ENDELIG TILSYNSRAPPORT VEDTAK

Transkript

1 Saksbehandler: Anna Beskow Vår dato: Vår referanse: /3281 Deres dato: Deres referanse: Gjennestad videregående skole ved styrets leder Gjennestadtunet Stokke ENDELIG TILSYNSRAPPORT VEDTAK Inntak og skolens arbeid med læreplaner og individuelle opplæringsplaner Gjennestad videregående skole Org. nr Postadresse: Postboks 9359 Grønland, 0135 OSLO Besøksadresser: Schweigaards gate 15 B, Oslo Britveien 4, Molde Parkgata 36, Hamar Telefon: Telefaks: E- post: Internett: Bankgiro: Org.nr.: NO

2 Side 2 av Innledning Tema for tilsynet Om gjennomføringen av tilsynet Om tilsynsrapporten Kort om Gjennestad videregående skole Styrets sammensetning Rettslige krav Utdanningsdirektoratets observasjoner og vurderinger Det lokale læreplanarbeidet Rettslige krav Utdanningsdirektoratets observasjoner og vurderinger Virksomhetsbasert vurdering Rettslige krav Utdanningsdirektoratets observasjoner og vurderinger Inntak Rettslige krav Utdanningsdirektoratets observasjoner og vurderinger Utdanningsdirektoratets reaksjoner Pålegg om retting Oppfølgning av tilsynsresultatene krav om erklæring om at lovbruddene er rettet Klageadgang Vedlegg 1: Liste over dokumentasjon sendt inn av skolen

3 Side 3 av Innledning Utdanningsdirektoratet fører tilsyn med skoler godkjent etter lov om private skolar med rett til statstilskott (privatskoleloven) av 4. juli 2003 nr. 84, jf. 7-2 første ledd. 1 Det rettslige grunnlaget for tilsynet er privatskoleloven (psl.), forskrifter gitt med hjemmel i denne og forutsetningene i den enkelte skoles godkjenning i forbindelse med tillatt øvre elevtall og utdanningsprogr am. Rettslige plikter etter annen lovgiving og regelverk kontrolleres i den grad privatskoleloven, forskriftene til denne eller skolens godkjenning henviser til det. Dersom det under tilsynet avdekkes forhold i strid med de rettslige kravene som stilles ti l skolen, kan Utdanningsdirektoratet reagere på dette i henhold til privatskolelovens reaksjonsbestemmelse 7-2a. Mulige reaksjoner etter denne bestemmelsen er pålegg om retting, tilbakeholdelse av statstilskudd, tilbakekreving av statstilskudd og tilbake trekking av skolens godkjenning. Utdanningsdirektoratets tilsyn med private skoler er offentlig myndighetsutøvelse og skjer i samsvar med forvaltningsrettens regler for dette. Tilsynet skal være preget av åpenhet, likebehandling, etterprøvbarhet og effekti vitet. I denne rapporten presenteres Utdanningsdirektoratets foreløpige vurderinger og konklusjoner i forbindelse med det tilsynet som er ført med Gjennestad videregående skole, i perioden fra og med 6. mai 2013 til og med dags dato. 1.1 Tema for tilsynet Det overordnede tema for dette tilsynet er inntak og skolens arbeid med læreplaner og individuelle opplæringsplaner. Under denne overskriften har Utdanningsdirektoratet kontrollert følgende undertemaer: Styrets sammensetning, jf. privatskoleloven 5-1 første ledd og 5-2. Styrets ansvar for det lokale læreplanarbeidet og arbeidet med individuelle opplæringsplaner (IOP), jf. privatskoleloven 2-3, 2-4 og 5-2 første og tredje ledd. Virksomhetsbasert vurdering, jf. forskrift til privatskoleloven 2-1. Inntak - reglement, søknadsskjema og praksis ved inntak, jf. privatskoleloven 3-1. Forhold som ikke nevnes i denne rapporten har ikke blitt vurdert av Utdanningsdirektoratet. 1.2 Om gjennomføringen av tilsynet Tilsyn med Gjennestad videregående skole ble åpnet gjennom brev av 6. mai Det ble avholdt et formøte på Gjennestad videregående skole 16. mai Skolen ble i brev av 22. mai 2013 pålagt å legge fram ulik type dokumentasjon for Utdanningsdirektoratet. Styret har etterkommet Utdanningsdire ktoratets pålegg om dokumentasjon i den grad dokumentasjonen faktisk finnes. 1 I loven er tilsynsmyndigheten gitt til Kunnskapsdepartementet. Departementet har delegert denne til Utdanningsdirektoratet.

4 Side 4 av 20 Det ble gjennomført intervju av styremedlemmer, ansatte og elever ved skolen. En foreløpig tilsynsrapport ble sendt til styret 8. november I den presenterte Utdanningsdirekt oratet sine foreløpige vurderinger og konklusjoner. Styret fikk frist til å komme med eventuelle tilbakemeldinger innen 29. november Utdanningsdirektoratet har i brev datert 29. november 2013 mottatt styrets kommentarer til den foreløpige tilsynsrapp orten. I de tilfeller Utdanningsdirektoratet konkluderer med at et rettslig krav ikke er oppfylt betegnes dette som lovbrudd. Lovbrudd følges opp av pålegg om retting eller andre reaksjoner etter privatskoleloven 7-2a. Med lovbrudd menes forhold som er i strid med krav som følger av privatskoleloven og forskrifter gitt med hjemmel i denne og krav som stilles i godkjenningen. Med pålegg menes rettslig bindende krav til skolen om å foreta visse endringer for å rette opp lovbruddene. Hjemmelen for pålegg om retting er privatskoleloven 7-2a første ledd. I egenskap av å være øverste organ etter privatskoleloven er det skolens styre som er adressat for eventuelle pålegg som gis i tilsynet. 1.3 Om tilsynsrapporten Tilsynsrapporten som nå oversendes skolen er ut formet blant annet på bakgrunn av opplysninger som blant annet framkommer i: innsendt dokumentasjon fra styret/skolen (se oversikt i vedlegg 1) data fra Brønnøysundregistrene informasjon på skolens nettsted intervju og samtaler med elever, ansatte og styre medlemmer (se oversikt i vedlegg 2) Tilsynsrapporten har status som enkeltvedtak, jf. forvaltningsloven 2 første ledd. Enkeltvedtak kan påklages i henhold til forvaltningslovens regler for dette, jf. forvaltningsloven kapittel VI. Se mer om klageadgang og regler for dette i kapittel 7.3 nedenfor.

5 Side 5 av Kort om Gjennestad videregående skole Gjennestad videregående skole er lokalisert i Stokke kommune i Vestfold fylke. Gjennestad videregående skole ble skilt ut som en egen enhet fra Gjennestad gartnerskole 9. desember Skolen er godkjent etter privatskoleloven 2-1 andre ledd bokstav a på grunnlaget «religiøst». I henhold til Utdanningsdirektoratets vedtak av 19. oktober 2011 er skolen per i dag godk jent for inntil 356 elever på følgende utdanningsprogram: design og håndverk, service og samferdsel, naturbruk, helse - og sosialfag, bygg - og anleggsteknikk og Vg3 påbygging til generell studiekompetanse. Per 11. oktober 2013 hadde skolen til sammen 219 elever, hvorav 9 var deltidselever, fordelt på Vg1, Vg2 og Vg3. Foruten kontroll av skolens årsregnskap har ikke Utdanningsdirektoratet tidligere ført tilsyn med skolen.

6 Side 6 av Styrets sammensetning 3.1 Rettslige krav Private skoler godkjent etter privatskolel oven skal ha et styre som øverste ansvarlige organ, jf. privatskoleloven 5-1 første ledd. Styret er ansvarlig for å drive skolen i samsvar med privatskoleloven, forskrifter gitt med hjemmel i denne og forutsetningene i skolens godkjenning, jf. 5-2 førs te ledd. Kravene til styrets oppnevnelse, sammensetning mv. er fastsatt i privatskoleloven 5-1. Styret skal være oppnevnt i samsvar med det rettsgrunnlaget skolen er etablert i henhold til, jf. privatskoleloven 5-1 første ledd. Utdanningsdirektoratets tilsyn er begrenset til en kontroll av hvorvidt selskapet har oppnevnt styret i henhold til selskapets egne vedtekter. Denne kontrollen gjennomføres ved å sammenstille dokumentasjon fra skolen med opplysninger fra Enhetsregisteret. 3.2 Utdanningsdirektorat ets observasjoner og vurderinger Utdanningsdirektoratet har mottatt protokoll fra årsmøte i Gjennestad videregående skole avholdt 13. juni I årsmøtet ble det valgt et styre bestående av styreleder og fire styremedlemmer. Styret er i samsvar med opply sningene registrert i Enhetsregisteret. Oppsummering og konklusjon Styret ved Gjennestad videregående skole anses for å være i henhold til privatskoleloven 5-1.

7 Side 7 av Det lokale læreplanarbeidet 4.1 Rettslige krav Generelt Etter privatskoleloven 2-3 ska l skolen drive virksomheten etter læreplaner som er godkjent av Kunnskapsdepartementet. Gjennestad videregående skole skal følge Læreplanverket for Kunnskapsløftet (LK06), samt KFFs læreplaner for kristendomskunnskap fellesfag yrkesfaglig utdanningsprogr am. LK06 omfatter den generelle delen av læreplanen, prinsipp for opplæringen og læreplaner for fag og fag - og timefordelingen. LK06 er en forskrift med hjemmel i opplæringsloven, og utfyller skolen sine plikter blant annet ved opplæringen i fagene og på de ulike klassetrinnene, samt når det gjelder tallet på opplæringstimer i de ulike fagene. Læreplanene i Kunnskapsløftet forutsetter at kompetansemålene forankres, videreutvikles og tilpasses lokalt. Styrets ansvar Styret ved skolen har ansvar for at skolen følger læreplanverket og annet regelverk i sitt pedagogiske arbeid. Dette går fram av privatskoleloven 5-2 første ledd som sier at styret skal se til at skolen blir drevet i samsvar med gjeldende regler. Videre følger det av privatskoleloven 5-2 tredj e ledd at skolen skal ha et forsvarlig system for å vurdere om kravene i lovverket og forutsetningene for godkjenningen blir oppfylte. Dette innebærer at styret må ha informasjon som gjør de i stand til å vurdere om skolen sitt pedagogiske arbeid blir utfø rt i samsvar med kravene i privatskoleregelverket, herunder LK06 og godkjente læreplaner fra KFF, samt at de må iverksette ti ltak for å oppnå at reglene etterleves. Styret har ansvar for at skolen knytter opplæringens innhold til kompetansemål LK06, KFFs læreplaner for kristendomskunnskap fellesfag yrkesfaglig utdanningsprogram og individuelle opplæringsplaner. Styret er ansvarlig for at skolen videreutvikler og tilpasser kompetansemålene lokalt. Videre må styret se til at skolen ivaretar eleven sin rett til å kjenne målene for opplæringen, hva som blir vektlagt i vurderingen av kompetansen og hva som er grunnlaget for vurdering, jf. forskrift til opplæringsloven 3-1 fjerde og femte ledd. 2 Styret må dokumentere at de har gjort en vurdering av hvilken informasjon de trenger for å vurdere etterlevelsen av regelverket, blant annet sett opp mot organiseringen og størrelsen til skolen. Styret må ha tatt stilling til hvordan informasjonen skal innhentes. Dersom styret ønsker at rektor rapporterer skriftlig om skolens pedagogiske arbeid, må for eksempel styret ha lagt føringer for hvilken informasjon som skal være med i rapporteringen, samt for hvordan rektor har kvalitetssikret informasjonen om skolen sin daglige drift. Styret må også ha tatt stilling til hvor ofte de skal informeres for å kunne vurdere etterlevelsen av regelverket. Hyppigheten må sees opp mot omfanget av rapporteringen. Jevnlig rapportering, for eksempel hver eller annenhver måned, kan tilsi behov for mindre omfattende rapportering, enn der st yret ønsker for eksempel halvårlig eller årlig rapportering. Styret må også kunne dokumentere at skolen følger rutinene i praksis. 2 «Det skal vere kjent for eleven, lærlingen og lærekandidaten kva som er måla for opplæringa og kva som blir vektlagt i vurderinga av hennar eller hans kompetanse. Det skal og vere kjent for eleven kva som er grunnlaget for vurdering og kva som blir vektlagt i vurdering i orden og åtferd. Skoleeigar har ansvaret for at eleve n, lærlingen og lærekandidaten sin rett til vurdering blir oppfylt, jf. privatskolelova 5-2 tredje ledd.»

8 Side 8 av 20 Skolens organisering Etter privatskoleloven 4-1 første ledd skal hver skole «ha ei forsvarleg fagleg, pedagogisk og administrativ leiing». Kravet om forsvarlig ledelse innebærer at ledelsen ved skolen må være organisert og sammensatt på en måte som tar hensyn til særtrekk ved skolens organisering. Privatskoleloven 4-1 tilsier at skolen må være organisert slik at ledel sen har kontroll med at det pedagogiske personalet etterlever føringene i læreplanverket og privatskoleregelverket. Ledelsen ved skolen må ha etablert rutiner for å kvalitetssikre skolen sitt pedagogiske arbeid, gjennom for eksempel utvikling eller kontrol l av de pedagogiske planene og kontroll av at planene blir etterlevd i praksis. Rektor kan velge å delegere denne oppgaven, men må i så fall sørge for forsvarlig rapportering. Fag - og timefordeling Private skoler skal ha planlagt undervisning i de fag og m ed det timetall som går fram av skolens godkjente læreplaner, her: LK06 og KFFs læreplaner i kristendomsfag, jf. privatskoleloven 2-3 og forskrift til privatskoleloven 2A-1 første ledd bokstav c). Skolen er pliktig til å tilby opplæring innenfor rammen e av dette minimumstallet. Styret skal sikre at fag - og timefordelingen til skolen er i samsvar med regelverket, jf. privatskoleloven 5-2 tredje ledd. Dette kan gjøres ved jevnlig kontroll eller rapportering. Det lokale arbeidet med læreplanene Skolen skal forankre, videreutvikle og tilpasse kompetansemålene fra LK06 og KFF sine godkjente læreplaner lokalt, jf. privatskoleloven 2-3 og forskrift til privatskoleloven kapittel 2A. 3 Kunnskapsløftet stiller store krav til det lokale arbeidet med læreplanene. Læreplanene for fagene i Kunnskapsløftet gir mål for den kompetansen elevene skal ha nådd etter opplæringen, mens det er et lokalt ansvar å velge innhold og arbeidsmåter. Kompetansemålene kan være generelle og må videreutvikles og tilpasses lokalt. Skole n skal gjennom det lokale arbeidet med læreplanene lage den strukturen for opplæringen som LK06 og KFFs læreplaner ikke gir. Opplæringens innhold skal knyttes til kompetansemålene i faget. Innholdet er det lærestoffet og de aktivitetene som er nødvendige for at elevene skal kunne mestre kompetansen som kompetansemålene i fag og lokale læringsmål beskriver. Innholdet må velges og avpasses slik at arbeidet bidrar til at eleven opparbeider seg kompetansen som går frem av målene. Det er mange typer innhold som kan danne grunnlag for å utvikle en faglig kompetanse, og i det lokale arbeidet med læreplanene må skolen ta valg og gjøre prioriteringer i forhold til dette. Dersom en lokal læreplan er bygd opp rundt en lærebok, må skolen som et minimum vise til at kapit lene i boken er vurdert og fordelt i samsvar med kompetansemålene i læreplanen. Skolen bør ta stilling til om det er hensiktsmessig å utarbeide læringsmål for å operasjonalisere kompetansemålene og gjøre innholdet mer forståelig for elevene. Læringsmål ka n fastsettes for en time, en periode eller et tema. De lokale læreplanene kan omfatte ulike tidsspenn, fag og deler av opplæringen, og kan inneholde læringsmål, første ledd: «Skolen skal drive verksemda si etter læreplanar godkjende av departementet. Det må gå fram av planen kva slags vurderingsformer og dokumentasjon skolen skal nytte. Skolane kan anten følgje den læreplanen som gjeld for offentlege skolar, eller læreplanar som på annan måte sikrar elevane jamgod opplæring», jf. opplæringsloven 2-1 første ledd og 3-4 første ledd.

9 Side 9 av 20 arbeidsplaner, ukeplaner, årsplaner eller liknende. Det viktige er at de lokale planene bygger på nasjonale kompetansemål og fremmer det eleven i følge kompetansemålet skal mestre. Individuelle opplæringsplaner (IOP) Skolen skal utarbeide individuelle opplæringsplaner hvert år for alle elever som har vedtak om spesialundervisning, jf. privatskolelo ven 3-6, jf. opplæringsloven 5-5. Så fremt skolen ikke har fått delegert fullmakt til å fatte vedtak om spesialundervisning 4 skal vedtak om spesialundervisning fattes av elevens hjemfylke, jf. privatskoleloven 3-6 annet ledd. IOP-en skal være et arbe idsverktøy for skolen og læreren for å sikre at elevens opplæringstilbud blir i samsvar med det som eleven har rett til etter enkeltvedtaket. IOPen skal utformes på bakgrunn av den sakkyndige vurderingen fra PPT og enkeltvedtaket om spesialundervisning, og skal beskrive innholdet i og organiseringen av opplæringen. IOP-en kan ikke inneholde nye eller andre rettigheter for eleven enn det som fremgår av enkeltvedtaket. Det vil si at beskrivelsen i IOP-en av omfanget, det konkrete innholdet, eventuelle avvik fra læreplanverket, organiseringen og kompetansen hos undervisningspersonellet skal være i samsvar med det som er fastsatt i enkeltvedtaket. Det er anledning til å begynne på arbeidet med IOP før vedtak om spesialundervisning foreligger, men det er ikke adgang til å begynne å bruke en IOP før det foreligger et enkeltvedtak som gir eleven rett til spesialundervisning. Dette gjelder også for elever som er under utredning. Inntil det er fattet et enkeltvedtak er det i strid med opplæringsloven å gi elevene til rettelegging utover tilpasset opplæring. Det betyr for eksempel at det ikke er lov å ta eleven ut av opplæringen for eneundervisning eller å gjøre avvik fra LK06 eller KFFs læreplaner for kristendomskunnskap, jf. privatskoleloven 3-4 første ledd og 2-3 første ledd. IOP-en skal inneholde mål for opplæringen. Målene må settes med utgangspunkt i enkeltvedtaket og kompetansemålene i LK06 eller KFFs læreplaner for kristendomskunnskap. De skal angi den kompetansen det tas sikte på at eleven skal opparbeide i de aktuelle fagene. Hva slags kompetanse det er aktuelt å angi i målene i IOP-en, må konkret vurderes i det enkelte tilfellet. Målene i IOP-en kan også omhandle former for kompetanse som er relatert til generell del av LK06, og som ikke spesifikt går på fag. Det kan for eksempel dreie seg om holdninger og sosial kompetanse. Det kan også settes mål knyttet til elever som har atferdsproblemer. ADL-trening kan for eksempel være et mål i en IOP, med trening i av - og påkledning, spising og personlig hygiene. IOP-en skal også angi innholdet i opplæringen. Mål og innhold henger nøye sammen, og man må utforme innholdet på grunnlag av målene for opplæringen. Innholdet må velges og avpasses slik at arbeidet bidrar til at eleven opparbeider den kompetansen som går fre m av målene. Angivelsen av innhold er ofte en videreutvikling av kompetansemålene i læreplanen for faget, eventuelt en avgrensing på grunnlag av målene som er satt. Man skal også beskrive hva som vektlegges i vurderingen av elevens kompetanse. Skolen må samordne IOP-en med planene for den ordinære opplæringen, det vil si basisgruppens eller klassens plan. I IOP-en skal det stå i hvilke fag og deler av et fag eleven skal få spesialundervisning, og i hvilke fag eller deler av fag eleven skal følge planen for den ordinære undervisningen. Det er også noen elever med spesialundervisning som ikke skal følge klassens planer/fag i det hele tatt, og dette skal 4 Se -av -regelverket/skoleeiers -ansvar/delegasjon -av -forvaltningsrettslig - myndighet - til - private - skoler -med - rett - til - statstilskudd/ for mer informasjon.

10 Side 10 av 20 da gå fram av IOP-en. Samlet sett skal dette bidra til å ivareta opplæringssituasjon. elevens helhetlige Eleven skal gjøres kjent med målene for opplæringen. Det betyr at elevene skal informeres og veiledes om hva som er kompetansemålene i læreplanen for de enkelte fagene. For elever med egne mål i en IOP må læreren informere eleven om innholdet i dette. Dette skal gjøre elevene i stand til å forstå hva de skal lære og hva som er formålet med opplæringen. En gang i året skal skolen utarbeide en oversikt over den opplæringen eleven har fått og en vurdering av utviklingen til eleven, jf. privatskoleloven 3-6, jf. opplæringsloven 5-5 andre ledd. 5 Vurderingen skal være skriftlig. Grunnlaget for vurderingen av elevens utvikling er målene som er satt i elevens IOP. 4.2 Utdanningsdirektoratets observasjoner og vurderinger Styrets ansvar I foreløpig tilsynsrapport fre mkom det at styret ved Gjennestad videregående skole ikke har et tilfredsstillende system for organisering og oppfølging av arbeidet med opplæringen i fagene ved skolen. Det var blant annet ikke gitt føringer for hva rektor skulle rapportere til styret om det pedagogiske arbeidet, og det forelå ikke rutiner for styrets behandling av eventuelle avvik som ble oppdaget under vurderingen av eller kontrollen med skolens arbeid med lokale læreplaner og individuelle opplæringsplaner. Etter å ha mottatt foreløpig tilsynsrapport har styret arbeidet tett med skolens ledelse for å få en mer systematisk tilnærming til temaene for tilsynet. Det er blant annet blitt utarbeidet nye rutiner for kontroll av skolens arbeid med lokale læreplaner. Rutinen beskriver de enkelte kontrolltiltakene knyttet til det lokale læreplanarbeidet fra lærernivå og opp til styrets behandling. Styret har i vedtak av 28. november 2013 bestemt at arbeidet med det lokale læreplanarbeidet skal behandles årlig i styrets faste møte i mars måned. Første behandling vil skje i møtet i mars Hvis rapporteringen til styret avdekker feil eller mangler vil styret gi skolens ledelse pålegg om retting av disse. Rektor skal deretter rapportere til styret i hvert styremøte om iverksettelsen av tiltakene og effekten av disse. Styret ved Gjennestad videregående skole har utarbeidet nytt årshjul for styret, bestilt en tilstandsrapport om arbeidet til styremøtet i mars 2014 og utarbeidet en rutine for oppfølgning og kontroll av eventuelle tiltak. Utdanningsdirektoratet finner at når disse tiltakene er implementert vil de være egnet til å sikre at skolen følger læreplanverket og annet regelverk i sitt pedagogiske arbeid, privatskoleloven 5-2 første ledd og tredje ledd. Skolens organisering Gjennestad videregående skole har en leder gruppe som består av rektor, assisterende rektor og inspektør. Skolen har utarbeidet en egen mal for lokale læreplaner. Lærerne ved skolen utarbeider planer i sine fag. Planene blir kvalitetssikret av skolens ledelse. 5 Lovendring av 21. juni 2013.

11 Side 11 av 20 Utdanningsdirektoratet finner at Gjen nestad videregående skole har en forsvarlig, pedagogisk og administrativ ledelse i samsvar med privatskoleloven 4-1 første ledd. Fag - og timefordeling I foreløpig tilsynsrapport fremkom det ikke opplysninger som tilsa at styret hadde system for jevnlig kontroll eller rapportering for å sikre at fag - og timefordelingen var i samsvar med regelverket. Skolen har nå utarbeidet egn e rutine r for planlegging og gjennomføring av fag - og timefordeling og rutine r for kontroll av gjennomføring av fag - og timeforde ling. I rutinen for kontroll fremkommer det skal utarbeides en oversikt til styret over skoleårets organisering og timefordeling i september hvert år. I den utvidede tilstandsrapporten som skal behandles av styret på styremøtet i mars skal det rapporteres om skolens arbeid med å sikre fag - og timefordeling. Når denne rutinen implementeres vil den være i samsvar med kravene i privatskoleloven 5-2 tredje ledd. Det lokale arbeidet med læreplaner Gjennestad videregående skole følger Læreplanverket for Kunnsk apsløftet (LK06), samt KFFs læreplaner for kristendomskunnskap fellesfag yrkesfaglig utdanningsprogram. Gjennestad videregående skole har foretatt lokale forankringer, videreutviklet og tilpasset kompetansemålene i LK06 og KFF sine godkjente læreplaner. Utdanningsdirektoratet finner at skolens arbeid sikrer at opplæringens innhold er knyttet til kompetansemålene i læreplanene. Dette er i samsvar med privatskoleloven 2-3 og forskrift til privatskoleloven kapittel 2A. Individuelle opplæringsplaner (IOP) I foreløpig rapport fremkom det at Gjennestad videregående skole, etter avtale med Fylkeskommunen i Vestfold, hadde iverksatt spesialundervisning før vedtak om spesialundervisning var fattet. Denne praksisen var i strid med privatskoleloven 3-6, jf. oppl æringsloven 5-4, og i vedtak av 28. november 2013 har styret bedt skolen stoppe denne praksisen. Skolen har iverksatt dette og gir ikke spesialundervisning før det er fattet vedtak. Gjennestad videregående skole har en rutine for arbeidet med spesialun dervisning. Skolen utarbeider årlig en ny IOP for alle elevene med spesialundervisning etter skolens mal. Innholdet i IOP-ene samsvarer med sakkyndig vurdering og vedtaket. IOP-ene er knyttet opp til klassens plan. Det er også utarbeidet halvårsvurderinger for elevene med IOP. Gjennestad videregående skole gjennomfører ikke spesialundervisning uten at det foreligger vedtak om dette. Dette er i samsvar med privatskoleloven 3-6, jf. opplæringsloven 5-4. Gjennestad videregående skole utarbeider individuel le opplæringsplaner hvert år for alle elever som har vedtak om spesialundervisning og foretar årlige vurderinger. Dette er i samsvar med privatskoleloven 3-6, jf. opplæringsloven 5-5. Oppsummering og konklusjon Styret ved Gjennestad videregående skole har iverksatt et arbeid for å sikre at de får informasjon om og kvalitetssikrer skolen sitt arbeid med opplæring i fag og fag - og timefordelingen, blant annet ved å utarbeide rutiner for kontroll og rapportering som

12 Side 12 av 20 tydeliggjør styret sin rolle. Tiltakene er godt egnet til å oppfylle kravene i privatskoleloven 4-1 og 5-2 første og tredje ledd, men da disse ikke er tilstrekkelig implementert anses foreløpig ikke kravene i privatskoleloven 4-1 og 5-2 første og tred je ledd som oppfylt. Gjennestad videregående skole har en forsvarlig, pedagogisk og administrativ ledelse i samsvar med privatskoleloven 4-1 første ledd. Skolens arbeid sikrer at opplæringens innhold er knyttet til kompetansemålene i læreplanene i sam svar med privatskoleloven 2-3 og forskrift til privatskoleloven kapittel 2A. Gjennestad videregående skole utarbeider individuelle opplæringsplaner hvert år for alle elever som har vedtak om spesialundervisning og foretar årlige vurderinger i samsvar med privatskoleloven 3-6, jf. opplæringsloven 5-5. Gjennestad videregående skole gjennomfører ikke spesialundervisning uten at det foreligger vedtak om dette. Dette er i samsvar med privatskoleloven 3-6, jf. opplæringsloven 5-4.

13 Side 13 av 20 5 Virksomhetsbasert vurdering 5.1 Rettslige krav Det er fastsatt i forskrift til privatskoleloven 2-1 at skolene jevnlig skal vurdere i hvilken grad organiseringen, tilretteleggingen og gjennomføringen av opplæringen bidrar til å nå de målene som er fastsatt i den lærepla nen skolen har fått godkjent etter privatskoleloven 2-3. Et av formålene med virksomhetsbasert vurdering er å sette fokus på skolens utviklingspotensial. I tillegg er skolens vurdering av egen virksomhet opp i mot målene i læreplanen et relevant grunnla g for styrets tilstandsrapport. Det er styret som er ansvarlig for at den virksomhetsbaserte vurderingen gjennomføres i tråd med kravene i forskriften. For at styret skal kunne sikre at skolen vurderer egen virksomhet opp i mot målene i læreplanen, må det være etablert en rutine for hvordan og når den virksomhetsbaserte vurderingen skal foretas. Rutinen må sikre at den virksomhetsbaserte vurderingen foretas jevnlig, og som et minimum må frekvensen for vurderingen være satt i system. Den virksomhetsbaserte vurderingen må inneholde både kartlegging og analyse. Dette innebærer for det første at skolen må ha foretatt en vurdering av hvilke kilder som kan gi informasjon om oppnåelse av kompetansemålene i læreplanen. Deretter må det vurderes hva kilden/informasjon en indikerer når det gjelder gradene av måloppnåelse. Analysen må knytte informasjonen og vurderingen opp i mot skolens organisering, tilrettelegging og gjennomføring av opplæring. Det må altså reflekteres rundt hva som er årsaken til både tilfredsstillend e og eventuelt utilfredsstillende måloppnåelse. For at den virksomhetsbaserte vurderingen skal gi et godt grunnlag for utvikling, er det nødvendig med tilstrekkelig medvirkning og involvering fra undervisningspersonalet. Særlig nå det gjelder vurderingen av årsak til eventuell utilfredsstillende måloppnåelse, er synspunkter fra undervisningspersonalet nødvendig. Det er viktig at den virksomhetsbaserte vurderingen knyttes tett opp til gjennomføringen av opplæringen, og det er lærerne som har førstehånds kun nskap om dette. 5.2 Utdanningsdirektoratets observasjoner og vurderinger I foreløpig rapport konkluderte Utdanningsdirektoratet med at Gjennestad videregående skole hadde få skriftlige rutiner for gjennomføring av virksomhetsbasert vurdering. Skolen hadde et årshjul som inneholdt enkelte elementer som ville være relevante ved en virksomhetsbasert vurdering, men skolen hadde ikke gjennomført en vurdering av i hvilken grad skolens organisering, tilrettelegging og gjennomføring av opplæringen har medvirket ti l å nå målene i læreplanen. I sitt svarbrev av 29. november 2013 har styret beskrevet hvordan de arbeider for å få en mer systematisk tilnærming til arbeidet med virksomhetsbasert vurdering. De har blant annet utarbeidet et nytt årshjul for styrets virksom het og de vil innføre KFF-KSS som et kvalitetssikringsverktøy til bruk for styret og skolen. Arbeidet med å implementere dette systemet er iverksatt. Gjennestad videregående skole har fire fast styremøter i året. Det fremkommer av referat fra styremøtet 28. november 2013 at styret har bestilt en utvidet tilstandsrapport til styrets møte i mars Dette skal deretter være et fast punkt på styremøtet som

14 Side 14 av 20 avholdes i mars. I styrets vedtak er det opplistet en rekke informasjonskilder som skal benyttes i arbe idet med å utarbeide den utvidete tilstandsrapporten. Disse kildene skal vurderes i neste styremøte og rapporten skal inneholde en vurdering av om kildene er egnet til å gi opplysninger om i hvilken grad målene som er fastsatt i læreplanen er nådd. Det er videre opplistet en rekke punkter som tilstandsrapporten skal rapportere på. Rapporten skal benyttes som et kontroll - og styringsredskap for styret. Rapporten skal videre inneholde en analyse og vurdering av om organisering, tilrettelegging og gjennomførin gen av opplæringen er god nok. Styret, skolens ledelse og pedagogisk ansatte vil være involvert i dette arbeidet. Rapporten skal blant annet gjennomgås og drøftes i felles lærermøte forut for styrebehandlingen. Oppsummering og konklusjon Utdanningsdirektor atet merker seg at Gjennestad videregående skole er i gang med arbeidet med å gjennomføre en vurdering av i hvilken grad skolens organisering, tilrettelegging og gjennomføring av opplæringen har medvirket til å nå målene i læreplanen. Styret har i vedtak av 28. februar 2013 vedtatt at denne skal gjennomføres årlig. I vedtaket er det opplistet hvilke informasjonskilder som skal benyttes. De pedagogisk ansatte ved skolen skal involveres i arbeidet. Tiltakene er godt egnet til å oppfylle kravene i forskrift ti l privatskoleloven 2-1, men da tiltakene ikke er implementert anses foreløpig ikke kravene i forskrift til privatskoleloven 2-1 som oppfylt.

15 Side 15 av Inntak 6.1 Rettslige krav Alle privatskoler skal ha et inntaksreglement fastsatt av styret Alle privatsk oler godkjent etter privatskoleloven skal ha et inntaksreglement, jf Inntaksreglementet skal være fastsatt av styret, jf. 5-2 andre ledd bokstav d, og tilfredsstille lovens krav til innhold og saksbehandling ved inntak. Formålet med inntaksreglem ent er å sikre åpenhet omkring kriteriene for inntak ved skolen og dermed gi de som søker forutsigbarhet i forbindelse med vilkårene for inntak og prosessen omkring inntaket. For å sikre dette skal inntaksreglementet være tilgjengelig på en måte som gjør det enkelt for søkeren og foreldre å gjøre seg kjent med det. Inntaksvilkårene skal være like som ved offentlige skoler Vilkårene for inntak av elever til private skoler skal være like som for offentlige skoler, men de private skolene skal ha hele landet som inntaksområde, jf. privatskoleloven 3-1 første ledd. Kravene om inntak til offentlige skoler er fastsatt i opplæringsloven 2-1 tredje ledd og 3-1 første ledd. Alle som oppfyller inntaksvilkårene skal i utgangspunktet få plass, forutsatt at skolen ikke tar inn flere elever enn det som er fastsatt som øvre elevtall i skolens godkjenning. Inntaksreglementet skal altså ikke inneholde regler som begrenser hvem som kan søke om inntak, utover de kravene som også gjelder for offentlige skoler. Reglementet skal inneholde prioriteringskriterier i tilfelle oversøking Reglementet skal vise hvordan søkere blir prioritert i tilfeller med oversøking (når antallet søkere er større enn fastsatt elevtall), jf. 3-1 tredje ledd. I loven og forarbeidene er det påpekt at prioriteringskriteriene skal være saklige og objektive. Eksempler i forarbeidene på forhold som kan gi prioritet er geografisk nærhet til skolen, søkerens karakterer, søker med søsken ved skolen, søker som er medlem av den kirke eller det trossamfunn som har etablert skolen, utenlandsk søker med behov for plass ved en internasjonal skole eller dersom det er en spesialtilpasset skole kan elever med slike spesielle behov prioriteres. Skolen kan operere med søknadsfrist Skolene kan operere med søknadsfrist. Fristen skal da være lik for alle søkere. Skolen må opplyse om eventuelle søknadsfrister og om hvorvidt det åpnes opp for fortløpende inntak etter et «først til mølla» -prinsipp, eller om vedtak om inntak først fattes etter søknadsfristen har gått ut. Det skal også opplyses om virkningen av for sent innkomne søknader. Informasjon som kreves av søker må være relevant Det er bare informasjon som er relevant for å vurdere om søker oppfyller inntaksvilkårene eller prioriteringskriteriene som kan etterspørres i forbindelse med inntaket. Forarbeidene uttaler at «det ikke må bes om informasjon som er egnet til å sile søknadene ut i fra kriterier som virker diskriminerende eller som ikke er saklig i forhold til inntaksvilkårene».

16 Side 16 av 20 I tilsyn med reglene om inntak er ogs å skolen søknadsskjema ol. relevant å undersøke, i tillegg til selve inntaksreglementet. Kravet til likebehandling, forutberegnelighet og forbudet mot diskriminering gjelder alle relevante aktiviteter i forbindelse med inntak. Det skal derfor ikke stilles krav til søkeren i søknadsskjemaet eller andre steder som er i strid med eller ikke står i sammenheng med inntaksreglementet eller loven. Beslutninger om inntak eller avslag er enkeltvedtak Beslutning om inntak eller avslag er enkeltvedtak, jf. privatskole loven 3-1 sjette ledd. Forvaltningslovens saksbehandlingsregler for enkeltvedtak gjelder derfor i denne typen saker. 6.2 Utdanningsdirektoratets observasjoner og vurderinger Inntaksreglementet Gjennestad videregående skole har oversendt kopi av skolens inntaksreglement. Reglementet er godkjent i styremøte 28. november Reglementet er tilgjengelig på skolens nettsted. Dette ivaretar kravet til forutberegnelighet for søkere og deres foresatte. Inntaksreglementet ved Gjennestad videregående skole er fastsatt av styret, jf. 5-2 andre ledd bokstav d. Inntaksvilkår Etter skolens inntaksreglement er skolen åpen for alle som fyller vilkår for inntak i offentlig skole, jf. privatskoleloven 3-1 første ledd. Det fremgår videre at skolen har hele landet som inntaksområde. Søknadsskjema I søknadskjemaet etterspørres opplysninger om navn, fødselsdato, adresse, telefon, e- post, ønsket studieprogram og kontaktinformasjon til foresatte for elever under 18 år. Opplysningene som etterspørres er knyttet til skolens inntaksvilkår og prioriteringskriterier. Gjennestad videregående skole etterspør kun opplysninger som er nødvendige for å vurdere om eleven oppfyller inntaksvilkårene eller prioriteringskriteriene, dette er i samsvar med privatskoleloven 3-1 første ledd. Søknadsfrist Skolen opererer med søknadsfrist 1. februar for elever som søker inntak til prioritert Vg1 og inntak til Vg2 og Vg3 etter individuell vurdering. Ellers opererer skolen med søknadsfrist 1. mars. Det fremgår i inntaksreglementet at søknader mo ttatt etter fristen vil bli behandlet, men at søkerne vil få prioritet etter de som har søkt før fristens utløp. Dette skaper forutsigbarhet for søkerne om konsekvensen av å søke etter utløpt søknadsfrist.

17 Side 17 av 20 Prioritering ved oversøking Gjennestad videregå ende skole er godkjent etter forskrift til privatskoleloven 11-1 for opptak av inntil 58 voksne uten rett. Skolens inntaksreglement inneholder prioriteringskriterier for oversøking. Dersom antall søkere til skolen er større enn kapasiteten har skolen sat t opp følgende prioriteringsrekkefølge: 1. Søkere med ungdomsrett med fortrinnsrett til Vg1 2. Søkere med ungdomsrett med individuell vurdering til Vg2 og Vg3 fra sakkyndig instans 3. Søkere med ungdomsrett 4. Søkere med voksenrett 5. Søkere uten rett som er realkompetan sevurdert Søkere i gruppe 3 og 4 konkurrerer på grunnlag av karakterpoeng. Inntaksreglementet til Gjennestad videregående skole inneholder klare prioriteringskriterier og en klar prioriteringsrekkefølge, jf. privatskoleloven 3-1 tredje ledd andre punktu m. Beslutninger om inntak eller avslag Utdanningsdirektoratet har mottatt skolens tre vedtak med tilbud om skoleplass og seks vedtak med avslag på søknad om skoleplass. Skolen opplyser om at vedtaket kan påklages, og det gis opplysninger om klagefrist, klageinstans og om den nærmere fremgangsmåten ved klage. I vedtakene med avslag på søknad om skoleplass er det gitt en begrunnelse for avslaget. Utdanningsdirektoratet vurderer at skolens vedtak om inntak oppfyller kravene i forvaltningsloven, jf. privats koleloven 3-1 sjette ledd. Oppsummering og konklusjon Gjennestad videregående skole har et inntaksreglement som er fastsatt av styret og gjort tilgjengelig for søkerne. Det følger av inntaksreglementet at skolen er åpen for alle som fyller vilkårene for inntak i offentlig skole og skolen har hele landet som inntaksområde. Skolens søknadsskjema etterspør kun opplysninger som er nødvendige for å vurdere om eleven oppfyller inntaksvilkårene eller prioriteringskriteriene. Dette oppfyller kravet om at skolen skal være åpen for alle som fyller vilkårene for inntak i offentlige skoler, jf. privatskoleloven 3-1 første ledd andre punktum. Det er klart regulert i inntaksreglementet hva søkerne har å forholde seg til når det gjelder frister og konsekvenser av utlø pt frist, jf. privatskoleloven 3-1 tredje ledd. Skolens inntaksreglement inneholder kun prioriteringskriterier som er tilstrekkelig forutsigbare og etterprøvbare. Utdanningsdirektoratet finner dermed at skolens inntaksreglement viser prioriteringen av søkere ved oversøking, jf. privatskoleloven 3-1 tredje ledd. Utdanningsdirektoratet vurderer at skolens vedtak vedrørende inntak oppfyller kravene i forvaltningsloven. Kravene i privatskoleloven 3-1 sjette ledd er dermed oppfylt.

18 Side 18 av Utdanningsdirektorat ets reaksjoner 7.1 Pålegg om retting På bakgrunn av det som framgår ovenfor varsler Utdanningsdirektoratet følgende pålegg, jf. privatskoleloven 7-2a første ledd: Styret sitt ansvar for d et lokale arbeidet med læreplaner og individuelle opplæringsplaner 1. Styret skal sørge for at skolen knytter opplæringens innhold til kompetansemål i LK06, KFF sine læreplan er for kristendomskunnsk ap og individuelle opplæringsplaner, jf. privatskolelova 2-3, 4-1 og 5-2 første og tredje ledd. Pålegget innebærer følg ende: a. Styret må ha rutiner for å skaffe informasjon om og kvalitetssikre skolen sitt arbeid med opplæring i fag. b. Styret skal gjennomføre tiltak der rapporteringen eventuelt avdekker manglende kvalitet på eller bruk av de lokale læreplanene. c. Styret skal sørge for at det er et system for kontroll eller rapportering for å sikre at fag - og timefordelingen er i samsvar med regelverket. Virksomhetsbasert vurdering 2. Styret skal sørge for at det gjennomføres virksomhetsbasert vurdering i samsvar med forskrift til privatskoleloven 2-1. Pålegget innebærer følgende: a. Virksomhetsbasert vurdering må gjennomføres jevnlig. b. Informasjon fra nasjonale prøver, kartleggingsprøver, eksamen ol. må brukes til å vurdere oppnåelsen av målene i læreplanen. c. Det må foretas vurderi nger av organisering, tilretteleggingen og gjennomføringen av opplæringen opp i mot de funn som har blitt gjort vedrørende måloppnåelse. d. Lærerkollegiet eller representanter for kollegiet må involveres sammen med skolens ledelse i analyse - og oppsummeringsa rbeidet. 7.2 Oppfølgning av tilsynsresultatene krav om erklæring om at lovbruddene er rettet Tiltak for å rette lovbruddene skal iverksettes umiddelbart. Når påleggene er oppfylt skal styret ved Gjennestad videregående skole bekrefte dette ved en erklæring til Utdanningsdirektoratet. Frist for å sende inn slik erklæring er 4. april Dersom senere tilsyn avdekker at ilagte pålegg ikke er rettet, vil Utdanningsdirektoratet kunne anvende reaksjoner etter den til enhver tid gjeldende reaksjonsbestemmelse.

19 Side 19 av Klageadgang Tilsynsrapporten er et enkeltvedtak etter forvaltningsloven 2 bokstav b, og kan påklages til Kunnskapsdepartementet. En eventuell klag e skal sendes til Utdanningsdirektoratet innen tre uker etter at vedtaket er kommet fram til styret, jf. forvaltningsloven 28 og 29. Det kan søkes om å få utsatt iverksettelse inntil klagefristen er ute eller klagen er endelig avgjort, jf. forvaltningsl oven 42. Om utforming av klage vises det til forvaltningsloven 32. Dersom senere tilsyn avdekker at ilagte pålegg ikke er rettet, vil Utdanningsdirektoratet kunne anvende reaksjoner etter den til enhver tid gjeldende reaksjonsbestemmelse. Styret har rett til innsyn i sakens dokumenter, jf. forvaltningsloven 18. Med hilsen Bente Barton Dahlberg avdelingsdirektør Anna Beskow rådgiver Dokumentet er elektronisk godkjent. Vedlegg: Oversikt over innsendt dokumentasjon

20 Side 20 av 20 Vedlegg 1: Liste over dokume ntasjon sendt inn av skolen Vedtekter Opplysninger om hvem som utgjør skolens styre IOP og halvårsvurderinger IOP - oversikt Vedtak om spesialundervisning og opplysninger om disse Rutiner mm. - IOP Styremøter - innkalling og referat Organisasjonskart og oversikt over skolens ansatte Delegasjonsreglement Stillingsbeskrivelser Redegjørelse for lokalt læreplanarbeid Mal for årsplan Årsplaner og lokale læreplaner Fag- og timefordelingsplaner Dokumentasjon på gjennomført virksomhetsbasert vurdering Årshjul Rut iner mm. - virksomhetsbasert vurdering Skolens inntaksreglement Skolens søknadsskjema Styreprotokoll som viser vedtagelse av inntaksreglementet Kopi av én avgjørelse om inntak og fem avgjørelser om avslag på inntak (anonymisert) Kopi av tre avslag om innta k (anonymisert) Redegjørelse for hvordan inntaksreglementet gjøres kjent for søkere Svarbrev 29. november 2013 med 8 vedlegg Vedlegg 2: Liste over personer som er blitt intervjuet Styreleder Kjetil Glimsdal Styremedlem Trond Pladsen Rektor Gunstein Vetrhus Assisterende rektor Hilde Aasen Inspektør Margunn S. Askjer Lærer Tove Glosli Adjunkt Cecilie B. Sivesind Adjunkt Dag B. A. Knudsen Adjunkt Sven K. Nilsen Sju elever