Møteinnkalling. Eide kommune. Eide formannskap. Utvalg: Møtested: Formannskapssalen, Eide rådhus. Dato: Tidspunkt: 14:00

Transkript

1 Eide kommune Møteinnkalling Utvalg: Møtested: Eide formannskap Dato: Tidspunkt: 14:00 Formannskapssalen, Eide rådhus Eventuelt forfall må meldes snarest på tlf Møtesekretær innkaller vararepresentanter. Vararepresentanter møter etter nærmere beskjed. Eide, Ove Silseth (s) Ordfører Monica Kjøl Tornes Kommunalsjef

2 Saksliste PS 12/48 Innhold Referatsak/ drøftingssak Unntatt offentlighet Utvalgssaksnr Arkiv- Saksnr PS 12/49 Samarbeidsavtalen - godkjenning av siste 8 vedlegg 2012/3 PS 12/50 Møteplan 2. halvår /726 PS 12/51 Rapportering pr /833 PS 12/52 Status for oppfølging av «Tiltaksplan avløp Eide sentrum» med finansiering for 2012 og rutiner for budsjettering og låneopptak 2012/637 PS 12/53 Avlønning av kommunalsjefer, rådmann og ordfører 2012/228 PS 12/54 ***** ***** ***** 2012/228

3

4 PS 12/48 Referatsak/ drøftingssak /-

5 Eide kommune Arkiv: G00 Arkivsaksnr: 2012/3-15 Saksbehandler: Liv Lyngstadaas Naas Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Eide formannskap 12/ Eide kommunestyre Samarbeidsavtalen Eide kommune og Helse Møre og Romsdal HF Godkjenning av siste 8 vedlegg Vedlegg 1 Vedlegg 2 - Koordinerte tjenester 2 Vedlegg 4 - Døgnopphold for øyeblikkelig hjelp 3 Vedlegg 6 - Faglige nettverk og hospitering 4 Vedlegg 7 - Forskning, utdanning, praksis og læretid 5 Vedlegg 8 - Jordmortjenester 6 Vedlegg 9 - Samarbeid om IKT 7 Vedlegg 10 - Forebygging 8 Vedlegg 13 - Praksiskonsulentordningen Saksopplysninger Partene er etter lov om kommunale helse- og omsorgstjenester av 14. juni mfl pålagt å inngå samarbeidsavtale. Denne samarbeidsavtalen består av en generell del og konkrete samhandlingsområder som beskrives i egne vedlegg. Denne avtalen med vedlegg utgjør Samarbeidsavtalen. Samarbeidsavtalen har til formål å konkretisere oppgave- og ansvarsfordelingen mellom kommunen og helseforetaket, og skal bidra til at pasienter og brukere mottar et helhetlig tilbud om helse- og omsorgstjenester. I kommunestyremøte ble Samarbeidsavtale mellom Eide kommune og Helse Møre og Romsdal HF vedtatt med følgende vedlegg: 1, 3a, 3b, 5a, 5b og 11.

6 I kommunestyremøte ble vedlegg 12 som omhandler Samhandlingsstruktur vedtatt. Forhandlingsutvalget bestående av representanter fra Helse Nordmøre og Romsdal HF, KS og kommunene i ROR og ORKIDE, har nå forhandlet fram de siste 8 vedlegg til avtalen: 2, 4, 6, 7, 8, 9, 10 og 13. Vurdering Utarbeidelse og oppfølging av avtaleverk vil kreve at helseforetaket og kommunene prioriterer og har tydelig strategisk fokus på samhandling og utvikling av denne. Det vil i tillegg kreve at kommunen og helseforetaket setter av nødvendige ressurser til utvikling av og oppfølging av avtalen. De siste 8 vedlegg må tas inn i Samarbeidsavtalen og være godkjent innen Rådmannens innstilling Vedleggene 2, 4, 6, 7, 8, 9, 10 og 13 vedtas og tas inn i Samarbeidsavtalen mellom Eide kommune og Helse Møre og Romsdal HF.

7 . kommune Vedlegg 2 til samarbeidsavtalen Samarbeid for å sikre helhetlige og sammenhengende helse- og omsorgstjenester til pasienter med behov for koordinerte tjenester 1. Formål Sikre at pasienter/brukere som har behov for koordinerte tjenester gis et faglig forsvarlig tilbud og får tjenester som er sammenhengende og koordinerte. Sikre godt samarbeid mellom de ulike tjenestene og nivåene slik at pasienter opplever helhetlig behandling. 2. Virkeområde Pasienter/brukere med behov for koordinerte tjenester er personer med tilstander som gir behov for langvarig oppfølging og samarbeid mellom fagpersonell med forskjellig fagbakgrunn og organisatorisk tilknytning. Habilitering og rehabilitering er den prosessen som foregår for at en pasient/bruker med medfødt eller ervervet skade/sykdom/nedsatt funksjonsevne skal oppnå best mulig funksjons- og mestringsevne, selvstendighet og deltagelse sosialt og i samfunnet. Dette vedlegget regulerer samarbeidet mellom kommunen og Helse Møre og Romsdal i arbeidet med pasienter/brukere med behov for koordinerte tjenester, habilitering eller rehabilitering. Vedlegget gjelder både somatikk og psykisk helsevern. I tillegg til dette vedlegget reguleres samarbeidet også av vedlegg 3 a og b, og 5 a og b. 3. Lovgrunnlag Helse- og omsorgstjenesteloven Spesialisthelsetjenesteloven Psykisk helsevernloven Helsepersonelloven Pasient- og brukerrettighetsloven Forskrift om habilitering og rehabilitering, individuell plan og koordinator 4. Oppgaver og ansvar 1

8 . kommune 4.1. Felles ansvar 1. Sørge for at pasienter/brukere opplever et helhetlig tilbud, og at en ved eventuell uenighet mellom avtalepartene omkring tilbud rundt enkeltpasienter/-brukere, ivaretar pasientens/brukerens rettigheter i forhold til lov og forskrift 2. Samarbeide om å lage gode pasientforløp. I dette arbeidet skal regionalt utarbeidet metodikk for pasientforløpsarbeid benyttes. Partene forplikter seg til å stille nødvendig personell til disposisjon i arbeidet 3. Sikre brukermedvirkning på system- og individnivå 4. Holde avtaleparten orientert om eget tilbud innenfor koordinerte tjenester 5. Både helseforetak og kommuner har ansvar for habilitering og rehabilitering av pasienter/brukere. Ved vurdering av hvor hovedansvaret for dette ligger i forhold til enkeltpasienter/-brukere, tar en utgangspunkt i rapporten Avklaring av ansvars- og oppgavedeling mellom kommunene og spesialisthelsetjenesten på rehabiliteringsområdet fra Helsedirektoratet (IS-1947) 6. Etablere samarbeid mellom helseforetaket, kommunen og rusforetaket om pasienter/brukere med sammensatt problematikk rundt rus og psykiatri 7. Etablere samarbeid mellom helseforetaket og kommunen rundt pasient- og brukergrupper med sammensatte behov, eksempel palliativ omsorg 4.2. Helse Møre og Romsdal 1. Ha en koordinerende enhet som har oversikt over tilbud og rutiner på dette området både i helseforetaket og i forhold til kommunene, og ansvar for informasjon både internt i helseforetaket og i forhold til kommunene. 2. Tilby koordinator for pasienter som bare mottar spesialisthelsetjenester 3. Starte rehabiliteringstiltak så snart som mulig under institusjonsopphold 4. Utrede, undersøke og gi rehabiliteringstilbud til pasienter med behov for tverrfaglig spesialisert rehabilitering 5. Melde fra når en ser behov for individuell plan eller kommunal koordinator. Meldingen skal gå fra behandlende enhet til koordinerende enhet i kommunen. 6. Ta initiativ til samarbeidsmøter før utskriving ved behov for svært omfattende kommunale tjenester 7. Bistå til å kartlegge behov for nødvendige hjelpemiddel og ta initiativ til at disse blir anskaffet og klargjort. Gi opplæring i de hjelpemidler som bestilles av spesialisthelsetjenesten og skal brukes av pasienten i hjemkommunen 8. Delta i nødvendig tverrfaglig samarbeid i ansvarsgrupper også etter at pasientene er utskrevet, når det er faglig behov for dette. 9. Gi ambulante tjenester der enkeltpasienter har behov for spesialisthelsetjenester, og der dette av faglige grunner må skje i egen kommune. Dette gjelder både oppfølging av pasienten, og nødvendig kompetanseoverføring (jfr. vedlegg 6). Ambulante tjenester skal gis etter avtale med, og i nært samarbeid med kommunale tjenester. Kommunale tjenester inklusive fastlegene, skal holdes orientert om det tilbudet som blir gitt og få epikriser fra relevante konsultasjoner. 10. Gi nødvendig råd og veiledning i henhold til lov og forskrift, jfr. 14 i Forskrift om habilitering og rehabilitering, individuell plan og koordinator 11. Gi tilbud om undervisning og opplæring til pasienter og pårørende for aktuelle kroniske sykdomsgrupper 2

9 . kommune 12. Ha et system for barnekontakt i relevante enheter for å gi nødvendig støtte og oppfølging til barn og ungdom som er pårørende av psykisk syke, rusmiddelavhengige eller alvorlig somatisk syke eller skadde pasienter. Varsle relevante instanser i kommunene så tidlig som mulig Kommunen 1. Etablere koordinerende enhet i kommunen, og gi kontaktinformasjon om denne til helseforetakets koordinerende enhet. 2. Sørge for å utarbeide individuell plan, tilby og utnevne koordinator og vurdere å opprette ansvarsgrupper, der det er behov for dette. 3. Ha tilbud om habilitering og rehabilitering 4. Gi nødvendig og relevant informasjon til helsepersonell i helseforetaket i forbindelse med felles pasienter/brukere innenfor de grenser helsepersonelloven setter 5. Delta i nødvendig informasjonsutveksling og samarbeidsmøter under opphold, for planlegging av nødvendige tiltak etter utskriving. 6. Ha ansvar for at nødvendig hjelpemiddel installeres og tilpasses 7. Ha et system for å gi nødvendig støtte og oppfølging til barn og ungdom som er pårørende av psykisk syke, rusmiddelavhengige eller alvorlig somatisk syke eller skadde pasienter Bruk av tvang I forhold til tvangsbruk i psykisk helsevern forholder partene seg til lov om psykisk helsevern. I forhold til tvangsbruk ved rusproblem forholder kommunen seg til avtale med Rusbehandling Midt-Norge og helse- og omsorgstjenesteloven (kap. 10). 5. Videre oppfølging Partene forplikter seg til å følge opp dette vedlegget videre gjennom: 1. Pasientforløpsarbeid som beskrevet under 4.1, punkt 2 2. Overordnet samhandlingsutvalg og de administrative samhandlingsutvalgene Dato. Kommune Adm. direktør Helse Møre og Romsdal HF 3

10 . kommune Vedlegg 4 til Samarbeidsavtalen Samarbeid om døgnopphold for øyeblikkelig hjelp tilbud Kommunen skal utvikle et kommunalt døgntilbud for øyeblikkelig hjelp innen , da dette blir en lovpålagt oppgave. Helsedirektoratet har utarbeidet en rapport/veileder utgitt 02/2012, som beskriver hvordan søknad om øyeblikkelig hjelp døgntilbud skal utformes, Kommunenes plikt til øyeblikkelig hjelp døgnopphold. Dette vedlegget gjelder: 1. Etablering av øyeblikkelig hjelp døgnopphold i kommunen. Kommunen må inngå egen avtale om dette innen , enten alene eller i samarbeid med andre kommuner 2. Samarbeid mellom partene om øyeblikkelig hjelp 1. Formål Dette vedlegget skal bidra til at kommunene i Møre og Romsdal etablerer et tilbud om døgnopphold for øyeblikkelig hjelp innen 2016, samt sikre samarbeid mellom kommunene og Helse Møre og Romsdal om øyeblikkelig hjelp. Tilbudet som etableres i kommunene skal være like godt eller bedre enn tilsvarende tilbud i spesialisthelsetjenesten. Det nye tilbudet skal bidra til å redusere antall øyeblikkelig hjelp innleggelser i spesialisthelsetjenesten og gi pasienten/brukeren et godt faglig tilbud i nær tilknytning til kommunal helsetjeneste. Partene skal samarbeide slik at pasientene/brukerne får en fullverdig tjeneste. Vedlegget skal sikre at det kommunale døgnoppholdstilbudet ved øyeblikkelig hjelp blir koordinert med tjenester og tiltak i den akuttmedisinske kjeden. Krav til forsvarlighet innebærer at sykehuset ikke kan redusere sitt tilbud før tilsvarende tilbud i kommunene er etablert. 2. Virkeområde Dette vedlegget omfatter partenes ansvar og oppgaver for å etablere kommunale døgnopphold for øyeblikkelig hjelp og samarbeid om øyeblikkelig-hjelp tjenester. I Helsedirektoratets veileder om kommunens plikt til øyeblikkelig hjelp døgnopphold er øyeblikkelig hjelp definert slik: Som et alminnelig utgangspunkt omfatter øyeblikkelig hjelp situasjoner der det oppstår akutt behov for undersøkelse og behandling blant annet for å gjenopprette eller vedlikeholde vitale funksjoner, for å forhindre eller 1

11 . kommune begrense alvorlig funksjonsnedsettelse som følge av skade eller sykdom, eller for å gi adekvat smertebehandling ved smerter av kortvarig art. Kommunenes plikt til å tilby døgnopphold for øyeblikkelig hjelp skal kun gjelde de pasient- og brukergruppene som kommunen selv har mulighet til å utrede, behandle og/eller yte omsorg til. Pasientene/brukerne skal henvises til spesialisthelsetjenesten om de ikke kan behandles forsvarlig på kommunalt nivå. Partene skal sikre at det kommunale døgnoppholdstilbudet ved øyeblikkelig hjelp blir koordinert med tjenester og tiltak i den akuttmedisinske kjeden. 3. Lovgrunnlag Helse- og omsorgstjenesteloven Spesialisthelsetjenesteloven Pasient- og brukerrettighetsloven Psykisk helsevernloven Helsepersonelloven 4. Sentrale plikter, oppgaver og ansvar Partene er enige om at samarbeid om øyeblikkelig hjelp døgntilbud best kan gjøres gjennom de individuelle avtalene den enkelte kommune skal inngå med helseforetaket. Ved individuelle avtaleinngåelser skal partene sikre enighet om gode og hensiktsmessige løsninger til det beste for pasienten/brukeren 4.1 Helse Møre og Romsdal 1. Yte øyeblikkelig helsehjelp 2. Etablering og drift av det til enhver tid gjeldende medisinske nødnummer innen det regionale helseforetaket 3. Etablering og drift av AMK-sentraler 4. Veiledning overfor den kommunale helse- og omsorgstjenesten 5. Bistå kommunen i utformingen av endelig avtale om øyeblikkelig hjelp 6. Bistå kommunen i utvikling av døgntilbud for øyeblikkelig hjelp 7. Innfri de krav som avtales mht kompetanseoverføring, hospitering og daglig drift 4.2 Kommunen 1. Inngå endelig avtale om døgntilbud for øyeblikkelig hjelp innen Sende eventuell søknad til Helsedirektoratet om tilskudd for øyeblikkelig hjelp døgntilbud etablert før

12 . kommune 3. Yte øyeblikkelig helsehjelp i form av kommunal eller interkommunal legevakt / fastlege 4. Heldøgns medisinsk akuttberedskap og medisinsk nødmeldetjeneste 5. Gjennomføre forskriftfestet opplæring og øvelse av fastleger og kommunalt personell i øyeblikkelig hjelp-funksjoner. Dato. Kommune Adm. direktør Helse Møre og Romsdal HF 3

13 . kommune Vedlegg 6 til Samarbeidsavtalen Retningslinjer for gjensidig kunnskapsoverføring og informasjonsutveksling og for faglige nettverk og hospitering 1. Formål Dette vedlegget har som formål å bidra til gode helsetjenester i et helhetlig pasientforløp gjennom gjensidig kompetanseutvikling og kunnskapsoverføring mellom Helse Møre og Romsdal og kommunene. «En av de viktigste forventningene til spesialisthelsetjenesten er å bidra til kompetanseutvikling og kompetanseoppbygging i en forsterket kommunehelsetjeneste. Dette berører en rekke områder, bl.a. forebygging, tidlig intervensjon, behandling av eldre og pasienter med kronisk sykdom, herunder psykisk helsevern og rusbehandling, samt lærings- og mestringsstrategier.» St.meld.nr.47 ( ) S.112, kap ) 2. Virkeområde Dette vedlegget skal regulere samhandlingen mellom partene vedrørende kunnskapsoverføring, informasjonsutveksling, faglig nettverk, felles møteplasser og hospitering. Samhandlingen skal være preget av gjensidighet. Informasjonsutveksling når det gjelder inn- og utskriving av pasienter er ivaretatt i vedlegg 3a og b, og 5a og b til samarbeidsavtalen. Informasjon om endring i tilbud og gjensidige forpliktelser rundt dette omtales i vedlegg 1 til samarbeidsavtalen. Faglige nettverk og felles møteplasser kan opprettes blant annet via samhandlingsutvalgene etter innmeldte behov fra fagmiljøene. 3. Lovgrunnlag Helse- og omsorgstjenesteloven Spesialisthelsetjenesteloven Pasient- og brukerrettighetsloven Helsepersonelloven Psykisk helsevernloven 1

14 . kommune 4. Sentrale plikter, oppgaver og ansvar 4.1 Felles Helseforetaket og kommunen skal sørge for at faglig, organisatorisk og mellommenneskelig kunnskap som formidles dem imellom, implementeres i egen organisasjon. Begge parter skal informere koordinerende enhet i helseforetaket om felles møteplasser og faglige nettverk. 4.2 Helse Møre og Romsdal Spesialisthelsetjenesten har veiledningsplikt overfor den kommunale helse- og omsorgstjenesten og pasient/pårørende. Plikten er både generell og klinisk rettet mot enkeltpasientforløp, jfr. 6-3 i spesialisthelsetjenesteloven. Form og innhold på veiledningen avtales mellom partene. 1. Gi opplæring og veiledning til pasienter og pårørende som er knyttet til spesialiserte pasientforløp (lærings- og mestringsansvar) 2. Legge praktisk og økonomisk til rette for gjensidig hospitering 3. Medvirke til undervisning og praktisk opplæring av helse- og omsorgspersonell 4. Ha tilgjengelige praksisplasser, herunder stillinger for leger under spesialisering i allmennmedisin 5. Opprette og delta i faglige nettverk 6. Koordinerende enhet holder oversikt over og informerer om felles møteplasser og faglige nettverk mellom kommunene og helseforetaket 7. Samarbeide med kommunen om nødvendig kunnskapsoverføring som sikrer forsvarlighet ved overføring av oppgaver 8. Skal sørge for at egne ansatte får påkrevd videre- og etterutdanning 4.3 Kommunen 1. Sørge for at egne ansatte får påkrevd videre- og etterutdanning 2. Gi opplæring og veiledning til pasienter/brukere og pårørende (lærings- og mestringsansvar) 3. Legge praktisk og økonomisk til rette for gjensidig hospitering 4. Medvirke til undervisning og opplæring av helse- og omsorgspersonell 5. Ha tilgjengelige praksisplasser 6. Opprette og delta i faglige nettverk 2

15 . kommune Dato. Kommune Adm. direktør Helse Møre og Romsdal HF 3

16 . kommune Vedlegg 7 til Samarbeidsavtalen Samarbeid om forskning, utdanning, praksis og læretid 1. Formål Forskning og bruk av forskningsresultater er et viktig virkemiddel for å sikre kvalitet og kostnadseffektivitet på tjenestetilbud. For å styrke forskningens relevans og kvalitet samt bidra til implementering av ny kunnskap, vil det være viktig med økt medvirkning fra den kommunale helse- og omsorgstjenesten. Partene skal utvikle felles tiltak for å styrke kunnskap, kompetanseoppbygging, forskning og innovasjon, som understøtter samhandlingsreformens intensjoner. 2. Virkeområde I spesialisthelsetjenesten er forskning og utdanning en sentral oppgave. Kommunene har ansvar for å medvirke til og tilrettelegge for forskning, men ikke medfinansieringsansvar. Dette vedlegget regulerer samarbeid mellom kommunene og Helse Møre og Romsdal rundt forskningsprosjekter, utdanning, praksis og læretid. Utdanning og praksis berøres også i vedlegg 6 til samarbeidsavtalen. Samarbeid mellom arbeidslivet og utdannings- og forskningsinstitusjoner er viktig for å oppnå mange av målene med Samhandlingsreformen. En avtale mellom kommunen og helseforetaket kan ikke binde opp aktivitet eller virksomheten ved utdannings- og forskningsinstitusjonene, men det bør inngås særlige avtaler med disse. 3. Lovgrunnlag Helse- og omsorgstjenesteloven Spesialisthelsetjenesteloven Folkehelseloven Helseforetaksloven 4. Samarbeid om forskning og utvikling 4.1 Felles ansvar 1

17 . kommune 1. Samarbeide om forsknings- og utviklingstiltak (FOU-tiltak) 2. Gjensidig informasjon om FOU-prosjekt 3. Systematisk evaluering av FOU-prosjekt 4. Formidle og implementere forskningsresultat og ny kunnskap 4.2 Helse Møre og Romsdal 1. Legge til rette for forskning og forskningsnettverk 2. Ta initiativ til å inkludere kommunene i aktuelle forskningsprosjekter 4.3 Kommunen 1. Delta i forskningsnettverk 2. Bistå i aktuelle forskningsprosjekt 5. Samarbeid om utdanning, internopplæring, praksis og læretid Utdanningsbehovet i kommunene og spesialisthelsetjenesten må sees i sammenheng. Det tas initiativ til å etablere et samarbeidsorgan mellom kommunene, helseforetaket, fylkeskommunen og høgskolene i Møre og Romsdal. Partene skal gjennom samarbeidsorganet samordne forespørsler til utdanningsinstitusjonene om aktuelle etter- og videreutdanninger. Det må tas initiativ til at behov for samhandling vektlegges i utdanningene. Partene skal samarbeide om utdanningstilbud og felles etterutdanning, internopplæring, praksisplasser og tilbud til lærlinger. Dato. Kommune Adm. direktør Helse Møre og Romsdal HF 2

18 . kommune Vedlegg 8 til samarbeidsavtalen Samarbeid om svangerskaps-, fødsels- og barselsomsorg 1. Formål Sikre forsvarlige, likeverdige og helhetlige tjenester uavhengig av bosted, og ordninger tilpasset hver kommunes behov. Fordele oppgaver og ansvar mellom kommunehelsetjenesten og spesialisthelsetjenesten. Vedlegget omfatter også behov og tiltak for systematisk forebyggende helsearbeid i forbindelse med seksualitet og uønskede svangerskap. Forebyggende helsearbeid i forbindelse med svangerskap, fødsel og barsel er særlig viktig å vektlegge i forhold til rus, psykiatri, sosialmedisin, fedme, fødselsangst etc. Tjenesten skal arbeide for å redusere helserisiko knyttet til disse områdene. Mål og tiltak basert på de nasjonale retningslinjene er beskrevet i Helhetlig plan for svangerskap, fødsel og barsel i Midt-Norge, vedtatt HMN RHF november Virkeområde Dette vedlegget gjelder samarbeidet mellom kommunen og Helse Møre og Romsdal angående svangerskaps-, fødsels- og barselsomsorg i fylket. Tjenestene i kommunene blir utøvd i tverrfaglig samarbeid mellom jordmor, helsesøster, lege og andre aktuelle faggrupper, og skal bidra til å arbeide for å redusere helserisiko. 3. Lovgrunnlag Helse- og omsorgstjenesteloven Spesialisthelsetjenesteloven Pasient- og brukerrettighetsloven Helsepersonelloven Barneloven Barnevernloven 4. Sentrale plikter, oppgaver og ansvar 1

19 . kommune 4.1. Felles Begge parter skal videreutvikle tjenestene med basis i Helhetlig plan for svangerskap-, fødsels- og barselomsorg med særlig vekt på følgende områder: 1. Identifisering og systematisk oppfølging av risikoutsatte gravide med problemstillinger innenfor psykisk helse, rus og/eller sosialmedisin 2. Utvikle felles prosedyrer med tydelig ansvarsfordeling 3. Felles plan for utvikling av kompetanse 4. Legge til rette for gjensidig hospitering 4.2. Helse Møre og Romsdal 1. Sørge for følge- og beredskapstjeneste for kommuner som har krav på det, jfr. St.Prop. nr Det inngås egne avtaler om dette Kommunen 1. Gode rutiner for samarbeid på tvers av faggrupper i kommunen som gir kvinne/familie behovsbasert, helhetlig oppfølging i kommunen 2. Sørge for nødvendig opplæring av eget personell 5. Klinisk samarbeidsutvalg For å konkretisere plan- og prosedyrearbeid skal Helse Møre og Romsdal og kommunene etablere et klinisk samarbeidsutvalg med følgende oppgaver: 1. Planlegge implementeringen av Helhetlig plan for svangerskaps-, fødsels- og barselsomsorg i Midt-Norge Beskrive ansvar og oppgaver i kommuner og helseforetak 3. Evaluere mål/effekt av Helhetlig plan for svangerskaps-, fødsels og barselomsorg i løpet av Godkjenne kvalitetshåndbok for svangerskaps-, fødsels- og barselsomsorg, som skal legges ut på helseforetakets hjemmeside. Dato. Kommune Adm. direktør Helse Møre og Romsdal HF 2

20 . kommune Vedlegg 9 til samarbeidsavtalen Samarbeid om IKT- løsninger og elektronisk samhandling Samarbeid om IKT-løsninger og bruk av felles plattform lokalt er av stor betydning for å få til god samhandling. Enkel, rask og pålitelig tilgang til pasientinformasjon kan blant annet sikres ved å ta i bruk standardiserte elektroniske meldinger mellom partene. Kommunene og Helse Møre og Romsdal skal legge til rette for og følge opp at informasjonsutveksling foregår elektronisk over Norsk Helsenett. Informasjonsutvekslingen skal inkludere alle som arbeider med samhandlingen mellom kommuner og spesialisthelsetjenesten; herunder fastlege, fysioterapi, pleie- og omsorgstjenester, habilitering og rehabilitering, helsestasjon, skolehelsetjeneste, jordmortjeneste, private spesialister og apotek. All samhandling skal være med utgangspunkt i de kvalitets- og sikkerhetskrav som er myndighetsdefinerte. Det er utarbeidet veiledende retningslinjer og meldingsstandard på flere samhandlingsområder/ kommunikasjons standarder. Helsedirektoratets retningslinjer anbefales lagt til grunn for lokale samhandlingsrutiner. Denne avtale omtaler: 1) Forventning til elektronisk kommunikasjon og interaktive løsninger, inkludert bruk av konferanser og samordnet kommunikasjon med tale, bilde og tekst som del av felles samhandling 2) Organisatorisk tilrettelegging og kompetanseutvikling. 3) Mulighet for bruk av telestudio eller interaktive løsninger for veiledning og konsultasjoner mellom aktuelle fagmiljø 4) Fremdriften for å legge til rette for elektronisk informasjonsutveksling basert på standarder og bruk av Norsk Helsenett 5) Melding og håndtering av avvik 6) Krav til responstid for feilretting 7) Rutiner for drift, overvåking, oppgradering av felles plattform for elektronisk samhandling 1. Formål Økt bruk av IKT/eHelse er et hjelpemiddel for å nå helsepolitiske mål og for å yte gode tjenester i hele pasientforløpet. Målsettingen er at elektronisk kommunikasjon over Norsk helsenett skal være den ordinære måten å kommunisere på mellom tjenesteytere og mellom tjenesteytere og pasient. Tiltakene antas å ha følgende effekter; 1) Økt kvalitet i utført arbeid 1

21 . kommune 2) Bedre sikkerhet på forsendelse/ oppbevaring av pasientdata 3) Forenkling og effektivisering av arbeidsprosesser 4) Funksjonalitet basert på brukernes behov 5) Kompetansebygging og utveksling av kompetanse 6) Mer utveksling av informasjon mellom organisasjoner 7) Forenklede arbeidsprosesser i samhandlingen 2. Virkeområde IKT-samarbeidet i samhandlingen mellom kommunen og Helse Møre og Romsdal vil påvirke arenaene for organisatorisk, teknisk og kunnskapsmessig deling. Det er viktig at partene i gjensidighet og forståelse utvikler kulturelle og faglige ferdigheter i samspillet og i den elektroniske utbredelsen. Partene beslutter selv hvordan de internt organiserer tjenestene. Samtidig vil felles plattformer for samhandling påvirke rutiner og prosedyrer hos partene noe som må vektlegges i utbredelse av aktivitetene. IKT-samarbeidet mellom partene vil bli påvirket av at Helse og omsorgsdepartementet i 2012 legger frem egen Stortingsmelding om Helse- og omsorgstjenestene i en digital hverdag. Meldingen legges frem i månedsskiftet november/ desember 2012 og skal behandles av Stortinget våren Innholdet forventes å få direkte konsekvenser for innholdet i dette vedlegget med deltakelse i Norsk helsenett/ utvikling av standarder i programvare/ teknologisk plattform for samhandling/ anvendelse av elektroniske løsninger/ personvern/ nasjonal strategisk styring og nasjonale fellesløsninger. Departementet påpeker i Prop.91 L (lov om kommunale helse- og omsorgstjenester m.m.) i kapittel 26 Understøtting av elektronisk samhandling at det vil være hensiktsmessig og nødvendig å ta i bruk pålegg i lov og forskrift som virkemiddel for å kunne oppnå effektiv elektronisk samhandling innen rimelig tid. ( kap side 400) Det antas at planlagte St.melding vil avklare tidspunkt for pliktig deltakelse i en elektronisk plattform mellom aktørene i sektoren. I forhold til dette vedlegget bør derfor revisjon skje etter planlagt vedtak våren Lovgrunnlag Spesialisthelsetjenesteloven Helse- og omsorgstjenesteloven Helsepersonelloven 2

22 . kommune Pasient- og brukerrettighetsloven Psykisk helsevernloven Personopplysningsloven Helseregisterloven 4. Sentrale plikter, oppgaver og ansvar Helse Møre og Romsdal og kommunen skal i fellesskap sørge for at det organisatorisk og ressursmessig legges til rette for elektronisk samhandling mellom partene. Partene skal ha etablert en felles plattform for bruk av fagsystemer, henvisninger/ rekvisisjoner og utveksling av meldinger mellom partene etter at stortingsmelding med elektronisk samhandling blir vedtatt av stortinget. Helsedirektoratets Norm for informasjonssikkerhet regulerer den enkelte parts forberedelser til elektronisk samarbeid, og hvilke kvalitetskrav som skal imøtekommes slik at informasjonssikkerheten er ivaretatt. Internkontrollforskriften angir ansvaret for oppfølging av kravene i egen organisasjon. 5. Anbefalt forløp for etablering av elektronisk samhandling Partene vil anbefale at standardiserte løp for etablering av elektronisk samhandling anvendes. Dette skal detaljeres i henhold til Norm for informasjonssikkerhet og kan kort beskrives slik; 1) Planlegging a) Lage avtale mellom partene b) Kartlegge behov/ kompetanse/ interessenter c) Risikovurdering ved innføring/ drift d) Aktivitets-/milepæls-/ ressursplan 2) Introduksjon a) Kartlegge tekniske forutsetninger b) Bestille tilgang helsenett/ sertifikater og identiteter NHN c) Innhente/ installere og teste programvare d) Etablere nettverk for ressursgruppe 3) Organisatorisk forberedelser a) Definere nettverk/ arbeidsgrupper b) Beskrive prosedyrer/ rutiner og nye roller c) Definere kontaktpersoner/ help-desk d) Intern opplæring for ressurs-/ kontaktpersoner 3

23 . kommune 4) Gjennomføring a) Hovedplan for gjennomføring utarbeides b) Installasjon og kontroll c) Internopplæring systemdrift inkl plan for nye rutiner d) Kvalitetskontroll på plan 5) Pilotering og drift av elektronisk plattform a) Pilotering av valgte områder for samhandling b) Bredding/ utrulling til alle enheter c) Drifte kvalitetsoppfølging/ meldingsovervåking d) Avvikssystem etableres e) Systematisk oppfølging av resultater / korrektive tiltak Ingen av kommunene har sammenfallende struktur og modenhet ift. elektronisk samhandling det forutsettes derfor at dette detaljeres i en arbeidsplan mellom kommunen og foretaket med basis i ovenstående anbefaling. 6. Oppgaver og ansvar 6.1. Felles ansvar for kommunen og Helse Møre og Romsdal Det må i forbindelse med utbredelse av elektronisk samhandling mellom partene avtales egne rutiner/ prosedyrer for; 1) Akseptert responstid på meldinger og feilretting 2) Felles kontaktpunkt for avvikshåndtering/ brudd i kommunikasjon 3) Driftsavtaler - gjensidige krav hos partene/ felles avtaleverk 4) Endringer i driften skal planlegges og bekjentgjøres 5) Felles opplæringsprogram ved felles funksjonalitet 6) Felles plattform for interaktiv samhandling klinisk (Mowi/ Lync el. a.) 7) Videreutvikle elektronisk velferdsteknologi mellom kommune og sykehus Kontaktpunkter/ superbrukere - enheter med elektronisk samhandling 6.2. Helse Møre og Romsdal Helseforetaket skal forberede og utvikle sine fagsystemer slik at alle meldinger er tilrettelagt for elektronisk samhandlingen med kommunen, herunder; 1) emeldinger 2) Epikriser/ brev og notat 3) Rekvisisjoner 4) Røntgensvar 5) Laboratoriesvar 6) Generelle meldinger med forespørsel 4

24 . kommune Dessuten skal foretaket ha nødvendig kvalitets- og sikkerhetsrutiner knyttet til; 7) Tjenestelig adressering av meldinger 8) Kommunikasjon mellom partene gjennom Norsk helsenett 9) Verifikasjon og godkjenningsrutiner i meldingstjener 10)Overvåking av meldingstrafikk med definert oppfølgingsansvar 11)Avvikssystem for oppfølging av ikke ønsket hendelser 6.3. Kommunen Kommunen skal forberede og utvikle sine fagsystemer slik at alle meldinger er tilrettelagt for elektronisk samhandlingen med foretaket, herunder; 1) emeldinger 2) Innleggelseshenvisninger/ faglige sammendrag og funksjonsopplysninger 3) Rekvisisjoner 4) Generelle meldinger med forespørsel Kommunen skal ha nødvendige kvalitets- og sikkerhetsrutiner knyttet til; 5) Tjenestelig adressering av meldinger 6) Kommunikasjon mellom partene gjennom Norsk helsenett 7) Verifikasjon og godkjenningsrutiner i meldingstjener (server) 8) Overvåking av meldingstrafikk med definert oppfølgingsansvar 9) Avvikssystem for oppfølging av ikke ønsket hendelser 6.4. Etablering av IKT arbeidsutvalg Partene er enige om at Overordnet samhandlingsutvalg skal opprette et partsammensatt IKT - arbeidsutvalg. IKT - arbeidsutvalget har som oppgave å følge opp den praktiske gjennomføringen av samarbeidet definert i denne avtalen. Videre mandat skal utformes av Overordnet samhandlingsutvalg. 7. Revisjon av vedlegg Partene forplikter seg til å revidere vedlegget når det skjer endringer i lover, forskrifter og retningslinjer, herunder nasjonal utvikling av forskrift for elektronisk samhandling i helsesektoren i løpet av 2012/ 2013 Dato. Kommune Adm. direktør Helse Møre og Romsdal HF 5

25 . kommune Vedlegg 10 til samarbeidsavtalen Samarbeid om forebygging 1. Formål Fremme helse og forebygge sykdom i befolkingen gjennom samarbeid om forebyggende tiltak. Ha oversikt over befolkningens helsetilstand og påvirkningsfaktorer. 2. Virkeområde Kommunen har hovedansvaret for folkehelsearbeidet og primærforebyggende arbeid. Dette vedlegget regulerer samarbeidet mellom kommunen og Helse Møre og Romsdal rundt arbeid med fremming av helse, forebygging og helseovervåking. 3. Definisjoner I Prop. 91L/2011 er det skilt mellom tre nivåer av forebygging: 1. Primærforebyggende arbeid innebærer å styrke helsen og hindre at sykdom, skade eller lyte oppstår. Eksempler er levekårsarbeid, strukturell tilrettelegging for sunne levevaner, undervisning og annen helseopplysning, vaksinasjon og ulykkesforebygging. 2. Sekundærforebyggende arbeid har som mål å avdekke sykdom eller sykdomsrisiko før det kommer symptomer på sykdom, samt å redusere følgene av sykdom som er blitt diagnostisert. Sekundærforebyggende arbeid er ikke alltid lett å skille fra behandlingsvirksomhet. Det som kalles tidlig intervensjon vil være sekundærforebyggende tiltak. Andre eksempler på sekundærforebyggende arbeid er veiledning om kosthold, fysisk aktivitet og røykeslutt til personer med økt sykdomsrisiko eller etablert sykdom knyttet til levevaner, samt veiledning og oppfølging av personer med risikofylt alkoholbruk. Medikamentell behandling for å senke kolesterol eller blodtrykk er også sekundærforebygging. 3. Tertiærforebyggende arbeid tar sikte på å hindre at konsekvensene av sykdom og funksjonshemninger medfører ytterligere plager for dem det gjelder. Grensene opp mot rehabilitering og pleietiltak, samt lærings- og mestringstilbud er i praksis ofte uklare. Eksempler på tertiærforebyggende tiltak er fysioterapi etter benbrudd og sosiale støttetiltak ved psykisk sykdom. 1

26 . kommune 4. Lovgrunnlag Folkehelseloven Spesialisthelsetjenesteloven Helse- og omsorgstjenesteloven Psykisk helsevernloven Smittevernloven 5. Oppgaver og ansvar 5.1. Felles ansvar Samarbeide om forebygging av livsstilssykdommer. Videreutvikle lærings- og mestringstiltak med sikte på å føre tiltakene nærmere kommunen. Samarbeid om tiltak for tidlig intervensjon for å forebygge psykiske lidelser hos barn og unge Helse Møre og Romsdal 1. Informere kommuneoverlegen dersom det blir oppdaget sykdomsmønstre som kan tyde på uheldig miljø- eller smittepåvirkning 2. Bidra med nødvendig data for overvåking av helsetilstand i kommunen 3. Identifisere behov for sekundær- eller tertiærforebygging hos pasient/bruker og/eller pårørende, starte nødvendige tiltak og gi råd til fastlegen og eventuelt kommunen om videre individuelle tiltak. 4. Drive opplæringstiltak i forhold til pasienter/brukere med behov for sekundæreller tertiærprofylakse. 5. Ha smittevernansvarlig lege, eventuelt i samarbeid med det regionale helseforetaket 6. Sørge for varsling av smittsomme sykdommer. Gi umiddelbar telefonisk varsling til kommuneoverlegen eller vakthavende lege ved sykdommer der det er behov for umiddelbart smittevernarbeid i kommunen (for eksempel meningokokksykdom) 7. Gi smittevernveiledning til enkeltpasienter/-brukere og pårørende 8. Gi råd og veiledning til kommunalt helsepersonell i samband med forebyggende tiltak. 9. Bistå kommunen i utvikling av lærings- og mestringstjenester/frisklivssentraler 5.3. Kommunen 1. Ha oversikt over helsetilstanden og identifisere faktorer som påvirker helsa. 2

27 . kommune 2. Tverrfaglig samarbeid mellom alle kommunale sektorer for å fremme helse og forebygge skade og sykdom. 3. Initiere sekundærprofylaktiske og tertiærprofylaktiske tiltak overfor pasienter/brukere som trenger dette. 4. Vurdere etablering av Frisklivssentraler 5. Ha smittevernlege og utarbeide smittevernplan. Informere helseforetaket om denne og sørge for at helseforetaket har nødvendig kontaktinformasjon 6. Ha infeksjonskontrollprogram ved kommunale institusjoner. Dato. Kommune Adm. direktør Helse Møre og Romsdal HF 3

28 . kommune Vedlegg 13 til Samarbeidsavtalen Samarbeid om praksiskonsulentordninger 1. Formål Ordningen skal bidra til økt samhandling og koordinering mellom primærhelsetjenesten og spesialisthelsetjenesten. Nøkkelord for ordningen er: samarbeid, kvalitetsutvikling, helhetstenking og kommunikasjon. 2. Virkeområde Praksiskonsulentordningen omfatter både leger og andre faggrupper engasjert som praksiskonsulenter i Helse Møre og Romsdal. Praksiskonsulenten skal bidra i sykehusets arbeid med utviklingen av samhandling mellom primærhelsetjenesten og helseforetaket. Praksiskonsulentens arbeid skal finne sted på overordnet systemnivå og ikke i forhold til enkeltpasienter/-brukere. Praksiskonsulenten skal forbedre helheten i pasientforløpet, herunder ved å 1. vurdere og utvikle retningslinjer for god henvisningspraksis 2. vurdere og utvikle retningslinjer for god innleggelsespraksis 3. vurdere og utvikle retningslinjer for god utskrivningspraksis, herunder for oppfølgningen av utskrevne pasienter i førstelinjetjenesten 4. delta i utarbeidelse av kliniske retningslinjer for pasientforløp 5. vurdere tilretteleggelse for oppfølgning av spesielle pasientgruppers særlige behov (kronikere og pasienter som trenger koordinerte tjenester), 6. bidra til utvikling av god epikriseskriving Forbedre informasjonsflyten i samhandlingen mellom primærhelsetjenesten og helseforetaket, herunder ved å 7. etablere rutiner for samhandling 8. veilede om rutiner for samhandling innad i helseforetaket og eksternt i primærhelsetjenesten 9. formidle relevant informasjon mellom primærhelsetjenesten og helseforetaket, herunder ved utarbeidelse av informasjonsbrev, ved deltakelse på møter og ved gjennomføring av kurs 10. bidra til økt bruk av IKT som verktøy i en bedre samhandling 1

29 . kommune 11. tilrettelegge for gjensidig hospitering 12. delta i nettverk og lignende for praksiskonsulenter 3. Avtalegrunnlag Praksiskonsulentordningen er ikke lov- eller forskriftsregulert. Det er inngått en rammeavtale mellom de regionale helseforetak og legeforeningen om praksiskonsulentordningen for leger. En praksiskonsulent skal være medlem av hvert av de administrative samhandlingsutvalgene, jfr. vedlegg 12, punkt Oppgaver og ansvar 4.1 Helse Møre og Romsdal Opprette ordning for praksiskonsulent, og vurdere utvidelse av ordningen etter hvert, både når det gjelder omfang og faggrupper. 4.2 Kommunen Bistå helseforetaket til å finne egnede personer til å gå inn i ordningen. Gi fastleger som påtar seg oppgaver som praksiskonsulent fritak fra plikt til kommunal deltidsstilling. Dato. Kommune Adm. direktør Helse Møre og Romsdal HF 2

30 Eide kommune Arkiv: 035 Arkivsaksnr: 2011/726-3 Saksbehandler: Monica Kjøl Tornes Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Eide formannskap 12/ Møteplan 2. halvår 2012 Saksopplysninger Vedlagt følger møteplan for 2. halvår Rådmannens innstilling Møteplan for 2. halvår ble vedtatt med de endringer som fremkom på møte

31 MØTEPLAN HALVÅR MÅNED JULI UKE DAG Ma Ti On To Fr Ma Ti On To Fr Ma Ti On To Fr Ma Ti On To Fr Ma Ti On To Fr DATO Kommunestyret Formannskapet Planutvalget Fellesmøte MÅNED JULI / AUGUST AUGUST UKE DAG Ma Ti On To Fr Ma Ti On To Fr Ma Ti On To Fr Ma Ti On To Fr Ma Ti On To Fr DATO Kommunestyret Formannskapet Planutvalget Fellesmøte x x MÅNED SEPTEMBER UKE DAG Ma Ti On To Fr Ma Ti On To Fr Ma Ti On To Fr Ma Ti On To Fr Ma Ti On To Fr DATO Kommunestyret Formannskapet Planutvalget Fellesmøte x x x MÅNED OKTOBER UKE DAG Ma Ti On To Fr Ma Ti On To Fr Ma Ti On To Fr Ma Ti On To Fr Ma Ti On To Fr DATO Kommunestyret Formannskapet Planutvalget Fellesmøte x x x MÅNED NOVEMBER UKE DAG Ma Ti On To Fr Ma Ti On To Fr Ma Ti On To Fr Ma Ti On To Fr Ma Ti On To Fr DATO Kommunestyret x Formannskapet Budsjettmøte x Budsjettmøte x Planutvalget x Fellesmøte MÅNED DESEMBER UKE DAG Ma Ti On To Fr Ma Ti On To Fr Ma Ti On To Fr Ma Ti On To Fr Ma Ti On To Fr DATO Kommunestyret Formannskapet Planutvalget Fellesmøte x X Formannskapsmøte starter kl 15:00 Planutvalgsmøte starter kl 15:00 Fellesmøte - ordfører, varaordfører og komitéledere avholdes kl 15:00 de dagene det er K-styremøte(kl 17:00)

32

33 Eide kommune Arkiv: Arkivsaksnr: 2012/833-1 Saksbehandler: Monica Kjøl Tornes Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Eide formannskap 12/ Eide kommunestyre Rapportering pr Vedlegg 1 Rapport pr Saksopplysninger Vedlagt følger budsjettrapporter pr Rådmannens innstilling Budsjettrapportene pr tas til etterretning.

34 EIDE KOMMUNE Rapport pr

35 Innholdsfortegnelse: Sammendrag resultatenheter pr. 1.mai Støtte/ Service Eide ungdomsskole Eide barneskole Lyngstad oppvekstsenter Vevang oppvekstsenter Eide barnehage Svanviken barnehage PPT Gjemnes, Eide og Fræna Furutoppen Slettatunet Hjemmetjenesten Bo og habilitering Barn og oppvekst Nav Teknisk Kultur Side

36 Sammendrag - resultatenheter pr Pr var forbruket i enhetene 38,3% - I 2010 hadde enhetene et samlet underskudd på kr.3,8 mill. Pr var forbruket i enheten 35,0% - I 2011 hadde enhetene et samlet underskudd på kr. 7,2 mill. Pr var forbruket i enheten 37,1% Følgende enheter vil få problemer med å holde budsjettrammen for 2012: Barn og oppvekst, Service støtte og Eide ungdomsskole. Rådmannen har forventninger om at Pleie og omsorg (Furutoppen, Slettatunet, Hjemmetjenesten og Bo og habilitering) totalt sett inklusiv budsjettet for Samhandlingsreformen, vil kunne holde sine budsjetter. Dette sett i lys av at vi har hatt fra 2-6 ledige sjukeheimsplasser de siste 6 mnd. og at vi ikke har hatt noen "overliggere" på sykehus. Vi har også i perioder hatt noen brukere fra Gjemnes kommune. Resultatenhet NAV ser ut til å gå med et betydelig overskudd. Det henvises til enhetenes budsjettrapporter. Det er vanskelig pr å "spå" om resultatet for enheten samlet sett for Rådmannen anslår et merforbruk på enheten samlet for 2012 til å være ca. kr. 3-5 mill under forutsetning av at pleie og omsorg klarer å holde sine budsjettrammer.

37 Skatt og rammetilskudd fra staten: 29,02% av budsjettert skatteinntekt er innkommet pr Tilsvarende tall fra 2011 var 31,49% fra 2010 var tallet 29.7 %. 38% av budsjettert rammetilskudd er innkommet pr Tilsvarende tall fra 2011 var 36.15%- fra 2010 var tallet 36,14 %. Samlet (skatt/rammetilskudd) er det innkommet ca. 35.5% pr Kommunal og regionaldepartementet har anslått at skatte og rammetilskuddet for 2012 skal være ca. kr ,- Basert på innkommet pr kan det se ut som skatt og rammetilskudd fra staten er i rute. Renteinntekter/avkasting/fond: Kommunens fondsplasseringer har hatt en positiv utvikling (kr.2,8mill.) frem til (Se tabell under) Det er budsjettert med en avkastning på fondet med kr. 3,250 mill. Beholdningsoversikt fond pr 1. mai 2012: Rentekostnader: Snittrenten på kommunens låneportefølje er ca. 3,6%. Det er budsjettert med en rentekostnad på 4%. Å "spå" om fremtidig renteutvikling er ikke rådmannen i stand til. Med dagens lånegjeld vil renteutgiftene for kommunen øke med ca.1,0 mill, for hver prosent renten øker (inkl.formidlinglån.) Avdrag på lån: Kommunen har samlet sine låneopptak i 4 større lån. Avdragets størrelse beregnes etter gjeldende regnskapsregler (minimums avdrag) og avsettes som avdragsfond i forbindelse med regnskapsavslutningen. Kontroll i forhold til budsjett. Momsrefusjon: Fra ble regelverket for momskompensasjon på investeringer endret. Fra 2014 vil det ikke være mulig å overføre moms fra investeringer til inntektsrammen. Momskompensasjon i investeringsregnskapet vil da gå til fradrag på investeringsprosjektet. Muligheten for inntektsføring av investeringsmoms i driftsregnskapet trappes gradvis ned i perioden ( ) For 2012 vil en kunne inntektsføre 40 % av momsen fra våre investeringer til inntektsrammen. For 2012 vil en gjennomføre innvesteringer for ca. kr. 20 mill. Dette betyr at en kan inntektsføre ca. kr. 1,5 mill. Budsjettet for 2012 har en inntekt på kr ,- Konklusjon: ca.kr.1,0 mill mer i inntekt enn budsjettert. 2

38 Hovedkonklusjon: Det har vært en verdiøkning på kommunens verdiplasseringer på ca. kr. 2,8 mill pr Kontroll på rente og avdragskostnadene i 2012 i forhold til budsjett. Trolig kr. 1,0 mill mer i momsrefusjoner som kan inntektsføres i driftsregnskapet. Merforbruk i enheten gir grunn til bekymring og en anslår et merforbruk på kr. 3-5 mill i Dette forutsetter at pleie og omsorg klarer å holde sine rammer. 3

39 Rapportering pr Politisk styring, rådmann, støtte- og servicefunksjoner, Økonomisk resultat r : Konklusjon:Områdene hjelpetiltak for barn i skole og barnehage ser ut til å få et overforbruk på i underkant av kr.1,0 mill. For de andre områdene ser det o.k. ut. Målo nåelse r. 01. mai 2012: Interkommunalt samarbeid på områdene skatt og regnskap - o.k. IKT Dersom det ikke oppstår uforutsette driftsproblemer i datasystemene o.k. Rådmann, lønn og personal o.k. Fellefunksjoner. Dette området må overvåkes særlig kontingenter og forbruksmateriale. Servicekontoret o.k. Renhold må fortsatt redusere sine lønnskostnader samt ta renholdet på den nye tannklinikken uten å øke bemanningen. Utviklingsprosjekt for skoler og barnehager (ny pedagogisk plattform) er i rute. Budsjettområde "Fagsjef skole og barnehage" har fortsatt overforbruk. Dette er knyttet til spesialpedagogiske tiltak i barnehage og Tøndergård skole(spesialskole). Siden utgifter/inntekter for dette område kommer på ulike tider av året er det vanskelig å periodisere disse. Dette skaper usikkerhet i forhold til rapporteringen. Arbeidet med rydding og systematisering av arkiv er godt i gang. Kontroll, revis'on o folkeval e o.k. Utfordrin er fremover: Finansiering av barnehagebarn bosatt i Eide kommune, men som har valgt barnehage i annen kommune. Bruk av spesialpedagogiske tiltak og styrking for barn med nedsatt funksjonsevne øker fortsatt. Videreutvikle støttefunksjonene, herunder felles postmottak og innføring av e-handelsløsning for enhetene. Deltakelse/ representasjon i alle interkommunale selskap/ eierskap m.m. Videreutvikle den pedagogiske plattformen for barnehage og skole, herunder forankring i hele organisasjonen. Innføre nytt lønns- og personalsystem. Dokumentasjon vedrørende informasjonssikkerhet. Utarbeide ny beredskapsplan, plan for data og informasjonssikkerhet og eierskapsmelding. Ledelsesutviklin. Dato/ sted: Konst. rådmann Sverre Hovland 4

40 1; 49 Eide ungdomsskole Rapportering pr. 01. mai Beskrivelse av tjenestetilbudet. Grunnskole for ungdom i alderen år 2. Økonomisk ra orterin. Buds'ettkontroll r Forbruk Buds'ett -12 % forbruk Netto lønnsut ift Driftsut ifter Netto ut ifter Minus inntekter -860 Resultat Konklusjon: 41 % av budsjettet er brukt. Periodisering av budsjetterte inntekter er foretatt, men ikke utgifter som eks.v. Tøndergård. Det innebærer at vi ligger over budsjett. Vesentlig årsak: mindre overføringer fra andre kommuner. 3. Tiltak for å møte evt. avvik: Antall stillinger reduseres ned til minimumsnivå f.o.m. 1/8-12. Alle resurser til deling av grupper og klasser er tatt vekk med unntak av 3-deling i mat&helse på 9. trinnet. Likevel vil vi styre mot et underskudd for Andre utfordringer: Vi er usikre på hvor stor andel av utgiftene for elever ved Tøndergård som tilfaller oss. Vi er svært sårbare for svingninger av refusjoner av elever fra andre kommuner og mener vi er unde inansiert ra kommunen. Gamle rørsystem som må byttes. Med bygningsmasse vesentlig fra 1971 er det stadig vedlikeholdsmessige uffordringer. Bytte av himlinger på klasserom. PC'er til elevbruk. Vi burde ha ca 30 nye PC'er = ca kr. Hvis vi ikke går på uventede overraskelser håper vi å kunne finansiere deler av dette fra egne midler ved å kjøpe brukte PC'er.. I samarbeid med Eidehallen og kommunen: fullføre uteområdet ovenfor Eidehallen og nord av skolen og finne gode løsninger mot ny tannlegebolig Svein9frlyrvold rektor 5

41 ;19 Rapport pr. 1.mai 2012 Enhet: Eide barneskole / SFO Beskrivelse av fenestetilbudet: Fulldelt barneskole med 211 elever fordelt på 11 klasser. Skolen har et SFO tilbud for elever i klasse Konklus'on forbruk r : Pr. i dag er vi i balanse, men timeforbruket til elevene vil øke vesentlig fra august desember 2012 Målo nåelse: Avsatt tid til leseopplæring og leseassistenter har gitt gode resultater Oppdaterte lærebøker i mange fag. Utvikling av oppvekstsektoren i Eide kommune. I praksis betyr dette at det er satt i gang en prosess for å få til en felles overordnet plan for skole og barnehage. Utfordrin er fremover: Vi må sette inn omfattende ressurser på 1.klasse fra høsten Dette gjelder timer til spesialpedagog og assistent. Vikarsituasjonen er til de grader vanskelig. Generell økning av timer til spesialundervisning Fortsatt fokus på klasseledelse Dato/ sted: Eide barneskole, 6.mai 2012 Resultatenhetsleder Bengt Andresen 6

42 IF Rapport pr resultatenheter Enhet: L n stad o vekstsenter Beskrivelse av fenestetilbudet: Grunnskole 1-7 trinn: 79 elever Barnehage, en avdeling, 36 barn SFO 25 barn Økonomisk resultat i 2012: Buds'ettkontroll Resultat 2012 Buds'ett 2012 % - forbruk Netto lønnsutgifter ,6 Driftsutgifter ,47 Netto utgifter ,5 Minus inntekter ,3 Resultat pr ,7 Målo nåelse: Stabil drift, gjennomført nødvendige kutt. Høyt sykefravær barnehage utfordringer i forhold til stabilisering av oppvekstsenter, slitasje på personalet må jobbes med dette! Det jobbes godt med forankringen av arbeidet med den pedagogiske plattformen for skolene og barnehagene i Eide. Utfordringer fremover: Lyngstad nye barnehage planlegging og gjennomføring. Mye arbeid med innredning og flytting! Det er viktig å sette av nok tid til dette arbeidet, samtidig som vi også må prioritere vekk andre prosjekt denne høsten. Tid til tilrettelegging og organisering av oppstart Vi skal legge til rette for en god start, med utgangspunkt i de ressursene vi har. Ta vare på alle ansatte gjennom "tøffe tider" og ha fokus på gode løsninger! Dato/ sted: Resultatenhetsleder 7.mai 2012 Kirstin Eliassen 7