Årsstudium i organisasjon og ledelse, studieåret One Year Programme in Organisation and Management

Transkript

1 Siste versjon Studieplan Årsstudium i organisasjon og ledelse, studieåret One Year Programme in Organisation and Management (60 studiepoeng) Høgskolen i Oslo og Akershus Fakultet for samfunnsfag Godkjent av Høgskolestyret 14. april 2012 Siste revisjon godkjent av studieutvalget ved fakultet for samfunnsfag 4. juni 2012

2 Innholdsfortegnelse INNLEDNING... 3 MÅLGRUPPE... 3 OPPTAKSKRAV... 3 LÆRINGSUTBYTTE... 4 ARBEIDSFORMER... 5 OM GRUPPEARBEID... 5 VURDERING... 5 INTERNASJONALISERING... 5 FLERKULTURELT OG INTERNASJONALT PERSPEKTIV... 5 KJØNNS- OG LIKESTILLINGSPERSPEKTIVET... 6 ETIKK... 6 STUDIETS EMNER OG PENSUM... 7 ORGANISASJONSENDRING OG ENDRINGSLEDELSE ALORGENLED... 7 SAMFUNNSVITENSKAPELIG METODE KOSTSAMV... 9 ARBEIDSRETT KOSTARB VALGFAG: LEDELSE OG KOMMUNIKASJON ALLEDKOM VALGFAG: PROSJEKTORGANISERING OG PROSJEKTLEDELSE ALPROLED VALGFAG: OFFENTLIGE ANSKAFFELSER ALOFFA VALGFAG: GRUNNLEGGENDE SAMFUNNSØKONOMI ALINNSØ VALGFAG: SAMFUNNSØKONOMISK ANALYSE ALSØKA VALGFAG FORVALTNINGSEKSPERTISE VALGFAG: KULTUR OG SAMARBEID ALKULTSAM INTEGRASJON, FELLESSKAP, STAT/NASJON PROSJEKTOPPGAVE KOSTPRO UTFYLLENDE VEDTEKTER FOR PROSJEKT/BACHELOROPPGAVEN VÅREN UTFYLLENDE BESTEMMELSER

3 Innledning Årsstudiet i organisasjon og ledelse er et praksisnært studium samtidig som det har en teoretisk forankring. Kombinasjonen av yrkesorientering og teori medvirker til at studentene oppøver evne til analyse og refleksjon og blir i stand til å løse varierende oppgaver i et yrkesliv som er i stadig endring. Årsstudiet i organisasjon og ledelse har i hovedsak samme emnesammensetning og felles undervisning med 3. studieår ved bachelor i administrasjon og ledelse. Studiet kan inngå som en del av en bachelorgrad eller ses på som et supplement for studenter som allerede har en bachelorgrad f.eks. innen ulike profesjonsstudier. Studieplanen gir en oversikt over mål, innhold, organisering, arbeidsmåter og vurderingsformer i de enkelte emnene som studiet består av. Studieplanen inneholder en generell del, deretter presenteres de enkelte emneplanene og til slutt utfyllende bestemmelser. Målgruppe Studiet egner seg for studenter med toårig økonomisk-administrativ utdanning, eller annen relevant fagbakgrunn (for eksempel sosial/helsefaglig profesjonsutdanning) som ønsker å kvalifisere seg for administrative stillinger, personalforvaltning, økonomistyring eller ledelse, særlig i offentlig virksomhet. Opptakskrav 1. Krav til utdanning: a) 2 års høyere utdanning (120 studiepoeng) med mist 60 studiepoeng innen økonomi, jus eller samfunnsfag - Søkere med annen fullført 3-årig høyere utdanning (180 studiepoeng) - Søkere med slik utdanning stiller i utgangspunktet likt, selv om lengden av studiet/utdanningen varierer. b) Søkere uten slikt utdanning som nevnt under punkt a, kan tas opp på bakgrunn av dokumentert realkompetanse. Det gis tilleggspoeng for følgende utdanning/praksis: 2. Tilleggsutdanning utover minstekravet for opptak av økonomisk/administrativ karakter ved universitet/høgskole. Det gis 0,5 poeng pr ½ år/30 studiepoeng for slik utdanning, maksimalt 3 poeng. 3. Praksis innen administrativt arbeid eller som leder, herunder lederverv som krever 50 % stilling eller mer. Det gis 0,5 poeng pr ½ år for slik praksis, maksimalt 5 poeng. Det enkelte arbeidsforhold må være av minst ½ års varighet, og arbeidet må tilsvare ½ stilling eller mer. Rangering av søkere: De søkere som får flest poeng ved å summere punkt 2-3 tas opp. Det gis ikke særskilte poeng for slik utdanning som er nevnt i pkt 1. Dersom en søker tas inn og ikke fullfører utdanning etter punkt 1a, skal tilbudet om studieplass trekkes tilbake. Det kan i særskilte tilfeller dispenseres fra denne regelen. Der hvor to eller flere søkere stiller likt rangeres de etter alder, eldst foran yngst. 3

4 Læringsutbytte En kandidat med fullført Årsstudium i organisasjon og ledelse har følgende læringsutbytte: Kunnskap Kandidaten har brede kunnskaper om ledelse av organisasjoner, spesielt i offentlig sektor forståelse for utfordringer i administrativt og ledende arbeid. brede kunnskaper i emner som organisasjonsutvikling, arbeidsrett og evt. offentlige anskaffelse. Hvor spisset disse kunnskapene er vil avhenge av kandidatens valg av fagsammensetning. Ferdigheter Kandidaten kan anvende kunnskap innen organisasjons- og ledelsesfag, jus og økonomi som er relevante for administrasjon og ledelse i offentlig sektor Generell kompetanse Kandidaten har utviklet sine forutsetninger for samhandling og samarbeid på ulike nivåer på bakgrunn av breddekunnskap og helhetsforståelse. kan arbeide selvstendig og sammen med andre om faglig problemløsning Innhold Studiet består av emner på 5-15 studiepoeng. Studenter som ikke skal ta bachelorgrad kan velge kurs som tilsvarer 60 studiepoeng. Studenter som skal ta bachelorgrad ved HiOA må velge kurs som tilsvarer 45 studiepoeng. Studenter ved årsstudiet i organisasjon og ledelse må ha gjennomført kurset i samfunnsvitenskapelig metode eller dokumentere tilsvarende metodekunnskaper for å velge prosjektoppgave. I tillegg skal de utføre en obligatorisk prosjektoppgave som teller 15 studiepoeng. Høst Vår Studentene velger tre av følgende seks emner av 10 sp: Ledelse og kommunikasjon Prosjektorganisering og prosjektledelse Offentlige anskaffelser Samfunnsøkonomisk analyse 1) Samfunnsvitenskapelige metode Grunnleggende samfunnsøkonomi 30 sp 30 sp Arbeidsrett 2) 15sp Valgfag 15 sp (eventuelt 10sp + 5sp) 3) Prosjekt-/bacheloroppgave 15 sp 4) Organisasjonsendring og endringsledelse 10 sp Integrasjon, fellesskap, stat/nasjon 10 sp 5) Kultur og samarbeid 5 sp 6) Emner fra Bachelor i økonomi og administrasjon: o International Legal Relations 7,5 sp o Operasjonsanalyse 7,5sp o Negotiations 7,5 sp 7) o Cross Cultural Communication 7,5 sp 7) 1) Forutsetter samfunnsøkonomi på innføringsnivå 10 sp 2) Arbeidsrett kan erstattes med minimum 15 sp fra valgfag 3) Under forutsetning av at tidspunktene for undervisningen ikke kolliderer 4) Forutsetter 10 sp samfunnsvitenskapelig metode 5) Emne fra Bachelor i velferdsfag 6) Studenter kan ikke velge både Kultur og samarbeid og Cross Cultural Communication 7) Begrenset antall plasser på kurset 4

5 Beskrivelser av emner hentet fra Bachelor i økonomi og administrasjon og Bachelor i velferdsfag finnes på nettsidene til de respektive studiene. Arbeidsformer Studentenes ansvar for egen læring forutsetter aktiv deltakelse. I studiet blir det i tillegg til forelesninger benyttet ulike studentaktive læringsformer som skriftlige oppgaver, gruppearbeid, muntlig framføring, seminarer etc. Om gruppearbeid Det forekommer at grupper endrer tema underveis i arbeidet. Det hender også at studenter forlater en gruppe og/eller knytter seg til en annen gruppe. Dersom noe av dette skjer skal studentene informere emne-ansvarlig faglærer. Deltagerne forplikter seg til å yte likeverdige bidrag til gruppeoppgaven. Hvis det i løpet av arbeidsprosessen oppstår uenighet i gruppen mht «likeverdig bidrag» og deltakelse i gruppearbeidet, skal saken umiddelbart tas opp med faglærer/veileder. Dersom kravet om likeverdig deltagelse og frammøte ikke er oppfylt, defineres dette som «ikke møtt» til eksamen for den aktuelle studenten. I emner der gruppearbeid ikke er valgfritt gis det normalt ikke mulighet til å levere en individuell besvarelse. Ny/utsatt eksamen må da gjennomføres neste studieår. Vurdering Generelle regler for eksamen er gitt i "Lov om universitet og høgskoler" og i "Forskrift om studier og eksamen ved Høgskolen i Oslo". Studentene har plikt til å sette seg inn i disse reglene. Vurderingsformene varierer og er nærmere beskrevet under det enkelte emnet. Ny og utsatt eksamen har samme form som ordinær eksamen. Der eksamen har flere deler, står informasjon om ny og utsatt eksamen nærmere beskrevet under det enkelte emnet. Oppmelding til eksamen Oppmelding til ordinær eksamen skjer når studenten semesterregistrerer seg og bekrefter utdanningsplanen. Når det gjelder ny og utsatt eksamen, så må studenten selv melde seg opp innen fastsatt frist. De nærmere vilkårene for å kunne gå opp til eksamen og muligheten til å ta ny og utsatt eksamen, går fram av Forskrift om studier og eksamen ved Høgskolen i Oslo, 4 og 5. De fleste eksamener blir avholdt i slutten av semesteret. Plan for eksamen legges ut på Høgskolens hjemmesider. Internasjonalisering På grunn av studiets varighet åpnes det ikke for å ta deler av studiet ved en utenlandsk utdanningsinstitusjon. Flerkulturelt og internasjonalt perspektiv Årsstudiet i Organisasjon og ledelse skal bidra til å øke studentenes flerkulturelle kompetanse og gjøre dem i stand til å forstå internasjonale forhold som berører de temaene som studiet omfatter. 5

6 Kjønns- og likestillingsperspektivet Integrering av kjønns- og likestillingshensyn vil bli berørt i forbindelse med ulike emner på studiet. Kjønnsperspektivet berøres særlig i studentenes opplæring i ledelse og organisasjonsfag. De juridiske aspektene med diskriminering drøftes særlig i emnet Arbeidsrett. Etikk Etiske problemstillinger/spørsmål er sentrale elementer i diskusjonen om kvalitetsutviklingen av offentlige tjenester. At etiske hensyn blir ivaretatt styrker også tjenestenes omdømme. Etikk er også viktig i forhold til gjennomføring av undersøkelser og bachelor/prosjektoppgave. I løpet av studiet vil studentene derfor bli gjort kjent med etiske problemstillinger/spørsmål i organisasjon- og ledelsesfag og i samfunnsvitenskapelig metode og prosjektoppgaven. 6

7 Studiets emner og pensum Organisasjonsendring og endringsledelse ALORGENLED (Organizational change and change management) 10 studiepoeng Emnet omfatter drivkrefter og strategier for organisasjonsendring og belyser ulike forhold som er viktige for forståelse av endringsprosesser og organisasjonsutvikling. Læringsutbytte Kunnskap Studenten har kunnskaper om: Hvorfor og hvordan organisasjoner endres Ulike strategier og modeller for organisasjonsendring og ledelsens rolle i endringsprosesser Faglige tradisjoner i organisasjonsutvikling Læring og medvirkning som grunnlag for organisasjonsutvikling Personalpolitikk, rekruttering og opplæring Ferdigheter Studenten kan: Kartlegge behov for organisasjonsendring Bidra til endringsstrategier og endringsprosesser Ta i bruk ulike arbeidsformer i organisasjonsutvikling som dialogkonferanser og teamutvikling Vurdere intern og ekstern effektivitet Anvende viktige problemløsningsmetoder Finne til informasjon og fagstoff og framstille dette slik at det belyser en problemstilling Generell kompetanse Studenten Kjenner til nytenkning om innovasjonsprosesser Kan bidra til planlegging og gjennomføring av utviklingsoppgaver Kan bidra til rekruttering og opplæring Organisering og arbeidsmåter Undervisningen veksler mellom forelesninger og casestudier, gruppepresentasjoner og skriftlige oppgaver. Temaer for individuelle og gruppeoppgaver vil bli oppgitt i forbindelse med undervisningen. Oppgaveskriving inngår som en del av vurderingen i faget (jf. vurdering). Studentene får tilbakemelding på problemstilling og disposisjon forutsatt at de er innlevert til fastsatte frister. Arbeidskrav Kurset er prosessbasert. Alle studentene skal i løpet av kurset lede en gruppediskusjon hver og levere et kort referat fra denne gruppediskusjonen. Ledelse av en gruppediskusjon i løpet av kurset er en forutsetning for å kunne gå opp til eksamen. 7

8 Vurdering Studentene skal i løpet av kurset levere en gruppeoppgave på 8 10 sider. Gruppeoppgaven skal tilfredsstille kravene til kildehenvisninger slik de er beskrevet i mal for oppgaveskriving ved SAM. Maksimum gruppestørrelse er 4 personer. Ved avslutningen av kurset vurderes innleveringsoppgaven sammen med en skriftlig skoleprøve uten hjelpemidler på 3 timer. Den skriftlige oppgaven teller 40 % og skoleeksamen 60 % av sammenlagt karakter. Vurderingsuttrykket er en gradert skala med fem trinn fra A til E for bestått og F for ikke bestått.. Begge eksamensdelene må være vurdert til bestått for å bestå kurset. Intern sensor vurderer alle besvarelsene. Et uttrekk på ca 25% av besvarelsene sensureres av ekstern sensor. Karakterene på besvarelsene som er vurdert av ekstern sensor danner grunnlag for å fastsette nivå på besvarelsene innenfor de ulike karakteruttrykkene. Intern sensor skal ta hensyn til ekstern sensors vurdering ved sensurering av alle eksamensbesvarelsene. Ekstern sensor benyttes også ved tvil om hvorvidt besvarelser er bestått. Ny/utsatt prøve tas i den/de delen(e) av eksamen som ikke er bestått. Pensum Al-Araki, Magid Oktografen. Prosesser, ansvar, etikk og endrinslogikk. Oslo: Høgskolen i Oslo. HiO-rapport, 2011 nr. 15. (228 sider) Andersen, Jon Aarum Organisasjonsteori. Fra argument og motargument til kunnskap. Oslo: Universitetsforlaget. (280 sider) Wadel, Cato En lærende organisasjon: Et mellommenneskelig perspektiv. Kristiansand: Høyskoleforlaget. (123 sider) To engelsk artikler blir avtalt i begynnelsen av semesteret og skal brukes som bakgrunnsstoff til gruppeoppgaven. Nettressurser kommer i tillegg. (I alt. 100 sider). 8

9 Samfunnsvitenskapelig metode KOSTSAMV (Research methods in the social sciences) 10 studiepoeng Emnet omhandler grunnleggende kunnskap som trengs for å lese, forstå og forholde seg kritisk til samfunnsvitenskapelig forskning. Det omfatter basiskunnskaper i vitenskapsteori, kvalitativ og kvantitativ forskningsmetode. Emnet er en fordypning i de samfunnsvitenskapelige temaene som tas opp i emnet «Velferdspolitikk og offentlig forvaltning» i første studieår. Samfunnsvitenskapelig metode er grunnleggende kunnskap som letter lesning av forskning og kilder i andre fag, deriblant i arbeidet med bacheloroppgaven. Læringsutbytte Kunnskap Studenten har kunnskap om grunnleggende vitenskapsteori og vitenskapsteoretiske tradisjoner kjennskap til ulike forskningsdesign: eksperiment/kvasieksperiment, casestudier, spørreskjemaundersøkelser, intervju og observasjon kjennskap til forholdet mellom kvalitative og kvantitative metoder innsikt i hvordan samfunnsvitenskapelige undersøkelser gjennomføres fra valg av tema og problemstilling til innsamling, analyse og rapportering av data kunnskap om forskningsetiske retningslinjer og juridisk ansvar kjennskap til verktøy for kvantitativ dataanalyse (SPSS) Ferdigheter Studenten kan vurdere validiteten til samfunnsvitenskapelige undersøkelser arbeide med forskningsspørsmål, formulere problemstillinger og relatere disse til metodevalg vurdere styrker og begrensninger ved ulike forskningsdesign og -metoder Organisering og arbeidsmåter Undervisningen i samfunnsvitenskapelig metode veksler mellom forelesninger, diskusjoner, seminarundervisning, oppgaveløsning og gruppearbeid. Arbeidskrav Studentene skal i løpet av emnet levere en skriftlig besvarelse. Besvarelsen leveres i grupper på tre til fem studenter. Det skriftlige arbeidet må være godkjent før man kan gå opp til eksamen. Dersom arbeidskravet ikke er tilfredsstillende, må studentene levere en forbedret besvarelse innen en kort frist. Omfanget av oppgaven avtales med faglærer, men ligger på rundt tre til sju sider. Det blir gitt bedømmelsen godkjent/ikke godkjent på arbeidskravet. Vurdering Det er en individuell skriftlig skoleeksamen på fem timer. Vurderingsuttrykket er en gradert skala med fem trinn fra A til E for bestått og F for ikke bestått. Intern sensor vurderer alle besvarelsene. Et uttrekk på ca 25% av besvarelsene sensureres av ekstern sensor. Karakterene på besvarelsene som er vurdert av ekstern sensor danner grunnlag for å fastsette nivå på besvarelsene innenfor de ulike karakteruttrykkene. Intern sensor skal ta hensyn til ekstern sensors vurdering ved sensurering av alle eksamensbesvarelsene. Ekstern sensor benyttes også ved tvil om hvorvidt besvarelser er bestått. Det er ingen tillatte hjelpemidler til eksamen. 9

10 Pensum Johannessen, Asbjørn, Tufte, Per Arne, Christoffersen, Line Introduksjon til samfunnsvitenskapelig metode. 4. utgave. Oslo: Abstrakt forlag. 300 s Thomassen, Magdalene Vitenskap, kunnskap og praksis. Oslo: Gyldendal Akademisk Forlag. 207 s Totalt antall sider:

11 Arbeidsrett KOSTARB (Labour law) 15 studiepoeng Emnet omfatter rettigheter og plikter som gjelder i arbeidslivet, spesielt rettsreglene som gjelder for ansatte i kommunesektoren. Både rettsforholdet mellom den enkelte arbeidstaker og arbeidsgiver og rettsforholdet mellom arbeidslivets organisasjoner inngår i emnet. I Arbeidsrett vektlegges anvendelse av juridisk metode, og emnet sees i sammenheng med forvaltningsrett og kommunalrett. Læringsutbytte Kunnskap Studenten har: bred kunnskap om den individuelle arbeidsretten som omfatter regler om ansettelse, diskriminering, styringsrett, medbestemmelse, lønn, arbeidstid, ferie, krav til arbeidsmiljøet, permisjon, oppsigelse, avskjed og virksomhetsoverdragelse innsikt i den kollektive arbeidsretten som omfatter organisasjonsrett, tariffavtalens virkning, rettstvister og interessetvister forståelse for hvilke hensyn som ligger til grunn for arbeidsrettsreglene kjennskap til hovedpunkter i internasjonal arbeidsrett Ferdigheter Studenten kan: identifisere og formulere arbeidsrettslige problemstillinger anvende et bredt spekter av ulike rettskilder ta standpunkt til konkrete, praktiske arbeidsrettspørsmål ut fra en metodisk tilnærming se betydningen av vurderinger i rettsanvendelsen formidle kunnskap i arbeidsrett på en presis og nyansert måte Generell kompetanse Studenten evner å systematisere informasjon ser sammenhengen mellom norske regler og internasjonal rett Organisering og arbeidsmåter Undervisning i emnet baseres på forelesninger, gruppeundervisning og oppgaveløsning. Vurdering Skriftlig skoleeksamen på 5 timer Følgende hjelpemidler er tillatt: Ukommenterte lovtekster, forskrifter og tariffavtaler. Vurderingsuttrykket er en gradert skala med fem trinn fra A til E for bestått og F for ikke bestått.. Intern sensor vurderer alle besvarelsene. Et uttrekk på ca 25% av besvarelsene sensureres av ekstern sensor. Karakterene på besvarelsene som er vurdert av ekstern sensor danner grunnlag for å fastsette nivå på besvarelsene innenfor de ulike karakteruttrykkene. Intern sensor skal ta hensyn til ekstern sensors vurdering ved sensurering av alle eksamensbesvarelsene. Ekstern sensor benyttes også ved tvil om hvorvidt besvarelser er bestått 11

12 Pensum (med forbehold om mindre endringer) Engelsrud, Gerd Styring og vern arbeidsrett i kommuner og fylkeskommuner, 4. utgave. Oslo: Cappelen Akademisk Forlag. Engelsrud, Gerd. 2010: Oppgaver i arbeidsrett, 1. utgave Oslo : Capppelen Akademisk Forlag Ot.prp. nr. 49 ( ) Kap. 3 pkt 3.2 (Deles ut av faglærer) Jakhelln / Aune. Nettversjon 2011: Arbeidsrett.no. - kommentarer til internasjonal arbeidsrett av Else Leona McClimans Oslo: Cappelen Akademisk forlag (Deles ut av faglærer) Tariffavtaler: Hovedtariffavtalen og Hovedavtalen i kommunal sektor. Kommuneforlaget. Aktuelle lover/forskrifter (Oppgis ved undervisningsstart) 12

13 Valgfag: Ledelse og kommunikasjon ALLEDKOM (Management and communication) 10 studiepoeng Emnet omfatter kunnskaper og refleksjoner over lederrollen, og skal sette studentene bedre i stand til å forstå samspillet mellom leder og medarbeider. Læringsutbytte Kunnskap Studenten har brede kunnskaper om ledelses- og motivasjonsteorier innsikt i hvordan beslutninger fattes i organisasjoner og hvilke beslutningsfeller man kan gå i kjenner til ulike faktorer som kan virke inn på organisasjonslæring og kommunikasjonen i en organisasjon innsikt i hva som ligger i lederansvaret og de etiske dilemmaer en leder kan komme opp i. Ferdigheter Studenten kan anvende aktuelle teorier og modeller for å forklare og reflektere over problemstillinger innen feltet. Generell kompetanse Studenten kan finne fram til og vurdere informasjon og fagstoff og fremstille dette i skriftlige oppgaver slik at det belyser en faglig problemstilling. Organisering og arbeidsmåter Undervisningen veksler mellom forelesninger, gruppearbeid, og casestudier og skriftlige oppgaver. Temaer/problemstillinger for individuelle og gruppeoppgaver vil bli oppgitt i forbindelse med undervisningen. Oppgaveskriving inngår som en del av vurderingen i faget (jf. vurdering). Studentene får tilbakemelding på problemstilling og disposisjon forutsatt at de er innlevert til fastsatte frister. Arbeidskrav Kurset er prosessbasert. Studentene vil ved oppstart av kurset bli delt inn i grupper. Disse gruppene reflekter over og bearbeider tema som belyses i forelesningene. Vurdering Studentene skal i løpet av kurset levere en gruppeoppgave på 10 sider. Maksimum gruppestørrelse er 4 personer. Ved avslutningen av kurset vurderes innleveringsoppgaven sammen med en skriftlig skoleprøve uten hjelpemidler på 3 timer. Den skriftlige oppgaven teller 40 % og skoleeksamen 60 % av sammenlagt karakter. Vurderingsuttrykket er en gradert skala med fem trinn fra A til E for bestått og F for ikke bestått.. Begge eksamensdelene må være vurder til bestått for å bestå kurset. Intern sensor vurderer alle besvarelsene. Et uttrekk på ca 25% av besvarelsene sensureres av ekstern sensor. Karakterene på besvarelsene som er vurdert av ekstern sensor danner grunnlag for å fastsette nivå på besvarelsene innenfor de ulike karakteruttrykkene. Intern sensor skal ta hensyn til ekstern sensors vurdering ved sensurering av alle eksamensbesvarelsene. Ekstern sensor benyttes også ved tvil om hvorvidt besvarelser er bestått. Ny/utsatt prøve tas i den/de delen(e) av eksamen som ikke er bestått. 13

14 Pensum Fisher, Grethe og Nils Sortland Innføring i organisasjonspsykologi. Oslo: Universitetsforlaget. Kapittel 2, 4, 5, (Ca. 200 sider) Hasselager, Annemette og Birgitte Bonnerup Gruppen På Arbejde: Organisationspsykologi i Praksis. København: Reitzel. (200 sider) Martinsen, Øyvind Lund Perspektiver på ledelse. Oslo: Gyldendal Norsk Forlag. Kapittel 1-5 og (Ca. 200 sider) Supplerende engelske og norske artikler kommer i tillegg, 14

15 Valgfag: Prosjektorganisering og prosjektledelse ALPROLED (Project organization and project management) 10 studiepoeng Emnet sikter til særskilte oppgaver i organisasjoner, og skal sette studentene bedre i stand til å håndtere utfordringene gjennom å organisere og lede prosjekter. Læringsutbytte Kunnskap Studenten har kunnskaper om: Prosjekter og organisasjoner Prosjektkart og prosjektorganisering Prosjektfaser og sykluser Teamutvikling og prosjektledelse Ferdigheter Studenten kan Klargjøre prosjektspesifikasjoner Utarbeide WBS (Work Breakdown Structure), Gantt-diagram, CPM (Critical Path Method) Anvende kraftfelt analyse og ROS-analyse (Risiko- og sårbarhetsanalyse) Bidra til gjennomføring, oppfølging og avslutning av prosjekter Bygge team Generell kompetanse Studenten kan Formidle fagstoff om prosjektorganisering og prosjektledelse Planlegge og gjennomføre prosjekter som strekker seg over tid, alene og som deltaker i en gruppe, og i tråd med krav om medbestemmelse og medvirkning Organisering og arbeidsmåter Undervisningen veksler mellom forelesninger og casestudier, gruppepresentasjoner og skriftlige oppgaver. Temaer for individuelle og gruppeoppgaver vil bli oppgitt i forbindelse med undervisningen. Oppgaveskriving inngår som en del av vurderingen i faget (jf. vurdering). Studentene får tilbakemelding på problemstilling og disposisjon forutsatt at de er innlevert til fastsatte frister. Arbeidskrav Kurset er prosessbasert. Alle studentene skal i løpet av kurset lede en gruppediskusjon hver og levere et kort referat fra denne gruppediskusjonen. Ledelse av en gruppediskusjon i løpet av kurset er en forutsetning for å kunne gå opp til eksamen. 15

16 Vurdering Studentene skal i løpet av kurset levere en gruppeoppgave på 8 10 sider. Gruppeoppgaven skal tilfredsstille kravene til kildehenvisninger slik de er beskrevet i mal for oppgaveskriving ved SAM. Maksimum gruppestørrelse er 4 personer. Ved avslutningen av kurset vurderes innleveringsoppgaven sammen med en skriftlig skoleprøve uten hjelpemidler på 3 timer. Den skriftlige oppgaven teller 40 % og skoleeksamen 60 % av sammenlagt karakter. Vurderingsuttrykket er en gradert skala med fem trinn fra A til E for bestått og F for ikke bestått. Begge eksamensdelene må være vurdert til bestått for å bestå kurset. Intern sensor vurderer alle besvarelsene. Et uttrekk på ca 25% av besvarelsene sensureres av ekstern sensor. Karakterene på besvarelsene som er vurdert av ekstern sensor danner grunnlag for å fastsette nivå på besvarelsene innenfor de ulike karakteruttrykkene. Intern sensor skal ta hensyn til ekstern sensors vurdering ved sensurering av alle eksamensbesvarelsene. Ekstern sensor benyttes også ved tvil om hvorvidt besvarelser er bestått. Ny/utsatt prøve tas i den/de delen(e) av eksamen som ikke er bestått. Pensum Al-Araki, Magid Oktografen. Prosesser, ansvar, etikk og endrinslogikk. Oslo: Høgskolen i Oslo. HiO-rapport, 2011 nr. 15. (228 sider) Frame, Davidson J Managing projects in organizations: how to make the best use of time, techniques and people. San Francisco, Calif: Jossey-Bass. Part 1, 2 & 3. (221 sider) Nylehn, Børre Prosjektorganisering. Bergen: Fagbokforlaget. (250 sider) Westhagen, Harald, Ole Faafeng, Kjell Gunnar Hoff, Tor Kjeldsen og Erik Røine Prosjektarbeid: Utviklings- Og Endringskompetanse. Oslo: Gyldendal akademisk. (352 sider) To engelske artikler blir avtalt i begynnelsen av semesteret og skal brukes som bakgrunnsstoff til gruppeoppgaven. Nettressurser kommer i tillegg. (I alt. 100 sider) 16

17 Valgfag: Offentlige anskaffelser ALOFFA (Public procurement law) 10 studiepoeng Emnet omfatter rettsreglene om hvordan det offentlige skal og kan foreta sine anskaffelser og sanksjonssystemet ved brudd på regelverket. Emnet ses i sammenheng med emnene juridisk metode og kommunalrett Læringsutbytte Kunnskap Studenten har bred kunnskap om reglene om virkeområdet til anskaffelsesregelverket, valg av konkurranseform, gjennomføring av konkurranser og avslutning av slike innsikt i hvilke formål reglene om offentlige anskaffelser skal ivareta og de grunnleggende kravene som stilles til offentlige oppdragsgivere oversikt over hvilke følger brudd på regelverket kan få Ferdigheter Studenten kan finne fram til rettslige problemstillinger ut fra en beskrivelse av en anskaffelsesprosess, drøfte problemstillingene og ta stilling til dem anvende hensynene i anskaffelsesregelverket i drøftelser av praktiske rettslige problemstillinger se etiske utfordringer når det offentlige inngår kontrakter Generell kompetanse Studenten kjenner til hvordan EØS-avtalen og EU-domstolens avgjørelser har betydning for utformingen og utviklingen av norsk rett betydningen av konkurranse og konkurranseregler når det offentlige markedseksponerer sin virksomhet Organisering og arbeidsmåter Undervisningsopplegget er basert på individuelt arbeid, gruppearbeid og plenumssamlinger. For å oppnå målsettingene i kurset vil et viktig element være bruk av eksempler og løsning av praktiske oppgaver (caser). Det forventes at studentene arbeider aktivt med disse oppgavene og rettskildematerialet som finnes på området. Vurdering Skriftlig skoleeksamen på 5 timer. Alle skriftlige hjelpemidler er tillatt. Vurderingsuttrykket er en gradert skala med fem trinn fra A til E for bestått og F for ikke bestått.. Intern sensor vurderer alle besvarelsene. Et uttrekk på ca 25% av besvarelsene sensureres av ekstern sensor. Karakterene på besvarelsene som er vurdert av ekstern sensor danner grunnlag for å fastsette nivå på besvarelsene innenfor de ulike karakteruttrykkene. Intern sensor skal ta hensyn til ekstern sensors vurdering ved sensurering av alle eksamensbesvarelsene. Ekstern sensor benyttes også ved tvil om hvorvidt besvarelser er bestått. 17

18 Pensum Boe, Erik Anskaffelsesoffentlighet forholdet mellom den nye offentleglova og anskaffelsesreglene i Jan Einar Barbo og Lasse Simonsen (red). På rett grunn: festskrift til Norsk forening for bygge- og entrepriserett. Oslo: Gyldendal Akademisk. 22 sider. Dragsten, Marianne Håndbok i offentlige anskaffelser. Oslo: Universitetsforlaget. 259 sider. Dragsten, Marianne Offentlige oppdragsgiveres bruk av eksterne rådgivere i anskaffelsesprosessen i Jan Einar Barbo og Lasse Simonsen (red). På rett grunn: festskrift til Norsk forening for bygge- og entrepriserett. Oslo: Gyldendal Akademisk. 18 sider. Fornyings- og administrasjonsdepartementet Veileder til reglene om offentlige anskaffelser. 200 sider. Goller, Morten Avvisningsregler, kvalifikasjonskrav, utvelgelseskriterier, kontraktsgjennomføringskrav og tildelingskriterier i Jan Einar Barbo og Lasse Simonsen (red). På rett grunn: festskrift til Norsk forening for bygge- og entrepriserett. Oslo Gyldendal Akademisk. 20 sider Graver, Hans Petter Habilitet og bruk av rådgivere i offentlige anskaffelsesprosesser. Tidsskrift for forretningsjus, nr. 4. Oslo: Gyldendal Akademisk. 15 sider. Prop.12 L ( ) Endringer i lov om offentlige anskaffelser og kommuneloven (gjennomføring av EUs håndhevelsesdirektiv i norsk rett) kapitlene 1-2, 5-9 og sider Sletnes, Ingun Klage og sanksjonssystemet og reglene om erstatning. I Åge Johnsen, Ingun Sletnes og Signy Irene Vabo (red.), Konkurranseutsetting i kommunene: Oslo: Abstrakt forlag. 32 sider. Weltzien, Kurt Ulovfestet egenregi i klassisk sektor. Lov og rett nr. 8. Oslo. Universitetsforlaget. 12 sider. Wiggen, Janicke Interkommunalt samarbeid og egenregi en avklaring fra EF-domstolen. Lov og rett nr. 6. Oslo: Universitetsforlaget. 20 sider. 18

19 Valgfag: Grunnleggende samfunnsøkonomi ALINNSØ (Economics) 10 studiepoeng Tematikk som inngår i kurset er: o Innføring i sentrale samfunnsøkonomiske begreper o Produksjon og tilbud o Forbruk og etterspørsel o Markedsanalyse og ulike markedsformer o Konjunktur-, inflasjons- og vekstmodeller o Arbeidsmarkedet og arbeidsledighet o Økonomisk politikk o Samfunnsøkonomiske perspektiver på internasjonale fenomener som handel og globalisering Læringsutbytte Kunnskap Studenten har grunnleggende kunnskaper om ulike samfunnsøkonomiske problemstillinger og sentrale begreper i faget. kjenner til enkelte sentrale teorier innen mikroøkonomi og makroøkonomi, slik som tilbuds-, etterspørsels- og markedsanalyse, konjunktur-, inflasjons- og vekstmodeller, arbeidsmarkedet og arbeidsledighet har blitt introdusert for samfunnsøkonomiske perspektiver på internasjonale fenomener som handel, utvikling og globalisering Ferdigheter Studenten kan: Redegjøre for noen sentrale begrep og teorier innen samfunnsøkonomifaget Gjennomføre enkle analyser av hendelser og fenomener i norsk og internasjonal økonomi Krav til forkunnskaper Emnet forutsetter kunnskaper i matematikk tilsvarende forkurs i matematikk ved bachelor i administrasjon og ledelse, HIOA Vurdering Det er skriftlig skoleeksamen på fire timer. Vurderingsuttrykket er en gradert skala med fem trinn fra A til E for bestått og F for ikke bestått. Det benyttes intern og ekstern sensor til sensurering av alle besvarelser. Enkel kalkulator kan medbringes; for øvrig er ingen hjelpemidler tillatt. Pensum Frank, Robert H. and Ben S. Bernanke Principles of microeconomics, 4. ed. NY: McGraw Hill/Irvin. Kapittel 1-10 og kapittel 12 (5. utgave av boken kommer våren 2012 og kan også brukes. Oppdatert pensumliste med kapittelreferanser til 5. utgave vil bli publisert ved studiestart.) (Obligatorisk) Steigum, Erling Moderne makroøkonomi. Oslo: Gyldendal Akademisk forlag. Kapittel 1, 2, 3, 5, 19

20 6 (bortsett fra 6.2 og 6.6), 7, 8, 9.1, 9.2, 10, 11.1, 11.2, 12, 13.1, 13.2, 14.2 og (Obligatorisk) Steigum, Erling og Hansen, Roberg G Hjelper til moderne makroøkonomi. 2.utgave. Oslo: Gyldendal Akademisk Forlag. (Supplerende) St. meld. Nr 1 ( ). Nasjonalbudsjettet Oslo: Finans- og tolldepartementet. (Obligatorisk) Norges Bank Finansiell stabilitet siste to utgaver. (Obligatorisk) Norges Bank Pengepolitisk rapport siste to utgaver. (Obligatorisk) Hansen, Robert G. Pristeori, studieguide fra BI Nettstudier, Kan bestilles fra (Supplerende) Forelesningene vil også ta i noen grad ta opp andre temaer fra bøkene, og det understrekes at stoff gjennomgått på forelesningene også er pensum, og at det til eksamen kan gis oppgaver både fra skriftlig pensum og fra stoff tilknyttet det som er gjennomgått i forelesningene. For øvrig vises det til emnebeskrivelsen. 20

21 Valgfag: Samfunnsøkonomisk analyse ALSØKA Samfunnsøkonomisk analyse 10 studiepoeng Følgende tematikk inngår i kurset: 1) Makroøkonomisk analyse, med vekt på: o Prisdannelse på valuta udekket renteparitet o Analyse av stabiliseringspolitikk med utgangspunkt i multiplikatormodeller med varemarked, pengemarked og valutamarked o Inflasjon og økonomisk politikk (AE-AT-modellen) o Modeller for økonomisk vekst 2) Mikroøkonomisk analyse, med vekt på: o Individuelle valg. Behovs- og nytteteori o Monopol, oligopol og fullkommen konkurranse o Generell likevekt o Spillteori o Kollektive goder og eksterne virkninger o Offentlig produksjon, offentlige investeringer, fastsettelse av avgifter og priser o Nyttekostnadsanalyse 3) Økonomisk analyse i rettsvitenskap, med vekt på: o Erstatningsrett o Sivilprosess Læringsutbytte Studenten erverver følgende kunnskaper: Å forstå hvordan enkle økonomiske modeller konstrueres og kan anvendes analytisk, for å oppnå innsikt i valutakursdannelse og mekanismer for makroøkonomisk stabilitet og økonomisk vekst, samt å forstå hvordan økonomisk politikk kan utformes innenfor rammen av disse modellene. Å forstå hvordan enkle økonomiske modeller konstrueres og kan anvendes analytisk, for å oppnå innsikt i behovenes/nyttens betydning for forbrukernes beslutninger, hvordan produsentene opptrer i et marked, og hvordan markedsmekanismene fungerer, især i henhold til den nyklassiske fagtradisjonen. Å forstå grunnlaget for offentlig virksomhet og hvordan enkle økonomiske modeller konstrueres og kan anvendes analytisk, for at det offentlige skal kunne utforme hensiktsmessige ordninger (typisk fastsette avgifter), og for å kunne dimensjonere offentlig virksomhet og vurdere den samfunnsøkonomiske lønnsomheten av å iverksette et tiltak eller et prosjekt. Å forstå hvordan økonomisk teori kan bidra i analyse av rettsregler, dels for å vurdere konsekvenser av gjeldende regelverk, og dels for å identifisere regler som gir gode normative løsninger med anvendelse på spesifikke problemstillinger innenfor noen utvalgte rettsområder (erstatningsrett, sivilprosess). Studenten erverver følgende ferdigheter: 21

22 Å kunne foreta faglige vurderinger på grunnlag av dokumentasjon som inneholder samfunnsøkonomiske analyser av de kategorier som er nevnt ovenfor. Å kunne anvende enkle versjoner av de analysemodellene som er nevnt ovenfor, eventuelt å kunne konstruere modellelementer, på grunnlag av nærmere spesifiserte opplysninger. Å kunne gjennomføre enkle nyttekostnadsanalyser. Forkunnskaper Kurset kan tas av alle høgskolens studenter som har forkunnskaper i elementær mikroøkonomi og makroøkonomi (minimum 10 studiepoeng, med eksamenskarakter D eller bedre). Det må dokumenteres kunnskaper i matematikk minimum tilsvarende forkurs i matematikk ved Bachelor i administrasjon og ledelse. Det anbefales dessuten sterkt at man har gjennomført et grunnkurs i juridiske emner. Organisering og arbeidsmåter Minimum 35 timer og maksimum 45 timer organisert undervisning, i form av forelesninger, gruppeøvinger/seminar og veiledning i grupper. Undervisningsform vil bli tilpasset antall studenter som tar kurset. Det gis to frivillige innleveringsoppgaver [eventuelt én frivillig innleveringsoppgave og én simulering av muntlig eksamen]. Vurdering Det er 5 timers skriftlig skoleeksamen. Det er ingen tillatte hjelpemidler. Det benyttes intern og ekstern sensor til sensurering av alle besvarelsene. Vurderingsuttrykket er en gradert skala med fem trinn fra A til E for bestått, og F for ikke bestått. Pensum Samlet omfang av pensumlitteratur utgjør om lag sider. Eide, Erling og Endre Stavang Rettsøkonomi. Oslo: Cappelen Akademisk Forlag. Sidene 23-45, , sider. Finansdepartementet Veileder i samfunnsøkonomiske analyser. Finansdepartementet, Oslo. Kapitlene 1-4, , 5.11, , 6.6, 7.3, 7.5 og vedlegg sider. Følgende avsnitt (sider) kan leses kursorisk: (s ) (s ) (s ) Grønn, Erik Anvendt mikroøkonomi. 2.utgave. Oslo: Cappelen Akademisk Forlag. Kapitlene , sider. Hwang, Dag Flater Grunnleggende samfunnsøkonomi. Generell likevekt. Kompendium. Oslo. 15 sider. Munte, Preben Markedsøkonomi. 4.utgave. Oslo: Universitetsforlaget. Side sider. Ringstad, Vidar Mikro- og markedsøkonomi. 5.utgave. Oslo: Cappelen Akademisk Forlag. Kapitlene sider. 22

23 Ringstad, Vidar Samfunnsøkonomi og økonomisk politikk. 4.utgave. Oslo: Cappelen Akademisk Forlag (5.utgave, 2011, med tittelen Samfunnsøkonomi og økonomisk politikk for turbulente tider har identisk innhold). Kapitlene , 5, , , sider. Sørgaard, Nils E «Pariteter og stabiliseringspolitikk.» HiT skrift nr 3/2011. Bø: Høgskolen i Telemark. Sidene sider. Vale, Per Halvor Makroøkonomi. Har vi kontroll med utviklingen? 3.utgave. Oslo: Abstrakt Forlag. Kapitlene 11, , 13.5, , 16, 19.4, sider. I tillegg kommer inntil 40 sider «småartikler» om aktuelle samfunnsøkonomiske problemstillinger, anvendte analyser og idèhistoriske/metodologiske aspekter, som kan bidra til å sette noen av teoriene og modellene i perspektiv. Flere av tekstene vil foreligge i en artikkelsamling. Mindre deler av pensumlitteraturen er tilgjengelig på nettet. Opplysninger om dette gis ved semesterstart. For deler av pensum kan det bli oppgitt alternativ litteratur. Det tas forbehold om at mindre justeringer i avsnitt/sidetall kan gjøres i løpet av semesteret. Eventuelle justeringer dokumenteres i separate skriv på fronter. Annet pensumstoff er øvingsoppgaver og arbeidskrav, samt eventuelle tabeller, figurer, oversikter, mininotater etc som distribueres gjennom semesteret. 23

24 Valgfag Forvaltningsekspertise Public Administrative Knowledge and Expertise 10 studiepoeng Studentene skal ha kunnskap om og til dels kunne nyttiggjøre seg noen utvalgte verktøy og teknikker som brukes av eksperter og andre spesialiserte faggrupper i offentlig forvaltning, typisk i departementer og direktorater. Følgende tematikk inngår i emnet: 1. Generelt om ekspertfunksjoner og ekspertiseteknikk i offentlig forvaltning 2. Utredning og analyse i forvaltningen; utarbeidelse og kvalitetssikring av beslutningsgrunnlag 3. Regelverksutvikling og økonomisk regulering 4. Forhandlinger Læringsutbytte Kunnskap Studenten har: innsikt i ekspertenes roller og oppgaver i offentlig forvaltning, samt oversikt over sentrale instrumenter i forvaltningsekspertise; kunnskap om formelle og faglige krav til utredning og beslutningsgrunnlag, herunder kunnskap om utredningsprosesser, konsekvensutredning, evalueringsmetodikk, gjennomføring av høringer, utarbeidelse av høringsuttalelser og kvalitetssikring av beslutningsgrunnlag; kunnskap om rettslig regulering av økonomiske aktiviteter og økonomiske forhold, herunder kunnskap om evaluering av rettsregler og kunnskap om hvordan økonomisk teori kan anvendes, for å gi adekvat rettslig veiledning, især ved utvikling av regelverk; kunnskap om ulike former for forhandlinger, planlegging og gjennomføring av forhandlinger (forhandlingsprosessen) samt utarbeidelse av en forhandlingsstrategi. Ferdigheter Studenten kan: utarbeide opplegg for gjennomføring av høringer og gjennomføring av enkle utredningsprosjekter i forvaltningen; vurdere kritisk kvaliteten på et beslutningsgrunnlag på saksområder der kandidaten har grunnleggende faglig kompetanse; gi forvaltningsteknisk bistand til eksperter i saksutredninger, regelverksutvikling, evalueringer, kvalitetssikring av beslutningsgrunnlag samt forhandlinger. Generell kompetanse Studenten har kjennskap til ekspert- og profesjonsetikk og utfordringer knyttet til økonomiske misligheter i forvaltningen. Forkunnskaper Emnet forutsetter grunnleggende kunnskaper om offentlig forvaltning, minimum 10 studiepoeng i statsvitenskap (politiske systemer, stats- og forvaltningskunnskap), 10 studiepoeng i rettsvitenskap (juridisk metode, offentlig rett) og 10 studiepoeng i samfunnsøkonomi (kostnadsteori, virkemidler i økonomisk politikk). Organisering og arbeidsmåter 24

25 25 timer forelesninger samt timer undervisning i form av gruppeøvinger/seminar og veiledning i grupper. Undervisningsform vil i noen grad bli tilpasset antall studenter. Vurdering Vurderingsformen er muntlig eksaminasjon (normal varighet er 30 minutter). Det benyttes en intern og en ekstern sensor. Karakterskala er gradert med fem trinn fra A til E for bestått, og med F for ikke bestått. Tillatte hjelpemidler er trykte lovsamlinger (maksimum to) og særtrykk av pensumrelevante lover/forskrifter oppgitt av faglærer (datautskrifter er ikke tillatt). Pensum Samlet omfang av pensumlitteratur utgjør ca 600 sider. Bøker, artikler, rapporter mv Eide, Erling og Endre Stavang Rettsøkonomi. Cappelen Akademisk Forlag, Oslo. Sidene , , [54 sider] Hjellum, Torstein Politisk korrupsjon som demokratisk problem. Cappelen Akademisk Forlag, Oslo. Sidene [8 sider] Hwang, Dag Flater Forvaltningsekspertise. Hwang Flater Analyse, Oslo. [25 sider] Klakegg, Ole Jonny På sporet av relevans og levedyktighet. Concept temahefte nr 2. NTNU, Trondheim. [25 sider] Nyeng, Frode Etikk og samfunnsansvar. Historie, teori og ledelse. Abstrakt Forlag, Oslo. Sidene [21 sider] Rognes, Jørn K Forhandlinger. 3. utgave. Universitetsforlaget, Oslo. Sidene , [158 sider] Stordrange, Bjørn Forbrytelser mot vårt økonomiske system. Utroskap, bestikkelser og investorbedrageri. 2. utgave. Fagbokforlaget, Bergen. Sidene 2-6, 11-35, [37 sider] Sunnevåg, Kjell J. (red.) Beslutninger på svakt informasjonsgrunnlag. Tilnærminger og utfordringer i tidlig fase. SNF-rapport nr 06/07. SNF, Bergen. Sidene 21-30, 32-37, 69-75, 79-82, 86-87, , , [54 sider] Wyller, Christian Fr Boligrett. 5. utgave. Christian Fr. Wyller, Stavanger. Sidene , [21 sider] Offentlige publikasjoner Inntil 150 sider med utdrag fra offentlige publikasjoner (regelverk, retningslinjer og veiledere for statsadministrasjonen; offentlige utredninger, rapporter, proposisjoner mv). Denne litteraturen oppgis ved semesterstart. Annet I tillegg kommer relevante lover/forskrifter samt et oppgavesett (inkludert offentlige dokumenter og andre tekster), som skal studeres som ledd i øvinger/praktiske analyser. 25

26 Valgfag: Kultur og samarbeid ALKULTSAM Culture and cooperation 5 studiepoeng Emnet omfatter kulturens rolle i arbeids- og organisasjonsliv, og skal sette studentene bedre i stand til å reflektere over flerkulturelle situasjoner og utfordringer. Læringsutbytte Kunnskap Studenten har Forståelse for hvordan kulturforskjeller oppstår gjennom sosialisering Refleksjoner over kulturens rolle i samfunns- og arbeidsliv Kunnskap om organisasjoner som kulturelle systemer Kunnskap om gruppeprosesser og samhandling Ferdigheter Studenten kan Reflektere som aktiv samarbeidspartner i en flerkulturell kontekst Skille mellom kulturelle trekk og personlige egenskaper Bidra til konflikthåndtering i organisasjons- og arbeidsliv Generell kompetanse Studenten Kan utveksle synspunkter og erfaringer med andre med bakgrunn innenfor fagområdet og bidra til utvikling av kommunikasjon og samarbeid Organisering og arbeidsmåter Undervisningen veksler mellom forelesninger og casestudier, gruppearbeid og presentasjoner. Arbeidskrav Kurset er prosessbasert. Studentene vil ved oppstart av kurset bli delt inn i grupper. Disse gruppene reflekterer over og bearbeider tema som belyses i forelesningene. Gruppedeltagelse er en forutsetning for å kunne gå opp til eksamen. Vurdering Refleksjonen skjer i form av en skriftlig skoleeksamen uten hjelpemidler på 3 timer. Vurderingsuttrykket er en gradert skala med fem trinn fra A til E for bestått og F for ikke bestått.. Et uttrekk på 25% av besvarelsene sensureres av ekstern sensor. Karakteren på de besvarelsene som er vurdert av ekstern sensor danner grunnlag for å fastsette nivå på besvarelsene innenfor de ulike karakteruttrykkene. Intern sensor skal ta hensyn til ekstern sensors vurdering ved sensurering av alle besvarelsene. Pensum Al-Araki, Magid. Kulturanalyse: et verktøy for god kommunikasjon mellom mennesker. Oslo: Cappelen Akademisk Forlag, (162s.) Bang, Henning. Organisasjonskultur. Oslo: Universitetsforlaget, 2011 (226 s.) Et utvalg av klassiske og moderne artikler fra forfattere som Wilfred Ruprecht Bion, Niklas Luhmann, Habermas, Bourdieu, Geert Hofstede, (ca. 100 s) 26

27 Integrasjon, fellesskap, stat/nasjon (Integration, Commenwealth and Nation) 10 Studiepoeng Emnet omfatter kunnskap og ferdigheter om sentrale spørsmål om integrasjon: hva er forutsetningene for vellykket integrasjon? Hva kan gå galt med integrasjonsprosessen? Det gis innsikt i sentrale bidrag på området. Læringsutbytte Kunnskap Studenten har Kunnskap om prinsipielle spørsmål om integrasjon Kjenner sentral litteratur om nasjon og nasjonalisme Kan reflektere rundt forholdet integrasjon/etnisitet/individ Kunnskap om rasismens vesen Ferdigheter Studenten kan Gjengi sentrale argument for og mot integrasjon Gjengi og drøfte spørsmål om nasjonalismens utvikling Kjenner til sentrale problemer ved fenomenet modernitet Kjenner sentrale sosiologiske begrep om fellesskap i det moderne samfunn Organisering og arbeidsmåter Undervisningen er basert på forelesninger og diskusjoner i plenum. Undervisningen er problembasert og vil illustrere teoretiske poeng med praktiske eksempler fra både nådig og historie. Vurdering Studentene skal avlegge en 5 timers skriftlig skoleeksamen. Vurderingsuttrykket er en gradert skala med fem trinn fra A til E for bestått og F for ikke bestått. Intern og ekstern sensor benyttes på alle besvarelser. Pensum (med forbehold om endringer) Baumann, Zygmunt Moderniteten og Holocaust, med forord og etterord. Oslo: Vidarforlaget, 334 sider. Berger, Peter L. og Thomas Luckmann Den samfunnsskapte virkelighet: Bergen: Fagbokforlaget (med innledning), 206 sider Gellner, Ernest Nasjonalisme. Oslo: Spartacus Forlag, 127 s. med innledning Østerud, Øyvind Hva er nasjonalisme? Oslo: Universitetsforlaget, 144 sider *Grete Brochmann Lykksalighetens rike og den nye etniske forstyrrelsen. Innvandring og det flerkulturelle Norge. I Det norske samfunn, red. Ivar Frønes og Lise Kjølsrød. Oslo: Gyldendal. side , 15 sider *Hroch, Miroslav From National Movement to the Fully-formed Nation. The Nation-Building process in Europe. New Left Review 198, april 1993, Verso, London, 18 sider *Hutchinson, John How modern is the nation? Fact of History or Modern Myth? Kap. 1 I Modern nationalism. London: Fontana Press, '. 37 s. Bidrag merket * blir utdelt på kurset, til sammen 881 sider. 27

28 Prosjektoppgave KOSTPRO (Project Assignment) 15 studiepoeng I prosjektoppgaven skal tema fra studiets fagområder belyses gjennom systematisk bruk av samfunnsvitenskapelige metoder. Studentene velger selv tema for oppgaven. Temaet skal ha tilknytning til norsk offentlig politikk og forvaltning. Læringsutbytte Kunnskaper Studenten har kjennskap til aktuell teori og forskning på det området som oppgaven omhandler Ferdigheter Studenten har oppøvd evne til å anvende teori og metode fra studiets fagområder for å belyse en faglig problemstilling er i stand til å innhente, analysere, vurdere og organisere relevant datamateriale er i stand til å gjennomføre og formidle et selvstendig arbeid under veiledning og i samsvar med gjeldende forskningsetiske normer Generell kompetanse Studenten kan vurdere metodebruk i, og resultater fra samfunnsvitenskapelige undersøkelser har innsikt i etiske normer knyttet til forskning og faglig forfatterskap Krav til forkunnskap i samfunnsvitenskapelig metode Studenter ved årsstudiet i organisasjon og ledelse må ha gjennomført kurset i samfunnsvitenskapelig metode eller dokumentere tilsvarende metodekunnskaper for å velge prosjektoppgave. Organisering og arbeidsmåter Arbeidsformen for emnet er veiledning, og oppgaveseminar der studentene forutsettes å arbeide aktivt med prosjektoppgaven. Det vil også bli undervist i litteratursøking på internett. Studentene tilbys inntil 6 timer veiledning per oppgave. Tildeling av veileder forutsetter at gruppene/studentene leverer en skriftlig redegjørelse for tema og problemstilling i prosjektoppgaven. Tildeling av veileder skjer primært i løpet av vårsemesterets to første uker. Siste frist for innlevering av redegjørelsen er siste fredag i januar. Studenter som ikke overholder denne fristen vil ikke få veiledning. Prosjektoppgaven skrives som hovedregel i grupper på maksimalt tre studenter. Det gis mulighet for å skrive en individuell oppgave, men det åpnes ikke opp for å skrive i grupper på mer enn tre studenter. Oppgaven skal være på mellom 30 og 40 sider med halvannen linjeavstand og 12 punkt Times New Roman. Sideanvisningen inkluderer forside og litteraturliste, mens innholdsfortegnelse, eventuelt forord og vedlegg kommer i tillegg. 28

29 Arbeidskrav Studentene skal levere en skriftlig redegjørelse på 2-3 sider for problemstillingen for prosjektoppgaven, hvilken faglitteratur som skal benyttes, valg av metode og hvilke data oppgaven skal bygge på. Arbeidskravet er obligatorisk og frist for innlevering er siste fredag i februar. Studenter som ikke får arbeidskravet godkjent vil miste sin mulighet for veiledning. Vurdering Frist for innlevering av prosjektoppgaven er 24. mai. Vurderingsuttrykket er en gradert skala med fem trinn fra A til E for bestått og F for ikke bestått. Ekstern sensor og veileder benyttes til vurdering av alle prosjekt/bacheloroppgaver. Dersom prosjektoppgaven blir vurdert til ikke bestått, har studenten(e) rett til å levere inn en bearbeidet oppgave i begynnelsen av høstsemesteret til ny sensur. Studenten(e) kan få en times ekstra veiledning i forbindelse med forbedring av oppgaven. Studenter som ikke består ved utsatt levering, må ved neste ordinære eksamen levere ny prosjektoppgave med ny problemstilling. Studenter som har bestått prosjektoppgaven, men som ønsker å forbedre karakteren, må levere en ny oppgave med ny problemstilling. De har ikke krav på ytterligere veiledning. 29