Status og utfordringen innen for Rus og psykisk helsetjeneste i Ås kommune Saksbehandler: Marit Roxrud Leinhardt Saksnr.

Transkript

1 Status og utfordringen innen for Rus og psykisk helsetjeneste i Ås kommune 2017 Saksbehandler: Marit Roxrud Leinhardt Saksnr.: 17/ Behandlingsrekkefølge Møtedato Hovedutvalg for helse og sosial Rådmannens innstilling: 1. HHS tar saken til orientering. 2. HHS vil jobbe videre med tjenesteområdet i forbindelse med handlingsprogram Ås, Trine Christensen Rådmann Marit R. Leinhardt Helse og sosialsjef Avgjørelsesmyndighet: HHS Behandlingsrekkefølge: HHS Vedlegg: Ingen Øvrige relevante dokumenter som ligger i saken: Ingen Saksbehandler sender vedtaket til: Enhetsleder rus og psykisk helse Anette Simensen 17/ Side 1 av 8

2 Saksutredning: Fakta i saken: I forbindelse med behandling av Handlingsprogram , K-sak 103/16, ble følgende verbalforslag vedtatt: Det fremmes en sak knyttet til å fremme psykisk helse og rusarbeid, for HHS i løpet av våren 2017, hvor det redegjøres for hvilke tiltak som skal iverksettes. Rus og psykisk helsetjeneste (voksne / o.18 år) består i dag av 3(4) avdelinger som det kommer fram i organisasjonskartet under. Enheten består pr. vår 2017 av 38 årsverk, hvorav 4 lønnes av nasjonale tilskuddsmidler til rusarbeid. Årsverkene fordeler seg slik: Samtaletjenesten: Aktivitetssenteret: Psykiatribolig nr.1.: Rustjenesten: 7,5 2,54 12,18 8,3(4,3) 7,5 4 av tilskuddsmidler Psykiatribolig nr.2: Nytt tiltak fra / Side 2 av 8

3 De ansatte i enheten har høy kompetanse og består av psykolog, sykepleiere, vernepleiere, sosionomer, barnevernspedagog, kriminolog, pedagog, fysioterapeut, fagarbeidere og noen assistenter. De fleste har videre - eller etterutdanning i psykisk helsearbeid eller rusarbeid. Enhetsleder og begge avdelingsledere deltar i 2016/2017 på helselederutdanning på Handelshøyskolen BI i regi av helsedirektoratet og KS. Utdanningen dekkes over statsbudsjettet. Enheten har avtale om turnuslegepraksis 1 dag pr. uke og faste avtaler med høyskolene om studentpraksis både på grunn- og videreutdanningsnivå. Det foreligger også en gjensidig hospiteringsavtale med Akershus Universitetssykehus (Ahus), og mange medarbeidere har benyttet seg av den. De forskjellige avdelingene gir tjenester etter enkeltvedtak hjemlet i Lov om helse og omsorgtjenester i kommunen 3.1 og 3.2. Dette gjelder både samtaler med psykisk helsearbeider, ruskonsulent og praktisk bistand og opplæring i eget hjem. Rus og psykisk helsetjeneste har et bredt tjenestetilbud til innbyggerne i Ås kommune pr. i dag. Dette består av bemannede boliger, ambulerende tjeneste, aktivitetssenter, samtaletjeneste og forskjellige kurs som mestring av depresjon (KID) og mestring av belastninger (KIB), det siste i samarbeid med Frisklivssentralen. Rus og psykisk helse deltar også i Ruskontrakt-teamet, barneteamet og har en psykisk helsearbeider på Ås videregående skole en dag pr. uke. Halvparten av deltakerne inkl. leder av kommunens Kriseteam kommer fra denne enheten. Innen psykisk helse jobbes det for å opprettholde tilbudet om «rask hjelp». Rask hjelp vil i Ås kommune si at alle som søker om tjenester får svar på søknaden sin og rett type tjeneste før det har gått 14 dager. I Ås kommune har det fungert slik i mange år, mens andre kommuner nå lager spesielle prosjekter kalt «rask psykisk helsehjelp» for å få til dette. Rus og psykisk helse er et nasjonalt satsningsområde. Ås kommune søker om og har fått innvilget tilskuddsmidler til utvidelse av rustiltak hvert år. Dette er en ordning som skal videreføres, men det er uvisst hvor lenge. Antall brukere fordeler seg pr. januar 2017 slik på avdelingene: Samtaletjenesten: Aktivitetssenteret: Psyk.bolig 1: Rustjenesten: Psyk.bolig.2: Størrelsen på enkeltvedtak er forskjellig etter hvilken type tjeneste den enkelte har behov for, og kan variere fra 1 times samtale hver 6 uke til 175 timer pr. uke dersom man trenger 1-1 bemanning eller mer. 17/ Side 3 av 8

4 Vurdering: Utfordringer: 1. Samhandlingsreformen/utskrivningsklare pasienter/behov for flere boliger Samhandlingsreformen trådte i kraft I den forbindelse ble det utarbeidet en forskrift 18 november 2011 nr. 15 om betaling for utskrivningsklare pasienter. Dette gjaldt imidlertid kun for somatisk syke pasienter. Høsten 2016 ble det bestemt at forskriften skulle endres og gjelde pasienter i psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert behandling for rusmiddelavhengighet (TSB) fra Selve betalingsplikten skal ikke innføres før tidligst Når spesialisthelsetjenesten melder om utskrivningsklar pasient skal kommunen straks gi beskjed om kommunen kan ta i mot pasienten. Dersom kommunen ikke kan ta imot pasienten innen 3 dager fra pasienten er meldt utskrivningsklar vil det fra 2018 innføres betalingsplikt fra det fjerde døgnet. Dette vil ikke være et stort problem for kommunen så lenge det er snakk om lette til moderate psykisk lidelse/samtidig rusmisbruk og psykisk lidelse (ROP) hvor brukeren er i behov av samtaler eller praktisk bistand og opplæring i egen bolig noen timer pr. uke eller måned. Problemet oppstår når vi snakker om personer med en alvorlig psykisk lidelse/rop lidelse med store hjelpebehov og behov for bemannet kommunal bolig. Dette kan f.eks. handle om tiltak som krever 1-1 eller 2-1 bemanning døgnet rundt. Da blir 3 dagers varsel for lite for kommunen. Det kan ta kommunen 3-6 mnd. å bygge opp et slikt tilbud, spesielt dersom pasienten er ukjent for kommunen eller har vært innlagt i spesialisthelsetjenesten over år. Dersom pasienten har vært innlagt på et høyt sikkerhetsnivå vil det, avhengig av hjelpebehov og atferd, kunne ta lengre tid. Da disse brukerne er kostnadskrevende for kommunen uavhengig av hvor de oppholder seg, vil kommunal betalingsplikt ikke utøve noen stor økonomisk trussel. Utfordringen er imidlertid at pasientene skal skrives ut og at spesialisthelsetjenesten utøver stort press for at de skal ut av sykehuset når de er definert utskrivningsklare. Dette betyr i praksis at kommunen til enhver tid må ha egnet bolig og nødvendig bemanning tilgjengelig. Ås kommune har i dag 2 boliger med heldøgns bemanning til brukere med en alvorlig psykisk lidelse. I tillegg har kommunen rusbolig til brukere som har et aktivt rusproblem. Her plasseres også ROP pasienter. I rusboligen er det ikke nattevakt, men bemanning dag/aften alle dager. I psykiatribolig nr. 1 er det 10 utleieleiligheter. 7 av disse er utleid uten tidsbegrensning. De 3 andre leies ut for 3 år om gangen. I psykiatribolig nr.2 har kommunen til sammen 7 utleieleiligheter fordelt på 2 hus, 2 er tidsubegrenset og 5 17/ Side 4 av 8

5 leies ut med 3 års kontrakter. Dette betyr at sirkulasjonen i leilighetsmassen er svært liten og sjansen for at vi skal ha en ledig leilighet når en alvorlig psykisk syk pasient skrives ut er deretter. I rusboligen har kommunen 6 utleieleiligheter som leies ut for 3 år om gangen. Der er det større sirkulasjon i leieavtalene og sjansen for at det kan finnes en ledig leilighet er litt bedre. Basen i psykiatribolig nr.2. ble døgnbemannet høsten 2016 da innbygger som kom fra spesialpsykiatrien ble meldt utskrivningsklar i januar ,5 årsverk ble tatt i bruk og det har vært gjort en stor jobb med å finne personell som vil jobbe i et lite tiltak rundt kun en bruker med denne type lidelse og atferd. Senere har det flyttet inn enda en bruker i psykiatribolig nr.2. som trenger bistand fra basen, slik at man nå gir tjenester til 2 personer. I overnevnte tilfelle var kommunen heldig. Det fantes en personalbase som var lite i bruk, i et kommunalt bolighus som hadde en ledig leilighet. Ås kommune har svært sjelden ledige leiligheter for denne brukergruppen i bemannede boliger. Kommunen fikk også anledning til å bruke tid på å etablere det nye tiltaket og spesialisthelsetjenesten deltok aktivt i arbeidet. I den siste utskrivingssaken psykisk helsetjeneste har hatt var forholdene helt annerledes. Da fikk kommunen varsel om utskrivningsklar pasient i begynnelsen av desember måned og utskrivingsdato i januar. Denne personen er alvorlig psykisk syk, trengte bistand og bemannet bolig. I fremtiden vil kravet om disse tjenestene til utskrivningsklar pasient gis med enda kortere frist. På bakgrunn av overnevnte problemstillinger og prognosene for innbyggervekst, har Ås kommune, som ble fremmet i investeringsbudsjettet i forbindelse med handlingsprogram , behov for å etablere en ny psykiatribolig med medarbeidere som har høy faglig kompetanse innen psykisk helse og rusarbeid. Den kan med fordel inneholde 2 forskjellige boformer og dertil egnet tjenestetilbud. Kommunen trenger 4 institusjonsplasser med høy bemanningsfaktor, hvor beboerne kan være på korttidsopphold, som en overgang mellom innleggelse i spesialisthelsetjenesten og egen bolig i kommunen, eller dersom de i perioder er for dårlige til å klare seg selv i egen bolig. Disse plassene vil kunne sørge for at brukeren kan få servert mat 4 ganger om dagen, få dekket alle andre grunnleggende behov og få god medisinsk og miljøterapeutisk oppfølging for en periode. I samme bygg, men i andre enden kan man med fordel bygge 4-6 ordinære utleie boliger med heldøgns bemanning. Da kan man utnytte personalet og kompetansen på tvers av begge botilbudene og slippe å etablere akutte, små og dyre tiltak når en pasient er utskrivningsklar, evnt. kjøpe plass. Personalet i denne personalbasen kan ambulere ut til andre innbyggere med tjenestebehov i tillegg, slik det praktiseres i de botilbudene rus og psykisk helsetjeneste har pr i dag. 17/ Side 5 av 8

6 Fra fikk kommunene, jfr. Samhandlingsreformen, også ansvaret for å etablere et kommunalt akutt døgntilbud (KAD / LMS) innenfor rus og psykisk helse. (liggetid 3-5 døgn) Dette har Follo-kommunene løst i fellesskap ved å også legge denne funksjonen til døgnposten ved Follo Lokalmedisinske senter. Follokommunene jobber sammen om denne funksjonen i prosjekt med Ahus v/ Follo distriktspsykiatriske senter (DPS) hvor man også ser på muligheten for samlokalisering av noen tilgrensende funksjoner. I tillegg har Follo-kommunene og Follo DPS et felles ACT-team som evalueres i disse dager. 2. Økende pågang av søknader om tjenester/ hvordan skal vi sikre at rett person får rett hjelp til rett tid? I rus og psykisk helsetjeneste registrerer vi en stadig økning i antall henvisninger/søknader. Dette gjelder i størst grad samtaletjenesten. Årsakene til dette er sammensatt, men handler blant annet om befolkningsvekst, at helsebegrepet utvides og at terskelen for å søke hjelp senkes. Olaug Lian, dr. polit i sosiologi sier at: «sosiale problemer og småplager som tidligere ble forsøkt håndtert på egenhånd, blir i økende grad definert i medisinske termer og underlagt profesjonell behandling. Det samme gjelder for menneskelige følelser og karaktertrekk.» Dette ser samtaletjenesten i praksis, da det er en tydelig økning i antall henvendelser som gjelder sorg, vanskelig livssituasjon, slitenhet, kronisk sykdom, samlivsbrudd, ol. Dersom alle disse skal behandles i samtaletjenesten med de ressursene avdelingen har nå, vil det gå utover de som har en psykisk lidelse som angst, depresjon, suicidalitet, personlighetsproblematikk, psykose osv. Hittil har samtaletjenesten ikke hatt venteliste og alle henvendelser har blitt behandlet og håndtert innen 14 dager. Dersom pågang fortsetter å øke i samme tempo vil ikke tjenesten klare å videreføre dette. Det jobbes derfor kontinuerlig med å endre systemer slik at tjenesten fortsatt kan fortsette å gi tjenester til de som trenger det mest. Tiltak det arbeides med: Tett samarbeid med fastlegene/utarbeidet veileder Møter med fastlegene 2 ganger i løpet av høsten 2016 for å informere om saken og bedt legene bruke litt tid og vurdere saken grundig før de henviser til samtaletjeneste. Trenger pasienten samtaleterapi, eller kan andre tilbud som sorggruppe, familievernkontoret, selvhjelpsgrupper eller frivilligsentralen være aktuelt? Er det en normal sorgreaksjon pasienten har eller er det en depresjon? 17/ Side 6 av 8

7 Tjenesten fikk i løpet av 9 måneder 20 henvisninger fra leger og andre som ikke ble noen av. I noen tilfeller visste ikke brukeren at han var henvist, i andre ikke hva han var henvist til. Dette fører til en unødvendig sløsing med tiden til tjenesten, da sakene må undersøkes, brukeren kontaktes og saken dokumenteres og avsluttes. Det er i ferd med å gjennomføres en ny registrering for å se om informasjonen har endret henvisningsmønsteret noe. Det er utarbeidet en veileder for hvem som ikke skal henvises samtaletjenesten. Denne er distribuert til fastlegene i Ås kommune og andre samarbeidspartnere internt i kommunen. (tidligere kalt eksklusjonskriterier) Endring i vedtaksform Tjenesten har jobbet med formen på enkeltvedtakene som fattes. Dette er viktig for å få en større grad av sirkulasjon i gruppen tjenestemottakere. Nå fattes det vedtak på en time hver uke/14 dag, 1 time hver 4 uke og helt konkrete vedtak på f.eks. 3 samtaler. Alle vedtakene er tidsbegrenset og ved en evnt. forlengelse må de vurderes på nytt. Drøftinger i tjenesten om hvem som skal få vedtak om tjenester Tidligere har alle som har søkt om tjenester eller blitt henvist i stor grad fått det de har søkt om. Nå diskuteres sakene i mye større grad og en del saker veiledes videre til andre hjelpeinstanser. Dette kan være en krevende øvelse, da det ligger i ryggmargen til den psykiske hjelpearbeideren at alle som har behov for hjelp skal få det. Det er ikke bare samfunnets forventninger til helsehjelp som endrer seg. Helsepersonellets forventinger forandrer seg også. Avslag Siden pågangen fortsetter å øke uten at samtaletjenesten har fått tilført flere midler vil det bli nødvendig å gi avslag på enkelte henvisninger/søknader. Det vil igjen føre til klagesaker, noe det har vært svært lite av så langt. 3. Opptrappingsplan rusfeltet avsluttes I dag lønnes nesten halvparten av medarbeiderne i rustjenesten av tilskuddsmidler fra staten. Dette er midler som det må søkes om hvert år, og kommunen vet aldri om man får disse før søknaden er ferdig behandlet i juli måned. Ås kommune har bygget opp tilbudet til folk som har rusproblemer med tilskuddsmidler gjennom mange år. Fylkesmannen har varslet at muligheten for å søke om - og få innvilget tilskuddsmidler vil falle bort, men ikke når dette vil skje. De kommunene som har fått midler lengst vil være de første som ikke vil få innvilget det de søker om. Vil kommunen opprettholde den driften man har i dag, med 3 ruskonsulenter (2,8 årsverk) og d/a bemanning i rusboligen, må kommunen tilføre de nødvendige lønnsmidlene (ca. 4 årsverk) den dagen tilskuddsmidlene avsluttes. 17/ Side 7 av 8

8 Økonomiske konsekvenser: Det er stor usikkerhet rundt de økonomiske konsekvensene med samhandlingsreformen og rus og psykisk helse. Kommunen får/har fått større oppgaver og med kortere frister til å etablere ulike tilbud, avhengig av brukernes helsetilstand. Kommunen bør ha noe kapasitet til en hver tid, slik at man har plass til de som kommer. Denne kapasiteten må vurderes årlig, sett i et økonomisk perspektiv. Alternativer: Noen omsorgstilbud kan kjøpes hos private, også innenfor rus og psykisk helse. Dette er kostbare kjøp, som brukeren og pårørende ofte ikke ønsker da etablering i miljøet i egen kommune er viktig for den enkelte. Tidligere har kommunen benyttet seg av noen slike kjøp, på Furukollen (Årnes) og Skjellfoss (Hobøl) når det dreier seg om psykisk helse. Noen kjøp av plasser innenfor rusfeltet benytter kommunen seg av, ved spesielle tilfeller. Konklusjon med begrunnelse: Ås kommune har en godt utbygget rus og psykisk helsetjeneste med høy kompetanse. Utfordringen fremover er hovedsakelig knyttet til dimensjonering i forhold til befolkningsvekst, mulig nedtrapping av nasjonale rus-midler og omfanget av boliger med bemanning, spesielt ifht Samhandlingsreformen og feltet utskrivningsklare pasienter. Det er derfor viktig at kommunen jobber videre med å bygge vedtatt bolig, nord i kommunen. I arbeidet med handlingsprogram vil kommunen se videre på behovene innenfor tjenesteområdet, også sett i lys av omstillingsprosjektet. Kan vedtaket påklages? Nei Ikrafttredelse av vedtaket: Umiddelbart 17/ Side 8 av 8