Rapport og planer ( ) for Universitetet i Tromsø Ref. 2012/5093

Transkript

1 Rapport og planer ( ) for Universitetet i Tromsø Ref. 2012/5093 1

2 Innhold 1. Innledning Rapport Rapport for virksomheten i Øvrig rapportering Planer for Planer for virksomheten Plan for tildelt bevilgning

3 1. Innledning Universitetet i Tromsø (UiT) er et breddeuniversitet som tilbyr både tradisjonelle universitetsutdanninger og profesjonsutdanninger. UiT er en forskningsinstitusjon, der det forskes i et bredt spekter av fagområder, og en institusjon som satser på faglig og kunstnerisk utviklingsarbeid. Vår visjon er: Vi skal skape et nasjonalt og internasjonalt kraftsenter for kompetanse, vekst og nyskapning i nordområdene. Kunnskapsmotor i landsdelen. UiT skal være en pådriver og en ressurs for den videre velferdsutviklingen i Nord-Norge. Universitetet skal bli en tydeligere regional aktør og samarbeidspartner for offentlig og privat arbeidsliv. Universitetet skal ta et særlig ansvar for å utdanne kandidater med gode og relevante kvalifikasjoner til sentrale yrker innenfor velferdssamfunnet, som helse, omsorg, kultur og utdanning. Samtidig krever innovasjon og verdiskapning i næringslivet godt kvalifiserte kandidater på områder som naturvitenskap, teknologi og økonomi. Utviklingsarbeidet innenfor disse områdene skal foregå i et nært samarbeid med næringslivet, kunst- og kulturlivet, offentlig sektor og samfunnet for øvrig. Universitetet er opptatt av å utvikle den totale forsknings- og utdanningsvirksomheten i Nord-Norge, og skal aktivt søke gode og effektive løsninger for samhandling og arbeidsdeling med de øvrige forsknings- og utdanningsinstitusjonene i landsdelen. Sentral i nasjonens nordområdesatsing. Kompetanse er den sentrale innsatsfaktoren i utviklingen av nordområdene. Den store nasjonale satsingen og langsiktige utviklingen i nordområdene utfordrer Universitetet i Tromsø til å bygge opp og videreutvikle sterke forskningsmiljøer og undervisningstilbud innenfor en rekke områder. Universitetet skal engasjere seg i forvaltningen av både marine ressurser, fossile og fornybare energikilder, urfolks kultur og rettigheter og de øvrige kulturene i nordområdene. Universitetets innsats i nordområdene skal være preget av en høy etisk bevissthet om helse, miljø, klima, kultur og gode levekår for alle som bor i nord. Universitetet skal dele kunnskap med allmennheten gjennom å drive og utforske nye former for allmennrettet forskningsformidling. En internasjonal ressurs på våre spesialområder. UiT skal være internasjonalt orientert. Vårt internasjonale engasjement skal være basert på kunnskap, respekt og forståelse. De komparative fortrinn som er opparbeidet gjennom særlig sterke fagmiljøer og geografisk beliggenhet, skal utnyttes og forsterkes. På disse fagfeltene skal universitetet konkurrere om forskningsmidler både nasjonalt og internasjonalt. Universitetet skal bidra til internasjonalt freds- og solidaritetsarbeid ved å ta initiativ til å styrke forsknings- og utdanningsmiljøer i utviklingsland. Styrets vurdering av eget arbeid UiT vedtok våren 2008 ny styringsmodell med delt ledelse på institusjonsnivå, med valgt rektor og tilsatt universitetsdirektør, og enhetlig ledelse på fakultets- og instituttnivå med tilsatte dekaner og instituttledere. Fakultetsstyrene har eksterne styreledere. Universitetsstyrets sammensetning følger normalordningen, og består av 11 medlemmer fordelt på fire eksterne medlemmer, to representanter for de fast vitenskapelig tilsatte, én representant for de midlertidig vitenskapelig tilsatte, én representant for det teknisk-administrative personalet og to studentrepresentanter. UiT har to prorektorer som begge har møte og talerett i styret, men ikke stemmerett. Ordningen ble evaluering høsten 2012 og er vedtatt videreført for neste periode. Styrets strategiske arbeid Styret hadde i 2012 i alt syv møter. Det er lagt fram 47 saker til vedtak. Styret har i de aller fleste saker kommet fram til enstemmige vedtak, og arbeider godt sammen som kollegialt organ der det også er rom for å diskutere uenigheter. Noen viktige saker i 2012 har vært: - Fusjon med Høgskolen i Finnmark - Organisering av sentrene under styret 3

4 - Styrings- og ledelsesordning ved UiT - Ny virksomhetsstyring budsjettfordeling i juni - Nytt studenthus Utvikling av en felles politisk plattform for fusjon i med Høgskolen i Finnmark har vært behandlet i styret på en rekke styremøter. Denne saken har naturlig nok skapt stort engasjement, og vært krevende også for styret. SAK og samfunnskontrakt har følgelig ikke vært så sentralt for styret i 2012, da etablerte prosjekt har blitt videreført fra 2011 i Mål og resultatstyring UiT har en strategiplan for Denne er i hovedsak bygget opp i tråd med KD sine sektormål, og omfatter følgende tema: Forskning og utviklingsvirksomheten, utdanningsvirksomheten, formidling og profilering, mennesker i organisasjonen og infrastruktur. Ny målstruktur i sektoren fra 2012 har resultert i en nærmere harmonisering mellom KD sin målstruktur og UiTs strategiplan. Den nye målstrukturen er behandlet i universitetsstyret i Målstrukturen for 2013 er justert noe jf. KD sine tilbakemeldinger fra etatsstyringsmøtet. UiT har en særlig oppfølging av utdanningsvirksomheten og forskningsvirksomheten gjennom egen rapportering til styret på disse områdene. Både utdanningsmeldingen og forskningsmeldingen vurderer særskilte risiko og utfordringer, som munner ut i styringssignaler til fakultetene. Disse meldingene legger også premisser for universitetets strategiske satsinger i budsjettbehandlingen. UiT endret fra 2012 sin virksomhetsstyring. Den viktigste endringen er budsjettildeling i juni, slik at budsjettenhetene kan utarbeide sine budsjett og årsplaner med kjent budsjettramme. Som del av endringen av virksomhetsstyringen legger UiT om rutinene for utdanningsmelding og forskningsmelding. Fra 2012 vil disse meldingene legges fram hvert tredje år, med en forenklet rapportering i mellomværende år. System for vurdering av risiko Risikostyring er en del av arbeidet med mål- og resultatstyring ved UiT. I arbeidet med plandokumentet (rapport og planer) gjøres det risikovurderinger med utgangspunkt i strategiplan, virksomhetsmål og sektormål. I den nye virksomhetsstyringen, blir risikovurderinger en del av malene for årsplaner for alle budsjettenheter. Mål - og resultatstyringen vil gjennom dette få en bedre forankring i hele organisasjonen enn tidligere. Tilbakemeldinger fra etatsstyringsmøte Tilbakemeldingene fra etatsstyringsmøtet 2012 går først og fremst på forholdet mellom ny målstruktur, strategiplan og styringsparametere. Universitetsstyret ønsker ikke å benytte et for omfattende system med styringsparametere, men søker å ha disse så målrettet som mulig mot risikovurderinger og suksessfaktorer da dette gir en riktigere fokus sett fra styrets ståsted. Tilbakemeldingene om institusjonens profil og virksomhetsmålene vil bli ytterligere presisert i planer for

5 2. Rapport 2012 Innledning Med utgangspunkt i planer 2012 avlegger UiT sin rapport for virksomheten. Rapporteringen følger samme struktur som plandokumentet, og vurderer prioriterte tiltak og fokusområder som var resultat av risikovurderingene for De kravene som KD har formulert i sin mal for Rapport 2012 er besvart, men strukturen følger UiT sin struktur for virksomhetsstyringen. I de ulike punktene i rapporten og i styringsparameterne henvises det til de ulike virksomhetsmålene ved å sette tallhenvisningen i parentes. 2.1 Rapport for virksomheten i 2012 Sektormål 1: Hovedmål UiT: Virksomhetsmål 1.1 Virksomhetsmål 1.2 Virksomhetsmål 1.3 Universiteter og høyskoler skal gi utdanning av høy internasjonal kvalitet i samsvar med samfunnets behov. UiT skal ha gode og relevante utdanningstilbud basert på forskning og faglig og kunstnerisk utviklingsarbeid på internasjonalt nivå. Universitetet skal opprettholde bredde og mangfold i sitt samlede utdanningstilbud. UiT skal utdanne kandidater som er attraktive på arbeidsmarkedet nasjonalt og internasjonalt. Utforming av relevante studieprogram skal skje gjennom god samhandling med arbeids- og samfunnsliv. UiT skal tilby et godt læringsmiljø med undervisnings- og vurderingsformer som sikrer faglig innhold, høyt læringsutbytte og god gjennomstrømming. God nasjonal og internasjonal rekruttering er viktig for å utvikle den bredden i studieporteføljen som universitetets samfunnsoppdrag forutsetter. Studieprogramporteføljen og rekruttering (1.1) Utvikling av studieporteføljen og SAK Høsten 2012 tok Universitetet i Tromsø tok opp flere søkere totalt sett sammenlignet med tidligere år. UiT fortsatt en omfattende studieprogramportefølje, institusjonens størrelse tatt i betraktning. Siden 2011 har universitetsstyret lagt ned 10 studieprogram, og opprettet 8 nye. Studieprogramporteføljen vil også bli større fra høsten 2013 som følge av fusjonen mellom Universitetet i Tromsø og Høgskolen i Finnmark. UiT hadde en større gjennomgang av studieporteføljen i 2010 og 2011, og høsten 2011 behandlet universitetsstyret en prinsippsak om utvikling av studieporteføljen for å tydeliggjøre myndighet og finansielle rammer for utviklingen av porteføljen. Opptakstallene for høsten 2012 viser at universitetet fortsatt har flere studieprogram hvor færre enn 10 studenter er registrert som møtt. Dette viser at det fortsatt er en viss ubalanse mellom tilbud og etterspørsel innenfor enkelte av universitetets fagområder. Resultatet av disse prosessene vil komme til uttrykk i kommende år, hvor det bestrebes å finne en balanse mellom rollen som breddeuniversitetet og rekruttering til bærekraftige utdanninger som arbeidsmarked og studenter etterspør. Blant annet er følgende endringer gjort for 2012 og vedtatt for 2013: For Nytt bachelor- og masterprogram i matematikk og finans - Ny studieretning i bedriftsøkonomi i bachelorprogrammet språk og økonomi 5

6 - Omlegging fra femårig integrert master i farmasi til bachelorprogram i farmasi/reseptar og master i farmasi - Nytt masterprogram i Contemporary Art For Masterprogram i anvendt fysikk og matematikk (siv.ing) - Masterprogram i datanalyse og sensorteknologi (siv.ing) - Masterutdanning i sykepleie - Bachelorgrad i medie- og dokumentasjonsvitenskap I tillegg tilbyr Arkitekt og designhøgskolen en masterutdanning i landskapsarkitekt i Tromsø i samarbeid med UiT fra UiT har en rekke SAK prosjekt med Høgskolen i Finnmark og Høgskolen i Harstad. Selve prosjektene er under avslutning, og har gitt en del resultater i form av konkrete utdanningstiltak. SAK-prosjektene har også vært viktige i fusjonsprosessen mellom UiT og HiF, og mange av prosjektene videreføres direkte som del av fusjonsprosessen. UiT trekker fram følgende tiltak som er realisert - Felles master i barnevern i Tromsø fra Master i økonomi og administrasjon i Harstad. Tilbys av UiT. - Grunnskolelærerutdanning 1-7 i Harstad fra Felles rekrutteringstiltak (merfinansiert av RDA midler) - Sømløs flyt av studenter mellom campuser UiT vil også trekke fram samarbeidet med Høgskolen i Narvik om Y-vei for ingeniørutdanning som er realisert i Hammerfest fra høsten Andre SAK prosjekt innen sosialfag, lærerutdanning, idrett med mer blir videreført i fusjonsprosessen mellom UiT og HiF. Fleksible utdanninger UiT satser videre på utvikling av fleksible utdanninger, og har i 2012 gjennomført sitt andre år av et treårig fleks prosjekt. Interessen fra fagmiljøene til å realisere fleksibiliseringsprosjektet er større enn ressurstilgangen. Omorganiseringen av støttefunksjonene for fleksible studier realiseres fra 2013 med etableringen av RESULT og tydeligere arbeidsdeling mellom denne og IT-avdelingen. Fleksible studier er også et samarbeidsfelt for SAK-prosjektene og samfunnskontrakt. Det er etablert prosjekt støttet av UNINETT sitt ecampusprogram for å prøve ut utstyr for fjernundervisning på Mo i Rana og for å utvikle en fleksibel mastergrad innen sykepleie i Tromsø. Rekruttering UiT mister hvert år et betydelig antall potensielle studenter i perioden fra søknadsfrist til studiestart. Gjennom Samordna opptak høsten 2012 ga UiT tilbud om studieplass til 4146 studiesøkere, av disse valgte 1464 å takke nei til plassen. Undersøkelser av årsaken til frafallet i opptaksprosessen viser at hovedårsaken at de takker ja til studieplass ved et annet lærested, eller at de har takket ja via lokalt opptak til et annet tilbud ved UiT. Mange oppgir også at de er usikre på fremtidige yrkesvalg, eller at de heller skal jobbe. Antall som velger å takke nei må også sees i sammenheng med at UiT har mange åpne studieprogrammer og dermed sender ut flere tilbud sammenlignet med de andre breddeuniversitetene. Det viktigste UiT kan gjøre for å få ned antallet som velger å takke nei til studieplassen, er å informere og veilede søkere som føler seg usikre på sitt valg, og jobbe videre med å fleksibilisere flere utdanninger. Profilering av UiT som studiested vil fortsatt være viktig for å øke antallet søkere. 6

7 Kvalitet og frafall (1.2) Antall studiepoeng har økt jevnt de siste tre årene, fra 5411 enheter i 2009 til 6697 i Samtidig har antall studenter ved UiT økt fra 7938 til 9308, og studiepoeng per student økt fra 41,0 til 43,2. Dette viser at studiepoengproduksjonen ved UiT har økt betydelig i denne perioden. Kvalitet i utdanningen Universitetsdirektøren har besluttet at universitetsstyret hvert år skal behandle utdanningsmeldingen på våren og ikke på høsten som tidligere. I likhet med forskningsmeldingen, skal en utvidet versjon utdanningsmeldingen utarbeides hvert tredje år. I de to mellomårene skal det utarbeides en årsrapport til universitetsstyret som i hovedsak skal baseres på utdanningsstatistikk. Det betyr at utdanningsmeldinga for studieåret 2011/2012 ikke enda er behandlet av universitetsstyret. Universitetet har i forbindelse med studiekvalitetsarbeidet opprettet et fakultetsovergripende forum for kvalitetsarbeid. Forumet har som formål å styrke og harmonisere kvalitetsarbeidet hos fakultetene. Med henblikk på at en utvidet versjon av utdanningsmeldingen skal utarbeides hvert tredje år, vil forumet også spille en viktig rolle i forhold til å sikre informasjonsflyt og erfaringsdeling mellom nivåene i organisasjonen. - NOKUT NOKUT gjennomførte i 2012 evaluering av system for kvalitetssikring av utdanningsvirksomheten ved Universitetet i Tromsø. Rapporten fra den sakkyndige komiteen ble lagt frem for NOKUTs styre 12. desember 2012 som fattet følgende vedtak: System for kvalitetssikring av utdanningen ved Universitetet i Tromsø godkjennes. Den sakkyndige komiteen konkluderer i rapporten med at Universitet i Tromsø har et system for kvalitetssikring som omfatter alle sider ved utdanningsvirksomheten. I tillegg til innstillingen fra komiteen om at systemet anbefales godkjent, gir komiteen universitetet anbefalinger for videreutvikling det systematiske arbeidet med utdanningskvalitet innenfor fire områder; Styrke institusjonsnivået, etablere et student-mobiliserende prosjekt, videreutvikle evalueringsrutiner og forbedre elektronisk kommunikasjon med studentene. Universitetet er i gang med å følge opp disse anbefalingene fra NOKUT. Frafall og gjennomstrømning - Bachelor- og masterutdanninger UiT har ikke særskilte utfordringer knyttet til frafall fra utdanningene sammenliknet med de andre universitetene i Norge. Andel gjennomført på normert tid ligger over nasjonalt gjennomsnitt for bachelorutdanningene og litt under for masterutdanningene, men med en forbedring av resultatet for begge fra 2011 til Imidlertid tilsier UiTs studieportefølje med stort innslag av profesjonsutdanninger at studiepoeng per heltidsekvivalent bør være høyere enn ved de andre breddeuniversitetene. UiT er følgelig ikke tilfreds med frafallet i utdanningene, og anser dette som et viktig område å jobbe videre med. - Ph.d utdanninger Ved UiT ble det i 2012 gjennomført 110 disputaser, med en kvinneandel på 53 %. Dette er den høyeste kvinneandelen noensinne ved UiT. Av de 128 som ble tatt opp på doktorgradsprogram i 2012 har åtte sluttet (6,25 %), og 87 har disputert, tilsvarende en andel på 68 %. Data for gjennomføringstid og gjennomføringsgrad er ikke klare ved rapporteringstidspunktet. UiT har i 2012 hatt særlig fokus på å tilrettelegge for at ph.d.-studentene selv skal kunne registrere seg og melde seg opp til emner og eksamener i opplæringsdelen, ved at Studentweben nå også tas i bruk for ph.d.-studenter. Dette skal bidra til at studentene selv bedre kan følge med på studieprogresjonen, samt at administrasjonen får bedre oversikt over aktive og ikke aktive studenter. 7

8 Godt læringsmiljø - Universell utforming og individuell tilrettelegging Læringsmiljøutvalget ved Universitetet i Tromsø vedtok Handlingsplan for tilrettelegging og tilgjengelighet i møte den 7. februar Handlingsplanen angir mål og handlinger for tilretteleggingsarbeidet ved UiT, og beskriver de prinsippene som skal ligge til grunn for tilretteleggingsarbeidet ved universitetet. I handlingsplanen er det satt fokus på at UiT skal arbeide aktivt for å oppnå et universelt utformet læringsmiljø, slik at UiT skal oppleves som inkluderende og åpent. Studentene er gjennom nettsiden Si ifra! oppfordret til å gi tilbakemeldinger på hvordan studiekvaliteten og læringsmiljøet oppleves, slik at disse kan inngå i UiTs arbeid med kontinuerlig forbedring. For å sikre at individuelt tilpassede studieløp forvaltes likt på tvers av fakultetene, møtes studie- og eksamenskonsulenter møtes regelmessig hvert semester i egnede forum. Formålet med møteplassene er å gi opplæring samt å diskutere egnede individuelle tilretteleggingstiltak ved eksamen og studiesituasjonen for øvrig. På denne måten søker UiT å sikre en lik forståelse av regelverket som omhandler individuell tilrettelegging for studenter med funksjonsnedsettelser. - Studenthus Et godt velferdstilbud og et godt studentmiljø i Tromsø er viktige faktorer for god rekruttering av studenter til Universitetet i Tromsø (UiT). Universitetet har det overordnede ansvaret for studentenes læringsmiljø og skal i samarbeid med Studentsamskipnaden i Tromsø legge forholdene til rette for et godt studiemiljø, og å arbeide for å bedre studentvelferden på lærestedet. Studenthuset Driv AS har i så måte vært et av flere instrument som har vært brukt til å oppfylle de mål som er satt for høyere utdanning i regionen. Formålet med Studenthuset Driv AS er å drive et studenthus i Tromsø på ideell basis. Gjennom de siste årene har det vært arbeidet med ny lokalisering av studenthuset. Studentene ønsker seg mer egnede lokaler, og har derfor tatt initiativ til Nye Driv. Under forutsetning av at finansieringen kommer på plass, bevilget Universitetet i Tromsø kr 10 mill. til refusjon av investeringsutgifter som Studentsamskipnaden i Tromsø har med flytting av Studenthuset inn i nye lokaler i Mack Kvartalet i Tromsø sentrum. - LMU I studieåret 2011/2012 har Læringsmiljøutvalget jobbet med oppfølgning av Handlingsplan for tilrettelegging og tilgjengelighet samt fulgt opp arbeidet med ny handlingsplan for Læringsmiljøutvalget har også hatt fokus på å øke studentenes engasjement i fora og utvalg og øke studentenes bevissthet omkring rettigheter og klagemuligheter. Andre viktige arbeidsoppgaver har vært å følge opp tildelinga av midler til studiekvalitetsfremmende tiltak, følge opp funn fra Læringsmiljøundersøkelsen 2011, og fremskaffe informasjon om og skape dialog om studentvelferd som en del av læringsmiljøet. Utvikle internasjonaliseringen av studietilbudene videre (1.3) Internasjonal mobilitet Styringsparameteren for studentmobilitet viser at tendensen med økt mobilitet fortsetter, særlig for innreisende studenter. Det var i 2012 flest utvekslingsstudenter fra Tyskland (40), etterfulgt av Russland og Storbritannia. Hvis vi hadde sett Norden under ett, ville de vært det største landet (41). Det er en markant nedgang i utvekslingsstudenter fra Russland, mens det er en markant økning fra Storbritannia. Tallet for utreisende studenter ligger stabilt rundt 160. Det har i forrige periode vært jobbet med å kvalitetssikre og redusere antall utvekslingsavtaler. Hensikten er å sikre at studentene reiser til og kommer fra institusjoner som er kjent for våre fagmiljøer, og som vi dermed kjenner kvaliteten på. En like viktig målsetting er å knytte variere samarbeidsrelasjoner til utvalgte institusjoner. 8

9 Engelskspråklige studietilbud Det er i dag 22 engelskspråklige masterprogram ved UiT, det er det samme som forrige studieår. De studentene som tas opp på disse er enten selvfinansierende, en del av kvoteprogram, eller free-movere. Det har de senere årene vært en stor økning i antall søknader, noe som trolig skyldes at det er innført studieavgift for internasjonale søkere både i Sverige og Danmark. I tråd med internasjonale trender, kommer søkerne særlig fra asiatiske og afrikanske land, og det er særlig studietilbud innen økonomi, naturvitenskap og teknologi som tiltrekker store søknadsmengder. Det var en nedgang i søkermengden fra 2010 til 2011, men tallene (1455) for 2012 viser en økning på 40 % fra året før. Til kvoteordningen tas det opp søkere fra institusjoner vi har samarbeidsavtale med, til forhåndsgodkjente plasser. Under denne ordningen er det flest søkere fra Ghana, og Master in Peace and Conflict Transformation har desidert størst søkning blant disse. Forvaltning og kvalitet i opptak UiT vil være pådriver for å utvikle tiltak på nasjonalt nivå som kan lette institusjonenes arbeid og hindre dobbeltarbeid i opptaket av utenlandske studenter til masterstudier. For å lette på søknadsbehandlingen er opptaksarbeidet høsten 2012 gjort elektronisk, ved bruk av Søknadsweb og Felles Studentsystem (FS). Hensikten var bl.a. å sile ut de søkerne som ikke var kvalifisert. Vi opplevde imidlertid en økt søknadsmengde, som tyder på at dette ikke har fungert etter hensikten. Ytterligere tiltak, som økte opptakskrav, vil vurderes videre. Styringsparametere for rapportering 2012 Nasjonale styringsparametere - Studentene skal lykkes med å oppnå læringsutbyttet som er definert for studieprogrammene (1.2) Alle fakultetene har jobbet med implementering av kvalifikasjonsrammeverket på sine studier. Læringsutbyttet formuleres slik at det kan etterprøves, og det skal være tydelig sammenheng mellom studieprogrammets krav til læringsutbytte og de læringsaktiviteter og vurderingsformer som er valgt i programmet. Denne sammenhengen er avgjørende for å sikre oppnåelse av forespeilet læringsutbytte. Studentevalueringer og kandidatundersøkelser vil i tiden fremover ha større fokus på studentenes, kandidatenes og arbeidsgivernes oppnåelse av læringsutbytte. Alle programmene skal også ekstern evalueres i løpet av en viss periode. Kvalitetssikring av læringsutbyttebeskrivelser er en viktig del av slike evalueringer. Andel gjennomføring på normert tid (1.2) -Bachelor -Master Andel uteksaminerte kandidater tatt opp på doktorgradsprogram seks år tidligere (1.2) Ambisjonsnivå 33,1 31,9 33,7 35, ,9 68,5 70 Egne styringsparametere Antall nye studiepoeng per egenfinansiert heltidsekvivalent (1.2) Antall tatt opp og andel nye opptatte studenter (1.1) Ant. inn/utreisende på utvekslingsavtaler (1.3) Ambisjonsnivå 44,0 44, /51,2% 6414/52,6% 8000/55%

10 Sektormål 2: Hovedmål UiT: Virksomhetsmål 2.1 Virksomhetsmål 2.2 Virksomhetsmål 2.3 Universiteter og høyskoler skal i tråd med sin egenart, utføre forskning, kunstnerisk- og faglig utviklingsarbeid av høy internasjonal kvalitet. UiT skal være en internasjonal institusjon for forskning kunstnerisk og faglig utviklingsarbeid av høy kvalitet. Universitetet skal bidra til at den nasjonale bredden i grunnforskningen blir ivaretatt. På utvalgte områder skal universitetet være internasjonalt ledende. UiT skal frembringe FoU-miljøer på høyt internasjonalt nivå. UiTs særlige fortrinn på nordområderelevant forskning som skal utnyttes. UiT skal ha gjennomslag i NFR og EU sine forskningsprogram og andre eksterne finansieringskilder for FoU. UiT skal synliggjøre FoU-innsats gjennom økte publikasjoner i anerkjente og relevante publikasjonskanaler. Generelt Det har de siste årene vært en dreining mot større forskningssatsinger både nasjonalt og internasjonalt, finansiert av NFR og EU. UiT har de siste årene arbeidet målrettet for at forskere og forskningsgrupper skal lykkes best mulig innenfor de store programmene, og har satt inn ekstra ressurser for å nå dette målet. I 2012 fikk UiT for tredje gang tildelt et Senter for fremragende forskning (SFF); Centre for Arctic Gas Hydrate, Environment and Climate (CAGE). UiT hadde i tillegg to søknader om SFF som også fikk karakter 7 på alle vurderingskriterier, men som ikke nådde helt opp i konkurransen. UiT har også nest høyest suksessrate av samtlige norske universiteter i EUs 7. rammeprogram, noe som viser at forskere og forskergrupper ved UiT er i stand til å vinne fram i de store konkurransene om forskningsmidler. UiTs uttelling i de store programmene bidrar sterkt til forskningsaktiviteten ved UiT, men fører til økt bindinger som reduserer UiTs handlingsrom. Dette er utfordrende, særlig ved enkeltfakulteter med høy andel ekstern finansiering. For UiT vil det alltid være spenning mellom bredde og spissing i forskningen, og universitetet har ikke store ressurser som settes av til strategiske forskningsområder. Satsingene er følgelig langsiktige, og må utvikles over tid med en kombinasjon av interne- og eksterne midler. Publikasjoner(2.1,2.3) I femårsperioden har UiT hatt en økning i forfatterandeler på 48,1 %. Nasjonalt øker imidlertid også publiseringsaktiviteten og det betyr igjen at hvert publikasjonspoeng gir mindre økonomisk uttelling i RBO enn tidligere. UiT kan over tid vise til en liten økning i andelen av publikasjonspoeng i sektoren med 7,8 % av publiseringspoengene i Publiseringsresultatene for 2012 vil først være klare 4. april. Fakultetene har utarbeidet egne handlingsplaner for å øke publiseringen i de enkelte fagmiljøene, og har implementert disse i Ledelsen ved enhetene, på både dekan- og instituttledernivå, har vært sentrale i å legge klare forventninger til forskerne og i å øke bevisstheten til den enkelte forsker i å velge de rette publiseringsstrategier. Opplæring og oppfølging av forskerne anses sammen med evnen til å skaffe økt ekstern finansiering som sentralt for å fortsette økningen i publisering. 10

11 Søknadsaktivitet/ekstern finansiering (2.2) EU/NFR I 2012 har UiT fokusert mer enn tidligere på tiltak rettet mot administrativt personale som har dedikerte støttefunksjoner mot ekstern finansiering. Tiltakene har både vært rettet mot søknads- og driftsfasene i prosjektene, og UiT har i noen av disse leid inn eksterne konsulentfirmaer som bidragsytere. UiT bygger gjennom disse tiltakene kompetanse som det vil være viktig å vedlikeholde i kommende år. UiT har i 2012 videreført de gode erfaringene med å etablere ressursgrupper med administrativt ansatte fra 2-3 nivåer rundt prosjektledere i større EU- eller Forskningsrådsprosjekter. Alle søknader til EU har i 2012 blitt kvalitetssikret administrativt før de ble sendt inn. UiT vil vurdere organiseringen av støttefunksjonene for ekstern finansiering som del av arbeidet med utviklingen av administrasjonen (forbedringsprosessene). UiT begynte i 2012 å premiere gode EU-søknader som ikke nådde helt opp i konkurransen ved å tildele prosjektene postdoktorstillinger. Hensikten er å stimulere til flere søknadsinitiativ mot EUs rammeprogrammer. SFF/SFI UiT fikk i 2012 tre søknader om SFF videre til andre runde i Forskningsrådet. Egne ressursgrupper var knyttet til disse søknadsinitiativene, og alle tre fikk høyeste oppnåelige karakter på alle kriterier i Forskningsrådet (karakter 7). Til tross for dette fikk UiT kun tilslag på én av disse søknadene. Centre for Arctic Gas Hydrate, Environment and Climate (CAGE) ble 1. januar 2013 etablert ved UiT (NT-fak). ERC UiT gjennomførte i 2011 et eget program rettet mot ERC starting grant der 18 unge forskere ble valgt ut til å delta i et kursopplegg et semester og som involverte både interne og eksterne ressurspersoner. En del av de som deltok i dette programmet valgte å søke om ERC starting-grant først i Én av disse nådde helt fram til intervjurunden, men fikk dessverre ikke finansiering av sitt prosjekt. Forskerutdanning(2.1,1.2) Økt kvalitet i ph.d.-utdanningen har vært prioritert ved UiT i mange år. Fakultetene har arbeidet med å øke antallet emner på doktorgradsnivå, slik at studentene får tilgang på nødvendig kurs i studieløpet. Stadig flere fagmiljøer organiserer ph.d.-studiet som forskerskoler selv om de ikke formelt er opprettet som forskerskoler, så modellen med tettere organisering av ph.d-utdanningene øker i omfang. Studentene tilbys i økende grad skreddersydde kurs og gis anledning til å delta i større faglige fellesskap. For å øke kvaliteten på den veiledningen for ph.d.-studentene er det i 2012 utarbeidet et eget kurs i veiledning av ph.d.-studenter for førsteamanuenser og professorer. UiT mener dette vil være et viktig bidrag for å øke kvaliteten på veiledningen som gis. Kurset arrangeres for første gang i januar En stor andel av ph.d-studentene har 25 % pliktarbeid i sin stilling. Studentene har meldt inn behov for opplæring i universitetspedagogikk for å kunne gjøre en bedre jobb i de undervisningsoppgavene som tildeles. Kurset blir nå et fast tilbud ved UiT, og arrangeres på norsk i høstsemesteret og på engelsk på vårsemesteret. Det er fortsatt en utfordring for noen realfag og humanistiske fag å få besatt alle ledige stipendiatstillinger, og i enkelte tilfeller må stillinger lyses ut flere ganger for å få dem besatt av kvalifisert personale. UiT har nå en stagnasjon i opptaket av ph.d.-studenter. Dette vil føre til at antallet disputaser de kommende årene også vil stagnere. Universitetene er ikke blitt tildelt nye stipendiatstillinger over statsbudsjettet de senere årene, og det er derfor nødvendig å sørge for at flere ph.d.-studenter finansieres av eksterne kilder. Ved UiT har det vært en sterkere tendens enn ved de andre universitetene til at forskere som søker ekstern finansiering prioriterer postdoktorstipender fremfor doktorgradsstipender. 11

12 Forskerskolene UiT har siden 2004 satset på forskerskoler som et av de viktigste tiltakene for å øke kvaliteten på ph.d.- utdanningene. Universitetsstyret har etablert seks forskerskoler som institusjonelle forskerskoler, som har fått økte ressurser i form av stillinger og driftsmidler. Disse skolene får støtte i ti år, slik at de første skolene opphører som institusjonelle forskerskoler i I 2011 ble fakultetsstyrene gitt fullmakt til å opprette egne forskerskoler ut fra fastsatte organisatoriske og faglige retningslinjer. Dette har resultert i tettere kobling mellom forskerskolene og det enkelte fakultets strategiske satsingsområder. Vi ser nå at det er blitt et mangfold av forskerskoler ved UiT, med ulikt faglig fokus og organisering. Felles for alle er at det fokuseres på kullfølelse og tilhørighet til forskerskolen med tilhørende forskergrupper. Forskerskolestudentene gis et felles opplæringstilbud og to eller flere veiledere som skal følge studentene tett. UiT er vertskap for to nasjonale forskerskoler opprettet i regi av Forskningsrådet. Forskerskolen innen befolkningsbasert epidemiologi (EPINOR) ble gitt status som nasjonal forskerskole i Flere fagmiljø ved UiT er deltakere i nasjonale og internasjonale forskerskoler som andre institusjoner er vertskap for. Internasjonalisering I 2012 ble det nedsatt en bredt sammensatt arbeidsgruppe som skal gi råd om hvordan UiT bedre kan organisere arbeidet med internasjonalisering innen både forskning og utdanning. Gruppens arbeid inkluderes nå i administrative forbedringsprosesser, og prosjektet omorganiseres i tråd med dette. Målsetningen er å få til bedre organisering og arbeidsdeling av støttefunksjonene rundt internasjonalisering for å utnytte samarbeidsavtaler bedre og å øke mobiliteten både blant studenter og ansatte. For 2012 var det satt av 2,5 millioner kroner øremerket utenlandsopphold for minst 3 mnd. varighet for ph.d- studentene. Ordningen ser ikke ut til å utnyttes godt nok med gjeldende retningslinjer, og spørreundersøkelsen blant ph.d.-studentene i 2011 avdekket ønsker om støtte til kortere utenlandsopphold. UiT vil vurdere retningslinjene for utenlandsopphold i 2013 for å tilrettelegge bedre for utenlandsopphold av kortere varighet. De senere år har rundt en tredjedel av ph.d-studentene vært utenlandske statsborgere. Dette reflekteres også i andelen utenlandske statsborgere som disputerer ved UiT. Av de 110 som disputerte i 2012 var 32 utenlandske statsborgere, fordelt på 13 ulike hjemland. Dette tilsvarer 29,1 %, og er samme andel som i Høy andel utenlandske ph.d-studenter vurderes som viktig i internasjonaliseringen ved UiT, men er også en utfordring administrativt vedr. søknads- og opptaksprosesser. Innen enkelte fagområder er det utelukkende utenlandske søkere på utlyste stipendiatstillinger. Andelen utenlandske ph.d-studenter er også i en del tilfelle utfordrende i forhold til undervisning som del av sitt pliktarbeidet. Det nye kurstilbudet i universitetspedagogikk for engelskspråklige ph.d.-studenter skal bidra til å ruste utenlandske ph.d-studenter bedre for undervisningsoppgaver. Styringsparameter for rapportering 2012 Nasjonale styringsparametere - Resultatoppnåelse på forskning i forhold til sin egenart (KD). Som et breddeuniversitet har UiT publikasjoner innen en rekke fagområder. UiT jobber strategisk med å befeste sin profil som et nordområdeuniversitet. Det har vært jobbet og det jobbes systematisk med nordområderelevant forskning, noe som har gitt tydelige resultater dokumentert i NIFU-rapport : Institusjonsanalysen viser at Universitetet i Tromsø (UiT) er den klart største bidragsyteren til den vitenskapelige nordområdepubliseringen med en andel på 22 prosent av den nasjonale totalen UiT har organisert sin nordområdeforskning gjennom en rekke forskningsgrupper og tiltak. Etableringen av SFFen innen geologi (CAGE) blir et viktig bidrag til nordområdeforskningen videre. 12

13 - Samspill mellom forskning og utdanning Ph.d-programmene og forskerskoler er viktige integreringspunkter mellom utdanning og forskning. Gjennom forskningen blant disse, og de nye opplæringstiltakene i pedagogikk for ph.d- studenter søker en å integrere forskning og utdanning. Masterutdanninger har naturlig nok en tett integrering mot forskningen gjennom masteroppgave, forskningsmetode og veiledningen fra universitetets vitenskapelige personale. Universitetets egen forskning integreres i undervisningen må alle nivå så langt dette er faglig relevant i de ulike studieprogrammene. Egne styringsparametere Gjennomsnittlige publikasjonspoeng per undervisnings-, forsknings og formidlingsstilling siste tre år(2.3, 2.1)) Forskningsrådets tildelinger per undervisnings-, forsknings og formidlingsstilling (2.2) Tildelinger fra EU per undervisnings-, forsknings og formidlingsstilling (2.2) Antall søknader og tilslag på SFF, SFI og ERC grants (2.2) Ambisjonsnivå 0,79 Tallmateriale foreligger 4. april 0, ,6 12, (2 2 ) ERC grants 1 SFF 0 ERC grants 1 ERC grant Uttelling på RBO (2.2) Sektormål 3: Hovedmål UiT: Virksomhetsmål 3.1 Virksomhetsmål 3.2 Virksomhetsmål 3.3 Universiteter og høyskoler skal være tydelige samfunnsaktører og bidra til formidling, internasjonal, nasjonal og regional utvikling, innovasjon og verdiskaping. UiT skal styrke sin posisjon og sitt omdømme gjennom god kommunikasjon, formidling av sitt arbeid og en tydelig profil, og gjennom forskning og sitt kunstneriske og faglige utviklingsarbeid være en sentral motor for økt innovasjon og næringsutvikling i nordområdene. UiT skal være en tydelig formidler av forskning og sitt kunstneriske og faglige utviklingsarbeid. UiT skal framstå som tydelig kompetanseaktør i nordområdene. UiT skal medvirke til samfunns- og næringsutvikling gjennom forskning, kunstnerisk og faglig utviklingsarbeid, utdanning og innovasjon, og slik medvirke til vekst og utvikling i privat og offentlig sektor. Profilering (3.1,3.2) UiT har i perioden begynt arbeidet med en mer systematisk utnyttelse av formidlingskomponenten i eksternt finansierte prosjekt. Mangel på meritterende uttelling av formidlingsarbeid er fortsatt den største barrieren for økt formidling. 1 SFF og SFI lyses kun ut hvert femte år, og er kun nevnt for år der det var utlyst SFF/SFI 2 To UiT forskere fikk ERC grant i 2011, ett starting grant og ett advanced grant. Kun én av forskerne valgte å inngå kontrakt med UiT (starting grant). 13

14 UiT har i 2012 utviklet sosiale medier som formidlingskanal gjennom en strukturering av kanaler og opplæring og rådgiving til forskere om bruk av sosiale medier. UiT har gjennom organisatoriske grep synliggjort og tydeliggjort ansvaret for målrettet formidling av mot eksterne samarbeidspartnere, blant annet gjennom etablering av et eget Senter for karriere og arbeidsliv. Formidling (3.1, 3.2) UiT har et eget Open Access-fond (OA-fond), som skal øke forskernes mulighet for å kunne velge publisering i Open Access-tidsskrifter som krever forfatterbetaling. Status ved starten av 2013 er at fondet opplever en langt sterkere søknadsvekst enn forutsatt i budsjettet for 2013, og utviklingen ser ut til å akselerere. Dette er en gledelig utvikling sett fra UiTs policy om åpen tilgang til alle vitenskapelige publikasjoner enten i Open Access-tidsskrifter eller i åpne vitenarkiver. Foreløpige tall for 2012 fra CRIStin viser en svært sterk vekst i OA-publiseringen ved UiT fra 10,3 % til 16,8 %. Veksten er for stor til at den kan forklares av volumveksten fra OA-fondet, men den bidrar selvfølgelig mye. Vi har ikke data som gjør at vi kan si om dette er en nasjonal trend, eller om det er OAarbeidet ved UiT og publiseringsfondet som har styrket vår relative synlighet. Foreløpige tall for 2012 viser at 66 % av doktoravhandlingene er gjort tilgjengelig i Munin. Dette er en nedgang fra 2011 (75 %), men det kan endre seg når avhandlinger med avventende publisering er ferdigbehandlet. For masteroppgaver er tilsvarende tall 67 % for 2012 og 63 % for Publiseringstjenesten Septentrio Academic Publishing (SAP) ble i 2012 benyttet av 8 tidsskrifter (6 tellende). De publiserte artiklene fikk en voldsom økning i bruken (lesere) i 2012, - hele 67 % flere nedlastinger av pdf-filer sammenlignet med For hele året ble det lastet ned hele artikler fra SAP. For det enkelte tidsskrift er dette en svært positiv utvikling. High North Research Documents (HNRD) har blitt stadig utvidet og videreutviklet i løpet av 2012 og vil bli styrket med en redaktørstilling i 2013 for å bygge og styrke samarbeidsrelasjoner med andre relevante institusjoner og fagmiljøer i inn- og utland. HNRD omfatter nå fulltekstdokumenter som har relevans for nordområdene og består av vitenskapelige artikler, avhandlinger, rapporter, foto, lydfiler og video. Dokumentene kommer fra mer enn 1400 ulike kilder fra hele verden og dekker mer enn 50 ulike språk. Innovasjon og entreprenørskap (3.3) NorInnova Technology Transfer AS (NTT) vant i 2012 anbudskonkurransen knyttet til sentrale kommersialiseringstjenester som rådgivning, kommersialisering av ideer og foredrag innenfor aktuelle temaer. UiT samarbeider tett med NTT om utvikling av aktuelle forretningsideer, og det har vært en bra økning i antallet innmeldte forretningsideer i Tendensen er også at de innmeldte ideene er modnere enn tidligere, slik at det er større sannsynlighet for at ideen kan utvikles videre. UiT vedtok i 2012 å opprette en egen innovasjonspris. Prisen er på kr og vil bli delt ut for første gang i UiT har i 2012 hatt to møter i RSA. Organet er i prosess med å utvikle en strategi for samhandling med arbeidslivet. Det vurderes som viktig å holde samarbeidet i RSA på et overordnet strategisk nivå, hvor organet gir innspill til de ordinære strategiprosessene ved UiT.. UiTs fakulteter og fagmiljø har et utstrakt samarbeid med arbeidslivet, og det er viktig at RSA kompletterer og ikke konkurrerer med dette. UiT etablerer Senter for karriere- og arbeidsliv for bedre å samordne samhandlingen med arbeidslivet. Senteret vil blant annet ha sekretariatet for RSA I tillegg til RSA inngår UiT også et regionalt avgrenset samarbeid - Strategi og samordningsmøter i Troms (SSM). Dette samarbeidet ble etablert i 2005 og omfatter fylkeskommunen, NHO, instituttsektoren Norut, innovasjonsselskapet Norinnova og representanter fra virkemiddelapparatet. UiT driver også sammen med Norut, Norinnova, Innovasjon Norge og Troms fylkeskommune 14

15 nettportalen aksjonsprogrammet.no som en innovasjonsorientert informasjonskanal for hele landsdelen. Styringsparameter for rapportering 2012 Nasjonale styringsparametere - Samarbeid med samfunns- og arbeidsliv, herunder desentralisert undervisning og fjernundervisning UiT har et utstrakt samarbeid med både offentlig og privat sektor. Dette gjelder fra samarbeid om praksisplasser til større strategiske samarbeid. Dette gjelder både på utdanningssiden og innen FoU. UiT har ambisjoner å bli bedre med samhandlingen med arbeidslivet. UiT gjør nå en satsning på dette med etableringen av Senter for karriere og arbeidsliv. På utdanningssiden jobber UiT med fleksibilisering av utdanningsporteføljen gjennom en rekke stimuleringstiltak (flex prosjektet), og en utvikling av støttefunksjonene for fleksible studier. I forestående fusjon vil fleksible studier bli sentralt. Inntekter fra bidrags- og oppdragsfinansiert virksomhet Ambisjonsnivå 5,26 4,26 6 Egne styringsparametere Ambisjonsnivå Antall mottatte forretningsideer Antall nyopprettede selskaper Sektormål 4: Hovedmål UiT: Virksomhetsmål 4.1 Virksomhetsmål 4.2 Virksomhetsmål 4.3 Virksomhetsmål 4.4 Universiteter og høyskoler skal ha effektiv forvaltning av virksomheten, kompetansen og ressursene i samsvar med sin samfunnsrolle. Universitetet i Tromsø skal ha en robust og fleksibel organisasjon som på best mulig måte bidrar til at de overordnede målsetningene i UiTs strategi og handlingsplaner nås. UiT sin personalpolitikk skal bidra til å skape et godt og likestilt arbeidsmiljø med et høyt kompetansenivå. UiT skal ha en kompetent, effektiv og riktig dimensjonert administrasjon. Virksomhetsstyring og intern kontroll skal legge til rette for effektiv og god ressursforvaltning, og bygge opp under den faglige virksomheten. Infrastruktur og tekniske systemer skal utvikles og utnyttes for å gi optimal ressursutnyttelse. Effektivisering av forvaltning og virksomhetsstyring (4.3, 4.2) Gjennomgang av administrativ arbeidsdeling og ressursbruk Universitetet har i 2012 satt i gang administrative forbedringsprosesser. Hensikten med disse prosessene er å heve kvaliteten på de administrative tjenestene gjennom større grad av standardisering og strømlinjeforming. UiT har valgt å ikke fokusere på organisasjon, men på kvalitet, innhold og flyt i saksgang. I 2012 er det satt i gang en prosess på tilsetting i vitenskapelige stillinger, og nye prosesser 15

16 settes i gang i 2013 innen økonomi- og personalfeltet. Metodikk vil også være nyttig i de utviklingsprosjektene som fusjonsprosessen vil initiere. Intern virksomhetsstyring UiT implementerte i 2012 ny virksomhetsstyring med behandling av budsjettfordeling for 2013 i juni, med basis i tilgjengelig statistikk, historiske data og egne forutsetninger om framtidig lønns- og prisstigning Styret ved UiT behandlet rutiner for langsiktig økonomisk planlegging, hvor det slås fast at langtidsbudsjett skal innarbeides i den etablerte budsjett- og planprosessen. Universitetet arbeider videre med å videreutvikle tekniske og prosessuelle verktøy for formålet og ser dette i sammenheng med arbeidet med langtidsbudsjettering. I den pågående budsjettprosessen for strategiske og store satsinger innenfor rammen i 2014 har UiT innarbeidet et fireårsperspektiv i budsjettene. Forbedre bruken av IKT UiT jobber med å forenkle og standardisere bruken av IKT-systemer for å forbedre effektivitet og kvalitet. Det er arbeidet med rutiner, bruk av og funksjonalitet for lønns- og personalsystemet Paga og PagaWeb, Agresso, stoffkartotek og ephorte. UiT har også gjennomført en ROS analyse, som vil danne et viktig grunnlag for ivaretakelsen av personsensitive opplysninger i systemene. Utnytting av IKTsystemene blir viktig i arbeidet med de administrative forbedringsprosessene. Økt utnyttelse og effektiv bruk av arealer UiT har oppdatert ordningen for internhusleie til ny organisasjonsstruktur, og å videreutvikle ordningen til å inkludere insentiver til økt arealutnyttelse. Det er også utarbeidet en rapport om felles forvaltning av undervisningsrom for å bedre forvaltning, standardisere utrustning og forbedre utnyttelsen av disse. Målsetningen er å få bedre utnytting av arealene på tvers av fakultetsgrensene. Bidrags- og oppdragsfinansiert aktivitet UiT gjennomførte i 2012 et prosjekt for å vurdere anskaffelse av et prosjektverktøy, for å styring og oppfølging av eksternt finansiert aktivitet. Hovedkonklusjon fra prosjektet er at det er et klart forbedringspotensial i styring og oppfølging av prosjekter ved UiT, særlig innen økonomistyring. Prosjektplanlegging kan ivaretas ved bedre utnyttelse av dagens økonomisystem. UiT har derfor valgt ikke å innføre et nytt system for prosjektstyring/økonomistyring, men å arbeide med forbedringer på BOA-området. Nytt prosjektverktøy vurderes på nytt senere Kompetanseutvikling og rekruttering (4.1, 4.2) Lederutvikling UiTs lederutviklingsprogram har ikke hatt særskilte aktiviteter i Disse vil igangsettes ved alle lederskiftene som kommer i Likestilling mellom kjønnene og problemstillingene rundt midlertidighet vil være en del av institusjonens lederutvikling. Medarbeiderutvikling UiT har jobbet videre med utviklingen av den enkelte medarbeider gjennom god dialog mellom leder og medarbeider, god faglig og kollegial støtte og utvikling av bedre og mer differensierte verktøy. Rekruttering UiT har arbeidet videre med kartlegging av rekrutteringsutfordringer og behov mht. rekruttering til forsker- og undervisningsstillinger. Det er utformet rekrutteringsplaner og tiltak tilpasset fagområder som er sårbare i forhold til aldersavgang, akkrediteringskrav og rekrutteringstilfang samt likestilling. Likestilling UiTs handlingsplan for likestilling mellom kjønnene skal følges kontinuerlig opp, herunder til fakultetenes arbeid med lokale likestillingsplaner. 16

17 Opprykk prosjektet en i en oppsummerende fase, hvor en stor gruppe kvinnelige førsteamanuensiser i løpet av 2012 har søkt om opprykk til professor. Målsetningen om 30 % kvinner i toppstilling er nesten nådd ved utgangen av 2012, og vil trolig forsterke denne andelen betydelig i løpet av 2013 og Midlertidige stillinger UiT har jobbet med å implementere tiltak for å redusere midlertidighet jf. egen tiltaksplan fra Resultatet av arbeidet er så langt er en viss reduksjon for alle stillingskategorier, og det må jobbes videre særlig med bruk av engasjement og universitetets permisjonspraksis. Det vurderes som krevende for UiT å fastsette et konkret mål for andel midlertidig tilsatte, da høy grad av ekstern finansiering normalt utløser midlertidige tilsettingsforhold. Internasjonal mobilitet (4.1) UiT har ratifisert Charter and Code, og fikk i 2012 godkjenning av EU-kommisjonen og tilgang til å ta i bruk logo for HR Excellence in Research. Arbeidsmiljø (4.1) UiT har fra 2012 en modulbasert grunnopplæring i helse, miljø og sikkerhet. Målet er å tilby en mer tilpasset opplæring ut fra den enkelte ansattes og students behov. HMS-prosjektet er avsluttet i i Det ønskede resultatet med prosjektet er 1) tydeligere oversikt over roller og ansvar, 2) bedre system, prosedyrer og verktøy for systematisk og forebyggende HSM-arbeid og 3) forsterket organisasjonskultur som fremmer helse, miljø og sikkerhet. Endelig rapport er godkjent av universitetsstyret med anbefalinger for videre arbeid. Handlingsplan for inkluderende arbeidsliv ved Universitetet i Tromsø er iverksatt, og prosjektet Universitetet i Tromsø som helsefremmende arbeidsplass gjennomført med tariffestede kompetansemidler er gjennomført. Nybygg og vedlikehold av bygningsmasse (4.4) Vi viser til eget vedlegg om status for bygg (vedlegg 1) Styringsparameter for rapportering 2012 Nasjonale styringsparametere - Langsiktig økonomisk planlegging (4.2) 4.3) Styret ved UiT behandlet rutiner for langsiktig økonomisk planlegging i styresak S I vedtaket slår styret fast at den langsiktige planleggingen skal innarbeides i den etablerte budsjett- og planprosessen og at den skal skje på et overordnet strategisk nivå. Det vurderes som hensiktsmessig å iverksette det nye plansystemet samtidig med at de nye strategidokumentene for UiT trer i kraft fra og med Universitetet arbeider videre med å videreutvikle tekniske og prosessuelle verktøy for formålet og ser dette i sammenheng med arbeidet med langtidsbudsjettering. I den pågående budsjettprosessen for strategiske og store satsinger innenfor rammen i 2014 har UiT innarbeidet et fireårsperspektiv i budsjettene. I samsvar med vedlegg 3 til Tildelingsbrev for 2012 og 2013 er dette også gjort for innspill til store satsinger utenfor UiTs egne rammer. - Robuste fagmiljøer (4.1, 4.3) Det finnes ingen gitt definisjon for hva som er et robust fagmiljø. Hvor robust et fagmiljø er må vurderes ut fra mange kriterier som kompetanse, studieportefølje, forskningsproduksjon, ekstern finansiering, tilstøtende fagmiljø osv. Som et breddeuniversitet har UiT både store og robuste og mindre og mer sårbare fagmiljø. Et vesentlig tiltak de siste årene for å bygge mer robuste faglige strukturer er etableringen av forskningsgrupper. Disse er tverrfaglige og interfakultære, og i sikrer at det dannes større faglige fellesskap enn for hver enkelt fagdisiplin. Sammen med forskningsgruppene har forskningsledelse og profilering av forskningen fått større vekt, og ført til en positiv utvikling innen 17

18 ekstern finansiering for flere miljøer. Dette har bidratt til å redusere sårbarheten. Fusjonen med HiF er også et forsøk på å redusere sårbarheten i de fagmiljøene som er særlig involvert i denne. Andel kvinner i dosent og professorstillinger (4.1) Andel midlertidig ansatte (4.1) Støttestillinger Saksbeh.- og utrederstillinger UUF stillinger Ambisjonsnivå 27,16 28, ,47 64,52 21,7 16,8-24,8 21,5-31,6 30,2 Ca. 20 % totalt Egne styringsparametere Forholdet mellom antall tilsatte i undervisnings-, forsknings- og formidlingsstillinger og antall tilsatte i administrative stillinger (4.2) Ambisjonsnivå 2,22 2,17 2,5 Sektormål 5: Hovedmål UiT: Virksomhetsmål 5.1 Virksomhetsmål 5.2 Universitetet i Bergen, Universitetet i Oslo, Universitetet i Stavanger, i Tromsø og Norges teknisk- naturvitenskapelige universitet skal bygge opp, drive og vedlikeholde museum med vitenskapelige samlinger og utstillinger for publikum. Universitetsmuseet skal gjennom forskning og forvaltning av samlinger, bidra til å øke kunnskapen om nordområdene og sikre at nordområdenes natur- og kulturhistorie blir dokumentert, sikret og formidlet. Tromsø Museum skal være et ledende miljø i forskningsformidling og en aktiv kunnskapsprodusent for en bærekraftig kultur- og naturforvaltning i nordområdene med vitenskapelige samlinger som aktive elementer i forskningen. Tromsø Museum skal ha en forsvarlig sikring og lagring av vitenskapelige samlinger og gjøre disse tilgjengelig for forskning, undervisning, forvaltning og allmennhet. Hovedprioriteringer 2012 Som avdeling ved universitetet følger museet samme strategier og målsetninger for den faglige virksomheten som organisasjonen ellers. Museet har ikke egne studier, men bidrar i ulike emner på universitetet. Museet har følgende prioriteringer for 2012: Formidling Det totale antallet besøk er noe redusert i 2012 sammenlignet med resultatet for 2011 ( besøkende). Dette skyldes i hovedsak nedgang i besøkstallene for Tromsø arktisk-botaniske hage og MS Polstjerna, som i større grad enn de øvrige enheter ved TMU er avhengig av gode værforhold for å oppnå gode besøkstall. På bakgrunn av den økende turismen til Tromsø forventes det likevel en økning i besøkstallene for TMU for

19 Inntil nå har midlertidige utstillinger stått for kort tid til å bli tilstrekkelig godt forankret i all annen drift ved TMU. Det gjelder undervisning, arrangement og forskningsformidling. Museumsdirektøren ser det som vesentlig å produsere eksellente og levedyktige utstillinger. For å muliggjøre dette er ambisjonsnivået for 2013 for midlertidige utstillinger foreslått lavere enn resultatet i Museet har for øvrige tre lokaler (rom) for midlertidige utstillinger. Anlegg og bygg - Se vedlegg om byggsituasjonen Samlingene Fra og med 2012 har TMU endret metodikk for telling av samlinger. Definisjonen av objekt er endret fra gjenstand/fragment til undernummer. Det kan forekomme flere gjenstander registrert under samme undernummer. Dette medfører at det er betydelig avvik i antallet objekter rapportert i 2011 ( ) sammenlignet med resultatet for Ambisjonsnivået er justert i henhold til ny tellemåte. Avviket representerer heller ikke en reell nedgang i antallet objekter i de kulturhistoriske samlingene. Samlingsforvaltningen foregår i Musits gjenstandsdatabase og i en lokal magasindatabase. Omleggingen av tellemåte er nødvendig for å sikre en mer nøyaktig statistikkføring av gjenstander i henhold til fastsatte standarder for dette. For de naturhistoriske samlingene er antallet objekter rapportert for 2012 er registrerte samlingsnummer (en samling omfatter et tematisk sammendrag av objekter). Det gjenstår arbeid med å registrere øvrige objekter og det reelle antallet er derfor høyere enn oppgitt. Styringsparametere Tabell 1: Andel av samlinger/objekter som er tilfredsstillende sikret Kulturhistoriske objekter Naturhistoriske objekter Indikatorer Resultat 2012 Ambisjon 2013 Resultat 2012 Ambisjon 2013 i % i % i % i % Skallsikring Tyverisikring Brannsikring Vannskaderisiko Rutiner og beredskap Totalt magasinareal (m2)

20 Tabell 2: Andel av samlinger/objekter som er tilfredsstillende bevart Kulturhistoriske objekter Naturhistoriske objekter Indikatorer Resultat 2012 i % Ambisjon 2013 i % Resultat 2012 i % Ambisjon 2013 i % Luftfuktighet og temperatur Lysforhold Aktiv konservering ,7 99,7 Preventiv konservering ,4 88 Andel digitalisering av objektene/samlingene Andel av objektene/samlingene som er tilgjengelige på WEB Totalt antall objekter/samlinger , , Tabell 3: Besøkstall Indikatorer Resultat 2012 Ambisjon 2013 Antall publikumsbesøk Antall undervisningsopplegg for skoleklasser Antall omvisninger totalt Antall utstillinger (faste/midlertidige) 16/16 16/10 Egne resultatindikatorer: -Antall arrangement -Antall vandreutstillinger -Antall visningssteder for TMUs vandreutstillinger

21 2.2 Øvrig rapportering Aktivitetskrav Aktivitetskravene forstås som produksjonskrav for første studieår i de aktuelle studieprogrammene. Tabellen nedenfor viser i hvilken grad UiTs helseutdanninger innfridde aktivitetskravene i studieåret 2011/2012. Tallene inkluderer ikke forsinkede studenter som tar første studieår på nytt eller studenter på andre studieår som har såkalte hengeemner fra første studieår. Oppfylling av aktivitetskrav for studieåret 2011/2012 Utdanning Krav i 60 stp.- enheter i Avlagte 60. stp.- i ABIOK-utd Bioingeniørutd Ergoterapiutd Farmasiutd Fysioterapiutd Jordmorutd Medisinutd Odontologiutd Psykologi prof. utd Radiografutd Sykepleierutd Tannpleierutd Tabellen viser at UiT for studieåret oppfyller eller overoppfyller aktivitetskravene på de aller fleste utdanningene. Radiografutdanningen ga tilbud til alle kvalifiserte søkere høsten 2011, men klarte likevel ikke å oppfylle aktivitetskravet. Det var tilstrekkelig antall studenter som begynte på studiet, men på grunn av frafall i første studieår ble ikke aktivitetskravet oppfylt. ABIOK-utdanningene har uregelmessige opptak. Våren 2012 startet et nytt kull på de fleste av ABIOK-utdanningene. Aktivitetskravet for disse utdanningene er sammenliknet kun med avlagte studiepoeng på 1. semester på studiet. Sykepleieutdanningen rekrutterer godt både til deltids- og heltidsstudiet. Knapphet på praksisplasser gjør det vanskelig å beregne overbooking i opptaket slik at man når målet aktivitetskravet setter, men utdanningen er likevel nærmere målet i studieåret enn ved studieåret Rapportering om SAK i ingeniørutdanningen Teknologiutdanning i Nord-Norge og SAK dreier seg i hovedsak om Høgskolen i Narvik (HiN) og Universitetet i Tromsø (UiT). UiT og HiN har i mange år hatt en felles forståelse for arbeidsdeling mellom institusjonene, og har en samarbeidsavtale som søker å regulere dette. Med den økte oppmerksomheten rundt ingeniørutdanninger i landsdelen ligger det til rette for en ekspansjon i studietilbudene innen teknologi, noe som fusjonsprosessen mellom UiT og Høgskolen i Finnmark (HiF) 3 En andel av studentene har fått innpasset emner på første studieår og har dermed tatt andre emner en de som de har oppgitt i studieplanen. Dersom man kun tar med de emnene som er med i studieplanen, som er gjort for de andre programmene, blir tallet

22 understreker behovet for. Dette gir en ny dimensjon til samarbeids- og konkurranseflaten mellom UiT og HiN, som særlig har gitt forventinger om styring av ingeniørutdanninger i Finnmark. Denne oppmerksomheten har resultert i at Kunnskapsministeren har gitt en direkte bestilling til UiT og HiN om den videre utviklingen av teknologiutdanninger i nord. UiT viser derfor til bebudet rapport til Kunnskapsministeren som skal foreligge rundt påske Rapportering om førskolelærerutdanning Se vedlegg Universell tilrettelegging Se redegjørelse under Kap 1 læringsmiljø. Midler tildelt over kap SAK midler til barnehagelærerutdanning Prosjektgruppa for ny barnehagelærerutdanning har hatt to fysiske møter i løpet av høsten (ett i Tromsø og ett i Bodø). I tillegg har det vært 5 møter på Adobe Connect/telefonmøter. Prosjektgruppen har jobbet med organisering av prosjektet, opprettelse av budsjett, nedsetting av arbeidsgrupper med tilhørende mandater, samt planlegging av felles seminar for alle grupper i Trondheim, februar Det har kontinuerlig vært gjennomgang av fremdriften i arbeidet lokalt med Barnehagelærerutdanningen. Et resultat av dette er at utdanningene tredje studieår vil ha lik struktur, noe som gjør det mulig å samarbeide tett om internasjonalt semester og fordypningsemner. Arbeidsgruppenes sammensetning er ikke helt på plass enda, men deres første møte vil bli i Trondheim i februar. I forhold til budsjettet er midler for høsten 2012 ikke på langt nært brukt, da mye av aktivitetene vil strekke seg inn i kommende budsjettår. - Arktisk universitetet UiT er tildelt kr til evaluering av arktisk universitet under kap. 281, og er gjennomført og rapporten er ferdig og sendt ut i februar De øremerkede bevilgningene til nordområdestrategien gjennom Arktisk universitet (kap 281) legges inn i den delen av bevilgningen som går til prosjektstøtte til de nordnorske institusjonene og samarbeidspartnerne. Arktisk universitet gis i tillegg en bevilgning iver kap. 260 på 4,5 mill. som er tatt med i hovedfordelingen. Av disse er 0,5 mill. lagt inn i bevilgningen til Administrasjonen for å dekke UiTs sekretariatsfunksjon. - Barentsinstituttet Barentsinstituttet er i 2012 vært under omorganisering, og nå lagt under som et senter ved Fakultet for humaniora, samfunnsvitenskap og lærerutdanning. Hensikten med dette er å organisere instituttet tettere i den faglige linjen, slik at instituttet sammen med resten av fakultetet blir bedre rustet til å løse sitt formål knyttet til forskning og formidling innen grenseregionale problemstillinger i Barentsregionen. Instituttets videre organisering vil bli vurdert som del av fusjonen med Høgskolen i Finnmark. 22

23 Studentkapasitet UiT har sendt følgende skjema til DBH: Rapportering om nye studieplasser bevilget i RBN 2012 Større investeringsprosjekter Det vises til vedlagt styresak S 4-13 Status for disponering av Universitetet i Tromsøs bygg og eiendommer (vedlegg) 23

24 Forvaltning av aksjefullmakt UiTs formål og virksomhet er beskrevet i universitetsloven, og for UiT er det nødvendig med en organisering som understøtter de mål som er satt for virksomheten. I organiseringen har UiT ulike virkemidler, for eksempel organisering av aktivitet internt eller i randsonen. UiTs eierskap i aksjeselskaper er av faglig interesse, og aktiviteten styrker UiTs evne til å utføre primæroppgavene. Selskapene er opprettet for å ivareta et bestemt formål eller oppgave, og de skal utfylle UiT på sentrale satsingsområder. På denne måten kan UiTs virksomhet og aksjeselskapene betraktes som en helhetlig organisering som skal bidra til at UiT skal være bedre i stand til å ivareta institusjonens samfunnsmessige ansvar og realisere sektorpolitiske mål. UiT skal praktisere aktivt og målrettet eierskap i randsoneinstitusjoner, jf. strategidokument Selskapenes virksomhet understøtter UiTs strategi på ulike måter. Dette kan være UiTs rolle som kunnskapsmotor i landsdelen og regional aktør, bidrag til UiTs nordområdesatsing eller gjennom styrking av næringsrettet forskning og innovasjon. UiT har eierinteresser i et selskap (Norut) med formål bl.a. om å bidra til kommersialisering av forskningsresultater. Videre utgjør Norut-konsernet en tverrfaglig og bred basis for anvendt forskning og utvikling som utfyller sentrale satsingsområder ved UiT på en svært god måte. Sammen dekker Norut og UiT områdene fra grunnforskning og forskerutdanning til anvendt forskning og innovasjon. Gjennom samarbeid med og eierskap i Norutkonsernet har UiT et helhetlig forsknings- og innovasjonssystem. UiT har også eierinteresser i et infrastrukturselskap som bidrar med infrastruktur som er svært viktig for UiTs satsing på marin forskning og utdanning. Oversikt over UiTs eierinteresser per fremgår av tabellen under. Selskap Eierandel Havbruksstasjonen i Tromsø AS 50,0 % Kunnskapsparken Vesterålen AS 8,7 % Lytix Biopharma AS 0,6 % Norinnova Technology Transfer AS 2,4 % Northern Research Institute Tromsø AS 65,7 % Rya Gods og Skoger AS 100 % Studiesenteret Finnsnes AS 1,6 % I 2012 er det gjennomført en virksomhetsoverdragelse fra Kunnskapsparken Vesterålen AS til Vesterålen Gründerhage AS knyttet til næringsrettede prosjekter, ansatte og eiendeler/driftsmidler. Ellers er det ingen vesentlige endringer i UiTs eierskap. UiT har fastsatt prinsipper for vurdering av eventuell opprettelse av nye selskaper eller deltakelse i eksisterende selskaper. Disse prinsippene vil innarbeides når UiT skal fastsette mål for eierskapet, herunder mål for eierstyring og selskapene i Sikkerhet og beredskap UiT har etablert sentral beredskapsgruppe og lokale beredskapsgrupper og retningslinjer og rutiner for håndtering av kritiske hendelser. Det er gjennomført teoretisk øvelse i Som del av beredskapsarbeidet sentralt og lokalt blir det arbeidet planmessig med risiko- og sårbarhetsanalyser og tiltak for å forebygge og håndtere for kritiske hendelser. UiT arbeider også med oppfølging av 22. juli kommisjonens anbefalinger. Herunder er det også etablert en egen arbeidsgruppe med både interne og eksterne aktører. Det har kun vært mindre reelle hendelser i 2012, og uten alvorlig personskade. 24

25 Rapportering om SAK SAK mellom UiT, HiH og HiF I 2012 har UiT hatt følgende SAK prosjekter finansiert av bevilgningen fra 2010 og 2011: SAK-prosjetk Prosjektansvar Tildelte midler 1. Erfaringsbasert MBA i strategisk ledelse ved HiF UiT v/hht Master i økonomi og adm. ved HiH (og evt. HiF) UiT v/hht Fordypning i økonomi og adm. UiT v/hht Samarbeid om bachelor og master i idrett HiF Utvikling av felles master i barnevern HIH Samarbeid mellom sykepleieutdanningene ved HiF, HiH og UiT UiT v/helsefak Videreutdanning/mastergrad innen helsefag UiT v/helsefak Lærerutdanning i Harstad UiT v/ilp Førskolelærerutdanning UiT v/ilp Språksamarbeid UiT v/hsl-fak Fordelt UiT, HiF og HiH (fusjonsutredning 2010) Administrasjon Sømløs studentflyt uavhengig av campus UiT v/ita Ufordelt SUM SAK-prosjektene er nå under avvikling, og videreføres i respektive organisatoriske linjer. En rekke av SAK prosjektene inngår som del av fusjonen mellom UiT og HiF. Det vises også til redegjørelse under kap 1. Det videre SAK samarbeidet vil nå skje innenfor ordinære rammer og institusjonelle samarbeidsprosjekt. UiT vil i en periode framover ha særlig fokus på gjennomføringen av fusjonen med HiF. Etablerte SAK prosjekter som også omhandler HiH videreføres. Dette gjelder blant annet felles masterstudium i barnevern (fra høsten 2013) og masterstudium lærerutdanning 1-7 i Harstad (fra 2012). Samfunnskontrakt med HiF, UiT, HiH, HiN, UiN, HiNe og SamiskHS UiT har i 2011 gjennomført pilotprosessen med samfunnskontrakt sammen med UiN, HiNe, HiN, HiH, HiF og SamiskHS. Arbeidet har vært ledet av UiT og UiN i fellesskap, og to dokumenter er sendt Kunnskapsdepartementet i desember En samfunnskontrakt forstås som en sosial kontrakt hvor en felles forståelse av utfordringer, roller og samarbeid ligger til grunn for et partnerskap. En samfunnskontrakt forstås ikke et juridisk dokument, men som en prosess hvor ulike aktører med forskjellige roller jobber for felles målsetninger. Intensjonen med en kontrakt mellom de høyere utdanningsinstitusjonene og samfunnet i Nord-Norge er: - Bedre og bredere dialog med samfunnet i landsdelen (offentlig sektor, næringsliv, regionale myndigheter) - Etablere et bedre gjensidig og forpliktende samarbeid mellom universitetene og høgskolene 25

26 Bevilgningen er ikke disponert fullt ut i 2012, og videreføres i har vært benyttet etablering av konkrete samarbeidsprosesser. - Prosjektet Streaming og opptak er delt i to, der UiN har ansvaret for prosjektet Distribuerte studio- og auditorieopptak og HiF har ansvaret for prosjektet Automatiserte og selvbetjente opptak. - Utvikling av fleksibel masterutdanning i sykepleie (ledes av UiT) - Forum for samfunnskontakt: Høsten 2012 har RHU gjennomført et møte med arbeids- og næringsliv i Kirkenesregionen, og vurderer slike møter som en del av sin arbeidsform framover. Planlagt disponering av bevilgning RHU fungerer fortsatt som en styringsgruppe for bevilgningen fra 2011, og disponerer denne videre som del av sin virksomhet. Rådet møtes 11. april, hvor samfunnskontrakten vil bli diskutert videre. UiT ser at fusjonen mellom UiT og HiF skaper nye samarbeidsflater i landsdelen, og at dette kan bli krevende for samarbeidet rundt samfunnskontrakt videre. Blant annet gjennomfører nå Høgskolene i Harstad, Narvik, Nesna og Universitetet i Nordland egne møter rundt samarbeid i sine regioner. SAK prosjekt: Arven etter Nansen Kunnskapsdepartementet bevilget 2,8 millioner kr til et SAK-prosjekt for utarbeidelse av en helhetlig forskningsplan hvor formålet er bedre forståelse av det marine systemet i sentrale og nordlige deler av Barentshavet.1 Prosjektet forutsetter samarbeid, arbeidsdeling og konsentrasjon (SAK) mellom UiT (leder), UiB, UiO, NTNU, UNIS, met.no, NP og HI. Prosjektnavn er SAK-Arven etter Nansen. Prosjektet ble tildelt i august 2012, og skal avsluttes mars På grunn av oppstart sent i 2012, er utarbeidingen av et detaljert budsjett ikke ferdigstilt. Dette har avventet arbeidsgruppens oppstart og vurdering av behov for support til arbeidsgruppelederen, utover det sekretær kan bistå med, gitt at arbeidsgruppeleder og sekretær ikke er geografisk samlokalisert. Prosjektet SAK-Arven etter Nansen er godt i gang, og mandat med plan for arbeidet er utarbeidet og implementert i styre og arbeidsgruppen, samt ved de enkelte deltakende institusjoner. Prosjektet planlegger å ha en skisse for forskningsplan og rammer for budsjett og finansieringsplan klar i 26