UTDANNING FOR UTRYKNINGSLEDER KURSPLAN
|
|
- Sigbjørn Håkonsen
- 6 år siden
- Visninger:
Transkript
1 UTDANNING FOR UTRYKNINGSLEDER KURSPLAN UTKAST Fastsatt av Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap
2 Innholdsfortegnelse Revisjonslogg 3 1 Bakgrunn gruppe 4 4 Opptakskrav 4 5 Kompetanse 4 6 Varighet 4 7 Faglig innhold 5 8 Arbeidsformer 5 9 Vurdering Litteratur Andre forhold 6 12 Administrative forhold Begrepsbruk i kursplanen 7 Del A 8 Røyk- og kjemikaliedykkerledelse 8 A 1 Forebyggende brannvern 8 A 2 Røyk- og kjemikaliedykkerledelse 10 A 3 Veilederrollen 11 Del B 12 Utrykningsledelse 12 Faglig innhold 12 B1 Operativ psykologi 12 B2 Teamsamarbeid 13 B3 Taktikk 13 B4 Organisering og ledelse av innsats 14 B5 Praktisk ledertrening 14 Del C 16 Organisasjon og ledelse 16 C 1 Organisasjonsforståelse og lederskap 16 C 2 Risiko- og sårbarhetsanalyse 17 C 3 Beredskapsplanlegging 17 C 4 Objektplan og innsatsplan 17 C 6 Redningstjenestens oppbygging og aktører 18 C 7 Brannetterforskning 19 C 8 Menneskets adferd i stress-situasjoner 8 timer 19 Litteratur 19 Side 2 av 19
3 Revisjonslogg Revisjonsloggen gir oversikt over alle versjoner av dette dokumentet. Versjon Nr Emne, endringer (Henvis til dok./kap./sider. Beskriv endringen) Utført av Dato Opptakskrav endret fra "Ingen" til bestått UTRL del BSt A og del B (Modul 1-5). Se side 5. Hjemmeeksamen er endret til Innleveringsoppgave. Bestått/Ikke bestått. Se side 6. BSt Revisjonslogg Del C Revisjonsloggen gir oversikt over alle versjoner av dette dokumentet. Versjon Nr Emne, endringer (Henvis til dok./kap./sider. Beskriv endringen) Utført av Dato Opptakskrav er endret fra "Ingen" til bestått Utrykningslederkurs del A og del B (modul 1-5). Rettet opp nummereringen Hjemmeeksamen endret til Innleveringsoppgave. Bestått/Ikke bestått. Se side 9. BSt Side 3 av 19
4 1 Bakgrunn Brann- og redningsarbeid er et variert og sammensatt arbeid som krever ledelse av medarbeidere som arbeider i ulike og ofte utfordrende situasjoner. Dette stiller krav til solide kunnskaper, samt gode ferdigheter i å lede det praktiske arbeidet. Utrykningslederne møter mange utfordringer i sin hverdag, uavhengig av om de jobber heltid eller deltid, og publikums forventninger til brann- og redningsvesenet er like uansett hvor i landet vi møter dem. Med dette som bakgrunn er det utviklet et kurs som skal gi utrykningsleder heltid og deltid kompetanse for å møte de utfordringene de står ovenfor under utrykning. I tillegg er det identifisert et behov for å gi utrykningsledere heltid noe tilleggsutdanning, slik at de får ytterligere kunnskaper til å løse de daglige utfordringene med drift av eget vaktlag. «Utdanning for utrykningsledere» er utviklet av Norges brannskole, i samarbeid med Direktoratet for Samfunnssikkerhet og beredskap (DSB), kompetansenettverket store brannvesen, Norsk Brannbefals Landsforbund (NBLF) og andre individuelle representanter for brannvesenet. 2 Etter endt kurset skal elevene ha tilegnet seg kunnskaper og ferdigheter til å ivareta rollen som utrykningsleder på et brann- eller skadested. Videre skal elevene få kunnskaper i planlegging og gjennomføring av kompetanseutvikling med egne mannskaper. I tillegg skal elvene få kunnskaper om brannforebyggende arbeid som gir et helhetlig perspektiv på de oppgaver og roller som brann- og redningstjenesten har. 3 gruppe Kurset er åpent for ansatte i brann og redningstjenesten som skal bli eller er utrykningsleder. 4 Opptakskrav Opptak til kurset krever bestått grunnkurs for brannkonstabel heltid eller deltid. I tillegg kreves avlagt og bestått nettbasert test. Del Emne Opptakskrav A Forebyggende brannvern Røyk- og kjemikaliedykkerledelse Grunnkurs og nettbasert test Veilederrollen B Utrykningsledelse Bestått Del A eller BER-1 C Organisasjon og ledelse Bestått UTRL del B 5 Kompetanse Del A og B kvalifiserer til utrykningsleder deltid og opptak til Alarmsentraloperatørkurset og Forebyggende kurs. Del A, B og C kvalifiserer til utrykningsleder heltid. Del A, B og C kvalifiserer også for opptak til beredskapsutdanning trinn 3. 6 Varighet Del Emne Timer A Forebyggende brannvern 40 timer Røyk- og kjemikaliedykkerledelse 80 timer Veilederrollen 40 timer B Utrykningsledelse 160 timer C Organisasjon og ledelse 80 timer Til sammen 400 timer Side 4 av 19
5 ORGANISASJONSKART 7 Faglig innhold Hovedelementene i kurset er røyk- og kjemikaliedykkeledelse og utrykningsledelse. Kurset tar opp taktiske vurderinger og beslutninger, samt organisering og ledelse av arbeidet. Kurset inneholder også undervisning innenfor kompetanse og formidling, forebyggende brannvern og oppgaver av mer administrativ karakter. 8 Arbeidsformer I utdanningen for utrykningsledere brukes undervisningsformer som forelesning, gruppeøving, casebasert trening, modellbord og simulatortrening, fullskala øvelser og individuelt arbeid. 9 Vurdering Tabellen nedenfor beskriver hvilken vurderingsform og gradering som benyttes. ne slik de er fastsatt for hvert emne, danner utgangspunkt for vurderingen. Vurdering av tilegnet kompetanse skal være gjennomtenkt og foregår etter hver modul. Del Emne Vurderingsform A Forebyggende brannvern Vurdering underveis. Røyk- og kjemikaliedykkerledelse Teoretisk eksamen (3 timer) Bestått / Ikke bestått Veilederrollen B Utrykningsledelse Vurdering underveis. Praktisk eksamen Bestått / Ikke bestått C Organisasjon og ledelse Innleveringsoppgave. Bestått/Ikke bestått Innleveringsoppgaven etter del C fullføres hjemme i løpet av 30 dager etter siste undervisningsdag. Oppgaven leveres elektronisk, og alle hjelpemidler er tillatt. Besvarelsen vurderes med karakteren bestått eller ikke bestått. Eksamen del A og B må være bestått før formell kompetanse oppnås som utrykningsleder deltid. For å få kompetanse som utrykningsleder heltid må også innleveringsoppgaven på del C være bestått. Norges brannskoles fraværsreglement gjelder for kurset. Side 5 av 19
6 10. Litteratur Se under hvert enkelt emne. 11. Andre forhold Det er gjort en grundig vurdering etter 4 gjennomføringer av kurset. Denne kursplanen er justert i forhold til evalueringer og erfaringer som er gjort. Kursplanene gjennomgås på nytt i januar Administrative forhold Elevene skal sikres en god oppstart og avslutning av kurset ved at de får relevant og nyttig informasjon, og mulighet til å stille oppklarende spørsmål, om kursets praktiske gjennomføring. Momenter ved kursåpning Presentasjon av elevene og instruktørene Administrative forhold Gjennomgang av kursplan, mål og læringsutbytte pluss vurderingskriterier Momenter ved kursavslutning Elevene skal vurdere eget læringsutbytte og kursets gjennomføring Siste dag av del A gjennomføres det en teoretisk eksamen på 3 timer 2 dager i siste uke av del B gjennomføres det en praktisk eksamen i utrykningsledelse Innleveringsoppgaven etter del C fullføres hjemme i løpet av 30 dager etter siste undervisningsdag. Side 6 av 19
7 13. Begrepsbruk i kursplanen og læringsutbytte er formulert med bakgrunn i begrep hentet fra tabellene nedenfor. Kunnskapsmål Nivå Innebærer Eks. på handlingsverb Høyeste nivå Mellomnivå Anvende Forstå Å kunne finne ut hvilke regler eller bestemmelser som har gyldighet i tilfellet, for deretter å kjenne, forstå og anvende begrep, regler og bestemmelser i lys av bruken i det enkelte tilfelle. Løse problemer foreta logiske vurderinger Å oppfatte en informasjon så godt at den kan forklares, utdypes og ha oversikt over følgene og resultatene samt kunne trekke videre slutninger. Informasjon skal kunne gjenfortelles. Vurdere, diskutere, avgjøre, beslutte, overveie, bedømme, relatere, produsere, skape, endre, utforme, modifisere, utvikle, organisere, formulere, Skille mellom, identifisere, klassifisere, gjenkjenne, generalisere, sette i sammenheng, velge, omstrukturere Laveste nivå Vite Å kunne huske og gjenkjenne eksempler, faktiske forhold, metoder og alminnelige forhold. Innebærer det første steget av forståelse. Oversette, gjengi med egne ord, illustrere, presentere, gjenta, skille mellom, forklare, demonstrere, kjenne til, beskrive Ferdighetsmål Høyeste nivå Nivå Beherske Innebærer Å kunne gjennomføre handlinger fullkomment hvor hensyn er tatt til hurtighet og presisjon. Selv ved kompliserende og distraherende forhold velge raskeste og mest nøyaktige måte å gjennomføre handlingen på. Dette innebærer en viss automatikk og at man er godt drillet. Mellom nivå Laveste nivå Selvstendig utføre Under ledelse Å gjennomføre handlinger selvstendig uten tidspress og kompliserende forhold. På kommando, tegn, signal eller etter eget initiativ. Uten veiledning. Det stilles krav til utførelsen. Å gjennomføre handlinger under veiledning (evt. ved eller etter visning). Trening har startet, men man trenger støtte. Eleven vil etter hvert selv, under kontroll, å lage og gjennomføre et handlingsmål. Side 7 av 19
8 Del A Røyk- og kjemikaliedykkerledelse Del A består av 3 emner: A 1 Forebyggende brannvern A 2 Røyk- og kjemikaliedykkerledelse A 3 Veilederrollen 40 timer 80 timer 40 timer A 1 Forebyggende brannvern et med Forebyggende brannvern er å gi elevene kunnskaper og ferdigheter innen forebyggende brannvern rettet mot beredskapspersonell, og forståelse for betydningen av risikobasert forebyggende arbeid i eget brannvesen. samt kunne gjennomføre standardrapportering og kjenne til kravene til innholdet i generelle rapporter. Faglig innhold A 1 Forebyggende brannvern Vaskes!! Ny forskrift 40 timer Elevene skal utvikle en god forståelse for hvordan brannforebyggende arbeid utføres, og være i stand til å bidra aktivt inn i det forebyggende arbeidet, slik at brannvesenet fremstår som en enhet. A1.1 forstå betydningen av samarbeid innad i brannvesenet og hvordan man best kan benytte seg av alle tilgjengelige ressurser i det forebyggende arbeidet A1.2 kjenne til formaliteter rundt forvaltning av Brann- og eksplosjonsvernloven med tilhørende forskrifter A1.3 kjenne til oppbygging av forskrift om brannforebyggende tiltak og tilsyn (Forebyggendeforskriften) og de viktigste paragrafene i denne forskriften A1.4 kjenne til kapitel 11 i forskrift om tekniske krav til byggverk og produkter i byggverk (Byggeforskriften/TEK) som omhandler brann, samt vite hvordan eldre utgaver av forskriften fremdeles har relevans for noen objekter A1.5 kjenne til innholdet i Internkontrollforskriften, og forstå hvordan denne benyttes i forebyggende arbeid rettet mot særskilte brannobjekt. (Brann- og eksplosjonsvernloven 13) A1.6 forstå hvordan risiko og sårbarhetsanalyse benyttes som verktøy i det forebyggende arbeide for å sette inn tiltak og ressurser på riktig sted A1.7 vite om ulike former for tilsyn, og kunne forklare forskjellene mellom disse A1.8 under veiledning gjennomføre tema-tilsyn rettet mot særskilte brannobjekt A1.9 forstå viktigheten av å gjennomføre informasjons- og motivasjonstiltak rettet mot relevante målgrupper som er avdekket i en risiko- og sårbarhetsanalyse A1.10 under veiledning kunne planlegge og gjennomføre en informasjons- eller veiledningskampanje rettet mot relevante målgrupper som er avdekt i en risiko- og sårbarhetsanalyse B4.8 vite om medias ansvar og rolle ved en hendelse, samt hvordan media kan benyttes konstruktivt Side 8 av 19
9 A3.2 Rapportering 2 timer Etter endt undervisning skal elevene forstå hensikten med rapportering og kjenne til mulighetene rapporter gir som grunnlag for informasjonsarbeid, forebyggende arbeid og risiko- og sårbarhetsanalyser (ROS). A3.2.1 A3.2.2 forstå viktigheten i å rapportere og kunne utarbeide fullstendige standardrapporter på alle typer hendelser kunne innhente informasjon fra rapporteringssystemet for å benytte data i egen kompetanseutvikling A3.2.3 kjenne til krav til innholdet i en rapport som ikke omfattes av rapporteringssystemet??? Litteratur Side 9 av 19
10 A 2 Røyk- og kjemikaliedykkerledelse et Røyk- og kjemikaliedykkerledelse er å gi elevene kunnskaper og ferdigheter slik at de kan lede innsatser med røyk- og kjemikaliedykking på en sikker og effektiv måte. Faglig innhold A2 Røyk- og kjemikaliedykkerledelse Etter endt undervisningen skal eleven kunne fungere som røyk- og kjemikaliedykkerleder under hendelser som omfatter røyk- og kjemikaliedykking. A2.1. forstå prinsippene for sektorinndeling og røykdykkerbefalsrollen/koordinatorrollen A2.2 kjenne til miljøkonsekvenser av røyk- og kjemikaliedykkerinnsats A2.3 beherske situasjon med savnet røykdykker A2.4 kunne beherske forløpende risikovurdering av et skadested med særlig hensyn til bygningsmaterialers branntekniske egenskaper A2.5 beherske prinsipper for ventilering A2.6 vite om bruksområder for verktøy innenfor søk, deteksjon og slukking. A2.7 kjenne til syvtrinnsmodellen med fokus på trinn 1-3 A2.8 beherske anvendelse av skadestedsfaktorer A2.9 beherske å kommunisere beslutninger om innsatsnivå og basepunkt A2.10 beherske målrettet anvendelse av røyk- og kjemikaliedykkere, kjøretøy og utstyr på et skadested som omfatter røyk- og kjemikaliedykking, A2.11 kunne anvende relevante oppslagsverk og informasjonskilder i forbindelse med hendelser med farlige stoffer A2.12 kunne anvende prinsippene for organisering av et skadested som omfatter farlige stoffer Ferdighetsmålene oppnås gjennom spesifikke øvelser som er beskrevet i Øvingsoversikt - del A (Se vedlegg) Litteratur Side 10 av 19
11 A 3 Veilederrollen et med Veilederrollen er at eleven skal kunne planlegge, gjennomføre og evaluere intern og ekstern opplæring. Faglig innhold A3 Veilederrollen A3.1 Planlegging, gjennomføring og evaluering Etter endt undervisning skal elevene kunne planlegge, gjennomføre og evaluere øvelser, opplæring og informasjon. A3.1 enkle teknikker for selvstendig å utføre veiledning og formidling til egne mannskaper og publikum A3.2 kjenne til de viktigste pedagogiske prinsippene for planlegging og gjennomføring av undervisning og øvelser A3.3 selvstendig utføre planlegging, gjennomføring og evaluering i forbindelse med opplæring av egne mannskaper A3.4 kunne skille mellom ulike øvelsestyper og avgjøre hvilke formål de egner seg best til A3.5 kjenne til ulike evalueringsmetoder som sikrer læring etter hendelser og øvelser A3.6 under ledelse kunne planlegge, lede og evaluere gjennomføringen av en innsatsøvelse innen brann og redning Litteratur Øvelse gjør mester. Planlegging, kommunikasjon og gjennomfør. Kjell Løvik. Høyskoleforlaget ISBN Side 11 av 19
12 Del B Utrykningsledelse Del B består 5 emner Emnekode Emner Timer B 1 Operativ psykologi 20 timer B 2 Teamsamarbeid 8 timer B 3 Taktikk 10 timer B 4 Organisering og ledelse av innsatser 10 timer B 5 Praktisk ledertrening 104 timer Sum timer totalt 152 timer et med utrykningsledelse er å gi elevene kunnskaper og ferdigheter i å organisere og lede innsats på et skadested etter prinsipper fra fagområdene operativ psykologi, teamsamarbeid, taktikk, taktikk og organisering og ledelse av innsats. Faglig innhold B1 Operativ psykologi Elevene skal forstå hvordan psykologiske forhold kan påvirke operasjoner og samhandling i innsatsstyrker. B1.1 forstå prinsippene for god kommunikasjon og forstå hva det betyr å identifisere og adressere det som hindrer god kommunikasjon på individnivå. B1.2 beherske å kommunisere klart og konsist og inkludere både kontekst og hensikt under sin informasjonsutveksling, dessuten beherske å lytte. B1.3 forstå begrepet situasjonsbevissthet og kunne forklare begrepet, B1.4 beherske å samle inn informasjon, skille ut viktig informasjon, tolke informasjonen riktig og forutse og beskrive sannsynlig utvikling på skadestedet B1.5 forstå hvilke elementer som bidrar og påvirker beslutningsprosessen B1.6 beherske å vurdere ulike handlingsalternativ, velge effektive tiltak, definere risiko, iverksette tiltak og vurdere effekten av dem B1.7 forstå prinsippene for hvordan hukommelsen fungerer B1.8 beherske tiltak som kan hindre at viktig informasjon blir glemt B1.9 forstå mekanismen akutt stress, og forskjellen mellom akutt og kronisk stress, B1.10 kunne anvende tiltak som bidrar til at akutt stress får minimale negative konsekvenser B1.11 forstå viktigheten av å forebygge kronisk stress B1.12 forstå mekanismen utmattelse og kunne iverksette tiltak som bidrar til at utmattelse ikke medfører økt risiko og/eller redusert effektivitet Side 12 av 19
13 B2 Teamsamarbeid Elevene skal forstå hva det innebærer å være både teamdeltager og teamleder. De skal kunne anvende denne kunnskapen til å benytte kompetanser og kvaliteter som finnes i teamet på en sikker og effektiv måte, samt være i stand til å videreutvikle et team og styrke seg selv som teamdeltager og teamleder. B2.1 forstå prinsippene for god kommunikasjonsflyt i team og kunne bidra til at den utvikles positivt og opprettholdes også i kritiske faser av en innsats B2.2 forstå begrepet situasjonsbevissthet og kunne stimulere til en utvikling i teamet som vil kunne øke teamets evne til å oppfatte viktig informasjon eller signaler, slik at teamet kan håndtere den aktuelle situasjonen og forutse hvordan situasjonen kan komme til å utvikle seg B2.3 forstå beslutningsprosesser i team og være en aktiv bidragsyter til at teamet utvikler gode beslutningsvaner B2.4 forstå begrepet teamledelse og utøve god teamledelse i rollen som utrykningsleder B2.5 forstå viktigheten av at et team oppnår en felles mental modell for de oppdragene teamet skal løse B2.6 forstå viktigheten av godt teamsamarbeid og kunne iverksette tiltak som styrker teamsamarbeidet B3 Taktikk Elevene skal få nødvendige kunnskaper og ferdigheter for å ta i bruk taktiske metoder ved redningsinnsatser med ulikt omfang og kompleksitet. B3.1 kunne lese hendelsen, gjøre risikobedømming og identifisere ulike handlingsalternativer B3.2 kunne velge riktig metode og verktøy ifm. hendelsen B3.3 selvstendig utarbeide målet med innsatsen, taktisk plan og gi korrekt ordre B3.4 kunne anvende ulike beslutningsstøtteverktøy, herunder anvende en objektplan, tiltakskort, forskjellige typer håndbøker mm. som verktøy i innsats B3.5 forstå nasjonal prosedyre for nødetatenes samvirke ved «pågående livstruende vold (PLIVO) B3.6 forstå de spesielle forhold som det må tas hensyn til dersom brannvesenet skal utføre innsats i forbindelse med Chemical, Biologically, Radioactive, Nuclear, Explosive (CBRNE) B3.7 kunne vurdere om forventet utbytte av innsatsen står i forhold til risikoen og kostnadene (kostnytte vurdering) Side 13 av 19
14 B4 Organisering og ledelse av innsats Elevene skal kunne lede en innsats på en sikker og effektiv måte og forstå hvordan innsatser skal organiseres slik at skadestedet blir håndterbart. B4.1 forstå betydningen av de mest vanlige, generelle begrepene som benyttes i beskrivelsen av operativ ledelse; kontrollspenn, oppdragsbasert ledelse, ordrebasert ledelse, situasjonsbasert ledelse, autentisk ledelse, med mer. B4.2 kunne etablere og drifte en innsatsorganisasjon med sektorinndeling og gjennomføre ordremøter med sektorledere B4.3 kunne identifisere behov for lederstøtte og styrking av innsatsorganisasjonen med støtte fra et forhåndsdefinert handlingsmønster (sjutrinnsmodellen og enhetlig ledelsessystem - ELS). B4.4 forstå sjutrinnsmodellen og prinsippene for enhetlig ledelsessystem, (ELS) ledelsesnivåene og deres funksjon, samt vite om alle potensielle ressurser og samarbeidspartnere ved brann- og redningsoperasjoner. B4.5 forstå hvilke fullmakter som ligger til leder av brannvesenets innsats ihht 12 i Brann- og eksplosjonsvernloven B4.6 forstå betydningen av organisasjonskulturen og vite om mekanismer som skaper tillit/mistillit B4.7 vite om sambandsregelmentet del 1 og 2 B5 Praktisk ledertrening Elevene skal etter endt undervisning beherske å organisere og lede en innsats på et skadested etter prinsipper fra fagområdene organisering og ledelse, teamsamarbeid, operativ psykologi og taktikk. beherske å B5.1 samle inn info og vurdere ressursbehov B5.2 vurdere mulige tiltak og skaffe oversikt over skadested (360) B5.3 gi innsatsordre og sende situasjonsrapport B5.4 organisere og lede innsatsen Dette oppnås gjennom spesifikke øvelser som er beskrevet i Øvingsoversikt - del B (Se vedlegg) Side 14 av 19
15 Litteratur Taktikboken. Magnus Mattsson og Linus Eriksson. Informationsbolaget, 2010 Krise og beredskapsledelse Teamtrening. Jonas Eriksen. Cappelen Damm AS 2011 Operativ psykologi. Jarle Eid og Bjørn Helge Olsen (red). Fagbokforlaget, 2005 Safety at The Sharp End. R. Flin, P. O`Connor og M. Crichton. Ashgate, 2007 Alle mann til brasene. Sjøkrigsskolens lederutviklingsfilosofi. Bergen, 2009 Side 15 av 19
16 Del C Organisasjon og ledelse Faglig innhold Organisasjon og ledelse Modulen Organisasjon og ledelse er delt inn i 7 emner. Det er lagt vekt på god progresjon innenfor de ulike emnene. Rekkefølgen på emnene er gjennomtenkt og hensiktsmessig. En systematisk og gradvis tilegnelse av kunnskaper framgår av emne- og timefordeling nedenfor. Modulen bygger i stor grad på del A og del B. Emne- og timefordeling Emnekode Emne Timer C 1 Organisasjonsforståelse og lederskap 32 timer C 2 Risiko- og sårbarhetsanalyse 7 timer C 3 Beredskapsplanlegging 14 timer C 4 Objekt- og innsatsplan 4 timer C 5 Kommunal beredskap 2 timer C 6 Redningstjenestens oppbygging og aktører 6 timer C 7 Brannetterforskning 4 timer C 8 Menneskets adferd i stress-situasjoner 8 timer Administrative forhold, innleveringsoppgave 3 timer Sum timer totalt 80 timer C 1 Organisasjonsforståelse og lederskap Elevene skal få et faglig grunnlag for økt bevissthet om eget lederskap og egen lederadferd, samt få kunnskap om sentrale lederskapsteorier og begreper. Videre skal elevene forstå hvordan ulike aspekter ved den brann- og redningsfaglige sammenhengen påvirker dem selv og evnen til å lede andre. C1.1 kjenne til relevante ledelses- og motivasjonsteorier, herunder intensjonsbasert, ordrebasert og situasjonsbasert ledelse, samt hvilke forutsetninger som ligger til grunn for utøvelsen av disse C1.2 ha god forståelse for sentrale begreper innenfor kommando og kontroll, herunder strategisk, operativt og taktisk nivå og hvilket ansvar og myndighet som ligger til de ulike nivåene C1.3 forstå den sammenhengen brann- og redningsfaglige operasjoner utøves i, og hvordan dette påvirker lederadferd og beslutningstaking C1.4 kjenne til hvordan man skaper samhold, lagånd og handlingskompetanse i eget lag, gjennom forståelse for gruppedannelse og gruppedynamikk, teamsammensetning og rolleforståelse C1.5 ha startet en bevisstgjøringsprosess i forhold til egen utøvelse og utvikling av lederskap Side 16 av 19
17 C 2 Risiko- og sårbarhetsanalyse Beredskapsplanlegging er «umulig» uten ROS analyse og kanskje Objekt- og innsatsplan kunne vært inne i samme område. DVS c2-c4 i under samme hatt. Elevene skal kjenne til metoder for analyse og vurdering av risiko- og sårbarhet (ROS) og være i stand til å bidra i utviklingen av relevante risiko- og sårbarhetsanalyser. C2.1 kunne forklare begrepene risiko og sårbarhet C2.2 kjenne til begreper og modeller innen risikoanalyse og samfunnssikkerhet C2.3 kjenne til elementer som kan inngå i en risiko- og sårbarhetsanalyse C2.4 kunne forklare begrepet akseptkriterier C2.5 forstå kost-nytteanalysens bakgrunn og formål, samt kunne benytte denne analysen som verktøy C 3 Beredskapsplanlegging Elevene skal kunne anvende en beredskapsplan, samt i alene eller samarbeid med kollega beherske å lage en beredskapsplan for bruk i eget brannvesen. C3.1 kunne utarbeide en beredskapsplan, basert på en 5-punktsordre C3.2 forstå betydningen av andre aktørers beredskapsplaner og hvordan disse kan ha innvirkning på egne planer C3.3 kunne identifisere momenter i en beredskapsplan som er relevante for egen oppdragsløsning C3.4 reflektere over hvilke aktører, situasjoner og hendelser, i eget ansvarsområde, som kan ha behov for egne beredskapsplaner C 4 Objektplan og innsatsplan Elevene skal forstå innholdet og oppbyggingen av objektplaner og innsatsplaner. C4.1 kjenne til grunnprinsippene for en objektplan C4.2 få forståelse for nytteverdien av en objektplan C4.3 kjenne til grunnprinsippene for en innsatsplan Side 17 av 19
18 C4.4 få forståelse for nytteverdien av en innsatsplan C 5 Kommunal beredskap Elevene skal gjennom kunnskap om kommunal beredskapsorganisering vite om de tjenester som er tilgjengelige for brannvesenet. C5.1 vite om lover og forskrifter som omhandler kommunal beredskapsplikt C5.2 vite om veiledning til kommunal beredskapsplikt utgitt av DSB C5.3 vite om Helse- og omsorgstjenestelovens bestemmelser om kommunens plikt til bistand ved ulykker og andre akutte situasjoner C5.4 vite om kommunens ansvar og organisering av psykososialt kriseteam gjennom føringer fra helsedirektoratet C 6 Redningstjenestens oppbygging og aktører Elevene skal vite om oppbygningen av den norske redningstjenesten, samt kjenne til regjeringens krisehåndteringsapparat, herunder bilaterale avtaler og traktater som kan aktiveres ved store og alvorlige hendelser. C6.1 vite om lover, forskrifter og kongelig resolusjon som regulerer den norsk redningstjenesten, samt ha kunnskap om Håndbok for redningstjenesten C6.2 vite om aktører i redningstjenesten (fylkesmann, sivilforsvaret, redningsberedskap til sjøs, frivillige organisasjoner etc.) C6.3 vite om kommandolinjer, strukturer og oppbygging av redningstjenesten (herunder begrepet kommando og kontroll) C6.4 vite om prinsipper for bruk og rekvirering av militære ressurser C6.5 vite om hvordan regjeringen er organisert ved omfattende hendelser, herunder avtaler og traktater Side 18 av 19
19 C 7 Brannetterforskning Elevene skal forstå brannvesenets rolle i brannetterforskning og få gode kunnskaper om vurdering av brannskadebilde C7.1 vite om brannvesenets rolle i brannetterforskning C7.2 vite om hvilken betydning innsats og inngrep i bygninger har for den påfølgende etterforskningen C7.3 vite om hvilke observasjoner som er viktige i sammenheng med etterforskningen C7.4 vite om hvordan brann og røyk sprer seg i en bygning, samt forstå brannskadebildet mtp. å bistå politiet i å lokalisere arnestedet C7.5 vite om hvilken betydning branntekniske installasjoner og konstruksjoner har hatt i en brann C 8 Menneskets adferd i stress-situasjoner 8 timer vite om hvordan stressreaksjoner kan oppstå og utvikling av disse. Dessuten skal de være i stand til å gjenkjenne symptomer i de ulike reaksjonsfasene, samt forebygge og stanse uheldige reaksjoner. C8.1 få kunnskap om og ferdigheter i forebygging av stressreaksjoner C8.2 kunne gjenkjenne reaksjoner på emosjonelle belastninger hos seg selv og andre C8.3 forstå hva en stressreaksjon er og hvordan en krise kan defineres C8.4 forstå hvilke reaksjoner de tre hovedstressorene trussel, ansvar og tap gir C8.5 vite om hjelpeverktøyene kollegastøtte og AKAN Litteratur Fylles ut fortløpende Side 19 av 19
UTDANNING FOR UTRYKNINGSLEDER STUDIEPLAN
UTDANNING FOR UTRYKNINGSLEDER STUDIEPLAN Fastsatt av Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap oktober 2014 Revisjonslogg... 3 1 Bakgrunn... 4 2 Mål... 4 3 Målgruppe... 4 4 Opptakskrav... 4 5 Kompetanse...
DetaljerUTDANNING FOR UTRYKNINGSLEDER
UTDANNING FOR UTRYKNINGSLEDER Modul 6 Organisasjon og ledelse Fastsatt av Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap oktober 2014 Revisjonslogg... 3 1... 4 2 gruppe... 4 3 Opptakskrav... 4 4 Kompetanse...
DetaljerUTDANNING FOR UTRYKNINGSLEDER
UTDANNING FOR UTRYKNINGSLEDER Modul 3 Operativ lederutvikling Fastsatt av Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap oktober 2014 Revisjonslogg... 3 1... 4 2 gruppe... 4 3 Opptakskrav... 4 4 Kompetanse...
DetaljerLEDELSESUTDANNING FOR BRANN- OG REDNINGSVESENET KURSPLAN
LEDELSESUTDANNING FOR BRANN- OG REDNINGSVESENET KURSPLAN Ledelse trinn A Brannforebygging Røyk og kjemikaliedykkerledelse Brann og redningsfaglige emner Formidler- og veilederrollen Ledelse trinn B Utrykningsledelse
DetaljerUTDANNING FOR UTRYKNINGSLEDER
UTDANNING FOR UTRYKNINGSLEDER Modul 1 Røyk- og kjemikaliedykkerledelse Fastsatt av Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap oktober 2014 Revisjonslogg... 3 1. Mål... 4 2. Målgruppe... 4 3. Opptakskrav...
DetaljerUTDANNING FOR UTRYKNINGSLEDER
UTDANNING FOR UTRYKNINGSLEDER Modul 4 Erfaringslæring Fastsatt av Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap oktober 2014 Revisjonslogg... 3 1. Mål... 4 2. Målgruppe... 4 3. Opptakskrav... 4 4. Kompetanse...
DetaljerUTDANNING FOR UTRYKNINGSLEDER
UTDANNING FOR UTRYKNINGSLEDER Modul 5 Forebyggende brannvern Fastsatt av Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap oktober 2014 Revisjonslogg... 3 1. Mål... 4 2. Målgruppe... 4 3. Opptakskrav...
DetaljerUTDANNING FOR UTRYKNINGSLEDER
UTDANNING FOR UTRYKNINGSLEDER Modul 2 Redningsfaglig ledelse Fastsatt av Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap oktober 2014 Revisjonslogg... 3 1. Mål... 4 2. Målgruppe... 4 3. Opptakskrav...
DetaljerNAVN: KOMMUNE/VIRKSOMHET:
OPPLÆRINGSBOK Internopplæring for alarmsentraloperatør NAVN: KOMMUNE/VIRKSOMHET: Fastsatt av Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap 17.10.2018 Innhold Revisjonslogg... 3 1. Bakgrunn... 4 2. Kursets
DetaljerOverflateredning Kurs for lokale instruktører
Overflateredning Kurs for lokale instruktører 2017 Foto: Lars Fossum Det store brannløftet Norges brannskole 28.03.2017 Innhold Revisjonslogg... 3 1. Bakgrunn for kurset... 4 2. Kursets hovedmål... 4 3.
DetaljerOPPLÆRINGSBOK. Internopplæring Forkurs Ledelse trinn D. Elev: Kommune /virksomhet: Systematisk, praktisk opplæring for innsatspersonell
OPPLÆRINGSBOK Internopplæring Forkurs Ledelse trinn D Systematisk, praktisk opplæring for innsatspersonell Elev: Kommune /virksomhet: Innhold 1 Generell informasjon... 3 1.1 Innledning... 3 1.2 Mål...
DetaljerOPPLÆRINGSBOK. Internopplæring for brannkonstabel. Elev: Kommune /virksomhet: Systematisk, praktisk opplæring i brannvesenet.
OPPLÆRINGSBOK Internopplæring for brannkonstabel Systematisk, praktisk opplæring i brannvesenet Revidert 2018 Elev: Kommune /virksomhet: Innhold 1 Generell informasjon... 3 1.1 Innledning... 3 1.2 Bruk
DetaljerKURSPLAN KURS FOR ALARMSENTRALOPERATØR. Foto: Morten Ovesen
KURSPLAN KURS FOR ALARMSENTRALOPERATØR Foto: Morten Ovesen Fastsatt av Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap september 2011 INNHOLD 1. BAKGRUNN FOR KURSET 3 2. KURSETS PLASS I OPPLÆRINGSSTRUKTUREN
DetaljerOverflateredning Kurs for hovedinstruktør
Overflateredning Kurs for hovedinstruktør 2016 Foto: Lars Fossum Det store brannløftet Norges brannskole 27.05.2016 Innhold Revisjonslogg... 3 1. Bakgrunn for kurset... 4 2. Kursets hovedmål... 4 3. Kursets
DetaljerKURSPLAN KURS FOR ALARMSENTRALOPERATØR. Foto: Morten Ovesen
KURSPLAN KURS FOR ALARMSENTRALOPERATØR Foto: Morten Ovesen INNHOLD REVISJONSLOGG 3 1. BAKGRUNN FOR KURSET 4 2. KURSETS PLASS I OPPLÆRINGSSTRUKTUREN 4 3. KURSETS OPPTAKSKRAV, VARIGHET OG MÅLGRUPPE 4 4.
DetaljerKURSPLAN FOR BEREDSKAPSUTDANNING TRINN 2
KURSPLAN FOR BEREDSKAPSUTDANNING TRINN 2 NORGES BRANNSKOLE 2011 KAPITEL 1 1. GENERELL INFORMASJON 1.1 Historikk, utvikling og arbeidsområde Utdanningen av innsatspersonell til de kommunale brannvesen skal
DetaljerKURSPLAN KURS FOR ALARMSENTRALOPERATØR. Foto: Morten Ovesen
KURSPLAN KURS FOR ALARMSENTRALOPERATØR Foto: Morten Ovesen Fastsatt av Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap xxxxxx Justert januar 2017 INNHOLD REVISJONSLOGG 3 1. BAKGRUNN FOR KURSET 4 2. KURSETS
DetaljerKURS FOR ALARMSENTRALOPERATØR
KURSPLAN KURS FOR ALARMSENTRALOPERATØR Foto: Morten Ovesen Fastsatt av Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap xxxxxx INNHOLD REVISJONSLOGG 3 1. BAKGRUNN FOR KURSET 4 2. KURSETS PLASS I OPPLÆRINGSSTRUKTUREN
DetaljerKURS FOR BRANNUTREDER ELEKTRO KURSPLAN
KURS FOR BRANNUTREDER ELEKTRO KURSPLAN Fastsatt av Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap 27. september 2018 Innhold Revisjonslogg... 3 1 Bakgrunn for kurset... 4 2 Mål... 4 3 Målgruppe og opptakskrav...
DetaljerINTERNOPPLÆRING FOR BRANNKONSTABEL
KURSPLAN INTERNOPPLÆRING FOR BRANNKONSTABEL Fastsatt av Direktoratet fra samfunnssikkerhet og beredskap... Revisjonslogg Revisjonsloggen gir oversikt over alle versjoner av dette dokumentet. Versjon Nr
DetaljerKURSPLAN UTDANNING FOR REGIONALE INSTRUKTØRER I NASJONAL PROSEDYRE FOR NØDETATENES SAMVIRKE VED PÅGÅENDE LIVSTRUENDE VOLD (PLIVO)
KURSPLAN UTDANNING FOR REGIONALE INSTRUKTØRER I NASJONAL PROSEDYRE FOR NØDETATENES SAMVIRKE VED PÅGÅENDE LIVSTRUENDE VOLD (PLIVO) Godkjent av rektor 24.september 2015, revidert og godkjent på fullmakt
DetaljerStudieplan 2011/2012. Risiko, sårbarhet og beredskap. Studiepoeng: 30. Studiets varighet, omfang og nivå. Innledning. Læringsutbytte.
Studieplan 2011/2012 Risiko, sårbarhet og beredskap Studiepoeng: 30 Studiets varighet, omfang og nivå Studiet Risiko, sårbarhet og beredskap er en grunnutdanning på 30 studiepoeng. Studiet gjennomføres
DetaljerINTERNOPPLÆRING FOR BRANNKONSTABEL
KURSPLAN INTERNOPPLÆRING FOR BRANNKONSTABEL Fastsatt av Direktoratet fra samfunnssikkerhet og beredskap xx.xx.2013... INNHOLD INNHOLD 2 1. BAKGRUNN FOR KURSET 3 2. KURSETS PLASS I OPPLÆRINGSSTRUKTUREN
DetaljerFORBEREDENDE MODUL ALARMSENTRALOPERATØR
KURSPLAN FORBEREDENDE MODUL ALARMSENTRALOPERATØR Foto: Morten Ovesen Revisjonslogg Revisjonsloggen gir oversikt over alle versjoner av dette dokumentet. Versjon Nr Emne, endringer (Henvis til dok./kap./sider.
DetaljerStudieplan 2016/2017
Studieplan 2016/2017 Risiko, sårbarhet og beredskap Studiepoeng: 30 Studiets nivå og organisering Studiet Risiko, sårbarhet og beredskap er en grunnutdanning på 30 studiepoeng. Studiet gjennomføres som
DetaljerSTUDIEPLAN UTDANNING I FUNKSJONSRETTET LEDELSE FOR INNSATSLEDERE
STUDIEPLAN UTDANNING I FUNKSJONSRETTET LEDELSE FOR INNSATSLEDERE 15 studiepoeng Godkjent i høgskolestyret 28. august 2012 1. Innledning Innsatslederen er politidistriktets øverste leder på taktisk nivå
DetaljerLEDELSESUTDANNING FOR BRANN- OG REDNINGSVESENET KURSPLAN. Ledelse trinn D Forkurs
LEDELSESUTDANNING FOR BRANN- OG REDNINGSVESENET KURSPLAN Ledelse trinn D Forkurs Fastsatt av Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap måned/år Revidert våren 2018 Revisjonslogg Revisjonsloggen gir
DetaljerKURSPLAN Forebyggende kurs
KURSPLAN Forebyggende kurs Fastsatt av Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap oktober 2014. Innhold Revisjonslogg 3 1. Bakgrunn for kurset 4 2. Kursets plass i opplæringsstrukturen 4 3. Kursets
DetaljerSTUDIEPLAN UTDANNING I FUNKSJONSRETTET LEDELSE FOR OPERASJONSLEDERE
STUDIEPLAN UTDANNING I FUNKSJONSRETTET LEDELSE FOR OPERASJONSLEDERE 15 studiepoeng Godkjent i høgskolestyret 28. august 2012 1. Innledning Operasjonssentralen er politidistriktets ledelses- og koordineringssentral
DetaljerSTUDIEPLAN UTDANNING I FUNKSJONSRETTET LEDELSE FOR INNSATSLEDERE
STUDIEPLAN UTDANNING I FUNKSJONSRETTET LEDELSE FOR INNSATSLEDERE 15 studiepoeng Godkjent i høgskolestyret 28. august 2012 1. Innledning Innsatslederen er politidistriktets øverste leder på taktisk nivå
DetaljerOPPLÆRINGSBOK. Internopplæring for brannkonstabel. Elev: Kommune /virksomhet: Systematisk, praktisk opplæring i brannvesenet.
OPPLÆRINGSBOK Internopplæring for brannkonstabel Systematisk, praktisk opplæring i brannvesenet Justert 2013 Elev: Kommune /virksomhet: Innhold 1. Generell informasjon... 3 1. Generell informasjon... 3
DetaljerStudieplan 2019/2020
Studieplan 2019/2020 Årsstudium i kommunikasjonsrådgivning Studiepoeng: 60 Bakgrunn for studiet Årsstudium i kommunikasjonsrådgivning har som mål å utdanne gode kommunikasjonsrådgivere. Det stilles stadig
DetaljerKURSPLAN for beredskapsutdanning trinn 1
KURSPLAN for beredskapsutdanning trinn 1 Norges brannskole 2010 KAPITEL 1 1. GENERELL INFORMASJON 1.1 Historikk, utvikling og arbeidsområde Utdanningen av innsatspersonell til de kommunale brannvesen skal
DetaljerStudieplan 2014/2015
Studieplan 2014/2015 Risiko, sårbarhet og beredskap ECTS credits: 30 Studiets varighet, omfang og nivå Studiet Risiko, sårbarhet og beredskap er en grunnutdanning på 30 studiepoeng. Studiet gjennomføres
DetaljerStudieplan 2018/2019
Studieplan 2018/2019 Årsstudium i kommunikasjonsrådgivning (2018-2020) Studiepoeng: 60 Bakgrunn for studiet Årsstudium i kommunikasjonsrådgivning har som mål å utdanne gode kommunikasjonsrådgivere. Det
DetaljerSTUDIEPLAN UTDANNING AV OPERATØRER PÅ POLITIETS OPERASJONSSENTRALER
STUDIEPLAN UTDANNING AV OPERATØRER PÅ POLITIETS OPERASJONSSENTRALER 15 studiepoeng Godkjent i høgskolestyret 16. oktober 2014 1. Innledning Politiet må være forberedt på å håndtere et bredt spekter av
DetaljerKURSPLAN UTDANNING FOR REGIONALE INSTRUKTØRER I NASJONAL PROSEDYRE FOR NØDETATENES SAMVIRKE VED PÅGÅENDE LIVSTRUENDE VOLD (PLIVO)
KURSPLAN UTDANNING FOR REGIONALE INSTRUKTØRER I NASJONAL PROSEDYRE FOR NØDETATENES SAMVIRKE VED PÅGÅENDE LIVSTRUENDE VOLD (PLIVO) Godkjent av rektor 24.september 2015 1. Innledning En av samfunnets viktigste
DetaljerStudieplan 2017/2018
Studieplan 2017/2018 Årsstudium i kommunikasjonsrådgivning (2017-2019) Studiepoeng: 60 Bakgrunn for studiet Årsstudium i kommunikasjonsrådgivning har som mål å utdanne gode kommunikasjonsrådgivere. Det
DetaljerStudieplan 2019/2020
Studieplan 2019/2020 Organisasjon, ledelse og arbeids- og organisasjonspsykologi i oppvekstsektoren Studiepoeng: 15 Studiets nivå og organisering Studiet er en grunnutdanning i organisasjon, ledelse og
DetaljerKURSPLAN PÅBYGNINGSINSKURS I TAKTIKK
KURSPLAN PÅBYGNINGSINSKURS I TAKTIKK FOR INSTRUKTØRER I POLITIET Godkjent av rektor 3. april 2017 Innledning Operativ polititjeneste kan innebære svært krevende oppdrag. Såkalte skarpe oppdrag, hvor det
DetaljerRisiko, sårbarhet og beredskap
Studieplan Risiko, sårbarhet og beredskap 30 studiepoeng Godkjent i studieplanutvalget: 24.02.2010 Studiet er etablert av Høgskolestyret: 01.03.2010 A. Overordnet beskrivelse av studiet 1. Innledning Studiet
DetaljerOPPLÆRINGSBOK. Internopplæring for alarmsentraloperatør NAVN: KOMMUNE/VIRKSOMHET: NORGES BRANNSKOLE 9441 FJELLDAL
OPPLÆRINGSBOK Internopplæring for alarmsentraloperatør NAVN: KOMMUNE/VIRKSOMHET: NORGES BRANNSKOLE 9441 FJELLDAL Telefon 76 91 90 00 /Telefax 76 91 90 50 E-post: firmapost @nbsk.no Hjemmeside: www.nbsk.no
DetaljerStudieplan 2010/2011
Studieplan 2010/2011 1563 Nasjonal Paramedic-utdanning - Påbygningsstudium (Kull 2 vår - høst 2011) Nasjonal Paramedic-utdanning er en videreutdanning for faglært ambulansepersonell. For de som har fullført
DetaljerForslag til fagplan for redningsdykkerlederkurs. Henrik Litland, OBRE
Forslag til fagplan for redningsdykkerlederkurs. Henrik Litland, OBRE Hensikt: Hensikten med et kurs i redningsdykkerledelse vil være å skape forutsetninger for at redningsdykkerlederen kommer i stand
DetaljerStudieplan 2015/2016
Studieplan 2015/2016 Risiko, sårbarhet og beredskap ECTS credits: 30 Studiets varighet, omfang og nivå Studiet Risiko, sårbarhet og beredskap er en grunnutdanning på 30 studiepoeng. Studiet gjennomføres
DetaljerKURSPLAN. Samvirke på skadested (SPS)
KURSPLAN (SPS) Fastsatt av Justis- og politidepartementet 010 INNHOLDSFORTEGNELSE 1. Bakgrunn for kurset s. 3. Kursets plass i opplæringsstrukturen s. 3 3. Kursets varighet, opptakskrav og målgruppe s.
DetaljerSTUDIEPLAN VIDEREUTDANNING I KRIMINALTEKNISK ETTERFORSKNING FORDYPNING I BRANN. 20 studiepoeng
STUDIEPLAN VIDEREUTDANNING I KRIMINALTEKNISK ETTERFORSKNING FORDYPNING I BRANN 20 studiepoeng Modul 2C: Brannetterforskning (15 studiepoeng) Modul 3C: Kriminalteknisk etterforskning av brannåsted (5 studiepoeng)
DetaljerStudieplan 2014/2015
Studieplan 2014/2015 Årsstudium i krisehåndtering Studiepoeng: 60 Studiets varighet, omfang og nivå Årsstudium i krisehåndtering er en grunnutdanning på 60 studiepoeng, som gis som deltidsstudium over
DetaljerStudieplan 2014/2015
Studieplan 2014/2015 Risiko, sårbarhet og beredskap Studiepoeng: 30 Studiets varighet, omfang og nivå Studiet Risiko, sårbarhet og beredskap er en grunnutdanning på 30 studiepoeng. Studiet gjennomføres
DetaljerStudieplan 2012/2013
Studieplan 2012/2013 1563 Nasjonal Paramedic-utdanning - Påbygningsstudium SØKBART: NEI (Planlagt oppstart høsten 2013, nærmere informasjon om søknadsfrist kommer) Nasjonal Paramedic-utdanning er en videreutdanning
DetaljerStudieplan 2011/2012
Studieplan 2011/2012 1563 Nasjonal Paramedic-utdanning - Påbygningsstudium (Kull 2, vår - høst 2011) Nasjonal Paramedic-utdanning er en videreutdanning for faglært ambulansepersonell. For de som har fullført
DetaljerStudieplan 2016/2017
Studieplan 2016/2017 Årsstudium i krisehåndtering Studiepoeng: 60 Studiets nivå og organisering Årsstudium i krisehåndtering er en grunnutdanning på 60 studiepoeng, som gis som et samlingsbasert deltidsstudium
DetaljerSTUDIEPLAN UTDANNING FOR POLITIETS FORHANDLERTJENESTE
STUDIEPLAN UTDANNING FOR POLITIETS FORHANDLERTJENESTE 15 studiepoeng Godkjent i høgskolestyret 3. juni 2014 1. Innledning Politiet har i den daglige operative tjeneste kontakt med publikum, og skal løse
DetaljerOPPLÆRINGSBOK. Internopplæring for alarmsentraloperatør NAVN: KOMMUNE /VIRKSOMHET: NORGES BRANNSKOLE 9441 FJELLDAL
OPPLÆRINGSBOK Internopplæring for alarmsentraloperatør NAVN: KOMMUNE /VIRKSOMHET: Fastsatt av DSB i september 2011 NORGES BRANNSKOLE 9441 FJELLDAL Telefon 76 91 90 00 /Telefax 76 91 90 50 E-post: firmapost
DetaljerStudieplan 2019/2020
Studieplan 2019/2020 Beredskap og krisehåndtering i vannbransjen Studiepoeng: 30 Studiets nivå og organisering Studiet er en grunnutdanning på 30 studiepoeng, organisert som samlingsbasert deltidsstudium
DetaljerSTUDIEPLAN VIDEREUTDANNING I KRIMINALTEKNISK ETTERFORSKING AV BRANNÅSTED
STUDIEPLAN VIDEREUTDANNING I KRIMINALTEKNISK ETTERFORSKING AV BRANNÅSTED Kriminalteknikk: Modul 3D 5 studiepoeng Godkjent i høgskolestyret 15. februar 2012 Revidert 17.oktober 2012 Modul 1 Modul 2 Modul
DetaljerStudieplan 2015/2016
1 / 7 Studieplan 2015/2016 Kunnskapsbasert praksis i helsetjenesten Studiepoeng: 15 Studiets varighet, omfang og nivå Kunnskapsbasert praksis i helsetjenesten er en videreutdanning på 15 studiepoeng. Utdanningen
DetaljerStudieplan 2017/2018
Studieplan 2017/2018 Evaluering i og av velferds- og utdanningsvirksomheter Studiepoeng: 7,5 Studiets nivå og organisering Studiet Evaluering i og av velferds- og utdanningsvirksomheter er på mastergradsnivå.
DetaljerSTUDIEPLAN VIDEREUTDANNING I KRIMINALTEKNISK ETTERFORSKNING FORDYPNING I ULYKKER OG EKSTRAORDINÆRE HENDELSER. 20 studiepoeng
STUDIEPLAN VIDEREUTDANNING I KRIMINALTEKNISK ETTERFORSKNING FORDYPNING I ULYKKER OG EKSTRAORDINÆRE HENDELSER 20 studiepoeng Modul 2B: Kriminalteknisk etterforskning av ulykker og ekstraordinære hendelser
DetaljerKRIMINALTEKNISKE KOORDINATORER
STUDIEPLAN VIDEREUTDANNING FOR KRIMINALTEKNISKE KOORDINATORER Modul 4:10 studiepoeng Godkjent i høgskolestyret 6. desember 2017 1. Videreutdanning for kriminaltekniske koordinatorer 1.1. Innledning Den
DetaljerPresentert av Dag Auby-Hagen
www.nusb.no Presentert av Dag Auby-Hagen Intensivkurs kommunal beredskap Risiko- og krisekommunikasjon Kommunal beredskapsplikt (e-læringskurs) Kommunal krisehåndtering Øvelsesplanlegging Mediehåndtering
DetaljerKap. 7. Opplæring og kompetanse
Kap. 7. Opplæring og kompetanse 7-1 Kommunens plikter Kommunen skal sørge for at personell i brannvesenet tilfredsstiller de krav til kvalifikasjoner som denne forskrift stiller. Det skal gjennomføres
DetaljerStudieplan 2017/2018
Studieplan 2017/2018 Grunnleggende innføring i kognitiv terapi i et forebyggende perspektiv Studiepoeng: 15 Studiets nivå og organisering Studiet går over ett semester og er på totalt 15 studiepoeng. Studiet
DetaljerØvingsbestemmelser for Sivilforsvaret (Øvingsbestemmelsene)
Øvingsbestemmelser for Sivilforsvaret (Øvingsbestemmelsene) Fastsatt av Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap 4. april 2011 Ikrafttredelse 1. juli 2011 2 Innhold 1 Innledende bestemmelser 4 1.1
DetaljerStudieplan 2017/2018
Studieplan 2017/2018 Evaluering i og av velferds- og utdanningsvirksomheter Studiepoeng: 7,5 Studiets nivå og organisering Studiet Evaluering i og av velferds- og utdanningsvirksomheter er på mastergradsnivå.
DetaljerHvor viktig er brannvesenet for kommunens beredskap?
Hvor viktig er brannvesenet for kommunens beredskap? Brannvernkonferansen 2015 Anne Rygh Pedersen avdelingsdirektør 15. april 2015 En beredskapskjede i utvikling Vi møtes på flere arenaer enn tidligere
DetaljerSTUDIEPLAN UTDANNING I FUNKSJONSRETTET LEDELSE FOR OPERASJONSLEDERE
STUDIEPLAN UTDANNING I FUNKSJONSRETTET LEDELSE FOR OPERASJONSLEDERE 15 studiepoeng Godkjent i høgskolestyret 28. august 2012 1. Innledning Operasjonssentralen er politidistriktets ledelses- og koordineringssentral
DetaljerStudieplan 2016/2017
Studieplan 2016/2017 Årsstudium i krisehåndtering Studiepoeng: 60 Studiets nivå og organisering Årsstudium i krisehåndtering er en grunnutdanning på 60 studiepoeng, som gis som et samlingsbasert deltidsstudium
DetaljerStudieplan 2019/2020
Studieplan 2019/2020 Organisasjonsforståelse Studiepoeng: 7,5 Studiets nivå og organisering Studiet er en grunnutdanning på 7,5 studiepoeng, organisert som et samlingsbasert deltidsstudium over ett semester.
DetaljerEmneplanen godkjent av Sjøfartsdirektoratet, 29.01.2015 versjon 0.1
versjon 0.1 Innholdsfortegnelse 1. Introduksjon... 3 1.1. Bruk av emneplanen... 3 1.2. Planens omfang:... 3 1.2.1. STCW referanse.... 3 1.3. Studieressurser... 3 1.3.1. Personell... 3 1.3.2. Utstyr og
DetaljerStudieplan 2016/2017
Studieplan 2016/2017 Videreutdanning i pedagogikk for bibliotekarer i fagbibliotek Studiepoeng: 15 Studiets nivå og organisering Studiets nivå er videreutdanning. Studiet tilbys på deltid, og er lagt opp
DetaljerDirektoratet for samfunnssikkerhet og beredskap
Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap Implementering av erfaringslæring på et lederkurs HAGA Train the trainers Norges brannskole Eirik Jenssen Carsten Aschim 30. juni 2016 Hensikten med foredraget
DetaljerPED1002/1 Kunnskap, læring og pedagogisk arbeid
PED1002/1 Kunnskap, læring og pedagogisk arbeid Emnekode: PED1002/1 Studiepoeng: 30 Språk Norsk (engelsk ved behov) Krav til forkunnskaper Ingen Læringsutbytte Problemområde 1: Pedagogiske grunnbegreper
DetaljerKURSPLAN PÅBYGNINGSKURS I VÅPENTJENESTE
KURSPLAN PÅBYGNINGSKURS I VÅPENTJENESTE FOR INSTRUKTØRER I POLITIET Godkjent av rektor 7. april 2017 1. Innledning Operativ polititjeneste kan innebære svært krevende oppdrag. Såkalte skarpe oppdrag, hvor
DetaljerEnhetlig ledelsessystem (ELS)
Enhetlig ledelsessystem (ELS) Kriseøvings- og seminardag Fylkesmannen i Sogn og Fjordande Una Kleppe Carsten Aschim 24. juni 2015 Mål for presentasjonen At kommunene får kjennskap til en metode for å kunne
DetaljerStudieplan 2016/2017
1 / 6 Studieplan 2016/2017 Kunnskapsbasert praksis i helsetjenesten Studiepoeng: 15 Studiets nivå og organisering Kunnskapsbasert praksis i helsetjenesten er en videreutdanning på 15 studiepoeng. Utdanningen
DetaljerStudieplan 2016/2017
Studieplan 2016/2017 Veiledning, ledelse og læring i organisasjoner Studiepoeng: 15 Studiets nivå og organisering Studiet er på 15 studiepoeng og går over to semestre med totalt fire samlinger. Studiet
Detaljer2MPEL PEL 1, emne 2: Elevens læring og læringsmiljø
2MPEL5101-2 PEL 1, emne 2: Elevens læring og læringsmiljø Emnekode: 2MPEL5101-2 Studiepoeng: 15 Semester Vår Språk Norsk Krav til forkunnskaper Anbefalte forkunnskaper: 2MPEL5101-1 PEL 1, emne 1 Læringsutbytte
DetaljerStudieplan 2016/2017
Studieplan 2016/2017 Kultur- og organisasjonsbygging Studiepoeng: 15 Studiets nivå og organisering Studiet er på masternivå. Det er samlingsbasert og gjennomføres på deltid over ett år. Undervisningen
DetaljerStudieplan 2017/2018
Studieplan 2017/2018 Helse- og kontoradministrasjon Studiepoeng: 30 Studiets nivå og organisering Studiet helse og kontoradministrasjon er en grunnutdanning på 30 studiepoeng. Studiet gjennomføres på deltid.
DetaljerStudieplan 2016/2017
Studieplan 2016/2017 Helse- og kontoradministrasjon Studiepoeng: 30 Studiets nivå og organisering Studiet helse og kontoradministrasjon er en grunnutdanning på 30 studiepoeng. Studiet gjennomføres på deltid.
DetaljerStudieplan 2016/2017
Studieplan 2016/2017 Videreutdanning i organisasjonsutvikling og endringsarbeid Studiepoeng: 30 Studiets nivå og organisering Studiet er organisert som samlinger ved Høgskolen i Hedmark, Campus Hamar.
DetaljerStudieplan 2016/2017
Studieplan 2016/2017 Videreutdanning for fagarbeidere i barnehagen med vekt på spesialpedagogikk og barnehageutvikling Studiepoeng: 15 Studiets nivå og organisering Studiet er et deltidsstudium som går
DetaljerStudieplan 2017/2018
Studieplan 2017/2018 Grunnleggende innføring i kognitiv terapi i et forebyggende perspektiv Studiepoeng: 15 Studiets nivå og organisering Studiet går over ett semester og er på totalt 15 studiepoeng. Studiet
DetaljerBeredskapsarbeid i skoler, barnehager og andre virksomheter
Risk Solutions Beredskapsarbeid i skoler, barnehager og andre virksomheter Beredskapskonferansen 2017 Arnfinn Haugberg Risk Solutions Arnfinn Haugberg Pensjonert politioverbetjent (59 år) 36 år i politiet
DetaljerMål og forventninger til beredskapen i Østfold. Trond Rønningen assisterende fylkesmann
Mål og forventninger til beredskapen i Østfold Trond Rønningen assisterende fylkesmann Hva må vi være forberedt på? https://www.youtube.com/watch?v=3foyzk33l0y&feature=youtu.be eller https://youtu.be/3foyzk33l0y
DetaljerStudieplan 2017/2018
Studieplan 2017/2018 Veiledning 1 Studiepoeng: 15 Studiets nivå og organisering Studiet er en videreutdanning på 15 studiepoeng som går over ett semester Bakgrunn for studiet Lærerens første år i barnehage,
DetaljerBrannsjefkonferansen
Brannsjefkonferansen Alta - 2008 Brannmannsutdanningen i endring Avdelingsdirektør r Trygve Bruun Brann, redning og sivilforsvarsavdelingen Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) Et trygt
DetaljerSTUDIEPLAN UTDANNING OPERATØRARBEID I OPERASJONSSENTRALEN
STUDIEPLAN UTDANNING OPERATØRARBEID I OPERASJONSSENTRALEN 15 STUDIEPOENG Utkast 7. mai 2014 1. Innledning Politiet må være forberedt på å håndtere et bredt spekter av hendelser, fra daglige situasjoner
DetaljerFøringer for det brannforebyggende arbeid
Føringer for det brannforebyggende arbeid Hva har DSB fokus på og jobber med for tiden? Anne Rygh Pedersen Avdelingsdirektør Brann og redning (BRE) 16. september 2014 NOU 2012:4 Trygg hjemme NOU 2012:4
DetaljerVeiledning for praksislærere i barnehagen 30 stp
Veiledning for praksislærere i barnehagen 30 stp Emne I Teoretisk og praktisk innføring i veiledning 15 stp, høst 2017 Emne II Profesjonsveiledning 15 stp, vår 2018 Målgruppe: praksislærere, også relevant
DetaljerBrannvesenets ansvar for redning av verdier
Brannvesenets ansvar for redning av verdier RVR samling i Harstad Hans Kr. Madsen fagdirektør 5. Juni 2019 Befolkningen - DSBs viktigste målgruppe Foto: Colourbox Foto: Colourbox Det helhetlige utfordringsbildet
DetaljerFormålet med kommunal beredskapsplikt Dette oppnås gjennom på tvers av sektorer i kommunen Redusere risiko helhetlig ROS
1 2 Formålet med kommunal beredskapsplikt er trygge og robuste lokalsamfunn. Dette oppnås gjennom systematisk og helhetlig samfunnssikkerhetsarbeid på tvers av sektorer i kommunen. Redusere risiko for
DetaljerStudieplan 2017/2018
Studieplan 2017/2018 Videreutdanning i diabetessykepleie Studiepoeng: 15 Studiets nivå og organisering Videreutdanning er et tilrettelagt deltidsstudium på 15 studiepoeng over to semestre. Bakgrunn for
DetaljerBrann- og redningsvesenet - Et kommunalt ansvar og en tjeneste i endring
Brann- og redningsvesenet - Et kommunalt ansvar og en tjeneste i endring Brannkonferanse i Tromsø 13.06.2012 Hans Kristian Madsen avdelingsleder Beredskap, redning og nødalarmering (BRN) 1 2 1 Status juni
DetaljerPED1002/1 Kunnskap, læring og pedagogisk arbeid. Formålet er oppnåelse av følgende kunnskaper, ferdigheter og generell kompetanse:
PED1002/1 Kunnskap, læring og pedagogisk arbeid Emnekode: PED1002/1 Studiepoeng: 30 Språk Norsk (engelsk ved behov) Krav til forkunnskaper Ingen Læringsutbytte Formålet er oppnåelse av følgende kunnskaper,
DetaljerBrann- og redningsvesenets plass i beredskapskjeden
Brann- og redningsvesenets plass i beredskapskjeden Brannvesenkonferansen 2015 Anne Rygh Pedersen avdelingsdirektør 25. mars 2015 En beredskapskjede i utvikling Vi møtes på flere arenaer enn tidligere
Detaljer