Handlingsplanmotvoldinærerelasjoner

Transkript

1 Handlingsplanmotvoldinærerelasjoner

2 Innhold 1.0 Innledning Planens oppbygging Definisjoner Nære relasjoner Vold Avvergelsesplikt Meldeplikt/ opplysningsplikt Målgrupper Situasjonsbeskrivelse Barn og unge Voksne Mål og tiltak Hovedmål: Trygge oppvekst- og levekår for alle bydelens beboere Forebygging Økt kompetanse Bistand til ofre for og utøvere av vold Implementering, oppfølging og evaluering Vedlegg

3 1.0 Innledning Byrådet har som mål at Oslo skal være en trygg by og fremhever at trygghet for liv, frihet og personlig sikkerhet er en menneskerett. Byrådets overordnete mål er å sette inn tiltak som kan bidra til å redusere vold i nære relasjoner. Byrådet ønsker å styrke det forebyggende arbeidet mot vold i nære relasjoner og sørge for at tiltakene er samordnet i kommunens tjenester. Byrådet vil derfor at alle bydeler skal ha en lokal plan for forebygging av vold i nære relasjoner. Vold og overgrep i nære relasjoner er et alvorlig problem for dem som rammes. I tillegg har det store samfunnsmessige konsekvenser i form av behov for hjelpetiltak. Familievold regnes som et av de største folkehelseproblemer i Norge. Det er bekymringsfullt at mange som utsettes for vold ikke oppsøker politi og hjelpeapparat og at hjelpeapparatet og politiet ikke klarer å fange opp de som trenger hjelp. Regjeringens handlingsplan mot vold i nære relasjoner «Et liv uten vold» har tre satsingsområder: Forebygging og synliggjøring Kunnskap og kompetanse Hjelpe og behandlingstilbud Bydelen har opprettet en arbeidsgruppe med mandat til å utarbeide en lokal handlingsplan mot vold i nære relasjoner for planperioden Arbeidsgruppen har møttes fire ganger i arbeidsperioden, og det har vært jobbet med innspill til planen i den enkelte enhet underveis. 1.1 Planens oppbygging I planen beskrives vold med definisjoner, avgrensning og avvergelses- melde- og opplysningsplikt. Det redegjøres for omfang av vold i nære relasjoner, samt en beskrivelse av dagens situasjon ved hjelp av innspill fra bydelens tjenestesteder. Deretter beskrives mål og tiltak med bakgrunn i utfordringer som er avdekket i planprosessen. Mål og tiltaksplanen beskriver hvilke virkemidler bydelen vil iverksette for å hjelpe og støtte voldsofre og voldsutøvere. Planen må sees i sammenheng med bydelens øvrige planverk; strategisk plan og folkehelseplanen og planer mot spesifikke grupperinger. 2

4 Planen er bygget rundt byrådets tre satsingsområder: Forebygging Kompetente ansatte Bistand til ofre for vold i nære relasjoner 2.0 Definisjoner 2.1 Nære relasjoner Begrepet vold i nære relasjoner beskriver et stort felt. Vold skjer i alle miljøer og viser seg i ulike former, som partnervold, vold mot barn, vold mot eldre, æresrelatert vold, tvangsekteskap og kjønnslemlestelse. Med nære relasjoner menes relasjoner hvor voldsutsatt og utøver har eller har hatt et nært forhold til hverandre, og hvor det ofte foreligger gjensidige forpliktelser og/eller avhengighet (St. meld. 15, s. 26) Rammen for denne planen er barn, ungdom, voksne og eldre som utsettes for, er vitne til eller utøver vold i sine nære relasjoner. I planen brukes nære relasjoner om ektefeller, samboer, barn, søsken foresatte, omsorgspersoner, annet slektskap og nære venner. Nære relasjoner kan også være en lærer, trener eller pleier. På bakgrunn av dette har arbeidsgruppen definert at ansatte i boliger og hjemmetjenester også omfattes av planen. 2.2 Vold «Vold er enhver handling rettet mot en annen person, som gjennom at denne handlingen skader, smerter, skremmer eller krenker, får denne personen til å gjøre noe mot sin vilje, eller slutte å gjøre noe den vil» (Meningen med volden, Per Isdal) Isdal opererer med fem ulike typer vold: Fysisk vold inkluderer et vidt spekter av handlinger fra det å holde, dytte, riste eller klype, via bruk av slag, spark eller våpen og til drap. Kjønnslemlestelse defineres også som fysisk vold Psykisk vold inkluderer ord, stemme, handling eller mangel på handling som kontrollerer. Det kan for eksempel være utskjelling, direkte trusler, indirekte trusler, isolering, gjentatt sårende kritikk, ignorering, ydmykelser, utagerende sjalusi, framsetting av uriktige anklager og forhør. Seksuell vold kan for eksempel være uønsket seksuell berøring, påtvunget seksuell aktivitet, smertefull seksuell aktivitet, voldtekt, sadistiske seksuelle handlinger, påtvunget seksuell aktivitet med andre og påtvunget seksuell aktivitet mens andre ser på. Materiell vold inkluderer for eksempel å knuse eller ødelegge vinduer og dører, kaste gjenstander (på noen), ødelegge ting andre er glade i/ som betyr noe for dem, rive i stykker klær, kaste og rasere inventar. Latent vold er vold som virker i kraft av sin mulighet. I nære relasjoner der det har forekommet vold, kan den latente volden utvikle seg til å bli den dominerende 3

5 voldsformen. Risiko for ny vold kan styre alt den voldsutsatte gjør uten at det foreligger noen aktiv trussel. Det å ha opplevd vold gjør at en vet at det kan skje igjen. I tillegg kommer økonomisk vold. Dette er en form for vold som kan komme til uttrykk ved at en person forhindres i å ha rådighet over sin egen økonomi, eller forhindres i å ha egen 2.3 Avvergelsesplikt Alle har en generell plikt til å søke å hindre fremtidige alvorlige straffbare handlinger, der i blant vold i nære relasjoner (straffelovens 219) seksuelle overgrep og grov legemsbeskadigelse gjennom anmeldelse av forholdet til politiet, eller på annen måte avverge forhodet (Straffeloven 139). Dersom en person holder det som mest sannsynlig at en annen person utsettes for vold i nære relasjoner inntrer avvergingsplikten Denne plikten går foran enhver taushetsplikt, uansett rettslig, moralsk eller religiøst grunnlag for taushetsplikten. Avvergelsesplikten er også hjemlet i ulike lover knyttet til ulike voldstyper. For eksempel er avvergelsesplikten for kjønnslemlestelse hjemlet i Lov om forbud mot kjønnslemlestelse. 2.4 Meldeplikt/ opplysningsplikt Meldeplikt eller opplysningsplikt er en plikt til å gi opplysninger. Helsepersonell har i tillegg til plikten etter straffeloven 139, plikt til å varsle nødetater der dette er «nødvendig for å avverge alvorlig skade på person eller eiendom» Alle offentlige instanser/ ansatte har plikt til å melde til barneverntjenesten om barn som utsettes for eller er vitne til vold. Enkelte instanser og tjenester har særlige lover som regulerer virksomhetenes bestemmelser om taushetsplikt, opplysningsplikt og opplysningsrett. Opplysningsplikten til barneverntjenesten omfatter både en plikt til å melde fra på eget initiativ og til å gi opplysninger ved henvendelse fra barneverntjenesten.3 Ansattes opplysningsplikt er hjemlet i : Barnevernloven 6-4 annet og tredje ledd Helsepersonelloven Opplæringslova Barnehageloven Lov om sosiale tjenester i NAV 45 Forvaltningsloven 13 f 3.0 Målgrupper Både voldsutsatt og voldsutøver er målgrupper for planen. Barn og unge er særlig sårbare når det gjelder vold i nære relasjoner. Barn kan utsettes for ulike former for vold, som psykisk og fysisk vold eller seksuelle overgrep. Barn som utsettes for vold eller er vitne til vold får symptomer og skadevirkninger i forhold til utvikling og fungering på kort og på lang sikt. Barna lever i en kronisk beredskaps og spenningstilstand som blir overskyggende i barnas liv. En nasjonal undersøkelse fra 2014, der voksne rapporterer om sin barndom, viser at 5 prosent har vært utsatt for vold, og 10 prosent har vært vitne til vold, og 10 prosent har vært seksuelt misbrukt. (Vold og voldtekter i Norge, NKVTS, 2014) 4

6 Vold i nære relasjoner gjentas gjerne i generasjoner som sosial arv. Det er derfor viktig å avdekke volden så tidlig som mulig, og bistå voldsutøvere med alternative handlingsmønstre. Med utgangspunkt i kliniske erfaringer og undersøkelser i Norge og andre land, anslås det at 4-6 prosent av eldre over 65 år har blitt utsatt for vold og overgrep. Eldre utsettes for vold både i hjemmet og på institusjoner. Mennesker med nedsatt funksjonsevne er en særlig sårbar gruppe når det gjelder vold i nære relasjoner 4.0 Situasjonsbeskrivelse Pr var det registrert innbyggere i bydelen av disse var barn og unge i alderen 0-19 år, mens antall eldre over 80 var Bydelen har i liten grad systematisk oversikt over voldsomfanget, og det bør utarbeides ytterligere rutiner for registrering av avdekking og bistand i voldssaker. Barnevernstjenesten har statistikk over antall voldssaker. Meldinger til barnevernet med mistanke om vold i nære relasjoner har hatt en økning de siste årene. For å kunne bistå familier hvor vold er vanlig handlingsmønster er samhandling mellom enhetene i bydelen spesielt viktig. Barnevernet arrangerer årlig fagdag for alle i bydelen som jobber med barn og unge med tema vold i nære relasjoner. Fagdagen holdes av ekstern foredragsholder, og det pålegges ansatte som jobber med barn og unge å delta på disse fagdagene 4.1 Barn og unge Enhet for helsestasjon og skolehelsetjeneste Helsestasjons- og skolehelsetjenesten er lovpålagte tjenester. Arbeidet retter seg mot gravide, barn i alderen 0 23 år og deres familier. Tilbudet skal fange opp familier og barn med spesielle behov eller som er i risikosonen for en uheldig utvikling. Tjenesten skal være årvåkne for tegn på vold og overgrep. Helsestasjonen er et lavterskeltilbud for barn i aldersgruppen 0 5 år og benyttes i dag av nær 100 % av barn og foreldre i bydelen. Her har tjenesten en unik anledning til å støtte foreldrene i foreldrerollen for å kunne forebygge fysiske, psykiske og mistrivselsplager hos barna Foreldreveiledning og folkehelse Veiledning til foreldre og barn er et nødvendig og godt verktøy i det helsefremmende og forebyggende arbeidet. Helsedirektoratets ICDP foreldreperm deles ut til alle nyfødte på helsestasjonen med oppfølgingsark til hver konsultasjon. Målet er at den enkelte mor og far skal finne trygghet og bekreftelse på at de er gode foreldre ved å bli bevisst på hva de gjør som er bra for barna. Nytt fra 2014 er fokus på forebygging av vold. Gravide blir spurt om de har opplevd vold eller vært vitne til vold. Småbarnsforeldre blir spurt om hva de gjør, når de blir sinte på barna. Generell samtale om sinne er vanlig på 4 års konsultasjonen. Regjeringens målsetting i innsatsen mot tvangsekteskap og kjønnslemlestelse er å forebygge disse overgrepene. Helsestasjon og skolehelsetjenesten er pålagt å arbeide systematisk med denne forebyggingen. Alle tiltak er lagt i Kvalitetslosen. 5

7 Helsestasjon for ungdom Helsestasjon for ungdom er et lavterskeltilbud uten timebestilling. Her har de unge mulighet til samtale med voksne som har kompetanse på unges oppvekst. Enhet for Barnehager Barnehage er et pedagogisk tilrettelagt tilbud som reguleres i Lov om barnehager med forskrifter. Barnehagene har en viktig rolle i det forebyggende arbeidet. Der barnehagene har mistanke om-, eller avdekker at barn lever i vanskelige livssituasjoner er det rutiner for hvordan det skal tas videre. Bydelen har jevnlige møter med de private barnehagene, som også deltar på kompetansehevende tiltak i regi av bydelen. De private barnehagene deltar på lik linje med de kommunale i ½ årlig samarbeidsmøter med barnevernet og helsestasjonen. Alle prosedyrer vedrørende samhandling og plikter gjelder også ansatte i private barnehager. Ansatte i barnehagene deltar jevnlig på kurset «Vold i nære relasjoner» i regi av bydelen. Med tilnærmet 100 % barnehagedekning i bydelen, har barnehagene kontakt med de fleste barn fra 1-6 år og deres foresatte. Foresatte tilbys 2 foreldresamtaler pr år og eventuelt flere ved behov. Barnehagene har en unik mulighet til å veilede foresatte og avdekke eventuelle utfordringer i familiens liv. Ressursenhet for barn og unge Ansvarsområdet er å gi barn og unge (0-18 år) med nedsatte funksjonsevner fysisk og/eller psykisk, tilpassede hjelpetiltak innen områdene psykisk helse, fysioterapi, ergoterapi og spesialpedagogisk tilrettelegging. Området omfatter barn i hjemmet, i barnehagen (privat/kommunal) og i skole/aktivitetsskole Enheten har ofte rådgiverrolle overfor barnehageansatte i forhold til deres bekymring/mistanke om vold i hjemmet Barn med nedsatt funksjonsevne får tilbud om ansvarsgruppe og individuell plan i nært samarbeid helsestasjonen Enhet for Barnevern Barneverntjenesten skal sikre at barn og unge som lever under forhold som kan skade deres helse og utvikling, får nødvendig hjelp og omsorg i rett tid og får trygge oppvekstsvilkår. Enhetens oppgaver er hjemlet i Lov om Barneverntjenester. Barneverntjenesten gir råd- og veiledning til bydelens innbyggere, klienter og samarbeidspartnere, den mottar og avklarer bekymringsmeldinger og gjennomfører undersøkelser. Der hvor barneverntjenesten vurderer det som nødvendig iverksettes det frivillige hjelpe- og omsorgstiltak. Enheten har et utstrakt samarbeid med andre instanser, som politi og krisesenter, og det er etablert samarbeidsavtaler med helsestasjon, barnehager og skoler. Barneverntjenesten innehar høy kompetanse innen fagområdet «vold i nære relasjoner» og det pågår kontinuerlig kompetanseheving for alle saksbehandlere. 6

8 Barneverntjenesten jobber etter faste rutiner og retningslinjer for håndtering av saker som omhandler vold og seksuelle overgrep (Klemetsrudmodellen). Klemetsrudmodellen er en erfaringsbasert modell utviklet etter flere års arbeid med vold i nære relasjoner På bakgrunn av stor økning i antall meldinger om familievold og vansker med å komme i posisjon til familiene og problemer med å gi hjelp til barna og foreldrene. Utviklet Klemetsrud barneverntjeneste en arbeidsmodell som ivaretar saker på en måte som gir barn og foreldre en tryggere hverdag. Tall fra barneverntjenesten Barneverntjenesten mottok 234 bekymringsmeldinger i Av disse meldingene er det registrert vold i nære relasjoner i 55 meldinger. Det vil si 23.5 % av bekymringsmeldingene. I 2014 fikk barneverntjenesten inn 250 bekymringsmeldinger hvorav det er registrert vold i nære relasjoner i 64 meldinger. Det vil si 25.6 % av bekymringsmeldingene. Barneverntjenesten har hatt en markant økning av tidsbruk ved anmeldelser til politiet, voldsprotokoller og dommeravhør av barn. Enhet for forebygging barn og unge Enhetens oppgave er å bidra til å sikre alle barn og ungdom en god oppvekst. Gode og trygge forebyggende tiltak i bydelen er grunnmuren i dette arbeidet. Videre skal enheten arbeide for å redusere barne- og ungdomskriminaliteten og rusmisbruk hos barn og unge. Enheten jobber med å skape gode relasjoner til barn og unge i sårbare situasjoner, og kan med dette avdekke vanskelige livssituasjoner i familiene Enheten kommer i kontakt med mange familier og deres barn i samarbeid med skolene, barnevernstjenesten og ved henvendelser fra foresatte. Enheten skal drive et lavterskeltilbud som kan kontaktes uten vedtak. Ved å møte familiene på dere trygge hjemmeområdet gis godt grunnlag for å avdekke uheldige handlingsmønstre i familien. De ansatte har bred kompetanse på området, og i de tilfeller vi ikke har tilstrekkelig kunnskap, henviser vi videre 4.2 Voksne Enhet for boliger, dagsentra og psykisk helse Avdeling for psykisk helse består av psykisk helsearbeidere, aktivitetsenter, Kafe Lydia og sektorteam. Enheten har boliger for psykisk utviklingshemmede, og driver dagsentrene. Brukerne i psykisk helse er voksne brukere hvor 70 % bor alene. Mye av arbeidet består av oppfølging og samtaler med brukere og pårørende. Brukerne har individuelle tiltaksplaner hvor handlingsmønstre for vold og verbal/fysisk utagering er ivaretatt. Psykisk helsearbeidere og sektorteam jobber på enkeltvedtak. Når det foreligger trusler om vold blir vedtaket fattet på to ansatte Tjenesten er i kontakt med politiet med anmeldelser, dersom dette er påkrevet. Ansatte i enheten mottar ekstern veiledning og har systemer for debrifing etter opplevde situasjoner. Tjenesten jobber med nye prosedyrer som er bedre tilpasset dagens arbeidssituasjon. Helseetaten arrangerer årlig opplæringskurs med tema vold i nære relasjoner som pålegges ansatte å følge. 7

9 Samlokaliserte boliger har etter lov om helse og omsorgstjenester ikke anledning til å bruke tvang og makt overfor brukerne. Boligene har faste prosedyrer på dette. I noen tilfeller opplever ansatte at pårørende har en annen oppfatning, og har brukt tvang i forbindelse med mating og medisinering. Dette kan i mange tilfeller være en utfordring for ansatte. Enhet for Hjemmetjenester Hjemmetjenesten består av 5 team i hjemmesykepleien og ett team for praktisk bistand. Alle teamene har egen teamleder. Alle teamene har opplevd tilfeller hvor brukere ble utsatt for vold, både fysisk, psykisk og økonomisk. Ansatte erfarer at vold er fortsatt et tabubelagt tema, så brukere er ikke nødvendigvis åpne over situasjonen og ønsker eller tør å motta en (aktiv) hjelp. Hjemmetjenesten har få konkrete tiltak for å styrke ansattes kompetanse for å både forebygge, avdekke og begrense ulike typer vold i nære relasjoner. Følgende forebyggende tiltak kan iverksettes: Ved mistanke om vold dokumenteres dette i fagsystem. Det kan sendes bekymringsmelding til enhet for Bestiller og eventuelt fastlegen. De ansatte gir også informasjon til brukeren om muligheter å håndtere situasjonen på. I enkelte tilfeller kan ansatte henvise bruker til Vern for eldre. Ved sterk mistanke om at bruker blir utsatt for vold, sendes to ansatte på hvert besøk, dette både for ansattes sikkerhet og for å forhindre voldsutøvelse. Erfaringer tilsier at pårørende tør ikke å opptre voldelig når det er flere hjelpere til stedet. Hvis ansatte opplever brukere som har blir eller har vært utsatt for vold, er målet å begrense konsekvenser, hindre forverring og å snu utviklingen. For å få til dette kan ansatte ta kontakt med verge/ oppnevne eventuelt oppnevne verge, eventuelt involvere andre pårørende som kan hjelpe/støtte bruker. Bruker oppfordres til aktiv handling f.eks. politianmeldelse Enhet for bestiller Bestillerkontoret fatter vedtak om helse- og omsorgstjenester etter Helse og omsorgstjenesteloven Saksbehandler er i kontakt med brukerne i en kort søknadsperiode, og vil møte brukere i forbindelse med kartlegging av behov for tjenester. Ved mistanke om vold i nære relasjoner mot barn vil det bli fulgt prosedyrer for melding til barnevernet. Dersom bruker ikke er samtykkekompetent vil det bli meldt ifra om behov for verge, eller bli tatt kontakt med lege eller henvisende instans og de som skal utføre tjenester hos bruker. Det blir informert om ulike krisetilbud og hjelpetelefon, vern for eldre, familievernkontoret o.l. Ved akutte tilfeller blir politiet kontaktet. Der problematikken ikke vedkjennes ved første kontakt vil det bli innkalt til ny samtale. Ved utskrivelse av pasienter med forhøyet voldsrisiko fra psykiatrisk avdeling, vil det alltid bli etterlyst en voldsrisikovurdering. Det vil ved akutte tilfeller kunne bli gitt tilbud om ulike typer avlastning. 8

10 Brukergruppen deles i to kategorier: 1. Med samtykkekompetanse Brosjyre fra «vern for eldre» inngår i generell informasjonspakke. Enhet for Bestiller følger ikke opp brukere over tid. Vi utfører vurderingsbesøk på ca 1 time, og opparbeider oss ikke nok tillitt hos bruker/pårørende til at de forteller om fysisk vold. Ved svært synlige tilfeller, eller når det er meldt bekymring overfor Enhet for Bestiller vil vi tilstrebe å ha møte uten pårørende tilstede for å motivere bruker til å fortelle om sin livssituasjon. Dersom bruker opplever det som vanskelig å selv kontakte fastlege eller andre pårørende kan enhet for Bestiller bistå dette. 2. Uten samtykkekompetanse Denne gruppen er demente personer, her vil vi snakke mere med pårørende om at det er en tøff situasjon de er i, og at det er lett å miste besinnelsen. Oppfordre bruker/pårørende til å ta kontakt med «Vern for eldre». I de tilfeller hvor det er interessekonflikter mellom bruker og pårørende, hvor man kan mistenke økonomisk vold/misbruk, vil saksbehandler kartlegge samtykkekompetansen til bruker, samt forsikre seg om hva bruker selv ønsker. Enhet for Bestiller kan melde behov for verge til Fylkesmann, for å begrense pårørendes tilgang til brukers økonomiske midler. Også her kan kontakt med «Vern for eldre» være riktig da de kan bistå bruker ved f.eks politianmeldelser. Vedrørende personer uten samtykkekompetanse kan vi tilby forskjellig type avlastning, eller i alvorlige tilfeller tvangsplassere på sykehjem. NAV Sosialtjenesten Formålet med sosialtjenesten er å bedre levekårene for vanskeligstilte, bidra til sosial og økonomisk trygghet, herunder at den enkelte får mulighet til å leve og bo selvstendig, og fremme overgang til arbeid, sosial inkludering og aktiv deltakelse i samfunnet. NAV Sosialtjenesten skal bidra til at utsatte barn, unge og deres familier får et helhetlig og samordnet tjenestetilbud. Videre skal NAV Sosialtjenesten bidra til likeverd, likestilling og forebygge sosiale problemer. Det er inngått samarbeidsavtale mellom Oslo Kommune, NAV Sosialtjenesten og Oslo krisesenter. Formålet med denne avtalen er å bidra til et godt samarbeid mellom Krisesenter og NAV Sosialtjenesten, slik at personer med opphold ved krisesenteret får god og samordnet hjelp som bidrar til at brukerne kommer ut av voldssituasjonen. Avtalen beskriver hovedrammene for samarbeidet og et minstemål for informasjonsutveksling. Dette er en klar avtale som forplikter i forhold til ansvar og det å få gitt riktig hjelp til riktig tid. NAV Sosialtjenesten bruker kartleggingsverktøy i samtaler for å kartlegge de barnefamiliene vi er i kontakt med, og for å kunne avdekke om noe skulle være galt. Ansatte skal ha oversikt over barn og unge i familiene vi er i kontakt med og skal ha oversikt over om de er i skole, barnehage og hvordan dette går. Dette for å kunne henvise videre til riktig instans dersom de trenger hjelp og oppfølging fra andre en NAV Sosialtjenesten. Nav Sosialtjenesten er behjelpelig med å henvise og hjelpe brukere til å ta kontakt med andre i hjelpeapparatet når vi avdekker at dette er nødvendig. NAV Sosialtjenesten melder fra til barnevernstjenesten i de sakene der det er bekymring eller mistanke om at noe kan være galt. Vi drøfter også saker med barnevernstjenesten anonymt i de tilfeller der vi er usikre på om en sak skal meldes eller ikke. 9

11 NAV Sosialtjenesten har følgende tiltak: Samarbeidsavtale med krisesenteret. Møter ved kontoret der det drøftes vanskelige saker kompetanse og kunnskap utveksles for å kunne gi riktig hjelp til brukerne. Veiledning fra både interne og eksterne som er med på å øke kompetanse og kunnskap hos våre veiledere. Samtaler med brukere der vi kommer inn på vanskelige tema som gjør at vi avdekker problemer som bør henvises videre til andre instanser i systemet eller som gjør at vi setter inn tiltak vi har til rådighet for familiene. Har oversikt over, og gir råd om hvor brukere kan henvende seg, ved problemstillinger som er utenfor NAV sosials kompetanseområde NAV Sosialtjenestens veiledere går på aktuelle kurs som er tilgjengelig og som anses som nødvendig for å holde seg oppdatert til en hver tid. 5.0 Mål og tiltak Planen skal beskrive mål og tiltak under tre innsatsområder; forebygging, kompetanse og bistand til ofre for og utøvere av vold. Under forebygging er beskrevet tiltak både under primærforebygging (tiltak rettet mot hele befolkningen) og sekundærforebygging (tiltak rettet mot utsatte grupper) Noen av tiltakene sorterer under flere av innsatsområdene, og er beskrevet begge steder. Hovedmål: Trygge oppvekst- og levekår for alle bydelens beboere 5.1 Forebygging Delmål: Bydel Vestre Aker har forebyggende tiltak rettet mot hele befolkningen og mot utsatte grupper Tiltak: Utdeling av infobrosjyren «Shaking baby» til alle nybakte foreldre Ansvarlig Helsestasjon Frist Løpende 4-mndrs grupper med førstehjelp og vold som tema Helsestasjon Løpende Mødregrupper i regi NAV med vold som et av mange tema Kurs i «Barnesamtalen», hvordan ta opp vanskelige tema i samtale med barn Utarbeide skjema for foreldresamtale, hvor spørsmålet om hvordan foresatte håndterer barnets følelser/sine følelser skal inkluderes. Arbeidsgruppen fortsetter sitt arbeid for å videreutvikle og implementere arbeidet mot vold i nære relasjoner Helsestasjon/ NAV sosialtjenesten Enhet for barnehager Enhet for barnehager Arbeidsgruppen Løpende Ut planperioden 10

12 Arrangere møte med eksterne samarbeidspartnere, fastleger, krisesenter, BUP, DPS, skoler Sinnemestringsgrupper/ sinnemestrings kurs individuelt Arbeidsgruppen Enhet forbv og foreb. barn og unge Økt kompetanse Delmål: Bydel vestre Aker har kompetente ansatte, foresatte og pårørende som våger å se, spørre og handle Tiltak: Kurs/foredrag i forhold til eldre og vold Ansvarlig Enhet for hjemmetjenester Frist Kurs/foredrag for ansatte på migrasjonshelse med vold Arbeidsgruppa som tema Juridisk bistand for avklaring av lovverk i Hjemmetjenesten hjemmetjenesten Invitere krisesenter og Vern for eldre til fagdag i bydelen Arbeidsgruppa Fagdag «Vold i nære relasjoner» for ansatte som jobber med barn og unge Gjennomgang av avvergelsesplikt, meldeplikt og opplysningsplikt inkluderes i nyansattes opplæring Sikre kontinuitet av opplæring ved innmelding av tiltak i kompetanseplanen Enhet for barnevern Alle enheter Arbeidsgruppen Løpende Desember årlig 5.3 Bistand til ofre for og utøvere av vold Delmål: Voldsutsatte og voldsutøvere får adekvat hjelp slik at volden kan oppheve Tiltak: Ansvarlig Frist Utarbeide rutiner i enhetene for avdekking av vold og Alle enheter hvordan de kan bistå. Legges i kvalitetslosen Dokumentere avdekking av vold Alle enheter Utarbeide oversikt over eksterne samarbeidspartnere som vern for eldre og Krisesenteret for alle enheter Arbeidsgruppen

13 Se på muligheter for overgangsboliger Bestillerenheten Sinnemestringsgrupper for foresatte og ungdom/ sinnemestrings kurs individuelt Enhet for barnevern og forebygging barn og unge Implementering, oppfølging og evaluering Arbeidsgruppen fra prosjektperioden videreføres for å sikre forankring på alle nivåer i organisasjonen. Arbeidsgruppen er ansvarlig for å sikre fremdrift og evaluering av måloppnåelse i henhold til tiltaksplanen. Koordinator i arbeidsgruppa vil i planperioden delta på nettverkssamlinger i regi av helseetaten. Handlingsplan mot vold i nære relasjoner vil implementeres i bydelens tjenesteapparat ved at bydelens tjenester formulerer lokale mål og tiltak for sitt arbeid i egne årsplaner. 7.0 Vedlegg 12