Analyse av beredskapsutdanning trinn 3

Transkript

1 Analyse av beredskapsutdanning trinn 3

2 1. Sammendrag Analysen tar stilling til om rammevilkårene for Beredskapsutdanning trinn 3, er nødvendig å revurdere. Perspektivet på analysen, er å optimalisere utbyttet til den enkelte elev som deltar på kurset. I den sammenhengen konkluderer analysen med at rammevilkårene, som legger premissene for målgruppen til kurset gjennom forskriftskrav for å kvalifisere seg til stillinger i etterkant av kurset, er for omfattende. Gjennomføringen av kurset med dagens målgruppe og læreplan, viser seg å være svært utfordrende. Med til tider svært ulike forutsetninger og behov fra ulike grupperinger i målgruppen, er det gitt at utbyttet i form av kompetanseheving, vil være vanskelig å oppnå fullt ut for alle deltakerne. Analysen anbefaler dermed avslutningsvis at det startes en helhetlig prosess, for å revurdere rammevilkårene til beredskapsutdanning trinn Bakgrunn for analysen Beredskapsutdanning trinn 3 skal ivareta forskrift om dimensjonering og organisering av brannvesen sin beskrivelse av utdanningsløpet for brannbefal. For beredskapsutdanning trinn 3, og for andre forskriftskurs, er det forskriften som definerer rekrutteringsgrunnlaget og læreplanen som definerer kursets innhold. Forskriften og læreplanen er på mange måter Norges brannskole sitt mandat fra sentrale myndigheter, og beskriver de rammevilkår skolen må forholde seg til i utviklingen av kurset. Utviklingen av læreplaner gjøres i samarbeid med aktører i det brannfaglige miljøet, blant annet for å ivareta faglig forankring og relevans i kursets oppbygning. Norges brannskole registrerer imidlertid over tid gjennom tilbakemeldinger fra elever, og i øvrige sammenhenger, at tiden er moden for å diskutere rammevilkårene kurset har i dag. Når det over en periode gis signaler om at kurset ikke er godt nok tilpasset dagens behov, aktualiserer det behovet for å gjennomføre en dypere analyse av kurset i sin helhet. Som institusjon, har Norges brannskole et ansvar for kontinuerlig å påse at kursene er tilpasset behovene i landets brannvesen. Analysen vil dermed være Norges brannskole sitt bidrag, for å kvalitetssikre kursets aktualitet. Hovedhensikten med analysen er å synliggjøre om utfordringene som rammevilkårene for beredskapsutdanning trinn 3 skaper, er grunnlag for starte en revurderingsprosess. Analysen vil dermed gå i dybden på kurset, med dens rammevilkår, og vurdere om

3 beredskapsutdanning trinn 3, i dagens form, tilfredsstiller kompetansebehovet for landets brannvesen. Videre skal analysens funn og konklusjon være grunnlag for å vurdere, og gi anbefaling til tiltak i fortsettelsen. I forhold til tiltak er det hensiktmessig å vurdere aktuell fremtidig påvirkning av rammevilkårene i analysen. Både for beredskapsutdanning trinn 3 spesielt, men samtidig gis det signaler på generell påvirkning av kursporteføljen til Norges brannskole. 3. Problemstilling Tilfredsstiller beredskapsutdanning trinn 3 kompetansebehovet for landets brannvesen med dagens rammevilkår? 4. Definisjoner og avgrensninger Problemstillingen inneholder noen begreper som er nødvendig å utdype betydningen av. Med tilfredsstillelse av kompetansebehovet menes det om kurset gir eleven den kompetanse arbeidsgiver har behov for. Som analysen vil komme nærmere inn på senere, er det ulike veier kursets elever har gått forut før kurset. Elevenes ulike bakgrunn vil dermed være nødvendig å forholde seg til i denne analysen. Landets brannvesen er ulikt oppbygd, organisert og størrelsene på brannvesenene varierer mye. Ergo kan det argumenteres langt på vei at et slikt faktum krever at analysen gjenspeiler brannvesenenes ulikheter. Ved å vurdere kursets tilfredsstillelse opp mot landets brannvesen samlet sett, tar analysen utgangspunkt i at kursets rammevilkår ikke spesifiserer at det skal tas hensyn til nevnte ulikheter. Imidlertid er det en faktor i begrepet landets brannvesen, som det er viktig å se noe nærmere på; Den klassiske heltidsdeltidsforskjellen, som er de to hovedformene i organiseringen av brannvesenet. Med dagens rammevilkår menes føringer som Forskrift for dimensjonering og organisering av brannvesen, og læreplan til beredskapsutdanning trinn 3, gir med tanke på søknadsberettigede deltakere, kvalifiserende kompetanse kurset gir, og kursets faglige innhold og oppbygning. Beredskapsutdanning trinn 3, består av to deler; Forkursdel og hoveddel. Begge delene vil være elementer som blir drøftet i analysen.

4 5. Analyse og drøfting 5.1. Formelle rammevilkår for Beredskapsutdanning trinn III Forskrift om dimensjonering og organisering fastsetter rekrutteringsgrunnlaget for kurset. Læreplanen til kurset konstaterer følgende i forhold til inntakskrav: Beredskapsutdanning trinn 3 retter seg mot brannsjefer, brannsjefens stedfortreder, branningeniører, branninspektører og personell som har eller skal ha overordnet vakt. Inntak forutsetter: 1: Gjennomført beredskapsutdanning trinn 2 eller 2: Ingeniørutdanning eller annen relevant høgskoleutdanning med tillegg av brevkurs i brannvern eller 3: Svennebrev som feier og gjennomført forebyggende kurs Kursets varighet avhenger av elevens yrkesmessige bakgrunn, hvor 40 timer forkurs er nødvendig for alle kurselever som ikke har gjennomført beredskapsutdanning trinn 2. Under punkt 1.6 Kompetanse i læreplan er følgende beskrevet: Gjennomført beredskapsutdanning trinn 3 inngår i kompetansekravene for brannsjef, brannsjefens stedfortreder og for å gå inn som overordnet vakt. De formelle rammevilkårene fastslår at det er ulikt karriereløp som kan kvalifisere til opptak, og at det etter endt kurs, gis ulike muligheter for å utnytte kompetansen som kurset gir. Problematikken omkring ulikhetene i rammevilkårene, i forkant og etterkant av kurset, kan på mange måter anses som kursets hovedutfordring. Føringene som læreplanen legger i oppbygningen av kurset gjenspeiler at det er ulike alternativer det tas høyde for. Blant annet at kurset er delt i en forkursdel for de med akademisk bakgrunn (kort linje), og en hoveddel for alle. Intensjonen med forkurset er å gi elever med lite bakgrunn, innenfor brann- og redningsfaget, en innføring i faget, for å få på plass de grunnleggende kunnskaper og ferdigheter. Begrunnelse for en slik løsning, er at dette vil redusere kompetansespriket til de med lang brann- og redningsfaglig bakgrunn. En tolkning av denne todelingen, gir et inntrykk og signaliserer en ambisjon om at elevene som starter på hoveddelen, skal ha samme standpunkt i forhold til emnene i hoveddelen. Forkurset klarer å redusere noe av kompetansespriket, men realistisk sett er det for ambisiøst å fastslå at det erstatter den lange yrkesmessige erfaringen øvrige deltakere har.

5 Til forskjell fra øvrige kurs, som er rettet mot beredskapsdelen av kompetansebehovet til landets brannvesen, påpekes det i læreplanen i beredskapsutdanning trinn 3, at målgruppen har svært variert erfarings- og utdanningsbakgrunn. For grunnkurs, trinn 1 og trinn 2 er det i hovedsak personell med ren brann-/redningsfaglig bakgrunn som er definert som søknadsberettiget. I praksis viser det seg at målgruppene for nivåene under trinn 3, er mer homogene på grunn av at deltakerne har gjennomført et tilnærmet likt kompetanseløp, fra tilsettelse og gjennom utdanningsløpet. Slik det oppfattes fra skolen sitt ståsted, er det i tillegg sjelden at utfordringer omkring målgruppen, for øvrige kurs nevnt ovenfor, blir debattert i den utstrekning som det blir for beredskapsutdanning trinn 3. Når det øverste nivået i utdanningen for brannbefal, åpner for flere grupperinger av kompetanse i målgruppen, skiller kurset seg dermed vesentlig fra øvrige kurs. Heltid/deltid-forskjeller skaper utfordringer med tanke på deltakernes reelle kompetansebehov. Likevel er det liten tvil om at problematikken omkring det å gjennomføre kurs for personell med ingen eller liten erfaring/utdannelse innenfor brannog redningsfaget, sammen med personell med både lang yrkeserfaring og gjennomført alle nivåkurs under trinn 3, er dominerende Brannvesenenes komptansebehov Som for alle forskriftskurs ligger det et generelt behov i bunnen; Nemlig å oppfylle forskriftskravet. Det betyr at landets brannvesen har et grunnleggende behov for å kvalifisere ansatte til stilling som brannsjef, brannsjefens stedfortreder, og for å bekle rollen som overordnet vakt. For alle nevnte stillinger, er det kun beredskapsutdanning trinn 3 som ivaretar et slikt behov. Læreplanen gjenspeiler at utdanningen på dette kurset, forsøker å være allsidig, på lik linje med realitetene av muligheter elevene har i etterkant av kurset. I mange sammenhenger er det derimot det som gjerne blir kursets ankepunkt. For eksempel er det ikke alle emner i læreplanen som er like relevante for eksempelvis personell i deltidsbrannvesen, og hvor motivet og behovet for deltakelse kun er å kvalifisere seg til funksjonen overordnet vakt. Helt forenklet kan det beskrives som at, gruppen fra deltidsbrannvesen nevnt ovenfor, har et kurs som ikke er godt tilpasset deres operative behov. I all hovedsak er dette personell som ønsker tilført brannfaglig utdanning for å dekke en operativ deltidsstilling i et mindre brannvesen. Behovet er dermed av ren operativ karakter, og øvrige emner lite interessante i et slikt perspektiv.

6 En analyse av andre grupperinger av deltakere, gir tilsvarende argumenter i forhold til grupperingers behov. I heltidsbrannvesen fra ulike kanter av landet, vil behovet til kompetanse være blandet, avhengig av organisatoriske forhold og størrelse. For elever som skal kvalifisere seg til brannsjefsstilling, vil behovet være avhengig av hvilket brannvesen man kommer fra. Læreplanen er også bygd opp i den hensikt å ivareta administrative forhold for ledere i brannvesen, også brannsjef. Nå er det en gang slik at det å være brannsjef i et av landets brannvesen, kan være svært ulike verdener avhengig av hvilket brannvesen man refererer til. Det å være brannsjef i et deltidskorps med en liten stillingsbrøk avsatt til brannsjefsrollen, og det å være brannsjef i et heltidskorps i 100 prosent stillingsbrøk genererer ulike behov. For 10 prosent-brannsjefen vil brannrelatert arbeid kun være en liten del av arbeidsoppgavene. Kompetansebehovet til denne grupperingen, utover det rent brann- redningsfaglige må derfor også vurderes i lys av øvrige arbeidsoppgaver og kompetansekrav relatert til stillingen. 100 prosent-brannsjefen har imidlertid kontinuerlig fokuset rettet mot brannfaget og sitt personell. Paradokset i kompetansebyggingen, uansett brannsjefsstilling, er at den direkte kvalifiserende utdanningen, ikke er tilsvarende tilpasset et svært ulikt kompetansebehov for å kvalifisere brannsjefer til landets brannvesen. Brann- og redningsfaglig kan det gjennom rammevilkårene tolkes at det er liten forskjell å være brannsjef uansett geografisk plassering av brannvesenet. Når det brenner for eksempel, må man inneha kompetanse for å drive innsatsarbeid uavhengig geografi. Beredskapsutdanning trinn 3 definerer med andre ord et minimum av nødvendig brannfaglig kompetanse for å ivareta dette forholdet. For elever som rekrutteres til brannsjefer med lang erfaring fra brannmiljøet, er dermed gevinsten liten for brannfaglig og operativt faglig påfyll, gjennom deltakelse på beredskapsutdanning trinn 3. Noe av den samme problematikken vil det bli for personell som skal bekle funksjoner som overordnet vakt og leder beredskap/brannsjefs stedfortreder. For elevene i slike posisjoner er det vanskelig å akseptere at de ikke har mulighet for særlig faglig utvikling fordi det må tas hensyn til andre grupperinger med annet standpunkt. Det er et ordtak som sier: Det er ingenting som er så urett, som å behandle ulike personer likt. I denne sammenhengen kan gjentatte tilbakemeldinger fra kurselever nettopp betraktes som om det er realiteten med kurset fra deres ståsted.

7 5.3. Fordeler og ulemper med dagens kursform i kurshverdagen Kursets deltakere fra kurs til kurs, er sammensatt av personer med geografisk spredning, aldersmessige variasjoner og ikke minst ulik faglig bakgrunn. Det betyr at det ligger et potensial i å utveksle erfaringer, betraktninger og faglige elementer i et vidt spekter. Her får for eksempel elever med akademisk bakgrunn eller annen fagbakgrunn, en unik mulighet å dra nytte av elever med lang linje og mye brann-/redningsfaglig erfaring. Blant annet i emnet Overbefalsrollen innsats- og skadestedsledelse er det verdifullt å høste av operative erfaringer fra kollegene. Når det gjelder erfaringsutveksling motsatt vei, er opplevelsen at øvrig bakgrunn forut før kurs, ikke på samme måte har betydning gjennom kurset. Et annet forhold som kan drøftes, er hvor mye helhetsforståelse for brannvesenenes ulike hverdag skal vektlegges i kurset. Det er på det rene at elever ved kurset får et innblikk i de forskjeller som eksisterer i dagens brann-norge. Et innblikk som for de fleste er verdifullt, og et bidrag til en utvidet forståelse utover sin egen organisasjon. Spørsmålet er imidlertid om ikke det er mer hensiktsmessig med utveksling mellom sammenlignbare organisasjoner. For stor avstand mellom hverdagen i de ulike brannvesen, kan gi mindre utbytte i utvekslingen, enn mellom elever fra omtrent samme organisasjonsform. Elever som går gjennom kursporteføljen ved Norges brannskole, og til sist skal delta på beredskapsutdanning trinn 3, er opptatt av progresjon i utdanningsløpet. En sammenligning av læreplan til beredskapsutdanning trinn 2 og 3, kan tyde på at læreplan for trinn 3 er for nærme læreplanen for trinn 2 på enkelte emner. Med et fokus på at læreplanen for trinn 3, skal ivareta de med akademisk bakgrunn, kan de t vurderes som nødvendig at nivået plasseres der hvor det er med dagens læreplan. Imidlertid, vil det igjen lede til at deltakere med bakgrunn fra heltidsutdanningen, ikke opplever progresjonen god nok. Nytteverdien av enkelte emner kan således bli svært liten for elever med lang yrkesbakgrunn fra brannvesenet Pedagogiske forhold Fra Norges brannskole ståsted, er læreplanen for beredskapsutdanning trinn 3 omfattende. Omfattende i den forstand, at enkelte emner skal gi kompetanse som vanskelig kan oppnås med tildelt tidsramme i læreplanen. Eksempelvis kan man sammenligne faglig innhold for emnet organisasjon og ledelse med innhold i et høgskolestudium over et mye lengre tidsperspektiv. For beredskapsutdanning trinn 3 er det avsatt 16 timer undervisning, i

8 tillegg til at det innenfor emnet skal utarbeides en prosjektoppgave. Som en konsekvens av dette, blir tilbudet til elevene noe overfladisk. Det skaper utfordringer i å gi et tydelig budskap, og elevene kan oppleve undervisningen som lite konkret og matnyttig. Utbyttet varierer naturligvis med hvor relevant deltakerne oppfatter innholdet, sett opp mot hverdagen som venter etter kurset. Eksempelet beskrevet ovenfor kan også beskrive tilsvarende utfordringer i andre emner. Norges brannskole prøver å kompensere ovennevnte forhold, ved å tilrettelegge metodikken i undervisningen. Likevel oppleves det som svært vanskelig å nærme seg målsettingen, gitt tildelt tid til enkelte emner. Læreplanen som styringsverktøy i kursutviklingen, oppleves i sin emnebeskrivelse noe utydelig for enkelte emner. Eksempelvis kan det trekkes frem at flere emner også ivaretar enkelte områder for andre emner i sin emnebeskrivelse. En slik overlapping er svært uheldig, og gir et signal om at læreplanen ikke er godt nok avstemt mellom emnene. I gjennomføringen av kursene betyr det at undervisningen og innholdet innenfor ett emne, kan bli repetert unødig i undervisningen senere i kurset. Da innenfor et annet emne i læreplanen. En revidering av læreplanen vil relativt enkelt kunne gjøre tilpasningen mellom emnene mer optimal. I hovedtrekk er det viktig at en revidering fokuserer på, at det forsøkes så langt som mulig, å skille innholdet i de ulike emnene mer tydelig enn noen emner fremstår i dagens læreplan. I dagens kursform skaper det stor pedagogisk utfordring å tilpasse innholdet til deltakernes sprikende standpunkt. Norges brannskole har vurdert å gjennomføre kurs hvor deltakerne kommer fra enten ren akademisk bakgrunn/svennebrev i feierfaget eller kurs kun med elever med lang brannfaglig bakgrunn. Hensikten med en slik tilnærming, var at målgruppen var lettere å definere og ble mer ensartet. I undervisningen vil det i prinsippet bety at det vil være lettere å tilpasse innholdet til standpunktet for en større del av deltakerne. Imidlertid har konklusjonen i vurderingen blitt, at ved å gjøre en slik justering, skapes det skillelinjer i utdanningsløpet. Skillelinjer som vi ikke har myndighet til å definere så lenge elevene skal gå ut med kompetanse definert på samme nivå.

9 5.5. Fremtidig påvirkning av kursporteføljen Enhetlig innsatsledelsessystem (EIS) er av DSB vedtatt implementert for brannvesen og sivilforsvaret. I løpet av 2009 er det gjennomført to pilotkurs i EIS. Kursene vil danne grunnlag for en kursplattform i forbindelse med en omfattende implementering i tiden fremover. Selv om det per tid, ikke foreligger konkrete forslag, vil EIS i fremtiden påvirke forskriftskursene. I første omgang antas implementeringen å omfatte grunnkurset og beredskapsutdanning trinn 1-3. EIS vil nok ha betydning for andre kurs i porteføljen enn de som er nevnt her, men innledningsvis vurderes det som hensiktsmessig å begrense omfanget av kurs som EIS vurderes opp i mot. For beredskapsutdanning trinn 3, vil en avklaring om faglig implementering være betydningsfull for eventuelle andre endringer som er aktuelle å foreta for kurset. I en revurderingsprosess av kurset som helhet er det hensiktsmessig å betrakte dette forholdet samtidig, og mest optimalt at det foreligger konkrete rammer for EIS-implementeringen i forkant av prosessen. En helhetlig utredning fra sentrale myndigheter, om utdanningsordningen for brannpersonell i fremtiden, er per tid satt på vent. Imidlertid forventes det i relativt nær fremtid, at utdanningsordningen vil komme tilbake på den politiske agendaen. Betydningen av resultatet av den prosessen vil selvsagt være dominerende for kompetansebyggingen innenfor brann- og redningsfaget. Avhengig av tidsperspektivet for en politisk vurdering av utdanningsordningen, kan nytteverdien av å gjøre store håndgrep med eksisterende kurs diskuteres. Det å starte en prosess for å revidere beredskapsutdanning trinn 3 er i seg selv tidkrevende. Om det i relativt kort tid etter vedtas endringer i utdanningsordningen generelt, kan nye forutsetninger bli konsekvensen. Relevansen av eventuell endringer i eksisterende kurs, kan dermed få kort levetid. Rent prinsipielt bør likevel ikke en slik vurdering være avgjørende for å beslutte om det skal startes opp en revurderingsprosess. Helt frem til det foreligger beslutninger som signaliserer endringer i utdanningsformen, må intensjonen være å optimalisere dagens kursportefølje til det beste for landets brannvesen og den enkelte elev. Begrunnelsen for en slik holdning, er at elevene og deres utbytte, uansett forhold, må være Norges brannskoles og øvrige myndigheters fokus til enhver tid.

10 6. Konklusjon For konkret å svare på analysen sin problemstilling Tilfredsstiller beredskapsutdanning trinn 3 kompetansebehovet til landets brannvesen med dagens rammevilkår?, kan det ikke kategorisk fastslås, at kurset som det foreligger i dag, ikke dekker kompetansebehovet til landets brannvesen. Ulikhetene i elevenes bakgrunn og brannvesenenes forskjeller har imidlertid betydning for kompetanseutbytte. Uansett kompetanseutbytte for den enkelte og dens arbeidsgiver, er det åpenbart at kurset ikke er optimalt tilpasset noen i målgruppen. Til det er forskjellene og behovene blant målgruppens grupperinger for store. Analysen synliggjør dermed et behov for at rammevilkårene for beredskapsutdanning trinn 3 revurderes. Det faktum at forskjeller i bakgrunnen til deltakerne forut for kurs, tillates pga. at vilkårene for opptak er som de er, vurderes til at det gir uforholdsmessige forskjeller i faglig utbytte for elevene. Samt det faktum at brannvesenenes behov og motiv for å ha elever på kurset er svært sprikende, indikerer at behov og produkt ikke samsvarer tilstrekkelig. Dagens rammevilkår har gode intensjoner, men realiteten er at intensjonen vanskelig lar seg oppfylle med de utfordringer dagens kurs preges av. Utdanningsløpet beskrevet i forskrift for dimensjonering og organisering av brannvesen og læreplanen for kurset, samsvarer med hverandre. Og læreplanens intensjon og oppbygning forsøker å ivareta hele spekteret av søknadsberettigede. Imidlertid dekkes behovene til landets brannvesen bare i noen grad. Utgangspunktet for utfordringene utløper fra forskriften, hvor søknadsberettigede og dermed målgruppen defineres. Analysen viser at rammevilkårene fra forskriften, gir forutsetninger som ikke er forenelig med et optimalt kurs for noen i målgruppen. Når man skal ta stilling til om dagens rammevilkår bør revurderes, er det primært et forhold som må avklares; Kan det aksepteres at rammevilkårene skaper de forskjeller analysen beskriver, og dermed også stor variasjon i faglig utbytte for den enkelte elev. 7. Anbefaling Det anbefales å revurdere dagens rammevilkår for beredskapsutdanning trinn 3 i den hensikt å optimalisere faglig utbytte i forhold til ulike behov. Om en endring av rammevilkårene for beredskapsutdanning trinn 3 er aktuell, er det verdt å merke seg at videre utvikling av kurs for denne målgruppen har betydning av følgende forhold:

11 - Endringer i forskrift for dimensjonering og organisering skaper endrede forutsetninger i kursutviklingen. - Ingen endringer i forskrift for dimensjonering og organisering vil bety at alle korrigeringer og justeringer for å optimalisere kurset til behovet, er styrt av en eventuell revidering eller utarbeidelse av ny læreplan for beredskapsutdanning trinn 3. Med tanke på at kursporteføljen vil bli påvirket av EIS og implementeringen av systemet, vil blant annet Norges brannskole bli sentral i fremtidig opplæring i EIS for landets brannvesen. Nært forstående, vil det være nødvendig å vurdere hvordan EIS best mulig implementeres i dagens kurs. Det anbefales derfor at det prioriteres en vurdering med anbefaling for hvordan implementering av EIS i eksisterende kurs skal gjøres. I en prosess med å revurdere rammefaktorene til beredskapsutdanning trinn 3, anbefales det å komme frem til en konklusjon omkring EIS sin påvirkning i kursporteføljen, før en eventuell prosess om revurdering tar til. I tillegg, før en revurderingsprosess fastsettes, bør det foreligge en vurdering på om tidsperspektivet i forhold til en helhetlig utredning av utdanningsordningen, begrenser relevansen av prosessen. Om revurderingsprosessen leder frem til endringer for eksisterende kurs, kan de uforholdsmessig raskt gå ut på dato på grunn av overordnede vedtak. En avgjørelse om ikke å revurdere rammevilkårene for beredskapsutdanning trinn 3, må imidlertid ikke alene begrunnes av ovennevnte forhold. 8. Referanser Forskrift om dimensjonering og organisering av brannvesen. Veiledning om dimensjonering og organisering av brannvesen. Læreplan beredskapsutdanning trinn 3