Hvordan skal statistikk forstås, analyseres og anvendes i kommuneplanarbeidet?

Transkript

1 Hvordan skal statistikk forstås, analyseres og anvendes i kommuneplanarbeidet? Wibeke Børresen Gropen, Oppland fylkeskommune Sissel Løkra, Hedmark fylkeskommune

2 Disposisjon Hva er egentlig statistikk Begrepsavklaringer og definisjoner Eksempler på tilnærming til statistikk Analyse og ulike typer analyser Analyse og plan et eksempel Analyse og kommuneplanarbeid

3 Hva er statistikk Sentrale begreper i statistikken Eksempler på tilnærming til og vurdering av statistikk Enpersonhusholdninger Drikkevannskvalitet Gjennomstrømning videregående skole Smittsomme sykdommer

4

5

6 Hva er statistikk? Statistikk er avledet av det latinske status og betydde opprinnelig beskrivelse av stats- og samfunnsforhold. Vi kan kort beskrive statistikk som beskrivelse og tolkning av kvantitative data. Deskriptiv statistikk: Formålet til den deskriptive statistikk er å lette presentasjonen og tolkningen av data. Deskriptiv statistikk omfatter prinsipp, metoder og teknikker for å sammenstille, presentere og tolke empiriske data. Teoretisk statistikk: Kort sagt så er teoretisk statistikk en matematisk disiplin knyttet til sannsynlighetsteori. Statistikk referer til forventet utfall eller probabilitet. Statistikk er å sammenlikne tall og å sørge for at tallene er (mest mulig) sammenliknbare

7 Sentrale begrep Populasjon En samling av objekter vi ønsker å forstå/ si noe om. Eksempel karakterer, biler, tilflyttere osv. Utvalg En gruppe tatt ut av populasjonen for å kunne si noe om hele populasjonen. Et tilfeldig utvalg kan være representativt for populasjonen. Parameter, egenskaper ved en populasjon (utvalgsparameter hvis det er egenskaper ved en gruppe i et utvalg) Data, observasjoner (for eksempel målinger, antall, kjønn, farge, osv. osv.) som er samlet inn. Kilde: Grydeland, Møre og Romsdal Fk

8 Utvalgsundersøkelser: Representative data Ønsket situasjon: Bruker beregninger på utvalget til å si noe om populasjonen Populasjon Trekker tilfeldig utvalg fra en populasjon Utvalg

9 Dessverre er situasjonen noen ganger slik: Utvalg Har bare data fra en delmengde av populasjonen

10 Sentrale begrep Gjennomsnitt Vanlig mål på sentraltendens i en populasjon. Regnes ut ved å summere alle verdiene og dele på antall verdier. Median Sentralitetsmål som defineres som verdien til tallet som deler et utvalg i to deler slik at hver del har like mange elementer. Hvis populasjonene er et oddetall er det midtverdien. Er populasjonene partall er det gjennomsnittet av de to midterste verdiene. Typetall Det typiske eller vanligste verdien i en fordeling. Veid gjennomsnitt et gjennomsnitt hvor hver enhet i grunnlaget er tillagt vekt etter sin betydning for resultatet. Kilde: Grydeland, Møre og Romsdal Fk

11 Typetall, median og gjennomsnitt

12 Sentrale begrep Statistisk sammenheng - Korrelasjon, eller samvariasjon, er i statistikk og sannsynlighetsregning et mål på styrken og retningen på den lineære avhengigheten mellom to variabler. Empirisk observert samvariasjon en nødvendig men ikke tilstrekkelig forutsetning for å avdekke om det er kausalitet (dvs. at en variabel forårsaker en annen). Kausalitet handler om forholdet mellom årsak og virkning. Felles for alle kausale relasjoner (årsak/virkning-forhold) er at: Hendelse A (årsaken) forårsaker hendelse B (virkningen). Hendelse A kommer forut for hendelse B i tid (kronologisk asymmetri). Hendelse A alltid etterfølges av hendelse B (konsekvens). Avhengige og uavhengige variabler. Variabler er ting som variere. En uavhengige variabel er en som ikke lar seg påvirke av andre variabler, mens en avhengig variabel påvirkes av andre variabler. Kilde: Grydeland, Møre og Romsdal Fk

13 Sammenheng vs. årsak-/virkningsforhold

14 Reliabilitet pålitelighet i målingen Validitet måler det vi har tenkt å gjøre Tenk på sentrum av målskiva som konseptet du ønsker å måle. Forestill deg at for hver person du vurderer, skyter du på blinken. Hvis du måler konseptet perfekt for en person, så treffer du midt i blinken. Hvis ikke så bommer du på sentrum. Jo lenger unna sentrum, jo mer feil måler du.

15 Grafisk misvisning Kristiansen, SSB 2002

16 Diagrammets proporsjoner Kristiansen, SSB 2002

17 Absolutte vs. relative tall Klassekampen 10/11 07

18 Eksempel på definisjonsbruk fra SSB.no:

19 Prosent og prosentpoeng Utsagn: «Sponsorstøtten økte med 2%, fra 80% til 82%» Feil! Sponsorstøtten økte med 2 prosentpoeng/den økte med 2,5 % Prosent er hundredeler Prosentpoeng er forskjellen mellom to prosenttall

20 Eksempler på tilnærming til og vurdering av statistikk Krav til oversikt: a) Befolkningssammensetning eks. enpersonhusholdninger b) Oppvekst- og levekårsforhold eks. gjennomstrømming videregående skole c) Fysisk, biologisk, kjemisk og sosialt miljø eks. drikkevannskvalitet d) Skader og ulykker e) Helserelatert atferd f) Helsetilstand eks. smittsomme sykdommer

21

22 a) Befolkningssammensetning: Enpersonshusholdninger A C B D A: 1 person B: 2 personer C: 2 personer D: 3 personer Sum 8 personer Andel enpersonhusholdninger: 25% Andel aleneboende: 13 %

23

24 b) Oppvekst- og levekårsforhold: Videregående opplæring

25 Gjennomstrømningstall Gjennomstrømning på systemnivå beskriver måten SSB regner ut gjennomføring. Dette er et mål på utdanningssystemets effektivitet, og beskriver hvor stor andel av elevene som fullfører og består i løpet av en 5-års periode etter at elevene startet Vg1 første gang. (Disse elevene har bestått i alle fag i det videregående opplæringsløpet.) Gjennomføring pr. skoleår beskriver hvordan enhet for videregående opplæring definerer gjennomføring for et enkelt skoleår. Andelen elever som fullfører og består skoleåret regnes med utgangspunkt i antall elever registrert ved skolene det aktuelle skoleåret, og som følger et normalt opplæringsløp.

26 Figur 3 Andel elever og lærlinger som har bestått videregående opplæring i løpet av fem år. (Kilde: SSB)

27 Andel elever som har fullført og bestått i løpet av skoleårene f.o.m. 2009/10 t.o.m. 2012/13. (Kilde: PULS/VGO)

28 Andel elever som har fullført og bestått i løpet av skoleåret 2012/13. Kjønn og utdanningsprogram. (Kilde: PULS)

29 Sentrale indikatorer VGO Grunnskolepoeng (poengsummen får en ved å summere alle tallkarakterene (standpunkt og eksamen) for deretter å dele på antall karakterer. Dette gjennomsnittet multipliseres med 10.) Sluttet videregående skole Karakterer i gjennomgående fag (Engelsk, Matematikk, Naturfag, Norsk) Fravær i videregående skole

30 c) Fysisk, biologisk, kjemisk og sosialt miljø: Drikkevannskvalitet * * Andelen personer tilknyttet vannverk med tilfredsstillende analyseresultater E.coli/ koliforme bakterier. Årlige tall. * Stange og Åsnes lar seg ikke beregne Kilde: kommunehelsa statistikkbank

31

32 Aftenposten, Publisert: 24.mai. 2010

33 f) Helsetilstand: Smittsomme sykdommer

34

35

36 Hvordan analysere statistikk? «En analyse er en systematisk undersøkelse der et subjekt/objekt (en sak, en gjenstand, et begrep) betraktes som sammensatt av enkelte bestanddeler for å få avdekket et budskap eller en mening. Den enkelte bestanddel kan bli subjekt/objekt i en ny analyse osv. til ønsket nøyaktighet i betraktningen er nådd» «Analyse er ikke beskrivelse. Analyse dreier seg om å få tak på mening som ikke ligger opp i dagen. Analyse er fortolkning. En analyse gir ingen endelige svar.»

37 Kvantitativ analyse Bredde kontra dybde, mange informanter kontra få. Overflatekunnskap fremfor dybdekunnskap. Analyse av en variabel (Univariat analyse) Eks: se på hvor stor del av befolkningen som trives godt eller svært godt i sin kommune i Oppland. (Folkehelseundersøkelsen i Oppland 2014) Sammenheng mellom to variabler (Bivariat analyse) Eksempel folkehelseundersøkelsen i Oppland. Bivariate analyser ut fra kjønn, alder, utdanning, inntekt og etnisk bakgrunn

38 Kvantitativ analyse Multivariat analyse: Som regel er vi ikke fornøyd å finne sammenhengen mellom to variabler. Det vi ønsker å finne er årsakssammenhenger og nøyaktige forklaringer. Dette krever at vi trekker inn mellomliggende variabler, og at vi benytter oss av en rekke indikatorer. Eks: folkehelseundersøkelsen i Oppland. Har innvandrere som er tilknyttet arbeidslivet en økt deltakelse i aktiviteter og organisasjonsliv.

39 Kvalitativ analyse Dybde kontra bredde, få informanter kontra mange. Dybdekunnskap fremfor overflatekunnskap. Analyseprosessen: Redusere, organisere, fokusere, forenkle, tydeliggjøre, abstrahere og omforme datamaterialet Veksle mellom helhet og deler Få frem mening/essens i det de intervjuede har fortalt Ulike tolkningsnivåer; selvforståelse, allmenn forståelse, teoretisk forståelse (dvs ser på datamaterialet gjennom ulike briller)

40 Kombinasjon av kvalitativ og kvantitativ analyse Når man ønsker bredde men også har behov for en dypere forståelse Uavhengig av valg av analyse er en gjennomarbeidet og veldokumentert analyse det som skiller den vitenskapelige tilnærmingen fra overfladiske påstander.

41

42 Fra tall til plan

43 Hvorfor fokusere på analyser Felles grunnlag og forståelse Samfunnsplanleggingen blir mer målrettet og «treffsikker» Et robust beslutningsgrunnlag

44 Balanse mellom kunnskapsgrunnlaget og planen Kunnskapsgrunnlaget sier noe om fakta, - ressurser, og utfordringer I planer (og planstrategi) prioritere, målsettinger innenfor prioritert område og hvordan vil vi arbeide for å komme dit den neste perioden (mål og strategier) politisk diskusjon

45 Et «velkjent» eksempel Befolkningstall. Hvordan er befolkningsutviklingen i et geografisk område. Brukes av flere miljø: Media: Sitt dekningsområde, nyhetsverdi, mulighet til å sette ting på dagsorden om en har budskap / tid. Planleggere og andre off instanser; veldig varierende kjennskap til statistikk, statistiske kilder, og ofte usikker på hva de ønsker/trenger.

46 Hvordan er befolkningsutviklingen i Innlandet?

47 Indeksert befolkningsutvikling Hedmark, Oppland og landet 2000 = Hedmark Oppland Landet

48

49 Befolkningsutvikling Flytting Innenlands inn - og utflytting Innvandring Fødselsbalanse Antall fødte og døde Alderssammensetning/ struktur Tjenestetilbud Boligbehov Sysselsetting Kompetanse

50 I kommuneplanarbeidet Veldig mye tilgjengelig statistikk. Ikke like tilgjengelig forståelse og analyse av statistikk. Kunnskapsgrunnlag/utfordringsdokument og andre statusrapporter må inneholde mer enn tall. Må si noe om konsekvenser og betydning. Disse analysene må ikke «legges igjen» i dokumentet, men må tas inn i styringsverktøyene som kommunen har. I form av videre prioriteringer. Mye kunnskap kan oppsummeres med noen få setninger.

51 Krav til folkehelseoversiktens innhold Skal være en del av kunnskapsgrunnlaget for Regional og kommunal planstrategi Oversikten skal omfatte opplysninger om og vurderinger av: Befolkningssammensetning Oppvekst og leveforhold, eksempelvis økonomiske vilkår, bo- og arbeidsforhold og utdanningsforhold. Fysisk, biologisk, kjemisk og sosialt miljø Skader og ulykker Helserelatert adferd som fysisk aktivitet, ernæring og bruk av tobakk og rusmidler Helsetilstand

52 Kilder til statistikk SSB Folkehelseinstituttet Utdanningsdirektoratet Ks Imdi Forskningsrådet Nav NHO Reseptregisteret, Nasjonalt folkehelseinstitutt. Databasen for Kontroll og utbetaling av helserefusjoner (KUHR). Kreftregisteret Norsk pasientregister, Helsedirektoratet