Hvordan skal statistikk forstås, analyseres og anvendes i kommuneplanarbeidet?

Transkript

1 -Ein tydeleg medspelar Hvordan skal statistikk forstås, analyseres og anvendes i kommuneplanarbeidet? Trygve Grydeland, Rådgiver, Møre og Romsdal fylkeskommune

2 Disposisjon Kjapp innføring i (samfunnsvitenskapelig)statistikk Sentral begrep Eksempler Fallgruver Hvordan analysere med «case» Bruk i kommuneplanarbeidet Hvordan bruker vi statistikk Formål Kilder Publikasjoner «i det daglige» Trygve Grydeland, Møre og Romsdal fylkeskommune 2

3 Hva er egentlig statistikk? Statistikk er en gren av matematikk som tar for seg analyse av tallfestede dataobservasjoner med den hensikt å kunne trekke konklusjoner basert på disse dataene.». omfatter også planlegging for og innsamling av data til analyse for å få sammenlignbare størrelser som også kan kvantifiseres og dermed være egnet for videre behandling. Den mer teoretiske delen av statistikken er basert på sannsynlighetsteori, hvor begreper som tilfeldighet og usikkerhet står sentralt. Mer dagligdags brukes ordet statistikk også som en benevnelse på selve talldataene og enkle utregninger på disse, som for eksempel beregning av gjennomsnitt og median, samt presentasjon av slikt materiale uansett form Trygve Grydeland, Møre og Romsdal fylkeskommune 3

4 Hva er egentlig statistikk? Statistikk kan deles i 2 ulike grener Deskriptive statistikk har som formål, litt forenklet, å lette presentasjonen og tolkningen av data. Deskriptiv statistikk omfatter prinsipp, metoder og teknikker for å sammenstille, presentere og tolke empiriske data. Teoretisk statistikk er mer matematisk disiplin knyttet til sannsynlighetsteori, og bruker statistikk til å kunne si noe om probabilitet og forventet utfall Trygve Grydeland, Møre og Romsdal fylkeskommune 4

5 Sentrale begrep Populasjon En samling av objekter vi ønsker å forstå / si noe om. Eksempel karakterer, biler, tilflyttere osv. Utvalg En gruppe tatt ut av populasjonen for å kunne si noe om hele populasjonen. Et tilfeldig utvalg kan være representativt for populasjonen. Parameter, egenskaper ved en populasjon (utvalgs-parameter hvis det egenskaper ved en gruppe i et utvalg). Data, observasjoner (for eksempel målinger, antall, kjønn, farge, osv. osv.) som er samlet inn Trygve Grydeland, Møre og Romsdal fylkeskommune 5

6 Sentrale begrep (forts). Gjennomsnitt - Vanlig mål på sentraltendens i en populasjon. Regnes ut ved å summere alle verdiene og dele på antall verdier. Median Sentralitetsmål som defineres som verdien til tallet som deler et utvalg i to deler slik at hver del har like mange elementer. Hvis populasjonen er et oddetall er det midtverdien, er populasjonen partall er det gjennomsnittet av de to midterste verdiene. Typetall Den typiske eller vanligste verdien i en fordeling Veid gjennomsnitt - et gjennomsnitt hvor hver enhet i grunnlaget er tillagt vekt etter sin betydning for resultatet Trygve Grydeland, Møre og Romsdal fylkeskommune 6

7 Sentrale begrep (forts). Statistisk sammenheng vs årsak/virkning - Korrelasjon, eller samvariasjon, er i statistikk og sannsynlighetsregning et mål på styrken og retningen på den lineære avhengigheten mellom to variabler. Empirisk observert samvariasjon en nødvendig men ikke tilstrekkelig forutsetning for å avdekke om det er kausalitet (dvs. at en variabel forårsaker en annen). Kausalitet handler om forholdet mellom årsak og virkning. Felles for alle kausale relasjoner (årsak/virkning-forhold) er at: Hendelse A (årsaken) forårsaker hendelse B (virkningen). Hendelse A kommer forut for hendelse B i tid (kronologisk asymmetri). Hendelse A alltid etterfølges av hendelse B (konsekvens). Avhengige og uavhengige variabler. Variabler er ting som variere. En uavhengige variabel er en som ikke lar seg påvirke av andre variabler, mens en avhengig variabel påvirkes av andre variabler Trygve Grydeland, Møre og Romsdal fylkeskommune 7

8 Valg av metode Hvordan gå frem for å samle inn data om det en vil undersøke? Kvantitative undersøkelser innhenter kvantitative data, altså data som kan tallfestes. Kvalitative undersøkelser innhenter meninger og erfaringer. Spørreskjema, dokumentanalyse, intervju, observasjon, Trygve Grydeland, Møre og Romsdal fylkeskommune 8

9 Noen eksempler Populasjon; Befolkningen i Møre og Romsdal ( per ) Utvalg; 1000 tilfeldige innbyggere i Møre og Romsdal Gjennomsnitt: Alder (22 år + 29 år + 35 år + 92 år) / 4 = snittalder (44,5 år) Median: Alder (22 år + 29 år + 35 år + 92 år) = (29+35) / 2 = median (32 år) Typetall: Alder, (22,29,35,35,35,35,35,92,92) = 35 (flest) Prosent: Andel personer i aldersgruppen i MR ( / 14038)*100 = ~5,4 %. Parameter: Aldersgruppe i populasjonen år i MR Trygve Grydeland, Møre og Romsdal fylkeskommune 9

10 Typetall, median og gjennomsnitt Figur 1. Menns alder ved ekteskapsinngåelsen Trygve Grydeland, Møre og Romsdal fylkeskommune 10

11 Prosent Antall barn 1-5 år Antall barn i barnehage Barnehagedekning Bydel A ,1 Bydel B ,2 Bydel C ,5 Hele byen ,7 Tabell 4. Vernepliktige og høyde Høyde/cm Fordeling Midtpunkt Sum Under 165 1, , , , , , , , , , , , , ,8 20 prosent av 500 er prosent økning fra 500 er en økning fra 500 til redusert med 20 prosent er 400. Legger vi 20 prosent på disse 400 igjen, får vi ikke 500, men 480. Nå er det 400 som er utgangspunktet, ikke , Trygve Grydeland, Møre og Romsdal fylkeskommune 11

12 Veid gjennomsnitt Trygve Grydeland, Møre og Romsdal fylkeskommune 12

13 Representativitet Representativt Utvalg (her tilfeldig utvalg av populasjonen). Populasjon Ikke representativt Populasjon Utvalg (her er en bestemt gruppe tatt ut av populasjonen = har egenskaper som gjør at en får skjevhet i svarene, ikke representativ) Trygve Grydeland, Møre og Romsdal fylkeskommune 13

14 Dårlig rykte og fallgruver Lies, damned lies, and statistics Figures don t lie, but liars figure Trygve Grydeland, Møre og Romsdal fylkeskommune 14

15 Trygve Grydeland, Møre og Romsdal fylkeskommune 15

16 Grafisk fremstilling og akse Trygve Grydeland, Møre og Romsdal fylkeskommune 16

17 Ren manipulasjon Trygve Grydeland, Møre og Romsdal fylkeskommune 17

18 Prosent vs prosentpoeng Endring i prosentpoeng Endring i prosent Arbeiderpartiet ,4 Fremskrittspartiet ,4 Høyre ,8 Kristelig Folkeparti ,0 Senterpartiet ,0 Sosialistisk Venstreparti ,3 Venstre ,0 Miljøpartiet de Grønne Rødt ,0 Andre lister Trygve Grydeland, Møre og Romsdal fylkeskommune 18

19 Korrelasjon og kausalitet I (Australia) er det en korrelasjon mellom salg av is og registrerte haiangrep (begge øker med temperaturen). Men antallet haiangrep øker ikke om det bare selges mer is. Det er ofte en korrelasjon mellom antall brannstasjoner og kinesiske restauranter i en by (begge øker med innbyggertallet) Nedgang i antall storker og barnefødsler? Katter i husholdning og dødelighet? Trygve Grydeland, Møre og Romsdal fylkeskommune 19

20 Hvordan analysere statistikk? «En analyse er en systematisk undersøkelse der et subjekt/objekt (en sak, en gjenstand, et begrep) betraktes som sammensatt av enkelte bestanddeler for å få avdekket et budskap eller en mening. Den enkelte bestanddel kan bli subjekt/objekt i en ny analyse osv. til ønsket nøyaktighet i betraktningen er nådd» «Analyse er ikke beskrivelse. Analyse dreier seg om å få tak på mening som ikke ligger opp i dagen. Analyse er fortolkning. En analyse gir ingen endelige svar.» Trygve Grydeland, Møre og Romsdal fylkeskommune 20

21 Typisk «case» Henvendelse fra media/offentlige instanser/planleggere/osv. Befolkningstall. Hvordan er befolkningsutviklingen i et geografisk område. Kjennetegn Media: Sitt dekningsområde, nyhetsverdi, mulighet til å sette ting på dagsorden om en har budskap / tid. Planleggere og andre off instanser; veldig varierende kjennskap til statistikk, statistiske kilder, og ofte usikker på hva de ønsker/trenger. Hva skal statistikken brukes til? Trygve Grydeland, Møre og Romsdal fylkeskommune 21

22 Hvordan er befolkningsutviklingen i MR? Trygve Grydeland, Møre og Romsdal fylkeskommune 22

23 Trygve Grydeland, Møre og Romsdal fylkeskommune 23

24 Enkelt spørsmål, komplisert svar Trygve Grydeland, Møre og Romsdal fylkeskommune 24

25 Enkelt spørsmål, komplisert svar Vekstgruppen? Arbeidsdyktig alder Barn? Snakkes? Videregående skole Ungdomsskole Barneskole Barnehage Trygve Grydeland, Møre og Romsdal fylkeskommune 25

26 Enkelt spørsmål, komplisert svar Trygve Grydeland, Møre og Romsdal fylkeskommune 26

27 Enkelt spørsmål, komplisert svar Folketal og framskrivning med og utan nettoinnvandring ( ) Møre og Romsdal Utan nettoinnvandring Møre og Romsdal Med nettoinnvandring Møre og Romsdal Framskriving utan nettoinnvandring Møre og Romsdal MMMM- Framskriving Trygve Grydeland, Møre og Romsdal fylkeskommune 27

28 Enkelt spørsmål, komplisert svar Trygve Grydeland, Møre og Romsdal fylkeskommune 28

29 I kommuneplanarbeidet Veldig mye tilgjengelig statistikk. Ikke like tilgjengelig forståelse og analyse av statistikk. Utfordringsdokument og statusrapporter må inneholde mer enn tall. Må si noe om konsekvenser, betydning og prioritering. Disse analysene må ikke «legges igjen» i dokumentet, men må tas inn i styringsverktøyene som kommunen har. Mye kunnskap kan oppsummeres med noen få setninger Trygve Grydeland, Møre og Romsdal fylkeskommune 29

30 Eksempel Trygve Grydeland, Møre og Romsdal fylkeskommune 30

31 Hvordan bruker vi statistikk? Plan- og analyseavdelinga skal vere ein aktiv medspelar i utviklinga av regionen Møre og Romsdal. Møre og Romsdal fylke er regional planmynde, jf. plan- og bygningslova. Plan- og analyseavdelinga har ansvar for og leiar arbeidet med regional planstrategi, regionale planar og regional planføresegn. Avdelinga skal medverke til å styrke den heilskaplege samfunnsplanlegginga i Møre og Romsdal. Styrke plansamordninga, vere plan- og prosessleiar, mellom anna i eigen organisasjon og for kommunane. Utarbeide og formidle aktuell statistikk og analyser om Møre og Romsdal, som grunnlag for politiske vedtak og for fylkeskommunen sitt arbeid Trygve Grydeland, Møre og Romsdal fylkeskommune 31

32 Kilder offentlighet er viktig. Grunnskolens informasjonssystem, KOSTRA, NAV, Fiskeridirektoratet, Statistikknett reiseliv, Samordna opptak, Fylkesbiblioteket, Huseierenes landsforbund, MRfk, NIFU, Forskningsrådet i tall, osv Trygve Grydeland, Møre og Romsdal fylkeskommune 32

33 Kommunestatistikk For kvar kommune i fylket er det utarbeida ein presentasjon med grafisk framstilt statistikk av kommunen, sett i forhold til regionen, fylket og landet med bakgrunnsdata. Tema: - Folketalsutvikling - Flytting - Kjønnsfordeling - Utdanningsnivå - Pendling - Næringsstruktur - Sysselsetting - Arbeidsplassdekning - Pendling - Bustadbygging - Hushald - Kommunal planlegging Trygve Grydeland, Møre og Romsdal fylkeskommune 33

34 Fylkesstatistikk Fylkesstatistikken er meint som eit arbeidsverktøy for kommunane, næringslivet og media, samt andre som har behov for oppdatert statistikk i sitt arbeid. Statistikken er presentert både med omtale, analyse og grafiske framstillingar av sentrale utviklingstrekk i Møre og Romsdal. Den er tenkt som eit bidrag til å identifisere utfordringar i fylket og gi eit kunnskapsgrunnlag for avgjersle, og som eit innspel for bruk i samfunnsdebatten Trygve Grydeland, Møre og Romsdal fylkeskommune 34

35 RISS Ideen bak RISS er at ein gjennom fagartiklar skal belyse tema med betyding for samfunnsutviklinga i fylket vårt. RISS skal utfylle konjunkturbarometeret TEMP, der fokus er på næringsliv og arbeidsmarknad, og utdjupe FYLKESTATISTIKK der tal og statistikk står i sentrum. Målet med RISS er å vere med å sette dagsorden i samfunnsdebatten. Artiklane i RISS er bygd på eit større materiale frå undersøkingar, forskingsarbeid, kartleggingar og anna fagleg arbeid Trygve Grydeland, Møre og Romsdal fylkeskommune 35

36 I det daglige.. skal levere analysar, utgreiingar og dokumentasjon på område som er viktige for Møre og Romsdal fylkeskommune med særleg vekta på regional utvikling og sektorane sine arbeidsområde skal levere innspel til toppleiinga som skal tene som underlag for politikkutforming og påverknad av statleg politikk skal vere eit kontaktpunkt for analyse, metode, statistikk i fylkeskommunen Målgruppe kven jobbar vi for? Fylkesrådmannen og den politiske toppleiinga Avdelingane i fylkesadministrasjonen / (statlege etatar på førespurnad) Kommunane Det regionale partnarskapet Næringsliv, media m.fl Trygve Grydeland, Møre og Romsdal fylkeskommune 36

37 Metode - generelle kjennetegn og ulikheter 1. Avstand og nærhet: Kvalitative metoder nærhet til enhetene Kvantitative metoder avstand til enhetene 2. Enheter og variabler: Kvalitative metoder få enheter, mange variabler (dybdekunnskap) Kvantitative metoder mange enheter, få variabler (oversiktskunnskap) 3. Gyldighetsområde: Kvalitative metoder begrenset gyldighetsområde (det spesielle, for eksempel case-studier) Kvantitative metoder stort gyldighetsområde (det generelle, representativitet viktig) Trygve Grydeland, Møre og Romsdal fylkeskommune 37