Årsstudium i organisasjon og ledelse, studieåret One Year Programme in Organisation and Management

Transkript

1 Siste versjon 08. august 2011 Studieplan Årsstudium i organisasjon og ledelse, studieåret One Year Programme in Organisation and Management (60 studiepoeng) Høgskolen i Oslo og Akershus Fakultet for samfunnsfag Godkjent av Høgskolestyret XXXX Siste revisjon vedtatt av styret ved Avdeling for samfunnsfag 5. mai 2011, og godkjent av Studieutvalget XX 2011

2 Innholdsfortegnelse INNLEDNING... 3 MÅLGRUPPE... 3 OPPTAKSKRAV... 3 MÅL... 4 ARBEIDSMÅTER... 4 OM GRUPPEARBEID... 4 VURDERING... 5 INTERNASJONALISERING... 5 FLERKULTURELT OG INTERNASJONALT PERSPEKTIV... 5 KJØNNSPERSPEKTIVET... 6 ETIKK... 6 EMNER OG PENSUM, HØSTSEMESTERET LEDELSE OG KOMMUNIKASJON... 7 PROSJEKTORGANISERING OG PROSJEKTLEDELSE... 9 OFFENTLIGE ANSKAFFELSER SAMFUNNSØKONOMISK ANALYSE SAMFUNNSVITENSKAPELIG METODE EMNER OG PENSUM, VÅRSEMESTERET ARBEIDSRETT VALGFAG: PROSJEKT- /BACHELOROPPGAVE UTFYLLENDE VEDTEKTER FOR BACHELOROPPGAVEN VÅREN VALGFAG: ORGANISASJONSENDRING OG ENDRINGSLEDELSE VALGFAG: KULTUR OG SAMARBEID UTFYLLENDE BESTEMMELSER

3 Innledning Årsstudiet i organisasjon og ledelse er et yrkesrettet studium samtidig som det har en teoretisk forankring. Kombinasjonen av yrkesorientering og teori medvirker til at studentene oppøver evne til analyse og refleksjon og blir i stand til å løse varierende oppgaver i et yrkesliv som er i stadig endring. Årsstudiet i organisasjon og ledelse har i hovedsak samme kurssammensetning og felles undervisning med 3. studieår ved bachelor i administrasjon og ledelse. Studiet kan inngå som en del av en bachelorgrad eller ses på som et supplement for studenter som allerede har en bachelorgrad f.eks. innen ulike profesjonsstudier. Studieplanen gir en oversikt over mål, innhold, organisering, arbeidsmåter og vurderingsformer i de enkelte emnene som studiet består av. Studieplanen inneholder en generell del, deretter presenteres de enkelte emneplanene og til slutt utfyllende bestemmelser. Målgruppe Studiet egner seg for studenter med toårig økonomisk-administrativ utdanning, eller annen relevant fagbakgrunn (for eksempel sosial/helsefaglig profesjonsutdanning) som ønsker å kvalifisere seg for administrative stillinger, personalforvaltning, økonomistyring eller ledelse, særlig i offentlig virksomhet. Studiet kan også være aktuelt for de som har behov for organisasjons- og ledelsesfag for å kvalifisere seg for opptak til masterstudiet i styring og ledelse. Opptakskrav 1. Krav til utdanning: a) 2 års høyere utdanning (120 studiepoeng) med mist 60 studiepoeng innen økonomi, jus eller samfunnsfag - Søkere med annen fullført 3-årig høyere utdanning (180 studiepoeng) - Søkere med slik utdanning stiller i utgangspunktet likt, selv om lengden av studiet/utdanningen varierer. b) Søkere uten slikt utdanning som nevnt under punkt a, kan tas opp på bakgrunn av dokumentert realkompetanse. Det gis tilleggspoeng for følgende utdanning/praksis: 2. Tilleggsutdanning utover minstekravet for opptak av økonomisk/administrativ karakter ved universitet/høgskole. Det gis 1 poeng pr ½ år for slik utdanning, maksimalt 8 poeng. 3. Praksis innen administrativt arbeid eller som leder, herunder lederverv som krever 50 % stilling eller mer. Det gis 1 poeng pr ½ år for slik praksis, maksimalt 12 poeng. Det enkelte arbeidsforhold må være av minst ½ års varighet, og arbeidet må tilsvare ½ stilling eller mer. Rangering av søkere: De søkere som får flest poeng ved å summere punkt 2-3 tas opp. Det gis ikke særskilte poeng for slik utdanning som er nevnt i pkt 1. Dersom en søker tas inn og ikke fullfører utdanning etter punkt 1a, skal tilbudet om studieplass trekkes tilbake. Det kan i særskilte tilfeller dispenseres fra denne regelen. Der hvor to eller flere søkere stiller likt rangeres de etter alder, eldst foran yngst. 3

4 Mål Studentene skal tilegne seg kunnskap om og utvikle analytiske ferdigheter for administrative oppgaver og prosesser og derved få økt sin forståelse for utfordringer i administrativt og ledende arbeid. Avhengig av valg av kurs skal studiet kvalifisere for organisasjonsutvikling, personalforvaltning og evt. økonomistyring særlig i offentlig forvaltning. Innhold Studiet består av emner på 5-15 studiepoeng. Studenter som skal ta bachelorgrad ved HiOA må velge kurs som tilsvarer 45 studiepoeng. Studenter ved årsstudiet i organisasjon og ledelse må ha gjennomført kurset i samfunnsvitenskaplig metode eller dokumentere tilsvarende metodekunnskaper for å velge bacheloroppgave. I tillegg skal de utføre en obligatorisk bacheloroppgave som teller 15 studiepoeng. Studenter som ikke skal ta bachelorgrad kan velge kurs som tilsvarer 60 studiepoeng. Høst Vår Studentene velger tre av følgende seks emner av 10 sp: Ledelse og kommunikasjon Prosjektorganisering og prosjektledelse Offentlige anskaffelser Samfunnsøkonomisk analyse 1) Samfunnsvitenskapelige metode Arbeidsrett 2) 15sp Valgfag 15 sp (eventuelt 10sp + 5sp) 3) Prosjekt-/bacheloroppgave 15 sp 4) Organisasjonsendring og endringsledelse 10 sp Integrasjon, fellesskap, stat/nasjon 10 sp 5) Kultur og samarbeid 5 sp 6) Emner fra Bachelor i økonomi og administrasjon: o International Legal Relations 10 sp o Operasjonsanalyse 10 sp o Negotiations 5 sp 7) o Cross Cultural Communication 5 sp 7) 30 sp 30 sp 1) Forutsetter samfunnsøkonomi på innføringsnivå 10 sp 2) Arbeidsrett kan erstattes med minimum 15 sp fra valgfag 3) Under forutsetning av at tidspunktene for undervisningen ikke kolliderer 4) Forutsetter 10 sp samfunnsvitenskapelig metode 5) Emne fra Bachelor i velferdsfag 6) Studenter kan ikke velge både Kultur og samarbeid og Cross Cultural Communication 7) Begrenset antall plasser på kurset Beskrivelser av emner hentet fra Bachelor i økonomi og administrasjon og Bachelor i velferdsfag finnes på nettsidene til de respektive studiene. Arbeidsmåter Studentenes ansvar for egen læring forutsetter aktiv deltakelse. I studiet blir det i tillegg til forelesninger benytter ulike studentaktive læringsformer som skriftlige oppgaver, gruppearbeid, muntlig fremføring, seminarer etc. Om gruppearbeid Det forekommer at grupper endrer tema underveis i arbeidet. Det hender også at studenter forlater en gruppe og/eller knytter seg til en annen gruppe. Dersom noe av dette skjer skal studentene informere emne-ansvarlig faglærer. 4

5 Deltagerne forplikter seg til å yte likeverdige bidrag til gruppeoppgaven. Hvis det i løpet av arbeidsprosessen oppstår uenighet i gruppen mht. likeverdig bidrag og deltakelse i gruppearbeidet, skal saken umiddelbart tas opp med faglærer. Dersom kravet om likeverdig deltagelse og frammøte ikke er oppfylt, defineres dette som ikke møtt til eksamen for den aktuelle studenten. I emner der gruppearbeid ikke er valgfritt gis det normalt ikke mulighet til å levere en individuell besvarelse. Ny/utsatt eksamen må da gjennomføres neste studieår. Vurdering Generelle regler for eksamen er gitt i "Lov om universitet og høgskoler" og i "Forskrift om studier og eksamen ved Høgskolen i Oslo". Studentene har plikt til å sette seg inn i disse reglene. I studiet benyttes ulike vurderingsformer. Vurderingsformene framgår av planen for de enkelte kurs. Ved flere kurs er det en forutsetning for å kunne gå opp til eksamen at studentene har levert og fått godkjent en eller flere obligatoriske oppgaver (arbeidskrav). Som en del av opplegget for de enkelte kurs kan det bli gitt mer utfyllende informasjon om gjennomføringen av vurderinger/eksamen. Vurderingsuttrykket er en gradert skala med fem trinn fra A til E for bestått og F for ikke bestått. Det benyttes kun hele bokstavkarakterer. I vurderingen av praksis blir det gitt Bestått / Ikke bestått. Fakultet for samfunnsfag har en egen beskrivelse av kriterier for vurderingsuttrykket (vedtatt av styret ved Avdeling for samfunnsfag18.juni 2009): Bestått Minstekrav til denne vurderingen er at kandidaten viser et tilstrekkelig godt kunnskapsnivå med tilfredsstillende håndtering og oversikt over faglige teorier og metoder. Kandidaten viser en tilfredsstillende evne til selvstendig drøfting, tolkning og refleksjon. Framstillingen av stoff er tilstrekkelig strukturert og språket er tilfredsstillende. Ev. praksis forutsettes godkjent. Ikke bestått Besvarelsen dekker ikke kravene til Bestått. Eksamen skal normalt besvares på norsk. Det vises i denne sammenheng til Forskrift om studier og eksamen ved Høgskolen i Oslo, Intern sensor vurderer alle besvarelser. I tillegg benyttes ekstern sensor til alle kurs hvert år, men den eksterne sensuren benyttes vanligvis til et uttrekk av besvarelsene og ved tvil om eksamen skal vurderes til bestått. Karakterene på de besvarelsene som er vurdert av ekstern sensor danner grunnlag for å fastsette nivå innefor de ulike karakteruttrykkene. Intern sensor skal ta hensyn til ekstern sensor vurdering ved sensurering av alle eksamensoppgaver. Internasjonalisering På grunn av studiets varighet åpnes det ikke for å ta deler av studiet ved en utenlandsk utdanningsinstitusjon. Flerkulturelt og internasjonalt perspektiv Årsstudiet i organisasjon og ledelse skal bidra til å øke studentenes flerkulturelle kompetanse og gjøre dem i stand til å forstå internasjonale forhold som berører de temaene som studiet omfatter. 5

6 Flerkulturelle og internasjonale perspektiver berøres derfor i løpet av studiet. Dette reflekteres både i litteratur og undervisning. Kjønnsperspektivet Integrering av kjønns- og likestillingshensyn vil bli berørt i forbindelse med ulike emner på studiet. Hensikten er å synliggjøre de virkninger politiske beslutninger har for både kvinner og menn og hvordan tilsynelatende kjønnsnøytral politikk og forvaltning kan bidra til å opprettholde eller forsterke stereotype kjønnsroller. Kjønnsperspektivet vil også integreres i studentenes opplæring i ledelse og organisasjonsfag. Etikk Etiske problemstillinger/spørsmål er sentrale elementer i diskusjonen om kvalitetsutviklingen av offentlige tjenester. At etiske hensyn blir ivaretatt styrker også tjenestenes omdømme. Etikk er også viktig i forhold til gjennomføring av akademiske arbeider i studiet. I løpet av studiet vil studentene derfor bli gjort kjent med etiske problemstillinger/spørsmål på ulike nivå og i forhold til de temaene som berøres i studiet. 6

7 Emner og pensum, høstsemesteret 2011 Ledelse og kommunikasjon 10 studiepoeng Emnet omfatter kunnskaper og refleksjoner over lederrollen, og skal sette studentene bedre i å forstå samspillet mellom leder og medarbeider og underliggende psykososiale reaksjoner Læringsutbytte Kunnskap Studenten har Kjennskap til: Ledelsesteorier og lederansvar Beslutninger og beslutningsfeller Kommunikasjon og motivasjonsteorier Organisasjonskultur og organisasjonslæring Kjønn, personlighet og leders etiske dilemmaer - Ferdigheter Studenten kan Reflektere over makt og innflytelse i organisasjoner Reflektere over personalansvaret Reflektere over gruppedynamikk og psykososiale gruppeprosesser Bidra til håndtering av konflikter Organisering og arbeidsmåter Undervisningen veksler mellom forelesninger, gruppearbeid, og casestudier og skriftlige oppgaver. Temaer/problemstillinger for individuelle og gruppeoppgaver vil bli oppgitt i forbindelse med undervisningen. Oppgaveskriving inngår som en del av vurderingen i faget (jf. vurdering). Studentene får tilbakemelding på problemstilling og disposisjon forutsatt at de er innlevert til fastsatte frister. Arbeidskrav Kurset er prosessbasert. Studentene vil ved oppstart av kurset bli delt inn i grupper. Disse gruppene reflekter over og bearbeider tema som belyses i forelesningene. Gruppedeltagelse er en forutsetning for å kunne gå opp til eksamen. Vurdering Studentene skal i løpet av kurset levere en gruppeoppgave på 10 sider. Maksimum gruppestørrelse er 4 personer. Ved avslutningen av kurset vurderes innleveringsoppgaven sammen med en skriftlig skoleprøve uten hjelpemidler på 3 timer. Den skriftlige oppgaven teller 40 % og skoleeksamen 60 % av sammenlagt karakter. Vurderingsuttrykket er en gradert skala med fem trinn fra A til E for bestått og F for ikke bestått.. Begge eksamensdelene må være vurder til bestått for å bestå kurset. Intern sensor vurderer alle besvarelser. Ekstern sensor benyttes ved tvil om besvarelser er bestått og til stikkprøver (minst 25 % av besvarelsene), som skal danne grunnlaget for karakterfasetting på alle besvarelsene. Ny/utsatt prøve tas i den/de delen(e) av eksamen som ikke er bestått. 7

8 Pensum Hasselager, Annemette og Birgitte Bonnerup Gruppen På Arbejde: Organisationspsykologi i Praksis. København: Reitzel. (200 sider) Kaufmann Geir og Astrid Kaufmann Psykologi i organisasjon og ledelse. Bergen: Fagbokforlaget. Martinsen, Øyvind Lund Perspektiver på ledelse. Oslo: Gyldendal Norsk Forlag. Kapittel 1-5 og (Ca. 200 sider) Supplerende engelske og norske artikler kommer i tillegg, 8

9 Prosjektorganisering og prosjektledelse 10 studiepoeng Emnet sikter til særskilte oppgaver i organisasjonsliv, og skal sette studentene bedre i stand til å håndtere utfordringene gjennom å organisere og lede prosjekter. Læringsutbytte Kunnskap Studenten har kjennskap til: Prosjekter og organisasjoner Prosjektkart og prosjektorganisering Prosjektfaser og sykluser Teamutvikling og prosjektledelse. Ferdigheter Studenten kan Klargjøre prosjektspesifikasjoner Utarbeide WBS, Gantt-diagram, CPM Anvende kraftfelt analyse og ROS-analyse Bidra til gjennomføring, oppfølging og avslutning av prosjekter Organisering og arbeidsmåter Undervisningen veksler mellom forelesninger og casestudier, gruppepresentasjoner og skriftlige oppgaver. Temaer/problemstillinger for individuelle og gruppeoppgaver vil bli oppgitt i forbindelse med undervisningen. Oppgaveskriving inngår som en del av vurderingen i faget (jf. vurdering). Studentene får tilbakemelding på problemstilling og disposisjon forutsatt at de er innlevert til fastsatte frister. Arbeidskrav Alle studentene skal i løpet av kurset lede en gruppediskusjon hver og levere et kort referat fra denne gruppediskusjonen. Ledelse av en gruppediskusjon i løpet av kurset er en forutsetning for å kunne gå opp til eksamen. Vurdering Studentene skal i løpet av kurset levere en gruppeoppgave på 10 sider. Maksimum gruppestørrelse er 4 personer. Ved avslutningen av kurset vurderes innleveringsoppgaven sammen med en skriftlig skoleprøve uten hjelpemidler på 3 timer. Den skriftlige oppgaven teller 40 % og skoleeksamen 60 % av sammenlagt karakter. Vurderingsuttrykket er en gradert skala med fem trinn fra A til E for bestått og F for ikke bestått.. Begge eksamensdelene må være vurdert til bestått for å bestå kurset. Intern sensor vurderer alle besvarelser. Ekstern sensor benyttes ved tvil om besvarelser er bestått og til stikkprøver (ca. 25 % av besvarelsene), som skal danne grunnlaget for karakterfastsetting på alle besvarelsene. Ny/utsatt prøve tas i den/de delen(e) av eksamen som ikke er bestått. 9

10 Pensum Al-Araki, Magid. Case-eksempler og løsningsforslag I organisasjonsutvikling og prosjektstyring. HiO-notat, 2005 nr. 5. Oslo: Høgskolen I Oslo. (150 sider) Frame, Davidson J Managing projects in organizations: how to make the best use of time, techniques and people. San Francisco, Calif: Jossey-Bass. Part 1, 2 og 3. (221 sider) Nylehn, Børre Prosjektorganisering. Bergen: Fagbokforlaget. (250 sider) Westhagen, Harald, Ole Faafeng, Kjell Gunnar Hoff, Tor Kjeldsen og Erik Røine Prosjektarbeid: Utviklings- Og Endringskompetanse. Oslo: Gyldendal akademisk. (352 sider) Supplerende engelske artikler og nettressurser kommer i tillegg. 10

11 Offentlige anskaffelser 10 studiepoeng Offentlige anskaffelser skal skje på en måte som sikrer mest mulig effektiv ressursbruk og bidra til at allmennheten har tillit til anskaffelsesprosessene. Reglene om når det skal holdes konkurranser, valg av konkurranseform, gjennomføring av konkurranser og avslutning av konkurranser står sentralt. Også sanksjonssystemet og følgene av brudd på reglene om offentlige anskaffelser behandles. Læringsutbytte Kunnskap Studenten har innsikt i hvilke formål reglene om offentlige anskaffelser skal ivareta grunnleggende kunnskap om og forståelse av reglene om offentlige anskaffelser der oppdragsgivere typisk gjør feil, herunder hvilke følger feil kan få Ferdigheter Studenten kan identifisere når ulike deler av reglene om offentlige anskaffelser kommer til anvendelse analysere og håndtere juridiske problemstillinger ved utlysning av konkurranser om anskaffelser, gjennomføring av slike, vurdering av innkomne tilbud og tildeling av kontrakt Organisering og arbeidsmåter Undervisningsopplegget er basert på individuelt arbeid, gruppearbeid og plenumssamlinger. For å oppnå målsettingene i kurset vil et viktig element være bruk av eksempler og løsning av praktiske oppgaver (caser). Det forventes at studentene arbeider aktivt med disse oppgavene og rettskildematerialet som finnes på området. Emnet vil bli tilrettelagt for nettbruk. Vurdering Skriftlig skoleeksamen på 5 timer. Alle skriftlige hjelpemidler er tillatt. Det benyttes graderte karakterer. Vurderingsuttrykket er en gradert skala med fem trinn fra A til E for bestått og F for ikke bestått. Intern sensor vurderer alle besvarelser. Ekstern sensor benyttes ved tvil om besvarelser er bestått og til stikkprøver (minst 25 % av besvarelsene), som skal danne grunnlaget for karakterfasetting på alle besvarelsene. Ny/utsatt prøve tas i den/de delen(e) av eksamen som ikke er bestått. Pensum (med forbehold om mindre endringer) Boe, Erik Anskaffelsesoffentlighet forholdet mellom den nye offentleglova og anskaffelsesreglene. I På rett grunn: festskrift til Norsk forening for bygge- og entrepriserett, red. Jan Einar Barbo og Lasse Simonsen. Oslo: Gyldendal Akademisk. 22 sider. Dragsten, Marianne Håndbok i offentlige anskaffelser. Oslo: Universitetsforlaget. 259 sider. Dragsten, Marianne Offentlige oppdragsgiveres bruk av eksterne rådgivere i anskaffelsesprosessen. I På rett grunn: festskrift til Norsk forening for bygge- og entrepriserett, red. Jan Einar Barbo og Lasse Simonsen. Oslo: Gyldendal Akademisk. 18 sider. 11

12 Fornyings- og administrasjonsdepartementet Veileder til reglene om offentlige anskaffelser. 200 sider. Goller, Morten Avvisningsregler, kvalifikasjonskrav, utvelgelseskriterier, kontraktsgjennomføringskrav og tildelingskriterier. I På rett grunn: festskrift til Norsk forening for bygge- og entrepriserett, red. Jan Einar Barbo og Lasse Simonsen. Oslo Gyldendal Akademisk. 20 sider Graver, Hans Petter Habilitet og bruk av rådgivere i offentlige anskaffelsesprosesser. Tidsskrift for forretningsjus, nr. 4. Oslo: Gyldendal Akademisk. 15 sider. Sletnes, Ingun Klage og sanksjonssystemet og reglene om erstatning. I Konkurranseutsetting i kommunene, red. Åge Johnsen, Ingun Sletnes og Signy Irene Vabo. Oslo: Abstrakt forlag, sidene sider. Smiseth, Henrik Nye bestemmelser om bruk av rammeavtaler ved offentlige anskaffelser. Tidsskrift for forretningsjus, nr. 4. Oslo: Gyldendal Akademisk. 15 sider. Weltzien, Kurt Ulovfestet egenregi i klassisk sektor. Lov og rett nr. 8. Oslo. Universitetsforlaget. 12 sider. Wiggen, Janicke Interkommunalt samarbeid og egenregi en avklaring fra EF-domstolen. Lov og rett nr. 6. Oslo: Universitetsforlaget. 20 sider. 12

13 Samfunnsøkonomisk analyse 10 studiepoeng Innhold Følgende tematikk inngår i kurset: 1) Makroøkonomisk analyse, med vekt på: o Prisdannelse på valuta udekket renteparitet o Analyse av stabiliseringspolitikk med utgangspunkt i multiplikatormodeller med varemarked, pengemarked og valutamarked o AE-AT-modellen og analyse av økonomisk politikk på kort og lang sikt o Modeller for økonomisk vekst (Harrod-Domar og Solow) o Internasjonalisering og globalisering med vekt på handelsregimer 2) Mikroøkonomisk analyse, med vekt på: o Behovs- og nytteteori. Individuelle valg o Markedsøkonomisk analyse oligopolteori og spillteori o Transaksjonskostnader o Samfunnsøkonomiske prinsipper og utforming av kommunale inntektssystemer o Nyttekostnadsanalyse 3) Samfunnsøkonomisk analyse og demografi, med vekt på: o Befolkningslære befolkningens struktur og dynamikk o Befolkningsoptimum. Befolkningspolitikk o Familieøkonomi og økonomisk analyse av fruktbarhet 4) Økonomisk analyse i rettsvitenskap, med vekt på: o Erstatningsrett o Sivilprosess o Miljørett Læringsutbytte Studenten erverver følgende kunnskaper: Å forstå hvordan enkle økonomiske modeller konstrueres og kan anvendes analytisk, for å oppnå innsikt i mekanismer for økonomisk stabilitet og økonomisk vekst/utvikling, samt å forstå hvordan økonomisk politikk kan utformes innenfor rammen av disse modellene. Å forstå hvordan behov, nytte og usikkerhet kan påvirke økonomiske beslutninger. Å forstå hvordan enkle økonomiske modeller konstrueres og kan anvendes analytisk, for å oppnå innsikt i hvordan aktører opptrer strategisk på markeder med et fåtall konkurrenter (på produsentsiden). Å forstå hvordan enkle økonomiske modeller konstrueres og kan anvendes analytisk, for å kunne utforme hensiktsmessige ordninger i offentlig sektor (som etablering av kommunale inntektssystemer), og for å kunne vurdere hvorvidt det er lønnsomt for samfunnet å iverksette et tiltak eller et prosjekt. Å ha elementær innsikt i demografiske strukturer og befolkningens utvikling, å forstå hvordan demografisk utvikling kan påvirkes gjennom politiske tiltak, og å ha innsikt i hvordan samfunnsøkonomisk analyse kan bedre forståelsen av befolkningens fruktbarhet (fødsler). 13

14 Å forstå hvordan økonomisk teori kan anvendes i analyse av rettsregler, dels for å vurdere konsekvenser av gjeldende regelverk, og dels for å identifisere regler som gir gode normative løsninger. Å ha kjennskap til anvendelse av økonomisk teori i analyse av spesifikke problemstillinger innenfor noen utvalgte rettsområder (erstatningsrett, sivilprosess og miljørett). Studenten erverver følgende ferdigheter: Å kunne gjøre selvstendige prinsipielle vurderinger på grunnlag av dokumentasjon som inneholder samfunnsøkonomiske analyser av de kategorier som er nevnt ovenfor. Å kunne konstruere enkle versjoner av de analysemodellene som er nevnt ovenfor, på grunnlag av nærmere spesifiserte opplysninger. Å kunne gjennomføre enkle nyttekostnadsanalyser. Opptak forkunnskaper Kurset kan tas av alle høgskolens studenter som tilfredsstiller følgende krav til forkunnskaper: Fullført (ett eller flere) grunnkurs i samfunnsøkonomi tilsvarende minimum 10 studiepoeng, med emner både fra mikroøkonomi og makroøkonomi, med eksamenskarakter D eller bedre. Dokumenterte kunnskaper i matematikk minimum tilsvarende forkurs i matematikk ved Bachelor i administrasjon og ledelse. Det anbefales dessuten sterkt at man har gjennomført et grunnkurs i juridiske emner. Organisering og arbeidsmåter Minimum 35 timer og maksimum 45 timer organisert undervisning, i form av forelesninger, gruppeøvinger/seminar og veiledning i grupper. Undervisningsform vil bli tilpasset antall studenter som tar kurset. Det gis én frivillig innleveringsoppgave. Det gis tilbud om én frivillig muntlig eksaminasjon (simulering av muntlig eksamen). Minimum arbeidsmengde for å gjennomføre kurset, er anslått til 240 timer (16 uker à 15 timer). Vurdering Det avholdes 5 timers skriftlig skoleeksamen. Det benyttes både intern og ekstern sensor for samtlige besvarelser. Vurderingsuttrykket er en gradert skala med fem trinn fra A til E for bestått og F for ikke bestått. Pensum Pensumlitteraturen utgjør om lag 575 sider. De fleste referansene nedenfor vil bli kopiert opp og satt inn i en artikkelsamling. Noen referanser vil dessuten være nedlastbare fra internett. Opplysninger om dette gis ved oppstart av semesteret. Eide, Erling og Endre Stavang Rettsøkonomi. Cappelen Akademisk Forlag, Oslo, sidene , , , Finansdepartementet Veileder i samfunnsøkonomiske analyser. Oslo: Finansdepartementet. Kapitlene 1-4, , 5.11, , 6.6, 7.3, 7.5 og vedlegg 1 [55 sider]. Følgende avsnitt (sider) kan leses kursorisk: (s ), (s ), (s ). Grønn, Erik Anvendt mikroøkonomi. 2. utgave. Cappelen Akademisk Forlag, Oslo. Sidene

15 Hwang, Flater Dag Kompendium i demografi. Ca 15 sider. Jensen, An-Margritt Fra nyttebarn til byttebarn. Barns verdi og demografi. Gyldendal Akademisk Forlag, Oslo. Kapittel 4. Munthe, Preben Befolkningslære. Universitetsforlaget, Oslo. Kapittel 12. Munthe, Preben Markedsøkonomi. 4. utgave. Universitetsforlaget, Oslo. Sidene Ringstad, Vidar Mikro- og markedsøkonomi. 5. utgave. Cappelen Akademisk Forlag, Oslo. Avsnittene Ringstad, Vidar Samfunnsøkonomi og økonomisk politikk. 4. utgave. Cappelen Akademisk Forlag, Oslo. Kapittel 12. Skrede, Kari og Marit Rønsen Hvor bærekraftig er den nordiske familiepolitiske modellen? Samfunnsspeilet nr 2, 2-9. Statistisk Sentralbyrå Befolkningsutviklingen. Økonomiske analyser, nr 1, Nils E. Sørgaard Stabilitet og stabilisering i en åpen økonomi. Analyse ved bruk av udekket renteparitet i en kortsiktig makroøkonomisk modell. Kompendium. Høgskolen i Telemark. Ca 28 sider. Vale, Per Halvor Makroøkonomi. Har vi kontroll med utviklingen? 3. utgave, eventuelt 2. utgave (2007). Abstrakt Forlag, Oslo. Pensum i henhold til nummerering i 3. utgave er kapitlene 11, 13, 16, 19, 22. Merk: Enkelte avsnitt i kapitlene 13 og 19 er ikke direkte eksamensstoff men forutsettes kjent fra kurset Innføring i samfunnsøkonomi. Mer detaljerte opplysninger om dette gis ved semesteroppstart. Østre, Stein: Kommunaløkonomiske prinsipper. Bedriftsøkonomens Forlag, Oslo Sidene Det tas forbehold om at mindre justeringer i avsnitt/sidetall kan gjøres i løpet av semesteret. Eventuelle justeringer dokumenteres i separate skriv på fronter. I tillegg til pensumlitteraturen er følgende å anse som pensum: øvingsoppgaver, materiell fra foreleser som er delt ut/lagt ut på fronter samt studentenes egne forelesningsnotater. 15

16 Samfunnsvitenskapelig metode 10 studiepoeng Mål Studentene skal tilegne seg basiskunnskaper i vitenskapsteori og samfunnsvitenskapelig forskningsmetode. De skal få en forståelse for ulike kunnskapsformer og vitenskapsteoretiske tradisjoner. Videre skal de erverve innsikt i hvordan samfunnsvitenskapelige undersøkelser gjennomføres (forskningsdesign) fra tema, problemstilling, innsamling av data, analyse og tolkning av data slik at de kan gjennomføre enkle undersøkelser. Studentene skal også få et grunnlag for å kunne vurdere kvaliteten på samfunnsvitenskapelige undersøkelser. Innhold Grunnleggende vitenskapsteori, vitenskapsteoretiske tradisjoner Sentrale begreper i samfunnsvitenskapelig metode Arbeid med forskningsspørsmål Forskningsetiske retningslinjer og juridisk ansvar Ulike forskningsdesign Innsamling og analyse av kvalitative data Innsamling og analyse av kvantitative data, herunder hvordan vi foretar enkle analyser med dataprogrammet SPSS (PASW) Forholdet mellom kvalitative og kvantitative metoder Å skrive faglige tekster Organisering og arbeidsmåter Undervisningen i samfunnsvitenskapelig metode veksler mellom forelesninger, diskusjoner, seminarundervisning, oppgaveløsning og gruppearbeid. Arbeidskrav Studentene skal i løpet av emnet levere en skriftlig besvarelse på max. 5 sider. Det skriftlige arbeidet må være godkjent før man kan gå opp til eksamen. Omfanget av arbeidskravet bestemmes av faglærer. Dersom arbeidskravet ikke er tilfredsstillende, må studenten levere en forbedret besvarelse innen en kort frist. Vurdering Det holdes individuell skriftlig skoleeksamen på 4 timer. Vurderingsuttrykket er en gradert skala med fem trinn fra A til E for bestått og F for ikke bestått. Det benyttes kun hele bokstavkarakterer. Intern sensor vurderer alle besvarelser. Ekstern sensor benyttes ved tvil om besvarelser er bestått og til stikkprøver (ca 25 % av besvarelsene), som skal danne grunnlaget for karakterfastsetting på alle besvarelsene. Det er ingen tillatte hjelpemidler til eksamen. Ny/utsatt eksamen gjennomføres som ordinær eksamen. Pensum (Totalt antall sider: 640) Johannessen, Asbjørn, Per Arne Tufte, Line Christoffersen Introduksjon til samfunnsvitenskapelig metode. 4. utgave. Oslo: Abstrakt forlag. Johannessen, Asbjørn, Per Arne Tufte og Pål Veiden Å forstå samfunnsforskning. Oslo: Gyldendal Akademisk. 100 sider Aadland, Einar "Og eg ser på deg. Vitenskapsteori i helse- og sosialfag. Oslo: Tano Aschehoug. Kapitlene 1-7, 240 sider. 16

17 Emner og pensum, vårsemesteret 2012 Arbeidsrett 15 studiepoeng Emnet omfatter rettigheter og plikter som gjelder i arbeidslivet, spesielt rettsreglene som gjelder for ansatte i kommunesektoren. Både den individuelle arbeidsretten (rettsforholdet mellom den enkelte arbeidstaker og arbeidsgiver) og den kollektive arbeidsretten (forholdet mellom arbeidslivets organisasjoner) inngår i emnet. I Arbeidsrett vektlegges anvendelse av juridisk metode, og emnet sees i sammenheng med forvaltningsrett og kommunalrett. Læringsutbytte Kunnskap Studenten har kunnskap om regler om ansettelse, diskriminering, styringsrett, medbestemmelse, lønn, arbeidstid, ferie, krav til arbeidsmiljøet, permisjon, oppsigelse og avskjed virksomhetsoverdragelse, organisasjonsrett, tariffavtalens virkning, rettstvister og interessetvister hovedpunkter i internasjonal arbeidsrett. Ferdigheter Studenten kan identifisere arbeidsrettslige problemstillinger anvende en juridisk metodisk problemløsning på konkrete, praktiske situasjoner. Organisering og arbeidsmåter Undervisning i emnet baseres på forelesninger, gruppeundervisning og oppgaveløsning. Vurdering Skriftlig skoleeksamen på 5 timer Følgende hjelpemidler er tillatt: Ukommenterte lovtekster, forskrifter og tariffavtaler. Vurderingsuttrykket er en gradert skala med fem trinn fra A til E for bestått og F for ikke bestått.. Pensum (med forbehold om mindre endringer) Engelsrud, Gerd Styring og vern arbeidsrett i kommuner og fylkeskommuner, 4. utgave. Oslo: Cappelen Akademisk Forlag. Engelsrud, Gerd. 2010: Oppgaver i arbeidsrett, 1. utgave Oslo: Capppelen Akademisk Forlag Ot.prp. nr. 49 ( ) Kap. 3 pkt 3.2 Jakhelln / Aune. Nettversjon 2008: Arbeidsrett.no. - kommentarer til internasjonal arbeidsrett av Else Leona McClimans. Oslo: Cappelen Akademisk forlag. Tariffavtaler: Hovedtariffavtalen med utløp og Hovedavtalen med utløp i kommunal sektor. Oslo: Kommuneforlaget. Aktuelle lover/forskrifter 17

18 Valgfag: Prosjekt- /Bacheloroppgave 15 studiepoeng Mål Formålet med bacheloroppgaven er å gi studentene trening i å foreta egne undersøkelser og analyser, samt å oppøve evnen til skriftlig framstilling av faglig stoff i rapportform. I bacheloroppgaven skal studentene gjøre nytte både av metode og teori fra studiets fagområder. Krav til innhold Studentene velger selv tema for oppgaven. Temaet skal ha tilknytning til norsk offentlig politikk og forvaltning. Bacheloroppgaven skal dokumentere evne til selvstendig arbeid. Oppgaven skal innholde en klar problemstilling. Studentene skal dokumentere kjennskap til aktuell teori og/eller forskningsresultater på det området oppgaven handler om, og det skal refereres til aktuelle offentlige dokumenter og fagartikler eller bøker på feltet. Valg av metode skal begrunnes og diskuteres. Oppgaven kan baseres både på data som studentene har samlet inn, så vel som på foreliggende data. Typen av data kan være for eksempel intervju, spørreskjema, observasjon, eksisterende statistikk, arkiver og offentlige dokumenter. Det forutsettes en systematisk analyse. Krav til forkunnskap i samfunnsvitenskaplig metode. Studenten må ha fullført kurset i samfunnsvitenskaplig metode eller dokumentere tilsvarende metodekunnskaper før de kan levere bacheloroppgave. Organisering og arbeidsmåter Det blir holdt seminar i oppgaveutforming og -planlegging ved starten av vårsemesteret, hvor studentene forutsettes å arbeide aktivt med bacheloroppgaven. Det vil også bli undervist i litteratursøking på internett. Tildeling av veileder forutsetter at gruppene/studentene leverer en skriftlig redegjørelse for tema og problemstilling i bacheloroppgaven. Tildeling av veileder skjer primært i løpet av vårsemesterets to første uker. Siste frist for innlevering av redegjørelsen er fredag i uke 4. Studenter som ikke overholder denne fristen vil ikke få veiledning. I arbeidet med bacheloroppgaven tilbys studentene inntil 6 timer veiledning per oppgave. Gruppearbeid Oppgaven skrives som hovedregel i grupper på maksimalt tre studenter, men det er også mulig å skrive en individuell oppgave. Omfang Oppgaven skal være på mellom 30 og 40 sider med halvannen linjeavstand og 12 p. skrift. Sideanvisningen inkluderer forside og litteraturliste, mens innholdsfortegnelse, eventuelt forord og vedlegg kommer i tillegg. Arbeidskrav Studentene skal levere en skriftlig oppgavebeskrivelse på 2 3 sider, som er en utfyllende redegjørelse for problemstillingen, hvilken faglitteratur som skal benyttes, valg av metode og hvilke data bacheloroppgaven skal bygge på. Arbeidskravet er obligatorisk og frist for innlevering er fredag i uke 7. Studenter som ikke får arbeidskravet godkjent vil få mulighet til å levere omarbeidet versjon av oppgaven til sensur én gang innen en kort frist, jf. Forskrift om studier og eksamen ved Høgskolen i Oslo, Dersom arbeidskravet fortsatt ikke blir godkjent vil studenten miste sin mulighet for veiledning. 18

19 Vurdering Frist for innlevering av bacheloroppgaven er første fredag i mai. Det benyttes graderte karakterer. Karakterskalaen går fra A til F. A er beste karakter, F er ikke bestått. Ekstern sensor og veileder benyttes til vurdering av alle bacheloroppgaver. Ved ny/utsatt eksamen kan studenter som ikke har bestått levere en omarbeidet bacheloroppgave. Studenter som ønsker å forbedre bestått karakter må levere ny oppgave med ny problemstilling. Studenter som ikke består ny/utsatt eksamen, må ved neste ordinære eksamen levere ny bacheloroppgave basert på en ny problemstilling. Anbefalt litteratur Johannessen, Asbjørn, Line Kristoffersen og Per Arne Tufte Introduksjon til samfunnsvitenskapelig metode. Oslo: Abstrakt forlag. Spesielt kapittel 19. Dalland, Olav Metode og oppgaveskriving for studenter. Oslo: Gyldendal Akademiske. Spesielt kapittel 6. Pettersen, Roar Oppgaveskrivingens ABC: veileder og førstehjelp for høgskolestudenter. Oslo: Universitetsforlaget. Utfyllende vedtekter for bacheloroppgaven våren 2012 Oppmelding til eksamen og tildeling av kandidatnummer Kandidaten melder seg opp til eksamen ved semesterregistreringen. Kandidatnummer tildeles automatisk 2 3 uker før fristen for innlevering av oppgaven. Grupper og veiledning Det forekommer at studenter/grupper endrer tema underveis i arbeidet. Det hender også at studenter forlater en gruppe og/eller knytter seg til en annen gruppe. Dersom noe av dette skjer skal studentene informere faglig ansvarlig for bacheloroppgavene, opprinnelig veileder og ny veileder. Dette er av vesentlig betydning både for veiledningens kvalitet og i forbindelse med sensurering hvor veileder er en av sensorene. Bestemmelse om utgiftsdekning ved kopiering av sluttrapport Trykking av bacheloroppgaven må studenten selv ordne ved bruk av egen utskriftskvote eller trykke på eksternt trykkeri og dekke kostnadene selv. Oppgaven skal leveres i tre eksemplarer. Bestemmelse om bruk av HiOA/Fakultetets konvolutter I visse tilfelle kan studenter som arbeider med bacheloroppgaven bruke HiOAs/Fakultetets konvolutter utgiftsfritt. Før slike konvolutter/forsendelser sendes ut skal veileder forespørres. Studieleder vil eventuelt gi tillatelse. Opphavsrett Opphavsretten til resultatet av bacheloroppgaven er regulert av åndsverkloven. På omslaget til oppgaven skal det stå følgende: Utarbeidet av kandidatnummer XX, XX, og XX ved Fakultet for samfunnsfag studieåret 20XX/20XX. På omslaget skal det videre stå: Høgskolen har intet ansvar for 19

20 synspunkter eller innhold i bacheloroppgaven. Framstillingen og synspunktene står utelukkende for student(ene) sin regning og ansvar. Publisering av bacheloroppgaven på Læringssenteret Alle oppgaver som får karakteren B eller A blir bli publisert på Læringssenteret. Studenter som ønsker å reservere seg mot publisering av bacheloroppgaven må levere en skriftlig begrunnet melding til fakultetet innen tre uker etter sensur er gjort kjent. Etiske retningslinjer og personvern For arbeidet med bacheloroppgaven gjelder Forskningsetiske retningslinjer for samfunnsvitenskap, humaniora, juss og teologi, gitt av Den nasjonale komité for samfunnsvitenskap og humaniora, og gjeldende regler for forskning og personvern. Studenten forutsettes kjent med innholdet i disse. Dersom undersøkelsen som gjennomføres er meldepliktig, skal bekreftelse på at den er meldt til Norsk Samfunnsvitenskapelige Datatjeneste (kopi av brevet fra NSD) ligge som vedlegg i oppgaven. Vi understreker spesielt at den oppgaven som leveres inn skal: Være resultat av eget arbeid. Ikke ha vært brukt til annen eksamen/innlevering ved annen utdanningsinstitusjon. Ikke være basert på eller sitere andres arbeid uten at dette er oppgitt. Ikke være basert på eller sitere eget tidligere arbeid uten at dette er oppgitt. Oppgi alle kilder både i teksten og i litteraturlisten (referanselisten). Brudd på disse reglene er å betrakte som fusk. Når bacheloroppgaven skrives i gruppe, skal gruppen bekrefte at det enkelte medlem har deltatt i besvarelsen av oppgaven (jfr. Reglement for obligatoriske oppgaver i bachelor i administrasjon og ledelse, paragraf 3). Bekreftelsen kan framgå i en felles erklæring i oppgaven. Følgende kan for eksempel stå i forordet: Denne bacheloroppgaven er utarbeidet i samarbeid mellom XX, XX og XX, som alle sammen har gitt vesentlige bidrag i arbeidet. Fritak Studenter ved det 3-årige studiet i administrasjon og ledelse og studenter ved det 3-årige studiet i økonomi og administrasjon kan ikke søke fritak for bacheloroppgaven. 20

21 Valgfag: Organisasjonsendring og endringsledelse 10 studiepoeng Emnet omfatter drivkrefter og strategier for organisasjonsendring og belyser ulike forhold som er viktige for forståelse av endringsprosesser og organisasjonsutvikling. Læringsutbytte Kunnskap Studenten har: kunnskap om hvorfor og hvordan organisasjoner endres kjennskap til ulike strategier og modeller for organisasjonsendring og til ledelsens rolle i endringsprosesser kjennskap til faglige tradisjoner i organisasjonsutvikling kjennskap til læring og medvirkning som grunnlag for organisasjonsutvikling Kjennskap til personalpolitikk, rekruttering og opplæring Ferdigheter Studentene kan: vurdere behov for organisasjonsendring vurdere endringsstrategier og gjennomføre endringsprosesser ta i bruk ulike arbeidsformer i organisasjonsutvikling som søkekonferanser, dialogkonferanser og teamutvikling vurdere intern og ekstern effektivitet anvende viktige problemløsningsmetoder Organisering og arbeidsmåter Undervisningen veksler mellom forelesninger og casestudier, gruppepresentasjoner og skriftlige oppgaver. Temaer/problemstillinger for individuelle og gruppeoppgaver vil bli oppgitt i forbindelse med undervisningen. Oppgaveskriving inngår som en del av vurderingen i faget (jf. vurdering). Studentene får tilbakemelding på problemstilling og disposisjon forutsatt at de er innlevert til fastsatte frister. Arbeidskrav Alle studentene skal i løpet av kurset lede en gruppediskusjon hver og levere et kort referat fra denne gruppediskusjonen. Ledelse av en gruppediskusjon i løpet av kurset er en forutsetning for å kunne gå opp til eksamen. Vurdering Studentene skal i løpet av kurset levere en gruppeoppgave på 10 sider. Maksimum gruppestørrelse er 4 personer. Ved avslutningen av kurset vurderes innleveringsoppgaven sammen med en skriftlig skoleprøve uten hjelpemidler på 3 timer. Den skriftlige oppgaven teller 40 % og skoleeksamen 60 % av sammenlagt karakter. Vurderingsuttrykket er en gradert skala med fem trinn fra A til E for bestått og F for ikke bestått. Begge eksamensdelene må være vurdert til bestått for å bestå kurset. 21

22 Intern sensor vurderer alle besvarelser. Ekstern sensor benyttes ved tvil om besvarelser er bestått og til stikkprøver (minst 25 % av besvarelsene), som skal danne grunnlaget for karakterfastsetting på alle besvarelsene. Ny/utsatt prøve tas i den/de delen(e) av eksamen som ikke er bestått. Pensum Al-Araki, Magid Case-eksempler og løsningsforslag i leiing og personalansvar. HiO-notat, 2004 nr. 13. Oslo: Høgskolen i Oslo. (160 sider) Al-Araki, Magid Oktografen. En modell for forståelse av organisasjonens ansvarsområder og virksomhetsprosesser. HiO rapport 2006 nr. 17. Oslo: Høgskolen i Oslo. (136 sider) Andersen, Jon Aarum. Organisasjonsteori. Fra argument og motargument til kunnskap. Oslo: Universitetsforlaget (280 sider) Wadel, Cato En lærende organisasjon: Et mellommenneskelig perspektiv. Kristiansand: Høyskoleforlaget. (123 sider) Supplerende engelske artikler og nettressurser kommer i tillegg. (jfr. fagets hjemmeside og hjemmesiden for internasjonale studenter). 22

23 Valgfag: Kultur og samarbeid 5 studiepoeng Emnet omfatter kulturens rolle i arbeids- og organisasjonsliv, og skal sette studentene bedre i stand til å møte flerkulturelle situasjoner og utfordringer. Læringsutbytte Kunnskap Studenten har kjennskap til hvordan kulturforskjeller oppstår gjennom sosialisering kan reflektere over kulturens rolle i samfunns- og arbeidsliv har kjennskap til organisasjoner som kulturelle systemer har kjennskap til gruppeprosesser og samhandling Ferdigheter Studenten kan delta som aktiv samarbeidspartner i en flerkulturell kontekst skille mellom kulturelle trekk og personlige egenskaper bidra til konflikthåndtering i organisasjons- og arbeidsliv Organisering og arbeidsmåter Undervisningen veksler mellom forelesninger og casestudier, gruppearbeid og presentasjoner. Vurdering Vurderingen skjer i form av en skriftlig skoleeksamen uten hjelpemidler på 3 timer. Vurderingsuttrykket er en gradert skala med fem trinn fra A til E for bestått og F for ikke bestått.. Intern sensor vurderer alle besvarelser. Ekstern sensor benyttes ved tvil om besvarelser er bestått og til stikkprøver (ca. 25 % av besvarelsene), som skal danne grunnlaget for karakterfastsetting på alle besvarelsene. Ny/utsatt prøve tas i den/de delen(e) av eksamen som ikke er bestått. Pensum Al-Araki, Magid. Kulturanalyse: et verktøy for god kommunikasjon mellom mennesker. Oslo: Cappelen Akademisk Forlag, (162s.) Bang, Henning. Organisasjonskultur. Oslo: Tano. Aschehoug, 2008 (211 s.) Et utvalg av klassiske og moderne artikler fra forfattere som Wilfred Ruprecht Bion, Niklas Luhmann, Habermas, Bourdieu, Geert Hofstede, (ca. 100 s). 23

24 Utfyllende bestemmelser Reglement for arbeidskrav i form av obligatoriske skriftlige oppgaver i studiet i administrasjon og ledelse 1. Innledning Det skal leveres obligatoriske oppgaver i emner der dette framgår av emneplaner. Formålet med de obligatoriske oppgavene er å stimulere studentene til aktivt studiearbeid gjennom utarbeidelse av skriftlige oppgaver. 2. Omfang, frister m.m. Faglærer bestemmer i samråd med studieleder omfanget på de enkelte oppgavene. Den løpende teksten (brødteksten) skal være i 12 punkt Times New Roman med linjeavstand 1,5 (som forhåndsinnstilt i Word). Topp- og bunnmarger, samt sidemarger skal også være som forhåndsinnstilt i Word Studentene skal levere oppgavebesvarelse til informasjonssenteret, som krysser av i listen etter levering. Dette gjelder også oppgaver som blir levert etter at fristen er gått ut. Dersom det foreligger spesielle omstendigheter, kan det gis utsettelse på oppgaveinnlevering. Søknad må da legges frem før innleveringsfristen er gått ut. Faglærer kan gi inntil 1 ukes utsettelse. Videre utsettelse må behandles av studieleder og dokumenteres med sykemelding. Slik utsetting skal bare gis etter skriftlig søknad. 3. Godkjenning av oppgaven Oppgaven skal vurderes av faglærer som skal gi studenten skriftlig vurdering av arbeidet. Dersom oppgavebesvarelsen holder tilfredsstillende faglig mål, vil faglærer godkjenne besvarelsen. Dersom oppgavebesvarelsen ikke er tilfredsstillende, må studenten levere en forbedret besvarelsen innen enn kort frist. Når oppgaven blir utført som gruppearbeid, skal gruppen bekrefte at de enkelte medlemmene har oppfylt dette kravet ved å gi en felles erklæring om dette i oppgaven. 4. Tap av eksamensrett/godkjenning av praksisperiode Studenter som ikke har levert den/de obligatoriske oppgavene i vedkommende fag, eller ikke har fått oppgavebesvarelsen godkjent eller akseptert som fullføring av oppgaven, mister retten til å gå opp til eksamen i vedkommende fag. 24