullt. Det finnes ikke helhetlige og tilstrekkelige data om behov for tjenester, dekningsgrader, ressursbruk, tilgang på personell, kompetanse og kvaliteten på tjenestene som ytes. Det er heller ikke mulig å følge med på helsetilstanden i befolkningen på en systematisk måte, for eksempel vektutviklingen i barnebefolkningen. Det foreligger lite informasjon om pasientforløp og resultatet av tjenestene som tilbys i de kommunale helse- og omsorgstjenestene. Det er ønskelig å endre hjemmelsgrunnlaget for oppgjørsdata i HELFO slik at formålet omfatter helseanalyser, kvalitetsforbedring og forskning, tilsvarende hjemmelsgrunnlaget for Norsk pasientregister for data fra spesialisthelsetjenesten. Videre er det ønskelig med innrapportering av aktivitetsdata fra alle deler av de kommunale helse- og omsorgstjenestene. RESULTATER OG KOMMUNIKASJON Åpenhet og løpende dialog med de ulike brukergruppene er viktig i arbeidet med modernisering og videre utvikling av de nasjonale helseregistrene. Nettportalen ble lansert høsten 2012 som en felles inngangsport til informasjon om hva helseregistre er, hva de brukes til og hvilke rettigheter den enkelte har. Portalen inneholder oversikt over både de sentrale helseregistrene og de nasjonale medisinske kvalitetsregistrene, med lenker til registrenes egne nettsider og nyheter fra registrene. Portalen har eksistert siden 2009 med informasjon om nasjonale medisinske kvalitetsregistre. I tillegg viderefører de institusjonene kommunikasjonsarbeidet knyttet til de enkelte registrene på sine respektive nettsteder. Portalen videreutvikles av Helsedirektoratet som en felles hovedportal for helsetjenesteinformasjon og publikumstjenester. Kommunikasjonsgruppen i Nasjonalt helseregisterprosjekt har representanter fra Helsedirektoratet, SKDE, kreftregisteret, Kunnskapssenteret, Folkehelseinstituttet og Helseog omsorgsdepartementet. Gruppen har utarbeidet en kommunikasjonsstrategi og det er blant annet laget en informasjonsfilm om helseregistre med utgangspunkt i Hjerte- og karregisteret. Utfordringsbilde: FHI/NHRP/Dahl, Hagen, Stoltenberg Versjon

173 Vedlegg 21d Lite synlighet. Helseregistrene er ofte lite synlige som datakilder når resultater fra analyser av helseregisterdata presenteres. Det er behov for å styrke arbeidet med å formidle helseregistrenes nytteverdi og resultater fra dem. Felles brukerløsninger. Helseregistrene benytter i stor grad ulike tekniske løsninger som gjør det vanskelig å presentere data på en ensartet måte. Det er behov for å utvikle felles tekniske løsninger som gjøre det mulig med en samlet og helhetlig presentasjon ut mot de ulike brukergruppene. FHI/NHRP/Dahl, Hagen, Stoltenberg Versjon

174 Vedlegg 21d 6 Datakvalitet FHI/NHRP/Dahl, Hagen, Stoltenberg Versjon

175 Vedlegg 21d 7 Handlingsplan Handlingsplanen for perioden viderefører de store satsingene fra perioden Videre vil arbeidet nå i større grad også dreies mot utvikling av felles brukertjenester og forenkling av arbeidsprosesser, i tråd med det tiårige utviklingsløpet som tidligere er beskrevet, jf. figur 2. Følgende satsingsområder vil være spesielt prioritert i perioden : Fortsatt satsing på resultater fra medisinske kvalitetsregistre Nye brukertjenester for forskere, publikum og helse- og omsorgstjenestene Forenkling av innrapporteringen til helseregistrene Forenkling og harmonisering av regelverket Legge grunnlag for et nytt helseregister for kommunale helse- og omsorgstjenester Innhenting av data om legemiddelbruk i institusjoner (blant annet sykehus og sykehjem) Registerdata for psykiske lidelser og rus, samt andre områder der det mangler kunnskapsgrunnlag Handlingsplanen for som ble utarbeidet i forprosjektet, var omfattende og ble besluttet som en masterplan for utvikling av helseregisterfeltet de kommende årene. Den reviderte versjonen inneholdt 14 innsatsområder og til sammen 83 tiltak. Handlingsplanen for fokuserte spesielt på noen av disse. Mange av tiltakene vil videreføres i , og nye tiltak vil påbegynnes. Denne handlingsplanen har samme innretning som handlingsplanen for Tiltakene på teknisk side er koordinert mot handlingsplan for E-helse for og gjenfinnes der i kapittel 4. Mange av de øvrige tiltakene i handlingsplanen for E-helse er viktige for helseregisterfeltet, og er derfor gjengitt her for helhetens skyld. Disse er angitt som «relevante E-helsetiltak». Hensikten med handlingsplanen er å gi en samlet fremstilling av aktivitetene innen helseregisterfeltet, samt sørge for nasjonal koordinering og utvikling i felles retning. Tiltakene er forankret i ulike institusjoner og involverer mange aktører. Oppdrag og FHI/NHRP/Dahl, Hagen, Stoltenberg Versjon

176 Vedlegg 21d finansiering avklares formelt gjennom de ordinære styringslinjene og budsjettprosessene i sektoren. Figur 4. Fasedelt innsats gjennom perioden FHI/NHRP/Dahl, Hagen, Stoltenberg Versjon