mellom på den ene siden UTDANNINGSFORBUNDET på den andre siden for perioden 1. mai april 2018

Transkript

1 STANDARD TARIFFAVTALE For skoler som er godkjente etter friskoleloven mellom (skoleeier) på den ene siden og UTDANNINGSFORBUNDET på den andre siden for perioden 1. mai april 2018

2 2 Innhold INNLEDNING... 3 HOVEDAVTALE AVTALENS MÅLSETTING OG VIRKEOMRÅDE Innledning Former for medbestemmelse DEFINISJONER Virksomhet Arbeidsgiver Tillitsvalgt Melding om valg ARBEIDSGIVERS OG TILLITSVALGTES GJENSIDIGE RETTIGHETER OG PLIKTER Innledning Tillitsvalgtes rettigheter og plikter Arbeidsgivers plikter overfor de tillitsvalgte Drøftinger om selskapsrettslige forhold Nærmere om informasjon, drøftinger og forhandlinger Innsyn i regnskaper og økonomiske forhold Informasjon om tilsettinger Rett til fri fra ordinært arbeid Tillitsvalgtes rettigheter (lønn mv) Rett til permisjon Tillitsvalgtopplæring Tillitsvalgtes oppsigelsesvern STYREREPRESENTASJON ARBEIDSMILJØUTVALG INNFØRING OG BRUK AV DATATEKNOLOGI FAGFORENINGSKONTINGENT OPPLÆRING/PERSONALUTVIKLING Kompetanseutvikling Opplæring av styremedlemmer og tillitsvalgte KONFLIKTER (INTERESSETVISTER) Kollektiv oppsigelse Arbeidstakere som unntas fra streik Arbeidstakere som ikke deltar i aksjon Sympatiaksjoner TVISTEBESTEMMELSER (RETTSTVISTER) PERMITTERING Vilkårene for permittering Plikt til å drøfte før varsel gis Varsel om permittering Varslets form og innhold Betinget varsel Oppsigelse under permittering Spesielle bestemmelser HOVEDTARIFFAVTALE LØNNS- OG STILLINGSBESTEMMELSER PENSJONSFORHOLD FORSIKRINGER VARIGHET... 19

3 3 INNLEDNING Denne tariffavtalen består av to deler: Del A: Hovedavtale Del B: Hovedtariffavtale Undervisningspersonalet har, i henhold til friskolelovens 4-4, rett til lønns- og arbeidsvilkår som i tilsvarende offentlige skoler. De lønns- og arbeidsvilkår partene i denne avtalen har lagt til grunn, er de som framkommer av de til enhver tid inngåtte avtaler mellom KS og Utdanningsforbundet. I del A: Hovedavtalen er det gjort visse tilpasninger til privat skoledrift. Skulle nye tariffavtaler bli opprettet mellom KS og Utdanningsforbundet - eller endringer gjort i gjeldende avtaler - skal de nye avtaler eller de endringer i gjeldende avtaler som Utdanningsforbundet og KS er blitt enige om, gjøres gjeldende fra samme tidspunkt. Når det gjelder eventuelle endringer i Del A så skal det forhandles om disse. Partene er enige om at tariffavtalen er ment å gi samme rettigheter og plikter som i tilsvarende offentlig skoler. Dersom det på tidspunktet for inngåelse av denne avtale er fastsatt/avtalt bedre vilkår enn de som følger av denne avtale, beholdes disse vilkår.

4 4 HOVEDAVTALE 1 AVTALENS MÅLSETTING OG VIRKEOMRÅDE 1.1 Innledning Denne hovedavtalen er inngått med det formål å skape et best mulig samarbeidsgrunnlag mellom partene. Hovedavtalen skal være et godt virkemiddel for å sikre og legge til rette for gode prosesser mellom partene og for en positiv utvikling av kvalitativt gode tjenester i virksomheten. Samarbeidet må baseres på tillit og gjensidig forståelse for hverandres roller. Det er avgjørende for et godt resultat at de ansatte og deres organisasjoner involveres så tidlig som mulig når omstillinger og reformer skal gjennomføres. Tjenester av god kvalitet og tilpasset brukernes behov forutsetter gode prosesser og medvirkning. Hovedavtalen skal gjennom ordningen med tillitsvalgte gi arbeidstakerne reell innflytelse på hvordan arbeidsplassen skal organiseres og hvordan arbeidsmetodene skal utvikles, slik at dette bidrar til en fleksibel og brukervennlig tjenesteyting. Partene vil hver for seg og sammen bidra til at det legges til rette for gode lokale prosesser og at de lokale parter følger opp hovedavtalens intensjoner. 1.2 Former for medbestemmelse Medbestemmelse etter denne avtalen utøves ved representasjon i styret for virksomheten, arbeidsmiljøutvalg og gjennom forhandlinger og drøftinger mellom tillitsvalgte og arbeidsgiver. Arbeidstaker skal være representert i adhocutvalg o.l. som utreder administrative spørsmål. 2 DEFINISJONER 2.1 Virksomhet Den enkelte skole (eller bedriften/selskapet, hvis det er flere skoler). 2.2 Arbeidsgiver Styret eller den som er delegert slik myndighet. Det daglige arbeidsgiveransvar vil til vanlig bli ivaretatt av rektor.

5 5 2.3 Tillitsvalgt Arbeidstaker ansatt i virksomheten og som er valgt/utpekt av medlemmene i sin organisasjon for å ivareta de oppgavene som framgår av denne avtalen. 2.4 Melding om valg Alle valg nevnt under 2.3 må meddeles skriftlig til virksomheten. 3 ARBEIDSGIVERS OG TILLITSVALGTES GJENSIDIGE RETTIGHETER OG PLIKTER Arbeidsgiver og tillitsvalgte skal påse at rettigheter og plikter overholdes i henhold til lov, regler og tariffavtale. Begge parter har en gjensidig plikt til å gjøre sitt beste for å skape og opprettholde et godt samarbeid i virksomheten, slik at partene kan ta opp og søke å løse eventuelle problemer eller andre saker på en åpen og konstruktiv måte. 3.1 Innledning De tillitsvalgte anerkjennes som representanter for Utdanningsforbundets medlemmer. De tillitsvalgte har i likhet med arbeidsgiver plikt til å gjøre sitt beste for å skape et godt samarbeid og arbeidsmiljø på den enkelte arbeidsplass. De tillitsvalgte har rett til å ta opp og søke ordnet i minnelighet problemer/klagemål og andre spørsmål de ønsker drøftet på arbeidsplassen. Arbeidsgiveren skal meddele de tillitsvalgte hvem problemer/klagemål skal tas opp med. Tillitsvalgte har også rett til å bistå medlemmene i personalsaker. Målsettingen er at eventuelle problemer som måtte oppstå i forholdet mellom arbeidsgiver og arbeidstaker skal søkes løst gjennom ordningen med tillitsvalgte. Saker skal søkes løst på lavest mulig nivå. Partene er derfor enige om betydningen av et effektivt tillitsvalgtapparat med klare linjer og fullmakter. Partene skal sammen og hver for seg sørge for en kontinuerlig oppfølging og opplæring av ledere og tillitsvalgte med sikte på en felles forståelse av hovedavtalens intensjoner. Det skal gjennomføres årlige opplærings-/erfaringsdiskusjoner om hovedavtalen i den enkelte virksomhet i fellesskap og hvor den øverste arbeidsgiverrepresentant også deltar. På møtet skal det blant annet drøftes erfaringer knyttet til samarbeidet mellom de tillitsvalgte og virksomheten og den praktiske tilretteleggingen av dette arbeidet, jf. blant annet hovedavtalen 3.3.

6 6 3.2 Tillitsvalgtes rettigheter og plikter a. Påse at rettigheter og plikter overholdes i henhold til gjeldende tariffavtaler. Tillitsvalgte har rett til å forplikte medlemmene i spørsmål som angår hele arbeidsstokken eller grupper av arbeidstakere, i den utstrekning tariffavtale ikke er til hinder for det. Det er forutsetningen at tillitsvalgte, hvis de anser det nødvendig, legger saken fram for medlemmene før de tar standpunkt til spørsmålet. Arbeidsgiver skal ha svar uten ugrunnet opphold. b. Tillitsvalgte skal verken tilskynde eller medvirke til ulovlige konflikter. c. Tillitsvalgte skal informere arbeidsgiver om forhold som vil ha betydning for virksomheten. d. Tillitsvalgte skal så tidlig som mulig bli informert og tatt med på råd om ledige og nyopprettede stillinger. Dette gjelder også prosedyrer ved utlysing og kunngjøring av stillinger, utvelgelse til, og intervju av aktuelle kandidater. e. Tillitsvalgte har rett til å uttale seg om ansettelse, overflytting, opprykk og forfremmelse til stilling som omfattes av tariffavtalen. Nyttes intervju skal en tillitsvalgt delta. Tillitsvalgte har videre rett til å uttale seg om tjenesteansiennitet og lønnsplassering ved nyansettelse. f. Partene er innstilt på å finne praktiske samarbeidsformer som både ivaretar hensynet til betryggende og effektiv saksbehandling og de tillitsvalgtes rett til medinnflytelse iht d og e. 3.3 Arbeidsgivers plikter overfor de tillitsvalgte Drøftinger om virksomhetens ordinære drift og omlegging av driften Virksomhetens ledelse skal så tidlig som mulig drøfte med de tillitsvalgte: Spørsmål som vedrører virksomhetens økonomiske og produksjonsmessige stilling og utvikling Forhold som har umiddelbar sammenheng med arbeidsplassen og den daglige drift De alminnelige lønns- og arbeidsforhold ved virksomheten Omlegginger av viktighet for arbeidstakerne og deres arbeidsforhold Sysselsettingsspørsmål, herunder planer om utvidelser og innskrenkninger Drøftinger om selskapsrettslige forhold Virksomhetens ledelse skal så tidlig som mulig drøfte med de tillitsvalgte fusjon, fisjon, salg, hel eller delvis nedleggelse eller rettslig omorganisering av virksomheten Virksomhetens ledelse skal sørge for møte mellom de tillitsvalgte og ny arbeidsgiver vedrørende overdragelsen og tariffavtalens stilling.

7 7 Vurderer virksomheten å legge ned virksomheten, skal mulig videre drift - herunder om de ansatte vil overta virksomheten - drøftes med de tillitsvalgte Nærmere om informasjon, drøftinger og forhandlinger Før virksomheten treffer sine beslutninger i saker som angår arbeidstakernes sysselsetting og arbeidsforhold, skal de tillitsvalgte gis muligheter for å fremme sine synspunkter. I de tilfeller virksomhetens ledelse ikke finner å kunne ta hensyn til de tillitsvalgtes anførsler, skal den grunngi sitt syn. Fra drøftingene skal det settes opp referat som undertegnes av begge parter. I saker som omhandler forhold omfattet av punkt og ved permittering av arbeidstakere skal den tillitsvalgte informeres om årsakene til virksomhetens disposisjoner, samt de juridiske, økonomiske og arbeidsmessige konsekvenser disse må antas å få for arbeidstakerne. Etter forhandlinger skal det føres protokoll som underskrives av begge parter Innsyn i regnskaper og økonomiske forhold Virksomhetens regnskaper skal forelegges tillitsvalgte på forespørsel. Årsoppgjøret skal forelegges tillitsvalgte straks det er fastsatt. Dette gjelder kun dersom virksomheten har regnskapsplikt og er innsendingspliktig. Tillitsvalgte skal videre gis innsyn i forhold som vedrører virksomhetens økonomiske situasjon bl.a. budsjett når den tillitsvalgte har bruk for slik informasjon for å ivareta medlemmenes interesser Informasjon om tilsettinger Virksomheten skal snarest mulig orientere de tillitsvalgte om nytilsettinger og gi nytilsatte beskjed om hvem som er tillitsvalgt. 3.4 Rett til fri fra ordinært arbeid Tillitsvalgte har rett til fri med lønn fra ordinært arbeid for å utføre sine oppgaver iht. denne avtalen. Arbeidet som tillitsvalgt skal avvikles slik at det volder minst mulig ulempe for arbeidets gang. Fravær skal så vidt mulig avtales på forhånd med nærmeste overordnede. Forholdene skal legges slik til rette at tillitsvalgte som arbeider etter tjenesteplan, eller har arbeidstid som faller utenfor ordinær arbeidstid, får samme arbeidsforhold og vilkår som dem med ordinær dagarbeidstid. 3.5 Tillitsvalgtes rettigheter (lønn mv) Under utøvelsen av sitt verv som tillitsvalgt og under forhandlinger og drøftinger med arbeidsgiver beholder den tillitsvalgte sin lønn. Med lønn menes i denne forbindelse stillingens faste regulativlønn samt alle faste og variable tillegg herunder funksjonstillegg - som arbeidstakeren ville ha hatt om vedkommende hadde vært i arbeid.

8 8 Under permisjon for overtakelse av tillitsverv i Utdanningsforbundet eller Unio beholder vedkommende tilsatte sitt medlemskap i pensjonsordningen. Virksomheten foretar utbetaling av lønn og innbetaling av pensjonspremie mot refusjon fra Utdanningsforbundet/Unio. Tillitsvalgte som etter endt oppdrag går tilbake til den virksomhet vedkommende har permisjon fra, skal såfremt det er mulig gå tilbake til den stilling vedkommende hadde før permisjonen. Ved eventuelt skifte av stilling skal det under ingen omstendighet tilbys lavere stilling enn den permisjonen er gitt fra. Det skal tas hensyn til rimelig avansement som vedkommende ville ha kunnet påregne om permisjonen ikke hadde blitt gitt. Den tillitsvalgte har rett og plikt til å delta i den generelle opplæring som finner sted i virksomheten. 3.6 Rett til permisjon Søknad om permisjon etter 3-5 skal dokumenteres med innkalling. - Ved deltakelse i og nødvendig forberedelse til lokale forhandlinger innvilges permisjon med lønn. - Ved deltakelse i sentrale forhandlinger innvilges permisjon med lønn. - Det kan ikke uten tvingende grunn nektes permisjon med lønn i inntil 12 arbeidsdager pr. år for valgte, faste medlemmer som skal møte i Utdanningsforbundets styrende (vedtektsfestede) sentrale organer styrende (vedtektsfestede) distrikts-/fylkesorganer øverste (vedtektsfestede) organ på distrikts-/fylkesplan og dessuten til valgte medlemmer og delegater for å møte i Utdanningsforbundets høyeste organ landsmøtet. Lik rett til permisjon kan innvilges for valgte, faste medlemmer i tilsvarende organer i yrkesfaglige organisasjoner organisert som egne juridiske enheter eller landsforeninger/landsråd/yrkesfaglige seksjoner med minst 500 medlemmer. Lik rett til permisjon kan innvilges for valgte, faste medlemmer i tilsvarende organer i forhandlingssammenslutningen. Arbeidstaker har rett til permisjon uten lønn for å overta tillitsverv på heltid eller deltid i Utdanningsforbundet.

9 9 3.7 Tillitsvalgtopplæring Tillitsvalgte har rett til opplæring som har betydning for deres funksjon som tillitsvalgt. Forholdene må legges til rette slik at det tas hensyn til Utdanningsforbundet og den enkelte tillitsvalgtes behov for opplæring. Ved slik opplæring gis det permisjon med lønn. 3.8 Tillitsvalgtes oppsigelsesvern Oppsigelse eller avskjed av tillitsvalgte kan ikke skje uten saklig grunn og følger for øvrig bestemmelsene i arbeidsmiljøloven. Ved oppsigelse på grunn av arbeidsmangel må det i tillegg til ansiennitet og andre grunner som det er rimelig å ta hensyn til, også legges vekt på den spesielle stillingen en tillitsvalgt har i virksomheten. 4 STYREREPRESENTASJON De ansatte skal være representert i virksomhetens styre og råd med to medlemmer med personlige varamedlemmer i samsvar med friskolelovens 5.1. Arbeidstakerorganisasjonene utpeker/velger selv sine representanter etter forholdstallsprinsippet (delingstall 1, osv.). Ved lokal enighet kan det avtales andre former for representasjon i forhold til eiers besluttende organ. De valgte/utpekte representanters funksjonstid skal som hovedregel være to år ad gangen. Dersom en valgt/utpekt representant faller fra, slutter i virksomheten, melder seg ut eller blir suspendert fra sin arbeidstakerorganisasjon, skal det velges/utpekes ny representant. 5 ARBEIDSMILJØUTVALG Det vises til arbeidsmiljølovens bestemmelser (kap. 7) om oppretting av arbeidsmiljøutvalg og utvalgets oppgaver. 6 INNFØRING OG BRUK AV DATATEKNOLOGI Partene er enige om å sikre de ansatte medbestemmelse og medinnflytelse ved innføring, bruk og videreutvikling av datateknologi og datasystemer som berører deres arbeidsplass eller arbeidsvilkår. Hver av partene kan, dersom de finner det nødvendig, kreve opptatt forhandlinger om egen avtale som sikrer dette, herunder regler om virksomhetens lønns- og personalregistre.

10 10 Denne avtalen skal bl.a. gi retningslinjer for hvem som skal ha adgang til opplysningene om de enkelte ansatte, overføringer av data til andre registre, for fraværsregistrering ol 7 FAGFORENINGSKONTINGENT Dersom Utdanningsforbundet/tillitsvalgte ønsker det, skal trekk i lønn av fagforeningskontingent foretas. 8 OPPLÆRING/PERSONALUTVIKLING 8.1 Kompetanseutvikling Partene vil understreke nødvendigheten og viktigheten av at arbeidstakerne - gjennom ulike tiltak som arbeidsgiver iverksetter kan øke sine kunnskaper. På hvilken måte dette skal skje drøftes i den enkelte virksomhet og synliggjøres i en opplæringsplan som en del av virksomhetens personalpolitikk. De økonomiske konsekvensene av vedtatt opplæringsplan innarbeides i virksomhetens budsjett. I den utstrekning det etter virksomhetens syn er nødvendig å heve kunnskapsnivå samt styrke kompetanse for å utføre pålagte arbeidsoppgaver/funksjoner, skal kostnader i forbindelse med dette dekkes av arbeidsgiver. 8.2 Opplæring av styremedlemmer og tillitsvalgte Partene har hver for seg ansvaret for opplæring av sine medlemmer i styrer/råd, arbeidsgiverrepresentantene etter denne avtalen og de tillitsvalgte. Fellesskolering av representantene kan være hensiktsmessig. Medlemmer av arbeidsmiljøutvalg og verneombud har lovbestemt rett til opplæring, jf. arbeidsmiljøloven KONFLIKTER (INTERESSETVISTER) 9.1 Kollektiv oppsigelse I forbindelse med opprettelse av ny eller revisjon av gjeldende tariffavtale, er partene enige om å godta som gyldig plassoppsigelse varsel utvekslet mellom partene. Plassoppsigelse skal i form og innhold være som fastsatt i arbeidstvistloven 15. Begge parter forplikter seg til å varsle disse oppsigelsene minst 14 dager før arbeidskamp settes i verk. Varsel om plassfratredelse (plassoppsigelsens endelige omfang) skal gis med minst fire dagers frist, og senest i forbindelse med krav om avslutning av meklingen etter arbeidstvistloven 15. Varsel om utvidelse av konflikten skal likeledes av hver av partene gis med minst fire dagers frist.

11 11 Oppgaver over de arbeidstakerne som skal tas ut i arbeidskamp skal presenteres den lokale arbeidsgiveren/den lokale arbeidstakerorganisasjonen minst 4 dager før plassfratredelsen. Vedtak om bruk av kampmidler kan bare fattes av de sentrale avtaleparter. 9.2 Arbeidstakere som unntas fra streik a. Før kampmidler nyttes i forbindelse med interessekonflikter, forplikter organisasjonene seg snarest mulig til å forhandle om å unnta fra aksjon personer eller grupper som er nødvendige for at ikke tredjepartsinteresser skal skades på en utilbørlig måte. b. Oppnås ikke enighet ved forhandlinger, skal tillitsvalgte bringe saken inn for sine respektive organisasjoner, som med bindende virkning for sine medlemmer fastsetter om, og i tilfelle hvilke personer/grupper som eventuelt skal holdes utenfor den aksjonen som tenkes iverksatt. 9.3 Arbeidstakere som ikke deltar i aksjon For arbeidstakere som blir helt unntatt fra aksjon, gjelder vanlige arbeids- og tilsettingsvilkår. Arbeidstakere som delvis er unntatt fra aksjon, godtgjøres for det arbeidet som faktisk utføres. 9.4 Sympatiaksjoner Ingen sympatiaksjon kan settes i verk uten at det på forhånd har vært forhandlinger mellom virksomheten og vedkommende organisasjon(er). Forhandlinger skal være holdt innen 4 dager etter at det er reist krav om det. Varsel om arbeidsstans og oppgaver over dem som skal tas ut i sympatiaksjon, skal være som bestemt i TVISTEBESTEMMELSER (RETTSTVISTER) a. En tvist om en tariffavtales gyldighet, forståelse eller bestående eller om krav som grunner seg på en tariffavtale, må ikke søkes løst ved arbeidsnedleggelse, arbeidsstenging eller annen arbeidskamp, men skal søkes løst ved forhandlinger. Forhandlingsmøte skal holdes innen 14 dager etter at en av partene har framsatt skriftlig krav om det, jf. arbeidstvistloven 45. b. Blir en tvist ikke løst ved forhandlinger etter foranstående punkt, bringes tvisten inn for virksomheten og angjeldende arbeidstakerorganisasjon. Forhandlingsmøte skal holdes innen 14 dager etter at det er framsatt skriftlig krav om det, med mindre partene blir enige om noe annet. c. Før en tvist bringes inn for arbeidsretten, skal det foreligge protokoll fra forhandlingsmøte, jf. arbeidstvistloven 45.

12 12 11 PERMITTERING 11.1 Vilkårene for permittering a. Permittering kan foretas når saklig grunn gjør det nødvendig for virksomheten. b. Permittering i henhold til nr. 1 kan ikke finne sted utover 6 måneder med mindre partene er enige om at det fortsatt foreligger saklig grunn. c. Ved permittering kan ansienniteten fravikes når det foreligger saklig grunn Plikt til å drøfte før varsel gis Før varsel gis skal det drøftes med tillitsvalgte i samsvar med punkt 3. Fra drøftelsen settes opp protokoll som undertegnes av partene. Varselsfristen i punkt nr. a og nr. b løper først etter at drøftelser er gjennomført. Krav om forhandlingsmøte fordi ansienniteten er fraveket eller fordi virksomheten ved gjeninntakelse følger andre regler enn ved iverksettelsen medfører ikke at permittering eller gjeninntakelse utsettes Varsel om permittering a. Permittering gis med 14 dagers varsel. b. Ved permittering på grunn av slike uforutsette hendinger som nevnt i arbeidsmiljøloven 15-3 (10) er varslet 2 dager, ved brann 14 dager. c. Varslet løper fra arbeidstidens slutt den dagen det gis. d. Fristene gjelder ikke når konflikt i annen virksomhet, eller tariffstridig konflikt i egen virksomhet, eller legitimert fravær fører til at arbeidstaker ikke kan sysselsettes på rasjonell måte. Virksomheten plikter dog å gi det varsel som er mulig. e. Fristene gjelder ikke hvis tariffavtale eller arbeidsreglement gir adgang til kortere varsel. Hvis virksomheten permitterer uten å overholde varselfristen, skal arbeidstakerne betales ordinær lønn til fristens utløp. Ved permitteringer som nevnt i nr. b betales ordinær lønn.

13 13 f. Dersom en permitteringsperiode avbrytes og arbeidstaker inntas i arbeid i mer enn 4 uker, skal ny permitteringsperiode anses som ny permittering i relasjon til bestemmelsene om vilkår, drøftelser, varsler mv. Dette gjelder ikke inntak som skyldes vikariat for andre arbeidstakere med lovlig fravær. I slike tilfeller skal det dog gis varsel til arbeidstaker så tidlig som mulig, og senest 3 dager før arbeidsperiodens utløp Varslets form og innhold a. Varslet gis skriftlig til den enkelte arbeidstaker med mindre de lokale partene blir enige om annet. b. Ved betinget permittering etter punkt 11.5 kan varslet gis ved oppslag i bedriften. Ansatte som er midlertidig fraværende varsles på hensiktsmessig måte. c. Varslet skal angi permitteringens sannsynlige lengde. Er det ikke mulig, skal fortsatt permittering drøftes med de tillitsvalgte senest innen 1 måned og deretter hver måned hvis man ikke blir enige om noe annet. Det skal herunder fortløpende vurderes om vilkårene for permittering er tilstede eller om det må gjennomføres oppsigelser. d. Arbeidstakere som blir permittert skal få skriftlig bevis fra arbeidsgiver. Beviset skal angi grunn til permitteringen og permitteringens sannsynlige lengde. e. Dersom det er gitt ubetinget skriftlig varsel som oppfyller ovennevnte krav til innhold, gjelder dette også som permitteringsbevis Betinget varsel Ved konflikt i egen virksomhet skal varslet så langt råd er angi hvilke arbeidstakere som eventuelt vil bli permittert, og den enkelte skal få bestemt underretning så lang tid forut som mulig Oppsigelse under permittering Permitterte arbeidstakere er fortsatt knyttet til virksomheten med rett og plikt til å begynne igjen så lenge de ikke er formelt oppsagt. Bringes arbeidsforholdet til opphør i permitteringstiden, plikter arbeidstakerne å utføre arbeid i oppsigelsestiden med mindre en ny arbeidsavtale er til hinder for det. Faller arbeidsplikten av denne grunn bort, bortfaller betaling for oppsigelsestiden.

14 14 Ved oppsigelse fra arbeidstaker som er permittert, gjelder arbeidsmiljøloven 15-3 (9). Arbeidstaker som ikke er sagt opp og som ikke blir gjeninntatt ved permitteringstidens utløp, har rett til lønn i oppsigelsestiden Spesielle bestemmelser a. Når arbeidstaker er permittert løper plikten til syketrygd så lenge den består etter loven, men bare så lenge arbeidstakeren ikke er i annet arbeid. b. Punkt 11.3 medfører ingen endring i den sedvanemessige rett til å permittere på grunn av værhindringer.

15 15 HOVEDTARIFFAVTALE Med bakgrunn i friskolelovens 4-4 Lønns- og arbeidsvilkår, gjelder de til enhver tid inngåtte avtaler mellom KS og Utdanningsforbundet som omfatter undervisningspersonalet i offentlig grunnskoler, videregående opplæring og voksenopplæringen. Pr er dette følgende avtaler: Hovedtariffavtalen, Fellesbestemmelsene: Sentrale generelle særavtaler (SGS) SGS 1001 Reiseregulativet SGS 1010 Følge av pasient/klient/elev SGS 1002 Arbeidstøy Sentrale forbundsvise særavtaler (SFS): SFS 2213 Undervisningspersonalet i kommunal og fylkeskommunal grunnopplæring Sentral avtale i SFS 2213 gjelder dersom ikke de lokale partene er enige om noe annet. REGULERING 2. AVTALEÅR Eventuelle forhandlinger mellom KS og Utdanningsforbundet om lønnsendringer for 2. avtaleår gjøres gjeldende for undervisningspersonalet som omfattes av denne avtalen. LØNNS- OG STILLINGSBESTEMMELSER Garantilønn: Undervisningspersonalet er til enhver tid - som et minimum - garantert den minstelønn som er gjeldende på tariffområdet KS/Utdanningsforbundet.

16 16 Lokale drøftinger De lokale parter avholder et lønnspolitisk drøftingsmøte minst en gang per år. Drøftingene tar utgangspunkt i virksomhetens totale situasjon, lønnspolitiske retningslinjer og bruk av hovedtariffavtalens forhandlingsbestemmelser. Arbeidsgiver skal hvert år legge fram tallmateriale som viser lønnsnivå og lønnsutvikling bl.a. fordelt på kjønn for også å kunne drøfte likelønn. Det skal føres referat fra drøftingsmøtet hvor det skal fremgå om det foreligger enighet. Lønnssamtale Dersom den ansatte gjennom to år oppnår en vesentlig lavere lønnsutvikling enn lønnsutviklingen for sammenliknbare stillinger i virksomheten, skal det gjennomføres en lønnssamtale mellom arbeidsgiver og den ansatte. Den ansatte har rett til å la seg bistå av sin tillitsvalgte. I samtalen skal arbeidsgiver og den ansatte i fellesskap diskutere hvilke tiltak som kan iverksettes for at den ansatte skal oppnå bedre lønnsutvikling. Det skal føres referat fra samtalen dersom den ansatte ber om det. Tilleggslønn Faste og variable tillegg knyttet til arbeidsytelse er pensjonsgivende når de godtgjøres som årsbeløp og utbetales på samme måte som ordinær lønn. Dette gjelder følgende ytelser: Lørdags- og søndagstillegg Kvelds- og nattillegg Ytelser som etter SFS 2213 er pensjonsgivende Deltidstilsatte, vikarer og tilsatte med tidsbegrenset tilsetting som får månedslønn, får tillegget beregnet på samme måte som for faste heltidstilsatte. Lederavlønning Lønn til skolens daglige leder (rektor) er ikke gjenstand for ordinære lokale forhandlinger, men fastsettes i særskilte forhandlinger mellom partene. Forhandlingene gjennomføres en gang pr. år. Oppnås ikke enighet under forhandlingene, kan hver av partene bringe tvisten inn for en nemnd bestående av en representant for virksomheten, en representant for vedkommende organisasjon samt en nøytral oppmann som partene søker å bli enige om. Blir partene ikke enige, oppnevnes oppmannen av kretsmekleren. Lokale forhandlinger Årlige lokale forhandlinger holdes innenfor den samme økonomiske rammen som den som er fastsatt av partene KS og Utdanningsforbundet, og med samme virkningstidspunkt. For øvrig gjelder de til enhver tid gjeldende regler om lønnsplassering og lønnstillegg i KS tariffområde. Oppnås ikke enighet under forhandlingene, kan hver av partene bringe tvisten inn for en nemnd bestående av en representant for virksomheten, en representant for

17 17 vedkommende organisasjon samt en nøytral oppmann som partene søker å bli enige om. Blir partene ikke enige, oppnevnes oppmannen av kretsmekleren. Særskilte forhandlinger Partene kan, uavhengig av de årlige lokale forhandlingene, ta opp forhandlinger om omgjøring av stillinger, alternative lønnsplasseringer og/eller annen godtgjøring når: det er foretatt betydelige organisatoriske og/eller bemanningsmessige endringer det er skjedd betydelige endringer i en stillings arbeids- og ansvarsområde en stillings arbeids- og ansvarsområde er betydelig endret som følge av at arbeidstakeren i stillingen har fullført kompetansegivende etter-/ videreutdanning. Virkningstidspunkt for eventuelt forhandlingsresultat settes til den dato endringen fant sted. Oppnås ikke enighet under forhandlingene, kan hver av partene bringe tvisten inn for en nemnd bestående av en representant for virksomheten, en representant for vedkommende organisasjon samt en nøytral oppmann som partene søker å bli enige om. Blir partene ikke enige, oppnevnes oppmannen av kretsmekleren. UNDERVISNINGSSTILLINGER I SKOLEN Tilsatte i undervisningsstilling lønnes som lærer, adjunkt, adjunkt med tilleggsutdanning, lektor og lektor med tilleggsutdanning etter reglene i tariffavtalen basert på normert studietid (studiepoeng/vekttall). Godkjenning av normert studietid (studiepoeng/vekttall) foretas av utdanningsinstitusjonene og kan ikke overprøves av tilsettingsmyndigheten. Innplassering som lærer, adjunkt, adjunkt med tilleggsutdanning, lektor og lektor med tilleggsutdanning forutsetter fullført faglig og pedagogisk utdanning. Praktisk pedagogisk utdanning (PPU) teller ved innplassering med det antall studiepoeng/ vekttall som utdanningen utgjorde på det tidspunkt den ble tatt, likevel slik at all godkjent praktisk pedagogisk utdanning fastsettes til minst 30 studiepoeng/10 vekttall. De som fyller de faglige kravene og har fag som er med i læreplanene for vedkommende skoleslag, ved midlertidig eller fast stilling på vilkår eller vikartjeneste, får minstelønn som om vedkommende hadde fullført sin utdanning i sin helhet. Lærer Tilsatte i undervisningsstilling som har godkjent utdanning fra universitet eller høgskole tilsvarende 3 års normert studietid (180 studiepoeng/60 vekttall), lønnes som lærer.

18 18 Adjunkt Tilsatte i undervisningsstilling som samlet har godkjent utdanning fra universitet eller høgskole tilsvarende 4 års normert studietid (240 studiepoeng/80 vekttall), lønnes som adjunkt. Adjunkt med tilleggsutdanning Tilsatte i undervisningsstilling som har godkjent utdanning tilsvarende minst 5 års normert studietid (300 studiepoeng/100 vekttall), lønnes som adjunkt med tilleggsutdanning. Lektor Tilsatte i undervisningsstilling som har godkjent mastergrad, hovedfagseksamen eller godkjent videreutdanning på hovedfags/mastergradsnivå, lønnes som lektor. Lektor med tilleggsutdanning Tilsatte i undervisningsstilling som har godkjent mastergrad, hovedfagseksamen og som samlet har godkjent utdanning fra universitet eller høgskole tilsvarende 6 års normert studietid (360 studiepoeng/120 vekttall) eller mer, lønnes som lektor med tilleggsutdanning. Morsmålslærer Tilsatte som skal gi undervisning i og på morsmål for fremmedspråklige elever og som har godkjent lærerutdanning og eventuelt tilleggsutdanning fra Norge og hjemlandet, lønnes som lærer, adjunkt, adjunkt med tilleggsutdanning, lektor, lektor med tilleggsutdanning etter reglene om normert studietid. Merknader: Tidligere godkjent kompetanse Alle med lærerutdanning godkjent etter tidligere regler eller ved dispensasjon, har fremdeles gyldig kompetanse. Disse lønnes for stilling lik den godkjenning de fikk. Innplassering i stilling etter videreutdanning skjer ut fra samlede studiepoeng/vekttall. Videreutdanning Tilfredsstiller en lærer/adjunkt/lektor som har tatt tilleggsutdanning kravene til å bli lønnet i en ny stillingsbetegnelse, skal dette skje med virkningstidspunkt fra 1.august for dokumentert tilleggsutdanning med avlagt eksamen i vårsemesteret, og 1. januar for dokumentert tilleggsutdanning med avlagt eksamen i høstsemesteret. Ved innplassering i ny stillingsbetegnelse beholdes tjenesteansienniteten og lokale lønnstillegg gitt i tillegg til tidligere minstelønn, sog slik at man ikke beholder lokale tillegg som dokumentert er gitt for den samme tilleggsutdanning som inngår i grunnlaget for innplassering i ny stillingskode. Faglærere i yrkesfaglige studieretninger I tillegg til universitets- og høgskoleutdanning skal videreutdanning for faglærere i yrkesfaglige studieretninger tatt utenom universitets- og høgskolesystemet (f. eks. et fagbrev i tillegg til det som gir tilsettingskompetanse) godkjennes som videreutdanning og gi grunnlag for innplassering i ny stillingsbetegnelse. Et ekstra fagbrev vurderes lik 60 studiepoeng

19 19 Morsmålslærer med andre kvalifikasjoner enn godkjent lærerutdanning Tilsatte som skal gi undervisning i og på morsmål for fremmedspråklige elever som har ikke har godkjent lærerutdanning fra Norge eller hjemlandet, tilsettes midlertidig og lønnes som lærer. PENSJONSFORHOLD For arbeidstakere som er omfattet av denne tariffavtalen er det opprettet pensjonsordning i Statens Pensjonskasse. FORSIKRINGER For arbeidstakere som er omfattet av denne tariffavtalen er det opprettet avtale om ytelser etter dødsfall/gruppelivsforsikringer samt erstatning ved yrkesskade/yrkessykdom ihht. Fellesbestemmelsenes jf. 10 og 11. (polise nr.).. (forsikringsselskapets navn) VARIGHET Tariffavtalen gjelder for perioden 1. mai april Hvis tariffavtalen til den tid ikke er sagt opp av noen av partene med 3 - tre - måneders skriftlig varsel, er den fremdeles gjeldende 1 - ett - år ad gangen, med samme gjensidige oppsigelsesfrist. Sted... Dato UTDANNINGSFORBUNDET