Møteinnkalling for Formannskapet

Transkript

1 Hjartdal kommune 3692 Sauland Møteinnkalling for Formannskapet Møtedato: Møtestad: Kommunehuset Møtetid: Kl. 13:00 Utvalsmedlemene blir med dette kalla inn til møtet. Den som har lovleg forfall, eller er ugild i nokon av sakene, må melda frå så snart råd er, tlf , slik at varamedlem kan bli kalla inn. Stad Sauland, 20.mai 2015 Sven Tore Løkslid ordførar Det blir 1 times workshop knytt til kommuneplanen sin samfunnsdel.

2 Sakliste Sak nr. Saktittel 024/15 GODKJENNING AV MØTEBOK 025/15 REFERATSAKER 026/15 ÅRSMELDING OG REKNESKAP /15 TERTIALRAPPORT NR /15 HANDLINGSPLAN/ØKONOMIPLAN MED ÅRSBUDSJETT /15 BUDSJETTJUSTERING JUNI /15 BUSETTING AV FLYKTNINGAR MED BAKGRUNN I DAGENS FLYKTNINGKRISE 031/15 SAMFUNNSSIKKERHEIT OG BEREDSKAP I HJARTDAL KOMMUNE OVERORDNA RISIKO- OG SÅRBARHEITSANALYSE 032/15 OMRÅDEREGULERINGSPLAN SAULAND SENTRUM - 1. GONGS HANDSAMING - HØYRING OG OFFENTLEG ETTERSYN 033/15 STIG- OG LØYPEPLAN - OFFENTLEG HØYRING OG OFFENTLEG ETTERSYN 034/15 RULLERING SAMFUNNSDELEN AV KOMMUNEPLANEN OPPSTART 035/15 KOMMUNAL PLANSTRATEGI - RULLERING ETTER KOMMUNEVALET /15 BYREGIONPROGRAMMET 037/15 KLAGESAK - SØKNAD OM MIDLAR TIL FRIVILLIGHETSSENTRALEN FOR 2015

3 Hjartdal kommune Styre, råd, utval Møtedato Saknummer Sakshandsamar Formannskapet /15 IL Saksansvarleg: Ingebjørg Landsverk Arkiv: K1-, K2- Arkivnr.: 15/709 GODKJENNING AV MØTEBOK RÅDMANNEN TILRÅR Møteboka frå F-møte blir godkjent slik ho ligg føre.

4 Hjartdal kommune Styre, råd, utval Møtedato Saknummer Sakshandsamar Formannskapet /15 IL Saksansvarleg: Ingebjørg Landsverk Arkiv: K1-, K2- Arkivnr.: 15/708 REFERATSAKER Nr Dok.ID T Dok.dato Avs./Mott. Tittel 1 15/1809 I Seljord kommune MELDING OM VEDTAK FORPROSJEKT LIFJELL RUNDT RÅDMANNEN TILRÅR Referatsakene blir teke til orientering slik dei ligg føre.

5 Hjartdal kommune Styre, råd, utval Møtedato Saknummer Sakshandsamar Kommunestyret RF Formannskapet /15 HG Saksansvarleg: Reidun Finkenhagen Arkiv: K1-210, K2- Arkivnr.: 14/3223 ÅRSMELDING OG REKNESKAP 2014 Dokument i saka: Nr T Dok.dato Avsendar/Mottakar Tittel 7 I Telemark Kommunerevisjon IKS MELDING FRÅ REVISOR - UTTALE OM REKNESKAPEN 9 I KOntrollutvalet HJARTDAL KOMMUNE SITT ÅRSREKNESKAP KONTROLLUTVALET SI UTTALE Vedlagde dokument: Journalpost nr. 7 og 9 Årsmelding og årsrekneskap 2014 Aktuelle lover, forskrifter, avtaler m.m.: Kommunelova av Forskrift om kommunal- og fylkeskommunal rekneskapsføring av Økonomireglementet Saksgang: Formannskapet tilrår Kommunestyret vedtek Bakgrunn for saka: Etter forskrifter om kommunale og fylkeskommunale årsrekneskap og årsmeldingar, jfr. Kommunelova 48 nr. 3, skal kommunestyret vedta årsrekneskap og årsmelding etter innstilling frå formannskapet. Vedtaket må angi disponering av rekneskapsmessig overskot eller dekning av rekneskapsmessig underskot. I årsmeldinga skal det gjevast opplysningar om forhold som er viktig for å vurdere kommunen si økonomiske stilling og resultat av verksemda som ikkje går fram av årsrekneskapen, samt om andre forhold av vesentleg tyding for kommunen. Årsrekneskapen drift 2014 har eit mindreforbruk på kr Investeringsrekneskapen går balanse og det er nytta fellesfinansiering av kommunen sine investeringar.

6 Det er kommunestyret si oppgåve å anvise disponering av overskotet i driftsrekneskapet. Vurdering: Hjartdal kommune hadde eit solid netto driftsresultat; 4,65% som er godt over målsettinga på 2,0%. Årsaka til dette er samansett der det viktigaste grunnane er: Uventa sterk skatteinngang (7% ) Stort overskot i integreringsrekneskapet for flyktningar Lågare lønskostnader i sentraladministrasjon, oppvekst, helse og omsorg og utvikling Høgare vederlagsbetaling innan helse og omsorg Ramma for drift og utbygging er negativt påverka av forsinka framdrift av avløpsanlegget i Kovstulheia-Russmarken. Det er rådmannen sitt syn at det er lagt ned eit svært solid arbeid frå dei tilsette i Det er spart midlar gjennom heile året ved at fravèr av ulik art, fullt ut ikkje har blitt erstatta gjennom vikarbruk. Dei tilsette har såleis tatt i eit ekstra tak for å redusere utgiftsnivået. Dei tilsette har vist fleksibilitet og velvilje sjølv om det for mange har ført til ein krevjande arbeidssituasjon.rådmannen er derfor av det oppfatning av dei tilsette bør påskjønnast for dette gjennom bruk av ein liten del av mindreforbruket. Det rådmannen har falt ned på er innkjøp av allversjakke til alle tilsette til ein kostnad på ca. kr. 850,-. Delar (ca. kr. 300,-) av denne summen blir finansiert av dei tilsette (avsetning). I tillegg til at dette fungerar som ein takk til dei tilsette, så er det òg eit tiltak for å marknadsføre kommunen. Hjartdal kommune har tidlegare (2013) motteke kr frå Skagerak Kraft as i samband med vilkårsrevisjon av Hjartdøla-utbygginga. Midlane blei ikkje gitt som øyremerka midlar og forsvant i samband med rekneskapsavslutninga for Rådmannen reknar med at det vil kome kostnader i 2015 knytt til kommunen sitt arbeid i denne samanhengen. Rådmannen ønskjer derfor at det blir sett av midlar til eit eige Disposisjonsfond merka Revisjon Hjartdølautbygginga med finansiering frå mindreforbruket i I 2014 viser integreringsrekneskapet for flyktningar eit stort overskot. Til saman kan dette forklare ca. halvparten( kr. 3,4 mill) av mindreforbruket i Dette skuldast ikkje minst at tilskota kommunen mottar første busettingsåret er like stort uavhengig av busettingstidspunktet. Hovudtyngda av busettinga i 2014 skjedde mot slutten av året. Tilskota er i hovudsak frie midlar. Etter rådmannen sitt syn må det økonomiske reknestykket sjåast over fleire år. Det er ein risiko for at kostnadene vil bli større enn løpande tilskot dei neste åra, ikkje minst fordi det skjer ein gradvis nedtrapping av tilskota for tidlegare busette flyktningar. Av stor tyding vil òg kvaliteten på integreringsarbeidet vere. Rådmannen meiner derfor at hovuddelen av rekneskapsoverskotet for integrering av flyktningar bør settast av til eit disposisjonsfond merka Integrering av flyktningar. Ut frå ønskje om å styrke kommunen sin eigenkapital, er rådmannen av den oppfatning at det ordinære Disposisjonsfondet bør tilførast dei resterande midlane. RÅDMANNEN TILRÅR: 1. Hjartdal kommunestyre godkjenner årsmeldinga for Hjartdal kommune godkjenner årsrekneskapen for 2014.

7 3. Mindreforbruket på kr blir disponert slik: a) Kr til innkjøp av allversjakke til deil tilsette (med påsydd logo Hjartdal kommune) b) Kr til Fond Revisjon Hjartdølautbygginga (nytt disposisjonsfond) c) Kr til Fond Integrering av flyktningar (nytt disposisjonsfond) d) Kr til Disposisjonsfondet (konto nr ) Saksordførar:

8 Hjartdal kommune Styre, råd, utval Møtedato Saknummer Sakshandsamar Kommunestyret RE Formannskapet /15 RE Saksansvarleg: Rune Engehult Arkiv: K2- Arkivnr.: 15/668 TERTIALRAPPORT NR Vedlagde dokument: Tertialrapport nr 1/2015 Aktuelle lover, forskrifter, avtaler m.m.: Økonomireglementet. Økonomiplan , med budsjett 2015 Saksgang: Formannskapet tilrår. Kommunestyrt gjer vedtak. Bakgrunn for saka: I punkt 10 i økonomireglementet står det at rådmann skal legge fram for formannskapet økonomirapportar gjennom året som syner utviklinga i rekneskapen samanlikna med vedteke budsjett. Rådmannen har normalt rapportert kvart kvartal. Denne gang blir det lagt fram ein tertialrapport (4 månader). Årsaka til dette er at rådmannen fin det naturleg å ta med oppdatert informasjon frå april månad i sin rapportering. Kvartalsrapportering ville ført til "gamalt nytt". I kva for grad det blir aktuelt med ein permanent endring frå kvartals- til tertialrapportering må vurderast. Rådmannen ser det som viktig at den rapporteringa som blir gitt er så oppdatert som mogeleg. Kommunestyret sin møteplan avgjer rapporteringstidspunkta. Rådmannen legg fram ein ny mal for rapporteringa og håper at denne fell i smak hos dei folkevalde. Malen kan og vil bli justert ved behov. RÅDMANNEN TILRÅR: Kommunestyret tek tertialrapport nr 1/2015 til orientering.

9 Hjartdal kommune Styre, råd, utval Møtedato Saknummer Sakshandsamar Kommunestyret RE Formannskapet /15 HG Saksansvarleg: Rune Engehult Arkiv: K1-151 Arkivnr.: 14/2061 HANDLINGSPLAN/ØKONOMIPLAN MED ÅRSBUDSJETT 2015 Dokument i saka: Nr T Dok.dato Avsendar/Mottakar Tittel 40 I Fylkesmannen i ØKNING AV SKJØNNSRAMMEN FOR 2015 Telemark 41 I Fylkesmannen i Telemark UTBETALINGSANMODNING - SKJØNNSMIDLER TELEMARK 2015 Vedlagde dokument: Journalpost 40 og 41 Vedlegg 1-3 Aktuelle lover, forskrifter, avtaler m.m.: Plan og bygningslova 11-1 Kommunelova Saksgang: Formannskapet tilrår Kommunestyret vedtek Bakgrunn for saka: I kommunestyresak 092/14 handsama Hjartdal kommune Kommuneplanen sin handlingsdel økonomiplan og årsbudsjett Fylkesmannen i Telemark har i brev datera gjort kommunen merksam på at årsbudsjett og økonomiplan ikkje er godkjent og at denne må handsamast på nytt. Grunnen til dette er at kommunen har budsjettert med 2,7 mill i skjønsmidlar. Frå blei Hjartdal kommune, saman med 30 andre kommunar i landet, flytta frå arbeidsgivaravgiftssone 1A til sone 2. I utgangspunktet var dette ei positiv sak da alle arbeidsgjevarar i Hjartdal, uansett storleik, fikk redusert arbeidsgivaravgifta frå 14,1% til 10,6%. Hjartdal kommune blei i 2004 flytta frå sone 2 til sone 1A, og blei, gjennom skjønsmidlar, kompensert for kostnadsauken på ca. kr. 2,7 mill. Slik var regimet til og med 2014.

10 I kommuneproposisjonen for 2015 vart det signalisert at kommunane dette gjelder, naturleg nok ville bli miste skjønstilskotet da kostnadene dette skulle kompensere, no vart falt bort. I samband med endringa frå òg Statsbudsjettet for 2015, blei kompensasjonen i staden trekt i innbyggjartilskotet (sentralt) samstundes som Fylkesmannen òg reduserte skjønsmidlane med andre ord dobbelt trekk. I handsaminga av økonomiplan for la Hjartdal kommune til grunn det openbare, at kommunane ikkje skulle bli trekt dobbelt òg at skjønsmidlane ville bli oppretthaldt fullt ut (fordi trekket allereie var gjennomført sentralt i innbyggjartilskotet). Etter betydeleg innsats frå ordførarane i Drangedal, Nome og Hjartdal (kommunane i Telemark som dette gjeld) og med verdifull bistand frå Telemarksforsking as, oppnådde ein å få inn ein komitèmerknad i statsbudsjettet for 2015 om ikkje for brå nedtrapping av skjønsmidlane. Dette vart seinare følgd opp med statleg overføring av kr. 7 mill til både Fylkesmannen i Telemark og Fylkesmannen i Møre og Romsdal som er dei 2 fylkesmennene som opprinneleg hadde fordelt skjønsmidlane på ein slik måte at dobbelttrekket blei betydeleg. Den 12. mai blei revidert nasjonalbudsjett for 2015 og Kommuneproposisjonen for 2016 lagt fram. Dette var gledeleg lesing. Trekket i rammetilskotet blir gradvis fjerna over ein 5- årsperiode. Samstundes blir signala til fylkesmennene om gradvis nedtrapping av tidlegare avgiftskompensasjon presisert. Etter 5 år vil hele trekket i rammetilskotet være reversert (og dermed òg kompensasjonen). Dette vil gjere gjeldande kommunar fullverdige medlemmer av avgiftssone 2, heilt i tråd med kommunen sin argumentasjon ført overfor både Fylkesmannen i Telemark og KMD. Det er gledeleg å sjå at innsatsen som har blitt lagt for dagen, har båret frukter. Vurdering: Hjartdal kommune har i årsbudsjett og økonomiplan , budsjettert med følgjande skjønsmidlar: I 2015 vil Hjartdal kommune motta kr , dvs mindre enn budsjettert. I kommeproposisjonen for 2016 har departementet gitt sterke føringar på at Fylkesmennene skal trappe ned skjønsmidlane over fleire år(kompensasjonsmidlane). Rådmannen tar for gitt at Fylkesmannen i Telemark samordnar si tildeling av skjønsmidlar med trekket i rammetilskotet for åra slik at verknaden av omlegginga blir nøytral i disse åra. Noko anna ville være å ikkje ta signala gitt i Kommuneproposisjonen for 2016 på alvor.

11 Rådmannen er òg kjent med at Fylkesmannen i Telemark har halde tilbake vel kr. 3 mill i skjønsmidlar for Dersom det i løpet av året, ikkje oppstår ekstraordinære hendelsar i fylket, tar rådmannen det for gitt at disse midlane mot slutten av året, blir fordelt mellom Drangedal, Nome og Hjartdal kommunar for på den måten, delvis kompensere det tap disse kommunane har fått i For Hjartdal kommune utgjer dette kr Rådmannen ser det likevel ikkje som forsvarleg å budsjettere med noko beløp når det gjeld denne mogelege inntekta da rådmann vurderar dette som for usikkert. I sum ser verknadene for Hjartdal kommune da slik ut: År Reduksjon skjønnsmidlar Redusert trekk i rammetilskot Netto forverring For Hjartdal kommune er det utfordrande å kaste seg rundt og på ein lettvint måte handtere dette gjennom kutt i Hjartdal kommune er heldig ved at 2014 resulterte i et solid positivt driftsresultat. I tillegg har kommunen framleis store nok disposisjonsfond til å takle utfordringa. Rådmannen er derfor av den meining at inntektsbortfallet i denne omgang må salderast mot tilsvarande auka bruk av Disposisjonsfondet i Dette er innarbeidd i skjema 1A og vedlegg 3, Økonomisk oversikt drift, som begge ligg ved saka. I tillegg til endringa over, tilrår rådmannen at avsetning av pårekna fellingsløyver, kr avsettast til bundne fond. Same beløp forventast å bli nytta i 2015, og rådmann tilrår derfor at

12 same beløp nyttast (brukast) i Denne endringa vil ikkje ha nokon nettoverknad i budsjettet og er av meir teknisk karakter. Endringa er innarbeidd i skjema 1A og vedlegg 3, økonomsikt drift som rådmann under tilrår vedtatt. RÅDMANNEN TILRÅR: Kommunestyret viser til vedtak i sak 092/14. Kommunestyret vedtek justert budsjettskjema 1A og vedlegg 3 økonomisk drift slik dei ligg føre. Saksordførar:

13 Hjartdal kommune Styre, råd, utval Møtedato Saknummer Sakshandsamar Formannskapet /15 HG Saksansvarleg: Helge Granlund Arkiv: K1-153 Arkivnr.: 15/711 BUDSJETTJUSTERING JUNI 2015 Dokument i saka: Ingen Vedlagde dokument: Vedlegg 1-4 Aktuelle lover, forskrifter, avtaler m.m.: Kommunelova Økonomireglementet Saksgang: Formannskapet tilrår Kommunestyret vedtek Bakgrunn for saka: Kommunestyret vedtok i desember 2014 Kommuneplanen sin handlingsplan med økonomiplan m/ årsbudsjett Her blei rammeområda sine netto driftsbudsjett og investeringsbudsjettet vedtatt. Nye opplysningar, jfr. òg tertialrapporten, har no kome til, noko som gjer ei justering av driftsbudsjettet naudsynt. Kommunestyret får derfor no lagt fram ei budsjettjustering som syner endringane som blir foreslått. Vurdering: I tabellen blir berre postar der det blir foreslått endringar, kommentert. Driftsbudsjettet Kva Forklaring Beløp Skjema 1A Inntekter og finans Eigedomsskatt Lågare eigedomsskatten på kraftverk enn. forventa. Oversikt over eigedomsskatten for

14 Konsesjonskraftinntekter Andre statlege overføringar Andre statlege overføringar Premieavvik Reduserte renteinntekter Sum reduserte inntekt i skjema 1A Reduserte rentekostnader kraftverk sendast ut frå Sentralskattekontoret for store selskap heilt mot slutten av året. Revidert budsjett frå Konsesjonskraftstyret og prognose på endeleg resultat for 2014, syner ein inntektssvik i 2015 på til saman Rentekompensasjon, overføring til Hjartdal burettslag, ikkje budsjettert. Dette er kompensasjon knytt til eigedomsmassa som burettslaget overtok i si tid frå Hjartdal kommune. Ein gjennomgang av sikre tilskot dersom kommunen busett så mange som kommunen har forplikta seg til innan utgangen av 2015, tilseier at opprinneleg budsjettert inntekt kan være noko høg. For å være på den sikre sida blir det derfor foreslått at inntektsposten blir redusert med Ny prognose frå KLP syner ein kraftig reduksjon i negativt premieavvik. Samla (inkl. amortisering/avskriving av gamalt premieavvik) fører dette til at denne posten går frå å være ein inntekt til å bli ein kostnad. Samstundes går premien ned slik at kostnadsrammene i skjema 1 B kan reduserast, likevel kr mindre en endringa i skjema 1A. Netto blir det ein negativ effekt på dette beløpet. Endringa i skjema 1 A er til saman på Grunna lågare rentenivå enn forventa, er det sannsynleg at renteinntektene blir redusert med Med same grunngjeving som for renteinntekter, forventar ein at rentekostnadene reduserast med Bruk av ubundne fond Jfr. kommunestyresak 040/15 bemanningssituasjonen i administrasjonen Bruk av bundne fond Avsetning til integrering av flyktningar. Dette er avsette midlar som berre kan nyttast til introduksjonsprogrammet Sum endringar i skjema 1A Netto reduksjon midlar til fordeling Skjema 1B nettokostnader på rammeområda Politisk Økt ramme til kontrollutvalget, selskapsrevisjon som omsøkt frå Kontrutvalssekretariatet Politisk Andel redusert pensjon Sentraladministrasjonen Overlapping økonomisjef, k.sak 040/ Sentraladministrasjon Reduksjon utgifter til pensjon Oppvekst- grunnskulen Ikkje budsjetterte refusjonsinntekter grunnskulen

15 Oppvekst barnehage Økte kostnader til pedagogiske ressurar utløyst av talet på auka barnetal, minus økt foreldrebetaling Oppvekst barnehage Økte ressursar flyktningar Oppvekst Reduksjon utgifter til pensjon Helse og omsorg Lågare kostnader til integrering av flyktningar både til etablering, rettleiing, aktivitetar osb. Helse og omsorg Redusert utgifter til pensjon Utvikling Områderegulering Sauland sentrum, ny 100% stilling utvikling, 50% stilling landbruk, k.sak 040/15 Utvikling Reduserte utgifter til pensjon Utviling Økte kostnader til handsaming av klagesaker vedr. eigedomsskatt. Avdelinga har i dag ikkje kapasitet til, innafor normal arbeidstid, å handsame alle klagene som har kome inn. For å kome i mål innafor rimeleg tid, er det derfor naudsynt å leige inn ekstern bistand utover budsjetterte kr Auken er berekna til Drift og utbygging Lågare kostnad til Irmat as enn budsjettert Drift og utbygging Vaskeriet utfordringer med å gjennomføre vedtatt innsparing, jfr. økonomiplan Drift og utbygging Reduserte utgifter til pensjon Sum endringar i skjema 1B Netto reduksjon rammeområda Nettobeløp som må finansierast i tillegg til fondsbruk kr i kommunestyresak 040/ Det er eit betydeleg beløp som manglar finansiering I første omgang er rådmannen derfor av den meining at forverringa på kr må finansierast ved bruk av Disposisjonsfondet. Rådmannen føresett at rådsmannen sitt nye forslag til årsbudsjett og økonomiplan er vedtatt før handsaminga av denne saka. Forslaget til endringar over er innarbeida i nye forslag til skjema 1A og 1B, samt vedlegg 3 Økonomisk oversikt drift. RÅDMANNEN TILRÅR: 1. Kommunestyret vedtek regulert budsjettskjema 1A og 1B samt vedlegg 3 Økonomisk oversikt drift, slik dei ligg føre. Saksordførar:

16 Hjartdal kommune Styre, råd, utval Møtedato Saknummer Sakshandsamar Kommunestyret THK Utval for levekår og kultur /15 THK Formannskapet /15 THK Saksansvarleg: Torunn Hovde Kaasa Arkiv: K2-F30, K2- Arkivnr.: 15/580 BUSETTING AV FLYKTNINGAR MED BAKGRUNN I DAGENS FLYKTNINGKRISE Dokument i saka: Nr T Dok.dato Avsendar/Mottakar Tittel 1 I likestiling og inkluderingsdepartem entet Det kgl. barne BOSETTING AV FLYKTNINGAR MED BAKGRUNN I DAGENS FLYKTNINGGKRISE 2 I KS BOSETTING AV FLYKTNINGER I 2015 OG 2016 Vedlagde dokument: Dokument nr. 1 og 2 Aktuelle lover, forskrifter, avtaler m.m.: Ingen. Saksgang: Utval for levekår og kultur tilrår. Formannskapet tilrår. Kommunestyret vedtek. Bakgrunn for saka: Brev frå barne-, likestillings- og inkluderingsminister Solveig Horne til alle ordførarane i landet, med førespurnad om kor mange fleire flyktningar kommunen kan ta imot i 2015 og 2016 utover dei vedtak som gjort. Ho varslar at det blir sendt ut ei tilleggsoppmoding, og at eventuelt mottak av syriske flyktningar vil kome på toppen av dette.

17 KS har på bakgrunn av brevet frå statsråden, tilrådd at kommunane ikkje ventar på tilleggsoppmodinga frå IMDi, men førebur ei sak for politisk behandling på bakgrunn av brevet frå statsråden, og svarar ut frå dei vedtak som da blir fatta. KS tilrår også i sitt brev til kommunane at svaret til statsråden også kommenterar i kor stor grad styrking av dei økonomiske verkemidla for busetting og integrering av flyktningar vil kunne auke mulegheitene for kommunane til ein betydeleg auke i busettingskapasiteten i 2015 og KS strekar under at frivillighetslina er godt eigna til å møte busettingsbehovet, og gjer det muleg for kommunane å planlegge eiga verksemd og tenestetilbod. KS meiner det er behov for å auke den samla tilskotsramma for bygging av utleigebustader både i 2015 og Rammene vil først bli avklart i samband med revidert statsbudsjett for Statsråden bed kommunen svare konkret på kor mange ekstra flyktningar vi kan si ja til i 2015 og 2016, ut over dei vedtak som allereie er fatta. Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet går ut frå at Hjartdal kan busette 7 personar utover dei 10 vi har vedtak om i 2015, og 4 utover dei 10 vi har vedtak om i Kommunane blir bedne om å justere talet ut ifrå kva ein reknar med at kvar kommune kan ta imot, som følgje av auka behov for busetting grunna flyktningkrisa i Syria og Middelhavet. Vurdering: Vi har eit ansvar som ein velfungerande nasjon, i eit verdensbilde der vi står i ein særstilling, både som velferdsstat og med økonomiske rammer som er unike. Dette er den største flyktningkrisa etter 2. verdskrigen, medan vi i Norge kan glede oss over 70 år med fred. Det kunne vore oss som var i den situasjon mange av verdas flyktningar er i, på flukt frå krig, terror, vald, religionsforfølging og undertrykking. Det er viktig å ha som bakteppe når statsråden bed kommunestyret om å bidra til at fleire får hjelp. Vi kan ikkje hjelpe alle, alle kan hjelpe nokon. I Hjartdal har vi busett 26 flyktningar sidan september Vi har bygd opp eit team i flyktningtenesta ved NAV, styrka ressursane i skule, barnehage og helsetenestene. Statlege arbeidsplassar som styrker fagmiljøa ved avdelingane i kommunen. Vi samarbeider med Notodden kommune om norsk og samfunnskunnskap ved Vaksenopplæringa i Notodden. Pr i dag deltek 9 vaksne der. For 9 pers. betalar vi i overkant av 1 mill. kr. I tillegg kjem utgifter til transport, kr 1.300,- pr mnd/pers. over 30, og kr 400,- for dei under 30 år. Etter kvart blir det eit spørsmål om når det er mest lønsamt å drifte eigen vaksenopplæring. Vedtek kommunestyret å ta imot fleire flykningar, vil det gjere det muleg å planlegge drift av eigen voksenopplæring allereie frå august Med andre ord fleire lokale kompetansearbeidsplassar, noko som vil vere positivt. På den andre sida vil det stille krav til fleire språkpraksisplassar både i kommunen og hjå privat næringsliv. Dei som tek grunnskulefag eller vidaregåande fag har skule på full tid. Det vil sannsynlegvis bli behov for inntil 6 språkarbeidsplassar frå hausten av. Dette må kommunen ta høgde for. Eiga vaksenopplæring eller fortsatt samarbeid må reknast meir på, og vil eventuelt kome som eiga sak. Etablerer kommunen eigen vaksenopplæring, vil det vere enklare å busette flyktningar i heile kommunen. Vi har erfaring frå at busetting i Hjartdal krev noko meir ressursar enn å busette i Sauland. På den positive sida er det frivillige i Hjartdal, som tek ansvar for å inkludere dei nyleg busette i bygda på ein god måte.

18 Kommunestyret har sett av budsjettmidlar for 2015 og 2016 til bygging/kjøp av bustader. Det skal byggast flyktningbustader på tomt på Øvstebøfeltet. Administrasjonen følger opp økonomiplanvedtaket og reknar med ferdigstilling i desember. Det vil gje auka kapasitet. Det vi bygger nå er i tråd med tidlegare vedtak. Dersom kommunen vedtek å busette fleire, må kommunestyret ta høgde for auka behov for bustad i økonomiplanarbeidet. I skulen er det tilstrekkeleg med ressursar. Det er også sett av ekstra ressursar i barnehagen i Sauland. Det vil truleg ikkje vere behov for fleire tilsette i grunnskule ved auka busetting. Dersom det blir busett flyktningar med funksjonshemming eller adferdsproblem, finst øyremerkte midlar å søke på, inntil ca 1 mill i året ved behov. Dersom kommunestyret vedtek å busette fleire flyktningar, bør vi prøve å busette før nyttår, slik at vi utnyttar integreringstilskotet for 2015 fullt ut. Ein annan grunn til å vente til desember, er at vi busette 9 overføringsflyktningar like før påske, og treng desse månadene for å kunne gjere ein god jobb saman med dei som er busett nå. Utover hausten vil vi arbeide ut mot lag og foreningar og andre frivillige, for å knytte større nettverk rundt nokon av flyktningane. I dag gjer frivillige ein kjempejobb, men vi skulle gjerne hatt fleire som fekk mulegheiten til å bli kjent med familiane. Det er først og fremst flyktningtenesta som må ta initiativ til slike nettverk, og vi har så langt hatt mest fokus på tilbod for dei vaksne i Introduksjonsprogrammet og oppfølging av barn i helse, skule og barnehage. Når det gjeld mulegheiter for utdanning og arbeid, er Hjartdal sentralt plassert. Det går fint å ta høgare utdanning og bu i Hjartdal. Næringslivet i Kongsberg og Notodden gjev mange mulegheiter til å skaffe seg arbeid når dei har lært norsk godt nok og tatt fagutdanning/annan utdanning. Nokon vil flytte vidare når dei er ferdige med introduksjonsprogrammet. Da skal vi i Hjartdal ha gjort ein god jobb med å lære dei om norske samfunnsforhold, og sørga for at dei har lært språket så godt at dei kan forsørge seg sjølve. Ein liten kommune har gode føresetnader for tett oppfølging. Bø har erfaring med at ca 30% flyttar etter 3-4 år. Vi har stort sett dei same utfordringane i Hjartdal som det andre kommunar har. Det handlar først og fremst om at dette er ei løpande kommunal oppgåve, som vi ivaretek gjennom å utvikle gode rutiner for samhandling og gjennom å skape tydelege og gode rammer for arbeidet. Kommunen må stille krav om at Husbanken innvilgar tilskot til bygging av bustader når kommunen søker om det, og at ramma aukast i tråd med behovet for tilgang på bustader. Klare rammer gjer det forutsigbart for kommunane, og er ein føresetnad for god planlegging og busetting. Stor etterspurnad i 2015 gjer at rammene for tilskot i Husbanken snart er brukt opp. Regjeringa seier i revidert statsbudsjett, , at dei ønsker å bidra til at det blir bygd fleire bustader til vanskelegstilte, og foreslår å auke tilskotsbevilgninga til utleigebustader med 50 mill. kr. Tilsagnsramma foreslår dei å auke med111,1 mill. kr. Forslaget vil gje rom for om lag 200 fleire utleigebustader. RÅDMANNEN TILRÅR: 1. Kommunestyret vedtek å ta imot 7 flyktningar utover dei vedtekne 10 i 2015, og 4 utover vedteken ramme for 2016.

19 2. Kommunestyret forutsett at staten tek sitt ansvar og gjev full økonomisk dekning for kostnader i samband med busetting av flyktningar. Det gjeld og ramma for tilskot til bustader i Husbanken. Saksordførar:

20 Hjartdal kommune Styre, råd, utval Møtedato Saknummer Sakshandsamar Kommunestyret BR Formannskapet /15 BR Saksansvarleg: Bjørn Rugaas Arkiv: K2-X20, K2- Arkivnr.: 15/633 SAMFUNNSSIKKERHEIT OG BEREDSKAP I HJARTDAL KOMMUNE OVERORDNA RISIKO- OG SÅRBARHEITSANALYSE Dokument i saka: Nr T Dok.dato Avsendar/Mottakar Tittel 1 I Sakshandsamar OVERORDNA RISIKO- OG SÅRBARHEITSANALYSE Vedlagde dokument: Dokument nr. 1 Aktuelle lover, forskrifter, avtaler m.m.: Lov av om kommunal beredskapsplikt, sivile beskyttelsestiltak og Sivilforsvaret (sivilbeskyttelsesloven), Kap. V. Kommunal beredskapsplikt Forskrift av om kommunal beredskapsplikt Saksgang: Formannskapet tilrår Kommunestyret vedtek Bakgrunn for saka: Jfr. Forskrift av om kommunal beredskapsplikt 2: "Kommunen skal gjennomføre en helhetlig risiko- og sårbarhetsanalyse, herunder kartlegge, systematisere og vurdere sannsynligheten for uønskede hendelser som kan inntreffe i kommunen og hvordan disse kan påvirke kommunen. Den helhetlige risiko- og sårbarhetsanalysen skal forankres i kommunestyret. Analysen skal som et minimum omfatte: a) eksisterende og fremtidige risiko- og sårbarhetsfaktorer i kommunen. b) risiko og sårbarhet utenfor kommunens geografiske område som kan ha betydning for kommunen. c) hvordan ulike risiko- og sårbarhetsfaktorer kan påvirke hverandre.

21 d) særlige utfordringer knyttet til kritiske samfunnsfunksjoner og tap av kritisk infrastruktur. e) kommunens evne til å opprettholde sin virksomhet når den utsettes for en uønsket hendelse og evnen til å gjeno hendelsen har inntruffet. f) behovet for befolkningsvarsling og evakuering. Kommunen skal påse at relevante offentlige og private aktører inviteres med i arbeidet med utarbeidelse av risiko- og sårbarhetsanalysen. Der det avdekkes behov for videre detaljanalyser skal kommunen foreta ytterligere analyser eller oppfordre andre relevante aktører til å gjennomføre disse. Kommunen skal stimulere relevante aktører til å iverksette forebyggende og skadebegrensende tiltak." Gjennom tilsyn innan samfunnstryggleik og beredskap gjennomført av Fylkesmannen i Telemark i april 2014 vart det avdekka at kommunen har avvik på følgjande område: 1. Kommunen har ikkje ein heilskapleg risiko- og sårbarheitsanalyse 2. Det ligg ikkje føre ein overordna beredskapsplan som har grunnlag i heilskapleg risikoog sårbarheitsanalyse 3. Kommunen har ikkje utarbeidd langsiktige mål, strategiar, prioriteringar og plan for oppfølging av arbeidet med samfunnstryggleik og beredskap Etter tilsynet vart det gjort avtale med Fylkesmannen om at avvika skulle vere lukka innan Drøfting og forankring av arbeid med heilskapeleg - overordna - risiko- og sårbarheitsanalyse (Overordna ROS) vart gjort i formannskapet hausten 2014, før sjølve arbeidet med analyseprosess hadde oppstart i januar 2015, med beredskapskoordinator som leiar for arbeidet som vart prosjektorganisert. Framlegg til Overordna Risiko- og sårbarheitsanalyse ligg no føre, og siktemålet er at avvikspunkt nr 1 skal vere lukka i tråd med avtala mellom kommunen og Fylkesmannen. I og med at Overordna ROS er grunnlaget for å kunne lukke pkt 2 og 3, vil kommunen ikkje kunne innfri denne delen av avtala innan fristen 01.juni Vurdering: Arbeidet med Overordna ROS er gjennomført i tråd med Veileder til helhetlig risiko- og sårbarhetsanalyse i kommunen, utgjeven av Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap Hovudmål med arbeidet har ikkje vore å lukke avvika påvist gjennom tilsyn, sjølv om tilsynet er ein pådrivar til at prosessen har blitt sett i gang. Det viktige er å auke kommunen sin kompetanse og evne til å handtere uønska hendingar der samfunnssikkerheit og tryggleik er truga. Samfunnsutviklinga nasjonalt og globalt syner at sjansen for at slike situasjonar kan inntreffe når og der ein minst ventar det er aukande. ROS-analysen sine funn er eintydige når det gjeld kva tiltak kommunen må setje i verk for å auke beredskapsnivået ( Jfr. Kap. 1, s. 4): oppdatere og samordne beredskapsplanverket på overordna og verksemdsnivå utarbeide plan for systematisk øving i beredskap Som del av ROS-analysen er det utarbeidd konkret tiltaksplan på overordna og verksemdsnivå ( Kap 9, ss 21-22). Det er lagt inn framlegg til realistiske tidsfristar for gjennomføring. Tiltaka i handlingsplanen vil bidra til å imøtekome fylkesmannen sine krav om lukking av avvikspunkt 2 og 3.

22 Rådmannen ser at framlegg til Overordna ROS kan ha svake sider i høve til forskriften sine krav: Dette gjeld punkt c), korleis ulike risiko- og sårbarheitsfaktorar kan påverke kvarandre, og underpunktet om at kommunen skal sjå til at relevante offentlege og private aktørar inviterast med i arbeidet med utarbeiding av risiko- og sårbarheitsanalysen. Når det gjeld det første vil rådmannen peike på at problematikken med "kjedehendingar" best kan analyserast og byggast sannsynlegheits- eller konsekvensbarrierer mot i ein øvingssamanheng. Når det gjeld punktet om å invitere offentlege og private aktørar med i arbeidet, vil dette bli løyst gjennom det vidare arbeidet med mellom anna beredskapsplanar. I Hjartdal kommune er Røde Kors ein viktig aktør på fleire område, og tiltaksplanen har punkt om å inngå samarbeidsavtale mellom kommunen og HRK. Likeins har tiltaksplanen eige punkt om beredskapsplan for Århus/Gvammen, der kommunen må samarbeide med redningsetatane og Statens Vegvesen. Det må i tillegg understrekast at Framlegg til Overordna ROS ikkje kan dekke alle moglege hendingar som kan inntreffe. Det er lett å finne tenkbare situasjonar som ikkje nemnast i dokumentet, men da er det viktig å ha som utgangspunkt at Det viktige er å auke kommunen sin kompetanse og evne til å handtere uønska hendingar der samfunnssikkerheit og tryggleik er truga. Sett i det perspektivet vurderar Rådmannen Framlegg til Overordna ROS som eit godt verktøy. RÅDMANNEN TILRÅR: Overordna Risiko- og sårbarheitsanalyse godkjennast slik den ligg føre. Saksordførar:

23 Hjartdal kommune Styre, råd, utval Møtedato Saknummer Sakshandsamar Kommunestyret AEB Formannskapet /15 AEB Saksansvarleg: Anne E. Bamle Arkiv: K2-L10 Arkivnr.: 14/2326 OMRÅDEREGULERINGSPLAN SAULAND SENTRUM - 1. GONGS HANDSAMING - HØYRING OG OFFENTLEG ETTERSYN Dokument i saka: Nr T Dok.dato Avsendar/Mottakar Tittel 1 I Asplan Viak AS SKISSE FOR PROSESS FOR OMRÅDEREGULERINGSPLAN SAULAND REFERAT FRÅ FORHÅNDSKONFERANSE U Studentgruppa v/preben Rogn 3 U mottakere... OPPSTART AV PLANARBEID - OMRÅDEREGULERINGSPLAN SAULAND SENTRUM. INFORMASJON TIL GRUNNEIGARAR OG NABOAR 4 I Hjartdal og Gransherad Sparebank 13 I Fylkesmannen i Telemark 5 U Geir Johannes Hagen; Gunhild Finnebråten; Halvdan Mandt Haugen; Helga O. Pedersen; Hjartdal burettslag v/notodden BBL; Hjartdal Elverk; Hjartdal og Gransherad Sparebank; Leif Skoje; Ragnar Frøland; Sauland bensin AS; Sauland Pinsemenighet v/svein Tore Kasin; Saulandtunet eigedom AS; MERKNAD TIL INFORMASJON OM OPPSTART AV PLANARBEID FOR SAULAND SENTRUM INNSPILL TIL VARSEL OM PLANOPPSTART - SAULAND SENTRUM INVITASJON TIL MØTE - NY OMRÅDEREGULERINGSPLAN SAULAND SENTRUM - TYSDAG 7. APRIL 2015

24 Statens vegvesen Region Sør; Studentgruppa v/preben Rogn; Toralf Hjartdsjø; Vest-Telemark Næringsbygg AS; Wierd Oosterloo; Steinar O. Tømmermo; Nils Carsten Nilsen; Jeanett Haugan Samuelsen; Arvid Særsland 6 I miljøhygienisk avdeling Notodden kommune MILJØHYGIENISK AVDELING - ADMINISTRATIV UTTALE 7 I Tone Lonar Bøe FORESPØRSEL OM KART VEDK. PLANARBEIDET SAULAND SENTRUM - GNR 71 BNR 2 8 I Statens Vegvesen MERKNAD TIL VARSEL OM OPPSTART PLANARBEID SAULAND SENTRUM 9 U Tone Lonar Bøe FØRESPURNAD OM KART - SAULAND SENTRUM 10 I Opplysningsvesenets fond HØYINGSUTTALE VEDK. OPPSTART AV PLANARBEID - SULAND SENTRUM 11 I Aase og Roar Fjeld INNSPEL TIL OPPSTART AV PLANARBEID SAULAND SENTRUM 12 I Mathias Kleppen INNSPEL TIL OPPSTART AV PLANARBEID SAULAND SENTRUM 14 I Leif Skoje INNSPILL TIL OMRÅDEREGULERING SAULAND SENTRUM 16 I Hans L. Skoje Hannestad VEDR. GRENSER FOR KOMMUNENS OMRÅDEREGULERINGSPLAN FOR SAULAND SENTRUM 15 I Reidun Kasin Skoje og Halvor Skoje MERKNAD TIL REGULERINGSPLAN FOR SAULAND SENTRUM 17 I Direktoratet for MERKNAD TIL REGULERINGSPLAN mineralforvaltning 18 I Toralf Hjartsjø INNSPEL TIL NY OMRÅDEREGULERINGSPLAN FOR SAULAND SENTRUM Vedlagde dokument: Framlegg til planomtale Framlegg til kart: Plankart samt detaljkart sentrum vil bli ettersendt Framlegg til føresegner Kommentar til innkomne merknader i samband med Varsel om planoppstart

25 Aktuelle lover, forskrifter, avtaler m.m.: LOV : Lov om planlegging og byggesaksbehandling (pbl) Arealdelen til kommuneplanen vedtatt Saksgang: Formannskapet tilrår Kommunestyrt legg planen ut på høyring og til offentleg ettersyn Bakgrunn for saka: Kommuneplanen Kommunestyret vedtok ny arealdel til kommuneplanen Det blei satt krav til områdereguleringsplan for Sauland sentrum. I denne planen skulle inngå området BN1 (kombinert føremål bustad/næring) som fekk følgjande retningsline: Viktig å utvikle området i høve til sentrumsfunksjonar. Utnyttingsgrad 4 bustader/daa. Området må inngå i ein områdereguleringsplan for Sauland sentrum. Området BOT1 (kombinert føremål bustad/offentleg tenesteyting) fekk følgjande retningsline: Viktig å utvikle området i høve til framtidig behov for helse/omsorgsrelaterte butilbod. Utnyttingsgrad 4 bustader/daa. Området må inngå i ein områdereguleringsplan for Sauland sentrum. BN1 var gjenstand for mekling etter at Fylkesmannen i Telemark kom med motsegn. I meklingsprotokollen blei det satt krav til utnyttingsgrad og områdeplan. Planstrategien Gjeldande planstrategi frå desember 2013 seier at områdereguleringsplan for Sauland sentrum skulle hatt oppstart i I budsjettet for 2014 var det satt av midlar til arbeidet. Manglande administrative ressursar er årsaka til at planen ikkje blei starta på i Planarbeidet har vore etterspurt av grunneigarane. I desember 2014 fekk Hjartdal kommune ein førespurnad frå Multiconsult AS om kommunen hadde eit område som skulle regulerast og som kunne egne seg som ein bachelor-oppgåve i regi 4 studentar ved HIT. Oppgåva har fått følgjande definisjon: Oppgaven vil være å lage en detaljert områdeplan for sentrumsområdet i Hjartdal kommune, innenfor fagområdene VA, plan og infrastruktur. Det vil bli regulert to nye boligfelt, et sørøst (Gnr 72, Bnr 10) og et nord (Gnr 72, Bnr 43) for kommunehuset. Etter ønske fra kommunen vil målet være å frigjøre eksisterende boliger, ved å planlegge sentrumsnære boenheter tilpasset den eldre generasjon. Studentene skal i samarbeid med kommunen lede planprosessen som innebærer regulering av sentrumsområdet. Gruppen skal presentere sitt arbeid til offentligheten og få innspill fra lokalbefolkningen. Dette vil være en sentral del av oppgaven og når prosjektperioden er over vil kommunen videreføre planprosessen. Gruppen skal gjennomføre: Regulering av to boligfelt med tilhørende VA og overvann. Dimensjonere vann og spillvannnsledning, beregning av selvfall, oversiktskart av VA og kum, kumdetalj, grøftesnitt og profiltegning.

26 Utarbeide sikringstiltak vedrørende flomproblematikken tilknyttet Hjartdøla som ligger like ved. Breddeutvidelse og dimensjonering av E134. Utforming av kryss mot Tuddal skal endres for å øke trafikksikkerheten. Plan og profiltegninger vil bli utarbeidet. En vil også se på muligheten for en planfri overgang. Som en konsekvens av breddeutvidelsen av E134 er det ønskelig at inngangspartiet til rådhuset og banken flyttes fra dagens plassering mot E134 til å heller vende sør/vest mot elven. Gruppen skal derfor vurdere hvordan nytt område rundt inngangsparti kan omgjøres til et bilfritt torg. Gjennomføre en reell planprosess med følgende: informasjonsmøte, møter med avdeling for næring, oppstartsmøte, arrangere offentlige høringer i samarbeid med kommunen, annonsering, innhente grunnlagsdokumenter. Kontaktperson hos Multiconsult/koordinering av studentoppgave: Preben Ragnes Kontaktperson hos Hjartdal kommune: Anne Bamle Fagressurs vei/regulering/plan: Thomas Realfsen, Multiconsult Fagressurs va/overvann/drensanlegg: Nils Magnus Ringnes, Multiconsult Alle grunneigarar innan planavgrensinga blei varsla i eiget brev datert Dei grunneigarane som blir meir eller mindre direkte berørt i Sauland sentrum blei i tillegg invitert til eiget møte Vurdering: Rådmannen vil først seie seg glad for og fornøgd med samarbeidet med studentane som gjorde det mogleg å realisere planarbeidet. Planavgrensing Planen si avgrensing er i tråd med omsynssone satt i arealdelen. Det er berre kjerna av Sauland sentrum som er gjenstand for detaljplanlegging no. Det betyr at eksisterande arealbruk blir vidareført i store delar av planen. Forholdet til kommuneplanen Det er avvik i forhold til vedtatt arealdel i og med området BN1 (kombinert føremål bustad/næring) i høyringsutkastet berre er planlagt med bustader. Situasjonen pr i dag er at det er ledig næringsareal i Saulandstunet. Vidare er det mogleg å fortette/utvide Saulandtunet ved å ta i bruk arealet mellom Hjartdalbanken og Saulandtunet Mat. Rådmannen tilrår derfor at planen vert sendt på høyring og lagt ut til offentleg ettersyn utan innregulert næringsareal på BN1. Tilkomst til BN1 I arbeidet med arealdelen forutsatte Statens vegvesen at tilkomst til BN1 blei lagt frå vegkrysset inn til Saulandtunet. I møtet 7. april blei tilkomst eit sentralt tema og det har vore avholdt møte med vegvesenet. Rådmannen tilrår at planen blir sendt på høyring og lagt ut til offentleg ettersyn med utvida bruk av eksisterande tilkomst aust for BN1. Kravet er at tilkomst direkte frå E134 frå eigedomane 72/24, 72/10, 72/19 og 72/26 bli sanert. Dei to sistnemnte eigedomane ligg utanfor varsla planavgrensing og gjer at planen bli utvida mot søraust. Tilkomst til BOT1 Området får tilkomst frå Hågånvegen. På sikt kan 72/2 få tilkomst via BOT1 og dagens tilkomst direkte frå E134 sanerast. E134 Rådmannen tilrår at det ikkje blir lagt inn breddeutviding. Det er langt fram før det vil bli tatt avgjerd om eventuell breddeutviding av eksisterande veg kontra flytting av vegen. No i 2015 er

27 det vanskeleg å sjå kor stort areal ein eventuell utviding av eksisterande trase vil krevje. Planen tek omsyn til krav i dag til byggjegrense frå senterline veg. Rådmannen ser det som vanskeleg å legge inn framtidige krav som pr i dag ikkje er kjente. Breddeutviding har vore diskutert med Statens vegvesen i møte. Krysset E134 Tuddalsvegen er i planen stramma opp i tråd med ønska frå vegvesenet. Rådmannen kan opplyse at vegvesenet set i gong strakstiltak i sommar i samband med g/-veg forbi Løvheim til Hågånvegen. Dei vil òg sjå på kryssing av Tuddalsvegen. I arbeidet med framlegg til plan har det vore vurdert planfri kryssing for fotgjengarar. Ein overgang tek stor plass, jamfør krav til universell utforming. Undergang rett vest for dagens kryss har òg vore vurdert. Spørsmålet er om det med enkle midlar i form av t.d. oppbygging av flaumvoll vil vere mogleg å unngå flaum i undergangen. G/S-veg frå Bøfeltet/Gamle Tuddalsveg langs Tuddalsvegen Eit anna team i planarbeidet har vore g/s-veg langs Tuddalsvegen til sentrum. I dag sluttar g/svegen ved Gamle Tuddalsveg. Det betyr at skuleborna har trygg skuleveg frå Øvstebøfeltet, Åsenfeltet og Bøfeltet. Det er mellom anna sett på om det er mogleg å legge vegen bak eksisterande eigedomar vest for Tuddalsvegen. Vegvesenet meiner ein slik plassering vil få preg av å vere turveg, som vil vere kommunen sitt ansvar. I merknader til varsel om planoppstart har ein grunneigar vore positivt til å avgje grunn til g/sveg. Hjartdal kommune og rådmannen vil fortsette å jobbe opp mot Statens vegvesen når det gjeld planfri kryssing for fotgjengarar og g/s-veg langs Tuddalsvegen. Rådmannen ser det ikkje som mogleg å løyse oppgåvene i dette planarbeidet. Til sist nemner rådmannen at planomtala og føresegnene vil bli omsatt til nynorsk før andre gongs handsaming. Rådmannen tilrår at planen blir sendt på høyring og lagt ut til offentleg ettersyn. RÅDMANNEN TILRÅR: Områdereguleringsplan for Sauland sentrum blir lagt ut på høyring og til offentleg ettersyn i perioden 8. juni til 1. august 2015, jamfør pbl Saksordførar:

28 Hjartdal kommune Styre, råd, utval Møtedato Saknummer Sakshandsamar Kommunestyret THK Formannskapet /15 THK Saksansvarleg: Torunn Hovde Kaasa Arkiv: K2-K11 Arkivnr.: 14/2049 STIG- OG LØYPEPLAN - OFFENTLEG HØYRING OG OFFENTLEG ETTERSYN Dokument i saka: Nr T Dok.dato Avsendar/Mottakar Tittel 30 I Prosjektgruppa FORELØPIG FORSLAG TIL PLANOMTALE KOMMUNEDELPLAN STUIGAR OG LØYPER HJARTDAL KOMMUNE HØYRING 31 I Prosjektgruppa KOMMENTAR TIL TILTAKSNUMMER I GRUNNLAGSKART 33 S STIG- OG LØYPEPLAN - OFFENTLEG HØYRING OG OFFENTLEG ETTERSYN Vedlagde dokument: Dokument nr. 31 og 33 Kart m/kommentarar Bestemmelsar Redigert planomtale Samandrag av innkomne høyringsuttaler Vurdering av traséar m/oversikt over grunneigarar Aktuelle lover, forskrifter, avtaler m.m.: Plan- og bygningslova. Lov om motorferdsle i utmark. Friluftslova. Merkehåndboka. Saksgang: Formannskapet tilrår. Kommunestyret vedtek. Bakgrunn for saka:

29 Kommunestyret vedtok i møte , i medhald av pbl 11-14, å legge forslag til kommunedelplan med planomtale og kart med nummererte tiltak, ut til 1. gongs høyring og offentleg ettersyn i perioden Høyringsdokumenta med forslag til planomtale og kartgrunnlag med eksisterande og forslag til nye traséar har vore ute på 1. høyring. Det kom 47 uttaler til denne høyringa, i tillegg til uttalene til planprogram og dei som kom i samband med arealplanarbeidet. Rådmannen har vurdert innkomne uttaler som grunnlag for tilråding i saka. Kommunestyret tok ikkje stilling til innkomne uttaler om stigar og løyper da arealdelen i kommuneplanen blei behandla. Kommunestyret vedtok at dei skulle vurderast i samband med ein eigen stig- og løypeplan for Tuddal. I mellomtida kom saka om forsøksordning for snøskutertrasé for fritidskøyring opp. Kommunen søkte og fekk tilslutning til å delta i forsøksordninga. Noverande regjering avvikla forsøksordninga, og Stortinget har nettopp vedteke nye reglar for snøskuterkøyring til fritidsbruk. Kommunane har fått mynde til å avgjere dette. Eit absolutt krav for slike løyper er godkjenning frå berørte grunneigarar. Kravet er også at snøskutertraséar blir utarbeidd som arealplan, med tilhøyrande krav til konsekvensutgreiingar i høve overordna retningsliner og regelverk. Kommunestyret har bestemt at trasé for snøskuterløyper til fritidskøyring skal vurderast i stigog løypeplanen. I og med kravet til arealplan, blei området utvida til å gjelde heile Hjartdal og planen fekk status som kommunedelplan, etter plan- og bygningslova 11. Planen følger same retningsliner som for arealdelen i kommuneplan. Kommunedelplan blei også valt fordi det ville gje eit forutsigbart løypenett ved tildeling frå løypefondet, som kommunestyret har vedteke oppretta. Kart med tilhøyrande bestemmelsar gjeld bare for tilrettelegging av stig- og løypenettet, og vil gjelde skiløyper og merka sommarløyper i fjell og utmark. Vurdering: På bakgrunn av høyringsuttalene har rådmannen ikkje funne grunnlag for å innarbeide løyper for snøskuterkjøring. Kravet til at planen skal ha status som kommunedelplan fell da bort. Da står att å vurdere om ein kommunedelplan i større grad gjev forutsigbarhet for framføring av traséar og for tildeling av tilskot frå løypefondet til infrastrukturtiltak. Dersom kommunestyret veljer å la heile eller delar av planen vere ein temaplan, kan forutsigbarhet sikrast gjennom vedtektene i fondet, for eksempel krav til 10 års avtaler, slik det er vanleg ved søknader om tilskot frå offentlege mynde. Planen vil likevel vere retningsgjevande for kartfesting av stig- og løypenettet, og for kommunen si tilrettelegging i saker, som involverar stigar og løyper. Ein temaplan er ikkje juridisk bindande. Kommunen har etter høyringsfristen hatt samtaler med løypelaga og Hjartdal IL, møte med berørte grunneigarar tilhøyrande ansvarsområdet til Tuddal løypelag, grunneigarar som har gjeve uttale ang skiløyper i Hjartdal, og to grunneigarar i Sauland ang skiløyper i Slettefjell. Det har også vore møte i referansegruppa.

30 Ein kommunedelplan sikrar både grunneigarar og løypelag forutsigbarhet når det gjeld traséar og avklaring om omfanget av oppkøyrde skiløyper. Det gjer også at kommunen får ei meir aktiv rolle, i og med at det må søkast om nye traséar. Fleire grunneigarar i bygda Hjartdal har i sine uttaler gjort det klart at dei er godt nøgd med samarbeidet med løypekøyringa som Hjartdal IL står for. Ingen uttaler seg mot at dagens løyper blir køyrt opp. Langt dei fleste grunneigarane som har uttalt seg, ønskjer ikkje løypene inn i ein kommunedelplan, og varslar annan haldning dersom det skjer. På møtet med grunneigarar i Hjartdal møtte også løypeansvarlege frå Hjartdal IL. Dei er samde om at det ikkje er behov for ein kommunedelplan for Hjartdal. Frå Tuddal si side er det lite konkrete uttaler mot kommunedelplan. Uttalene er i større grad knytt til premisser for samarbeid med løypelag, spørsmål om omfang, opparbeidingsgrad og traséval. Fleire er kritiske til nye løypetraséar, mellom anna av omsyn til dyreliv og jaktinteresser, noko som gjev grunnlag for å vurdere om det er område som bør skjermast mot ytterlegare tiltak og kanalisering. Nokre av uttalene er også kritiske til sjølve prosessen med planarbeidet, og meiner nye traséar skulle vore avklart med grunneigarar før dei kom som forslag i kart. Det blei valt å gjere det slik, for å gje god tid til prosess og avklaring. I Sauland er det kome to uttaler til eksisterande skiløypenett. Løypelaget har muntlege avtaler med dei fleste grunneigarane, og be om meir tid til avklaring. Eksisterande løyper ligg inne i kartet. Uttalene ang. stig- og løypenett i samband med arealdelen i kommuneplanen, kom frå Tuddal. Behovet for ein plan, som sikrar forutsigbarhet for alle partar, er større i Tuddal enn i andre delar av kommunen. Det er naturleg pga store hytteområde og kryssande interesser. Behovet for tilrettelegging av stig- og løypenett er større i eit område med svært mange tilreisande. Samtidig er det eit større behov for å skjerme område frå tilrettelegging, for å ta vare på område der vilt og fugl får ro og jaktinteresser. Når det gjeld sommarstigar er det mest positive kommentarar på slik tilrettelegging. Fleire grunneigarar i Hjartdal seier det er positivt med tiltak i nærområda/bygda, som skaper trivsel, men bed samtidig om at planen blir lagt vekk. To grunneigarar påpeikar at ein kommunedelplan kan hindre uttak av skog og bruk av kulturbeite. (H4 og H5). Ut frå ei totalvurdering vil rådmannen tilrå at stig - og løypeplanen får status som temaplan, men at det blir utarbeidd ein kommunedelplan for løyper i Tuddal. For kommunen er planen viktig for å kunne kvalitetssikre at tilskot som blir gjeve, er basert på inngåtte avtaler med grunneigarar. Innkomne uttaler viser at det er grunneigarar i Sauland, som ikkje har blitt kontakta om trasé over sin eigedom. To grunneigarar i Tuddal har sagt opp avtala til ny løypeplan ligg føre, som klarlegg kor løyper skal gå og kva for standard dei vil ha. Rådmannen legg i det vidare arbeidet til grunn at eksisterande løypenett, som ligg inne i dei 4 løypekarta, har avtaler, der ikkje anna har kome fram. Kartet som følgjer denne planen vil gje ein heilskapleg oversikt over sommar- og vinterløyper i Hjartdal kommune. Det er mest