STUDENTAVISA I TRONDHEIM NR ÅRGANG 13. FEBRUAR FEBRUAR. Musikkmaraton på Dora Side 54

Transkript

1 vv STUDENTAVISA I TRONDHEIM NR ÅRGANG 13. FEBRUAR FEBRUAR Musikkmaraton på Dora Side 54

2 NYHET REDAKSJON ANSVARLIG REDAKTØR Bjørn Romestrand, tlf.: BEDRIFTS- PRESENTASjoner Kamp om kompetansen 13 forsikring Ny forsikringsordning for studenter GJENGSJEF Therese Marie Tande, tlf.: NYHETSREDAKTØR Eva-Therese Grøttum, tlf: REPORTASJEREDAKTØR Ingrid Kristine Aspli, tlf: KULTURREDAKTØR Morten Skipenes Smedsrud, tlf.: FOTOREDAKTØR Marte Lohne, tlf: ANNONSEANSVARLIG Trygve Langeland Haugen, tlf.: Frivillig Arbeid Ber NTNU støtte frivillighetskulturen 12 Rosenborgsaken Benzen ikke kreftårsaken 15 SAMSKIPNADS- LOVEN Kan ødelegge studentvelferden 18 TRANSIT Spent stemning på Cuba 8 GRAFISK ANSVARLIG Anna-Inga Haugtrø, tlf: KRONIKK- OG DEBATTANSVARLIG Sivert Frøseth Rossing, tlf: ØKONOMIANSVARLIG Andreas D. Landmark REPORTASJE DATAANSVARLIG Anders Båtstrand JOURNALISTER Aleksander Johansen, Anders Framstad, Anna Marie Skipnes, Birgitte Ramm, Bjørn Grimsmo, Cecilia Novas, Hannah Gitmark, Hege Lind, Helle Wensberg Holte, Henrik Arneberg, Johan Ketil Skodje, Jonas Paulsen, Knut Steinfeld, Magnus B. Drabløs, Marit Kristine Vea, Marte Borhaug, Marte Haakonsen, Merete Skogrand, Morten Fiskvik, Per Magnus Riseng, Sigurd Kvammen, Sivert Frøseth Rossing, Tale Moldestad og Trygve Larsen Morset FOTOGRAFER Asbjørn Flø, Audun Reinaas, Erlend Dahlhaug Paxal, Hans Erik Olsen, Magnus B. Willumsen, Mari Vold, Nils Christian Roscher-Nielsen, Pål Sandnes, Ståle Storvik, Thor Christian Hobæk ILLUSTRATØRER Arne Skeie, Jan-André Granheim, Joachim Andersen, Niclas Damerell og Vegard Stolpnessæter GRAFISKE MEDARBEIDERE Iris Ørnhaug (n), Anna-Inga Haugtrø (r), Adrian Choong (k), Gunhild Berg, Karin Myren, Maren Fredbo, og Per Arne Svarstad ALTERNATIV INNTEKT Arbeid kan være en lek 30 Portrettet Martin Svarva 34 Å BO MED EN NORDMANN Hvor vellykket er SiT sin Moholt-mix? 36 NORGES MORSOMSTE BANDE Are er ikke alene om å lage suksessradio 38 TANKESPINN Sjekketvang ANNONSE OG MARKEDSFØRING Ida Marie Reinton, Jane Rogstad Slette, Simen Sørlie DATA Asbjørn L. Johansen, Jan Ove Øyen, Martin Bjørgan, Martin Solberg og Tommy Torgersen KULTUR KORREKTUR Ane Teksum Isbrekken, Alf-Tore Bergsli, Birgitte Berggreen, Camilla Kilnes, Christian Skare Stendal, Ellen Viseth, Eline Buvarp Aardal, Erlend Langeland Haugen, Gøril Furu, Kristine Vedal Størkersen og Pål Vikesland OMSLAGSFOTO Asbjørn Flø TRYKK Grytting 41 teknologi Fronter «Virtuelle Trøndelag» 42 utdanning Minoriteter skyr kunstutdanning 49 byutvikling Østbyregjeringa får kritikk 50 kulturtegn Gjør-det-selv-porno Under Dusken er et selvstendig organ for studenter, utgitt i Trondheim av AS Mediastud. Under Dusken blir delt ut gratis på læresteder i Trondheim med medlemsrett i Studentersamfundet. Under Dusken kommer ut åtte ganger i semesteret. Opplaget er Storsalen i Studentersamfundet velger redaktør på politisk grunnlag. Redaktøren velger selv sin redaksjon. Redaktøren plikter å arbeide i samsvar med den redaksjonelle linje redaktøren er valgt på. Under Dusken arbeider etter reglene i Vær Varsomplakaten for god presseskikk. De som føler seg urettmessig rammet av omtale i avisen, oppfordres til å kontakte redaksjonen. 46 kulturreportasje En dag med Ingrid Olava Anmeldelser Bylarm og Olavshallen i skjønn forening 46

3 LEDER Klare prioriteringer Skal studentar ha akkurat den same levestandarden som alle andre? Dette spørsmålet stilte kunnskapsminister Øystein Djupedal på ein pressekonferanse der levekårsundersøkinga for studentar vart presentert. Undersøkinga viser at studentane i snitt bruker 30 timar på studia i veka. Det meiner kunnskapsministeren er altfor lite. Regjeringa hadde mange lovnadar for høgare utdanning i Soria Moria-erklæringa. Ein av dei var å «sikre en studiefinansiering som gjør det mulig å studere på heltid», utan å spesifisere ein sum. Mykje tyder på at regjeringa no har funne den summen: Det same som den alltid har vore trass i at levekårsundersøkinga frå Statistisk sentralbyrå viser at ni av ti studentar ser seg nøydd til å jobbe ved sidan av studiene. Professor i sosialantropologi Thomas Hylland Eriksen uttaler i dette nummeret av Under Dusken at arbeid ved sidan av studiene gjer det vanskelegare å fordjupe seg i eit fag. Med andre ord: Deltidsarbeid går ut over læringskvaliteten til studentane. Dersom Djupedal verkeleg vil at studentane skal studere på heiltid, må han leggje til rette for det. Det nyttar ikkje å formane at ein må nøye seg med ein lågare levestandard enn alle andre. Studentane kjem ikkje til å kutte i forbruket, seie opp deltidsjobbane sine og kaste seg over pensumbøkene sjølv om kunnskapsministeren ønskjer det. Politisk styring fungerer ikkje på den måten. Det er mange studentar i Noreg. Å auke studiestøtta monaleg til alle vil krevje at andre gode føremål blir nedprioriterte. Men det trengs dersom ein ønskjer mange og dedikerte studentar. Alternativet er å leggje opp til at studiene berre er ein av fleire ting studentane syslar med. Under Dusken oppmodar kunnskapsministeren til å bli klar på om han ønskjer at den norske studenten skal vere ein heiltidsstudent eller ikkje. Vi håper på eit klart «ja». Men eit klart «nei» er mykje betre enn brotne lovnader og lausprat. Nytt høvet! Fredag 16. startar ISFiT, Den internasjonale studentfestivalen i Trondheim. Festivalen har eit godt tilbod til alle trondheimsstudentar; både til dei som ønskjer flotte konsertopplevingar og dei som vil forstå verda vi lever i litt betre. Alle og einkvar vil gjere lurt i sjekke ut programmet og delta så mykje på festivalen som dei kan. Vi har alle godt av å løfte blikket ut av pensumboka og over på dei store spørsmåla i ny og ne. Pils og pizza uten slagkraft Gløshaugen er blitt en markedsplass. Studentene der er varene, og de påtrengende bedriftene er kapitalen. I et kappløp om å vinne til seg morgendagens teknologer, spytter bedriftene penger inn i sine bedriftspresentasjoner. Et mat- og alkoholgilde bretter seg gratis ut for studentene. Bevisst forretningsstrategi? Ja visst. Den har imidlertid spilt fallitt. Bedriftenes promoteringsprosess fører til et rollebytte mellom dem selv og studentene. I stedet for å stole på sin autoritet og kompetanse som arbeidsgiver, benytter bedriften seg av kostbare kulinariske virkemidler for å nå ut. Etter mitt syn er dette et sterkt svakhetstegn; en svekkelse av den opprinnelige maktbalansen bedriftene skal, og bør, opprettholde. Bedriftene skal lede, ikke bli ledet. Likevel lar de seg utnytte. Bedriftene etterlater rom for valgfrihet, og gjennom frihet til å velge omvendt maktutøvelse. Der bedriftene en gang var premissleverandører, har studentene nå tatt over. Fordi de har muligheten. Sivilingeniørene er inne i en gullalder. Ni av ti får jobb innen fem måneder etter endt utdanning. De er ikke annet enn bortskjemte. I kraft av sin attraktivitet kan studentene velge å forkaste bedriftene som ikke bruker penger nok på sin presentasjon. Tilsvarende vil de søke mot bedriftene som gjør det. Den sterkeste overlever Illustrasjon: Niclas Damerell Sultne teknologistudenter må gjerne mettes. Men ikke for enhver pris. KOMMENTAR HELLE WENSBERG HOLTE Nyhetsjournalist Bedriftene skal lede, ikke bli ledet. Likevel lar de seg ʻʻutnytte på Gløshaugen som i naturen. Dermed må det også eksistere en tapende part., for det lar seg vanskelig gjøre å stanse evolusjon. Slik kan ikke bedriftene gjøre annet enn å investere. Alle har imidlertid ikke kapasitet til å investere like mye. Her går forretningsstrategien over fra å være feilslått, til å bli avgjørende for hvilke bedrifter som tiltrekker seg flest studenter. De offentlige og mindre bedriftene taper med andre ord kampen mot de større og private. Studentene velger bedriftene som tilbyr mest. Disse viser seg i de fleste henseende å være de private: Et overveldende flertall av de campusbesøkende er del- eller helprivate. Ikke bare er det moralsk provoserende dersom studentene kaster fra seg ansvaret de har for å se forbi kommersielle rekrutteringstriks. De burde ha et mer utdypet perspektiv enn som så. I ytterste konsekvens er utviklingen også politisk uforsvarlig. Ved å velge privat framfor offentlig, gjør studentene seg selv en bjørnetjeneste. Der én student satser privat, mister det offentlige nok en forskerkandidat. Sårt tiltrengt kompetanse går tapt. I en tid hvor studenter selv raser mot et feilslått statsbudsjett og maser om mer penger til forskningen, burde man ikke tillate uforsvarlighet som denne. Småbedriftene forvitrer fra studentenes interesse. Deres tilbud tilfredsstiller verken kresne ganer eller karrierejagende teknologer. Med makt til å velge faller det seg slik. Morgendagens sivilingeniører har reell innflytelse på dagens markedsplass, og de benytter seg av den. Dermed må de også ta ansvar for den.

4 SIDEN SIST 13. februar februar 2007 STUDVEST UKE 6 Foto: HENRIK OMTVEDT JENSSEN / henrik@studvest.no NYHET Rektorvalg på HiB: Bergsvik versus Kverneland Bogsnes ONSDAG 7. FEBRUAR NR. 4 - ÅRGANG SIDE 6 KULTUR Universitetet har ennå ikke hyret noen til utbyggingen av Kvarteret Kvarteret-ledelsen er oppgitt over manglende dialog mellom UiB og Kvarteret Nagler, latex og sinne Rockettothesky anno 1998 SIDE 11 Utsatt igjen MIDTEN Mikrobryggeri Skjult perle i Kalfaret SIDE Forsinket byggestart betyr også at huset vil holde åpent lenger. Både RF og ASF må nå legge seg i selen for å booke band til videre drift i april. SIDE ET DUKKEHJEM SIDE 2 OMTALAR Will Smith på jakt etter lykke... Smokin' Aces byr på real action! Er The Royalties det nye 120 Days? SIDE 22 Ambassadørbesøk USAs ambassadør til Norge, Benson K. Whitney, ønsker at flere nordmenn skal studere i USA. Tirsdag gjestet han Universitetet i Bergen. SIDE 5 Flere studentboliger Kunnskapsdepartementet bevilger bygging av 414 nye studentboliger i Norge i Halvparten skal bygges i Bergen. Nå kan byggeprosjektet i Grønneviksøren realiseres, sier fungerende informasjonssjef i SiB, Hans Rohde. SIDE 5 Gjøgler brødre De danser, synger på jibberish og klatrer i flaggstenger. De er Norges mest populære brødrepar, og er aktuelle med sin tredje forestilling: «Ylvis III». SIDE Venter på Kvarteret Kvarteret, kulturhuset for Bergens studenter, har igjen fått utsatt byggestart. Det skriver studentavisen Studvest. Utvidelsen av bygget var planlagt påbegynt 1. april i år, men nå er byggestarten utsatt med nok en måned. Bakgrunnen for utsettelsen er at eiendomsavdelingen ved Universitetet i Bergen (UiB) ikke har kontraktfestet en byggeavtale ennå. Styret i Kvarteret er oppgitt over at UiB unnlot å informere dem om forsinkelsen. Når det først kommer noe nytt, glemmer de tydeligvis å fortelle det til oss, sier Kvarteret-leder Iselin Høye til Studvest. Det akademiske kvarter åpnet for studentene i 1995, men var for lite til å romme alle byens studentorganisasjoner. Det ble derfor planlagt en utvidelse av bygget, og byggestart var opprinnelig satt til høsten Kjøp klimakvoter Daniel Haug Nystad, historiestudent og leder av det nystartede lokallaget i AUF, oppfordrer ledelsen ved Universitetet i Stavanger (UiS) til å kjøpe klimakvoter for sine ansatte når de er ute og flyr. Det skriver studentavisen Hugin. Han ønsker med dette å gjøre studenter og ansatte mer bevisste på klimaproblemene. Universitetsdirektør ved UiS, Per Ramvi, sier til Hugin at han synes kjøp av klimakvoter er en kreativ ordning, men at det vil gi universitetet økonomiske utfordringer. Når spørsmålet nå først blir reist, vil vi selvfølgelig vurdere det, sier han. DETTE HAR HENDT Nordisk masterprogram Nordisk Ministerråd utlyser midler til å skape et nytt masterprogram, Nordic Master. Initiativet har som formål å styrke Norden som utdannings- og forskningsregion. I prosjektet oppfordres universiteter og høyskoler i de nordiske landene til å gå sammen om ulike prosjekter. Vinnerprosjektene, som må omfatte samarbeid mellom minst tre nordiske land, belønnes med opptil en million danske kroner til å utvikle et masterprogram med oppstart i Kjendiser i OL-debatt tilbakevist av bergensstudentens avis, Studvest. Studentmediene i Bergen gikk sammen om å danne det aller første studentmediehuset i landet, SMiB.no, 24. januar, og Ventus må dermed nøye seg med en andreplass. Vil likestille NTNUbudsjettet NTNUs likestillingsrådgiver Svandis Benediktsdottir ønsker å kjønnsteste NTNUs budsjett, skriver Universitetsavisa. Vi har aldri hatt så mange jenter på teknologistudier som nå, men vi må sørge for at kjønnsbalansen ivaretas lenger opp i systemet også. Vi må se på hvordan midler fordeles til stipendiater, post.doc-er, forskere, nyskapingstiltak og slikt, sier hun. Benediktsdottir tror en slik gjennomgang vil være med på å styrke NTNUs mål om å bli internasjonalt fremragende. 100 millioner til nordisk forskning Nordforsk skal dele ut 100 millioner kroner i forskningsstipender over de tre neste årene. Man kan søke om støtte til ulike nettverk, forskerkurs, kursstipend, veilederkurs og såkornmidler. Målsetningen er å gjøre den nordiske regionen til en felles region for utdanning og forskning. Mer informasjon finnes på Nordforsk sine hjemmesider. Øgleutgraving på Svalbard 1,2millioner kroner. Ansett kvinner, få ,- Komité for integreringstiltak Kvinner i forskning har bedt Kunnskapsdepartementet (KD) om å vurdere økonomisk premiering av institusjoner som ansetter kvinner i førsteamanuensisstilling eller i professorat. De anbefaler en premiering på kroner per ansettelse. Komiteen, som har som mandat å forbedre likestilllingstiltak i universitetsog høyskolesektoren, mener nye og kraftigere tiltak må til for å nå likestillingsmålene, og at god kjønnsbalanse må premieres. Følger departementet dette rådet, vil Norge bli det første landet med en slik modell. Lei av studentbråk Etter at omtrent femti lokale idrettsutøvere gikk ut og støttet den trønderske OL-søknaden, har sammenslutningen «Æ e mot» svart med å lage en egen «kjendisliste» over kulturpersonligheter som ikke ønsker olympiske leker til byen. Blant støttespilleren til OL finnes blant andre Hjalmar Hjallis Andersen og Frode Estil, mens motstanderne kan skilte med artister som Marthe Valle og Are Sende Olsen. Splid om studentmediehus 6. februar kunne studentmediene i Bodø melde at de inngikk i et historisk samarbeid om å bli landets første studentmediehus, Ventus. Det tok imidlertid ikke lang tid før påstanden ble Arkitektkonkurranse til Trondheim Verdens største arkitektkonkurranse, European, skal i år utfordre unge trondheimsarkitekter. Trondheimstomten som skal bygges ut ble solgt av kommunen til sterkt rabattert pris, og skal i framtiden bli til 120 studentboliger. Årets konkurranse har «bærekraftig utvikling og det offentlige rom» som tema. Innleveringsfristen er juli i år, og vinneren utropes i januar Konkurransen er et samarbeid mellom Studentsamskipnaden i Trondheim, NTNU, HiST og Trondheim kommune. Fakultet for arkitektur og billedkunst ved NTNU ser på konkurransen som en god mulighet til å tiltrekke seg et internasjonalt fokus og bygge nye nettverk. Kunnskapsdepartementet og Forskningsrådet skal bidra til at flere barn og unge interesserer seg for realfag gjennom økonomisk støtte til øgleutgraving på Svalbard. I fjor høst ble det avdekket skjeletter fra Pliosaurusen, en av de største rovøglene som noensinne har levd. Funnet er unikt fordi det trolig er det første hele skjeletteksemplaret av Pliosaurusen. Historien om rovøglen på Svalbard er et glimrende eksempel på hvordan naturvitenskap anrettet på den riktige måten kan trigge nysgjerrigheten og begeistringen, sa kunnskapsminister Øystein Djupedal på Realfagskonferansne i Trømsø 6. februar i år. Bevilgningen til prosjektet er på Velferdstinget mener studentene i Trondheim har fått et ufortjent dårlig rykte, og at byen ikke er flink nok til å ta vare på studentene. De har derfor besluttet å opprette en årlig studentpris. Bypatriot Bjørn Eklo mener studentene må ta skylda selv for at de har fått et verstingsstempel. Studietida er blitt en forlengelse av russetida. Studentbråket har gått for langt, sier han til adressa.no. Han understreker imidlertid at han generelt er positiv til studenter.

5 Fornøyde med prøvefag Det utskjelte NTNU-faget Eksperter i Team er en suksess på HiST. HELSEEKSPERTER I TEAM TEKST: KNUT STEINFELD steinfel@underdusken.no FOTO: HANS ERIK HAUGEN OLSEN Suksessen bekreftes av prosjektkoordinator Tone Hoff Almenning. Det er vist interesse fra andre høyskoler i landet, og evalueringen fra studentene er nesten enstemmig positiv, sier hun. Helseeksperter i Team er et pilotprosjekt på HiST dette semesteret. Faget er et tverrfaglig gruppeprosjekt, hvor hovedsaklig studenter ved avdeling for mat- og medisinsk teknologi, sykepleierutdanning og helse og sosialfag har deltatt. St. Olavs Hospital og psykosomatisk forskningsgruppe fungerte som studentenes oppdragsgiver. At vi har en reell oppdragsgiver fra helse- og sosialsektoren gjør det mer realistisk, og er en viktig årsak til at det har gått så bra, mener Almenning. God hjelp fra NTNU I Under Dusken nummer 16 i 2006 gikk flere NTNU-studenter ut mot Eksperter i Team og kritiserte faget for å være lite relevant i forhold til studiene. Sykepleierstudentene Dina von Heimburg og Gro N. Mikalsen, samt sivilingeniørstudent Erik Edsberg, er på sin side svært fornøyde med faget. Som student ved NTNU hadde jeg ekstra utbytte. Ved å settes inn i et helt annet læringsmiljø, får man en unik situasjon til å observere seg selv, tror Edsberg. Diskriminerende forsikring Flere studentpolitikere i Oslo har gått hardt ut mot Norsk Studentunion (NSU) etter at studentorganisasjonens Landsmøte vedtok en ny forsikringsordning for studenter. Det skriver Universitas. Sosialdemokrat og landsstyrerepresentant i NSU, Egil Heinert, raser mot ordningen og mener den forskjellsbehandler studenter. Dette fordi uføreforsikringen krever at de 200 første studentene som tegner avtale må levere helseerklæring. Studenter med kroniske sykdommer som er blant de 200 første risikerer derfor BEGEISTRING: Dina von Heimburg og Gro N. Mikalsen synes det er viktig med praktisk erfaring. Selv om det var HiST som organiserte prosjektet, fikk de god hjelp fra NTNU. Vi hadde et godt og nødvendig samarbeid. Lærerne fra HiST og læringsassistentene fra NTNU ble kurset av Eksperter i Team, forklarer Almenning. Forberedt på arbeidslivet Alle tre mener de nå er bedre forberedt på arbeidslivet. I motsetning til i NTNUs Eksperter i Team, som varer et helt semester, fikk å ikke få utbetalt forsikringspenger om de skulle bli uføre i løpet av en karensperiode på to år. Med en slik ordning går NSU mot de eneste prinsippene de har, det vil si «lik rett til utdanning» og «en student er en student», sier Heinert til Universitas. NSU-leder Jens Maseng avviser kritikken, og mener ordningen er veldig god. Andelen som dette tilbudet ikke når ut til er mikroskopisk, og de fanges opp av andre velferdsordninger, sier han. vi kjenne på det faktiske tidspresset som er på en arbeidsplass. Tre intense uker med arbeid gjør situasjonen mer realistisk, tror Edsberg. De to sykepleierstudentene verdsetter også at de får prøve seg litt som forskere. Som sykepleiere kommer pasientene til å ha mye kontakt med oss. Derfor har vi et ansvar for å holde oss oppdatert på forskning. Erfaringen vi har fått med å «leke forskere» er uvurderlig, mener Mikalsen.UD UD FOR SIDEN SIST 75 år siden Noen små variasjoner Den dag kan komme da vårt samfundsteater tilkjemper sig den posisjon og den respekt at det tvinger flere kritikere i Oslo, ikke bare den blå, til virkelig å veie og vurdere, til virkelig å skrive kritikken over dets prestasjoner. Er dette utenkelig? Dog vel neppe efter den utmerkede start i Edgar B. Schieldrop 25 år siden Store muligheter Vi i Under Dusken er enige om at redaksjonen trenger litt mer plass å lage avis på, og for å stimulere til videre diskusjon presenterer vi en del av ideene som er kommet fram om hva et nybygg kan inneholde. - Nærradio er i skuddet for tiden. Kanskje hadde det gjort seg med et studio med mulighet for forskjellige grupper å drive sendinger i tillegg til UKE-sendingene. (...) Vi håper snøballen nå kan få litt fart på seg slik at den ikke stanser. 10 År siden Studentersamfundet for alle studentene S t u d e n t e r - samfundet i Trondhjem er Norges største, der driften bygger fullt og helt på frivillig innsats. Paradoksalt nok har Studentersamfundets posisjon blitt svekket de senere år; mens Trondheim får flere og flere studenter, har antall medlemmer stagnert. Det Runde Huset sliter med økonomien. Bygningene skriker etter vedlikehold og utbedringer. Med slike prekære behov i bakhodet er det vanskelig å se visjonene om en fremtidig utbygging på Fengselstomta som noe annet enn et evig luftslott.

6 Tapir Uttrykk / Foto: Kim Ramberghaug Kamp om midlene Trondheim preges av frivillige og aktive studenter. driver du aktiviteter sammen med andre studenter, kan du søke SiT Tapir om sponsorstøtte. Søknadsfrist for ordinære sponsormidler 2007: 1. mars Se mer info på

7 NYHETER Politikertoppene dropper ISFiT Kunnskapsminister Øystein Djupedal har takket nei, og ordfører Rita Ottervik reiser bort. STUDENTENES FREDSPRIS TEKST: HELLE WENSBERG HOLTE FOTO: HANS ERIK HAUGEN OLSEN Djupedal mottok sin invitasjon til studentenes fredsprisutdeling i november. Vi fikk senere beskjed om at han ikke kunne komme, uten noen videre begrunnelse, forteller nestleder Ingrid Oline Ødegaard i ISFiT, og legger til: For Kunnskapsdepartemente hadde dette vært en god mulighet til å vise at de er opptatt av det studentene driver med. Studentenes fredspris deles ut annethvert år av ISFiT på vegne av alle studentene i Norge. Årets vinner er burmesisk og heter Charm Tong. Ødegaard og resten av ISFiT-styret jobber hardt for å få flere sentrale politikere til å overvære prisutdelingen. I år satser vi enda mer på denne seremonien, blant annet ved å utvide plasskapasiteten gjennom å flytte utdelingen fra Storsalen til Olavshallen. Vi ønsker med dette å fremme Studentenes fredspris ikke bare nasjonalt, men også internasjonalt. Derfor er det viktig at representanter fra Kunnskapsdepartementet stiller opp, understreker nestlederen. Familiære årsaker Informasjonsrådgiver Johannes Fjose Berg i Kunnskapsdepartementet (KD) forklarer Djupedals avslag på invitasjonen slik: Kunnskapsministeren har dessverre ikke mulighet til å delta grunnet familiære årsaker. Er ikke ISFiT en prioritet for kunnskapsministeren? Han er svært opptatt av ISFiT, og følger med på både festivalen og Studentenes fredspris. Djupedal ønsker ISFiT lykke til med gjennomføringen, avslutter informasjonsrådgiveren. KD vil ikke kommentere saken ytterligere. Ordføreren skuffer Ordfører Rita Ottervik har også takket nei til å overvære fredspris-seremonien. Dette skuffer sterkt: Når datoen for utdelingen har vært fastsatt i over et år, er det uheldig at Ottervik ikke klarer å planlegge bedre, mener nestleder Ødegaard. Ottervik forteller at hun er bortreist under ISFiT. Jeg har ikke visst når åpningen finner sted, sier hun. Ordføreren påpeker at invitasjonen til fredsprisutdelingen ikke har ankommet henne før nå nylig. Vi sendte ut alle invitasjonene i november, gjentar Ødegaard, og understreker: Alle formelle kontakter vi ønsket skulle komme, mottok en ekstra invitasjon. Dette gjaldt også Ottervik. Noen prioriterer ISFiT Enkelte statsråder har imidlertid tatt seg tid til å besøke Trondheim mot slutten av februar. Både utviklingsminister Erik Solheim og forsvarsminister Anne-Grete Strøm-Erichsen vil ta del i festivalen. I tillegg vil stortingsrepresentant Børge Brende og tidligere generalsekretær i Amnesty International Norge, Petter Eide, komme for å bidra, forteller Ødegaard.UD Historisk Dialog Kronprins Haakon kastet glans over åpningen av ISFiTs Dialog-arrangement. ISFiT satser alt på ett kontinent i år. For første gang er kun afrikanere invitert til deres konfliktløsnings-initiativ «Dialog», som tidligere har samlet parter fra konfliktområder verden over. Sjef for dialoggruppene, Eivind Fjeldstad, peker på fordelene ved å satse alt på ett kort. Afrikanske konflikter glemmes altfor ofte. Derfor var det viktig for oss å fokusere vår innsats rundt dette kontinentet denne gang for å tydeliggjøre viktigheten av nettopp disse konfliktene, forteller han. Under prosjektet skal de 20 deltakerne tas med til Røros i ti dager for å diskutere konflikt og løsninger. Ved å invitere alle deltakerne fra forskjellige konfliktområder, men samme kontinent, legger vi bedre til rette for ringvirkninger. Det gir deltakerne større mulighet til å skape et nettverk, og vi kan rett og slett skape et bedre resultat, sier dialogsjefen. Onsdag 7. februar åpnet årets dialog-arrangement. Kronprins Haakon og Kjell Magne Bondevik var blant dem som overvar seremonien i Nobels Fredssenter. Dette viser at enkelte har innsett hvor viktig de tingene vi jobber med er, sier nestleder Ingrid Oline Ødegaard i ISFiT.UD STØRRE FREDSPRISUTDELING: Nestleder Ingrid Oline Ødegaard i ISFiT promoterer Olavshallen som en ny, bedre og større arena for studentenes fredsprisutdeling.

8 NYHETER 13. februar februar 2007 Studentene blir bortskjemte Populære teknologistudenter vil ha mer enn fire pils og en pizza for å komme på bedriftspresentasjon. Tekna-president Marianne Harg advarer studentene mot å la seg blende av dyre arrangement. BEDRIFTS- PRESENTASJONER TEKST: BJØRN GRIMSMO bjorngri@underdusken.no FOTO: THOR CHRISTIAN HOBÆK Oppgangstid i næringslivet gjør at bedriftene går stadig lenger for å vinne ingeniørstudentenes gunst. Vi har veldig stor pågang fra bedrifter nå, bekrefter leder i Bindeleddet Eirik Hagem. Vi har hatt omtrent 70 presentasjoner totalt i Nå om dagen er det vanlig med fire-fem i uken. De største bedriftene kan ta seg råd til litt av hvert. Åpen bar, middag, og tur til Oslo er stikkord som viser at konkurransen hardner til. Det er åpenbart at studentene, i ADVARER: Tekna-president Marianne Harg. hvert fall mange i de etterspurte kategoriene, blir bortskjemte. Det gjelder både med hensyn til oppvartning fra bedriftene og ut fra karrieremulighetene de har, sier president i Tekna, Marianne Harg. Hun mener studentene bør være forsiktige med å trekke for mange konklusjoner fra en enkelt bedriftspresentasjon. Mange jobber kan virke attraktive i en slik situasjon. Men noen opplever nok at en tilsynelatende fristende stilling ikke er så gjev likevel. Dyre fornøyelser Bedriftene som møter opp på IAESTEs Næringslivsdager på Gløshaugen har gjennomført mange kreative arrangement det siste halvåret. Konsulentselskapet Accenture tok i januar med seg 120 studenter til middag på Kvilhaugen Gård. McKinsey & Company og JP Morgan har hver for seg busset studenter ned til fri bevertning på utestedet Rick's etter endt presentasjon. Mesta har arrangert bingo med gevinster. Schlumberger Oilfield Services har fløyet en gruppe studenter ned til Oslo på omvisning på hovedkontorene. IT-konsulentfirmaet Steria har ikke vært mindre kreative, med bevertning på Savoy og fjordrafting på programmet. Vi vil at studentene skal bli bedre kjent med oss, og omvendt, forklarer Marthe Outzen ved Sterias stand. Outzen bekrefter at det også kommer med en del studenter som bare vil ha gratis mat og underholdning, men avviser at dette er et problem. Da finner de ut at de ikke vil jobbe for oss. På den andre side får vi her også en mulighet til å profilere oss overfor eventuelle framtidige kunder, så dette er en ordning som fungerer for oss. Ikke alle bedrifter ønsker å kommentere sine fremgangsmåter ved rekruttering av ny arbeidskraft. JP Morgan ville ikke gi noe svar på henvendelse fra Under Dusken. Oppfordrer til selvstendighet Til tross for at presentasjonene kan virke informative nok, anbefaler Marianne Harg studentene å gjøre egen research. Jeg tror det er klokt for den enkelte student å gjøre et godt forarbeid med å sjekke hva slags oppgaver de kan få. Det er også viktig å vite hva slags arbeidsmiljø og personalpolitikk man går til, sier hun. Det er viktig å sammenligne flere bedrifter og gjøre seg opp en mening om hva som er viktigst for en selv. Men dette er også viktig for ikke å tape evnen til å ta initiativ og ansvar for egen utvikling etter studietiden. Harg tror ikke at dagens konkurranse vil holde seg like sterk i alle bransjer. Vi kan falle tilbake dit at noen områder vil bli mer ettertraktet i perioder, slik vi har sett før. Det viktigste for en student da, er å ha en solid, høy kompetanse som kan brukes flere steder. Tekna-presidenten vil oppfordre studentene til å benytte seg av konkurransen i markedet til å skaffe seg nyttig og bred erfaring. For dagens studenter er det jo bare å glede seg over situasjonen. Paradisiske tilstander varer sikkert ikke evig.ud De små taper Ikke alle bedrifter kan slå på like stor tromme. De små må nøye seg med andreplass i kampen om kompetansen. Mens internasjonale konsern har råd til ekstravagante presentasjoner, må de mindre selskapene ofte nøye seg med å servere pizza og øl i kantinen. Dette får Under Dusken bekreftet på presentasjon for ODIM, en liten norsk leverandør av utstyr til maritim virksomhet. Vi er ikke blitt så store ennå at vi kan konkurrere med mer råflotte

9 NYHETER Kamp om kompetansen: Ingeniørstudentene ved Gløshaugen kan velge og vrake i karrieretilbud. På IAESTEs næringslivsdager er El-bygget fylt med stands. arrangement, sier teknisk sjef Helge Birkeland. Dette er bare andre gang vi har hatt bedriftspresentasjon. Per i dag har vi ikke tenkt å ha et mer omfattende opplegg, for vi ønsker ikke nødvendigvis å gjøre det så voldsomt. Vi vet vi har attraktive arbeidsplasser, og det er dette som er viktig for oss å formidle. Vi har dessuten lyst til å framstå som seriøse faglig sett. Godt omdømme hjelper Tekna-president Marianne Harg tror også at et godt renommé er de små bedriftenes beste virkemiddel i kampen om studentenes oppmerksomhet. Det er viktig at folk ikke er misfornøyde og slutter etter kort tid, sier hun. Små bedrifter uten et stort budsjett vil helt sikkert tape i kampen om studentene, men det kan være at de skaffer seg dyktige folk som ønsker seg noe annet enn det de store kan tilby. Hun tror likevel at penger spiller en betydelig rolle i rekrutteringsprosessen. Bedrifter som ikke har mulighet til å investere mye, må vurdere det mot tapet ved ikke å få ansatt nye mennesker. Marked og etterspørsel Forelesningssalen er ikke mer enn halvfull ved ODIMs presentasjon. Dere er vel sultne og tørste, innleder Birkeland spøkefullt. Det er vel det dere har ventet på? Bare en håndfull går ned og snakker med representantene på podiet etterpå. Men på ODIMs pizzaservering på Terra Elektro er bordplassen fylt opp. Mener dere studentene blir bort-! BEDRIFTS- PRESENTASJONER Bedriftspresentasjon, populært omtalt som «bed.pres.», er bedrifter i næringslivet som presenterer seg selv som potensiell arbeidsplass for studenter, først og fremst ved ingeniørstudiene. Presentasjonene arrangeres ofte gjennom linjeforeningene, eller ved studentorganisasjoner som Teknologiportalen. skjemte på grunn av dagens tilstander? Sånn er det bare, svarer Birkeland. Det er marked og etterspørsel.ud Presentasjonen går som oftest ut på et foredrag ved den aktuelle bedriften, og det har blitt vanlig å følge opp foredraget med matservering, ofte pizza og øl. Tekna er landets største yrkesforening for akademikere innenfor teknologi og naturvitenskap, og arbeider for bedre betingelser for norsk forskning og verdiskapning på dette området. Kilder: bindeleddet.ntnu.no, tekna.no

10 Noen må gå i spissen, også inn i fremtiden Trainee 2007: Som trainee i Siemens vil du få en unik start på din karriere, med tett oppfølging og grundig opplæring, både teoretisk og praktisk. Siemens har spennende fagmiljøer der du får muligheten til å bringe deg selv og Siemens videre - og ikke minst skaffe deg et nyttig nettverk. Vi fokuserer på din personlige og faglige utvikling, og programmet inkluderer egne prosjekter, opphold i utlandet og mye mer. Vi søker flere kandidater med bakgrunn både fra tekniske og merkantile fag. Les mer om stillingene og søk via Søknadsfrist: 1.mars 2007 Byens Beste utvalg! Stasjonær PC - Bærbar PC - Skrivere - Datakomponenter - Kabinetter - Digitalkamera - Lyd & bilde - Rekvisita HP Pavilion DV2130ea Perfekt for deg som ønsker mer mobiltet uten kompromisser! Targus ryggsekker Kanonpris på utvalgte modeller! Logitech Skype handset Som å bruke en god trådløs telefon! Creative MuVo 1GB Enkel og kompakt MP3 spiller 8 495,- Intel Core Duo T MB minne 120GB HDD Firewire 14,1 Skjerm Windows XP MCE med Vista oppgradering! Acer Aspire 5114WLMi Kraftig prosessor, krafig grafikk og høy underholdsningsverdi! Fra kr.: Lyst på noe nytt? Betal etterhvert! Nå kan vi i samarbeid DnB NOR kort tilby studenter ved offenlige universitet og høgskoler nedbetaling og inntil 20,000 i rentefri betalingsutsettelse! Mamoz Nardo Røde Kors huset, Nardovn. 4b Stort utvalg Gode priser God service 250,- 695,- 495,- Mamoz Mercur Mercursenteret, Kongens gt ,- AMD Turion X2 TL MB minne 120GB HDD ATi Radeon X ,4 skjerm Windows XP MCE 2005 Man - Fre : Lør: Tlf.: Webshop: Hver tirsdag kommer vi med nye tilbud! Vi har alltid åpent på Med forbehold om trykkfeil. Man - Fre : Lør:

11 NYHETER Frivillighetskulturen i fare Studenttinget krever at NTNU gjør det enklere for studenter å kombinere studier og frivillig arbeid. STUDIER TEKST: MARIT KRISTINE VEA maritkv@underdusken.no FOTO: PÅL SANDNES Studenttinget (STi) har lagt fram fem konkrete forslag som vil gjøre det enklere for studenter å påta seg verv i studentorganisasjonene. Kvalitetsreformen har til en viss grad begrenset mulighetene for å engasjere seg aktivt i studentmiljøet, mener STi-leder Martin Sværen. Han får støtte fra leder i NTNUI, Einar Tommelstad. Det er en en stor utfordring å kombinere studier med tunge verv i studentorganisasjonene, forteller han. For mye obligatorisk Etter fire år i NTNUI-styret ligger Tommelstad ett år på etterskudd i sine sivilingeniør-studier. Han mener gløshaugenstudentene rammes hardest av Kvalitetsreformens strenge krav til obligatorisk oppmøte og øving-innleveringer. Vi ønsker at studenter som jobber svært intensivt i korte perioder, for eksempel under UKA, skal få anledning til å strukturere sin egen studiehverdag i denne perioden. For eksempel ved å få utsatt en semesterprøve, forklarer Sværen. To av målene i Studenttingets innstil-! STUDENTTINGETS FEM FORSLAG Studenttinget mener at NTNU bør: Bekrefte arbeidet som legges ned i de studentfrivillige organisasjonene. Dette for å gi større tyngde til studentenes attester i miljø der studentorganisasjonene ikke er godt kjent. Styrke emnet «Ledelse i praksis», og se på mulighetene for å etablere flere lignende emner som kan tilbys studenter i frivillige verv. Begrense obligatorisk oppmøte til et minimum. Hardt og viktig arbeid: Einar Tommelstad måtte være deltidsstudent i de mest hektiske periodene som styreleder i NTNUI. ling, er å begrense obligatorisk oppmøte til et minimum, samt etterstrebe mer fleksible løsninger for engasjerte studenter. Studiedirektør ved NTNU, Hilde Skeie, har forståelse for at Kvalitetsreformen kan ha gjort det vanskeligere for studenter å ta seg tid til å jobbe frivillig, men mener det ville være å gå for langt å kutte i de obligatoriske aktivitetene. NTNU deler studentenes bekymring for at frivillighetskulturen skal lide under Kvalitetsreformens strenge krav, men utdanningsbiten må komme først, Etterstrebe fleksible løsninger i systemet, og at dette erklæres som et mål fra NTNU sentralt. Studentene må tilbys større frihet, blant annet ved å kunne styre egen studiehverdag tidsmessig og selv kunne velge evalueringsform. Endre gjentaksregelen slik at det blir enklere for studentene å ta på seg verv ved siden av studiene, uten å være redd for å uteksamineres med dårlige karakterer. Kilde: Studenttinget NTNU sier Skeie. Hun viser til de positive læringseffektene ved tett oppfølging og mye obligatorisk arbeid. Ønsker attest fra rektor Studenttinget ønsker også en mer formell anerkjennelse av det frivillige arbeidet fra NTNU sentralt. NTNU trekker stadig fram studentkulturen i Trondheim som et av universitetets viktigste trekkplastre. Dette er det de frivillige studentorganisasjonene som står for. Likevel er det vanskelig å få noen formell anerkjennelse for innsatsen studentene yter, sier Sværen. Derfor ønsker Studenttinget at NTNU, ved rektor, skal bidra med egne attester til studenter som har jobbet frivillig. En attest med NTNUs formelle støtte kan være et kvalitetsstempel på innsatsen man har bidratt med, fortsetter Sværen. NTNU er positive til en mer formell anerkjennelse av studenters frivillige innsats. Vi er i dialog med flere studentorganisasjoner, og er åpne for løsninger som viser at vi anerkjenner og verdsetter studentkulturen, sier studiedirektøren. Hun mener det er på sin plass med en diskusjon om NTNUs rolle i tilretteleggingen for studentkulturen, men vil ikke gi noen konkrete løfter om oppfølging av Studenttingets forslag.ud FALLULYKKE PÅ SAMFUNDET I ett-tiden natt til fredag 9. februar falt en mann ut av et vindu i øverste etasje på Samfundet. Mannen skal ha prøvd å fire seg de tolv meterne ned til bakken i et tau. Han overlevde fallet, og ble brakt til intensivavdelingen på St. Olav. Idet Under Dusken gikk i trykken, skal tilstanden være stabil, men kritisk. Det er uklart nøyaktig hva som skjedde, men det er i hvert fall ikke snakk om noe kriminelt, sier operasjonsleder Harald Todal i Sør- Trøndelag Politidistrikt til adressa. no. Politiet skal nå kartlegge omstendighetene rundt ulykken, og Samfundet-leder Edina Ringdal kan fortelle at de avventer politietterforskningen for å finne ut hva som har skjedd. Ulykken preger mange sterkt, og nå er vi opptatt av å ta vare på alle som har behov for det, sier hun. Samfundet samarbeider med et kriseteam fra Samskipnaden i Trondheim (SiT) for å ta imot folk med behov for å snakke om ulykken. 11

12 NYHETER 13. februar februar 2007 Kjemikerne frifinner benzen NTNU mener benzen kan være årsaken til krefttilfellene ved de nedlagte Rosenborg-laboratoriene. Kjemimiljøet fra Rosenborg sier det er umulig. ROSENBORGSAKEN TEKST: JONAS PAULSEN jonasp@underdusken.no FOTO: PÅL SANDNES Institutt for kjemi på NTNU huser mange tidligere ansatte ved de nå nedlagte laboratoriene på Rosenborg. Blant disse er forsker Elisabeth Egholm Jacobsen ved NTNU. Hun mener fokuset på benzen som kreftårsak er feil. Det kan ikke være benzen som er årsaken til krefttilfellene. Da ville alle verdens kjemikere vært syke også. Kjemikere begynte nemlig ikke å behandle benzen sikkert før på syttitallet. Likevel har jeg jobbet med helse, miljø og sikkerhet i ti år i industrien, og følt meg trygg hele tiden. Rosenborgsaken ved NTNU ble kjent i 1997 da det ble slått alarm om dødsfall blant studenter som hadde oppholdt seg i laboratoriene. Noen år senere ble flere av de etterlatte tilkjent erstatninger på opptil 13 millioner kroner. I etterkant har NTNU blitt kritisert for å ikke ha gitt ut tilstrekkelig informasjon om kreftfaren. Det var Statens arbeidsmiljøinstitutt (STAMI) som i sin tid konkluderte med at benzen kunne være en årsak til krefttilfellene på Rosenborg-laboratoriene. NTNU-ledelsen uenig Elisabeth Jacobsen mener stoffet behandles FEIL INFORMASJON: Kjemiker Elisabeth Egholm Jacobsen mener rutinene for behandling av benzen på de nå nedlagte Rosenborglaboratoriene ikke kan være årsaken til krefttilfellene. på samme måte som på åttitallet, og at rutinene for labsikkerhet er de samme i dag som ved Rosenborg-laboratoriene. Vi hadde gode rutiner og aldri noen reaksjoner på lukt eller feilhåntering av stoffer. Målinger som ble foretatt da vi flyttet fra Rosenborg viste at avtrekkene der faktisk var mer effektive enn de vi tok i bruk på Realfagbygget, sier hun. Dette er ny informasjon for NTNUrektor Torbjørn Digernes. Det er kjent at benzen er knyttet til hematologisk kreft, og blant personell ved Botanikklaboratoriene på Rosenborg er det mistanke om overhyppighet av disse kreftformene, sier han. Til tross for at ledelsen i NTNU har uttrykt ønske om full åpenhet, ønsker ingen av de sentrale personene fra Botanisk institutt på Rosenborg å kommentere saken. Rektor avviser at noen av de ansatte har fått munnkurv, men tror mange stiller seg avventende til den kommende rapporten om kreftforekomst blant studenter og ansatte på Rosenborg. Informasjonen vi har framlagt om Rosenborgsaken er gjort på et faglig grunnlag. Vi vet ikke om benzen er årsaken, men det er mulig, siden stoffet forbindes med hematologisk kreft. Hvis det kommer fram at det er overhyppighet av kreft, vil dere prøve å finne årsakene til dette? Vi vil se på STAMI-undersøkelsens resultater, og deretter vurdere nye tiltak. Vi vil fortsatt fokuserer på best mulig oppfølging av de som kan være berørt, sier Digernes.UD Ingen masseundersøkelse Ekspertgruppen oppnevnt av Kunnskapsdepartementet mener undersøkelse av 7000 tidligere Rosenborgstudenter er unødvendig. I kjølvannet av kreftavsløringer som VG kom med mot slutten av 2006, oppnevnte Kunnskapsdepartementet 12 en rådgivende ekspertgruppe som skulle vurdere statens håndtering av Rosenborgsaken. Allerede i 2003 gjennomførte Statens arbeidsmiljøinstitutt (STAMI), på vegne av Regjeringsadvokaten, statistiske analyser av krefthyppighet blant rundt 7000 studenter og ansatte. Den gangen ble det konkludert med at det måtte settes igang analyser opp mot kreftregisteret for å avdekke eventuell kreftforekomst. Dette arbeidet har blitt utsatt fram til i dag. Rektor Torbjørn Digernes har tidligere beklaget at universitetet ikke presset på for å få igang undersøkelsene raskere. Ekspertgruppa anbefaler likevel ikke å foreta en masseundersøkelse av alle de 7294 tidligere studentene og ansatte ved Rosenborglaboratoriene. I følge et brev fra ekspertgruppen til NTNU er sannsynligheten for å avdekke overhyppighet av kreft blant alle de berørte, veldig mye lavere enn å avdekke en slik relasjon hos de 49 tidligere hovedfagstudentene i botanikk. I tillegg konkluderes det med at det vil være etisk betenkelig å utsette en så stor befolkningsgruppe for røntgenstråling i forbindelse med undersøkelsene, uten å være sikker på at det finnes medisinsk grunnlag for å gjøre dette.ud

13 NYHETER Tilbyr omstridt studentforsikring Norsk Studentunion har vedtatt å opprette en egen studentforsikring. Vi tar ansvar der det offentlige svikter, sier NSU-leder Jens Maseng. STUDENTFORSIKRING TEKST: EVA-THERESE GRØTTUM FOTO: MARTE LOHNE Etter planene skal avtalen inngås med et privat forsikringsselskap i neste uke. Ordningen innebærer tre ulike forsikringstilbud: Skade-, uføre- og dødsforsikring. Leder i Norsk studentunion (NSU), Jens Maseng, er stolt av tilbudet, men vektlegger at et slikt tilbud ikke burde vært NSUs ansvar. Det er helt klart behov for en slik ordning, At det er vi som har gått til det steget å tilby studentene en privat forsikringsløsning, er likevel meget spesielt. Det betyr at det offentlige har spilt fallitt, sier han. Han tror NSUs initiativ vil fungere som et ytterligere argument for å få innlemmet studenter i arbeidsmiljøloven. Studentene har ingen lovfestede rettigheter på dette området i dag. Men etter at studentforsikringen ble kjent, har mange politikere henvendt seg til oss. Det er helt tydelig at dette har fungert som et spark bak for dem. Kritikk fra Oslo Vedtaket har imidlertid ikke bare fått god mottakelse. Flere studentpolitikere i Oslo har reagert sterkt på at de 200 første som tegner uføreforsikring må levere helseerklæring. Studenter blant de 200 første som har kroniske sykdommer og blir uføre de to første årene, vil ikke få utbetalt forsikringspenger. Det som avgjør om du får en god forsikringsavtale er om du er frisk. Noen studenter vil ikke kunne få den samme forsikringen fordi de har et annet helsemessig utgangspunkt, sier Lina Johanne Strand, leder i Studentparlamentet i Oslo, til Universitas. Maseng synes også det er synd at de ikke fullstendig klarte å unngå en avtale om helseerklæring, men er uenig i at dette er et stort problem. Dette er ingen stor utfordring. De POSITIVE: Studentene Linn Charlene Brun og Iselin Hale vil vurdere å tegne forsikring hos NSU. som faktisk blir uføre i studietiden er en promille av hele studentmassen, som vi selvfølgelig også skal nå ut til, for de dekkes ofte ikke godt nok av andre ordninger. Men jeg tror ikke det blir noe problem å få de 200 første studentene til å levere helseerklæring. Ingen forsikring fra StL Den nye studentforsikringen vil bare være tilgjengelig for studenter ved utdanningsinstitusjoner som er medlemmer av NSU. For studenter som tilhører Studentenes Landsforbund (StL), finnes det fremdeles ingen ordning. Vi er en interesseorganisasjon, og ikke en fagforening, så dette er ikke vår oppgave. Svært mange av våre medlemmer dekkes dessuten allerede av fagforeninger, så vi valgte å ikke bruke mer tid på saken, sier StLleder Katrine Elida Aaland. StL vurderte for omlag to år siden å opprette en forsikringsordning for studenter, men besluttet å la saken ligge. Aaland utelukker ikke at StL nå kan se på saken på nytt. Per i dag er ikke dette en politisk sak for oss, men jeg er interessert i å se på hele avtalen som NSU har framforhandlet, sier hun. Fordel med alt i ett NTNU-student Linn Charlene Brun og Iselin Hale, som studerer ved Universitetet i Bergen, ser begge positivt på tilbudet fra NSU. Det høres veldig greit ut å ha alt i ett. Nå har jeg forsikring gjennom! STUDENT- FORSIKRINGEN Norsk Studentunion har vedtatt å inngå en avtale med et privat forsikringsselskap for å tilby studenter forsikring. Forsikringstilbudet inneholder tre alternativer: Skadeforsikring, uføreforsikring og dødsforsikring. Disse kan kombineres på ulike måter. Skadeforsikringspakken inneholder reise-, innbo og ulykkesforsikring, og vil koste omtrent 1300 kroner. foreldrene mine, men det er flere forskjellige selskaper og dessuten veldig dyrt, sier Brun. Hale er enig: Jeg har faktisk glemt å fornye innboforsikringen min. Jeg må innrømme at jeg er litt skeptisk til å vente helt til april med å tegne ny, men jeg skal absolutt vurdere det. Det er en stor fordel å ha alt i ett, sier bergensstudenten.ud Uføreforsikringen vil koste mellom 300 og 800 kroner, avhengig av alder og forsikringspremie. Det samme gjelder for dødsforsikring, som vil koste mellom 700 og 2000 kroner. Forsikringen skal være tilgjengelig fra april i år, og er et tilbud til alle studenter som er tilknyttet medlemslag i NSU. Disse er alle landets universiteter og vitenskapelige høyskoler. Kilde: Norsk studentunion 13

14 ChessTouch Studenttilbud Vi gir studenter verdien av 250 SMS BESTILL PÅ: PRISER Etablering 0,- * Mnd. pris 0,- Minuttpris 0,69,- ** Startavgift 0,59,- SMS 0,39,- MMS 1,79,- * Engangsavgift for videreføring av eksisterende nummer (portering) kr 100,- ** Gjelder ikke spesialnr og utland. Minimum fakturabeløp kr 30,- forutsetter e-post faktura. Finansdepartementet er en travel og spennende arbeidsplass hvor du raskt får faglig tunge oppgaver. Hos oss arbeider du i et ungt og sosialt fellesskap med "kort vei" til den politiske ledelse, og gode utviklingsmuligheter. Vil du jobbe der det skjer? Hva gjør vi? Planlegger og iverksetter den økonomiske politikken Samordner arbeidet med statsbudsjettet Sørger for at statens inntekter fastsettes, innkreves og sikres på en effektiv måte Overvåker og utarbeider regler for finansmarkedene Hva kan vi tilby deg? Dagsaktuelle og utfordrende arbeidsoppgaver Faglig utvikling En arbeidsplass midt i sentrum Fleksible arbeidsordninger dine ideer og tanker drømmer vi om... våre ledige stillinger ligger på våre nettsider

15 NYHETER Kan rasere studenttilbodet Styreleiar i SiT, Sindre Balas, fryktar for framtida til store delar av tilbodet til samskipnaden dersom regjeringa sitt forslag til samskipnadslov går gjennom. STUDENTVELFERD TEKST: BJØRN ROMESTRAND romestra@underdusken.no Balas meiner forslaget kan føre til store problem fordi det legg opp til at samskipnadane berre skal tilby tenester retta mot studentar. For SiT kan det bli vanskeleg å drive til dømes reisebyrå og trykkeri, forklarer han. Somme av tenestene vi tilbyr, til dømes trykkeriet, er avhengig av ei kritisk masse. Det vil seie at studentane aleine ikkje utgjer ein stor nok marknad for å drive tenesta. Studentane kan likevel nyte godt av tilbodet. Då er det dumt at lova innskrenker dette høvet. Balas er også negativ til at lova opnar for større kontroll frå departementet. Det gjer det vanskelegare for oss å drive samskipnaden på ein god og effektiv måte. Vi er avhengige av å ha ei rasjonell drift for å kunne gje eit godt og rimeleg tilbod til studentane. Dersom vi må drive på ein dyrare måte, havnar rekninga hjå studentane, for departementet gir oss særs lite tilskot, seier han. Ingen samanheng Eit regjeringsoppnevnt utval konkluderte i fjor med at samskipnadsordninga var god og burde vidareførast. Balas ser! DETTE VIL REGJERINGA ENDRE Regjeringa ønskjer ei kraftig avgrensing av samskipnadane sitt høve til å tilby tenester til andre enn studentar. Dagens samskipnadslov har inga avgrensing. I den nye lova ønskjer departementet å gje utdanningsinstitusjonar fritak frå kravet om å vere tilknytta ein KRITISK: Styreleiar Sindre Balas i SiT fryktar at den nye samskipnadslova får negative konsekvenser for samskipnaden. (Arkivfoto: Audun Reinaas) liten samanheng mellom konklusjonane frå utvalet og lovforslaget frå departementet. Vi er komne langt med å utvikle samskipnadane på ein føremålstenleg måte i Noreg. Diverre legg denne nye lova meir opp til at departementet skal kunne kontrollere verksemda vår enn å utvikle den, meiner han. Bedre stemning i hovudstaden Vi er stort sett nøgd med det nye framlegget til samskipnadslov, seier fungerande styreleiar Trond Enger i samskipnad, dersom institusjonen har «andre tilfredsstillende velferdsordninger og hensynet til studentsamskipnadsstrukturen tilsier det». Dagens lov seier at alle offentleg universitet og høgskolar skal vere tilknytta ein samskipnad. Regjeringa meiner også at departementet skal ha høve til å oppløyse styret dersom eit styremedlem bringer institusjonens vidare verksemd i fare. Studentsamskipnaden i Oslo (SiO). Grunnen er at lovframlegget ivaretek tilbakekallingsretten, retten Velferdstinget har til å avsetje studentrepresentantane i samskipnadsstyret, og at studentar kan utgjere fleirtalet i styret. Enger er likevel skeptisk til eit par punkt i lovframlegget. Vi fryktar at framlegget om at samskipnadane berre skal tilby tenester til studentar kan vere for snever. SiO har blant anna ei cateringteneste for store tilstellingar på universitetet. Det er ikkje opplagt studentvelferd, men likevel ei! NY SAMSKIPNADSLOV Alle offentlege høgskolar og universitet i Noreg er tilknytta ein studentsamskipnad. Ein studentsamskipnad er ein velferdsorganisasjon som skal ta av seg velferdsbehova til studentane. Samskipnadane skal styrast av studentane som er tilknytta den. Dette skjer ved at studentrepresentantar sit i samskipnadsstyret. Dessutan teneste det blir venta at vi skal tilby. Departementet ønskjer også høve til å oppløyse samskipnadsstyret. SiO-styreleiaren kaller dette for «ein merkeleg konstruksjon». Eg synest at styrerepresentane først og fremst skal stå ansvarleg for dei som dei er valt av. Til dømes bør studentrepresentane i styret stå ansvarleg for studentane, og ikkje departementet. Kunnskapsdepartementet ønskjer ikkje å kommentere nokon av endringsframlegga før høyringsfristen har gått ut 12. mars.ud skal samskipnadane ha ein studentorganisasjon som referanseorgan. I Trondheim er dette referanseorganet Velferdstinget. Verksemda til studentsamskipnadene er regulert av Lov for studentsamskipnader av Denne lova skal reviderast i Regjeringa har no kome med eit revisjonsframlegg, og det ligg ute til høyring fram til 12. mars. 15