Kulturløftet hittil og littil. Kultur- og kirkeministerens midtveisregnskap

Transkript

1 Kulturløftet hittil og littil Kultur- og kirkeministerens midtveisregnskap Litteraturhuset

2 KULTURLØFTET MIDTVEISREGNSKAP Kulturløftet: 1) 1 pst av statsbudsjettet skal gå til kultur i ) Innføring av kulturlov 3) Bedre levekår for kunstnere 4) Kulturskole for alle barn som ønsker det 5) Støtte opp om den norske filmsuksessen 6) Satsing på norsk musikk 7) Et løft for dansekunsten 8) Økt satsing på scenekunst og faste grupper 9) Økt satsing på det frivillige arbeidet 10) Utvidet kulturell skolesekk kulturkort for ungdom 11) Styrking av det norske språk økt satsing på norsk litteratur 12) Økt utsmykking av offentlige rom 13) Gode vilkår for samisk kultur 14) Norge som flerkulturelt land 15) Satsing på lokale kulturbygg og en ny kulturbåt MUSIKK Musikk har fått en samlet økning på 192 mill. kroner. Musikkfeltet er samlet økt med 192 mill. kroner hvorav 29,5 mill kroner til ordninger under Norsk kulturfond. Økning i mill. kroner Tiltak Sum Rikskonsertene 1) 13,1 10,1 4,7 27,9 Nasjonale orkestre 6,0 10,2 13,4 29,6 Regionale orkestre 7,3 10,2 11,3 28,8 Knutepunktfestivaler 6,7 3,6 7,0 17,3 Landsdelsmusikerne i Nord-Norge 0,3 2,5 2,8 Folkemusikk og folkedans 2,0 1,9 3,9 Jazz 5,6 3,0 8,6 Ordninger under Norsk kulturfond 17,5 3,5 8,5 29,5 Diverse andre formål (over 50 tiltak, herunder 9,6 20,0 13,8 43,4 Rockeforbundets forsøksordning med klubbstøtte, turne- og arrangørstøtte for rock, flere mindre ensembler innen flere musikkgenre, landsomfattende organisasjoner, musikkverkstedordningen m.m.) SUM 68,1 63,1 60,6 191,8 1) Rikskonsertene fikk i mill. kroner kommunenes egenbetaling for skolekonserter. 1

3 Rikskonsertene Driftsrammen for Rikskonserten er i perioden økt med 28 mill. kroner inkludert kommunenes egenbetaling for skolekonserter. Økningen i er på tilnærmet 15 mill. kroner til blant annet styrking av den offentlige konsertvirksomheten og til satsingen Hele Norge Synger. Vesentlig styrking av symfoniorkestrene Tilskuddet til de syv symfoniorkestrene som mottar statlig tilskudd fra departement er samlet økt med 58,4 mill. kroner i perioden Økningen fordeler seg med 29,6 mill. kroner til de to nasjonale orkestrene og 28,8 mill. kroner til de fem region- /landsdelsorkestrene. Tilskuddet til Oslo-Filharmonien er økt med 15,7 mill. kroner til videreutvikling av orkesterets kunstneriske kvalitet og til sikring av orkesterets internasjonale posisjon. Bergen Filharmoniske Orkester har fått en samlet økning på 13,8 mill. kroner. Økningen innebærer reell styrking av de økonomiske rammene for disse orkestrene. Tilskuddet til Trondheim Symfoniorkester som har innledet et samarbeid med TrondheimSolistene om å utvide besetning og produksjon er styrket med 7 mill. kroner i 2007 og 2008, mens Stavanger Symfoniorkester ble styrket med 7,5 mill. kroner for å realisere Kyrkjelydprosjektet. Den delen av driftstilskuddet til Kristiansand Symfoniorkester og Det Norske Blåseensemble som til 2008 dekkes av Forsvarsdepartementet blir fra 2008 videreført av Kultur- og kirkedepartementet med 10 mill. kroner. I tillegg har disse orkestrene fått en styrking av rammetilskuddet i perioden. Økt satsing på knutepunktinstitusjoner Det er i perioden gitt knutepunktstatus til 5 nye festivaler. Notodden Blues Festival ble knutepunkt for blues i Det vil i tilegg bli valgt ut en knutepunktfestival for rock. Stiftelsen Horisont/Mela blir knutepunktfestival for mangfold fra Tilskuddet til Festspillene i Bergen, Olavsfestdagene i Trondheim og Førde Internasjonale Folkemusikkfestival er foreslått økt i Et forslag til presisering av kriterier for knutepunktoppdrag har vært til høring hos knutepunktinstitusjoner og offentlige tilskuddsparter. Temaet vil bli behandlet i en egen melding til Stortinget. Landsdelsmusikerordningen i Nord-Norge Tilskuddet til Landsdelsmusikerordningen i Nord-Norge er økt med 2,5 mill. kroner til blant annet en styrking av Festspillene Turné. Fra 2008 er tilskuddet til Festspillene Turné, inkludert turnemidler til frie grupper overført fra landsdelsmusikerordningen i Nord-Norge til Festspillene i Nord-Norge, for å oppnå bedre samordning og ressursutnyttelse. 2

4 Nasjonale scener for rytmisk musikk Arbeidet med etablering av nasjonale scener for hhv. jazz og for folkemusikk og folkedans og joik i Oslo ble iverksatt i Det er i perioden lagt inn 7,5 mill. kroner til dette formålet fordelt med 5 mill. kroner til jazzscenen og 2,5 mill. kroner til scenen for folkemusikk, joik og folkedans. Senter for pop og rock Det nasjonale senteret for pop og rock skal etableres på Brattøra i Trondheim og skal åpnes sommeren I 2008 får senteret 35 mill. kroner til investeringer i det virtuelle innholdet, utstillinger og attraksjoner. I tillegg er bevilgningene til utvikling og planlegging av senteret økt med 6 mill. kroner siden Omfattende Edvard Grieg-markering Edvard Grieg-markeringen blir gjennomført i 2007 med et samlet statlig tilskudd på 6 mill. kroner, hvorav 2 mill. kroner som et øremerket tilskudd til Stiftelsen Harmonien. I tillegg har en rekke enkelttiltak fått økt sin støtte. Ordninger under Norsk kulturråd er økt vesentlig: Innkjøpsordningen for fonogram er økt med 3 mill kroner. Tilskudd for musikkfestivaler er styrket med 8 mill. kroner. Festspillene i Vestfold fått fast støtte fra 2007 og kammermusikkfestivalene i Oslo, Trondheim og Risør får fast støtte fra Fast støtte til en del festivaler har frigjort midler slik at festivalstøtteordningen reelt sett er styrket med ca. 2,5 mill. kroner. Ensemblestøtten er styrket med 6 mill. kroner. Flere ensembler har fått fast årlig støtte. Turné- og arrangørstøtten for pop og rock er økt med 4,3 mill. kroner. Tilskudd til kirkemusikk er økt med vel 2 mill. kroner. Tilskuddet til musikkverksteder er økt med 7 mill. kroner. Nye ordninger En forsøksordning for profesjonalisering av kor ble etablert i 2007 med 1 mill. kroner som videreføres i Departementet har intensjon om å videreføre ordningen med ytterligere 2 mill. kroner i 2009 og slik at det samlet blir bevilget 4 mill. kroner til formålet. En forsøksordning med klubbstøtte med rock og beslektede musikkformer i regi av Norsk Rockforbund ble etablert med 1 mill. kroner i 2007 og er videreført i En ordning for kjøp av musikkinstrumenter for skolekorps ble etablert i 2006 med 2,5 mill. kroner. Ordningen ble økt med 2,5 mill. kroner i 2007 og blir ytterligere økt med 2,5 mill. kroner i 2008, slik at det i 2008 står til disposisjon 7,5 mill. kroner. 3

5 SCENEKUNST Samlet økning for scenekunst er 309 mill. kroner ny støtteordning for faste grupper Satsingen på scenekunst, inkl. opera og dans, er økt totalt med ca. 190 mill. kroner i 2006 og I budsjettet for 2008 foreslås det en samlet økning til scenekunstformål på 120 mill. kroner, herav nærmere 50 mill. kroner til Den Norske Opera. Med Kulturløftet er scenekunstfeltet økt med i alt 309 mill. kroner. Økningen fordeler seg slik: Økning i mill. kroner Tiltak Sum Riksteatret 3,1 4,8 2,6 10,5 De nasjonale teatrene 28,5 11,8 20,8 61,1 De regionale teatrene 17,4 17,5 17,6 52,5 Knutepunktinstitusjon (Per Gynt Stemnet) 1,0 1,0 Dans (utenom Nasjonalballetten) 7,9 8,0 10,5 26,4 Den Norske Opera og Ballett 22,5 34,9 49,7 107,1 Region- og distriktsopera 4,4 3,4 6,0 13,8 Ordninger under Norsk kulturfond 5,0 1,0 4,0 10,0 Diverse scenekunstformål (nærmere 40 tiltak, bl.a. 3,8 14,6 8,0 26,4 Grenland Friteater, Akershus teater, Østfold Teater, Brageteatret, Nordic Black Theatre, Den Unge Scenen, basisfinansiering av fri scenekunst m.m.) SUM 92,6 96,0 120,2 308,8 Tilskuddordninger til scenekunstformål under Norsk kulturråd Avsetningene til scenekunst under Norsk kulturråd er styrket betydelig i regjeringsperioden. Dette gjelder tilskuddsordningen for fri scenekunst og den nye ordningen for dans som begge er styrket direkte og ved at det fra 2007 er opprettet en ny tilskuddsordning for basisfinansiering av frie scenekunstgrupper innen dans og annen scenekunst for å gi større grad av økonomisk forutsigbarhet med 6 mill kroner. Tilskuddordningen for ny norsk dramatikk og annen scenetekst, herunder oppfølgingsstøtte for dramatikere i skrivefase tilskudd til gjestespill er styrket. TEATER Nationaltheatret, Det Norske Teatret og Den Nationale Scene har dokumentert ekstraordinære og langsiktige investerings- og vedlikeholdsbehov i teaterbygg og teknisk utstyr. Det tre teatrene fikk i 2007 et samlet ekstraordinært tilskudd til formålet på 7 mill kroner. Fra 2008 er midlene lagt inn som en fast del av driftsrammen og skal dekke utgifter ved å lånefinansiere utbedringsbehov. 4

6 Region-/landsdelsteatrene Bevilgningene til region-/landsdelsinstitusjonene er økt med 52,5 mill. kroner i perioden Tilskuddet til disse institusjonene er delt med 70 % på staten og 30 % på regionen. Økning i statstilskuddet utløser dermed også økt regionalt tilskudd. Både Hålogaland Teater og Nordland Teater tok i bruk nye teaterhus i For å dekke økte driftsutgifter i nye teaterhus og for å styrke den kunstneriske aktiviteten i de nye lokalene og på turné har tilskuddene til de to teatrene blitt økt med hhv. 13,4 mill. kroner og 5,4 mill. kroner i perioden Det er lagt inn 1 mill kroner til initiativet i Hedmark og Oppland om å utvikle et felles teater, Teater Innlandet som skal gi et likeverdig tilbud i de to fylkene. Fra 2008 har Nord-Trøndelag Teater fått status som region-/landsdelsinstitusjon. Knutepunktinstitusjoner Per Gynt Stemnet får fra 2008 status som knutepunktinstitusjon og et tilskudd på 2,5 mill. kroner. Andre faste tiltak I regjeringsperioden er det lagt inn en økning av tilskuddene til en rekke andre faste scenekunstformål på til sammen 26,4 mill. kroner. Fra 2008 får Den Unge Scenen hele sitt statstilskudd fra KKD på 1,5 mill. kroner. Formålet er å utvikle og sette opp dramatikk for ungdom, framført av ungdom. Norsk skuespillersenter, som er et kompetansesenter og nettverk for frilans skuespillere uten fast arbeidsgiver mottar fast tilskudd. OPERA Totalt økte statlige tilskudd til opera (og ballett) med om lag 120 mill. kroner fra 2005 til Den Norske Opera og Ballett i nytt hus Den Norske Opera flytter ved årsskiftet 2007/2008 inn i nytt operahus i Bjørvika. For at Operaen skal kunne utnytte husets potensial og hevde seg som førsteklasses produsent og formidler av opera og ballett, er det i perioden lagt inn en økning av driftstilskuddet på 107,1 mill. kroner som er en vekst på 45 prosent. Økningen gir rom for økt kunstnerisk produksjon og ansettelse av personale, kostnader til forvaltning, drift og vedlikehold av bygningen i henhold til opptrappingsplan samt engangskostnader i forbindelse med nytt hus. 5

7 Region- og distriktsopera Region- og distriktsopera rundt om i landet er styrket med 13,8 mill i perioden til totalt 32,6 mill. kroner. Fra 2008 forutsettes at kommuner og fylkeskommuner også følger statens økning slik at det samlede offentlige driftstilskuddet fordeles mellom de offentlige tilskuddspartene med 70 pst på staten og 30 pst på regionen. SAMTIDSDANS Den moderne dansen har fått økt synlighet og betydelig budsjettmessig styrking i regjeringsperioden. Tilskuddsordning for dans Under Norsk kulturfond er det fra 2006 etablert en egen tilskuddsordning for dans med en bevilgning på 16 mill. kroner som er økt til 18,3 mill. for Tilskuddsordningen har som mål å stimulere og styrke utvikling og produksjon av dans. Det skal legges særlig vekt på bredde og mangfold. Profesjonelle koreografer og dansere, produksjonsmiljøer, produsenter og profesjonelle enheter innen dans med profesjonelle utøvere kan søke. Det gis prosjekttilskudd til enkeltproduksjoner eller flere produksjoner for en tidsavgrenset periode, maksimalt over fire år. Dansens Hus Frie dansegrupper og dansemiljøet forøvrig har i mange år arbeidet for å realisere en egen scene for samtidsdans. Det er derfor en viktig milepæl som blir nådd vinteren 2008 når Dansens Hus, som siden 2003 har vist sine forestillinger på ulike steder i Oslo kan innvie egne lokaler. Tilskuddet til Dansens Hus er økt med 22,1 mill. kroner i perioden og for 2008 er det foreslått et tilskudd på 28,1 mill. kroner. Dansens Hus skal gi samtidsdansen et nasjonalt løft og øke interessen ved presentasjon av forestillinger på høyt kunstnerisk nivå og med stor bredde når det gjelder sjanger og repertoarvalg. Dansens Hus vil bli en viktig gjestespillscene for frie grupper innen dans. Tilskuddet til Stellaris DansTeater, Nordnorsk landsdelsscene for dans og Gratis Daglig Trening er styrket i perioden. BILLEDKUNST OG DESIGN Kunst i offentlige rom Regjeringen har styrket arbeidet med kunst i offentlige rom. Bevilgningen til utsmykkingsordningene under KORO Kunst i offentlige rom (tidligere Utsmykkingsfondet for offentlige bygg) er økt med til sammen 4,6 mill. kroner i 2006 og I budsjettet for 2008 foreslås en økning på 2 mill. kroner. 6

8 Styrking av norsk design Regjeringen har styrket tilskuddet til Norsk Form med 2 mill. kroner i perioden, bl.a. som ledd i en strategi for bedre synliggjøring og styrking av norsk design i offentlig sektor. I forbindelse med dette arbeider Norsk Form bl.a. med å gjennomgå motedesignfeltet i Norge. Det er i statsbudsjettet for 2007 satt av 2 mill. kroner til regionale designtiltak. Økningen er videreført i Sammen med styrkingen av Norsk Form inngår tiltaket i regjeringens handlingsplan for kultur og næring Økt satsing på billedkunst I løpet av regjeringsperioden har en rekke tiltak innenfor billedkunstfeltet blitt styrket, bl.a. Office for Contemporary Art Norway, Bergen kunsthall, Nettsted for unge kunstnere Trafo.no, Vestfossen kunstlaboratorium med flere. Lov om avgift på omsetning av billedkunst (kunstavgiftsloven) er endret i forbindelse med innføringen av regler om følgerett i Norge. Endringene innebærer en utvidelse av avgiftsgrunnlaget til å omfatte flere typer kunstverk, samt en økning av selve avgiften fra 3 % til 5 %. De nye reglene trådte i kraft 1. januar Dialog med næringslivet KKD er i dialog med representanter for næringslivet og kunstfeltet for å stimulere til at næringslivet kjøper inn mer kunst av samtidige kunstnere. Det er etablert en arbeidsgruppe som skal medvirke til dette. BIBLIOTEK OG LITTERATUR Satsinger innen språk-, litteratur- og bibliotekfeltet er gitt en økning på totalt 60 mill. kroner i 2006 og Det foreslås en ytterligere økning på 33,1 mill. kroner i budsjettet for Samlet utgjør satsingen dermed 93,1 mill. kroner i perioden Økning i mill. kroner Tiltak Sum Nasjonalbiblioteket 1) 7,6 6,9 11,7 26,2 Wergeland-Hamsun-jubileene 6,1 6,1 Språkrådet språkkonsulenttjenesten 3,2 1,6 1,4 6,2 Norsk Ordbok ,1 1,4 1,5 4,0 Ibsenpris m.m. 3,0 3,0 Bibliotektjenester i fengsel 3,0 2,5 4,2 9,7 Ordninger litteratur under Norsk kulturfond 2) 10,0 3,0 5,0 18,0 Ymse formål 7,4 9,3 3,2 19,9 SUM 32,3 27,7 33,1 93,1 1) I tillegg overføres Filmarkivet i Filminstituttet med 11,8 mill. kroner. 2) I tillegg overføres 12,9 mill. kroner fra Medieformål. 7

9 Styrking av litteraturfeltet Regjeringen er opptatt av situasjonen for norsk litteratur etter at forrige regjering endret rammebetingelsene for bokbransjen. Arbeidet for evaluering av den nye Bokavtalen er satt i gang, og rapporten skal foreligge i mars Regjeringen har styrket flere av støtterordningene for litteratur ved Norsk kulturråd. Dette bidrar til å sikre at det blir utgitt norsk litteratur, og at litteraturen blir videreformidlet til bibliotekene. Innkjøpsordningene for litteratur er økt med til sammen 3 mill. kroner i 2007, og foreslått økt med ytterligere 3 mill. kroner i I tillegg er støtten til tidsskrift/ymse publikasjoner og produksjonsstøtten nynorsk litteratur foreslått økt i I perioden har en rekke litteraturtiltak, blant annet Bokbyene Tvedestrand og Fjærland, Norsk Forfattersentrum og Leser søker bok, blitt styrket økonomisk. Dette er ledd i å realisere regjeringens målsetninger på litteraturområdet. Opprettelse av Ibsen-pris Det er opprettet en internasjonal Ibsen-pris. Prisen er på 1,5 mill. kroner og skal stimulere til kritisk debatt om vesentlige samfunnsmessige og eksistensielle tema. Den skal utdeles årlig for å honorere en enkeltperson eller virksomhet som har gjort en særlig innsats, i Ibsens ånd. I tillegg skal det deles ut stipendier på til sammen 1 mill. kroner til ulike Ibsen-prosjekter verden over. Prisen deles ut første gang i 2008, i tilknytning til Ibsen-festivalen ved Nationaltheatret. Komiteen for tildeling av prisen ledes av Liv Ullmann. Sekretariatet for tiltaket er lagt til Skien kommune. Stor Ibsen-markering Ibsen-året AS hadde ansvaret for å gjennomføre hundreårsmarkeringen i 2006 av Henrik Ibsens død. Under Kultur- og kirkedepartementets budsjett ble det i perioden bevilget i alt vel 42 mill. kroner, hvorav 20,5 i Kultur- og kirkedepartementet la også inn en bevilgning på 1,5 mill. kroner i 2007 til etterarbeid. Bibliotekutredning På oppdrag fra Kultur- og kirkedepartementet og Kunnskapsdepartementet har ABMutvikling utredet et samlet bibliotekfelt. Utredningen ble overrakt departementet i september Utredningen har vært på bred høring. Styrking av Nasjonalbiblioteket Nasjonalbiblioteket har en viktig rolle i forhold til litteratur og bibliotek. Nasjonalbibliotekets driftsbudsjett ble vesentlig styrket i 2006 som følge av økt husleie og økte driftsutgifter etter innflyttingen i Oslo. Nasjonalbiblioteket overtar fra 2008 ansvaret for Filmarkivet, som til nå har ligget i Norsk filminstitutt, og får en økning i 2008 for å styrke arbeidet med restaurering av film. Nasjonalbiblioteket har også fått ansvaret for gjennomføringen av den nasjonale feiringen av 200-årsjubileet for Henrik Wergelands fødsel i 2008 og 150-årsjubileet for 8

10 Knut Hamsuns fødsel i For budsjettåret 2008 fikk Nasjonalbiblioteket et tilskudd på 6,1 millioner kroner til disse formålene. Økt tilskudd til fengselsbibliotek og flerspråklig bibliotek Bibliotektjeneste i fengsler inngår i arbeidet med rehabiliteringen av domfelte, og soningsfanger låner i gjennomsnitt langt flere bøker enn befolkningen for øvrig. Gjennom fengslene holder Justisdepartementet lokaler og inventar, mens Kultur- og kirkedepartementet dekker utgifter til lønn og utlånsmedier. Det er i dag 21 fengselsbibliotek som er eller i løpet av kort tid vil være i ordinær drift. Siden 2005 er tilskuddet til fengselsbibliotekene økt med om lag 10 mill. kroner. Det flerspråklige bibliotek er et nasjonalt kompetanse- og veiledningssenter for bibliotektilbud for innvandrere og flyktninger gjennom folke- og fylkesbibliotekene. Tiltaket skal være med på å sette bibliotekene bedre i stand til å utvikle Norge til et positivt og inkluderende flerkulturelt samfunn. Behovet for et slikt tilbud er stadig økende i et stadig mer internasjonalt og flerkulturelt samfunn. For 2008 er det foreslått en økning på 1,2 mill. kroner til flerspråklige bibliotek, til totalt 8 millioner kroner. Støtte til norsk ordbokprosjekt Gjennomføringen av det store ordbokprosjektet Norsk Ordbok 2014 er et språkpolitisk nøkkeltiltak for å sikre og styrke norsk i det globale språkmangfoldet. Opptrappingen tok til i 2002 og prosjektet har bred politisk støtte. Verket i tolv band skal foreligge til Grunnlovsjubileet i I perioden er tilskuddet økt med til sammen 4 mill. kroner. Styrking av nynorsk Det Norske Samlaget har fått 1,5 mill. kroner f.o.m til produksjon av artikler om nynorsk kulturhistorie. F.o.m foreslås midlene lagt til det ordinære driftstilskuddet til Samlaget, men øremerket fortsatt dokumentasjon av nynorsk kulturhistorie. Noregs Mållag har fått økt tilskuddet med nær 1 mill. kroner. Ny forskrift om stedsnavn Kultur- og kirkedepartementet har fastsatt ny forskrift om skrivemåten av stedsnavn. Forskriften er fastsatt med hjemmel i lov 18. mai 1990 nr. 11 om stadnamn og vil gjelde fra 1. juni Den nye forskriften er et resultat av de endringene som ble innført i stedsnavnloven i Departementet har samtidig utarbeidet en rettledning til forskriften. Rettledningen inneholder noen definisjoner og presiseringer relatert til innholdet i forskriften, og en del praktisk informasjon om navnekonsulenttjenesten. 9

11 MUSEUMS- OG ANDRE KULTURVERNFORMÅL Opptrapping til museer Til museumsreformen har Regjeringen i perioden lagt inn 108 millioner i friske midler. Bevilgningen til det nasjonale museumsnettverket er økt nominelt med 155 mill. kroner. Museumsreformen innebærer en omfattende strukturendring der en rekke små og mellomstore museer er gått sammen i større enheter regionalt. Fra tidligere bortimot 340 museer er det nå vel 100 konsoliderte enheter som utgjør det nasjonale museumsnettverket. Konsolideringene har gitt en mer robust økonomisk og administrativ basis for det enkelte museet og bredere og sterkere fagmiljøer. Innad i det nasjonale nettverket er det etablert et tjuetalls tematiske nettverk med hvert sitt ansvarlige museum. I museumsreformen er det også lagt vekt på å bevare og styrke det lokale engasjementet og den lokale deltakelsen i kulturvernet. ABM-utvikling Statens senter for arkiv, bibliotek og museum opprettet har vært en sentral aktør i gjennomføringen av museumsreformen og har hatt løpende kontakt med museene og fylkeskommunene. Museumsreformen har i all hovedsak fungert etter forutsetningene, som en viktig og nødvendig kvalitetsreform for sektoren. Stimuleringsmidlene for å fremme konsolideringsprosesser har vist seg å fungere godt. Samlet har både fylkeskommunene og kommunene økt driftsstøtten til museene i reformperioden. Museene har fått større tyngde som samfunnsaktører. Dessuten har reformen forsterket dialogen mellom museene og ført til mange initiativ til fellesløsninger. Digitalisering Nasjonalbiblioteket, Arkivverket og Abm-utvikling har fått 3 mill. kroner hver i økt årlig tildeling til arbeidet med digitalisering av kulturarven. Regjeringen ønsker en bedre og mer fremtidsrettet utnyttelse av de kunnskapskildene som forvaltes av arkiv, bibliotek og museum. Utredning om tradisjonelt håndverk En utredning om tradisjonelt håndverk i Norge er bestilt av Kultur- og kirkedepartementet og vil ligge klar i slutten av oktober Utredningen vil være grunnlag for en vurdering av tiltak for bedre kår for bevaring og utøvelse av tradisjonelt håndverk i Norge, med hensyn til dokumentasjon, utdanning, næringsutvikling og en mer tjenlig nasjonal struktur. 10

12 ARKIV Totalt under denne regjeringen er Arkivverkets bevilgning økt med 38,7 mill. kroner. Økningen omfatter: Arkivverkets bevaring av elektronisk arkivmateriale. Opptrapping av arbeidet med massedigitalisering av arkivmateriale. Økte driftsutgifter i forbindelse med nye bygg. ET LØFT FOR NASJONALE KULTURBYGG Innenfor kulturløftet er budsjettrammen for investeringstiltak i nasjonale kulturbygg økt fra 4,3 mill. kroner til 69,7 mill. kroner. Bevilgningsforslaget i 2008-budsjettet er 16 ganger større enn forslaget fra Regjeringen Bondevik II i 2006-budsjettet. I statsbudsjettet for 2006 fra Bondevik II-regjeringen var det foreslått 4,3 mill. kroner til investeringer i nasjonale kulturbygg. Med Stoltenberg II-regjeringen ble bevilgningen økt med 2,5 mill. kroner til 6,8 mill. kroner. Dette ga større rom for investeringstiltak i Det Norske Teateret og Nationaltheatret. I revidert nasjonalbudsjett la Regjeringen inn ytterligere 1,5 mill. kroner til planleggingen av Østsamisk museum. I budsjettet for 2007 ble det bevilget 54,5 millioner kroner til nasjonale kulturbygg. Dette var en økning på 46,2 millioner kroner fra året før. Innenfor denne rammen gikk det: 20 millioner kroner til nytt Østsamisk museum i Neiden i Sør-Varanger 5 millioner kroner til Norsk Industriarbeidermuseum i Rjukan 1,5 million kroner i planleggingstilskudd til Ája Samisk Senter i Kåfjord 1 million til oppføring av monument over trolldomsdømte i Vardø 7 millioner kroner til ekstraordinært vedlikehold Nationaltheatret, Det Norske Teatret og Den Nationale Scene 10 millioner kroner til lokaler for Bergen Kunstmuseum 10 mill. kroner til Dronningberget i Oslo. I revidert nasjonalbudsjett for 2007 foreslo Regjeringen 31 mill. kroner i tilsagn til Hamsunsentret på Hamarøy. 11

13 For 2008 vil Regjeringen bevilge 69,7 mill. kroner til nasjonale kulturbygg. Dette er 15,2 mill. kroner i økning fra året før. Det gir rom for følgende prosjekter: 9,7 mill. kroner til Østsamisk museum 10 mill. kroner til Bergen Kunstmuseum 8 mill. kroner til Norsk Industriarbeidermuseum 3 mill. kroner til prosjektering av Ája Samisk Senter 35 mill. kroner til innholdet i Nasjonalt senter for pop og rock 2 mill. kroner til Den Nationale Scene 2 mill. kroner til Teater- og konserthus for Sørlandet NASJONALMUSEET FOR KUNST, ARKITEKTUR OG DESIGN Nasjonalmuseets budsjettramme i 2008 er 222,3 mill. kroner. Dette representerer en samlet økning på 53 mill. kroner fra Landsdekkende kunstformidling 1. juli 2005 ble Riksutstillinger integrert i Nasjonalmuseet, og som følge av dette overtok Nasjonalmuseet ansvaret for landsdekkende formidling av kunst. Dette ansvaret ivaretas gjennom et program for landsdekkende formidling utarbeidet av museet våren Nytt bygg på Bankplassen 3 Byggeprosjektet på Bankplassen 3 er nå i ferd med å fullføres, og i november overtar Nasjonalmuseet bygningen som skal bli museets nye arena for arkitektur. En ny utstillingspaviljong, tegnet av Sverre Fehn, er her bygget i tilknytning til den tidligere bankbygningen i rehabilitert stand. Paviljongen er finansiert av Jens Ulltveit-Moe. Lokalene åpner for publikum med en utstilling om Fehn våren Sikring og bevaring Museet har til dels svært vanskelige bygningsmessige forhold i sine nåværende bygninger og et presserende behov for større og bedre magasinlokaler for å kunne bevare samlingene på en tilfredsstillende måte. Forholdene er av en slik karakter at kun nybygg og omfattende oppgradering av eksisterende bygninger kan gi museet tilfredsstillende forhold. I påvente av et nytt museumsbygg må museet gjennomføre kortsiktige, midlertidige tiltak for å ivareta sitt bevarings- og sikringsansvar. Økningen av museets rammebevilgning i 2008 skal blant annet gå til dette formålet. 12

14 Utbyggingsprosjektet på Tullinløkka Planleggingen av utbyggingsprosjektet i Tullinløkka-området har de siste årene vært en sentral oppgave for museet. Nødvendig utredningsarbeid for kvalitetssikring av prosjektet er nå inne i en avsluttende fase og departementet vil lyse ut en åpen, internasjonal arkitektkonkurranse når alle forhold er avklart. Det siktes mot en byggeløsning der museet lokaliseres i et nybygg og i nåværende Nasjonalgalleriet og Historisk museum, begge i oppgradert og rehabilitert stand. DEN KULTURELLE SKOLESEKKEN Den kulturelle skolesekken formidler profesjonelle kunst- og kulturtilbud til elever i grunnskolen. I dag får ca elever i aldersgruppen 6-16 år tilbud innen uttrykkene musikk, scenekunst, visuell kunst, film, litteratur og kulturarv eller kombinasjoner av disse. Målsetningene og prinsippene for satsingen er nedfelt i St.meld. nr. 38 ( ) Den kulturelle skulesekken og den tilhørende Innst. S. nr. 50 ( ). Ordningen finansieres av overskuddet fra Norsk Tipping som fordeles hver vår ved kongelig resolusjon. Spillemidlene til Den kulturelle skolesekken utgjør i 2007 i alt 167 millioner kroner, hvorav 6 mill. kroner er fordelt til en prøveordning for utvidelse av ordningen til videregående skole. Kultur- og kirkedepartementet vil høsten 2007 legge fram en stortingsmelding om videreutviklingen av ordningen, der det blant annet legges opp til at ordningen skal utvides til å omfatte alle elever i videregående skole. DEN KULTURELLE SPASERSTOKKEN I statsbudsjettet for 2008 settes det av 15 millioner kroner til Den kulturelle spaserstokken. Dette er en økning på 5 mill. kroner frå mill. kroner blir bevilget over Kultur- og kirkedepartementets budsjett, 5 mill. kroner over Helse- og omsorgsdepartementets budsjett. Den kulturelle spaserstokken skal gi eldre et bredt og profesjonelt kulturtilbud, på same måte som Den kulturelle skolesekken gjør det for elever. Økt samarbeid mellom kultursektoren og omsorgssektoren skal legge til rette for gode kunst- og kulturprosjekt lokalt for eldre. Gjennom Den kulturelle spaserstokken i 2007 blei det gitt tilskudd til 67 kommuner i alle fylker til ulike typer arrangement og tiltak innenfor ulike kulturområder. Erfaringene fra gjennomføringen av ordningen i 2007 vil gi et godt grunnlag for å videreutvikle Den kulturelle spaserstokken i

15 FORSKNING OG UTVIKLING Norges forskningsråds Program for kulturforskning Kultur- og kirkedepartementet har årlig bevilget i overkant av 2 mill. kroner til Norges forskningsråds Program for kulturforskning. Programmet avsluttes i år og skal erstattes med et nytt femårig, humanistisk kulturforskningsprogram med oppstart i Kultur- og kirkedepartementet vil bevilge 4,3 mill. kroner til det nye programmet i Dette representerer en økning på 2 mill. kroner fra Programmet skal bidra til å få frem grunnleggende forskning som kan belyse problemstillinger knyttet til kulturell verdsetting hvordan kulturelle uttrykk og fenomener tilskrives verdi og hvordan de omformes og bestrides gjennom dynamiske prosesser. Forskningsmidlene er nå lyst ut med søknadsfrist i slutten av november i år. Det tas sikte på avgjørelse av første søknadsrunde våren Innvandrerbefolkningens kultur- og mediebruk For å øke kunnskapsgrunnlaget om innvandrerbefolkningens kultur- og mediebruk skal det i 2008 gjennomføres en tilleggsundersøkelse til den regelmessige kultur- og mediebruksundersøkelsen. Målet er å kartlegge denne delen av befolkningens bruk av kultur- og medietilbudet i det norske samfunnet. Kultur- og kirkedepartementet vil bevilge 1,3 mill. kroner i 2008 til forberedelse og gjennomføring av tilleggsundersøkelsen. FORENKLING - MER DEMOKRATI, MINDRE BYRÅKRATI Kultur- og kirkedepartementet legger stor vekt på å sikre at bevilgningene i så stor grad som mulig kommer kunst- og kultur direkte til gode og at tilskuddsordningene er innrettet i henhold til sektorens behov og legger til rette for nyskaping og utvikling. Midlene må forvaltes effektivt og ubyråkratisk slik at følgende hensyn ivaretas: legge til rette for nyskaping og utvikling redusere kostnadskrevende byråkrati og frigjøre ressurser til kunstnerisk virksomhet gi større ansvar og frihet til de enkelte institusjonene på kulturfeltet desentralisere og spre beslutninger og skjønnsutøvelse styrke prinsippet om armlengdes avstand mellom politikk og kunstfaglig skjønn bidra til større mulighet for innsyn i ulike beslutninger. 14

16 Departementet har derfor satt ned et utvalg som skal gå gjennom fordelingsmekanismene ved tildeling av statstilskudd til kulturformål. Utvalget skal innen 1. juni 2008 fremme forslag som bidrar til at disse hensynene blir ivaretatt etter vurdering av: ansvars- og arbeidsdelingen for statlig støtte mellom departementet, Norsk kulturråd, Fond for lyd og bilde, Statens kunstnerstipend og Rikskonsertene samt ikke-statlige virksomheter og organisasjoner som fordeler tilskudd av statlige midler arbeidsorganisering og arbeidsmåter ved fordeling av tilskudd innenfor de ovennevnte organene kravene til søknader og rapporter. Følgende forenklinger er allerede foretatt: budsjettet har fått ny struktur slik at det er lettere å sette seg inn i tilskuddsordningen for ekstraordinære tiltak ved kulturhistoriske museer er avviklet og midlene fordelt på de kulturhistoriske museene i det nasjonale museumsnettverket innkjøpsordningen for samtidskunst er avviklet og midlene fordelt på kunstmuseer over hele landet tilskuddsordningen for lokale musikktiltak avviklet og midlene omdisponert til konsertvirksomhet i regi av Rikskonsertene tilskudd til utenlandsturneer for symfoniorkestrene, Den Norske Opera og Det Norske Kammerorkester som tidligere ble fordelt etter særskilt søknad er lagt inn i tilskuddet til de orkestrene som forventes å ha slik virksomhet tilskuddet til Festspillene Turne er samordnet med tilskuddet til Festspillene i Nord- Norge fast tilskudd til Notodden Blues Festival, stiftelsen Horisont/Mela, Grenland Friteater/Porsgrunn Internasjonale Teaterfestival, Per Gynt Stemnet, Lofoten International Art Festival, kammermusikkfestivalene i Risør, Trondheim og Oslo og til musikkensemblene Cikada/Oslo Sinfonietta, BIT20, Bodø Sinfonietta og Ungdomssymfonikerne tilsagn om tilskudd for fire år til Jo Strømgren Kompani og Verdensteatret fra ny tilskuddsordning for basisfinansiering av etablerte scenekunstgrupper. 15

17 LIKESTILLING Både i 2006 og 2007 har departementet invitert en rekke kvinner fra norsk kulturliv til frokostseminar 8. mars. Deltakerne i det første seminaret etterlyste bedre statistikk for å få oversikt over kjønnsdimensjonen i kulturlivet, for eksempel hva gjelder aktiviteten i kulturinstitusjoner. En omfattende statistikk som viser kjønnsfordeling ved en rekke kulturinstitusjoner og ordninger, blant annet styrer, kunstnerstipend og likestillingsprofil ved teatrene, ble lagt frem på seminaret i Statistikken avdekket skjev kjønnsfordeling på en rekke områder, og departementet arbeider nå systematisk for å oppnå en bedre kjønnsbalanse i kulturlivet, blant annet ved utnevning av ledere for institusjoner og styreledere. Departementet har gitt tilsagn om 1,5 mill. kroner fordelt på årene 2008 og 2009 til forsøk med et program for å bidra til at flere kvinner rekrutteres til stillinger som øverste leder for institusjoner innenfor områdene scenekunst, musikk, film og TV etter forslag fra Norsk teater- og orkesterforening i samarbeid med en rekke organisasjoner innenfor fagfeltene. KULTURELT MANGFOLD I Soria Moria-erklæringen er det slått fast at regjeringen vil synliggjøre det flerkulturelle perspektivet på alle felter i kulturlivet og bidra til å skape bedre møteplasser mellom majoritets- og minoritetskulturer. For å få dette til trengs et mer samlet grep om den statlige innsatsen for å fremme kulturelt mangfold som en vesentlig dimensjon i kulturpolitikken. For 2008 er det forslått en økning på 36,2 millioner kroner til tiltak knyttet til kulturelt mangfold. Mangfoldsår St.meld. nr. 17 ( ) 2008 som markeringsår for kulturelt mangfold ble lagt fram 2. juni Målet med markeringsåret er at aktiviteter og prosesser gjennom det året skal bidra til å øke innbyggernes muligheter til å delta i og oppleve det mangfold av kulturuttrykk som dagens norske samfunn faktisk kan frambringe. Videre skal året brukes til å utvikle arenaer og tiltak som stimulerer kulturaktørene med bakgrunn henholdsvis i majoritets- og minoritetskulturer til å utvikle samhandlings- og samarbeidsmønster. Institusjoner og organisasjoner som mottar offentlig støtte til kulturaktiviteter, skal i større grad enn i dag avspeile det kulturelle mangfoldet som finnes i dagens Norge. Et mer langsiktig mål er å øke innbyggernes kunnskap om og respekt for kulturelt mangfold som en nødvendig og positiv dimensjon ved det norske samfunnet. Slik sett skal 2008 markere starten på en utvikling der stimulering av kulturelt mangfold blir et markant og gjennomgående trekk ved norsk kulturpolitikk. 16

18 Prosjektmidler I forbindelse med Mangfoldsåret er det bevilget 10 millioner kroner i prosjektmidler til flerkulturelle tiltak, som skal fordeles av Norsk kulturråd innenfor eksisterende ordninger. Målet er å fange opp nye initiativ samtidig som eksisterende virksomheter stimuleres. Samtidig styrkes mangfoldssekretariatets midler til drift og egeninitierte tiltak i markeringsåret. Åpningen av Mangfoldsåret 2008 vil inngå som en del av den offisielle åpningen av Stavanger europeiske kulturhovedstad 12. januar Styrking av institusjoner Regjeringen vil også styrke en rekke institusjoner som på ulike måter arbeider for økt kulturelt mangfold. Blant disse er Stiftelsen Horisont, som ble etablert med det hovedmål å fremme minoritetenes deltakelse i norsk offentlighet, og i kunstlivet spesielt. Stiftelsen arbeider for å utvikle nye metoder for kulturutveksling, særlig med landene i sør, samt drive kompetanseutvikling og formidling av internasjonal kunst og kultur av høy kvalitet. Stiftelsen får økt tilskudd til arbeidet med den årlige festivalen Mela, som vil få knutepunktstatus. Regjeringen styrker også Du store verden!, som arbeider for å fremme det kulturelle mangfoldet innenfor kunst- og kulturlivet i Norge ved å arrangere, koordinere og formidle kunstneriske aktiviteter av høy kvalitet, drive aktivt nasjonalt og internasjonalt nettverksarbeid og å være pådriver for holdningsskapning og kompetanseheving. På musikkfeltet får Cosmopolite økte midler til sin konsertvirksomhet, og på scenekunstfeltet satses det blant annet på Nordic Black Theatre, som er et teater og en teaterskole rettet mot scenekunstnere og ungdom med bakgrunn fra tredje verden. På litteraturfeltet styrkes innkjøpsordningen for oversatt litteratur og tilskuddet til Det flerspråklige bibliotek (DFB). DFB ble etablert som egen avdeling av Deichmanske bibliotek i Oslo i 1983, og er et kompetanse- og veiledningssenter for bibliotektilbud til innvandrere og flyktninger overfor landets fylkes- og folkebibliotek. I tillegg får Agenda X, et resurssenter for ungdom som lever i samfunn med kulturelt mangfold, økt støtte som skal brukes til skriveverksted for ungdom med minoritetsbakgrunn. Regjeringen vil videre styrke det flerkulturelle arbeidet på museumsfeltet gjennom tilskuddsøkninger til ulike museer. Jødisk Museum får økt tilskudd i forbindelse med åpningsarrangementet Jødiske kulturdager, Oslo museum får økt tilskudd til sitt arbeid med internasjonal kultur, minoriteter og mangfold, og Norsk skogfinsk museum får økt tilskudd til dokumentasjon og formidling av historien og kulturen til skogfinnene i Norge. Også Senter for afrikansk kulturformidling, som formidler kunnskap om afrikansk kultur og afrikanskrelaterte kulturer, styrkes i

19 STØTTE TIL INTERNASJONALT SAMARBEID Fremme av kulturelt mangfold Regjeringen gir også aktiv støtte til det internasjonale samarbeidet for fremme av kulturelt mangfold. En ny konvensjon om å verne og fremme et mangfold av kulturuttrykk ble vedtatt på UNESCOs generalkonferanse 20. oktober 2005 og ratifisert av Norge 17. januar Konvensjonens hovedfunksjon er å bekrefte statenes rett til å utforme og gjennomføre kulturpolitiske tiltak for å verne og fremme et mangfold av kulturuttrykk. UNESCO-konvensjonen trådte i kraft 18. mars Konvensjonsteksten finnes i St.prp. nr. 76 ( ) Om samtykke til ratifikasjon av UNESCOs konvensjon av 20. oktober 2005 om å verne og fremme et mangfold av kulturuttrykk. Vern av immateriell kulturarv UNESCO-konvensjonen om vern av immateriell kulturarv ble ratifisert av Norge 17. januar Denne konvensjonen skaper grunnlag for mer systematisk innsats for å dokumentere og fremme immaterielle kulturuttrykk som dans, musikk, tradisjonell håndverkskunnskap m.m. i Norge, men også gjennom internasjonale prosjekter i samarbeid med bl.a. utviklingsland. Konvensjonsteksten finnes i St.prp. nr. 73 ( ) Om samtykke til ratifikasjon av UNESCOs konvensjon av 17. oktober 2003 om vern av den immaterielle kulturarven. Eksport og import av kulturgjenstander UNESCO-konvensjonen av 1970 om ulovlig eksport og import av kulturgjenstander ble ratifisert i februar Som et ledd i dette arbeidet ble kulturminneloven og forskrift om utførsel og innførsel av kulturgjenstander endret. Det nye forskriftsverket trådte i kraft 1. januar I forbindelse med forskriftsrevisjonen ble det synliggjort et behov for å endre bestemmelsen om hva som regnes som kulturgjenstander. Det ble derfor nedsatt en arbeidsgruppe bestående av Økokrim, ABM-utvikling og en rekke fagmuseer. Arbeidsgruppen har lagt frem et forslag for departementet som vil bli fulgt opp på egnet måte. Kultursamarbeid i EU Norsk deltakelse i EUs kulturprogrammer er viktig for å styrke kultursamarbeidet med EU-landene, og Stortinget vedtok i 2007 at Norge skal delta i EUs nye rammeprogram for kultur, Kultur Det er avsatt midler til deltakelsen på Kultur- og kirkedepartementets budsjett. Gjennom programmet blir det tildelt midler til kulturprosjekter der aktører fra flere land arbeider sammen. Stavanger og omegn er utpekt av EU til å være europeisk kulturhovedstad i 2008 sammen med Liverpool. Kultur- og kirkedepartementet vil i perioden 2006 til 2008 bevilge til sammen 100 mill. kroner til Stavanger europeisk kulturhovedstad. Gjennomføringen av Stavanger 2008 forventes å være et løft for norsk kulturliv og et bidrag til å styrke forståelsen av en felles europeisk kulturtradisjon. 18

20 Bevaring av europeisk kulturarv er et av innsatsområdene som kan støttes gjennom EØS-finansieringsordningene. Kultur- og kirkedepartementet arbeider aktivt for å styrke bilaterale kontakter og stimulere til gode samarbeidsprosjekter mellom norske partnere og partnere i mottakerlandene til ordningene. Norges bidrag til finansieringsordningene er totalt på over ni milliarder kroner, og en del av dette er avsatt til prosjekter på kulturområdet, med særlig fokus på kulturminner, digitalisering og formidling. SAMISKE KULTURTILTAK Soria Moria-erklæringen slår fast at regjeringen ønsker å bedre Sametingets mulighet til å drive en aktiv kulturpolitikk. Regjeringen legger våren 2008 frem en stortingsmelding om samepolitikken. Økte overføringer til samiske kulturformål Statlig støtte til samisk kultur blir i hovedsak overført til og disponert av Sametinget. Regjeringen har økt overføringen til samiske kulturformål vesentlig, og foreslår en økning på drøyt 6 mill. kr i overføringen av midler til Sametinget for samiske kulturformål i Totalt vil da overføringen til samiske kulturformål ha økt med over 60 prosent, totalt 21,4 mill. kroner, under denne regjeringen. Østsamisk museum i Neiden Byggingen av Østsamisk museum i Neiden er igangsatt sommeren Bygget skal stå ferdig i Sametinget har forvaltningsansvaret for Østsamisk museum, og økningen i bevilgningen til Sametinget for samiske kulturformål i 2008 omfatter midler til drift av Østsamisk museum. Ája Samisk Senter Ája Samisk Senter har en viktig oppgave i bevaringen og utvikling av den sjøsamiske kulturen. Det er foreslått 3 mill. kroner i prosjekteringsmidler til utvidelse av Ája Samisk Senter i budsjettet for Nordisk Samisk Institutt Nordisk Samisk Institutt har i 2007 ferdigstilt en evaluering av samelovens språkregler på oppdrag fra Kultur- og kirkedepartementet. Evalueringen vurderer hvordan samelovens kapittel 3 Samisk språk fungerer i forhold til lovens formål. Samisk språk Kultur- og kirkedepartementet har ansvaret for oppfølging av samelovens kapittel 3 som gjelder samisk språk. For å forenkle prosedyren for innlemmelse av nye kommuner i forvaltningsområdet for samisk språk, ble sameloven endret 1. januar

21 KULTURLOV Kulturloven trådte i kraft 1. august Kulturloven er en enkel og generell lov. Den stadfester statens, fylkeskommunens og kommunens ansvar for kulturvirksomhet og gjør det til en plikt å sikre at flest mulig har adgang til et mangfoldig kulturtilbud. Det er konkretisert ulike typer tiltak og virkemidler som de ulike forvaltningsnivåene kan ta i bruk for å oppfylle lovens intensjoner. Det står fast at virkemidler, ressursbruk og organisatoriske løsninger skal være gjenstand for politiske drøftinger og prioriteringer. Loven vil bidra til å sikre kulturens stilling i samfunnet i fremtiden, uansett økonomisk og politisk utvikling. KULTUR OG NÆRING I juni 2007 forelå en ny handlingsplan for kultur og næring utarbeidet av Nærings- og handelsdepartementet, Kommunal- og regionaldepartementet og Kultur- og kirkedepartementet. Planen skisserer en rekke tiltak knyttet til bl.a. kompetanseutvikling, kulturbasert næringsutvikling og utenlandssatsing. MEDIER Digitalisering av bakkenettet for fjernsyn er i gang Regjeringen tildelte i 2006 NTV konsesjon til å etablere og drive et digitalt bakkenett for fjernsyn. Avviklingen av det analoge bakkenettet berører omlag husstander. Etablering av et digitalt bakkenett for fjernsyn innebærer at: Hele befolkningen får tilbud om digitale fjernsynssignaler (minst 95 pst. via bakkenettet, resten via satellitt, kabel og bredbånd). Hele befolkningen vil få tilgang til flerkanalfjernsyn og dermed større valgfrihet. NRK 1, NRK 2, NRK 3 og TV 2 (ut 2009) skal tilbys gratis til hele befolkningen. Det kan etableres ekstratjenester som elektronisk programguide, supertekst-tv og tilrettelagte tjenester for syns- og hørselshemmede. Det blir også mulig å tilby høyere lyd- og bildekvalitet. Stortingsmelding om allmennkringkasting er lagt fram St.meld. nr. 30 ( ), Kringkasting i en digital fremtid ble lagt fram i mai En rekke oppfølgingstiltak vil bli satt i gang etter at Stortinget har behandlet meldingen, bl.a.: NRKs samfunnsoppdrag vil bli presisert Regjeringen har foreslått at det skal innføres en allmennkringkastingsplakat for NRK en NRK-plakat. NRK-plakaten vil danne grunnlag for Stortingets og regjeringens styring av de overordnede kravene i NRKs samfunnsoppdrag, og være grunnlaget for en mer 20

22 presis og detaljert utforming av NRKs vedtekter. Et forslag til plakat har vært på bred høring og en stortingsmelding om saken blir lagt fram høsten NRKs skolesatsing styrkes NRKs ansvar overfor skolesektoren skal bli en del av allmennkringkastingsoppdraget. Prosjektet nrk.no/skole skal gi skolesektoren tilgang til klipp fra NRKs arkiver, som er en del av nasjonalarven. Regjeringen har støttet etableringen av et flermedialt klipparkiv for skolesektoren med totalt 11,2 mill. kroner i 2006 og Rammene for digitalisering av radio tydeliggjøres Digitaliseringen av radiomediet bør fortsatt i hovedsak være aktørstyrt mht teknologivalg. Det fastsettes ingen måldato for avvikling av analoge FM-sendinger før minst halvparten av norske husholdninger har anskaffet digitale radioapparater. Den endelige avviklingen av FM-sendingene kan ikke gjennomføres før følgende tilleggskriterier er oppfylt: (1) hele befolkningen må ha tilgang til et digitalt radiotilbud, (2) det digitale radiotilbudet må representere en merverdi for lytterne. Finansieringen av NRK styrkes Det er regjeringens mål at NRK skal beholdes som en lisensfinansiert, reklamefri allmennkringkaster. Det er derfor avgjørende å sikre NRK stabile og forutsigbare inntekter. NRK står overfor store investeringer knyttet til digitaliseringen av kringkastingsmediene. I tillegg til krevende teknologiske og markedsmessige endringsprosesser, vil konkurransen fra betalings- og reklamefinansierte medier øke vesentlig. Kringkastingsavgiften ble økt med 48 kr for 2006, og med ytterligere 60 kr for Kringkastingsavgiften for 2008 er foreslått økt med 85 kr. Dette betyr at NRK kan tilby publikum et bedre allmennkringkastingstilbud, bl.a.: Ny barnekanal i fjernsyn Et bedre distriktstilbud gjennom styrking av NRKs distriktskontorer - utvidet nyhetsdekning - bredere radiotilbud - bedre tilbud på Internett 21

23 Pressestøtte Produksjonstilskuddet er opprettholdt Produksjonstilskuddet til dagsaviser er et sentralt virkemiddel for å opprettholde mangfoldet i avisutgivelser. I 2006 økte regjeringen derfor bevilgningen til produksjonstilskudd med 7,5 mill. kroner i forhold til budsjettforslaget fra regjeringen Bondevik II. Etter dette er produksjonstilskuddet blitt videreført på samme nominelle nivå. Det er innført en kompensasjonsordning for økning i avisenes portoutgifter Posten Norge la i perioden om fra innholdsbasert til kostnadsbasert prising av avisportoen, noe som førte til betydelige økninger i portoutgiftene for mange aviser. For å kompensere for noe av denne økningen, gikk innførte regjeringen i 2006 en ny ordning med kompensasjon for økning i portoutgifter. Tilskuddet til samiske aviser er foreslått økt betydelig De samiske avisene spiller en uvurderlig rolle både for demokratisk debatt og språkutvikling i det samiske samfunnet. For å bidra til økt utgivelseshyppighet i de samiske avisene har regjeringen foreslått å øke tilskuddet til samiske aviser med 5 mill. kroner i FILM Gjennom Soria Moria-erklæringen og Kulturløftet har regjeringen lagt opp til en offensiv satsing på norsk film. 100 millioner mer til norsk film Statsbudsjettets bevilgning til norsk film foreslås økt med 35 millioner kroner i I tillegg vil FILM&KINO bidra med 5 millioner kroner. I 2006 økte innsatsen med 31 millioner kroner og i 2007 med 29 millioner kroner. Til sammen er dette en økning på 100 millioner kroner siden regjeringsskiftet. Stortingsmelding om filmpolitikken er lagt fram St.meld.nr.22 ( ) Veiviseren for det norske filmløftet ble lagt fram våren Meldingen er den bredeste og største gjennomgangen av norsk film siden 80-tallet, og den setter offensive og konkrete mål for den statlige filmpolitikken: En styrking av norsk film- og tv-produksjonen Solid publikumsoppslutning på norske filmer Kvalitet og mangfold Filmkultur for alle Dette vil regjeringen oppnå ved hjelp av følgende virkemidler: 22

24 Filmforvaltningen blir enklere og mer effektiv Regjeringen vil at mer penger skal gå direkte til kunstnerne og at mindre penger skal brukes til byråkrati. På filmområdet følges dette opp gjennom den vedtatte sammenslåing av de tre statlige virksomhetene på filmområdet. Arbeidet med sammenslåingen pågår nå for fullt. Endringene vil gi bedre samordning og mer effektiv ressursutnyttelse. Det vil også medføre en forenkling for brukerne. Den nye filmvirksomheten skal etter planen være i drift fra 1. april For å effektivisere filmforvaltningen ytterligere endres også arbeids- og ansvarsfordelingen mellom staten og FILM&KINO. FILM&KINO overtar hovedansvaret for tiltak rettet mot barn og unge. Tilskudd til filmfestivaler skal fra og med 2008 finansieres av Norsk kino- og filmfond og administreres av FILM&KINO. Det skal lages film i hele landet Det er et mål å få hele landet med i filmproduksjon. Det finnes stor vilje til å satse på film i distriktene. Private aktører, kommuner og fylkeskommuner bidrar med stadig større midler til filmproduksjon. Filmmeldingen klargjør fordelingen mellom staten og de regionale aktørene. Regjeringen følger opp Kulturløftet ved å bevilge 3 millioner kroner ekstra til de regionale filmfondene og filmsentrene i Tilskuddsordningene blir mer målrettet Regjeringen har som mål å legge til rette for at den norske filmbransjen kan bli mer profesjonell, med mer kontinuitet og større fokus på talentutvikling. Eksisterende tilskuddsordninger beholdes men et pågående arbeid med å justere ordningene vil gjøre dem mer effektive og målrettet. Filmarven sikres bedre Forvaltningen av den norske filmarven har vært delt mellom Norsk filminstitutt og Nasjonalbiblioteket. Arbeidet med innsamling og bevaring av film står nå foran store utfordringer og muligheter på grunn av digitaliseringen. Fra 1. januar 2008 vil ansvaret for innsamling og bevaring av film flyttes fra Norsk filminstitutt til Nasjonalbiblioteket. Dermed vil hele den nasjonale filmarven samles i et felles multimedialt arkiv. Regjeringen styrker dette arbeidet ytterligere ved å bevilge 1 million kroner ekstra til restaurering av film. På vei mot 25 norske spillefilmer i året og 25% markedsandel for norske filmer Regjeringens ambisiøse mål er at det skal produseres minst 25 langfilmer i året, inkludert minst fem dokumentarfilmer og fem barne- og ungdomsfilmer. I 2007 vil 21 norske filmer ha premiere. For 2008 øker den statlige støtten til filmproduksjon med 28 millioner kroner og da er målet om 25 norske filmer årlig innen rekkevidde. 23

25 Et annet sentralt mål for den nye filmpolitkken er at 25% prosent av alle kinobilletter som selges i Norge skal være til norske filmer. Videre skal norske produksjoner ha 15% av DVD- og klikkefilmmarkedet, og eksporten av norsk film og tv-drama skal dobles innen Publikumsoppslutningen på norske filmer har økt betydelig de senere årene. Besøket på norske filmer var på kino var i 2006 det nest beste siden tallet. IDRETT Ved hovedfordelingen av spillemidler til idrettsformål i 2007 ble det fordelt mill. kroner til idrettsformål. Anlegg Spillemidler til idrettsanlegg i kommunene er styrket. Det er fordelt 612,8 mill. kroner i 2006 og 636 mill. kroner i Anleggspolitisk program er videreført. I 2007 er det avsatt 60 mill. kroner til programmet, hvorav 25 mill. kroner skal gå til anlegg i pressområder. Gjennom anleggspolitisk program er det fordelt 10 mill. kroner til utstyr både i 2006 og i Aktivitet Det er foretatt en økt satsing på idrett for barn og ungdom gjennom en videreføring av tilskuddet til særforbundenes arbeid rettet mot idrettslagene. Tilskuddsordningen til lokale lag og foreninger er videreført (10 % av overskuddet til idrettsformål). Tilskudd til inkludering i idrettslag er vesentlig styrket. Ordningen er rettet inn mot barn og ungdom som står overfor kulturelle eller økonomiske barrierer som hindrer deltakelse i idrettslag. Grunnfinansieringen av toppidretten er styrket gjennom en økning av tilskuddet til Olympiatoppen. Antidoping Norge har ratifisert UNESCOs antidopingkonvensjon. Tilskuddet til antidopingarbeid innenfor idretten er økt. Varslede tiltak i frivillighetsmeldingen Regjeringen skal ved hjelp av tilskudd fra spillemidlene sikre gode rammebetingelser for den frivillige, medlemsbaserte idretten. 24

26 Regjeringen vil ta initiativ til et folkehelseprosjekt. KKD vil i 2008 starte opp et tidsavgrenset forsøksprosjekt med tilskudd til lokale idrettslag som samarbeider med skolen. Økt satsing på idrettsforskning. FRIVILLIGHET Frivillighetsformål på Kultur-og kirkedepartementets budsjett har økt med 72,4 mill. kroner. Nye frivillighetssentraler Innen 2008 har denne regjeringen opprettet 50 nye frivillighetssentraler (11 sentraler i 2006, 26 sentraler i 2007, 13 sentraler i 2008). I løpet av 2008 vil vi ha 315 frivillighetssentraler fordelt over hele landet. Fra 2005 har bevilgningen økt med nærmere 20 mill.kroner. Frifond Tilskuddet til Frifond er over statsbudsjettet økt med 30 mill. kroner siden regjeringens tiltredelse. I Bondevik-regjeringens siste budsjettforslag var bevilgningen satt til 0,-. Ordningen skal stimulere barn og unge til aktivitet og deltagelse. Mange tusen lokal lag og organisasjoner mottar støtte fra ordningen. Frivillighetsregister Regjeringen fremmet i Ot.prp.nr.55 ( ) forslag om register for frivillig virksomhet. Loven ble vedtatt i juni Arbeidet med etablering av registeret vil bli sluttført i løpet av 2008 med sikte på drift av registeret fra For 2007 og 2008 vil det over statsbudsjettet medgå 6 mill. kroner til prosjektet. Forskning Det igangsettes et eget forskningsprogram for frivillig sektor, utvikling av lokale møteplasser, økte midler til dialogtiltak. Forskningsprogrammet skal gå over tre år. Samlet foreslås det 6,5 mill.kroner i Frivillighet Norge Tilskuddet til drift av organisasjonenes interessepolitiske arbeid gjennom Frivillighet Norge har økt fra 1,4 mill.kroner i 2005 til 3,3 mill.kroner i I 2008 forslås en økning på 1 mill. kr til bl.a. arbeidet med inkludering og integrering av innvandrere. Lavere skatter og avgifter Grensen for plikt til å betale arbeidsgiveravgift heves fra 2008: fra kr til kr for hver arbeidstaker fra til pr organisasjon 25

27 FRIVILLIGHETSMELDING Sentrale tiltak i frivillighetsmeldingen: Forskning m.v.: Det er behov for økt kunnskap om sivilsamfunnet og frivillig sektor i Norge. Regjeringen vil etablere et eget forskningsprogram i 2008 knyttet til frivillig sektor. Programmet vil i første omgang gå over tre år. Det legges til rette for at satsingen på idrettsforskning skal videreføres. Regjeringen vil ta initiativ på nordisk nivå for å se på mulighetene for å øke oppmerksomheten om frivillig sektors betydning, utvikling og utfordringer. Det skal utarbeides et satellittregnskap for frivillig sektor. Tilskuddsprosjekt Det vil bli gjennomført et prosjekt som bl.a. skal foreta en systematisk kartlegging av hvilke krav til rapportering og informasjon som pålegges frivillige organisasjoner, og på denne bakgrunn komme med forslag til forenklinger. Kultur- og kirkedepartementet vil sette ned en arbeidsgruppe med et eget sekretariat for å gjennomføre prosjektet. Arbeidsgruppen skal og så vurdere bruken av prosjektstøtte. Prosjektet vil bli gjennomført i nært samarbeid med sektoren selv. Annet Regjeringen vil stimulere til økt deltakelse blant grupper som er underrepresentert i frivillige organisasjoner. Statlige tilskuddsordninger vil bli gjennomgått for å støtte opp om at frivillige organisasjoner legger forholdene til rette for innvandrergrupper Regjeringen vil styrke Frifondordningen, blant annet med sikte på å stimulere til økt innsats i arbeidet med integrering og inkludering. Regjeringen vil gjennomføre en evaluering av Frifondordningen for å vurdere om det er behov for å målrette ordningen ytterligere. Retningslinjene for tilskudd til lokale lag og foreninger som driver idrett og fysisk aktivitet for barn og unge skal stimulere til økt innsats i arbeidet med integrering og inkludering. Regjeringen vil starte opp en tidsavgrenset prøveordning i 2008 med tilskudd til lokale idrettslag som samarbeider med skole og/eller kommunale myndigheter om tiltak for økt fysisk aktivitet i skolen. Regjeringen vil ta initiativ overfor NIF og andre frivillige organisasjoner til et folkehelseprosjekt. Hensikten er å få flere folk til å bevege seg mer. Et viktig mål er å inkludere nye grupper i idretten. 26

28 Det vil i den nye konsesjonsperioden for lokalradio bli lagt til rette for lokalradio på ikke-kommersielt, idealistisk grunnlag, og det legges til rette for etablering av en åpen kanal i det digitale bakkenettet for fjernsyn for ikke-kommersielle aktører Det skal avholdes et årlig kontaktmøte mellom regjeringen og KS (Kommunesektorens interesse- og arbeidsgiverorganisasjon), der også frivillig sektor ved Frivillighet Norge er representert. SPILL OG LOTTERIER Saker om pengespill i perioden oktober oktober 2007 Automatsaken Det ble i 2006 vedtatt forbrud mot bruk av sedler, samt andre restriksjoner på bruken av gevinstautomater. Dette reduserte problemet med spilleavhengighet på automatene fram til den såkalte automatsaken var avgjort i rettssystemet. Staten vant automatsaken, både for EFTA-domstolen i mars 2007 og for Høyesterett i juni De tidligere gevinstautomatene kunne dermed avvikles fra 1. juli 2007, fire år etter Stortingets vedtak om dette i Spilleavhengighet Det er vedtatt regelverksendringer og iverksatt hjelpetiltak og forskning for å begrense spilleavhengighet. Omfanget av spilleavhengighet er nå på vei ned. Vitalisering av Norsk Tippings spill Norsk Tippings spilltilbud har i liten grad vært videreutviklet de siste årene. Etter at gevinstautomatene nå er borte vil det bli etablert nye moderate spilltilbud, herunder spillet KENO, for å oppfylle selskapets formål om å kanalisere folks spillelyst bort fra spill som kan utvikle spilleavhengighet og over til ufarlige spill. Tiltak mot pengespill på Internett Tall fra hjelpelinjen for spilleavhengige tyder på at pengespill som tilbys via internett fra utlandet i dag er den største årsak til spilleavhengighet i Norge. Lotteritilsynets håndheving av de norske regler i forhold til slike spill er derfor skjerpet fra i år. Det er derfor utarbeidet forslag til lovbestemmelser med restriksjoner på betalingstransaksjoner i Norge i tilknytning til slik spillvirksomhet. Forslaget vil bli sendt på høring i løpet av høsten. Frivillighetsmilliard fra Norsk Tipping Det er vedtatt at det skal skje en særskilt utdeling på tilsammen 1 milliard kroner fra Norsk Tippigs fondsmidler til samfunnsnyttige og frivillig organisasjoner i løpet av årene 2008/2009, som en overgangsordning i forbindelse med av inntektene fra gevinstautomater falt bort fra 1. juli

29 Dom i Ladbrokes-saken EFTA-domstolen sa i dom av 30. mai 2007 seg enig med departementet i at de norske lovene om regulering av pengespill og lotterier ikke er i strid med EØS-avtalen. Dommen gjelder et søksmål fra spilleselskapet Ladbrokes som skal behandles av Oslo tingrett i februar Svartebørssalg av billetter Det ble i juni vedtatt lovforbud mot å ta høyere pris enn billettens pålydende ved videresalg av billetter til kultur- og idrettsarrangementer. Loven ble iverksatt fra 1. juli Innsamlingskontrollen Det ble i juni 2007 vedtatt en egen lov om registrering av innsamlingsaksjoner, som skal sikre bedre innsyn i hvor mye penger som samles inn og hva pengene brukes. Grasrotandel Ny regler skal gi hver enkelt spiller mulighet til å bestemme at en del av det beløpet spilleren spiller for hos Norsk Tippings skal gå direkte til støtte for spillerens lokale klubb eller forening. DEN NORSKE KIRKE Trosopplæring Trosopplæringsreformen er i hvert budsjett tilført en økning i bevilgningene på 25 millioner kroner per år siden 2005, til sammen 75 millioner. For 2008 foreslås det en bevilgning på 125 millioner kroner til reformen. Prostereformen Bevilgningene til prostereformen er økt med 22 millioner kroner, medregnet budsjettet for 2008 hvor det foreslås en økning på 9 millioner, og vi nærmere oss nå målet om ny organisering av prestetjenesten. Formålet med reformen er å gi menighetene en bedre betjening og prestene bedre arbeidsvilkår. Dette er av stor betydning også for å sikre framtidig rekruttering av prester. Stat og kirke Gjønnesutvalgets utredning (NOU 2006: 2) om staten og Den norske kirke har vært ute til omfattende høring. Det har vært en bred debatt om saken, og departementet arbeider nå med en melding til Stortinget. 28

30 Kirkebygg Med sterk styrking av kommuneøkonomien er kommunene satt i stand til bedre vedlikehold av kirkebygg. Rentekompensasjonsordningen for istandsetting av kirkebygg har fått utvidet investeringsrammen til 1,3 milliarder kroner. Ordningen ble utvidet slik at investeringsrammen økte med 300 millioner kroner i revidert budsjett For å få satt i stand kirker fra før 1650 er det etablert en særskilt ordning med tilskudd fra Opplysningsvesenets fond på inntil 30 prosent av kostnadene ved istandsetting. Trondheim og Nidaros Trondheim og Nidaros er videreutviklet som kirkelig tyngdepunkt. I 2006 ble det åpnet nytt besøkssenter for Nidaros Domkirke, med samlet kostnad på vel 50 millioner kroner. Samtidig ble det åpnet permanent utstilling av riksregaliene i Erkebispegården med en kostnadsramme på vel 25 millioner kroner. I budsjettet for 2008 foreslås det tilskudd til etablering av et pilegrimsenter. Bedre organisering Forsøks- og utviklingsarbeidet er styrket, bl.a. ved at det er bevilget midler for å stimulere til reform- og fornyelsesarbeid i den lokale kirke. Det er fastsatt nytt personalreglementet og nye regler om tilsetting av prester. Tjenesteordningen for biskoper er revidert og bedre tilpasset gjennomføring av prostereformen. Det er utarbeidet en ny veileder for kirkelige arbeidsgivere ved mistanke om seksuelle overgrep. Religionsdialog Gjennom tilskudd til Samarbeidsrådet for tros- og livssynssamfunn er det bidratt til å bygge gode relasjoner og dialoger på tvers av ulike religioner. I budsjettet for 2008 foreslås også en bevilgning på 0,5 million kroner til å styrke Den norske kirkes arbeid med religionsdialog. 29

31 Foto omslag: Emilie Ashlev Trykk: Departementenes servicesenter 10/