Råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne i Vest-Agder

Transkript

1 MØTEINNKALLING Råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne i Vest-Agder Dato: kl. 10:00 Sted: Fylkesutvalgssalen Arkivsak: 15/00006 Mulige forfall meldes snarest til marion.erichsen@vaf.no eller tlf.: Vararepresentant innkalles særskilt. Orienteringer: Kl : Orientering/dialog med Entra eiendom v/ eiendomssjef Kjetil Børufsen, vedr. HC parkeringsplass på utsiden av fylkeshuset. Kl : Orientering om sak 9/15 Inntak av lærlinger v/ Arne Karlsen, fagsjef kvalitet og internkontroll, VAF. Kl : Orientering vedr. VINN-planen, v/ Manuel Birnbrich, rådgiver, seksjon for samfunns- og næringsutvikling, VAF. Kl : Orientering vedr. Strategisaken v/ Lise Solgaard, økonomisjef, VAF. SAKSKART Side Godkjenning av protokoll Behandling av utvalgssak 5/15 14/ Elevundersøkelsen /15 15/ Tilstandsrapport for videregående opplæring 8 7/15 15/ Elev- og lærlingombudets årsmelding for /15 15/ Årsmelding Råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne 14 9/15 14/ Inntak av lærlinger i Vest-Agder fylkeskommune 15 Referatsaker 16/15 15/ Åseral fellesråd for eldre og funksjonshemmamøteprotokoll /15 15/ Årsmelding Råd for eldreråd og funksjonshemmede i Audnedal 1

2 18/15 15/ Songdalen fellesråd for eldre og funksjonshemmede /15 15/ Vennesla kommunale råd for funksjonshemmede: Møteprotokoll /15 15/ Mandal kommunale råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne: Møteprotokoll /15 15/ Mandal kommunale råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne - Årsrapport /15 15/ Rådet for likestilling av funksjonshemmede i Nord- Trøndelag - Årsmelding 2014 Eventuelt Kristiansand, Christian Eikeland Leder 2

3 Godkjenning av protokoll 3

4 Behandling av utvalgssak 5/15 Elevundersøkelsen 2014 Arkivsak-dok. 14/ Saksbehandler Ole Kristian Eivindson Saksgang Møtedato Saknr 1 Hovedutvalg for kultur og utdanning /15 2 Råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne i Vest-Agder /15 Fylkesrådmannens forslag til vedtak Hovedutvalget for kultur og utdanning tar resultatene fra elevundersøkelsen 2014 til orientering. Vedlegg Skriv inn vedlegg her 4

5 Bakgrunn for saken Den nasjonale elevundersøkelsen ble gjennomført i november-desember Elevundersøkelsen er obligatorisk kun på vg1. I Vest-Agder gjennomfører også elevene på vg2 og vg3 undersøkelsen. Saksopplysninger Elevundersøkelsen ble i 2013 flyttet fra vår- til høstsemesteret. Dette for å gi skolene bedre tid til å følge opp resultatene. I den forbindelse endret Utdanningsdirektoratet også spørsmålene. For 2014 er det mulig å se resultatene i forhold til fjorårets undersøkelse. 87 pst av elevene i de fylkeskommunale skolene besvarte undersøkelsen. Fylkesresultatet omfatter mange elever, slik at avviket fra nasjonalt nivå aldri vil bli stort. Resultatene og indeksene presentert her er basert på Conexus/ Læringslabens analyser. Den enkelte indikator er gitt fargekoder, grønt viser høyt nivå. For indikatoren mobbing er verdien for grønt hevet fra 4,7 til 4,9. Kilde: PULS Samlet resultat for de fylkeskommunale skolene i Vest-Agder er i hovedsak rundt landssnittet. Avvikene er kun på noen hundredeler, og er dermed ikke signifikante. Hovedresultater elevundersøkelsen: Elevundersøkelsen VAF VAF Nasj Motivasjon 3,73 3,73 3,72 Innsats 3,87 3,89 3,86 Mestring 3,86 3,94 3,95 Faglig utfordring 4,27 4,40 4,35 Relevant opplæring 3,50 3,74 3,73 Trivsel 4,29 4,27 4,26 Trygt miljø 3,65 3,83 3,83 Mobbing på skolen 4,87 4,88 4,86 Støtte fra lærerne 3,97 4,06 4,04 Arbeidsro 3,55 3,86 3,79 Medvirkning 3,28 3,30 3,37 Felles regler 3,86 3,89 3,86 Vurdering for læring 3,57 3,60 3,59 Egenvurdering 2,80 2,84 2,84 Skolehelsetjenesten 3,56 3,76 3,65 5

6 Kilde: PULS Sammenheng trivsel - motivasjon Kilde: PULS Vurdering Resultatene på elevundersøkelsen er i hovedsak stabile og gode. På enkelte områder er det en betydelig forbedring fra fjorårets undersøkelse. Spesielt gledelig er forbedringen på indikatoren relevant opplæring. Dette gir signaler om at elevene opplever opplæringen som mer praktisk og dermed mer relevant i forhold til en fremtidig yrkeskarriere. Videre gir elevene uttrykk for en bedre skolehelsetjeneste. Helsesøstertjenesten er et kommunalt ansvar. Flere kommuner har det siste året fått ekstrabevilgning fra nasjonalt hold til å styrke helsesøstertjenesten. Det er gledelig at elevene opplever en forbedring i denne tjenesten. Elevene opplever også betydelig bedre arbeidsro. Arbeidet mot mobbing er sentralt for de fylkeskommunale skolene. Høsten 2014 oppga 102 elever at de ble mobbet hver måned eller oftere, en reduksjon fra 118 i Dette er 102 for mange. En reduksjon på 15 pst gir likevel grunnlag for å si at det systematiske arbeidet mot mobbing på de fylkeskommunale skolene bærer frukter. Elevundersøkelsen tar ikke opp hva slags type mobbing som foregår. Spørsmål knyttet til krenkelser kan gi signaler om mobbing. Rundt 220 elever oppgir å ha blitt gjort narr av eller ertet slik at de ble lei seg, månedlig eller oftere, dette er en reduksjon fra ca 300 elever ved fjorårets undersøkelse. Over halvparten av elevene oppgir at elever i klassen stod bak krenkelsene, og i hovedsak skjedde dette i 6

7 klasserommet. Svært få elever oppgir krenkelser fra lærerne eller andre voksne på skolen. Det er derfor noe uklart hvordan elever opplever mobbing fra lærerne, men det kan være grunn til å anta at noe kan forklares ved læreres gjentatte påtale til enkeltelever. I forbindelse med behandlingen av elevundersøkelsen 2013 vedtok HKU å be "elevombudet i samarbeid med utdanningsavdelingen å arrangere et dagsseminar i løpet av 2014 for samtlige elevråd i fylket, hvor rus, mobbing og seksuell trakassering står på dagsorden". Som en deloppfølging av dette vedtaket ble det i oktober 2014 gjennomført to seminar med tema elevenes psykososiale miljø, et vest i fylket og et for Kristiansandsregionen. Dette ga et svært godt utgangspunkt for en felles plattform og tilnærming til arbeidet med elevenes psykososiale miljø i de fylkeskommunale skolene. Elevenes eget ansvar for et godt skolemiljø må også fremheves. Elevrådene på de videregående skolene har nå startet arbeidet med å implementere tiltaksdelen av planen for elevenes psykososiale miljø inn i egne årshjul for elevrådsarbeid. Oppsummert er det grunn til å si at det arbeides intensivt og godt med elevenes psykososiale miljø på alle nivåer i Vest-Agder skolen. Dette arbeidet bærer frukter. Trykket må imidlertid holdes oppe kontinuerlig, slik at alle elever opplever skolen som er trygg og god læringsarena. Vurderingspraksisen i Vest-Agder skolen er på linje med resten av landet. I sin metaanalyse over hva som virker i skolen, fremhever John Hattie at en god vurderingspraksis har størst effekt på elevenes læring. Spørsmålet "Snakker lærerne med deg om hva du bør gjøre for å bli bedre i fagene?" viser at nærmere 60 pst av elevene får fremovermelding i de fleste fagene. Imidlertid oppgir kun drøye 20 pst av elevene i Vest-Agder at de er med og vurderer eget skolearbeid i de fleste fagene. Vurderingspraksisen kan fortsatt bli bedre. Elevundersøkelsen gir skolene tilbakemelding på læringsmiljøet. Avgjørende er skolenes oppfølging av resultatene, og at de brukes til å arbeide systematisk med et bedre læringsmiljø. Skolene har gode rutiner for oppfølging av elevundersøkelsen. Spesielt arbeidet med elevenes psykososiale miljø gir resultater, selv om det er fortsatt er et stykke arbeid igjen til nullvisjonen innenfor mobbing. Økonomiske konsekvenser Saken har ingen økonomiske konsekvenser. Kristiansand, 28. januar 2015 fylkesrådmann avdelingsleder/enhetsleder 7

8 6/15 Tilstandsrapport for videregående opplæring Arkivsak-dok. 15/ Saksbehandler Ole Kristian Eivindson Saksgang Møtedato Saknr 1 Yrkesopplæringsnemnda /15 2 Hovedutvalg for kultur og utdanning /15 3 Fylkestinget /15 4 Råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne i Vest-Agder /15 Fylkesrådmannens forslag til vedtak 1. Dagens måltall på 77 pst fullført og bestått endres til måltall som inkluderer elever med består planlagt grunnkompetanse, samt et økt ambisjonsnivå. Nytt måltall utredes i forbindelse med økonomiplan Anbefalingene i strategisk notat utdanning, vedtatt i Regionplan Agder, Strategisk plan for videregående opplæring og tilstandsrapport for 2014 legges til grunn for det videre arbeidet for økt gjennomføring i videregående opplæring i Vest-Agder. 3. Undervisningskvalitet og tilpasset opplæring Kvaliteten i klasserommet er avgjørende, en stadig bedre opplæring tilpasset den enkelte elev fører til at elevene lærer mer. Arbeidet videreføres i 2015, med hovedvekt på bedre tilpasset opplæring og redusert bruk av spesialundervisning. 4. Opplæring i bedrift - Arbeidet med samfunnskontrakten intensiveres ytterligere, bl.a gjennom en lokal samfunnskontrakt på Agder. Flere læreplasser må skaffes, og fagopplæring i skole må rekruttere flest mulig kvalifiserte søkere som ikke har fått tilbud om læreplass. - Omfanget av lærlinger som ikke får fagbrev innenfor normert tid må kartlegges grundig. Nødvendige tiltak må settes inn. 5. Tettere oppfølging Hver enkelt elev skal ha en tett og god oppfølging. Den viktigste jobben gjøres av Skolene og den enkelte lærer, som er tett på den enkelte elev. Systemet for oppfølging av elever som ikke består fag må bli sømløst, slik at alle elever uten bestått fanges opp umiddelbart, tilbys og gjennomfører forberedende kurs før ny eksamen. Vedlegg Tilstandsrapport for videregående opplæring 8

9 Bakgrunn for saken Tilstandsrapport for videregående opplæring er en del av det nasjonale kvalitetsvurderingssystemet, og er forankret i i opplæringsloven. Skoleeier har ansvaret for kvaliteten i opplæringen. Tilstandsrapporten skal analysere og vurdere kvaliteten i opplæringen, og bidra til at styringsorganene i fylkeskommunen har et bevisst og kunnskapsbasert forhold til kvaliteten i opplæringen. Saksopplysninger Resultater for gjennomføring for årskullet som begynte i videregående opplæring høsten 2008, viser at 73,7 prosent av elevene i de fylkeskommunale skolene hadde bestått videregående opplæring innen 1. oktober Dette er en forbedring på to prosentpoeng fra året før. Resultatet er betydelig bedre enn landssnittet. Med utfordrende levekår, grunnskolepoeng under landssnittet og en høy andel elever på yrkesfag, må resultatet betraktes som svært godt. Opplæringsbidraget i videregående skole og bedriftsopplæringen med henblikk på gjennomføring er betydelig. Underlagsmateriale kan tyde på økt gjennomføring også ved de neste to målingene, for og 2010-kullene. For senere årskull er det utfordringer, blant annet som følge av flere ungdommer uten læreplass. Potensiale til videre forbedring er imdilertid betydelig. Bedre inntakspoeng, bedre opplæring, bedre kvalitet i oppfølgingen av elever uten bestått i fag samt bedre gjennomstrømning innenfor fagopplæring gjør at det er potensiale til at nærmere 85 prosent av elevene kan bestå videregående opplæring i henhold til planlagt kompetanse innen I disse tallene ligger også ca 3-4 prosent som planlegger for grunnkompetanse (arbeidslivs- og hverdagslivstrening samt lærekandidater). God systematikk og forbedrete strukturer vil være sentralt i dette arbeidet, og vil kreve enda større kvalitet i alle ledd innenfor videregående opplæring. Læringsutbytte Eksamensresultatene er ujevne, men i hovedsak noe under landssnittet. Det er fortsatt noen forskjeller mellom skoler og innad i skolene. Skolene har nå startet et arbeid hvor de mer systematisk analyserer egne resultater ut fra hva som kan forventes. Disse analysene og vurderingene brukes i arbeidet med å forbedre opplæringen. Det er for tidlig å vurdere effekten av resultatvurderingen. Læringsmiljø Læringsmiljøet i Vest-Agder skolen er godt. Færre elever mobbes og opplever krenkelser. Resultatene på flere andre indikatorer viser betydelige forbedringer. Dette kan i hovedsak forklares med endringer i rekkefølge på svaralternativene på spørsmål innenfor disse indikatorene. I 2013 var det noe variasjon om det mest positive eller mest negative svaralternativet kom først. I 2014 hadde alle spørsmålene det mest positive svaralternativet først. Vurderinger Gjennomføringsgraden i videregående opplæring i Vest-Agder er god når vi måler andel fullført og bestått i et årskull, både i forhold til nasjonalt snitt og egen utvikling. 9

10 Resultatene omhandler imidlertid elever og lærlinger som ikke er i opplæringen i dag. Dagens arbeid knyttet til økt gjennomføring må derfor gjøres med høyere kvalitet og større grad av presisjon. Økt gjennomføring vil kreve ulike tilnærminger. Elevens forutsetninger fra grunnskolen er avgjørende for om de består eller ikke. Det vil være nødvendig med et tett og godt samarbeid med kommunale skoleeiere slik at elevene er best mulig forberedt i møte med videregående opplæring. Mange av kommunene arbeider systematisk og godt med økt læring for elevene. Nesten halvparten av ungdommene i et årskull bor i Kristiansand. Forbedring i grunnskolepoengene her gir et godt fundament for økt gjennomføring fem år frem i tid. Den viktigste jobben gjøres ute i de videregående skolene. Stadig flere skoler har initiert gode prosesser på samarbeid mellom lærere og knyttet til elevenes læring, forankret i ledende utdannignsforskning. Gode eksempler tyder på pedagogisk utvikling. Forskjellene mellom og innad i skoler er fortsatt stort. Et videre trykk på dette arbeidet bør bidra til bedre gjennomføring. Punktene nevnt over handler om pedagogisk utvikling. Strukturelle forbedringer bidrar også til økt gjennomføring. Vest-Agder fylkeskommune har oversikt over elever som ikke består. Støtteapparatet som skal aktiveres hvis en elev avviker fra forventet progresjon fungerer imidlertid fortsatt ikke godt nok. Kvaliteten i fylkeskommunens systemer må være så god at alle elever med ikke bestått i fag får muligheten til å tette hullene sine, samt at de får intensivkurs for å være best mulig forberedt til eksamen. Fanges hver enkelt elev uten bestått i fag opp, vil det øke gjennomføringsgraden. Ca to tredjedeler av søkerne får læreplass. I tillegg velger flere ungdommer å takke ja til fagopplæring i skole. Det er imidlertid fortsatt for mange som ikke har et tilbud å gå til høsten etter avsluttet Vg2 på yrkesfag. Fylkeskommunen arbeider systematisk slik at alle ungdommene som avslutter Vg2 på yrkesfag har et tilbud de kan gå til når høsten starter. En konsekvens av dette arbeidet vil være flere lærekontrakter eller flere ungdom på fagopplæring i skole. Videre bruker lærlingene for lang tid på å bestå opplæringen i bedrift, og en betydelig andel gjennomfører læretiden uten å få fagbrev. Om en ungdom avviker fra forventet progresjon må det aktiviseres et støtteapparat også for lærlingene. Dette arbeidet må styrkes. Bare innenfor opplæring i bedrift er det et samlet potensiale opp mot fem prosent i et gjennomføringsperspektiv. En samlet vurdering av gjennomføringsarbeidet i Vest-Agder viser mye bra. Videregående opplæring har et betydelig skolebidrag. Potensiale til videre forbedring er imdilertid reelle. Bedre inntakspoeng, bedre opplæring, bedre kvalitet i oppfølgingen av elever uten bestått i fag samt bedre gjennomstrømning innenfor fagopplæring gjør at det er potensiale til minst 85 prosent bestått videregående opplæring i henhold til planlagt kompetanse innen I disse tallene ligger også ca 3-4 prosent som planlegger for grunnkompetanse (AT/HT og lærekandidater). Andelen som slutter bør ikke overstige 10 pst. God systematikk og forbedrete strukturer er sentralt i dette arbeidet, og vil kreve enda større kvalitet i alle ledd innenfor videregående opplæring. 10

11 Økonomiske konsekvenser Økonomiske konsekvenser som følge av funnene i tilstandsrapporten er ikke behandlet. Vest - Agder fylkeskommune har imidlertid ambisiøse mål for videregående opplæring. Det e r krevende å øke andelen f ullført og bestått utover hovedgruppen. Ikke minst vil det komme kostnader knyttet til flere læreplasser i bedrift og fagopplæring i skole. I tillegg vil de siste prosentene kreve en tettere oppfølging i hele opplæringsløpet. Kristiansand, 4. mars fylkesrådmann avdelingsleder/enhetsleder Vedlegg til sak 1 1

12 7/15 Elev- og lærlingombudets årsmelding for 2014 Arkivsak-dok. 15/ Saksbehandler Saksgang Møtedato Saknr 1 Hovedutvalg for kultur og utdanning /15 2 Administrasjonsutvalget /15 3 Fylkesutvalget /15 4 Fylkestinget /15 5 Yrkesopplæringsnemnda /15 6 Råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne i Vest-Agder /15 Med dette leverer Elev- og lærlingombudet årsmeldingen for Fylkesrådmannens forslag til vedtak Elev- og lærlingombudet i Vest-Agders årsmelding for 2014 tas til orientering Vedlegg Elev- og lærlingombudets årsmelding for

13 Bakgrunn for saken I tråd med Elev - og lærlingombudets mandat legges ombudets årsmelding for 2014 frem for politisk behandling. Kristiansand, 12. mars 2015 fylkesrådmann avdelingsleder/enhetsleder Vedlegg til sak 13

14 8/15 Årsmelding Råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne Arkivsak - dok. 15/ Saksbehandler Marion Erichsen Saksgang Møtedato Saknr 1 Råd for mennesker med nedsatt /15 funksjonsevne i Vest - Agder 2 Fylkestinget Fylkesrådmannens forslag til vedtak Råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne i Vest - Agder rår til at fylkestinget gjør slikt vedtak: Fylkestinget tar årsmelding 2014 til orientering. Vedlegg Årsmelding 2014 råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne Kristiansand, 26. mars 2015 Kristin Tofte Andresen fylkesrådmann Odd Joar Svensson organisasjonssjef Vedlegg til sak 14

15 9/15 Inntak av lærlinger i Vest-Agder fylkeskommune Arkivsak-dok. 14/ Saksbehandler Arne Karlsen Saksgang Møtedato Saknr 1 Råd for mennesker med nedsatt /15 funksjonsevne i Vest-Agder Fylkesrådmannens forslag til vedtak Rådet for mennesker med nedsatt funksjonsevne tar saken til orientering. Vedlegg Skriv inn vedlegg her 15

16 Bakgrunn for saken Rådet for mennesker med nedsatt funksjonsevne fikk i møte 13. november 2014 orientering om økonomiplan , herunder forslag til vedtak om økning av antall lærlinger fra 35 til 40 i Vest-Agder fylkeskommune. Rådet utfordret fylkesrådmannen om å ta inn én eller flere lærlinger med nedsatt funksjonsevne som en konsekvens av økningen, for der igjennom gå foran som et godt eksempel. Saksopplysninger Fylkestinget avgjorde i møtet 16. desember 2014 at tallet på læreplasser i Vest- Agder fylkeskommune skal øke fra 35 til 45, en ytterligere økning på 5 læreplasser i forhold til fylkesrådmannens forslag. Fylkesrådmannen har i ettertid fulgt dette opp gjennom en dialog med alle driftsenhetene med sikte på å fylle plassene. Vurderinger Fylkeskommunen som arbeidsplass og lærebedrift har noen begrensninger på hvilke lærlinger som kan tas inn. Grunnen er kravene til opplæringsbedriften om å gi relevant opplæringen innen det aktuelle faget som lærlingen skal ha læreperioden sin i. Tradisjonelt har det vært en overvekt av lærlinger innenfor IKT (21) og kontorfag (10), samt enkelte læreplasser (8) innen mindre / spesialiserte fagområder på skolene. Fylkesrådmannen har likevel ønsket en større faglig bredde på fylkeskommunens læreplasser og de ti plassene ønskes derfor dreid mot andre områder enn IKT og kontorfaget. Det er under planlegging en etablering av 2 3 læreplasser innen driftsoperatør området i Kristiansand hvor lærlinger går inn i driftsoperatørteamene her. Dokumentsenteret har opprettet en læreplass og søker etter lærling, samt at det samme vurderes innen tannhelsetjenesten. Mange bedrifter kvier seg for å ta inn lærlinger da disse representerer en utfordring ressursmessig. En lærling må følges opp faglig og kollegialt, er det må øremerkes egen faglig leder for lærlingen, som har ansvar for at opplæringsplanen gjennomføres fullt ut. Etter hvert som lærlingen tar til seg kompetanse og får erfaring får bedriften som gjenytelse en verdiskapningseffekt. Denne effekten varierer fra lærling til lærling, og som regel får en bedrift igjen mer for å ta inn en lærling enn de ressursene som legges inn i opplæring / oppfølging. I de tilfeller hvor en lærling krever ekstra oppfølging og tilpasning, må det legges inn økte ressurser. Vest-Agder fylkeskommune er en stor arbeidsgiver og har i utgangspunktet anledning til å legge inn økt ressurs for å ta inn lærlinger med behov for tilrettelegging. Mindre driftsenheter (mindre skoler og klinikker) kan få en utfordring, mens sentraladministrasjonen og de store skolene har tilstrekkelig ressurser til å ta inn lærlinger med nedsatt funksjonsevne. Fylkeskommunen har tidligere tatt inn lærlinger med behov for tilpasninger og midlertidige ansatte på tiltak og vil fortsette med det. Fylkeskommunen har fokus på å ta inn lærlinger innen alle kategorier; fra de skoleflinke til de skolesvake og fra de funksjonsfriske til de funksjonshemmede. Arbeidssøkere og personer på tiltak gjennom NAV vil også kunne tilbys læreplass i fylkeskommunen, som et ledd i et overordnet fylkeskommunalt samfunnsansvar. Fylkesrådmannen kan imidlertid ikke se at det kan øremerkes læreplasser for lærlinger med nedsatt funksjonsevne, da dette vil være en individuell vurdering i 16

17 hvert enkelt tilfelle. En læreplass i en ekspedisjon med høyt støynivå og tidvis oppjaget tempo er ikke nødvendigvis den rette plassen for en lærling med hørselshemming eller som krever ro rundt seg. I slike tilfeller vil det kunne skje en omrokkering internt eller tilpasse arbeidsplassen og oppgavene for å finne den rette løsningen til nytte for både lærling og bedrift. Fylkeskommunen må hele tiden fokusere på opplæringsboken og de kravene som ligger i opplæringsloven slik at lærlingen gis den rette kompetansen og arbeidserfaring til å ta fagprøven. Det avgjørende er at fylkeskommunen har vilje og ressurser til å ta inn og tilrettelegge for alle lærlingene, tilpasset de ulike behovene. Fylkesrådmannen prioriterer inntak av lærlinger i alle kategorier, og er bevisst vårt samfunnsansvar for å ta vare på lærlinger som av ulike årsaker ikke får læreplass. Økonomiske konsekvenser Ingen. Kristiansand, 6. mai 2015 Kristin Tofte Andresen fylkesrådmann Arne Karlsen Fagsjef kvalitet og internkontroll 17

18 Referatsaker: Saknr Arkivsak Tittel 16/15 15/ Åseral fellesråd for eldre og funksjonshemmamøteprotokoll /15 15/ Årsmelding Råd for eldreråd og funksjonshemmede i Audnedal 18/15 15/ Songdalen fellesråd for eldre og funksjonshemmede /15 15/ Vennesla kommunale råd for funksjonshemmede: Møteprotokoll /15 15/ Mandal kommunale råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne: Møteprotokoll /15 15/ Mandal kommunale råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne - Årsrapport /15 15/ Rådet for likestilling av funksjonshemmede i Nord- Trøndelag - Årsmelding

19 Eventuelt 1) Tilbakemelding fra fylkesmannen vedr. orientering i rådet om psykisk helse for barn og unge. 2) Oppsummering av vårkonferansen i Buen kulturhus, Mandal. 3) Rådet planlegger form for innhold til neste periode i planstraegien (referert i protokoll fra forrige møte 19.03) 19

20 VINN Agder [Verdiskaping +Innovasjon] Regional plan for innovasjon og bærekraftig verdiskaping Agder Høringsutkast Mars 2015

21 Regional plan for innovasjon og bærekraftig verdiskaping - høringsutkast Innholdsfortegnelse Agder Bakgrunn... 3 Definisjoner og utgangspunkt... 4 Utfordringer og muligheter... 6 Medvirkning og organisering av planarbeidet... 7 Visjon og hovedmål... 8 Entreprenørskap, næringsutvikling og nyskaping: "Dyrk entreprenørskapskulturen"... 9 Forskning og utvikling: "Bredde i bunnen og spissing i toppen" Reiseliv: "En konkurransedyktig og lønnsom besøksnæring" Landbruk og marine næringer: "Bærekraftig utnytting av Agders naturressurser" Innovasjon i offentlig sektor: "Bryt ned barrierene" Regional koordinering og forsterkning Oppfølging av planen operasjonalisering, prioritering, smart spesialisering Vedlegg A. Temagruppenes sammensetting B. Litteratur og referanser Bilder på forsiden: øverst til venstre: Flumill øverst til høyre: Regionplan Agder 2020 (fotograf Arild Danielsen) nederst til venstre: Innovasjon Norge (fotograf Johan Wildhagen) nederst til høyre: Universitetet i Agder 1

22 Regional plan for innovasjon og bærekraftig verdiskaping - høringsutkast Agder 2030 I 2030 har et unikt klyngesamarbeid gitt gode resultater. Kloke tanker og ideer er koblet sammen i kreative, digitale nettverk på tvers av fagområder og landegrenser. Nye forretningsideer har bidratt til en rekke vekstkraftige nyetableringer i hele Agder. Forsknings-, utviklings- og innovasjonsaktiviteten er økt betydelig, og Agder ligger i front når det gjelder å utvikle og implementere forskningsbasert innovasjon i offentlig sektor og privat næringsliv. Universitetet i Agder er landsledende på kommersialisering av forskningsbaserte forretningsideer. Et helt spesielt offentlig og privat samarbeid på Agder har utviklet systemer for tjenesteleveranse innen helse og omsorg. Nye målesystemer for gevinstrealisering er utviklet og har bidratt til at offentlig sektor på Agder er landets mest effektive tjenesteleverandør. Tilgang på fornybar kraft, kort avstand til kontinentet, kjølig klima og god arealtilgang har medført at landsdelen er etablert som et hovedsete for datalagring. Det grønne skiftet er etablert og bioøkonomien har stor nytte av den teknologien og kunnskapen en har tilegnet seg gjennom offshoreindustrien. Offshoreindustrien på Agder er fremdeles verdensledende innen sine områder; både teknologisk og miljømessig. Økt satsing på fornybare skogressurser som en del av en livskraftig bioenergiindustri med en dertil fornyelse av treindustrien har ført til økt sysselsetting i distriktene. I 2030 er Agder verdensledende i utvikling og kommersialisering av ny teknologi tilpasset det fornybare energimarkedet. Agders konkurransekraft er basert på økt innovasjon og spesialisering i verdikjeden til en grønn teknologi. Kompetansearbeidskraft strømmer til landsdelen og fører til at kunnskapsnivået i landsdelen ligger over det nasjonale gjennomsnittet. Agders grønne lunger, skjærgård og opplevelsesbasert reiseliv har bidratt til at turister fra hele verden strømmer til landsdelen. Satsing på lokal mat og lokale råvarer fra Agder har løftet matsatsingen ut i verden. I 2030 er Agders omdømme; nyskaping, inkludering og mangfold. Nye samarbeidsformer mellom utdanningssektoren og næringslivet har resultert i fleksible utdanningssystemer; drop-out elever er ukjent. Drop-out er i 2030 blitt drop inn for livslang læring. For Agder har eldrebølgen bare vært en positiv utfordring hvor en gjennom felles bevissthet fra ansatte og ledelse har brukt en innovasjonstilnærming gjennom bruk av nye metoder/organisasjonsformer inn i nye løsninger som er nyttige og som nyttiggjøres. Medarbeiderstyrt innovasjon er ikke lenger et eget begrep, men er en selvfølge i alle innovasjonsprosesser. VINNOVASJON Agder er en grunnleggende forutsetning i hele verdiskapingssystemet i Agder og er et begrep nasjonalt og i Norden: Look to Agder. 2

23 Regional plan for innovasjon og bærekraftig verdiskaping - høringsutkast Bakgrunn VINN står for Verdiskaping +INNovasjon. Regional plan for innovasjon og bærekraftig verdiskaping Agder (VINN Agder) skal være Agders verdiskapingsstrategi som er basert på samarbeid og samhandling mellom næringsliv, arbeidsliv, FoU-institusjoner og offentlig sektor. VINN Agder skal vektlegge næringsutvikling spesielt og samfunnsutvikling generelt på Agder. Planen vil være retningsgivende for prioritering av regionale virkemidler. Formålet med planen er å legge til rette for økt samarbeid og kompetansedeling som et bidrag til økt konkurranseevne og bærekraftig verdiskaping ved hjelp av innovasjon i privat og offentlig sektor i hele Agder. Planen skal bidra til å gjøre Agder til et enda bedre og enda mer attraktivt sted å bo og arbeide i og å besøke. Planen skal sette overordnete mål for næringslivsutvikling og verdiskaping i Agder. Med VINN Agder skal vår landsdel fremstå mer synlig og tydelig og ta en nasjonal posisjon på områder der vi har våre fortrinn. Målgruppen for VINN Agder er aktører som jobber med innovasjon, verdiskaping, samfunnsog næringsutvikling i Agder. Det innebærer offentlig sektor, næringsliv, FoU-sektor, og frivillig sektor. VINN Agder er forankret i de regionale planstrategiene i Aust- og Vest-Agder fra 2012, og er en oppfølging av Regionplan Agder Andre nyere regionale planer med et tilsvarende regionalt fokus er bl.a. Regional areal- og transportplan (RTP) og Regional plan for likestilling, inkludering og mangfold på Agder (LIM). Prosessen rundt arbeidet med planutkastet bygger på plan- og bygningslovens bestemmelser. Dette for å sikre medvirkning, inkludering og eierskap. Mange aktører har vært involvert i prosessen fram til dette planutkastet, først og fremst gjennom deltakelse i fem temagrupper, i innspillsgrupper, prosjektgrupper, styringsog referansegrupper. Planen skal legges til grunn for regionale organers virksomhet og for kommunal og statlig planlegging og virksomhet i regionen (jf. Plan- og bygningsloven 8-2). Oppfølging av VINNplanen vil bli samordnet i årlige handlingsprogram. I de regionale planstrategiene for Aust- og Vest-Agder ble det vedtatt at Felles reiselivsstrategi for Aust-Agder og Vest-Agder og FoU-strategi for Agder skal revideres som en del av arbeidet med VINN Agder. Konkret betyr det at det ble laget en egen revidert reiselivsstrategi og en revidert FoU-strategi, pluss at de viktigste elementene fra disse prosessene er blitt integrert i dette plandokumentet. 3

24 Regional plan for innovasjon og bærekraftig verdiskaping - høringsutkast VINN Agder har et langsiktig perspektiv ( ) og inneholder fem plantemaer: Entreprenørskap, næringsutvikling og nyskaping Forskning og utvikling Reiseliv Landbruk og marine næringer Innovasjon i offentlig sektor Utdanning og kompetanse er en nøkkelfaktor for videre utvikling av Agder. Utdanning og kompetanse er derfor et gjennomgående tema i VINN Agder og de ulike temagruppene. Det er gjort et omfattende arbeid i Agder med å utarbeide nye regionale strategiske næringsplaner. I planutkastet til VINN Agder er det lagt vekt på å se sammenheng mellom disse, nasjonale og regionale styringsdokumenter og VINN Agder. Dette er omtalt i kapitlet "Regional koordinering og forsterkning". Definisjoner og utgangspunkt I arbeidet med denne planen legger en til grunn følgende definisjoner: Innovasjon: "En innovasjon er implementeringen av et nytt eller betydelig forbedret produkt (vare eller tjeneste), eller en prosess, en ny markedsføringsmetode, eller en ny organisasjonsmetode i næringspraksis, organisasjon av arbeidsplass eller eksterne relasjoner." (fra OECD sin "Oslo Manual"). Eller forenklet: Ta i bruk nye metoder og nye løsninger som er nyttige og som nyttiggjøres. 4

25 Regional plan for innovasjon og bærekraftig verdiskaping - høringsutkast Bærekraft: En bærekraftig utvikling er en utvikling som imøtekommer behovene til dagens generasjon uten å redusere mulighetene for kommende generasjoner til å dekke sine behov (fra "Brundtlandrapporten" 1987). Selv om denne planen i hovedsak ser på verdiskaping, er forståelsen av bærekraftbegrepet ikke bare begrenset på økonomisk bærekraft. Alle tre bærekraftelementer (økonomisk, miljømessig og sosialt bærekraft) ble tatt opp i planarbeidet (f. eks. også bedriftenes samfunnsansvar). Verdiskaping: I planutkastet har en vurdert verdiskaping i bred forstand. NOU 2012:9 (Energiutredningen verdiskaping, forsyningssikkerhet og miljø) gir en god definisjon på det: Verdiskaping skjer når verdien av det vi lager (varer og tjenester) er større enn verdien av ressursene som benyttes. Planarbeid bør baseres på et godt kunnskapsgrunnlag og involvere personer med høy kompetanse og kunnskap fra ulike felt. Ett premiss for dette planarbeidet var at en ikke så behov for utarbeidelse av en egen omfattende utfordrings- og mulighetsanalyse bare til denne planen. Grunnen til det er at det i de siste årene er blitt publisert flere store rapporter om Agder sine utfordringer og muligheter når det gjelder næringsstruktur, verdiskaping og innovasjonsevne, levekår, utdannelse og likestilling. Det er disse som en har benyttet seg av som kunnskapsgrunnlag for planarbeidet. Noen av de mest sentrale grunnlagsdokumentene for planarbeidet har vært: 1. Entrepreneurship and the Innovation System of the Agder Region, Norway (OECD 2009) 2. Utfordringer og muligheter på Agder innspill til diskusjon om regional utvikling og regional planstrategi (Agderforskning 2012) 3. Krise, omstilling og vekst en regionalanalyse av Sørlandet (Agderforskning 2013) 4. Sørlandet i verden verden på Sørlandet (Sørlandsutvalget 2013) 5. Innovasjon organisasjon, region, politikk (red. B. Abelsen, A. Isaksen, S.-E. Jakobsen 2013) I tillegg har man sett på og tatt hensyn til en god del andre rapporter og utredninger (se vedleggskapitlet under "litteratur og referanser"). 5

26 Regional plan for innovasjon og bærekraftig verdiskaping - høringsutkast Utfordringer og muligheter Agder konkurrer med andre landsdeler (med noen av de samme utfordringer og muligheter) om vekst og utvikling. Agder må bli best i konkurransen om morgendagens arbeidskraft slik at kompetansen blir, flytter til eller kommer tilbake til landsdelen. Den følgende listen gjengir noen av hovedutfordringene som Agder har: Lavere befolkningsvekst enn landsgjennomsnittet Relativ lav FoU-intensitet og lite forskningsbasert innovasjon Ensidig industristruktur; for sterk avhengighet av noen få, sterke næringer Todelingen i næringsliv; i de siste årene vekst i virksomheter som er relatert til olje og gass, store utfordringer (bl.a. nedgang i sysselsetting) i øvrige eksportrettede næringer Sterk i industri, svak i kunnskapsintensiv forretningsmessig tjenesteyting I de fleste næringer er produktiviteten lavere enn i landet forøvrig Uutnyttete verdiskapingspotensialer på grunn av levekårs- og likestillingsutfordringer Utdanningsnivået i befolkningen under landsgjennomsnittet Infrastrukturutfordringer Særutfordringer i de «ikke sentrale» delene av Agder Frafall i grunn- og videregående opplæring Forbedringspotensialer i offentlig virkemiddelapparat I tillegg til utfordringer har landsdelen også en god del muligheter og utviklingspotensialer: Konkurransedyktig og eksportorientert industri; flere av bedriftene er internasjonalt ledende innenfor sine markeder Sterke næringsklynger Formidabel vekst i leverandørindustrien til olje- og gass- sektoren Sterk på energieffektiv industriproduksjon Godt samarbeid mellom offentlig og privat sektor og akademia Medarbeiderdrevet innovasjon Store potensialer for ny energiproduksjon fra fornybare energikilder og energiutveksling Stort potensiale for vekst innenfor kultur- og opplevelsesnæringen Stort potensiale for såkalt "grønn verdiskaping" (f. eks. grønne datasentre / grønt batteri) Landsdelens naturressurser, i form av jord, skog, utmarksarealer, elver, vann og kyst Sterk satsing på realfag som har gitt resultater Geografisk nærhet til Kontinentaleuropa Innovasjon sammen med krevende kunder Det er store variasjoner mellom enkeltkommuner og regioner i Agder når det gjelder utfordringer og muligheter frem mot

27 Regional plan for innovasjon og bærekraftig verdiskaping - høringsutkast Medvirkning og organisering av planarbeidet Planprosessen ble ledet av Aust- og Vest-Agder fylkeskommuner. Fylkesutvalgene i Aust- og Vest-Agder fylkeskommune har fungert som politisk styringsgruppe. I tillegg ble det satt ned en administrativ styringsgruppe bestående av representanter fra fylkeskommunene, Kristiansand kommune, Arendal kommune, regionråd, Innovasjon Norge, LO og Universitetet i Agder. Politisk samordningsgruppe og rådmannsgruppe for gjennomføring av Regionplan Agder 2020 har fungert som referansegrupper i planprosessen. For hvert av de 5 plantemaene som ble nevnt innledningsvis har det vært nedsatt en tematisk arbeidsgruppe med fagfolk og representanter for arbeidsliv/næringsliv, akademia og offentlig forvaltning mv (se vedleggskapitlet for sammensetning av gruppene). Temagruppene har utarbeidet forslag til innspill, tiltak, satsinger, mål og strategier. Temagruppenes innspill følger vedlagt planutkastet. Det vises videre til kap. Oppfølging av planen operasjonalisering, prioritering, smart spesialisering, s. 24 i planutkastet, om hvordan disse er tenkt håndtert videre. Temagruppene har i varierende grad også fått innspill fra bredere sammensatte innspillsgrupper. Det gjelder først og fremst temagruppene FoU og Reiseliv som i tillegg til innspill til dette plandokument har utarbeidet selvstendige høringsforslag til henholdsvis revidert FoU-strategi for Agder og revidert reiselivs-/besøksstrategi for Agder. Følgende figur illustrerer VINN Agder sin oppbygging: For å samordne arbeidet i temagruppen ble det satt ned en prosjektgruppe som besto av lederne for de 5 temagruppene, og representanter fra fylkeskommunene. For å sikre en bred medvirkning ble det i tillegg til selve arbeidet i gruppene arrangert et idéverksted (februar 2014), og en stor oppstartskonferanse (september 2014). 7

28 Regional plan for innovasjon og bærekraftig verdiskaping - høringsutkast Planprogrammet har vært på høring våren 2014, og VINN Agder planutkastet vil legges ut på høring mars/april Det er også planlagt en høringskonferanse i april Visjon og hovedmål VINN Agder skal bidra til at offentlige og private aktører har samme forståelse av visjon, overordnete mål, prioriteringer og strategier i næringsutviklingsarbeidet. Visjon Det foreslås en videreføring av Regionplan Agder 2020 sin visjon Med overskudd til å skape. Begrunnelsen er gjenkjennelighet og at Regionplan Agder har en overordnet rolle som den styrende planen for alle satsingsområder i landsdelen. Følgende alternativer til visjoner har vært trukket frem: VINNovasjon Agder åpen, raus og nyskapende Agder 2030 åpen, raus og nyskapende VINNer-region Agder Et nyskapende Agder Agder: En innovativ og bærekraftig landsdel Regionen som lever innovasjon Agder: Et godt sted å være et godt sted å lære Arbeidsgruppene har ikke konkluderte på én felles visjon for Agder. Det er opp til høringsinstansene å vurdere om det skal velges en av disse, eller en helt ny visjon. Hovedmål VINN Agder legger til grunn en videreføring av Regionplan Agder 2020 sitt hovedmål: Utvikle en sterk og samlet landsdel som er attraktiv for bosetting og næringsutvikling både i kystsonen og de indre distriktene. For å oppfylle hovedmålet foreslås det to delmål for VINN Agder: VINN Agder skal bidra til økt bærekraftig verdiskaping gjennom satsing på innovasjon og kunnskap både i privat og offentlig sektor. Agder skal være en "VINNer"-region, som har høyere sysselsettingsvekst enn landet for øvrig, med fokus på nye potensialer for bærekraftig verdiskaping. De viktigste grepene for å nå målene er økt samhandling og kompetansedeling. Under følger en nærmere beskrivelse av de ulike plantemaene, basert på innspill fra de fem temagruppene. 8

29 Regional plan for innovasjon og bærekraftig verdiskaping - høringsutkast Entreprenørskap, næringsutvikling og nyskaping: "Dyrk entreprenørskapskulturen" Mål 1: Flere vekstkraftige nyetableringer Det er behov for nye tiltak og aktiviteter som å mobilisere til entreprenørskap slik at flere vekstkraftige nyetableringer realiseres. Markedsorientering, internasjonalisering og verdikonfigurasjon 1 må bygges inn i forretningsmodellen for å lykkes. I Agder er det god tilgang på naturressurser og gode forhold for produksjon av vann-, vind- og solenergi. Landsdelens tilgang på vannkraft bidrar til gode forutsetninger for bærekraftig produksjon. Nærhet til Europa og tilgang på fornybare naturresurser kan sikre nødvendig omstilling og være en kilde til flere vekstkraftige nyetableringer. Nye næringer i en region vokser som regel frem fra etablerte næringer, og ofte gjennom kobling av kunnskapsbiter fra ulike næringer. Grønt batteri og Grønne datasentre kan være eksempler på nye satsingsområder. Bedrifter som etableres ut fra eksisterende bedrifter eller undervisnings- og forskningsmiljøer er spesielt verdifulle når det gjelder å fornye næringslivet i en region. Mål 2: Økt bærekraftig verdiskaping i eksisterende næringsliv Agder er en eksportrettet industriregion. Utstyrsleverandører til oljeindustrien står for to tredjedeler av landsdelens samlede omsetning. Bedriftene er organisert i GCE NODE og deres viktigste eksportvare er tjenester basert på høyteknologisk kompetanse. Disse bedriftene leverer også tjenester til romfartsindustri, fornybar energi og helseteknologi. Det er flere innovative næringer som er organisert i sterke klynger og nettverk på Agder. Prosessindustrien har hatt en svært positiv utvikling og er samlet i Eyde nettverket. Opplevelsesindustrien er en viktig vekstnæring i landsdelen der næringsklyngen Arena USUS har samlet reiselivsaktører og kulturbedrifter i et felles nettverk. Landsdelen har sterke IT miljøer som er samlet i Arena DIGIN. Samarbeid i klynger og nettverk er et viktig bidrag for å øke bedriftenes innovasjonsevne. Det må satses på å utvikle flere nettverk og klynger på Agder på tvers av fagområdene. Kobling av ulik kunnskap og kompetanse vil kunne bidra til å øke innovasjonskapasiteten i landdelen og styrke vekstkraften. 1 Verdikonfigurasjonen beskriver hvordan bedriften arbeider for å skape verdi for sine kunder. Den mest kjente verdikonfigurasjonen er verdikjede (Michael Porter). 9

30 Regional plan for innovasjon og bærekraftig verdiskaping - høringsutkast Mål 3: Økt entreprenørskapskultur For å øke kreativiteten og kunnskap om entreprenørskap må entreprenørskapsundervisning styrkes i hele utdanningsløpet. Universitetet i Agder har en viktig rolle i å fremme entreprenørskap blant studenter og faglig ansatte i alle fagområder. Motivasjon for økt entreprenørskap på universitetet må styrkes og studenter oppmuntres til å vurdere entreprenørskap som en karrieremulighet. Bærekraftig verdiskaping Entreprenørskapskunnskap Entreprenørskap i utdanning Mål 4: Økt FoUoI 2 gjennom et samordnet, åpent og effektivt innovasjonssystem Næringslivet i Agder har lav FoU aktivitet sammenlignet med landsgjennomsnittet. Satsing på VRI Agder har bidratt til et tettere samspill mellom utdanningsinstitusjoner, næringsliv og virkemiddelapparatet. Kunnskap og erfaring fra dette arbeidet bør videreføres og kobles opp mot internasjonale FoU-miljøer. Det er behov for målrettet arbeid for å knytte tettere bånd mellom FoU institusjoner, offentlige organisasjoner og næringslivet for å fremme flere innovative næringsmiljø. Det må i større grad etterspørres forskningsbasert kunnskap i utvikling av næringslivet. Agder har et omfattende støttesystem for entreprenørskap og innovasjon med et stort antall aktører. Dette støttesystemet bør videreutvikles kontinuerlig i tråd med hva som er mottakernes behov. Det er også behov for å øke kjennskap blant målgruppene til hvilke muligheter som ligger i virkemidlene. Bedrifter og klynger Kunnskapsflyt Kunnskapsmessig infrastruktur 2 FoUoI: Forskning og utvikling og innovasjon 10

31 Regional plan for innovasjon og bærekraftig verdiskaping - høringsutkast Forskning og utvikling: "Bredde i bunnen og spissing i toppen" Utfordringer og utgangspunkt Agderfylkene står for til sammen bare 2,4 prosent av landets samlede FoU-aktivitet. Nær tre fjerdedeler av FoU-utgiftene i Norge er brukt i de fire fylkene Oslo, Sør-Trøndelag, Akershus og Hordaland. Totalt sett ligger FoU-aktiviteten i næringslivet på Agder betydelig under det en skulle forvente ut fra næringsstruktur. I perioden har det vært en realnedgang på omlag 9 prosent i den samlede FoU-aktiviteten i Agder. Tilbakegangen skyldes i stor grad at det har vært en betydelig nedtrapping av FoU-aktiviteten i næringslivet. På den annen side har det vært en meget sterk vekst i universitets- og høgskolesektoren med godt over dobling i realvekst, mens det i instituttsektoren har skjedd nesten en firdobling. Agder ligger lavt når det gjelder tildeling fra Norges forskningsråd, men det har skjedd en positiv utvikling de siste årene. Agderfylkene scorer høyest av fylkene med hensyn til tilsagn på de mest innovative virkemidlene i Innovasjon Norge. De nye universitetene (Stavanger, Nordland og Agder) samt vitenskapelige og statlige høgskoler utenfor storbyer er mest aktive innenfor forskningssamarbeid. Hovedmål for FoU mot 2030 Agder ligger i front når det gjelder å utvikle og implementere forskningsbasert innovasjon i offentlig sektor og privat næringsliv. Innovative løsninger bidrar til økonomisk og samfunnsmessig bærekraft. Mål 1: Agder har tatt nasjonale og internasjonale prestisjetunge posisjoner på flere områder Delmål: Innen 2017 har Agder fått et Senter for fremragende forskning (SFF) Regionen har etablert et regionalt kompetansesenter for innovasjon i offentlig sektor Regionen har markert seg gjennom deltagelse i flere prosjekter i Horisont Mål 2: FoU-miljøene i Agder samarbeider godt og er attraktive som samarbeidspartnere i nasjonale og internasjonale prestisjeprogrammer, prosjekter og piloter Delmål: Sentrale aktører som politikere og toppledere er godt kjent med regionens FoUsatsing og bidrar til å bringe historiene ut av regionen i aktuelle fora Det etableres en plan for formidling av regionens FoU-satsing o Pågående FoU-arbeid synliggjøres i og utenfor regionen gjennom formidling på aktuelle arenaer og plattformer nasjonalt og internasjonalt 3 Horisont 2020 er EUs nye store rammeprogram for forskning og innovasjon. Programmet skal tildele 70 milliarder euro over sju år fra

32 Regional plan for innovasjon og bærekraftig verdiskaping - høringsutkast Det etableres digitale løsninger for informasjon, erfaringsutveksling og gjensidig læring på tvers av FoU-miljøene Et økende antall nasjonale og internasjonale prosjektsøknader innvilges o Forskningsforum Agder har bidratt til å initiere flere store forskningssøknader Mål 3: FoU-miljøene kvalifiserer seg til å lede nasjonale og internasjonale prestisjeprogrammer, prosjekter og piloter Delmål: FoU-miljøene i Agder har god oversikt og kjennskap til lokale, regionale og internasjonale finansieringskilder o Det etableres rutiner og system for effektiv og tilgjengelig informasjonsflyt omkring utlysninger av regionale, nasjonale og internasjonale forskningsmidler o Det legges til rette for regionale møteplasser/workshops/prosjektverksted med formål å dele og å spre erfaringer fra arbeid med prosjektsøknader Regionens kapasitet med hensyn til å lede nasjonale og internasjonale prestisjeprogrammer, prosjekter og piloter kartlegges Innen 2016 er det lagt til rette for at FoU-personale i FoU-miljøene i Agder kan delta i målrettede prosjektlederprogram for å styrke regional kapasitet til å lede nasjonale og internasjonale prestisjeprogrammer/prosjekter/piloter Innen 2017 er Mechatronic Innovation Lab (MIL) etablert ved UiA Mål 4: FoU-miljøene på Agder vektlegger god kjønnsbalanse Delmål: FoU-virkemiddelapparatet vekter kjønnsbalanse i den helhetlige vurderingen av søknader De enkelte forskningsinstitusjonene har et ansvar for å gjennomføre egne tiltak for å oppnå høyere grad av kjønnsbalanse og likestilling Mål 5: FoUoI-aktiviteten i næringslivet og offentlig sektor er over landsgjennomsnittet Delmål: Agder er et nasjonalt og internasjonalt "utstillingsvindu" for testing av nye produkter og løsninger for næringslivet og offentlig sektor ("living lab" 4 ) Forskningsbaserte innovasjoner er attraktive for investorer og kapitaleiere Mål 6: Andelen ansatte med doktorgrad i næringslivet og offentlig sektor er over landsgjennomsnitt Delmål: Arbeidsgiver legger til rette for å øke formalisert akademisk kompetanse for de ansatte 4 Wikipedia: A living lab is a research concept. A living lab is a user-centred, open-innovation ecosystem, often operating in a territorial context (e.g. city, agglomeration, region), integrating concurrent research and innovation processes within a public-private-people partnership 12

33 Regional plan for innovasjon og bærekraftig verdiskaping - høringsutkast Det er etablert nye statlige "kompetansearbeidsplasser" i regionen for å øke andel sysselsatte med høyere utdanning Mål 7: Barn og unge i Agder har økt forståelse og opplevelser knyttet til FoUoI Delmål: Hele utdanningsløpet i Agderskolen har fokus på å koble lek, læring, forskning og innovasjon Målene krever at FoUoI-kapasiteten styrkes betydelig i årene fremover. FoU-strategien skal styrke bredde i bunnen og spissing i toppen. Det sistnevnte innebærer at det må pekes ut regionale toppsatsinger som må få prioritet for å realiseres. Ansvaret for å styrke forskning og utvikling på Agder ligger ikke bare hos én aktør, og heller ikke hos de aktørene som har FoU som sin hovedoppgave. Både privat og offentlig sektor må ta ansvar. Det foreslås en rekke strategiske grep for å styrke forskning, utvikling og innovasjon på Agder som er ordnet under to områder. 13

34 Regional plan for innovasjon og bærekraftig verdiskaping - høringsutkast Reiseliv: "En konkurransedyktig og lønnsom besøksnæring" Utfordringer og utgangspunkt Agder har et godt og positivt omdømme som besøksregion nasjonalt, med et bra klima og sterke merkevarer i Dyreparken og Sabeltann. Internasjonalt har Setesdal en posisjon med hensyn til kultur og natur i tillegg til å være gjennomfartsvei. Regionen byr også på attraktiv og tilgjengelig natur, særlig skjærgården. Til tross for dette; Agder fremstår utydelig og uten en samlende visjon for utvikling i et besøksperspektiv. Videre kjennetegnes besøksnæringene med manglende økonomisk bærekraft. Opplevelsestilbudet utenom sommersesongen fremstår som dårlig og med variabel kvalitet. Agder opplever samtidig økt konkurranse, både fra andre norske, men også fra internasjonale besøksmål. Visjon mot 2030 Det vil stadig bli mer krevende å hevde seg i konkurranse med andre besøksmål både nasjonalt og internasjonalt. Det vil derfor være av stor betydning at regionen tiltrekker seg oppmerksomhet. Det er kun mulig om budskapet spisses kraftig. Følgende visjon er valgt: Agder skal bli "best for barn". I 2030 er Agder Nordens mest attraktive region å besøke for barnefamilier. Å bli lagt merke til som Nordens mest attraktive region å besøke for barnefamilier er sannsynligvis den mest opplagte mulighet sett i lys av eksisterende konkurransefortrinn: Agder har få eller ingen konkurrenter nasjonalt med like gode eller bedre forutsetninger for å innfri visjonen. Visjonen vil være hensiktsmessig med hensyn til mange ulike målgrupper. Den vil gi grunnlag for å lage en god kommunikasjon og gi retning for virksomhetsutvikling. Visjonen forankres hos aktørene i et langsiktig perspektiv. Hovedmål for besøksnæringen mot 2030 Besøksnæringene i Agder skal ha lønnsomme og konkurransedyktige bedrifter. I et langsiktig perspektiv vil lønnsomhet alene ikke være en drivkraft. Det er derfor viktig å inkludere de øvrige bærekraftprinspippene i målsettingen. Miljømessig bærekraft: Vi skal ha et særlig fokus på bevaring av kultur og natur, reduksjon av lokal forurensning, ressurseffektivitet og lave klimagassutslipp (det grønne skifte). Sosial bærekraft: Vi skal styrke sosiale verdier ved å ha fokus på jobbkvalitet for ansatte og vi skal satse på gjestfrihet, trygghet og opplevelseskvalitet. 14