Analyse av beredskapsutdanning trinn 3

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Analyse av beredskapsutdanning trinn 3"

Transkript

1 Analyse av beredskapsutdanning trinn 3

2 1. Sammendrag Analysen tar stilling til om rammevilkårene for Beredskapsutdanning trinn 3, er nødvendig å revurdere. Perspektivet på analysen, er å optimalisere utbyttet til den enkelte elev som deltar på kurset. I den sammenhengen konkluderer analysen med at rammevilkårene, som legger premissene for målgruppen til kurset gjennom forskriftskrav for å kvalifisere seg til stillinger i etterkant av kurset, er for omfattende. Gjennomføringen av kurset med dagens målgruppe og læreplan, viser seg å være svært utfordrende. Med til tider svært ulike forutsetninger og behov fra ulike grupperinger i målgruppen, er det gitt at utbyttet i form av kompetanseheving, vil være vanskelig å oppnå fullt ut for alle deltakerne. Analysen anbefaler dermed avslutningsvis at det startes en helhetlig prosess, for å revurdere rammevilkårene til beredskapsutdanning trinn Bakgrunn for analysen Beredskapsutdanning trinn 3 skal ivareta forskrift om dimensjonering og organisering av brannvesen sin beskrivelse av utdanningsløpet for brannbefal. For beredskapsutdanning trinn 3, og for andre forskriftskurs, er det forskriften som definerer rekrutteringsgrunnlaget og læreplanen som definerer kursets innhold. Forskriften og læreplanen er på mange måter Norges brannskole sitt mandat fra sentrale myndigheter, og beskriver de rammevilkår skolen må forholde seg til i utviklingen av kurset. Utviklingen av læreplaner gjøres i samarbeid med aktører i det brannfaglige miljøet, blant annet for å ivareta faglig forankring og relevans i kursets oppbygning. Norges brannskole registrerer imidlertid over tid gjennom tilbakemeldinger fra elever, og i øvrige sammenhenger, at tiden er moden for å diskutere rammevilkårene kurset har i dag. Når det over en periode gis signaler om at kurset ikke er godt nok tilpasset dagens behov, aktualiserer det behovet for å gjennomføre en dypere analyse av kurset i sin helhet. Som institusjon, har Norges brannskole et ansvar for kontinuerlig å påse at kursene er tilpasset behovene i landets brannvesen. Analysen vil dermed være Norges brannskole sitt bidrag, for å kvalitetssikre kursets aktualitet. Hovedhensikten med analysen er å synliggjøre om utfordringene som rammevilkårene for beredskapsutdanning trinn 3 skaper, er grunnlag for starte en revurderingsprosess. Analysen vil dermed gå i dybden på kurset, med dens rammevilkår, og vurdere om

3 beredskapsutdanning trinn 3, i dagens form, tilfredsstiller kompetansebehovet for landets brannvesen. Videre skal analysens funn og konklusjon være grunnlag for å vurdere, og gi anbefaling til tiltak i fortsettelsen. I forhold til tiltak er det hensiktmessig å vurdere aktuell fremtidig påvirkning av rammevilkårene i analysen. Både for beredskapsutdanning trinn 3 spesielt, men samtidig gis det signaler på generell påvirkning av kursporteføljen til Norges brannskole. 3. Problemstilling Tilfredsstiller beredskapsutdanning trinn 3 kompetansebehovet for landets brannvesen med dagens rammevilkår? 4. Definisjoner og avgrensninger Problemstillingen inneholder noen begreper som er nødvendig å utdype betydningen av. Med tilfredsstillelse av kompetansebehovet menes det om kurset gir eleven den kompetanse arbeidsgiver har behov for. Som analysen vil komme nærmere inn på senere, er det ulike veier kursets elever har gått forut før kurset. Elevenes ulike bakgrunn vil dermed være nødvendig å forholde seg til i denne analysen. Landets brannvesen er ulikt oppbygd, organisert og størrelsene på brannvesenene varierer mye. Ergo kan det argumenteres langt på vei at et slikt faktum krever at analysen gjenspeiler brannvesenenes ulikheter. Ved å vurdere kursets tilfredsstillelse opp mot landets brannvesen samlet sett, tar analysen utgangspunkt i at kursets rammevilkår ikke spesifiserer at det skal tas hensyn til nevnte ulikheter. Imidlertid er det en faktor i begrepet landets brannvesen, som det er viktig å se noe nærmere på; Den klassiske heltidsdeltidsforskjellen, som er de to hovedformene i organiseringen av brannvesenet. Med dagens rammevilkår menes føringer som Forskrift for dimensjonering og organisering av brannvesen, og læreplan til beredskapsutdanning trinn 3, gir med tanke på søknadsberettigede deltakere, kvalifiserende kompetanse kurset gir, og kursets faglige innhold og oppbygning. Beredskapsutdanning trinn 3, består av to deler; Forkursdel og hoveddel. Begge delene vil være elementer som blir drøftet i analysen.

4 5. Analyse og drøfting 5.1. Formelle rammevilkår for Beredskapsutdanning trinn III Forskrift om dimensjonering og organisering fastsetter rekrutteringsgrunnlaget for kurset. Læreplanen til kurset konstaterer følgende i forhold til inntakskrav: Beredskapsutdanning trinn 3 retter seg mot brannsjefer, brannsjefens stedfortreder, branningeniører, branninspektører og personell som har eller skal ha overordnet vakt. Inntak forutsetter: 1: Gjennomført beredskapsutdanning trinn 2 eller 2: Ingeniørutdanning eller annen relevant høgskoleutdanning med tillegg av brevkurs i brannvern eller 3: Svennebrev som feier og gjennomført forebyggende kurs Kursets varighet avhenger av elevens yrkesmessige bakgrunn, hvor 40 timer forkurs er nødvendig for alle kurselever som ikke har gjennomført beredskapsutdanning trinn 2. Under punkt 1.6 Kompetanse i læreplan er følgende beskrevet: Gjennomført beredskapsutdanning trinn 3 inngår i kompetansekravene for brannsjef, brannsjefens stedfortreder og for å gå inn som overordnet vakt. De formelle rammevilkårene fastslår at det er ulikt karriereløp som kan kvalifisere til opptak, og at det etter endt kurs, gis ulike muligheter for å utnytte kompetansen som kurset gir. Problematikken omkring ulikhetene i rammevilkårene, i forkant og etterkant av kurset, kan på mange måter anses som kursets hovedutfordring. Føringene som læreplanen legger i oppbygningen av kurset gjenspeiler at det er ulike alternativer det tas høyde for. Blant annet at kurset er delt i en forkursdel for de med akademisk bakgrunn (kort linje), og en hoveddel for alle. Intensjonen med forkurset er å gi elever med lite bakgrunn, innenfor brann- og redningsfaget, en innføring i faget, for å få på plass de grunnleggende kunnskaper og ferdigheter. Begrunnelse for en slik løsning, er at dette vil redusere kompetansespriket til de med lang brann- og redningsfaglig bakgrunn. En tolkning av denne todelingen, gir et inntrykk og signaliserer en ambisjon om at elevene som starter på hoveddelen, skal ha samme standpunkt i forhold til emnene i hoveddelen. Forkurset klarer å redusere noe av kompetansespriket, men realistisk sett er det for ambisiøst å fastslå at det erstatter den lange yrkesmessige erfaringen øvrige deltakere har.

5 Til forskjell fra øvrige kurs, som er rettet mot beredskapsdelen av kompetansebehovet til landets brannvesen, påpekes det i læreplanen i beredskapsutdanning trinn 3, at målgruppen har svært variert erfarings- og utdanningsbakgrunn. For grunnkurs, trinn 1 og trinn 2 er det i hovedsak personell med ren brann-/redningsfaglig bakgrunn som er definert som søknadsberettiget. I praksis viser det seg at målgruppene for nivåene under trinn 3, er mer homogene på grunn av at deltakerne har gjennomført et tilnærmet likt kompetanseløp, fra tilsettelse og gjennom utdanningsløpet. Slik det oppfattes fra skolen sitt ståsted, er det i tillegg sjelden at utfordringer omkring målgruppen, for øvrige kurs nevnt ovenfor, blir debattert i den utstrekning som det blir for beredskapsutdanning trinn 3. Når det øverste nivået i utdanningen for brannbefal, åpner for flere grupperinger av kompetanse i målgruppen, skiller kurset seg dermed vesentlig fra øvrige kurs. Heltid/deltid-forskjeller skaper utfordringer med tanke på deltakernes reelle kompetansebehov. Likevel er det liten tvil om at problematikken omkring det å gjennomføre kurs for personell med ingen eller liten erfaring/utdannelse innenfor brannog redningsfaget, sammen med personell med både lang yrkeserfaring og gjennomført alle nivåkurs under trinn 3, er dominerende Brannvesenenes komptansebehov Som for alle forskriftskurs ligger det et generelt behov i bunnen; Nemlig å oppfylle forskriftskravet. Det betyr at landets brannvesen har et grunnleggende behov for å kvalifisere ansatte til stilling som brannsjef, brannsjefens stedfortreder, og for å bekle rollen som overordnet vakt. For alle nevnte stillinger, er det kun beredskapsutdanning trinn 3 som ivaretar et slikt behov. Læreplanen gjenspeiler at utdanningen på dette kurset, forsøker å være allsidig, på lik linje med realitetene av muligheter elevene har i etterkant av kurset. I mange sammenhenger er det derimot det som gjerne blir kursets ankepunkt. For eksempel er det ikke alle emner i læreplanen som er like relevante for eksempelvis personell i deltidsbrannvesen, og hvor motivet og behovet for deltakelse kun er å kvalifisere seg til funksjonen overordnet vakt. Helt forenklet kan det beskrives som at, gruppen fra deltidsbrannvesen nevnt ovenfor, har et kurs som ikke er godt tilpasset deres operative behov. I all hovedsak er dette personell som ønsker tilført brannfaglig utdanning for å dekke en operativ deltidsstilling i et mindre brannvesen. Behovet er dermed av ren operativ karakter, og øvrige emner lite interessante i et slikt perspektiv.

6 En analyse av andre grupperinger av deltakere, gir tilsvarende argumenter i forhold til grupperingers behov. I heltidsbrannvesen fra ulike kanter av landet, vil behovet til kompetanse være blandet, avhengig av organisatoriske forhold og størrelse. For elever som skal kvalifisere seg til brannsjefsstilling, vil behovet være avhengig av hvilket brannvesen man kommer fra. Læreplanen er også bygd opp i den hensikt å ivareta administrative forhold for ledere i brannvesen, også brannsjef. Nå er det en gang slik at det å være brannsjef i et av landets brannvesen, kan være svært ulike verdener avhengig av hvilket brannvesen man refererer til. Det å være brannsjef i et deltidskorps med en liten stillingsbrøk avsatt til brannsjefsrollen, og det å være brannsjef i et heltidskorps i 100 prosent stillingsbrøk genererer ulike behov. For 10 prosent-brannsjefen vil brannrelatert arbeid kun være en liten del av arbeidsoppgavene. Kompetansebehovet til denne grupperingen, utover det rent brann- redningsfaglige må derfor også vurderes i lys av øvrige arbeidsoppgaver og kompetansekrav relatert til stillingen. 100 prosent-brannsjefen har imidlertid kontinuerlig fokuset rettet mot brannfaget og sitt personell. Paradokset i kompetansebyggingen, uansett brannsjefsstilling, er at den direkte kvalifiserende utdanningen, ikke er tilsvarende tilpasset et svært ulikt kompetansebehov for å kvalifisere brannsjefer til landets brannvesen. Brann- og redningsfaglig kan det gjennom rammevilkårene tolkes at det er liten forskjell å være brannsjef uansett geografisk plassering av brannvesenet. Når det brenner for eksempel, må man inneha kompetanse for å drive innsatsarbeid uavhengig geografi. Beredskapsutdanning trinn 3 definerer med andre ord et minimum av nødvendig brannfaglig kompetanse for å ivareta dette forholdet. For elever som rekrutteres til brannsjefer med lang erfaring fra brannmiljøet, er dermed gevinsten liten for brannfaglig og operativt faglig påfyll, gjennom deltakelse på beredskapsutdanning trinn 3. Noe av den samme problematikken vil det bli for personell som skal bekle funksjoner som overordnet vakt og leder beredskap/brannsjefs stedfortreder. For elevene i slike posisjoner er det vanskelig å akseptere at de ikke har mulighet for særlig faglig utvikling fordi det må tas hensyn til andre grupperinger med annet standpunkt. Det er et ordtak som sier: Det er ingenting som er så urett, som å behandle ulike personer likt. I denne sammenhengen kan gjentatte tilbakemeldinger fra kurselever nettopp betraktes som om det er realiteten med kurset fra deres ståsted.

7 5.3. Fordeler og ulemper med dagens kursform i kurshverdagen Kursets deltakere fra kurs til kurs, er sammensatt av personer med geografisk spredning, aldersmessige variasjoner og ikke minst ulik faglig bakgrunn. Det betyr at det ligger et potensial i å utveksle erfaringer, betraktninger og faglige elementer i et vidt spekter. Her får for eksempel elever med akademisk bakgrunn eller annen fagbakgrunn, en unik mulighet å dra nytte av elever med lang linje og mye brann-/redningsfaglig erfaring. Blant annet i emnet Overbefalsrollen innsats- og skadestedsledelse er det verdifullt å høste av operative erfaringer fra kollegene. Når det gjelder erfaringsutveksling motsatt vei, er opplevelsen at øvrig bakgrunn forut før kurs, ikke på samme måte har betydning gjennom kurset. Et annet forhold som kan drøftes, er hvor mye helhetsforståelse for brannvesenenes ulike hverdag skal vektlegges i kurset. Det er på det rene at elever ved kurset får et innblikk i de forskjeller som eksisterer i dagens brann-norge. Et innblikk som for de fleste er verdifullt, og et bidrag til en utvidet forståelse utover sin egen organisasjon. Spørsmålet er imidlertid om ikke det er mer hensiktsmessig med utveksling mellom sammenlignbare organisasjoner. For stor avstand mellom hverdagen i de ulike brannvesen, kan gi mindre utbytte i utvekslingen, enn mellom elever fra omtrent samme organisasjonsform. Elever som går gjennom kursporteføljen ved Norges brannskole, og til sist skal delta på beredskapsutdanning trinn 3, er opptatt av progresjon i utdanningsløpet. En sammenligning av læreplan til beredskapsutdanning trinn 2 og 3, kan tyde på at læreplan for trinn 3 er for nærme læreplanen for trinn 2 på enkelte emner. Med et fokus på at læreplanen for trinn 3, skal ivareta de med akademisk bakgrunn, kan de t vurderes som nødvendig at nivået plasseres der hvor det er med dagens læreplan. Imidlertid, vil det igjen lede til at deltakere med bakgrunn fra heltidsutdanningen, ikke opplever progresjonen god nok. Nytteverdien av enkelte emner kan således bli svært liten for elever med lang yrkesbakgrunn fra brannvesenet Pedagogiske forhold Fra Norges brannskole ståsted, er læreplanen for beredskapsutdanning trinn 3 omfattende. Omfattende i den forstand, at enkelte emner skal gi kompetanse som vanskelig kan oppnås med tildelt tidsramme i læreplanen. Eksempelvis kan man sammenligne faglig innhold for emnet organisasjon og ledelse med innhold i et høgskolestudium over et mye lengre tidsperspektiv. For beredskapsutdanning trinn 3 er det avsatt 16 timer undervisning, i

8 tillegg til at det innenfor emnet skal utarbeides en prosjektoppgave. Som en konsekvens av dette, blir tilbudet til elevene noe overfladisk. Det skaper utfordringer i å gi et tydelig budskap, og elevene kan oppleve undervisningen som lite konkret og matnyttig. Utbyttet varierer naturligvis med hvor relevant deltakerne oppfatter innholdet, sett opp mot hverdagen som venter etter kurset. Eksempelet beskrevet ovenfor kan også beskrive tilsvarende utfordringer i andre emner. Norges brannskole prøver å kompensere ovennevnte forhold, ved å tilrettelegge metodikken i undervisningen. Likevel oppleves det som svært vanskelig å nærme seg målsettingen, gitt tildelt tid til enkelte emner. Læreplanen som styringsverktøy i kursutviklingen, oppleves i sin emnebeskrivelse noe utydelig for enkelte emner. Eksempelvis kan det trekkes frem at flere emner også ivaretar enkelte områder for andre emner i sin emnebeskrivelse. En slik overlapping er svært uheldig, og gir et signal om at læreplanen ikke er godt nok avstemt mellom emnene. I gjennomføringen av kursene betyr det at undervisningen og innholdet innenfor ett emne, kan bli repetert unødig i undervisningen senere i kurset. Da innenfor et annet emne i læreplanen. En revidering av læreplanen vil relativt enkelt kunne gjøre tilpasningen mellom emnene mer optimal. I hovedtrekk er det viktig at en revidering fokuserer på, at det forsøkes så langt som mulig, å skille innholdet i de ulike emnene mer tydelig enn noen emner fremstår i dagens læreplan. I dagens kursform skaper det stor pedagogisk utfordring å tilpasse innholdet til deltakernes sprikende standpunkt. Norges brannskole har vurdert å gjennomføre kurs hvor deltakerne kommer fra enten ren akademisk bakgrunn/svennebrev i feierfaget eller kurs kun med elever med lang brannfaglig bakgrunn. Hensikten med en slik tilnærming, var at målgruppen var lettere å definere og ble mer ensartet. I undervisningen vil det i prinsippet bety at det vil være lettere å tilpasse innholdet til standpunktet for en større del av deltakerne. Imidlertid har konklusjonen i vurderingen blitt, at ved å gjøre en slik justering, skapes det skillelinjer i utdanningsløpet. Skillelinjer som vi ikke har myndighet til å definere så lenge elevene skal gå ut med kompetanse definert på samme nivå.

9 5.5. Fremtidig påvirkning av kursporteføljen Enhetlig innsatsledelsessystem (EIS) er av DSB vedtatt implementert for brannvesen og sivilforsvaret. I løpet av 2009 er det gjennomført to pilotkurs i EIS. Kursene vil danne grunnlag for en kursplattform i forbindelse med en omfattende implementering i tiden fremover. Selv om det per tid, ikke foreligger konkrete forslag, vil EIS i fremtiden påvirke forskriftskursene. I første omgang antas implementeringen å omfatte grunnkurset og beredskapsutdanning trinn 1-3. EIS vil nok ha betydning for andre kurs i porteføljen enn de som er nevnt her, men innledningsvis vurderes det som hensiktsmessig å begrense omfanget av kurs som EIS vurderes opp i mot. For beredskapsutdanning trinn 3, vil en avklaring om faglig implementering være betydningsfull for eventuelle andre endringer som er aktuelle å foreta for kurset. I en revurderingsprosess av kurset som helhet er det hensiktsmessig å betrakte dette forholdet samtidig, og mest optimalt at det foreligger konkrete rammer for EIS-implementeringen i forkant av prosessen. En helhetlig utredning fra sentrale myndigheter, om utdanningsordningen for brannpersonell i fremtiden, er per tid satt på vent. Imidlertid forventes det i relativt nær fremtid, at utdanningsordningen vil komme tilbake på den politiske agendaen. Betydningen av resultatet av den prosessen vil selvsagt være dominerende for kompetansebyggingen innenfor brann- og redningsfaget. Avhengig av tidsperspektivet for en politisk vurdering av utdanningsordningen, kan nytteverdien av å gjøre store håndgrep med eksisterende kurs diskuteres. Det å starte en prosess for å revidere beredskapsutdanning trinn 3 er i seg selv tidkrevende. Om det i relativt kort tid etter vedtas endringer i utdanningsordningen generelt, kan nye forutsetninger bli konsekvensen. Relevansen av eventuell endringer i eksisterende kurs, kan dermed få kort levetid. Rent prinsipielt bør likevel ikke en slik vurdering være avgjørende for å beslutte om det skal startes opp en revurderingsprosess. Helt frem til det foreligger beslutninger som signaliserer endringer i utdanningsformen, må intensjonen være å optimalisere dagens kursportefølje til det beste for landets brannvesen og den enkelte elev. Begrunnelsen for en slik holdning, er at elevene og deres utbytte, uansett forhold, må være Norges brannskoles og øvrige myndigheters fokus til enhver tid.

10 6. Konklusjon For konkret å svare på analysen sin problemstilling Tilfredsstiller beredskapsutdanning trinn 3 kompetansebehovet til landets brannvesen med dagens rammevilkår?, kan det ikke kategorisk fastslås, at kurset som det foreligger i dag, ikke dekker kompetansebehovet til landets brannvesen. Ulikhetene i elevenes bakgrunn og brannvesenenes forskjeller har imidlertid betydning for kompetanseutbytte. Uansett kompetanseutbytte for den enkelte og dens arbeidsgiver, er det åpenbart at kurset ikke er optimalt tilpasset noen i målgruppen. Til det er forskjellene og behovene blant målgruppens grupperinger for store. Analysen synliggjør dermed et behov for at rammevilkårene for beredskapsutdanning trinn 3 revurderes. Det faktum at forskjeller i bakgrunnen til deltakerne forut for kurs, tillates pga. at vilkårene for opptak er som de er, vurderes til at det gir uforholdsmessige forskjeller i faglig utbytte for elevene. Samt det faktum at brannvesenenes behov og motiv for å ha elever på kurset er svært sprikende, indikerer at behov og produkt ikke samsvarer tilstrekkelig. Dagens rammevilkår har gode intensjoner, men realiteten er at intensjonen vanskelig lar seg oppfylle med de utfordringer dagens kurs preges av. Utdanningsløpet beskrevet i forskrift for dimensjonering og organisering av brannvesen og læreplanen for kurset, samsvarer med hverandre. Og læreplanens intensjon og oppbygning forsøker å ivareta hele spekteret av søknadsberettigede. Imidlertid dekkes behovene til landets brannvesen bare i noen grad. Utgangspunktet for utfordringene utløper fra forskriften, hvor søknadsberettigede og dermed målgruppen defineres. Analysen viser at rammevilkårene fra forskriften, gir forutsetninger som ikke er forenelig med et optimalt kurs for noen i målgruppen. Når man skal ta stilling til om dagens rammevilkår bør revurderes, er det primært et forhold som må avklares; Kan det aksepteres at rammevilkårene skaper de forskjeller analysen beskriver, og dermed også stor variasjon i faglig utbytte for den enkelte elev. 7. Anbefaling Det anbefales å revurdere dagens rammevilkår for beredskapsutdanning trinn 3 i den hensikt å optimalisere faglig utbytte i forhold til ulike behov. Om en endring av rammevilkårene for beredskapsutdanning trinn 3 er aktuell, er det verdt å merke seg at videre utvikling av kurs for denne målgruppen har betydning av følgende forhold:

11 - Endringer i forskrift for dimensjonering og organisering skaper endrede forutsetninger i kursutviklingen. - Ingen endringer i forskrift for dimensjonering og organisering vil bety at alle korrigeringer og justeringer for å optimalisere kurset til behovet, er styrt av en eventuell revidering eller utarbeidelse av ny læreplan for beredskapsutdanning trinn 3. Med tanke på at kursporteføljen vil bli påvirket av EIS og implementeringen av systemet, vil blant annet Norges brannskole bli sentral i fremtidig opplæring i EIS for landets brannvesen. Nært forstående, vil det være nødvendig å vurdere hvordan EIS best mulig implementeres i dagens kurs. Det anbefales derfor at det prioriteres en vurdering med anbefaling for hvordan implementering av EIS i eksisterende kurs skal gjøres. I en prosess med å revurdere rammefaktorene til beredskapsutdanning trinn 3, anbefales det å komme frem til en konklusjon omkring EIS sin påvirkning i kursporteføljen, før en eventuell prosess om revurdering tar til. I tillegg, før en revurderingsprosess fastsettes, bør det foreligge en vurdering på om tidsperspektivet i forhold til en helhetlig utredning av utdanningsordningen, begrenser relevansen av prosessen. Om revurderingsprosessen leder frem til endringer for eksisterende kurs, kan de uforholdsmessig raskt gå ut på dato på grunn av overordnede vedtak. En avgjørelse om ikke å revurdere rammevilkårene for beredskapsutdanning trinn 3, må imidlertid ikke alene begrunnes av ovennevnte forhold. 8. Referanser Forskrift om dimensjonering og organisering av brannvesen. Veiledning om dimensjonering og organisering av brannvesen. Læreplan beredskapsutdanning trinn 3

Kap. 7. Opplæring og kompetanse

Kap. 7. Opplæring og kompetanse Kap. 7. Opplæring og kompetanse 7-1 Kommunens plikter Kommunen skal sørge for at personell i brannvesenet tilfredsstiller de krav til kvalifikasjoner som denne forskrift stiller. Det skal gjennomføres

Detaljer

UTDANNING FOR UTRYKNINGSLEDER STUDIEPLAN

UTDANNING FOR UTRYKNINGSLEDER STUDIEPLAN UTDANNING FOR UTRYKNINGSLEDER STUDIEPLAN Fastsatt av Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap oktober 2014 Revisjonslogg... 3 1 Bakgrunn... 4 2 Mål... 4 3 Målgruppe... 4 4 Opptakskrav... 4 5 Kompetanse...

Detaljer

Brannsjefkonferansen

Brannsjefkonferansen Brannsjefkonferansen Alta - 2008 Brannmannsutdanningen i endring Avdelingsdirektør r Trygve Bruun Brann, redning og sivilforsvarsavdelingen Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) Et trygt

Detaljer

Norsk (Forslag til læreplaner for fellesfag) Formål. NB! Det er en fordel å lagre ofte så du ikke mister din internettforbindelse.

Norsk (Forslag til læreplaner for fellesfag) Formål. NB! Det er en fordel å lagre ofte så du ikke mister din internettforbindelse. Norsk (Forslag til læreplaner for fellesfag) Formål. Formålsbeskrivelsen gir et godt grunnlag for å forstå fagets betydning i et samfunns- og individrettet perspektiv og i forhold til den enkeltes muligheter

Detaljer

KURSPLAN KURS FOR ALARMSENTRALOPERATØR. Foto: Morten Ovesen

KURSPLAN KURS FOR ALARMSENTRALOPERATØR. Foto: Morten Ovesen KURSPLAN KURS FOR ALARMSENTRALOPERATØR Foto: Morten Ovesen Fastsatt av Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap september 2011 INNHOLD 1. BAKGRUNN FOR KURSET 3 2. KURSETS PLASS I OPPLÆRINGSSTRUKTUREN

Detaljer

UTDANNING FOR UTRYKNINGSLEDER

UTDANNING FOR UTRYKNINGSLEDER UTDANNING FOR UTRYKNINGSLEDER Modul 6 Organisasjon og ledelse Fastsatt av Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap oktober 2014 Revisjonslogg... 3 1... 4 2 gruppe... 4 3 Opptakskrav... 4 4 Kompetanse...

Detaljer

VEDTAK NR 12/15 I TVISTELØSNINGSNEMNDA. Tvisteløsningsnemnda avholdt møte onsdag 25. februar 2015.

VEDTAK NR 12/15 I TVISTELØSNINGSNEMNDA. Tvisteløsningsnemnda avholdt møte onsdag 25. februar 2015. Tvisteløsningsnemnda etter arbeidsmiljøloven Vedtaksdato: 02.03.2015 Ref. nr.: 14/88726 Saksbehandler: Helene Nødset Lang VEDTAK NR 12/15 I TVISTELØSNINGSNEMNDA Tvisteløsningsnemnda avholdt møte onsdag

Detaljer

Vår dato: 30.11.2010 Vår referanse: SRY-møte 4-2010. Oppfølging av oppdragsbrev om fag- og timefordeling i yrkesfagene

Vår dato: 30.11.2010 Vår referanse: SRY-møte 4-2010. Oppfølging av oppdragsbrev om fag- og timefordeling i yrkesfagene VEDLEGG 1 Vår saksbehandler: Avdeling for læreplan Vår dato: 30.11.2010 Vår referanse: Deres dato: Deres referanse: SRY-møte 4-2010 Dato: 09.12.2010 Sted: Oslo SRY-sak 20-05-2010 Dokument Innstilling:

Detaljer

Brannfagskolen. Brannvesenkonferansen 2015. Ann Christin Olsen-Haines. 25. mars, 2015

Brannfagskolen. Brannvesenkonferansen 2015. Ann Christin Olsen-Haines. 25. mars, 2015 Brannfagskolen Brannvesenkonferansen 2015 Ann Christin Olsen-Haines 25. mars, 2015 Regjeringen har besluttet Ny fagskole til Tjeldsund Deler av teoriundervisningen til Harstad Avdeling i Stavern Lederutdanningen

Detaljer

Utdanning av personell i brannvesenet

Utdanning av personell i brannvesenet Utdanning av personell i brannvesenet Fagforbundet Brannkonferansen 3. april 2014 Hans K. Madsen, DSB 1 Bakgrunnen for arbeidet med ny utdanningsmodell NOU 1992:22 Anbefalte allmenn tilgjengelig utdanning

Detaljer

Longyearbyen lokalstyre Postboks 350 9171 LONGYEARBYEN 2009/1035-29-A40 15/1211. Opplæringslovens gyldighet og praktisering på Svalbard

Longyearbyen lokalstyre Postboks 350 9171 LONGYEARBYEN 2009/1035-29-A40 15/1211. Opplæringslovens gyldighet og praktisering på Svalbard Side 1 av 5 Fra: Skjebstad Elisabeth[Elisabeth.Skjebstad@kd.dep.no] Dato: 17.03.2015 15:27:33 Til: Postmottak LL Tittel: Opplæringslovens gyldighet og praktisering på Svalbard Longyearbyen lokalstyre Postboks

Detaljer

KURSPLAN FOR BEREDSKAPSUTDANNING TRINN 2

KURSPLAN FOR BEREDSKAPSUTDANNING TRINN 2 KURSPLAN FOR BEREDSKAPSUTDANNING TRINN 2 NORGES BRANNSKOLE 2011 KAPITEL 1 1. GENERELL INFORMASJON 1.1 Historikk, utvikling og arbeidsområde Utdanningen av innsatspersonell til de kommunale brannvesen skal

Detaljer

Oslo kommune Bydel Østensjø Bydelsadministrasjonen. Møteinnkalling 6/10

Oslo kommune Bydel Østensjø Bydelsadministrasjonen. Møteinnkalling 6/10 Oslo kommune Bydel Østensjø Bydelsadministrasjonen Møteinnkalling 6/10 Møte: Ungdomsrådet Møtested: Kafé X Møtetid: mandag 11. oktober 2010 kl. 18.30 Sekretariat: 41479455 SAKSKART II Saker til behandling

Detaljer

Kompetanse i barnehagen

Kompetanse i barnehagen Kompetanse i barnehagen Strategisk plan for kompetanseutvikling i barnehagesektoren for Lyngen kommune 2014-2017 INNHOLD INNHOLD... 2 Forord... 3 Innledning... 4 Visjon for barnehagene i Lyngen kommune...

Detaljer

Vedlegg 5 Høringsnotat om endringer i læreplan i norsk for elever med samisk som førstespråk

Vedlegg 5 Høringsnotat om endringer i læreplan i norsk for elever med samisk som førstespråk Vår saksbehandler: Avdeling for læreplan 1 Avdeling for læreplan 2 Vår dato: 05.12.2012 Deres dato: Vår referanse: 2012/6261 Deres referanse: Vedlegg 5 Høringsnotat om endringer i læreplan i norsk for

Detaljer

Forskrift om organisering og dimensjonering av brannvesen

Forskrift om organisering og dimensjonering av brannvesen Forskrift om organisering og dimensjonering av brannvesen Fastsatt av Direktoratet for brann- og elsikkerhet 26. juni 2002 med hjemmel i lov av 14. juni 2002 nr. 20 om brann, eksplosjon og ulykker med

Detaljer

PROSJEKTPLAN: Kvalitetsutvikling av spesialundervisning i Oppland Fylkeskommune Prosjektnummer: Prosjekteier Prosjektansvarlig Prosjektleder

PROSJEKTPLAN: Kvalitetsutvikling av spesialundervisning i Oppland Fylkeskommune Prosjektnummer: Prosjekteier Prosjektansvarlig Prosjektleder PROSJEKTPLAN: Kvalitetsutvikling av i Oppland Fylkeskommune Prosjektnummer: Dato: Prosjekteier Prosjektansvarlig Prosjektleder Fylkesopplæringssjefen Inntaksleder Siri Halsan Anne Stensgård 1. MÅL OG RAMMER

Detaljer

1 Kompetanser i fremtidens skole

1 Kompetanser i fremtidens skole Høringssvar fra Matematikksenteret 1 Kompetanser i fremtidens skole 1. Fire kompetanseområder Matematikksenteret er positive til at definisjonen av kompetanse omfatter både kognitiv, praktisk, sosial og

Detaljer

Læreplan i valgfaget Levande kulturarv

Læreplan i valgfaget Levande kulturarv Læreplan i valgfaget Levande kulturarv, men her må det gjøres valg og avgrensninger i forhold til tema i hovedområdene. Mulighetene innenfor digitale grunnleggende ferdigheter kan tydeliggjøres bedre..

Detaljer

Praktiske erfaringer og nye utfordringer for trafikkskolene. Læreplan undervisningsplan krav til faglig leder. v/finn Kolstø, RBT a/s.

Praktiske erfaringer og nye utfordringer for trafikkskolene. Læreplan undervisningsplan krav til faglig leder. v/finn Kolstø, RBT a/s. NKI-seminar 10.september 2009 Praktiske erfaringer og nye utfordringer for trafikkskolene. Læreplan undervisningsplan krav til faglig leder. v/finn Kolstø, RBT a/s. Læreplanen Jeg er forpliktet til å si

Detaljer

Prolog. Lykke til! Vennlig hilsen Lasse Hamre og Jenny Godøy

Prolog. Lykke til! Vennlig hilsen Lasse Hamre og Jenny Godøy Prolog Gjennom en rekke arbeidsmøter med ansatte i Kirkens SOS har vi i K fått innblikk i hvordan innføringskurset drives i dag. Vi har møtt en gruppe svært kompetente veiledere, med sterkt engasjement

Detaljer

Annonymisert utgave av uttalelse om aldersdiskriminering

Annonymisert utgave av uttalelse om aldersdiskriminering Annonymisert utgave av uttalelse om aldersdiskriminering BEGRUNNELSE FOR OMBUDETS UTTALELSE Sakens bakgrunn Ombudets framstilling av saken er basert på partenes skriftlige framstilling til ombudet. A (A)

Detaljer

Høring - NOU 2015: 8 Fremtidens skole. Fornyelse av fag og kompetanser.

Høring - NOU 2015: 8 Fremtidens skole. Fornyelse av fag og kompetanser. Kunnskapsdepartementet Postboks 8119 Dep 0032 Oslo Sendes elektronisk Dato: 13.10.2015 Vår ref.: 15-1570-1 Deres ref.: 15/3114 Høring - NOU 2015: 8 Fremtidens skole. Fornyelse av fag og kompetanser. Vi

Detaljer

BÆRUM KOMMUNE RÅDMANNEN

BÆRUM KOMMUNE RÅDMANNEN 1/5 BÆRUM KOMMUNE RÅDMANNEN Dato: Arkivkode: Bilag nr: Arkivsak ID: J.post ID: 31.01.2014 N-99.1 14/3528 14/18585 Saksbehandler: Jan Willy Mundal Behandlingsutvalg Møtedato Saksnr. Sektorutvalg miljø klima

Detaljer

A. Forskrift om rammeplan for ingeniørutdanningene

A. Forskrift om rammeplan for ingeniørutdanningene Kunnskapsdepartementet Postboks 8119 Dep. 0032 Oslo 1. november 2010 Vår ref. 259511-v1 Deres ref. 201003848-/JMB Høringssvar fra NITO Studentene Utkast til forskrift om rammeplan for ingeniørutdanningene

Detaljer

Politidirektoratet har sendt prosjektutredningen «Medarbeiderplattform i politiet» på intern høring i politietaten.

Politidirektoratet har sendt prosjektutredningen «Medarbeiderplattform i politiet» på intern høring i politietaten. Politidirektoratet Postboks 8051 Dep 0031 Oslo NORWEGIAN POLICE UNIVERSITY COLLEGE Deres referanse: Vår referanse: Sted, Dato Oslo, 13.03.2014 HØRINGSUTTALELSE VEDR "MEDARBEIDERPLATTFORM I POLITIET» Politidirektoratet

Detaljer

1. Forord. Lykke til videre med beredskapsarbeidet.

1. Forord. Lykke til videre med beredskapsarbeidet. 1. Forord Oppland fylkeskommune ser behovet for en «Veileder i krise- og beredskapsarbeid» til støtte for det arbeidet som skal gjennomføres i alle enheter. Veilederen er et arbeidsgrunnlag og verktøy

Detaljer

Praksisemnet ved BOL Avtalestruktur Maler

Praksisemnet ved BOL Avtalestruktur Maler Praksisemnet ved BOL Avtalestruktur Maler Avtalestrukturen ift. dette er tredelt: I. En rammeavtale- samarbeidsavtale mellom virksomhet og Høgskolen i Lillehammer II. En praksis/særavtale for praksisplasser

Detaljer

Folkehelsekonferansen 2014 «Kroppen min og meg» Det er mitt valg. Et pedagogisk verktøy til bruk i barne- og ungdomsskolen

Folkehelsekonferansen 2014 «Kroppen min og meg» Det er mitt valg. Et pedagogisk verktøy til bruk i barne- og ungdomsskolen Folkehelsekonferansen 2014 «Kroppen min og meg» Det er mitt valg Et pedagogisk verktøy til bruk i barne- og ungdomsskolen Handlingsplan Hvorfor er forebygging viktig? Høy forekomst av seksuelle overgrep

Detaljer

HØRING BILAVGIFTER SAKSNR: 2014/479448

HØRING BILAVGIFTER SAKSNR: 2014/479448 Skattedirektoratet att: skd-regelforslag@skatteetaten.no Deres ref: Oslo, 29. juni 2015 Vår ref: Iman Winkelman/ 15-19374 HØRING BILAVGIFTER SAKSNR: 2014/479448 Virke viser til mottatt høringsbrev og høringsnotat

Detaljer

Kjemi i grunnopplæringen og lærerutdanningen av grunnskolelærere. Anders Isnes NTVA 15. mars 2011 Naturfagsenteret

Kjemi i grunnopplæringen og lærerutdanningen av grunnskolelærere. Anders Isnes NTVA 15. mars 2011 Naturfagsenteret Kjemi i grunnopplæringen og lærerutdanningen av grunnskolelærere Anders Isnes NTVA 15. mars 2011 Naturfagsenteret Oppdrag: Refleksjoner omkring læreplaner og kjemifagets plass Ambisjonsnivået i norske

Detaljer

Sluttrapport Prosjekt: Kompetanseheving i Ny GIV metodikk for grunnleggende ferdigheter

Sluttrapport Prosjekt: Kompetanseheving i Ny GIV metodikk for grunnleggende ferdigheter Kvalitetsforum 3+3: Sluttrapport Prosjekt: Kompetanseheving i Ny GIV metodikk for grunnleggende ferdigheter 19.05.2015 Innhold 1.0 Innledning... 2 2.0 Konklusjon... 2 3.0 Metodikk... 3 2.0 Deltapluss-skjema...

Detaljer

Fra ord til handling Når resultatene teller!

Fra ord til handling Når resultatene teller! Fra ord til handling Når resultatene teller! Av Sigurd Lae, Considium Consulting Group AS Utvikling av gode ledelsesprosesser i et foretak har alltid til hensikt å sikre en resultatoppnåelse som er i samsvar

Detaljer

Utviklingsprosjekt. Prosjektveiledning

Utviklingsprosjekt. Prosjektveiledning Utviklingsprosjekt Prosjektveiledning Juni 2011 Målsetting Utviklingsprosjektet skal bidra til utvikling både av deltakeren og hennes/hans organisasjon gjennom planlegging av et konkret endringsprosjekt

Detaljer

Kravspesifikasjon til pilotprosjektet

Kravspesifikasjon til pilotprosjektet Kravspesifikasjon til pilotprosjektet Utvikling av barnehagen som lærende organisasjon og arena for kompetanseheving for ansatte og studenter Bakgrunn Utdanningsdirektoratet ønsker å igangsette et pilotprosjekt

Detaljer

Organisatorisk læring. To prosjekter gjennomført i Skanska Bolig AS og NCC Construction Norge AS

Organisatorisk læring. To prosjekter gjennomført i Skanska Bolig AS og NCC Construction Norge AS Organisatorisk læring To prosjekter gjennomført i Skanska Bolig AS og NCC Construction Norge AS Organisatorisk læring to case NCC Construction AS og Skanska Bolig AS har med støtte fra gjennomført hver

Detaljer

Rapport, Prosjekt HKV Råde kommune Varighet fra august 2014 til juni 2015.

Rapport, Prosjekt HKV Råde kommune Varighet fra august 2014 til juni 2015. Rapport, Prosjekt HKV Råde kommune Varighet fra august 2014 til juni 2015. 1.0 Beskrivelse av prosessen 1.1. Bakgrunn for deltagelse, kommunenes tidligere erfaring med HKV Råde kommune bestemte i 2012

Detaljer

FINSEKURSET. 27. feb. - 6. mars 2016. Ledelse av søk og redningsaksjoner i vinterfjellet

FINSEKURSET. 27. feb. - 6. mars 2016. Ledelse av søk og redningsaksjoner i vinterfjellet FINSEKURSET 27. feb. - 6. mars 2016 Ledelse av søk og redningsaksjoner i vinterfjellet Norges Røde Kors har gleden av å invitere til et av landets viktigste lederkurs for alle som har, eller kan få et

Detaljer

Minimumskrav til kvalitetssikringssystem for kurstilbyder av fritidsskipper

Minimumskrav til kvalitetssikringssystem for kurstilbyder av fritidsskipper Minimumskrav til kvalitetssikringssystem for kurstilbyder av fritidsskipper Alle skoler og kursarrangører som ønsker å undervise etter læreplan for D5L og/eller D5LA skal, før undervisningen blir påbegynt,

Detaljer

Hensikt... 3. Mål... 3. Logo og profil... 4. Organisering... 5 Innmelding... 5 Organisasjonen... 6

Hensikt... 3. Mål... 3. Logo og profil... 4. Organisering... 5 Innmelding... 5 Organisasjonen... 6 RETNINGSLINJER 2 INNHOLD SIDE Hensikt... 3 Mål... 3 Logo og profil... 4 Organisering... 5 Innmelding... 5 Organisasjonen... 6 Ledelse... 6 Veiledere... 6 Ledergruppe... 7 Årsplan... 7 Lederutdanning...

Detaljer

Vedrørende begrepet undervisningstime, samt beregningen av introduksjonsprogram på fulltid etter introduksjonsloven

Vedrørende begrepet undervisningstime, samt beregningen av introduksjonsprogram på fulltid etter introduksjonsloven Deres ref Vår ref Dato 15/996-06.07.2015 Vedrørende begrepet undervisningstime, samt beregningen av introduksjonsprogram på fulltid etter introduksjonsloven Vedrørende begrepet undervisningstime i introduksjonsloven

Detaljer

Byrådsavdeling for helse og omsorg har følgende merknader til forslaget/utkastet:

Byrådsavdeling for helse og omsorg har følgende merknader til forslaget/utkastet: Fra: Jacobsen, Christine Barth Sendt: 14. juni 2013 14:32 Til: Postmottak HR-seksjonen Kopi: Henriksen, Sissel; Kårbø, Bjørg; Schei, Albert; Stoutland, Jan-Petter Emne: VS: Uttalelse til Forslag til nye

Detaljer

Saksbehandler: Tone Therese Nyhus Arkiv: M82 &13 Arkivsaksnr.: 13/15428-2 Dato: 31.01.2014

Saksbehandler: Tone Therese Nyhus Arkiv: M82 &13 Arkivsaksnr.: 13/15428-2 Dato: 31.01.2014 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Tone Therese Nyhus Arkiv: M82 &13 Arkivsaksnr.: 13/15428-2 Dato: 31.01.2014 HØRINGSUTTALELSE OM RAPPORT FRA ARBEIDSGRUPPE SOM HAR VURDERT BRANN- OG REDNINGSVESENETS ORGANISERING

Detaljer

Hospitering i fagopplæringen Utdanningsforbundets konferanse Molde, 20.november 2013. Torgeir Nyen

Hospitering i fagopplæringen Utdanningsforbundets konferanse Molde, 20.november 2013. Torgeir Nyen Hospitering i fagopplæringen Utdanningsforbundets konferanse Molde, 20.november 2013 Torgeir Nyen Bakgrunn Fagopplæring etter Reform 94 Læring på to arenaer knyttes sammen: skole og bedrift Kunnskapsløftet

Detaljer

ORSUS PROSJEKTET NAV Sarpsborg

ORSUS PROSJEKTET NAV Sarpsborg ORSUS PROSJEKTET NAV Sarpsborg Bakgrunn Flerkulturelle er overrepresentert når det gjelder ytelser fra NAV og i arbeidsledighetsstatistikken. Uavhengig av eksisterende utfordringer, representerer flerkulturelle

Detaljer

NEVROKIRURGISK VIRKSOMHET I HELSE VEST - NÆRMERE OM DE FORETAKSRETTSLIGE- OG FORVALTNINGSRETTSLIGE SIDER VED STYREVEDTAK I HELSE VEST RHF 23.

NEVROKIRURGISK VIRKSOMHET I HELSE VEST - NÆRMERE OM DE FORETAKSRETTSLIGE- OG FORVALTNINGSRETTSLIGE SIDER VED STYREVEDTAK I HELSE VEST RHF 23. NOTAT Til Helse Vest RHF Fra Dato 29. mai 2007 Ansvarlig advokat NEVROKIRURGISK VIRKSOMHET I HELSE VEST - NÆRMERE OM DE FORETAKSRETTSLIGE- OG FORVALTNINGSRETTSLIGE SIDER VED STYREVEDTAK I HELSE VEST RHF

Detaljer

Retningslinje for omforente helseberedskap mellom.. kommune og St. Olavs Hospital HF.

Retningslinje for omforente helseberedskap mellom.. kommune og St. Olavs Hospital HF. Utkast 10.12.15 Retningslinje for omforente helseberedskap mellom.. kommune og St. Olavs Hospital HF. 1 BAKGRUNN Partene er etter lov om kommunale helse og omsorgstjenester av 14. juni 2011 pålagt å inngå

Detaljer

Rektors kommentarer Korrektur i forhold til nye betegnelser og dobbeltoppføringer tas inn som foreslått.

Rektors kommentarer Korrektur i forhold til nye betegnelser og dobbeltoppføringer tas inn som foreslått. Sammendrag av høringsuttalelser fra høgskolens avdelinger Avdeling for sykepleie Til 1-2, (4) og 2-1, (4) Avdelingen ønsker ikke at rangeringsregler skal tas inn i fag- og studieplaner. Mener at det kun

Detaljer

Evaluering av forsøksordning med trafikklederlos ved Kvitsøy trafikksentral (VTS)

Evaluering av forsøksordning med trafikklederlos ved Kvitsøy trafikksentral (VTS) Forfattere: Viggo Jean-Hansen, Fridulv Sagberg Thomas Hoff og Sarah Marie Brotnov Oslo 2005, 31 sider Sammendrag: Evaluering av forsøksordning med trafikklederlos ved Kvitsøy trafikksentral (VTS) Problemstilling

Detaljer

Krigsskoleutdannede offiserers landsforening

Krigsskoleutdannede offiserers landsforening Krigsskoleutdannede offiserers landsforening Dato: 10 februar 2011 Forsvarets lønnssystem -Problemer med dagens system og KOLs forslag til løsning- Dagens situasjon i korte trekk: Stillingsutlysning med

Detaljer

Kommunale årsverk i psykisk helse- og rusarbeid 1. Definisjon Antall årsverk, totalt og gruppert på utdanningsnivå, i psykisk helse- og

Kommunale årsverk i psykisk helse- og rusarbeid 1. Definisjon Antall årsverk, totalt og gruppert på utdanningsnivå, i psykisk helse- og Nasjonalt kvalitetsindikatorsystem: Kvalitetsindikatorbeskrivelse [ID-nr] Kommunale årsverk i psykisk helse- og rusarbeid 1. Definisjon Antall årsverk, totalt og gruppert på utdanningsnivå, i psykisk helse-

Detaljer

Høring - Forslag til endring i prosjekt til fordypning for videregående trinn 1 og 2, yrkesfaglige utdanningsprogram.

Høring - Forslag til endring i prosjekt til fordypning for videregående trinn 1 og 2, yrkesfaglige utdanningsprogram. Side 1 av 7 VÅR SAKSBEHANDLER FRIST FOR UTTALELSE PUBLISERT DATO VÅR REFERANSE Avdeling for læreplanutvikling 19.12.201 12.09.201 2013/612 Høring - Forslag til endring i prosjekt til fordypning for videregående

Detaljer

Digitaliseringsstrategi for Buskerud fylkeskommune 2015-2017 Buskerud fylkeskommune Vedtatt av administrasjonsutvalget 14.

Digitaliseringsstrategi for Buskerud fylkeskommune 2015-2017 Buskerud fylkeskommune Vedtatt av administrasjonsutvalget 14. Digitaliseringsstrategi for Buskerud fylkeskommune 2015-2017 Buskerud fylkeskommune Vedtatt av administrasjonsutvalget 14.april 2015 Innhold 1. INNLEDNING... 3 2. GJENNOMFØRING... 4 3. SATSINGSOMRÅDER...

Detaljer

GRUNNKRAV. Dimensjonering av. Hallingdal brann- og redningsteneste iks

GRUNNKRAV. Dimensjonering av. Hallingdal brann- og redningsteneste iks GRUNNKRAV Dimensjonering av Hallingdal brann- og redningsteneste iks A GENERELT Minstekrav til organisering og dimensjonering av brannvesen er sett i forskrift om organisering og dimensjonering av brannvesen

Detaljer

Årsstudium i statsvitenskap

Årsstudium i statsvitenskap Årsstudium i statsvitenskap Studienavn Årsstudium i statsvitenskap 60 Varighet 1 år Organisering Nettstudier Hensikten med studiet er å gi grunnleggende kunnskap om og forståelse av politiske og administrative

Detaljer

Norsk brannbefals landsforbund (NBLF) er en landsomfattende interesseorganisasjon for brannbefal fra yrkes- og deltidsbrannkorps.

Norsk brannbefals landsforbund (NBLF) er en landsomfattende interesseorganisasjon for brannbefal fra yrkes- og deltidsbrannkorps. Polar brannbefalslag Norsk brannbefals landsforbund (NBLF) er en landsomfattende interesseorganisasjon for brannbefal fra yrkes- og deltidsbrannkorps. Forbundet konsentrerer i første rekke sin virksomhet

Detaljer

OBS! Overgang barnehage-skole

OBS! Overgang barnehage-skole OBS! Overgang barnehage-skole FORORD Kommunen har et overordnet ansvar for at barn får en god overgang fra barnehage til skole. Barnehage er første del av utdanningsløpet, og kompetansen barnet har tilegnet

Detaljer

Tanker om ny organisering av forebyggende arbeid i Hallingdal brann- og redningsteneste iks. Foto: Asker og Bærum brannvesen

Tanker om ny organisering av forebyggende arbeid i Hallingdal brann- og redningsteneste iks. Foto: Asker og Bærum brannvesen Tanker om ny organisering av forebyggende arbeid i Hallingdal brann- og redningsteneste iks Foto: Asker og Bærum brannvesen Hvorfor går vi tilsyn? DLE-instruksen sier så. Det er jobben min. Det står i

Detaljer

: 200803073 : E: 464 : Liv Wenche H. Hetland RETNINGSLINJER FOR BINDINGSTID GRUNNET ØKONOMISK STØTTE TIL ETTER- OG VIDEREUTDANNING

: 200803073 : E: 464 : Liv Wenche H. Hetland RETNINGSLINJER FOR BINDINGSTID GRUNNET ØKONOMISK STØTTE TIL ETTER- OG VIDEREUTDANNING SANDNES KOMMUNE - RÅDMANNEN Arkivsak Arkivkode Saksbeh. : 200803073 : E: 464 : Liv Wenche H. Hetland Behandles av utvalg: Møtedato Utvalgssaksnr. ADMINISTRASJONSUTVALGET 03.06.08 13/08 RETNINGSLINJER FOR

Detaljer

VEIEN TIL ARBEIDSLIVET. Gardemoen 15.januar 2010

VEIEN TIL ARBEIDSLIVET. Gardemoen 15.januar 2010 VEIEN TIL ARBEIDSLIVET Gardemoen 15.januar 2010 Hvordan innvirker veileders rolle, væremåte og kommunikasjon inn på deltakers utvikling? Hva må til for at E læring skal være læringsfremmende - og virker

Detaljer

Strategisk salg - med fokus på kundestrategier, nøkkelkundeutvikling og optimalisering av salgsprosesser

Strategisk salg - med fokus på kundestrategier, nøkkelkundeutvikling og optimalisering av salgsprosesser Strategisk salg - med fokus på kundestrategier, nøkkelkundeutvikling og optimalisering av salgsprosesser Tar vi ut potensialet i vår salgsorganisasjon? Dette programmet skaper en rød tråd fra selskapets

Detaljer

Endringsoppgave: Medarbeidersamtalen

Endringsoppgave: Medarbeidersamtalen Endringsoppgave: Medarbeidersamtalen Nasjonalt topplederprogram Berit Kalgraff Molde, høst 2015 1. Bakgrunn og organisatorisk forankring for oppgaven «En medarbeidersamtale (MAS) er en godt forberedt,

Detaljer

Studieplan for Mastergradsprogrammet Master of Business Administration (MBA) Erfaringsbasert master i strategisk ledelse og økonomi

Studieplan for Mastergradsprogrammet Master of Business Administration (MBA) Erfaringsbasert master i strategisk ledelse og økonomi Studieplan for Mastergradsprogrammet Master of Business Administration (MBA) Erfaringsbasert master i strategisk ledelse og økonomi Navn: Master of Business Administration Erfaringsbasert Master i strategisk

Detaljer

Kollegiet for brannfaglig terminologi. www.kbt.no REISESTIPEND OG UTVEKSLINGSUTVALGET. RUU - representanter og bidragsytere:

Kollegiet for brannfaglig terminologi. www.kbt.no REISESTIPEND OG UTVEKSLINGSUTVALGET. RUU - representanter og bidragsytere: Kollegiet for brannfaglig terminologi Representanter fra: DSB, BE, NTNU/ NBL, HSH, NBSK, Standard Norge, NBVF, NBLF, RIF, NSO (obs.) www.kbt.no 1. FEUs vocabulary. www.f-eu.com 2. Norsk, 5te språket REISESTIPEND

Detaljer

Matematikk (Forslag til læreplaner for fellesfag) Formål. NB! Det er en fordel å lagre ofte så du ikke mister din internettforbindelse.

Matematikk (Forslag til læreplaner for fellesfag) Formål. NB! Det er en fordel å lagre ofte så du ikke mister din internettforbindelse. Matematikk (Forslag til læreplaner for fellesfag) Formål. Formålsbeskrivelsen gir et godt grunnlag for å forstå fagets betydning i et samfunns- og individrettet perspektiv og i forhold til den enkeltes

Detaljer

Universitetet i Stavanger Styret ved Universitetet i Stavanger

Universitetet i Stavanger Styret ved Universitetet i Stavanger Universitetet i Stavanger Styret ved Universitetet i Stavanger US 49/15 Studieportefølje ved UiS, opptaksrammer og dimensjonering av studier 2016 Saksnr: 15/02525-1 Saksansvarlig: Bjarte Hoem, fung. utdanningsdirektør

Detaljer

HØRING OM AKTIVITETSPLIKT FOR SOSIALHJELPSMOTTAKERE

HØRING OM AKTIVITETSPLIKT FOR SOSIALHJELPSMOTTAKERE HØRING OM AKTIVITETSPLIKT FOR SOSIALHJELPSMOTTAKERE RÅDMANNENS FORSLAG TIL VEDTAK: Larvik kommune støtter innføring av aktivitetsplikt for sosialhjelpsmottakere. Kommunen forutsetter at den tilføres tilstrekkelige

Detaljer

Utval Utvalssak Møtedato Kommunestyret i Fræna 82/2015 16.11.2015

Utval Utvalssak Møtedato Kommunestyret i Fræna 82/2015 16.11.2015 Fræna kommune Arkiv: X31 Arkivsaksnr: 2015/2722-2 Sakshandsamar: Geir Tore Vestad Saksframlegg Utval Utvalssak Møtedato Kommunestyret i Fræna 82/2015 16.11.2015 Møre og Romsdal Politidistrikt - høring

Detaljer

Nasjonale prøver et skoleeierperspektiv. Øystein Neegaard, 14.05.2012

Nasjonale prøver et skoleeierperspektiv. Øystein Neegaard, 14.05.2012 Nasjonale prøver et skoleeierperspektiv Øystein Neegaard, 14.05.2012 1 Hva er nasjonale prøver? Om nasjonale prøver på Udir Resultata skal brukast av skolar og skoleeigarar som grunnlag for ei kvalitetsutvikling

Detaljer

IA-avtale 2015-2018. Mål og handlingsplan for Universitetet i Oslo

IA-avtale 2015-2018. Mål og handlingsplan for Universitetet i Oslo IA-avtale 2015-2018 Mål og handlingsplan for Universitetet i Oslo Bakgrunn Basert på intensjonsavtalen mellom Regjeringen og hovedorganisasjonene i arbeidslivet kan den enkelte virksomhet inngå en samarbeidsavtale

Detaljer

Nye samferdselskart. Jørn Sørvig. prosjektleder. Dato. Bjørn Erik Olsen

Nye samferdselskart. Jørn Sørvig. prosjektleder. Dato. Bjørn Erik Olsen Nye samferdselskart Jørn Sørvig prosjektleder Dato 1 Foto: Foto: Thor-Wiggo Bjørn Erik Olsen Skille Fylkesrådets bestilling Tilby gode samferdselsløsninger langs Nordlandskysten tilpasset fylkeskommunens

Detaljer

MØTEINNKALLING Styret Follo brannvesen

MØTEINNKALLING Styret Follo brannvesen Møtetid: 12.08.2015 kl. 18:00 Møtested: Oppegård brannstasjon MØTEINNKALLING Styret Follo brannvesen Styremedlemmer og brannsjefene innkalles til styremøte. Kopi til varamedlemmer som innkalles ved forfall.

Detaljer

Prinsipprogram for Pedagogstudentene i Utdanningsforbundet (PS)

Prinsipprogram for Pedagogstudentene i Utdanningsforbundet (PS) 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 31 32 33 34 35 36 37 38 39 40 41 42 43 Prinsipprogram for Pedagogstudentene i Utdanningsforbundet (PS) Pedagogstudentene

Detaljer

KOMPETANSE- KARTLEGGING

KOMPETANSE- KARTLEGGING KOMPETANSE- KARTLEGGING I VERRAN KOMMUNE Rapport og anbefaling fra arbeidsgruppe 1 Innhold: Side Innledning 3 Mandat 3 Kompetanse og ledelse 4 Kompetanseutvikling og kvalitetsutvikling to sider av samme

Detaljer

Politisk dokument Digitalisering av høyere utdanning

Politisk dokument Digitalisering av høyere utdanning Holbergs gate 1 / 0166 Oslo T: 22 04 49 70 F: 22 04 49 89 E: nso@student.no W: www.student.no Politisk dokument Digitalisering av høyere utdanning «Digitalisering åpner for at kunnskap blir tilgjengelig

Detaljer

- ECON Analyse - Hva er - og hvordan utvikle en samkommune?

- ECON Analyse - Hva er - og hvordan utvikle en samkommune? Sammendrag Resymé Organisering av kommunale oppgaver gjennom samkommunemodellen kan være et alternativ til kommunesammenslutning og tradisjonell organisering av kommunesamarbeid. Samkommunen er aktuell

Detaljer

r4,9* bodø Tjenesteavtale nr. 6 NORDLANDSSYKEHUSET NORDLANDA SKIHPPIJVIESSO mellom

r4,9* bodø Tjenesteavtale nr. 6 NORDLANDSSYKEHUSET NORDLANDA SKIHPPIJVIESSO mellom Tjenesteavtale nr. 6 Enighet om hvilke helse- og omsorgsoppgaver forvaltningsnivåene er pålagt ansvaret for og en felles oppfatning av hvilke tiltak partene til enhver tid skal utføre mellom NORDLANDSSYKEHUSET

Detaljer

Høringssvar forslag til endringer forskrift om momskompensasjon for frivillige organisasjoner

Høringssvar forslag til endringer forskrift om momskompensasjon for frivillige organisasjoner Kulturdepartementet (KUD) Postboks 8030 Dep 0030 OSLO Att: ekspedisjonssjef Granly Lars Audun Oslo, 04.04. 2013 Høringssvar forslag til endringer forskrift om momskompensasjon for frivillige organisasjoner

Detaljer

Lokale forhandlinger 2013 lønnspolitisk drøftingsmøte kap 3.4

Lokale forhandlinger 2013 lønnspolitisk drøftingsmøte kap 3.4 Lokale forhandlinger 2013 lønnspolitisk drøftingsmøte kap 3.4 Disposisjon / agenda Rede grunnen for gode forhandlinger jfr HTA 3.2.1 HTA om kapittel 3.4 Foreslått revisjon av lokal lønnspolitikk Verktøy

Detaljer

Fredrikstad brann- og redningskorps. 1 Fredrikstad

Fredrikstad brann- og redningskorps. 1 Fredrikstad brann- og redningskorps 1 Brannvesenet Brannsjef varabrannsjef Beredskapsleder 4 vaktlag med 10 personer på hvert lag. ( 8 på vakt ) Branningeniør byggesak forebyggende avdeling 7 personer 2 Bygnings-

Detaljer

0.0 INTRODUKSJON. Referanser. Eksempel på læremiljø. Læremål. Innhold Krav til utførelse Eksempel på metode

0.0 INTRODUKSJON. Referanser. Eksempel på læremiljø. Læremål. Innhold Krav til utførelse Eksempel på metode Denne kursplanen beskriver innholdet i instruktørkurs for kommersielle aktører som leverer kurs i Grunnleggende Fallsikring (8t). Andre med relevant fagkunnskap og erfaring, f. eks medlemmer av fallredningslaget

Detaljer

Lønnspolitikk og vurderingskriterier

Lønnspolitikk og vurderingskriterier Lønnspolitikk og vurderingskriterier 2 INDIVIDUELL LØNNSFORDELING VED LOKALE LØNNSFORHANDLINGER Lønnspolitikk og vurderingskriterier Kjære tillitsvalgt! Dette heftet er et hjelpemiddel for deg som skal

Detaljer

Vår dato: Vårreferanse : 2011/118

Vår dato: Vårreferanse : 2011/118 Vår saksbehandler: Frode Nyhamn Direkte tlf: 23 30 13 07 E-post: fny@udir.no Vår dato: Vårreferanse : 2011/118 SRY-møte8-2011 Dato: 29.11.2011 Sted: Utdanningsdirektoratet, konferanseavdelingen, møterom

Detaljer

HØRINGSUTTALELSE OM FORSKRIFTER ETTER NY BRANN- OG EKSPLOSJONSVERNLOV

HØRINGSUTTALELSE OM FORSKRIFTER ETTER NY BRANN- OG EKSPLOSJONSVERNLOV NBLF HØRINGSUTTALELSE OM FORSKRIFTER ETTER NY BRANN- OG EKSPLOSJONSVERNLOV Grunnlag/dokumentasjon: Oversendelse fra DBE 27.02.2002 GENERELT Etter innføring av den nye brann- og eksplosjonsvernloven og

Detaljer

EVALUERING AV DRAMMENSSKOLEN - NORGES BESTE SKOLE» & «DRAMMEN NORGES BESTE BARNEHAGE

EVALUERING AV DRAMMENSSKOLEN - NORGES BESTE SKOLE» & «DRAMMEN NORGES BESTE BARNEHAGE EVALUERING AV DRAMMENSSKOLEN - NORGES BESTE SKOLE» & «DRAMMEN NORGES BESTE BARNEHAGE EVALUERING AV 1. satsingenes effektivitet Effektiviteten omhandler i hvilken grad målene for intervensjonen har blitt

Detaljer

Samarbeidsavtale mellom St. Olavs Hospital HF og N kommune

Samarbeidsavtale mellom St. Olavs Hospital HF og N kommune Samarbeidsavtale mellom St. Olavs Hospital HF og N kommune 1. Innledning I henhold til kommunehelsetjenesteloven og sosialtjenesteloven har kommunene et ansvar for helse- og omsorgstjenester på 1.linjenivå,

Detaljer

OPPLÆRINGSBOK. Internopplæring for brannkonstabel. Elev: Kommune /virksomhet: Systematisk, praktisk opplæring i brannvesenet.

OPPLÆRINGSBOK. Internopplæring for brannkonstabel. Elev: Kommune /virksomhet: Systematisk, praktisk opplæring i brannvesenet. OPPLÆRINGSBOK Internopplæring for brannkonstabel Systematisk, praktisk opplæring i brannvesenet Justert 2013 Elev: Kommune /virksomhet: Innhold 1. Generell informasjon... 3 1. Generell informasjon... 3

Detaljer

Kontinuerlig forbedring Implementering av kontinuerlig forbedring i Pasientreiser HSØ - Enhet for reiseoppgjør Sammendrag for styret.

Kontinuerlig forbedring Implementering av kontinuerlig forbedring i Pasientreiser HSØ - Enhet for reiseoppgjør Sammendrag for styret. Kontinuerlig forbedring Implementering av kontinuerlig forbedring i Pasientreiser HSØ - Enhet for reiseoppgjør Sammendrag for styret Prosjektet har nådd formålet med å bygge kompetanse i forbedringsarbeid,

Detaljer

Sentrale funn i rapporten (brukt som baseline/utgangpunkt for anbefaling og tiltak i oppfølgingsplanen):

Sentrale funn i rapporten (brukt som baseline/utgangpunkt for anbefaling og tiltak i oppfølgingsplanen): Forslag til oppfølging av anbefalinger fra rapporten «Can we demonstrate the difference that Norwegian aid makes? Evaluation of results measurement and how this can be improved»: Sentrale funn i rapporten

Detaljer

Hospitering. Hedmark fylkeskommune Cecilie Dangmann

Hospitering. Hedmark fylkeskommune Cecilie Dangmann Hospitering Hedmark fylkeskommune Cecilie Dangmann HOSPITERING Et tidsavgrenset opphold på en annen arbeidsplass med formål om at den som hospiterer skal oppdatere sin fagkunnskap eller lære seg noe nytt

Detaljer

Et verktøy mot svart arbeid

Et verktøy mot svart arbeid Dette materiellet er utviklet av Samarbeid mot svart økonomi (SMSØ), en allianse mellom KS, LO, NHO, Unio, YS og Skatteetaten. Alliansen arbeider forebyggende mot svart økonomi. Temaheftet sammen med det

Detaljer

Tjenesteavtale for omforente beredskapsplaner mellom kommune X og St. Olavs hospital HF.

Tjenesteavtale for omforente beredskapsplaner mellom kommune X og St. Olavs hospital HF. 1 Formatert: Bredde: 8.5", Høyde: 11" Tjenesteavtale for omforente beredskapsplaner mellom kommune X og St. Olavs hospital HF. 1 BAKGRUNN Partene er etter lov om kommunele helse- og omsorgstjenester av

Detaljer

Innhold Informasjon Administrative forhold Utdanningsmodell Kursinnhold - beskrivelse

Innhold Informasjon Administrative forhold Utdanningsmodell Kursinnhold - beskrivelse Innhold Informasjon Administrative forhold Utdanningsmodell Kursinnhold - beskrivelse nettbasert kurs i brannvern grunnkurs grunnkurs for deltids brannpersonell beredskapsutdanning trinn 1 beredskapsutdanning

Detaljer

Ny læreplan nye muligheter: Naturfag i yrke og hverdag

Ny læreplan nye muligheter: Naturfag i yrke og hverdag Ny læreplan nye muligheter: Naturfag i yrke og hverdag Seminar om motivasjon og læring i naturfaget 13. Oktober 2006 12.30 13.00 Stein Dankert Kolstø Institutt for fysikk og teknologi Universitetet i Bergen

Detaljer

DET KONGELIGE KUNNSKAPSDEPARTEMENT. Vår ref 201005356

DET KONGELIGE KUNNSKAPSDEPARTEMENT. Vår ref 201005356 DET KONGELIGE KUNNSKAPSDEPARTEMENT Utdanningsdirektoratet Postboks 9359 Grønland 0135 OSLO Deres ref Vår ref 201005356 Dato 06.12.10 Oppdragsbrev nr: Oppdrag: Frist for tilbakemelding: 42-10 Tillegg nr.

Detaljer

Health Check. Opplæring tilpasset deg. Åpne kurs. Opplæring på din skole. Webopplæring. Veiledning fra rådgiver

Health Check. Opplæring tilpasset deg. Åpne kurs. Opplæring på din skole. Webopplæring. Veiledning fra rådgiver Kurskatalog 1 Innhold 2 Tjenester vi tilbyr 3 Administrative kurs 4 Grunnleggende pedagogisk bruk 5 Pedagogisk superbruker 6 Planlegging og vurdering 7 Vurdering i itslearning 8 Småtrinnet 9 Skoleledelse

Detaljer

2.3 Bedømmelseskomiteen kan be om at det oppnevnes en eller flere spesialsakkyndige for å vurdere deler av det materiale en søker har lagt fram.

2.3 Bedømmelseskomiteen kan be om at det oppnevnes en eller flere spesialsakkyndige for å vurdere deler av det materiale en søker har lagt fram. RETNINGSLINJER FOR VURDERING AV KOMPETANSE VED TILSETTING ELLER OPPRYKK I UNDERVISNINGS- OG FORSKERSTILLING VED NORGES MUSIKKHØGSKOLE (fastsatt av styret 8. mars 2013) 1. Innledning Retningslinjene gjelder

Detaljer