Vedlegg B. Kravspesifikasjon

Transkript

1 Side 1 av 11 Bygge- og eigedomstenesta Sakshandsamar: Magne Westvik E-post: Magne.Westvik@sfj.no Tlf.: Vår ref. Sak nr.: 14/ Gje alltid opp vår ref. ved kontakt Internt l.nr /14 Dykkar ref. Dato LEIKANGER, Vedlegg B. Kravspesifikasjon Varmeanleggene ved Måløy VGS er under opprusting. Et varmepumpeanlegg i A-fløyen er under bygging og skal stå ferdig til Slik varmeanlegget er i dag er de ulike bygga knyt samen seg i mellom og med Nordfjordhallen med røyrledningar under bakken. På grunn av plager med røyrlekkasjer på ledningar og nå i det siste mindre lekkasje på røyra under bakken skal det nå bli montert nye forbindelsar mellom varmefordelingane i bygga. For å sleppa å erstatta røyra til Nordfjordhallen og for å få eit eiga anlegg under skula si eiga kontroll skal det også installerast spissvarme i form av elkjelerar eller biooljekjel. Val av løysing på dette blir gjort etter at tilboda er kome inn. Eventuell biooljekjel blir i A-fløyen. Dersom løysinga med elkjeler blir valt, blir de plassert ein mindre elkjel i kvar fløy. Årsaka er at det ikkje er nok kapasitet på elektrosida i A-fløyen eller i nokon av de andre til å ta heile effekttrongen på ein plass. Viftekonvektorene i B-fløyen skal erstattes med nye som koplas mot returledningen til de nye fjernvarmerørene. Prosjektet er delt i fleire entreprisar. Det er ope for å levera tilbod på ein eller fleire entreprisar. Fylkeshuset Askedalen LEIKANGER Tlf.: Bankgiro: postmottak.sentraladm@sfj.no Org.nr.: NO MVA

2 Side 2 av 11 Innhald Vedlegg B. Kravspesifikasjon... 1 Innhald... 2 Del 1, Varmeledninger, tilkopling til elkjeler, viftekonvektorer B-fløy og ekspansjonskar A-fløy, DN 65,... 3 Frå A-fløy til B-fløy, DN65, kulvertrør i plast for varmerør B-fløy, DN Frå B-fløy til C-fløy, DN C-fløy, DN Ekspansjonsvolum... 4 Spissvarme... 6 Del 2, Biooljekjel... 7 Del 3, Elkjeler... 8 Del 4, Elektroarbeider elkjel... 9 Generelle krav røyrarbeider Hjelpearbeid Rekkefølje oppkopling og ukurant arbeidstid Dokumentasjon SHA Sikkerhet Helse Miljø Rigg og drift... 11

3 Side 3 av 11 Del 1, Varmeledninger, tilkopling til elkjeler, viftekonvektorer B-fløy og ekspansjonskar. Denne delen passer for røyrfirma. Alle hjelpearbeider bortsett frå elektro skal vera med. A-fløy, DN 65, Det er satt av ledige stusser utanfor varmefordelingsrommet. Røyra skal gjennom veggen og gå vidare under himling i innkassing i korridor 018. Over himling i resten av gangområdet og vidare til enden av bygget. Her blir returrøret lagt utan isolasjon. Tilførsel til radiator i 016 som står litt i vegen i det tronge området i overgangen mellom 018 og 016 skal fjernast. Denne radiatoren blir eventuelt erstatta av panelomn, men denne omnen inngår ikkje i dette prosjektet. Lengde: ca 23,5 m x 2 kor halvparten kan bli lagt uisolert. 2 stk. stengeventil DN65 Montering av eventuell elkjel prises separat. Denne festes til veggen mellom kursene på samlestokken i varmefordelinga. Turledningen på «radiatorkurs nord» monteres via elkjelen i DN40, men med muligheit for bypass forbi kjelen. Stengeventil på bypass og begge stussene på el kjelen. Utlaup frå kjelens sikkerhetsventil føres ned til golv. Frå A-fløy til B-fløy, DN65, kulvertrør i plast for varmerør. Her fortsetter røyra rett fram frå underetasjen og under bakken fram til B-fløyen. Røyra rørene inn i B-fløyen på hjørnet nærmest A-fløyen. Røyra går opp av bakken før dei knekk inn i B-fløyen. Lengde: Ca 20 meter x 2. Alle hjelpearbeider så som grøfting, planering og reasfaltering skal vera med. Ver merksam på andre røyrføringar og kabler i bakken i dette området. Gravermarkering skal nyttast. Det skal være muleg å passere grøfteområdet i skuletida. Til dømes ved lem til formålet. B-fløy, DN 65 Oppe under tak gjennom hallene og veggene mellom hallene. Om lag midt i rommet, innanfor kanalane og oppehenga til eksosavtrekket. Eksisterende kurs til viftekonvektorer ar blir nytta som forgreining inn til teknisk rom. Vidare mot vestveggen går rørene gjennom 149 som har full takhøyde. Lengde: ca 55 m x 2. 3 stk stengeventil DN65 2 stk stengeventil DN50 Varmemåler blir flytta frå varmefordeling til området ved austveggen og grein til gamal fjernvarme stenges. Den nye tilførselen til teknisk rom koples direkte til de to gjenværende kursene oppe under taket og overflødige røyrføringar i teknisk rom blir fjerna. Kursene skal ha avstengingsmuligheter. Følerlommer til eksisterende temperaturtransmittere plasseres slik: Retur ventilasjon, retur radiatorer, retur fjernvarme og tur fjernvarme (etter eventuell elkjel). Manometer monteres med stengingsmulegheit på tur og retur fjernvarme. 2 stk stengeventil DN 40. Elles stor grad av gjenbruk av utstyr. Montering av elkjel prises separat. Blir satt midlertidig på golvet. Denne festes til veggen etter fyringssesongen. Da vil denne veggen vær fri for røyr. Turledningen fra fjernvarmen monteres via elkjelen i DN40, men med mulighet for bypass forbi kjelen. Stengeventil på bypass og begge stussene på el kjelen. Utlaup frå kjelens sikkerhetsventil føres ned til golv. 3 stk stengeventil DN40. Korte rørføringer tak til elkjel.

4 Side 4 av 11 Fjerna pumper og returtermostat legges igjen til byggherre. Annet demontert utstyr fjernes. Eksisterende viftekonvenvektorer med røropplegg fjernes. Nye viftekonvektorer settes inn på returledningen til fjernvarmen. Hver viftekonvektor skal forsynes med minimum 0,8 l/s vann. Totalt 5 viftekonvektorer av type Frico SWS333, Sabina 68A93 8pol eller tilsvarande. 4 sirkulasjonspumper til å sirkulere vann i viftekonvektorene. Stengingsmulighet for pumper og konvektorer. 8 stk stengeventil DN25. 4 stk tilbakeslagsventil DN25 med fjørretur. Framlegg til konvektorer monteras uisolert. Korte rørføringar til dette. Termostater og annet elektrisk er ikkje med her. For 153 og 154 skal viftekonvektorer bli erstatta av radiatorar. Trevegsventilar og ustyr relatert til viftekonvektorane skal fjernast. Radiatorane skal monteres med integrert radiatorventil med forhåndsinnstilling og mekanisk termostat. Forhåndsinnstillingen stilles inn til kvs-verdi oppgitt i rørskjema. Termostaten skal monteres med rattet i låst stilling med setpunkt på om lag 15 C. Det skal nyttast høge radiatorer minimum 900 mm. Type radiator: Ludvig MC eller Purmo type C33 høyde 900 mm, lengde 1400 eller tilsvarende som gir 4,5 kw ved 75/65 C og 20 C. Lengde på framlegg er ikkje stipulert her, men kan gjerast frå plantegning og på plassen. Her er også muleg å gjenbruka gamle røyr i den utstrekningen det er praktisk. 8 stk stengeventil DN15 Eksisterende framlegg kan gjenbrukes i den grad det er praktisk. Vær merksam på at også den eine radiatoren i 152 framleis skal forsynast frå denne kursen. Frå B-fløy til C-fløy, DN50 Under nytt halvtak mellom byggene. Det blir noen knekk opp og ned for å styre unna dragere. Lengde: ca 15 x 2 meter C-fløy, DN50 Gjennom sveisehall og inn i teknisk rom i andre etasje der som varmen til ventilasjonsaggregatet til sveiseverkstadet kommer inn. Sirkulasjonspumpa skal bli flytta over mot fjernvarmereturen. Turen finner vegen til klargjort stuss. Lengde: ca 25m x2. 2 stk stengeventil DN50. Montering av elkjel prises separat. Denne monteres i første etasje på den sirkulasjonene som i dag går inn på en varmtvannsbereder. Det skal også inngå ny varmtvannsbereder og montering av denne i prisen for elkjel. Dette inkluderer også fjerning av den gamle. Det kan velges en standard bereder for husholdninger eller en bereder klargjort med egen stuss for sirkulasjonssystemet. Ved standard bereder: Oso Super Standard S 200 eller tilsvarende. Sirkulasjonen skal koples inn på varmtvannsledningen kombinert med en varmkolbe for å holde temperaturen på sirkulasjonsvatnet. Se systemskjema for prinsippskisse. Bereder med stuss for sirkulasjon: Oso Super Xpress SX 300 eller et annet produkt minimum med egenskapene til Oso Super Standard S200. Sirkulasjonen koples inn på egen stuss og blandeventil via tilbakeslagsventil begge steder. Tilbakeslagsventil også på kaldtvannstilførselen til blandeventilen. Se systemskjema for prinsippskisse. Ekspansjonsvolum Ekspansjonsvolum med trykkavlastningsventiler skal fortrinnsvis plasseres i A-fløy. I tilfelle elkjeler blir valgt og det ikke blir noen utviding av varmesentralen her kan det bli så trangt i A-fløyen at plassering i B eller C-fløyen må aksepteres.

5 Kompressorautomat Flexcon M-K/U 600 PN6 eller tilsvarande. Klargjort for overvaking via SDanlegg. Automatisk vannetterfylling skal bli montert med vannmengdemåler med puls eller M- busutgang for ekstern overvaking. Overløpsventiler med nedlaup til gulv monteres i samband med ekspansjonstanken. Side 5 av 11

6 Side 6 av 11 Spissvarme Valet for spissvarme står mellom ein biooljekjel (Del 2) og elektrokjelar (Del 3). Begge deler har ulemper og fordelar. Ulempene og fordelane endrar seg høvesvis raskt med produkt- og marknadsutvikling for bioolje, endringar i tariffer for straum og politiske endringar. Bioolje ser i dag ut til å vera ein kostnadseffektiv måte å møta eit eventuelt totalforbod mot fossil fyringsolje. Spesielt der som det er ein oljekjel allereie som kan konverterast. Føresetnaden er at det ikkje blir rulla opp vesentlege ulemper eller juks med korleis biofyringsolja på den norske marknaden blir produsert. I tilfellet Måløy VGS må ein slik fyr i starten bli drifta på fossil fyringsolje fram til denne og andre anlegg i distriktet har bidrege til å laga ein marknad for distribusjon av biofyringsolje utanfor dei meir sentrale stroka. Ein ulempe i dette konkrete prosjektet er at det må gjerast endringar i bygget som aukar arealet nytta til tekniske installasjonar. Elkjelar er ofte enkle å installera og drifta, men effekttoppane er kostbare og kan straffast ytterligare av framtidige tariffar. I dette konkrete prosjektet er det ikkje spesielt enkelt å montera elkjelar då kapasiteten på elektrosida i bygga tilseier at ein må ha fleire mindre kjelar. For å bygga valet på mest mogleg konkrete tal når det gjeld investeringskostnader og dei siste signala frå utviklinga elles ber vi om prisar på begge løysingane. Det mest fordelaktige tilbodet på kvar av løysingane ut frå tildelingskriteria blir vurdert saman med føljekostnader opp mot fordelar og ulemper me ser for elkjel opp mot biooljekjel på det tidspunktet valet blir tatt. Dersom det ikkje kjem inn tilbod på ein av løysingane kan vurderinga bli gjort på grunnlag av ein truleg marknadspris på alternativet.

7 Side 7 av 11 Del 2, Biooljekjel Denne delen passer for røyrfirma, men noe elektrisk oppkopling inngår. I fyrsentralen i A-fløyen er det lagt fram to stusser kjelen skal koplast mot i DN80. Dette er det røyrmessige grensesnittet for leveransen og montasje. På røyrføringa fram til kjelen skal det vera sirkulasjonspumpe for kjelen og trevegsventil for å dosera varmen inn på resten av varmeanlegget. Sjå systemskjema. Kjelen (av/på), pumpe og trevegsventil forsynast og styrast frå eksisterande styretavle. Kabling til denne skal inngå. Kjelen skal ha intern styring for øvrige funksjonar. Biooljekjelanlegget skal vera et komplett anlegg utført etter reglar, forskrifter og god praksis som gjeld for oljefyrar, biooljekjeler og tilhøyrande oljetankar. Vær spesielt merksam på å nytta korrosjonsbestandige komponentar. Anlegget skal vera klart til bruk, igangkjørt og testa. Alle arbeider skal vera inkludert, herunder planlegging og bygningsmessige arbeider. Alle søknadar og offentlige innmeldinger skal gjerast av entreprenør ut frå underlag utarbeida frå entreprenør. Innleiande korrespondanse med brannrådgjevar med tanke på byggemelding er lagt ved her, men det er entreprenør sitt ansvar å fullføra prosessane. Fyrrommet utvides inn i eksisterande lagerrom. Sjå planskisse. Naudsynt ventilasjon, brannskiller, brannisolering, sluk og barriere for olje mot sluk skal bli etablert. Pipe legges i grøft ut på plenen i tilstrekkelig avstand frå bygget. Pipe over tak kan aksepterast, men utlaupet må leggast slik at røyk ikkje kjem inn på luftinntaket til ventilasjonsanlegget på taket. Tanksystemet skal monterast innandørs i dobbeltanker. Roth DWT- double Wall Tanks eller tilsvarande. Total kapasitet på minimum 4000 liter. Heile volumet skal vera tilgjengelig for bruk utan manuelle inngrep undervegs. Det skal bli lagt til rette for enkel fylling frå tankbil frå vegen. Anlegget leveres ferdig oppfylt med 100 % bioolje for prøvedrift og uttesting første sesong. Eventuelle tiltak for å gå over til fossil olje og seinare tilbake til boiolje skal vera inkludert. Kjelen skal vera på 250 kw +- 5 % Under drift må kjelen tåla vasstemperaturer mellom 40 og 90 C. Reguleringa skal vera modulerande eller med to trinns styring. Vasstemperaturen ut av kjelen skal maksimalt svinga med 10 K under drift. Entrerenør må sørga vor ekstra vassvolum til sirkulasjonen gjennom kjelen dersom dette er naudsynt. Kjelen skal vera utstyrt med: - Sikkerhetsventiler med utlaup ført til gulv - Automatikk for heilautomatisk drift, sikkerheitsfunkjonar for å beskytta kjelen og mulegheit for oppkopling til SD-anlegg. - Røykgasspjeld styrt frå automatikk. - Oljemengdemålar med pulsutgang.

8 Side 8 av 11 Del 3, Elkjeler Denne delen passer for røyrfirma eller elektrofirma. Denne delen av leveransen er ein komponentleveranse av tre stk elkjeler levert på plassen. Elektrisk og røyrmesseg kopling blir prisa andre plassar. Elkjeler skal vere tilpassa 230 V. Reguleringa skal vera over minst 7 trinn. Elkjelen må kunna arbeida med låg vassmengde og låg vasstemperatur. Automatikken i Elkjelen må kunne ta inn eit temperatur-setpunkt frå 0-10 V signal. Overtrykkventilar og andre sikkerheitsinstrument skal vera med for å tilfredstilla NS Kapasitetar +- 5 %: A-Fløy: 80 kw B-Fløy: 80 kw C-Fløy: 95 kw

9 Side 9 av 11 Del 4, Elektroarbeider elkjel Denne delen passer for elektrofirma. Elektrisk oppkopling av hovudstraum til tre elkjeler. Jobben skal leverast med oppdaterte kursfortegnelsar og samsvarserklæring. Prosjektering av installasjonen inngår. Kablar dimensjonerast for ytinga til elkjelar og tilhøyrande føringsvegar. Kvar av kursane skal ha vern, jordfeilvarsler med tilkoplingsmulegheit til SD-anlegg og energimåler med M-bus-utgang.

10 Side 10 av 11 Generelle krav røyrarbeider Isolasjon: Røyr som skal isolerast isolerast med 50 mm mineralull eller tilsvarande. Stengeventilar: Kuleventil opp til og med DN50. Spjeldventil for DN65 og DN80. Automatiske utluftingsventilar med avstengingsmulegheit skal bli montert på alle høgpunkt på det punktet der vatnet startar å strøyme nedover. Avtappingsmulegheit på botnpunkt. Røyra skal ha tilstrekkelig rom for ekspansjon tilsvarande temperarutrendring frå 15 C til 80 C. Ta høgde for dette med tanke på klamring, ekstra bend og eventuelle rørkompensatorer. Røyr skal merkas med medie, systemnummer, strøymingsretning og namn på kursen. Ventilar med nummer i teikning skal ha tilsvarande nummer. Ventilar over nedsenka himling skal ha diskret merking også på rammeverk til himlingsplater. Oppfylling, delar og inntransport og igangkjøring inngår. Hjelpearbeid Alle hjelpearbeider skal vera inkludert så som hulltaking, tetting, oppheng og innkassing. Rekkefølje oppkopling og ukurant arbeidstid Klargjøring og montasje som ikkje påverkar drifta av varmeanlegget kan bli tatt på vanleg arbeidstid. Det må påreknas noe koordinering med undervisningsaktivitet i verkstadene i B og C- fløya. Rekkefølje: - Montering av spissvarmeløysing. Elkjel i B-fløy blir eventuelt seinare. - Driftsetting av Fjernvarmeledning A-C. Sjølve omkoplingen i C-fløyen med flytting av pumpa må takast utanom skuletid. Det er muleg å sette inn eit mellombels røyrstrekk i staden for pumpa om ein treng meir tid. Hovedpumpa i nordfjordhallen vil då stå for drivetrykket aleina. - Radiatorer B-fløy. Desse to romma klarer seg utan vassboren varme i tida det tar å bygga om. - Driftsetting nye viftekonvektorer B-fløy. - Omkopling B-fløy og montering eventuell montering av elkjel her. Dette må bli tatt utanom skuletid. Eventuelt i eiga bolk vinterferien Demontering viftekonvektorer B-fløy. Omkoplinga i B-fløyen og C-fløyen må takast utanom skuletid. Dokumentasjon Det skal følgja fdv-dokumentasjon på alle leverte komponentar. Underlag for «som-byggetteikning» skal kladdes inn på systemskjema og følgje fdven. SHA Sikkerhet Helse Miljø. Entreprenør skal være ansvarlig for egne arbeider og for underentreprenørar og sørga for at HMS arbeidet blir utført etter gjeldande lover og forskrifter. Entreprenør leverer framdriftsplan der risikoment er angitt. Periodar med arbeid frå fleire leverandørar skal merkast spesielt. Det same gjeld aktivitetar som inneberer risiko eller ulemper for dei tilsette på skulen. Byggherre nyttar planen til å utarbeide SHA-plan for prosjektet. Ver merksam på føljande risikoelement: Tungt utstyr Tiltak. vernesko og godskjente løfteanordningar. Varme arbeider Tiltak. Kun sertifisert personell Kabling og elektro Tiltak. Kun sertifisert personell. Ta ut spenning, merking av utslåtte kursar, sikkerhetsbarrierer. Side 7 av 7

11 Side 11 av 11 Daglig reinhold etter eige arbeid skal bli praktisert. Eksisterande utstyr i områda skal bli tildekka om nødvendig. Rigg og drift Rigg, drift og transport for egne arbeider skal være inkludert. Avsperring i henhold til HMS-omsyn. Det vil være tilgang til toalett og inneområde til å henga frå seg klede. Eventuelt behov for garderobe og pauserom kan også stillast til disposisjon, men på enkelte tidspunkt vil dette vera i bruk av skulen.