Oslo kommune. Bydel Nordre Aker. Lokal handlingsplan mot vold i nære relasjoner. Bydel Nordre Aker

Transkript

1 Oslo kommune Bydel Nordre Aker Lokal handlingsplan mot vold i nære relasjoner Bydel Nordre Aker

2 Innholdsfortegnelse 2

3 Innholdsfortegnelse Innledning s.3 Definisjoner s.4 Målgruppe s.5 Utfordringer s.6 Målsettinger og tiltak s.8 - Forebygge vold i nære relasjoner s.8 - Avdekke og melde fra om vold i nære relasjoner s.9 - Gi bistand til ofre for vold i nære relasjoner s.10 - Gi nødvendig bistand til voldsutøvere s.10 Vedlegg s.11 - Meldeplikt til barneverntjenesten s.11 - Avvergingsplikt s.11 - Hvor kan du få råd og bistand s.12 - Plakat barn og unge s.15 - Plakat voksne og eldre s.16 3

4 1. Innledning Byrådet har som mål at Oslo skal være en trygg by, og fremhever i byrådserklæringen at trygghet for liv, frihet og personlig sikkerhet er en menneskerett. Vold og overgrep i nære relasjoner er et alvorlig problem for dem som rammes. I tillegg har det store samfunnsmessige konsekvenser. Byrådets overordnede mål er å sette inn tiltak som kan bidra til å redusere vold i nære relasjoner gjennom styrking av det forebyggende arbeidet og tiltak som kan avdekke og bidra til å hjelpe voldsutsatte personer. Planlegging, samordning av tiltak og god kompetanse blant ansatte er kjernepunkter i satsningen. Vold i nære relasjoner er et offentlig ansvar og må ikke bli definert som et privat anliggende. Arbeidet for å motvirke vold utføres primært i kommunens tjenester som er i direkte kontakt med befolkningen. Byrådet vil derfor at alle bydeler skal ha en lokal plan for forebygging av vold i nære relasjoner som er tilpasset lokale tjenester og behov. Henviser til byrådssak og bystyrets vedtak av Denne handlingsplanen er forankret i Bydel Nordre Akers øvrige planverk; strategisk plan, virksomhetsplan og budsjett, samt folkehelseplanen. For beskrivelse av de ulike seksjoners oppgaver og ansvar, se dette planverket. Handlingsplanen har både barn, unge, voksne og eldre som målgruppe. Arbeidsgruppen som har utarbeidet planen har bestått av følgende medlemmer: NAV kommune Seksjon for psykisk helse Tverrfaglig ressursteam Helsestasjonen/skolehelsetjenesten Søknadskontoret Forebyggende barne- og ungdomsenhet Seksjon for tilrettelagte boliger Driftsavd. ved spesialkonsulent planarbeid Barneverntjenesten SaLTo-koordinator Arbeidsgruppen har hatt interne møter, ett med politiet der de informerte om hvordan politiet jobber med vold i nære relasjoner. Arbeidsgruppen har i tillegg deltatt på samlinger og seminarer i regi av Helseetaten. 4

5 2. Definisjoner I denne handlingsplanen har arbeidsgruppen tatt utgangspunkt i psykolog Per Isdal ved Alternativ til vold sin definisjon av vold 1 : Vold er enhver handling rettet mot en annen person som gjennom at denne handlingen skader, smerter, skremmer eller krenker, får denne personen til å gjøre noe mot sin vilje, eller slutter å gjøre noe den vil. Volden kan ha mange uttrykk og påvirke folks hverdag på ulike måter. På bakgrunn av dette velger arbeidsgruppen å presentere innholdet i begrepet vold bredt. Fagmiljøer som jobber med vold opererer ofte med fem ulike voldstyper (Isdal, 2000): Fysisk vold er enhver form for fysisk makt som gjennom at den smerter, skader, skremmer og krenker, påvirker et annet menneske til å slutte å gjøre noe det vil eller gjøre noe mot sin vilje. F.eks holde, dytte, riste eller klype til bruk av slag, spark eller våpen og opp til drap. Seksuell vold er alle handlinger rettet mot en annen persons seksualitet, som gjennom at de smerter, skader, skremmer eller krenker, får denne personen til å gjøre noe mot sin vilje eller slutte å gjøre noe den vil. Her kan det dreie seg om alt fra seksuell trakassering og krenkelser opp til å bli presset til å utføre uønskede seksuelle handlinger inkludert å bli utsatt for voldtekt og seksuell tortur. Materiell vold er alle handlinger rettet inn mot ting eller gjenstander, som gjennom at de virker skremmende eller krenkende, påvirker andre til å gjøre noe mot sin vilje eller slutte å gjøre noe de vil. Eksempelvis slå i dører eller vegger, ødelegge gjenstander, rive i stykker klær, kaste og rasere inventar. Psykisk vold er alle måter å skade, skremme eller krenke på som ikke er direkte fysiske i sin natur, eller måter å styre eller dominere andre på ved hjelp av en bakenforliggende makt eller trussel. Det kan være snakk om direkte trusler, indirekte trusler, degraderende og ydmykende adferd, kontroll, utagerende sjalusi, isolering eller emosjonell vold. Latent vold er vold som virker i kraft av sin mulighet. Muligheten for vold styrer ens adferd. Det å ha opplevd vold gjør at en vet det kan skje igjen. Volden er da til stede hele tiden i kraft av sin mulighet. 1 Isdal, Per (2000): Meningen med volden Kommuneforlaget 5

6 Økonomisk vold I den senere tid er også begrepet økonomisk vold blitt brukt. Økonomisk vold kan være at noen kontrollerer økonomien til en annen, for eksempel ved å holde tilbake penger, eller tvinge eller lure andre til å ta opp lån. Dersom den voldsutsatte i for eksempel et samlivsforhold ikke har arbeid eller annen inntekt, kan det være økonomisk vold hvis voldsutøveren kontrollerer partneren ved at vedkommende må be om penger for å dekke sine grunnleggende behov. Tvangsekteskap og kjønnslemlestelse Tvangsekteskap er definert som vold i nære relasjoner sammen med æresrelatert vold, og er alvorlige brudd på norsk lov og grunnleggende menneskerettigheter. Arbeidsgruppen anser at flere målsettinger og tiltak i denne planen i mange tilfeller også vil påvirke arbeidet mot tvangsekteskap og kjønnslemlestelse. I vedlagt liste med kontaktinformasjon, er også instanser knyttet til denne problematikken tatt med. Arbeidsgruppen henviser til nasjonale planer på disse områdene. Arbeidsgruppa ønsker at tvangsekteskap og kjønnslemlestelse tas med i revidert utgave av handlingsplan mot vold. Hva er nære relasjoner? Politiet har definert vold i nære relasjoner som følgende: Vold eller trusler om vold overfor personer som er eller har vært gift, eller som lever eller har levd i ekteskapslignende forhold. Det gjelder også søsken, barn, foreldre, besteforeldre og andre i rett opp- eller nedadstigende linje, samt adoptiv-, foster- og steforhold. Voldsutøvelsen er stedsuavhengig. 3. Målgruppe I Melding til Stortinget 15 ( ) Forebygging og bekjempelse av vold i nære relasjoner er det beskrevet nærmere hvem som er utsatt for vold i nære relasjoner. Undersøkelser viser at det er mange situasjoner og posisjoner som kan øke sårbarheten og videre risikoen for å bli utsatt for vold i nære relasjoner. Her nevnes noen som er utsatt: Barn som er utsatt for, eller er vitne til vold, befinner seg ofte fysisk nær sine omsorgspersoner og er derfor i en spesielt utsatt situasjon. Forekomststudier blant eldre indikerer at ca. fire prosent av de eldre utsettes for vold og overgrep. Eldre med demenssykdom kan øke voldstendensen ovenfor andre, samt at de selv er mer utsatt for vold i nære relasjoner. Gravide er ekstra sårbare for vold under graviditeten. Kvinner er klart den største gruppen som blir utsatt for grov vold i nære relasjoner. 6

7 Menn blir også utsatt for vold i nære relasjoner, men volden er som oftest ikke så grov som den kvinner blir utsatt for. Personer med funksjonsnedsettelse og utviklingshemming har økt sårbarhet og mulighet for å bli utsatt for vold og overgrep på grunn av sin avhengighet av andre mennesker. Kvinner med minoritetsbakgrunn opplever ofte en kulturelt betinget skjevdeling av maktforhold mellom kjønnene. En stor andel av beboere på krisesenter er kvinner med minoritetsbakgrunn som har samlivspartner både av norsk og utenlandsk opprinnelse. Personer med rusmiddelmisbruk. Familiemedlemmer med rusmiddelmisbruk som utøver vold mot øvrig familie. Det er også kjent at det utøves mye vold innad i rusmiljøer, men at dette ikke er innenfor politiets definisjon av nære relasjoner. Likevel er det slik at mange i de tungt belastende rusmiljøene har svært begrensede nettverk, og at det i stor grad er andre rusmiddelmisbrukere som utgjør personene som de har nære relasjoner med. 4. Utfordringer I arbeidet med planen, har arbeidsgruppa avdekket manglende rutiner ved de ulike tjenestestedene. Dette gjelder både for forebygging, avdekking og oppfølging av ofre for vold i nære relasjoner. Bydelens barneverntjeneste ser en økende pågang i bekymringsmeldinger som gjelder vold, og har rutiner for håndtering av dette. Det foreligger skriftlige samarbeidsrutiner mellom barneverntjenesten og politiet, mellom barneverntjenesten og Oslo krisesenter og mellom barneverntjenesten og bydelens barnehager og skoler. I tillegg gjennomføres faste samarbeidsmøter to ganger per år med tannhelsetjenesten som er i posisjon til å avdekke vold og mulige seksuelle overgrep gjennom sine undersøkelser av barn og ungdom. Barneverntjenesten har også større tilgang til opplæring og kurs vedrørende denne problematikken enn det andre seksjoner og tjenestesteder har. Det ansees som svært viktig at øvrige ansatte i bydelen får mer kunnskap om omfang og skadevirkninger av vold i nære relasjoner, samt kunnskap om hvordan forebygge, avdekke og bistå ofre for, og utøvere av vold. Like viktig vil det være at alle enheter og seksjoner har fokus på å videreformidle og implementere kunnskap enkeltansatte får gjennom opplæring og kurs. Bydelen har løpende samarbeid med BUP der ulike problemstillinger drøftes. Flere av bydelens seksjoner er representert i møtene. BUP er en viktig samarbeidspartner der barn og unge er involvert. Tverrfaglig samarbeid er svært viktig for best mulig håndtering av 7

8 denne problematikken. Det gjelder både samarbeidet internt i bydelen og med eksterne instanser. Arbeidsgruppa har utarbeidet og vedlagt to veiledere for hva ansatte skal gjøre dersom en er urolig for, eller får kjennskap til, at en person blir utsatt for vold i nære relasjoner. I tillegg vedlegges informasjon om meldeplikt og avvergelsesplikt, samt en liste med kontaktinformasjon til viktige instanser. 8

9 5. Målsettinger og tiltak 1. Forebygge vold i nære relasjoner 2. Avdekke og melde fra om vold i nære relasjoner 3. Gi bistand til ofre for vold i nære relasjoner 4. Gi nødvendig bistand til voldsutøvere 5. Kompetanseheving Forebygge vold i nære relasjoner Tiltak Ansvar Tidsrom Kostnad Opprette en voldskoordinator som koordinerer bydelens arbeid mot vold i nære relasjoner Bydelsdirektør Heve kompetansen for alle ansatte i bydelen ved opplæring og kurs (f.eks URO-samtalen) Implementere handlingsplanen i introduksjonskurs for nyansatte Interne fagdager med tema vold i nære relasjoner Utarbeide rutiner for videreformidling av informasjon og kunnskap Styrke barnehageansatte i egen rolle Foreldreveiledning (COS-kurs) - Styrke foreldres omsorgskompetanse Januar 2015 Innenfor Seksjonssjefer/enhetsledere Kontinuerlig Kompetansemidler Bydelsdirektør Ass. Bydelsdirektør Seksjons- og enhetsleder Alle seksjoner og enheter Alle seksjoner og enheter Psykolog i tverrfaglig ressursteam i samarbeid med relevante tjenesteytere Seksjon oppvekst Barneverntjenesten To ganger Innenfor per år Første Innenfor halvdel av 2015 Spørsmål om vold er tema i svangerskaps-omsorgen, samt ved to og fireårskontroller, førskoleundersøkelse og i samtalegrupper på 3.trinn Helsestasjonskolehelsetjenesten/jordmor 9

10 Vold er tema i de fastsatte samarbeidsmøtene med skolene, og i møter med andre samarbeidspartnere Ungdomskontoret/ Forebyggende barnevernkonsulent Avdekke og melde fra om vold i nære relasjoner Tiltak Ansvar Tidsrom Kostnad Alle ansatte skal ha kompetanse i å avdekke, og melde fra om vold i nære relasjoner Seksjonssjefer/enhetsledere og nettverket Kontinuerlig Kompetansemidler Alle seksjoner har rutiner/prosedyrer for avdekking av vold Oversikt over aktuelle hjelpeinstanser og hjelpetilbud skal være lett tilgjengelig for ansatte I større grad sikre at barnehageansatte melder bekymring til barneverntjenesten der meldeplikt er utløst. Sikre godt samarbeidet mellom barneverntjenesten og helsestasjon, barnehager og forebyggende ungdomsenhet Opprette kontaktperson i NAV for samarbeidspartnere for avklaring og info om videre saksgang Bruke Barnesamtalen som metode for å avdekke vold Voldskoordinator/seksjonssjefer Seksjonssjefer/enhetsledere Barnehagekontoret Barneverntjenesten Ungdomskontoret Barnehagekontoret Helsestasjonen/ Skolehelsetjenesten NAV Barneverntjenesten, evt. andre som har opplæring i metoden 10

11 Gi bistand til ofre for vold i nære relasjoner Tiltak Ansvar Tidsrom Kostnad Melde fra til barneverntjenesten (barn/unge 0-18 år) Alle ansatte Bidra til at voldsutsatte har boforhold og økonomi som gjør det mulig å bryte ut av et voldelig forhold innenfor sosialtjenestens rammer Gi bistand gjennom samtaler med psykiatrisk sykepleier i bydelen Bruke eksisterende tilbud som fastlege, legevakt, DPS, familievernkontor, krisesenter, politi m.fl Sikre at bydelens ansatte kjenner til rutiner for bistand til ofre. NAV Seksjon psykisk helse Alle seksjoner/enheter Alle seksjoner/enheter Gi nødvendig bistand til voldsutøvere Tiltak Ansvar Tidsrom Kostnad Henvise til familievernkontorenes kompetanse på sinnemestring Seksjons-/enhetsledere Ved behov Innenfor Ansatte skal vite om hjelpeinstanser/tiltak for voldsutøvere Henvise til Alternativ til vold, kurs- grupper i sinnemestring, kontakte fastlege for videre henvisning Seksjons-/enhetsledere Alle ansatte 11

12 Vedlegg Meldeplikt til barneverntjenesten Lov om barneverntjenester 6-4,2.ledd omhandler plikten alle offentlige myndigheter har til av eget initiativ, uten hinder av sin taushetsplikt, å gi opplysninger (bekymringsmelding) til den kommunale barneverntjenesten når det er grunn til å tro at barnet lever under omsorgssvikt, blir mishandlet, og/eller når barnet viser vedvarende alvorlige atferdsvansker. Avvergingsplikt Straffelovens 139 innebærer at det er straffbart å unnlate å avverge fremtidige alvorlige straffbare handlinger, der i blant vold i nære relasjoner (straffelovens 219) og alle seksuelle handlinger med barn under 16 år (straffelovens 200, 2.ledd). Bestemmelsen innebærer en plikt til å kontakte politiet eller på annen måte forsøke å avverge en alvorlig straffbar handling hvis man holder det som mest sannsynlig (alminnelig sannsynlighetsovervekt, (dvs 51%) at det vil bli begått eller det pågår en slik lovovertredelse. Plikten inntrer når vedkommende har konkrete holdepunkter for at en alvorlig straffbar handling vil skje. Det presiseres at avvergingsplikten går foran enhver taushetsplikt, uansett rettslig, moralsk eller religiøst grunnlag for taushetsplikten. Det er videre straffbart å medvirke til ikke å søke å avverge en straffbar handling. Å overtale noen til ikke å avverge en straffbar handling er et eksempel på en medvirkningshandling *Barneverntjenestens plikt til å anmelde til politiet vil inntre når barneverntjenesten ikke på annen måte, for eksempel ved å igangsette egne tiltak, kan avverge alvorlige forbrytelser mot barnet. For andre instanser og tjenester enn barneverntjenesten kan det å avverge på annen måte være å gi opplysninger til barneverntjenesten om at et barn utsettes for slike forbrytelser. I en del tilfeller vil ikke en bekymringsmelding til barneverntjenesten gi barnet tilstrekkelig beskyttelse raskt nok, og da kan eneste alternativ være å anmelde til politiet. 12

13 Hvor kan du få råd og bistand? Arbeid med ofre for vold kan være faglig krevende. Er du usikker på hvordan du skal forholde deg til den voldsutsattes situasjon, kan du eller brukeren søke råd og få veiledning fra andre instanser. Nedenfor er sentrale instanser listet opp alfabetisk. Alternativ til vold (ATV) er et kompetanse- og behandlingssenter på vold med særlig vekt på vold i nære relasjoner. Epost:post@atv-stiftelsen.no Telefon: Barneverntjenesten, Nordre Aker Se bydelens nettside for mer informasjon Telefon: Barnverntjenestens vakttelefon Telefon: Oslo kommunes sentralbord Barnevernvakten i Oslo døgnbemannet Telefon: Dixie ressurssenter mot voldtekt Hjelp til voldtektsofre og deres pårørende. Veiledning og støttesamtaler over telefon. Egen støttegruppe i Oslo Epost:dixi@dixioslo.no Telefon: Familievernet Enerhaugen familievernkontor Familievernet har tilbud til mennesker med ulike samlivs- og Relasjonsproblemer. Tjenesten er gratis. Telefon: IOM International Organization for Migration Har et eget program for frivillig retur og reintegrering av sårbare migranter, eksempelvis ofre for menneskehandel, tvangsekteskap og vold i nære relasjoner. Personen vil kunne få dekket utgifter til hjemreise samt deler av utgiftene for å reintegrere seg f.eks gjennom utdanning. se under frivillig returprogram, sårbare migranter 13

14 Telefon: Kompetansesenteret mot tvangsekteskap og kjønnslemlestelse Råd og veiledning til ansatte i førstelinjetjenestene i konkrete saker som omhandler tvangsekteskap, kjønnslemlestelse eller andre former for æresrelatert vold og kontroll. Kompetanseteamet administrerer botilbudet unge utsatt for æresrelatert vold. Epost:kompetanseteamet@imdi.no Telefon: Oslo krisesenter Krisesenteret har tilbud for både kvinner og menn (adskilt tilbud) og deres barn. Råd og veiledning el akutt botilbud for en periode. Døgnåpen kontakttelefon. Telefon: Oslo legevakt Telefon: Ved akutt krise/overgrep/voldtekt Telefon: Poltiet (112) Alle politidistrikt har en egen familievoldskoordinator som har et Særlig ansvar for området vold i nære relasjoner, og alle lokale Politistasjoner har egne familievoldsgrupper som man kan ta kontakt med. Bydel Nordre Aker sokner til: Tlf sentralbord: Tlf Majorstua politistasjon: Tlf leder for familievoldsgruppa: PRO-senteret Nasjonalt kompetansesenter for kvinner og menn med prostitusjonserfaring. Telefon:

15 ROSA-prosjektet Hjelpe- og botilbud for voksne ofre for menneskehandel Telefon: (Døgnåpen) RVTS Regionalt ressurssenter om vold, traumatisk stress og selvmords- Forebygging. Tilby rådgivning, veiledning og undervisning for ansatte i Hjelpeapparatet. Telefon RVTS Oslo: Røde Kors-telefonen om tvangsekteskap og kjønnslemlestelse Nasjonal infotelefon om dette, samt om æresrelatert vold for foreldre, utsatte og hjelpeapparatet/fagpersoner. Innringer kan være anonym. Har hjelpe- og oppfølgingstilbud. Tilbyr undervisning, råd og veiledning, Hjelp og støtte i enkeltsaker, samt kan bistå i familiekonflikter og gi råd om hvordan ta opp sin sak innenfor familien. Telefon: / Støttesenteret mot incest Telefon: Statens barnehus Tilbyr blant annet råd og veiledning ved mistanke om vold eller overgrep. Telefon: Vern for eldre (VFE) Har omfattende og spesialisert kunnskap om overgrepsproblematikk rettet mot eldre mennesker. Nasjonal kontakttelefon:

16 HVA GJØR JEG OG HVEM KONTAKTER JEG? Hva videre? 1. Barneverntjenesten, i samarbeid med politi koordinerer den videre saksgangen Viktig: Hvis lederen din ikke ønsker å gjøre noe med saken, og du mener det er grunn til å tro at barnet utsettes for omsorgssvikt, blir mishandlet og/eller har vedvarende atferdsvansker skal du i følge loven på eget initiativ sende en bekymringsmelding til barnevernet. 16

17 HVA GJØR JEG OG HVEM KONTAKTER JEG? BEKYMRING Magefølelse, bekymring Observer, beskriv, drøft og dokumenter NB! Er det barn i familien benyttes skjemaet/plakaten for barn og unge Ved fare for liv og helse Ring Legevakt / 113 Ring Politi / 112 Ring DPS (distriktspsykiatrisk senter, kl ) Ring psykiatrisk legevakt (etter kl Ring Oslo krisesenter Drøfting Innenfor taushetsplikten Snakk m/kollega(er) Ta opp med nærmeste leder Ved fare for liv og helse Ring Legevakt / 113 Ring Politi / 112 Samtale med den eldre Vurder sikkerhet Ta gjerne med en kollega Møte med den eldre Presentere det man ser, bekymringer Hva er deres virkelighet? Kan vi gjøre noe for dem? Vern for Eldre Man Fredag kl 9-15 Hva videre? 2. Uroen avklares og er ikke et problem 3. Uroen er bekreftet og bydelens seksjoner kan hjelpe den voksne til løsninger 4. Vern for eldre følger saken sammen med bydelen. 5. Politiet kontaktes Viktig: Hvis barn i familien og lederen din ikke ønsker å gjøre noe med saken, og du mener det er grunn til å tro at barnet utsettes for omsorgssvikt, blir mishandlet og/eller har vedvarende atferdsvansker skal du i følge loven på eget initiativ sende en bekymringsmelding til barnevernet. 17

18 18