KURSPLAN. Beredskapsutdanning trinn 3

Transkript

1 KURSPLAN Beredskapsutdanning trinn 3 Versjon 1/2012: Fastsatt av Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap i juli 2012 Versjon 1-02 / 2013: Justert NBSK i november 2013

2 INNHOLDSFORTEGNELSE Revisjonslogg s Bakgrunn for kurset s Kursets plass i opplæringsstrukturen s Kursets varighet, opptakskrav og målgruppe s Kursets hovedmål s Kursets oppbygging s Hovedområder / Forberedende modul s. 6 Hovedområder / Fagledermodulen s Arbeidsformer s Vurdering s Litteratur s Andre forhold s. 21 Side 2

3 Revisjonslogg Revisjonsloggen gir oversikt over alle versjoner av dette dokumentet. Versjon Emne, endringer Nr (Henvis til dok./kap./sider. Beskriv endringen) 1-02 Fag- og timefordeling - Fagledermodulen Emner nummer 2.1: Endret fra 4 til 2 timer Emner nummer 2.4: Endret fra 4 til 2 timer Emner nummer 3.5 Flyttet til 4.6 Emner nummer 4.2: Fjernet og fordelt emnene 2.1 og 2.2 Emner nummer 4.3: Endret fra 24 til 32 timer. 8 timer hentet fra 2.1, 2.4 og timer brukes til terror og viljestyrte handlinger Emner nummer 4.4: Ny tittel, tilføyelse i målet + ny hovedmomenter Emner nummer 4.5: Nå 4.6: Mål og hovedmomenter er endret etter innspill fra forfatter som har skrevet lesehefte til emnet Utført av Dato Bjørg Steinsvik Vurdering Forberedende modul - I punkt 1) er det lagt til overordnet innsatsledelse. - I punkt 2) er teksten endret fra tallkarakter til bestått/ikke bestått. Fagledermodulen - Lagt inn nytt punkt 1) om innlevering av drøftingsoppgave før kursstart. - Lagt inn nytt punkt 3): Muntlig tilbakemeldinger til hver enkelt elev, minst 1 gang ila modulen. Tilbakemeldingene gis av kursleder på bakgrunn av egne observasjoner og innsamlet info fra foreleserne. 9. Litteratur Litteraturlisten er utvidet. Side 3

4 1. Bakgrunn for kurset Forskrift av 26.juni 2002 om organisering og dimensjonering av brannvesen (dimensjoneringsforskriften) utfyller brann- og eksplosjonsvernloven av 13.juni Her stilles det blant annet krav til opplæring og kompetanse. For brannsjef, leder for beredskapsavdeling og overordnet vakt er det krav om gjennomført beredskapsutdanning trinn Kursets plass i opplæringsstrukturen Beredskapsutdanning trinn 3 inngår som det avsluttende elementet i opplæringsløpet for brannmannskaper. I kurset sammenstilles elever med forskjellig bakgrunn og ulike opplæringsløp til en felles avslutning for kvalifisering til stillinger som brannsjef, overordnet vakt og leder for beredskapsavdeling. Kurset er dermed den høyeste kvalifiserende opplæring som blir gitt i det statlige brannfaglige opplæringsløpet. I og med at søkere til beredskapsutdanning trinn 3 har svært variert erfarings- og utdanningsbakgrunn, har kursplangruppen tatt hensyn til dette ved at det legges opp til en forberedende modul for de som har liten eller ingen erfaring/utdannelse innenfor brann- og redningsfaget og mangler kompetanse på utrykningsledernivå (kort linje). Når denne modulen er gjennomført og bestått kan eleven starte på fagledermodulen og fullføre beredskapsutdanning trinn 3. Kursplanen skal ivareta opplæring som gir kompetanse til funksjonen som fagleder brann i innsatssammenheng. Prioriteringer av fagområder og emner i kursplanen gjenspeiler dette. Kursplanen og opplæringen har dermed primærfokus på beredskaps- og innsatssituasjonen. 3. Kursets varighet, opptakskrav og målgruppe Kursplanen definerer omfanget for kursets to moduler i de enkelte fagområder og emner. Totalt gir det en opplæringsvarighet på 35 dager eller 284 skoletimer rent undervisningsmessig i skolesituasjon. Varigheten på kurset, slik det beskrives, inkluderer begge av kursets to moduler forberedende modul og fagledermodul. Forberedende modul vil isolert ha en varighet på 15 dager og 120 timer. Mens fagledermodulen vil ha en varighet på 20 dager og 164 timer. Det stilles ingen krav til at modulene tas sammenhengende. Fagleder modulen kan også deles i to perioder. For elever som gjennomfører forberedende modul, må det påregnes selvstudie i forkant av kursperiode. Kravet for inntak til kurset er 1. gjennomført beredskapsutdanning trinn 2 - eller 2. ingeniørutdanning eller annen relevant høgskoleutdanning med tillegg av nettbasert kurs i brannvern eller 3. svennebrev som feier og gjennomført forebyggende kurs For pkt. 1 vil søkere være kvalifisert til opptak direkte på fagleder modul. For pkt. 2 og 3 vil søkere kvalifisere seg til opptak på forberedende modul, før gjennomføring av fagleder modulen. Kurset skal kvalifisere personell til funksjonen som brannsjef ( 7-11), leder for beredskapsavdeling ( 7-8) og overordnet vakt ( 7-10). I henhold til gjeldende forskrift om organisering og dimensjonering av brannvesen 7-11stilles det krav til at brannsjefens stedfortreder skal ha kvalifikasjoner enten som leder av forebyggende avdeling (ikke krav om bredskapsutdanning trinn 3) eller som leder av beredskapsavdeling (krav om beredskapsutdanning trinn 3). Andre enn ansatte i brannvesen kan tas inn på kurset under forutsetning av at inntakskravene er oppfylt. Kursplangruppen ser mange fordeler med å kunne gjennomføre kurs med deltakere med ulik bakgrunn, spesielt i forhold til gjennomføringen av fagledermodulen. Side 4

5 4. Kursets hovedmål Beredskapsutdanning trinn 3 skal gi elever kompetanse (kunnskaper, ferdigheter og holdninger) for å ivareta brannvesenets ansvar, myndighet og faglige aspekter knyttet til hendelser som brannvesenet til enhver tid blir satt til å løse. Dette innebærer at de: - viser god forståelse for og har ferdigheter i hvordan brannvesenets operative oppgaver organiseres og ledes - har gode kunnskaper om brannfaglige og redningsfaglige emner for å kunne støtte og lede innsatsen på et brann- og skadested - har god kjennskap til beredskapsorganisering og kan påta seg rollen som skadestedsleder 5. Kursets oppbygging For å redusere kompetansespriket består beredskapsutdanning trinn 3 av to moduler. Den forberedende modulen har til hensikt å gi elever med liten bakgrunn innenfor brann og redning kompetanse på utrykningsledernivå, men gjennomføring av modulen kvalifiserer ikke til utøvelse av funksjonen som utrykningsleder. Fagledermodulen skal i størst mulig grad bestå av en banding av elever fra forberedende modul og elever med lang brannfaglig utdanning. Siden mange av elevene i målgruppen har et stort erfaringsgrunnlag, er det også viktig at det blir lagt stor vekt på erfaringsdeling og erfaringsbasert undervisning. Side 5

6 6. Hovedområder Hovedområdene i opplæringen er delt inn i 5 fagområder for begge modulene. Det er lagt vekt på god progresjon innenfor de ulike fagområdene. Rekkefølgen på fagområdene er gjennomtenkte og hensiktsmessige, og en systematisk og gradvis tilegnelse av kompetanse framgår av fag og timefordelingen som følger. Den forberedende modulen har følgende fagområder: Administrasjon, mellommenneskelige forhold, brann og redningsfaglige emner, organisering av beredskapen og kompetanseutvikling. Fagledermodulen har følgende fagområder: Administrasjon, beredskapsorganisering, informasjon og kommunikasjon, innsatsledelse og enhetlig ledelsessystem (ELS). Forberedende modul Fag- og timefordelingen i modulen Fagområde Emne nr. Emne Timer 1. Administrative forhold 1.1 Kursåpning/Bli kjent Skriftlig eksamen Kursavslutning 1 Sum timer 8 2. Mellommenneskelige forhold 2.1 Ledelse HMS - Internkontroll Menneskets adferd i stress-situasjoner 4 Sum timer Organisering av beredskapen 3.1 Beredskapsorganisering Utrykningsledelse Overordnet innsatsledelse Selvstudie Sum timer Brann- og redningsfaglige emner 4.1 Lover og forskrifter Brannvesenets forebyggende oppgaver Objektsyn Brannfysikk og brannkjemi Slokkemidler og vannforsyning Samband Røyk- og kjemikaliedykking Farlig gods Andre innsatser 8 Sum timer Kompetanseutvikling 5.1 Formidler- og veilederrollen 24 Sum timer 24 Sum timer totalt 120 timer Side 6

7 1. Administrative forhold Administrative forhold inkluderer rammene for oppstarten og avslutningen ved gjennomføring av opplæring i denne kursplanen forberedes til gjennomføring av kurs 1.2- gis anledning til å vurdere eget læringsutbyttet og foreta kursevaluering 1.1 Kursåpning 4 timer forberedes til gjennomføring av kurs - Kort presentasjon av eleven og instruktørene - Administrative forhold - Kursprogram 1.3 Kursavslutning 1 timer vurdere eget læringsutbyttet og foreta kursevaluering - Elevens læringsutbytte - Kursevaluering 2. Mellommenneskelige forhold kjenne til og få en forståelse av ledelsesbegrepet sett i sammenheng med ledelse i eget brannvesen få gode kunnskaper om formål, oppbygging, bruk, etablering, utvikling og oppfølging et IKsystem i et brannvesen kjenne til hvordan man som leder kan avdekke og forebygge uheldig adferd som følge av stresssituasjoner for innsatspersonell 2.1 Ledelse 8 timer kjenne til og få en forståelse av ledelsesbegrepet sett i sammenheng med ledelse i eget brannvesen. - Ledelse på ulike nivå / Ledelsesbegrepet - Egen lederrolle - lederutvikling - Kommunikasjon og motivasjon - Situasjonsbestemt ledelse - Arbeidsmiljø - Konflikthåndtering Side 7

8 2.2 HMS Internkontroll 4 timer få gode kunnskaper om formål, oppbygging, bruk, etablering, utvikling og oppfølging et IK-system i et brannvesen. - 5 i Internkontrollforskriften - Mål for HMS - Risikoanalyse - Sikker jobb analyse - Rutiner og dokumentasjon 2.3 Menneskets adferd i stress-situasjoner 4 timer kjenne til hvordan han som leder kan avdekke og forebygge uheldig adferd som følge av stress-situasjoner for innsatspersonell. - Grunnleggende mekanismer som påvirker menneskets adferd i stress og kriser - Symptomer på disse - Metoder for defusing og debriefing - Oppfølging i etterkant (kollegastøtteordning KSO/profesjonell hjelp) 3. Organisering av beredskap kjenne til hvordan brannvesenet skal organiseres og brannvesenets plass i den nasjonale beredskapsorganiseringen få god kjennskap til organiseringen på et brann- og skadested, og nødvendige kunnskaper om rollen som utrykningsleder tilegne seg god kjennskap til hvilke arbeidsoppgaver som er tillagt overordnet innsatsledelse, samt grunnprinsippene for hvordan dette organiseres 3.1 Beredskapsorganisering 4 timer kjenne til hvordan brannvesenet skal organiseres og brannvesenets plass i den nasjonale beredskapsorganiseringen. : - Kommunal beredskapsplikt og brannvesenets plassering i denne - Den norske redningstjenesten og brannvesenets plass i denne - Beredskapsprinsippene med spesielt fokus på samvirke - Enhetlig ledelsessystem (ELS) - Ledelse av ulike typer hendelser 3.2 Utrykningsledelse 8 timer få god kjennskap til organiseringen på et brann- og skadested, og nødvendige kunnskaper om rollen som utrykningsleder. : - Prinsippene for organisering av et brann- og skadested - OBBO som beslutningssløyfe - Utrykningsleders aktuelle taktiske vurderinger basert på mål og strategier for den aktuelle hendelsen, eksempelvis sektorisering - Utrykningsleders ansvar for å ivareta HMS - Utrykningsleders muligheter for å utnytte ulike eksterne ressurser som for eksempel industrivernet, Kystverket, Forsvaret mv. Side 8

9 3.3 Overordnet innsatsledelse Selvstudie tilegne seg god kjennskap til hvilke arbeidsoppgaver som er tillagt overordnet innsatsledelse, samt grunnprinsippene for hvordan dette organiseres - Overordnet innsatsledelse, herunder hvilke fullmakter som foreligger når man skal lede en innsats på overordnet nivå - Forventninger til brannvesenet ved bekjempelse av ulike hendelser - Fagleders ansvars- og myndighetsområde 4. Brann- og redningsfaglige emner få innføring i lover og forskrifter som har betydning for et brannvesen få grunnleggende kjennskap til brannvesenets forebyggende oppgaver kunne gjennomføre et objektsyn, samt kunne gjøre bruk av innsatsplan / objektplan i forbindelse med utarbeidelse av innsatsordre få kjennskap til branntekniske og fysiske begreper samt kunne anvende kunnskapen til situasjonsbedømmelse, ivaretakelse av sikkerhet og valg av teknikk ved innsats få gode kunnskaper om og ferdigheter i valg og bruk av slokkemidler og slokketeknikker, samt praktisk kunne tilrettelegge vannforsyning til ulike typer objekter kjenne til oppbygging og virkemåte for radiosamband, samt få grunnleggende kjennskap til bruk av samband få grunnleggende kunnskap om hvordan arbeidet på brannstedet organiseres og utføres, samt hvilke taktiske disposisjoner som gjøres på vei til skadestedet og under slokkeinnsatsen få inngående kjennskap til fagområdet farlig gods for å kunne lede brannvesenet ved hendelser tilknyttet fagområdet 4.1 Lover og forskrifter 4 timer få innføring i lover og forskrifter som har betydning for et brannvesen. - Brann- og eksplosjonsvernlov med forskrifter og veiledninger - Lover, forskrifter og veiledninger som regulerer arbeidsforholdene i et brannvesen 4.2. Brannvesenets forebyggende oppgaver 4 timer få grunnleggende kjennskap til brannvesenets forebyggende oppgaver. : - Verktøy som brukes for å utøve forebyggende oppgaver, herunder tilsynsformer, informasjonskampanjer, feiing/tilsyn m.v. - Tekniske, installasjonsmessige og konstruksjonsmessige egenskapene for bygning og kunne knytte dette opp mot brannkjemiske og -fysiske egenskaper - Krav for tilrettelegging for rednings- og slokkemannskap for innsats i byggverk - Branncelleinndeling, brannvegger og brannseksjonering og hvordan dette skal utnyttes for å hindre brannspredning Side 9

10 4.2.1 Objektsyn 4 timer kunne gjennomføre et objektsyn, samt kunne gjøre bruk av innsatsplan / objektplan i forbindelse med utarbeidelse av innsatsordre : - Nytteverdien av å gjennomføre objektsyn - Grunnprinsippene for planlegging og gjennomføring av objektsyn - Nytten av informasjon fra en innsatsplan i forbindelse med planlegging og gjennomføring av en innsats - Muligheter gjennomført objektsyn kan gi innsatsstyrken i planlegging og gjennomføring av innsats - Oppbygging og innhold av en innsatsplan / objektplan 4.3 Brannfysikk og brannkjemi 12 timer få kjennskap til branntekniske og fysiske begreper samt kunne anvende kunnskapen til situasjonsbedømmelse, ivaretakelse av sikkerhet og valg av teknikk ved innsats. : - Brannkjemiske og fysiske begrep som flammepunkt, tenntemperatur, forbrenningshastighet/flammespredning, fullstendig og ufullstendig forbrenning (brensels- og ventilasjonsstyrt forbrenning), overmetting, overtenning, aggregattilstander, varmekapasitet, brannspredning, branntyper, eksplosjonsgrense, brannutvikling, nøytralsone m.v. - Røyken og dens egenskaper, herunder røykspredning, skorsteinseffekt, trykk, vindkrefter m.v. - Ventilering, prinsipp og virkning, både naturlig og mekanisk - Brann og brannutvikling for å kunne tolke brannbildet - Bruk av overtrykksventilasjon i forbindelse med røykdykkerinnsats - Brannfysikk og brannkjemi relatert til det å lede en innsats med spesielt fokus på røykdykking, samtidig som røykdykkernes sikkerhet ivaretas - Vurdere brannrisiko ifm. ulike typer materialer mht. utvidelse, bøyelighet mm. 4.4 Slokkemidler og vannforsyning 4 timer få gode kunnskaper om og ferdigheter i valg og bruk av slokkemidler og slokketeknikker, samt praktisk kunne tilrettelegge vannforsyning til ulike typer objekter. : - Prinsippene for slokking av branner knyttet opp mot brannfysikk og brannkjemi - Vannforsyning - Vann som slokkemiddel med fokus på brensels- og ventilasjonsstyrte branner, bruksområder, direkte- og indirekte slokkemetoder m.v. - Andre slokkemidler (herunder skum, pulver, inerte gasser m.v.) og slokkemetoder (herunder slokkespyd, skjærslokker mv.) - Automatiske slokkeanlegg 4.5 Samband 4 timer kjenne til oppbygging og virkemåte for radiosamband, samt få grunnleggende kjennskap til bruk av samband. : - Felles sambandsreglementet for nødetatene og andre beredskapsbrukere - Oppbygging av et sambandsdiagram - Sambandet som benyttes ved ulike typer innsatser - Korrekt radioprosedyre, herunder statusmeldinger, prosedyrer m.v sentralens ansvarsområde samt arbeids- og samarbeidsoppgaver Side 10

11 4.6 Røyk- og kjemikaliedykking 8 timer få grunnleggende kunnskap om hvordan arbeidet på brannstedet organiseres og utføres, samt hvilke taktiske disposisjoner som gjøres på vei til skadestedet og under slokkeinnsatsen. : - Bestemmelser som omhandler og betinger røyk- og kjemikaliedykking, herunder risikovurdering (sikker-jobb-analyse), regelverk m.v. - Røyk- og kjemikaliedykkerveiledningen - Risiko knyttet til innsats og kunne benytte seg av risikoreduserende tiltak, herunder redningsvei, innsatstid, sikt, hva som skal reddes, objekttype m.v. - Ulike mål som skal settes for røyk- og kjemikaliedykking, herunder kunne velge riktig strategi, taktikk og teknikk i forbindelse ved røyk- og kjemikaliedykking - Oppbygging og ledelse av et innsatssted - Teknikker og hjelpemidler som kan brukes ved røyk- og kjemikaliedykking (IR-kamera etc.) 4.7 Farlig gods 12 timer få inngående kjennskap til fagområdet farlig gods for å kunne lede brannvesenet ved hendelser tilknyttet fagområdet. : - ADR/RID/IMDG, landtransportforskriften samt grensesnittet til andre myndigheter som Kystverket, Fylkesmannen, politiet m.fl. - Organisering og håndtering av hendelser med farlig gods, herunder informasjonsinnhenting, målsetting, strategi, taktikk og teknikk. Håndteringen m - Farlige stoffer m.t.p. identifisering og håndtering 4.8 Andre innsatser 8 timer få kjennskap til muligheter, farer og begrensninger ved ulike typer hendelser. : - Redningsfaglige emner (som f. eks. trafikkulykke, urban tauredning, overflateredning, båtbrann, klimaskapte hendelser) - Utstyr som benyttes ved ulike typer redningsinnsatser 5. Kompetanseutvikling få gode kunnskaper og ferdigheter i å planlegge, gjennomføre og evaluere egne leksjoner, samt veilede og evaluere andre i en opplæringssituasjon. 5.1 Formidler- og veilederrollen 24 timer få gode kunnskaper og ferdigheter i å planlegge, gjennomføre og evaluere egne leksjoner, samt veilede og evaluere andre i en opplæringssituasjon. : - Med utgangspunkt i gjennomgått teoretisk stoff, tilegne seg kunnskaper og ferdigheter som formidler - Øvelse i å planlegge og gjennomføre egne leksjoner - Verktøy og hjelpemidler som forsterker og forbedrer formidlingen - Tilegne seg gode ferdigheter i å veilede/evaluere andre Side 11

12 Fagledermodulen Fag- og timefordeling for modulen Fagområder Emne Emne Timer nr 1. Administrative forhold 1.1 Kursåpning Kursavslutning 1 Sum timer administrative forhold 5 2. Beredskapsorganisering 2.1 Nasjonal beredskap, organisering og prinsipper Beredskapsaktører ansvar for håndtering, 10 grensesnitt 2.3 Nasjonal brannmyndighet - DSB Kommunal beredskapsplikt Risiko- og sårbarhetsanalyse Forebyggende elementer sammenheng mellom forebyggende og beredskap Informasjon og kommunikasjon 3.1 Intern og ekstern informasjon Informasjonsstrategi Mediatrening Synliggjøring av brannvesenet formål/hensikt Prosjektoppgave (gruppeoppgave-presentasjon) 8 Sum timer informasjon og kommunikasjon Innsatsledelse 4.1 Lov- og regelverk som regulerer innsatsledelse for 4 brannvesenet 4.2 Overordnet innsatsledelse - rolleforståelse Terror og viljestyrte handlinger Helse, miljø og sikkerhet, HMS ansvarsforhold Bygningsteknisk forståelse bygningstekniske 12 forhold, innsatsutnyttelse og taktiske valg 4.5 Kriseledelse menneskers reaksjoner og 8 håndtering i ettertid av innsats 4.6 Erfaringslæring 2 Sum timer innsatsledelse Enhetlig ledelsessystem (ELS) 5.1 Organisering og ledelse av innsats enhetlig 10 ledelsessystem 5.2 Funksjonene i enhetlig ledelsessystem Øvelser 16 Sum timer enhetlig ledelsessystem 35 Sum timer alle fagområder og emner 160 Side 12

13 1. Administrative forhold Administrative forhold inkluderer rammene for oppstarten og avslutningen ved gjennomføring av opplæring i denne kursplanen forberedes til gjennomføring av kurs 1.2- gis anledning til å vurdere eget læringsutbyttet og foreta kursevaluering 1.1 Kursåpning 4 timer forberedes til gjennomføring av kurs - Kort presentasjon av eleven og instruktørene - Administrative forhold - Kursprogram 1.2 Kursavslutning 1 timer vurdere eget læringsutbyttet og foreta kursevaluering - Elevens læringsutbytte - Kursevaluering 2. Beredskapsorganisering 2.1- ha en grunnleggende forståelse for organisering av og prinsipper for nasjonalt beredskapsarbeid 2.2- ha forståelse for grensesnittet mellom ulike aktørers ansvar samt utfordringer ved håndtering av uønskede hendelser 2.3- kjenne til utøvelsen av nasjonal brannmyndighet og samspillet mellom myndighetsutøvelsen og brannvesenet 2.4- kjenne til prinsippene og kommunenes ansvar gjennom kommunal beredskapsplikt ha forståelse for ROS som verktøy og premissleverandør for beredskapsarbeid skal ha forståelse for sammenhenger mellom forebyggende arbeid og beredskapsarbeid 2.1 Nasjonal beredskap, organisering og prinsipper 2 timer ha en grunnleggende forståelse for organisering av og prinsipper for nasjonalt beredskapsarbeid. - Totalforsvaret o aktørene i totalforsvaret o sivilt militært samarbeid - Ansvar, likhet- og nærhetsprinsippet - Samvirke- og dugnadsprinsippet. - Redningstjenesten o organisering, ansvar, koordinering og ledelse - Krisehåndtering på lokalt, regionalt og sentralt nivå - Særskilte ordninger o skogbrann o atomberedskap/kriseutvalget ved RN hendelser - Akutt forurensning (beredskap og håndtering på nivå 1, 2, 3 og 4) Side 13

14 2.2 Beredskapsaktører ansvar for håndtering, grensesnitt 10 timer ha en grunnleggende forståelse for grensesnittet mellom ulike aktørers ansvar samt utfordringer ved håndtering av en uønsket hendelse. - Oganisering og ledelse på et skadested - redningstjeneste/ikke redningstjeneste/akutt forurensning - Rolleavklaring og grensesnitt - redningstjeneste/ikke redningstjeneste - særskilte ordninger (skogbrann, atomberedskap/kriseutvalget ved RN hendelser, akutt forurensning) - Rolleforklaring og rolleforståelse (HRS, politi, helse, brann, regionale og lokale aktører, NGOs) - Fylkesmannens samordningsansvar - Anmodning om bistand - offentlige ressurser (sivile og militære) - frivillige ressurser 2.3 Nasjonal brannmyndighet 4 timer kjenne til utøvelsen av nasjonal brannmyndighet og samspillet mellom myndighetsutøvelsen og brannvesenet. - Fagmyndighetsfunksjonen - Prioritetsområder, satsningsområder - Nasjonal brannmyndighet vs. brannvesen rolleavklaring/rolleforklaring - Kommunikasjonslinjer for fagmyndigheten 2.4 Kommunal beredskapsplikt 2 timer kjenne til prinsippene og kommunenes ansvar gjennom kommunal beredskapsplikt. - Prinsippene i kommunal beredskapsplikt - Kommunenes ansvar gjennom kommunal beredskapsplikt - Brannvesenets rolle i kommunal beredskapsplikt Risiko og sårbarhetsanalyse (ROS) 4 timer ha forståelse for ROS som verktøy og premissleverandør for beredskapsarbeid. l - Sektorovergripende ROS - Brannvesenets ROS - Beredskapsmessige forutsetninger pga ROS 2.5 Forebyggende elementer sammenheng mellom forebyggende og beredskap 4 timer ha forståelse for sammenhenger mellom forebyggende arbeid og beredskapsarbeid. - Beredskapsfaglig utnyttelse av forebyggende arbeid. (Eksempelvis etablerte sprinkleranleggs betydning for innsats) - Kunnskapsoverføring kunnskap om bygg, arrangement, anlegg og farlig gods - Beredskapsfaglige innspill til forebyggende arbeid - Brannvesenets forebyggende oppgaver, der dette er knyttet til risiko og sårbarhetsanalyser og lovverk, stortingsmeldinger, kommunens behandling etter plan- og byggningsloven m.v. - Potensielle samarbeidspartnere i.f.t å nå nasjonale mål Side 14

15 3 Informasjon og kommunikasjon 3.1- få forståelsen av at god intern og ekstern kommunikasjon er betydningsfullt for utfallet av hendelser 3.2- kunne være i stand til vurdere samt planlegge informasjonselementet i et innsatsperspektiv få selvstendige ferdigheter for å håndtere media som brannvesenets leder på et brann-, skadested 3.4- bidra i egen organisasjon til at brannvesenets formål, hensikt, samfunnsmessige rolle og funksjon synliggjøres få kunnskaper om analytisk problemløsning, samt skriftlig kunne bygge opp argumentasjon i den hensikt å formidle et budskap 3.1 Intern og ekstern informasjon 4 timer få forståelsen av at god intern og ekstern informasjonsflyt er betydningsfullt for utfallet av hendelser - Prinsipper for informasjonshåndtering - Informasjonsaktører interne og eksterne - Ivaretakelse av informasjonsrelaterte oppgaver 3.2 Informasjonsstrategi 4 timer kunne være i stand til å vurdere samt planlegge informasjonselementet i et innsatsstrategisk perspektiv - Mediaforståelse deres perspektiv - Langsiktige interne og eksterne informasjonsbehov - Informasjons- og kommunikasjonsplan 3.3 Mediatrening 8 timer få selvstendige ferdigheter for å håndtere media som brannvesenets leder på et brann- og skadested. - Anbefalte prinsipper for mediahåndtering - Egen håndtering for å styre mediekreftene i en hendelse - Intervjuteknikk intervjuer vs. intervjuobjekt - Intervjutrening m/veiledning 3.4 Synliggjøring av brannvesenet formål/hensikt 4 timer bidra i egen organisasjon til at brannvesenets formål, hensikt, samfunnsmessige rolle og funksjon synliggjøres - Kanaler som benyttes til kommunikasjon - Grupperinger; befolkningen, bedrifter, media, satsningsgrupper og lignende - Kommunal innvirkning/påvirkning gjennomslag for egen sak Side 15

16 3.4.1 Prosjektoppgave 8 timer (+ gruppearbeid) Målet med oppgaven er at eleven skal få kunnskaper om analytisk problemløsning, samt skriftlig kunne bygge opp argumentasjon i den hensikt å formidle et budskap - Tema knyttet til synliggjøring av brannvesenet - Analytisk problemløsning metodeforståelse - Skriftlig argumentasjon og presentasjon 4 Innsatsledelse 4.1- kjenne til hvilket lov- og regelverk som regulerer myndighet- og ansvarsforhold tilknyttet brannvesenets beredskapsmessige virksomhet 4.2- få forståelse for og ferdigheter i å håndtere fagleder brann sin rolle i brannvesenets involvering i hendelser få kjennskap til terror og viljestyrte hendelser samt riktig opptreden på et skadested 4.3- bli bevisstgjort på ansvarsforhold tilknyttet helse, miljø og sikkerhetsaspektet i beredskaps og innsatsrelatert sammenheng 4.4- få kunnskaper om bygningstekniske forhold som kan anvendes og utnyttes i innsatssituasjoner 4.5- få kunnskaper om individers potensielle reaksjoner og ivaretakelse av god håndtering av alt innsatspersonell i ettertid av innsats 4.6- bidra til at erfaringsbasert kunnskap blir verdsatt og samtidig forsøkt utnyttet/nyttiggjort 4.1 Lov- og regelverk som regulerer innsatsledelse for brannvesenet 4 timer kjenne til lov- og regelverk som regulerer myndighets- og ansvarsforhold tilknyttet brannvesenets beredskapsmessige virksomhet - Lov om vern mot brann og eksplosjonsvernloven - Forskrift om dimensjonering og organisering av brannvesen - Veiledning til forskrift om dimensjonering og organisering av brannvesen 4.2 Overordnet innsatsledelse rolleforståelse 28 timer få forståelse for og ferdigheter i å håndtere fagleder brann sin rolle i brannvesenets involvering i hendelser - Kommunikasjon i innsatssituasjoner - Ivaretakelse av brannvesenets myndighet og ansvar i praksis - Utøvelse av innsatsledelse Terror og viljestyrte handlinger 4 timer få kjennskap til terror og viljestyrte hendelser samt riktig opptreden på et skadested. - Trusselbilder for eksempel skyting pågår, CBRN etc. - Tverrfaglig samarbeid - Organisering på skadested Side 16

17 4.3 Helse, miljø og sikkerhet ansvarsforhold 8 timer bli bevisstgjort på ansvarsforhold tilknyttet helse, miljø og sikkerhetsaspektet i beredskaps og innsatsrelatert sammenheng - Arbeidsmiljøloven - Internkontrollforskriften - Interne prosedyrer/retningslinjer 4.4 Bygningsteknisk forståelse bygningstekniske forhold, innsatsutnyttelse og taktiske valg 12 t få kunnskaper om bygningstekniske forhold som kan anvendes og unyttes i innsatssituasjoner, - samt forståelse for faremomenter ved innsats i byggverk - Brann og eksplosjon som belastning - Brannteknisk materiallære - Brannteknisk oppdeling - Bæreevne og ulike typer fagkonstruksjoner, tre-, stål-, aluminium-, betong- og murverkskonstruksjoner, også tunneler og plast som bygningsmateriale Bygningstypers, overflaters og geometriens betydning for spredning av brann, inkl store små rom. - Taktiske valg og ledelsesoppgavens dilemmaer. - Redde eller slokke? - Når skal du la det brenne? - Skånsom slokking trygg slokkeinnsats? 4.5 Kriseledelse menneskers reaksjoner og håndtering i ettertid av innsats 8 timer få kunnskaper om individers potensielle reaksjoner og ivaretakelse av god håndtering av alt innsatspersonell i ettertid av innsats - Kjennetegn på krisesituasjoner i et individuelt perspektiv - Reaksjoner kortsiktig og langsiktig - Defusing og debriefing - rutiner for etterarbeid med personell - Kollegastøtteordning 4.6 Erfaringslæring 2 timer bidra til at erfaringsbasert kunnskap blir verdsatt og samtidig forsøkt utnyttet/nyttiggjort - Erfaringsbasert kunnskap innsatssituasjoners potensial - Erfaringslæring/evaluering - Korrigering, endring, justering implementering av ny kunnskap 5 Enhetlig ledelsessystem Oppbygningen av fagområdet har utgangspunkt i kursplan Enhetlig ledelsessystem (DSB 7. januar 2011). Det er lagt vekt på at eleven, etter gjennomført opplæring, skal oppnå tilsvarende kompetanse som ved gjennomføring av et separat ELS-kurs. Tilpasningen innebærer dermed at fagområder og emner som finnes i kursplan Enhetlig ledelsessystem, men ikke er inkludert her i fagområde 5, ivaretas i andre fagområder og emner i denne kursplanen. Gjennomføring av fagområdet skal planlegges og gjennomføres i tråd med Veiledning for enhetlig ledelsessystem og kursplan Enhetlig ledelsessystem og vil være førende for innhold og oppbygning av fagområdet. Fagområdet enhetlig ledelsessystem og emneoppbygningen er således i tråd med nevnte dokument, og det henvises til kursplan Enhetlig ledelsessystem for full utdypning i emnebeskrivelsene. Side 17

18 5.1 Organisering og ledelse av innsats enhetlig ledelsessystem kunne gjøre rede for hvorfor enhetlig ledelsessystem innføres kjenne til hvordan enhetlig ledelsessystem er blitt eller kunne vært nyttiggjort ved håndtering av reelle hendelser ha forståelse for hvordan enhetlig ledelsessystem organiseres og hvilke oppgaver som skal ivaretas ha forståelse for metodikken og dynamikken i enhetlig ledelsessystem ha kunnskap om hvordan systemet etableres og driftes, og ha forståelse for hvordan samordning foregår mellom de ulike ledernivåene og funksjonene ha forståelse for betydningen av, og kunne bidra i arbeidet med, strategisk planlegging ha kjennskap til aktuelle beslutningsstøtteverktøy være bevisst på hvordan enhetlig ledelsessystem kan benyttes i egen organisasjon Innføring av enhetlig ledelsessystem 1 time kunne gjøre rede for hvorfor enhetlig ledelsessystem innføres Erfaringer fra håndtering av tidligere hendelser 1 time kjenne til hvordan enhetlig ledelsessystem er blitt eller kunne vært nyttiggjort ved håndtering av reelle hendelser Organisering, oppgaver og arbeidsfordeling 1 time ha forståelse for hvordan enhetlig ledelsessystem organiseres og hvilke oppgaver som skal ivaretas Håndtering av hendelser i det daglige og eskalering 1 time ha forståelse for metodikken og dynamikken i enhetlig ledelsessystem Etablering, drift og samordning 2 timer ha kunnskap om hvordan systemet etableres og driftes, og ha forståelse for hvordan samordning foregår mellom de ulike ledernivåene og funksjonene Innsatsforståelse og strategi 2 timer forståelse for betydningen av, og kunne bidra i arbeidet med, strategisk planlegging Beslutningsstøtteverktøy 1 time ha kjennskap til aktuelle beslutningsverktøy Enhetlig ledelsessystem i egen organisasjon 1 time være bevisst på hvordan enhetlig ledelsessystem kan benyttes i egen organisasjon Side 18

19 5.2 Funksjonene i enhetlig ledelsessystem ha kunnskap om og forståelse for innsatsleder/aksjonsleders rolle ha kunnskap om og forståelse for planlegging og miljø sin rolle i organisasjonen ha kunnskap om og forståelse for operasjon sin rolle i organisasjonen ha kunnskap om og forståelse for logistikk sin rolle i organisasjonen ha kunnskap om og forståelse for støttefunksjonenes rolle i organisasjonen Innsatsleder/Aksjonsleder 1 timer ha kunnskap om og forståelse for innsatsleders/ aksjonsleders rolle Planlegging og miljø 2 timer ha kunnskap om og forståelse for planlegging og miljø sin rolle i organisasjonen Operasjon 2 timer ha kunnskap om og forståelse for operasjon sin rolle i organisasjonen Logistikk 2 timer ha kunnskap om og forståelse for logistikk sin rolle i organisasjonen Støttefunksjoner 2 timer ha kunnskap om og forståelse for støttefunksjonenes rolle i organisasjonen 5.3 Øvelser være kjent med hvordan organisasjonen etableres og utvides etter hvert som behov for systematisk forvaltning av ressurser melder seg forstå bakgrunnen for øvelsen ved å ledes inn i et scenario og kunne forstå sin funksjon som medarbeider i ELS kunne utøve sin funksjon som medarbeider i ELS Øvelse 1 2 timer være kjent med hvordan organisasjonen etableres og utvides etter hvert som behov for systematisk forvaltning av ressurser melder seg Innledning til øvelse 2 1 time forstå bakgrunnen for øvelsen ved å ledes inn i et scenario og kunne forstå sin funksjon som medarbeider i ELS Øvelse 2 13 timer kunne utøve sin funksjon som medarbeider i ELS Side 19

20 7. Arbeidsformer Kurset vil ha en hensiktsmessig fordeling mellom teori og praksis ved bl.a. bruk av selvstudie, forelesninger, gruppearbeid og praktiske øvelser. Læringsprosessen frem mot kompetansemålet vil ta utgangspunkt i at læring hos eleven skjer gjennom aktivisering. Fagområdene er i utgangspunktet bygd opp som selvstendige elementer. Det er samtidig klare sammenhenger mellom enkelte emner tilhørende i ulike fagområder. Kronologien i fagområdene fra 1-5, gir en pekepinn på forventet oppbygning/progresjon i kursgjennomføringen. For å skape noe fleksibilitet til kursarrangør stilles det ikke krav om plassering av spesifikke emner med klar sammenheng til øvrige emner og fagområder. En fornuftig og hensiktmessig progresjon skal likevel gis et sentralt fokus. Elevens utbytte helhetlig skal derav være ledende føring i planarbeidet og i utformingen av tilhørende timeplan til kurset. 8. Vurdering Underveis er formålet med vurdering å veilede, motivere og utvikle eleven, og dessuten sikre at de når hovedmålene i opplæringen. Opplæringsmålene som er beskrevet i denne kursplanen danner utgangspunkt for vurderingen. Foreberedende modul: 1) Standpunktprøve etter selvstudie i overordnet innsatsledelse (oppnådd minimumsnivå før anledning til fortsettelse) 2) Skriftlig eksamen forutsetter maksimalt 15 % fravær. Eksamen vurderes med bestått/ikke bestått Fagledemodul: 1) Godkjent drøftingsoppgave levert før kurstart 2) Godkjent prosjektoppgave (gruppebesvarelse) 3) Muntlig tilbakemelding til hver enkelt elev minst en gang ila modulen. Tilbakemeldingene gis av kursleder på bakgrunn av egne observasjoner og innsamlet info fra forelesere. 4) Individuell vurdering etter fullført opplæring med karakteren bestått/ikke bestått 5) Tildeling av kursbevis forutsetter maksimalt 15 % fravær i løpet av kurset. For å få tilsendt kursbevis fra Norges brannskole, må eleven ha bestått de evalueringskrav som er fastsatt. 9. Litteratur LOV Lov om vern mot brann, eksplosjon og ulykker med farlig stoff og om brannvesenets redningsoppgaver (brann- og eksplosjonsvernloven) ( ) FOR Forskrift om organisering og dimensjonering av brannvesen ( ) Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap, Forskrift om brannforebyggende tiltak og tilsyn Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap, Forskrift om vern mot eksponering for kjemikalier på arbeidsplassen (kjemikalieforskriften). Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap, Lov om kommuner og fylkeskommuner (kommuneloven). LOV Arbeidsmiljøloven. Lov om arbeidsmiljø, arbeidstid og stillingsvern mv. (arbeidsmiljøloven). ( ) LOV Lov 25. juni 2010 nr 45 om kommunal beredskapsplikt, sivile beskyttelsestiltak og Sivilforsvaret (sivilbeskyttelsesloven) Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap, Veiledning om enhetlig innsatsledelsessystem (EIS), 2009 Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap, Veiledning om røyk- og kjemikaliedykking Brann fysikk fra teori til praksis av Guttorm Liebe Justis og politidepartementet, Håndbok for redningstjenesten, 2008 (høring 2008) * Justis og politidepartementet, St. meld nr 22, Samfunnssikkerhet samvirke og samordning, * Side 20

21 Støttelitteratur: Politiets beredskapssystem del1 (PBS1) * Beslutningstaking i operative situasjoner (Foredrag av Bjørn Helge Johnsen) * Beslutningstaking i operative settinger (PowerPoint-presentasjon ved Bjørn Helge Johnsen) * Operativ psykologi (Kap 5, 6, 9 og 17) * Justis og politidepartementet, St. meld nr 22, Samfunnssikkerhet samvirke og samordning, Veileder for mediahåndtering og kommunikasjon til bruk for IUA ved statlige aksjoner mot akutt forurensning (Kystverket oktober 2010) Håndbok i arbeid med samfunnssikkerhet, krise- og beredskapsplanlegging. Skrevet av Arve Meidell. Atomberedskap sentral og regional organisering Stortingsmelding 29 Samfunnssikkerhet Informasjon om prosjektoppgave Beredskapsutdanning trinn 3 (Lesehefte) Taktikboken (En handbok i hur man på ett scenariobaserat sätt gennomför effektiva innsatser vid brand i byggnad) Brann og bygg - bygningsteknisk forståelse og taktiske valg ved brann. (Guttorm Liebe / Lesehefte NBSK BER 3) Sivilbeskyttelsesloven - en praktisk og juridisk veileder av Erik Furevik Brannvesenet og media (Bryn og Bratlie) * Betyr selvstudie i forbindelse med standpunktprøven før forberedende modul 10. Andre forhold Kursplanutvalget har som intensjon at kursplanen skal gi fleksibilitet til kursarrangør når kurset skal planlegges og gjennomføres. Det kan for eksempel gi seg utslag i hvordan kursarrangør velger å sammenstille kursperioden, og det stilles ingen krav til at kursukene må gjennomføres samlet over 4 uker. Samtidig forventer kursplanutvalget at kursarrangør til enhver tid vurderer undervisningsmetodene som kan utnyttes i opplæringen. Herunder at kurset totalt sett gir opplæring til innsatsfunksjoner, og således må det gjenspeiles i undervisningen. Endringene fra forrige kursplan har tatt utgangspunkt i at det totale løpet på Beredskapsutdanning trinn 3, må prioritere innsatsrelatert opplæring. Kurset anbefales revidert etter fastsatte retningslinjer for kursutvikling og revisjon av kursplaner. Kursarrangør vurderer søknader, og de kan avslå tildeling av kursplass dersom det er for mange søkere i forhold til antall plasser. Kursplanutvalget: Runar Olsen (NBSK) Bjørg Steinsvik (NBSK) Einar Pedersen (DSB) Johnny Stølen (Fagforbundet) Dag Botnen (NBLF) Stein Gjøsund (NBLF) Trond Busterud (BTY) Frode Ingwersen (OBRE/kompetansenettverket) Leif Linde (Bergen brannvesen/kompetansenettverket) Side 21