Høgskulen i Volda. Revidering av akkreditering av bachelorgradsstudium i journalistikk. NOKUTs rapporter ISSN [ ]

Transkript

1 Høgskulen i Volda Revidering av akkreditering av bachelorgradsstudium i journalistikk NOKUTs rapporter ISSN [ ]

2

3 Innholdsfortegnelse Forord BAKGRUNN OG GRUNNLAGET FOR VURDERINGEN Bakgrunn Kort beskrivelse av institusjonen Grunnlaget for vurderingen Organiseringen av rapporten BACHELORGRADSSTUDIUM I JOURNALISTIKK VED HØGSKULEN I VOLDA MÅL FOR STUDIET PROFIL FOR STUDIETILBUDET Studietilbudets profil Beskrivelse samt vurdering av sterke sider og utfordringer HVORDAN STUDIETILBUDET OPPFYLLER STANDARDER OG KRITERIER I NOKUTs FORSKRIFT Det må foreligge en studieplan Studiet skal ha et dekkende navn Opptakskravene skal være i samsvar med studiets mål, innhold og nivå Studiets mål skal være klart formulert. Av målene skal det fremgå hvilke kunnskaper, ferdigheter og holdninger studentene skal ha ved sluttført studium, samt hva slags kompetanse studiet gir i forhold til videre studier og/eller yrkesutøvelse Planen skal vise oppbygging av studiet med obligatoriske og valgfrie deler, bredde og fordypning Pensum og undervisning skal være egnet til å sikre kandidatenes kompetanse i relasjon til målene for studiet Studiet skal gi studentene innføring i forsknings- og utviklingsarbeid Undervisningen skal bygge på relevant forskning, samt faglig eller kunstnerisk utviklingsarbeid og erfaringskunnskap Eksamens- og vurderingsordningene skal være tilpasset den undervisning og veiledning som blir gitt, og skal være egnet for å nå målene for studiet Opplegg for og gjennomføring av eventuell praksis skal være relatert til målene for studiet, den øvrige undervisningen og den kompetansen kandidatene skal ha ved gjennomført studium Vurdering og konklusjon Institusjonen skal ha et stabilt fagmiljø Størrelsen på fagmiljøet angis i årsverk, og skal være tilpasset undervisnings- og veiledningsbehovet for studiet, samt den forskning og det faglige eller kunstneriske utviklingsarbeidet som skal utføres Minst 50 % av fagmiljøet knyttet til studiet skal være ansatte med hovedstilling på institusjonen Minst 20 % av fagmiljøet skal dekkes av ansatte med førstestillingskompetanse For studier med praksis skal fagmiljøet også ha erfaring med praksisfeltet For områder der institusjonen har behov for supplerende kompetanse, skal det legges fram en realistisk plan for hvordan denne skal skaffes Vurdering og konklusjon

4 4.3 Infrastrukturen skal være tilpasset organisering og undervisning og relateres til studiets mål Tekniske og administrative tjenester skal være tilpasset studiet og antall studenter Studentene skal sikres tilstrekkelig tilgang på IKT-ressurser Bibliotektjenestene skal være lett tilgjengelige og i samsvar med studiets faglige innhold og nivå Institusjonen skal ha egnede lokaler til undervisningen Konklusjon Institusjonen skal delta aktivt i internasjonalt samarbeid innenfor fagområder med relevans for studiet Institusjonen skal ha ordninger for internasjonalisering knyttet til studiet Institusjonen skal redegjøre for hvordan studiet kvalitetssikres i institusjonens system for kvalitetssikring FAGLIG NIVÅ DOKUMENTERTE RESULTATER Studentenes tilfredshet Kandidatenes tilfredshet Arbeidsgivernes tilfredshet Gjennomstrømning og karakterfordeling Faglig arbeid i bachelorgradsstudiet i journalistikk KONKLUSJON OG ANBEFALINGER FOR VIDERE UTVIKLING Konklusjoner Anbefalinger til Høgskulen i Volda VEDLEGG Komiteens mandat Program for institusjonsbesøket Dokumentasjon benyttet i revideringen

5 1. BAKGRUNN OG GRUNNLAGET FOR VURDERINGEN 1.1. Bakgrunn NOKUTs styre vedtok å revidere akkrediteringen av bachelorgradsstudiet i journalistikk ved Høgskulen i Volda. Målet for revideringen er å vurdere om studietilbudet tilfredsstiller gjeldende standarder og kriterier, samt å bidra til å utvikle kvaliteten i studietilbudene. Vurderingsgrunnlaget er NOKUTs forskrift om standarder og kriterier for akkreditering av studier og kriterier for akkreditering av institusjoner i norsk høyere utdanning av Kort beskrivelse av institusjonen Høgskulen i Volda har over 3000 studenter og rundt 280 ansatte. Høgskolen har ulike studier, med fokus på humaniora og samfunnsfag, i tillegg til profesjonsutdanninger innenfor mediefag og lærerutdanning. Avdeling for mediefag har bachelorgradsstudier i journalistikk, informasjonsfag og animasjon. I tillegg har avdelingen et ettårig fordypningsstudium i fjernsynsreportasje og dokumentar. Bachelorgradsstudiet i journalistikk ved Høgskulen i Volda er en 3-årig profesjonsutdanning. Studenter med utdanning fra andre høgskoler kan få innpasset et år, slik at de kan ta utdanningen over 2 år. Studiet er organisert slik at studentene i løpet av første semester velger en av studieretningene avis, radio eller fjernsyn. Underveis i studiet, som regel i andre studieår, kan studentene ta emner innen for en annen spesialisering. Bachelorgradsstudiet i journalistikk hadde 123 registrerte studenter vårsemesteret Komiteen vil i det følgende bruke disse ulike betegnelsene for dette spesielle studiet: journalistutdanningen i Volda, journalistutdanningen, utdanningen, Volda, bachelorgradsstudiet i journalistikk. Høgskulen i Volda vil også omtales som HVO Grunnlaget for vurderingen Foranledningen for revideringen var at NOKUTs styre reagerte på at Høgskulen i Volda ikke hadde tatt opp evalueringskomiteens anbefaling om å evaluere bachelorgradsstudiet i journalistikk, og eventuelt andre mediestudier. NOKUTs styre vedtok derfor å iverksette en revidering av akkrediteringen av bachelorgradsstudiet i journalistikk i Volda. NOKUT mottok Rapport for selvevaluering av bachelorutdanning i journalistikk ved Høgskulen i Volda (heretter kalt Selvevalueringen) Supplering av sjølevaluering (heretter kalt Supplementet) ble mottatt Kandidatundersøkelsen ble oversendt NOKUT fra Synovate MMI Komiteen ble nedsatt , oppdragsbrevet er også datert Komiteen hadde sitt første møte Av det foreliggende skriftlige materiale har komiteen lagt mest vekt på Selvevalueringen og Supplementet. Kandidatundersøkelsen er i liten grad benyttet, da denne er heftet med flere svakheter.

6 I tillegg til det skriftlige materialet, var institusjonsbesøk ved Høgskulen i Volda av stor betydning for komiteens arbeid. Komiteen fikk omvising i alle fasiliteter av betydning for journalistutdanningen, og møtte og intervjuet en rekke personer knyttet til Høgskulen sentralt og til bachelorgradsstudiet i journalistikk: administrativ og faglig ledelse; fagansatte; studenter inkludert studenttillitsvalgte. Komiteen møtte også representanter fra tre medier som mottar journaliststudentene fra Volda i praksisperioder og som også har mottatt dem som ferdig utdannede kandidater med bachelorgrad i journalistikk. Komiteen har hatt møter 27. november 2006, 6., 7., 8. og 9. februar 2007 og ellers hatt omfattende e-postkorrespondanse. Komiteens institusjonsbesøk ved Høgskulen i Volda fant sted 7. og 8. februar Organiseringen av rapporten Rapporten er organisert slik at komiteens vurdering og konklusjon kommer under hvert punkt. Til grunn for komiteens arbeid og vurderinger er lagt NOKUTs forskrift om standarder og kriterier for akkreditering av studier og kriterier for akkreditering av institusjoner i norsk høyere utdanning av , 2-1 Standarder og kriterier for akkreditering av studier på lavere grads nivå. 5

7 2. BACHELORGRADSSTUDIUM I JOURNALISTIKK VED HØGSKULEN I VOLDA MÅL FOR STUDIET I Selvevalueringen er disse punktene fremhevet som de sentrale mål for studiet: Målet med journalistutdanninga er å - gi studentane systematisk trening i journalistisk arbeid og kunnskapar om journalistikk som fag - gi kunnskap om ulike medium, deira rolle og oppgåver - gjere studentane kjende med forsking om massemedia, journalistikk og journalistisk etikk - gi kunnskap og innsikt i aktuelle samfunnsspørsmål, og øve opp evna til å nytte sammfunnsvitskaplege analysemodellar - gi studentane ei bevisst haldning til tale-, bilde- og skriftspråket som sosiale fenomen og kommunikasjonsmiddel - utvikle studentane sine evner til samarbeid og utvikle kollektivt ansvar Komiteen vil gå nøyere inn på en vurdering av studiets mål i punkt 4.1.3, men komiteen vil allerede her slå fast at de mål som er satt for dette bachelorgradsstudiet i journalistikk, innfris på en tilfredsstillende måte. 6

8 3. PROFIL FOR STUDIETILBUDET 3.1. Studietilbudets profil Beskrivelse samt vurdering av sterke sider og utfordringer Når det gjelder studiets profil fremhever journalistutdanningen i Selvevalueringen at Journalistutdanningas grunnidé er at journalistyrket har viktige oppgaver i et demokratisk samfunn. Dette preger både de teoretiske delene av utdanninga og de mer praktiske fagene og øvelsene. Journalistutdanningen i Volda legger vekt på nyhetsjournalistikk og samfunnsinformasjon, journalistens yrkesrolle, etikk og faglige tradisjoner, samt språk, formidlingsevne og mer praktiske ferdigheter. I undervisningen av faget medievitenskap vektlegges spørsmål knyttet til makt og kontroll av mediene og journalistikken, historie, tekstanalyse og påvirkning. Komiteen fikk ved selvsyn, intervju og omvisning i Volda, erfare hvordan studentenes praksiserfaringer i løpet av studiet omfatter både intern og ekstern praksis. Gjennom reell publisering i flere kanaler gir internpraksisen ved HVO journaliststudentene fine erfaringer. De praktiske øvelsene er knyttet til publisering av de lokalmedier (nett, avis, fjernsyn og radio) som produseres ved avdelingen. I praksisperiodene legges det vekt på veiledning i journalistisk arbeid, diskusjon av ulike løsninger og student- og lærerevaluering av både arbeidsprosess- og resultat. Studentene får erfaring ut fra konkrete eksempler, og det legges vekt på å koble sammen teori og praksis i disse periodene. Om dette skriver journalistutdanningen selv: Denne koplingen mellom teori og intern praksis vurderer vi som utdanningas spesielle profil og som et konkurransefortrinn i rekrutteringen av studenter. Høgskulen selv legger vekt på at de fleste kandidatene herfra kan gå rett inn i redaksjonene og fungere i yrket helt fra starten av: De kjenner redaksjonelle prosesser, kan forholde seg til frister, arbeider selvstendig og behersker, eller kan raskt sette seg inn i, bruk av nytt teknisk ustyr. De er i stand til å delta i diskusjoner om konkrete saker, og på et mer overordnet nivå gi innspill til redaksjonelle vurderinger og prinsipielle debatter. Dette ble bekreftet i samtaler med de praksisansvarlige i avis, tv og radio under komiteens besøk ved institusjonen. Så kan man stille spørsmålet: Hvorfor bør Høgskulen i Volda foretrekkes som studiested for kommende journaliststudenter? I Selvevalueringen peker HVO på at Volda bør foretrekkes fordi vi har utnyttet vår distriktsplassering og komparative fortrinn til å gi studentene en unik erfaring fra, innsikt i og kunnskap om et lokalsamfunn og fordi norsk journalistikk har behov for personer som har opplevd lokal-norge. Komiteen sier seg enig i denne vurderingen av verdiene av en distriktsplassering. Utdanningen er dessuten alene om å ha et så omfattende tilbud i kringkastingsjournalistikk, og Volda-utdanningen er tidlig ute med å satse multimedialt. Utdanningen har egne publiseringskanaler, reelle radioprogram, reelle fjernsynssendinger, og publiserer for avis. I blant lykkes det ivrige studenter og lærere som følger opp, å selge inn radio- og TV-innslag laget i internpraksis videre til riksmedia, til regionale og riksdekkende medier, som for eksempel NRK Møre og Romsdal og Dagsrevyen. Studentene har gode produksjonsvilkår for alle medier og studentaktive læringsformer. De har adgang til skolens bygninger og produksjonsrom hele døgnet. Dette gir både store faglige muligheter og virker sosialt sammenspleisende for studentene, som alle stort sett er tilreisende og hybelboere. Høgskulen i 7

9 Volda er kjent for sitt gode miljø, dette kom tydelig fram også for komiteen under institusjonsbesøket. Avdeling for mediefag ved Høgskulen i Volda har et mål om å utvikle et mastergradstilbud i journalistikk i samarbeid med andre fagmiljøer ved høgskolen. Her ligger det flere utfordringer. Høgskolen peker i Selvevalueringen på at dette krever økt kompetanse i fagmiljøet og professorstillinger. I tillegg pekes det på at det da er viktig å få opprettet teoretiske fagtilbud/emner på bachelornivå (f.eks. samfunnsfag, økonomi og nyere historie), som studentene vil ha nytte av frem mot et masterstudium. Videre viser avdelingen til at det eksisterende tilbudet om utvekslingsordninger med utenlandske læresteder bør videreutvikles, og at det derfor bør etableres flere kurs med engelskspråklig undervisning. Når det gjelder utvekslingsavtaler er det en utfordring å få flere studenter til HVO fra utlandet. Dette er per i dag vanskelig blant annet på grunn av få engelskspråklige emner. En annen utfordring for bachelorgradsstudiet i journalistikk ved Høgskulen i Volda, er å opprettholde den gode rekrutteringen utdanningen har i dag. HVO rekrutterer studenter fra hele landet, og når de begynner studiene har studentene jevnt over gode karakterer fra videregående skole og annen utdanning (ifølge Samordna opptak var poenggrensen for opptak 59,9 i ordinærkvoten, 54,5 i primærvitnemålskvoten og 55,0 i praksiskvoten). Denne ressurssterke studentgruppen gir i neste omgang gode sluttresultater i Volda med andre ord, en positiv spiral: gode studenter, gode bachelorer, gode journalister. I forlengelsen av disse utfordringene er det en sentral oppgave for de fagansvarlige på journalistikkstudiet å arbeide for å sikre flere kvalifiserte søkere og gjerne kvinner til faglige toppstillinger. Fagmiljøet må til enhver tid holde seg oppdatert om utviklingen i bransjen, for på den måten å kunne utdanne kandidater som arbeidsmarkedet etterspør og er fornøyd med. Til dette peker Volda selv på at det ligger en utfordring i at utdanningen i større grad bør legge vekt på nettjournalistikk og flermediale arbeidsformer, i tillegg til at det bør tilbys flere teoretiske valgfag. I komiteens intervjuer med fagmiljøet kom det fram at samfunnsfag er en integrert del av praksisemnene og blir også vektlagt i faget medievitenskap. Det ble sagt at studentene har mer samfunnsfag enn de skjønner, mens ren teoretisk undervisning i samfunnsfag har blitt nedprioritert. Praksis blir også av studentene prioritert foran mer teoretisk orientert lesning og dermed deler av teorien. Utdanningen forsøker å ta tak i dette, men det har skjedd en svekkelse av de teoretiske elementene. På samme tid skryter de som mottar studentene ute i praksis nettopp av at Voldastudentene har en god forståelse for yrket, noe de jo har fått via den store mengden praksis, som igjen på en god måte kobles til teori og kunnskap om samfunnet. Dette ble også trukket frem av de praksisansvarlige i bedriftene, som mente at et av hovedfortrinnene med Volda er forholdet mellom praksis på skolen og teori, en teori som gir de første grunntrinnene. Det er logikk i hva utdanningen gjør og tilbyr, og det er komiteens inntrykk og vurdering at de studieansvarlige har godt grep på studietilbudet og i utviklingen av dette. Det er en realitet at det andre studieåret i dag fungerer godt etter noen startproblemer. Mulighet for å spesialisere seg innen flere medier ligger til rette i andre studieår. Profilen på bachelorgradsstudiet i journalistikk er generelt sett ganske tydelig, selv om samfunnskunnskap kanskje ikke er konkret representert i undervisningsplanene. Men komiteens inntrykk etter samtaler med flere faglig ansatte, er at man har sterk bevissthet om 8

10 behovet for bred samfunnskunnskap. Emnet dukker stadig opp når man utdanner unge mennesker til journalister som skal arbeide både i lokalsamfunn og i riksmedier. Komiteens inntrykk er at man arbeider seriøst med dette. Flere ansatte er i gang med å oppdatere seg faglig, og mange i miljøet sikter mot å få førstekompetanse. Et stort forskningsprosjekt utviklet av fagstaben lyktes i 2006 å få betydelige forskningsmidler til et stort forskningsprosjekt - Journalistikk i endring: Ny teknologi, ny økonomi, nytt samfunnsoppdrag?. Prosjektet har status som Strategisk Høgskoleprosjekt, og prosjektleder er Johann Roppen. Dette prosjektet er nå i ferd med å tilsette folk i flere stillinger. Prosjektet er altså under oppbygging og vil overrisle fagmiljøet i Volda på mange vis: øke fagstaben i antall, øke fagstabens kompetanse, utvide kunnskapshorisonten. I forbindelse med tildelingen fikk man også opprettet en professor II stilling i journalistikk i tilknytning til forskningsprosjektet. Professor Sigurd Allern fra Institutt for medier og kommunikasjon ved Universitetet i Oslo er ansatt i denne stillingen fra

11 4. HVORDAN STUDIETILBUDET OPPFYLLER STANDARDER OG KRITERIER I NOKUTs FORSKRIFT Mange studenter har relevante emner fra annen utdanning før de begynner ved bachelorgradsstudiet i journalistikk ved Høgskulen i Volda. Journalistutdanningen i Volda gjennomfører derfor grundige utdanningssamtaler først i plenum, siden individuelt for å finne det studieløpet som er best tilpasset studentens evner, interesser og ambisjoner. I praksis gjennomfører omtrent to tredeler av studentene utdanningen på to år, etter innpassing (særlig i medievitenskap) og godkjenning av tidligere utdanning som valgfrie emner i bachelorgraden i journalistikk. Fordi prosessen med valg av studieløp starter tidlig i semesteret med ferske studenter som gjerne har litt uklare forventninger er det ikke opplagt at alle er like fornøyd med sine valg og disposisjoner når de ser seg tilbake. Flere studenter var kritiske til kvaliteten på informasjon og veiledning fra avdelingen i denne prosessen studieåret 2004/2005, og også til faglig nivå på emner som ble tatt utenfor avdelingen. Etter diskusjoner i fagutvalgene og andre avdelingsfora så man ved Avdeling for mediefag at man måtte bli tydeligere og mer systematiske i informasjons- og veiledningsopplegget knyttet til studentenes emnevalg. I Selvevalueringen, skrevet mot slutten av studieåret 2005/2006, bemerker avdelingen at de i løpet av studieåret ikke hadde fått kritiske merknader fra bachelorstudentene på dette punktet. Man har funnet det viktig å videreutvikle og tilrettelegge valgfrie emner innenfor egen avdeling. Fra høsten 2006 skal alle studenter som har behov for valgfrie emner kunne velge blant minst to tilbud i egen avdeling som timeplanmessig er samordnet med obligatoriske emner Det må foreligge en studieplan Studieplan for bachelorgradsstudiet i journalistikk foreligger. Det samme gjør studieplan med pensumliste til hvert emne på studiet Studiet skal ha et dekkende navn Studiet har et dekkende navn: Bachelor i journalistikk Opptakskravene skal være i samsvar med studiets mål, innhold og nivå Komiteen finner at opptakskravene er i samsvar med studiets mål, innhold og nivå. Journalistutdanningen viser til at det er de nasjonale forskriftene om opptak til høgskoler og universitet, slik de foreligger ved Samordna opptak, som også gjelder for bachelorgradsstudier i journalistikk. Det primære opptakskravet er generell studiekompetanse. På studier i journalistikk kan i tillegg inntil 10 % av studieplassene gå til søkere som har minimum ½ års relevant praksis. 10

12 Ifølge Database for statistikk om høgre utdanning, var det i søkere til bachelorgradsstudiet i journalistikk i Volda. Av disse ble 54 studenter tatt opp på studiet. Komiteen finner at opptakskravene er i overensstemmelse med gjeldende regler for høyere utdanning. Studiet har mange søkere, og poenggrensene er høye. Studiet trekker til seg svært godt kvalifiserte studenter. Representanter fra praksisstedene (avis, radio, fjernsyn) fortalte komiteen at Volda-studentene de mottar i praksis er meget dyktige. Disse representantene har mange års erfaringer med journaliststudenter fra Volda og inngående kjennskap til denne spesifikke utdanningen. I den grad det ble anført svake punkter, gjaldt det to ting: På den ene side studentenes kunnskap om samfunnsforhold, på den andre siden deres manglende engasjement i journalistrollen. Komiteen mener at studentene er så sterke, at de ville tåle høyere krav til egen studieinnsats på faget samfunnskunnskap. Mange studenter opplever umiddelbart et slikt teorifag som mindre spennende enn de studiemessige praksiselementene og ferdighetsopplæringen. Studentene kan presses mer på dette punktet og stilles klarere krav. Når det gjelder engasjementet i journalistrollen foreslo praksisrepresentantene under institusjonsbesøket at man kunne supplere kriteriene på skoleflinkhet med en måling av studentenes interesser og engasjement, for eksempel ved å intervjue søkerne til utdanningen. Debatt om elitestudenter vs. studenter med allsidig bakgrunn er en gjenganger ved flere utdanningstilbud og er selvsagt ikke enkelt å løse over natten, slik opptakskravene er satt på nasjonal basis. Men både de ansatte og de praksisansvarlige i bedriftene ga uttrykk for at det kan være en utfordring å få studenter på primærvitnemålskvoten som er motivert og kan nok. De praksisansvarlige uttrykte et ønske om å øke praksiskvoten, hvis dette er mulig i forhold til nasjonale kriterier. Det ble også fra de fagansvarliges side gitt utrykk for, at samfunnskunnskapen blant studentene er svekket etter innføringen av Reform 94 i videregående skole Studiets mål skal være klart formulert. Av målene skal det fremgå hvilke kunnskaper, ferdigheter og holdninger studentene skal ha ved sluttført studium, samt hva slags kompetanse studiet gir i forhold til videre studier og/eller yrkesutøvelse. Studiets mål er beskrevet i punkt 2. Til grunn for vurderingen ligger 2-1 (1) 3 i NOKUTs forskrift om standarder og kriterier for akkreditering av studier og kriterier for akkreditering av institusjoner i norsk høyere utdanning der det stilles krav om at studiets mål skal være klart formulert. Videre sier forskriften at det av målene skal fremgå hvilke kunnskaper, ferdigheter og holdninger studentene skal ha ved sluttført studium, samt hva slags kompetanse studiet gir til videre studier og/eller yrkesutøvelse. HVO viser til at målet for journalistutdanningen er at kandidatene skal kunne arbeide selvstendig som journalister i norske nyhetsmedier. Med et bachelorvitnemål i journalistikk er også kandidatene kvalifisert til å utdanne seg videre på masternivå. Komiteen vil etter gjennomgang av skriftlig materiale og besøk ved institusjonen, understreke at målene innfris tilfredsstillende, både i praktiske og teoretiske emner for denne type utdanning. Studiemålenes punkter 1, 2 og 6, innfris endatil i høy grad, mens punktene 3, 4 og 11

13 5 innfris på en tilfredsstillende måte, men på et noe lavere nivå. Studiet har imidlertid en bevissthet omkring dette, og konkrete planer for å bedre kunne oppfylle målene på disse punktene. Studiets mål må sies å være gode og relevante i forhold til en journalistutdanning. Målene er formulert på klassisk vis, slik at utgangspunktet hele tiden er hva utdanningen skal gi studentene. Ordlyden i Voldas mål legger kravet på studiestedet og ikke på studentene. Det kan være vanskelig å evaluere et studiemål. Komiteen vil imidlertid foreslå for utdanningen at man arbeider med sikte på å formulere målene slik at de er et uttrykk for hva studentene skal kunne og vite ved avslutningen av de forskjellige studieelementer og av hele utdanningen. for eksempel i formulering som denne: studentene skal ved slutten av utdanningen ha kunnskap om, ville man for eksempel hatt noe som er lettere å måle. Ved et eventuelt skifte av fokus i en formulering som dette, ville man bedre kunne tydeliggjort at læringsmålene er studiets ansvar. Målene ville dermed kunne blitt uttrykt klarere, og det vil være mulighet for klart å beskrive de tilbud om hjelp til læring som institusjonen faktisk tilbyr: intern praksis, forelesninger, kollokvier, seminarer, arbeidskravoppgaver, pensum til selvstudium eller forelesningsstøtte m.v. Dette skjer samtidig med at studentene forankres fast i sin del av ansvaret. Komiteen møtte i løpet av institusjonsbesøket samvittighetsfulle og motiverte lærere. De viser høy arbeidsmoral og stort engasjement for studiet og studentene, og de synes å gi mye ekstra i undervisningen. I tillegg til det formelle og de oppsatte timene ytes det ekstra innsats og imøtekommenhet fra lærerne overfor studentenes ønsker og behov. Lærerne er i stor grad til stede i redaksjonslokalene, og er i utstrakt grad tilgjengelige for spørsmål og veiledning. Deres engasjement smitter over på studentene, som på sin side virker fornøyde med studiet. Mottakerne de praksisansvarlige i bedriftene er på sin side godt fornøyde med de studentene som kommer til dem. At studentene fungerer godt ute i praksis, viser at studiet innfrir målene. Både studenter midt i studiet og de med ferdig bachelorgrad tas i mot med tilfredshet i bransjen. Studenter fra bachelorgradsstudiet i journalistikk ved HVO kan som regel sendes rett ut på oppdrag. Under samtalene med de praksisansvarlige i bedriftene, ble det trukket frem at studentene fra Volda har gode kunnskaper i praktisk journalistikk og kan sendes ut på oppdrag umiddelbart: Det er veldig godt kvalifiserte studenter når de kommer fra Volda. [ ] Jeg ser frem til nye Volda-praktikanter, og håper at jeg ser en sommervikar. I Kandidatundersøkelsen ble studentene stilt spørsmål om i hvor stor grad de ulike målene stemte overens med deres opplevelser av studiet. Svarene var gjennomgående positive, med unntak av målet om at studiet skulle gi kunnskap og innsikt i samfunnsspørsmål og øve opp evnen til å benytte samfunnsvitenskapelige analysemodeller. Avdeling for mediefag ved HVO startet et arbeid for å forbedre dette, da resultatene av undersøkelsen forelå. Det har skjedd en positiv bevisstgjøring på feltet siden den gang. Komiteen har ikke hatt mulighet til å kvalitetssikre kandidatundersøkelsen når det gjelder spørsmålsformuleringer og annet. Undersøkelsen hadde få respondenter og lav svarprosent. Komiteen har heller ikke hatt andre journalistutdanninger å sammenligne med. Men Kandidatundersøkelsen tematiserer emner som har vært relevant for komiteen å forholde seg til under institusjonsbesøket. Om komiteen skal komme med råd til utvikling av studiet, må det være at samfunnsfaget får en noe mer fremtredende rolle. Dette ble uttrykt som et ønske også fra praksisstedene. I samtalene både med stab, studenter og eksterne praksisansvarlige ble behovet for mer samfunnskunnskap aktualisert og diskutert. Det bør likevel påpekes at det pågår en prosess 12

14 omkring dette ved journalistutdanningen, og det er lagt inn elementer av samfunnsfag i flere fag. I tillegg ble det i 2006 arrangert et frivillig intensivkurs i samfunnsfag for journalister. Komiteen finner at studiets mål er tilfredsstillende formulert i forhold til de kunnskaper, ferdigheter, holdninger og kompetanse som studentene skal opparbeide i løpet av bachelorgradsstudiet Planen skal vise oppbygging av studiet med obligatoriske og valgfrie deler, bredde og fordypning. På grunn av høye opptakskrav har mange søkere annen utdanning fra før. Mange studenter kan gjennomføre utdanningen på to år. Følgende modell viser organiseringen av obligatoriske emner i utdanningen: Obligatoriske emner i journalistutdanningen, avisspesialisering (analogt for radio- og fjernsynsspesialisering) 1. semester Emnenavn Studiepoeng JOU1O1 Journalistikk 1 15,00 JOA1O1 Journalistisk arbeidsteknikk for avis. 5,00 MEV1O1 Medievitskap i 15,00 2.semester JOU1O2 Journalistikk 2 10,00 JOA1O2 Journalistikk 2 for avis. 10,00 MEV1O2 Medievitskap 2 15,00 3. og 4. semester 5. (3.) semester Tilrettelagt for internasjonalisering og/eller valg av ikkeobligatoriske emner etter utdanningssamtale. Tidligere utdanning kan innpasses slik at utdanningen kan gjennomføres på 2 år. 50,00 JOA203 Journalistikk 3 for avis 15,00 MEV2O1 Medievitskap 3 15,00 6. (4.) 13

15 semester JOU204 Journalistikk 4 15,00 JOA205 Journalistikk 5 for avis. 15,00 Bachelorgradsstudiet i Volda er 3-årig og gir totalt 180 studiepoeng. I løpet av studiet har studentene mulighet til å ta 50 valgfrie studiepoeng. Studenter med annen utdanning kan innpasse utdanningen i studieprogrammet og ta utdanningen på to år. De studentene som tar utdanningen på tre år, anbefales å ta et semester ved en annen utdanningsinstitusjon, gjerne i utlandet, eller ta valgfrie emner på egen avdeling/høyskole. Emnet Journalistikk 2 er delt i en praktisk og en teoretisk del slik at studentene kan velge en alternativ praktisk spesialisering i andre studieår, på linje med et valgfag. Emner tatt ved andre institusjoner eller i utlandet må forhåndsgodkjennes av høgskolen. Utdanningen legger vekt på at studentene skal ha stor valgfrihet når det gjelder å skaffe seg spisskompetanse og komparative fortrinn ved inngangen til journalistyrket. Når det gjelder de valgbare emnene for bachelorgradsstudiet i journalistikk ved HVO, er det de emnene som er listet opp i emnetabellene som anbefales til journalistikkstudentene i Volda. Valgbare emner ved Avdeling for mediefag Emnekode Emnets navn Studiepoeng FME101 Foto for media 1 5,00 FME102 Foto for media 2 10,00 FME103 Photo for media 15,00 INF211 Samfunnskommunikasjon, makt og retorikk 15,00 MEH201 MEH203 Internasjonal mediehistorie - mediene i 1968-opprøret. Internasjonal mediehistorie - mediene i amerikansk historie ,00 15,00 REP101/201 Reportasjearbeid i framand kultur. 30,00 MD105 Redaksjonell design/editorial design. 15,00 MD201 Strategisk design/strategic design 15,00 14

16 I en e-post til komiteen av formidlet programansvarlig Jan Ytrehorn at over halvparten av studentene tar studiet på to år, disse har som regel valgemnene fra tidligere, valgfagene er relevante for under halvparten av studentene. Det arbeides med å starte opp et emne i samfunnskunnskap for journalister. Mange av studentene benytter i løpet av det andre studieåret sjansen til å fordype seg i et annet medium enn den linjen de selv har valgt, avisstudenter velger radio, radiostudenter velger fjernsyn osv. I Selvevalueringen har HVO pekt på at sammenhengen mellom studiet og studiets mål ligger i valg av pensum og organisering av undervisning, praksis og evaluering. Dette konkretiseres via studentenes arbeidsplaner for hvert semester. Arbeidsplanene utarbeides av fagpersonalet i forkant av hvert semester. Komiteen finner at studieplanen viser oppbygging av studiet med obligatoriske og valgfrie deler, bredde og fordypning på en tilfredsstillende måte Pensum og undervisning skal være egnet til å sikre kandidatenes kompetanse i relasjon til målene for studiet. Journalistutdanningen skriver i Selvevalueringen at pensum og undervisning er under kontinuerlig evaluering. Dette skjer både innad i fagmiljøet og på bakgrunn av tilbakemeldinger fra studenter som prøver sine kunnskaper og ferdigheter i både intern og ekstern praksis, og som journalister etter at utdanningen er fullført. Komiteen har sett pensumlister til de ulike emnene på bachelorgradsstudiet i journalistikk i Volda og vurderer pensum til å være egnet til å bidra til å sikre kompetansen til studentene. Studiet har et fullstendig tilbud, Volda tilbyr utdanning i både avis, radio, fjernsyn, og fra nyttår 2007 også en utvidet satsning på nett. Studentene har dessuten mulighet til å ta flere spesialiseringer, noe som gjør dem ekstra godt forberedt på dagens medieutvikling. HVO sier selv at de ikke er så gode på det multimediale enda, men det jobbes med å utvikle denne biten. Studentene fra HVO har derfor også gode forutsetninger for å takle konvergens; digitalisering og det forhold at gamle og nye medier nå kan kombineres på nye måter. Både det at studentene kan ta flere spesialiseringer og at de er tidlig ute med å satse multimedialt fikk de gode skussmål for fra bransjen. Journalistutdanningen i Volda har helt oppdatert teknisk utstyr, dette gjelder alle medier. Det arbeides med forbedringer og det er kontinuerlige oppdateringer. Studentene får opplæring i bruk av utstyret, noe de praksisansvarlige fra bedriftene la vekt på at var svært nyttig når studentene kom ut i praksis. I en større livslang utdanningssammenheng er likevel opplæringen i bruk av en konkret type utstyr av mindre betydning. Utdanningen må kontinuerlig overveie om man har det riktige nivå av ressursforbruk på nettopp dette område eller om man kunne prioritere annerledes. Komiteen har dog ingen konkrete kritiske innvendinger Studiet skal gi studentene innføring i forsknings- og utviklingsarbeid. I sitt nest siste semester i Volda får studentene ved bachelorgradsstudiet i journalistikk innføring i forsknings- og utviklingsarbeid. I emnet MEV201 skal studentene blant annet vise ei sjølvstendig haldning til pensum, bruke eigna forskingsmetode og demonstrere at dei 15

17 er i stand til å analysere og drøfte ei problemstilling (fra Selvevalueringen vedlegg 3, studieplan for MEV201 Medievitenskap 3). Studentene har i løpet av kurset tilgang på flere artikler som er tilrettelagt for skriving av akademiske oppgaver. I samtalen med studentene kom det fram at de også har mulighet til å skrive oppgaver tilknyttet pågående forskningsprosjekter ved avdeling for mediefag. Under samtalene med de ansatte og studentene kom det frem at noen studenter blir brukt som vitenskapelige assistenter. Komiteens inntrykk er at dette likevel er begrenset i omfang. For å gi en idé om hva som tas opp som tema i disse oppgavene, har HVO lagt ved en oversikt over hva studentene hadde som titler på sine oppgaver høsten 2005 (vedlegg 6 i Supplementet). Komiteen finner at kravet om at studiet skal gi studentene innføring i forsknings- og utviklingsarbeid er dekket via emnet MEV Undervisningen skal bygge på relevant forskning, samt faglig eller kunstnerisk utviklingsarbeid og erfaringskunnskap. Journalistutdanningen viser til at fordeling av arbeidsoppgaver inklusive undervisningen ved studiet hovedsaklig skjer etter samtaler mellom de ansatte. Endelig fastsettelse skjer gjennom formell dekanstyring og utforming av arbeidsavtale for hvert semester. Grunnlaget for fordeling av undervisningen er i hovedsak knyttet til den enkeltes faglige bakgrunn, interesser og pågående forskningsaktivitet. Avdelingen ønsker å knytte studentenes fagoppgaver sterkere til de pågående forskningsprosjekter. Høsten 2005 ble det sendt ut et tilbud til studentene om å delta i prosjekter under utarbeidelsen av semesteroppgaven (Supplementet vedlegg 7). HVO peker på at en slik måte å legge opp denne delen av studiet på, innebærer en større grad av styrt temavalg og gjennomføring enn hva mange studenter ønsker. Utdanningen arbeider med å finne den rette balansen i dette. Komiteen mener at når det gjelder faglig utvikling er staben ved journalistutdanningen i Volda oppdatert. Fagmiljøet er vitalt både i norsk og nordisk sammenheng. Miljøet er også på god vei inn i internasjonale miljøer. Fagstaben har mange produktive personer, og det drives forskning, utredning og oppdragsarbeid på ulike nivåer og for ulike instanser. Dette kommer også studentene til gode i undervisningen. Pensumlistene består av grunnbøker/oversiktsverk, som også tar for seg teoretiske perspektiver. Det jobbes for å omsette denne analytiske kunnskapen på best mulig måte når studentene er ute i intern- og eksternpraksis. Lærerne jobber aktivt for at den teoretiske kunnskapen skal omsettes til praktisk arbeid i disse praksisperiodene. Ut fra komiteens vurderinger lykkes utdanningen med dette. Kommentarene fra de praksisansvarlige i mediebedriftene støtter opp om denne vurderingen. Faglærerne ved journalistutdanningen har hatt en sterk formidlingstradisjon og er nå i ferd med å legge om dette mot vitenskapelig publisering i henhold til universitets- og høgskolerådets kriterier. Høgskulen i Volda er godt i gang med å innrette og tilpasse seg til det nye regelverket fra Universitets- og høgskolerådet. I forbindelse med prosjektet Journalistikk i endring: Ny teknologi, ny økonomi, nytt samfunnsoppdrag? er det planlagt 16

18 flere artikler, i tillegg til en lærebok beregnet på journaliststudenter og yrkesaktive journalister. Det er også planlagt formidling på internasjonale konferanser. Journalistutdanningen ved Høgskulen i Volda har en sterk identitet knyttet til knutepunktfunksjonen de var tildelt under Norgesnettet. Denne funksjonen følger utdanningen fortsatt opp og drar nytte av, blant annet ved å sikre avtaler og finansiering for å oppgradere redaksjonen og studioene. Lærerne har rimelig god nærhet til bransjen selv om de har vært borte fra feltet en stund. Avdeling for mediefag er flinke til å invitere eksterne forelesere fra feltet for å veie opp med mer nye erfaringer og eksempler. Dette kommer både studentene og de ansatte til gode Eksamens- og vurderingsordningene skal være tilpasset den undervisning og veiledning som blir gitt, og skal være egnet for å nå målene for studiet. I Selvevalueringen viser journalistutdanningen til at eksamens- og vurderingsordningene er beskrevet på emnenivå. Utdanningen tar i bruk ulike evalueringsordninger, som skriftlig og muntlig eksamen og praksisevalueringer. I forbindelse med semesteroppgaven i nest siste semester er det mulighet for gruppearbeid. En kombinasjon av ulike eksamensformer gjør at studentene får dokumentert kunnskaper og ferdigheter i ulike eksamensformater. Ved bachelorgradsstudiet i journalistikk benyttes flere ulike former for evaluering, fra vanlig karakterskala via bestått/ikke bestått, til arbeidskrav med innleveringer av oppgaver i løpet av et kurs. Dette fungerer godt og er effektivt. Det første semesteret har studentene flere oppgaver som skal leveres i løpet av semesteret, blant annet åtte i emnet JOU101. Alle oppgavene må være bestått for at studentene skal kunne gå opp til eksamen dette semesteret. Dette er i tråd med intensjonene i kvalitetsreformen. Ut fra den dokumentasjon komiteen har hatt tilgang til ser det ut til at opplegg for og gjennomføring av eksamen fungerer godt. Opplegg og gjennomføring av eksamen virker tilpasset den undervisning og veiledning som blir gitt, og er egnet til å bidra til at studentene når målene for studiet. Dette inntrykket styrkes av at det er lagt opp til god veiledning i forbindelse med den interne praksisen. Samtidig er det først når studentene får omsette den teoretiske kunnskapen i praksis, at de lærer å bli journalister. Studentene fra Volda får fine skussmål på kombinere teori og praksis på en god måte. I samtalen med de praksisansvarlige i bedriftene ble det pekt på at: Journalistikk er erfaringsbasert kunnskap. Kan de i første omgang verktøyene, er de bevisste sin rolle, kan de grunntrekkene i etikk og jus så kan vi slippe dem på tynn is. Dette ser ut til ofte å være tilfelle med journalistikkstudenter fra Volda Opplegg for og gjennomføring av eventuell praksis skal være relatert til målene for studiet, den øvrige undervisningen og den kompetansen kandidatene skal ha ved gjennomført studium. Bachelorgradsstudiet i journalistikk i Volda har fire perioder med obligatorisk praksis. Omfanget av praksisperiodene gjennom utdanningen varierer noe, de er henholdsvis en, åtte, seks og åtte uker. I de tre første periodene er studentene i intern praksis ved avdelingen, de arbeider da i skolens egne redaksjonslokaler og bruker øvingsmedia som finnes her. 17

19 I siste semester blir studentene utplassert i riksdekkende eller regionale medier. Det tas hensyn til studentenes ønske ved utplasseringen. Praksisutplasseringen blir avtalt mellom faglærer og det aktuelle praksisstedet. For å ha rett til ekstern praksisplass må studenten ha fullført alle eksamener og obligatoriske oppgaver i journalistikk 1-3 og medievitskap 1 og 2. I de interne praksisperiodene legges det vekt på veiledning, evaluering og refleksjon rundt journalistiske problemstillinger. Det blir laget reelle vaktplaner som studentene må følge, og de må utføre de oppgavene de blir tildelt. Studentene deltar også i evalueringen av studentproduksjonene. Underveis i praksisperioden har studentene det de kaller Turbo-uker. De har da fulle sendinger hele dagen i radio og tv, det gis ut aviser og nettavisen oppdateres jevnlig både med tekst, lyd og bilde. I tillegg er det lagt opp slik at studentene i perioder arbeidet med medier de ikke har spesialisert seg i. Dette kalles Studentene gjør ting de ikke kan. Et slikt grep er både kreativt tenkt og en ironisk betegnelse for en kritisk selvbevissthet om at forutsetningene for ekspertise i alle kanaler kan være vanskelige å innfri. Intern praksis Komiteen har gjennom befaring og besøk i flere studioer sett at internpraksisen ser ut til å fungere godt på flere plan. Studentene tar i bruk oppdatert journalistisk verktøy, det er høy kvalitet på internt utstyr, og de får daglig praktisering ved at ting legges ut på nett. Studentene produserer nærradio, nær-tv, næravis og en egen nettpublikasjon. Den interne praksisen blir en reell yrkessituasjon, og studentene får en følelse av å være i en ordentlig redaksjon. De gjennomfører direktesendinger og kjører opptak. Det settes opp vaktplaner, og redaksjonen har en vaktsjef. Studentene har mye praksis, og får mer enn en smakebit av det virkelige liv. I den hektiske produksjonsfasen synes studentene å blomstre og trives. De synes å gå inn dette med stor faglig iver, og får stort utbytte. De opplever at de er med i en virkelig redaksjon, med produksjoner osv. Underveis i praksisen får de nær oppfølging fra staben. Lærerne er mye til stede i praksisperiodene, og det er hyppige evalueringer underveis. Ekstern praksis Tilbakemeldingene fra de praksisansvarlige i mediebedriftene var klare: når studenter fra bachelorgradsstudiet i journalistikk ved Høgskulen i Volda kommer i ekstern praksis, har de vært igjennom en intern praksis som gjør at de fungerer godt på praksisstedene. Den eksterne praksisen ser også ut til å fungere tilfredsstillende. Studiet får gode praksisplasser i alle de sentrale mediene, både i riksdekkende medier og i distriktsmedier. Volda får gode praksisplasser i avis, radio, tv og nettredaksjoner. Studentene får i eksternpraksisen følelsen av den virkelige verden. med de utfordringer som kreves til selvstendig arbeid, kravet til initiativ og å fremlegge ideer på morgenmøter, bruk av forskjellige kilder, kildekritikk, presseetikk, og alt som følger med ansvar for deadlines. Studentene kommer i sin praksis opp i de samme dilemmaer som profesjonelle journalister samtidig som de jobber sammen med disse og får en daglig kompetanseoppfølging ved å jobbe i et profesjonelt miljø. 18

20 De representantene komiteen møtte fra Sunnmørsposten, NRK og TV 2 ga et tydelig inntrykk av tilfredshet med studenter fra bachelorgradsstudiet i journalistikk ved HVO. Kommentarer som gikk igjen var at mange av studentene kan gå rett inn i produksjoner i distriktskontorene i NRK, de kan klare seg bra i TV 2s redaksjoner, og kan bidra godt i avisredaksjoner. Representantene fra praksisstedene viser et slikt engasjement for studentenes kompetanse og ve og vel at de gjerne ønsker enda tettere kontakt med faglærerne i Volda. Dette er ikke noe spesielt ønske overfor HVO, praksisrepresentantene ga uttrykk for at det gjelder kontakten med journalistutdanningene i Norge generelt. Dette positive samarbeidet ville kunne utvikles videre: For eksempel kunne praksisrepresentanter og forelesere i fellesskap utarbeide og formulere ønsker og krav til samfunnskunnskap, analytisk evne og utviklingsorientering, som for øyeblikket ikke synes fullt oppfylt. Praksisrepresentantene gir sin anerkjennelse til at studentene besitter en rekke umiddelbart anvendbare ferdigheter og er gryteklare som medarbeidere fra første dag. Det vil være ønskelig at praksisrepresentantene på tilsvarende måte, sammen med foreleserne legger forholdene til rette for de mer langtidsholdbare journalistiske kompetanser, som i dag kreves i kunnskapssamfunnet. Ut fra komiteens positive møte med en reflektert gruppe journalister og redaktører kan det være mulig, også konstruktivt, å arbeide videre i den retning Vurdering og konklusjon Bachelorgradsstudiet i journalistikk i Volda svarer til de standarder og kriterier for akkreditering av studier, som er stilt i 2-1 (1) i NOKUTs forskrift av på en helt ut tilfredsstillende måte. Planlegging og gjennomføring av studiet er tilpasset ambisjonen om å levere profesjonelle journalister som umiddelbart kan arbeide i mediene. En entusiastisk lærerstab stimulerer studentenes engasjement underveis. Bedømmelsen av studentenes prestasjoner er tilfredsstillende. Komiteen har vurdert følgende aspekter ved studiet: om studiet har et dekkende navn; om opptakskravene er i samsvar med studiets mål, innhold og nivå; om studieplanen viser studiets oppbygging med faste og valgfrie emner; om pensum og undervisning er egnet til å sikre kandidatenes kompetanse i relasjon til mål for studiet; om studiet gir studentene innføring i forsknings- og utviklingsarbeid; om undervisningen bygger på relevant forskning; om studiet inneholder faglig eller kunstnerisk utviklingsarbeid eller erfaringskunnskap; om eksamens- og vurderingsordningene er tilpasset den undervisning og veiledning som blir gitt; og om disse er egnet for å nå målet i studiene og om studiets opplegg for gjennomføring av eventuell praksis er relatert til målene for studiet, den øvrige undervisningen og den kompetansen kandidatene skal ha ved gjennomført studium. Komiteen finner at i forhold til disse punktene, oppfyller bachelorgradsstudiet i journalistikk i Volda kriteriene i 2-1 (1) og kriteriene 1-9 som følger under denne standarden i NOKUTs forskrift om standarder og kriterier for akkreditering av studier og kriterier for akkreditering av institusjoner i norsk høyere utdanning av

21 4.2. Institusjonen skal ha et stabilt fagmiljø Størrelsen på fagmiljøet angis i årsverk, og skal være tilpasset undervisnings- og veiledningsbehovet for studiet, samt den forskning og det faglige eller kunstneriske utviklingsarbeidet som skal utføres. Journalistutdanningen ved Avdeling for mediefag ved Høgskulen i Volda disponerer ca 11 årsverk fordelt på 23 personer. Av disse er 4 doktorgradsstipendiater. Det vil bli ansatt noen flere stipendiater i tilknytning til prosjektet Journalistikk i endring: Ny teknologi, ny økonomi, nytt samfunnsoppdrag?. Ti av de ansatte har yrkespraksis som journalist. Fem av disse har ekstern praksis fra en tid tilbake, men oppdaterer seg jevnlig, blant annet gjennom utdanningens interne praksis. Ellers benytter utdanningen forelesere og veiledere som er aktive i bransjen. Det er en forholdsvis liten andel midlertidig ansatte når en ser bort fra stipendiatene. Komiteen mener at forskning og faglig utvikling blir utført på tilfredsstillende måte Minst 50 % av fagmiljøet knyttet til studiet skal være ansatte med hovedstilling på institusjonen. Alle ansatte er ansatt med hovedstilling på institusjonen, med unntak av den nytilsatte professor II (se punkt 2) Minst 20 % av fagmiljøet skal dekkes av ansatte med førstestillingskompetanse. Halvparten av fagmiljøet har førstestillingskompetanse; av de 11,10 heltidsstillingene er 5,35 førstestillinger. I tillegg er høgskolelektor Pål Aam under kommisjonsbehandling for vurdering til 1. lektor-kompetanse. Dette utgjør over 50 % dekning av ansatte med førstestillingskompetanse. Kravet om at minst 20 % av fagmiljøet skal dekkes av ansatte med førstestillingskompetanse er dekket For studier med praksis skal fagmiljøet også ha erfaring med praksisfeltet. Om lag halvparten av lærerne har erfaring fra praksisfeltet. Komiteen finner de innsendte CVer og egen omtale av dekan Sverre Liestøls spesialkompetanse som fyllestgjørende på dette punkt. Komiteen finner at Journalistutdanningen har gitt en tillitvekkende dokumentasjon på fagstabens kontakter. Den presenterte oversikten over lærernes tilknytning til en rekke faglige nettverk framstår som overbevisende. Lærernes mange nedslagsfelt i Norge og Norden viser at fagmiljøet er à jour og er i front. Det nye store forskningsprosjektet Journalistikk i endring: Ny teknologi, ny økonomi, nytt samfunnsoppdrag?, under ledelse av Johan Roppen, vil trolig også styrke den internasjonale kontaktflaten. 20

22 I løpet av studieåret trekker bachelorgradsstudiet en rekke gjester inn i timene, det er forelesere, kursledere fra andre utdanninger, men fremfor alt gjester fra mediene. Dette gir studentene ferske og nære kontakter med sentrale personer i fagmiljø og i mediene. Noen av lærere arbeider for øvrig som frilans i ulike medier ved siden av sitt faglige virke ved journalistutdanningen For områder der institusjonen har behov for supplerende kompetanse, skal det legges fram en realistisk plan for hvordan denne skal skaffes. I følge Avdeling for mediefags styringsdokument, arbeider utdanningen med å kvalifisere fagmiljøet til å etablere et mastergradsstudium. Flere medarbeidere er inne i avsluttende arbeider som vil føre til kompetanseheving. Tildelingen av midler via Strategisk høgskoleprogram vil være en pådriver i dette arbeidet. Utdanningen er selv fornøyd med kompetanseprofilen for bachelortilbudet, men arbeider målbevisst mot etablering av en masterutdanning. En utfordring er å etterfylle med yngre medarbeidere med forskerinteresse og å ansette medarbeidere med praktisk journalistisk erfaring, kombinert med teoretisk kompetanse på masternivå. En annen utfordring er også at lønnsnivået i universitets- og høyskolesektoren ikke kan konkurrere med lønnsnivået i deler av mediebransjen. Staben i Volda er sterkt mannsdominert. Journalistutdanningen er selv bevisst dette, det har vært et konstant problem at kvinneandelen blant fagpersonalet er lav. Dette har den faglige staben i Volda fokusert sterkt på i forbindelse med nyrekruttering til stillinger og også i forbindelse med invitasjoner til gjesteforelesere/veiledere. Man forsøker å øke kvinneandelen, men tror det vil ta tid å få en rimelig balanse i staben. Fagmiljøet er bevisst utfordringen som ligger i å rette opp kjønnsbalansen, og er bevisst dette i pågående ansettelsesprosesser. Utover dette kan ikke komiteen kan se at institusjonen har behov for supplerende kompetanse. Når det gjelder FoU-arbeid har bachelorgradsstudiet i journalistikk ved Høgskulen i Volda stort potensiale for videre utvikling. I ambisjonen om å etablere en mastregrad i journalistikk kombinert med de nye midlene fra Forskningsrådets strategiske høgskoleprogram, ligger det et potensiale ved å produsere egne kandidater. Kvinner er på dette feltet i mindretall landet over, og det arbeides for å få flere kvinner inn i stillinger ved journalistutdanningen i Volda. Per januar 2007 hadde Avdeling for mediefag fire stipendiater i arbeid, alle er tilknyttet journalistikkutdanningen og en av disse var kvinne. Antall stipendiater er med dette doblet siden studieåret Tildelingen av de nye midlene har også sikret ansettelse av Sigurd Allern i en professor II stilling i journalistikk ved HVO, han er tilknyttet prosjektet Journalistikk i endring: Ny teknologi, ny økonomi, nytt samfunnsoppdrag? Vurdering og konklusjon Komiteen finner at bachelorgradsstudiet i journalistikk ved Høgskulen i Volda har et godt fungerende og stabilt fagmiljø med bred kompetanse og et stort engasjement i undervisning og praksis ved egen institusjon. Komiteen anser kriteriene under 2-1 (2) som oppfylt. 21