Ambisjoner, tiltak og fordeling

Transkript

1

2

3

4

5 Universitetet i Oslo Universitetsdirektøren Notat Til: Universitetsstyret Dato: 7. juni 2012 Ambisjoner, tiltak og fordeling Årsplan med ambisjoner og tiltak Fordeling av antatt statsbevilgning Innledning En av styrets viktigste roller er å fordele midlene som tildeles UiO over statsbudsjettet. Som de to foregående årene velger vi å fordele dette i juni for å gi enhetene bedre tid til planlegging. Erfaring fra de to siste årene er at vi treffer godt ifht det som blir resultatet av statsbudsjettet. Årsplan og ambisjonsnivå for de utvalgte indikatorene er de føringene som gis til enhetene om prioritering av aktiviteter som skal gjennomføres innenfor den økonomiske rammen. Midlene til enhetenes rammer fordeles på bakgrunn av vedtatt finansieringsmodell og konkrete beslutninger som foretas hvert år av styret. I presentasjonen av denne saken vektlegges to forhold: Hva er rammene for fordeling, og hvilke konkrete beslutninger gjør styret ved denne fordelingen. For begge forhold er det vesentlig å se konsekvenser i langsiktig perspektiv. 2. Inntekter Bevilgningen fra Kunnskapsdepartementet (KD) er UiOs største inntektskilde og utgjør ca. 73 % av de samlede inntektene. Overføringer fra andre departement og bidragsinntekter fra eksterne prosjekter utgjør ca. 18 %, mens oppdragsinntekter utgjør 2 % og salgs- og leieinntekter 7 % av UiOs samlede inntekter. Bevilgningen fra KD blir først vedtatt som en del av behandlingen av statsbudsjettet i desember, men endringene som kommer på bakgrunn av resultater innen forskning og utdanning er allerede kjent. UiO vil i 2013 få en økning i resultatbaserte inntekter på ca. 30 millioner kroner. For utdanningsområdet skyldes dette økte studiepoengsinntekter og økt uttelling for EU-inntekter i den resultatbaserte omfordelingen for forskning. UiO får en nedgang i uttelling for doktorgrader, mens uttelling for vitenskapelig publisering og NFR inntekter viser en mindre økning. UiO får også en nedgang på 20 millioner kroner som følge av utfasing av ettårig investering knyttet til sentrumsbygningene. Det er ikke lagt inn anslag om nye studieplasser i UiO får i revidert statsbudsjett nye studieplasser, og helårsvirkning for disse plassene i 2013 er lagt inn. Helårseffekten av studieplassene som ble gitt i 2009 og 2011, utgjør til sammen ca. 17 millioner kroner. Det forventes ikke nye rekrutterings-

6 2 stillinger eller økte bevilgninger for å bedre finansieringen for eksisterende rekrutteringsstillinger. Dersom UiO skulle få nye studieplasser, endringer i måltall for rekrutteringsstillinger eller andre øremerkinger, vil disse fordeles etter vedtatt statsbudsjett. På lik linje med i fjor legges det ikke opp til en endring i fordelingen til enhetene dersom det er andre avvik i vår inntektsvurdering. I fjorårets statsbudsjett fikk UiO 20 millioner kroner mer enn forventet i den interne fordelingen. Disse midlene er lagt inn i årets fordeling. Det legges til grunn en pris- og lønnskompensasjonen på 2,6 %. Dette bygger på prognoser fra SSB og er på tilsvarende nivå som for Det er lagt til grunn at utdannings- og forskningssektoren vil unngå generelle kutt i statsbudsjettet. Dette gir et samlet anslag for bevilgningen i 2013 på 4,499 mrd. kroner - (sammenstilling av inntektsanslag i vedlegg 2). Anslagene som legges frem gir et statsbudsjett som har en brutto økning på 3,4 %. Pris og lønnskompensasjonen er anslått til 2,6 %, mens utfasing av investeringer utgjør 0,5 %. Dette gir en anslått realendring på 1,2 %. 3. Rammene for fordeling Inntektene fra staten legger grunnlaget for hvor mye som kan fordeles. Men det er også andre faktorer som påvirker: Tidligere års prioriteringer og effekter av finansieringsmodellen Om vi traff på fordelingen ifht statsbudsjettet (vi fordeler midlene i juni, mens statsbudsjettet vedtas i desember) Nivå på ettårige midler som ikke er disponert på sentralt nivå, primært reserve Styret kan gjennom særskilte kutt frigjøre midler Styret kan velge å fordele mer eller mindre midler for å styre nivået på ubrukte midler ved UiO. Når man fordeler mer midler vil det være forhåndsdisponeringer. Slike midler bør kun benyttes til investeringer som ikke gir varig økonomisk effekt. Ved fordelingen i 2013 utgjør tidligere års prioriteringer og nivå på ettårige som ikke er disponert på sentralt nivå begge ca 60 millioner kroner. Dette medfører at man starter årets fordeling uten salderingsbehov. Det vurderes at dette før årets prioriteringer vil være tilsvarende forhold også de kommende årene. På forsiden beskrives og begrunnes forslag om både å gjennomføre særskilte kutt på sentraladministrative enheter og å øke forhåndsdisponeringer. Disse grepene er begge vesentlige strategiske grep og bidrar til at styret ved årets fordeling har et økonomisk handlingsrom for prioriteringer. Samlet er disponibelt handlingsrom vurdert til: Ca 50 millioner kroner som kan disponeres til varige aktiviteter Ca 60 millioner kroner som kan disponeres til midlertidige aktiviteter

7 3 Ca 150 millioner kroner til investeringer I vedlegg er en samlet oversikt over forslagene til prioriteringer for varig aktivitet, midlertidig aktivitet og investeringer. Oppsummert er det fire hovedårsaker til dette handlingsrommet i 2013: Vi gjennomfører et rammekutt for sentraladministrasjonen Vi ønsker å redusere ubrukte midler Vi har økt våre resultatinntekter Vi var noe forsiktige i fordelingen De viktigste forslagene til prioriteringer: beskrivelse og begrunnelse I dette avsnittet beskrives prioriteringene i årsplan, ambisjoner innen de sentrale indikatorene og prioriteringer i fordelingen i sammenheng. Prioriteringer i årsplan knytter seg i stor grad til forskningskvalitet og studiekvalitet, i tillegg til innovasjon som er ny hovedprioritering i Disse prioriteringene er gjennomgående i de 5 perspektivene UiO har i sin strategiske plan. Konkretisering av ambisjoner og tiltak skal bidra til å nå UiOs høye målsetninger. Universitetsstyret vedtok i 2011 ambisjoner for 5 av 6 vedtatte resultatindikatorer. Det foreslås nå ambisjoner for den siste indikatoren: studiepoeng per student. For analyse av historiske resultater og sammenligninger med UiB og NTNU vises det til virksomhetsrapporten for 1. tertial Forskningskvalitet I nasjonal sammenheng har UiO gode resultater knyttet til forskning. Ambisjonene i strategi2020 er å heve oss i en internasjonal kontekst. I årsplanen vil forskningskvalitet være et prioritert område gjennom hele perioden. Det er vedtatt tre kvantitative indikatorer med ambisjoner for dette området. Publikasjonspoeng pr vitenskapelig årsverk UiO gjør det svært bra mht. antall publikasjonspoeng per vitenskapelig årsverk. Det er en økning fra 2010 til 2011 fra 1,13 til 1,27 publikasjonspoeng per vitenskapelig årsverk. Målet i 2014 på 1,3 publikasjonspoeng per vitenskapelig årsverk er altså på det nærmeste nådd allerede i EU-inntekter (1000 kroner) EU-inntektene har økt fra 45,6 millioner kroner i 2010 til 83,4 millioner kroner i EUinntektene varierer en del fra år til år både fordi volumet er lite og tilslag på enkeltprosjekter dermed kan gi betydelige utslag, dernest pga. utbetalingsrutinene fra EU. Det er MED og MN som står for 4/5 av EU-inntektene i Målet for 2014 på 100 millioner kroner synes å være innen rekkevidde. Det er likevel grunn til å anta at målet ikke vil kunne nås uten at fagmiljøene har særskilt fokus på det.

8 4 NFR-inntekter (1000 kroner) NFR inntektene har økt fra 649 millioner kroner i 2010 til 667 millioner kroner i Det er MED og MN som er de to dominerende fakultetene mht. inntekter fra Forskningsrådet. Disse to fakultetene sto for 2/3 av forskningsrådsinntektene i Målet for 2014 er 720 mill. kroner det er fortsatt et stykke igjen for å nå denne målsettingen. Årsplantiltak og avsetninger som skal støtte opp under ambisjonene I årsplanen løftes videreutvikling av faglige prioriteringer som en viktig prioritering. Fortsatt er tiltak knyttet til strategier for publisering av høy kvalitet og konkurransearenaer med særskilt høy kvalitet prioritert. Det foreslås 3 avsetninger for å styrke tverrfaglig forskning. Det foreslås opprettet et tverrfaglig energiinitiativ ved UiO (UiOEI). Satsingen skal bidra til å realisere sentrale forskningspolitiske målsettinger og møte» samfunnets behov for ny kunnskap innen helse, miljø og bærekraftig energi, samt effekter som globale klimaendringer har på liv og helse» (UiOs Strategi 2020). Det foreslås en avsetning på 3,5 millioner kroner i 2013, satsingen trappes gradvis opp til 11,5 millioner kroner. De tverrfakultære områdene evalueres i 2012 på grunnlag av måloppnåelse i henhold til programplanen. Evalueringen blir lagt frem for styret høsten Evalueringens utfall kan være avgjørende for en eventuell videreføring av dagens- /opprettelsen av nye -tverrfakultære prioriterte områder med kjernebevilgning fra styret. Det foreslås at avsetningen videreføres på samme nivå som tidligere, 10,5 millioner kroner årlig. NCCM (Centre for Molecular Medicine) er den norske noden i et nordisk senter for molekylærmedisin med partnerskapsavtale med EMBL, med UiO som vertskap og prosjektansvarlig institusjon. Senteret skulle opprinnelig evalueres i 2012, men som følge av senere oppstart skal noden første evalueres i UiO er forpliktet til dekke egenandel på 7 millioner kroner årlig t.o.m UiO har fått 10 nye SFF-finalister i UiO har i de to tidligere utlysningsrundene for SFF, basert på en konkret vurdering, bevilget midlertidige stimuleringsmidler til hver av SFF-finalistene med 2 millioner kroner årlig over 5 år. Det er ønskelig å gi stimuleringsmidler også i forbindelse med denne 3.utlysningsrunden. Det foreslås å gi 1 million kroner til hver av årets SFF-finalister som ikke får SFF status. Midlene gis for en periode på 3 år. Det er foreløpig ikke tatt stilling til eventuell støtte til finalister i fremtidige SFF-utlysninger. UiO innførte i fordelingen for 2011 et toppforskningselement i den interne finansieringsmodellen. Dette medfører at når et fakultet eller tilsvarende enhet får tilsagn om et nytt toppmiljø på linje med Senter for fremragende forskning (SFF), Nordisk senter for fremragende forskning (NCOE), European Research Council (ERC) og sentre for fremragende undervisning (SFU) gir det grunnlag for en varig tildeling til vertsenheten. Det gis en bevilgning fra UiO til fakultetet i henhold til ekstern rammebevilgning i forhold 1 til 5. Det er i UiOs prognose lagt inn en forventning om 5 SFFer i UiO:Strategi 2020 og UiOs årsplan uttrykker klare ambisjoner om at UiO skal øke sin uttelling i EUprogrammer, med fokus på 7. rammeprogram og det kommende rammeprogrammet Horizon 2020 ( ). Gjennom de siste ti år har UiO årlig avsatt strategiske midler for å støtte posisjonering for EUs forskningsprogram, størrelsesorden 1,7 millioner kroner per år. Disse midler har i hovedsak blitt benyttet

9 5 til en ordning for "Prosjektetableringsstøtte (PES)». Behovet for slik prosjektstøtte vil øke fremover og det foreslås derfor at stimuleringsmidlene økes med 0,8 millioner kroner i 2013 og med ytterligere 0,5 millioner kroner på varig basis fra UiO har vært medlem i Scholars at Risk siden Hovedaktiviteten i nettverket er å ta imot truede forskere på midlertidig opphold. UiO har en ambisjon om å ta imot en truet akademiker for ett års midlertidig ansettelse annethvert år. Denne ordningen har frem til nå blitt dekket av styrets reserve. Intensjonen er at dette skal være en fast ordning, og det foreslås derfor at det avsettes 0,8 millioner kroner som en fast årlig sum. Studiekvalitet Studiekvalitet er et varig grunnleggende fundament i årsplanen på linje med forskningskvalitet. Dette synliggjør at disse to områdene er bærebjelkene i UiOs strategi. Det er tre indikatorer som relaterer seg til utdanningsområde. Den årlige rapporten om studiekvalitet er fom integrert i den ordinære virksomhetsrapporteringen og rapporten legges frem for styret i dagens møte. I denne rapporten er det foretatt mer kvalitative vurderinger av studiekvaliteten. Studiepoeng per heltidsekvivalent Studiepoeng per student har gått vesentlig opp fra 2010 til 2011 fra 37,9 til 43,2 studiepoeng per student. Det skyldes i hovedsak en omlegging av studieadministrative rutiner knyttet til enkeltemnestudenter. Det ble ikke fastsatt ambisjoner for denne indikatoren i fjor, fordi man ville foreta en bedre analyse. Det foreslås at UiO nå fastsetter målsetning om 46 studiepoeng per heltidsekvivalent i Dette tilsvarer en økning på 6,5 %. Netto gjennomføringstid for disputerte doktorgrader Netto gjennomføringstid har økt fra 3,8 til 3,9 år fra 2010 til Ambisjonene i 2014 er 3,5 år. Det er utfordringer knyttet til datakvaliteten for denne indikatoren, og det arbeides med å framskaffe sikrere og bedre tall. Studentmobilitet Andelen utvekslingsstudenter lå i 2011 på samme nivå som i 2010 vel 6 %. Det er et stykke unna målet i 2014 på 8,0 %. Årsplantiltak og avsetninger som skal støtte opp under ambisjonene I årsplanen opprettholdes de fleste tiltakene knyttet til studiekvalitet. Det prioriteres å etablere fellesgrader og utvikling av tverrfaglige studietilbud knyttet til vedtatte forskningssatsinger. Nyskapning i undervisning og læring blir også prioritert. I årsplanen er det lagt inn et klart internasjonalt perspektiv på en rekke av tiltakene. Særlig relevant for å nå ambisjonsnivået på studentmobilitet er bedre integrasjon av utvekslingsopphold i studieløpene.

10 6 Det foreslås å styrke fakultetene på varig basis med 25 millioner kroner årlig med fokus på bedre studiekvalitet. UiO har i Strategi 2020 understreket at læringsmiljø skal styrkes. Ønske om opprettelse av en instans som bistår studentene, et «Studentombud», er fremmet ved ulike anledninger de siste årene. Etableringen av en slik funksjon vil markere at UiO tar studentenes behov på alvor og er interessert i å legge forholdene til rette for at uønskede saker blir behandlet på riktig måte. Det foreslås at det opprettes et Studentombud som kan henvise studentene til riktig instans og bistå ved behov. Dette vil gi den enkelte student trygghet i møtet med systemet, samt forkorte saksbehandlingen ved UiO ved at sakene meldes inn på rett sted fra begynnelsen av. Det foreslås 1,4 millioner kroner på varig basis til etablering av et Studentombud. Bevilgningen skal dekke lønnskostnader til 1 heltidsstilling og 2 deltidsstillinger på 50 %. Ordningen vil evalueres med tanke på dimensjonering og innretning. Det humanistiske fakultet (HF) er som universitetsstyret er kjent med i en presset økonomisk situasjon med redusert handlingsrom og nedgang i faglige årsverk. Det er en internasjonal trend at humaniora-fagene er utsatt. Miljøene er ofte fragmenterte og lite robuste. Fakultetet har foretatt en gjennomgang og analyse av fakultetets situasjon og utfordringer, faglig og økonomisk, har og på bakgrunn av dette levert forslag til tiltak som kan bedre fakultetets finansiering. Sentraladministrasjonen har hatt dialog med fakultet om deres analyse og forslag til tiltak underveis i prosessen. Fakultetet har en stor bredde og mange småfag.. Analysene av HF har synliggjort at fakultetet ikke har økonomisk grunnlag for den faglige bredden fakultetet har i dag. For HF vil styrkingen bidra til en faglig bredde også i fremtiden. Men for å sikre en bærekraftig økonomi og faglig kvalitet i et lengre perspektiv, må fakultetet gjennomgå sammensetningen og bredden. Retningsgivende for arbeidet er å oppnå mer robuste fagmiljøer gjennom bl.a. samarbeid og tverrfaglighet. Omstillingsmidler gis for å støtte opp under denne prosessen som et ledd i faglige prioriteringer. Det foreslås derfor at HF får en varig styrking på 15 millioner kroner årlig. Omstillingsmidler gis for å støtte opp under denne prosessen som et ledd i faglige prioriteringer. Det foreslås å gi 5 millioner kroner årlig i henholdsvis 2013 og 2014, deretter trappes støtten ned til 3 millioner kroner i 2015 og reduseres til 2 millioner kroner i 2016 og til 1 million kroner i Det foreslås å videreføre den midlertidige prosjektstøtten til Norgeshistorien på nett (prosjektleder i driftsfase) med 0,8 millioner kroner årlig fra 2015 til Universitetsbiblioteket (UB) er sentralt både for studiekvalitet og som infrastruktur til forskning. UB ble i fordelingen for 2012 styrket med 5 millioner kroner på varig basis. 2,5 millioner kroner skulle gå til varig styrking av UBs drift for å støtte opp om studiekvalitet. 2,5 millioner kroner gikk i 2012 til å dekke opp for tidligere kostnadsøkning ifht arealkostnader. Fra 2013 var forutsetningen at det skulle vurderes om disse midlene skal gå til styrking av mediebudsjettet. Biblioteket har foreløpig mindreforbruk i forhold til sitt mediebudsjett og det foretas ingen omdisponering i Presset på UBs drift er imidlertid fortsatt stort, det er behov for en styrking for å videreføre dagens aktivitet og for å gi muligheter for å videreutvikle UBs tjenester. Videreutviklingen omfatter mulighet for ytterligere utnytting av digitale tjenester, styrket forskerstøtte, økt innsats for Open Access, økt undervisning i informasjonskompetanse for studenter, styrking av publikumsarbeidet og formidlingen av fagmiljøenes forskning i biblioteket og videreføring av

11 7 realfagsbibliotekets prosjekt Science Debate. Det foreslås å styrke bibliotekets driftsramme med 3,5 millioner kroner årlig på varig basis. Det er enighet om en virksomhetsoverdragelse av bibliotekstjenesten ved OUS til UiO. Dette innebærer at UiO dekker indirekte kostnader på 0,6 millioner kroner årlig. Det foreslås at UB får en økt årlig ramme på 0,6 millioner kroner som ledd i oppfølging av vedtak om virksomhetsoverdragelse av bibliotek fra OUS. Forvaltningen av den eldste litteraturen har ikke vært god nok gjennom tidene, og deler av den er mangelfullt registrert og dårlig konservert. UB har bedt om midler til et pilotprosjekt knyttet til å sikre og forvalte de eldste delene av samlingen til Juridisk bibliotek. Det foreslås å bevilge 1,4 millioner kroner (0,7 millioner kroner i 2013 og 0,7 millioner kroner i 2014) til dette toårige prosjektet for å sikre og forvalte verdifull eldre litteratur. UiOs ambisjoner ifht lærerutdanningen er omtalt særskilt i strategisk plan. Universitetsstyret fastsatte for 2012 en skjønnsmessig styrking på 2,5 millioner kroner som en ettårig kompensasjon i påvente av en mer helhetlig gjennomgang av lærerutdanningen. I tillegg fikk Det utdanningsvitenskapelige fakultet (UV) en ettårig finansiering av faglig leder ved programmet. Lærerutdanningen er i stor grad tverrfaglig, det er ca. 20 % av undervisningen som foregår ved UV, resterende undervisning foregår ved henholdsvis TF, HF, MN og SV. UV bærer imidlertid høyere kostnader for programmet fordi de både har ansvar for administrasjonen og praksisdelen av studiene. Lærerutdanningen har også fått tilført et betydelig antall nye studieplasser de siste årene. Det foreslås en varig styrking av lektorprogrammet med 2,5 millioner kroner årlig på varig basis. Det foreslås en to-årig bevilgning til koordinering av universitetsskoler 0,75 millioner kroner ihvert av årene. Innovasjon I tillegg til forskningskvalitet og studiekvalitet som er varige prioriteringer er UiOs hovedprioritering i 2013 innovasjon. Styret behandler handlingsplan for innovasjon som egen sak 19. juni. UiO legger til grunn et bredt innovasjonsbegrep som svarer til mangfoldet av de vitenskapelige innsikter et breddeuniversitet kan tilby samfunnet. Handlingsplanens perspektiv er treårig ( ) og tiltak mot følgende 4 områder prioriteres: Ledelse og personalpolitikk, utdanning, kunnskapsutveksling med eksterne aktører, og synliggjøring av UiO som et innovativt universitet. I årsplanen er innovasjon innarbeidet i eksisterende tiltak der det er relevant. Særlig er det tiltak 10 «Styrke og utvide UiOs samfunnskontakt, kunnskapsutveksling og innovasjon» som omhandler denne prioriteringen. Det forventes at fakulteter og tilsvarende enheter følger opp årsplanen og handlingsplanen med tiltak der de har komparative fortrinn. Det foreslås å sette av 5 millioner kroner til gjennomføring av handlingsplanen og innovasjonsåret. Andre prioriteringer Det planlegges å utvide NHMs magasinlokaler på Økern for å forbedre kvaliteten og øke kapasiteten. Arealene på Økern vil løse to store utfordringer som NHM står overfor. Det ene er et behov for frigjøring av arealer på Tøyen til forskning og formidling. Det andre er å sikre samlingene bedre bevaringsforhold, plass

12 8 til å vokse og profesjonalisere samlingsforvaltningen. Det foreslås å bevilge 2,3 millioner kroner til NHM i 2013, på varig basis vil kostnadene beløpe seg til 6,5 millioner kroner årlig. Det er et stort etterslep ved NHM med hensyn til digitalisering, fotografering og registrering av samlingene. NHM er det desiderte største naturhistoriske museet i Norge, og 65 % av alle samlingene er ved museet, men andelen av digitaliserte samlinger er lav. Museet har som mål å øke denne andelen vesentlig og aller helst oppnå en digitaliseringsandel på 100 %. I forbindelse med etableringen av nye magasinlokaler på Økern vil det samtidig pågå en stor digitaliseringsprosess. Det foreslås å bevilge 3 millioner kroner årlig over 3 år for å foreta digitalisering, fotografering og registrering av samlingene ved NHM. Med disse to bevilgningene og tidligere bevilgninger vil UiO ha tatt et helhetlig grep om samlingene på NHM og løftet et område som tidligere har vært forsømt til et nå godt nivå. Det er et stort behov for å forsterke innsatsen for å sikre og bevare Oseberg-samlingen (KHM). Dette er et arbeid i tett dialog og samarbeid med Kunnskapsdepartementet. Det anbefales å sette av 4 millioner kroner som en 1-årig satsing i UiOs miljøsatsing skal videreføres. Det avsettes 1 million kroner til midlertidige tiltak i 2013 og 2014, bevilgningen reduseres til 0,5 millioner kroner i 2015, for deretter å fases ut. Tiltak med synlig effekt skal prioriteres. Universitetsstyret har vedtatt at IHR-prosjektet løper ut 2013, men det er bare truffet bevilgningsvedtak ut Det er behov for å opprettholde aktivitetsnivået i 2013 for å kunne realisere målsettingene i prosjektet. Det foreslås at det avsettes 7 millioner kroner til IHR-prosjektet i Det forelås dessuten å avsette 2 millioner kroner i henholdsvis 2013 og 2014 til omstillings- og kompetansehevende tiltak knyttet til gjennomføring av IHR. Det er besluttet å videreføre en idefestival i året (etter tilsvarende satsing i jubileumsåret) på campus i Det foreslås derfor å bevilge 1,3 millioner kroner årlig i 2013 og 2014 til dette formålet. Uniforum og Apollon er vedtatt som egne enheter under universitetsstyret. Det foreslås å gi Uniforum og Apollon er en generell økning av driftsrammen fra 2013 på henholdsvis 0,4 millioner kroner og 0,5 millioner kroner på varig basis. Det avsettes et mindre beløp (0,2 millioner kroner) til kjøp av kompetanse fra Holocaust-senteret. Investeringer UiOs etterslep knyttet til rehabilitering og vedlikehold av bygningsmassen er vel kjent. Det foreslås å benytte handlingsrommet i 2013 til å investere 130 millioner kroner i følgende prioriterte tiltak: Tilpasning av aktuelle kjøleanlegg med utskifting av eksisterende kjølemedier og gasser i forbindelse med at nåværende kjølemedier blir ulovlig å bruke etter 1. januar Dette tiltaket er også helt sentralt for å nå målsettingene i Grønt UiO for et mer miljøvennlig universitet. Samlede

13 9 kostnader er anslått til 35 millioner kroner over en 4 års periode. Det avsettes 10 millioner kroner i Rehabilitering av Eilert Sundts hus (2., 3. og 4. etg.). Bygningen tilfredsstiller ikke lenger dagens lover og forskrifter for helse, miljø, sikkerhet og energiøkonomisering. Det foreslås å rehabilitere 2., 3. og 4. etg. Med utgangspunkt i tidligere rehabiliteringer anslås det en kostnad på 13 millioner kroner i rehabilitering per etasje. I tillegg kommer midler til inventar og AV-utstyr som anslås til 2,5 millioner kroner per etasje. Rehabilitering av 2. og 4. etg. vil bedre læringsmiljø for studentene, mens rehabilitering av 3.etg. vil medføre bedre arbeidsmiljø for de tilsatte. Kostnadene er anslått til 46,5 millioner kroner og vil i sin helhet disponeres i Rehabilitering av Nils Henrik Abels hus (3., 4.og 5. etasje). Med utgangspunkt i tidligere rehabiliteringer anslås det en kostnad på 11 millioner kroner per etasje i rehabilitering/oppgradering og 2 millioner kroner per etasje i inventar. Rehabiliteringen vil gjennomføres i 2013 og samlede kostnader vil beløpe seg til 35 millioner kroner. Tidligere års erfaringer har vist at kostnader knyttet til etablering av nye SFF i gjennomsnitt beløper seg til 5 mill. kroner i infrastruktur. Det foreslås å avsette 15 millioner kroner til infrastrukturmidler knyttet til nye SFF i Waldemar C. Brøggers hus (Geologisk museum, NHM) har ikke vært rehabilitert eller oppusset siden bygningen sto ferdig for 90 år siden. Det foreslås å avsette 15 millioner kroner til detaljprosjektering av rehabilitering W. C. Brøggers hus i Internhusleie 2013 Vurdering av ordningen med internhusleien Det ble innført ny internhusleieordning med virkning fra Det er våren 2012 foretatt en gjennomgang av ordningen. De foreløpige erfaringene med ordningen viser at: Arealveksten fortsetter Eksterne leiekostnader vokser fortsatt Etterspørselen etter nye arealer fra enhetene er vesentlig redusert Det er i liten grad frigjort arealer Intensjonene i Masterplanen følges Det er behov for å presisere hva institusjonalisert vedtatte endringer innebærer hvor langt går følgekonsekvensene Enhetene i Sentraladministrasjonen belastes ikke for husleie, men kostnadene dekkes via TA. Dette innebærer at arealkostnader ikke bringes tilstrekkelig inn i beslutningsprosessen. I 2009, 2010 og 2011 ble husleien justert med pris- og lønnsvekst. Det er gjennomført generelle kutt i denne perioden, noe som rammer enheter med stor andel husleie uforholdsmessig hardt. Det er lite logikk og gjennomsiktighet ifht hvilke kostnader som inngår i husleien.

14 10 På bakgrunn av det siste punktet er det foretatt en vurdering av hvilke kostnader som skal være grunnlag for beregning av internhusleie. Dette er et element i arbeidet med å synliggjøre Teknisk avdelings virksomhet og aktivitet på en bedre måte. Teknisk avdeling forvalter totalt i underkant av 1 mrd. kroner. Det er derfor et behov for universitetsledelsen å få større innsikt og dermed bedre grunnlag for å medvirke i prioriteringer. Det er på denne bakgrunn foretatt en kategorisering av kostnadselementer ved TA. Det er skilt mellom kostnader som skal dekkes gjennom en direkte bevilgning fra universitetsstyret og hva som skal dekkes gjennom enhetenes internhusleie. Internhusleie defineres som et sett av kostnadselementer som direkte kan relateres til drift av enhetenes lokaler. I vedlegget illustreres ny struktur for TA og hvilke kostnader som inngår i internhusleien fremover. Endret kategorisering innebærer en bedre struktur i og inndeling av TAs økonomi. Disse endringene medfører kun mindre endringer i volum (million kroner) på internhusleien. Det foreslås at beregningsgrunnlaget for internhusleie oppdateres i henhold til forslagene ovenfor. Dette innebærer kun tekniske endringer for enhetene og vil ikke ha noen faktisk økonomisk effekt. Ny beregning basert på endringene vil foretas høsten Det foreslås at internhusleien justeres opp med samme nivå som pris og lønnskompensasjonen dvs 2,6 %. Forslag til mindre justeringer Det foreslås to mindre justeringer av prinsipper for internhusleien. 1. Det foreslås å etablere oppsigelsesfrist på 6 måneder for enhetenes leiearealer. Det betyr at man går bort fra kravet om at ny leietager må finnes før enhetene får økonomisk effekt av å si opp arealer. En konkret oppsigelsestid vil gi enhetene raskere økonomisk virkning og dermed øke insentivene til å frigjøre arealer. For at enhetene skal få økonomisk gevinst må lokaler som sies opp oppfylle vilkårene i «Regler for internhusleie ved UiO». Teknisk avdeling (TA) vil få ansvar for tomgangsleien. Dette vil gi TA økt insentiv til å finne nye leietakere, men vil også innebære at TA står overfor en risiko knyttet til ubenyttede lokaler. Det vil utarbeides klare retningslinjer for håndtering av fraflyttede arealer. 2. Gjennomføring av generelle kutt ved enhetene har vist at de enhetene som har stor andel husleie rammes uforholdsmessig hardt. Det foreslås derfor at internhusleien holdes utenfor fremtidig beregningsgrunnlag for generelle kutt. Styret vil foreta en konkret vurdering av internhusleien årlig. Det er i forbindelse med gjennomgangen blitt avdekket et behov for en bredere politisk vurdering av ordningen med internhusleie. Det legges opp til at dette arbeidet forberedes og gjennomføres høsten 2012.

15 11 6. Effekter av finansieringsmodellen og styrets avsetninger i et langsiktig perspektiv Gjennom UiOs finansieringsmodell fordeles midlene i hovedsak på bakgrunn av studieplasser og resultater innen forskning og undervisning. For forskningsresultater har UiO valgt å ha faste priser basert på treårig gjennomsnitt. Dette medfører at vi gradvis fordeler mer midler på bakgrunn av forskningsresultater. For enheter som ikke har studieplasser fordeles en større andel av midlene som en historisk grunntildeling. I tillegg er det satsninger som er øremerkede og som i stor grad vedtas særskilt av styret. For å få mer langsiktighet i fordelingen, er varige endringer og midlertidige satsinger delt inn følgende fire hovedkategorier: Varige endringer enhetene (effekter av forskningsdelen i finansieringsmodell samt øremerkinger til enhetene) Varige øremerkinger (varige fellesaktiviteter som mediekjøp og vedlikehold) Midlertidige satsinger (kortsiktige strategiske tiltak. Her vedtok styret i 2011 et nivå på 180 millioner kroner) Investeringer Samlet sett illustrerer disse langsiktige konsekvensene av fordelingen. Det henvises til vedlegg 2 for mer detaljert oversikt på de ulike kategoriene. Vi ser at det primært er varige endringer på enhetene i form av effekter i fordelingsmodellen og enkeltvedtak om styrkinger (eksempelvis HF) som øker. Varige øremerkinger og midlertidige satsninger er mer stabilt særlig etter at vi vedtok et fast nivå på midlertidige satsninger på 180 millioner kroner. I 2013 beløper kostnadene seg til 1 mrd. kroner, en økning med 236 millioner kroner fra millioner kroner av denne økningen var prognostisert i fordelingen for Resterende beløp skyldes nye forslag i fordelingen for 2013 knyttet til på økte investeringer på 131 millioner kroner og varige endringer ved enhetene på 53 millioner kroner. Ser vi fremover til fordelingen for 2014, øker varige endringer med 37 millioner kroner. I tillegg har vi ca 60 millioner kroner som vi har dekket med ettårige midler(ubrukt reserve etc) i årets fordeling. Samlet utgjør dette ca 100 millioner kroner i salderingsbehov for Vi anser at millioner kroner kan dekkes inn med ettårig ubrukte midler som ubrukt reserve. Dersom resultatinntekter ikke øker, kan det bli behov for å dekke inn ved kutt eller

16 12 reduksjon av nivå midlertidige satsninger. Prognosen for 2014 er at det frigjøres ca 40 millioner kroner til nye tiltak hvis vi beholder nivået på 180 millioner kroner på midlertidige satsinger. 7. Årets fordeling i tall og utvikling de siste år Bevilgningsutvikling ved enhetene Bevilgningsutvikling fellesaktiviteter

17 13 Oversikt over fordeling på enheter Enhet Foreløpige rammer 2013 Fordeling Endring Endring Fordelt per Tildelingsmåte i % Fakulteter Basis Resultat Satsinger Totalt TEOL ,3 % JUR ,5 % MED ,5 % HF ,8 % MN ,3 % OD ,4 % SV ,5 % UV ,5 % Sum ,9 % Museer KHM ,4 % NHM ,4 % Sum ,7 % Sentre SUM ,4 % STK ,6 % MLS/BiO ,1 % ISS ,0 % Apollon ,4 % Uniforum ,7 % Sum ,9 % Annet UB ,7 % SA: TA ,0 % USIT ,7 % SA ,5 % UiO fellestiltak ,4 % UiO bank Sum ,0 % Samlet sum ,4 % Vedlegg 1: UiOs årsplan Vedlegg 2: Utdypninger til styrenotat med tallmessig oversikt over fordeling 2013

18

19 Årsplan Vedlegg 1 Forslag til UiOs Årsplan Universitetsstyret 19. juni

20 Årsplan INNLEDNING Årsplanen er UiOs viktigste styringsdokument for å identifisere og iverksette tiltak for å gjennomføre Strategi2020. UiOs årsplan har et treårig perspektiv og er rullerende, med årlig revidering. Årsplan angir kun de viktigste prioriteringene som skal gjennomføres i kommende tre-årsperiode. For hvert år vil det velges en hovedprioritering. Årsplanen for har følgende hovedinnretning: I 2013 skal innovasjon være hovedprioriteringen Grunnverdier er hovedprioritering i 2014 Tverrfaglighet er hovedprioritering i 2015 Hovedprioriteringen for 2014 vil kobles til 200-års markeringen av Norge som nasjon. Vi vil med dette belyse og utfordre samfunnets og universitetets verdisett globalt, nasjonalt og internt. Kjerneverdier som menneskerett, ytringsfrihet, demokrati, velferdsstat, akademisk frihet og dannelse vil være stikkord for prioriteringer i I tillegg vil UiO gjennom hele perioden prioritere tiltak knyttet til forskningskvalitet og studiekvalitet som er et grunnleggende fundament for å nå målsettingene i strategien. Innovasjon som hovedprioritet i 2013 Gjennom strategi2020 har UiO ambisjoner om å styrke innsatsen for innovasjon, kunnskapsoverføring og dialogen med andre samfunnsaktører: Strategi 13: Strategi 16: Universitetet i Oslo skal dele kunnskapen og styrke dialogen med samfunnet. Forskningsbasert kunnskap skal komme til anvendelse gjennom et tettere samarbeid med institutter, offentlige og private virksomheter. UiO skal styrke innsatsen for å bidra til innovasjon og kunnskapsoverføring. UiOs bidrag til innovasjon bygger på universitetets egenart og våre kjerneverdier. Innovasjon skal stå sentralt når vi arbeider for å svare på viktige samfunnsutfordringer. UiO benytter et bredt innovasjonsbegrep som svarer til mangfoldet av de vitenskapelige innsikter et breddeuniversitet kan tilby samfunnet. UiO skal bidra til innovasjon i samspill med andre aktører. Det er utarbeidet en egen handlingsplan som skal bidra til å realisere UiOs ambisjoner gjennom virkemidler og treffsikre tiltak. Handlingsplanen behandles i universitetsstyret 19. juni 2012 og skal følges opp av fakulteter, museer og andre enheter under universitetsstyret. I den tre-årige handlingsplanen prioriteres tiltak mot følgende 4 områder: Ledelse og personalpolitikk, utdanning, kunnskapsutveksling med eksterne aktører, og synliggjøring av UiO som et innovativt universitet. Risikovurdering Risikovurderingen som ble gjennomført ved utarbeidelsen av Årsplan er vurdert med henblikk på om risikoene er endret det siste året. Sannsynligheten for flere sentrale risikoer vurderes som redusert. Akseptabelt nivå for risiko er nådd på forankring av prioriteringer og omdømme. Vi vurderer at strategiske hovedprioriteringene og faglige prioriteringer gjennomgående er godt forankret i organisasjonen, men at det er viktig å holde dette ved like. Vi ser nå en god effekt av at -2-

21 Årsplan planer og prioriteringer er langsiktige. UiOs 200 års jubileum har synliggjort UiO mer for omverden. Det har også vært klart færre saker som bidrar til negativt omdømme. Risiko for å ikke rekruttere de beste vitenskapelige ansatte oppleves som økt som følge av at det i liten grad er økonomisk handlingsrom for faste tilsettinger. Målsetting om reduksjon i midlertidige stillinger kan medføre at enkelte stillinger blir besatt uten konkurranse. Disse forholdene begrenser også evnen til å prioritere opp faglig prioriterte områder. Vår evne, vilje og kultur til omstilling og prioritering (opp og ned) må bedres og tydeligere signaliseres i hele organisasjonen. Vi skal ha faglig bredde og nyskapning, men ikke nødvendigvis den bredden og de spissene vi har i dag. Vi må kontinuerlig vurdere balanse mellom bredde og spiss. Vi må i større grad dele erfaringer med omstilling og sikre enighet om prioriteringer på tvers av nivåene i organisasjonen. Systematisk arbeid med utvikling innen administrative oppgaver er igangsatt ved prosjekt internt handlingsrom, som har som målsetning å styrke primæraktiviteten. I 2013 og 2014 omfordeles 50 millioner kroner fra Sentraladministrasjonen til primærvirksomheten. Bevisstheten knyttet til ledelse øker, men lederoppgavene blir også mer krevende når krav til omprioriteringer øker. Det er lagt inn en ny risiko. Vi ser en kraftig vekst i oppgaver som skal løses av faste vitenskapelige ansatte, mens antall årsverk er stabilt. Antall stipendiater er doblet, eksterne prosjekter øker i volum og kompleksitet. Vi forventer tettere oppfølging av studentene, mer og bedre publisering og mer innovasjon og samfunnskontakt. Dette påvirker også risikoen for at UiO ikke utvikler og beholder de beste ansatte. Det å sikre sammenhengende tid til forskning blir stadig mer krevende og viktigere. Dette risikobildet har sammen med UiOs hovedambisjoner vært grunnlaget for prioritering av tiltak som må iverksettes. -3-

22 Årsplan Satsningene som foreslås til fordeling av midler for 2013 er knyttet til og bygger opp under UiOs hovedprioriteringer i årsplanen Oslo19. juni 2012 Ole Petter Ottersen rektor Gunn-Elin Aa. Bjørneboe universitetsdirektør -4-

23 Årsplan Et grensesprengende universitet Mål 1: Universitetet i Oslo skal fremme grensesprengende forskning, utdanning og formidling og være en etterspurt internasjonal samarbeidspartner. Resultatindikatorer med ambisjoner: Resultatindikatorer Resultat Ambisjoner Gj.snittlig gj.føringstid ph.d. 3,5 5,1 3,8 3,8 3,9 3,5 Studentmobilitet - Andel utvekslingsstudenter 5,3 % 5,4 % 5,8 % 6,4 % 6,3 % 8 % Publikasjonspoeng pr vit. årsverk 1,03 1,12 1,16 1,13 1,26 1,3 Risikoer for at UiO ikke når sine strategiske målsetninger De tiltakene som prioriteres i dette kapitlet skal redusere risikoen for at UiO ikke oppnår god kvalitet i utdanningene, inkludert forskningsbasert utdanning og en programportefølje i tråd med forskningsmessig kvalitet og relevans. Strategier (fra Strategi2020): 1. Styrken i den faglige bredden skal utnyttes enda bedre gjennom tverrfaglig forskning og utdanning. Det skal utvikles gode finansieringsmekanismer for tverrfaglige aktiviteter og tidsavgrensede satsinger. 2. Det internasjonale engasjementet skal bli større, blant annet gjennom økt deltakelse i selektive, strategiske partnerskap og Det europeiske forskningsområdet. 3. Alle utdanningsprogrammer skal gis en internasjonal profil og samarbeidet med utenlandske institusjoner skal økes for større relevans og høyere kvalitet. Tiltak 1: Utvikling av programporteføljen Utvikling av programporteføljen skal skje i tråd med de faglige prioriteringene med vekt på kvalitet i forskningsbasert utdanning, relevans for samfunn og arbeidsliv og etterspørsel fra søkerne. Porteføljeutviklingen skal følge dimensjonene som er trukket opp i Strategi 2020 knyttet til livslang læring, internasjonal profil, tverrfaglighet, innovasjon og nasjonalt samarbeid og arbeidsdeling. UiO skal etablere fellesgrader i tråd med vedtatte prinsipper. Tverrfaglige studietilbud knyttet til strategiske forskningssatsinger, som UiOs energiinitiativ og satsingen innen livsvitenskap og andre langsiktige forskningssatsinger, skal særskilt vurderes. Milepæler for gjennomføring: Aktuelle tverrfaglige studieprogrammer innen satsingsområdene skal være vurdert, spesifikt energi og klima samt biomedisin (master) Fakultetene skal sette egne ambisjoner for dimensjonering av emner på engelsk med utgangspunkt i sin målsetning om vekst i mobilitet og internasjonalisering hjemme Fakultetene har nådd sine mål for indikatoren mobilitet UiO skal ha økt sine samlede inntekter på etter- og videreutdanning med 50% fra UiO har minst 20 fellesgrader med utenlandske universiteter. -5-

24 Årsplan Ansvar: Fakultetene, MLS og Studieavdelingen Tiltak 2: Videreutvikling av faglige prioriteringer Strategi2020 vektlegger at UiO skal «søke kvalitet i all sin virksomhet, og styrke en kultur for kontinuerlig kvalitetsforbedring». Videre peker Strategi2020 på tverrfaglighet i forskning og utdanning som fortrinn for et stort breddeuniversitet som UiO, ikke minst i arbeidet for å respondere på globale samfunnsutfordringer. Samarbeid mellom faggrensene er kvalitetsfremmende også i forhold til andre institusjoner. Videreføring av de tverrfakultære områdene skal vurderes, også i forhold til mobilisering for globale utfordringer. Det skal i 2013 iverksettes en prosess for videreutvikling av de vedtatte faglige prioriteringene. Gjennomgangen tar utgangspunkt i vurdering av status og erfaringer med gjennomføring av faglige prioriteringer ved fakultetene og museene, med vekt på: Hvilke virkemidler har fakulteter og museer benyttet og hva er erfaringene med disse? Hvilke hindringer for å gjennomføre faglige prioriteringer oppfattes som særlig krevende? I hvilken grad har gjennomføring av faglige prioritering gitt bidrag til kvalitetsutvikling og faglig fornyelse? Gjennomgangen skal også vurdere hvordan faglige prioriteringen kan benyttes som instrument for å gjennomføre Strategi2020, herunder strategiene 1, 2, 7, 13, 18, 19 og 22. Milepæler for gjennomføring: Vedtak om videreføring, nedleggelse og nyetablering av tverrfakultære satsinger skal foreligge Alle fakulteter har foretatt en gjennomgang av sine faglige prioriteringer med sikte på videreutvikling. Ansvar: Fakultetene, tilsvarende enheter, Forskningsadministrativ avdeling og Studieavdelingen Tiltak 3: Strategier for publisering med høy kvalitet Enheter og miljøer ved UiO har betydelig spredning i utfordringene knyttet til publisering. For noen enheter er publiseringsvolumet for lavt. For andre enheter er utfordringen å styrke kvaliteten i publiseringene. Ledere skal bringe publisering inn som tema i den løpende dialogen med medarbeidere. Tiltaket skal bidra til at UiO når målsettingen om gjennomsnittlig 1,3 publiseringspoeng per vitenskapelig årsverk, samt at UiO øker publiseringen i publiseringskanaler av særlig høy prestisje og enkeltpublikasjoner med særlig høy impact målt ved siteringer. Milepæler for gjennomføring: Alle relevante enheter skal ha utformet strategier for publikasjonskvalitet og iverksatt gjennomføring. Ansvar: Fakultetene, tilsvarende enheter -6-

25 Årsplan Tiltak 4: Utvikling av internasjonalt strategisk samarbeid Strategi2020 har strategisk samarbeid som et viktig innsatsområde for internasjonalisering. Slikt samarbeid favner både utdanning, forskning og innovasjon, og kan inngås på forskjellig nivå ved institusjonen og med ulike formål. En type samarbeid er strategisk nettverksbygging på ledelsesnivå i forsknings- og utdanningspolitiske fora, en annen er strategiske partnerskap med et utvalg ledende universiteter både på institusjons- og fakultetsnivå, og en tredje er tematiske samarbeid med gode internasjonale fagmiljø. UiO har strategiske samarbeidsavtaler med University of Minnesota og University of California, Berkeley. Det vil være aktuelt å utarbeide en plan for UiOs engasjement med andre prioriterte land og områder. Milepæler for gjennomføring: Det skal foreligge veikart for samarbeid med USA, Kina, Brasil og Russland Grunnlaget for UiOs Nordområdesatsing skal være avklart Et arbeid for utvikling av fellesgrad om ph.d. med UoC, Berkeley skal være igangsatt UiOs eierskap eller deltakelse i utenlandssentrene skal være evaluert Det skal foreligge forslag til utvikling av etablerte og nye strategiske partnerskap i prioriterte land utenfor Europa og i det globale sør. Ansvar: Forskningsadministrativ avdeling og Studieavdelingen Tiltak 5: Videreutvikling av forskningsinfrastruktur Strategi 5 i Strategi 2020 slår fast at «Forskning i internasjonal front skal understøttes av strategiske investeringer og samarbeid om forskningsinfrastruktur». Universitetsstyret vedtar høsten 2012 nye prinsipper for investeringer i og bruk av forskningsinfrastruktur, herunder forvaltningsregime for UiO tilpasset muligheter for ekstern finansiering fra EU og Forskningsrådet. Dette omfatter forvaltningen av øremerkede midler til forskningsinfrastruktur på UiOs budsjett og håndteringen av eksterne store utlysninger, regionalt, nasjonalt og internasjonalt, som krever samordning og institusjonell prioritering. Et veikart for forskningsinfrastruktur, evt felles med Helse Sør-Øst RHF der det er hensiktsmessig, skal utarbeides. Milepæler for gjennomføring: Forvaltningsregimet er implementert Veikart er utarbeidet Infrastruktur og tjenester for sikker forskning på sensitive persondata etablert Leiekostnader er innført som prinsipp på alle nye prosjekter Ansvar: Forskningsadministrativ avdeling, USIT, fakulteter og tilsvarende enheter -7-

26 Årsplan Læringsuniversitetet Mål 2: Universitetet i Oslo skal tilby forskningsbasert utdanning på linje med de fremste internasjonale læresteder. Resultatindikatorer med ambisjoner: Resultatindikatorer Resultat Ambisjoner Nye studiepoeng per heltidsekvivalent 40,2 38,2 37,6 37,9 43,2 46 Risikoer for at UiO ikke når sine strategiske målsetninger De tiltakene som prioriteres i dette kapitlet skal redusere risikoen for at UiO ikke oppnår bedre gjennomføring/mindre frafall inkludert bedre studiepoengsproduksjon, et godt fysisk og psykososialt læringsmiljø, at kravet om forskningsbasert utdanning ikke gjenspeiles tydelig i undervisning og læring, og at det ikke blir mer varierte undervisning- og læringsformer. Strategier: 7. Universitetet i Oslo skal tilby utdanninger som tiltrekker seg studenter som har forutsetninger for, og som engasjeres av studier ved et fremragende forskningsuniversitet. Studentene skal tilbys forskningsbasert undervisning som danner og utdanner, også på tvers av etablerte faggrenser. 8. UiO skal tilby landets beste læringsmiljø gjennom klarere forventninger, tettere oppfølging, bruk av varierte læringsformer, læringsfremmende evaluering og god pedagogisk kompetanse. Tiltak 6: Læringsmiljø og oppfølging av studentene Fakultetene skal iverksette tiltak som møter de enkelte studieprogrammers utfordringer knyttet til rekruttering, læringsmiljø og oppfølging av studenter, inkludert internasjonale studenter. Fakultetene skal iverksette relevante tiltak for å sikre høy kvalitet i utdanningene, og legge til rette for at studentene følger normerte studieløp. Studentene skal møte tydelige forventninger gjennom program- og emnebeskrivelser og ikke minst gjennom møte med vitenskapelige ansatte i læringsprosessen. Faglig og sosial integrering fra studiestart og videre inn i studiene skal prioriteres, bl.a. gjennom god studieveiledning. Internasjonale studenter skal inkluderes i studentmiljøet og sikres et godt faglig utbytte og god opplevelse på UiO. Studieprogrammene skal gi studentene en god innføring i vitenskapelig tenkeog arbeidsmåte og universitetets verdier. «Global citizen»-perspektivet skal videreføres som et felles verdigrunnlag i utdanning for vår tids globale utfordringer. Fakultetene skal vurdere opprettelsen av egne emner knyttet til temaet. I arbeidet med rekruttering skal UiO iverksette rekrutteringsplanen for internasjonale studenter, videreføre arbeidet med rekruttering til realfag samt iverksette tiltak for å bedre kjønnsbalansen i studieprogrammer med særlige -8-

27 Årsplan utfordringer. Studentene skal bevisstgjøres tidlig og underveis i studieløpet om utdanningens arbeidslivsrelevans for å være godt rustet til overgangen til arbeidslivet. Milepæler for gjennomføring: Fakultetene presenterer sine nye emnetilbud innenfor Global citizen Det er gjennomført særskilte rekrutteringstiltak knyttet til skjev kjønnsbalanse i utvalgte studieprogrammer som del av UiOs rekrutteringskampanje PILAR-prosjektet for karriereplanlegging underveis i studiene skal være utvidet til alle fakulteter Rehabilitering av Eilert Sundts hus, 2., 3. og 4. etasje er fullført UiO fyller alle studieplassene i realfag med velkvalifiserte søkere Ansvar: Fakultetene og Studieavdelingen. Tiltak 7: Nyskapning i undervisning og læring Fakultetene skal legge til rette for at studentene møter varierte undervisnings- og vurderings- og læringsformer, inkludert digitalt støttede læringsformer og det internasjonale klasserommet. Det skal være god sammenheng mellom læringsmål, undervisning/læringsformer og vurdering. Studentene skal være aktive deltakere i forskningsbasert utdanning, dvs. i undervisning og læring, innenfor de rammer som er mulig for det enkelte studieprogram. Alle fakulteter skal iversette prosjekter som sikrer nyskaping av undervisning og læring med utgangspunkt i lokale utfordringer. Fakultetene skal få bistand fra UiOs støttemiljøer. Kunnskaper, ferdigheter og generell kompetanse i innovasjon skal synliggjøres i emner og programmer som del av kvalifikasjonsrammeverket. Fakultetene og fagområdene må organisere utdanningsaktiviteten lokalt på en slik måte at den muliggjør sammenhengende tid til forskning. Professor II-ordningen og annen lærerutveksling med utenlandske universiteter skal utvides og gjøres mer systematisk for å gi studentene gode rollemodeller for mobilitet. Forskerutveksling skal som hovedregel også inkludere bidrag i undervisning. Milepæler for gjennomføring: Prosjektet "Strategi for bruk av IKT i undervisning ved Det utdanningsvitenskapelige fakultet" skal ha gjennomført erfaringsdeling med andre enheter ved UiO Alle fakulteter har prioritert hvilke skoleeksamener som gjennomføres digitalt Antall eksempler i Idébanken for undervisning og læring skal være fordoblet ift og eksemplene gjenspeile prioriteringen av nyskaping og forskningsbasert utdanning UiO har økt sin andel av tildelingen fra Norgesuniversitetet Alle studieprogrammer har definert hvordan studentene kan aktiviseres i forskningsbasert utdanning. Det må være stort rom for variasjon gitt bredden i studieprogrammene % av alle skoleeksamener (der det er mulig) gjennomføres digitalt. Ansvar: Fakultetene, sammen med Fagområdet for universitetspedagogikk, Studieavdelingen, Forsknings-administrativ avdeling, Universitetets senter for informasjonsteknologi og Universitetsbiblioteket. -9-

28 Årsplan Strategi: 10. Forskerutdanningen skal videreutvikles og være fremtidsrettet. Den skal være internasjonalt attraktiv, og stipendiatene skal være integrert i aktive forskningsmiljøer. Tiltak 8: Kvalitetsheving av ph.d.-utdanningen Det nasjonale kvalifikasjonsrammeverket for ph.d.-utdanningen skal implementeres i praksis ved fakultetene. En handlingsplan for ph.d.-utdanningene skal ytterligere sikre kvaliteten ved tilbud og gjennomføring, samt styrke det UiO-spesifikke i utdanningen. Milepæler for gjennomføring: Den generiske kursporteføljen skal være på plass Et fast kompetansetilbud for veiledere skal være på plass Fakultetene har gjennomført relevante tiltak i handlingsplanen. Ansvar: Strategi: Fakultetene i samarbeid med Forskningsadministrativ avdeling og Organisasjons- og personalavdelingen 11. UiO skal tilby landets beste lærerutdanning og øke rekruttering av gode studenter innenfor realfag. Tiltak 9: Videreutvikling av lektorprogrammet (LeP) Lektorprogrammet (LeP) skal fortsette arbeidet med å styrke profesjonsretting, kobling mellom teori og praksis, samt bedre studiekvalitet ved å få på plass ny organisering av LeP og sikre det tverrfakultære samarbeidet om programmet videreutvikle universitetsskolekonseptet sikre et slagkraftig senter for fremragende utdanning Pro Ted og god integrering mellom aktørene Milepæler for gjennomføring: Ny organisering av lektorprogrammet er på plass. Ansvar: Det utdanningsvitenskapelige fakultet i samarbeid med Det teologiske fakultet, Det humanistiske fakultet, Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet og Det samfunnsvitenskapelige fakultet. -10-

29 Årsplan Et samfunnsengasjert universitet Mål 3: Universitetet i Oslo skal gjennom aktiv dialog og samarbeid bidra til at forskningsbasert kunnskap kommer til anvendelse for å løse det 21. århundrets store samfunnsutfordringer. Risikoer for at UiO ikke når sine strategiske målsetninger De tiltakene som prioriteres i dette kapitlet skal redusere risiko for at UiO ikke framstår som en tydelig og relevant samfunnsaktør og attraktiv samarbeidspart. Strategi:9 13. Universitetet i Oslo skal dele kunnskapen og styrke dialogen med samfunnet. Forskningsbasert kunnskap skal komme til anvendelse gjennom et tettere samarbeid med institutter, offentlige og private virksomheter 16. UiO skal styrke innsatsen for å bidra til innovasjon og kunnskapsoverføring. Tiltak 10: Styrke og utvide UiOs samfunnskontakt, kunnskapsutveksling og innovasjon Innovasjon er en del av UiOs kjernevirksomhet, og skal integreres i utdanning, forskning og formidling. Handlingsplanen for innovasjon er basert på en bred forståelse av hvordan forskningsintensive universiteter bidrar til innovasjon. UiO medvirker til innovasjon direkte gjennom kommersialisering av forskningsresultater fra ansatte og studenter. Det mest betydelig bidraget til innovasjon skjer imidlertid indirekte gjennom utdanning av kandidater, nyskapende forskning og gjennom utveksling av kunnskap med næringsliv, organisasjoner og offentlig sektor. UiO har som hovedstadsuniversitet en prioritert samarbeidspartner i Oslo Kommune. I henhold til ideen om kunnskapstrianglet er det behov for en tettere sammenkobling mellom utdanning, forskning og innovasjon for å kunne bidra optimalt. I den tre-årige handlingsplanen presenteres tiltak for å styrke UiOs bidrag til innovasjon innenfor fire innsatsområder: ledelse og personalpolitikk, utdanning, kunnskapsutveksling med eksterne aktører og synliggjøring av UiO som et innovativt universitet. Det forventes at fakultetene og tilsvarende enheter velger ut tiltak der de har komparative fortrinn. Et element blir å vurdere hvordan erfaringer fra eksterne representanter i utvalg og råd kan brukes i dette arbeidet. RSA-funksjonen er lagt til fakultetene. Prosesser som kan utnyttes til å styrke det forpliktende samarbeidet med nærings- og samfunnsliv er ny runde med SFI og FME-utlysninger. Den nye tverrfakultære satsingen på fornybar energi og klima UiOEi skal koordinere relevante disiplinrettede fagmiljøer ved UiO med relevante aktører i samfunnet. Målsettingen er økt slagkraft for ekstern finansiering og samarbeid og skal bidra til mer kunnskap og innovasjon. -11-

30 Årsplan Milepæler for gjennomføring: Organisering og sammensetning av styrende organer samt mandat for UiOEi skal foreligge Fakultetene skal tydeliggjøre hva et utvidet innovasjonsbegrep innebærer og hvordan det skal inkluderes i forskning, studier og formidlingsaktivitet. Konkrete tiltak skal være igangsatt og det skal foreligge en plan for aktiviteter de kommende årene Tiltakene under Ledelse og personalpolitikk i handlingsplanen skal være gjennomført Sentraladministrasjonen skal ha gjennomføre sine prioriterte tiltak for Konkrete mål og tiltak for UiOEi skal foreligge UiO skal ha etablert et årlig åpent møte med arbeids- og næringsliv knyttet til studienes arbeidslivsrelevans. Ansvar: Fakultetene og underliggende enheter, sentraladministrasjonen Tiltak 11: Grønt UiO UiOs miljøsatsing skal videreføres. Tiltak med synlig effekt prioriteres. UiOs miljøprofil skal gjenspeiles i anskaffelser. Fakultetene har ansvar for faglig miljøprofil. Milepæler for gjennomføring for generell miljøsatsing ved UiO: Policy for miljø- og samfunnsansvar er utarbeidet og legges til grunn for nye anskaffelser årig handlingsplan for etablering av UiO som et grønt universitet er vedtatt UiOs klimahandlingsplan og budsjett er vedtatt UiOs internasjonale rolle på miljøområdet er styrket Plan for miljøsertifisering av UiO er vedtatt Ansvar: Teknisk avdeling Milepæler for gjennomføring for av miljø- og energitiltak knyttet til drift og forvalting av UiOs bygningsmasse: Miljøstrategi og tiltaksplan for forvaltning og drift av bygninger og anlegg er utarbeidet og tatt i bruk ENØK-tiltak i henhold til dagens plan er utført Ferdig plan for oppgradering av vinduer til høyere energiklasse Tallmateriale for vann- og energiforbruk er tilgjengelig som planleggingsgrunnlag - Energioppfølgingssystem (EOS) Ferdig plan for kildesortering og renovasjon Utfasing av kjøleanlegg med ulovlige klimagasser er avsluttet Ansvar: Teknisk avdeling og fakultetene Milepæler for grønn IT: : Etablert infrastruktur for ulike typer videokonferanser og webmøter : Etablert rutinemessig erstatning av fysiske maskiner med virtuelle maskiner : Etablert tiltak som reduserer tiden arbeidsplassutstyr må være påslått og effektiviserer strømforbruket når de er påslått Ansvar: Universitetets senter for informasjonsteknologi -12-

31 Årsplan Strategi: 17. Universitetsmuseene skal utnyttes bedre, for å skape økt interesse for forskning og for universitetet. Tiltak 12: Bedre synliggjøring av universitetsmuseene Synliggjøring av universitetsmuseene gjennom fornying av basisutstillinger, digitalisering og sikring av samlingene og tilgjengeliggjøring på web. Planlagte byggeprosjekter skal føre til bedre formidling av og interesse for museenes virksomhet. Milepæler for gjennomføring: Ombygging av leide lokaler på Økern og flytting av magasiner (NHM) til Økern skal være sluttført Detaljprosjektering av rehabilitering W. C. Brøggers hus ved NHM skal være avsluttet Forsterke innsatsen for å sikre og bevare Oseberg-samlingen (KHM) Fornying av basisutstillingene skal være ferdig (NHM) Utstilling knyttet til grunnlovsjubileet 2014 er gjennomført (KHM) Digitalisering av samlingene (NHM) er avsluttet Ansvar: Museene og Teknisk avdeling -13-

32 Årsplan Et handlekraftig universitet Mål 4: Universitetet i Oslo skal forvalte sine samlede ressurser offensivt slik at de bidrar til å understøtte kjerneaktivitetene. Resultatindikatorer med ambisjoner: Resultatindikatorer Resultat Ambisjoner EU-tildeling - volum (beløp i mill. kr) 53,3 51,9 68,8 45,6 83,4 100 NFR-tildeling - volum (beløp i mill. kr) 591,2 651,8 633,9 649,1 666,7 720 Risikoer for at UiO ikke når sine strategiske målsetninger De tiltakene som prioriteres i dette kapitlet skal redusere risiko for at UiO ikke har bedre ledelse på alle nivå gjennom tydeligere forventninger til lederens oppgaver og prioriteringer, bedre evne til faglige prioriteringer gjennom stillingsplaner og bedre samspill mellom eksterne inntekter og egne prioriteringer, rekruttering og utvikling av de beste gjennom satsning på toppmiljøer, bedret finansiering/internt handlingsrom gjennom aktive stillingsplaner, sterkere prioriteringer, økte eksterne inntekter innen prioriterte områder og mer effektiv forvaltning. Forankring av prioriteringer ved at UiO viser prioriteringene i handling. Gjennom forbedret forvaltning vil omdømme styrkes. Strategi: 18. Ressursene skal fordeles på basis av kvalitet og relevans i aktiviteter og miljøer, og de faglige prioriteringene skal legges til grunn. Forskningsmiljøer og utdanningsmiljøer som utmerker seg med høy kvalitet skal ha gode betingelser. Tiltak 13: Konkurransearenaer med særlig høy kvalitet Fakulteter og museer skal vise til dokumenterbar omprioritering av ressurser for realisering av faglige prioriteringer. UiO er avhengig av at forskere og forskergrupper vinner prestisjefylte forskningsmidler som tildeles på grunnlag av høy faglig kvalitet (herunder SFF, FRIPRO, ERC). UiO skal utvikle støtteapparat og tilby kompetanseutvikling som legger til rette for at aktuelle kandidater lykkes på disse arenaene. Antall ERC-søknader skal opprettholdes minst på 2010-nivå. Det skal utvikles målrettede tiltak for utvikling av kandidater til ERC Starting Grants. Fagmiljøene må posisjonere seg for en ny nasjonal utlysning: FME Energisystem. Milepæler for gjennomføring: En prosess for søknader til nye FMEer skal planlegges og gjennomføres i tråd med NFRs tidsplan for utlysing og behandling. Spesifisering av støtteapparat og behov for kompetanseutvikling koordineres med arbeidet med internt handlingsrom. -14-

33 Årsplan Ansvar: Fakulteter og tilsvarende enheter: Frembringe gode søknader: Fakultetene: Utvikling av målrettede tiltak for yngre potensielle ERC Starting Grants mottakere. Fakultetene og Forskningsadministrativ avdeling: Støtteapparat. Organisasjons- og personalavdelingen: Kompetanseutvikling Strategi: 19. UiO skal sikre at grunnfinansiering og ekstern finansiering virker gjensidig forsterkende, gjennom fokus på totalkostnadene og mer aktiv prioritering av områder for ekstern finansiering. Tiltak 14: Økt innhenting av eksterne midler UiO skal ha en betydelig økning av finansiering fra EU-systemet og fra Forskningsrådet. UiO skal ha støtteapparat, tilby kompetanseutvikling og økonomiske insentiver som gjør det attraktivt for forskere å søke eksterne midler. Effekten av disse tiltakene skal være at UiOs uttelling i EU-programmer skal øke med 50% i perioden sammenlignet med gjennomsnittet for årene Alle enheter skal gjennomgå og vurdere lokale tiltak for innhenting av eksterne midler fra relevante kilder, både EU og Forskningsrådet. Det skal særlig legges vekt på EUs ulike programmer og Forskningsrådets tematiske satsinger, der det i dag er liten søknadsaktivitet. Enhetsledere skal ansvarliggjøres for innhenting av eksterne midler som bidrar til realisering av faglige prioriteringer og handlingsrom. Frister og milepæler for gjennomføring: Fakultetene rapporterer om sine tiltak og foreløpig effekt i plandialogen Alle enheter har utviklet tiltak for innhenting av midler fra EU og Forskningsrådet. Ansvar: Fakultetene Strategi: 20. Strategi: For å kunne gi ansatte og studenter gode rammebetingelser og nødvendig utstyr, skal alle enheter ha en god balanse mellom lønnskostnader og driftskostnader Strategi: 23. UiO skal videreutvikle en effektiv og profesjonell forvaltning og administrasjon. Tiltak 15: Internt handlingsrom administrativ utvikling Administrative oppgaver skal ses mer i sammenheng, og kompetanse skal utnyttes bedre på tvers av enheter og nivåer. Administrative funksjoner ved UiO skal endres ved spesialisering, standardisering og hensiktsmessig arbeidsdeling mellom nivåene som bærende prinsipp. Endringene vil få konsekvenser for organisering av oppgaver både på enhetene og sentralt nivå. Endringene skal føre til at en større andel av UiOs midler benyttes til primæroppgavene utdanning, forskning og formidling. Følgende delprosjekter er i gang: Roller, ansvar og administrative nivåer Administrativ IT -15-

34 Årsplan Eksternfinansierte prosjekter Studieadministrasjon Bilagslønn UiO web UiOs arkivordning og Ph.d.-utdanningen vil være nye delprosjekter. De startes opp etter hvert som igangsatte prosjekter ferdigstilles. Milepæler for gjennomføring: Delprosjektene «Roller, ansvar og administrative nivåer», «Administrativ IT», «Bilagslønn» og «UiO web» vil på dette tidspunktet være sluttført og plangruppene lagt ned. Lokalopptak etter ny organiseringsmodell vil være gjennomført første gang våren Ny organisering av arkivtjenesten vil være implementert og arbeidet med kravspesifikasjon for nytt sak- og arkivsystem som støtter NOARK 5 standarden vil være påbegynt Implementeringen er sluttført Ansvar: Universitetsdirektør Tiltak16: Infrastruktur Areal og IT Planlagte rehabiliteringsprosjekter skal sikre bærekraftige, energieffektive og funksjonelle bygninger. Det arbeides med en samlet arealløsning for Det juridiske fakultet i sentrum. UiO utreder også en rekke strategiske nybyggprosjekter som forutsetter finansiering over statsbudsjettet. Det gjelder: Livsvitenskapsanlegg, nybygg for kulturhistorisk museum, nybygg for klinikkfunksjonene ved Det odontologiske fakultet, nytt veksthus på Tøyen. Universitetets IT-infrastruktur, IT-tjenester og administrative IT-systemer videreutvikles for å støtte opp om og bidra til å nå universitetets mål for forsknings- og utdanningsvirksomhet. Milepæler for gjennomføring: Revidert masterplan der man særlig vurderer grep for å redusere kostnader til leie av arealer i lys av mulighet for nybygg Rehabilitering Niels Henrik Abels hus (u., 1., 3., 4. og 5.etasje) er gjennomført Rehabilitering Eilert Sundts hus (2., 3. og 4. etasje) er gjennomført Nytt datasystem for FDVU (forvaltning, drift, vedlikehold og utvikling) tatt i bruk Ny infrastruktur for telefonitjenester etablert Nytt rammeverk for drift og vedlikehold av arbeidsplassutstyr på universitetet Ny integrert kalender-/e-posttjeneste innført -16-

35 Årsplan Det gode universitetet Mål 5: Universitetet i Oslo skal legge til rette for at studenter og ansatte skal realisere sitt potensial i et godt arbeids- og læringsmiljø Under det Gode Universitet er prioriteringen for den første perioden allerede lagt ned gjennom universitetsstyrets vedtak av HR-handlingsplan for vitenskapelig ansatte og Handlingsplan for likestilling mellom kjønnene , samt vektleggingen av HMS-arbeidet i Strategi2020. Personalpolitikken skal videreutvikles gjennom toårige handlingsplaner, slik at den gir gode og tydelige rammer og virkemidler for oppfølgingen av ansatte. Handlingsplaner på HR-området og likestilling skal oppdateres ved at det lages en felles HRhandlingsplan for alle ansatte for perioden Her vil tiltak for å fremme likestilling og hindre diskriminering på alle grunnlag inkluderes. Det skal foretas en ekstern evaluering av HR-handlingsplanen i 2014 (jf. Charter og Code oppfølging). Risikoer for at UiO ikke når sine strategiske målsetninger De tiltakene som prioritertes i dette kapitlet skal redusere risiko for at UiO ikke har bedre ledelse på alle nivå, forankring av prioriteringer, bedre rekruttering og utvikling av ansatte samt evne til faglig prioritering. Strategi: 25. Universitetet skal utvikle ledelsesfunksjonene med tydelige roller og ansvarsfordeling i alle deler av organisasjonen. Ansatte og studenter skal vite hvor beslutninger treffes og hvordan disse kan påvirkes gjennom medbestemmelse og universitetsdemokrati. Tiltak 17: Målrettet kompetanseutvikling og oppfølging av ansatte, styrke ledelsesfunksjonene og tydeliggjøre lederroller Behovet for kompetanseutvikling blant ansatte skal belyses gjennom medarbeidersamtaler, og det skal utvikles et tilbud tilpasset behov og tilgjengelige ressurser. Det skal utvikles et systematisk opplegg for kompetanseutvikling som støtter opp om strategiske satsinger og de behov virksomheten og medarbeiderne har. IHR-prosessen vil kunne medføre omstillingsbehov for ansatte, og behovet for tiltak skal utvikles og iverksettes. UiO skal i arbeidet med lederutviklingstiltak tydeliggjøre de forskjellige lederrollene. Lederne skal gis innføring i rammebetingelser og virkemidler for ledelse, samt opplæring i lederverktøy tilpasset en akademisk virksomhet. Det skal gjennomføres basis opplærings- og lederutviklingstiltak med fokus på å utvikle velfungerende lederteam på alle nivåer. Kompetanse om likestilling skal inkorporeres i lederutviklingsprogrammene. Gjennom IHR-prosessen skal ansvar og myndighet for de forskjellige lederrollene gjennomgås og avklares. -17-

36 Årsplan Milepæler for gjennomføring: Det skal foreligge et målrettet og systematisk kompetanseutviklingstilbud ved UiO, hvor også ansvarsfordelingen mellom fakultetene og tilsvarende enheter og de sentrale fagavdelinger er avklart Behov som oppstår knyttet til omstillingsbehov i forbindelse med IHR skal møtes med blant annet kompetansehevende tiltak Det skal være iverksatte konkrete opplæringsopplegg innen utdanningsledelse og konseptet skal utvikles videre i tråd med UiOs behov. Studieavdelingen har ansvar for utarbeidelse av kravspesifikasjonen for utdanningsledelse Det skal foreligge et mer systematisk oppbygd lederutviklingstilbud for ledere ved fakulteter og institutter, hvor også Fakultetslederprogrammet konsolideres Lederfunksjonene knyttet til utdanningsledelse skal være gjennomgått, og tilbud til utdanningsledere skal foreligge Det skal foreligge et opplæringstilbud for styremedlemmer. Ansvar: Organisasjons- og personalavdelingen i samarbeid med aktuelle fagavdelinger, fakulteter og tilsvarende enheter. Tiltak 18: Medvirkning og involvering Ansattes muligheter til medvirkning skal styrkes gjennom god informasjon og kompetanseutvikling. Ansatte og studenter skal involveres i utforming av policy, blant annet gjennom bidrag til UiOs arbeid med å etablere seg som grønt universitet. God informasjon om UiO som organisasjon og beslutningsprosesser skal gjøres tilgjengelig for alle ansatte og studenter. Milepæler for gjennomføring: ? Fakultetene skal arbeide frem standardiserte introduksjonsprogram for nyansatte Brukervennlig nettinformasjon om organisasjon og beslutningsprosesser er tilgjengelig på alle nivåer i organisasjonen Organisasjonskunnskapen skal økes gjennom et forbedret kompetanseutviklingstilbud Ansvar: Organisasjons- og personalavdelingen, fakulteter og tilsvarende enheter Strategi: 26. Universitetet i Oslos personalpolitikk skal ivareta alle grupper ansatte og tilby gode muligheter for profesjonell og faglig utvikling Tiltak 19: Hensiktsmessig midlertidighet og gode karriereveier UiO skal føre en aktiv politikk som sikrer god oppfølging av midlertidig ansatte. Midlertidige tilsettingskontrakter skal ikke brukes i større utstrekning enn strengt nødvendig. Kommunikasjonen om kriterier for ansettelser og karrieremuligheter innenfor og utenfor UiO skal være tydelig. UiO skal også arbeide for tiltak for mobilitet og forutsigbare karriereløp for kvinnelige og mannlige forskere både på nasjonalt og internasjonalt nivå, blant annet innenfor European Research Area (ERA). -18-

37 Årsplan Milepæler for gjennomføring: Karriereveier ved UiO skal være tydelig beskrevet, i forhold til oppgaver, roller og utviklingsmuligheter UiO skal utrede hvordan en «tenure track»-stilling kan innplasseres i det norske systemet UiO skal følge opp vedtatte prinsipper for bruk av midlertidighet, og justere disse hvis nødvendig i forhold til enhetenes utfordringer på området. Ansvar: Strategi: Organisasjons- og personalavdelingen i samarbeid med Økonomi- og planavdelingen, fakulteter og tilsvarende enheter 27. Arbeids- og læringsmiljøet skal prioriteres høyere, herunder den fysiske infrastrukturen. Tiltak 20: Helse, miljø og sikkerhet Det skal etableres policy og leveranser som sikrer systematisk forebyggende HMSarbeid lokalt. HMS skal være tema på alle møter i styrende organer ved UiO. UiO deltar i et arbeid på nasjonalt nivå (SAK-midler) som vil få konsekvenser for UiOs fremtidige arbeidsmiljøundersøkelse. Innen 2012 skal UiO ha et konsept for kartlegging av arbeidsmiljø. Oppstart av gjennomføring av arbeidsmiljøundersøkelsen er planlagt i Milepæler for gjennomføring: Det skal være avgjort når og hvordan arbeidsmiljøundersøkelsen ved UiO skal gjennomføres System for avviksrapportering av HMS-hendelser skal være implementert Utvikling og implementering av HMS-policies med tilhørende fellesprosedyrer og hjelpemidler skal være ferdigstilt og i tråd med arbeidsmiljøstandarden OHSAS System for målrettede helseundersøkelser skal være utviklet og implementert. Ansvar: Strategi: Organisasjons- og personalavdelingen i samarbeid med fakulteter og tilsvarende enheter 28. Universitetet skal ha en aktiv rekrutteringspolitikk med internasjonalt fokus og en tydelig profil for likestilling mellom kvinner og menn. Tiltak 21: Strategisk, offensiv og profesjonell rekruttering av ansatte UiO skal heve kvalitet i rekrutteringen gjennom profesjonalisering av rekrutteringsprosess og ved økt rekrutteringskompetanse i organisasjonen. Faglige prioriteringer og langsiktig bemanningsplanlegging skal gjøre rekrutteringen mer strategisk og forutsigbar samt bidra til å øke andelen kvinner i faste vitenskapelige stillinger. Internasjonale og kvinnelige kandidater skal identifiseres og motiveres til vitenskapelige toppstillinger. Vurderingen av søkerne skal følge tydelige kriterier og fremme faglig kvalitet og kompetanse tilpasset stillingen. -19-

38 Årsplan Milepæler for gjennomføring: UiO skal ha formulert og iverksatt en offensiv rekrutteringsstrategi i tråd med ambisjonsnivået i Strategi Ekstern evaluering av rekruttering skal være gjennomført som ledd i evalueringen av UiOs oppfølging av Charter og Code (HR-Excellence in Research). Ansvar: Organisasjons- og personalavdelingen i samarbeid med Forskningsadministrativ avdeling, fakulteter og tilsvarende enheter -20-

39 Vedlegg 2 Utdypninger til styrenotat med tallmessig oversikt over fordeling 2013

40 Dette vedlegget gir oversikt over Side 1 Side 2 5 Inntektsanslag for inntekter over statsbudsjettet Oversikt over tiltak som foreslås finansiert 9 12 Oversikt over Midlertidige satsinger Varige øremerkinger Varige endringer enhetene Investeringer 13 Fordeling pr enhet etter tildelingsmåte 14 Fordeling illustrert i finansieringsmodell 15 Fordeling pr enhet etter hovedaktivitet Enheters forslag (innspill) til nye tiltak 2013 og hvilke som fremmes i fordelingsforslaget Forslag til ny inndeling økonomi Teknisk avdeling og internhusleie

41 Side 2 UiOs inntekter foreløpige anslag Inntekter fra staten Resultater anslag økning: 31mill. kr På fordelingstidspunktet for 2012 anslo vi Statsbudsjettet 20 mill. kr lavere enn det faktisk ble Rekrutteringsstillinger trolig ingen endring Nye studieplasser? Ikke tatt høyde for noe. Lite trolig med økning frie midler eller kutt

42 Side 3 Inntekter på bakgrunn av resultater Beregnet anslag økning: 30,8 mill. kr Utdanning + 15,6 mill. kr Forskning + 15,2 mill. kr (sum av tallene under) EU+24,8 mill (UiO øker NTNU reduserer(betalingssyklus) NFR+1,8 mill Publisering 2,4 mill (mange øker) Dr.grader 13,7 mill (NTNU øker kraftig)

43 Resultatbasert omfordeling forskning hva innebærer det at UiO har faste priser? I 2008 da vi innførte ny modell var KDs priser og UiOs priser var da like UiO har faste priser til fakultetene, mens prisene fra KD blir lavere fordi potten er uendret og resultatene er blitt bedre. Tabellen under viser forskjellen mellom KD pris og UiOs pris i 2013 KD-pris 2013 UiO pris 2013 EU-inntekter pr 1000 EU-krone pr 1000 EU-krone NFR-inntekter 148 pr 1000 NFR-krone 145 pr 1000 NFR-krone Publikasjonspoen g For 2013 er effekten i fordeling mill. kr Samlet siden 2008 er effekten 78,3 mill pr publ.poeng pr publ.poeng Doktorgrader pr dr.grad pr dr.grad Side 4

44 Inntektsanslag spesifisert: Statsbudsjett 2013 Side 5 Bevilgningen over statsbudsjettet til UiO var i ,351 mrd. kr Vårt anslag for statsbudsjettet 2013 er 4,378 mrd. kr Følgende vurderinger ligger til grunn Pris og lønnskompensasjon er foreløpig ikke anslått avventer gjennomføring av vårens lønnsoppgjør Resultater : Beregnet anslag økning: 31 mill. kr (relativt sikkert) Utdanning + 15,6 mill. kr Forskning + 15,2 mill. kr (EU+24,8 mill NFR+1,8 mill Publisering 2,4 mill Dr.grader 13,7 mill) Rekrutteringsstillinger Det har vært jobbet med å få økt prisen pr rekrutteringsstilling opp mot fullfinansiering. Endring kan skje ved at vi får tilført mer penger per stilling eller at måltallet reduseres. Hvis det blir en endring i 2013 vil det trolig være i forhold til måltall, men det er stor usikkerhet om det kommer noen endring i Anslag ingen endring Nye studieplasser Helårseffekt av studieplasser mill. kr (sikkert) Helårseffekt av nye studieplasser ,6 mill. kr (sikkert) Ingen nye studieplasser (relativt sikkert da de skulle kommet i revidert budsjett der det er ingen endring) Andre forhold Reduksjon utstyrsbevilgning Sentrumsbygningene -20,2 mill. kr RMI rest overføring til Folkehelsa -0,7 mill. kr

45 Side 6 Prioritering varige aktiviteter 25 mill. kroner til styrking av fakultetene med fokus på bedre studiekvalitet 15 mill. kroner i støtte for å i vareta bredde på HF 2,5 mill. kroner til å styrke museene samlingene 3. 5 mill. kroner for å styrke driften ved UB 2,5 mill. kroner til å styrke lærerutdanningen De overnevnte varige tiltakene finansieres i sin helhet av rammekutt i Sentraladministrasjonen. I tillegg foreslås det noen mindre beløp til: Studentombud, scholares at risk, EU stimuleringsmidler, Apollon, Uniforum, virksomhetsoverdragelse bibliotek fra OUS

46 Side 7 Prioritering midlertidige satsinger Tverrfaglig: Energiinitiativet - Nivå tverrfaglige satsninger opprettholdes Samlinger: NHM - saving Oseberg, eldre litteratur Formidling: Idefestival - Norgeshistorie på nett Omstilling: HF - IHR Samfunnsansvar: Grønt UiO

47 Side 8 Prioritering investeringer Læringsmiljø Rehabilitering av 2. og 4. etg. Eilert Sundts hus Arbeidsmiljø Rehabilitering av 3. etg. Eilert Sundts hus Rehabilitering av 3. og 4. etg. Nils Henrik Abels hus Toppforskning Infrastruktur nye SFF Musene NHM Utvidelse Økern og prosjektering Geologisk museum Pålegg/miljø/arbeidsmiljø Utfasing av kjøleanlegg med ulovlige klimagasser

48 Side 9 Midlertidige satsinger Nivå 180 mill. kr Inneholder 30 mill. kr til ferdigstillelse Wilhelm Bjerknes (TA har forskuttert kostnader i ) 21 mill. kr tverrfakultære satsinger (7 områder, UiOEi, NCMM) 19 mill. kr museene samlinger, utstillinger 29 mill. kr tilbakebetaling forhåndsdisponeringer 11 mill. kr toppforskning 14 mill. kr omstilling IHR HF 25 mill. kr strategiske midler strategisk avsetning, forsknings-samarbeid, likestilling, miljø, innovasjon 30 mill. kr diverse enkelttiltak

49 Side 10 Varige øremerkinger Nivå 369 mill. kroner Inneholder 26 mill. kr til tyngre anskaffelser forskningsinfrastruktur 44 mill. kr reserver (udir, styret, energi) 68 mill. kr mediekjøp 92 mill. kr vedlikehold 90 mill. kr finansiering av sentre SUM, STK, MLS etc. 16 mill. kr IS-portefølje, IT i forskning og utdanning 10 mill. kr satsing på museene 9 mill. kr Inven2 14 mill. kr mindre øremerkinger

50 Side 11 Varige endringer enhetene Nivå 352 mill. kr Inneholder 68 mill. kr vit. utstyr enhetene 44 mill. kr toppforskningstøtte 73 mill. kr prognose RBO-midler forskning - faste priser og tre-årig gjn.sn. 22 mill. kr småforskordningen 70 mill. kr studiekvalitet generelt samt JUR,SV, HF, UV og UB 14 mill. kr styrking av enkeltenheter (magasinlokaler, drift UB) 46 mill.kr drift av nye lokaler Ole Johan Dahls hus og tilbygg Domus Medica 5 mill. kr sentral rekrutteringspott 10 mill. kr andre mindre endringer

51 Side 12 Investeringer Nivå 132 mill. kr Inneholder 15 mill. kr prosjektering av bygg: W. C. Brøggers hus 10,4 mil. kr utvidelse av magasinarealene på Økern 35 mill. kr rehabilitering av Niels Henrik Abels hus (3., 4. og 5.etg.) 46,5 mill. kr rehabilitering av Eilert Sunds hus (2., 3. og 4.etg.) 10 mill. kr utfasing av kjøleanlegg med ulovlige klimagasser (ulovlig å etterfylle/erstatte fra ) 15 mill. kr infrastrukturkostnader til mulige nye SFF-er

52 Fordeling 2013 pr enhet etter tildelingsmåte Side 13 Generelle kommentarer: Alle enheter har fått antatt lønns- og priskompensasjon 2,6%. Fakultetene har fått andel av generell styrking 25 mill. kr - studiekvalitet Enhet Foreløpige rammer 2013 Fordeling Endring Endring Kommentar Fordelt per Tildelingsmåte i % Fakulteter Basis Resultat Satsinger Totalt TEOL ,3 % ERC-Starting Grant JUR ,5 % Økning EU-midler og studiepoeng. Komp. red. studieplasser. MED ,5 % Utfasing SFF-finalister. Øker EU og dr.grad. HF ,8 % Forslag om varig styrking, samt omstillingsmidler MN ,3 % Utfasing SFF-finalister. Økning EU-inntekter, økning studieplasser. OD ,4 % Stabilt SV ,5 % ERC-Advanced og Starting Grant, komp. red. studeiplasser. Utasing SFF-finalister UV ,5 % Styrking lektorprogram, studieplasser Sum ,9 % Museer KHM ,4 % Økning forskningresultater, saving Oseberg, utstilling NHM ,4 % Samlinger, utvidelse magasinlokaler Sum ,7 % Sentre SUM ,4 % Stabilt STK ,6 % Studieplasser MLS/BiO ,1 % Nedgang forskningsresultater ISS ,0 % Økt uttelling studepoeng Apollon ,4 % Varig styrking drift Uniforum ,7 % Varig styrking drift Sum ,9 % Annet UB ,7 % Varig styrking drift SA: TA ,0 % Økning investeringer 132 mill. kr. Invest./utstyr WB, økt drift Domus Medica. Rammekutt USIT ,7 % Rammekutt SA ,5 % Rammekutt UiO fellestiltak ,4 % UiO bank Øker forhånddisponeringer - jf. investeringer TA. Saldering med ubrukte resevemidler 2012 samt ubrukte midler fordeling Sum ,0 % Samlet sum ,4 %

53 Fordelingen illustrert i finansieringsmodell i fordelingen for UiO ,499 mrd. kr i bevilgning fra KD fordeles gjennom intern finansieringsmodell. Nedenfor vises prosentvis fordeling på henholdsvis tildelingsmåte og hovedaktivitet. Tildelingsmåte Hovedaktivitet Basis Resultater Satsinger 2,963 mrd. kr 66% 0,834 mrd. kr - 19% 0,287 mrd.kr - 6% Side 14 1,5 mrd. 33% Forskningsbasert utdanning Studieplasser Studiepoeng Utveksl.studenter Internasjonaliseringstiltak Lærerutdanning 1,4 mrd. 31% Forskning og forskerutdanning Rekr.stillinger Vit. utstyr Doktorgrader NFR-/EU-midler Publikasjonspoeng SFF-støtte Internasjonaliseringstiltak Tematiske forskn.satsinger 0,4 mrd. 9% Samfunnskontakt og samlinger Museene Bibliotek REVITA 1,2 mrd. 27% Infrastruktur og sentrale tjenester IT / sentrale tjenester Drift av bygninger Investering/rehab.. I eksisterende bygg VB-læringssenter IT-systemer Tilpasning 9 % - 0,415 mrd. kr Ikke-definert

54 Fordeling 2012 pr enhet etter hovedaktivitet Side 15 Totalt Fordelt per hovedaktivitet Fakulteter Utdanning Forskning Samfunn Samlinger Infrastruktur/ sentrale tj. TEOL JUR MED HF MN OD SV UV Museer KHM NHM Sentre SUM STK MLS (inkl. BiO) ISS Apollon Uniforum Infrastruktur/sentrale tjenester UB SA: TA USIT SA UiO fellestiltak UiO-bank Total sum

55 Oversikt over enhetenes forslag (innspill) til nye tiltak 2013 og hvilke som fremmes i fordelingsforslaget Side 16

56 Midlertidige satsinger Side 17 Forslag Fremmes Fremmes Fremtidige kostnader Enhet Tiltak 2013 Ja/nei Varighet HF Omstillingsmidler Ja Midl. HF Forskuttering av nytilsettinger (tidsavgrenset ) - 10 årsverk i 5 år Se forslag over Midl. HF Norgeshistorie på nett - prosjektlederstilling i Ja Midl. driftsfase ( ). Prosjektet er tidligere tildelt midler til utviklingsfasen ). HF Senter for islam- og Midtøstenstudier opprettet i Søker om ekstra midler (midl støtte ) for å realisere mulighetene til økt faglig samarbeid og utvikling Nei Midl. KHM Produksjon av utstilling i tilknytning til grunnlovsjubileet i Foreslås profilert som en av UiOs hovedmarkeringer i grunnlovsjubileet Ja Midl. KHM Oseberg - Saving Oseberg Ja Midl. MED Støtte til bioinformatikksatsingen Computational Life Science (CLSi) - ikke beløpsangivelse Nei MLS Profilering av nytt livsvitenskapsanlegg ved UiO - videreføring ett år til av ekstraordinære profileringsmidler Nei Midl. NHM Digitalisering, fotografering og registrering av Ja Midl. samlingene NHM Planlegge 200-års jubileum for Botanisk hage i Utvikling og prosjektering av nye anlegg Nei Midl. NHM Planlegge 200-års jubileum for Botanisk hage i Jubileumsmarkering Nei Midl. SA / FA Tverrfakultære områder - videreføring fra 2013 på Ja Midl. dagens nivå SA SFF-finalister. UiO har fått 10 SFF-finalister i Det foreslås å gi finalistenesom ikke blir SFF en midlertidig støtte på 1 mill. kr per år i 3 år - anslag 5 stk JA Midl.

57 Midlertidige satsinger forts. Side 18 Forslag Fremmes Fremmes Fremtidige kostnader Enhet Tiltak 2013 Ja/nei Varighet SA / FA NCMM - revidert pga senere oppstart enn opprinnelig plan SA / FA UiOs Energi Inititativ - alternativ 1: MLS modell (i tillegg til MILEN-satsing på 1,5 mill kr). Det er foreslått en modell med oppbygging over tre år, og en modell med en nivåøkning på 1,5 mill kr i forhold til dagens MILEN-sasting. Det er her lagt til grunn det mest kostnadskrevende forslaget. SA / FA Handlingsplan for innovasjon - alternativ 1. Det er også foreslått en modell med lavere beløp i 2013 og 2014 (hhv 11,7 mkr og 5,2 mkr). Det er her lagt til grunn det mest kostnadskrevende forslaget Ja Midl Ja Midl Ja Midl. SA / KA Idefestival /Forsker Grand Prix Ja Midl. SA/OPA Kompetanse fra Holocaust senteret - 5-årig 200 Ja Midl. bevilgning : Tilsammen 1,1 mill. kr SA / STA Fellesgrader - stimuleringsmidler for økt antall fellesgrader i samarbeid med utenlandske universiteter Nei Midl. SA / TA Prosjekter i hht Strategi prosjektoppfølging Nei Midl. SA / TA Samlet arealløsning ved Det juridiske fakultet - prosjektkostnader Nei Midl. SA / TA Grønne tiltak - "fly mindre, møt mer" (elektronisk samhandling, videokonferanser) Ja Midl.

58 Side 19 Midlertidige satsinger forts. Forslag Fremmes Fremmes Fremtidige kostnader Enhet Tiltak 2013 Ja/nei Varighet SA / TA Grønne tiltak - "på om dagen, av om natten" (nye løsninger for PC-parken) Nei Midl. SA / UDIR IHR. Det er kun bevilget midler ut 2012, mens Ja Midl. prosjektet er vedtatt av universitetsstyret med en varighet ut STK Prof II-stilling i en 5 års periode - initiert av UiOs ledelse 165 Nei Midl. Stud. parl. Digitalisering av eksamen - etablering av fond 15 mill kr i 2013, her satt inn som 5 mill kr i 3 år fra der fakultetene kan søke støtte om midler til digitalisering av eksamen Nei Midl. Tj.mannsorg Midler til ulike tiltak ifm iverksetting av IHR Ja Midl. UB Sikring og forvaltning av verdifull, eldre litteratur 700 Ja Midl. (registrering, digitalisering, klima/sikkerhet, samlingspleie, formidling) UV Koordinering av Universitetsskoler - 2 årig koordinatorstilling (med mulighet for forlengelse). 750 Ja Midl.

59 Varige endringer enhetene Side 20 Forslag Fremmes Fremmes Fremtidige kostnader Enhet Tiltak 2013 Ja/nei Varighet Fakultetene Apollon HF HF Varig styrking av fakultetene med basis i studiekvalitet, gjennomstrømming, innovasjon m.m. Generell styrking av driftsrammen - primært en ny journaliststilling, subsidiært 1/2 stilling. Lagt inn en full stilling. Varig styrking av fakultetet. Stor bredde og sårbarhet i mange fag. Stillinger ved kultur- og språkvitenskapelige samlinger. Dekning av lønnsmidler til samlingsvirksomheten på 2012-nivå Ja Varig 750 Ja Varig Ja Varig Se forslag varig styrking Varig HF Kvalitetsheving (fullfinansiering) av konserveringsstudiet. I dag laboratoriefag finansiert i laveste kategori. 768 Se forslag varig styrking HF Finansiering av kryssubsidierte fag (med 2/3) Se forslag varig styrking HF NHM NHM NHM 5 årsverk knyttet til klassiske språk og andre fag der HF har nasjonalt ansvar eller er alene om å ha fullt studieløp. Samlingsrelaterte kostnader ifm drifting nytt utstillingsveksthus. Utvidelse av magasinarealene på Økern - husleie midl lokaler for materiale fra W.M.Brøggers Styrke forskningsformidlingen med et formidlingsprofessorat Varig Varig Se forslag varig styrking Varig Nei Varig Ja Varig Nei Varig

60 Varige endringer enhetene forts. Side 21 Forslag Fremmes Fremmes Fremtidige kostnader Enhet Tiltak 2013 Ja/nei Varighet SA / FA EU-satsing. Her er vist økningen i forhold til 800 Ja Varig vedtatt satsing på 1,7 mill kr pr år. SA / FA Scholars at Risk - erstatte tildeling fra reserven 800 Ja Varig med fast årlig sum SA / STA Opprettelse av Studentombud Ja Varig SUM Ny seniorforskerstilling (fast vitenskapelig 800 Nei Varig stilling) UB Varig økning av driftsrammen til opprettholdelse Ja Varig av dagens aktivitetsnivå og videreutvikling av bibliotekets rolle. Uniforum Generell styrking av driftsrammen - herunder 376 Ja Varig spesielt økning til 12 utgivelser pr år UV Tildeling av stipendiatstillinger - endret Nei Varig forholdstall mellom enhetene? Ønsker inntill 10 stillinger. UV Styrking av lekorprogrammet Ja Varig UV Styrke faglig ledelse Lektorprogrammet. Varig videreføring av satsingsmidler for Se forslag over Varig UV Finansiering av praksis lektorprogrammet Se forslag over Varig UB Oppfølging av vedtak i rektoratet om økt ramme til UB med kr årlig ifm virksomhetsoverdragelse bibliotek fra OUS 600 Ja Varig

61 Investeringer Side 22 Forslag Fremmes Fremmes Fremtidige kostnader Enhet Tiltak 2013 Ja/nei Varighet JUR Planlegging /ombygging for hensiktsmessig bruk Nei Midl. nåværende lokaler. I dag spredd på mange bygg og lite hensiktsmessige og fleksible lokaler. Må ses i sammenheng med innspill fra TA. MED Utvikling Medisinsk biblioteks lokaler Nei Midl. (ominnredning og utvidelse). MED Samlokalisering av Institutt for helse og samfunn - Nei Midl. ønske om oppstart av prosjekt. NHM Planlegging/bygging nytt utstillingsveksthus Nei Midl. Utstillings- og plantekostnader samt karantenehus. NHM Utvidelse av magasinarealene på Økern Ja Midl. NHM Prosjektering av bygg: W. C. Brøggers hus Ja Midl. NHM Rehabilitering W.C.Brøggers hus og utvikl. Nye utstillinger Nei Midl. SA Infrastruktur til mulige nye SFF-er. Gitt at vi får Ja Midl. nye SFFer er det tildigere beregnet gjn.sn. Kostnader til infrastruktur på 5 mill. kr til hver. SA / TA Niels Henrik Abels hus 3., 4. og 5.etasje Ja Midl. SA / TA Eilert Sunds hus B 2., 3. og 4.etasje Ja Midl. SA / TA Utfasing av kjøleanlegg med ulovlige klimagasser (ulovlig å etterfylle/erstatte fra ) Ja Midl. SA / TA Sophus Bugges hus - rehabilitering Vurderes 2014 Midl.

62 Forslag til ny inndeling av økonomi ved Teknisk avdeling Side 23