1. Bakgrunn Haugesund kommune deltar, sammen med kommunene Karmøy, Tysvær, Bokn, Utsira, Sveio, Vindafjord, Etne, Sauda og Suldal, i regjeringens

Transkript

1 VEDLEGG 1. Kravspesifikasjon 1. Bakgrunn Haugesund kommune deltar, sammen med kommunene Karmøy, Tysvær, Bokn, Utsira, Sveio, Vindafjord, Etne, Sauda og Suldal, i regjeringens utviklingsprogram for byregioner, som en av 33 i Norge. Regjeringens program er delt i to faser, den første som omhandler kunnskapsinnhenting og valg av temaer å jobbe videre med vil skje i 2014 og del to som starter i Del 1 er definert som et forprosjekt, mens del 2 er hovedprosjekt.

2 Tilbudsforespørselen gjelder del 1 av prosjektet. Haugesund kommune er prosjekteier, mens Haugaland Vekst IKS er prosjektleder. For mer informasjon om Kommunal- og Moderniseringsdepartementets (KMD) byregionprosjekt, se Haugesundregionen De ti kommunene utgjør sammen med Rogaland Fylkeskommune eierne i Haugaland Vekst IKS. Fylkeskommunen og fire av kommunene, Haugesund, Utsira, Bokn og Tysvær har vært med på eiersiden i flere år, Sveio kom med fra 2013 og de siste fem, dvs. Karmøy, Vindafjord, Etne, Suldal og Sauda gikk inn fra 1. januar Åtte av kommunene tilhører Rogaland fylke, mens de to siste, Etne og Sveio tilhører Hordaland. Haugaland Vekst jobber ut fra to typer leveranser til kommunene, lokalt næringsarbeid og regionalt utviklingsarbeid. Det er inngått tjenesteleveranseavtaler med alle kommunene. Avtalen med de fem opprinnelige kommunene gjelder både for lokalt næringsarbeid og regionalt utviklingsarbeid. De fem som kom inn fra årsskiftet har kun avtale som gjelder regionalt utviklingsarbeid. De ivaretar det lokale næringsarbeidet selv. I tillegg til at det er etablert formelle organer som styre og representantskap, er det også et Haugaland Vekst Regionråd. Dette består av ordførerne og rådmennene i de ti eierkommunene. Her tas saker av regional betydning for regionen opp til diskusjon og eventuelle vedtak fattes. Haugaland Vekst fungerer som regionrådets sekretariat. Regionale saker som det er fokus på akkurat nå, er blant annet politidistrikt, nytt fengsel, E134, E39 (Rogfast), med mer. I tillegg er regionrådet opptatt av infrastruktur som havn, flyplass, ol. Utviklingsplanen for Haugesundregionen som dette forprosjektet danner grunnlag for, og som blir utarbeidet i hovedprosjektet, vil komme opp med tiltak som regionrådet/haugaland Vekst og kommunene skal arbeide videre med. Det er også sannsynlig at materialet fra forprosjektet vil danne grunnlag for å lage/rullere næringsplanene i eierkommunene. De ti kommunene har til sammen ca innbyggere der den største konsentrasjonen finnes i ytre strøk, i Haugesund og Karmøy med nærliggende omland. Haugesund er handelssenter og regionsenter. Regionen er blitt definert som en vekst region. Det har vært vekst i folketallet hvert eneste år de siste 50 årene. Den har imidlertid vært ujevnt fordelt og utkantene har ikke hatt samme vekst som sentrum. Regionen ligger midt mellom to sterke byregioner, Stavanger og Bergen og et framtidig Rogfast og etter hvert Hordfast, vil gi vår region store muligheter om politikere, næringsliv og det offentlige klarer å opptre målrettet og samlet framover. Om dette arbeidet ikke lykkes, kan det ende opp med en enda større grad av filialisering enn det vi er vitne til i dag, der vår region tømmes for hovedkontorer,

3 toppledelse og andre sentrale funksjoner. Men det motsatte kan også skje om regionen står samlet og klarer å få fram budskapet om at Haugesundregionen er midt i mellom de store byregionene, med de fordeler det vil være for etableringer og bosetting. Deler av regionen merker allerede i dag et press i forhold til det som kan komme etter etableringen av Rogfast. Blant disse er Bokn kommune som ligger svært strategisk og sentralt til i Boknafjorden og vil få utløpet av tunellen innenfor sine grenser. Det kan stilles spørsmål ved om regionen per i dag er rustet til å ta imot det som kommer med Rogfast. Uansett vil det være viktig å være godt forberedt når åpningen skjer. Regionen har mye til felles med resten av Rogaland som i dag har et allsidig og dynamisk næringsliv, er konkurransedyktig og med et høyt teknologisk nivå. Eksportrettet industri og konkurranseutsatte virksomheter finnes i hele fylket og næringslivet har vist god evne til omstilling gjennom ulike perioder. Med en forholdsvis stor andel av næringsstrukturen rettet mot eksport og ikke minst olje og gass, er også regionen forholdsvis sårbar og utsatt for svingninger i konjunkturene på verdensbasis. I tillegg til at Rogaland fylke er en viktig arena for samarbeid, har et tett samarbeid med Sunnhordland sterke tradisjoner i regionen. Det maritime klusteret, inkludert verftsindustrien, strekker seg over fylkesgrensen mot Bømlo og Stord. Også når det gjelder kraftkrevende industri og produksjon av vannkraft har vi mye til felles med Sunnhordland og deler av Hardanger. Arena Offshore vind, som er i ferd med å avsluttes har også en node i regionen. Denne bygger i hovedsak på Hywinds flytende vindturbin utenfor Karmøy, men Aibel har også kommet inn i dette markedet med sin Dolwin Beta plattform som skal til Danmark når den er ferdig. I tillegg er landbruk, oppdrett og reiseliv viktig næringer, særlig for de indre delene av regionen. Om det skal pekes på noe som mangler i regionen kan det være at forskningsgraden er rimelig lav, et Arena eller en NCE knyttet til de maritime næringene kunne vært gunstig for den videre utviklingen. Imidlertid treffer Høgskolen Stord Haugesund bra med sine studietilbud i forhold til næringslivets behov. Eksempler på områder som regionen samarbeider om per i dag er for eksempel et regionalt omdømme- og rekrutteringsarbeid., mer informasjon om dette finnes på Det samme gjelder samarbeidet om Haugaland Skole og Arbeidsliv (HSA), se Begge disse tiltakene skjer i regi av Haugaland Vekst som også er en viktig samarbeidsarena, se Ellers kan nevnes Helsetorgmodellen, en FoU-enhet for samhandling mellom Helse Fonna, Høgskolen Stord/ Haugesund og kommuner i Helse Fonna regionen. Rogaland fylkeskommune er i sluttfasen på Regionalplan for areal og transport på Haugalandet, i Hordaland er Fylkesdelplan for Sunnhordland under arbeid og Regionalplan for attraktive sentre er på høring og flere av kommunene har nylig rullert

4 eller er i ferd med å rullere sine kommuneplaner. Det må være mulig å hente ut en del informasjon derfra. MÅL Hovedprosjektets formål Økonomisk vekst og styrking av regional samhandling har ført til at Haugesundregionen er den tredje største byregionen på Vestlandet. Resultatmål hovedprosjekt Det er etablert utviklingsplan for økonomisk vekst i Haugesundregionen , tiltak er igangsatt og gjennomført tiltak og det er etablert en optimal samarbeidsstruktur med økt samhandling som resultat. Forstudiens prosjektmål Å etablere og konsolidere samarbeidet internt i søkerregionen og identifisere temaer som hemmer og fremmer økonomisk vekst og samhandling i hele Haugesundregionen. Forstudien skal gi input til etablering av Utviklingsplan for Haugesundregionen i hovedprosjekt/fase 2. OPPDRAG Anskaffelsens Formål Å få et godt og dokumentert grunnlag for å identifisere, prioritere og vedta temaer som fremmer økonomisk vekst og samhandling i regionen og som i neste omgang (fase 2) gir grunnlag for å bestemme konkrete tiltak som bygger opp under dette. Analysen skal trekke fram særlige styrker og svakheter, muligheter og trusler for samspillet mellom kommunene og regionen. Dette skal munne ut i anbefalinger til temaer og eventuelle tiltak å jobbe videre med i hovedprosjektet. Delmål Økt kunnskap om: 1. Hva som kjennetegner bedrifts- og næringsstrukturene i kommunene og regionen. 2. Hvilke næringsspesialiseringer og komplementariteter regionen har mellom by og omland og hvordan disse bør optimaliseres i et felles regionalt bo- og arbeidsmarked. 3. Hvilke unike kvaliteter i kommunene som styrker regionen og hvordan

5 Haugesund som regionsenter fungerer som en motor for omlandet. 4. Drivkrefter for en styrket regional bedrifts-, besøks- og bostedsattraktivitet. 5. Effekt og betydning av den enkelte kommunes og regionens sårbarhet og risiko i forhold strukturendringer på bransjenivå og innen offentlige funksjoner og institusjoner (Politidistrikt, Høgskolesystem etc.). 6. Effekt og betydning av god infrastruktur for den enkelte kommune og regionen. 7. Hva kjennetegner samhandlingen mellom kommunene, næringslivet, akademia og virkemiddelapparatet i regionen og hvordan dette kan styrkes. 8. Hvordan oppnå optimal offentlig tilrettelegging og struktur for økt innovasjon, næringsutvikling og kommunale næringsrettede tjenester. Nærmere om delmålene: For å få belyst delmålene best mulig gis det åpning for endring og tillegg til listen under. Dette tas opp i oppstartmøtet.! Identifisere minst 3 faktorer på nærings- og samfunnsnivå i hver kommune som hhv hemmer og fremmer økonomisk vekst.! Kartlegge i hvor stor grad Haugesund som regionsenter fungerer som motor for omlandet, og hvilke faktorer styrker en videreutvikling av dette! Identifisere nærings- og samfunnsmessige drivere/attraktivitetsfaktorer for samhandling og samarbeid mellom by- og omlandskommuner som kan bidra til økonomisk vekst i regionen.! Innhente kunnskap om næringsstrukturen i den enkelte kommune og regionen samlet (både private og offentlige næring)! Kartlegge hvordan den økonomiske samhandlingen foregår i regionen innen arbeidsmarked, transport/infrastruktur, boligmarked, handel, fritid/kultur og næringsliv.! Finne i hvilken grad samhandlingen mellom deltakerkommunene påvirkes av strukturelle samfunnsfaktorer, for eksempel demografisk utvikling, nærhet til større arbeidsmarked, sysselsettingsgrad, arbeidsledige, uføre! Identifisere hvilke unike kvaliteter, dvs. attraktivitetsfaktorer som styrker regionen samlet sett.! Identifisere drivkrefter for bedrifts-, besøks- og bostedsattraktivitet i den enkelte

6 kommune og regionen samlet! Identifisere de viktigste regionale næringer som danner grunnlag for fremtidig vekst (ref de fire næringstypene og strukturforskjeller).! Identifisere betydningen av og hvilke infrastrukturtiltak som bidrar til vekst i den enkelte kommune og regionen samlet.! Kartlegge arbeidsmarkedsintegrasjon og pendling mellom kommunene og i regionen.! Kartlegge forsknings- og innovasjonsevnen i næringslivet i den enkelte kommune og samlet for regionen.! Kartlegge i hvilken grad regionen tiltrekker seg talenter.! Identifisere næringslivets behov for kompetanse og i hvilken grad dette dekkes.! Kartlegge utdanningsnivå i den enkelte kommune og samlet for regionen, og hvilke faktorer som hemmer og fremmer utviklingen i utdanningsnivå.! Kartlegge innovasjonssystemet og samhandlingen mellom bedriftene, det offentlige og akademia for å få grunnlag for optimal utnyttelse av ressursene som brukes i dette.! Haugesundregionen og Sunnhordlandsregionen representerer til dels ett arbeidsmarkedsområde. Begge er med i Byregionprogrammet. Analysene fokuserer først og fremst på egen region, men skal i enkelte elementer har tilleggs fokus på Haugalandet og Sunnhordland. Målgrupper for utredningen Målgruppen for leveransen er ordførere og andre politikere i kommunene, rådmenn og repesentanter fra utdanning, forskning, næringsliv, næringsorganisasjoner og virkemiddelapparatet. Nærmere om oppdraget Oppdraget skal løses ved å gjennomføre to studier: Litteraturstudie/kvantitativ studie Interjvustudie/kvalitativ studie Analysen skal sammenfattes i en rapport som trekke fram særlige styrker og svakheter, muligheter og trusler i samspillet mellom kommunene og regionen. Dette skal munne ut i anbefalinger til temaer og eventuelle tiltak å jobbe videre med i

7 hovedprosjektet. Rapporten skal inkludere et sammendrag på inntil 10 sider og en Power Point presentasjon. Det er viktig at sammendrag og presentasjon er lettfattelig og tilpasset målgruppene. Den samlede rapporten vil danne grunnlag for en prosess der endelige satsinger skal diskuteres og prioriteres. Denne prosessen skal ende ut i valg av temaer som skal danne grunnlag for en handlingsplan med tiltak i hovedprosjektet. Det søkes om hovedprosjekt (fase 2) i januar Leveransen Litteraturstudien Hva S a m m e n s t i l l i n g a v r e l e v a n t e forskningsrapporter og relevant statistikk Gjennomgang av kommunale planer og bakgrunnsmateriale fra de ti eierkommunene i Haugaland Vekst IKS Gjennomgang regionale planer med bakgrunnsmateriale, f.eks: Regionalplan for areal og transport for Haugalandet, Varehandelsrapport Sparebank 1, SR bank, Scenario 2029, NæringsNM, Konjunkturbarometeret, analyser i forbindelse med Rogfast, Fylkesdelplan for Sunnhordland og Regionalplan for attraktive sentre i Hordaland. Andre rapporter som leverandøren finner relevant for oppdraget. Kilde skal oppgis i endelig rapport. På bakgrunn av litteraturstudien skal det utarbeides en kortfattet delrapport med hovedfunnene. Frist for ferdigstillelse er mandag 3. oktober Intervjustudie/kvalitativ studie Det skal gjennomføres en intervjustudie med sentrale aktører i Haugesundregionen.

8 Hva Utarbeide et forslag til spørsmålsett til intervjurunde, evt. Prosessmøter. Spørsmålene skal prøves ut skriftlig på prosjektets arbeidsgruppe. De skriftlige s v a r e n e s k a l v æ r e e n d e l a v kunnskapsgrunnlaget. Presentere forslag til metodikk og gjennomføring Intervjuobjektene skal utpekes i samarbeid med prosjektet/kommunene. Det skal legges vekt på representasjon av kjønn og alder der det er mulig. På bakgrunn av den kvalitative studien skal det utarbeides en delrapport med hovedfunnene. Frist for ferdigstillelse den 10. november Det skal være åpent for at prosjektledelsen skal kunne delta på intervjuene Samlet rapport Hva Utarbeidelse av samlet hovedrapport for de to studiene som skal gi svar på hovedmål og delmål. Hovedrapporten skal være ferdigstilt innen 15. november Hovedrapporten skal ha et sammendrag på inntil 10 sider og leveres som PDF. I tillegg skal det leveres en Power Point presentasjon av sammendraget. Presentere delfunn i møte med næringsaktører, virkemiddelapparat og politikere i uke etter nærmere avtale. Presentere endelig rapport på Agenda konferanse for topp politikere og næringslivsledere i uke 47 eller 48. Endelig dato for konferansen er ikke fastsatt per i dag.