Medlemer som kan vere ugilde i ei sak vert bedne om å gje melding, slik at varamedlemer kan verte kalla inn.

Transkript

1 ØRSTA KOMMUNE MØTEINNKALLING Utval: Levekårsutvalet Møtestad: Ørstafjord Dato: Tid: 14:00 Medlemer som kan vere ugilde i ei sak vert bedne om å gje melding, slik at varamedlemer kan verte kalla inn. Vi ber om at forfall vert meldt til Inger Johanne E. Løeng på telefon eller e-post: inger.johanne.loeng@orsta.kommune.no Varamedlemer får saksdokumenta førebels berre til orientering. Inger Johanne E. Løeng kallar inn varamedlemer. B-saker er unnateke offentleg innsyn, og dei som får denne innkallinga har teieplikt om desse sakene. Møtet er ope for publikum, med unntak for saker som er underlagt teieplikt (B-saker). Saksdokumenta i original og avskrift er lagt ut til offentleg innsyn på servicekontoret og på folkebiblioteket frå og med Levekårsutvalet Sven Castberg -leiar- Side1

2 Sak nr Tittel Arkivsaknr PS 41/12 PS 42/12 Godkjenning av innkalling og sakliste Referat og meldingar PS 43/12 Tilskot til kulturføremål /378 PS 44/12 Godkjenning av vedlegg til samarbeidsavtalen mellom Helse Møre og Romsdal HF og Ørsta kommune 2011/1706 PS 45/12 Møteplan for levekårsutvalet hausten /1872 PS 46/12 Styrking av korttidsavdelinga ved Ørsta sjukeheim 2011/1704 PS 47/12 Oppretting av plassar til bukollektiv på Vartdal Helsetun 2012/973 PS 48/12 Vegadresser til tett busetnad på Vartdal Namnesetjing av sideveg på 2011/224 Sætre Side2

3 Side3

4 PS41/12Godkjenningavinnkallingogsakliste Side4

5 PS42/12Referatogmeldingar RS1/12Kjæreordfçraroglokalpolitikarar RS2/12UttaleombusstilbodetSæbç-ØrstasentrumfråUngdomsrådetiØrsta RS3/1217.maitilskot2012 RS4/12Dalaneskule-ballbinge,idrettsfunksjonellfçrehandsgodkjenning RS5/12ØrstaI.L.-kombinasjonshus/lager,Ørstastadion,anleggnr Side5

6 ØRSTA KOMMUNE SAKSFRAMLEGG Sakshandsamar: Jostein O Mo Arkivsak: 2012/378 Løpenr.: 6441/2012 Utvalsaksnr. Utval Møtedato 43/12 Levekårsutvalet Saka gjeld: TILSKOT TIL KULTURFØREMÅL 2012 TILRÅDING TIL VEDTAK: Tilskot til kulturføremål 2012 med samla sum kr ,- vert delt i samsvar med tilrådinga, jf. eige oversyn/skjema. Side6

7 Saksvedlegg: -søkjaroversyn/skjema m/tilråding -prinsippliste for delinga av kulturmidlane -søknadsskjemaet (nedfotografert) Uprenta saksvedlegg: -innkomne søknader Samandrag av saka: Det har kome inn i alt 31 søknader (mot 34 i fjor, 44 i 2010, 49 i 2009, 47 i 2008, 62 i 2007 og 71 i 2006). Dei føregåande åra har det vore delt i alt kr ,- (i 2010) og i fjor kr ,- av kulturmidlane (budsjettpost 14700, , prosj ). Det er også i år grunnlag for å løyve i alt kr ,- som kulturmidlar på tilsvarande budsjettpost, - mellom dei vanlege delingsgruppene slik: Song og musikk kr ,- (kr ,- i 2011) Barne- og ungdomsarbeid kr ,- (kr ,- i 2011) Idrett kr ,- (kr ,- i 2011) Andre søkjarar kr ,- (kr ,- i 2009). Delingsgruppa for Hjelpe- og interesseorganisasjonar er no så liten at samanslåing med Andre søkjarar vert praktisert f.o.m. i år. Tilskotsordninga har vore utlyst i Møre-Nytt to gonger med vanleg søknadsfrist (25. april) og på kommunen si heimeside. Det vert brukt same søknadsskjemaet som tidlegare år. Det vert som vanleg ikkje gitt omtale/vurdering av kvart enkelt søknad, men den vedtekne prinsipplista er brukt i vurderinga/tilrådinga. Når søkjarane får svar, vil det også bli vist til prinsipplista. Saksopplysningar: Søkjartalet har variert noko, og har gått ned dei siste åra. Det har i år kome inn 31 søknader, og som er med i denne saksutgreiinga/tilrådinga. Det varierer kven som søkjer, då det kvart år er nokre som manglar (eller kjem i tillegg). Når det i år er færre søkjarar enn før, og når samla tilskot er som i fjor, er det som utgangspunkt tilrådd det same eller auka tilskot på dei som er mellom søkjarane i år. Med mange søkjarar og relativt små midlar er det mest uråd å yte rettferd i høve til søkjarane. Det må takast omsyn til andre faktorar enn likeverd. Søkjarane er heller ikkje like. Det er også stor ulikskap innanfor kvar delingsgruppe. Nokre søkjarar driv kulturarbeid med vesentleg større drifts- og aktivitetskostnader enn andre. Det er såleis mange moment å leggje vekt på, og det er over tid innarbeidd eit slags "mønster" som politikarane har akseptert. I dette ligg det m.a. at det i saksutgreiinga er uråd å kommentere kvar enkelt søknad. Delinga i år kan jamførast med tilsvarande søknadsrunde i fjor. Utrekninga av storleiken på samla beløp til dei ulike delingsgruppene baserer seg på forholdet mellom talet på søkjarar, kva for søkjarar som fekk tilskot i fjor og som eventuelt ikkje søkjer i år, søkjarar som normalt får større tilskot enn andre (og som ikkje søkte i fjor). Dette kan fungere som eit rettferdig delingsgrunnlag. Søknadene viser i nokre høve at det vert arbeidd med nye eller Side7

8 større tiltak i høve til søknadsgrunnlaget tidlegare år, og det er prøvt å ta omsyn til dette. Dei innkomne søknadene følgjer saka som uprenta vedlegg, og dei er følgjeleg tilgjengelege for utvalet både før møtet og i møtet. Når det elles gjeld dei ulike delingsgruppene, er det lagt vekt på å følgje opp tiltak og tilbod som levekårsutvalet også i andre samanhengar har gitt prioritet. Dette gjeld t.d. tiltak for barn/ungdom, tiltak for grupper med særskilde behov, kulturvern og nyskipa/reorganiserte lag. I mange av søknadene kjem det også fram enkeltmoment som har virka inn på tilrådingane. Her kan det m.a. visast til at utvalet tidlegare har gitt signal om at det skal utøvast ei behovsprøving i høve til dei ressursane søkjarane forvaltar. Nokre av søkjarane har lagt ekstra vekt på at dei skal arrangere større stemne, kjøpe nytt utstyr (eller nye uniformer), at dei skal på tur, ha jubileum, gi ut bok el.l. Slik ordninga er no, vert det lagt mest vekt på ordinær drift/aktivitet og storleik på laget, laget si lokalgeografiske plassering og oftast med referanse til årsmelding og rekneskap (som skal følgje søknaden). Det må likevel seiast at delingstilrådinga i år er mykje lik det som vart vedteke i fjor. Med små midlar og innarbeidde ordningar, og sjølv med stadig færre søknader enn åra før, vil det lett bli repetisjon, - utan at det treng om å vere tilfeldig vurdering. Det er klagerett på tildeling av kulturmidlane. Dette vert kunngjort i svarbreva til søkjarane. Grunngjevinga for tildeling (ev. avslag) av kulturmidlar har referanse til den særskilde prinsipplista, jf. vedlegg. Dei som vil klage må vurdere grunnlaget i høve til dette. Eventuelle klager kan handsamast i utvalet etter ferien med ev. dekning i dei restmidlane som enno ikkje er delte. Vurdering og konklusjon: Det er prøvt å gi preferanse til søkjarar med aktivitet for barn og unge også innanfor dei delingsgruppene som ikkje primært skal dekkje barne- og ungdomsarbeid. Det er likevel uråd å reindyrke ei slik målretting av tilskota då det også er fleire andre omsyn som kulturmidlane skal ivareta, jf. prinsipplista. Ørsta, Wenche Solheim rådmann Liv Bente Viddal seksjonsleiar Side8

9 Side9

10 Side10

11 Side11

12 Side12

13 Side13

14 Side14

15 ØRSTA KOMMUNE SAKSFRAMLEGG Sakshandsamar: Helen Berg Arkivsak: 2011/1706 Løpenr.: 6446/2012 Utvalsaksnr. Utval Møtedato 44/12 Levekårsutvalet /12 Ørsta formannskap Ørsta kommunestyre Saka gjeld: GODKJENNING AV VEDLEGG TIL SAMARBEIDSAVTALEN MELLOM HELSE MØRE OG ROMSDAL HF OG ØRSTA KOMMUNE TILRÅDING TIL VEDTAK: Ørsta kommunestyre godkjenner vedlegga til samarbeidsavtalen mellom Helse Møre og Romsdal HF og Ørsta kommune som dei ligg føre. Side15

16 Saksvedlegg Vedlegg 1: Vedlegg 2: Samarbeid for å sikre helhetlige og sammenhengende helse- og omsorgstjenester til pasienter med behov for koordinerte tjenester Vedlegg 2: Vedlegg 4: Samarbeid om døgnopphold for øyeblikkelig hjelp tilbod Vedlegg 3: Vedlegg 6: Retningslinjer for gjensidig kunnskapsoverføring og informasjonsutveksling og for faglige nettverk og hospitering Vedlegg 4: Vedlegg 7: Samarbeid om forsking, utdanning, praksis og læretid Vedlegg 5:Vedlegg 8: Samarbeid om svangerskaps-, fødsels- og barselsomsorg Vedlegg 6: Vedlegg 9: Samarbeid om IKT- løysningar og elektronisk samhandling Vedlegg 7: Vedlegg 10: Samarbeid om forebygging Vedlegg 8: Vedlegg 13: Samarbeid om praksiskonsulentordninger Saksopplysningar: Fase to av arbeidet med samarbeidsavtalane er ferdig til handsaming i kommunestyret. Samarbeidsavtalane skal medverke til å sikre gode rutinar, og at begge nivåa i helsetenesta saman skal sikre gode og trygge helsetilbod til innbyggarane. Det følgjer av lova om helse- og omsorgstenester 6-1 at det er innført ei lovpålagt plikt til å inngå samarbeidsavtalar mellom kommunar og regionale helseføretak. Den vart det inngått intensjonsavtale mellom KS og Helse Midt Noreg RHF. Dette er ein overordna intensjonsavtale for dei tre midt- norske fylka som oppmodar om eit likeverdig samarbeid mellom helseføretaka og kommunane i fylket. Med forankring i intensjonsavtalen og lovverket er det utarbeida ein juridisk bindande samarbeidsavtale mellom Helse Møre og Romsdal HF og kommunane i Møre og Romsdal. Samarbeidsavtalen vart godkjend i kommunestyret i Ørsta i februar 2012 saman med: Vedlegg 1: Kva helse- og omsorgsoppgåver har partane ansvar for og kva tiltak skal partane utføre Vedlegg 3a: Samarbeid om innlegging og behandling av pasientar med behov for somatiske helsetenester Vedlegg 5a: Samarbeid om utskriving av pasientar med behov for somatiske helsetenester Vedlegg 11: Omforente beredskapsplanar og planar for den akuttmedisinske kjeda Vedlegg 12: Samhandlingsstruktur i Møre og Romsdal mellom kommunane og helse Møre og Romsdal HF Innan 31.juli 2012 skal avtalen i sin heilskap med totalt 13 vedlegg vere inngått og godkjend av kommunar og helseføretak. ( I vedtektene står det minimum 11 vedlegg. Helse Møre og Romsdal HF og kommunane i Møre og Romsdal har i tillegg vedlegg 12 og 13). Vedlegga som skal godkjennast av kommune og helseføretak i andre fase er : Vedlegg 2: Samarbeid for å sikre helhetlige og sammenhengende helse- og omsorgstjenester til pasienter med behov for koordinerte tjenester Vedlegg 4: Samarbeid om døgnopphold for øyeblikkelig hjelp tilbod Vedlegg 6: Retningslinjer for gjensidig kunnskapsoverføring og informasjonsutveksling og for faglige nettverk og hospitering Side16

17 Vedlegg 7: Samarbeid om forsking, utdanning, praksis og læretid Vedlegg 8: Samarbeid om svangerskaps-, fødsels- og barselsomsorg Vedlegg 9: Samarbeid om IKT- løysningar og elektronisk samhandling Vedlegg 10: Samarbeid om forebygging Vedlegg 13: Samarbeid om praksiskonsulentordninger Forhandlingsutvalet i fase to av avtalearbeidet har vore sett saman slik: Britt Rakvåg (HF) Robert Giske (HF) Nina Skauvoll (Traine HF, sekretær for vedlegga) Johannes Vaag (Brukarrepresentant) Hege Beate Stornes (ROR) Harriet Berntsen (Orkide) Olav Aarø (Sunnmøre regionråd) Ottar Grimstad (Tidligare Søre Sunnmøre regionråd) Ann Sissel Misund Nedberg (KS) Høyringsinstansar: Vedlegga har vore sendt til høyring til fyljande: Seksjon for helse og velferd ved Knut Åmås Seksjon for heimeteneste og koordinering ved Oddvar Marøy Seksjon for institusjon ved Inger Liadal Seksjon for bu-og habilitering ved Kristin Vik Monica Gustavsen; leiar for koordinerande eining og hovudtillitsvald NETF Amalie Hovdenakk; hovudtillitsvald FO Aud Marit Winther; hovudtillitsvald NSF Børild Skåra; hovudtillitsvald Delta Hanne Marit Myklebust; hovudtillitsvald NFF Heidrun Ose; hovudtillitsvald DNJF Hild Våge; hovudtillitsvald FAGFORBUNDET Kjetil Solbakken; hovudtillitsvald private fysioterapeutar Sjur Reinertsen; hovudtillitsvald DNLF Trude Tonning; Legesenteret A/S Rådet for funksjonshemma Eldrerådet Eventuelle merknader frå høyringsinstansane ligg føre som vedlegg til saka. Ørsta, Side17

18 Wenche Solheim Rådmann Helen Berg prosjektleiar Side18

19 . kommune Vedlegg 2 til samarbeidsavtalen Samarbeid for å sikre helhetlige og sammenhengende helse- og omsorgstjenester til pasienter med behov for koordinerte tjenester 1. Formål Sikre at pasienter/brukere som har behov for koordinerte tjenester gis et faglig forsvarlig tilbud og får tjenester som er sammenhengende og koordinerte. Sikre godt samarbeid mellom de ulike tjenestene og nivåene slik at pasienter opplever helhetlig behandling. 2. Virkeområde Pasienter/brukere med behov for koordinerte tjenester er personer med tilstander som gir behov for langvarig oppfølging og samarbeid mellom fagpersonell med forskjellig fagbakgrunn og organisatorisk tilknytning. Habilitering og rehabilitering er den prosessen som foregår for at en pasient/bruker med medfødt eller ervervet skade/sykdom/nedsatt funksjonsevne skal oppnå best mulig funksjons- og mestringsevne, selvstendighet og deltagelse sosialt og i samfunnet. Dette vedlegget regulerer samarbeidet mellom kommunen og Helse Møre og Romsdal i arbeidet med pasienter/brukere med behov for koordinerte tjenester, habilitering eller rehabilitering. Vedlegget gjelder både somatikk og psykisk helsevern. I tillegg til dette vedlegget reguleres samarbeidet også av vedlegg 3 a og b, og 5 a og b. 3. Lovgrunnlag Helse- og omsorgstjenesteloven Spesialisthelsetjenesteloven Psykisk helsevernloven Helsepersonelloven Pasient- og brukerrettighetsloven Forskrift om habilitering og rehabilitering, individuell plan og koordinator 4. Oppgaver og ansvar 1 Side19

20 . kommune 4.1. Felles ansvar 1. Sørge for at pasienter/brukere opplever et helhetlig tilbud, og at en ved eventuell uenighet mellom avtalepartene omkring tilbud rundt enkeltpasienter/-brukere, ivaretar pasientens/brukerens rettigheter i forhold til lov og forskrift 2. Samarbeide om å lage gode pasientforløp. I dette arbeidet skal regionalt utarbeidet metodikk for pasientforløpsarbeid benyttes. Partene forplikter seg til å stille nødvendig personell til disposisjon i arbeidet 3. Sikre brukermedvirkning på system- og individnivå 4. Holde avtaleparten orientert om eget tilbud innenfor koordinerte tjenester 5. Både helseforetak og kommuner har ansvar for habilitering og rehabilitering av pasienter/brukere. Ved vurdering av hvor hovedansvaret for dette ligger i forhold til enkeltpasienter/-brukere, tar en utgangspunkt i rapporten Avklaring av ansvars- og oppgavedeling mellom kommunene og spesialisthelsetjenesten på rehabiliteringsområdet fra Helsedirektoratet (IS-1947) 6. Etablere samarbeid mellom helseforetaket, kommunen og rusforetaket om pasienter/brukere med sammensatt problematikk rundt rus og psykiatri 7. Etablere samarbeid mellom helseforetaket og kommunen rundt pasient- og brukergrupper med sammensatte behov, eksempel palliativ omsorg 4.2. Helse Møre og Romsdal 1. Ha en koordinerende enhet som har oversikt over tilbud og rutiner på dette området både i helseforetaket og i forhold til kommunene, og ansvar for informasjon både internt i helseforetaket og i forhold til kommunene. 2. Tilby koordinator for pasienter som bare mottar spesialisthelsetjenester 3. Starte rehabiliteringstiltak så snart som mulig under institusjonsopphold 4. Utrede, undersøke og gi rehabiliteringstilbud til pasienter med behov for tverrfaglig spesialisert rehabilitering 5. Melde fra når en ser behov for individuell plan eller kommunal koordinator. Meldingen skal gå fra behandlende enhet til koordinerende enhet i kommunen. 6. Ta initiativ til samarbeidsmøter før utskriving ved behov for svært omfattende kommunale tjenester 7. Bistå til å kartlegge behov for nødvendige hjelpemiddel og ta initiativ til at disse blir anskaffet og klargjort. Gi opplæring i de hjelpemidler som bestilles av spesialisthelsetjenesten og skal brukes av pasienten i hjemkommunen 8. Delta i nødvendig tverrfaglig samarbeid i ansvarsgrupper også etter at pasientene er utskrevet, når det er faglig behov for dette. 9. Gi ambulante tjenester der enkeltpasienter har behov for spesialisthelsetjenester, og der dette av faglige grunner må skje i egen kommune. Dette gjelder både oppfølging av pasienten, og nødvendig kompetanseoverføring (jfr. vedlegg 6). Ambulante tjenester skal gis etter avtale med, og i nært samarbeid med kommunale tjenester. Kommunale tjenester inklusive fastlegene, skal holdes orientert om det tilbudet som blir gitt og få epikriser fra relevante konsultasjoner. 10. Gi nødvendig råd og veiledning i henhold til lov og forskrift, jfr. 14 i Forskrift om habilitering og rehabilitering, individuell plan og koordinator 11. Gi tilbud om undervisning og opplæring til pasienter og pårørende for aktuelle kroniske sykdomsgrupper 2 Side20

21 . kommune 12. Ha et system for barnekontakt i relevante enheter for å gi nødvendig støtte og oppfølging til barn og ungdom som er pårørende av psykisk syke, rusmiddelavhengige eller alvorlig somatisk syke eller skadde pasienter. Varsle relevante instanser i kommunene så tidlig som mulig Kommunen 1. Etablere koordinerende enhet i kommunen, og gi kontaktinformasjon om denne til helseforetakets koordinerende enhet. 2. Sørge for å utarbeide individuell plan, tilby og utnevne koordinator og vurdere å opprette ansvarsgrupper, der det er behov for dette. 3. Ha tilbud om habilitering og rehabilitering 4. Gi nødvendig og relevant informasjon til helsepersonell i helseforetaket i forbindelse med felles pasienter/brukere innenfor de grenser helsepersonelloven setter 5. Delta i nødvendig informasjonsutveksling og samarbeidsmøter under opphold, for planlegging av nødvendige tiltak etter utskriving. 6. Ha ansvar for at nødvendig hjelpemiddel installeres og tilpasses 7. Ha et system for å gi nødvendig støtte og oppfølging til barn og ungdom som er pårørende av psykisk syke, rusmiddelavhengige eller alvorlig somatisk syke eller skadde pasienter Bruk av tvang I forhold til tvangsbruk i psykisk helsevern forholder partene seg til lov om psykisk helsevern. I forhold til tvangsbruk ved rusproblem forholder kommunen seg til avtale med Rusbehandling Midt-Norge og helse- og omsorgstjenesteloven (kap. 10). 5. Videre oppfølging Partene forplikter seg til å følge opp dette vedlegget videre gjennom: 1. Pasientforløpsarbeid som beskrevet under 4.1, punkt 2 2. Overordnet samhandlingsutvalg og de administrative samhandlingsutvalgene Dato. Kommune Adm. direktør Helse Møre og Romsdal HF 3 Side21

22 . kommune Vedlegg 4 til Samarbeidsavtalen Samarbeid om døgnopphold for øyeblikkelig hjelp tilbud Kommunen skal utvikle et kommunalt døgntilbud for øyeblikkelig hjelp innen , da dette blir en lovpålagt oppgave. Helsedirektoratet har utarbeidet en rapport/veileder utgitt 02/2012, som beskriver hvordan søknad om øyeblikkelig hjelp døgntilbud skal utformes, Kommunenes plikt til øyeblikkelig hjelp døgnopphold. Dette vedlegget gjelder: 1. Etablering av øyeblikkelig hjelp døgnopphold i kommunen. Kommunen må inngå egen avtale om dette innen , enten alene eller i samarbeid med andre kommuner 2. Samarbeid mellom partene om øyeblikkelig hjelp 1. Formål Dette vedlegget skal bidra til at kommunene i Møre og Romsdal etablerer et tilbud om døgnopphold for øyeblikkelig hjelp innen 2016, samt sikre samarbeid mellom kommunene og Helse Møre og Romsdal om øyeblikkelig hjelp. Tilbudet som etableres i kommunene skal være like godt eller bedre enn tilsvarende tilbud i spesialisthelsetjenesten. Det nye tilbudet skal bidra til å redusere antall øyeblikkelig hjelp innleggelser i spesialisthelsetjenesten og gi pasienten/brukeren et godt faglig tilbud i nær tilknytning til kommunal helsetjeneste. Partene skal samarbeide slik at pasientene/brukerne får en fullverdig tjeneste. Vedlegget skal sikre at det kommunale døgnoppholdstilbudet ved øyeblikkelig hjelp blir koordinert med tjenester og tiltak i den akuttmedisinske kjeden. Krav til forsvarlighet innebærer at sykehuset ikke kan redusere sitt tilbud før tilsvarende tilbud i kommunene er etablert. 2. Virkeområde Dette vedlegget omfatter partenes ansvar og oppgaver for å etablere kommunale døgnopphold for øyeblikkelig hjelp og samarbeid om øyeblikkelig-hjelp tjenester. I Helsedirektoratets veileder om kommunens plikt til øyeblikkelig hjelp døgnopphold er øyeblikkelig hjelp definert slik: Som et alminnelig utgangspunkt omfatter øyeblikkelig hjelp situasjoner der det oppstår akutt behov for undersøkelse og behandling blant annet for å gjenopprette eller vedlikeholde vitale funksjoner, for å forhindre eller 1 Side22

23 . kommune begrense alvorlig funksjonsnedsettelse som følge av skade eller sykdom, eller for å gi adekvat smertebehandling ved smerter av kortvarig art. Kommunenes plikt til å tilby døgnopphold for øyeblikkelig hjelp skal kun gjelde de pasient- og brukergruppene som kommunen selv har mulighet til å utrede, behandle og/eller yte omsorg til. Pasientene/brukerne skal henvises til spesialisthelsetjenesten om de ikke kan behandles forsvarlig på kommunalt nivå. Partene skal sikre at det kommunale døgnoppholdstilbudet ved øyeblikkelig hjelp blir koordinert med tjenester og tiltak i den akuttmedisinske kjeden. 3. Lovgrunnlag Helse- og omsorgstjenesteloven Spesialisthelsetjenesteloven Pasient- og brukerrettighetsloven Psykisk helsevernloven Helsepersonelloven 4. Sentrale plikter, oppgaver og ansvar Partene er enige om at samarbeid om øyeblikkelig hjelp døgntilbud best kan gjøres gjennom de individuelle avtalene den enkelte kommune skal inngå med helseforetaket. Ved individuelle avtaleinngåelser skal partene sikre enighet om gode og hensiktsmessige løsninger til det beste for pasienten/brukeren Helse Møre og Romsdal 1. Yte øyeblikkelig helsehjelp 2. Etablering og drift av det til enhver tid gjeldende medisinske nødnummer innen det regionale helseforetaket 3. Etablering og drift av AMK-sentraler 4. Veiledning overfor den kommunale helse- og omsorgstjenesten 5. Bistå kommunen i utformingen av endelig avtale om øyeblikkelig hjelp 6. Bistå kommunen i utvikling av døgntilbud for øyeblikkelig hjelp 7. Innfri de krav som avtales mht kompetanseoverføring, hospitering og daglig drift Kommunen 1. Inngå endelig avtale om døgntilbud for øyeblikkelig hjelp innen Sende eventuell søknad til Helsedirektoratet om tilskudd for øyeblikkelig hjelp døgntilbud etablert før Side23

24 . kommune 3. Yte øyeblikkelig helsehjelp i form av kommunal eller interkommunal legevakt / fastlege 4. Heldøgns medisinsk akuttberedskap og medisinsk nødmeldetjeneste 5. Gjennomføre forskriftfestet opplæring og øvelse av fastleger og kommunalt personell i øyeblikkelig hjelp-funksjoner. Dato. Kommune Adm. direktør Helse Møre og Romsdal HF 3 Side24

25 . kommune Vedlegg 6 til Samarbeidsavtalen Retningslinjer for gjensidig kunnskapsoverføring og informasjonsutveksling og for faglige nettverk og hospitering 1. Formål Dette vedlegget har som formål å bidra til gode helsetjenester i et helhetlig pasientforløp gjennom gjensidig kompetanseutvikling og kunnskapsoverføring mellom Helse Møre og Romsdal og kommunene. «En av de viktigste forventningene til spesialisthelsetjenesten er å bidra til kompetanseutvikling og kompetanseoppbygging i en forsterket kommunehelsetjeneste. Dette berører en rekke områder, bl.a. forebygging, tidlig intervensjon, behandling av eldre og pasienter med kronisk sykdom, herunder psykisk helsevern og rusbehandling, samt lærings- og mestringsstrategier.» St.meld.nr.47 ( ) S.112, kap ) 2. Virkeområde Dette vedlegget skal regulere samhandlingen mellom partene vedrørende kunnskapsoverføring, informasjonsutveksling, faglig nettverk, felles møteplasser og hospitering. Samhandlingen skal være preget av gjensidighet. Informasjonsutveksling når det gjelder inn- og utskriving av pasienter er ivaretatt i vedlegg 3a og b, og 5a og b til samarbeidsavtalen. Informasjon om endring i tilbud og gjensidige forpliktelser rundt dette omtales i vedlegg 1 til samarbeidsavtalen. Faglige nettverk og felles møteplasser kan opprettes blant annet via samhandlingsutvalgene etter innmeldte behov fra fagmiljøene. 3. Lovgrunnlag Helse- og omsorgstjenesteloven Spesialisthelsetjenesteloven Pasient- og brukerrettighetsloven Helsepersonelloven Psykisk helsevernloven 1 Side25

26 . kommune 4. Sentrale plikter, oppgaver og ansvar 4.1 Felles Helseforetaket og kommunen skal sørge for at faglig, organisatorisk og mellommenneskelig kunnskap som formidles dem imellom, implementeres i egen organisasjon. Begge parter skal informere koordinerende enhet i helseforetaket om felles møteplasser og faglige nettverk. 4.2 Helse Møre og Romsdal Spesialisthelsetjenesten har veiledningsplikt overfor den kommunale helse- og omsorgstjenesten og pasient/pårørende. Plikten er både generell og klinisk rettet mot enkeltpasientforløp, jfr. 6-3 i spesialisthelsetjenesteloven. Form og innhold på veiledningen avtales mellom partene. 1. Gi opplæring og veiledning til pasienter og pårørende som er knyttet til spesialiserte pasientforløp (lærings- og mestringsansvar) 2. Legge praktisk og økonomisk til rette for gjensidig hospitering 3. Medvirke til undervisning og praktisk opplæring av helse- og omsorgspersonell 4. Ha tilgjengelige praksisplasser, herunder stillinger for leger under spesialisering i allmennmedisin 5. Opprette og delta i faglige nettverk 6. Koordinerende enhet holder oversikt over og informerer om felles møteplasser og faglige nettverk mellom kommunene og helseforetaket 7. Samarbeide med kommunen om nødvendig kunnskapsoverføring som sikrer forsvarlighet ved overføring av oppgaver 8. Skal sørge for at egne ansatte får påkrevd videre- og etterutdanning 4.3 Kommunen 1. Sørge for at egne ansatte får påkrevd videre- og etterutdanning 2. Gi opplæring og veiledning til pasienter/brukere og pårørende (lærings- og mestringsansvar) 3. Legge praktisk og økonomisk til rette for gjensidig hospitering 4. Medvirke til undervisning og opplæring av helse- og omsorgspersonell 5. Ha tilgjengelige praksisplasser 6. Opprette og delta i faglige nettverk 2 Side26

27 . kommune Dato. Kommune Adm. direktør Helse Møre og Romsdal HF 3 Side27

28 . kommune Vedlegg 7 til Samarbeidsavtalen Samarbeid om forskning, utdanning, praksis og læretid 1. Formål Forskning og bruk av forskningsresultater er et viktig virkemiddel for å sikre kvalitet og kostnadseffektivitet på tjenestetilbud. For å styrke forskningens relevans og kvalitet samt bidra til implementering av ny kunnskap, vil det være viktig med økt medvirkning fra den kommunale helse- og omsorgstjenesten. Partene skal utvikle felles tiltak for å styrke kunnskap, kompetanseoppbygging, forskning og innovasjon, som understøtter samhandlingsreformens intensjoner. 2. Virkeområde I spesialisthelsetjenesten er forskning og utdanning en sentral oppgave. Kommunene har ansvar for å medvirke til og tilrettelegge for forskning, men ikke medfinansieringsansvar. Dette vedlegget regulerer samarbeid mellom kommunene og Helse Møre og Romsdal rundt forskningsprosjekter, utdanning, praksis og læretid. Utdanning og praksis berøres også i vedlegg 6 til samarbeidsavtalen. Samarbeid mellom arbeidslivet og utdannings- og forskningsinstitusjoner er viktig for å oppnå mange av målene med Samhandlingsreformen. En avtale mellom kommunen og helseforetaket kan ikke binde opp aktivitet eller virksomheten ved utdannings- og forskningsinstitusjonene, men det bør inngås særlige avtaler med disse. 3. Lovgrunnlag Helse- og omsorgstjenesteloven Spesialisthelsetjenesteloven Folkehelseloven Helseforetaksloven 4. Samarbeid om forskning og utvikling 4.1 Felles ansvar 1 Side28

29 . kommune 1. Samarbeide om forsknings- og utviklingstiltak (FOU-tiltak) 2. Gjensidig informasjon om FOU-prosjekt 3. Systematisk evaluering av FOU-prosjekt 4. Formidle og implementere forskningsresultat og ny kunnskap 4.2 Helse Møre og Romsdal 1. Legge til rette for forskning og forskningsnettverk 2. Ta initiativ til å inkludere kommunene i aktuelle forskningsprosjekter 4.3 Kommunen 1. Delta i forskningsnettverk 2. Bistå i aktuelle forskningsprosjekt 5. Samarbeid om utdanning, internopplæring, praksis og læretid Utdanningsbehovet i kommunene og spesialisthelsetjenesten må sees i sammenheng. Det tas initiativ til å etablere et samarbeidsorgan mellom kommunene, helseforetaket, fylkeskommunen og høgskolene i Møre og Romsdal. Partene skal gjennom samarbeidsorganet samordne forespørsler til utdanningsinstitusjonene om aktuelle etter- og videreutdanninger. Det må tas initiativ til at behov for samhandling vektlegges i utdanningene. Partene skal samarbeide om utdanningstilbud og felles etterutdanning, internopplæring, praksisplasser og tilbud til lærlinger. Dato. Kommune Adm. direktør Helse Møre og Romsdal HF 2 Side29

30 . kommune Vedlegg 8 til samarbeidsavtalen Samarbeid om svangerskaps-, fødsels- og barselsomsorg 1. Formål Sikre forsvarlige, likeverdige og helhetlige tjenester uavhengig av bosted, og ordninger tilpasset hver kommunes behov. Fordele oppgaver og ansvar mellom kommunehelsetjenesten og spesialisthelsetjenesten. Vedlegget omfatter også behov og tiltak for systematisk forebyggende helsearbeid i forbindelse med seksualitet og uønskede svangerskap. Forebyggende helsearbeid i forbindelse med svangerskap, fødsel og barsel er særlig viktig å vektlegge i forhold til rus, psykiatri, sosialmedisin, fedme, fødselsangst etc. Tjenesten skal arbeide for å redusere helserisiko knyttet til disse områdene. Mål og tiltak basert på de nasjonale retningslinjene er beskrevet i Helhetlig plan for svangerskap, fødsel og barsel i Midt-Norge, vedtatt HMN RHF november Virkeområde Dette vedlegget gjelder samarbeidet mellom kommunen og Helse Møre og Romsdal angående svangerskaps-, fødsels- og barselsomsorg i fylket. Tjenestene i kommunene blir utøvd i tverrfaglig samarbeid mellom jordmor, helsesøster, lege og andre aktuelle faggrupper, og skal bidra til å arbeide for å redusere helserisiko. 3. Lovgrunnlag Helse- og omsorgstjenesteloven Spesialisthelsetjenesteloven Pasient- og brukerrettighetsloven Helsepersonelloven Barneloven Barnevernloven 4. Sentrale plikter, oppgaver og ansvar 1 Side30

31 . kommune 4.1. Felles Begge parter skal videreutvikle tjenestene med basis i Helhetlig plan for svangerskap-, fødsels- og barselomsorg med særlig vekt på følgende områder: 1. Identifisering og systematisk oppfølging av risikoutsatte gravide med problemstillinger innenfor psykisk helse, rus og/ellersosialmedisin 2. Utvikle felles prosedyrer med tydelig ansvarsfordeling 3. Felles plan for utvikling av kompetanse 4. Legge til rette for gjensidig hospitering 4.2. Helse Møre og Romsdal 1. Sørge for følge- og beredskapstjeneste for kommuner som har krav på det, jfr. St.Prop. nr Det inngås egne avtaler om dette Kommunen 1. Gode rutiner for samarbeid på tvers av faggrupper i kommunen som gir kvinne/familie behovsbasert, helhetlig oppfølging i kommunen 2. Sørge for nødvendig opplæring av eget personell 5. Klinisk samarbeidsutvalg For å konkretisere plan- og prosedyrearbeid skal Helse Møre og Romsdal og kommunene etablere et klinisk samarbeidsutvalg med følgende oppgaver: 1. Planlegge implementeringen av Helhetlig plan for svangerskaps-, fødsels- og barselsomsorg i Midt-Norge Beskrive ansvar og oppgaver i kommuner og helseforetak 3. Evaluere mål/effekt av Helhetlig plan for svangerskaps-, fødsels og barselomsorg i løpet av Godkjenne kvalitetshåndbok for svangerskaps-, fødsels- og barselsomsorg, som skal legges ut på helseforetakets hjemmeside. Dato. Kommune Adm. direktør Helse Møre og Romsdal HF 2 Side31

32 . kommune Vedlegg 9 til samarbeidsavtalen Samarbeid om IKT- løsninger og elektronisk samhandling Samarbeid om IKT-løsninger og bruk av felles plattform lokalt er av stor betydning for å få til god samhandling. Enkel, rask og pålitelig tilgang til pasientinformasjon kan blant annet sikres ved å ta i bruk standardiserte elektroniske meldinger mellom partene. Kommunene og Helse Møre og Romsdal skal legge til rette for og følge opp at informasjonsutveksling foregår elektronisk over Norsk Helsenett. Informasjonsutvekslingen skal inkludere alle som arbeider med samhandlingen mellom kommuner og spesialisthelsetjenesten; herunder fastlege, fysioterapi, pleie- og omsorgstjenester, habilitering og rehabilitering, helsestasjon, skolehelsetjeneste, jordmortjeneste, private spesialister og apotek. All samhandling skal være med utgangspunkt i de kvalitets- og sikkerhetskrav som er myndighetsdefinerte. Det er utarbeidet veiledende retningslinjer og meldingsstandard på flere samhandlingsområder/ kommunikasjons standarder. Helsedirektoratets retningslinjeranbefales lagt til grunn for lokale samhandlingsrutiner. Denne avtale omtaler: 1) Forventning til elektronisk kommunikasjon og interaktive løsninger, inkludert bruk av konferanser og samordnet kommunikasjon med tale, bilde og tekst som del av felles samhandling 2) Organisatorisk tilrettelegging og kompetanseutvikling. 3) Mulighet for bruk av telestudio eller interaktive løsninger for veiledning og konsultasjoner mellom aktuelle fagmiljø 4) Fremdriften for å legge til rette for elektronisk informasjonsutveksling basert på standarder og bruk av Norsk Helsenett 5) Melding og håndtering av avvik 6) Krav til responstid for feilretting 7) Rutiner for drift, overvåking, oppgradering av felles plattform for elektronisk samhandling 1. Formål Økt bruk av IKT/eHelse er et hjelpemiddel for å nå helsepolitiske mål og for å yte gode tjenester i hele pasientforløpet. Målsettingen er at elektronisk kommunikasjon over Norsk helsenett skal være den ordinære måten å kommunisere på mellom tjenesteytere og mellom tjenesteytere og pasient. Tiltakene antas å ha følgende effekter; 1) Økt kvalitet i utført arbeid 1 Side32

33 . kommune 2) Bedre sikkerhet på forsendelse/ oppbevaring av pasientdata 3) Forenkling og effektivisering av arbeidsprosesser 4) Funksjonalitet basert på brukernes behov 5) Kompetansebygging og utveksling av kompetanse 6) Mer utveksling av informasjon mellom organisasjoner 7) Forenklede arbeidsprosesser i samhandlingen 2. Virkeområde IKT-samarbeidet i samhandlingen mellom kommunen og Helse Møre og Romsdal vil påvirke arenaene for organisatorisk, teknisk og kunnskapsmessig deling. Det er viktig at partene i gjensidighet og forståelse utvikler kulturelle og faglige ferdigheter i samspillet og i den elektroniske utbredelsen. Partene beslutter selv hvordan de internt organiserer tjenestene. Samtidig vil felles plattformer for samhandling påvirke rutiner og prosedyrer hos partene noe som må vektlegges i utbredelse av aktivitetene. IKT-samarbeidet mellom partene vil bli påvirket av at Helse og omsorgsdepartementet i 2012 legger frem egen Stortingsmelding om Helse- og omsorgstjenestene i en digital hverdag. Meldingen legges frem i månedsskiftet november/ desember 2012 og skal behandles av Stortinget våren Innholdet forventes å få direkte konsekvenser for innholdet i dette vedlegget med deltakelse i Norsk helsenett/ utvikling av standarder i programvare/ teknologisk plattform for samhandling/ anvendelse av elektroniske løsninger/ personvern/ nasjonal strategisk styring og nasjonale fellesløsninger. Departementet påpeker i Prop.91 L (lov om kommunale helse- og omsorgstjenester m.m.) i kapittel 26 Understøtting av elektronisk samhandling at det vil være hensiktsmessig og nødvendig å ta i bruk pålegg i lov og forskrift som virkemiddel for å kunne oppnå effektiv elektronisk samhandling innen rimelig tid. ( kap side 400) Det antas at planlagte St.melding vil avklare tidspunkt for pliktig deltakelse i en elektronisk plattform mellom aktørene i sektoren. I forhold til dette vedlegget bør derfor revisjon skje etter planlagt vedtak våren Lovgrunnlag Spesialisthelsetjenesteloven Helse- og omsorgstjenesteloven Helsepersonelloven 2 Side33

34 . kommune Pasient- og brukerrettighetsloven Psykisk helsevernloven Personopplysningsloven Helseregisterloven 4. Sentrale plikter, oppgaver og ansvar Helse Møre og Romsdal og kommunen skal i fellesskap sørge for at det organisatorisk og ressursmessig legges til rette for elektronisk samhandling mellom partene. Partene skal ha etablert en felles plattform for bruk av fagsystemer, henvisninger/ rekvisisjoner og utveksling av meldinger mellom partene etter at stortingsmelding med elektronisk samhandling blir vedtatt av stortinget. Helsedirektoratets Norm for informasjonssikkerhet regulerer den enkelte parts forberedelser til elektronisk samarbeid, og hvilke kvalitetskrav som skal imøtekommes slik at informasjonssikkerheten er ivaretatt. Internkontrollforskriften angir ansvaret for oppfølging av kravene i egen organisasjon. 5. Anbefalt forløp for etablering av elektronisk samhandling Partene vil anbefale at standardiserte løp for etablering av elektronisk samhandling anvendes. Dette skal detaljeres i henhold til Norm for informasjonssikkerhet og kan kort beskrives slik; 1) Planlegging a) Lage avtale mellom partene b) Kartlegge behov/ kompetanse/ interessenter c) Risikovurdering ved innføring/ drift d) Aktivitets-/milepæls-/ ressursplan 2) Introduksjon a) Kartlegge tekniske forutsetninger b) Bestille tilgang helsenett/ sertifikater og identiteter NHN c) Innhente/ installere og teste programvare d) Etablere nettverk for ressursgruppe 3) Organisatorisk forberedelser a) Definere nettverk/ arbeidsgrupper b) Beskrive prosedyrer/ rutiner og nye roller c) Definere kontaktpersoner/ help-desk d) Intern opplæring for ressurs-/ kontaktpersoner 3 Side34

35 . kommune 4) Gjennomføring a) Hovedplan for gjennomføring utarbeides b) Installasjon og kontroll c) Internopplæring systemdrift inkl plan for nye rutiner d) Kvalitetskontroll på plan 5) Pilotering og drift av elektronisk plattform a) Pilotering av valgte områder for samhandling b) Bredding/ utrulling til alle enheter c) Drifte kvalitetsoppfølging/ meldingsovervåking d) Avvikssystem etableres e) Systematisk oppfølging av resultater / korrektive tiltak Ingen av kommunene har sammenfallende struktur og modenhet ift. elektronisk samhandling det forutsettes derfor at dette detaljeres i en arbeidsplan mellom kommunen og foretaket med basis i ovenstående anbefaling. 6. Oppgaver og ansvar 6.1. Felles ansvar for kommunen og Helse Møre og Romsdal Det må i forbindelse med utbredelse av elektronisk samhandling mellom partene avtales egne rutiner/ prosedyrer for; 1) Akseptert responstid på meldinger og feilretting 2) Felles kontaktpunkt for avvikshåndtering/ brudd i kommunikasjon 3) Driftsavtaler - gjensidige krav hos partene/ felles avtaleverk 4) Endringer i driften skal planlegges og bekjentgjøres 5) Felles opplæringsprogram ved felles funksjonalitet 6) Felles plattform for interaktiv samhandling klinisk (Mowi/ Lync el. a.) 7) Videreutvikle elektronisk velferdsteknologi mellom kommune og sykehus Kontaktpunkter/ superbrukere - enheter med elektronisk samhandling 6.2. Helse Møre og Romsdal Helseforetaket skal forberede og utvikle sine fagsystemer slik at alle meldinger er tilrettelagt for elektronisk samhandlingen med kommunen, herunder; 1) emeldinger 2) Epikriser/ brev og notat 3) Rekvisisjoner 4) Røntgensvar 5) Laboratoriesvar 6) Generelle meldinger med forespørsel 4 Side35

36 . kommune Dessuten skal foretaket ha nødvendig kvalitets- og sikkerhetsrutiner knyttet til; 7) Tjenestelig adressering av meldinger 8) Kommunikasjon mellom partene gjennom Norsk helsenett 9) Verifikasjon og godkjenningsrutiner i meldingstjener 10)Overvåking av meldingstrafikk med definert oppfølgingsansvar 11)Avvikssystem for oppfølging av ikke ønsket hendelser 6.3. Kommunen Kommunen skal forberede og utvikle sine fagsystemer slik at alle meldinger er tilrettelagt for elektronisk samhandlingen med foretaket, herunder; 1) emeldinger 2) Innleggelseshenvisninger/ faglige sammendrag og funksjonsopplysninger 3) Rekvisisjoner 4) Generelle meldinger med forespørsel Kommunen skal ha nødvendige kvalitets- og sikkerhetsrutiner knyttet til; 5) Tjenestelig adressering av meldinger 6) Kommunikasjon mellom partene gjennom Norsk helsenett 7) Verifikasjon og godkjenningsrutiner i meldingstjener (server) 8) Overvåking av meldingstrafikk med definert oppfølgingsansvar 9) Avvikssystem for oppfølging av ikke ønsket hendelser 6.4. Etablering av IKT arbeidsutvalg Partene er enige om at Overordnet samhandlingsutvalg skal opprette et partsammensatt IKT - arbeidsutvalg. IKT - arbeidsutvalget har som oppgave å følge opp den praktiske gjennomføringen av samarbeidet definert i denne avtalen. Videre mandat skal utformes av Overordnet samhandlingsutvalg. 7. Revisjon av vedlegg Partene forplikter seg til å revidere vedlegget når det skjer endringer i lover, forskrifter og retningslinjer, herunder nasjonal utvikling av forskrift for elektronisk samhandling i helsesektoren i løpet av 2012/ 2013 Dato. Kommune Adm. direktør Helse Møre og Romsdal HF 5 Side36

37 . kommune Vedlegg 10 til samarbeidsavtalen Samarbeid om forebygging 1. Formål Fremme helse og forebygge sykdom i befolkingen gjennom samarbeid om forebyggende tiltak. Ha oversikt over befolkningens helsetilstand og påvirkningsfaktorer. 2. Virkeområde Kommunen har hovedansvaret for folkehelsearbeidet og primærforebyggende arbeid. Dette vedlegget regulerer samarbeidet mellom kommunen og Helse Møre og Romsdal rundt arbeid med fremming av helse, forebygging og helseovervåking. 3. Definisjoner I Prop. 91L/2011 er det skilt mellom tre nivåer av forebygging: 1. Primærforebyggende arbeid innebærer å styrke helsen og hindre at sykdom, skade eller lyte oppstår. Eksempler er levekårsarbeid, strukturell tilrettelegging for sunne levevaner, undervisning og annen helseopplysning, vaksinasjon og ulykkesforebygging. 2. Sekundærforebyggende arbeid har som mål å avdekke sykdom eller sykdomsrisiko før det kommer symptomer på sykdom, samt å redusere følgene av sykdom som er blitt diagnostisert. Sekundærforebyggende arbeid er ikke alltid lett å skille fra behandlingsvirksomhet. Det som kalles tidlig intervensjon vil være sekundærforebyggende tiltak. Andre eksempler på sekundærforebyggende arbeid er veiledning om kosthold, fysisk aktivitet og røykeslutt til personer med økt sykdomsrisiko eller etablert sykdom knyttet til levevaner, samt veiledning og oppfølging av personer med risikofylt alkoholbruk. Medikamentell behandling for å senke kolesterol eller blodtrykk er også sekundærforebygging. 3. Tertiærforebyggende arbeid tar sikte på å hindre at konsekvensene av sykdom og funksjonshemninger medfører ytterligere plager for dem det gjelder. Grensene opp mot rehabilitering og pleietiltak, samt lærings- og mestringstilbud er i praksis ofte uklare. Eksempler på tertiærforebyggende tiltak er fysioterapi etter benbrudd og sosiale støttetiltak ved psykisk sykdom. 1 Side37

38 . kommune 4. Lovgrunnlag Folkehelseloven Spesialisthelsetjenesteloven Helse- og omsorgstjenesteloven Psykisk helsevernloven Smittevernloven 5. Oppgaver og ansvar 5.1. Felles ansvar Samarbeide om forebygging av livsstilssykdommer. Videreutvikle lærings- og mestringstiltak med sikte på å føre tiltakene nærmere kommunen. Samarbeid om tiltak for tidlig intervensjon for å forebygge psykiske lidelser hos barn og unge Helse Møre og Romsdal 1. Informere kommuneoverlegen dersom det blir oppdaget sykdomsmønstre som kan tyde på uheldig miljø- eller smittepåvirkning 2. Bidra med nødvendig data for overvåking av helsetilstand i kommunen 3. Identifisere behov for sekundær- eller tertiærforebygging hos pasient/bruker og/eller pårørende, starte nødvendige tiltak og gi råd til fastlegen og eventuelt kommunen om videre individuelle tiltak. 4. Drive opplæringstiltak i forhold til pasienter/brukere med behov for sekundæreller tertiærprofylakse. 5. Ha smittevernansvarlig lege, eventuelt i samarbeid med det regionale helseforetaket 6. Sørge for varsling av smittsomme sykdommer. Gi umiddelbar telefonisk varsling til kommuneoverlegen eller vakthavende lege ved sykdommer der det er behov for umiddelbart smittevernarbeid i kommunen (for eksempel meningokokksykdom) 7. Gi smittevernveiledning til enkeltpasienter/-brukere og pårørende 8. Gi råd og veiledning til kommunalt helsepersonell i samband med forebyggende tiltak. 9. Bistå kommunen i utvikling av lærings- og mestringstjenester/frisklivssentraler 5.3. Kommunen 1. Ha oversikt over helsetilstanden og identifisere faktorer som påvirker helsa. 2 Side38

39 . kommune 2. Tverrfaglig samarbeid mellom alle kommunale sektorer for å fremme helse og forebygge skade og sykdom. 3. Initiere sekundærprofylaktiske og tertiærprofylaktiske tiltak overfor pasienter/brukere som trenger dette. 4. Vurdere etablering av Frisklivssentraler 5. Ha smittevernlege og utarbeide smittevernplan. Informere helseforetaket om denne og sørge for at helseforetaket har nødvendig kontaktinformasjon 6. Ha infeksjonskontrollprogram ved kommunale institusjoner. Dato. Kommune Adm. direktør Helse Møre og Romsdal HF 3 Side39

40 . kommune Vedlegg 13 til Samarbeidsavtalen Samarbeid om praksiskonsulentordninger 1. Formål Ordningen skal bidra til økt samhandling og koordinering mellom primærhelsetjenesten og spesialisthelsetjenesten. Nøkkelord for ordningen er: samarbeid, kvalitetsutvikling, helhetstenking og kommunikasjon. 2. Virkeområde Praksiskonsulentordningen omfatter både leger og andre faggrupper engasjert som praksiskonsulenter i Helse Møre og Romsdal. Praksiskonsulenten skal bidra i sykehusets arbeid med utviklingen av samhandling mellom primærhelsetjenesten og helseforetaket. Praksiskonsulentens arbeid skal finne sted på overordnet systemnivå og ikke i forhold til enkeltpasienter/-brukere. Praksiskonsulenten skal forbedre helheten i pasientforløpet, herunder ved å 1. vurdere og utvikle retningslinjer for god henvisningspraksis 2. vurdere og utvikle retningslinjer for god innleggelsespraksis 3. vurdere og utvikle retningslinjer for god utskrivningspraksis, herunder for oppfølgningen av utskrevne pasienter i førstelinjetjenesten 4. delta i utarbeidelse av kliniske retningslinjer for pasientforløp 5. vurdere tilretteleggelse for oppfølgning av spesielle pasientgruppers særlige behov (kronikere og pasienter som trenger koordinerte tjenester), 6. bidra til utvikling av god epikriseskriving Forbedre informasjonsflyten i samhandlingen mellom primærhelsetjenesten og helseforetaket, herunder ved å 7. etablere rutiner for samhandling 8. veilede om rutiner for samhandling innad i helseforetaket og eksternt i primærhelsetjenesten 9. formidle relevant informasjon mellom primærhelsetjenesten og helseforetaket, herunder ved utarbeidelse av informasjonsbrev, ved deltakelse på møter og ved gjennomføring av kurs 10. bidra til økt bruk av IKT som verktøy i en bedre samhandling 1 Side40

41 . kommune 11. tilrettelegge for gjensidig hospitering 12. delta i nettverk og lignende for praksiskonsulenter 3. Avtalegrunnlag Praksiskonsulentordningen er ikke lov- eller forskriftsregulert. Det er inngått en rammeavtale mellom de regionale helseforetak og legeforeningen om praksiskonsulentordningen for leger. En praksiskonsulent skal være medlem av hvert av de administrative samhandlingsutvalgene, jfr. vedlegg 12, punkt Oppgaver og ansvar 4.1 Helse Møre og Romsdal Opprette ordning for praksiskonsulent, og vurdere utvidelse av ordningen etter hvert, både når det gjelder omfang og faggrupper. 4.2 Kommunen Bistå helseforetaket til å finne egnede personer til å gå inn i ordningen. Gi fastleger som påtar seg oppgaver som praksiskonsulent fritak fra plikt til kommunal deltidsstilling. Dato. Kommune Adm. direktør Helse Møre og Romsdal HF 2 Side41

42 ØRSTA KOMMUNE SAKSFRAMLEGG Sakshandsamar: Inger-Johanne E. Løeng Arkivsak: 2011/1872 Løpenr.: 6444/2012 Utvalsaksnr. Utval Møtedato 45/12 Levekårsutvalet Saka gjeld: MØTEPLAN FOR LEVEKÅRSUTVALET HAUSTEN 2012 TILRÅDING TIL VEDTAK: 1. Levekårsutvalet vedtek slik møteplan for hausten 2012 Tysdag 04. september Tysdag 02. oktober Tysdag 06. november Tysdag 04. desember Møtet tek til kl. 14:00 2. Dersom heilt spesielle omsyn gjer seg gjeldande, kan det gjerast endringar i møteplanen etter avtale med leiar for levekårsutvalet og rådmannen. Side42

43 Saksvedlegg: Møteplan for formannskapet og kommunestyret hausten 2012 Saksopplysningar: Formannskapet vedtok møteplan for heile 2012, for formannskapet og kommunestyret, i eit av deira siste møte før jul Formannskapet og kommunestyret har møta sin torsdagar. Levekårsutvalet har i 2011 og våren 2012 hatt møta sine på tysdagar og møta har starta kl. 14:00. Dersom det t.d. ikkje er meldt inn saker til ein vedteken møtedato, kan møtet verte utsett eller avlyst, etter avtale med leiar for levekårsutvalet og rådmannen. Vurdering og konklusjon: Levekårsutvalet bør fortsette å ha sine møter på tysdagar med møtestart kl. 14:00. Framlegg til møteplan: Tysdag 04. september, tysdag 02. oktober, tysdag 06. november og tysdag 04. desember, møtestart kl. 14:00. Dersom heilt spesielle omsyn gjer seg gjeldande, kan det gjerast endringar i møteplanen etter avtale med leiar for levekårsutvalet og rådmannen. Ørsta, Inger-Johanne E. Løeng Politisk sekretær Side43

44 Side44

45 ØRSTA KOMMUNE SAKSFRAMLEGG Sakshandsamar: Inger B Liadal Arkivsak: 2011/1704 Løpenr.: 6514/2012 Utvalsaksnr. Utval Møtedato 46/12 Levekårsutvalet Ørsta formannskap Ørsta kommunestyre Saka gjeld: STYRKING AV KORTTIDSAVDELINGA VED ØRSTAHEIMEN. TILRÅDING TIL VEDTAK: 1. Ørsta kommunestyre vedtek å vidareføre utviklinga av korttidsavdelinga ved Ørstaheimen med styrking av personalgruppa. 2. Det vert oppretta 2 stillingar som sjukepleiar for å styrke avdelinga på dag/kveld og 1 stilling på natt. Dette vil gi sjukepleiedekning i avdelinga heile døgnet. Dekning av tilskotet for samhandlingsreforma. 3. Kommunestyret løyver kr til innkjøp av medisinsk utstyr. Dekning av tilskotet for samhandlingsreforma. 4. Kommunestyret ser det som viktig at dette vert sett i verk straks, og ein ser det som eit grunnlag for å fremje søknad om tilskot til opparbeiding av øyeblikkeleg hjelp- plassar som skal vere etablert til Side45

46 Saksvedlegg: Budsjettskisse vert ettersendt Uprenta saksvedlegg: N Vedlegg 2 - balansen mellom statlege overføringar av kommunen sine utgifter i høve samhandlingsreforma S Styrking av korttidsavdelinga ved Ørstaheimen. U Svar til Sven Castberg på spørsmål i høve talmaterialet som er nytta i høve liggedøgn for utskrivingsklare pasientar. S Oppretting av korttidsavdeling i sjukeheim i samband med gjennomføring av Samhandlingsreforma Arbeidsdokument vedk. etablering av korttidsavdeling. Samandrag av saka: Det er oppretta korttidsavdeling i kommune, plassert ved Ørstaheimen, Rehabiliteringsavdelinga. Målet er 8-16 plassar, og i dag er det 7. Vi har merka klart auka press på avdelinga og utan at det er gjort vedtak om auke i bemanning. Det har vore leigd inn nøkternt for å drive forsvarleg. Men no må det opprettast faste stillingsheimlar, slik at ein får rekruttert fagpersonar. Å styrke avdelinga no er heilt nødvendig for å oppretthalde aktiviteten og å få eit grunnlag for å søke midlar til oppretting av øyeblikkeleg hjelp tilbod. Saksopplysningar: For å imøtekome krava i Samhandlingsreforma og den nye helse- og omsorgslova vart det i november 2011 vedteke i kommunestyret å gjere om 8-16 langtidsplassar på sjukeheim til korttidsplassar. Dette vedtaket vart gjort for å betre pasientflyten inne i kommunen og mellom kommunen og sjukehuset. I tillegg vart Rehabiliteringsavdelinga styrka med 100 % stilling avdelingssjukepleiar. Denne styrkinga vart gjort for at det skulle verte mogeleg å implementere og organisere ein ny måte å tenkje og arbeide på i ei sjukeheimsavdeling. Etter at den nye helse- og omsorgslova trådde i kraft 1.januar og fram til 1 mai dette året har korttidsavdelinga fungert utan styrking. Då starta avdelingsleiar i 100% opp, som gav ei styrking på 50 % stilling. Trass i manglande styrking har avdelinga teke i mot ferdigbehandla pasientar frå sjukehuset og tradisjonelle sjukeheimspasientar frå heimane sine etter intensjonane i samhandlingsreforma. Dette arbeidet er utført på ein slik måte at talet på liggedøgn for ferdigbehandla i sjukehus har vorte redusert kraftig samanlikna med føregåande år. Fem rom er per dato omgjort til korttidsplassar i rehabiliteringsavdelinga på Ørstaheimen, to av desse romma er gjort om til dobbeltrom som totalt utgjer 7 korttidsplassar. Den 1.mai vart tok den nye avdelingssjukepleiaren til i stillinga, same dag som omorganiseringa i Ørsta kommune trådde i kraft. I omorganiseringsprosessen vart stillingane til avdelingssjukepleiarane gjort om til einingsleiarar med ansvar for personell, økonomi og fag. På grunn av høgt sjukefråvær og manglande sjukepleiardekning i turnusen, fungerar den nytilsette einingsleiaren på rehabiliteringsavdelinga i praksis som operativ sjukepleiar. Rehabiliteringsavdelinga og Ørstaheimen elles, har etter at den nye helse- og omsorgslova trådde i kraft opplevd at pasientane som vert utskriven frå sjukehuset er markant dårlegare Side46