MØTEINNKALLING FOR HOVEDUTVALG FOR LANDBRUK, MILJØ OG TEKNISK

Transkript

1 NORDRE LAND KOMMUNE MØTEINNKALLING FOR HOVEDUTVALG FOR LANDBRUK, MILJØ OG TEKNISK TID: kl STED: MØTEROM 4. ETG., RÅDHUSET Gruppemøte: AP/SV: kl Øvrige: kl Eventuelle forfall meldes på telefon Varamedlemmer møter etter nærmere avtale. SAKSLISTE: Sak nr. Innhold: 1/15 2/15 3/15 4/15 5/15 6/15 7/15 8/15 ORIENTERINGER REFERATSAK DELEGERTE SAKER GNR 58 BNR 57 I NORDRE LAND. SØKNAD OM DELING FRA ØVRIGE DRIFTSENHET GNR. 75 BNR. 10 I NORDRE LAND TIL FORMÅL TILLEGGS- JORD TIL GNR. 76 BNR. 1 M. FL. I NORDRE LAND GNR. 58 BNR. 57 HAGESTUENS PARSELL I NORDRE LAND. SØKNAD OM KONSESJON PÅ ERVERV AV FAST EIENDOM GNR.105 BNR.1 I NORDRE LAND. SØKNAD OM DELING AV DRIFTSENHET TIL FORMÅL TILLEGGSJORD TIL GNR. 102 BNR. 1 M. FL. I NORDRE LAND DEL AV GNR.105 BNR.1 I NORDRE LAND. SØKNAD OM KONSESJON PÅ TRE TEIGER KLAGE - SØKNAD OM BYGGING AV LANDBRUKSVEG - MJELVATNVEGEN

2 9/15 10/15 11/15 12/15 FORSKRIFT FOR NAVNSETTING, ADRESSERING OG ADRESSEFORVALTNING, NORDRE LAND KOMMUNE TILBUD OM Å OVERTA FORVALTNINGSANSVAR FOR VERNEOMRÅDER EGIL BERG, SØKNAD OM ENDRING AV GITT DISPENSASJON OG RAMMETILLATELSE, UTSKIFTING AV HYTTE PÅ GNR. 19, BNR. 52 ODD MAGNAR BRATLIEN, SØKNAD OM FRADELING AV DEL AV FRILUFTSOMRÅDE FRA GNR. 70, BNR. 8 NORDRE LAND KOMMUNE, den 19. januar Marit Midthaugen Rønningen leder

3 Lnr.: 826/15 Arkivsaksnr.: 15/164 Arkivnøkkel.: 033 Saksbehandler: LFU Utskrift til: ORIENTERINGER 1. Referat fra møte vedr. FV 250 jernbanelinja til FV Referat fra møte med Teksum vedr. bygg Saga NORDRE LAND KOMMUNE, den 19. januar 2015 Jarle Snekkestad rådmann Liv Furuseth

4 Lnr.: 827/15 Arkivsaksnr.: 15/165 Arkivnøkkel.: 033 Saksbehandler: LFU Utskrift til: REFERATSAK 1. Brev til Kistefoss vedr. konsesjonssøknad gnr. 47 bnr. 2 m.m. NORDRE LAND KOMMUNE, den 19. januar 2015 Jarle Snekkestad rådmann Liv Furuseth

5 NORDRE LAND KOMMUNE PLAN OG NÆRING Kistefos Træsliberi AS Postboks Dokka Saksbehandler: Merete Glorvigen Vår ref: MEG/14/38/GNR. 47/2 mfl Deres ref: Dato: VEDR. FRIST FOR OMGJØRING AV ERVERV/SALG AV EIENDOMMENE SKOGSTADLIA GNR. 47 BNR. 2 OG NYBRENNLIA GNR. 90 BNR. 7 I NORDRE LAND. DET BES OM AT SØKNAD OM KONSESJON FRA ERVERVER SENDES TIL KOMMUNEN Den fattet Fylkesmannen i Oppland følgende vedtak i klagesak vedr. frist for omgjøring av erverv/overdragelse av Skogstadlia gnr. 47 bnr. 2 og Nybrennlia gnr. 90 bnr. 7 i Nordre Land: Fylkesmannen endrer Nordre Land kommune sitt vedtak av 7. januar Det gis frist til 1. november 2014 for Kistefoss Træsliberi AS til å omgjøre overdragelsen eller besørge at eiendommene gnr. 47 bnr. 2 og gnr. 90 bnr. 7 blir overdratt til noen som kan få konsesjon, eller som ikke trenger konsesjon. Klagen fra Kistefoss Træsliberi AS er med dette tatt til følge. Den 31. oktober 2014 sendte AS Kistefos Træsliberi v/ administrerende direktør Egil Eide epost til Nordre Land kommune med følgende innhold: Det vises til Nordre Land kommunes pålegg om salg av to skogteiger Nybrennlia gnr 90 bnr 7 og Skogstadlia gnr 47 bnr 2. AS Kistefos Træsliberi har nå gjennomført salget iht kommunens pålegg og i tråd med konsesjonslovgivningen innen tidsfristen 1. november jfr fylkesmannens vedtak om utsatt frist. I henhold til konsesjonsloven 12 (søknad om konsesjon) første ledd skal søknad om konsesjon etter loven sendes til ordføreren i den kommune der eiendommen ligger. I henhold til konsesjonsloven 13 (frist for søknad om konsesjon) første ledd skal søknad etter 12 sendes til ordføreren innen fire uker etter at avtalen om overdragelsen ble gjort, eller erververen fikk rådighet over eiendommen. I henhold til konsesjonsloven 13 annet ledd skal Kongen sette en frist for erververen til å søke om konsesjon dersom reglene i første ledd ikke overholdes. Postadresse: Besøksadresse: Sentralbord: Telefaks: Bankgiro: Postboks 173 Storgt Dokka 2870 Dokka E-post: postmottak@nordre-land.kommune.no Foretaksnummer:

6 Side 2 Kommunen fikk med ovennevnte epost orientering om at salget av skogteigene var foretatt innen 1. november Pr. dags dato har Nordre Land kommune ikke mottatt søknad om konsesjon, som skulle vært innsendt innen utgangen av november 2014 etter regelen om fireukersfristen. Det vil si at det har gått halvannen måned siden kommunen skulle hatt konsesjonssøknaden i hende. En ber om at Kistefos Træsliberi AS bistår til at erververs konsesjonssøknad snarlig sendes Nordre Land kommune. I henhold til konsesjonsloven 13 annet ledd settes det frist til fredag 6. februar 2015 for innsending av søknad om konsesjon for erverv av gnr. 47 bnr. 2 og gnr. 90 bnr. 7 i Nordre Land kommune. Med hilsen Halvor Askvig Enhetsleder Plan og næring Merete Glorvigen Kopi til: Fylkesmannen i Oppland, Postboks 987, 2626 Lillehammer

7 Lnr.: 829/15 Arkivsaksnr.: 15/167 Arkivnøkkel.: 033 Saksbehandler: LFU Utskrift til: DELEGERTE SAKER 14/ DS 475/14 PLNÆ//HAH GNR. 41/45 Karl Aksel Myhre Søknad innvilget GNR. 41 BNR. 45 I NORDRE LAND - TILLATELSE TIL TILTAK UTEN ANSVARSRETT FOR OPPFØRING AV TILBYGG TIL GARASJE 14/ DS 476/14 PLNÆ//HAH GNR. 87/8 SBG Byggprosjekt A/S Søknad innvilget GNR. 87 BNR. 8 I NORDRE LAND - IGANGSETTINGSTILLATELSE OG DISPENSASJON TIL RIVING OG OPPFØRING AV NY GARASJE TIL LASTEBIL 14/ DS 477/14 PLNÆ//HAH GNR. 123/1 SBG Byggprosjekt AS Søknad innvilget GNR. 123 BNR 1 I NORDRE LAND - MIDLERTIDIG BRUKSTILLATELSE TIL OMBYGGING/BRUKSENDRING PÅ LANDMO 13/ DS 478/14 PLNÆ//HAH GNR. 144/24 Hedda Hytter AS Søknad innvilget GNR.144 BNR.24 I NORDRE LAND - MIDLERTIDIG BRUKSTILLATELSE TIL RIVING AV EKSISTERENDE BOLIG OG OPPFØRING AV NY ENEBOLIG 14/ DS 479/14 PLNÆ//HAH GNR. 87/211 SBG Byggprosjekt AS Søknad innvilget GNR. 87 BNR. 211 I NORDRE LAND - FERDIGATTEST TIL OPPFØRING AV FRITIDSBOLIG 11/ DS 480/14 PLNÆ//SOF GNR. 107/26 Johan Parthaugen Søknad innvilget JOHAN PARTHAUGEN, ENDRING AV ANSVARSRETT FOR RØRLEGGERARBEIDER, FERDIGATTEST FOR TILBYGG TIL BOLIG PÅ GNR. 107, BNR / DS 481/14 PLNÆ//HAH GNR. 70/145 Oppland Bygg & Anlegg AS Søknad innvilget

8 GNR. 70 BNR. 145 I NORDRE LAND - FERDIGATTEST TIL OPPFØRING AV TILBYGG TIL FRITIDSBOLIG 14/ DS 482/14 PLNÆ//SOF GNR. 121/89 Astri Johanne Stadsvoll Søknad innvilget ASTRI JOHANNE STADSVOLL, TILLATELSE TIL FASADEENDRING AV ENEBOLIG (VINDUER), GNR. 121, BNR / DS 483/14 PLNÆ//ANE K01 Gausdal Trekkhundklubb, v/ Trond Ørslien Søknad innvilget SØKNAD OM TILLATELSE TIL OPPKJØRING AV NY TRASE TIL HUNDELØP - GAUSDAL MARATON JANUAR / DS 484/14 PLNÆ//SOF GNR. 122/20 Lars Pedersen Søknad innvilget LENE TOLLEFSRUD OG LARS PEDERSEN, ENDRINGSTILLATELSE FOR TILBYGG BOLIG (NYE TEGNINGER), GNR. 122, BNR / DS 485/14 PLNÆ//SOF GNR. 148/1 Statskog SF Søknad innvilget STATSKOG SF, FRADELING AV AREAL FU/9 I REGULERINGSPLAN SPÅTIND-SYNNSETEROMRÅDET, GNR. 148, BNR. 1, SØKNADEN INNVILGET 12/ DS 1/15 PLNÆ//SOF GNR. 122/20 Lars Pedersen Søknad innvilget LENE TOLLEFSRUD OG LARS PEDERSEN, MIDLERTIDIG BRUKSTILLATELSE, TILBYGG BOLIG PÅ GNR. 122, BNR / DS 4/15 PLNÆ//HAH GNR. 88/127 Halvorsen, Espen Søknad innvilget GNR. 88 BNR. 127 I NORDRE LAND - FERDIGATTEST TIL OPPFØRING AV FRITIDSBOLIG 15/ DS 5/15 PLNÆ//HAH GNR. 88/127 Espen Halvorsen Søknad innvilget GNR. 88 BNR TILLATELSE TIL TILTAK UTEN ANSVARSRETT FOR OPPFØRING AV TILBYGG TIL FRITIDSBOLIG 14/ DS 6/15 PLNÆ//HAH GNR. 66/30 Odd Karsten Haugelien Søknad innvilget GNR. 66 BNR. 30 I NORDRE LAND - IGANGSETTINGSTILLATELSE OG GODKJENNING TIL OPPFØRING AV TILBYGG TIL BOLIG OG LÅVE 12/ DS 7/15 PLNÆ//HAH GNR. 78/134 Synnfjell hytter AS Søknad innvilget

9 GNR.78 BNR.134 I NORDRE LAND - FERDIGATTEST TIL OPPFØRING AV FRITIDSBOLIG 13/ DS 8/15 PLNÆ//HAH GNR. 49/68 SBG Byggprosjekt AS Søknad innvilget GNR. 49 BNR. 68 I NORDRE LAND - FERDIGATTEST TIL OPPFØRING AV NYTT UTHUS 12/ DS 9/15 PLNÆ//HAH GNR. 70/8 Syljuåsen AS v/ Jan Arild Bratlien Søknad innvilget GNR. 70 BNR. 8 I NORDRE LAND - FERDIGATTEST TIL OPPFØRING AV GARASJE FOR LØYPEMASKIN OG OPPARBEIDING AV ADKOMSTVEG 13/ DS 10/15 PLNÆ//SOF GNR. 66/420 SBG Byggprosjekt AS Søknad innvilget SBG BYGGPROSJEKT AS, FERDIGATTEST FOR NYBYGG FRITIDSBOLIG PÅ GNR. 66, BNR / DS 11/15 PLNÆ//HAH GNR. 86/32 Oppland Bygg & Anlegg AS Søknad innvilget GNR.86 BNR.32 I NORDRE LAND - FERDIGATTEST TIL OPPFØRING AV GARASJE 14/ DS 12/15 PLNÆ//SOF GNR. 70/9 Olaf Lunde Fossum Søknad innvilget FRADELING AV TOMT 3 FRA GNR. 70, BNR. 9 I FELT F45 I LANGHAUGEN, OLAF LUNDE-FOSSUM, SØKNADEN INNVILGET 13/ DS 13/15 PLNÆ//HAH GNR. 41/66 Takst Innlandet AS Søknad innvilget GNR.41 BNR.66 I NORDRE LAND - ENDRING OG MIDLERTIDIG BRUKSTILLATELSE TIL OPPFØRING AV TILBYGG TIL BOLIG 14/ DS 14/15 PLNÆ//SOF GNR. 107/1/2 Randi Nordal Søknad innvilget FRADELING AV BEBYGD FESTETOMT, FNR. 2 UNDER GNR.107, BNR.1, RANDI NORDAL, SØKNADEN INNVILGET 13/ DS 15/15 PLNÆ//HAH GNR. 77/37 Seierhus AS Søknad innvilget GNR.77 BNR.37 I NORDRE LAND - MIDLERTIDIG BRUKSTILLATELSE TIL OPPFØRING AV FRITIDSBOLIG 14/ DS 16/15 PLNÆ//HAH GNR. 86/30 Seierhus AS Søknad innvilget

10 GNR 86 BNR 30 I NORDRE LAND - IGANGSETTINGSTILLATELSE TIL BRUKSENDRING AV DELER AV FRITIDSBOLIG 14/ DS 19/15 PLNÆ//SOF GNR. 105/11 Mette Bakken Skauerud Søknad innvilget METTE BAKKEN SKAUERUD, TILLATELSE TIL OPPFØRING AV TILBYGG TIL BOLIG BENYTTET SOM FRITIDSBOLIG, GNR. 105, BNR / DS 20/15 PLNÆ//HAH GNR. 148/1/190 Spåtind Sport AS Søknad innvilget GNR.148 BNR.1 FNR. 190 SPÅTIND TOMT 2 I NORDRE LAND - FERDIGATTEST TIL OPPFØRING AV FRITIDSBOLIG 13/ DS 22/15 PLNÆ//HAH GNR. 41/66 Takst Innlandet Søknad innvilget GNR.41 BNR.66 I NORDRE LAND - FERDIGATTEST TIL OPPFØRING AV TILBYGG TIL BOLIG NORDRE LAND KOMMUNE, den 19. januar 2015 Jarle Snekkestad rådmann Liv Furuseth

11 Lnr.: 82/15 Arkivsaksnr.: 14/4151 Arkivnøkkel.: GNR. 58/57 Saksbehandler: MEG Utskrift til: Mari Kværnsveen, Gamlebyv. 77, 2880 Nord-Torpa Nils Olav Øistad, Nord-Torpv. 841, 2880 Nord-Torpa GNR 58 BNR 57 I NORDRE LAND. SØKNAD OM DELING FRA ØVRIGE DRIFTSENHET GNR. 75 BNR. 10 I NORDRE LAND TIL FORMÅL TILLEGGS- JORD TIL GNR. 76 BNR. 1 M. FL. I NORDRE LAND Sammendrag: Mari Kværnsveen har den søkt om deling av skogteigen gnr. 58 bnr. 57 fra øvrige driftsenhet gnr. 75 bnr. 10 i Nordre Land til formål tilleggsjord til eiendommen gnr. 76 bnr. 1 m. fl. i Nordre Land. Erverver av omsøkte teig er Nils Olav Øistad. Teigen som er søkt fradelt består av totalt 85,6 dekar hvorav 76,4 dekar er produktiv skog fordelt på 29,7 dekar høy bonitet, 30,4 dekar middels bonitet og 16,3 dekar lav bonitet. Rådmannen mener at omsøkte deling av eiendommen gnr. 58 bnr. 57 fra øvrige driftsenhet gnr. 75 bnr. 10 til formål tilleggsjord til gnr. 76 bnr. 1 kan godkjennes i henhold til jordloven ledd. Omsøkte deling må sies å innebære en driftsmessig god løsning selv om en ikke oppnår full bruksrasjonalisering. Teigen vil ut fra arronderingsmessige forhold kunne egne seg godt til å bli drevet som en del av driftsenheten gnr. 76 bnr. 1 m. fl. Vedlegg: Ingen Andre saksdokumenter (ikke vedlagt): Søknad om deling datert Søknad om konsesjon datert Saksopplysninger: Mari Kværnsveen har den søkt om deling av skogteigen gnr. 58 bnr. 57 fra øvrige driftsenhet gnr. 75 bnr. 10 i Nordre Land til formål tilleggsjord til eiendommen gnr. 76 bnr. 1 m. fl. i Nordre Land. Erverver av omsøkte teig er Nils Olav Øistad. Eiendommen gnr. 58 bnr. 7 og gnr. 75 bnr. 10 ligger i Nord-Torpa og består av to teiger. De utgjør ifølge arealressurskartet (AR 5) totalt 146,6 dekar hvorav 21,8 dekar er fulldyrket jord,

12 8 dekar er innmarksbeite og 100 dekar er produktiv skog. Den dyrkede jorda på gnr. 75 bnr. 10 er bortleid. Teigen som er søkt fradelt består av totalt 85,6 dekar hvorav 76,4 dekar er produktiv skog fordelt på 29,7 dekar høy bonitet, 30,4 dekar middels bonitet og 16,3 dekar lav bonitet. Den omsøkte teigen grenser mot vest til kjøpers eiendom gnr. 76 bnr. 1 m. fl., og med en bredde på ca m er den vanskelig å utnytte uten at det etableres et samarbeid med nabo. Ifølge konsesjonssøknaden har det vært lite aktivitet på den omsøkte eiendommen de senere år. Kjøpers eiendommer ligger også i Nord-Torpa og består ifølge arealopplysninger som framkommer av AR 5 av totalt 6012,6 dekar hvorav 259,2 dekar er fulldyrket jord, 159,3 dekar er innmarksbeite og 2815,6 dekar produktiv skog. Det drives med melkeproduksjon i samdrift på eiendommen, grovfôrproduksjon og skogbruk. Kjøper skal drive den omsøkte teigen sammen med landbrukseiendommene han har fra før. Søkers eiendommer: Lovgrunnlaget: Jordloven 12 Deling lyder: Deling av eigedom som er nytta eller kan nyttast til jordbruk eller skogbruk må godkjennast av departementet. Det same gjeld forpakting, tomtefeste og liknande leige eller bruksrett til del av eigedom når retten er stifta for lengre tid enn 10 år eller ikkje kan seiast opp av eigaren (utleigaren). Med eigedom meiner ein òg rettar som ligg til eigedomen og partar i sameige. Skal dyrka jord takast i bruk til andre formål enn jordbruksproduksjon, eller skal dyrkbar jord takast i bruk slik at ho ikkje vert eigna til jordbruksproduksjon i framtida, kan samtykke til deling ikkje givast utan at det er gitt samtykke til omdisponering etter 9.

13 Ved avgjerd av om samtykke til deling skal givast, skal det leggjast vekt på om delinga legg til rette for ein tenleg og variert bruksstruktur i landbruket. I vurderinga inngår mellom anna omsynet til vern av arealressursane, om delinga fører til ei driftsmessig god løysing, og om delinga kan føre til drifts- eller miljømessige ulemper for landbruket i området. Det kan leggjast vekt på andre omsyn dersom dei fell inn under formålet i jordlova. Sjølv om det etter tredje ledd ikkje ligg til rette for å gi samtykke til deling, kan samtykke givast dersom deling vil vareta omsynet til busetjinga i området. Samtykke til deling kan givast på slike vilkår som er nødvendige av omsyn til dei føremåla som lova skal fremja. Føresegnene gjeld utan omsyn til om ein eigedom har fleire registernemningar når eigedomen eller ideell del av han er på same eigarhand og etter departementet sitt skjønn må reknast som ei driftseining. Samtykke til deling er ikkje nødvendig når særskild registrert del av eigedom vert seld på tvangssal. Det same gjeld dersom det i samband med offentleg jordskifte er nødvendig å dela eigedom. Dersom deling ikkje er rekvirert innan tre år etter at samtykke til deling er gitt, fell samtykket bort. Departementet kan gi forskrift om høve til frådeling av mindre areal utan godkjenning i samband med grensejustering etter matrikkellova. Vurdering: Det er søkt om deling av driftsenhet. Det kreves samtykke til deling selv om omsøkte eiendom har eget gnr./bnr. Rundskriv M 1/2013 Omdisponering og deling Lov om jord (jordlova) 12. mai 1995 nr 23 9 og 12 angir nærmere hvilke momenter som skal inngå i vurderingen. Det må ifølge jordloven 12 foretas en vurdering av omsøkte deling sett i forhold til vern av arealressursene, om deling fører til en driftsmessig god løsning, og om deling kan føre til drifts- eller miljømessige ulemper for landbruket i området. I tillegg kan det legges vekt på andre hensyn dersom de faller inn under formålet i jordlova. Bosettingshensynet skal tillegges vekt jf. fjerde ledd. Når det gjelder vurdering av om delingen vil føre til en driftsmessig god løsning, må det legges vekt på en utforming av eiendommen som kan føre til kostnadseffektiv drift. Arronderingsmessige forhold som avstander, utforming av teiger og liknende må trekkes inn. Vanligvis vil oppbygging av en enhet mot større bruk føre til reduksjon i driftskostnadene. Vurderingen av hva som vil være en driftsmessig god løsning må gjøres ut fra hva som er påregnelig drift, og i et langsiktig perspektiv. Det er tilstrekkelig at løsningen er god. Vurderingen er ikke knyttet til hvilken løsning som vil være den driftsmessig beste. Ved fradeling av tilleggsjord vil vurderingen av om delingen fører til en driftsmessig god løsning både være knyttet til den eiendommen som skal deles, og til den eiendommen tilleggsarealet legges til. Dette åpner for at det kan legges vekt på at en nabo får overta tilleggsjord selv om en ikke alltid oppnår full rasjonalisering. Bestemmelsen om deling kan brukes for å få bedre

14 samsvar mellom eiendoms og bruksstrukturen, og ved fradeling av tilleggsjord kan det generelt legges vekt på at jord som ellers leies bort skal overføres til eie til en aktiv næringsutøver. Omsøkte deling vil innebære en driftsmessig god løsning idet teigen som er søkt fradelt grenser fysisk inntil en av eiendommene som kjøper eier. Teigen ligger ikke inntil den eiendommen den er en del av fra før. Omsøkte deling innebærer at ressursgrunnlaget til søkers landbrukseiendom blir redusert med vel 85 dekar totalt hvorav 76,4 dekar utgjør produktiv skog. Etter en fradeling vil søkers eiendom bestå av 61 dekar, der snaut 22 dekar utgjør fulldyrket jord. Denne eiendommen vil således etter en deling kunne erverves på det åpne marked uten at det vil være knyttet konsesjonsplikt eller boplikt til ervervet. Det at en allerede liten landbrukseiendom mister over halve arealet må likevel veies opp mot at den omsøkte teigen kan bli lettere å drive rasjonelt sammen med eiendommen den er planlagt lagt til som tilleggsjord. Omsøkte deling må sies å innebære en driftsmessig god løsning selv om en ikke oppnår full bruksrasjonalisering, særlig ut fra arronderingsmessige hensyn. Eiendommen som er søkt fradelt skal fortsatt nyttes til landbruk, slik at hensynet til vern av arealressursene blir ivaretatt. Omsøkte deling kan ikke sies å føre til drifts eller miljømessige ulemper for landbruket i området, da bruken av teigen vil være den samme etter deling, og siden den grenser inntil eiendom den skal legges inntil. Ut fra forholda vurdert over må omsøkte deling sies å medvirke til en tjenlig og variert bruksstruktur i landbruket i området. Oppsummering: Rådmannen mener at omsøkte deling av eiendommen gnr. 58 bnr. 57 fra øvrige driftsenhet gnr. 75 bnr. 10 til formål tilleggsjord til gnr. 76 bnr. 1 m. fl. kan godkjennes i henhold til jordloven ledd. Omsøkte deling må sies å innebære en driftsmessig god løsning selv om en ikke oppnår full bruksrasjonalisering. Teigen vil ut fra arronderingsmessige forhold kunne egne seg godt til å bli drevet som en del av driftsenheten gnr. 76 bnr. 1 m. fl. Administrasjonens innstilling: Rådmannen vil råde Hovedutvalg for landbruk, miljø og teknisk til å fatte slikt vedtak: I medhold av jordloven 12 godkjenner Hovedutvalg for landbruk, miljø og teknisk deling av eiendommen gnr. 58 bnr. 57 i Nordre Land fra øvrige driftsenhet gnr. 75 bnr. 10 i Nordre Land til formål tilleggsjord til eiendommen gnr. 76 bnr. 1 m. fl. i Nordre Land. Fradelingen godkjennes da den gir en driftsmessig god løsning. I henhold til forvaltningsloven kan vedtaket påklages innen tre uker etter at det er gjort kjent for Dem. NORDRE LAND KOMMUNE, den 5. januar 2015

15 Jarle Snekkestad rådmann Merete Glorvigen

16 Lnr.: 358/15 Arkivsaksnr.: 14/4160 Arkivnøkkel.: GNR. 58/57 Saksbehandler: MEG Utskrift til: Nils Olav Øistad, Nord-Torpv. 841, 2880 Nord-Torpa Mari Kværnsveen, Gamlebyv. 77, 2880 Nord-Torpa Nils Rønningen, Jevnakerv. 368, 2870 Dokka GNR. 58 BNR. 57 HAGESTUENS PARSELL I NORDRE LAND. SØKNAD OM KONSESJON PÅ ERVERV AV FAST EIENDOM Sammendrag: Nils Olav Øistad har den søkt om konsesjon på erverv av eiendommen Hagestuens parsell gnr. 58 bnr. 57 i Nordre Land kommune fra Mari Kværnsveen. Erververs planer for bruk av eiendommen er å drive den sammen med landbrukseiendommene gnr. 76 bnr. 1 m. fl. som søker eier fra før. Den omsøkte teigen ligger inntil søkers eiendom. Det er søkt om deling av teigen gnr. 58 bnr. 57 fra øvrige driftsenhet gnr. 75 bnr. 10. Ervervet innebærer en god driftsmessig løsning, og rådmannen mener at Nils Olav Øistad bør få konsesjon på erverv av gnr. 58 bnr. 57, uten at det settes vilkår i henhold til konsesjonsloven 11. Vedlegg: Ingen Andre saksdokumenter (ikke vedlagt): Søknad om konsesjon datert Søknad om deling datert Saksopplysninger: Nils Olav Øistad har den søkt om konsesjon på erverv av eiendommen Hagestuens parsell gnr. 58 bnr. 57 i Nordre Land kommune fra Mari Kværnsveen. Konsesjonseiendommen ligger i Nord-Torpa og består ifølge arealressurskartet (AR5) av totalt 85,6 dekar hvorav 29,7 dekar er produktiv skog av høy bonitet, 30,4 dekar av middels bonitet og 16,3 dekar av lav bonitet. Det er ingen bebyggelse på eiendommen. Det har vært liten aktivitet der de senere år.

17 Erververs planer for bruk av eiendommen er å drive den sammen med landbrukseiendommene gnr. 76 bnr. 1 m. fl. som søker eier fra før. Den omsøkte teigen ligger inntil søkers eiendom. Erververs eiendommer ligger i Nord-Torpa og består ifølge arealopplysninger som framkommer av AR5 av totalt 6012,6 dekar hvorav 259,2 dekar er fulldyrket jord, 159,3 dekar er innmarksbeite og 2815,6 dekar produktiv skog. Det drives med melkeproduksjon i samdrift på eiendommen, grovfôrproduksjon og skogbruk. Det er søkt om deling av teigen gnr. 58 bnr. 57 fra øvrige driftsenhet gnr. 75 bnr. 10. Erverver er født i 1977, har høyere landbruksutdanning og driver som bonde på heltid. Kjøpesummen for eiendommen er kr ,-. Ved erverv av landbrukseiendommer gjelder konsesjonsloven 1 (lovens formål) og 9 (særlige forhold for landbrukseiendommer). 1 (lovens formål) lyder: Loven har til formål å regulere og kontrollere omsetningen av fast eiendom for å oppnå et effektivt vern om landbrukets produksjonsarealer og slike eier og bruksforhold som er mest gagnlige for samfunnet, bl. a. for å tilgodese: 1. framtidige generasjoners behov. 2. landbruksnæringen. 3. behovet for utbyggingsgrunn. 4. hensynet til miljøet, allmenne naturverninteresser og friluftsinteresser. 5. hensynet til bosettingen. 9 (særlige forhold for landbrukseiendommer) lyder: Ved avgjørelsen av søknad om konsesjon for erverv av eiendom som skal nyttes til landbruksformål skal det legges særlig vekt på: 1. om den avtalte prisen tilgodeser en samfunnsmessig forsvarlig prisutvikling, 2. om erververs formål vil ivareta hensynet til bosettingen i området, 3. om ervervet innebærer en driftsmessig god løsning, 4. om erververen anses skikket til å drive eiendommen, 5. om ervervet ivaretar hensynet til helhetlig ressursforvaltning og kulturlandskapet. Konsesjon skal i alminnelighet ikke gis dersom det ved ervervet oppstår sameie i eiendommen, eller antall sameiere økes. Det kan gis konsesjon til selskaper med begrenset ansvar. Det skal legges vekt på hensynet til dem som har yrket sitt i landbruket. Første ledd nr. 1 og 4 gjelder ikke sak der nær slekt eller odelsberettiget søker konsesjon fordi de ikke skal oppfylle boplikten etter 5 annet ledd. I slik sak skal det i tillegg til første ledd nr. 2, 3 og 5 blant annet legges vekt på eiendommens størrelse, avkastningsevne og

18 husforhold. Søkerens tilknytning til eiendommen og søkerens livssituasjon kan tillegges vekt som et korrigerende moment. For å fremme lovens formål kan det settes vilkår for konsesjon. Konsesjonsloven 11 (vilkår for konsesjon) lyder: Konsesjon etter loven kan gis på slike vilkår som i hvert enkelt tilfelle finnes påkrevd av hensyn til de formål loven skal fremme. Det kan lempes på vilkårene etter søknad. Kongen skal ut fra hensynet til bosetting, helhetlig ressursforvaltning og kulturlandskap ta stilling til om det er påkrevd å stille vilkår om boplikt, og om boplikten skal være en personlig plikt for eier. Vurdering: Det er særlig momentene i konsesjonsloven 9 som skal tillegges vekt i en konsesjonssak som gjelder erverv av landbrukseiendom. Rådmannen har ikke merknader til prisen som er satt. Siden konsesjonseiendommen vil være tilleggsjord til landbrukseiendom som erverver eier og bebor fra før, er det ikke aktuelt for søker å bosette seg på konsesjonseiendommen. Det er heller ikke bebyggelse på eiendommen, som er en ren skogteig. Landbrukspolitikken legger opp til at vi skal ha variasjon i størrelse og bruksstruktur. Av formålsparagrafen går det fram at en ønsker å oppnå slike eier og bruksforhold som er mest gagnlige for samfunnet. Når det gjelder erverv av denne skogteigen, ligger det til rette for at den erverves som tilleggsjord, særlig ut fra dens beliggenhet i forhold til eiendommen kjøper har fra før. Vurdering av en slik framtidig løsning for teigen er det for øvrig tatt stilling til i vurderingen av fradelingssøknaden. Når det gjelder erververs skikkethet til å drive eiendommen, sier loven at en skal være varsom med å vurdere dette. Siden søker eier og driver annen landbrukseiendom i kommunen og har høyere landbruksutdanning, bør han sies å ha et godt utgangspunkt for å erverve og drive konsesjonseiendommen. Oppsummering: Ervervet innebærer en god driftsmessig løsning, og rådmannen mener at Nils Olav Øistad bør få konsesjon på erverv av gnr. 58 bnr. 57, uten at det settes vilkår i henhold til konsesjonsloven 11. Administrasjonens innstilling: Rådmannen vil råde Hovedutvalg for landbruk, miljø og teknisk til å fatte slikt vedtak:

19 I medhold av konsesjonsloven med gitte forskrifter gir med dette Hovedutvalg for landbruk, miljø og teknisk Nils Olav Øistad konsesjon på erverv av gnr. 58 bnr. 57 i Nordre Land kommune til en pris kr , - og til formål tilleggsjord til gnr. 76 bnr. 1 m. fl. i Nordre Land kommune. I henhold til forvaltningsloven kan vedtaket påklages innen tre uker etter at det er gjort kjent for Dem. NORDRE LAND KOMMUNE, den 8. januar 2015 Jarle Snekkestad rådmann Merete Glorvigen

20 Lnr.: 571/15 Arkivsaksnr.: 15/92 Arkivnøkkel.: GNR. 105/1 Saksbehandler: MEG Utskrift til: Nils Erik og Karianne Hogne, Snertingdalsv. 3274, 2881 Aust-Torpa Knut Andreas Kind, Snertingdalsv. 3454, 2881 Aust-Torpa GNR.105 BNR.1 I NORDRE LAND. SØKNAD OM DELING AV DRIFTSENHET TIL FORMÅL TILLEGGSJORD TIL GNR. 102 BNR. 1 M. FL. I NORDRE LAND Sammendrag: Nils Erik og Karianne Hogne har den søkt om deling av to skogteiger fra eiendommen gnr. 105 bnr. 1 fra øvrige driftsenhet gnr. 105 bnr. 1 og gnr. 105 bnr. 2 i Nordre Land til formål tilleggsjord til eiendommen gnr. 102 bnr. 1 m. fl. i Nordre Land. Erverver er Knut Andreas Kind. Det er søkt om konsesjon. Søkerne har opplyst at formålet med fradelingen er å bruke midlene fra skogsalget til å styrke oppstarten av sauedrift på garden sin. Rådmannen mener at omsøkte deling av to skogteiger, eller tre teiger pga. at ei elv deler den ene teigen i to, under gnr. 105 bnr. 1 fra øvrige driftsenhet gnr. 105 bnr. 1 og gnr. 105 bnr. 2 til formål tilleggsjord til gnr. 102 bnr. 1 m. fl. kan godkjennes i henhold til jordloven 12 tredje ledd samt plan og bygningsloven Omsøkte deling kan sies å innebære en driftsmessig god løsning ut fra arronderingsmessige hensyn, selv om teigene ikke ligger lenger unna eiendommen de deles fra enn at de fortsatt kunne utgjort en hensiktsmessig del av og ressurs under denne driftsenheten. Vedlegg: Kartutsnitt som fulgte søknaden Andre saksdokumenter (ikke vedlagt): Søknad om deling datert Søknad om konsesjon datert Saksopplysninger: Nils Erik og Karianne Hogne har den søkt om deling av to skogteiger fra eiendommen gnr. 105 bnr. 1 fra øvrige driftsenhet gnr. 105 bnr. 1 og gnr. 105 bnr. 2 i Nordre Land til formål tilleggsjord til eiendommen gnr. 102 bnr. 1 m. fl. i Nordre Land. Erverver er Knut Andreas Kind. Det er søkt om konsesjon.

21 Søkerne har i vedlegg til søknaden, datert , opplyst at formålet med fradelingen er å bruke midlene fra skogsalget til å styrke oppstarten av sauedrift på garden sin. De tok over garden etter Nils Erik Hogne sine foreldre i 1996, og garden hadde da melkeproduksjon. På grunn av astma og allergi måtte de gi seg med melkeproduksjon i 2003, og deretter var eiendommen leid ut noen år. Høsten 2012 startet de opp med sauehold, og har nå 150 søyer. De ønsker å utvide ytterligere, slik at det kan gi minst en arbeidsplass på heltid. For å få til dette må de bygge om eksisterende fjøs og låve, og eventuelle inntekter fra salg av skog vil gå til denne ombyggingen. De startet opp med sauehold både fordi barna på 14 og 11 år er interessert i gardsdrift, og fordi denne produksjonen går bra helsemessig. De omsøkte teigene ligger på Aust-Torpaåsen og består av totalt 1138 dekar, hvorav 884 dekar er produktiv skog. De grenser ikke til erververs eiendom, men erverver har skogteiger like ved, og er deleier av veger inn til begge skogteigene. Kartutsnitt som fulgte søknaden (vedlagt) viser hvordan omsøkte teiger ligger i forhold til erververs teiger i samme område. Søkernes eiendommer ligger på Aust-Torpa og består ifølge arealressurskartet (AR 5) av totalt 4141,9 dekar hvorav 238 dekar er fulldyrket jord, 42,1 dekar er innmarksbeite og 3256,9 dekar produktiv skog. De driver med sauehold, grovfôrproduksjon og skogbruk på eiendommen. Erverver eier landbrukseiendommene gnr. 102 bnr. 1 m. fl. i Nordre Land, med teiger liggende spredd på Aust-Torpa og i Nord-Torpa. Ifølge arealopplysninger som framkommer av AR 5 består eiendommene av totalt dekar hvorav 41,7 dekar er fulldyrka jord, 13,7 dekar er overflatedyrka jord, 78,4 dekar er innmarksbeite og 9070,4 dekar produktiv skog. Den dyrkede jorda er bortleid, men erverver driver skogen aktivt. Søkers eiendommer: Lovgrunnlaget: Jordloven 12 Deling lyder:

22 Deling av eigedom som er nytta eller kan nyttast til jordbruk eller skogbruk må godkjennast av departementet. Det same gjeld forpakting, tomtefeste og liknande leige eller bruksrett til del av eigedom når retten er stifta for lengre tid enn 10 år eller ikkje kan seiast opp av eigaren (utleigaren). Med eigedom meiner ein òg rettar som ligg til eigedomen og partar i sameige. Skal dyrka jord takast i bruk til andre formål enn jordbruksproduksjon, eller skal dyrkbar jord takast i bruk slik at ho ikkje vert eigna til jordbruksproduksjon i framtida, kan samtykke til deling ikkje givast utan at det er gitt samtykke til omdisponering etter 9. Ved avgjerd av om samtykke til deling skal givast, skal det leggjast vekt på om delinga legg til rette for ein tenleg og variert bruksstruktur i landbruket. I vurderinga inngår mellom anna omsynet til vern av arealressursane, om delinga fører til ei driftsmessig god løysing, og om delinga kan føre til drifts- eller miljømessige ulemper for landbruket i området. Det kan leggjast vekt på andre omsyn dersom dei fell inn under formålet i jordlova. Sjølv om det etter tredje ledd ikkje ligg til rette for å gi samtykke til deling, kan samtykke givast dersom deling vil vareta omsynet til busetjinga i området. Samtykke til deling kan givast på slike vilkår som er nødvendige av omsyn til dei føremåla som lova skal fremja. Føresegnene gjeld utan omsyn til om ein eigedom har fleire registernemningar når eigedomen eller ideell del av han er på same eigarhand og etter departementet sitt skjønn må reknast som ei driftseining. Samtykke til deling er ikkje nødvendig når særskild registrert del av eigedom vert seld på tvangssal. Det same gjeld dersom det i samband med offentleg jordskifte er nødvendig å dela eigedom. Dersom deling ikkje er rekvirert innan tre år etter at samtykke til deling er gitt, fell samtykket bort. Departementet kan gi forskrift om høve til frådeling av mindre areal utan godkjenning i samband med grensejustering etter matrikkellova. Vurdering: Det er søkt om deling av driftsenhet. Rundskriv M 1/2013 Omdisponering og deling Lov om jord (jordlova) 12. mai 1995 nr 23 9 og 12 angir nærmere hvilke momenter som skal inngå i vurderingen. Det må ifølge jordloven 12 foretas en vurdering av omsøkte deling sett i forhold til vern av arealressursene, om deling fører til en driftsmessig god løsning, og om deling kan føre til drifts- eller miljømessige ulemper for landbruket i området. I tillegg kan det legges vekt på andre hensyn dersom de faller inn under formålet i jordlova. Bosettingshensynet skal tillegges vekt jf. fjerde ledd. Når det gjelder vurdering av om delingen vil føre til en driftsmessig god løsning, må det legges vekt på en utforming av eiendommen som kan føre til kostnadseffektiv drift. Arronderingsmessige forhold som avstander, utforming av teiger og liknende må trekkes inn.

23 Vanligvis vil oppbygging av en enhet mot større bruk føre til reduksjon i driftskostnadene. Vurderingen av hva som vil være en driftsmessig god løsning må gjøres ut fra hva som er påregnelig drift, og i et langsiktig perspektiv. Det er tilstrekkelig at løsningen er god. Vurderingen er ikke knyttet til hvilken løsning som vil være den driftsmessig beste. Ved fradeling av tilleggsjord vil vurderingen av om delingen fører til en driftsmessig god løsning både være knyttet til den eiendommen som skal deles, og til den eiendommen tilleggsarealet legges til. Dette åpner for at det kan legges vekt på at en nabo får overta tilleggsjord selv om en ikke alltid oppnår full rasjonalisering. Bestemmelsen om deling kan brukes for å få bedre samsvar mellom eiendoms og bruksstrukturen, og ved fradeling av tilleggsjord kan det generelt legges vekt på at jord som ellers leies bort skal overføres til eie til en aktiv næringsutøver. Det at salg av teigene, som utgjør tre teiger pga. en elv som deler den ene teigen i to, vil kunne bidra til finansiering av investering i driftsbygning på eiendommen vektlegges ikke, da dette faller utenfor det som skal vurderes etter jordloven 12, jf. jordlovens formål som er å sikre at arealressursene blir disponert på en måte som gir en tjenlig, variert bruksstruktur ut fra samfunnsutviklingen i området og med hovedvekt på hensynet til bosetting, arbeid og driftsmessig gode løsninger. Det blir derfor å vurdere om det å dele fra skogteigene under gnr. 105 bnr. 1 til formål tilleggsjord til gnr. 102 bnr. 1 vil gi en god driftsmessig løsning. Omsøkte deling innebærer at ressursgrunnlaget til søkers landbrukseiendom blir redusert med vel 1100 dekar totalt hvorav ca. 880 dekar utgjør produktiv skog. Etter en fradeling vil søkers eiendom bestå av ca dekar totalt, der andel produktiv skog vil være redusert fra 3256,9 dekar til 2327,9 dekar. Denne eiendommen vil således etter en deling få redusert sitt ressursgrunnlag vesentlig. Teigene ligger ikke inntil den eiendommen de er en del av fra før, men det er fortsatt vanlig at teigene til en landbrukseiendom ligger relativt spredt, og særlig skogteiger kan ofte ligge et stykke unna landbrukseiendommens driftssenter, slik som i dette tilfellet. Eiendommen har vegforbindelse, og med dagens driftsformer betyr neppe avstand til driftssenter og der eier av landbrukseiendommen bor så mye som det kunne gjøre tidligere. Omsøkte deling kan likevel sies å innebære en driftsmessig god løsning idet teigene som er søkt fradelt ligger i samme område som noen av eiendommene kjøper eier fra før, og siden eiendommene nåes via samme vegnett. En deling som omsøkt kan forsvares ut fra arronderingsmessige hensyn. Teigene som er søkt fradelt skal fortsatt nyttes til landbruk, slik at hensynet til vern av arealressursene blir ivaretatt. Omsøkte deling kan ikke sies å føre til drifts eller miljømessige ulemper for landbruket i området, da bruken av teigene vil være den samme etter deling, og siden de ligger i samme område som eiendom de skal legges inntil. Oppsummering: Rådmannen mener at omsøkte deling av to skogteiger, eller tre teiger pga. at ei elv deler den ene teigen i to, under gnr. 105 bnr. 1 fra øvrige driftsenhet gnr. 105 bnr. 1 og gnr. 105 bnr. 2 til formål tilleggsjord til gnr. 102 bnr. 1 m. fl. kan godkjennes i henhold til jordloven 12 tredje ledd samt plan og bygningsloven Omsøkte deling kan sies å innebære en driftsmessig god løsning ut fra arronderingsmessige hensyn, selv om teigene ikke ligger lenger unna eiendommen de deles fra enn at de fortsatt kunne utgjort en hensiktsmessig del av og ressurs under denne driftsenheten.

24 Administrasjonens innstilling: Rådmannen vil råde Hovedutvalg for landbruk, miljø og teknisk til å fatte slikt vedtak: I medhold av jordloven 12 og plan og bygningsloven 26-1 godkjenner Hovedutvalg for landbruk, miljø og teknisk deling av de tre teigene beliggende på Aust-Torpaåsen med gnr. 105 bnr. 1 i Nordre Land fra øvrige driftsenhet gnr. 105 bnr. 1 og gnr. 105 bnr. 2 i Nordre Land til formål tilleggsjord til eiendommen gnr. 102 bnr. 1 m. fl. i Nordre Land. Fradelingen godkjennes da den gir en driftsmessig god løsning ut fra arronderingsmessige hensyn. I henhold til forvaltningsloven kan vedtaket påklages innen tre uker etter at det er gjort kjent for Dem. NORDRE LAND KOMMUNE, den 15. januar 2015 Jarle Snekkestad rådmann Merete Glorvigen

25 Utskrift Side 1 av 1 SITUASJONSKART Gnr: 105 Eiendom: I Fnr: 0 Adresse: Snertingdalsvegen 3274,2881 Dato: 8/ AUST-TORPA VEDLEGG Hj.haver/Fester: NORDRE LAND KOMMUNE isnr: 0 Sign: Målestokk 1:35000 ondammen Det tas forbehold om at det kan forekomme feil på kartet, bla. gjelder dette eiendomsgrenser, kummer m.m. som i forbindelse med prosjektering/anleggsarbeid må undersøkes nærmere. ledninger/kabler,

26 Lnr.: 748/15 Arkivsaksnr.: 15/93 Arkivnøkkel.: GNR. 105/1 Saksbehandler: MEG Utskrift til: Knut Andreas Kind, Snertingdalsveien 3454, 2881 Aust-Torpa Nils Erik og Karianne Hogne, Snertingdalsveien 3274, 2881 Aust-Torpa DEL AV GNR.105 BNR.1 I NORDRE LAND. SØKNAD OM KONSESJON PÅ TRE TEIGER Sammendrag: Knut Andreas Kind har den 7. januar 2015 søkt om konsesjon på erverv av del av gnr. 105 bnr. 1 i Nordre Land fra Nils Erik og Karianne Hogne til formål tilleggsjord til eiendommene gnr. 102 bnr. 1 m. fl. i Nordre Land. Konsesjonseiendommen består av tre teiger, og utgjør 1138 dekar hvorav 884 dekar er produktiv skog og 254 dekar er uproduktivt. Det er søkt om deling av skogteigene fra øvrige driftsenhet gnr. 105 bnr. 1 og gnr. 105 bnr. 2. Ervervet innebærer en god driftsmessig løsning ut fra arronderingsmessige hensyn, og rådmannen mener at Knut Andreas Kind bør få konsesjon på erverv av del av gnr. 105 bnr. 1, som utgjør tre skogteiger på totalt 1138 dekar, uten at det settes vilkår i henhold til konsesjonsloven 11. Rådmannen gjør oppmerksom på at omsøkte eiendom eventuelt må ha fått tildelt nytt bruksnummer før skjøte og konsesjonsvedtak sendes Statens kartverk til tinglysning. Et brev fra landbruksmyndighetene må også medfølge der det går fram at nytt gnr./bnr. er tilknyttet ev. vedtak om konsesjon. Vedlegg: Kartutsnitt som fulgte søknaden Andre saksdokumenter (ikke vedlagt): Søknad om konsesjon datert Søknad om deling datert Saksopplysninger: Knut Andreas Kind har den 7. januar 2015 søkt om konsesjon på erverv av del av gnr. 105 bnr. 1 i Nordre Land fra Nils Erik og Karianne Hogne til formål tilleggsjord til eiendommene

27 gnr. 102 bnr. 1 m. fl. i Nordre Land. Det er inngått avtale om overdragelse av konsesjonseiendommen. Konsesjonseiendommen omtales som to skogteiger på Aust-Torpaåsen, men av kart går det fram at den utgjør tre teiger, da ei elv deler den ene teigen i to. Den utgjør 1138 dekar hvorav 884 dekar er produktiv skog og 254 dekar er uproduktivt. Den er ikke bebygd. Omsøkte teiger brukes til skogbruk, men det går av konsesjonssøknaden fram at drifta er lite aktiv, og at det ikke har vært noen skogbruksaktivitet de siste 10 år. Regulerte hyttetomter er fradelt. Erververs planer for bruk av eiendommen er å drive aktivt skogbruk sammen med eksisterende eiendom. Erverver har flere skogteiger som ligger i nærheten, og er deleier i begge veger inn til teigene. Han mener at denne løsningen vil gi mer rasjonell drift, og at den vurderes som en driftsmessig forbedring av alle teiger. Erverver har i søknaden opplyst at eiendommene han eier fra før består av mange teiger i ulike deler av Aust og Nord-Torpa. Med skogbrukets synkende lønnsomhet er det et sterkt ønske og behov for å sikre mest mulig rasjonell drift av avvirkning og skogkulturaktivitet. De omsøkte teigene ligger i et av kjerneområdene for eiendommen, og vil være et godt bidrag til mer hensiktsmessig arrondering av eiendommen for framtiden. For avgivereiendommen ligger disse teigene langt unna resten av eiendommen, og med teigenes begrensede tilvekst og utfordrende arrondering vil bidraget fra drift av disse alene gi lite bidrag til gardens lønnsomhet i overskuelig framtid. Både erverver og overdrager vurderer overdragelse som den beste løsningen for begge driftsenheter. Det er søkt om deling av teigene fra øvrige driftsenhet gnr. 105 bnr. 1 m. fl. Av vedlagte kartutsnitt går det fram hvordan noen av erververs teiger (grønne omriss) og konsesjonseiendommen (røde omriss) ligger i forhold til hverandre. Erverver eier fra før landbrukseiendommene gnr. 102 bnr. 1 m. fl. i Nordre Land, med teiger liggende spredd på Aust-Torpa og i Nord-Torpa. Ifølge arealopplysninger som framkommer av AR 5 består eiendommene av totalt dekar hvorav 41,7 dekar er fulldyrka jord, 13,7 dekar er overflatedyrka jord, 78,4 dekar er innmarksbeite og 9070,4 dekar produktiv skog. Den dyrkede jorda er bortleid, men erverver driver skogen aktivt. Konsesjonssøker er utdannet siviløkonom, og har eid og drevet landbrukseiendom med aktiv skogsdrift siden Han er født i Kjøpesummen for eiendommen er kr ,-. Ved erverv av landbrukseiendommer gjelder konsesjonsloven 1 (lovens formål) og 9 (særlige forhold for landbrukseiendommer). 1 (lovens formål) lyder: Loven har til formål å regulere og kontrollere omsetningen av fast eiendom for å oppnå et effektivt vern om landbrukets produksjonsarealer og slike eier og bruksforhold som er mest gagnlige for samfunnet, bl. a. for å tilgodese:

28 1. framtidige generasjoners behov. 2. landbruksnæringen. 3. behovet for utbyggingsgrunn. 4. hensynet til miljøet, allmenne naturverninteresser og friluftsinteresser. 5. hensynet til bosettingen. 9 (særlige forhold for landbrukseiendommer) lyder: Ved avgjørelsen av søknad om konsesjon for erverv av eiendom som skal nyttes til landbruksformål skal det legges særlig vekt på: 1. om den avtalte prisen tilgodeser en samfunnsmessig forsvarlig prisutvikling, 2. om erververs formål vil ivareta hensynet til bosettingen i området, 3. om ervervet innebærer en driftsmessig god løsning, 4. om erververen anses skikket til å drive eiendommen, 5. om ervervet ivaretar hensynet til helhetlig ressursforvaltning og kulturlandskapet. Konsesjon skal i alminnelighet ikke gis dersom det ved ervervet oppstår sameie i eiendommen, eller antall sameiere økes. Det kan gis konsesjon til selskaper med begrenset ansvar. Det skal legges vekt på hensynet til dem som har yrket sitt i landbruket. Første ledd nr. 1 og 4 gjelder ikke sak der nær slekt eller odelsberettiget søker konsesjon fordi de ikke skal oppfylle boplikten etter 5 annet ledd. I slik sak skal det i tillegg til første ledd nr. 2, 3 og 5 blant annet legges vekt på eiendommens størrelse, avkastningsevne og husforhold. Søkerens tilknytning til eiendommen og søkerens livssituasjon kan tillegges vekt som et korrigerende moment. For å fremme lovens formål kan det settes vilkår for konsesjon. Konsesjonsloven 11 (vilkår for konsesjon) lyder: Konsesjon etter loven kan gis på slike vilkår som i hvert enkelt tilfelle finnes påkrevd av hensyn til de formål loven skal fremme. Det kan lempes på vilkårene etter søknad. Kongen skal ut fra hensynet til bosetting, helhetlig ressursforvaltning og kulturlandskap ta stilling til om det er påkrevd å stille vilkår om boplikt, og om boplikten skal være en personlig plikt for eier. Vurdering: Det er særlig momentene i konsesjonsloven 9 som skal tillegges vekt i en konsesjonssak som gjelder erverv av landbrukseiendom. Rådmannen har ikke merknader til prisen som er satt. Siden konsesjonseiendommen vil være tilleggsjord til landbrukseiendom som erverver eier og bebor fra før, er det ikke aktuelt for søker å bosette seg på konsesjonseiendommen. Det er heller ikke bebyggelse på eiendommen, som er rene skogteiger.

29 Landbrukspolitikken legger opp til at vi skal ha variasjon i størrelse og bruksstruktur. Av formålsparagrafen går det fram at en ønsker å oppnå slike eier og bruksforhold som er mest gagnlige for samfunnet. Når det gjelder erverv av disse skogteigene, kan det ligge til rette for at de erverves som tilleggsjord, ut fra arronderingsmessige hensyn. Vurdering av en slik framtidig løsning for teigene er det tatt stilling til i vurderingen av fradelingssøknaden. Dersom vedtaket i delingssaken blir positivt, bør det således ligge an til at søker får konsesjon. Når det gjelder erververs skikkethet til å drive eiendommen, sier loven at en skal være varsom med å vurdere dette. Siden søker eier og driver annen landbrukseiendom i kommunen, bør han sies å ha et godt utgangspunkt for å erverve og drive konsesjonseiendommen. Oppsummering: Ervervet innebærer en god driftsmessig løsning ut fra arronderingsmessige hensyn, og rådmannen mener at Knut Andreas Kind bør få konsesjon på erverv av del av gnr. 105 bnr. 1, som utgjør tre skogteiger på totalt 1138 dekar, uten at det settes vilkår i henhold til konsesjonsloven 11. Rådmannen gjør oppmerksom på at omsøkte eiendom eventuelt må ha fått tildelt nytt bruksnummer før skjøte og konsesjonsvedtak sendes Statens kartverk til tinglysning. Et brev fra landbruksmyndighetene må også medfølge der det går fram at nytt gnr./bnr. er tilknyttet ev. vedtak om konsesjon. Administrasjonens innstilling: Rådmannen vil råde Hovedutvalg for landbruk, miljø og teknisk til å fatte slikt vedtak: I medhold av konsesjonsloven med gitte forskrifter gir med dette Hovedutvalg for landbruk, miljø og teknisk Knut Andreas Kind konsesjon på erverv av tre skogteiger bestående av totalt 1138 dekar fra gnr. 105 bnr. 1 i Nordre Land kommune til en pris kr , - og til formål tilleggsjord til gnr. 102 bnr. 1 m. fl. i Nordre Land kommune. I henhold til forvaltningsloven kan vedtaket påklages innen tre uker etter at det er gjort kjent for Dem. NORDRE LAND KOMMUNE, den Jarle Snekkestad rådmann Merete Glorvigen

30

31 Utskrift Side 1 av 1 SITUASJONSKART Gnr: 105 Eiendom: I Bnr: 1 IFnr: 0 Isnr: 0 Adresse: Snertingdalsvegen Hj.haver/Fester: NORDRE LAND KOMMUNE Dato: 8/ Sign: Målestokk 1:35000 ondammen Det tas forbehold om at det kan forekomme feil på kartet, bla. gjelder dette eiendomsgrenser, kummer m.m. som i forbindelse med prosjektering/anleggsarbeid må undersøkes nærmere. ledninger/kabler,

32 Lnr.: 724/15 Arkivsaksnr.: 14/189 Arkivnøkkel.: V83 Saksbehandler: HAA Utskrift til: Anders Sæter Fylkesmannen i Oppland KLAGE - SØKNAD OM BYGGING AV LANDBRUKSVEG - MJELVATNET Sammendrag: Rådmannen fastholder sin vurdering av byggekostnadene på en vegklasse 4 i dette området. Det skogbruksmessige behovet for vegen kan i dette tilfellet ikke forsvare kostnadene ved å bygge vegen samt de miljømessige konsekvensene av inngrepet. Det anbefales derfor at Hovedutvalget opprettholder sitt vedtak. Vedlegg: Klage på vedtak Anders Sæter HU sak 129/14 Andre saksdokumenter (ikke vedlagt): Saksopplysninger: Anders Sæter søkte 24/ søkt om bygging av landbruksveg ved Mjellvatnet.

33 Det ble søkt om bygging av skogsbilveg, vegklasse 4 ( sommerbilveg ). Dette innbefatter at vegen skal bygges med bæreevne for tømmerbil med henger, men at stigningsforholdene kan være inntil 14% i lassretning over korte, rette strekninger. Sæter var søker om tiltaket, men hadde i grunnlaget for vegen tatt med deler av skogteigen til Kistefos Træsliberi. Kistefos er nabovarslet om tiltaket, men har ikke forpliktet seg økonomisk til å delta i veganlegget. Tilsvarende vegtrase er tidligere omsøkt av hytteeier Egil Berg. Saken ble da vurdert som en kombinasjonsveg hytte skogbruk. Nordre Land kommune vurderte at det var en overvekt av interesser i vegen knyttet til hyttebruk og behandlet saken iht plan og bygningsloven. Vegbygging ble avslått og vedtaket ble påklaget til Fylkesmannen i Oppland som i sin klagebehandling uttalte følgende i forhold til behandlingen av saken : Veganlegget ble påbegynt før Hovedutvalget behandlet vegsaken. I forbindelse med avslaget i byggesaken etter plan og bygningsloven ble det stilt krav om at vegarealet skulle tilbakeføres til sin opprinnelige terrengform. Dette ble også stadfestet av Fylkesmannen. Anders Sæter, som er skogeier i området, søkte videre om å få behandlet vegsøknaden etter forskrift om planlegging og godkjenning av veger til landbruksformål. Denne saken ble behandlet i HU sak 129/14 som er vedlagt. Søknaden ble avslått. Avslaget ble begrunnet med at det skogbruksmessige behovet for vegen ikke kan forsvare kostnadene ved å bygge vegen samt de miljømessige konsekvensene av inngrepet. Anders Sæter har nå klaget på dette vedtaket. Klagen er vedlagt saken i sin helhet og inneholder to hovedargumenter for vegbygging, ett mht. lønnsomhet og ett mht friluftsliv. Lønnsomhet : Sæter påpeker at langsiktigheten i investeringer i skogen gjør det vanskelig å regne seg frem til lønnsomheten ved en investering som gjøres nå og som skal måles opp mot inntekter i

34 fremtida. Tall for tømmerpriser og andre samfunnsmessige forhold som påvirker nettoen endres kontinuerlig. Sæter har vedlagt tilbud fra to entreprenører som viser at byggekostnaden er overvurdert i saksframlegget. Begge entreprenørene har vurdert prisen til ca ,- mens saksframlegget vurderer prisen til ,- Friluftsliv Sæter skriver vedr friluftsliv at det er en kjensgjerning at mye av ferdsel i skog og mark foregår i eller med utgangspunkt i skogsveger. I min skog er det et omfattende løypenett som tar utgangspunkt i ulike veger. Mange kan regne bedre på dette enn meg. Men når friluftslivet får flere muligheter til enklere tilgang i form av en vei, og en er skånsom i sin bygging, ikke berører spesielle naturverdier, kulturminner og etter beste evne skjuler vegen i skogen. Da synes jeg byggingen vanskelig kan kalles omfattende inngrep. For allmenheten kan jeg ikke se at dette er annet enn positivt. Vurdering: Ved vurdering av landbruksvegsøknader skal det mellom annet legges vekt på å finne helhetsløsninger for skogbruk, jordbruk og andre formål vegen tjener, uavhengig av eiendomsgrenser. Videre skal det legges vekt på de miljømessige konsekvensene bygging og bruk av vegen vil ha for naturmiljø, landskap, kulturminne og friluftsliv. Skogsbilveger skal dekke et skogbruksmessig behov for skogeiendommen. Dette skal vurderes ut fra skogens beliggenhet og verdi. Vegen skal sikre bedre økonomi og tilgang til skogen for den enkelte skogeier, samt de ressursene som kan nyttiggjøres etter en vegbygging. Sæters klage inneholder to hovedpunkter som begge vurderes som relevante i forhold til landbruksvegforskriften. Lønnsomhet : Det er et viktig poeng at lønnsomheten ved en investering der inntektene vil komme med ujevne mellomrom i en tidsperiode på år gjør det svært usikkert. Mange faktorer vil påvirke lønnsomheten som bla tømmerpris, driftspris ved avvirkningstidspkt, renteutvikling m.m. Det er imidlertid ikke store avvik mellom Sæters vurdering og Rådmannens vurdering av inntjeningen på veganlegget. Den store forskjellen ligger i vurderingen av byggekostnader. Sæters tall bygger på konkrete tilbud fra entreprenører. Rådmannens kostnadstall baserer seg på erfaringstall fra veganlegg bygd i vegklasse 3 og 4 i Nordre Land de siste 10 årene. Det er vanskelig å vurdere de vedlagte tilbudene fra de to entreprenørene da det ikke er spesifisert hva som inngår i tilbudet. Tilbudene er heller ikke basert på en byggeplan som sier noe om hvilke krav de eventuelt skal bygge etter. En byggeplan skal bestå av kart, stukket senterlinje, lengdeprofil og tverrprofiler, masseberegninger, arbeidsbeskrivelse (prosjekteringsplan med byggebeskrivelse)

35 Veiklasse 4 er bilveier som bygges for transport av tømmer og andre landbruksprodukter i barmarksperioden. Dimensjonerende aksellast: 13 t på bruer og 10 t på vei. Vegnormalene inneholder krav i forhold til veibredde, kurvatur, breddeutvidelser, veigrøfter, stikkrenner, stigning, overbygning, tverrfall, møteplasser, snuplasser, filterlag, bærelag, slitelag, avkjørsel Det kan se ut som det er tenkt bygget en enklere standard der stedlige masser benyttes i hele vegkroppen. Rådmannens vurdering av de stedlige massene er det dreier seg om morenemasser. Det er noe blokk i massene og en del finstoff. De vil kunne benyttes til oppbygging og forming av vegen, men er ikke egnet til bærelag eller slitelag. Rådmannens vurdering av forskjellen mellom kommunens vurdering av byggekostnader og tilbudet fra entreprenørene er at de i stor grad kan tilskrives at det er lagt til grunn ulike vegkvaliteter. Friluftsliv : Rådmannen er enig med Sæters betraktninger omkring at landbruksveger, for den store gruppen av brukere av utmark, er et utgangspunkt for friluftslivet og gir en mulighet for adkomst til fine friluftsområder. Rådmannens merknad i forhold til friluftsliv og miljøforhold er at veglinja er trekt langt ned mot Mjelvatnet og medfører et betydelig terrenginngrep slik den er bygd. Disse ulempene blir ikke oppveid av skogbruksinteressene i veganlegget. Konklusjon : Rådmannen fastholder sin vurdering av byggekostnadene på en vegklasse 4 i dette området. Det skogbruksmessige behovet for vegen kan ikke forsvare kostnadene ved å bygge vegen samt de miljømessige konsekvensene av inngrepet. Administrasjonens innstilling: Rådmannen vil råde Hovedutvalg for landbruk, miljø og teknisk til å fatte slikt vedtak: Hovedutvalg for landbruk, miljø og teknisk opprettholder sitt vedtak og vil i medhold av forskrift om planlegging og godkjenning av veger til landbruksformål avslå søknaden om bygging av 1200 meter skogsbilveg vegklasse 4 ved Mjellvatnet. Saken oversendes Fylkesmannen i Oppland til klagebehandling NORDRE LAND KOMMUNE, den 16. januar 2015 Jarle Snekkestad rådmann Halvor Askvig

36

37 Postmotta k Fra: Sendt: Til: Emne: Vedlegg: Halvor Askvig 15. januar :48 Postmottak VS: Klage vegsak Kvalkon AS - Tilbud skogsbilveg A Sæter.pdf; Snertingdal Bygg og Graveservice AS - prisoverslag skogsbilveg.pdf 4e/fri`5 77 Fra: Anders [mailto:anders.saeter hotmail.com] Sendt: 14. januar :27 Til: HaIvor Askvig Emne: Klage vegsak 07 /5 3 A7/7/ sv Jeg viser til sak 129/14 behandlet Brevet ble mottatt av meg 2 januar. Jeg ønsker å klage på avgjørelsen. Jeg har to argumenter mht. lønnsomhet og ett mht friluftsliv. 1. Driftsnetto og tidsperspektiv I skogbruket arbeider vi under svært lange omløp. Ofte 100 år +, priser går opp og ned og samfunnet kan endre seg drastisk mellom hver gang det hogges på samme plass. Tenk bare på hvordan samfunnet, tømmerpriser og omsetning har endret seg de siste 100 år. Når jeg for eksempel investerer i planting og unskogpleie må jeg tenke i et lengre tidsperspektiv og tenke nytte på lang sikt. Prisen på tømmeret i dag kan være høy eller lav, men med en så lang tidshorisont er det bare et øyeblikksbilde. For 3 år siden avvirket jeg selv tømmer 3-4 km fra nærmeste bilveg med nesten 200 kr i driftsnetto og mye massevirke. I dag har det halvert seg. Slik er skogbruket, ting svinger. Og så dårlig som det er i dag i dette området er det vel ingen nålevende som har opplevd før. På samme måte som planting og ungskogpleie er også veibygging en veldig langsiktig investering, og fordelene av den er vanskelige på tallfeste for hele levetiden. Vi kan anslå antall m3 ganger driftsnettoen i dag. Men priser endrer seg som sagt, og ny skog kommer til. Selv er % av skogen min i hogstklasse 2 og 3. Og nytten den dagen dette skal hogges er udiskuterbar, som så mange plasser kan det avgjøre om drifta gir 100 kr eller 200 kr i netto per m3. Min oldefar var i sin tid med å finansierte Lisetvegen. Hvilken avkastning han hadde av dette den gang eller i sin levetid vet ikke jeg. Men faktum er at hadde ikke vegen eksistert, hadde hele skogen min vært 0 område. Dette er den strategiske effekten av vegbygging. Den er der og med all den unskogen jeg har i området mener jeg at den er stor. Men vanskelig å tallfeste er den. Men å si at den er 0, ved ikke å forsøke å tallfeste den er ikke riktig. Likeså ender tømmerpriser seg. Å bruke et øyeblikksbilde av hva driftsnetto er i dag blir for drastisk sett med skogbrukets perspektiv. Bruker en for eksempel 10 års eller 20 års snitt endrer bildet seg drastisk. I skogbruket kan vi ikke endre strategi etter hver

38 prisnotering. Vi må tenke at mest sannsynlig vil det være bruk for tømmeret i fremtiden også. Investeringsbeslutning påvirkes ikke bare av beregnet lønnsomhet i dag med dagens priser,men antatt lønnsomhet over lang tid. Mao. bildet endrer seg med bruk av gjennomsnittspriser i prosjektets favør. Dette samsvarer mer med hvordan jeg og mange med meg tenker i praksis. Byggekostnader I saksfremlegget anslåes en byggekostnad på kr. Det argumenteres med at byggegrunnen er lite egnet og med mye blokk og at byggingen slik vil utgjøre et omfattende inngrep. Faktum er at byggegrunnen for det meste består av løsmasser i form av morene, og slik sett er noe av det enkleste en kan bygge veg i. Før ble vegene her stort sett bygd med bulldozer, med kjørbar skogsbilveg som resultat. Det sier det meste om forholdene for vegbygging. 2 entreprenører har befart vegtras&n, begge anslår en totalkostnad på ca kr for hele vegen. Den ene har tatt utgangspunkt i kostnader fram til slik den er i dag pluss gjenstående kostnader. Den andre har gitt et tilbud på hele vegen. Årsaken til avviket fra kommunens estimat skyldes at kommunen mener den er vanskelig å bygge mens realiteten er at den er svært effektiv å bygge pga. gode grunnforhold. kostnadsoversikt/tilbud er vedlagt. Selv om en tar med alle byggekostnadene og ikke bare de gjennstående vil derfor vegens kostnad være mindre enn de fordeler kommunen selv anslår med relativt lave priser, og ikke tar med all nytte av vegen på lang sikt. Vegen der derfor lønnsom med god margin. Vegen legges inne i skog og en forsøker etter beste evne å følge landskapet for å unngå unødige skjæringer. Fra strandsonen er vegen stort sett gjemt bort. Jeg mener derfor vanskelig at vegen kan kalles et omfattende inngrep. Friluftsliv Det er en kjennsgjerning at mye av ferdsel i skog og mark foregår i eller med utgangspunkt i skogsveger. I min skog er det et omfattende løypenett som tar utgangspunkt i ulike veger. Mange kan regne bedre på dette enn meg. Men når friluftslivet får flere muligheter til enklere tilgang i form av en vei, og en er skånsom i sin bygging, ikke berører spesielle naturverdier, kulturminner og etter beste evne skjuler vegen i skogen. Da synes jeg byggingen vanskelig kan kalles omfattende inngrep. For allmenheten kan jeg ikke se at dette er annet enn positivt. Mvh Anders Sæter 2

39 Kvalkon AS Kielgata Biri Anders Sæter Fjellbu 6650 Surnadal No Biri, den 13. januar 2015 TILBUD BYGGINGAV SKOGSBILVEG Jeg viser til forespørsel på ferdigstillelse av ca meter skogsbilveg ved Mjellvatnet i Nordre Land, gnr 27, bnr 38 og gnr 19, bnr 16 i Nordre Land. Ved befaring av oppdraget våren 2013 antydet jeg en samlet kostnad på ca kr eks mva bygget på følgende forutsetninger: Morene / løsmasse over vesentlig del av strekningen i samsvar med de stikkprøver som ble foretatt. Fri benyttelse av stedlig masse ved strekningens startpunkt og ca 200 meter fra strekningens sluttpunkt som topplag. Massen på disse to stedene tilfredsstiller de krav som kreves for skogsbilvei klasse 4. Ved å benytte masse fra disse to punktene blir masse masseflytting maks 500 meter. Tillegg for kjøp og frakt av eventuelt annet toppdekke dekkes etter reelle kostnader. Vel halvparten av Kvalkons arbeid på prosjektet anslås å være utført. Med erfaringer så langt, gis herved tilbud på kr for hele vegprosjektet. Til fradrag kommer arbeid tidligere fakturert med Maskinarbeid 141 t a Hielpemannskap 46 t a Sum Kvalkon AS Pigging (Dokka Entreprenør AS) Rør Sum tidligere fakturert kr Rest tilbudspris kr Beløpet er ekskl merverdiavgift. Håper tilbudet er av interesse og imøteser en snarlig henvendelse. Med vennlig hilsen For Kvalkon AS Per Øversveen Daglig leder

40 Snertingdal Bygg og Graveservice AS Org.nr øverrovegen Snertingdal Anders Sæter Surnadal Prisoverslag bygging av i 200 meter skogsbilveg. Etter forespørsel fra Egil Berg var vi i 2013 og så på forholdene rundt bygging av vei ved Mjelvann på Nordsinni. Grunnforholdene så hovedsakelig ut til å bestå av sandholdig løs masse. En del trær måtte hogges og fraktes vekk. Ut fra disse forutsetningene tok vi utgangspunkt i ferdig oppgruset vei med grusmasse fra veiens startpunkt. Vi antok/antar at jobben hos oss kan utføres for maks 300 timer med 18 tonns gravemaskin. Våre tirnepriser er for tiden kr 760,-. Totalt kr eks mva. Tillegg for mulig sprenging eller andre ukjente/uforutsette hinder. Om ønskelig står vi til disposisjon for veibyggingen Snertingdal, Snertingdal Bygg og Graveservice AS Stian Brobakken

41 NORDRE LAND KOMMUNE SÆRUTSKRIFT Side 1 av 5 Saksbeh.: Halvor Askvig Arkivkode: V83 Saksnr.: Utvalg Møtedato 129/14 Hovedutvalg for landbruk, miljø og teknisk Lnr.: 22224/14 Arkivsaksnr.: 14/189 Arkivnøkkel: V83 Saksbehandler: HAA Utskrift til: Anders Sæter,, Fjellbu, 6650 Surnadal Kistefos Træsliberi AS, Pb 150, 2882 Dokka Egil Berg, Føllingstadsv 27, 2819 Gjøvik SØKNAD OM BYGGING AV LANDBRUKSVEG - MJELVASSVEGEN Sammendrag: Rådmannen anbefaler hovedutvalget til å avslå søknaden om bygging av 1200 meter skogsbilveg vegklasse 4 ved Mjellvatnet. Avslaget begrunnes med at det skogbruksmessige behovet for vegen ikke kan forsvare kostnadene ved å bygge vegen samt de miljømessige konsekvensene av inngrepet. Vedlegg: Søknad om bygging av landbruksveg, Anders Sæter Saksopplysninger: Anders Sæter har 24/ søkt om bygging av landbruksveg ved Mjellvatnet.

42 Side 2 av 5 Det er søkt om bygging av skogsbilveg, vegklasse 4 ( sommerbilveg ). Dette innbefatter at vegen skal bygges med bæreevne for tømmerbil med henger, men at stigningsforholdene kan være inntil 14% i lassretning over korte, rette strekninger. Sæter er søker om tiltaket, men har i grunnlaget for vegen tatt med deler av skogteigen til Kistefos Træsliberi. Kistefos er nabovarslet om tiltaket, men har ikke forpliktet seg økonomisk til å delta i veganlegget. Tilsvarende vegtrase er tidligere omsøkt av hytteeier Egil Berg. Saken ble da vurdert som en kombinasjonsveg hytte skogbruk. Nordre Land kommune vurderte at det var en overvekt av interesser i vegen knyttet til hyttebruk og behandlet saken iht plan og bygningsloven. Vegbygging ble avslått og vedtaket ble påklaget til Fylkesmannen i Oppland som i sin klagebehandling uttaler følgende i forhold til behandlingen av saken : Veganlegget ble påbegynt før Hovedutvalget behandlet vegsaken. I forbindelse med avslaget i byggesaken etter plan og bygningsloven ble det stilt krav om at vegarealet skulle tilbakeføres til sin opprinnelige terrengform. Dette ble også stadfestet av Fylkesmannen. Anders Sæter, som er skogeier i området, søker nå da om å få behandlet vegsøknaden etter forskrift om planlegging og godkjenning av veger til landbruksformål. 3-3.Vedtakets innhold m.v. Saker som behandles etter denne forskrift skal undergis landbruksfaglige og miljøfaglige vurderinger, jf Vedtaket må bygge på at de landbruksressurser veien har betydning for skal kunne utnyttes på en rasjonell og regningssvarende måte. Ved vurdering av søknadene skal det bl.a. legges vekt på å finne helhetsløsninger for skogbruk, jordbruk og andre formål veien tjener, uavhengig av eiendomsgrenser. Videre skal det legges vekt på de miljømessige konsekvenser bygging og bruk av veien vil ha for naturmiljø, landskap, kulturminner og friluftsliv.

43 Side 3 av 5 Skjema for søknad om bygging av landbruksveg er utfylt og inneholder oversikt over skogressursene som dekkes av vegen og kostnadene ved å bygge den. Vurdering: Ved vurdering av søknaden skal det mellom annet legges vekt på å finne helhetsløsninger for skogbruk, jordbruk og andre formål vegen tjener, uavhengig av eiendomsgrenser. Videre skal det legges vekt på de miljømessige konsekvensene bygging og bruk av vegen vil ha for naturmiljø, landskap, kulturminne og friluftsliv. Skogsbilveger skal dekke et skogbruksmessig behov for skogeiendommen. Dette skal vurderes ut fra skogens beliggenhet og verdi. Vegen skal sikre bedre økonomi og tilgang til skogen for den enkelte skogeier, samt de ressursene som kan nyttiggjøres etter en vegbygging. Landbruksmessig behov for vegen : Søker har opplyst et dekningsområde for vegen på egen eiendom på 441 dekar produktiv skog med ca 740 m3 hogstmoden skog. I tillegg inngår deler av Kistefos Træsliberis eiendom som en naturlig del av vegens dekningsområde. Sæter har vurdert at det står 9000m3 innenfor Kistefos sitt område og vurdert de samlede transportgevinstene til Han har vurdert kostnaden ut fra gjenstående arbeid på vegen til ,- og ut fra dette kommet fram til en økonomisk gevinst ved å bygge vegen. Rådmannens vurdering av dekningsområdet er noe mindre, ca 1500 dekar (se blå linje på kart ovenfor ). Avgrensingen er gjort ut fra beliggenheten i forhold til andre veger, driftsmessige forhold samt en vurdering av hvor langt det kan være økonomi i terrengtransport ut fra stående kubikkmasse. Innenfor dette nedslagsfeltet er det iht områdetakst ca 2000m3. Ut fra områdets bestokning og driftsveglengde er det vurdert at området ikke er drivverdig uten vegbygging. Med ny veg kan en forvente en driftsnetto på inntil 100 kr/m3, dvs totalt ,-. Da er kostnader til skogkultur, driftsveger m.m trukket fra. Hvis en innregner sparte kostnader på skogkultur på ,- vurderes innsparingene i vegen på ,-. Dette er tilsvarende som Sæter har vurdert, dog med en litt annen metodikk.

44 Side 4 av 5 Ved beregning av kostnadene vil Rådmannen ikke vektlegge at vegen allerede er bygd siden dette er et ulovlig bygd anlegg og som iht tidligere behandling er vedtatt skal tilbakeføres. Bygging av 1200 meter skogsbilveg vegklasse 4 i dette området anslås å ha en byggekostnad på minimum kr /m. Dette gir en totalkosnad på ,- Lønnsomhetsberegningene viser at inntektene fra skogbruk ikke kan forsvare kostnadene ved å bygge vegen. Det er heller ikke andre samfunnsmessige interesser i vegen som kan forsvare byggingen av denne vegen. Miljøkonsekvenser av vegbyggingen samt vurderinger etter Naturmangfoldsloven 8-12: Den omsøkte vegen er kontrollert på kommunens naturtype og artskart, MiS og Naturbase. Det er ikke registreringer i disse basene som kommer i konflikt med omsøkte tiltak. Det er ikke registrerte kulturminner langs veganlegget. Veglinja er lagt i nærheten av Mjellvatnet. Byggegrunn i området er vanskelig med lite egnet vegmasse og mye blokk. Det vil derfor bli et omfattende inngrep for å bygge vegen i henhold til vegnormalene. Rådmannen mener totaltsett at den skogbruksmessige betydningen av vegen ikke kan forsvare et såpass omfattende inngrep. Administrasjonens innstilling: Rådmannen vil råde hovedutvalg for landbruk, miljø og teknisk til å fatte slikt vedtak: I medhold av forskrift om planlegging og godkjenning av veger til landbruksformål avslås søknaden om bygging av 1200 meter skogsbilveg vegklasse 4 ved Mjellvatnet. Avslaget begrunnes med at det skogbruksmessige behovet for vegen ikke kan forsvare kostnadene ved å bygge vegen samt de miljømessige konsekvensene av inngrepet. NORDRE LAND KOMMUNE, den 25. november 2014 Jarle Snekkestad rådmann Halvor Askvig

45 Side 5 av 5 Behandling/vedtak i Hovedutvalg for landbruk, miljø og teknisk den sak 129/14 Behandling: Vedtak: I medhold av forskrift om planlegging og godkjenning av veger til landbruksformål avslås søknaden om bygging av 1200 meter skogsbilveg vegklasse 4 ved Mjellvatnet. Avslaget begrunnes med at det skogbruksmessige behovet for vegen ikke kan forsvare kostnadene ved å bygge vegen samt de miljømessige konsekvensene av inngrepet. Vedtaket kan påklages i medhold av Forvaltningslovens Klagefristen er tre uker fra det tidspunkt vedtaket er gjort kjent for Dem. Rett utskrift: 19. januar 2015

46 Lnr.: 21961/14 Arkivsaksnr.: 14/3421 Arkivnøkkel.: L32 Saksbehandler: HAA FORSKRIFT FOR NAVNSETTING, ADRESSERING OG ADRESSEFORVALTNING, NORDRE LAND KOMMUNE Vedlegg: Forskrift for navnsetting, adressering og adresseforvaltning, Nordre Land kommune Saksopplysninger: Nordre Land kommunestyre har vedtatt at det skal gjennomføres en systematisk navnsetting og adressering av eiendommer i Nordre Land. Det er gjennomført adressering av boligeiendommer i kommunen. Adressering av hytteområdene gjenstår og planlegges utført i 2014/2015. I den forbindelse er det nødvendig å oppdatere lokal forskrift med hjemmel i Matrikkelloven 21 mfl Forskriften fastsetter hvem som er kommunens adressemyndighet og hvem som er navnemyndighet og beskriver nærmere adresse- og navnemyndighetens arbeid. Forskriften inneholder også bestemmelser om skilting og nummerering. Rådmannen har i sin innstilling tatt utgangspunkt i en standard forskrift og tilpasset denne til forholdene i Nordre Land kommune. Forslag til forskrift er i samsvar med tidligere lokal forskrift, men oppdatert i forhold til ny matrikkellov. Forskriften har vært ute på høring i perioden Det er ikke kommet merknader til forskriften innen fristen Vurdering: Det er viktig med klare regler for hvorledes adresseringen skal gjennomføres og hvem i kommunen som skal ha ansvar for arbeidet. Rådmannen vurderer at forskriftsforslaget vil ivareta dette på en god måte. Administrasjonens innstilling: Rådmannen vil råde hovedutvalg for landbruk miljø og teknisk til å fatte slikt vedtak: vedtak:

47 Hovedutvalg for landbruk miljø og teknisk anbefaler at kommunestyret vedtar vedlagt Forskrift for navnsetting, adressering og adresseforvaltning, Nordre Land kommune, Oppland i samsvar med forvaltningslovens bestemmelser. NORDRE LAND KOMMUNE, den 16. januar 2015 Jarle Snekkestad rådmann Liv Furuseth

48 Forskrift for navnsetting, adressering og adresseforvaltning, Nordre Land kommune, Oppland Hjemmel: Fastsatt av Nordre Land kommunestyre <dd. måned (ved namn) 20xx> med hjemmel i lov 17. juni 2005 nr. 101 om eigedomsregistrering (matrikkelloven) 21, jf. forskrift 26. juni 2009 nr. 864 om eiendomsregistrering (matrikkelforskriften) 59 og lov 18. mai 1990 nr. 11 om stadnavn 1. Adressemyndighet Rådmannen er kommunens adressemyndighet. Adressemyndigheten har ansvar for at adresseforvaltningen i kommunen skjer etter reglene i matrikkelloven og tilhørende forskrift. Adressemyndigheten deler inn kommunens veinett i adresseparseller som saksforberedende arbeid for tildeling av offisiell adresse i form av adressenavn og - nummer. 2. Navnemyndighet Hovedutvalg for landbruk, miljø og teknisk er kommunens navnemyndighet. Navnemyndigheten utnevner et stedsnavnutvalg som har forslagsrett og innstillingsmyndighet for navnsetting og skrivemåten av stedsnavn/adressenavn etter reglene i lov om stadnavn. Navnemyndigheten er også ansvarlig for å avgi uttalelse på kommunens vegne om skrivemåten av stedsnavn/adressenavn som kommunen ikke har vedtaksretten for. 3. Offisiell adresse Med offisiell adresse menes: a) Vegadresse angitt med vegnavn, adressenummer (husnummer) og eventuell bokstav, eller: b) Matrikkeladresse, angitt med gårdsnummer, bruksnummer og eventuelt festenummer og/eller undernummer, med tilhørende matrikkeladressenavn. Til offisiell adresse kan òg medhøre et bruksenhetsnummer (bolignummer) og/eller adressetilleggsnavn. Statens kartverks Adresseveileder legges til grunn for tildeling av offisiell adresse. 4. Skilting Teknisk drift er ansvarlig for oppsetting og vedlikehold av vegskilt og andre adressenavnskilt. Enhver grunneier eller fester som får tildelt adressenummer til bygg eller eiendom i vegadresse, har plikt til å bekoste, sette opp og vedlikeholde nummerskilt og eventuelt nødvendige henvisningsskilt på eiendommen etter nærmere regler angitt i pkt 6. For eksisterende bygg/eiendommer som får tildelt adressenummer i vegadresse, skal nummerskilt være oppsatt innen ett år etter at adressetildelingen er gjort kjent. For nye bygg skal nummerskilt være oppsatt før bygget tas i bruk. Adressemyndigheten skal føre kontroll med at ovenstående regler blir fulgt og gi de nødvendige pålegg. Pålegg som ikke imøtekommes, kan adressemyndigheten la utføre på eiers/festers bekostning.

49 5. Skiltenes plassering, materiale og utførelse mv. 5.1 Nummerskilt og evt. tilleggsskilt skal plasseres slik at det er tydelig hvilket bygg/eiendom de hører til. Skiltene skal være lett synlige fra den vegen de hører til, og holdes rene og hele med tydelige tall og eventuelt bokstaver. Samtidig bør skiltene plasseres slik at de er lesbare i mørket. 5.2 Nummerskilt skal som hovedregel stå ca. 2,5 m over bakken, og såvidt mulig til høyre for alle inngangsdører og innkjørsler fra veg. 5.3 Der hvor skiltet vanskelig kan sees fra vegen, skal nummerskiltet anbringes i passende høyde på port, innhegning, stolpe eller annet egnet sted, og såvidt mulig til høyre for inngang/innkjørsel. 5.4 Vender nummerskiltet mot annen veg enn den adressen er knyttet til, bør adressen angis med særlig henvisningsskilt. Dette settes under nummerskiltet. 5.5 Selv om eiendommen ikke har inngang eller innkjørsel fra den veg som nummeret er knyttet til, bør det settes opp vanlig nummerskilt til vegen. Under nummerskiltet skal det plasseres henvisningsskilt som angir fra hvilken veg eiendommen har adkomst. 5.6 Hvor adressemyndigheten finner det påkrevd, kan det forlanges oppsatt suppleringsskilt ved hovedveg foruten ved de enkelte hus eller de enkelte innganger. 5.7 Huseier plikter å sørge for at nummerskilt og henvisningsskilt er godt synlige, og ikke er skjult av trær, busker, andre skilt m.v. 5.8 Nummerskilt og tilleggsskilt skal være av aluminium eller annet rustfritt og holdbart materiale. De skal festes solid, rustfritt og holdbart. 5.9 Skiltene skal ha svarte tall og evt. bokstaver, samt svart kantbord på hvit eller hvitaktig reflekterende bunn Størrelsen på nummerskilt og henvisningsskilt skal være i samsvar med Statens vegvesens skiltnormer, hhv. skilt 770 og 766, slik som vist i Håndbok til delingsloven Andre skilttyper kan, etter godkjenning av adressemyndigheten, benyttes. Slike skilt må også være av varig materiale, ha tydelige tall og tilfredsstillende kontrast mot bakgrunnen. 6 Klageadgang Tildeling eller endring av adresse kan påklages i henhold til matrikkellova Ikrafttreden Disse bestemmelsene trer i kraft etter endelig vedtak i Nordre Land kommunestyre og lovlig kunngjøring.

50 Lnr.: 406/15 Arkivsaksnr.: 14/4056 Arkivnøkkel.: K12 Saksbehandler: HAA Utskrift til: Miljødirektoratet, pb 5672, 7485 Trondheim TILBUD OM Å OVERTA FORVALTNINGSANSVAR FOR VERNEOMRÅDER Vedlegg: Brev fra Miljødirektortatet, tilbud om å overta forvaltningsansvaret for verneområder. Andre saksdokumenter (ikke vedlagt): Saksopplysninger: I brev av 4/ fra Miljødirektoratet har kommunen fått tilbud om å overta forvaltningsansvaret for verneområder som i dag forvaltes av Fylkesmannen. Dette gjelder verneområder som ligger innenfor en kommune. Det omfatter ikke verneområder som forvaltes av et nasjonalpark/verneområdestyre og heller ikke verneområder som er innmeldt til eller ført opp på den internasjonale våtmarkskonvensjonens liste over spesielt verdifulle våtmarksområder ( Ramsarområder ). Forutsetningene for at kommunen skal kunne overta forvaltningsmyndighet, er at de har nødvendig kompetanse og kapasitet. I tillegg gjelder følgende forutsetninger : - Kommunen må si ja eller nei til alle verneområdene som omfattes av tilbudet - Forvaltningen skal skje i samsvar med verneformålet og statlige retningslinjer for forvaltning av området - Miljødirektoratet kan gi nærmere retningslinjer om utøvelse av forvaltningsmyndigheten - Avgjørelsesmyndigheten som kommunen får kan ikke delegeres videre. - Miljødirektoratet eller kommunen kan trekke tilbake avtalen - Miljødirektoratet / Statens naturoppsyn ( SNO ) har ansvaret for organisering av oppsynsvirksomheten i verneområdene. - Kommunen kan be Fylkesmannen om faglige råd og veiledning i forvaltningen. - Kommunen kan søke om økonomiske midler til gjennomføring av skjøtsel og tiltak i verneområder innenfor de rammer som hvert år fastsettes av Stortinget. Søknad om midler sendes Fylkesmannen. Forvaltningsmyndigetens oppgaver og kompetanse : - Myndighetsutøvelsen er begrenset til den rådighet som er direkte hjemlet i verneforskriften.

51 - Kommunen vurderer behov og nødvendig gjennomføring av skjøtsel og tilrettelegging i verneområdene. Plan for skjøtsel og eventuell tilrettelegging bør inngå i en godkjent forvaltningsplan. Gjennomføring av skjøtsel og tilretteleggingstiltak avtales med lokalt SNO gjennom den årlige bestillingsdialogen om behov for midler og arbeidskraft i verneområder. - Kommunen utarbeider utkast til forvaltningsplan som skal godkjennes av Fylkesmannen. - Kommunen har ansvar for å rapportere om forvaltningen av verneområdene til Fylkesmannen. - SNO har det overordnede ansvaret for tilsynet med verneområdene og har ansvar for forebygging av miljøkriminalitet og kontroll med at reglene blir overholdt. For ivaretakelse av verneformålet kan kommunen bestille registrerings, dokumentasjons og skjøtselsarbeid av SNO. SNO vil prioritere slike oppgaver innen rammen av sine ressurser, og arbeidet som utføres vil være gratis for kommunen. Det er gitt en frist for tilbakemelding til Miljødirektoratet innen 1.april De ber om at kommunen konkret omtaler og vurderer hvilken kapasitet og kompetanse kommunen har for å overta forvaltningsansvaret for verneområdene. Kart på neste side viser de fire aktuelle naturreservatene i Nordre Land : - Saltsutlia naturreservat - Oddelia naturreservat - Flåmyra naturreservat - Dokka naturreservat

52 Vurdering: Kompetanse : Kommunen skal utarbeide utkast til forvaltningsplan. Det skal vurderes behov og nødvendig gjennomføring av skjøtsels og tilrettelegging i verneområdene. Gjennomføringen av skjøtsel og tilretteleggingstiltak avtales med lokalt SNO For å kunne ivareta dette på en god måte er det behov for biologisk kompetanse for å ha kunnskap om hvilke skjøtsel som vil være nødvendig for å ivareta verneformålet. I tillegg vil det være nødvendig med jord / skogbruks kompetanse for å kunne utarbeide et fornuftig skjøtselsopplegg. Rådmannen vurderer at Nordre Land kommune innehar tilstrekkelig kompetanse til å ivareta dette på en god måte. I tillegg vil kommunene ha bedre forutsetninger for å kunne inneha detaljkunnskap om lokale forhold som kan være viktig for å lage gode forvaltningsplaner Kapasitet / økonomi : Det vil være endel jobb med forvaltningen av disse områdene. Dette vil være i forbindelse med utarbeidelse av utkast forvaltningsplaner, foreslå skjøtselstiltak, behandling av søknader i forhold til verneforskriften, informasjonstiltak, rapportering m.m. Organiseringen av

53 forvaltningen virker imidlertid komplisert med mange aktører involvert (Miljødirektorat, Fylkesmann, SNO, kommune) der kommunen vil sitte igjen med mye jobb, men liten handlefrihet. Ved å overføre oppgavene til kommunene vil Staten åpenbart kunne spare penger til administrasjon. Det følger imidlertid ikke med penger til kommuner som overtar disse oppgavene. Oppgavene vil derfor komme i tillegg til de vi har fra før uten at det tilføres flere ressurser. Det er pr i dag ikke ledig kapasitet i administrasjonen til å ta over disse oppgavene uten at andre oppgaver legges vekk. Intensjonene med dette tilbudet er at kommune skal overta forvaltningsansvaret for verneområdene. Det er et viktig prinsipp at den som får ansvaret for en oppgave, også får tilsvarende myndighet på området. Ut fra hvordan disse oppgavene er organisert er ikke dette fulgt opp fra Miljødirektoratets side. Dette gjør at det er lite attraktivt for kommunene å prioritere disse oppgavene fremfor andre oppgaver der vi faktisk har både ansvar og myndighet. Konklusjon : Rådmannen vurderer at så lenge handlefriheten til kommunens forvaltning av områdene er begrenset til et minimum og det ikke følger med penger til å utføre jobben vil vi kunne bruke den kompetansen kommunen har på en bedre måte. Administrasjonens innstilling: Rådmannen vil råde Hovedutvalg for landbruk, miljø og teknisk til å fatte slikt vedtak: Hovedutvalg for landbruks, miljø og teknisk anbefaler at kommunestyret sier nei til tilbudet om å overta forvaltningsansvaret for verneområder i Nordre Land. NORDRE LAND KOMMUNE, den 9. januar 2015 Jarle Snekkestad rådmann Halvor Askvig

54

55

56

57

58

59

60

61

62 Lnr.: 30/15 Arkivsaksnr.: 13/1962 Arkivnøkkel.: GNR. 19/52 Saksbehandler: SOF Utskrift til: Egil Berg, Føllingstads veg 27, 2819 Gjøvik Oppland fylkeskommune, postboks 988, 2626 Lillehammer Fylkesmannen i Oppland, postboks 987, 2626 Lillehammer EGIL BERG, SØKNAD OM ENDRING AV GITT DISPENSASJON OG RAMMETILLATELSE, UTSKIFTING AV HYTTE PÅ GNR. 19, BNR. 52 Sammendrag: Egil Berg søker om endring av gitt dispensasjon og rammetillatelse for riving av hytte og bygging av ny og større hytte. Det søkes nå om enda større bebygd areal (BYA) på ny hytte og om ny plassering av hytta. Ønsket utvidelse av bebygd areal (BYA) er ikke i tråd med kommunens praksis, reguleringsbestemmelser for flere av hytteområdene i kommunen og forslag til bestemmelser i ny arealdel av kommuneplanen. Presedensfaren vektlegges derfor ved behandlingen av denne saken. Ny plassering vil medføre større terrenginngrep i strandsonen og en økning i antall bygg på eiendommen. Rådmannen kan ikke se at vilkårene i plan- og bygningslovens 19-2 er tilstede for å gi dispensasjon for økning i bebygd areal (BYA) og endring av plassering av ny hytte. Rådmannen råder derfor hovedutvalg for landbruk, miljø og teknisk til å avslå søknaden med begrunnelse i at fordelene ved å gi dispensasjon ikke er klart større enn ulempene etter en samlet vurdering. Vedlegg: - Tegninger av ønsket ny hytte og fotografier av eksisterende hytte. Andre saksdokumenter (ikke vedlagt): - Hovedutvalgets sak 6/14 av Søknad mottatt fra Egil Berg, gjelder større hytte og ny plassering. - Høringsbrev av fra Nordre Land kommune til Oppland fylkeskommune og Fylkesmannen i Oppland. - Høringsuttalelse av fra Oppland fylkeskommune. - Høringsuttalelse av fra Fylkesmannen i Oppland.

63 Saksopplysninger: Gjelder: Tiltak i 100-meterssonen langs vassdrag: Endring av gitt dispensasjon og rammetillatelse for riving av hytte og bygging av ny og større hytte: Nå søkes det om enda større BYA på ny hytte og ny plassering. Eiendommen: Gnr. 19, bnr. 52 Planstatus: Kommuneplanens arealdel, LNF-område, i 100-meters sonen langs vassdrag. Beliggenhet: Ca. 15 meter fra Mjelvatnet (målt på kart). Tiltakshaver: Egil Berg, Føllingstads veg 27, 2819 Gjøvik I hovedutvalg for landbruk, miljø og teknisk sin sak 6/14 av ble det fattet slikt vedtak: I medhold av plan- og bygningsloven 1-8, 19-2 og 20-1 og presedenshensyn vedtas følgende: - Riving av hytte og bygging av ny og større hytte: Rammetillatelse gis. Det må innsendes egen søknad om igangsettingstillatelse. - Riving av uthus og bygging av nytt uthus: Rammetillatelse gis. Det må innsendes egen søknad om igangsettingstillatelse. - Bygging av nytt anneks: Avslag - Bygging av brygge: Avslag - Tak over uteplass: Avslag - Bygging av utedo som etter byggeperioden vil bli brukt til «Smart Energy Station»: Avslag Rammetillatelsene gis under forutsetning av at ingen bebyggelse plasseres nærmere Mjelvatnet enn dagens hytte og at bebyggelsen får en nøktern utforming slik at tiltakene ikke blir for dominerende i landskapet. Innvilget dispensasjon og gitt rammetillatelse gjelder riving av eksisterende hytte med bebygd areal (BYA) på 50 m 2 og oppsetting av ny hytte med bebygd areal (BYA) på 89 m 2. Dette utgjør en økning av bebygd areal (BYA) på hytta med 39 m 2. Egil Berg søker i brev mottatt om endring av gitt dispensasjon og rammetillatelse. Brevet lyder slik:

64 Siden gnr. 19, bnr. 52 ligger i 100-meters sonen langs vassdrag, og den mottatte søknaden innebærer en økning av nytt bebygd areal (BYA) og ny plassering, sendte Nordre Land kommune den søknaden til Oppland fylkeskommune og Fylkesmannen i Oppland for høring. Kommunens høringsbrev lyder slik: Saken har vært på høring tidligere og kommunen har innvilget dispensasjon og rammetillatelse for riving av hytte og bygging av ny og større hytte. Det vises til kommunens høringsbrev av og dispensasjon og rammetillatelse gitt i hovedutvalg for landbruk, miljø og teknisk sin sak 6/14 av Endring fra gitt dispensasjon og rammetillatelse til ny søknad er følgende: Ny hytte har nå et bebygd areal (BYA) på 117,7 m 2. Innvilget dispensasjon og rammetillatelse er gitt for ny hytte med et bebygd areal (BYA) på 89,0 m 2. Ny plassering av ny hytte. Siden denne saken har vært på høring tidligere, belyses nå kun problematikk rundt utvidelse av bebygd areal (BYA) for ny hytte og ny plassering av ny hytte. Utvidelse av bebygd areal (BYA) for ny hytte: Følgende vurdering av størrelsen på utvidelsen av hyttas areal ble foretatt i hovedutvalgets sak 6/14 av : Vedr. utskifting av eksisterende fritidsbolig og uthus til bygninger med nye arealer må det til en vurdering av hvor mange m2 utvidelse av bebygd areal

65 (BYA) som kan tillates uten at det skapes presedens og kommer i konflikt med prinsippet om likebehandling. En samlet utvidelse av bygningsmassen (i 100- meters sonen) i form av tilbygg (i denne saken riving og nybygg som erstatning) er i kommunens reguleringsplaner i hytteområdene i Synnfjellet (områdene R1, R2, R4, R5 og R6) satt til 50 m 2, men med øvre total grense for bebyggelsen på 130 m 2. I dette tilfellet vil økningen av fritidsboligen bli ca.: 89 m 2 50 m 2 = 39 m 2 og areal for uthuset blir omtrent som eksisterende areal: ca. 20 m 2 (18,7 + «takutstikk») = 0 m 2. Totalt areal for ny hytte og nytt uthus blir 107,7 m 2 + areal for takutstikk (areal for takutstikk er ikke beregnet pga. mottatte tegninger ikke er i målestokk og nødvendige mål ikke er oppgitt). Innvilget dispensasjon og rammetillatelse er gitt ut fra at tilbygg (i denne saken riving og nybygg som erstatning) er 39 m 2, dvs. mindre enn 50 m 2. Den mottatte nye søknaden om rammetillatelse innebærer at tilbygget (riving og nybygg som erstatning) blir på 67,7 m 2. Nordre Land kommune er nå inne i en planprosess med utarbeidelse av ny arealdel til kommuneplanen. Tilbygg til eksisterende fritidsboliger/hytter i 100-meters sonen langs vassdrag er i høringsdokumentene foreslått ha ha øvre grense på 50 m 2. Det blir en skjønnsvurdering om omsøkt hytte på 117,7 m 2 BYA kommer i konflikt med «nøktern utforming» i hovedutvalgets vedtak som sier: Rammetillatelsene gis under forutsetning av at ingen bebyggelse plasseres nærmere Mjelvatnet enn dagens hytte og at bebyggelsen får en nøktern utforming slik at tiltakene ikke blir for dominerende i landskapet. Ny plassering av ny hytte: Plassering godkjent i sak 6/14 av : Bygget lengst til venstre viser eksisterende hytte og med ny hytte markert med blå strek.

66 Ønsket plassering av ny hytte er slik (ny hytte er merket med gul farge): Ny plassering av hytte er inntegnet med samme avstand fra Mjelvatnet som eksisterende hytte. Ny plassering kan godkjennes så lenge den ikke kommer nærmere Mjelvatnet enn eksisterende hytte. Avstanden mellom hytte og tomtegrense mot nordøst er mindre enn 4 meter. Dersom det ikke legges frem erklæring fra nabo som sier at naboen godkjenner at avstand til grensen kan være mindre enn 4 meter, må bygges plasseres i en avstand av minst 4 meter fra naboens grense. Saksbehandlers foreløpige konklusjon: Saksbehandlers foreløpige konklusjon er at det ikke bør gis dispensasjon og rammetillatelse for ny hytte på 117,7 m 2 BYA. Tilbygg til eksisterende hytter/fritidsboliger i 100-meters sonen langs vassdrag bør ikke overstige 50 m 2 BYA. Dette er i henhold til tidligere praksis i kommunen, reguleringsbestemmelser for flere av hytteområdene i kommunen og forslag til bestemmelser i forbindelse med høring av ny arealdel av kommuneplanen. Siden saken er av prinsipiell karakter, kan danne presedens og skal til politisk behandling i kommunen, vurderer saksbehandler det som formålstjenlig at saken blir sendt på høring før den legges fram for politisk behandling. Dette for å slippe å sende saken på høring i etterkant av behandlingen dersom hovedutvalget velger å innvilge dispensasjon og gi rammetillatelse for utvidelse av areal på tilbygg (i denne saken riving og nybygg som erstatning) med mer enn 50 m 2. Nordre Land kommune ber om høringsuttalelse snarest og senest innen 22. desember Oppland fylkeskommune har i epost av kommet med slik høringsuttalelse: Saken gjelder søknad om oppføring av hytte i 100-metersbeltet til Mjelvatnet på gnr 19 bnr 52 i Nordre Land kommune. Søker har tidligere fått tillatelse til riving og utvidelse av eksisterende hytte på denne eiendommen gjennom dispensasjonsbehandling og rammetillatelse. I samme vedtak ble søknad om anneks avslått. I denne søknaden søkes det om hytte på m2.

67 Forslag til nye bestemmelser for kommuneplanens arealdel, som nå er i prosess, åpner for tilbygg til eksisterende hytter som ikke overstiger 50 m2. Kommunen anfører at det vil være uheldig å gå inn for dispensasjoner som overskrider ønskede størrelseskriterier i kommuneplanens arealdel og at saken vil kunne skape en uheldig presedens. Vår vurdering Vi viser til kommunens vurdering og støtter denne. Vi ser at denne saken vil kunne danne presedens for tilsvarende saker. Det vil være uheldig å gå inn for dispensasjoner som ikke er i tråd med kommuneplanens arealdel, herunder også de nye planbestemmelsene i en plan som er i prosess. Dispensasjoner som danner presedens vil generelt kunne svekke planer sin rolle som styringsverktøy og som grunnlag for likebehandling. Vi kan ikke se at vedtak i denne saken berører regionale interesser, men anbefaler likevel kommunen å vurdere alle sider ved saken før vedtak. Vi kan ikke se at kommunen har vurdert om fordelene klart er større enn ulempene, og anbefaler at denne vurderingen tas inn i saksframlegget før vedtak jf. pb Vi minner om at kommunen kan sette vilkår i vedtaket. Hvis kommunen vil gå inn for positivt vedtak i denne saken bør det etter vårt skjønn settes vilkår om tiltak som reduserer antall bygg på eiendommen og dermed reduserer faren for presedens for tilsvarende saker. Kulturarvenheten har sett på saken og kan ikke se at den kommer i konflikt med kulturminneinteresser. Fylkesmannen i Oppland har i brev av kommet med slik høringsuttalelse:

68 Vurdering: I sine høringsuttalelser støtter både Oppland fylkeskommune og Fylkesmannen i Oppland den foreløpige konklusjonen i kommunens høringsbrev av , men høringsinstansene vil ikke motsette seg at kommunen innvilger dispensasjon dersom kommunen vurderer at fordelene er klart større enn ulempene. Kommunens foreløpige konklusjon var slik: Saksbehandlers foreløpige konklusjon er at det ikke bør gis dispensasjon og rammetillatelse for ny hytte på 117,7 m 2 BYA. Tilbygg til eksisterende hytter/fritidsboliger i 100-meters sonen langs vassdrag bør ikke overstige 50 m 2 BYA. Dette er i henhold til tidligere praksis i kommunen, reguleringsbestemmelser for flere av hytteområdene i kommunen og forslag til bestemmelser i forbindelse med høring av ny arealdel av kommuneplanen. Siden saken er av prinsipiell karakter, kan danne presedens og skal til politisk behandling i kommunen, vurderer saksbehandler det som formålstjenlig at saken blir sendt på høring før den legges fram for politisk behandling. Dette for å slippe å sende saken på høring i etterkant av behandlingen dersom hovedutvalget velger å innvilge dispensasjon og gi rammetillatelse for utvidelse av areal på tilbygg (i denne saken riving og nybygg som erstatning) med mer enn 50 m 2. Begge høringsinstansene har pekt på at følgende må vurderes før vedtak fattes: Er fordelene klart større enn ulempene? (plan- og bygningslovens 19-2). Plan- og bygningslovens 19-2 lyder slik: Dispensasjonsvedtaket

69 Kommunen kan gi varig eller midlertidig dispensasjon fra bestemmelser fastsatt i eller i medhold av denne lov. Det kan settes vilkår for dispensasjonen. Dispensasjon kan ikke gis dersom hensynene bak bestemmelsen det dispenseres fra, eller hensynene i lovens formålsbestemmelse, blir vesentlig tilsidesatt. I tillegg må fordelene ved å gi dispensasjon være klart større enn ulempene etter en samlet vurdering. Det kan ikke dispenseres fra saksbehandlingsregler. Ved dispensasjon fra loven og forskrifter til loven skal det legges særlig vekt på dispensasjonens konsekvenser for helse, miljø, sikkerhet og tilgjengelighet. Ved vurderingen av om det skal gis dispensasjon fra planer skal statlige og regionale rammer og mål tillegges særlig vekt. Kommunen bør heller ikke dispensere fra planer, lovens bestemmelser om planer og forbudet i 1-8 når en direkte berørt statlig eller regional myndighet har uttalt seg negativt om dispensasjonssøknaden. Departementet kan i forskrift gi regler for omfanget av dispensasjoner og fastsette tidsfrist for behandling av dispensasjonssaker. Ny plassering: Fordeler: - I følge tiltakshaver: «Ankomst og utnyttelse av uteområde». Ulemper: - Inngrepsmessig ulempe. Målt på kart er ny plassering kun ca. 15 meter fra Mjelvatnet. Ny hytte med ny plassering gir større inngrep i strandsonen enn å rive eksisterende hytte og plassere ny hytte på samme sted. - Ved bygging av ny hytte med ny plassering vil antall bygninger på tomta økes. Det ble i hovedutvalgets sak 6/14 gitt avslag på dispensasjonssøknad for oppsetting av anneks med plassering som svarer til der det nå søkes om ny hytte. - Avstanden til nabogrense er trolig mindre enn 4 meter. Før en eventuell igangsettingstillatelse kan gis for denne plasseringen, må det enten innsendes naboerklæring vedrørende avstanden eller bygget flyttes slik at avstand til nabogrense blir minst 4 meter. Økning i bebygd areal (BYA) for ny hytte: Fordeler: - Tiltakshaver har ikke begrunnet ønsket om større hytte. Det er naturlig å tro at ønsket om større areal er av privat karakter. Slike ønsker skal vanligvis ikke vektlegges i dispensasjonsbehandlinger. Ulemper: - Presedensfare. Ønsket utvidelse er ikke i tråd med kommunens praksis, reguleringsbestemmelser for flere av hytteområdene i kommunen og forslag til bestemmelser i ny arealdel av kommuneplanen. Rådmannens konklusjon: Rådmannen kan ikke se at vilkårene i plan- og bygningslovens 19-2 er tilstede for å gi dispensasjon for økning i bebygd areal (BYA) og endring av plassering av ny hytte. Dette

70 begrunnes med at fordelene ved å gi dispensasjon ikke er klart større enn ulempene etter en samlet vurdering. Administrasjonens innstilling: Rådmannen vil råde hovedutvalg for landbruk, miljø og teknisk til å fatte slikt vedtak: I medhold av plan- og bygningslovens 19-2 avslås søknad mottatt fra Egil Berg om endring av innvilget dispensasjon og rammetillatelse, gitt i hovedutvalgets sak 6/14 av , vedr. utvidelse av bebygd areal (BYA) på ny hytte og ny plassering av ny hytte. Begrunnelse for avslaget: Fordelene ved å gi dispensasjon er ikke klart større enn ulempene etter en samlet vurdering, jf. plan- og bygningslovens Vedtaket kan påklages i medhold av Forvaltningsloven Klagefristen er tre uker fra det tidspunkt vedtaket er gjort kjent for Dem. NORDRE LAND KOMMUNE, den Jarle Snekkestad rådmann Sølvi Flobergseter saksbehandler

71

72

73

74

75

76

77

78

79

80

81

82

83 Lnr.: 229/15 Arkivsaksnr.: 14/3604 Arkivnøkkel.: GNR. 70/8 Saksbehandler: SOF Utskrift til: Odd Magnar Bratlien, Øvrevegen 110, 2880 Nord-Torpa Nina M. Sveen Frøslid og Geir Helge Frøslid, Wæhlervegen 76, 2881 Aust-Torpa ODD MAGNAR BRATLIEN, SØKNAD OM FRADELING AV DEL AV FRILUFTSOMRÅDE FRA GNR. 70, BNR. 8 Sammendrag: Odd Magnar Bratlien søker om fradeling av en parsell på ca m 2, beliggende ved elvekanten av elva Synna. Parsellen ligger innenfor reguleringsplanen Synnfjellstugua og er regulert til friluftsområde. Det er i søknaden opplyst at formålet for parsellen ikke skal endres. Ved en fradeling vil faren være tilstede for at parsellen kan få et «privat preg» og tas i bruk på en slik måte at parsellen ikke fremstår som et friluftsområde som allmennheten naturlig vil bruke. En godkjenning av denne fradelingen vil også kunne danne presedens for andre som vil sikre seg strandsone i «privat eie». Rådmannen foreslår at søknaden blir avslått. Vedlegg: Ingen. Andre saksdokumenter (ikke vedlagt): -Søknad fra Odd Magnar Bratlien om fradeling av parsell. -Hovedutvalg for landbruk, miljø og teknisk sin sak 119/14 av Saksopplysninger: Odd Magnar Bratlien søker om fradeling av en parsell på ca m 2 fra gnr. 70, bnr. 8. Situasjonskart vedlagt søknaden:

84 Omsøkt parsell ligger innenfor reguleringsplanen Synnfjellstugua og parsellen er regulert til friluftsområde. Utsnitt av plankartet: Planbestemmelsene for reguleringsplanen Synnfjellstugua, pkt. 5.1, Friluftsområde, sier følgende: Friluftsområde 5.1 Det kan anlegges stier og løyper og tekniske anlegg i bakken. Vegetasjon i friluftsområdene kan bare fjernes som ledd i enkel tilrettelegging av friluftsaktiviteter.