Piratpartiets Kjerneprogram 2013

Transkript

1 Piratpartiets Kjerneprogram 2013 Norge følger mange andre land som allerede har Piratpartier. Det første Piratpartiet ble stiftet i Sverige i 2006 som en reaksjon på det svenske «Anti- Piratbyråns» arbeide mot brudd på opphavsrett på internett. Piratpartiene internasjonalt jobber for nettet og mulighetene det gir oss. Vi mener kunnskap og kultur skal deles og gjenbrukes, at individets rettigheter skal forsvares, og at nettet muliggjør en mer direkte og demokratisk politisk modell. Piratpartiets Kjerneprogram ble vedtatt på partiets første landsmøte i mars Dokumentet ble skrevet i felleskap på nettet og diskutert i plenum i møtet. Kjerneprogrammet inneholder våre viktigste standpunkt og danner grunnlaget for valgkampen Vi ønsker gjøre Piratpartiet til en politisk maktfaktor i Norge allerede denne høsten! Grunnlag, demokrati og politikk Piratpartiet tilbyr ikke ferdige løsninger, men metodene for å finne dem Piratpartiets kjerneprogram er bygd opp i tre lag: Grunnleggende prinsipper og rettigheter Vårt samfunn har et sett grunnleggende prinsipper og rettigheter som skal være universelle. Disse rettighetene har dessverre forvitret over tid. Vi ønsker å stadfeste grunnleggende rettigheter, tilpasset informasjonsalderen. Det gjelder: Individuelle rettigheter, som enkeltpersoners rett til frie ytringer, rettsvern og privatliv Kollektive rettigheter, som arbeiderrettigher og forbrukerrettigheter Infrastruktur for samhandling, som transport, kommunikasjon og betalingsformidling Demokrati Vi ønsker å etablere demokratiske spilleregler som er tilpasset informasjonsalderen. Internett gir muligheter til nye og bedre måter å organisere de politiske prosessene for best mulig å representere borgerenes interesser. Politikk Når vi har etablert demokratiske spilleregler som er avgrenset av grunnleggende prinsipper og rettigheter, kan vi utforme konkrete politiske synspunkter. Piratpartiet er primært opptatt av å definere prosessene, ikke i resultatene. Ettersom Piratpartiet har sitt utspring i teknolog- og vitenskapsmiljøet, er det nærliggende at vi definerer disse områdene først. Vi vil etablere målsetninger, prosesser og politiske program innen andre områder etterhvert som partiet vokser. Våre fem søyler Våre prinsipper og standpunkt er organisert i fem søyler:

2 1. Individ og personvern 2. Demokrati 3. Kommunikasjon og infrastruktur 4. Kunnskap og kultur 5. Teknologi, innovasjon og vitenskap I hver søyle beskriver vi prinsippene våre og konkrete politiske standpunkt. 1 Individ og Personvern Piratpartiet ønsker å stadfeste grunnleggende rettigheter for individet, også gjeldende for informasjonsalderen Grunnleggende prinsipper og rettigheter handler i bunn om å beskytte de svake mot de sterke. Det er en garanti og beskyttelse mot maktmisbruk. Disse rettighetene har blitt utarmet i senere tid for å omgå de sperrene mot misbruk som tradisjonelt har vært nedfelt. I tillegg har endringer i teknologien og samfunnet avdekket nye problemstillinger, uten at rettighetene har fulgt etter. Piratpartiet står for sterkere sivile retter i form av menings- og ytringsfrihet, åpenhet i stat og forvaltning og mulighet til anonymitet i det offentlige rom og på nettet. Piratpartiet ønsker et fungerende og sterkt personvern for å garantere enkeltindividets mulighet til å ha en privat sfære utvikling og utfoldelse uten utilbørlig påvirkning fra omverdenen. Vi mener at individet skal ha kontroll over egen informasjon og kommunikasjon. Vi mener at enkeltaktører har for sterk forhandlingsposisjon til at individet har reell påvirkning, og at det må regulering til for å kollektivt legge ned et minimumskrav til disse avtalene. Vi mener også at infrastrukturene skal være distribuerte, nøytrale og allment tilgjengelig. Stanse implementeringen av Datalagringsdirektivet (DLD) med alle tilgjengelige politiske midler. Det være seg ultimatum eller kabinettspørsmål. Styrke Datatilsynet ved å gi dem reell mulighet til å tilbakekalle konsesjon og kreve full sletting av data. Beskytte norsk kommunikasjon mot avlytting, jfr. den svenske FRA-loven. Bevare og styrke retten til privat kommunikasjon («lukkede konvolutter»), uavlyttede telefonsamtaler og krypterte meldinger. Tillate og tilrettelegge for anonyme ytringer på nettet. Etablere digitale forbrukerrettigheter. Begrense private aktørers mulighet til kreve tilgang til sensetiv informasjon registrert av det offentlige. For eksempel skal ikke forsikringsselskaper ha anledning til å be foreldre om samtykke til å hente ut informasjon fra PP-tjenesten som forutsetning for forsikringsavtale. Åpne for debatt angående liberalisering av sikkerhetskontroll: fjerne forbudet mot å bære mer enn 250ml væske i håndbagasje og fjerne sikkerhetskontrollens praksis med tilfeldig etterkontroll. Ikke tillate «nakenscanning» på flyplasser. Styrke ytrings- og varslingsfrihet.

3 2 Kommunikasjon og infrastruktur Åpne, velutbygde og nøytrale infrastrukturer er en forutsetning for at individet skal kunne samhandle med samfunnet Kommunikasjon er selve livsnerven for et fungerende moderne samfunn enten det er personer som skal reise, varer som skal sendes, tanker som skal utveksles eller informasjon som skal deles. For at kommunikasjonen skal tjene formålet med å sammenkoble individer, må infrastrukturen både være velutbygd og nøytral. Hverken veivesenet, postverket eller nettleverandørene skal diktere hvordan hvordan infrastrukturen benyttes. Dette forutsetter også en tanke- og ytringsfrihet som krever at folket skal kunne kommunisere fritt uten sensur og overvåkning hverken fra det offentlige eller fra private, for å kunne jobbe for et enda mer effektivt demokrati og fremgangsrikt samfunn. Lovfeste tilgang til internett. For at borgere skal kunne delta i samfunnet i dag må de ha tilgang til internett. Øke nettutbygging med spesiell fokus på fiberutbygging. Øke ambisjonsnivåer mht netthastigheter, og ta med både opp og ned-hastigheter i kravene. Reservere frekvensområder til fri benyttelse (eks. WiFi, «white spaces»). Kreve bruk av leverandørnøytrale formater i offentlig sektor. Kreve at offentlig finansierte kart gjøres fritt tilgjengelig med muligheter for gjenbruk. Innføre kostnadstak på mobiltelefon ved roaming. Kreve brukerstyrte kostnadstak for mobilabonnement. Tilrettelegge for anonyme og distribuerte betalingsløsninger, både på og av nett. Tillate legging av fiber i mikrogrøfter. Gi personer med norsk fødselsnummer rett til å registrere domener under de norske toppdomenene. Begrense lengden på KID-nummer for å hindre unødig frustrasjon ved betaling av regninger. 3 Demokrati Internett muliggjør et styresett som er nærmere det demokratiske idealet enn det vi har i dag Det representative demokratiet vi har i Norge i dag er ikke den beste måten å oppnå intensjonen om folkestyre. Piratpartiet mener at Internett muliggjør et styresett som tillater borgere å være langt mer delaktig i prosessene. Vi har sett tilfeller hvor særinteresser har hatt utilbørlig innflytelse på politikken, og det ønsker vi å endre. Åpenhet og innsyn, folkeavstemninger og felles utforming av lover vil endre norsk politikk dramatisk, hvor folket igjen bestemmer.

4 Gjøre offentlige postjournaler tilgjengelig på internett uten å måtte be om innsyn Gi borgere uttalerett publisere offentlige data med gjenbrukbar lisens; bare personvern og rikets sikkerehet kan stanse publisering støtte «Holder de ord» og tilsvarende organisasjoner som registrerer hva de politiske partiene mener og hvordan de stemmer på Stortinget. Utrede muligheten for å organisere saksbehandling samme måte som feilhåndtering i programvare (mottak, klassifisering, behandling, vedtak/utbedring) innføre rådgivende nettbaserte avstemninger; internett gjør det mulig å forenkle avstemninger uten uforholdsmessig stor ressursbruk. Kreve at digitale 3D-modeller vedlegges byggsøknader med ansvarsrett (tiltak uten ansvarsrett kan søkes uten 3D-modeller) Kreve at kontrakter mellom det offentlige og private publiseres åpent. La vanlige folk få legge frem forslag som Stortinget må ta stilling til dersom det oppnås et gitt antall signaturer (elektronisk) 4 Kunnskap og kultur Piratpartiet ønsker at samfunnet får tilgang til mest mulig kunnskap og kultur, og ønsker at fagfellevurdert forskning skal avdekke virkemidler som gir oss det samfunnet vi ønsker. Opphavsrett var opprinnelig ment som et midlertidig monopol for å stimulere til at samfunnet fikk økt tilgang på kulturelle uttrykk. Det var opprinnelig en ren kommersiell begrensning ettersom kopimaskiner var dyre, men nå som de er billige har privatpersoner også blitt omfattet. Internett og den digitale revolusjonen har endret forutsetningene, og loven må følge etter. Vi har ikke alle svarene, men vi vet ihvertfall at vernetiden er åpenbart unødig høy og at opphavsretten kan ikke overtrede grunnleggende rettigheter som fri kommunikasjon og ytringsfriheten. Vi mener det er nødvendig med en reform, hvor vi går tilbake til utgangspunktet med å spørre hvordan samfunnet får tilgang til mest mulig kunnskap og kultur. Piratpartiet mener en må tenke nytt innen utdanning. Teknologi og hjelpemidlar er verkemidlar for å oppnå ein betre skule. Smarttavler, smartbord, datamaskiner og tablets, internett, tilpassa programvare, gadgets og robotar er alle gode verkemidlar når dei vert brukt riktig. Piratpartiet vil ha sterkare satsing på matematikk, teknologi og IT (STEM-faga: science, technology, engineering and math). Piratpartiet skal være eit førebilete ved å bruke empiri framfor ideologi, og vil ikkje la ideologiske meiningar stå føre løysingar som kan gjere skulen og samfunnet betre. Avkriminalisere privat og ikkje-kommersiell deling av åndsverk, sidan handheving av slike forbod nødvendigvis må medføre eit overvåkingssamfunn. Kreve at offentlig finansiert forskning må publiseres åpent og være fritt tilgjengelig.

5 Fjerne programvarepatenter og biologiske patenter. Patenter på andre områder vurderes etter nytteverdi for befolkningen. Opprettholde støtteordninger for kreative og kunstneriske aktiviteter. Kreve at kulturinstitusjoner som får offentlig støtte publiserer gjenbrukbart digitalt innhold. Kreve bruk av fri programvare i offentlig sektor dersom dette er mulig. Redusere vernetid for åndsverk til maksimalt 20 år og innføre enkle krav om registrering etter 5 år. Bortfall av vernetid ved manglende produksjon / utgivelse av åndsverk? Tillate bruk av YouTube og andre moderne videoløsninger i norsk skole. Innføre leserett for innhold med kopisperrer. Bekjempe spesialavgifter på lagringsmedium. Gje rett til å utvikle ikkje-kommersiell kultur basert på kommersielle produkt. Foreslå at «Fair use» tas inn i lovverket som en beskyttelse av privatpersoners rett til å skape egne kulturutrykk med elementer fra eksisterende verk. Unngå særbehandling av enkelte produktleverandørar i skuleverket og det offentlege. Støtte Norsk Digital Læringsarena (NDLA) som gjør skolemateriell fritt tilgjengelig på nett. Innføre krav om at offentlig ansatte skal bidra med gjenbrukbart innhold på nettet i relevante arenaer. Gi mulighet til å ta programmering som tilvalgsfag i videregående skole hvor det er kompetanse til å gi det. 5 Teknologi, innovasjon og vitenskap Piratpartiet tror på forskning, utvikling og deling av resultater. Piratpartiet støtter satsing på teknologi, innovasjon og den vitenskapelige metode. Resultatene av offentlig finansiert forskning skal være offentlig tilgjengelig. Det må være en balanse mellom fri og åpen forskning og resultatorientert forskning. Piratpartiet vil gi universitetene våre en sterkere og mer selvstendig stilling i samfunnet for å hindre at våre politikere overstyrer og forstyrrer vitenskapelige metoder. Intensjonen er at universitetsansatte ikke lengre skal hindres fra å delta i den offentlige debatt. Patenter, som statlig garanterte monopoler, skaper en kunstig innskrenking i den allmenne velferden, og trenger hyppig overprøving og evaluering. Særlig er programvarepatenter og biologiske patenter skadelige og disse bør fjernes. Patenter som direkte blokkerer fremskritt i vitenskap og/eller teknologi bør under alle omstendigheter forhindres. Forskning som er offentlig finansiert (inkludert rådata, programkode og metoder) skal ligge åpent på internett. Det tjener ikke samfunnet som helhet at forskning foregår bak lukkede dører uten mulighet for innsyn for andre til rådata, metoder, og programkode som er brukt som grunnlag for konklusjoner i forskningen. Øke offentlig støtte til forskning. Kreve at offentlig finansiert forskning skal være bygd på vitenskapelige metoder, uten ideologisk eller politisk påvirkning. All offentlig finansiert forskning må publiseres åpent og være fritt tilgjengelig. Fjerne programvarepatenter og biologiske patenter. Andre typer patenter skal vurderes. Data og programvare finansert gjennom offentlige midler må være åpent og fritt tilgjengelig.