MØTEINNKALLING TEMA: NÆRPOLITIREFORMEN, RADIKALISERING OG REGIONALE UTVIKLINGSTREKK. LISTERRÅDET Hægebostad kommunehus

Transkript

1 MØTEINNKALLING UTVALG: MØTESTED: LISTERRÅDET Hægebostad kommunehus DATO: TIDSPUNKT: 09: Dersom noen er forhindret fra å møte, eller trenger vararepresentant i enkeltsaker, må sekretariatet snarest mulig få melding om dette på tlf eller post@kvinesdal.kommune.no. Utvalgssekretæren innkaller vararepresentant. TEMA: NÆRPOLITIREFORMEN, RADIKALISERING OG REGIONALE UTVIKLINGSTREKK Hægebostad kommune Ansvarlig Kl Nærpolitireformen Politiberedskapen i Agder politidistrikt Kirsten Lindeberg Politimester Kjell E Heggstad Visepolitimester Side1

2 Kl Kl Kl Kl Forebygge radikalisering og voldelig ekstremisme: Forankring og tiltak i kommunene Alvorlige hendelser i skoler og barnehager. - Har politiet gjennomført info program? - Er det laget beredskapsplan på skoler og barnehager? Samarbeid om ansvarlig alkoholhåndtering i utelivet: Kan vi få til skjenkeforum i kommunen? Lunsj Regionale utviklingstrekk/problemstillinger det bør tas tak i. Felles regionale føringer basert på rådslaging Hans Martin Skovly Forebyggende koordinator Torgeir Winsnes Etteretningsleder Anne Margrethe Ruud Driftsenhetsleder Regionrådet Jonny Liland Utvalgsleder Sissel Pedersen Utvalgssekretær Side2

3 Saksliste Utvalgssaksnr. PS 13/15 PS 14/15 PS 15/15 TR 1/15 Innhold Godkjenning av innkalling Godkjenning av referat fra forrige møte Trykte referatsaker Lund kommune og ny kommunestruktur PS 16/15 Høringsuttalelse VINN Agder PS 17/15 Høringsuttalelse Regional transportplan Agder Lukket Side3

4 PS13/15Godkjenningavinnkalling PS14/15Godkjenningavreferatfraforrigemøte Side4

5 PS15/15Tryktereferatsaker Side5

6 Side6 file:///d:/ephorte/pdfdocprocdir/ephorte/222455_fix.html Side 1 av Fra: Jonny Liland[Jonny.Liland@sirdal.kommune.no] Dato: :40:23 Til: Svein Vangen Tittel: VS: Kartlegging av forhold rundt kommunestruktur Fra: Eva Alver Gursli [mailto:eva@lund.kommune.no] Sendt: 19. mars :46 Til: post@eigersund.kommune.no; postmottak@sokndal.kommune.no; postmottak@bjerkreim.kommune.no; jan.sigbjornsen@flekkefjord.kommune.no; Jonny Liland Emne: Kartlegging av forhold rundt kommunestruktur Lund kommunestyre hadde møte torsdag 12/3-15 og behandlet sak 14/15 og fattet slikt vedtak: KS-014/15 Vedtak: 1. Lund kommune ønsker å bestå som egen kommune. 2. Lund kommune deltar likevel i utredningsarbeid sammen med de andre Dalane-kommunene for å få et kunnskapsgrunnlag i forkant av en eventuell kommunestruktur-/sammenslåingsdebatt. 3. Lund kommune er også positive til en utredning mot Lister kommunene. 4. Lund kommune inviterer innbyggerne til informasjons og dialogmøte om kommunesammenslåing. Saken oversendes til Dalane-kommunene, ordføreren i Flekkefjord og leder av Listerrådet Jonny Liland til underretning. Mvh., Eva Alver Gursli konsulent

7 Høringsuttalelse VINN Agder Ordningsverdi: Saksmappe: Løpenr.: Saksbehandler: / /2015 Svein Vangen Saksnr: Utvalg: Dato: 16/15 Listerrådet Forslag til vedtak: Listerrådet slutter seg i all hovedsak til utkast til VINN-planen med de merknader som fremkommer i saksutredning. Saksopplysninger: Fylkesutvalgene i Aust-Agder og Vest-Agder vedtok 10. mars 2015 å legge forslag til Regional plan for innovasjon og bærekraftig verdiskaping Agder (VINN Agder) ut på høring og offentlig ettersyn. Forslag til revidert reiselivsstrategi for Aust-Agder og Vest-Agder, "Besøk Agder 2030", og forslag til revidert forsknings- og utviklingsstrategi for Agder, "Strategi for forskning, utvikling og innovasjon i Agder, ", sendes også ut på høring. Høringsfrist for alle de tre forslagene er 30. april VINN Agder skal være Agders verdiskapingsstrategi basert på samarbeid og samhandling mellom næringsliv, arbeidsliv, FoU-institusjoner og offentlig sektor. Planen skal være retningsgivende for prioritering av regionale virkemidler. VINN Agder har et langsiktig perspektiv ( ) og inneholder fem plantemaer: 1) Entreprenørskap, næringsutvikling og nyskaping 2) Forskning og utvikling 3) Reiseliv 4) Landbruk og marine næringer 5) Innovasjon i offentlig sektor Det er kun Regional plan for innovasjon og bærekraftig verdiskaping Agder (VINN Agder) som vil ha status som Regional plan etter plan- og bygningsloven. Planen skal legges til grunn for regionale organers virksomhet og for kommunal og statlig planlegging og virksomhet i regionen. FoUstrategi og besøksstrategi vil ikke ha status som regional plan etter Plan og bygningsloven, men de viktigste elementene fra disse er integrert i VINN Agder. Side7

8 Fylkesutvalgene i Aust- og Vest-Agder behandlet forslag til planutkast 10. mars. I Aust-Agder var vedtaket likelydende med fylkesrådmannens innstilling. I Vest-Agder ble det vedtatt en tilføyelse om at Ungt Entreprenørskap er en viktig medspiller i skolen. Det vises til vedlegg for fylkesutvalgenes behandling av planutkastet. Høringsdokumentet består av 3 deler og vedlegg: 1. Forslag til Regional plan for innovasjon og bærekraftig verdiskaping Agder (VINN Agder) 2. Forslag til strategi for forskning, utvikling og innovasjon i Agder, Forslag til besøksstrategi for Agder ("Besøk Agder 2030") Vurdering: Kommentarer til besøksstrategi for Agder («Besøk Agder») Besøksstrategien har en klar visjon om at Agder skal bli «best for barn», og at Agder i 2030 er Nordens mest attraktive region å besøke for barnefamilier. Visjonen angir en tydelig retning for ønsket utvikling, og viser hvilken posisjon Agder ønsker å innta på sikt. Det er definert et klart mål om at «Besøksnæringen på Agder skal ha lønnsomme og konkurransedyktige bedrifter». I tillegg er øvrige bærekraftprinsipper, både miljømessig og sosial bærekraft, inntatt i målsettingen. Listerrådet støtter opp om den visjon og målsetting som er definert i forslag til besøksstrategi. Flere av reiselivsaktørene i Lister satser mot barnefamilier, noe vi ser igjen i forhold til investeringer som er foretatt og som planlegges i Listerregionen. For å hevde seg i den nasjonale og internasjonale konkurransen synes det meget viktig å innta en klar og tydelig posisjon slik det er gjort i fremlagte forslag til besøksstrategi. Dette anses som svært viktig for å øke lønnsomheten i næringen sett i forhold til ferie- og fritidsmarkedet. I tillegg bør nevnes at dette også kan ha en positiv innvirkning på Agder og Lister sin bostedsattraktivitet for barnefamilier. Valgt visjon og målsetting er i tråd med utviklingsarbeidet i Lister. Følgende strategier er valgt: Best for barn. Best på gjenkjøp. Kompetanse. Innovasjon. Det er definert fokusområder/tiltak innenfor hver strategi. Listerrådet støtter opp om valgte strategier og tiltak. Det vil være viktig å videreføre det arbeidet som er startet gjennom Arena Usus blant annet med tanke på å bli best på gjenkjøp, og med tanke på kompetanseheving og samhandling i næringen. Landsdelsselskapet Visit Sørlandet er etablert. Kommunene, fylkene og næringen på Agder er eiere. Det synes naturlig og hensiktsmessig å videreutvikle det allerede etablerte landsdelsselskapet Visit Sørlandet med utgangspunkt i behov som etterspørres av næringsaktørene i landsdelen. Kommentarer til strategi for forskning, utvikling og innovasjon i Agder, Side8

9 Fou-strategien er svært omfattende, og dokumentet oppleves noe tungt tilgjengelig. Vi vil foreslå at det her blir gjort en vesentlig reduksjon i omfang samt en ytterligere spissing. Det er skissert svært mange gode tiltak, alle viktige og sentrale, men en noe tydeligere prioritering hadde vært ønskelig. Noe «strategiske selvfølgeligheter» kan med fordel utelates. Listerrådet vil peke på at kommunene sin rolle når det gjelder FoUoI ikke må underkommuniseres. Innen flerre sentrale fagområder har kommunene på Agder både breddekompetanse og spisskompetanse. Strategier og tiltak for å nyttiggjøre seg disse bør fremheves tydeligere. Kommentarer til regional plan for innovasjon og bærekraftig verdiskaping på Agder (VINN Agder) Det er foreslått en videreføring av Regionplan Agder 2020 sin visjon «Med overskudd til å skape». Det kan synes hensiktsmessig å videreføre visjonen i regionplanen. Samtidig kan visjonen synes noe utydelig i forhold til det å innta en posisjon og gi en retning for utviklingsarbeidet på Agder. I høringsnotatet er det vist til flere alternative forslag til ny visjon, og det oppfordres til å komme med innspill. Listerrådet vil fremme forslag om følgende ny visjon: «Agder er Norges beste landsdel å bo og arbeide i». Foreslått hovedmål i VINN planen er å: «Utvikle en sterk og samlet landsdel som er attraktiv for bosetting og næringsutvikling både i kystsonen og i de indre distriktene». Det er også definert to delmål: - VINN Agder skal bidra til økt bærekraftig verdiskaping gjennom satsing på innovasjon og kunnskap både i privat og offentlig sektor. - Agder skal være en «VINNer»-region, som har høyere sysselsettingsvekst enn landet for øvrig, med fokus på nye potensialer for bærekraftig verdiskaping. Det blir presisert at de viktigste grepene for å nå målene er økt samhandling og kompetansedeling. De foreslåtte mål i VINN Agder er i tråd med utviklingsarbeidet i Lister. Listerrådet vil også presisere at særutfordringer i de ikke-sentrale delene av Agder er særs viktig å ha fokus på for å bygge et sterkt og levende Agder. I forhold til entreprenørskap, næringsutvikling og nyskaping er de definerte mål i VINN planen tråd med Listerregionen sitt utviklingsarbeid. Listerrådet vil imidlertid påpeke spesielt at: - Satsing på grønne datasentre anses som svært viktig med tanke på å få tilført kompetansearbeidsplasser til Listerregionen, jfr. side 9. Det vil være viktig å sikre fiberetablering sammen med kraftkabelen fra Listerregionen til Tyskland, sikre redusert elavgift for datasentre i Norge, og markedsføre Lister og Agder som et attraktivt sted for etablering av datasentre i Europa. - Økt entreprenørskapskultur, side 10. Det bør også tas med at organisasjonen Ungt Entreprenørskap er en viktig medspiller i skolen. - Økt FoUoI, side 10. For å få opp FoU aktiviteten og etterspørselen etter forskningsbasert kunnskap i utvikling av næringslivet, synes det bl.a. å være behov for en tydeligere synliggjøring av virkemidlene, bedre koordinering og bedre kommunikasjon (klart språk) overfor målgruppene om hvilke muligheter som finnes. Når det gjelder forskning og utvikling, samt reiseliv, henvises det til vår uttalelse til de fremlagte forslag til strategier. Side9

10 Listerrådet vil også fremheve at satsing på landbruk og marine næringer synes svært viktig i et fremtidsperspektiv. Dette sett i forhold til de globale utfordringer vi står overfor, og da markedsmuligheter som åpner seg i denne sammenheng. I VINN planen under «Innovasjon i offentlig sektor» fremkommer tre områder hvor en står overfor ulike utfordringer, samt at følgende mål er definert: «Utvikle mer effektive offentlige tjenester av høy kvalitet med begrensede ressurser». En rekke «strategier satsinger (tiltak)» er lagt inn i «Sammendrag av tiltak foreslått av temagruppene» som er et vedlegg til VINN planen. En kunne med fordel ha definert utvalgte strategier og lagt de inn i selve VINN planen for tydeliggjøre utvalgte satsinger sett i forhold til utfordringer en står overfor. Listerregionen satser blant annet på velferdsteknologi som et redskap for å nå den definerte målsettingen som fremkommer i VINN planen. Det vil være viktig for oss å videreutvikle denne satsingen i Listerregionen. Avslutningsvis vil vi påpeke at for å nå målene i VINN planen er vi avhengig av at kommunene og regionene på Agder tar eierskap til VINN planen. Med tanke på prioritering av tiltak for å nå målene i planen vil det være viktig og nødvendig at kommunene og regionene blir involvert. Listerregionen arbeider med rullering av strategisk næringsplan for Lister. Høringsfasen er gjennomført, og en arbeider nå med å implementere innspillene for så å legge frem revidert utkast til politisk behandling. Politisk behandling av Strategisk Næringsplan for Lister er planlagt å skje før sommeren. Det vil være viktig at de tiltak som prioriteres i VINN planen bygger på det strategiske næringsplanarbeidet i regionene på Agder, herunder at de tiltak som prioriteres i VINN planen bygger opp under og forsterker eksisterende næringsarbeid lokalt/regionalt. Vedlegg 1 H1-VINN-planen_hoeringsutkast 2 H2-FoU-strategi hoeringsutkast 3 H3-Besøk Agder Hoeringsutkast Side10

11 VINN Agder [Verdiskaping +Innovasjon] Regional plan for innovasjon og bærekraftig verdiskaping Agder Høringsutkast Mars 2015 Side11

12 Regional plan for innovasjon og bærekraftig verdiskaping - høringsutkast Innholdsfortegnelse Agder Bakgrunn... 3 Definisjoner og utgangspunkt... 4 Utfordringer og muligheter... 6 Medvirkning og organisering av planarbeidet... 7 Visjon og hovedmål... 8 Entreprenørskap, næringsutvikling og nyskaping: "Dyrk entreprenørskapskulturen"... 9 Forskning og utvikling: "Bredde i bunnen og spissing i toppen" Reiseliv: "En konkurransedyktig og lønnsom besøksnæring" Landbruk og marine næringer: "Bærekraftig utnytting av Agders naturressurser" Innovasjon i offentlig sektor: "Bryt ned barrierene" Regional koordinering og forsterkning Oppfølging av planen operasjonalisering, prioritering, smart spesialisering Vedlegg A. Temagruppenes sammensetting B. Litteratur og referanser Bilder på forsiden: øverst til venstre: Flumill øverst til høyre: Regionplan Agder 2020 (fotograf Arild Danielsen) nederst til venstre: Innovasjon Norge (fotograf Johan Wildhagen) nederst til høyre: Universitetet i Agder 1 Side12

13 Regional plan for innovasjon og bærekraftig verdiskaping - høringsutkast Agder 2030 I 2030 har et unikt klyngesamarbeid gitt gode resultater. Kloke tanker og ideer er koblet sammen i kreative, digitale nettverk på tvers av fagområder og landegrenser. Nye forretningsideer har bidratt til en rekke vekstkraftige nyetableringer i hele Agder. Forsknings-, utviklings- og innovasjonsaktiviteten er økt betydelig, og Agder ligger i front når det gjelder å utvikle og implementere forskningsbasert innovasjon i offentlig sektor og privat næringsliv. Universitetet i Agder er landsledende på kommersialisering av forskningsbaserte forretningsideer. Et helt spesielt offentlig og privat samarbeid på Agder har utviklet systemer for tjenesteleveranse innen helse og omsorg. Nye målesystemer for gevinstrealisering er utviklet og har bidratt til at offentlig sektor på Agder er landets mest effektive tjenesteleverandør. Tilgang på fornybar kraft, kort avstand til kontinentet, kjølig klima og god arealtilgang har medført at landsdelen er etablert som et hovedsete for datalagring. Det grønne skiftet er etablert og bioøkonomien har stor nytte av den teknologien og kunnskapen en har tilegnet seg gjennom offshoreindustrien. Offshoreindustrien på Agder er fremdeles verdensledende innen sine områder; både teknologisk og miljømessig. Økt satsing på fornybare skogressurser som en del av en livskraftig bioenergiindustri med en dertil fornyelse av treindustrien har ført til økt sysselsetting i distriktene. I 2030 er Agder verdensledende i utvikling og kommersialisering av ny teknologi tilpasset det fornybare energimarkedet. Agders konkurransekraft er basert på økt innovasjon og spesialisering i verdikjeden til en grønn teknologi. Kompetansearbeidskraft strømmer til landsdelen og fører til at kunnskapsnivået i landsdelen ligger over det nasjonale gjennomsnittet. Agders grønne lunger, skjærgård og opplevelsesbasert reiseliv har bidratt til at turister fra hele verden strømmer til landsdelen. Satsing på lokal mat og lokale råvarer fra Agder har løftet matsatsingen ut i verden. I 2030 er Agders omdømme; nyskaping, inkludering og mangfold. Nye samarbeidsformer mellom utdanningssektoren og næringslivet har resultert i fleksible utdanningssystemer; drop-out elever er ukjent. Drop-out er i 2030 blitt drop inn for livslang læring. For Agder har eldrebølgen bare vært en positiv utfordring hvor en gjennom felles bevissthet fra ansatte og ledelse har brukt en innovasjonstilnærming gjennom bruk av nye metoder/organisasjonsformer inn i nye løsninger som er nyttige og som nyttiggjøres. Medarbeiderstyrt innovasjon er ikke lenger et eget begrep, men er en selvfølge i alle innovasjonsprosesser. VINNOVASJON Agder er en grunnleggende forutsetning i hele verdiskapingssystemet i Agder og er et begrep nasjonalt og i Norden: Look to Agder. 2 Side13

14 Regional plan for innovasjon og bærekraftig verdiskaping - høringsutkast Bakgrunn VINN står for Verdiskaping +INNovasjon. Regional plan for innovasjon og bærekraftig verdiskaping Agder (VINN Agder) skal være Agders verdiskapingsstrategi som er basert på samarbeid og samhandling mellom næringsliv, arbeidsliv, FoU-institusjoner og offentlig sektor. VINN Agder skal vektlegge næringsutvikling spesielt og samfunnsutvikling generelt på Agder. Planen vil være retningsgivende for prioritering av regionale virkemidler. Formålet med planen er å legge til rette for økt samarbeid og kompetansedeling som et bidrag til økt konkurranseevne og bærekraftig verdiskaping ved hjelp av innovasjon i privat og offentlig sektor i hele Agder. Planen skal bidra til å gjøre Agder til et enda bedre og enda mer attraktivt sted å bo og arbeide i og å besøke. Planen skal sette overordnete mål for næringslivsutvikling og verdiskaping i Agder. Med VINN Agder skal vår landsdel fremstå mer synlig og tydelig og ta en nasjonal posisjon på områder der vi har våre fortrinn. Målgruppen for VINN Agder er aktører som jobber med innovasjon, verdiskaping, samfunnsog næringsutvikling i Agder. Det innebærer offentlig sektor, næringsliv, FoU-sektor, og frivillig sektor. VINN Agder er forankret i de regionale planstrategiene i Aust- og Vest-Agder fra 2012, og er en oppfølging av Regionplan Agder Andre nyere regionale planer med et tilsvarende regionalt fokus er bl.a. Regional areal- og transportplan (RTP) og Regional plan for likestilling, inkludering og mangfold på Agder (LIM). Prosessen rundt arbeidet med planutkastet bygger på plan- og bygningslovens bestemmelser. Dette for å sikre medvirkning, inkludering og eierskap. Mange aktører har vært involvert i prosessen fram til dette planutkastet, først og fremst gjennom deltakelse i fem temagrupper, i innspillsgrupper, prosjektgrupper, styringsog referansegrupper. Planen skal legges til grunn for regionale organers virksomhet og for kommunal og statlig planlegging og virksomhet i regionen (jf. Plan- og bygningsloven 8-2). Oppfølging av VINNplanen vil bli samordnet i årlige handlingsprogram. I de regionale planstrategiene for Aust- og Vest-Agder ble det vedtatt at Felles reiselivsstrategi for Aust-Agder og Vest-Agder og FoU-strategi for Agder skal revideres som en del av arbeidet med VINN Agder. Konkret betyr det at det ble laget en egen revidert reiselivsstrategi og en revidert FoU-strategi, pluss at de viktigste elementene fra disse prosessene er blitt integrert i dette plandokumentet. 3 Side14

15 Regional plan for innovasjon og bærekraftig verdiskaping - høringsutkast VINN Agder har et langsiktig perspektiv ( ) og inneholder fem plantemaer: Entreprenørskap, næringsutvikling og nyskaping Forskning og utvikling Reiseliv Landbruk og marine næringer Innovasjon i offentlig sektor Utdanning og kompetanse er en nøkkelfaktor for videre utvikling av Agder. Utdanning og kompetanse er derfor et gjennomgående tema i VINN Agder og de ulike temagruppene. Det er gjort et omfattende arbeid i Agder med å utarbeide nye regionale strategiske næringsplaner. I planutkastet til VINN Agder er det lagt vekt på å se sammenheng mellom disse, nasjonale og regionale styringsdokumenter og VINN Agder. Dette er omtalt i kapitlet "Regional koordinering og forsterkning". Definisjoner og utgangspunkt I arbeidet med denne planen legger en til grunn følgende definisjoner: Innovasjon: "En innovasjon er implementeringen av et nytt eller betydelig forbedret produkt (vare eller tjeneste), eller en prosess, en ny markedsføringsmetode, eller en ny organisasjonsmetode i næringspraksis, organisasjon av arbeidsplass eller eksterne relasjoner." (fra OECD sin "Oslo Manual"). Eller forenklet: Ta i bruk nye metoder og nye løsninger som er nyttige og som nyttiggjøres. 4 Side15

16 Regional plan for innovasjon og bærekraftig verdiskaping - høringsutkast Bærekraft: En bærekraftig utvikling er en utvikling som imøtekommer behovene til dagens generasjon uten å redusere mulighetene for kommende generasjoner til å dekke sine behov (fra "Brundtlandrapporten" 1987). Selv om denne planen i hovedsak ser på verdiskaping, er forståelsen av bærekraftbegrepet ikke bare begrenset på økonomisk bærekraft. Alle tre bærekraftelementer (økonomisk, miljømessig og sosialt bærekraft) ble tatt opp i planarbeidet (f. eks. også bedriftenes samfunnsansvar). Verdiskaping: I planutkastet har en vurdert verdiskaping i bred forstand. NOU 2012:9 (Energiutredningen verdiskaping, forsyningssikkerhet og miljø) gir en god definisjon på det: Verdiskaping skjer når verdien av det vi lager (varer og tjenester) er større enn verdien av ressursene som benyttes. Planarbeid bør baseres på et godt kunnskapsgrunnlag og involvere personer med høy kompetanse og kunnskap fra ulike felt. Ett premiss for dette planarbeidet var at en ikke så behov for utarbeidelse av en egen omfattende utfordrings- og mulighetsanalyse bare til denne planen. Grunnen til det er at det i de siste årene er blitt publisert flere store rapporter om Agder sine utfordringer og muligheter når det gjelder næringsstruktur, verdiskaping og innovasjonsevne, levekår, utdannelse og likestilling. Det er disse som en har benyttet seg av som kunnskapsgrunnlag for planarbeidet. Noen av de mest sentrale grunnlagsdokumentene for planarbeidet har vært: 1. Entrepreneurship and the Innovation System of the Agder Region, Norway (OECD 2009) 2. Utfordringer og muligheter på Agder innspill til diskusjon om regional utvikling og regional planstrategi (Agderforskning 2012) 3. Krise, omstilling og vekst en regionalanalyse av Sørlandet (Agderforskning 2013) 4. Sørlandet i verden verden på Sørlandet (Sørlandsutvalget 2013) 5. Innovasjon organisasjon, region, politikk (red. B. Abelsen, A. Isaksen, S.-E. Jakobsen 2013) I tillegg har man sett på og tatt hensyn til en god del andre rapporter og utredninger (se vedleggskapitlet under "litteratur og referanser"). 5 Side16

17 Regional plan for innovasjon og bærekraftig verdiskaping - høringsutkast Utfordringer og muligheter Agder konkurrer med andre landsdeler (med noen av de samme utfordringer og muligheter) om vekst og utvikling. Agder må bli best i konkurransen om morgendagens arbeidskraft slik at kompetansen blir, flytter til eller kommer tilbake til landsdelen. Den følgende listen gjengir noen av hovedutfordringene som Agder har: Lavere befolkningsvekst enn landsgjennomsnittet Relativ lav FoU-intensitet og lite forskningsbasert innovasjon Ensidig industristruktur; for sterk avhengighet av noen få, sterke næringer Todelingen i næringsliv; i de siste årene vekst i virksomheter som er relatert til olje og gass, store utfordringer (bl.a. nedgang i sysselsetting) i øvrige eksportrettede næringer Sterk i industri, svak i kunnskapsintensiv forretningsmessig tjenesteyting I de fleste næringer er produktiviteten lavere enn i landet forøvrig Uutnyttete verdiskapingspotensialer på grunn av levekårs- og likestillingsutfordringer Utdanningsnivået i befolkningen under landsgjennomsnittet Infrastrukturutfordringer Særutfordringer i de «ikke sentrale» delene av Agder Frafall i grunn- og videregående opplæring Forbedringspotensialer i offentlig virkemiddelapparat I tillegg til utfordringer har landsdelen også en god del muligheter og utviklingspotensialer: Konkurransedyktig og eksportorientert industri; flere av bedriftene er internasjonalt ledende innenfor sine markeder Sterke næringsklynger Formidabel vekst i leverandørindustrien til olje- og gass- sektoren Sterk på energieffektiv industriproduksjon Godt samarbeid mellom offentlig og privat sektor og akademia Medarbeiderdrevet innovasjon Store potensialer for ny energiproduksjon fra fornybare energikilder og energiutveksling Stort potensiale for vekst innenfor kultur- og opplevelsesnæringen Stort potensiale for såkalt "grønn verdiskaping" (f. eks. grønne datasentre / grønt batteri) Landsdelens naturressurser, i form av jord, skog, utmarksarealer, elver, vann og kyst Sterk satsing på realfag som har gitt resultater Geografisk nærhet til Kontinentaleuropa Innovasjon sammen med krevende kunder Det er store variasjoner mellom enkeltkommuner og regioner i Agder når det gjelder utfordringer og muligheter frem mot Side17

18 Regional plan for innovasjon og bærekraftig verdiskaping - høringsutkast Medvirkning og organisering av planarbeidet Planprosessen ble ledet av Aust- og Vest-Agder fylkeskommuner. Fylkesutvalgene i Aust- og Vest-Agder fylkeskommune har fungert som politisk styringsgruppe. I tillegg ble det satt ned en administrativ styringsgruppe bestående av representanter fra fylkeskommunene, Kristiansand kommune, Arendal kommune, regionråd, Innovasjon Norge, LO og Universitetet i Agder. Politisk samordningsgruppe og rådmannsgruppe for gjennomføring av Regionplan Agder 2020 har fungert som referansegrupper i planprosessen. For hvert av de 5 plantemaene som ble nevnt innledningsvis har det vært nedsatt en tematisk arbeidsgruppe med fagfolk og representanter for arbeidsliv/næringsliv, akademia og offentlig forvaltning mv (se vedleggskapitlet for sammensetning av gruppene). Temagruppene har utarbeidet forslag til innspill, tiltak, satsinger, mål og strategier. Temagruppenes innspill følger vedlagt planutkastet. Det vises videre til kap. Oppfølging av planen operasjonalisering, prioritering, smart spesialisering, s. 24 i planutkastet, om hvordan disse er tenkt håndtert videre. Temagruppene har i varierende grad også fått innspill fra bredere sammensatte innspillsgrupper. Det gjelder først og fremst temagruppene FoU og Reiseliv som i tillegg til innspill til dette plandokument har utarbeidet selvstendige høringsforslag til henholdsvis revidert FoU-strategi for Agder og revidert reiselivs-/besøksstrategi for Agder. Følgende figur illustrerer VINN Agder sin oppbygging: For å samordne arbeidet i temagruppen ble det satt ned en prosjektgruppe som besto av lederne for de 5 temagruppene, og representanter fra fylkeskommunene. For å sikre en bred medvirkning ble det i tillegg til selve arbeidet i gruppene arrangert et idéverksted (februar 2014), og en stor oppstartskonferanse (september 2014). 7 Side18

19 Regional plan for innovasjon og bærekraftig verdiskaping - høringsutkast Planprogrammet har vært på høring våren 2014, og VINN Agder planutkastet vil legges ut på høring mars/april Det er også planlagt en høringskonferanse i april Visjon og hovedmål VINN Agder skal bidra til at offentlige og private aktører har samme forståelse av visjon, overordnete mål, prioriteringer og strategier i næringsutviklingsarbeidet. Visjon Det foreslås en videreføring av Regionplan Agder 2020 sin visjon Med overskudd til å skape. Begrunnelsen er gjenkjennelighet og at Regionplan Agder har en overordnet rolle som den styrende planen for alle satsingsområder i landsdelen. Følgende alternativer til visjoner har vært trukket frem: VINNovasjon Agder åpen, raus og nyskapende Agder 2030 åpen, raus og nyskapende VINNer-region Agder Et nyskapende Agder Agder: En innovativ og bærekraftig landsdel Regionen som lever innovasjon Agder: Et godt sted å være et godt sted å lære Arbeidsgruppene har ikke konkluderte på én felles visjon for Agder. Det er opp til høringsinstansene å vurdere om det skal velges en av disse, eller en helt ny visjon. Hovedmål VINN Agder legger til grunn en videreføring av Regionplan Agder 2020 sitt hovedmål: Utvikle en sterk og samlet landsdel som er attraktiv for bosetting og næringsutvikling både i kystsonen og de indre distriktene. For å oppfylle hovedmålet foreslås det to delmål for VINN Agder: VINN Agder skal bidra til økt bærekraftig verdiskaping gjennom satsing på innovasjon og kunnskap både i privat og offentlig sektor. Agder skal være en "VINNer"-region, som har høyere sysselsettingsvekst enn landet for øvrig, med fokus på nye potensialer for bærekraftig verdiskaping. De viktigste grepene for å nå målene er økt samhandling og kompetansedeling. Under følger en nærmere beskrivelse av de ulike plantemaene, basert på innspill fra de fem temagruppene. 8 Side19

20 Regional plan for innovasjon og bærekraftig verdiskaping - høringsutkast Entreprenørskap, næringsutvikling og nyskaping: "Dyrk entreprenørskapskulturen" Mål 1: Flere vekstkraftige nyetableringer Det er behov for nye tiltak og aktiviteter som å mobilisere til entreprenørskap slik at flere vekstkraftige nyetableringer realiseres. Markedsorientering, internasjonalisering og verdikonfigurasjon 1 må bygges inn i forretningsmodellen for å lykkes. I Agder er det god tilgang på naturressurser og gode forhold for produksjon av vann-, vind- og solenergi. Landsdelens tilgang på vannkraft bidrar til gode forutsetninger for bærekraftig produksjon. Nærhet til Europa og tilgang på fornybare naturresurser kan sikre nødvendig omstilling og være en kilde til flere vekstkraftige nyetableringer. Nye næringer i en region vokser som regel frem fra etablerte næringer, og ofte gjennom kobling av kunnskapsbiter fra ulike næringer. Grønt batteri og Grønne datasentre kan være eksempler på nye satsingsområder. Bedrifter som etableres ut fra eksisterende bedrifter eller undervisnings- og forskningsmiljøer er spesielt verdifulle når det gjelder å fornye næringslivet i en region. Mål 2: Økt bærekraftig verdiskaping i eksisterende næringsliv Agder er en eksportrettet industriregion. Utstyrsleverandører til oljeindustrien står for to tredjedeler av landsdelens samlede omsetning. Bedriftene er organisert i GCE NODE og deres viktigste eksportvare er tjenester basert på høyteknologisk kompetanse. Disse bedriftene leverer også tjenester til romfartsindustri, fornybar energi og helseteknologi. Det er flere innovative næringer som er organisert i sterke klynger og nettverk på Agder. Prosessindustrien har hatt en svært positiv utvikling og er samlet i Eyde nettverket. Opplevelsesindustrien er en viktig vekstnæring i landsdelen der næringsklyngen Arena USUS har samlet reiselivsaktører og kulturbedrifter i et felles nettverk. Landsdelen har sterke IT miljøer som er samlet i Arena DIGIN. Samarbeid i klynger og nettverk er et viktig bidrag for å øke bedriftenes innovasjonsevne. Det må satses på å utvikle flere nettverk og klynger på Agder på tvers av fagområdene. Kobling av ulik kunnskap og kompetanse vil kunne bidra til å øke innovasjonskapasiteten i landdelen og styrke vekstkraften. 1 Verdikonfigurasjonen beskriver hvordan bedriften arbeider for å skape verdi for sine kunder. Den mest kjente verdikonfigurasjonen er verdikjede (Michael Porter). 9 Side20

21 Regional plan for innovasjon og bærekraftig verdiskaping - høringsutkast Mål 3: Økt entreprenørskapskultur For å øke kreativiteten og kunnskap om entreprenørskap må entreprenørskapsundervisning styrkes i hele utdanningsløpet. Universitetet i Agder har en viktig rolle i å fremme entreprenørskap blant studenter og faglig ansatte i alle fagområder. Motivasjon for økt entreprenørskap på universitetet må styrkes og studenter oppmuntres til å vurdere entreprenørskap som en karrieremulighet. Bærekraftig verdiskaping Entreprenørskapskunnskap Entreprenørskap i utdanning Mål 4: Økt FoUoI 2 gjennom et samordnet, åpent og effektivt innovasjonssystem Næringslivet i Agder har lav FoU aktivitet sammenlignet med landsgjennomsnittet. Satsing på VRI Agder har bidratt til et tettere samspill mellom utdanningsinstitusjoner, næringsliv og virkemiddelapparatet. Kunnskap og erfaring fra dette arbeidet bør videreføres og kobles opp mot internasjonale FoU-miljøer. Det er behov for målrettet arbeid for å knytte tettere bånd mellom FoU institusjoner, offentlige organisasjoner og næringslivet for å fremme flere innovative næringsmiljø. Det må i større grad etterspørres forskningsbasert kunnskap i utvikling av næringslivet. Agder har et omfattende støttesystem for entreprenørskap og innovasjon med et stort antall aktører. Dette støttesystemet bør videreutvikles kontinuerlig i tråd med hva som er mottakernes behov. Det er også behov for å øke kjennskap blant målgruppene til hvilke muligheter som ligger i virkemidlene. Bedrifter og klynger Kunnskapsflyt Kunnskapsmessig infrastruktur 2 FoUoI: Forskning og utvikling og innovasjon 10 Side21

22 Regional plan for innovasjon og bærekraftig verdiskaping - høringsutkast Forskning og utvikling: "Bredde i bunnen og spissing i toppen" Utfordringer og utgangspunkt Agderfylkene står for til sammen bare 2,4 prosent av landets samlede FoU-aktivitet. Nær tre fjerdedeler av FoU-utgiftene i Norge er brukt i de fire fylkene Oslo, Sør-Trøndelag, Akershus og Hordaland. Totalt sett ligger FoU-aktiviteten i næringslivet på Agder betydelig under det en skulle forvente ut fra næringsstruktur. I perioden har det vært en realnedgang på omlag 9 prosent i den samlede FoU-aktiviteten i Agder. Tilbakegangen skyldes i stor grad at det har vært en betydelig nedtrapping av FoU-aktiviteten i næringslivet. På den annen side har det vært en meget sterk vekst i universitets- og høgskolesektoren med godt over dobling i realvekst, mens det i instituttsektoren har skjedd nesten en firdobling. Agder ligger lavt når det gjelder tildeling fra Norges forskningsråd, men det har skjedd en positiv utvikling de siste årene. Agderfylkene scorer høyest av fylkene med hensyn til tilsagn på de mest innovative virkemidlene i Innovasjon Norge. De nye universitetene (Stavanger, Nordland og Agder) samt vitenskapelige og statlige høgskoler utenfor storbyer er mest aktive innenfor forskningssamarbeid. Hovedmål for FoU mot 2030 Agder ligger i front når det gjelder å utvikle og implementere forskningsbasert innovasjon i offentlig sektor og privat næringsliv. Innovative løsninger bidrar til økonomisk og samfunnsmessig bærekraft. Mål 1: Agder har tatt nasjonale og internasjonale prestisjetunge posisjoner på flere områder Delmål: Innen 2017 har Agder fått et Senter for fremragende forskning (SFF) Regionen har etablert et regionalt kompetansesenter for innovasjon i offentlig sektor Regionen har markert seg gjennom deltagelse i flere prosjekter i Horisont Mål 2: FoU-miljøene i Agder samarbeider godt og er attraktive som samarbeidspartnere i nasjonale og internasjonale prestisjeprogrammer, prosjekter og piloter Delmål: Sentrale aktører som politikere og toppledere er godt kjent med regionens FoUsatsing og bidrar til å bringe historiene ut av regionen i aktuelle fora Det etableres en plan for formidling av regionens FoU-satsing o Pågående FoU-arbeid synliggjøres i og utenfor regionen gjennom formidling på aktuelle arenaer og plattformer nasjonalt og internasjonalt 3 Horisont 2020 er EUs nye store rammeprogram for forskning og innovasjon. Programmet skal tildele 70 milliarder euro over sju år fra Side22

23 Regional plan for innovasjon og bærekraftig verdiskaping - høringsutkast Det etableres digitale løsninger for informasjon, erfaringsutveksling og gjensidig læring på tvers av FoU-miljøene Et økende antall nasjonale og internasjonale prosjektsøknader innvilges o Forskningsforum Agder har bidratt til å initiere flere store forskningssøknader Mål 3: FoU-miljøene kvalifiserer seg til å lede nasjonale og internasjonale prestisjeprogrammer, prosjekter og piloter Delmål: FoU-miljøene i Agder har god oversikt og kjennskap til lokale, regionale og internasjonale finansieringskilder o Det etableres rutiner og system for effektiv og tilgjengelig informasjonsflyt omkring utlysninger av regionale, nasjonale og internasjonale forskningsmidler o Det legges til rette for regionale møteplasser/workshops/prosjektverksted med formål å dele og å spre erfaringer fra arbeid med prosjektsøknader Regionens kapasitet med hensyn til å lede nasjonale og internasjonale prestisjeprogrammer, prosjekter og piloter kartlegges Innen 2016 er det lagt til rette for at FoU-personale i FoU-miljøene i Agder kan delta i målrettede prosjektlederprogram for å styrke regional kapasitet til å lede nasjonale og internasjonale prestisjeprogrammer/prosjekter/piloter Innen 2017 er Mechatronic Innovation Lab (MIL) etablert ved UiA Mål 4: FoU-miljøene på Agder vektlegger god kjønnsbalanse Delmål: FoU-virkemiddelapparatet vekter kjønnsbalanse i den helhetlige vurderingen av søknader De enkelte forskningsinstitusjonene har et ansvar for å gjennomføre egne tiltak for å oppnå høyere grad av kjønnsbalanse og likestilling Mål 5: FoUoI-aktiviteten i næringslivet og offentlig sektor er over landsgjennomsnittet Delmål: Agder er et nasjonalt og internasjonalt "utstillingsvindu" for testing av nye produkter og løsninger for næringslivet og offentlig sektor ("living lab" 4 ) Forskningsbaserte innovasjoner er attraktive for investorer og kapitaleiere Mål 6: Andelen ansatte med doktorgrad i næringslivet og offentlig sektor er over landsgjennomsnitt Delmål: Arbeidsgiver legger til rette for å øke formalisert akademisk kompetanse for de ansatte 4 Wikipedia: A living lab is a research concept. A living lab is a user-centred, open-innovation ecosystem, often operating in a territorial context (e.g. city, agglomeration, region), integrating concurrent research and innovation processes within a public-private-people partnership 12 Side23

24 Regional plan for innovasjon og bærekraftig verdiskaping - høringsutkast Det er etablert nye statlige "kompetansearbeidsplasser" i regionen for å øke andel sysselsatte med høyere utdanning Mål 7: Barn og unge i Agder har økt forståelse og opplevelser knyttet til FoUoI Delmål: Hele utdanningsløpet i Agderskolen har fokus på å koble lek, læring, forskning og innovasjon Målene krever at FoUoI-kapasiteten styrkes betydelig i årene fremover. FoU-strategien skal styrke bredde i bunnen og spissing i toppen. Det sistnevnte innebærer at det må pekes ut regionale toppsatsinger som må få prioritet for å realiseres. Ansvaret for å styrke forskning og utvikling på Agder ligger ikke bare hos én aktør, og heller ikke hos de aktørene som har FoU som sin hovedoppgave. Både privat og offentlig sektor må ta ansvar. Det foreslås en rekke strategiske grep for å styrke forskning, utvikling og innovasjon på Agder som er ordnet under to områder. 13 Side24

25 Regional plan for innovasjon og bærekraftig verdiskaping - høringsutkast Reiseliv: "En konkurransedyktig og lønnsom besøksnæring" Utfordringer og utgangspunkt Agder har et godt og positivt omdømme som besøksregion nasjonalt, med et bra klima og sterke merkevarer i Dyreparken og Sabeltann. Internasjonalt har Setesdal en posisjon med hensyn til kultur og natur i tillegg til å være gjennomfartsvei. Regionen byr også på attraktiv og tilgjengelig natur, særlig skjærgården. Til tross for dette; Agder fremstår utydelig og uten en samlende visjon for utvikling i et besøksperspektiv. Videre kjennetegnes besøksnæringene med manglende økonomisk bærekraft. Opplevelsestilbudet utenom sommersesongen fremstår som dårlig og med variabel kvalitet. Agder opplever samtidig økt konkurranse, både fra andre norske, men også fra internasjonale besøksmål. Visjon mot 2030 Det vil stadig bli mer krevende å hevde seg i konkurranse med andre besøksmål både nasjonalt og internasjonalt. Det vil derfor være av stor betydning at regionen tiltrekker seg oppmerksomhet. Det er kun mulig om budskapet spisses kraftig. Følgende visjon er valgt: Agder skal bli "best for barn". I 2030 er Agder Nordens mest attraktive region å besøke for barnefamilier. Å bli lagt merke til som Nordens mest attraktive region å besøke for barnefamilier er sannsynligvis den mest opplagte mulighet sett i lys av eksisterende konkurransefortrinn: Agder har få eller ingen konkurrenter nasjonalt med like gode eller bedre forutsetninger for å innfri visjonen. Visjonen vil være hensiktsmessig med hensyn til mange ulike målgrupper. Den vil gi grunnlag for å lage en god kommunikasjon og gi retning for virksomhetsutvikling. Visjonen forankres hos aktørene i et langsiktig perspektiv. Hovedmål for besøksnæringen mot 2030 Besøksnæringene i Agder skal ha lønnsomme og konkurransedyktige bedrifter. I et langsiktig perspektiv vil lønnsomhet alene ikke være en drivkraft. Det er derfor viktig å inkludere de øvrige bærekraftprinspippene i målsettingen. Miljømessig bærekraft: Vi skal ha et særlig fokus på bevaring av kultur og natur, reduksjon av lokal forurensning, ressurseffektivitet og lave klimagassutslipp (det grønne skifte). Sosial bærekraft: Vi skal styrke sosiale verdier ved å ha fokus på jobbkvalitet for ansatte og vi skal satse på gjestfrihet, trygghet og opplevelseskvalitet. 14 Side25

26 Regional plan for innovasjon og bærekraftig verdiskaping - høringsutkast Vi når målet ved å satse systematisk på 4 utvalgte strategier A. Best for barn B. Best på gjenkjøp C. Kompetanse D. Innovasjon A: Best for barn Aktørene i besøksnæringene når målet om økonomisk, sosial og miljøvennlig bærekraft ved å ha en dedikert og langsiktig satsing på å bli "best for barn". Strategien handler om å videreutvikle og tilpasse eksisterende opplevelser og utvikle helt nye. Strategien handler også om hvordan opplevelser og tilbud kommuniseres og spisses mot utvalgte målgrupper. Kundene må møtes på de riktige digitale (og analoge) flater, og aktørene må være tilstede i de riktige kanaler. Strategien er en direkte oppfølging av visjonen, men mens visjonen handler om spissing, merkevarebygging og posisjonering for at regionen får den nødvendig oppmerksomhet, handler strategien konkret om å utvikle og tilby gode produkter, tilbud og opplevelser i et familieperspektiv. Agder skal oppfattes som en attraktiv region å besøke for barnefamilier nasjonalt; men strategien har også en internasjonal ambisjon. B: Best på gjenkjøp Aktørene i besøksnæringene når målet om økonomisk, sosial og miljøvennlig bærekraft ved å ha en dedikert og langsiktig satsing på å bli "best på gjenkjøp". Strategien handler om to ting: 1) å skape fornøyde gjester og 2) anerkjenne gjesten som den viktigste markedsfører. I sum handler det om at næringen erkjenner at eksisterende gjestestrømmer er deres viktigste ressurs i et lønnsomhetsperspektiv. Aktørene i USUS klyngen har over en 4 års periode hatt et dedikert fokus på gjenkjøp i et regionalt og nasjonalt perspektiv. Det har høstet gode erfaringer og gitt effekt på bunnlinjen. Denne strategien har i tillegg internasjonale ambisjoner. Strategien vil kunne betjene ulike målgrupper, inkludert forretningstrafikk. C: Kompetanse Kompetansebegrepet omfatter mange ulike områder innenfor næring, offentlig sektor og akademia, og er et omfattende tema. Det vil derfor være viktig å prioritere utvalgte områder. Aktørene når målet om økonomisk, sosial og miljømessig bærekraft ved å ha en dedikert og langsiktig satsing på kompetanse. D: Innovasjon Strategien handler om å skape konkurransedyktige tilbud og opplevelser og bedre bedriftenes lønnsomhet gjennom å tilrettelegge for innovasjon ved å koble menneskelige ressurser og næringsliv med relevante forsknings- og utviklingsmiljø. 15 Side26

27 Regional plan for innovasjon og bærekraftig verdiskaping - høringsutkast Landbruk og marine næringer: "Bærekraftig utnytting av Agders naturressurser" Utfordringer og utgangspunkt Verden står ovenfor det grønne skiftet, et skifte fra fossilbasert verdiskapning til fornybar verdiskapning. Bioøkonomien er utpekt som fremtidens økonomi, med enorme muligheter for de som satser. Landbruket og de marine næringene er viktig for bosetting, verdiskaping, sysselsetting og miljø i Agderfylkene. Her er store skogressurser, en livskraftig og solid sagbruks- og treindustri og samtidig et betydelig potensial både for økt hogst og satsning på industrien. Videre har vi et rikt hav med blant annet et omfattende rekefiske og store muligheter for videre utvikling. Jordbruket er variert og som arealene: spredt, men med sterke og innovative miljøer innen enkelte produksjoner. Målrettet satsning på forskning og kompetanseheving, samarbeid, rekruttering og bærekraftig forvaltning vil bidra til økt verdiskapning i næringene i vår region. De ulike temaene i primærnæringene er formulert med egne mål og konkrete strategier for hvordan næringsutvikling og verdiskapning kan realiseres. I tillegg er det en forventning at det offentlige bidrar med innsats for å nå disse målene. Sektorovergripende mål for alle primærnæringer Utvikle robuste og bærekraftige næringer som er rustet for endringer i klima og demografi og er tilpasset krav som følge av samfunnsutvikling Sikre regionens ressursgrunnlag for fremtidige generasjoner Sikre rekruttering til næringene og forsterke innsatsen på teknologi- og kunnskapsutvikling, forskning og kompetansebygging Økt bærekraftig utnytting av Agders naturressurser Skape flere synergier mellom næringene Sikre at infrastrukturen og rammevilkår dekker de behov næringene har Utnytte nye og eksisterende muligheter i markedet Mål for jordbruk: Øke konkurransekraften og verdiskaping i hele verdikjeden og levere mer, trygg og sunn mat til et økende marked Delmål: Øke dagens produksjonsnivå ved å utnytte kunnskap, klimatiske forhold og tilgjengelige ressurser bedre Økt produksjon og produktutvalg av lokale mat- og drikkespesialiteter 16 Side27

28 Regional plan for innovasjon og bærekraftig verdiskaping - høringsutkast Øke andelen lokal videreforedling og bidra til videreutvikling av matindustrien på Agder Utvikle lønnsomme reiselivsprodukt i tilknytning til gårdene Økt verdiskaping i landbruket ved å tilby tjenester til lokalsamfunnet Minimere tap av jordressurser Stimulere til utvikling og bruk av fornybare energikilder for et fossilfritt jordbruk Kompetanseheving i hele i verdikjeden for å optimalisere utnyttelsen av ressursene i jordbruket, både de naturgitte og de tilførte Utvikle nettverk og legge til rette for utvikling av faglige klynger Mål for skogbruk: Øke verdiskapingen i hele verdikjeden og styrke satsingen på skogen og dens produkter i klimasammenheng Delmål: Øke avvirkningen og utnytte produksjonsgrunnlaget bedre Øke lokal videreforedling ved å tilrettelegge for industribedrifter i alle ledd i verdikjeden for tømmer og treprodukter Være proaktive og ta del i den verdiskapningen som kommer innenfor nye treprodukter Etablering av industriell produksjon av biokarbon på Agder som kan levere «grønne» karbonprodukter til prosessindustrien i regionen Stimulere og legge til rette for vekst rundt regionale treklynger og treindustrimiljø Mål for marine næringer: Øke verdiskapingen i marine næringer på Agder gjennom satsing på bærekraftig næringsliv, kunnskapsutvikling, forskning og innovasjon, samt stimulere til økt forbruk av lokal fersk fisk og sjømat Delmål: Sikre bruken av kystnære sjøarealer til yrkesfiske, for å opprettholde en levende kyst og et bærekraftig produksjonsgrunnlag for marine næringer Gjennom å ta vare på og utvikle miljøene rundt fiskemottakene på Agder, legge til rette for økt verdiskapning og formidling av kystkultur Stimulere til innovasjon og kunnskapsutvikling gjennom forskning og kompetansedeling Øke andelen lokal videreforedling og bidra til videreutvikling av matindustrien på Agder 17 Side28

29 Regional plan for innovasjon og bærekraftig verdiskaping - høringsutkast Innovasjon i offentlig sektor: "Bryt ned barrierene" Utfordringer og utgangspunkt Velferdsutviklingen i Norge har ført til økte muligheter, forventninger og krav i befolkningen både hva kvalitet og omfang av offentlige tjenester angår. Det er ikke tilstrekkelig at offentlig sektor gjør mer av det samme for å møte nåværende og fremtidige utfordringer. Muligheter og løsninger ligger i økt innovasjon ved å ta i bruk nye metoder og nye løsninger som er nyttige og som nyttiggjøres. Behovet for innovasjon i offentlig sektor kan oppsummeres til: - Sterk økonomisk vekst skaper forventninger om store offentlige investeringer innen infrastruktur, bygninger, energisystemer, kultur etc. Store offentlige investeringer gir et stort behov og et stort potensial for innovativ adferd og løsninger. - Økt etterspørsel innen omsorg/velferd/helse, arbeidsmarked og utdanning fordrer mer og bedre kunnskap og forankring av den produserte kunnskapen hos profesjonene som skal løse utfordringene. Dette krever igjen bedre samarbeid mellom forskningen og praksisnivået. - Innovative offentlige løsninger må være en del av svaret på Agder sine levekårsutfordringer. - Nye teknologiske løsninger øker behovet og potensialet for innovasjon og nye prosesser. Nye løsninger og organisasjonsformer er nødvendig fordi det offentlige ikke kan finansiere alt som er teknisk mulig å løse. Det er blitt identifisert ulike "innovasjonsbarrierer" som hindrer, demper eller forsinker gjennomføring av prosjekter og tiltak som bidrar til innovasjon i offentlig sektor. Disse er ikke kun relatert til mangel på økonomiske og/eller menneskelige ressurser, men kan deles inn ti tre hovedgrupper: 1. Utdanning og kompetanse Det er en mangel på forskning, utvikling og innovasjon i offentlig sektor. Det forskes mer på enn med offentlig sektor, og det er for lite kunnskapsoverføring mellom FoU og praksisfeltet. 2. Ledelsesutfordringer/organisasjon Det er for lite bevissthet omkring innovasjonsarbeid i offentlig sektor; spesielt er dette viktig for ledere og folkevalgte. I dag måles offentlig sektor i for stor grad etter økonomiske parameter kvantitative mål (budsjett/regnskap) ikke kvalitative mål (langsiktige gevinster) og innovasjonsevne. Mangelfull gevinstrealisering fører til for lite motivasjon til innovasjon. Innovasjon som fører til rasjonalisering og bortfall av oppgaver, arbeidsplasser og budsjett skaper usikre medarbeidere. Dessuten er det for lite helhetstenking om innovasjonsarbeid i kommunene ("silotenking"). Det mangler en helhetlig strategi, kreativitet 18 Side29

30 Regional plan for innovasjon og bærekraftig verdiskaping - høringsutkast og struktur for digitale tjenester, og det mangler muligheter for gevinstrealisering av IKTinnkjøp. 3. Politikk/kultur Det er manglende kultur og stimuli til å tenke utradisjonelt og å tørre å ta risiko for å finne nye innovative løsninger. Betydelige innkjøpsvolumer i offentlig sektor blir ikke brukt som strategisk virkemiddel for utvikling, men hovedsakelig for å sikre driften. Grunnen til det er at det er etablert en kultur for detaljerte kravspesifikasjoner for ønskede produkter og tjenester for å minimere risikoen, noe som gir leverandøren lite handlingsrom for kvalitativ utvikling. Kultur og kompetanse om innkjøp som virkemiddel for innovasjon er med andre ord lite utpreget. Eksisterende støtteordninger benyttes ikke tilstrekkelig og oppleves som ekstrabelastning i tillegg til driften som har første prioritet. Mål for innovasjon i offentlig sektor: Utvikle mer effektive offentlige tjenester av høy kvalitet med begrensede ressurser 19 Side30

31 Regional plan for innovasjon og bærekraftig verdiskaping - høringsutkast Regional koordinering og forsterkning I gjennomføring av VINN Agder er det viktig med en god koordinering av prosesser, planer og strategier på nasjonalt, internasjonalt, regionalt og lokalt nivå. Det legges stor vekt på å bruke gjeldende planer og strategier og forsterke og supplerer disse gjennom VINN Agder for å unngå dubleringer. Nasjonale planer, strategier og styringssignaler står sentralt i arbeidet med VINN Agder; eksempelvis strategier og satsinger fra Innovasjon Norge og Norges Forskningsråd. Selv om en bare i begrenset grad kan påvirke innretning og innhold av disse er Agder i høyeste grad påvirket av dem. Dette må Agder forholde seg til aktivt. En har her spesielt tatt for seg de strategiske nærings-/utviklingsplanene som er utarbeidet av kommunesamarbeid/regionråd på Agder og vurdert disse i forhold til VINN Agder. Det gjelder konkret: Strategisk næringsplan for Kristiansandsregionen (vedtatt 2014) Østre Agder næringsstrategi (under behandling, ikke vedtatt) Strategisk næringsplan for Lister (i høringsfasen) Strategisk næringsplan for Lindesnesregionen (prosess med revisjon igangsatt) Regional utviklingsplan for Setesdal (2020) Under følger en vurdering av de nevnte plandokumentene der en ser gode koblingsmuligheter til VINN Agder. Strategisk næringsplan for Kristiansandsregionen Regional plan for Kristiansandsregionen legger til grunn at den sterke veksten i regionen vil fortsette og at det må tas viktige strategisk grep for å sikre en byutvikling som gjør at veksten kan skje på en bærekraftig måte. Visjon: Kristiansandsregionen er Norges beste region å bo og arbeide i. Næringsutvikling i Kristiansandsregionen bidrar til vekst og verdiskapning i hele landsdelen. Overordnet mål: Kristiansandsregionen skal ha høy vekst sammenlignet med øvrige storbyregioner. Strategiske satsinger: Kompetanse; Innovasjon; Attraktiv storbyregion; Internasjonal konkurranseevne; Transport og infrastruktur; Næringsarealer Vurdering: Agder bør ha en storbypolitikk. VINN Agder planen bør derfor støtte opp om Kristiansandsregionens overordnede mål. Det er nødvendig om en skal Utvikle en sterk og samlet landsdel som er attraktiv for bosetting og næringsutvikling både i kystsonen og de 20 Side31

32 Regional plan for innovasjon og bærekraftig verdiskaping - høringsutkast indre distriktene, jfr. hovedmålet i Regionplan Agder Det bør understrekes at konkurransen om å få vekstkraft i og til regionen ikke går mellom Kristiansandsregionen og resten av Agder, men mellom Kristiansandsregionen og andre storbyregioner i landet. Det er viktig at Agder ser nødvendigheten av å ha en storbyregion som en hovedmotor i landsdelen. Den nylig fremlagte produktivitetskommisjonens rapport (NOU: 2015: 1, Produktivitet grunnlag for vekt og velferd) understreker byregionenes betydning for vekst og utvikling. Flere av satsingsområdene som er nevnt i strategisk næringsplan for Kristiansandsregionen er i høy grad også relevant for VINN Agder. Noen tiltak er delvis sammenfallende med VINN Agder. Dette gjelder især satsingsområdet "Innovasjon". Strategisk næringsplan for Kristiansandsregionen og dennes underliggende dokumenter utgjør et betydelig omfang av informasjon, beskrivelser og analyser med relevans for hele Agder. Strategisk næringsplan for Østre Agder (under behandling vinter/vår 2015) Fra planutkastet: Næringsutvikling i Østre Agder skal bidra sammen med alle andre felt for å oppfylle Sørlandets samlede visjon om å være en region med overskudd til å skape. Denne næringsstrategien for Østre Agder har derfor ikke en selvstendig visjon, men den har definert et målbart mål: Østre Agder skal ha et våkent, voksende og vitalt næringsliv med en sysselsettingsutvikling som er bedre enn gjennomsnittet i Norge. Et vitalt næringsliv er det viktigste innsatsfeltet man kan arbeide med for å opprettholde og videreutvikle en pulserende region. Dette avhenger igjen av en regions attraktivitet, noe som kan deles inn i: Bedriftsattraktivitet skapes av forhold i regionen som bidrar positivt til vekst for den delen av næringslivet som konkurrerer nasjonalt eller internasjonalt. Besøksattraktivitet skaper såkalt «frammøtesalg» hvor kunden er til stede, slik som i regionens reiselivsnæring, handel, aktiviteter og opplevelser, m.v. Bostedsattraktivitet om den befolkningsveksten som er i regionen uavhengig av sysselsettingsutviklingen. Vurdering: VINN Agder sin overordnede tilnærming støtter opp under de tre attraktivitetsformene: Bedriftsattraktivitet gjennom satsing på entreprenørskap, næringsutvikling og nyskaping Besøksattraktivitet gjennom bl.a. arbeidet med en ny besøksstrategi for Agder 21 Side32

33 Regional plan for innovasjon og bærekraftig verdiskaping - høringsutkast Bostedsattraktivitet: VINN Agder skal bidra til økt bostedsattraktivitet i hele regionen; herunder Østre Agder. Når det gjelder hovedmålformuleringen i Østre Agder strategien er denne til en viss grad sammenfallende med hovedmålet i Kristiansandsregionens hovedmål; Høy vekst sammenlignet med øvrige storbyregioner. Det er viktig at disse to delregionene har en vekst bedre enn gjennomsnittet i landet om landsdelen som helhet skal ha vekst. Strategisk næringsplan for Lister (under behandling vinter/vår 2015) Fra planutkastet: Lister deltar som en av 33 regioner i Kommunal- og moderniseringsdepartementet (KMD) sitt by- og regionalutviklingsprogram. Formålet med programmet er å avdekke flaskehalser for regional vekst mellom by og omland. Som for Østre Agder ble det foretatt en samfunnsanalyse av Lister for å belyse regionens potensial for vekst ut fra tre former for attraktivitet, nemlig besøksattraktivitet, bostedsattraktivitet og bedriftsattraktivitet. Vurdering: To satsingsområder peker seg ut i VINN Agder sammenheng: Organisering og struktur av regional næringsutvikling Få mest mulig ut av ressursene gjennom smartere samarbeid og fordeling av oppgaver. Stimulere til flere bedriftsnettverk og klynger. Økt besøksattraktivitet, særlig for barnefamilier Knytte hytteinnbyggere, turister og besøksnæringen tettere sammen (workation). Legge til rette for at Knertenland blir sekundærattraksjon på Sørlandet etter Dyreparken. De to punktene referert over er godt sammenfallende med satsingsområder inn mot VINN Agder (Regional næringsutvikling, økt besøksattraktivitet, særlig for barnefamilier). Strategisk næringsplan for Lindesnesregionen Lindesnesregionen er i gang med en revisjon av gjeldende strategisk næringsplan. Fram til det kommer et nytt planutkast har en forholdt seg til den gjeldende strategiske næringsplan. Regionen har som mål å være ledende innen entreprenørskap; bl.a. gjennom økt grundersatsing. Det foreslås at alle elever i regionen skal få tilbud om å trenes til 22 Side33

34 Regional plan for innovasjon og bærekraftig verdiskaping - høringsutkast entreprenørskap. Videre skal det utvikles nettverksprosjekt mellom næringslivet og det offentlig med sikte på å skape nye forretningsmuligheter. Vurdering: Det vises her til temagruppe Entreprenørskap, næringsutvikling og nyskaping ; spesielt punktet om økt entreprenørskapskultur. Dette punktet sammenfaller godt med satsingen som gjøres i Lindesnesregionen. Det er også tatt initiativ til å gjennomgå hvordan næringsarbeidet er organisert i regionen; med bl.a. henvisning til de offentlige aktørene som har dette som oppgave. Regional utviklingsplan for Setesdal 2020 Setesdalsregionen har i satt i gang arbeidet med egen strategisk næringsplan. Planarbeidet er i oppstartsfasen. En har derfor tatt utgangspunkt i Regional utviklingsplan for Setesdal Hovedfokus for utviklingsplanen er at Setesdal skal vere ein attraktiv region å bu, gjeste og drive næringsverksemd i. Dette samsvarer med det overordnede målet i Regionplan Agder 2020 og VINN Agder: Utvikle en sterk og samlet landsdel som er attraktiv for bosetting og næringsutvikling både i kystsonen og de indre distriktene. Under tiltak i utviklingsplanen er det beskrevet viktigheten av å definere en lik ide om hva Setesdal skal være (merkevare/profil), basert på det positive med regionen og hva setesdølene identifiserer seg med. Det bør arbeides med å synliggjøre og formidle merkevara Setesdal. Vurdering: Satsingen på attraktivitet har stor relevans i forhold til VINN Agder; spesielt i arbeidet med ny reiselivsstrategi for regionen. Setesdal er et sterkt merkevarenavn for landsdelen. Sammen med Sørlandet (sol/sommer), Sabeltann og Dyreparken er det blant de sterkeste. De tre sistnevnte er sterke nasjonale merkevarer, mens Setesdal skiller seg litt ut fordi Setesdal har et navn nasjonalt og delvis også internasjonalt, men et uutnyttet potensial. Dette gjelder med hensyn til reiseliv, inkl. natur-, mat- og kulturopplevelser. VINN Agder bør støtte opp om en merkevarebygging av Setesdal nasjonalt og internasjonalt, slik aktører i Telemark har gjort det for merkevaren Telemark. Oppsummerende konklusjon for oppfølging av VINN Agder: Det bør samarbeides tett med alle regionråd spesielt rundt de satsingsområdene og tiltak som er sammenfallende med satsingsområdene og tiltak i VINN Agder. 23 Side34

35 Regional plan for innovasjon og bærekraftig verdiskaping - høringsutkast Oppfølging av planen operasjonalisering, prioritering, smart spesialisering I tillegg til mål og satsingsområder har temagruppene i VINN Agder også utarbeidet forslag til strategiske grep, fokusområder og mulige tiltak for oppfølging av målene. Disse er ført opp i utkast til FoU-strategi og utkast til reiselivsstrategi, samt i innspillsnotatene fra de øvrige temagruppene som følger planutkastet. I tillegg er forslagene samlet i et eget sammendragsdokument. Forslag til tiltak fra temagruppene er ikke prioritert eller finansiert. Bortsett fra utkast til FoU-strategi er det heller ikke angitt hvem som bør ha ansvaret for videre oppfølging av forslag til tiltakene. Høringsprosessen til planutkastet for VINN Agder vil forhåpentligvis gi viktige innspill til hva som bør prioriteres, hva en har mulighet til å følge opp; hvordan og når. Disse forslagene er derfor i sin nåværende form utgangspunkt for videre diskusjon og oppfølging. For en videre operasjonalisering og konkretisering av innspillene fra temagruppene og planprosessen foreslås det en forskningsbasert tilnærming på hva som gir mest effekt med hensyn til regionens innovasjons- og verdiskapingsevne. En slik kunnskapsbasert tilnærming, her benevnt smart spesialisering, bør bl.a. se på innspill fra temagruppene og VINN Agder sin plan- og høringsprosess og analysere disse i forhold til målene i VINN Agder. En slik analyse kan bl.a. omhandle å identifisere og kartlegge mulige nye fremvoksende næringer i regionen og identifisere og analysere hvordan entreprenørielle oppdagelser kan skape nye næringer og produkter gjennom til nå ukjente kombinasjoner av ressurser og innsatsfaktorer. Det samme vil kunne gjelde for tjenesteproduksjon i kommunesektoren. En forskningsbasert tilnærming, som en smart spesialiseringsanalyse, vil kunne gi et enda bedre grunnlag for å foreta politiske valg og prioritereringer. En smart spesialiserings tilnærming åpner også muligheter for fruktbart samarbeid med andre regioner nasjonalt og internasjonalt. 24 Side35

36 Regional plan for innovasjon og bærekraftig verdiskaping - høringsutkast Vedlegg A. Temagruppenes sammensetting Følgende personer har vært med i de tematiske arbeidsgruppene som har utarbeidet forslag til innspill, tiltak, satsinger, mål og strategier: Entreprenørskap, næringsutvikling og nyskaping Wenche Fresvik (Aust-Agder fylkeskommune, leder), Are Østmo (Lindesnesregionen Næringshage), Martin Tan (Doorway AS), Annette Skeie Jacobsen (Smartvare AS), Inge Juul Pettersen (Etablerersenteret IKS/Arendal kommune), Sigvart Bariås (Vest-Agder fylkeskommune), David M. Simonsen (Innovasjon Norge Agder), Frode Braadland (Innovasjon Norge Agder), Michel Esnault (Sørlandsporten Næringshage), Petter Amundsen (Coventure AS), Agnese Bjerkholt (Aust-Agder fylkeskommune, sekretær) Forskning og utvikling Inger N. Holen (Regionplan Agder 2020, leder), Manuel Birnbrich (Vest-Agder fylkeskommune, leder/delvis i permisjon), Bodil Lindestad (Regionalt forskningsfond Agder), Siri Mathisen (NHO Agder), Siren M. Neset (Norges forskningsråd), Rita Schage (Innovasjon Norge), Ann Camilla Schulze-Krogh (VRI Agder), Anne Karen Aunevik (Kristiansand kommune), Rachel Funderud Syrtveit (Universitet i Agder), Tine Mette Falck (Aust-Agder fylkeskommune, sekretær) I tillegg har det vært med en egen innspillsgruppe. Reiseliv Kirsti M. Hjemdahl (Arena USUS), Heidi Sørvig (Visit Sørlandet AS), Trond Madsen (NHO Agder), Gunnar E. Knudsen (AAFK/nestleder), Siv Hemsett (VAF/leder). I tillegg har det vært med en egen innspillsgruppe. Landbruk og marine næringer Reidar Tveiten (Fylkesmannen i Aust-Agder, leder), Berit Stray Egeli (Vest-Agder Fylkeskommune, sekretær), Finn Aasheim (Norges Bondelag Agderkontoret), Håvard Næss Thomassen (Innovasjon Norge Agder), Jan Atle Knutsen (Havforskningsinstituttet), Kjell-Arild G. Tøfte (Skagerakfisk SA), Olav Eikeland (Huntonit AS), Åse Ingebjørg Flateland (Smaken av Setesdal) Innovasjon i offentlig sektor Lars Dahlen (KS Agder, leder), Anne Cathrine Haugland (Arendal kommune), Elisabeth Urstad, (Listerregionen), Venke Anny Nes (LO Agder/Fagforbundet), Rachel Funderud Syrtveit (UiA), Tor Helge Aas (VRI Agder), Lukas Wedemeyer (Kristiansand kommune), Torleiv O. Momrak (Aust-Agder fylkeskommune, sekretær) 25 Side36

37 Regional plan for innovasjon og bærekraftig verdiskaping - høringsutkast B. Litteratur og referanser Agders utfordringer, presentasjon for felles fylkesting Agder, 18. februar 2015, v/hans Chr. Garmann Johnsen, professor UiA / RIS Center for Advanced Studies in Regional Innovation Strategies Entrepreneurship and the Innovation System of the Agder Region, Norway (OECD 2009) ESPON, ulike statistikk Fiske i Sør En situasjonsbeskrivelse og forslag til tiltak, Rapport av april 2013 fra Arbeidsgruppen Fiske i Sør nedsatt av Fiskeri- og Kystdepartementet Forskning og utvikling i næringslivet, SSB 2012 Forsknings- og utviklingsstrategi for Agder (Aust- og Vest-Agder fylkeskommune, vedtatt 2009) Fra skau til dør naturligvis Fylkesmennene på Agder (2013): "Opplæringsvinduet" Innovasjon organisasjon, region, politikk (red. B. Abelsen, A. Isaksen, S.-E. Jakobsen, 2013) Innovasjon i norsk næringsliv (SSB 2015) Internasjonal strategi for Agder (Aust- og Vest-Agder fylkeskommune, vedtatt 2012) Konjunkturbarometer for Sør- og Vestlandet, januar 2015; tidligere Konjunkturbarometer for Agder, ulike år Kompetanseutfordringer på Agder (Agderforskning-rapport januar 2014) Krise, omstilling og vekst en regionalanalyse av Sørlandet (Agderforskning 2013) Landbruksmelding for Aust-Agder, vedtatt av fylkestinget 21. juni 2012 Meld. St. 9 ( ): Melding til Stortinget. Landbruks- og matpolitikken. Velkommen til bords Meld. St. 13 ( ) Ta heile Noreg i bruk. Distrikts- og regionalpolitikken Meld. St. 18 ( ) Lange linjer kunnskap gir muligheter ("Forskningsmeldingen") Miljø- og samfunnsansvar i offentlige anskaffelser, handlingsplan (MD, fornyings- og administrasjonsdept., barne- og likestillingsdep.) NHO nærings-nm 2014, og tidligere år NOU 2011:3 Kompetansearbeidsplasser drivkraft for vekst i hele landet NOU 2011:11: Innovasjon i omsorg NOU 2012:9 Energiutredningen verdiskaping, forsyningssikkerhet og miljø NOU 2015:1 Produktivitet grunnlag for vekst og velferd. Produktivitetskommisjonens første rapport foreløpig utgave Nye vegar til framtidas velferd. Regjeringa sin strategi for innovasjon i kommunesektoren (Kommunal og regionaldepartementet, 2013) Nærings- og handelsdepartementet (2012): Regjeringens reiselivsstrategi. Destinasjon Norge. Nasjonal strategi for reiselivsnæringen OECD Skills Strategy Action Report Norway 2014 Oslo manual. The measurement of scientific and technological activities. Proposed guidelines for collecting and interpreting technological innovation data (OECD) Public Procurement as a Policy Instrument to Promote Innovation", ifo Schnelldienst 05/2011 Regional Innovation Scoreboard 2014, European Commission, pluss tidligere år Regionalt bygdeutviklingsprogram Aust-Agder Side37

38 Regional plan for innovasjon og bærekraftig verdiskaping - høringsutkast Regionalt bygdeutviklingsprogram Vest-Agder Regionplan Agder 2020 Regionalt næringsutviklingsprogram Aust-Agder og Vest-Agder (2013) Reiselivsstrategi Felles reiselivsstrategi for Aust- og Vest-Agder fylkeskommune 2006 Report of the World Commission on Environment and Development: Our Common Future ("Brundtlandrapporten", 1987) St. meld. Nr. 7 ( ) Et nyskapende og bærekraftig Norge St. meld. Nr. 17 ( ): Verdiskaping og miljø muligheter for skogsektoren (Skogmeldingen) St. meld. Nr. 36 ( ): Det gode innkjøp Strategi for innovasjonseffekt av offentlige anskaffelser (Departementene, 2013) Sørlandet i verden verden på Sørlandet (Sørlandsutvalget 2013) Surt liv på det blide Sørland Helse og levekår i Agderfylkene (Agderforskning 1993) Telemarksforskning (2014): Østre Agder Samfunnsanalyse. TF-notat nr. 10/2014 Utfordringer og muligheter på Agder innspill til diskusjon om regional utvikling og regional planstrategi (Agderforskning 2012) Visit Sørlandet - Om verdiskaping og markedsføring. Hele Sørlandet - ett nettverk. Innstilling fra Sørlandsutvalget for reiseliv (2008) Women in business - Nettverk, vekst, innovasjon, Forskningsrapport 2011 Økonomiske virkninger av reiseliv for Aust-Agder og Vest-Agder, Transportøkonomisk Institutt, Side38

39 Side39

40 Strategi for forskning, utvikling og innovasjon i Agder, Høringsutkast mars 2015 Høringsutkast, FoU-strategi for Agder Side40

41 Innhold 1. Innledning Definisjoner og begrepsavklaringer Mål mot Hovedmål Mål og delmål Utviklingstrekk og situasjonsbeskrivelse Forskning og utvikling og innovasjon i Agder Likestilling Regionale case SFI Offshore Mechatronics Næringsklyngen USUS Forskningsenheten ved Sørlandet sykehus Interkommunalt FoUoI samarbeid Om å legge til rette for FoUoI Kultur, politikk og ledelse Infrastruktur for FoUoI i Agder Veien til kunnskapsregionen Agder Strategiske grep for å mobilisere og styrke FoUoI i bredden Strategiske grep for å realisere regionale toppsatsninger Strategiske grep for å formidle, dele og å spre FoUoI-aktivitet Vedlegg Vedlegg til kapittel 4 Utviklingstrekk og situasjonsbeskrivelse Vedlegg til kapittel 5.2 Infrastruktur for FoUoI i Agder Fylkeskommunene som regional utviklingsaktør UiA en drivkraft for regional FoUoI virksomhet Regionalt Forskingsfond Agder (RFF) VRI Agder Forskningsrådets regionskontor Regionalt forskningsforum Agder Innovasjon Norge Agder Næringsklyngene Internasjonalisering Høringsutkast, FoU-strategi for Agder Side41

42 1. Innledning Temagruppen FoU er en av fem tematiske arbeidsgrupper som inngår i utarbeidelsen av Regional plan for innovasjon og bærekraftig verdiskaping Agder (VINN Agder). Det vises til planprogrammet til denne for nærmere redegjørelse av mål og bakgrunn for arbeidet med VINN Agder. Temagruppen har hatt som mandat å utarbeide et høringsutkast til FoU-strategi Agder I dette arbeidet er det valgt å fokusere på det nye og utvidete FoU-begrepet, FoUoI, som omfatter både forskning, utvikling og innovasjon. Dette fordi vi i et verdiskapingsperspektiv ønsker at FoU strategien skal bidra til en regional utvikling som er tuftet på forskningsbasert innovasjon og innovasjonsbasert forskning. Dette er en vekselvirkning som viser seg både bærekraftig og bestandig og kan ha stor effekt på sysselsetting og verdiskaping regionalt og nasjonalt. For at forskning og utvikling skal komme samfunnet til gode, er det derfor avgjørende å sørge for at ny forskningsbasert kunnskap formidles på en slik måte at den forstås og dermed raskt tas i bruk. Gjennom å etablere gode og robuste strukturer og fremdyrke et lederskap som tilstreber en kultur der enkeltpersoner og grupper gis handlingsrom til forskning, utvikling og innovasjon skal Agder forsterke sin attraktivitet og bærekraft mot Etablerte samarbeidsstrukturer må være robuste, langsiktige og målrettede. Kulturen må kjennetegnes av både strukturert og ad hoc-samarbeid på tvers av sektorer og fag. Videre blir det viktig at det samarbeides godt med å formidle regionens suksesshistorier omkring FoU både lokalt, regionalt og internasjonalt. FoU-strategien inngår som element i VINN-planen men er også et selvstendig dokument. Målgruppen for FoU-strategien er aktører som allerede har eller som ønsker å utvikle FoU-virksomhet både innenfor privat og offentlig virksomhet. FoU-strategien retter seg spesielt mot: Premissgivere for regional utvikling i Agder Strategiske toppledere, politikere og andre beslutningstakere Aktører som forvalter FoU-midler og ressurser i hele det regionale virkemiddelapparatet Temagruppen har bestått av følgende medlemmer: Inger N. Holen (Regionplan Agder 2020, leder), Bodil Slettebø Lindestad (Regionalt forskningsfond Agder), Siri Mathiesen (NHO Agder) Siren M. Neset (Norges forskningsråd) Rita Schage (Innovasjon Norge) Ann Camilla Schulze-Krogh (VRI Agder) Anne Karen Aunevik (Kristiansand kommune) Rachel Funderud Syrtveit (Universitet i Agder) Tine Mette Falck (Aust-Agder fylkeskommune, sekretær) Høringsutkast, FoU-strategi for Agder Side42

43 2. Definisjoner og begrepsavklaringer I dette kapittelet redegjøres det for de begreper og definisjoner som er lagt til grunn i strategidokumentet. Forskning og utvikling (FoU) Strategien bygger på OECD sin definisjon 1 av forsknings og utviklingsarbeid, forkortet FoU: Forskning og utviklingsarbeid er definert som kreativ virksomhet som utføres systematisk for å oppnå økt kunnskap - herunder kunnskap om mennesket, kultur og samfunn - og omfatter også bruken av denne kunnskapen til å finne nye anvendelser. Det skilles videre mellom grunnforskning, anvendt forskning og utviklingsarbeid. Grunnforskning er eksperimentell eller teoretisk virksomhet som primært utføres for å skaffe til veie ny kunnskap uten sikte på spesiell anvendelse eller bruk. Anvendt forskning er utførelse av forskning for å skaffe til veie ny kunnskap rettet mot bestemte praktiske mål eller anvendelser. Utviklingsarbeid er å anvende eksisterende kunnskap fra forskning og praktisk erfaring, rettet mot å fremstille nye eller vesentlig forbedrede materialer, produkter eller innretninger, eller å innføre nye eller vesentlig forbedrede prosesser, systemer og tjenester. Innovasjon Strategien legger Forskningsrådets brede forståelse av innovasjon til grunn, gjennom følgende definisjon 2 : Innovasjoner er nye eller vesentlig forbedrede varer, tjenester, prosesser, organisasjonsformer eller markedsføringsmodeller som tas i bruk for å oppnå bedriftsøkonomisk verdiskaping og/eller samfunnsnytte. I denne strategien forstås innovasjon også å gjelde nyskaping i offentlig sektor. Forskning, utvikling og innovasjon (FoUoI) Begrepet FoUoI (Forskning og Utvikling og Innovasjon) kobler FoU- og innovasjonsbegrepet sammen. FoUoI er en utvidelse av FoU-begrepet hvor innovasjonsdimensjonen i forskning og utvikling også vektlegges. I et innovasjonsperspektiv må verdien av forskningen vurderes ut fra mulighetene til å skape økonomiske og/eller samfunnsnyttige verdier. Agder vil både satse på forskning som kilde til innovasjon (forskningsdrevet innovasjon) og forskning som et middel for å oppnå innovasjon (innovasjonsdrevet forskning). Vi ser dermed viktigheten av en gjensidig vekselvirkning mellom tradisjonelle forskningsmiljøer (akademia) og aktører (arbeidslivet og brukere) som kan definere behovene for nye løsninger. Det er avgjørende at idéhavere i regionen har tilgang til et effektivt og profesjonelt støtteapparat som kan koble ideen og idéhaver opp til regionale, nasjonale og internasjonale virkemidler. 1 OECD 2002, Frascati Manual: Proposed Standard Practice for Surveys on Research and Experimental Development, 6tf Edition. 2 Baserer seg på OECDs innovasjonsdefinisjon i Oslomanualen Oslo Manual Guidelines For Collecting And Interpreting Innovation Data, 3rd Edition 2005 Høringsutkast, FoU-strategi for Agder Side43

44 FoU-miljøene Med FoU- miljøer forstår vi forskningsinstitusjoner, næringsliv og offentlig sektor som har FoUaktiviteter. FoU-miljøer omfatter FoUoI. Det regionale partnerskapet Det regionale partnerskapet er en samarbeidsform mellom fylkeskommuner og andre aktører for mobilisering, legitimering, koordinering, finansiering og til dels implementering av strategier for en helhetlig og ønsket samfunnsutvikling i egen region. 3 Regionale virkemidler Med regionale virkemidler forstår vi i denne sammenheng alle tiltak som retter seg mot å styrke FoUoI virksomhet i Agder. Virkemidler innebærer både strukturelle og kulturelle tiltak som er beskrevet i kapittel 6. Det offentlige virkemiddelapparatet i regionen består av Innovasjon Norge, Forskningsrådet, Regionalt forskingsfond Agder, VRI Agder, SIVA ved inkubatorene Coventure og Innoventus samt Aust-Agder fylkeskommune og Vest-Agder fylkeskommune. I tillegg har Agder to regionale kompetansefond som finansierer kompetanseprosjekter; Sørlandets kompetansefond (Vest-Agder) og Aust-Agder utviklings- og kompetansefond. Triple Helix Triple Helix er en modell som beskriver samarbeidet mellom næringsliv, forsknings- og utviklingsmiljø, og det offentlige virkemiddelapparatet. 3 Kommunal- og regionaldepartementet (2004), Drøftingsnotat «Regionale partnerskap». Høringsutkast, FoU-strategi for Agder Side44

45 3. Mål mot 2030 Målene er skissert som overordnede ambisjoner mot Delmålene er retningsgivende og kan derfor brukes i VINN-planens handlingsprogram og Regionplan Agder 2020s overordnede handlingsprogram. Målene operasjonaliseres i kapittel Hovedmål Agder ligger i front når det gjelder å utvikle og implementere forskningsbasert innovasjon i offentlig sektor og privat næringsliv. Innovative løsninger bidrar til økonomisk og samfunnsmessig bærekraft. 3.2 Mål og delmål Agder har tatt nasjonale og internasjonale prestisjetunge posisjoner på flere områder o Innen 2017 har Agder fått et Senter for fremragende forskning (SFF) o Regionen har etablert et regionalt kompetansesenter for innovasjon i offentlig sektor o Regionen har markert seg gjennom deltagelse i flere prosjekter i Horisont FoU-miljøene i Agder samarbeider godt og er attraktive som samarbeidspartnere i nasjonale og internasjonale prestisjeprogrammer, prosjekter og piloter. o Sentrale aktører som politikere og toppledere er godt kjent med regionens FoU-satsing og bidrar til å bringe historiene ut av regionen i aktuelle fora o Det etableres en plan for formidling av regionens FoU-satsing Pågående FoU-arbeid synliggjøres i og utenfor regionen gjennom formidling på aktuelle arenaer og plattformer nasjonalt og internasjonalt o Det etableres digitale løsninger for informasjon, erfaringsutveksling og gjensidig læring på tvers av FoU-miljøene o Et økende antall nasjonale og internasjonale prosjektsøknader innvilges Forskningsforum Agder har bidratt til å initiere flere store forskningssøknader FoU-miljøene kvalifiserer seg til å lede nasjonale og internasjonale prestisjeprogrammer, prosjekter og piloter o FoU-miljøene i Agder har god oversikt og kjennskap til lokale, regionale og internasjonale finansieringskilder Det etableres rutiner og system for effektiv og tilgjengelig informasjonsflyt omkring utlysninger av regionale, nasjonale og internasjonale forskningsmidler Det legges til rette for regionale møteplasser/workshops/prosjektverksted med formål å dele og å spre erfaringer fra arbeid med prosjektsøknader o Regionens kapasitet med hensyn til å lede nasjonale og internasjonale prestisjeprogrammer, prosjekter og piloter kartlegges o Innen 2016 er det lagt til rette for at FoU-personale i FoU-miljøene i Agder kan delta i målrettede prosjektlederprogram for å styrke regional kapasitet til å lede nasjonale og internasjonale prestisjeprogrammer/prosjekter/piloter o Innen 2017 er Mechatronic Innovation Lab (MIL) etablert ved UiA FoU-miljøene på Agder vektlegger god kjønnsbalanse o FoU-virkemiddelapparatet vekter kjønnsbalanse i den helhetlige vurderingen av søknader 4 Horisont 2020 er EUs nye store rammeprogram for forskning og innovasjon. Programmet skal tildele 70 milliarder euro over sju år fra 2014 Høringsutkast, FoU-strategi for Agder Side45

46 o De enkelte forskningsinstitusjonene har et ansvar for å gjennomføre egne tiltak for å oppnå høyere grad av kjønnsbalanse og likestilling FoUoI-aktiviteten i næringslivet og offentlig sektor er over landsgjennomsnittet o Agder er et nasjonalt og internasjonalt "utstillingsvindu" for testing av nye produkter og løsninger for næringslivet og offentlig sektor ("living lab" 5 ) o Forskningsbaserte innovasjoner er attraktive for investorer og kapitaleiere Andelen ansatte med doktorgrad i næringslivet og offentlig sektor er over landsgjennomsnitt o Arbeidsgiver legger til rette for å øke formalisert akademisk kompetanse for de ansatte. o Det er etablert nye statlige "kompetansearbeidsplasser" i regionen for å øke andel sysselsatte med høyere utdanning Barn og unge i Agder har økt forståelse og opplevelser knyttet til FoUoI o Hele utdanningsløpet i Agderskolen har fokus på å koble lek, læring, forskning og innovasjon 5 Wikipedia: A living lab is a research concept. A living lab is a user-centred, open-innovation ecosystem, often operating in a territorial context (e.g. city, agglomeration, region), integrating concurrent research and innovation processes within a public-private-people partnership Høringsutkast, FoU-strategi for Agder Side46

47 4. Utviklingstrekk og situasjonsbeskrivelse I dette kapittelet fremstilles utviklingstrekk omkring FoU-virksomhet basert på utvalgte nasjonale indikatorer og statistikk. Som supplement til statistikken presenteres utvalgte case i Agder. Casene baseres på målrettet arbeid med å styrke FoU-miljøene på ulike fagområder i Agder. Forskning og forskningens rolle har globalt sett gjennomgått ulike faser, fra å ha en verdi i seg selv der den frie forskningen ble høyt verdsatt, og universitetet ble snakket om som en stat i staten, til at forskningen har en strategisk betydning i samfunnsutviklingen. Dagens situasjon globalt, nasjonalt og regionalt preges av at ny kunnskap utvikles i stadig økende fart og er raskt tilgjengelig, samtidig som kompleksitet i og mellom teknologi og samfunn stadig øker. Næringsstruktur og lokaliseringen av store utdanningsinstitusjoner, særlig universitetene, påvirker omfanget av FoU-utgifter i det enkelte fylket. Som i mange andre land, er FoU-innsatsen i Norge relativt konsentrert. Nær tre fjerdedeler av FoU-utgiftene i Norge blir brukt i de fire fylkene Oslo, Sør- Trøndelag, Akershus og Hordaland. Lokalisering av universitetene har stor betydning for hvor FoUaktiviteten i Norge utføres. I alt 85 % av FoU-utgiftene blir brukt i ett av landets åtte universitetsfylker. I de nye universitetsfylkene spiller næringslivet en viktigere rolle enn universitetsog høgskolesektoren. De nye universitetene (Stavanger, Nordland og Agder), samt vitenskapelige og statlige høgskoler utenfor storbyer, er mest aktive innenfor forskningssamarbeid, og forskjellene her er statistisk signifikante. Flere vitenskapelig ansatte ved de nye universitetene og høgskolene opplever at lærestedene har tydelige målsettinger på området og opplever større grad av støtte fra ledelsen og administrasjonen 6. Et annet viktig moment i lokalisering av FoU-aktiviteten er at kunnskap er knyttet til mennesker, og mennesker er knyttet til steder. Hvor høyt utdannede mennesker finner det attraktivt å bo, har også stor betydning for lokalisering av FoU og innovasjon. Det er derfor grunn til å forstå regional FoU og innovasjon ut fra et større, systemisk perspektiv Forskning og utvikling og innovasjon i Agder Norge og Agder er sårbare for svingninger i det globale markedet. For å få til en bærekraftig utvikling, må Agder være i stand til å utvikle og ta i bruk ny og aktuell kunnskap. Agderfylkene stod for til sammen 2,4 prosent av landets samlede FoU-aktivitet i For næringslivet er denne andelen noe høyere, mens den er lavere for universitets- og høgskolesektoren (U&H) og instituttsektoren (se vedlegg, figur 1). Det meste av FoU-aktiviteten i næringslivet på Agder skjer i Kristiansandsområdet. Totalt sett ligger imidlertid FoU-aktiviteten i næringslivet betydelig under det en skulle forvente ut fra næringsstruktur. Det meste av FoU-aktiviteten i næringslivet foregår innenfor metallvare- og maskinindustrien. 6 Indikatorrapporten 2014 Høringsutkast, FoU-strategi for Agder Side47

48 Figur 2: Forskning, utvikling og innovasjon i Agder ¹ FoU-utgifter i næringslivet per sysselsatt i næringslivet. ² Andel tilsagn fra Innovasjon Norge med innovasjon på nasjonalt og internasjonalt nivå. ³ Kilde: SSB/NIFU, FoU-statistikk og SSB, Innovasjonsundersøkelsen 2012 Figur 2 viser fylkets profil på åtte utvalgte FoU- og innovasjonsindikatorer sammenlignet med profilen for Norge. Indikatorene "FoU-utgifter totalt per innbygger" og "FoU som andel av fylkets bruttoprodukt" gir et uttrykk for det samlede omfanget av FoU-aktivitet i fylket. Det er viktig at beskrivelsen av Agderfylkene sees i lys av den strukturen man har i næringslivet og i forskningsinstitusjonene i fylket. Spesielt fører organiseringen av Universitets og høyskole (UoH)- sektoren og instituttsektoren til store regionale forskjeller. Indikatoren «FoU-utgifter i UoH-sektoren per innbygger» vil derfor gi meget høye tall i fylker med mange læresteder, mens fylker med en lite utbygget sektor vil skåre lavt. Tilsvarende vil strukturen i næringslivet ha stor betydning for indikatoren «FoU-intensitet i næringslivet». Det er derfor viktig at indikatorene ikke oppfattes normativt, men som uttrykk for strukturelle forhold ved FoU-aktiviteten i fylket. Agder har ett universitet og flere regionale avdelinger av nasjonale forskningsinstitutt (NIVA, Havforskningsinstituttet og Bioforsk). De regionale avdelingenes FoU-aktivitet blir imidlertid rapport inn under hovedkontorets aktiviteter. Dette gjelder også for deler av FoU-aktivitetene til bedrifter i Agder som er del av et nasjonalt/internasjonalt konsern. I perioden har det vært en realnedgang på omlag 9 prosent i den samlede FoU-aktiviteten i Agder, og Agder er blant fylkene som har den største tilbakegangen i perioden. Tilbakegangen skyldes at det har vært en betydelig nedtrapping av FoU-aktiviteten i næringslivet, blant annet innenfor IKT-næringen tidlig på 2000-tallet. På den annen side har det vært en meget sterk vekst i universitets- og høgskolesektoren med godt over dobling i realvekst, mens det i instituttsektoren har skjedd nesten en firdobling. Men siden disse to sektorene i utgangspunktet har vesentlig mindre FoU-aktivitet enn næringslivet, har denne veksten ikke vært tilstrekkelig til å kompensere for nedgangen i næringslivet (se vedlegg, figur 3 og 4). Andelen sysselsatte med høyere utdanning i et fylke er en indikasjon på kunnskapsnivået i arbeidsstokken. Høy FoU-aktivitet henger ofte sammen med høy andel forskere. I fylker der store utdanningsinstitusjoner holder til, vil utdanningsnivået blant de sysselsatte være høyere enn i fylker med færre arbeidsplasser som etterspør høyere kompetanse. Høringsutkast, FoU-strategi for Agder Side48

49 Agderfylkene har en relativt god fordeling av FoU-personale mellom de ulike sektorene (se vedlegg, figur 5), og andelen FoU-personale med doktorgrad. i næringslivet er høyere i Vest-Agder (10 %) enn landsgjennomsnittet (8 %) 7. FoU-personale er alt personale som jobber med FoU-relaterte aktiviteter. Andelen forskerpersonal med lengre høyere utdanning (master- og doktorgradsnivå) indikerer næringslivets evne til å tilegne seg og implementere ny kunnskap (absorpsjonskapasitet) og kapasitet til å lede og gjennomføre FoU-prosjekter. FoU-intensiteten i Agders næringsliv (FoU-utgifter pr. sysselsatt i næringslivet) er likevel betydelig under det en skulle forvente ut fra næringsstrukturen - den er kun på 58 %. Med forventet FoU-aktivitet utfra næringsstruktur menes den FoU-aktiviteten fylket ville hatt i en næring dersom næringens samlede FoU-aktivitet i Norge var jevnt fordelt på alle bedrifter i bransjen (se vedlegg, figur 6). Tallene kan tyde på at virksomhetene konsentrerer de FoUintense delene av næringene til bestemte deler av landet. Potensialet for mer forskning i næringslivet i Agder er imidlertid stort med tanke på den relativt store andelen FoU-personale med doktorgrad i denne sektoren i fylket. Agder har tradisjonelt ligget lavt når det gjelder tildeling fra Norges forskningsråd. Dette gjelder for alle sektorene. Det har imidlertid vært en positiv utvikling de siste årene ved at flere søknader er sendt fra regionen, og flere av søknadene vinner fram i den nasjonale konkurransen om forskningsmidler. viser tildeling av midler fra Forskningsrådet, SkatteFUNN-ordningen og Innovasjon Norge i 2013 (se vedlegg, figur 7). Agderfylkene scorer høyest av fylkene med hensyn til tilsagn på de mest innovative virkemidlene i Innovasjon Norge, spesielt gjelder dette Miljøteknologiordningen. I Agder utgjør bevilgninger fra det regionale forskningsfondet (RFF Agder) en betydelig styrking av forskningsinnsatsen. Som figur 8 i vedlegget viser, utgjør tildelinger fra RFF Agder hele 25 % av tildelingene fra Forskningsrådet 8. De regionale forskningsfondene utløser også en omfattende samarbeidsaktivitet. Når det gjelder tildeling av midler fra EUs syvende rammeprogram (FP7), har Agderfylkene hentet hjem lite midler (se vedlegg, figur 9). Flere av fagmiljøene ved Universitetet i Agder og NODE- og EYDE-klyngene jobber nå målrettet mot de nye mulighetene som ligger i Horisont 2020, EUs nye forsknings- og innovasjonsprogram. 4.2 Likestilling På Agder er likestilling, både i forhold til kjønn og andre diskrimineringsgrunnlag en særlig utfordring. Derfor har regionen satt i gang en 10-årssatsing for likestilling i 2008, og nedfelt tydelige mål om økt likestilling i Regionplan Agder Regional plan for likestilling, inkludering og mangfold Agder (LIMplanen) ble vedtatt i desember 2014, og ett av hovedmålene er at "likestillingsperspektiver er en naturlig del av planlegging, strategiarbeid, budsjettering, forskning og analyser i offentlig, privat og frivillig sektor". For Agder er det av stor betydning å integrere kjønn -og likestillingsperspektiver i all forskning hvor det er relevant. LIM-planen synliggjør også kunnskapshull i regional forskning om likestilling knyttet til flere diskrimineringsgrunnlag. 7 Indikatorrapporten 2014, tabell A Regionale forskningsfond Felles årsrapport 2012 Høringsutkast, FoU-strategi for Agder Side49

50 På nasjonalt nivå var kvinneandelen blant forskerpersonale på 36 % i Kvinneandelen i næringslivet var imidlertid betydelig lavere (22 % i 2012) enn i de øvrige to forskningsutførende sektorene. Finnmark var fylket med høyest kvinneandel (58 %) (se vedlegg, figur 10), og der foregår det meste av forskningsaktivitetene ved statlige høgskoler hvor kvinneandelen er høy. I Agderfylkene var andelen kvinnelig forskerpersonale 31 % i 2012; fordelt på 42 % i universitets- og høgskolesektoren og kun 15 % i næringslivet 9. Dette kan ha en sammenheng med at det meste av FoU-aktiviteten i næringslivet foregår innenfor metallvare- og maskinindustrien. Når det gjelder kjønnsbalanse, bør Agderregionen bruke de samme insentivsystemer som Forskingsrådet, ved at god kjønnsbalanse i forskerteam vektes i den helhetlige vurderingen av søknader. Dette har hatt dokumentert effekt på nasjonalt og internasjonalt nivå. I tillegg har de enkelte forskningsinstitusjonene et ansvar for å gjennomføre egne tiltak for å oppnå høyere grad av kjønnsbalanse og likestilling. Ved å gjennomføre disse tiltakene også i det regionale virkemiddelapparatet, samt å styrke den samlede kompetansen i regionen knyttet til kjønns- og mangfoldsperspektiver i forskning, vil regionen styrke sin posisjon når det gjelder søknader til Norges forskningsråd og Horisont Regionale case Vi har valgt å presentere fire case som grunnlag for å trekke frem erfaringer med å styrke FoU miljøene i regionen. Casene trekker frem suksesskriterier på veien mot å oppnå ambisiøse mål. Gjennom å bygge på erfaringer viser vi hvor og hvordan det regionale virkemiddelapparatet slår inn og bidrar steg for steg. Gjennom å bygge på deres erfaringer og gjøre mer av det som har virket tenker vi at vi er ved kjernen av strategiske grep for å nå målene. SFI Offshore Mechatronics Høsten 2014 fikk UiA sitt første Senter for forskningsdrevet innovasjon (SFI) 10. SFI Offshore Mechatronics er et resultat av samarbeid med flere sentrale bedrifter i regionen, samt nasjonale og internasjonale forskningsmiljøer. Prosjektet har et budsjett på i underkant av 200 mill. kroner over 8 år. Bedriftene og UiA selv bidrar med betydelig egeninnsats, og senteret skal arbeide innenfor 7 arbeidspakker med et 8 års perspektiv. Suksessen bygger på målrettet langvarig satsing fra UiA og regionale aktører og kan skisseres slik: De første årene etter at UiA fikk universitetsstatus ble det satset på å bygge opp kompetanse og volum innenfor mekatronikk, på bakgrunn av leverandørindustriens ønske og behov for kandidater og forskning på området. Bachelorprogrammet i mekatronikk ble utformet med referansegruppe fra industrien. Etablering av master- og doktorgradsprogram ble etablert på rekordtid. VRI Agder bidro med finansiering av NODE- klyngen med formål å etablere en robust strategi og felles prosjekter gjennom en omfattende foresight-prosess. 9 Indikatorrapporten 2014, kap Forskningsrådets SFI-ordning skal styrke innovasjon gjennom satsing på langsiktig forskning i et nært samarbeid mellom FoU-aktive bedrifter og fremstående forskningsmiljøer. SFI skal utvikle kompetanse på høyt internasjonalt nivå på områder som er viktig for innovasjon og verdiskaping. Høringsutkast, FoU-strategi for Agder Side50

51 NODE-klyngen gikk fra et ARENA-prosjekt videre til NCE-status for så å oppnå GCE-status i 2014, Et samlet regionalt partnerskap bidro til denne utvikling. I 2013 ville også regionen, blant annet gjennom fylkestingenes bestillingsbrev til RFF Agder, støtte opp om de miljøene som kunne klare å hevde seg i den harde konkurransen om å få et nasjonalt forskningssenter; SFF (Senter for fremragende forsking) eller SFI (Senter for forskningsdrevet innovasjon). o I begynnelsen av 2013 ble UiA tildelt 4 mill. kroner fra RFF Agder til kompetansebyggingsprosjekt rettet mot å kvalifisere seg til SFI-utlysning i Prosjektet bidro til oppbygging av forskningskompetanse og forsterking av relasjoner til næringsliv og andre viktige samarbeidspartnere. Erfaringer regionen bør bygge videre på Samarbeide regionalt om langsiktige investeringer innen prioriterte satsingsområder der en bygger stein på stein. Det er viktig å identifisere kritiske fokusområder. Satsingen må være en kombinasjon av top-down og bottom-up-prosesser. Arenaer for dialog og nettverksarbeid er viktige. Det er også viktig å ha samhandlingsaktiviteter av mindre skala som i sum har skapt bredde og grobunn for felles satsinger. Et viktig suksesskriterium er å ha dyktige personer med sterk motivasjon for å drive prosesser og å bygge opp grunnleggende kjernekompetanse. Etablere regional enighet omkring felles innsats og betydning, og se sammenhengen mellom regionens strategier for utvikling og UiAs strategier. Disse strategiene bør harmoniseres. Bygge opp utdanningsprogram og forskningsaktivitet i samarbeid med det regionale næringslivet. Næringsklyngen USUS Arena USUS er en klynge med 99 (februar 2015) virksomheter innen reiseliv, kultur og opplevelsesnæringen. Virksomhetene samhandler om utvikling av gjestehåndteringssystem basert på gjenkjøp. I utviklingen av klyngen ble det gjort vesentlige grep for å tydeliggjøre ønske om å forsterke den forskningsbaserte innovasjonsaktiviteten: Klyngen engasjerte prosjektleder med forskningskompetanse og tilknytning til forskningsmiljø. Det ble foretatt en strategisk samordning med den regionale VRI-satsingen. Dette utløste nye muligheter ved at det var tilgjengelig: o et lavterskeltilbud hvor næringen, som ikke har tradisjon for å være forskningsbasert, kunne utforske risikoprosjekt sammen med ulike forskningsmiljø både regionalt og internasjonalt, o kompetansemeklere som arbeidet tett sammen med klyngen. Disse kunne kjapt fange opp bedriftenes forskningsbehov og kople på forskere med relevant kompetanse for de ulike problemstillingene. RFF Agder og de regionale kompetansefondene gjorde næringen til et strategisk regionalt satsingsområde. o Dette gjorde det mulig å videreutvikle forskningsprosjekt av større omfang. Her var både prosjekt som finansierte phd-stipendiater og post-dok-stillinger. De regionale forskningsfondene initierte fellesutlysninger med andre regioner, og RFF Agder lyste ut større kvalifiseringsprosjekt. Addisjonalitet 11 var en sterk begrunnelse for den regionale satsingen, da det finnes få nasjonale forskningsprogram rettet mot næringen. 11 Addisjonalitet er et uttrykk for i hvilken grad støtte fra det offentlige virkemiddelapparatet vil påvirke prosjektet slik at det utløses innsats og handlinger hos partnerne i målgruppen som ikke ville skjedd dersom støtten ikke var blitt gitt. Høringsutkast, FoU-strategi for Agder Side51

52 På grunn av disse regionale satsingene, har forskningsprosjekt fra USUS-klyngen vært konkurransedyktige i de få nasjonale utlysninger som har vært. Klyngen har også tatt beslutninger om å utvikle store nasjonale prosjekt med høy risiko, som mot Forskningsrådets SFI-ordning (Senter for forskningsbasert Innovasjon), og vurdert det som verdifullt å bygge erfaring og partnerskap til tross for at prosjektet ikke fikk tilslag. Erfaringer regionen bør bygge videre på Særlig de store bedriftene opplever å få hurtigere avkastning enn de er vant med fra andre former for samarbeid. Forskningsfinanseringen er brukerstyrt og anvendt, hvor bedriftene sitter i førersetet på utvikling av problemstillinger og definerer selv forskningsbehovet. Stimulere til større nasjonale og internasjonale prosjektutviklinger gjennom finansiering av kvalifiseringsprosjekt. Vurdere addisjonalitet som viktig kriterium. Opprette Innovasjon Express med «fast-tracks» som kan erstatte VRI-programmets mulighet til å ta ned umiddelbare forskningsbehov med høy-risiko-profil etter 2017 når VRI-programmet avsluttes. Forskningsenheten ved Sørlandet sykehus Forskningsenheten ved Sørlandet sykehus har gått fra enkeltprestasjoner til koordinert forskningssatsning med 51 forskningsårsverk og budsjett på 62 mill. (2013) i løpet av vel 10 år. Forskningsenheten ble etablert ved daværende Vest-Agder Sentralsykehus i 2002, for å legge til rette for organisert forskningssatsning. Før dette var forskningen ved institusjonen uten bevisst koordinering, og avhengig av enkeltpersoner med sterkt personlig initiativ. Enheten ble oppbygd som utskilt forskningsorganisasjon med egen ledelse og økonomi etter modell av Forskningsforum Ullevål Sykehus, som hadde vist seg å være velfungerende og produktiv. I 2002 var Sørlandet en region med stadig sterkere ambisjoner og visjoner. Økonomisk støtte var også mulig, blant annet fra Sørlandets kompetansefond, som tydelig støttet forskningsenheten og satsning på at Høyskolen i Agder skulle få universitetsstatus. Fra 2004 ble forskningen organisert på tvers i det nye SSHF (Sørlandet sykehus), og deretter bidro også Aust-Agder Utviklingsfond med støtte til forskningsoppbygging knyttet til SSHFs forskningsaktiviteter i Arendal. Forskningsenhetens ambisiøse mål ved oppstarten var å kunne vise til 100 publiserte vitenskapelige artikler og 10 PhD-er i løpet av 10 år. Etter 10 år hadde man passert 300 artikler og 30 PhD-er. I 2012, 2013 og 2014 fikk 24 stipendiater sin doktorgrad ved SSHF. SSHF er i dag det sykehuset, uten status som universitetssykehus, i Norge som forsker mest, i hht alle statistikker. I tillegg har SSHF nå 6 personer med Professor II-stillinger ved UiB og NTNU. Fra å være en virksomhet som de første årene ble støttet fra lokale kompetansefond, så oppnådde forskningssøknadene fra SSHF til Helse Sør-Øst, Forskningsrådet etc. omtrent like høy tildelingsprosent som universitetssykehusene etter få år. Pr er SSHF dessuten med på tre EUfinansierte prosjekter. SSHF har fått nasjonalt kompetansesenter for flåttbårne sykdommer. Erfaringer regionen bør bygge videre på Forskningen er viktig både for organisasjonen SSHF og de enkelte forskere. Men forskningsaktivitetene er aller viktigst for pasientene. Internasjonal statistikk viser at best kvalitet på Høringsutkast, FoU-strategi for Agder Side52

53 sykehusbehandling oppnås på de sykehus som også forsker mest. Det er viktig med funksjonell infrastruktur med godt kvalifiserte og sterkt motiverte ressurspersoner som har tydelige visjoner og stor gjennomføringsevne, også i møte med utfordringer. Det er også viktig med handlingsrom for nytenkning både økonomisk og prinsipielt. Konkrete tiltak: Kartlegging av kompetanse og forskningsønsker og behov ved oppstart Tilrettelegging for deltidsforskning kombinert med klinisk drift samt attraktive stimuleringstiltak og belønningsordninger Statistikk/metodeseminarer Den lille forskerskolen lokal forskningsutdanning i samarbeid med UiA Prosjektplanlegging og oppfølging, inkludert veiledning ved søknad om ekstern finansiering Internkontroll/årlige prosjektgjennomganger og økonomistyring av forskningsprosjekter Systemutvikling/styrende dokumentasjon for forskningsaktivitet Ferdige PhD-kandidater i bistillinger for veiledning av nye kandidater Samarbeid og nettverk med andre forskningsinstitusjoner, alle norske universiteter og universitetssykehus og en rekke tilsvarende institusjoner i utlandet. SSHFs forskere er med i flere store nasjonalt og internasjonalt finansierte forskningsnettverk. Interkommunalt FoUoI samarbeid Kommunene i Agder er involvert i en rekke utviklings-, innovasjons- og kompetanseprosjekt. Det gjelder i særlig grad innen kommunale helse- og omsorgstjenester. I økende grad utveksler kommunene erfaringer og kompetanse, noe som har resultert i at kommunal sektor i Agder framstår proaktiv og utviklingsorientert. Helsedirektoratet har uttalt at Agder er den regionen med størst prosjektaktivitet innen e-helse og velferdsteknologi i Norge. Dette gjør Agder til en interessant utprøvingsregion for nasjonale piloter som er avhengig et robust og modent interkommunalt samarbeid. Et eksempel på dette er at Agder nylig har fått tildelt 5 av 25 off. Phd. stipender som ble utlyst av Norges forskningsråd. Også i dette caset har utviklingen skjedd over tid og viser hvordan resultatene skapes når flere faktorer spiller sammen og forsterker hverandre: Kommunene har etablert formelle interkommunale beslutningsstrukturer gjennom kommuneregionene samt fagnettverk som fremmer samarbeid om prioriterte tema. Kommunene og SSHF har etablert fagutvalg på prioritert tema som kan koordinere kontakt med virkemiddelapparat og nasjonale aktører. Senter for e-helse, som er tverrfaglig og driftes av tre fakultet, har vært en pådriver for utviklingsog forskningsprosjekt for kommunene gjennom samarbeid om søknader, prosjekt og kobling til phd-stipendiater. Fylkeskommunene har vært pådriver for regionalt samarbeid gjennom nettverksbygging (ehelsealliansen), strategisk finansiering av prosjekt og pådriverfunksjoner i kommunene, UiA og instituttsektoren. UiA har bidratt med forskerkompetanse inn mot kommunale utviklingsprosjekt. Sørlandets Europakontor har bidratt med koblinger til internasjonale nettverk, strategiske kontakter og finansieringsmuligheter. Forskningsrådet regionalt har informert og forberedt beslutningstakere om muligheter for å finansiere forskningsaktiviteter. Høringsutkast, FoU-strategi for Agder Side53

54 Innovasjon Norge har gjennom sine Offentlige utviklingskontrakter (OFU-kontrakter) finansiert teknologiutvikling rettet mot offentlig sektor. Arendalskonferansen har posisjonert Agder som en innovasjonspådriver for offentlig sektor. Fylkesmannen i begge Agder-fylker har bidratt med midler til prosjekt og utprøvingstiltak. Næringsklyngen DIGIN har fått økende interesse for offentlig sektor og arrangert møteplasser og seminar mellom leverandører og offentlig sektor. Kristiansand kommune har vært pådriver for økt forskningssamarbeid mellom UiA og kommuner i Agder, blant annet gjennom universitetsbymelding, partnerskap, felles søknader og nettverksetableringer. Lister-regionen har deltatt i internasjonale nettverk og prosjekt innen velferdsteknologi, og er i front nasjonalt når det gjelder interkommunalt samarbeid om teknologiutvikling i kommuner. KS Agder har vært pådriver for å øke kunnskap om innovative anskaffelser og innkjøp. RFF Agder har understøttet prioriterte satsninger av stor relevans for kommunene, for eksempel ved å støtte opprettelsen av senter for e-helse og omsorgsteknologi ved UiA. De regionale forskingsfondene initierte fellesutlysninger mellom flere regioner der kommuner i Agder har vært attraktive partnere og deltakere i større FoUoI-prosjekt. Erfaringer regionen bør bygge videre på Etablering av interkommunale fagbaserte nettverk og felles prosjekt Kobler seg opp til aktører med "større muskler", eksempelvis SSHF Tar i bruk et mangfold av regionens virkemidler og finansieringsordninger Mobiliserer og jobber målrettet Samarbeid med og drivkraft fra UiA underveis i prosessen Kristiansand kommune har tatt en koordinerende rolle når det gjelder å profilere muligheter i det interkommunale samarbeidet innenfor FoUoI Arendal har tatt vertskapsrollen for Arendalskonferansen som arena for inspirasjon og spredning av ideer og kunnskap om innovasjon i kommunesektoren. Høringsutkast, FoU-strategi for Agder Side54

55 5. Om å legge til rette for FoUoI I dette kapittelet peker vi på faktorer som på ulike måter kan bidra til å utvikle FoU-aktiviteten i Agder. Tilrettelegging omfatter både kulturelle og strukturelle faktorer. 5.1 Kultur, politikk og ledelse Avhengig av hvem vi spør, vil vi få ulike svar når vi spør om hvilken betydning forskning har som grunnlag for å videreutvikle Agder til en fremtidsrettet region. Med kultur forstår vi i denne sammenheng hvordan vi omtaler forskning, forskningsresultater, forskere og akademia. Dette kan få store konsekvenser når premissgivere og beslutningstakere må prioritere mellom økte bevilgninger til FoUoI og kortsiktige driftstiltak. Noen vil kunne hevde at forskning først og fremst er unødvendig merarbeid, det koster mye, tar lang tid, er mest interessant for forskerne men gir liten regional verdiskaping på kort sikt. Andre vil hevde at forskning er en avgjørende og nødvendig investering for gode, fremtidsrettede og bærekraftige løsninger. Det at regionale premissgivere og beslutningstakere har felles forståelse for betydningen av forskning kan bety mye for regional måloppnåelse. Kulturdimensjonen handler også om hvordan vi snakker med hverandre. Økt samhandling mellom dem som bidrar til å produsere forskning og dem som skal ta den i bruk er nødvendig. Forskning formidles ofte gjennom vitenskapelig tidsskrift som kan være tungt tilgjengelige for personer uten akademisk bakgrunn. "Forskningsspråket" må derfor ofte oversettes til med dagligdagse termer når det skal formidles til befolkningen generelt. Det er spesielle utfordringer knyttet til innovasjon i offentlig sektor og de er sammensatte. Det er ikke tilstrekkelig at offentlig sektor gjør mer av det samme for å møte nåværende og fremtidige utfordringer. Muligheter og løsninger ligger i økt innovasjon ved å ta i bruk nye metoder og nye løsninger som er nyttige og som nyttiggjøres. Innovasjonsbarrierer i offentlig sektor handler ikke bare om mangel på økonomiske og/eller menneskelige ressurser. De største barrierene kan være relatert til holdninger, verdier, kultur, riktig kunnskap, regler og normer. Dette er forhold som både kan relatere seg til systemer/organisasjoner og enkeltpersoner/enkeltgrupper. Slike forhold lar seg ikke fjerne eller redusere gjennom politiske vedtak, og/eller planer. Kommunesektoren har stort fokus på daglig drift og det kan derfor være en utfordring å prioritere ressurser og kompetanse til tiltak som fremmer innovasjon. De politiske rammebetingelsene er ulike kommunene i mellom. Det er mye bra endrings- og forbedringsarbeid i offentlig sektor, uten at dette forstås som drivere til nyskaping og innovasjon. Offentlig sektor er pekt på som et nasjonalt satsningsområde der det må settes inn spesielle tiltak for å fornye og forbedre tjenester, systemer og rutiner. Casene i kapittel 4 gir tydelige signaler på at ingen blir gode alene men at resultatene først utløses når mange aktører bidrar sammen og over tid. Poenget blir da nettopp å legge til rette for møteplasser og arenaer og å jobbe aktivt for å styrke kvalitet i alle ledd og mellom aktører. Sentrale aktører i arbeidet med å forsterke strukturer omkring FoUoI-samarbeid kan beskrives som Triple helix og består av det offentlige virkemiddelapparat, akademia og arbeidslivet. I vår sammenheng handler det om at en rekke aktører og virkemidler sammen utløser regionens FoUoI-potensial. Det Høringsutkast, FoU-strategi for Agder Side55

56 handler om finansieringsordninger, rådgivning, kompetansemegling og ulike fasilitatorfunksjoner som smører maskineriet. 5.2 Infrastruktur for FoUoI i Agder Med regional infrastruktur forstår vi alle aktører og virkemidler som har til oppgave å legge til rette for, bidra med ressurser og kompetanse og/eller finansierer FoUoI-virksomhet i Agder. Den enkelte virksomhet/bedrift har et selvstendig ansvar for å prioritere ressurser, kompetanse og midler til FoUoI- aktivitet. Casene i kapittel 4 har pekt på betydningen av samarbeid på tvers av etablerte strukturer og å bruke regionens virkemidler. Det finnes en rekke regionale aktører og virkemidler i Agder. En FoUoI-strategi med klare ambisjoner om å øke konkurransekraften i kampen om nasjonale og internasjonale forskningsmidler må jobbe godt på alle nivå. Aktørene har ulike roller, ansvar og oppgaver. Det at virkemidlene er tilgjengelige og samordnet er viktig. Konkrete anbefalinger og strategiske grep beskrives i kapittel 6. Tabellen på neste side gir en oversikt over de mest sentrale virkemidlene for FoUoI i Agder. Den enkelte aktør er beskrevet i vedlegg. Høringsutkast, FoU-strategi for Agder Side56

57 Infrastruktur for FoUoI i Agder Virksomhet/aktør Rolle/ansvar Kommentarer Aust-Agder og Vest-Agder fylkeskommune UiA Regionalt forskningsfond Agder Regional utviklingsaktør Regional planmyndighet Regionale utviklingsmidler Forskning, utdanning og innovasjon Regional finansieringskilde, kompetansemegling (samarbeid med KS Agder), rådgivning Regionplan Agder 2020 med tilhørende regionale planer: Likestilling, inkludering og mangfold (LIM), Regional plan for innovasjon og bærekraftig verdiskapning (VINN) og Regional transportplan (RTP) Regionens tyngste aktør på FoUoI Sekretariat i Aust-Agder fylkeskommune på vegne av Aust- Agder og Vest-Agder fylkeskommune Triple helix Innovasjon Norge Agder Forvalter nasjonale virkemidler i Agder Forskningsrådets regionkontor Rådgivning og formidling Støtter opp om økt samarbeid basert på Triple Helix prinsippet Regionalt forskningsforum Agder Styrket tverrfaglig samarbeid Består av regionens FoU-miljø. (se vedlegg) omkring regionale toppsatsinger Etablert februar 2015 VRI Agder Kompetansemegling Kobler bedrifter sammen med Regional finansieringskilde forskere. Merk: Prosjekt frem til SIVAs næringshager i Agder KS Agder (i samarbeid med Regionalt forskningsfond Agder), nyopprettet funksjon NHO- Agder Fagorganisasjoner Næringsklyngene i Agder Tilrettelegger lokaler for små bedrifter i et næringshagemiljø Forvalter infrastruktur i næringshagene Kompetansemegling i kommunal sektor 2017 Lindesnesregionen Næringshage (Mandal), Lister Nyskaping (Flekkefjord og Lyngdal), Sørlandsporten Næringshage (Risør). Koble kommunal sektor med forskningsmiljø Stimulerer næringslivet til FoU Viktige støttespillere Regionale FoUoI-aktører i samarbeid med UiA Interkommunale nettverk Regionale utviklingsaktører med bestillerkompetanse Internasjonalt fagråd Rådgiver og koordinator Internasjonalisering Sørlandets Europakontor Rådgivning og informasjon Internasjonalisering Nordisk informasjonskontor Rådgivning og informasjon Internasjonalisering Sørlandets Kompetansefond Regional finansieringskilde Dekker Vest-Agder Privat næringsliv/koordinering/ bestillerkompetanse Innovasjon i offentlig sektor Aust-Agder utviklings og Regional finansieringskilde Dekker Aust-Agder kompetansefond Fylkesmannen Regional finansieringskilde Finansierer hovedsakelig utviklingsprosjekter i offentlig sektor Cultiva Lokal finansieringskilde Kulturnæringen Coventure/Innoventus Regional Inkubator Fusjonert, i etableringsfase Agdering Kompetanse-nettverk Triple helix Vitensenteret Sørlandet Kobler lek, læring og forskning i hele utdanningsløpet, fra barnehage til videregående skole Dekker hele Agder Høringsutkast, FoU-strategi for Agder Side57

58 6. Veien til kunnskapsregionen Agder I dette kapittelet foreslås strategiske grep for å nå ambisiøse mål mot Det å tenke 15 år frem i tid er ingen lett øvelse. Casene i kapittel 4 er eksempler på hvordan fagmiljø i regionen har bygget stein på stein de siste 15 årene for å lykkes med sine FoUoI-satsinger. Casene viser videre hvordan det er satset på kvalitet i alle ledd. Målrettet og solid arbeid fra mange aktører som samarbeider godt og over tid, gir resultater. Det er viktig å bygge videre på disse erfaringene. Regionale aktører kan stimulere til og legge til rette for at FoU miljø fortsetter å utveksle erfaringer og kompetanse for gjensidig vekst. Målene i kapittel 3 er ambisiøse og krever at FoUoI-kapasiteten styrkes betydelig i årene fremover. FoUoI- miljøene som Agder konkurrerer mot, har selv ambisiøse mål. Regionen må iverksette tiltak som er enda smartere, mer målrettede og virkningsfulle enn de regionene vi normalt sammenligner oss med. Agder skal styrke konkurransekraften både med hensyn til nasjonale og internasjonale FoUmidler. FoU-strategien skal styrke bredde i bunnen og spissing i toppen. Det regionale virkemiddelapparatet må styrkes i alle ledd, regionale toppsatsinger må pekes ut og må få prioritet for å realiseres. FoUoI fra bredde til toppsatsninger Fase 1: Fra behov og idé til igangsetting Trinn 1 Trinn 2 Trinn 3 Trinn 4 Trinn 5 Virksomhet/bedrif t/bruker ser et behov og/eller får en ide/løsning Søker råd og bistand fra virkemiddelapparatet Etablerer dialog med aktuelle samarbeidspartnere (nasjonale og Enighet om videre samarbeid, ansvar og roller Det søkes prosjektmidler internasjonale) Fase 2: Gjennomføring og vurdering Trinn 6 Trinn 7 Trinn 8 Trinn 9 Trinn 10 Prosjektmidler Prosjektet Prosjektfase 1 Vurdere innvilges gjennomføres avsluttes videreføring Forankrer beslutning om å satse videre Fase 3: Videreutvikling og oppskalering vurderes Trinn 11 Trinn 12 Trinn 13 Trinn 14 Trinn 15 Videreutvikling og Søker råd fra Forsterker evt. Søker midler til Se trinn 6-9 oppskalering av aktiviteten er avklart virkemiddelappara tet med nye nasjonale og/eller internasjonale partnere hovedprosjekt Fase 4: Regionale toppsatsinger Trinn 16 Trinn 17 Trinn 18 Trinn 19 Trinn 20 Fra prosjekt til pilotering/utrulling implementering/ drift Finansieringsplan, finansiering og/eller dialog med investorer Testfase med evaluering Utrulling av ny praksis/løsning Implementert i ordinært drift som ny kunnskap/tjenester/ rutiner/produkter Høringsutkast, FoU-strategi for Agder Side58

59 Tabellen på neste side viser strategiske grep, tiltak og ansvar basert på modellen over. Det foreslås strategiske grep og tiltak for å legge til rette på området kultur, politikk og ledelse og på området infrastruktur. Det foreslås også hvor hovedansvaret for iverksetting bør ligge. I kapittel 6.1 er det skissert strategiske grep og tiltak som omfatter bredden av FoUoI. I kapittel 6.2 er det pekt på spesielle faktorer som skal bidra til å møte målene om å være attraktive samarbeidspartnere samt ta ledelsen i topptunge prosjekt både nasjonalt og internasjonalt. I kapittel 6.3 er det pekt på strategiske grep og tiltak for å kommunisere og formidle FoUoI på en god måte. 6.1 Strategiske grep for å mobilisere og styrke FoUoI i bredden I kapittel 5 er det vist en oversikt over regionens infrastruktur for å styrke FoUoI i Agder. Modellen på forrige side er en forenklet skisse med faser og trinn i en ideell FoUoI-prosess fra behov/idé og frem til ny kunnskap og/eller løsninger er implementert i ordinær drift. Modellen omfatter alle aktører som involveres i en slik prosess, fra forskeren eller den ansatte som ser et behov eller en mulig løsning til premissgivere, både innenfor beslutningstakere og det regionale virkemiddelapparatet. Det er nødvendig å anerkjenne at utfordringene ligger på ulike nivå og å sikre at strategiske grep og tiltak møter disse utfordringene. Regional tilrettelegging er et supplement til og kan ikke erstatte ansvaret som påhviler den enkelte virksomhet når det gjelder å styrke egen FoUoI-aktivitet. Dette gjelder både privat og offentlig sektor. Kommunesektoren har spesielle utfordringer og det foreslås tiltak for å møte disse. Høringsutkast, FoU-strategi for Agder Side59

60 Strategiske grep og tiltak for å styrke FoUoI i bredden Fase 1: Fra behov og ide til igangsetting Kultur, politikk og ledelse: Bedrifter, virksomheter og kommuner i Agder vurderer egen personalpolitikk/hr- strategier med tanke på at ansatte motiveres til å komme med behov og ideer. Det etableres ordninger i den enkelte virksomhet med "kom i gang-midler" som raskt kan utløses for enkelte eller grupper for å planlegge aktuelle søknader Infrastruktur: Etablere et felles nettsted/digital servicesenterfunksjon med oversikt over tilgjengelige virkemidler, verktøy og eksempler Fase 2: Prosjektfase Kultur, politikk og ledelse: Etablere god dialog og styring i prosjektfasen Infrastruktur: Etablere regionalt nettsted/digital servicesenterfunksjon med verktøy for prosjektledere Fase 3: Vurdere utvidelse/oppskalering Kultur, politikk og ledelse: Legge til rette for at bedrifter, virksomheter og kommuner i Agder utvikler egne strategier med handlingsplaner for FoUoI virksomhet. Infrastruktur: Etablere et felles nettsted/ digital servicesenterfunksjon med oversikt over tilgjengelige virkemidler, verktøy og eksempler Strategiske grep og tiltak for å styrke FoUoI i kommunesektoren Kultur, politikk og ledelse Øke volum av FoUoI-prosjekter gjennom relevante programmer i NFR/RFF og andre finansieringskilder. Kartlegge innovasjonsgrad og evne i kommunene på Agder. Øke antall offentlige PhD-prosjekt Jobbe strategisk gjennom kravspesifikasjoner og anbudsprosesser for å påvirke markedet til å levere innovative løsninger Infrastruktur Skreddersy etter- og videreutdanningstilbud (EVU) på innovasjon i offentlig sektor Stimulere til økt samarbeid mellom privat og offentlig sektor og UiA Etablere samarbeidsarena mellom UiA, kommunesektoren og entreprenørskap/næringsliv for å avdekke behov og løsninger Videreutvikle eksisterende fagnettverk og legge til rette for å etablere nye Strategiske grep og tiltak for å styrke FoUoI i privat bedrifter Avklare hvordan ressurser og kompetanse fra VRI-3 skal videreføres i Agder etter 2017, da prosjektfasen avsluttes Strategiske grep og tiltak for å styrke FoUoI erfaringer hos barn og unge Skoleeier legger til rette for undervisningsopplegg med fokus på å koble lek, læring, forskning og nyskaping. Hovedansvar Toppledere, politikere linjeledere og prosjekteiere Fylkeskommunene i samarbeid med regionale aktører Hovedansvar Toppledere, politikere linjeledere og prosjekteiere Fylkeskommunene i samarbeid med regionale aktører Hovedansvar Toppledere, politikere linjeledere og prosjekteiere Fylkeskommunene i samarbeid med regionale aktører Hovedansvar Politikere og toppledere i kommunene på Agder i samarbeid med KS Agder Kommunene i samarbeid med regionale og nasjonale virkemidler Hovedansvar Eiere av VRI Hovedansvar Skoleeier Høringsutkast, FoU-strategi for Agder Side60

61 6.2 Strategiske grep for å realisere regionale toppsatsninger Regionen har allerede blitt tildelt prestisjetunge FoUoI-prosjekter slik som SFI Offshore Mechatronics. I tillegg har forskningsmiljøet på Sørlandet sykehus (SSHF) oppnådd å få et nasjonalt kompetansesenter for flåttbårne sykdommer. Nylig fikk dette miljøet bevilget 25 mill. kroner fra Forskningsrådet. SSHF omtaler kombinasjonen nasjonalt kompetansesenter for flåttbårne sykdommer og tildelingen fra Forskningsrådet som det første eksempel på klyngedannelse ved SSHF. UiA er med som samarbeidspartner i prosjektet. Målet er å ta nasjonale og internasjonale prestisjetunge posisjoner på områder der Agder har et potensiale. Regionale toppsatsinger og prioriteringer er avgjørende for at en samlet region mobiliserer i felles retning. Bygging av et robust vegnett som E-18 mellom Kristiansand og Grimstad, store bygg som Kilden eller å få universitet i regionen var muligens enklere enn å samles om en felles toppsatsing som krever store bevilgninger og langsiktig finansiering. Dette vil være investeringer med høy risiko som man ikke vil se resultater av før etter flere valgperioder. Arbeidet med Mechatronic Innovation Lab (tidligere Sørlandslab) ved UiA er et eksempel på dette. Det er avgjørende å sikre politiske vedtak som prioriterer FoUoI som grunnlag for å videreutvikle en attraktiv region. Videre er det nødvendig å sikre beslutninger som sikrer garantier for medfinansiering av store regionale FoUoIprosjekter. Fase 4: Strategiske grep for å realisere regionale toppsatsinger Kultur, politikk og ledelse: UiA spisser strategiske satsingsområder i dialog med privat næringsliv og offentlig sektor. Regionale aktører bygger opp om UiA sine satsingsområder. Sentrale beslutningstakere ser merverdien av å samordne FoUoI-strategiene. Jobbe med en smart spesialiserings tilnærming Kommunesektoren i Agder peker ut sine felles satsingsområder gjennom interkommunalt samarbeid og samarbeid med UiA og evt. næringslivet. Rekruttere akademisk og administrativ kvalifisert kjernekompetanse og erfaring fra prestisjetunge FoUoI-prosjekt. Bruke etablerte arenaer til politisk debatt omkring betydningen av å øke regionale bevilgninger til FoUoI Mobilisere næringslivet til å bidra med midler til FoUoI Regionale finansieringskilder og virkemidler støtter regionale toppsatsinger over tid gjennom dialog omkring regionale prioriteringer. Satsingen sikres tilstrekkelig økonomisk forutsigbarhet. Høringsutkast, FoU-strategi for Agder Hovedansvar UiA- styret, fylkesting, Politisk samordningsgruppe og aktuelle toppledere Fylkeskommunene Kommunene i Agder Arbeidsgivere i dialog med organisasjoner Politisk samordningsgruppe, Sørlandstinget, Fylkesting, kommunestyrer NHO og næringslivet Regionalt forskingsfond Agder, Sørlandets kompetansefond og Aust-Agder utviklingsog kompetansefond, fylkeskommunene og Fylkesmannen m.m. 21 Side61

62 Infrastruktur: Videreutvikle etablerte arenaer til gjensidig å utveksle kunnskaper og erfaringer samt motivere og utfordre hverandre. Rekruttere akademisk og administrativ kvalifisert FoU-personalet med og erfaring fra prestisjetunge FoUoI-prosjekt Styrke samarbeidet, avklare roller, ansvar og forventninger for å styrke effekten av regionale virkemidler med hensyn til FoUoI Videreutvikle og styrke regionale fellesressurser Råd, veiledning og støtte til å skrive søknader på alle nivå Arrangere nasjonale og internasjonale konferanser Videreutvikle møteplasser mellom virkemiddelapparat og offentlig sektor + evt. private investorer (som ønsker samfunns/sosial(e) investeringer) Forsterke eksisterende nettverk Hovedansvar Medlemmer i regionalt forskningsforum Agder. Regionale nettverk kan motivere aktuelle til å søke Premissgivere, styreledere, medlemmer FoU-aktører UiA, næringsklynger og aktuelle FoU-miljø Det regionale partnerskapet og det regionale virkemiddelapparatet Det regionale partnerskapet og det regionale virkemiddelapparatet Høringsutkast, FoU-strategi for Agder Side62

63 6.3 Strategiske grep for å formidle, dele og å spre FoUoI-aktivitet Formidling av FoU er ofte et forsømt område. Forskere bruker mye tid til rapportering. Publisering av forskningen i vitenskapelige tidsskrifter får som regel fokus fremfor mer publikumsvennlig formidling. Virksomheten rundt FoUoI-miljøene må derfor ta grep for å sikre at forskningen kommuniseres til befolkningen og gjøres tilgjengelig, implementeres og skaper samfunnsnyttig- og/eller økonomisk verdi. Erfaringsmessig har formidling av FoU-aktiviteter lav prioritet i media i konkurranse med andre nyhetsoppslag. Derfor er det nødvendig å etablere et eget apparat som sikrer at FoU formidles til aktuelle mottakere på en god måte. Dette handler om å synliggjøre ny kunnskap, spre informasjon ut til befolkningen, samt inspirere nye grupper til å satse videre og knytte til seg ressurspersoner med aktuell kompetanse. Strategisk grep og tiltak: Kommunikasjon og formidling av FoUoI Infrastruktur: Etablere et felles nettsted med oversikt over tilgjengelige virkemidler, regionale ressurser, fellesverktøy og eksempler (ressursdatabasen). Etablering av en kommunikasjonsportal for FoUoI i Agder på Regionplan Agder 2020 sin hjemmeside. Denne skal bidra til å: Mobilisere til økt FoUoI i regionen og inspirere nye til forskningsaktiviteter Skape økt forståelse for hvorfor FoUoI er et viktig instrument for regional utvikling ved å vise til økt verdiskaping i regionens næringsliv og offentlig sektor Være en regional arena for formidling av FoUoI-resultater Etablere tverrfaglig tematiske og faglige nettverk Forenkle søkeprosesser og tydeliggjøre krav til rapportering Synliggjøre Agder som kunnskapsregion med nyskapende FoUoIresultater og tiltrekke seg nasjonale og internasjonale samarbeidspartnere innen FoUoI (store deler oversettes til engelsk) Stimulere og legge til rette for at forskningsresultater formidles og gjøres tilgengelige på en slik måte at de blir samfunnet til nytte Etablere forskningsblogg Agder Utnytte sosiale medier Hovedansvar Fylkeskommunene i samarbeid med FoUmiljøene i Agder FoU- miljøene og regionale fellesressurser FoU-miljøene og forskere FoU-miljøene og forskere Høringsutkast, FoU-strategi for Agder Side63

64 Vedlegg Vedlegg til kapittel 4 Utviklingstrekk og situasjonsbeskrivelse Statistikken i kapittel 4 er hentet fra Indikatorrapporten 2014 («Det norske forsknings- og innovasjonssystemet statistikk og indikatorer»), som er et oppslagsverk med faktagrunnlag i form av både figurer, tabeller og analyse. Rapporten gir en samlet oversikt over status og utvikling av virksomheten innenfor forskning, innovasjon, vitenskap og teknologi og bygger bl.a. på resultater fra de FoU-statistiske undersøkelsene. Indikatorrapporten bygger på statistikk fra NIFU (FoU-utgifter i universitets- og høgskolesektoren og instituttsektoren), SSB (næringslivet) og Forskningsrådet (bevilgninger). Figur 1. FoU- og innovasjonsaktiviteten i Agderfylkene i FoU-aktivitet i Agderfylkene FoU-utgifter etter sektor (2012) Agderfylkene Andel av Norge (%) mill. kr Universitets- og høgskolesektoren 285 1,9 Instituttsektoren 182 1,5 Næringslivet 677 3,2 Helseforetak (inngår i UoH- og instituttsektor) 57 1,8 Totalt ,4 FoU-aktivitet etter innbyggere (2012) Agderfylkene Norge FoU per innbygger i kroner Forskere/faglig personale per sysselsatte 9 17 Finansiering av FoU og innovasjon (2013) Agderfylkene Andel av Norge (%) mill. kr Bevilgninger fra Forskningsrådet 75 1,2 Herav næringsrettet forskning 26 0,7 Pågående SkatteFUNN-prosjekter (kostnadsbudsjett) 88 4,1 Innovasjon Norge - brutto-tilsagn 363 5,3 Innovasjon Norge - netto-tilsagn 224 8,5 Forskningsrådets bevilgninger per forskerhode og sektor (2012) Kilde: Indikatorrapporten 2014 Agderfylkene i 1000 kr Norge Universitets- og høgskolesektoren 9 74 Instituttsektoren Næringslivet Forskningssentre under Forskningsrådets senterordninger Agderfylkene Norge Sentre for fremragende forskning (SFF) Ingen 21 Sentre for forskningsdrevet innovasjon (SFI) Ingen 21 Forskningssentre for miljøvennlig energi (FME) Ingen 11 Pågående klyngeprosjekter med finansiering fra Norwegian Innovation Clusters (2014) GCE: GCE Node NCE: Ingen Arena: Arena Eyde, Arena USUS, Arena Digin Høringsutkast, FoU-strategi for Agder Side64

65 Figur 3. Totale FoU-utgifter i 2012 etter sektor for utførelse Næringslivet Instituttsektoren UoH-sektoren Helseforetak med universitetssykehusfunksjoner er registrert i universitets- og høgskolesektoren, øvrige helseforetak i instituttsektoren. For de helseforetakene som har virksomhet i flere fylker vil all FoU-aktivitet være registrert i fylket hvor hovedkontoret ligger. Figur 4. FoU-utgifter i 2012 etter fylke og utførende sektor (her er helseforetakene skilt ut). Buskerud Vestfold Telemark Møre og Sogn og Rogaland Oppland Akershus Agderfylkene Østfold Nord-Trøndelag Nordland Oslo Hedmark Sør-Trøndelag Hordaland Troms Finnmark Svalbard 0 % 25 % 50 % 75 % 100 % Prosent Universitets- Insti- Helse- Nærings- og tutt- fore- livet høgskole- sektoren takene Kilde: Indikatorrapporten 2014 (NIFU/SSB, FoU-statistikk) Høringsutkast, FoU-strategi for Agder Side65

66 Figur 5. Antall FoU-personale i 2012 etter fylke og sektor. FoU-personale i 2012 etter utdanningsnivå og fylke. Kilde: Indikatorrapporten 2014 Figur 6. Faktiske FoU-utgifter i næringslivet i fylkene i 2012 sammenliknet med forventede FoUutgifter ut fra fylkenes næringsstruktur. Mill. kr Faktiske FoU-utgifter Forventede FoU-utgifter Forventet Faktisk FoU er FoU er større større enn enn faktisk forventet FoU FoU Østfold Akershus Oslo Hedmark Oppland Buskerud Vestfold Telemark Agder-fylkene Rogaland Hordaland Sogn og Fjordane Møre og Romsdal Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag Nordland Troms Finnmark Kilde: Indikatorrapporten SSB/FoU-statistikk Høringsutkast, FoU-strategi for Agder Side66

67 Figur 7. Midler fra Norges forskningsråd, SkatteFUNN og Innovasjon Norge i 2013 etter fylke.¹ ¹ Tallene omfatter totale bevilgninger fra Norges forskningsråd, provenytap i tilknytning til SkatteFUNN og netto-tilsagn (tilskudd) fra Innovasjon Norge. Merk at det er forskjellig skala på de ulike aksene. Kilde: Indikatorrapporten Figur 8. Tildelinger fra regionale forskningsfond etter forskningsfondsregion i Kilde: NIFU, Spilling (Følgeevaluering av regionale forskningsfond 2013) Høringsutkast, FoU-strategi for Agder Side67

68 Figur 9. FP7 Resultater pr. fylke i kontrakter pr. 5. februar 2015, rangert etter ant. kontrakter Region navn Ant. deltakelser Innvilget støtte (mill. euro) Innvilget støtte fordeling Ant. koordinatorer Oslo ,8 30,2 % 113 Sør-Trøndelag ,8 30,8 % 96 Akershus ,8 10,9 % 28 Hordaland ,6 13,1 % 56 Troms ,5 4,6 % 20 Rogaland 87 18,5 2,5 % 7 Vestfold 34 8,5 1,1 % 5 Møre og Romsdal 30 6,9 0,9 % 5 Buskerud 29 7,1 0,9 % 6 Nordland 22 4,7 0,6 % 1 Oppland 22 8,3 1,1 % 4 Telemark 18 3,1 0,4 % 2 Vest-Agder 18 3,8 0,51 % 3 Østfold 16 6,4 0,8 % Nord-Trøndelag 14 3,2 0,4 % 1 Sogn og Fjordane 13 1,8 0,2 % Hedmark 8 1,8 0,2 % Aust-Agder 7 2,3 0,31 % 2 Svalbard 6 1,5 0,2 % 1 Finnmark 3 0,4 0,1 % Sum: ,0 100,0 % 350 Datakilde: E-Corda (Kommisjonen). Kontraktsdatabasen. Figur 10. Andel kvinner og menn blant forskerpersonalet i 2012 etter fylke. Finnmark Svalbard Hedmark Troms Nord-Trøndelag Oslo Hordaland Sogn og Fjordane Nordland Telemark Østfold Rogaland Møre og Romsdal Oppland Sør-Trøndelag Agderfylkene Buskerud Akershus Vestfold Andel Kvinner Menn Kilde: Indikatorrapporten Høringsutkast, FoU-strategi for Agder Side68

69 Vedlegg til kapittel 5.2 Infrastruktur for FoUoI i Agder Fylkeskommunene som regional utviklingsaktør Det offentlige viste med etableringen av Regionplan Agder 2020 å være en offensiv pådriver for økt samarbeid i regionen. Ambisjonen er at offentlig sektor skal være en pådriver for næringsutvikling gjennom å legge til rette for at det etableres koblinger og samarbeidsarenaer mellom akademia og næringslivet. I dette arbeidet ble det lagt stor vekt på bedriftenes behov, og næringslivet var, sammen med akademia, en viktig bidragsyter i prosessen frem mot at Regionplanen ble vedtatt i juni I dette arbeidet er kunnskap og kunnskapsutvikling sentralt. Fylkeskommunene har gjennom dette arbeidet vist ambisjoner å gi gode rammevilkår for ønsket regional utvikling, både når det gjelder kunnskapsutvikling i regionen og når det gjelder å legge til rette for økt næringsutvikling. Forvaltningsreformen 12 i 2001 ga fylkeskommunene nye oppgaver, og Johnsen (2005) har betegnet det som en overgang fra forvaltning til dialog. Fylkeskommunene skulle revitalisere sin regionalutviklingsrolle og ta et lederskap ovenfor det regionale partnerskapet. Det regionale partnerskapet er en «samarbeidsform mellom fylkeskommuner og andre aktører for mobilisering, legitimering, koordinering, finansiering og til dels implementering av strategier for en helhetlig og ønsket samfunnsutvikling i egen region.» 13 I disse dager diskuteres det regionale forvaltningsnivået både med hensyn til roller, oppgaver og ansvar. Den regionale FoU-satsingen for Agder bør ha felles ambisjoner for å nå målene uavhengig av hvor de ulike ansvarsrollene plasseres. UiA en drivkraft for regional FoUoI virksomhet Det knyttes store og til dels også motstridende forventninger til Universitetet i Agder som en FoUoIaktør. Universitetet har ansvar for å utdanne, forske og formidle vitenskapelig basert kunnskap. Lov om universitet og høgskoler er tydelig på at universiteter også skal bidra til at ny kunnskap genererer innovasjon og verdiskaping. I dette ligger det en klar forventning fra regionen om at UiA tar rollen som drivkraft for FoUoI i Agder. UiA samarbeider med en rekke FoU-miljø både lokalt, regionalt, nasjonalt og internasjonalt. Dette bidrar til at både ansatte og samarbeidspartnere får kjennskap til regionens fortrinn og utfordringer. Gjennom case og statistikk i kapittel 4 er betydningen av et sterkt universitet i drivende utvikling vist. Universitetet er avhengig av tydelige regionale aktører fra både næringsliv, kultursektoren og offentlig sektor. Regionale aktører bør videreutvikle en tydelig bestillerolle som både er ambisiøs og realistisk. I dette ligger vilje og evne til å forplikte seg til et langsiktig samarbeid som innebærer felles risiko. Det å sikre et godt langsiktig samarbeid med private finansieringskilder kan være en styrke. Forventninger til UiA som driver for FoU-virksomhet i Agder blir konkretisert i kapittel 6. Forskningsinfrastrukturen er, i tillegg til UiA, etablert med oppdragsforskningsinstituttene Agderforskning og Teknova. I samarbeid med Agderforskning har UiA etablert Regionalt innovasjonssenter (RIS), et tverrfaglig senter for forskning innenfor innovasjon, regionale innovasjonssystemer mm. Forskningsinstituttene bidrar til å styrke næringslivs og 12 I Stortingsmelding nr. 19 ( ) Nye oppgaver for lokaldemokratiet - regionalt og lokalt nivå 13 Kommunal- og regionaldepartementet (2004) Drøftingsnotat «Regionale partnerskap» Høringsutkast, FoU-strategi for Agder Side69

70 forskningssamarbeidet i regionen og er sentrale i den regionale forskningsstrukturen. I en OECDrapport fra ble et manglende samarbeid mellom FoU-miljø og regionalt næringsliv beskrevet som en svakhet ved det regionale innovasjonssystemet. Siden den gang har samarbeidet mellom UiA, FoU-miljøene og næringslivet blitt konkretisert og tydeliggjort blant annet gjennom de ulike klyngenettverkene og VRI (Virkemidler for regional FoU og innovasjon). VRI har vært et program på Agder siden 2007, og har bidratt til å koble små og mellomstore bedrifter med liten eller ingen FoUerfaring til relevante FoU-miljø. Gjennom VRI har UiA, Agderforskning og Teknova utført næringsrettet forskning som har bidratt til vekst og utvikling i regionen. Regionalt Forskingsfond Agder (RFF) Regionalt forskningsfond Agder er ett av syv regionale forskningsfond i Norge. I perioden har fondet bevilget i overkant av 90 mill. kroner til forskningsprosjekter på Agder, hvorav 20 mill. kroner til prosjekter gjennom en nasjonal kvalitetspott hvor flere fondsregioner utlyser midler sammen. Regionale forskningsfond har som formål å: Styrke forskning for regional innovasjon og regional utvikling Mobilisere til økt FoU-innsats i regionene Bidra til økt forskningskvalitet og utvikling av gode og konkurransedyktige FoU-miljøer i regionene Skape utviklings- og læringsarenaer der regionale erfaringer kan drøftes i relasjon til nasjonal og internasjonal kunnskap og aktiviteter Sørge for tett samspill mellom aktiviteter i regionene og deres relasjoner til andre nasjonale og internasjonale programmer og aktiviteter. Et av fondets viktigste målsettinger er å bidra til at aktører i regionen tiltrekker seg mer nasjonale og internasjonale forskningsmidler. Et eksempel på dette er kompetansebyggingsprosjekter mot SFI (Senter for Forskningsdrevet Innovasjon), jf. case beskrevet i kapittel 4.3. En ønsker med dette at de regionale fondene skal medvirke til at bedrifter og offentlige virksomheter øker sin innovasjonsevne, verdiskaping og konkurransekraft ved å initiere og ta i bruk resultater fra FoU. En annen satsing som RFF Agder har hatt er utlysning av regional kvalifiseringsstøtte (forprosjekter). Aktører i regionen etterlyste tidlig en enkel, rask og smidig håndtering av søknader om forprosjekter. RFF Agder var første fondsregion i Norge som etablerte løpende behandling av slike søknader i Man har i tillegg også utlyst midler til posisjoneringsstøtte mot internasjonal forskningsfinansiering. Masterstudenter på UiA evaluerte ordningen med regional kvalifiseringsstøtte våren 2014, og konkluderte med at dette var en god ordning som fungerte etter hensikten. Det har også vært viktig for RFF Agder å komplettere andre virkemidler. Kultur/opplevelse har vært et tematisk prioritert område, fordi det her har vært få egne tematisk rettede nasjonale virkemidler tilgjengelig. Agder har en næringsklynge innenfor området (Arena USUS), og potensialet for mer FoU i denne bransjen har vært stort. Ved en slik tematisk satsing har fondet også fulgt opp VRI Agder sin 14 Teräs, Jukka (2009: 234), Intitutions and governance in Entrepreneurship, and the Innovation System of the Agder Region, Norway, OECD. Høringsutkast, FoU-strategi for Agder Side70

71 satsing på kultur/opplevelse. Regionale FoU-miljøer og bedrifter har i løpet av de siste årene vunnet frem i konkurransen om midler fra fellesutlysninger på temaet. Fondet har et eget styre og samarbeider nært med Norges forskningsråd om utlysninger og søknadsvurdering. VRI Agder I tillegg til Regionale forskningsfond (RFF) er Virkemidler for Regional forskning og Innovasjon (VRI) Norges forskningsråd og regionenes særskilte satsing på forskningsbasert innovasjon i norske regioner. Programmet skal bidra til økt innovasjon og verdiskaping i regionalt næringsliv, og er et tiltak for å møte utfordringen om lav FoU-intensitet og forskningsbasert innovasjon. VRI Agder er et bredt forankret samarbeidsprogram som i tillegg til de to fylkeskommunene finansieres av Aust- Agder utviklings- og kompetansefond, Sørlandet kompetansefond og Innovasjon Norge. Målene for VRI Agder er å: bidra til å øke verdiskapingen i næringslivet øke kvaliteten på samhandlingen og kunnskapsutviklingen mellom næringslivet og det regionale universitetsmiljøet analysere hvordan ulike typer av kunnskapsutvikling og læring bidrar til økt innovasjon og verdiskaping på Agder Målene skal realiseres gjennom utvikling og utprøving av virkemidler innenfor følgende satsingsområder: IKT, Energi og teknologi, Kultur og opplevelse, og Fremvoksende næringer. Arbeidsverktøyene (virkemidlene) i VRI er kompetansemegling, forprosjekt, mobilitet, dialog og medvirkning. VRI er et eksperimentelt program, og det gis rom for å utvikle nye virkemidler for å knytte forskning og næringslivet tettere sammen. Hovedmålgruppen for VRI er næringsliv med liten eller ingen erfaring med forskning og utvikling. I 2017 er VRI programmet på Agder (og i landet for øvrig) slutt. Frem til 2017 er det forventet at virkemiddelapparatet, næringslivsorganisasjoner og FoU-miljøer i samarbeid kommer frem til forpliktende ordninger og ressurstildelinger som viderefører oppgavene til kompetansemeglerne i VRI 3. Forskningsrådets regionskontor Forskningsrådet har etablert regionskontor som Forskningsrådets forlengende arm i regionen. Regionansvarlige jobber sammen med regionen for å bidra til vekst og utvikling. Utgangspunktet er regionens fortrinn, muligheter og utfordringer. Videre skal regionansvarlige bidra til å: se regionale, nasjonale og internasjonale arenaer i sammenheng og sikre en god dialog mellom regionen og det nasjonale nivået innen tema FoU gjennom å ha et spesielt fokus på næringslivets behov, offentlig sektors behov, forskningens samfunnsrelevans og kvalitet, gi et differensiert tilbud om rådgiving, finansielle virkemidler og møteplasser, Høringsutkast, FoU-strategi for Agder Side71

72 sette FoU på dagsorden og bidra til at flere bedrifter og offentlige aktører tar i bruk forskning i sitt innovasjonsarbeid, delta på møteplasser som kobler aktørene i innovasjonssystemet sammen, informere om relevante virkemidler, fasilitere møteplasser og FoU- nettverk. Regionalt forskningsforum Agder Formål: Forskningsforum Agder skal bidra til å utvikle kunnskapsregionen Agder Med utgangspunkt i det regionale nærings- og arbeidslivets kunnskapsbehov, skal Forskningsforum Agder: o bidra til at FoU-miljøene i regionen utvikler faglig samarbeid innenfor prioriterte områder o mobiliserere til flere FoU-prosjekter hvor forskningsmiljøer og private/offentlige aktører er aktive deltakere o bidra til økt fokus på forskningsformidling Høringsutkast, FoU-strategi for Agder Side72

73 Innovasjon Norge Agder Bidrar til nyskaping i næringslivet og offentlig sektor, utvikling i distriktene og utvikling av konkurransedyktige norske bedrifter. Innovasjon Norge profilerer norsk næringsliv og Norge som reisemål. Innovasjon Norge er den aktøren som bidrar med flest kroner til innovasjonsprosjekt i Agder (se fig. 1,2 og 7 ). De viktigste virkemidlene fra Innovasjon i Agder er tilskudd til etablering av ny virksomhet, teknologiutvikling, klyngeutvikling og demonstrasjons-/pilotanlegg for miljøteknologi. Næringsklyngene Et mål på samarbeid mellom bedrifter er om bedriftsnettverk har fått støtte gjennom programsatsingen Norwegian Innovation Clusters. Programmet er en videreutvikling av ARENA-, Norwegian Centres of Expertise (NCE) -programmene og introduserer i tillegg Global Centres of Expertise (GCE) nivået. Programmet er et nasjonalt program eid av Innovasjon Norge, SIVA og Norges forskningsråd. Innovasjon Norge er ansvarlig operatør. Programmets tilbud retter seg mot tre hovedtyper klynger og klyngeprosjekter, tilsvarende de tre programnivåene som programmet struktureres i: Arena: Klynger med nyetablerte og/eller umodne samarbeidsinitiativ, men med en organisasjon, strategisk plattform og et ressursgrunnlag som gir et godt potensial for videre utvikling basert på samarbeid. Selve klyngen kan være relativt liten og primært ha en regional posisjon, eller være større og ha en nasjonal posisjon. Norwegian Centres of Expertise (NCE): Klynger med en etablert organisasjon med velutviklede tjenester, partnere med erfaringer og oppnådde resultater fra samarbeidsprosjekter, veletablert nasjonal posisjon og videre nasjonalt og internasjonalt vekstpotensial. Global Centres of Expertise (GCE): Klynger med en velfungerende klyngeorganisasjon, en kritisk masse med partnere med høy interaksjon på et bredt strategisk aksjonsområde, forankret i et velfungerende innovasjonssystem, og med en veletablert posisjon innenfor globale verdikjeder. Programmet gjennomføres av en programorganisasjon som består av et programteam i Innovasjon Norge samt programrådgivere i SIVA og Norges forskningsråd. Hovedansvaret for utvikling og ledelse av programmet ligger hos to programledere, for henholdsvis Arena og NCE/GCE, begge ansatt i Innovasjon Norge og med arbeidssted Innovasjon Norges hovedkontor. Programlederne ivaretar den strategiske oppfølgingen av klyngeprosjektene, med grunnlag i avtalene som inngås mellom programmet og klyngeprosjektene. Innovasjon Norges distriktskontorer vil ha en kundeansvarlig for det enkelte klyngeprosjekt. Den kundeansvarlige gir råd og veiledning i søkerfasen. I gjennomføringsfasen har den kundeansvarlige ansvaret for bevilgninger og utbetalinger til prosjektene, samt den løpende oppfølgingen av prosjektenes utvikling. Norges forskningsråd har et særskilt ansvar for å utvikle programmets og klyngeprosjektenes engasjement for forsterket FoU-innsats. Forskningsrådets regionale representanter deltar i den løpende dialogen med klyngeprosjektene. Høringsutkast, FoU-strategi for Agder Side73

74 SIVA har et særskilt ansvar for utvikling av programmets og klyngeprosjektenes engasjement for forsterket nyskapingsinnsats, særlig gjennom inkubasjonstjenester. Alle nye klyngeprosjekter, på alle programnivåene, vurderes og kvalifiseres etter nasjonale kriterier og prosedyrer. Programmet velger ut de klyngeutviklingsprosjekter som skal få støtte fra programmet basert på: åpne utlysninger med konkurranse definerte krav til søker og søknad definerte utvelgelseskriterier uavhengige og eksterne prosjektevalueringer Ingen bedriftsnettverk får støtte uten at det kan påvises reelt og solid samarbeid, og i Agder er det per ARENA-prosjekter og 1 GCE-prosjekt. Innovasjon Norge har et internasjonalt apparat bestående av kontor utenfor Norge. Fra disse kontorene tilbyr Innovasjon Norge informasjon til norsk næringsliv om markeds- og teknologiutvikling i andre land. Flere kontor har god kontakt med FoU-miljø i utlandet som har relevans for norske FoU-miljø. Internasjonalisering Det er stor aktivitet og samarbeid omkring FoUoI-aktivitet ut over regionens og landets grenser. Agder deltar i en rekke store internasjonale samarbeidsprosjekter. Det er et mål nasjonalt at Norge skal ta tilbake større del av EU-midlene. Agder har et mål om å være over landsgjennomsnittet når det gjelder andel midler gjennom EU-systemet. Det finnes i dag flere strukturer som bidrar til et godt samarbeid for å styrke internasjonal aktivitet. Erfaring er at mange opplever det som krevende å ha kapasitet til å drive prosjekter på egenhånd. Et målrettet samarbeid for å styrke kapasiteten på dette området er derfor viktig. Agder har en felles internasjonal strategi som skal bidra til å øke bevisstheten og styrke kunnskapene om mulighetene som ligger i internasjonalt samarbeid, synliggjøre og utnytte allerede eksisterende samarbeid, legge til rette for bedre styring og samordning av landsdelens internasjonale engasjement, og å bevisstgjøre og mobilisere med hensyn til aktiv deltakelse i internasjonalt samarbeid. Internasjonalt fagråd Internasjonalt fagråd ble etablert for å følge opp og implementere den internasjonale strategien i regionen. Fagrådet er et rådgivende organ for konkretisering og implementering av den internasjonale strategien for Agder, overvåker og bidrar til formidling av aktuelle programmer, prosjekter og samarbeidsnettverk som kan være aktuelle for Agder. Fagrådets medlemmer kan være en sparringspartner ved gjennomføring av og deltakelse i internasjonale arrangement og nettverk. Det bidrar til høringsuttalelser fra Agder til aktuelle dokumenter, notater, rapporter og spørreundersøkelser fra departementer og Europeiske organer. Det bidrar også til at politiske myndigheter og næringsliv får synliggjort sine synspunkter i Europa gjennom å gi innspill til bakgrunnsnotater, taler og diskusjonspunkter. I fagrådet sitter representanter fra Universitetet i Agder, Arendal kommune, Kristiansand kommune, Knutepunkt Sørlandet, Forskningsrådet, Nordisk informasjonskontor, Sørlandets Europakontor, Innovasjon Norge, RFF Agder og fylkeskommunene. Fylkeskommunene er sekretariat for internasjonalt fagråd. Høringsutkast, FoU-strategi for Agder Side74

75 Sørlandets Europakontor Målet med Sørlandets Europakontor er å utvikle et mer internasjonalt samfunns- og næringsliv på Sørlandet som utnytter mulighetene i et stadig mer integrert Europa, og som er i stand til å håndtere de utfordringene som kommer. Kontoret skal bidra til å øke deltagelsen i og nytten av Europeiske nettverk, programmer og aktiviteter for både eierne og andre virksomheter i regionen. Videre skal kontoret bidra til en mer bærekraftig region gjennom de mekanismer som er naturlig for Sørlandets Europakontor: politisk påvirkning (høringer), nettverksbygging og prosjekter. Sørlandets Europakontor er i dag organisert som et aksjeselskap. Eierne er: Aust-Agder og Vest-Agder fylkeskommuner, Kristiansand og Arendal kommuner og Agderforskning. Nordisk informasjonskontor Nordisk informasjonskontor Sør-Norge er et informasjons- og ressurssenter innen nordisk samarbeid. Målsettingen er å bidra til økt samarbeid og tettere kontakt mellom de nordiske landene. Utgangspunktet for kontorets arbeid er det etablerte samarbeidet i regi av Nordisk råd og Nordisk ministerråd. Informasjonskontoret samarbeider med en rekke instanser, som Foreningen Norden og Nordisk Kulturfond. Nordisk informasjonskontor arbeider også innenfor EUs Interreg-program der dette har nordisk relevans. Kontorets bidragsytere er Nordisk ministerråd, Kulturdepartementet, Arendal kommune, Aust-Agder fylkeskommune og Vest-Agder fylkeskommune. Informasjonskontoret inngår i en kjede av åtte regionale informasjonskontorer spredt rundt i Norden. Informasjonskontorene har et felles mål om å styrke samarbeidet innen Norden og andre land eller regioner relatert til Norden. Høringsutkast, FoU-strategi for Agder Side75

76 Besøk Agder 2030 Høringsutkast besøksstrategi for Agder Mars 2015 Aust- og Vest-Agder fylkeskommuner Side76

77 Besøk Agder 2030 Innhold 1.0 Innledning Bakgrunn Prosess og medvirkning Begrepsbruk og definisjoner En regional besøksstrategi; hva så? Hvorfor satse på reiseliv? Trender og fremtidsbilder Situasjonsbeskrivelse Aktørene Lansdelsselskapet Visit Sørlandet AS og bedriftsklyngen USUS Reisemålselskap og vertskapskontor i Agder Kommersielle aktører Fellesgoder Opplevelser basert på natur, kultur og mat Infrastruktur Virkemidler for besøksnæringene Hvem besøker Agder og hvor bor de? Agders utfordringer og konkurransefortrinn Visjon, mål og strategier Visjon Mål Strategier Hvordan nå målet? Best for barn Best på gjenkjøp Kompetanse Innovasjon Struktur følger strategi Restrukturering av reisemålsselskap i Agder Realisering av strategi Handlingsprogram for VINN planen og tiltak under besøksstrategien Høringsutkast del av VINN 1 Side77

78 4.1.1 Tiltak knyttet til strategien best for barn Tiltak knyttet til strategien best på gjenkjøp Tiltak knyttet til strategien kompetanse Tiltak knyttet til strategien innovasjon Rapportering. Hvordan måle suksess? Oppfølging og samarbeid mot Vedlegg Vedlegg 1 Utdrag fra reiselivsstrategi for Agder fra Vedlegg 2 Organisering og gjennomføring av arbeidet med strategien Vedlegg 3 SWOT: Styrker, svakheter, trusler og muligheter for Agder Høringsutkast del av VINN 2 Side78

79 1.0 Innledning 1.1 Bakgrunn Den første felles reiselivsstrategi for Agderfylkene ble vedtatt i de to fylkestingene i desember Et sammendrag av denne finnes i vedlegg 1. Arbeidet med strategien involverte næringslivet og det øvrige virkemiddelapparatet bredt. Det ble siden besluttet å utarbeide en oversikt over totalt ressursbruk og finansiering av fellestiltak og vertskapsoppgaver i landsdelen, og i 2008 ble rapporten "Hele Sørlandet ett nettverk. Om verdiskaping og markedsføring" ferdigstilt. Den anbefalte bl.a. å etablere Visit Sørlandet AS. Selskapet ble etablert i 2010, samtidig som reiselivsnæringen i Agder fikk et Arenaprosjekt (USUS), med Visit Sørlandet som kontraktspartner for bedriftsklyngen. USUS er i 2015 inne i sitt 5. og siste år i Arena programmet og søker nå NCE status (Norwegian Centre of Expertise). Eksisterende reiselivsstrategi skal nå revideres, men denne gangen som del av en regional plan etter plan og bygningsloven: Regional plan for innovasjon og bærekraftig verdiskaping (VINN). VINN planen skal ha et langsiktig perspektiv ( ), og i tillegg til reiseliv inkluderer planen tema som forskning og utvikling, landbruk og marine næringer, innovasjon i offentlig sektor og entreprenørskap/næringsutvikling/nyskaping. Formålet med VINN planen er å legge til rette for samarbeid og kompetansedeling som et bidrag til økt konkurranseevne og bærekraftig verdiskaping ved hjelp av innovasjon i privat og offentlig sektor i hele Agder. Tiltakene i planen skal bidra til å gjøre Agder til et bedre og mer attraktivt sted å bo, arbeide og besøke. Planprogrammet til VINN beskriver målgrupper, ambisjoner m.m. for hele planen. Revidert reiselivsstrategi skal vedtas sammen med resten av VINN planen sommeren Prosess og medvirkning Regionplan Agder 2020 utgjør grunnmuren for en strategisk satsing på besøksnæringene, mens oppdraget og mandatet er forankret i planprogrammet til VINN og i eksisterende reiselivsstrategi. I september 2014 utarbeidet fylkeskommunene en faktabeskrivelse for Agder i et besøksperspektiv. En innspillsgruppe har bidratt aktivt i strategiarbeidet, og temagruppe reiseliv har deretter utformet høringsutkastet. Høringsutkastet tar dessuten hensyn til regionale strategiske næringsplaner og inkluderer resultater fra annet relevant strategiarbeid. Vedlegg 2 gir en oversikt over hva som påvirker innholdet i denne strategien samt hvordan arbeidet så langt har vært organisert. 1.3 Begrepsbruk og definisjoner Et reiselivsprodukt består av mange ulike elementer, både kommersielle (overnatting, transport, servering, butikker, aktiviteter) og opplevelser basert på kunst og kultur, natur og mat. Mens reiselivsbegrepet er kontekstavhengig er begrep knyttet til besøk (besøkende, besøksmål, besøksnæringer eller besøksattraktivitet) både mer intuitive og overordnede. Hvor attraktivt Agder er i et besøksperspektiv spiller for øvrig også en viktig rolle når det gjelder å innfri målet om et sterkt, samlet og attraktivt Agder, ref. Regionplan Agder Besøksattraktivitet handler om å utvikle attraktive tilbud og steder med formål å tiltrekke seg besøk. Her skilles ikke mellom besøkets formål, hvem kunden er, eller geografisk tilhørighet. Høringsutkast del av VINN 3 Side79

80 Yrkestrafikk er dermed også inkludert. Besøksnæringer inkluderer handel, aktiviteter, servering, overnatting og transport, hvorav handel er den største målt i antall arbeidsplasser. Næringen kjennetegnes bl.a. ved at kunden må være personlig tilstede. I denne strategien suppleres reiselivsbegrepet med besøksbegrepet der dette er hensiktsmessig. Det foreslås samtidig å kalle strategien Besøk Agder En regional besøksstrategi; hva så? Fylkeskommunene tilstreber som regional planmyndighet at både kommersielle aktører så vel som andre offentlige aktører og fellesgodeprodusenter skal ha et eierskap til strategien. Strategien har ambisjoner på vegne av den enkelte aktør, men også for hele regionen samlet. Den må nødvendigvis være overordnet og generell, uten at dette må gå på bekostning av et ambisiøst innhold; strategien gir klare føringer når det gjelder retning og mål for Agder i et besøksperspektiv. Strategien foreslår hvordan vi kan skille oss ut og hva vi skal bli berømte for. Vi skal tørre å være unike. Da må vi samtidig begrense fokus og prioritere. På den måten kan et samlet virkemiddelapparat og næringsliv i fellesskap bidra til å gi Agder et løft mot Strategiens målgruppe er alle aktører som har delansvar for og drar nytte av at Agder fremstår som en attraktiv region å besøke. Aust- og Vest-Agder fylkeskommune som regional planmyndighet koordinerer arbeidet og fører strategien i pennen. Men det er næringen som spiller hovedrollen, skal stå til rors, bestemme farten og kjøre løpet mot Hvorfor satse på reiseliv? Besøksnæringene er en av verdens raskest voksende næringer og representerer et stort og uforløst verdiskapingspotensial for næringslivet internasjonalt, nasjonalt og regionalt i Agder. Verdiskaping i besøksnæringene skjer lokalt siden en opplevelse nødvendigvis må forbrukes samme sted som den produseres. Tilbud for besøkende bidrar også positivt til å øke bostedsattraktiviteten, og næringen er dermed også viktig i et distriktsperspektiv. Dersom man fordeler de besøkendes forbruk mellom by og land (distrikt), skjer ca. 10,7 milliarder kroner i norske storbyer, mens ca. 13,6 milliarder kr. av forbruker skjer utenfor storbyene. Potensialet for sektoren er høy. Fra 2003 til 2013 økte nordmenns totale feriebudsjett med 132 %. Imidlertid har store deler av økningen gått til utlandet. Trenden er likevel positiv ved at nordmenn ferierer stadig mer hjemme, særlig i sommermånedene (Kilde: Reiseundersøkelsen 2013, SSB). En ringvirkningsanalyse bestilt av Vekst i Lyngdal/Sørlandsbadet (TØI rapport 2015, ikke ferdigstilt) har beregnet at besøkende i Vest-Agder (basert på ca. 4 millioner overnattinger) forbruker mill. kr. totalt i Dette taller fordeler seg på transport, varehandel, overnatting og servering og opplevelser/aktiviteter, hvorav mill. kr. er i ferie- og fritidssammenheng, og 654 mill. er forretningstrafikk. Høringsutkast del av VINN 4 Side80

81 1.6 Trender og fremtidsbilder Sammen med Agderforskning, Forskningsrådet, og Senter for Reiseliv har Menon nylig utarbeidet en scenarioanalyse for norsk reiseliv; Norsk reiselivsnæring 2020 en scenarioanalyse. Rapporten sier blant annet at reiselivsnæringen er og blir den kraftigst voksende næringen globalt. Veksten vil komme fra fjerne markeder, noe som betyr at besøksmål med god infrastruktur vil ha de beste forutsetninger for å lykkes. Rapporten sier også at det vil bli en økende grad av konsolidering med færre og større aktører. Videre spår rapporten om en inntektspolarisering i den globale økonomiske utviklingen. Digitalisering er en annen trend og utfordring. Mens digitalisering før var synonymt med rimelig markedsføring er det i dag kostnadskrevende å være synlig digitalt; det finnes for eksempel ca. 70 millioner reiselivsblogger i Det vil dermed stadig bli mer krevende å skille seg ut, og besøksmål må investere i produkter som skiller det fra andre for å bli lagt merke til. Scenariet sier også at det stadig vil komme flere utlendinger til Norge; Europa er fortsatt størst men markedsmessig blir Kina stadig viktigere. I 2014 igangsatte USUS klyngen (se punkt 2.1.1) en foresight prosess. Oppdraget ble gjennomført av selskapet InFuture som sluttførte arbeidet og leverte rapport i februar Arbeidet har vært delt inn i tre faser; analysefase, trendprioritering og fremtidsbilder. Analysefasen ble gjennomført i forkant av første samling med Usus klyngen. På første samling identifiserte og rangerte næringen det den antok vil bli de viktigste trendene. 13 ulike megatrender ble gjennomgått, hvorav følgende 3 trender scoret høyest: 1) Mobilen som administrasjonssentral, 2) reisende blir hverandres rådgivere og 3) personalisering blir viktigere. På neste samling ble følgende tre fremtidsbilder drøftet; 1) Nisjeopplevelser som drivkraft, 2) Utforskende og miljøbevisst og 3) Turist på hjemmebane. I det første fremtidsbilde (nisjeopplevelser som drivkraft) er "kultur som reisemotivasjon" viktig. Det samme er "mobilen som administrasjonssentral" og "personalisering og lojalitetsbonus". I det andre fremtidsbilde (utforskende og miljøbevisst) står "konsepter for bedriftsmarkedet" sentrale. I tillegg "forsterker den digitale opplevelsen" og såkalte "myke fotavtrykk" er viktig. I det tredje og siste fremtidsbilde (turist på hjemmebane) står "reisende som hverandres rådgivere" sentralt. Her vil "reiseruter på tvers" samt "turistmatchingtjenester" være aktuelle. Følgende 10 tema vekket størst entusiasme hos klyngen: Trådløst nett til turister (Trådløse Sørlandet) Mobil betaling Mat som sentral del av opplevelsen Digital reiseplanlegging Digitale reiseassistenter basert på dataanalyse Handel som integrert del av reiseopplevelsen Turister som deltar selv Usus-appen som administrasjonssentral Filmer som reisemotivasjon Nye overnattingskonsepter Rapporten finnes i sin helhet på men kan også sendes pr. e-post på forespørsel. Forespørsel sendes til postmottak@vaf.no og merkes med saksnummer 14/ Høringsutkast del av VINN 5 Side81

82 2.0 Situasjonsbeskrivelse Generelt er sol, sommer, kystkultur og Kristiansand Dyrepark med Sabeltann viktige drivere for Agder som besøksregion. Setesdal og andre dalføre i indre strøk tiltrekker seg også i betydelig grad gjester på gjennomfart eller som nyter naturbaserte opplevelser. Kristiansand er trafikknutepunkt når det gjelder vei, jernbane og fly, i tillegg til fergeforbindelser til og fra kontinentet. 2.1 Aktørene Lansdelsselskapet Visit Sørlandet AS og bedriftsklyngen USUS Visit Sørlandet er regionens landsdelsselskap. Visit Sørlandet ble etablert våren 2010, og er i dag et selskap med høy kunnskap og kompetanse innen digital kommunikasjon og markedsføring via sosiale medier. Selskapets eies av næringen (22 %), kommunene i regionen (24,6 %) og Aust- og Vest-Agder fylkeskommune (53,4 % - lik eierandel mellom Aust- og Vest-Agder). Selskapet har i 2015 tilsammen 6 årsverk samt tilknyttede ressurser innenfor ulike kompetanseområder som er viktige for måloppnåelsen. Lansdelselskapet Visit Sørlandet AS ble etablert samtidig som næringen i Agder fikk et Arenaprosjekt (USUS), og selskapet er kontraktspartner for bedriftsklyngen. USUS er i 2015 inne i sitt 5. og siste år i Arena programmet (nasjonal satsing på utvikling av regionale næringsmiljøer) og søker nå NCE status. USUS er et nettverk for bedrifter i reiselivs-, opplevelses- og kulturnæringene i Agder og Telemark. Over 90 bedrifter deltar i klyngesamarbeidet, og store og små aktører jobber side om side. USUS har et dedikert fokus på gjenkjøp. Arbeidet i USUS er organisert som et prosjekt i Visit Sørlandet Reisemålselskap og vertskapskontor i Agder Inkludert Visit Sørlandet har Agder i 2015 ni virksomheter som har vertskap, utvikling, markedsføring, salg og/eller kompetanseutvikling for besøksnæringene som hovedformål. Virksomhetene har totalt 28 fast ansatte, i tillegg til sesongansatte. Disse er: Sirdalsferie AS, Farsund 365, Vekst i Lyngdal, Turistkontoret for Lindesnesregionen, Visit Sørlandet, Grimstad Turistkontor, Arendal turistkontor/arendal kommune, Risør Turistkontor og Visit Setesdal. Med unntak av Visit Sørlandet og Visit Setesdal dreier det seg om små selskap med få ansatte og med en omsetning på under kr. 2,5 millioner. Virksomhetene har en totalomsetning på ca. 37 millioner kr. Næringslivet bidrar årlig med ca. 20 % i form av tilskudd eller kjøp av tjenester. Kommunene i Agder har også eierinteresser i og/eller gir tilskudd til ett eller flere av virksomhetene, og kommunene bidrar årlig med kr. 13,5 millioner samlet. I tillegg har Aust- og Vest-Agder fylkeskommuner eierinteresser i Visit Sørlandet AS og bidrar økonomisk. Seks av de ni virksomhetene driver helårsåpne vertskapskontorer i egen regi. I tillegg driftes seks helårsåpne vertskapskontor av andre (kommuner, bedrifter o.a.). Høringsutkast del av VINN 6 Side82

83 Visit Setesdal/Destinasjon Hovden Visit Setesdal som ivaretas av Destinasjon Hovden er det største destinasjonsselskapet i Agder, med 4 årsverk fordelt på 5 ansatte. Selskapets oppdrag omfatter utvikling, gjennomføring og koordinering av markedsføring av Setesdal som reisemål, med størst vekt på sommer for hele regionen og på vinter for Hovden. I tillegg driver selskapet med felles kompetansetiltak, vertskapsopplæring, utvikling av infrastruktur, representasjon, posisjonering og koordinering for å fremme Setesdal i et besøksperspektiv. Aktuelle prosjekter er "Bærekraftige reisemål" og "Skilting av turløyper" Kommersielle aktører Handel: Regionens mange by- og tettsteder med sine spesialiteter er attraktive for besøkende. Agder har også store aktører som Sørlandssenteret og flere andre regionale handelssentra. I tillegg etablerte IKEA Norge seg i Lillesand i Overnatting og servering: Statistikkgrunnlaget (SSB) viser at det finnes ca tilgjengelige kommersielle senger i Agder i De fleste store hotellkjedene er representert i Kristiansand og Arendal (Choice, Thon, Rica og Scandic). I tillegg finnes det flere andre hoteller og resorts som ikke er knyttet opp mot nasjonale kjeder. En stor andel av overnattinger skjer ved utleie av feriehus, hytter og leiligheter samt besøk hos slekt og venner. Disse overnattingene inngår ikke i det offisielle statistikkgrunnlaget fra SSB. Kristiansand Dyrepark AS er en viktig drivkraft for utvikling av besøksnæringene i Agder. Parken åpnet i 1966, og er i dag en av landets største familieattraksjoner med et komplett opplevelsestilbud for hele familien, inkludert overnatting. Det var i underkant av besøkende i De siste 15 årene har bedriften investert over 650 mill. kr. i parken. I tillegg er besøkstallet doblet, omsetningen økt med 300 %, og resultatet firedoblet i denne perioden. Aktiviteter og opplevelser: Agder har en rekke andre aktører som tilbyr opplevelser: Sørlandsbadet i Lyngdal, Aquarama og Kilden i Kristiansand, Den Lille Dyrehage på Brokelandsheia, Vitensenteret Sørlandet i Arendal, Mineralparken/klatreparken på Evje m.fl. Agder er også vertskap for en rekke musikkfestivaler, bl.a. Canal Street Festival (Arendal), Hove (Arendal), Palmesus (Kristiansand), Eikerapen Roots Festival (Åseral) og Fjellparkfestivalen (Flekkefjord). Transportører: Color Line AS er Norges største cruise- og transportrederi. Selskapets flåte på seks skip transporterer mer enn fire millioner passasjerer hvert år. Super Speed trafikkerer mellom Kristiansand og Hirtshals. I tillegg trafikkerer Fjord Line Ekspress samme strekning i sommerhalvåret. NSB og Sørlandsbanen frakter 6 millioner passasjerer årlig mellom Stavanger og Oslo via Kristiansand. Avinor er et statseid aksjeselskap under samferdselsdepartementet og har ansvar for infrastrukturen på Kjevik lufthavn. Avinor samarbeider med ulike flyselskap, bilutleiebyråer m.m. Høringsutkast del av VINN 7 Side83

84 2.2 Fellesgoder Et fellesgode kjennetegnes ved at det er tilgjengelig for alle samtidig som fordelen av godet ikke kan gjøres eksklusiv for den som betaler. Fellesgoder utgjør en viktig del av tilbudet for besøkende til Agder og slike goder øker både bostedets og besøksmålets attraksjons- og konkurransekraft. Det kan ikke forventes at kommersielle aktører tar ansvar for fellesgoder som er innenfor andres ansvarsområde. Det er med andre ord viktig med samarbeid mellom privat og offentlig sektor. Fellesgoder som er nyttige for næringsaktørene (felles markedsføring, opplæringstiltak, ringvirkningsanalyser etc.) og fellesgoder som er nyttige for gjestene (løypepreparering, merking og skilting, informasjon, forskjønning av fellesområder, WC etc.) overlapper hverandre. Fellesgoder tar utgangspunkt i både kultur- og naturressurser, men inkluderer også infrastruktur som veg, lufthavn- og havnefasiliteter Opplevelser basert på natur, kultur og mat Natur: Setesdal Vesthei Ryfylkeheiene og Setesdal Austhei har status som Nasjonale villreinområder. Det er et nasjonalt mål og ansvar og sikre villreinen i norsk fauna, men det er behov for mer kunnskap om villrein i et besøksperspektiv. Lista i Farsund har unike vindforhold og er attraktiv for bølgesurfing, kiting og windsurfing. I tillegg byr Lista et unikt fugleliv med internasjonal attraksjonskraft. Skjærgården langs Agders kyst representerer en viktig ressurs for besøksnæringene. Opplevelser knyttet til skjærgården omfatter båt- og kajakkturer, strandliv, fyrferie, eller besøk i de mange uthavner og gjestehavner. Etableringen av Raet nasjonalpark mellom Lyngør og Grimstad vil kunne forsterke dette ytterligere. Høgfjellet, særlig i Bykle, Sirdal og Åseral representerer en ressurs for naturopplevelser og aktiviteter året rundt. Hovden og Sirdal er i tillegg viktige vintersportssted med regional, nasjonal og internasjonal attraksjonskraft. Barnevandrerstien gjennom indre Agder er en 139 km lang merket sti tuftet på historiske hendelser. Stien har potensiell attraksjonskraft og videreutvikles av ulike offentlige aktører i fellesskap. I forhold til å utvikle naturen som opplevelsesarena spiller aktører som DNT Sør en viktig rolle. Det samme gjør de regionale friluftsrådene. Kultur: Agder har flere museer (kulturhistoriske, kunst- og naturmuseum) med ca. 50 ulike formidlingsarenaer, et årlig besøkstall på i overkant av De største er Aust-Agder kulturhistorisk senter (Kuben), Grimstad bys museum, Setesdalsmuseet, Vest-Agder museet og Lindesnes fyrmuseum. Sistnevnte er også Norges sydligste punkt og landets eldste fyrtårn med ca besøkende pr. år. De historiske byene langs Agders kyst er en ressurs i et besøksperspektiv. De er unike i norsk og europeisk sammenheng. Internasjonalt bidrar også byene til å skille Agder positivt ut fra øvrige besøksopplevelser i Norge. Perleraden er en sykkelrute/opplevelse som går mellom disse byene i Aust-Agder. Den nedlagte gruvebyen Knaben øverst i Kvinesdal har kulturhistoriske verdier med potensiell attraksjonskraft. Mat: Mat og matkultur inngår som en viktig ingrediens i utvikling av et besøksmål. Dagens generasjon av kokker er opptatt av å bruke lokale råvarer, formidle historien til produktet og produsenten slik at gjestene får en god matopplevelse, også i Agder. Opplevelser knyttet til mat i Agder er representert gjennom gårds- og delikatessebutikker, spise- og serveringssteder med fokus på det ekte og autentiske, basert på lokale råvarer og personlig vertskap. Agders Høringsutkast del av VINN 8 Side84

85 mattradisjoner blir godt ivaretatt. Kyststripen i Agder byr på reker og annen sjømat av høy kvalitet. I tillegg produseres det vilt og sau i regionen. Bøndene satser også på frukt og bær. Agder er også kjent for produksjon av lokalt øl så vel som akevitt og eplebrennevin Infrastruktur Infrastrukturen (vegstandard, lufthavn, havnefasiliteter etc.) i Agder påvirker besøksattraktiviteten, så vel som bo- og bedriftsattraktiviteten. Kvaliteten på dagens infrastruktur har klare forbedringsområder, både i et bosteds- og besøksperspektiv. Prosessarbeidet har pekt på at infrastruktur, særlig vegstandard, som viktig for Agder. Samtidig vil ikke dette området bli viet oppmerksomhet i denne strategien, da andre fora og planer arbeider kontinuerlig med disse problemstillingene. Dette dokumentet vil kun understreke viktigheten av at utvikling av infrastruktur blir en prioritert samfunnsoppgave Virkemidler for besøksnæringene Innovasjon Norge (IN), Norges Forskningsråd og SIVA (Selskapet for industrivekst), Fylkesmannsembetene, fylkeskommunene, og kommunene med deres nærings- og kompetansefond, representerer alle ulike virkemidler for besøksnæringene i Agder. IN, forskningsrådet og SIVA har flere typer program rettet mot klynge- og nettverksbasert utvikling, for eksempel NCE-programmet, Arenaprogrammet, bedriftsnettverk og VRIprogrammet (Virkemidler for regional FoU og innovasjon). De nasjonale programmene holder høy kvalitet og er gjenstand for kontinuerlig utvikling. Midlene fra fylkeskommunene inkluderer overføringer fra Kommunal- og moderniseringsdepartementet (regionale utviklingsmidler), konsesjonskraftmidler og egne inntekter. Deler av midlene fordeler fylkeskommunene videre til IN. IN forvalter den bedriftsrettede delen mens fylkeskommunen forvalter den tilretteleggende bruken av midlene. Bygdeutviklingsmidler er overføringer fra Landbruks- og matdepartementet og fordeles mellom IN og Fylkesmannen i Aust- og Vest-Agder. Når det gjelder virkemiddelbruken fra fylkesmannen generelt vil det være flere områder, spesielt på areal, forvaltning, vern, miljø og matproduksjon, som indirekte bidrar til å legge til rette for utvikling av produkter og opplevelser. IN sin nasjonale ramme er midler overført fra Nærings- og fiskeridepartementet og Landbruks- og matdepartementet. I motsetning til fylkeskommunene, kan IN bidra med finansiering til kommersielle enkeltaktører og nettverk. De bistår med profilering, kompetanse, nettverk, rådgivning og finansering. 2.3 Hvem besøker Agder og hvor bor de? Langt over halvparten av Agders gjester bor i private hytter og hus. Tyngden av kommersiell overnattingsvirksomhet er på campingplasser og leilighetsanlegg. Nye fullserviceanlegg bidrar til verdiskapning, også utover egen virksomhet. Det er store sesongsvingninger og variasjon i lønnsomhet hos disse bedriftene. Norske gjester dominerer og representerer samtidig en kilde til gjenkjøp for næringen. Av de 1,8 millioner registrerte gjestedøgn i 2013 var hele 1,5 millioner nordmenn (87 %). Over 1 million registreres i juni, juli og august. Agder er en sentral innfallsport for utlendinger som kommer til Norge med egen bil. Den Høringsutkast del av VINN 9 Side85

86 internasjonale trafikken, selv om den er relativt beskjeden, representerer viktig trafikk fordi den gjerne forlenger sesongen. Vintertrafikken fra det danske markedet til innlandskommunene er viktig. Regionen har hatt en lavere vekst i antall kommersielle gjestedøgn i forhold til landet samlet sett. I år 2000 ble det registrert ca. 1,6 millioner kommersielle overnattinger i Agder. I 2013 var tallet steget til ca. 1,8 millioner, en økning på ca. 14 %, men for landet som helhet var det i samme periode en økning på 23 %. Tallene omfatter kun kommersielle overnattingskategorier. Den største andelen av besøkende overnatter i ikke-kommersielle overnattingskategorier; 66 % i Aust-Agder og 61 % i Vest- Agder (TØI rapport 867/2006). Det er også store forskjeller i antall registrerte overnattinger på de ulike overnattingskategoriene mellom Norge og Agder. 11 prosentpoeng mer enn landsgjennomsnittet overnatter f.eks. i kategorien hytte, mens 24 prosentpoeng færre enn landsgjennomsnittet overnatter i kategorien hotell. 2.4 Agders utfordringer og konkurransefortrinn På bakgrunn av diskusjoner og gruppearbeid i løpet av prosessen har det dannet seg et bilde av hvilke utfordringer Agder har i et besøksperspektiv, samt hvilke konkurransefortrinn som er fremtredende. Det ble innledningsvis utarbeidet en SWOT analyse hvor følgende styrker, svakheter, trusler og muligheter ble definert (se vedlegg 3). Styrker: Regionen har et godt og positivt omdømme som besøksregion nasjonalt. Regionen har et bra klima sammen med sterke merkevarer, særlig Dyreparken og Sabeltann. Internasjonalt har Setesdal en posisjon med hensyn til kultur og natur i tillegg til å være gjennomfartsvei. Agder har også attraktive og tilgjengelige naturressurser. Særlig fremstår skjærgården som attraktiv, men høgfjellet, heiene og dalførene har også potensiell konkurransekraft. Svakheter: Til tross for et godt og positivt omdømme nasjonalt fremstår Agder utydelig og uten en samlende visjon for utvikling. I tillegg har besøksnæringene i Agder få lønnsomme bedrifter. En annen svakhet er at opplevelsestilbudet utenom sommersesongen fremstår som dårlig og med variabel kvalitet. Trusler: Agder opplever økt konkurranse, både fra andre norske, men også fra internasjonale besøksmål. I tillegg velger svært mange nordmenn utenlandske besøksmål til fordel for de norske. En mulig årsak til dette er lavpristransport og bedre pakkede tilbud andre steder. Muligheter: Det eksisterer en investeringsvillighet hos enkelte aktører i regionen. Dette vil i så fall gi en positiv utvikling for Agders samlede opplevelsestilbud, og regionen styrker sin attraksjonskraft. I tillegg vil trender som omhandler ren natur, miljø, helse, aktivitet etc. (bærekraftige reisemål) slå ut positivt for Agder. Høringsutkast del av VINN 10 Side86

87 Konkurransefortrinn: Agder har et godt og positivt omdømme nasjonalt som besøksregion. Agder har sterke merkevarer på det nasjonale markedet i Dyreparken og Sabeltann. I den sammenheng spiller klima også positivt inn. Setesdal har en posisjon med hensyn til kultur, natur og som gjennomfartsvei internasjonalt. Agder har attraktive og tilgjengelige naturressurser. Skjærgården er særlig attraktiv for besøkende, men høgfjellet, heiene og dalførene har også potensiell konkurransekraft. Agders geografisk beliggenhet med nærhet til Europa og korteste vei fra Europa til fjordene. Forslag til visjon, mål og strategier fremmes i lys av definert utfordringsbilde sammen med eksisterende konkurransefortrinn. Høringsutkast del av VINN 11 Side87

88 3.0 Visjon, mål og strategier VINN planen skal sette et samlet overordnet mål for næringsutvikling og verdiskaping i Agder. I tillegg sier planprogrammet at det skal utarbeides mål for planens ulike tema, inkludert for reiseliv. Utforming av visjon, mål og strategier for reiseliv er gjort med utgangspunkt i Agders konkurransefortrinn, og strategien skal bidra til at disse videreutvikles, forsterkes og synliggjøres. Denne tankegangen følger prinsippene for smart spesialisering. Det vil også være en fordel om strategien prioriterer områder der investeringsviljen hos næringen er størst, samt hvor kundens betalingsvillighet er høyest og hvor aktørene i næringen kan få flest lønnsomme kunder. 3.1 Visjon Agder skal bli "best for barn". I 2030 er Agder Nordens mest attraktive region å besøke for barnefamilier. Visjonen er næringsnøytral og uavhengig av årstid så vel som geografi. Den fremstår som en fellesnevner for besøksnæringenes ulike deler av verdikjeden. Samtidig inkluderer visjonen en tydelig retning for ønsket utvikling og viser hvilken posisjon regionen ønsker å ta på sikt. Det vil stadig bli mer krevende å hevde seg i konkurranse med andre besøksmål både nasjonalt og internasjonalt. Det vil derfor være av stor betydning for Agders fremtidige konkurransekraft i et besøksperspektiv at regionen klarer å tiltrekke seg oppmerksomhet. Det er kun mulig om budskapet spisses kraftig. Å bli lagt merke til som Nordens mest attraktive region å besøke for barnefamilier er sannsynligvis den mest opplagte mulighet sett i lys av eksisterende konkurransefortrinn: Agder har få eller ingen konkurrenter nasjonalt med like gode eller bedre forutsetninger for å innfri denne visjonen. Visjonen vil være hensiktsmessig med hensyn til mange ulike målgrupper. Den vil gi grunnlag for å lage en god kommunikasjon og gi retning for virksomhetsutvikling. Visjonen forankres hos aktørene i et langsiktig perspektiv. Blant annet vil tiltak under de ulike fokusområder bidra til det. 3.2 Mål Besøksnæringene i Agder skal ha lønnsomme og konkurransedyktige bedrifter. I et langsiktig perspektiv vil lønnsomhet alene ikke være en drivkraft. Det er derfor viktig å inkludere de øvrige bærekraftprinspippene i målsettingen. Miljømessig bærekraft: Vi skal ha et særlig fokus på bevaring av kultur og natur, reduksjon av lokal forurensning, ressurseffektivitet og lave klimagassutslipp (det grønne skifte). Sosial bærekraft: Vi skal styrke sosiale verdier ved å ha fokus på jobbkvalitet for ansatte og vi skal satse på gjestfrihet, trygghet og opplevelseskvalitet. Høringsutkast del av VINN 12 Side88

89 3.3 Strategier Hvordan nå målet? Aktørene når målet ved å satse systematisk på følgende strategier: Strategier Best for barn Best på gjenkjøp Kompetanse Innovasjon Fokusområder beskrevet under hver strategi samt tiltakene i neste kapittel vil komme til å endre seg over tid Best for barn Aktørene i besøksnæringene når målet om økonomisk, sosial og miljøvennlig bærekraft ved å ha en dedikert og langsiktig satsing på å bli "best for barn". Strategien er en direkte oppfølging av visjonen, men mens visjonen handler om spissing, merkevarebygging og posisjonering for at regionen får den nødvendig oppmerksomhet, handler strategien om å utvikle, videreutvikle og tilpasse etterspurte produkter, tilbud og opplevelser i et familieperspektiv. Strategien handler også om hvordan opplevelser og tilbud kommuniseres og spisses mot utvalgte målgrupper. Kundene må møtes på de riktige digitale (og analoge) flater og aktørene må være tilstede i de riktige kanaler. Agder skal oppfattes som en attraktiv region å besøke for barnefamilier nasjonalt; men strategien har også en internasjonal ambisjon. Konkurransefortrinn; hva skal vi forsterke, utvikle og synliggjøre? Agder er allerede feriemål nr. 1 for barnefamilier i Norge med Dyreparken, Sabeltann, Kardemomme by m.m. på tilbudslisten. Regionen har i tillegg Aquarama, Kilden, Hovden, Vitensenter Sørlandet etc. og det foreligger planer om utvikling av nye attraksjoner; bl.a. Knertenland og Eliasland. Vi har et godt klima / sommer og sol med flest soldager i Norge. Vi har et positivt omdømme på det nasjonale markedet, særlig familiemarkedet. Vi har familievennlige attraksjoner, aktiviteter og opplevelser. Fokusområder 1. Utvikle aktiviteter og opplevelser (kunst og kultur, mat, natur) som etterspørres av barnefamilier. 2. Utvikle nye markeder basert på eksisterende tilbud og opplevelser. 3. Utvikle nye sesonger og forlenge eksisterende sesonger: "Agder i et 365 perspektiv." Høringsutkast del av VINN 13 Side89

90 3.3.2 Best på gjenkjøp Aktørene i besøksnæringene når målet om økonomisk, sosial og miljøvennlig bærekraft ved å ha en dedikert og langsiktig satsing på å bli "best på gjenkjøp". Strategien handler om to ting: 1) å skape fornøyde gjester og 2) anerkjenne gjesten som den viktigste markedsfører. I sum handler det om at næringen erkjenner at eksisterende gjestestrømmer er deres viktigste ressurs i et lønnsomhetsperspektiv. Aktørene i USUS klyngen har over en 4 års periode hatt et dedikert fokus på gjenkjøp i et regionalt og nasjonalt perspektiv. Det har høstet gode erfaringer og gitt effekt på bunnlinjen. Denne strategien har i tillegg internasjonale ambisjoner. Strategien vil kunne betjene ulike målgrupper, inkludert forretningstrafikk. Konkurransefortrinn; hva skal vi forsterke, utvikle og synliggjøre? En betydelig del av bedriftene har jobbet systematisk med gjenkjøp i en årrekke. Agder har en kompetansebase for hva som utløser gjenkjøp. Kompetansebasen kan brukes videre inn mot forretningsmarkedet. I en internasjonal satsing er nærhet til det europeiske markedet en fordel. Fokusområder 4. Systematisk kommunikasjon med gjestene gjennom hele syklusen; før reisen, under oppholdet og i etterkant av besøket. 5. Ha fokus på hva som utløser gjenkjøp hos kundene. 6. Trene på kundemøter Kompetanse Kompetansebegrepet omfatter mange ulike områder innenfor næring, offentlig sektor og akademia, og er et veldig omfattende tema. Det vil derfor være viktig å prioritere utvalgte områder. Aktørene når målet om økonomisk, sosial og miljømessig bærekraft ved å ha en dedikert og langsiktig satsing på kompetanse. Konkurransefortrinn; hva skal vi forsterke, utvikle og synliggjøre? Mange aktører i Agder er i front på digital kompetanse, og aktørene har en god forståelse for det digitale og betydningen av den digitale gjesten. Kultur- og opplevelsesnæringene har vært et satsingsområde i VRI Agder (Virkemiddel for Regional FoU og Innovasjon) over tid. Dette har koblet næringens behov med forskningsmiljøene og dermed bidratt til kompetanseheving hos aktørene. Fokusområder 7. Bidra til å forbedre relevant kompetanse; både på videregående nivå, fagskole- og på høyskole/universitetsnivå. 8. Bidra til å utvikle relevant kompetanse om og for næringen, inkludert å utvikle gode parameter for å måle grad av suksess. 9. Videreutvikle samarbeidet mellom næringsliv, akademia og offentlige aktører. Høringsutkast del av VINN 14 Side90

91 3.3.4 Innovasjon En innovasjon kan defineres som en implementering av et nytt eller betydelig forbedret produkt (vare eller tjeneste), eller en prosess, en ny markedsføringsmetode, eller en ny organisasjonsmetode i næringspraksis, organisasjon av arbeidsplass eller eksterne relasjoner. Strategien handler om å skape konkurransedyktige tilbud og opplevelser og bedre bedriftenes lønnsomhet gjennom å tilrettelegge for innovasjon ved å koble menneskelige ressurser og næringsliv med relevante forsknings- og utviklingsmiljø. Konkurransefortrinn; hva skal vi forsterke, utvikle og synliggjøre? Gjennom VRI Agder og USUS har besøksnæringene fått stimulert konkakten med ulike forskningsmiljø. Dette har medført økt innovasjonsvilje, særlig med hensyn til brukerstyrt forskning. Regionens aktører (både offentlig og private) satser og anerkjenner forskningens behov. Det bidrar til at Agder er konkurransedyktig med hensyn til nasjonale program. Fokusområder 10. Videreforedle eksisterende nettverk og allianser og være åpen for å utvikle nye. 11. Bidra aktivt til at det knyttes tette koblinger mellom næringsliv og innovasjonsmiljø/ universitets- og forskningsmiljø. 12. Prioritere brukerstyrt forskning. 3.4 Struktur følger strategi Målet for denne strategien er bærekraft, med et særlig fokus på økonomisk bærekraft, altså lønnsomme bedrifter. En lønnsom næring vil være avhengig av en fleksibel, robust og behovsstyrt organisasjonsstruktur som kan endre seg i takt med nettopp næringens behov Restrukturering av reisemålsselskap i Agder Med utgangspunkt i nasjonal reiselivsstrategi ble det i 2012 igangsatt et struktureringsarbeid med tanke på å bruke offentlige midler på en mer hensiktsmessig måte. Dette arbeidet, som startet som en nasjonal prosess, ble videreført regionalt i Styret i Visit Sørlandet AS engasjerte NHO Agder i arbeidet. Med utgangspunkt i prosessen som det er redegjort for i rapporten anbefaler "Strukturprosjektet for reiselivsnæringen i Aust- og Vest-Agder" følgende tilnærming til det videre arbeidet med destinasjonsstrukturen i regionen: Det etableres et nytt landsdelsselskap som skal være et kompetansenav for opplevelse- og reiselivsnæringen i regionen. Selskapet drives med utgangspunkt i arbeidsmetodikken (bedriftsnettverk) som er etablert gjennom Arena Usus. Selskapets formål skal være å styrke regionen som reisemål gjennom å bidra til at bedrifter og andre reiselivsaktører i regionen utvikler opplevelsestilbud og tjenester som er unike i internasjonal målestokk. Høringsutkast del av VINN 15 Side91

92 Selskapet skal drives, finansieres og utvikles med utgangspunkt i behov som etterspørres av næringsaktørene i regionen. Basert på disse føringene utarbeides det en detaljert forretningsplan for det nye selskapet. Det nye selskapet bør videreføre det felles eierskapet som er etablert for landsdelselskapet i regionen. Frist for å utarbeide forretningsplan, samt anbefalt metodikk for nødvendig beslutningsprosess frem mot det nye landsdelselskapet, er 15. april En viktig premiss for konklusjonen er at en samling av ressursene også må bidra til å styrke nærhet, lokalt engasjement og aktørenes kontroll på lokale pengestrømmer. Det er også avgjørende å bevare lokal handlefrihet, selv om man inngår i en større, regional enhet. Det forutsettes derfor at selskapet har en sterk lokal forankring og tilstedeværelse, blant annet med flere lokasjoner i landsdelen. Desentraliserte enheter må ha ressurser og spisskompetanse som kan møte behovene i lokalt reiseliv, og også kunne levere tjenester til resten av regionens aktører. Rapporten finnes i sin helhet på men kan også sendes pr. e-post på forespørsel. Forespørsel sendes til postmottak@vaf.no og merkes med saksnummer 14/ Høringsutkast del av VINN 16 Side92

93 4.0 Realisering av strategi 4.1 Handlingsprogram for VINN planen og tiltak under besøksstrategien Til regional plan for innovasjon og bærekraftig verdiskaping (VINN) skal det utarbeides et handlingsprogram for gjennomføring av planen. Handlingsprogrammet skal vedtas av regional planmyndighet og rulleres årlig (fra 8.1 i plan- og bygningsloven). Besøk Agder 2030 er en del av VINN planen og således skal det utarbeides tiltak direkte relatert til strategien. Hvilke aktører som tar initiativ til, finansierer og gjennomfører tiltak under de ulike fokusområder er ikke avgjørende, og som oftest vil tiltak være resultat av ulike allianser, samarbeid og finansieringskilder. Fylkeskommunene som planmyndighet og regional utviklingsaktører vil sannsynligvis ofte være en sentral samarbeidspartner, men langt i fra alltid. Det er p.t. ikke foreslått konkrete tiltak. Det oppfordres til å komme med innspill i løpet av høringsperioden! Særlig oppfordres innspillsgruppen til å bidra her, og det vil bli holdt et eget møte i den forbindelse. Tiltakene under er knyttet opp mot de fire strategiene og videre fordelt på de ulike fokusområder Tiltak knyttet til strategien best for barn 1. Utvikle aktiviteter og opplevelser (kunst og kultur, mat, natur) som etterspørres av barnefamilier. Eksempel på tiltak kommer: 2. Utvikle nye markeder basert på eksisterende tilbud og opplevelser. Eksempel på tiltak kommer: 3. Utvikle nye sesonger og forlenge eksisterende sesonger: "Agder i et 365 perspektiv". Eksempel på tiltak kommer: Tiltak knyttet til strategien best på gjenkjøp 4. Systematisk kommunikasjon med gjestene gjennom hele reisesyklusen: før reisen, under oppholdet og i etterkant av besøket. Eksempel på tiltak kommer: 5. Ha fokus på hva som utløser gjenkjøp hos kundene. Eksempel på tiltak kommer: 6. Trene på kundemøter. Eksempel på tiltak kommer: Høringsutkast del av VINN 17 Side93

94 4.1.3 Tiltak knyttet til strategien kompetanse 7. Bidra til å forbedre relevant kompetanse; både på videregående nivå, fagskole- og på høyskole/universitets-nivå. Eksempel på tiltak kommer: 8. Bidra til å utvikle relevant kompetanse om og for næringen, inkludert å utvikle gode parameter for å måle grad av suksess. Eksempel på tiltak kommer: 9. Videreutvikle samarbeidet mellom næringsliv, akademia og det offentlig. Eksempel på tiltak kommer: Tiltak knyttet til strategien innovasjon 10. Videreforedle eksisterende nettverk og allianser og være åpen i forhold til å utvikle nye. Eksempel på tiltak kommer: 11. Bidra aktivt til at det knyttes tette koblinger mellom næringsliv og innovasjonsmiljø/ universitets- og forskningsmiljø. Eksempel på tiltak kommer: 12. Prioritere brukerstyrt forskning. Eksempler på tiltak kommer: 4.2 Rapportering. Hvordan måle suksess? Det foreslås at regional planmyndighet (fylkeskommunen) utarbeider en årlig realiseringsrapport for strategien innen mars hvert påfølgende år. Denne skal gi en oversikt over hvilke tiltak som er planlagt, igangsatt og gjennomført. I den sammenheng vil ambisjonen være å utarbeide ett sett parameter / måleindikatorer. Dette vil muliggjøre arbeidet med å måle "grad av suksess" fra år til år. 4.3 Oppfølging og samarbeid mot 2030 Det foreslås at regional planmyndighet (fylkeskommunen) arrangerer en årlig oppfølgingskonferanse innen april hvert påfølgende år. Målgruppen vil være alle relevante aktører og medspillere. Målet med oppfølgingskonferansen vil være å invitere næringsliv, virkemiddelapparat, offentlige myndigheter og akademia til en gjennomgang av realiseringsrapport (se forrige punkt) samt å foreslå tiltak til kommende handlingsprogram. Høringsutkast del av VINN 18 Side94

95 5.0 Vedlegg Vedlegg 1 - Reiselivsstrategi for Agder fra 2005 Vedlegg 2 - Organisering og gjennomføring av arbeidet med strategien Vedlegg 3 - SWOT: Styrker, svakheter, trusler og muligheter for Agder Høringsutkast del av VINN 19 Side95

96 Vedlegg 1 Utdrag fra reiselivsstrategi for Agder fra 2005 Frem til 2005 hadde Aust- og Vest-Agder fylkeskommuner separate reiselivsplaner og handlingsprogram. Til tross for at målsettingene var relativt like og at flere fellestiltak ble gjennomført, oppnådde man ikke tilstrekkelige synergieffekter. De to fylkeskommunene ønsket seg et tettere samarbeid som én regional utviklingsaktør for reiseliv i landsdelen. Felles utfordringer ble definert, og et utfordringsnotat med forslag til ny reiselivsstrategi ble sendt på høring. På bakgrunn av innspill ble felles mål og strategier bestemt, den første felles reiselivsstrategi for Agderfylkene ble vedtatt i fylkestingene desember Arbeidet med strategien involverte næringslivet og virkemiddelapparat bredt, og resulterte bl.a. i at Sørlandet Reiseliv ble opprettet som en felles arena (i regi av de to fylkeskommunene) for samarbeid og gjennomføring av fellestiltak i landdelen. Det ble senere ( ) igangsatt et større arbeid med å se på hele reiselivet på Agder i det som ble omtalt som Sørlandsutvalget for reiselivet. Dette arbeidet resulterte blant annet i etablering av Visit Sørlandet AS (etablert 2010). Hovedutfordringer som beskrevet i 2005 Våren 2005 gjennomførte næringslivet, reisemålsselskap og fylkeskommunene en statusanalyse i fellesskap. Styrker, svakheter, trusler og muligheter ble definert. Resultatene herfra bidro til å få en oversikt over hvilke utfordringer reiselivsnæringen sto ovenfor. Oppsummert så det slik ut: Det er for få (helårs) produkter med regional attraksjonskraft (spydspisser), særlig for det internasjonale markedet. Eksisterende produkter er ikke pakket eller gjort salgbare. Variabel kvalitet på produktene/opplevelsene som tilbys. Roller og ansvarsfordeling med hensyn til reiselivsoppgavene; skillet er for lite definert, og for dårlig kommunisert med hensyn til regionale og lokale oppgaver. Manglende koordinering av prosjekter og tiltak av regional betydning ut over fylkeskommunalt nivå. Sørlandet er for lite kjent på det internasjonale markedet. Det er for lite ressurser til felles profilering og markedsføring, se forrige punkt. Sørlandsbegrepet brukes ikke entydig i markedsføringen. Vi mangler fokus på mulighetene knyttet til Kjevik lufthavn. Reiselivets betydning for samfunnet er for dårlig dokumentert og kommunisert ut. Mangelfullt samarbeid mellom aktører i kjernenæringene/reisemålsselskapene og eierne av natur- og kulturressurser. Høringsutkast del av VINN 20 Side96

97 Visjon og mål Visjon: "Vi skal sammen med lokale, regionale og nasjonale reiselivsaktører sørge for at Sørlandet blir et kjent og etterspurt feriemål nasjonalt og internasjonalt hele året" Hovedmål: "Lønnsomhet og bærekraftig utvikling i samtlige sektorer innen reiselivsnæringen, med fokus på aktive kultur og naturopplevelser. Kystsonen og utmarksområder i innlandet må spesielt ivaretas for allmenn ferdsel". Delmål: Sesongforlengelse, oppholdsforlengelse og gjenkjøp. Strategier 1. Organisasjon og samarbeid: "Fylkeskommunene skal ta et sterkere grep rundt utfordringer knyttet til bedre samarbeid i landsdelen. Dette gjøres på bakgrunn av oppfordringer i høringsuttalelsene. Det etableres en møteplass hvor en samlet reiselivsnæring inviteres til å møte et samlet virkemiddelapparat, og hvor alle fellesprosjekter av regional karakter kan og bør drøftes". 2. Kompetanseheving: Markeds- og konkurranseforholdene endrer seg stadig. Det blir i fremtiden svært viktig å skaffe seg kunnskap om årsakene til disse endringene, samt å tilegne seg kunnskap om de ulike målgrupper, reisevaner og aktivitetsmønster. Uten denne kunnskapen er det vanskelig for de mange aktørene å tilpasse seg og ikke minst utvikle produktene sine på riktig måte. I dag er kompetansen generelt for lav. Dette gjelder bl.a. når det gjelder trender i markedet, kunnskap om språk og service, og ikke minst vertskapsrollen. I tillegg er reiselivets betydning for samfunnet generelt for dårlig dokumentert. 3. Landsdelsprofilering: Profilering av landsdelen skal skape kjennskap til og øke kunnskap om landsdelen. Arbeidet er delt inn i A) merkevarebygging, B) profilprogram for Sørlandet og C) profiltiltak. 4. Produktmarkedsføring: Produktmarkedsføring involverer kommersielle virksomheter. Tiltakene i denne strategien skal være både målrettet, salgsutløsende og involverer næringen direkte. 5. Produkt- og reisemålsutvikling: Utviklingsarbeidet skal ha fokus på optimale produkt- og markedskoblinger. Det betyr styrking av tiltak som fremhever Sørlandets fortrinn med hensyn til de mest interessante markedene. Arbeidet med denne strategien skal forsøksvis samkjøres med virkemidler fra Innovasjon Norge, siden reisemålsutvikling de senere år har vært et av deres satsingsområder. Høringsutkast del av VINN 21 Side97

98 Vedlegg 2 Organisering og gjennomføring av arbeidet med strategien Det er mange faktorer som har påvirket endelig høringsutkast. Regionplan Agder 2020 danner grunnmuren for en strategisk satsing på besøksnæringene, mens oppdraget og mandatet er forankret i planprogrammet til VINN planen og i reiselivsstrategien fra Høsten 2014 ble det utarbeidet en faktabeskrivelse, og med utgangspunkt i denne gjennomførte en innspillsgruppe en analyse av Agder som besøksregion. Analysen er deretter kvalitetssikret av temagruppe reiseliv. Videre skal strategien ta hensyn til eksisterende regionale strategiske næringsplaner. Resultat fra andre relevante og pågående strategiarbeid skal også implementeres; USUS klyngen har igangsatt en foresight prosess (fremtidsbilder) hvor fremtidig trender i næringen skal beskrives. NHO Agder sluttfører i disse dager et prosjekt som skal foreslå en fremtidsrettet organiseringen av reisemålsselskapene i regionen. Forslag til ny struktur preges av at hele landsdelen skal tilpasses en gjensidig forpliktende samarbeidsform. Nasjonal reiselivsstrategi fra 2012 (Destinasjon Norge) påvirker også innholdet i høringsutkastet. Høringsutkast del av VINN 22 Side98

99 I VINN planen ble det oppnevnt tematiske arbeidsgrupper for planens fem tema. Disse gruppenes mandat har vært å utarbeide høringsforslag / innspill til planen. For temagruppe reiseliv var mandatet å foreslå utkast til revidert reisleivsstrategi. Temagruppe for reiseliv har bestått av: Kirsti M. Hjemdahl (USUS) Heidi Sørvig (Visit Sørlandet AS) Trond Madsen (NHO Agder) Gunnar E. Knudsen (AAFK/nestleder) Siv Hemsett (VAF/leder). For å sikre god medvirkning i prosessen ble det i arbeidet med reiselivsstrategien også etablert en innspillsgruppe bestående av 18 medlemmer fra næringsliv, offentlige aktører og akademia. Gruppen har vært samlet totalt 4 ganger: (Oppstartskonferansen for VINN planen) Høringsutkast del av VINN 23 Side99

100 Høringsutkast del av VINN 24 Side100

101 Vedlegg 3 SWOT: Styrker, svakheter, trusler og muligheter for Agder Styrker Svakheter Positivt omdømme nasjonalt. Sterke merkevarer i Dyreparken og Sabeltann nasjonalt. Attraktive og tilgjengelige naturressurser, særlig skjærgården. Bredt utvalg av familieattraksjoner (badeland, dyrepark, lekeland etc.) Setesdal som merkevare, kultur og natur. Godt klima (norske markeder). Et godt vinterprodukt for regionalt markeder / Danmark Næringen erkjenner at den lever i en delingskultur; at den viktigste markedsfører er gjesten, og at tradisjonell markedsføring er byttet ut med digital markedsføring. Norges sydligste punkt, Lindesnes fyr Kystkultur (historiske byer og uthavner) Nærhet til Europa USUS klyngen gir positive synergier og utvikler næringen. Visit Sørlandet har høy kompetanse på digital markedsføring og sosiale medier. Muligheter Trusler Agder fremstår utydelig og uten en samlende visjon for utvikling For få lønnsomme bedrifter i næringen. For få tilgjengelige aktiviteter utover sommeren. Variabel kvalitet på tilbudene. Aktørene ikke gode nok på mersalg/anbefalinger. Svak posisjon og identitet i de internasjonale markedene. Mangler en markedsposisjon som også kan fungere internasjonalt. Samfunnet har for lite kunnskap til næringens økonomiske ringvirkninger. Mangelfull kompetanse særlig på fagnivå (kokk, servitør, vertskap etc.). Kollektivtransport er dårlig tilrettelagt for ferie- og fritidsmarkedet. En generell mangel på reiselivskjennskap, kunnskap og forståelse for næringen, særlig hos offentlige aktører. Manglende markedskompetanse og service/vertskapskompetanse i næringen. En region som består av til dels svært ulike produkter/reisemål: Kyst/sommer kontra fjell/vinter. Pågående attraksjonsutvikling og investeringsvillighet i deler av regionen. Økende delingskultur preger reiselivet (airbnb etc.). Økt fritid og kjøpekraft. Antall kortferier øker pr. innbygger. Større fokus på ren natur, miljø, helse, aktivitet etc. (bærekraftige reisemål). Attraktive verne- og friluftsområder. Flere søker informasjon og bestiller sin ferie via nettet. Sørlendingen ferierer gjerne hjemme. Senter for forskningsdrevet innovasjon for opplevelsesnæringene (SFI). Økt konkurranse fra andre norske reisemål. Økt internasjonal konkurranse som følge av lavpristransport og bedre pakkede tilbud/produkter. Tøffe rammebetingelser i næringen. Usikkerhet i forhold til tilgang på offentlige midler. Usikkerhet i forhold til tilgang på fagutdannet personell Store transportører sentraliseres. Høringsutkast del av VINN 25 Side101

102 Høringsuttalelse Regional transportplan Agder Ordningsverdi: Saksmappe: Løpenr.: Saksbehandler: / /2015 Svein Vangen Saksnr: Utvalg: Dato: 17/15 Listerrådet Forslag til vedtak: Listerrådet slutter til regional transportplan for Agder , med de merknader som fremkommer i saksutredning. Saksopplysninger: Fylkesutvalgene i Aust-Agder og Vest-Agder har lagt forslag til Regional transportplan Agder (RTP)ut til høring og offentlig ettersyn. Høringsfrist er 30. april Planforslaget er utarbeidet av fylkeskommunene i Aust-Agder og Vest-Agder, og skal tilrettelegge for at Agderfylkenes målsetting om å utvikle et konkurransedyktig og fremtidsrettet transportsystem nås. RTP vil være et viktig strategisk dokument i landsdelens innspill til neste rullering av Nasjonal transportplan En legger opp til at RTPskal sluttbehandles i fylkestingene i juni Fylkesutvalgenes vedtak om å legge planforslaget ut til offentlig ettersyn er ikke likelydende. Begge fylkesutvalgene vedtok følgende: 1. Fylkesutvalget vedtar å sende forslag til Regional transportplan på høring og offentlig ettersyn etter plan- og bygningsloven 8-3 med høringsfrist 30. april Det utarbeides handlingsprogram til planen basert på endelig plan. En vil i tillegg be høringsinstansene om å uttale seg til vedtaket i fylkesutvalget i Aust-Agder om at følgende punkt blir en del av høringen: a) For å realisere 4-felts vei gjennom Agderfylkene, er det for Aust-Agders del en tydelig forventning om at både E18 Risør Tvedestrand og E18 Arendal Grimstad står ferdig som ny firefeltsvei innen utløpet av Nasjonal Transportplan b) Arendal lufthavn Gullknapp må gis mulighet til å utvikles videre, dersom det er grunnlag for det. Side102

103 Vurdering: Regional transportplan for Agder vil legge premisser for den regionale transportpolitikken 12 år fremover i tid. Det er gledelig å merke seg at det gode arbeidet som er gjort om å få hele E 39 fra Kristiansand til Stavanger inn i det nye Vegselskapet har lykkes. Dette skaper nye forventninger til planer og aktiviteter, både fra fylkets side og fra statlig side. Som en generell betraktning synes planen i for liten grad å ta hensyn til det regionale Agder. Planen har et sterkt fokus og gir klare prioriteringer for en utvikling av aksen Kristiansand-Arendal, noe som isolert sett er svært bra. Listerrådet vil imidlertid peke på at Norge er det landet i Norden som i størst grad har lykkes med sin distriktspolitikk, man vil derfor advare mot at man tar det som gitt at man i årene fremover får en stagnasjon eller nedgang i folketallet i områder utenfor regionen «Kristiansand Arendal». I hvor stor grad man skal tilrettelegge for sentralisering, eller legge til rette for motstrømmer, er et politisk spørsmål. I planforslaget er det uttalt som et klart mål at man skal legge til rette for «en ønsket regional utvikling», og med det må man forstå hele Agder. Både Listerregionen og østre Agder sliter med en rekke utfordringer, som i liten grad blir fokusert i transportplanen. Listerrådet vil derfor anbefale at det i tillegg til kapittel 7 om «by-utfordringer», kapittel 8 om «Kristiansandsregionen» og kapittel 9 om «Arendalsregionen», blir lages et eget kapittel som omhandler «østre og vestre del av Agder». De politiske signalene som nå er gitt om etablering av et nytt Vegselskap, og oppstart av E-39 tilsier at man får en betydelig befolknings- og næringsutvikling av aksen Kristiansand og vestover. Listerrådet anmoder om at disse problemstillingene blir ytterligere konkretisert i den kommende planen. Agder har en lang kystlinje hvor tyngden av bosettingen er lokalisert, sjørelatert aktivitet har gjennom all tid spilt en vesentlig rolle for næringsgrunnlaget. Historisk sett er det derfor etablert mange kommunale og lokale havner langs hele kyststripa. Kapittel 10 som omhandler «gods fra veg til sjø» er derfor et svært viktig tema i transportplanen. Listerrådet vil understreke at det i årene som kommer vil bli et ytterligere politisk press på gode miljøløsninger for transportsektoren, og at funksjonalitet til de lokale havnene derfor ikke bør underkjennes. Havnesjefen i Listerregionen har på bakgrunn av NTP og satsing på mer gods på kjøl, tatt initiativ til et tettere interkommunalt samarbeid for å fremme «Listerhavnene» i fellesskap. Regionen har flere store bedrifter som er avhengig av sjørelatert transport. Listerrådet er av den oppfatning at disse havnene vil spille en sentral rolle i målet om å videreutvikle næringslivet i regionen, samt målet om å endre transportmønsteret. Kapittel 12 om «havner» har overhode ikke fokus på havnene i Mandalsregionen og Listerregionen. Nærheten til Nordsjøen og kommende E39 tilsier at disse bør tillegges større vekt i den regionale transportplanen for Agder. På bakgrunn av vedtaket om å prioritere E39 Søgne Ålgård i det nye Vegselskapet, går man ut fra at kapittel 13 blir justert i henhold til dette. Listerrådet vil imidlertid peke på at Fylkesvei 42 (Fv42), mellom Egersund og Arendal danner en viktig forbindelse gjennom deler av indre Agder. Økt standard på denne vegen vil legge til rette for økt regional utvikling, samtidig som denne veien også er en viktig avlastningsvei/omkjøringsvei for E39. Side103

104 Listerrådet har ingen merknader til kapittel 14 om lufthavner, eller til vedtaket i fylkesutvalget i Aust- Agder. Vedlegg 1 Forslag til Regional transportplan Agder Andre relevante dokumenter er lagt ut på : - Fastsatt planprogram for Regional transportplan Agder Nasjonal havnestrategi, Samferdselsdepartementet Investering i vei blir næringslivet mer produktivt? Menon-publikasjon nr. 36/ Ny E39Kristiansand-Stavanger vekst og regionutvikling som følge av ny motorveg, Hobbesland Utredning om forbindelser mellom Østlandet og Vestlandet, høringsdokument Statens vegvesen NTP rapport om utfordringer for fremtidens transportsystem, transportetatene 2015 Side104

105 Utkast 2 mars 2015 REGIONAL TRANSPORTPLAN AGDER Side105

106 2 INNHOLD 1 Sammendrag 3 2 Formål 6 3 Mål og rammer 7 4 Befolkningsutvikling 9 5 Agder ett felles arbeids- og boligområde 11 6 Samfunnsnytte og produktivitetseffekter 13 7 Byutfordringer 14 8 Kristiansandsregionen intermodalt knutepunkt 16 9 Arendalsregionen Gods fra veg til bane og sjø Jernbane Havner Vegnettet Lufthavn Samfunnssikkerhet Innspill til NTP Side106

107 3 1. SAMMENDRAG Regional transportplan Agder (RTP) oppsummerer de viktigste prioriteringene og tiltakene som må gjøres i Agder for å løse dagens transportbehov og for å møte morgendagens. Byområdene har spesielle utfordringer og et stort ansvar for å tilrettelegge for en forventet vekst og utvikling på en bærekraftig måte. Regional transportplan er Agders hovedinnspill til Nasjonal transportplan ( ) og gir grunnlag for en fortsatt samordnet regional politikk for å styrke landsdelen og å legge til rette for fortsatt vekst og utvikling. TRANSPORTKORRIDORER VEKSTREGION STORBYUTFORDRINGER Agders transportnett utgjør en viktig del av de nasjonale og internasjonale transportkorridorene. Kristiansand er et av landets viktigste intermodale trafikknutepunkt og binder sammen et transportnett innen veg, jernbane, sjø- og lufttransport. Agder er en betydelig vekstregion. Gjennom et fremtidsrettet og kompetanseintensivt næringsliv, har landsdelen et stort vekstpotensiale. For å ta ut dette potensialet, er det en forutsetning at vi kan tilby et helhetlig transporttilbud og infrastruktur som er sikker, effektiv og forutsigbar. Gjennom de senere årene er en del av infrastrukturen ferdig utbygd, men mye gjenstår. Det er et mål å utvikle og forberede landsdelen på lavutslippssamfunnet. Det vil være nødvendig å gjøre omfattende grep og samordning for å klare dette. Byene vil i fremtiden stå for mye av verdiskapingen og befolkningsveksten. I Agder vil Kristiansand sammen med Arendal være de dominerende vekstsentraene. Transportutfordringene i byene må løses, og i tråd med nasjonale mål skal veksten i persontransporten dekkes av kollektivtransport, gange og sykkel. Byene må også ha et vegnett som legger til rette for næringsutvikling. Både Kristiansand og Arendal står overfor betydelige investeringsbehov for å legge til rette for en ønsket utvikling. Arbeidet med utforming av en bymiljøavtale er i gang i Kristiansand. Det er svært viktig for hele regionen at dette arbeidet lykkes. For Arendalsregionen er arbeidet med en felles ATP-plan startet opp. Målet er at planen skal gi grunnlag for forpliktende bymiljøavtale også for denne regionen. KOLLEKTIVSATSING Fremtidens transportbehov i byområdene må i mye større grad dekkes av kollektiv, gange og sykkel. For å klare dette må det gjøres gode planprosesser knyttet til areal og transportplanlegging slik at en legger til rette for en slik utvikling. I tillegg må det sikres ressurser som gjør det mulig å etablere og drifte tilbudene som er nødvendige. Det forventes at en gjennom bymiljøavtaler kan få til langsiktige og forutsigbare avtaler som gir grunnlag for en slik utvikling. Side107

108 4 JERNBANE ANKERET E18 E39 RV9 En moderne jernbane for både gods- og persontransport vil være fremtidsrettet, bidra til helhetlig transporttilbud og redusere klimautslipp for transportsektoren. En sammenkobling av Sørlandsbanen og Vestfoldbanen vil binde sammen viktige vekstregioner til et felles arbeids- og boligområde. Arbeidet med konseptvalgutredning (KVU) er påbegynt. Det forventes at resultatene av KVU en kan tas med i kommende NTP. For å få full effekt av en sammenkobling må jernbanetilbudet moderniseres helt frem til Kristiansand. Gjennom NTP må det igangsettes/bestilles nødvendig planarbeide (KVU) på strekningen. Planarbeidet må skje i nært samarbeid med berørte kommuner for å kunne vurdere ønsket arealbruk. Riksvegene er hovednerven i Agders transportnett. E18 forbinder Agder med Østlandet, mens E39 forbinder Agder med Vestlandet. Rv 9 utgjør en viktig indre forbindelse både mot øst og vest. Sammen utgjør riksvegnettet ankeret i landsdelen. Rv 41 utgjør en viktig forbindelse til Kjevik flyplass og som en forbindelse videre mot Telemark. Planene om en utbedret E134 som en av de prioriterte øst-vest forbindelsene forsterker behovet for bedre standard både på rv 9 og rv 41. Målsettingen er en fullt utbygd E18 med 4-felt. E18 binder landsdelen sammen, og er den viktigste forbindelsen mot Oslo. Motorvegen mellom Grimstad og Kristiansand viser hvor viktig en trygg veg med god og jevn standard er for trafikksikkerhet, regionutvikling og produktivitet. Det forventes at ny motorveg mellom Arendal og Tvedestrand bygges ferdig som planlagt, og at strekningen vil forsterke de positive regionale ringvirkningene. Det vil fortsatt være strekninger som har kapasitets- eller sikkerhetsmessige utfordringer som må løses. Dette gjelder spesielt strekningene Arendal Grimstad (kapasitet) og Risør Tvedestrand (sikkerhet). For å få Kristiansand til å fungere som navet i Agder er det avgjørende å få bygd ut et overordnet vegnett. E39 Gartnerløkka- Breimyr og Ytre ringvei vil være avgjørende for å løse dette. E39 har store utfordringer mht trafikksikkerhet, transportavvikling og forutsigbarhet. Det er positivt for regionen at det nå er startet opp planlegging av 4-felts standard på hele E39 strekningen Søgne Ålgård. Målet er en utbygging så raskt som mulig. Strekningen vil være godt egnet for å kunne gjennomføres av det planlagte nye vegselskapet. Dette er en løsning som fylketinget i Vest-Agder fylkeskommune har anbefalt. Det legges opp til sammenhengende utbygging av rv9 i tråd med NTP Målet er gul midtstripe til Hovden innen Midler til prosjektene må tas inn i kommende handlingsprogram og budsjett. En utbygd rv 9 med jevn og forutsigbar standard er viktig for trafikksikkerheten og vil bidra til en positiv Side108

109 5 regionforstørrelse i indre Agder. Rv 9 vil være er en viktig forbindelse mot E134 og videre mot vestlandet. HAVN FLYPLASS FYLKESVEGNETTET Kristiansand havn er en stamnetthavn/intermodalt knutepunkt, og den viktigste havna for regionen. For å legge til rette for økt sjøtransport forventes det et nært samarbeid med øvrige havner i regionen. Det er forventet økt trafikk i havna og en utvikling i retning av stadig større skip. Det er behov for betydelige utbygginger og investeringer for å tilrettelegge havna for økt transport. Det er nødvendig med statlig medfinansiering. For å kunne utnytte havnas intermodalitet, krever det jernbanetilknytning helt frem til kaifronten. Kristiansand lufthavn Kjevik er landsdelens hovedflyplass. Videreutvikling av lufthavnen ved å legge til rette for bedre flytilbud og bedre infrastruktur på og rundt flyplassen er høyt prioritert av næringslivet og lokale og regionale myndigheter. Bedre adkomstveg er ett av de høyest prioriterte prosjektene. Plan for ny adkomstveg er til offentlig ettersyn. Prosjektet er ikke fullfinansiert. Det må avklares hvordan egenfinansieringen av prosjektet skal løses slik at prosjektet kan prioriteres i neste NTP med oppstart Fylkesvegene har en viktig funksjon med å binde sammen kommunene i Agder med det overordnede transportnettet. Vegnettet har et stort investeringsbehov og etterslep i vedlikehold. Det må tilføres ressurser som gjør det mulig for fylkeskommunene å vedlikeholde og videreutvikle vegnettet. Forventninger om mer effektiv transport i form av lengre og tyngre tømmerbiler/ modulvogntog øker investerings- og vedlikeholdsbehovene. Side109

110 6 2. FORMÅL Planen skal bidra til at det utvikles et fremtidsrettet trafikksystem som gjør trafikkavviklingen enklere, raskere og sikrere. RTP ser på hvordan landsdelen kan bidra til å løse utfordringer både i forhold til miljø, klima, effektivitet og trafikksikkerhet samtidig som en legger til rette for vekst og utvikling. Regionplan Agder 2020 har lagt til grunn at det skal utarbeides en Regional Transportplan (RTP) for Agderfylkene. Planen skal bidra til at det utvikles et fremtidsrettet transportsystem som gjør trafikkavviklingen enklere, raskere og sikrere og legger til rette for ønsket regional utvikling. Et viktig formål med planen er å fremme regionens mål og prioriteringer inn mot kommende Nasjonal transportplan (NTP). Planen omfatter alle de fire transportformene sjø, luft, vei og bane og tar også for seg hovedutfordringene innen kollektivtransporten. I NTP danner terminaler og knutepunkter et overordnet nasjonalt transportnettverk. Stamvegene er hovedårene for veitrafikken. I transportkorridorene sees transportformer i sammenheng. Korridorene binder regioner sammen, og viser viktige korridorer mot utlandet. Regional transportplan viser at Agders transportnett er en svært viktig del av de nasjonale og internasjonale transportkorridorene. Regional transportplan tar for seg hvordan landsdelen kan utvikles som en attraktiv region hvor det legges til rette for ønsket vekst og utvikling. Planen setter fokus på hva som må løses av utfordringer for å få et transporttilbud som oppleves som effektivt, forutsigbart, sikkert og miljøvennlig. Regional transportplan har en tidshorisont frem til 2027, tilsvarende planperioden til neste rullering av Nasjonal transportplan. Innen noen fagområder vil det være nødvendig å ha et tidsperspektiv som strekker seg utover I utviklingen mot lavutslippssamfunnet er det nødvendig å ta omfattende grep og samordningstiltak med lengre tidshorisont. Side110

111 7 3. MÅL OG RAMMER RTP tar utgangspunkt i nasjonale målsettinger innen *Fremkommelighet *Trafikksikkerhet *Miljø *Universell utforming Regional transportplan tar utgangspunkt i den målstruktur som danner grunnlaget for den nasjonale transportpolitikken, og som er nedfelt i Nasjonal Transportplan. Hovedmålene er: Bedre fremkommelighet og reduserte avstandskostnader for å styrke konkurransekraften i næringslivet, og for å opprettholde hovedtrekkene i bosettingsmønsteret. En visjon om at det ikke skal forekomme ulykker med drepte eller hardt skadde i transportsektoren. Begrense klimautslipp, reduserte miljøskadelige virkninger av transport, samt bidra til å oppfylle nasjonale mål og Norges internasjonale forpliktelser på helse- og miljøområdet. Et transportsystem som er universelt utformet. RTP tar videre utgangspunkt i regionale mål for landsdelens utvikling, nedfelt i Regionplan Agder 2020, samt underliggende vedtatte planer. Nasjonale og internasjonale korridorer I NTP legges det stor vekt på de nasjonale transportkorridorene hvor de ulike transportformene sees i sammenheng. Agders transportnett utgjør en viktig del av disse. Transportkorridorene binder ulike deler av landet sammen og bidrar til god tilknytning mellom det nasjonale og det internasjonale transportnettet. Utvikling av et godt og helhetlig transporttilbud i transportkorridorene er et viktig element i distrikts- og regionalpolitikk. Transportkorridorer med god fremkommelighet og god tilknytning til det øvrige transportnettet er et viktig bidrag til utviklingen av vekstkraftige regioner. Agders transportnett utgjør en viktig del av de nasjonale og internasjonale transportkorridorene. Side111

112 8 I Nasjonal transportplan omtales følgende transportkorridorer som berører Agder: Transportkorridor 3 : Oslo Grenland Kristiansand Stavanger Korridoren innbefatter E18, E39, Sørlandsbanen og Vestfoldbanen, Kjevik lufthavn, Kristiansand havn og øvrige havner langs kysten Transportkorridor 4 : Stavanger Bergen Ålesund Trondheim Rv9 gjennom Setesdal er en del av Transportkorridor 4 og er en viktig tilknytningsveg fra Kristiansand til rv134 og Vestlandet. E39 fra Stavanger og nordover er viktig mht trafikkstrømmene på E39 mellom Stavanger og Kristiansand (Ref. Fergefri E39). Transportkorridor 5: Transportnettverk mellom Østlandet og Vestlandet E134 er en del av transportkorridor 5A mellom Østlandet og Vestlandet. Rv41 er også en del av denne korridoren. Utenlandsforb. U3 : Kontinentet Hirtshals Kristiansand - Norge Øst/Vest/Nord Omfatter særlig ferjesambandene til/fra Jylland, og videre til det øvrige Danmark og andre land på kontinentet. Gjennom knutepunktet Kristiansand er denne utenlandsforbindelsen koblet til Transportkorridor 3 Oslo Grenland Kristiansand Stavanger, og indre deler av korridor 4 Stavanger Bergen. Side112

113 4. BEFOLKNINGS UTVIKLING 9 Agderfylkenehaddei 2014 et folketall pådrøye Dette utgjør5,7% av landetsbefolkning. Bosettingeni Agderer konsentrertlangskystenog rundtbyene.ca 80 % av Agders befolkningbor i kystkommunene. Befolkningsvekstenpå Agder skjeri byområdene,primærti Kristiansandsregionenog Arendalsregionen. Agderhaddei perioden enårlig befolkningsvekstpå 1,2%. Landsgjennomsnittet utenomosloog Akershusvar på 1,1%. Til sammenlikningharrogalandhatt1,8% veksti samme periodeog Telemark0,5%. I likhet meddeflesteøvrigeregioneri landet,foregårdetmesteav befolkningsveksteni byregionene.kartetunderangir kommunenesandelav befolkningsveksteni Agder fra 2009til Kommunenesandelav samletbefolkningsvekstpåagderfor perioden Figurensynliggjør at byregionenekristiansand(7 kommunersom inngåri KnutepunktSørlandet)og Arendal(kommuneneArendal, Grimstad,Frolandog Tvedestrand)stodfor nesten86% av den samledevekstenpåagderdesiste5 årene.detteer enutvikling somforventeså fortsette. SSBsfremskrivningav befolkningsutviklingpå Agderfrem mot 2040tilsier at desamme byregionenevil ståfor ca82%av befolkningsvekstenfordelt med 55%i Kristiansandsregionenog 27%i Arendalsregionen. Side113

114 10 Ved å lage prognoser for verdiskapingen fremover vil en også her forvente at byene vil ha en helt sentral rolle. Byene blir de tunge motorene. Det blir derfor av stor betydning at transportutfordringene i byene løses på en fremtidsrettet måte. Det blir ekstra viktig at områder med lav vekst får mulighet til å ta del i veksten i mer sentrale områder gjennom et velfungerende felle arbeids- og boligmarked. Det vil være viktig å legge til rette for gode pendlingsmuligheter. Side114

115 11 5. AGDER ETT FELLES ARBEIDS- OG BOLIGOMRÅDE. Et helhetlig og samordnet transportsystem er en forutsetning. Vekstkraften i næringslivet i Agder-fylkene er betydelig. For å ta ut dette vekstpotensialet er næringen avhengig av rask og effektiv transport av varer og produkter inn og ut av regionen, effektiv persontransport til og fra arbeidsplassene og et godt tilbud av transporttjenester for personell og kunder til og fra nasjonale og internasjonale destinasjoner. Kristiansandsregionen er den viktigste vekstdriveren på Sørlandet og helt sentral for hele Agders arbeidsmarked. Ved å knytte Stavangerregionen og Kristiansandsregionen tetter sammen vil man utløse en enda sterkere vekstkraft i næringslivet. Ny E18 Arendal Tvedestrand og sammenkobling Sørlandsbanen og Vestfoldbanen vil ha stor betydning for regions- og nærings-utviklingen i Østre Agder. Kristiansandsregionen er den viktigste vekstdriveren på Sørlandet. Regionen står alene for rundt 65 prosent av verdiskapingen i de to Agder-fylkene, ifølge beregninger gjort av Oxford Research. Dersom vekstkraften i Kristiansand skal komme hele regionen til nytte, er effektive og gode kommunikasjonsløsninger en forutsetning. Ved å redusere reisekostnader og transporttid i regionen, styrkes næringslivets forutsetninger for økt verdiskapning, både gjennom direkte besparelser og gjennom langt bedre tilgang på kompetanse og arbeidskraft (regionforstørrelse). Sammen med Stavangerregionen utgjør Kristiansandsregionen ett av de mest dynamiske vekstområdene i landet. Det er også stor grad av samhandling mellom de to regionene, blant annet knyttet til offshoresektoren. Ved å knytte disse regionene tettere sammen med god infrastruktur, vil man kunne utløse en enda sterkere vekstkraft. Dette vil kunne stimulere til videre næringsutvikling og verdiskaping i andre kommuner og regioner. I Arendal er også verdiskapingen stor og Arendal har en viktig rolle som driver i denne delen av Agder. Samspillet mellom Kristiansand og Arendal er særdeles viktig for å maksimere ønsket verdiskaping og vekst i regionen. 94 % av arbeidstakerne i Kristiansandsregionen har arbeidssted i den samme regionen. For Arendalsregionen er tilsvarende andel 87 %. I perioden har pendlingen mellom kommunene som ligger langs E18 økt dobbelt så mye som den generelle pendlingen på Agder. Dette viser hvor viktig samspillet er mellom de to regionene og hvor sentral E18 er i dette. Skal en få en utvikling som er basert på bærekraftige prinsipper må målet være å utvikle et transporttilbud hvor en kan utnytte hver enkelt transportforms fordeler/fortrinn. Dette er en stor utfordring som vil kreve samordning på tvers av forvaltningsnivå. Veksten vil bli størst i byområdene. Her må en større andel av persontransporten dekkes av kollektiv, gang og sykkel. For omkringliggende kommuner vil det være viktig å kunne ta del i Side115

116 12 veksten ved at det er gode kommunikasjonsmuligheter inn mot byene fra omkringliggende kommuner. På de lange reisene vil et moderne jernbanetilbud kunne dekke en større andel av både person og godstrafikken. Et moderne togtilbud vil binde sentrale områder på østlandet tettere til Agder. Utbygd rv 9 og utbygd E134 vil gi store vekstmuligheter. For Setesdalsregionen vil en ferdig utbygd rv 9 med jevn og forutsigbar standard ha stor betydning for utviklingen fremover. Rv 9 er livsnerven i Setesdal og binder kommunene og regionene sammen med øvrige regioner. Planene om en utbedret E134 over Haukeli vil gi store vekstmuligheter for kommunene og øke behovet for en utbedret Rv 9 helt til Haukeli. Med en utbedret E134 vil det være omtrent samme avstand fra Hovden til Oslo, Bergen og Kristiansand! Side116

117 6. SAMFUNNSNYTTE OG PRODUKTIVITETSEFFEKT AV VEGUTBYGGING 13 Analyser viser at produktivitetseffekten og samfunnsnytten av vegutbygging er meget høy. På oppdrag fra Statens vegvesen gjorde konsulentselskapet Menon Business Economics i 2014 en studie der de analyserte produktivitetseffekter i næringslivet av investeringer i vegprosjekter som reduserer reisetider. Effekten av den nye 4- feltsvegen E18 Grimstad- Kristiansand fant Menon ut å representere en økt produktivitet på 10,9%, tilsvarende kr 4-5mrd årlig! Med den arbeids- og bosettingsstruktur som omslutter de aktuelle veiutbyggings-prosjektene i Agder, er det grunn til å anta at produktivitetsøkningen og samfunnsnytten av prioriterte prosjekt er betydelig. Analysen viser at produktivitetseffektene av større vegutbygginger er avhengig av de berørte kommunenes størrelse og nærhet til hverandre. Det er potensielt store produktivitetsgevinster å hente gjennom infrastrukturutbygginger som binder relativt store kommuner sammen til ett funksjonelt arbeidsmarked eller øker graden av samhandling mellom disse. Med den arbeids- og bosettingsstruktur som omslutter de aktuelle vegutbyggingsprosjektene i Agder, vil produktivitetsøkningen og samfunnsnytten av disse prosjektene være betydelige. Side117

118 14 7. BYUTFORDRINGER. SATSING PÅ KOLLEKTIV, GANGE OG SYKKEL Agder vil i planperioden ha som mål å følge opp den nasjonale målsetting om at veksten i persontrafikken i byområdene skal dekkes av kollektivtransport, sykkel og gange. Målet om 0-vekst personbiltransporten vil kreve omfattende tiltak, økte ressurser og et forpliktende samarbeid Skal man nå målet om å dekke veksten i persontransporten i byområdene med økt kollektivtransport, sykkel og gange, må det gjøres omfattende tiltak som vil kreve økte ressurser. De fleste tiltakene må gjennomføres på fylkesveger og kommunale veger. Det vil være nødvendig med et forpliktende samarbeid mellom staten, fylkeskommunene og kommunene for å løse dette. Behov for midler til kollektivsatsing Skal man nå målene, vil det kreve en betydelig økning i kollektivtilbudet. All vekst i kollektivtransporten krever økte tilskudd fra det offentlige. Litt forenklet kan en si at hver ny passasjer i våre byområder krever en økning i tilskudd på kr. Det vil kreve betydelig økning i tilskuddene for å nå målene. Det er behov for en bedre samordning mellom nasjonale mål og virkemidler som må stilles til disposisjon på regionalt nivå. Belønningsordningen for bedre kollektivtransport i Kristiansandsregionen Samferdselsdepartementet har inngått en fireårig avtale med Vest-Agder fylkeskommune og kommunene i Kristiansandsregionen om tilskudd fra belønningsordningen på til sammen 285 millioner kroner. Avtalen gjelder for perioden En forutsetning for avtalen er at byområdet forplikter seg til å oppnå målet om at all vekst i persontransport skal skje med kollektiv, sykkel og gange. Tiltak i Kristiansandsregionen har gitt positive virkninger i retning av mer klimavennlig transport. Som ledd i belønningsordningen har Kristiansandsregionen iverksatt mange tiltak som innføring av rushtidsavgift, satsing på gang- og sykkelveger, bedret kollektivtilbud, holdningskampanjer etc. Dette har gitt positive virkninger i retning av mer klimavennlig transport. Fra til viser målinger at Busstrafikken har økt med 5,7 % Sykling har økt med 19% El-biler har økt med over 100% og utgjør over 2,3% av bompasseringene Biltrafikken totalt er gått ned med 1,1% (3,2% i rushtiden). Bymiljøavtaler I Nasjonal Transportplan er det lagt til grunn at det skal utarbeides og fremforhandles bymiljøavtaler for de ni største byene. Belønningsavtalene og bymiljøavtalene skal sees i sammenheng og utformes som en avtale. Kristiansandsregionen Side118

119 15 har igangsatt arbeidet med en ny avtale. Arbeidet skal ende opp i en helhetlig plan for byregionen og omfatter de syv knutepunktskommunene. For å nå målene vil Bymiljøavtalen omfatte både vegprosjekter og en vesentlig andel "myke tiltak", dvs kollektiv, sykkel og gange. Arendalsregionen har et sårbart vegnett med dårlig kapasitet på viktige veger, og hvor det ikke er alternative ruter for kollektivtrafikken. Arbeidet med å finne fremtidsrettede løsninger for alle trafikantgrupper er startet opp. Det er etablert et areal- og transportplan-samarbeid mellom kommunene Arendal, Grimstad, Tvedestrand og Froland. Et av målene med samarbeidet er utarbeidelse av en ATP-plan for regionen. Gjennom transportanalyser og planer vil en i et forpliktende ATP-samarbeid velge fremtidsrettede løsninger. Målet er at planen skal gi grunnlag for en forpliktende bymiljøavtale hvor staten bidrar til gjennomføring av viktig infrastruktur. Skal nasjonale mål nås vil tiltak også i de mellomstore byområdene være viktige. I NTP må det utformes politikk med tilhørende virkemidler også for disse områdene. Regionene trenger statlige midler for å kunne gjennomføre nødvendige tiltak. Det er et mål å få til en bymiljøavtale for Arendalsregionen. Regionale/lokale tiltak: Regionalt og lokalt må det iverksettes mange tiltak for å nå målene om økt kollektivtrafikk, gange og sykkel. Aktuelle tiltak kan være variasjoner eller kombinasjoner av: Det er avgjørende at staten bidrar med tilstrekkelige statlige midler inn i bymiljøavtalene, både til infrastrukturutbygging og til drift av et utvidet kollektivtilbud Restriktive tiltak for biltrafikken i byområdene Planlegge og tilrettelegge vegprosjekter slik at de også fremmer økt kollektivtrafikk Planlegge og prioritere kollektivtraseer, busstopp, park & ride anlegg etc. som tilrettelegger for best mulig kollektivtilbud for trafikantene. Utbygging av effektive gang- og sykkelveger som er dimensjonert og utformet for å ta en større del av transportarbeidet. Lokalisere fremtidig boligutbygging og arbeidsplassetableringer langs kollektivakser. Utvikling av bydelssentre vil være viktig for å nå disse målene. Videreutvikle og forbedre kollektivtilbudet Tidsdifferensierte bompengesatser Nødvendige nasjonale tiltak: Skal målene om 0-vekst i persontrafikken i de større byområder nås, er det avgjørende at staten bidrar bl.a. med tilstrekkelige statlige midler inn i bymiljøavtalene. Det trengs midler både til infrastrukturutbygging og til drift av et utvidet kollektivtilbud. Side119

120 16 8. KRISTIANSANDSREGIONEN - INTERMODALT KNUTEPUNKT Bymiljøavtale Et effektivt vegnett, et godt kollektivtilbud og sykkelvegnett i og rundt Kristiansand, en velfungerende og effektiv havn med tilknytning til jernbane og en lufthavn med gode flytilbud for passasjerer og cargo vil ha avgjørende betydning for den videre utvikling av hele Agder. Kristiansandsregionen er en av de største og raskest voksende regionene i landet. For at Kristiansand skal fortsette å utvikle seg som motoren for hele Agder må det gjøres mange kostnadskrevende investeringer i ny infrastruktur. For å kunne gjennomføre dette vil det være helt avgjørende at Kristiansand kommer inn under ordningen med bymiljøavtaler hvor staten dekker en andel av investeringene til prioriterte tiltak. Kristiansand har store utfordringer med hensyn til å bygge ut et fremtidsrettet transporttilbud som legger til rette for ønsket vekst og som samtidig er basert på bærekraftige mål. I tillegg til regional og lokal innsats, trengs det betydelige nasjonale midler for å løse utfordringene. Et helhetlig og samordnet transporttilbud som består av et effektivt vegnett, et godt kollektivtilbud, god tilrettelegging for gange og sykkel, en velfungerende og effektiv havn med tilknytning til jernbane og en lufthavn med gode flytilbud for passasjerer og cargo vil ha avgjørende betydning for den videre utvikling av hele Agder. Kristiansand som indermodalt knutepunkt vil være helt sentral i dette arbeidet. Side120

121 17 9. ARENDALSREGIONEN Arendalsregionen har et vegnett som begrenser ønsket vekst og utvikling. Det er behov for omfattende tiltak for å legge til rette for at en større andel av transporten kan skje med kollektiv, gange og sykkel. Bymiljøavtale også for de mellomstore byområdene. Arendalsregionen vil stå for mye av befolkningsveksten og verdiskapingen i østre del av Agder i årene som kommer. Standarden på vegnettet i og rundt Arendal har i dag vesentlige mangler og begrenser ønsket vekst og utvikling. Flere viktige hovedveger nærmer seg kapasitetsgrensen for trafikkavvikling og en får uheldige miljø- og trafikksikkerhetsutfordringer. Utfordringen er å utvikle et transporttilbud hvor en langt større del av persontransporten dekkes av kollektiv, gang og sykkel. Arbeidet med areal- og transportplan for Arendal, Grimstad, Froland og Tvedestrand kommuner er påbegynt. Dette planarbeidet vil bl.a. ha som formål å legge til rette for et utbyggingsmønster som vil gjøre det lettere å velge klimavennlige transportformer. Gjennom et forpliktende ATPsamarbeid er målet også å utløse statlige midler som kan supplere lokale midler. Det forventes at det vil bli etablert ordninger med bymiljøavtaler også for de mindre og mellomstore byene i neste NTP ( ). Statlige økonomiske insentiver vil være nødvendig for å kunne bedre tilbudet og tilretteleggingen for kollektivtrafikk, gange og sykkel der samordnet og felles arealplanlegging er grunnlaget. Dette vil kunne gi viktige bidrag til å nå nasjonale mål for redusert transportbehov og redusert vekst i persontransporten med bil. For å legge til rette for at Arendalsregionen skal kunne ta forventet befolkningsvekst og ønsket verdiskaping, vil det som en del av arbeidet med ATP bli tatt initiativ til å utrede og etablere en Arendalspakke som har en tydelig miljøprofil, men samtidig løser noen av de høyest prioriterte utbyggingsbehovene. Arbeidet vil bli samordnet med prosessen med å få forpliktende avtaler med staten gjennom en egen bymiljøavtale for denne regionen. Side121

122 GODS FRA VEG TIL SJØ OG BANE Det er en klar målsetning at Agder skal bidra til overføring av mer godstransport fra veg til jernbane og sjø. Godstransporten er markedsstyrt, og det er en rekke involverte aktører i transportkjeden. Det er en utfordring å endre transportmønsteret på kort sikt. Likevel er det en rekke tiltak som kan iverksettes for å påvirke utviklingen: Konkrete tiltak som vil imøtekomme og stimulere til overføring av gods fra veg til sjø og bane: En sammenkobling av Sørlandsbanen og Vestfoldbanen vil gi grunnlag for mer kapasitet for godstog. Bygging av flere møtespor på Sørlandsbanen. Forsterket strømforsyning på Sørlandsbanen. Langemyr godsterminal tilrettelegges for å håndtere større trafikk med semihengere. Jernbanetraseen på fergeterminalen i Kristiansand tilrettelegges i forhold til økt bruk av semihengere på jernbane/ferje. Det må sikres jernbanekobling mellom Langemyr og nytt havneavsnitt i Kongsgård/Vige/ Torsvika/ Marvika. Prioriterte havner og terminaler må sikres utviklingsmuligheter. Havnene må ha gode koblinger med overordnet vegnett. For bedriftene VOSS vann i Iveland og Bergene Holm i Åmli vil det med noe tilrettelegging kunne overføres store mengder gods fra veg til bane. Nasjonale myndigheter kan stimulere til overføring av gods fra veg til sjø og bane ved å: Etablere nasjonale ordninger og avgiftsregimer som stimulerer til mer gods fra veg til sjø/bane. Sørge for gode infrastrukturløsninger med direkte adkomst til overordnet veg- og jernbanenett. Etablerere finansieringsordninger til overordnet havneinfrastruktur av nasjonal interesse (TEN-T havnene) på lik linje med veg og bane. Utvikle en nasjonal havnestruktur som gjør det mulig å samle større godsstrømmer, som igjen vil sikre robuste linjer til flere destinasjoner. Vedta en nærskipsstrategi som legger grunnlag for en nasjonal kystrute for gods. I Danmark satses det tungt på å tilrettelegge for mer gods på bane og sjø. TEN-T nettverket føres frem til Hirtshals og det bygges ny stor godsterminal for jernbane i Hirtshals som vi kunne gi grunnlag for mer gods på ferjene til Norge. Side122

123 19 Gjennom denne regionale transportplanen er målet at Agder skal utvikle felles mål og strategier for å oppnå ønsket effekt. I et overordnet miljøperspektiv vil det være avgjørende at en klarer å løse fremtidens transportutfordringer. En bedre kobling mellom de ulike transportformene vil være avgjørende for å klare en slik målsetting. Kristiansand som intermodalt knutepunkt vil ha en svært sentral rolle og ansvar i en slik strategi. Side123

124 JERNBANE Målet er at sammenkobling av Sørlandsbanen og Vestfoldbanen er realisert innen Det må utredes mulighetene for en kystnær jernbane. For å bedre kapasitet, frekvens og regularitet på eksisterende bane er det behov for å bygge ut flere krysningsspor og øke strømforsyningen. En sammenkobling av Sørlandsbanen og Vestfoldbanen vil reduserer reisetiden mellom Kristiansand og Oslo vesentlig og vil gi et forbedret togtilbud mellom Vestfold/ Grenland og Agder/Rogaland Sørvestbanen vil bli en viktig bidragsyter for å løse de fremtidige transportbehovene som følger av forventet befolkningsvekst. En sammenkoblet bane vil korte ned reisetiden til østlandsområdet vesentlig og vil kunne bli et attraktivt klimavennlig transportalternativ som kan avlaste vegnettet. Sørvestbanen vil være viktig for å få mer gods over på bane. Banen vil generere vekst og bidra til at de byregionene som ligger i banens influensområde blir knyttet tettere sammen. Dette vil øke samhandling mellom næringsklynger i regionen. Arbeidet med en konseptvalgutredning (KVU) for sammenkobling av Sørlandsbanen og Vestfoldbanen er påbegynt. Konseptvalgutredningen skal være ferdig april 2016 og vil inngå i etatenes forslag til NTP Utredningsarbeidet vil begrenses til sammenkoblingen, men departementet peker på behovet for å se på effektene av tiltak på strekningen mot Kristiansand hvor det i dag ikke er jernbane. Det er derfor behov for å utarbeide en KVU for strekningen frem til Kristiansand for å vurdere konsekvensene og effektene av en fremtidig kystnær jernbane. Et slikt arbeid må forankres i NTP Agder vil arbeid for at det startes et utredningsarbeid for å utrede de samfunnsmessige konsekvensene av en kystnær jernbane. Selv om KVU-arbeidet ikke er ferdig, ventes det at sammenkoblingen vil gi positive regionale effekter. Målet er at prosjektet prioriteres i NTP , slik at det kan stå ferdig innen En slik framdrift forutsetter vilje til å oppnå enighet om prioriteringer og fremtidige mål for jernbanen i landsdelen. Det foreslås å formalisere et tett og forpliktende samarbeid mellom kommunene og fylkene i Agder og Telemark parallelt med arbeidet med KVU. Side124

125 HAVNER Kristiansand Havn har en viktig funksjon i norsk havnepolitikk og har hatt status som utpekt havn. Nødvendig utbygging av infrastruktur må komme på plass for å sikre havnas intermodalitet i forhold til alle lastebærere (båt, bil, bane, fly). Eydehavn Havn videreutvikles som rigghavn og må få forbedret vegtilknytning mot E18. For å styrke havnene bør det i tråd med anbefalingene i Nasjonal havnestrategi utredes et formelt utvidet havnesamarbeid mellom havnene på Agder. Nasjonal havnestrategi Det forventes en betydelig vekst i godstransporten over Kristiansand havn samtidig som det går det i retning av større skip som krever større kailengder, tilleggingsdybder og terminalarealer. Forslag til ny Nasjonal havnestrategi ble fremlagt i januar I strategien foreslås det å avvikle systemet med utpekt havn og heller fokusere på utviklingen av effektive, intermodale knutepunkt. Det er et overordnet mål både nasjonalt og regionalt at en større del av godstransporten som i dag går på veg, overføres til sjøtransport. Endringen i Nasjonal havnestrategi endrer ikke de regionale prioriteringene hvor en ønsker å samle containertransport i Kristiansand for å gjøre havna mest mulig konkurransedyktig. Kristiansand har også en viktig ferjetrafikk som tar en stor del av godstransporten. Kristiansand Havn er en effektiv, intermodal knutepunktshavn med stort utviklingspotensiale! Kristiansand havn forventer en betydelig vekst i godstransporten de neste 10-årene. Utviklingen går i retning av større skip som krever større kailengder, tilleggingsdybder og terminalarealer. For å møte denne utviklingen skal Kristiansand havn i planperioden videreutvikle og realisere følgende planer: Side125

126 22 For å kunne realisere utbyggingsplanene, er det avgjørende at Kristiansand havn får nasjonal midler til havneutbyggingen, bl.a. gjennom de midler som er avsatt i havneutredningen. Fergeterminalen skal bli i byen i overskuelig fremtid, men det kreves store investeringer i utbygging av fergeterminalområdet og bedre av/påkjørsel til vegnettet slik at havna blir mindre sårbar ved lasting og lossing av fergene. For å tilrettelegge for mest mulig godstrafikk er det behov for jernbanetilknytning til terminalområdet. Kongsgård/Vige/Torsvika/Marvika Containerhavna skal flyttes ut av byen, mens bulk er/blir flyttet til Kongsgård. Planarbeidet for Ytre Ringveg må innbefatte en utredning av jernbanetilknytning til Kongsgård-Marvika området, samt kobling til E18. Lagmannsholmen planleggs utbygd som flerbruksterminal. Finansiering Utvikling av Kristiansand Havn er svært sentralt for å kunne nå mål om at mer gods overføres fra vegtransport til sjøtransport. For å kunne realisere utbyggingsplanene for Kristiansand havn, er havna avhengig av finansielle midler utover det havna selv genererer gjennom drift og byutvikling. Det vil være nødvendig at havna får nasjonale midler til utbyggingen, bl.a. gjennom midler avsatt i havneutredningen. Eydehavn havn utvikles som industri- og rigghavn Eydehavn Arendal havn Eydehavn skal videreutvikles som en industri- og rigghavn. For å legge til rette for en fremtidsrettet utvikling av havna, er det et mål å få bygd ut en bedre vegforbindelse mot den nye E18. Det er utarbeidet et eget forprosjekt for alternative løsninger. Arbeidet følges videre opp gjennom arbeidet med arealog transportplan og en eventuell Arendalspakke. Det forventes statlig medfinansiering til gjennomføringen. Side126

127 23 Andre havner I Vest-Agder er Kristiansand havn den dominerende havna, men det er også flere andre havner som vil være sentrale i en næringsutvikling av regionen. Mandal, Kvinesdal og Farsund har alle viktige havner tilrettelagt for industrien. Det skal utredes hvordan havnene i Agder kan organiseres og samarbeide tettere. Økt samarbeid mellom havnene Godsstrømmen inn/ut av havnene på Sørlandet styres i stor grad av markedet. Markedet bestemmer hvor lasten går og hvor det opprettes linjer. Utviklingen går i retning av større skip. Dette underbygger at regionen må konsentrere sin innsats om containertransport til én destinasjon, mens det er grunnlag for et større antall av andre havner for å dekke behovene næringslivet etterspør. Det er i tillegg til containertransport mye annet gods som skal inn og ut av regionen, og mye tonnasje går over de andre havnene i regionen. Flere havner satser tungt på å bli sentrale rigghavner for oljesektoren. Det er i dag samarbeid mellom havnene, men også en sterk konkurranse på enkelte områder. I Nasjonal havnestrategi (jan 2015) er det påpekt behov for økt samarbeid mellom havnene for å bidra til at sjøtransportens konkurranseevne styrkes. Det er påpekt alternative samarbeidsløsninger som går fra full organisatorisk sammenslåing til mer uformelt samarbeid om ulike tjenester. For å legges til rette for økt sjøtransport og effektiv drift av havnene i regionen foreslås det å utrede hvordan organiseringen og samarbeidet mellom havnene i Agder ytterligere kan forbedres for å nå målene om økt sjøtransport og et konkurransedyktig næringsliv. Forutsigbar og bærekraftige løsninger! Side127

128 VEGNETTET Landsdelen har som mål å få bygd ut E18, E39 og Rv 9 til effektive og sikre veger med en fremtidsrettet standard. Disse riksvegene utgjør ankeret i Agder og er avgjørende for landsdelens videre utvikling. Landsdelen står også samlet om behovet for bedre og mer effektiv veg til Kjevik. Agder har som hovedfokus å få bygd ferdig hovedvegnettet i landsdelen, ankeret, til et effektivt og sikkert vegnett. Rv41 danner i tillegg en viktig forbindelse gjennom deler av indre agder med forbindelse til Telemark. Økt standard på denne vegen vil legge til rette for økt regional utvikling i denne delen av Agder. Målene for utbyggingen av hovedvegnettet i Agder er: E18 E18 Ny Varoddbru oppstart Brua ligger inne i NTP og er i statsbudsjettet for 2015 foreslått forsert, med byggestart så snart som mulig. Brua prosjekteres slik at den sammen med eksisterende betongbru vil få fire kjørefelt, to kollektivfelt og bred gang- og sykkelveg. Gang- og sykkelvegen er viktig for satsingen på gange og sykling i Kristiansandsområdet og er en del av den såkalte Sykkelekspressvegen. E18 Tvedestrand - Arendal oppstart i 2016, ferdigstillelse Prosjektet ligger inne i NTP med planlagt anleggsstart i 2016 og åpning frem til Stølen i Det forventes at strekningen Stølen-Harebakken bygges i forlengelsen av det øvrige prosjektet og står ferdig i Side128

129 25 E18 Risør Tvedestrand. Oppstart av planarbeid for ny E18, sikring av dagens veg. Strekningen Akland Tvedestrand er ikke sikret mot møteulykker. For å unngå møteulykker pga stort standardsprang når E18 Tvedestrand Arendal åpner, må strekningen sikres. En fullgod sikring vil være svært kostnadskrevende. For å sikre en sammenhengende standard og målet om 4-felts motorveg, må det igangsettes planarbeid for ny veg. Strekningen må prioriteres i neste NTP. Dagens veg må sikres med midlertidige/enklere tiltak i påvente av ny veg. E18 Arendal Grimstad. Utbygging av delstrekningen Harebakken Stoa. Det har de senere årene vært en svært stor trafikkvekst på E18 Arendal - Grimstad. Denne veksten forventes å fortsette når ny E18 mellom Tvedestrand og Arendal står ferdig. Målet er en utvidelse til 4 felt. Strekningen Harebakken Stoa har spesielle kapasitets- og trafikksikkerhetsutfordringer som må løses. Det må igangsettes planarbeid på strekningen og prosjektet må prioriteres i neste NTP. E39 E39 Gartnerløkka Breimyrkrysset påbegynnes i 2018 og ferdigstilles 2020 Prosjektet er en del av Bymiljøpakken og ligger inne i NTP Reguleringsplanen forventes ferdig Prosjektet er delt i to delstrekninger. Standarden på strekningen Meieriet Breimyrkrysset vil avhenge av utbyggingen av Ytre Ringveg. E18/E39 Ytre Ringveg fra Vige til Søgne grense bygges så snart som mulig. Prosjektet må inn i NTP Prosjektet (ene) er en del av Bymiljøpakke for Kristiansandsregionen som baserer seg på Konseptvalgutredninga fra Styringsgruppa for Bymiljøpakka har søkt departementet om at prosjektene tas ut av Bymiljøpakke og ses på som en del av riksvegutbyggingen på rute 3, Oslo Kristiansand Stavanger. Arbeidet med kommunedelplan pågår og man forventer vedtatt korridor høsten Prosjektet vil gi en svært nødvendig avlastning av dagens hovedvegnett, og vil samtidig gjøre vegnettet mindre sårbart enn dagens vegnett hvor spesielt baneheitunnelen utgjør en risiko. E39 Søgne Rogaland grense Det legges nå til grunn at strekningen skal planlegges som 4- feltsløsning. En slik strategi for standardvalg er i tråd med de regionale prioriteringene. Nærmere om status for de enkelte delstrekningene: E 39 Søgne Mandal Lindesnes, 37 km Arbeidet med kommunedelplan pågår for hele strekningen. Det forventes å ha vedtatt kommunedelplan som avklarer korridor Side129

130 sommeren E39 Lindesnes Lyngdal, 24 km Arbeidet med kommunedelplan pågår og man regner med å ha vedtatt planen innen januar E39 Kvinesdal Flekkefjord Rogaland grense, 41 km Arbeidet med kommunedelplan for strekningen er startet opp. Det er ikke satt frist for ferdigstillelse. Agder vil arbeide for at utbyggingen av hele eller deler av E39 Kristiansand- Stavanger legges inn under det nye Vegselskapet Rv9 For å legge til rette for en rask og effektiv utbygging av hele E39 foreslås det at prosjektene samlet legges inn under og gjennomføres av det nye statlige vegselskapet. Prosjektene passer svært godt for en slik gjennomføring da det har ønsket størrelse og omfang, inngår i TEN-T nettverket, har samlet god samfunnsnytte, og planprosesser som er godt i gang. Rv 9 Kristiansand Hovden. Utbygd med gul midtstripe innen Utbyggingen av gjenstående parseller for å få gul midstripe til Hovden ligger inne i NTP Det er i statsbudsjettet for 2015 satt av midler til oppstart av planlagte prosjekt. Det forventes at gjenstående prosjekter gjennomføres som planlagt. Det er behov for å se på hvordan en bedre kan legge til rette for gående og syklende på flere strekninger av rv 9. I anbefalingene i utredningen om forbindelser mellom Østlandet og Vestlandet er det foreslått at E134 over Haukeli prioriteres for utbygging. Anbefalingen støttes og det vil kunne gi store muligheter for spesielt indre Agder. Som en følge av denne anbefalingen vil rv 9 kunne bli en svært viktig forbindelse mellom Sørlandet og Vestlandet. Det må avklares hvordan en bedre kan sikre og utbedre standarden på strekningen Hovden Haukeli. Rv 41 og ny veg til Kjevik Rv41/Rv451 - ny veg til Kjevik påbegynnes 2018 og ferdigstilles Behovet for ny veg er nærmere beskrevet i KVU-arbeidet fra Det anbefales nå at prosjektet ikke inngår i Bymiljøpakken for Kristiansand, men prioriteres og gjennomføres som et ordinært riksvegprosjekt med egen finansiering. Prosjektet er prioritert med delfinansiering i Nasjonal Transportplan Det er forutsatt en betydelig andel lokal finansiering. Kostnadsanslaget er nå betydelig høyere enn tidligere antatt. Planleggingen pågår med sikte på godkjent kommunedelplan våren 2015 og godkjent reguleringsplan Det må avklares hvordan prosjektet kan fullfinansieres. Rv 41 fra Kjevik og videre mot Telemark har svært varierende standard. Vegen utgjør en viktig tverrforbindelse gjennom deler Side130

131 27 av indre Agder mot Telemark og er viktig for de berørte kommunene. Gjennom Statens vegvesen sitt analysearbeid knyttet til NTP vil det bli avklart hvilke investeringsbehov vegen har for å få en bedre og jevnere standard. Gjennom kommende NTP forventes det at staten som eier av vegen legger en strategi og plan og for hvordan nødvendige investeringer kan gjennomføres. Fylkesvegene Agder har spredt bosetting med mange distriktskommuner og lokalsamfunn som er avhengig av et velfungerende vegnett som reduserer avstandsulempene, både for arbeidspendlere og næringsliv. Fylkesvegnettet har derfor en svært viktig funksjon med å utfylle riksvegnettet. Aust-Agder fylkeskommune har ansvar for 1589 km fylkesveg og Vest-Agder har ansvar for 2066 km veg. Det er betydelige investeringsbehov for å bedre vegstandarden på de viktigste regionale fylkesvegene. Fylkesvegnettet har også et stort vedlikeholdsetterslep som er en konsekvens av for lave rammer til drift- og vedlikehold over mange år. Som del av grunnlagsarbeidet for NTP har Statens vegvesen i samråd med fylkeskommunene foretatt en kartlegging av hva det vil koste å fjerne forfallet på fylkesvegnettet. For Aust-Agder er samlet behov om lag 1,5 mrd. kroner. For Vest-Agder er tilsvarende 2,6 mrd. kroner. Fylkeskommunene har ikke økonomiske rammer som gjør det mulig å oppgradere disse fylkesvegene fullt ut, og det må gjøres strenge prioriteringer. Et fylkesvegnett med forutsigbar og jevn standard vil være viktig for å nå mål om fremkommelighet og trafikksikkerhet men også for ønsket utvikling i hele Agder. Det er behov for økte ressurser for å kunne ta igjen mer av vedlikeholdsetterslepet og samtidig foreta nødvendige investeringer for å fornye og tilpasse vegnettet til nye behov. Fylkesvegene har ulik funksjon og standard, men har en viktig funksjon med å binde landsdelen sammen med det øvrige transporttilbudet. Et godt fylkesvegnett er svært viktig for primærnæringene og øvrig næringsliv som ligger i distriktene. Et fylkesvegnett med forutsigbar standard bidrar også til ønsket regionforstørrelse ved at det blir enklere å pendle. Side131

132 LUFTHAVN Kristiansand lufthavn Kjevik er landsdelens hovedflyplass. Det er et mål at flyplassen har et godt rutetilbud som tilfredsstiller behovene for både passasjer og gods. Forbedret og ny adkomstveg vil styrke flyplassen. Kristiansand lufthavn Kjevik Kristiansand Lufthavn Kjevik er landsdelens hovedflyplass. Agders næringsliv er internasjonalt orientert. Kjevik har en forholdsmessig større andel av flyreiser enn befolkningsgrunnlaget skulle tilsi. Flytilbudene over lufthavnen er en katalysator for økonomisk vekst i landsdelen. Lufthavnen er viktig for landsdelens næringsliv både når det gjelder passasjerer og cargo og er en viktig innfallsport for Agders reiselivs- og konferansemarked. Flyselskapenes tilbud i form av destinasjoner og frekvenser henger sammen med etterspørselen. Trafikkgrunnlaget er også i stor grad avhengig av flyplassens infrastruktur og tilgjengelighet. Avinor, næringslivet og politiske myndigheter må samarbeide om utvikling av rutetilbud, destinasjoner og frekvenser. For å bidra til en positiv utvikling er det etablert et eget Brukerforum for Kristiansand lufthavn, Kjevik med representanter fra NHO, Avinor, næringslivet, Visit Sørlandet og Arendal og Kristiansand kommuner. For å gjøre flyplassen attraktiv, er det viktig å oppgradere publikumsog parkeringsfasilitetene på Kjevik, samt bedre adkomstmulighetene. Avinor har gjennomført og skal i gang med flere større utbygginger på flyplassen. Det er svært positivt og vil være viktige tiltak for å gjøre flyplassen mer attraktiv for de reisende. Transport av gods over Kjevik er blitt stadig viktigere for en rekke av Agders næringsbedrifter, særlig i NODE-klyngen. Lufthavnen håndterte i 2013 over 400 tonn med flycargo og regner med en sterk vekst i årene fremover. I 2014 ble tonnasjen mer enn doblet. Avinor vil legge til rette for å håndtere videre vekst i cargo. Side132

133 29 For å dekke næringslivets og befolkningens behov, er det behov for å: - opprettholde og videreutvikle flyrutetilbudet - bygge ny adkomstveg så snart som mulig - utvikle næringsområdene rundt Kjevik - etablere et godt kollektivtilbud til/fra flyplassen Arendal lufthavn Gullknapp Arendal lufthavn Gullknapp i Froland har vært en lufthavn med småflytrafikk, og har hatt som mål å tilby taxiflyvninger beregnet for å dekke næringslivets behov. Gullknapp fikk våren 2014 fornyet og utvidet konsesjon. Den nye konsesjon åpner også for vanlige ruteflyvninger. Konsesjonen tillater et trafikkvolum på omtrent 154 flybevegelser per uke og totalt 8000 flybevegelser per år. Det planlegges primært trafikk i form av taxiflygninger, charter, privatfly og helikopter. Gullknapp vil bli utviklet i privat regi og regjeringen har understreket at staten ikke skal ha økonomisk ansvar for verken drift eller investeringer. De vedtatte rammene som er lagt gjennom konsesjonen til Gullknapp legges til grunn for Regional transportplan og det regionale samarbeidet om å utvikle et best mulig helhetlig transporttilbud i regionen. Side133

134 SAMFUNNSSIKKERHET - RISIKO OG SÅRBARHET Moderne samfunn er avhengige av at viktige samfunnsfunksjoner fungerer. Gjennom risiko- og sårbarhetsanalyser (ROS) kan ulike risikofaktorer avdekkes. Gjennom gode planprosesser hvor det tas nødvendig hensyn til risikofaktorer som avdekkes gjennom ROSanalyser, kan sårbarheten reduseres. Sårbarheten av de ulike samfunnsfunksjoner relatert til infrastruktur kan illustreres i følgende figur. I et samfunnssikkerhetsperspektiv er det tre forhold som er spesielt viktige å ta hensyn til i planleggingen av ny infrastruktur: 1. Trafikksikkerhet 2. Forsyningssikkerhet 3. Miljø. Den mest fremtredende sårbarheten knyttet til samferdsel i Agder er: Trafikksikkerhet De strekningene på E18 og E39 som enda ikke er bygd ut og sikret mot møteulykker representerer en betydelig ulykkesrisiko og forårsaker hvert år mange tap av liv og alvorlige skader. Frem til strekningene er bygd ut og sikret bedre, vil det være nødvendig med et omfattende trafikksikkerhetsarbeid, kontrolltiltak og forebyggende arbeid. Fremkommelighet Mange av riksvegene i Agder er sårbare når det gjelder fremkommelighet. Dersom det oppstår situasjoner som medfører Side134