STYRINGSDOKUMENTER FOR FO-STUDENTENE 2017

Transkript

1 STYRINGSDOKUMENTER FOR FO-STUDENTENE 2017 INNHOLD FO-Studentenes styrende dokumenter, vedtatt av årsmøtet. Handlingsplanen omhandler arbeidsutvalgets arbeidsplan for det inneværende året, politisk program er FO- Studentenes politikk som alle organer er underlagt og vedtektene er organiseringens «lover og regler» for formål, drift og organisasjonsledd.

2 Innhold HANDLINGSPLAN STYRKING AV FO-STUDENTENES SYNLIGHET... 6 STYRKING AV LOKALLAG... 6 REKRUTTERING... 6 STYRKING AV PRAKSIS I UTDANNINGSLØPET... 7 IVARETA STUDENTER MED SÆRSKILTE BEHOV... 7 IVARETA FO-STUDENTENES FORHOLD TIL FO... 7 GJØRE RETTIGHETER I ARBEIDSLIVET KJENT BLANT STUDENTER... 7 SØRGE FOR POLITISK PÅVIRKNING... 7 JOBBE MED SOLIDARITET... 8 POLITISK PROGRAM FOR... 9 FO-STUDENTENE INNHOLD I UTDANNINGENE Skikkethet Praksis Eksamen og andre vurderingsformer Ferdighetstrening Vold og trusler Pensum og læringsutbytte i utdanningen Tvang og Makt Media og sosiale medier Tabuområder Det flerkulturelle samfunn og minoriteter Mangfold i utdanningene UTDANNINGSPOLITIKK Rammeplaner Utvikling av utdanningene Studiefinansiering Boligpolitikk for studenter Finansiering av høyere utdanning Forsknings- og utviklingsarbeid (FoU)... 13

3 2.7 Autorisasjonspolitikk Samarbeid med andre deler av forvaltningen Utvikling i den offentlige sektor STUDENTENES RETTIGHETER Studenter med særskilte behov Psykisk helse blant studenter Arbeid i studietiden Verv i studietiden Lønn og tariff SOLIDARITET Vest-Sahara Palestina VEDTEKTER Organisasjon Formål Medlemskap Organisasjonsledd Landsting Landstingsrepresentanter: Landstinget skal i høstsemesteret: Landstinget skal i vårsemesteret: Innkalling Protokoll Arbeidsutvalget (AU) Ansvar og fullmakter Lokallag Lokallagsstyre Lokallagets årsmøte Økonomi Lokallagskonferanse Valg Arbeidsutvalg (AU) Valgkomite Stemmelikhet... 22

4 9. Mistillit Endringer i vedtektene... 22

5 ARBEIDSUTVALGET 2017 Helene Harby Leder Mari Lilleng Nestleder Åsfrid Stangeland Kristoffer Per Svendal Joakim Bunjaku Bakke Sandra Strand Hansen Studentrepresentant i Profesjonsrådet for Barnevernspedagoger baari@lyse.net Studentrepresentant i Profesjonsrådet for ksvendal96@gmail.com Sosionomer Studentrepresentant i Profesjonsrådet for Joakimbunjaku@gmail.com Vernepleiere Studentrepresentant i Velferdsviterutvalget Sandrh@hiof.no VALGKOMITEEN 2017 Line Bekkelund Leder Bekkelund.line@gmail.com Kristin Furulund Medlem kristin_furulund@yahoo.no Kjell Tore Kylland Medlem kjell_tore.kylland@getmail.no

6 HANDLINGSPLAN 2017 AU SKAL JOBBE FOR: STYRKING AV FO-STUDENTENES SYNLIGHET Gjennom å: Søke etter samarbeid med andre studentorganisasjoner Ha jevnlig kontakt med lokallagene og holde seg oppdatert på status og aktivitet, minst to ganger i semesteret oppdatere tillitsvalgte og medlemmer ved å benytte seg av sosiale medier og e-post. arbeide for å være synlige i Fontene og andre medier. være synlig på ulike konferanser, seminarer og kurs. STYRKING AV LOKALLAG Gjennom å: jobbe for at det er lokallag ved alle utdanningssteder der våre utdanninger er, både hel- og deltidsutdanninger. følge opp de lokallagene som har utfordringer, og følge opp nystartede lokallag i samarbeid med FOs fylkesavdelinger. Etterstrebe at medlemmer av arbeidsutvalget skal besøke de ulike lokallagene. Kontinuerlig oppdatere sine tillitsvalgte på arbeidet som gjøres sentralt. Den viktigste arenaen for kontakt er FO-Studentenes Landsting og Leder- og nestledersamling (FOLEN). REKRUTTERING Gjennom å: jobbe for å øke fylkesavdelingenes innsats i rekrutteringsarbeidet. delta aktivt i rekrutteringsarbeidet på utdanningsinstitusjonene. arrangere vervekampanje høsten jobbe for å utarbeide en film som kan brukes i rekrutteringssammenheng. Utarbeide en felles database med informasjon som kan benyttes i rekrutteringsarbeidet lokalt

7 STYRKING AV PRAKSIS I UTDANNINGSLØPET Gjennom å: påvirke utdanningsstedene til å kreve at veileder har veilederkompetanse i samarbeid med lokallagene og fylkesavdelingene. Der veileder ikke har veilederkurs skal utdanningsstedene tilby veilederkurs. Informere om og oppfordre til å få FO-Studentene til å søke verv i nasjonalt profesjonsråd. Jobbe for at studenter får tilstrekkelig og faglig relevant praksis av god kvalitet IVARETA STUDENTER MED SÆRSKILTE BEHOV Gjennom å følge opp at utdanningsstedene tilrettelegger studiehverdagen til de med særskilte behov følge opp at FO legger til rette for mennesker med særskilte behov på alle sine arrangementer. påvirke arbeidet med ny nettside for FO slik at den blir universelt utformet. Utfordre politikerne til å ha temaet på dagsorden. IVARETA FO-STUDENTENES FORHOLD TIL FO Gjennom å: avholde jevnlige møter med FOs administrasjon og politiske ledelse. invitere representanter fra FOs politiske ledelse til FO-Studentenes årlige samlinger. jobbe for at FO-Studentene får representanter inn i FO sine råd og utvalg. GJØRE RETTIGHETER I ARBEIDSLIVET KJENT BLANT STUDENTER Gjennom å: sørge for at fylkesavdelingene gjennomfører arbeidslivskurs på studiestedene. oppfordre FO-Studentene til å delta på LOs sommerpatrulje. SØRGE FOR POLITISK PÅVIRKNING Gjennom å: Holde seg oppdatert på hvilken politikk de ulike stortingspartiene fører i tilknytning til våre utdanninger og arbeidsområder

8 innlede samarbeid med og invitere ungdomspartier og andre organisasjoner til FO- Studentenes arrangementer. Fremme politikk som tar sikte på å bedre studentenes økonomi Søke etter samarbeid med andre studentorganisasjoner og/eller andre organisasjoner vedrørende politikk, samt opprettholde inngåtte samarbeid. JOBBE MED SOLIDARITET Gjennom å: støtte et solidaritetsprosjekt, og oppmuntre til lokale prosjekter opprettholde kontakt med og videreformidle informasjon om eventuelle øvrige solidaritetsprosjekt

9 POLITISK PROGRAM FOR FO-STUDENTENE FO-Studentenes politiske program er grunnlaget for vår organisering og vårt arbeid. Det politiske programmet skal vedtas av Årsmøtet hvert andre år, og er gjeldende for en periode på to år. 1.INNHOLD I UTDANNINGENE 1.1Skikkethet «Forskrift om skikkethetsvurdering i høyere utdanning» av er vedtatt å gjelde for tre av våre utdanninger. Forskriften må også gjelde for arbeids- og velferdsfag. Denne sier at: «Løpende skikkethetsvurdering av alle studenter skal foregå gjennom hele studiet og skal inngå i en helhetsvurdering av studentens forutsetninger for å kunne fungere i yrket.» Skikkethetsvurderingen skal sikre at studenter etter endt utdanning er kompetente og skikket til å utføre gjeldende arbeid. Utdanningsforløpet må tilrettelegges slik at studentene får mulighet til personlig vekst og utvikling. Utdanningsstedene må ta ansvar for at studentenes holdninger blir utfordret og utviklet gjennom tidlige praksisperioder og kvalitetssikret undervisning. Det må utarbeides nasjonale rutiner for å sikre høy faglig vurdering av skikkethet ved hvert utdanningssted. Utdanningsstedene og praksisveileder må i større grad ansvarliggjøres i spørsmål om skikkethetsvurdering av studenter ved institusjon og praksissted. Utdanningsstedene må sørge for at studentene får og forstår informasjon om tvilsmeldinger og skikkethetsvurderingen jf. 4 i forskriften. Samtidig må utdanningsstedene påse at skikkethetsvurderingen blir fulgt opp i tilstrekkelig grad ved skikkethetsnemnda. Studenter skal være representert med to studentrepresentanter i skikkethetsnemda ved hvert studiested jf. 6 i forskrift om skikkethetsvurdering i høyere utdanning av 30/06, Praksis Praksis er svært viktig for å utvikle kompetente yrkesutøvere. Det bør være minimum to brukerorienterte praksisperioder hvor studentene er ute i arbeidsfeltet på relevante arbeidssteder for sin profesjon, hvorav den første praksisperioden bør være i løpet av det

10 første studieåret. Relevant praksis skal utgjøre minimum 45 av 180 studiepoeng i en bachelorgrad. Dette for at studenten skal få nok tid til å integrere samspill mellom forskningsbasert kunnskap, erfaringsbasert kunnskap, sammen med brukere i tråd kunnskapsbasert praksis. Praksisvalgene bør være innen flere områder slik at studentene lettere kan søke og velge hva som som passer studenten ut i fra yrkesvei. Praksisen må være både pedagogisk begrunnet som studieform, og faglig begrunnet som studieinnhold, samt gjenspeile den generelle utviklingen i samfunnet. Veileder i praksis bør ha samme grunnutdanning som studenten, og skal inneha nødvendig veilederkompetanse. Praksisperiodene må kvalitetssikres gjennom et formalisert samarbeid mellom utdanningsstedene og praksisfeltet. Tjenestestedene må pålegges å motta studenter i praksisstudier, og legge til rette for veiledning og et godt læringsmiljø. Praksisrelaterte spørsmål skal behandles i gjensidig dialog mellom studenter og ansatte ved studiestedene. 1.3 Eksamen og andre vurderingsformer I løpet av utdanningen skal studentene vurderes i evnen til kritisk og etisk refleksjon, og til å se sammenhengen mellom teori og praksis. Studentene må prøves både i sin skriftlige og muntlige framstillingsevne. Vurderingsformene skal være kontinuerlige og varierte. Hver eksamen skal ikke telle mer enn 30 studiepoeng, eksterne sensorer skal etterstrebes. På muntlig eksamen skal det være eksterne sensorer. Eksamen må være en kvalitetssikring av studentenes faglige skikkethet ved at utdanningsstedene vurderer studentene etter forskrift om skikkethetsvurdering som et ledd i vurderingen. Studentene skal få en begrunnelse på alle vurderinger gjennom hele studieløpet. 1.4 Ferdighetstrening Utdanningen må i større grad bestå av ferdighetstrening, dette for å prøve ut teori i praksis sammen med lærere som veiledere. Ferdighetstrening bør benyttes mer som undervisningsform, alle emner hvor det faller naturlig skal ha ferdighetstrening. Ferdighetstreningen skal kontinuerlig videreutvikles og ha fokus på å gjenspeile den øvrige utviklingen i samfunnet og på våre fagfelt. 1.5 Vold og trusler Mange yrkesutøvere innen våre profesjoner arbeider i sammenhenger som til tider kan preges av utagering, vold og trusler.

11 Vektlegging av juridisk, etisk og praktisk kunnskap om dette, vil kunne ha en forebyggende effekt, utdanningsinstitusjonene har derfor et særlig ansvar for at studentene undervises i metodiske tilnærminger som gjør dem i stand til å håndtere konkrete situasjoner. Det må gis en innføring i temaet før studentenes skal ut i praksis. 1.6 Pensum og læringsutbytte i utdanningen Det skal etterstrebes at studentene har et felles grunnpensum som er ytterst kvalitetssikret og oppdatert. Pensum skal være særlig relevant, av nyere dato og inneholde oppdatert forskning. Det bør stilles krav til forelesere om erfaring fra feltet, og tilfredsstillende pedagogisk kompetanse. Å forelese skal stimulere studentene. Studentsentrerte læringsformer skal etterstrebes. Innhold og læringsutbytte skal samsvare, og vurderingsformene skal være tilpasset studienes innhold. Studenter skal ha mulighet til å påvirke læringsprosessen. 1.7 Tvang og Makt Studentene ma praktisk, teoretisk og etisk bevisstgjøres pa sin bruk av tvang og makt i fremtidig yrkesutøvelse. For a kunne ivareta brukernes rettsikkerhet er det nødvendig at studentene har gode kunnskaper om lover, regler, etikk og kommunikasjon. For a kunne begrense mest mulig bruk av tvang og makt ma brukerens selvbestemmelsesrett, integritet og respekt ivaretas pa best mulig måte. Studentene ma gjennom undervisning ha stort fokus pa brukermedvirkning. 1.8 Media og sosiale medier I vår fremtidige yrkesutøvelse vil mange komme i kontakt med media. Det er viktig at studentene lærer å samarbeide med media på en slik måte at det gagner både profesjonene og brukerne. Bruk av sosiale medier er en stor del av samfunnet i dag. Det bør i utdanningene reflekteres rundt denne bruken, herunder etiske og juridiske aspekter. 1.9 Tabuområder I yrkesfeltet er det flere områder som er tabubelagt og det er viktig å sette fokus på disse. Utdanningsinstitusjonene har ansvar for å bevisstgjøre og utfordre studentenes tanker og holdninger rundt tabubelagte temaer. Studentene skal under hele utdanningsforløpet tilstrebe seg å bli reflekterte yrkesutøvere som setter mennesket i sentrum Det flerkulturelle samfunn og minoriteter

12 Våre yrkesgrupper vil komme i kontakt med personer som tilhører forskjellige minoritetsgrupper. For å sikre alle en rettferdig og likeverdig behandling er det viktig at studentene tilegner seg teoretisk kunnskap og oppøver ferdigheter for å ivareta ulike menneskers behov i et solidarisk, flerkulturelt samfunn Mangfold i utdanningene Våre yrkesgrupper bør bestrebe å representere vårt mangfoldige samfunn. Med spesielt fokus på å rekruttere og legge til rette for mannlige rollemodeller, personer med minoritetsbakgrunn og personer med særskilte behov. Dette for å gjenspeile mangfoldet i utdanningsforløpet og arbeidslivet. 2. UTDANNINGSPOLITIKK 2.1 Rammeplaner Rammeplanene er nasjonale og setter standard for hver enkelt utdanning. De inneholder mål for hva utdanningene skal kvalifisere til, viser utdanningenes omfang og innhold og gir retningslinjer for vurderingsordninger og arbeids og studieformer. Alle utdanninger skal ha nasjonale rammeplaner å forholde seg til. Dette for å sikre et innholdsmessig minimum av hvilken kompetanse som er oppnådd etter gjennomført utdanning. For at studentene skal være best mulig rustet til å møte hverdagen i arbeidslivet, er det viktig at utdanningenes innhold og lengde evalueres kontinuerlig. Dette for å imøtekomme ny utvikling i fagfeltene. Samfunnet er i stadig endring, og rammeplanene skal bli revidert parallelt med samfunnsutviklingen. 2.2 Utvikling av utdanningene Det må stilles strengere krav til likhet mellom utdanningsinstitusjonene i rammeplanene, samtidig som en bevarer det unike ved hvert studiested. Det bør være et minimum av felles grunnkunnskap uavhengig av studiested. Det er viktig at man styrker og opprettholder de ulike utdanningene, og samtidig sørger for at utdanningenes innhold innen bachelor og mastergrader kontinuerlig utvikles og gjenspeiler brukernes og yrkesfeltets behov. Utdanningsinstitusjonene, og foreleserne ved disse, må sørge for å opprettholde et høyt faglig nivå tilpasset dagens samfunn. 2.3 Studiefinansiering Det skal legges til rette for at studentene skal kunne fokusere på studiene. Studentene skal motta studiestøtte i 11 måneder, og studiestøtten skal være organisert gjennom Statens Lånekasse for utdanning. Denne støtten skal gjøre det mulig å være heltidsstudent. Studiefinansieringen skal være 1,5 G (folketrygdens grunnbeløp) pr studieår.

13 Studielånsrenten skal ikke løpe i studietiden. Renten skal være politisk styrt, og ikke overstige markedsrenten. 2.4 Boligpolitikk for studenter God studentpolitikk er god boligpolitikk. Studentsamskipnadene må få økte bevilgninger til utbygging av studentboliger. Dette er med på å legge et grunnlag for heltidsstudenten. I tillegg er det viktig at man styrker og opprettholder studentsamskipnadene på en forsvarlig måte. 2.5 Finansiering av høyere utdanning Det er ikke naturlig å sammenligne sosionom- og velferdsviter/velferdsfag med de andre utdanningene i finansieringskategori F, men med de som ligger i finansieringskategori E. Utdanningen av gode sosialarbeidere krever tett oppfølging av den enkelte i undervisning, evaluering og gjennom praksis. Noe av undervisningen skjer i små grupper, der studentene skal få nødvendig ferdighets- og kommunikasjonstrening. Vernepleierutdanningen og barnevernspedagoger tilhører kategori E. Det er viktig at våre utdannelser stilles likt, bachelorutdanningene for sosionom og velferdsviter/velferdsfag må flyttes fra finansieringskategori F til finansieringskategori E. 2.6 Forsknings- og utviklingsarbeid (FoU) Forsknings- og utviklingsarbeid innenfor helse- og sosialtjenestene må styrkes og være en del av praksisfeltets daglige virksomhet. Forskningsprosjekter må ta utgangspunkt i problemstillinger fra praksisfeltet. Brukernes og de ansattes særlige kunnskap må inkluderes i fagutvikling og forskning. Det er viktig at organiseringen av FoU-virksomheten ikke går på bekostning av studiekvaliteten. FoU-virksomheten må komme studentene til gode gjennom integrering i undervisning og praksis. 2.7 Autorisasjonspolitikk Vi krever autorisasjon til barnevernspedagoger, sosionomer og velferdsvitere nå. Autorisasjon vil stimulere til faglig identitet og sette fokus på kvalitet og utvikling i yrkesutøvelsen. Med autorisasjon vil personer som opptrer uforsvarlig i sin yrkesutøvelse kunne miste sin autorisasjon og retten til å praktisere. 2.8 Samarbeid med andre deler av forvaltningen

14 Vårt yrkesaktive liv vil være preget av tverrprofesjonelt samarbeid. Kvaliteten på dette samarbeidet vil få konsekvenser for den enkelte yrkesutøvers personlige kompetanse, faglig utvikling, og brukernes hjelpetilbud og rettigheter. Vi forventer at utdanningsinstitusjonene legger opp til obligatorisk og faglig forsvarlig samarbeid mellom studenter på tvers av studieretninger og sørger for at studentene møter ulike yrkesgrupper i undervisningssammenheng. Samtidig må hver utdanning beholde sin spisskompetanse. 2.9 Utvikling i den offentlige sektor En sterk offentlig sektor er sentralt for å ivareta våre brukeres behov. Det er viktig at utdanningene våre er i takt med den utvikling og endring som skjer i offentlig sektor, slik at kompetansekravet vi møter i yrkeslivet samsvarer med den kunnskap og de ferdigheter studentene har ervervet gjennom utdanningen. 3. STUDENTENES RETTIGHETER 3.1 Studenter med særskilte behov Alle mennesker har lik rett til utdanning. Man ønsker et mangfoldig samfunn hvor man utnytter hver enkelte sine ressurser på en god måte. Utdanningsinstitusjonene skal tilrettelegge for studenter med særskilte behov. Den enkeltes forutsetninger og ressurser skal ligge til grunn slik at alle kan fullføre et utdanningsløp. 3.2 Psykisk helse blant studenter Psykiske helseplager blant studenter er et økende samfunnsproblem. En stor andel av studentene har eller kommer i løpet av utdanningsforløpet til å stå i fare for å utvikle psykisk uhelse. Myndighetene og utdanningsinstitusjonene må ta inn over seg denne utviklingen og igangsette tiltak. Det er nødvendig at alle utdanningsinstitusjonene har et lavterskeltilbud og at studentene har tilgang til et studentøkonomisk tilrettelagt behandlingstilbud. Lavterskeltilbudet skal ha hovedfokus på forebyggende helsefremmende arbeid, mens behandlingstilbudet skal ha fokus på studenter som har psykososiale hjelpebehov. God fysisk helse er god psykisk helse. Fysisk aktivitet er en virksom selvhjelpsmetode for å bedre sin psykiske helse. Regelmessig fysisk aktivitet forbedrer den fysiske formen og gjør oss mer rustet til å mestre hverdagens krav og utfordringer. Sosialarbeidersektoren innebærer ofte lite fysisk aktivitet. Studenter må få en bedre tilrettelagt studiehverdag hvor det tilrettelegges for fysisk aktivitet gjennom studentidrett og rabaterte priser på treningssentre. De sunne matalternativene må gjøres rimeligere og mer tilgjengelige på studiestedene. Studieområder må utformes på en ergonomisk måte. Alle disse faktorene handler om forebygging og om å tilvende seg gode vaner inn i arbeidslivet.

15 3.3 Arbeid i studietiden Mange av våre studenter arbeider på faglig relevante arbeidsplasser i studietiden. Studenter med utdanningsrelaterte jobber skal ha progressiv lønn i forhold til fullførte semester lønn etter kompetanse. 3.4 Verv i studietiden Å være engasjer i studietiden skal lønne seg. Studiestedene må godkjenne fravær for studenter som velger å engasjere seg i foreninger og organisasjoner. Dette skaper erfaring, kunnskap og påvirkningskraft. 3.5 Lønn og tariff Lønn- og tarifforhold er viktige fokusområder og dette kan blant annet påvirke rekrutteringen til våre utdanninger. Grunnlønnen må heves slik at den er på linje med sammenlignbare 3-årige bachelorutdanninger. Lønnsdiskriminering i form av forskjeller mellom langtidsutdannede i offentlig og privat sektor og mellom kvinnedominerte og mannsdominerte områder i offentlig sektor, må bekjempes. Forskjeller mellom kvinnedominerte områder i offentlig sektor med samme utdanningsnivå, må opphøre. Utdanning skal lønne seg. Utdanning og kompetanse utover bachelorgrad må gi lønnsmessig uttelling. Alle faglærte bør også få lønnsstigning under utdanning på lik linje med ufaglærte. 4. SOLIDARITET 4.1 Vest-Sahara FO-Studentene støtter saharawiene i sin fredelige frigjøringskamp. FO-Studentene mener det er på høy tid at saharawiene får innfridd sin legitime rett til uavhengighet fra marokkansk okkupasjon. Det skal ikke lønne seg å okkupere andres territorier eller land, og det er viktig at det internasjonale samfunn reagerer mot grove overgrep mot menneskerettighetene og folkeretten. Derfor må norske myndigheter sette tydelige krav overfor okkupasjonsmakten Marokko. FO- Studentene mener at Norge også må stille krav til Marokkos nærmeste allierte særlig Frankrike og EU som er direkte med på å sabotere fredsprosessen og menneskerettighetene i territoriet. 4.2 Palestina

16 FO-Studentene støtter palestinernes kamp for frihet. Norge og FNs generalforsmaling må godta Palestina som egen stat. Internasjonale resolusjoner må respekteres og flyktninger fra konfliktene i området må sikres rett til kompensasjon. Apartheidmuren må rives og ulovlige bosettinger på Vestbredden må fjernes. Import av krigsmateriell fra Israel forbys, og Norge må kreve garanti for at krigsmateriell som eksporteres til andre land ikke videreselges til Israel.

17 VEDTEKTER Gjeldende for Organisasjon FO-Studentene ble etablert FO-Studentene er en organisering av studentmedlemmene i FO og forplikter seg til å rette seg etter FOs vedtekter og yrkesetisk grunnlagsdokument. FO-Studentene har egne vedtekter, eget politisk program, årlige handlingsplaner og er partipolitisk uavhengige. 2. Formål FO-Studentene skal arbeide for en bevisstgjøring omkring faglige og etiske utfordringer som våre utdanninger og yrkesfelt står overfor. FO-Studentene skal aktivt rekruttere nye studentmedlemmer. FO-Studentene skal arbeide for en bevisstgjøring om rettighetene i arbeidslivet, de skal arbeide for å fremme sine medlemmers rettigheter og muligheter, særlig med tanke på: - utdanning - undervisning - praksis - skikkethet - eksamen - studiefinansiering 3. Medlemskap Hvem kan være medlem:

18 Studenter ved følgende bachelorutdanninger: sosialt arbeid, barnevern, vernepleie, arbeids- og velferdsfag. Studenter som tar master eller annen videreutdanning som har studiet som hovedbeskjeftigelse 4. Organisasjonsledd FO-Studentene er organisert i; - Landsting - Arbeidsutvalg (AU) - Lokallag 5. Landsting Landsting er FO-Studentenes høyeste organ. Det skal årlig avholdes to landsting, ett i forbindelse med årsmøtet i høstsemesteret og ett i forbindelse med lokallagskonferansen i vårsemesteret. AU kan innkalle landstingrepresentantene når de finner det påkrevd, eller når minst 2/3 av lokallagene krever det. Landstinget velger delegater til FOs landsmøte. FO-Studentene er representert med 12 delegater på FOs landsmøte hvorav alle bachelorutdanningene er representert Landstingsrepresentanter: Lokallagene velger èn landstingsrepresentant fra hver linje ved hvert studiested som har tale-, forslags- og stemmerett på landstinget. Valgkomiteen har tale- og forslagsrett. AU har møteplikt, tale- og forslagsrett. Leder i FO-Studentene har stemmerett. Observatører har tale- og forslagsrett. Ved stemmelikhet gjelder leders stemme som dobbeltstemme. Studentkonsulenten har talerett.

19 5.2. Landstinget skal i høstsemesteret: - Velge arbeidsutvalg bestående av 6 personer. - Velge 3 personlige varaer til de tre ulike profesjonsrådene og en personlig vara til velferdsviterutvalget. - Velge valgkomité bestående av 3 personer. - Vedta handlingsplan gjeldende for 1 år. - Politisk program vedtas i år med partall og vedtekter revideres i år med oddetall. - Foreslå budsjettprioriteringer. - Velge arrangør for lokallagskonferansen i vårsemesteret Landstinget skal i vårsemesteret: - Revidere lokallagshåndboka. - Foreta suppleringsvalg ved behov 5.4. Innkalling Innkalling og sakspapirer skal sendes landstingsrepresentantene og lokallagene senest 4 fire uker før landstinget Protokoll Det føres protokoll fra landstinget, som publiseres på nett senest fire uker etter endt landsting. 6. Arbeidsutvalget (AU) AU er FO-Studentenes utøvende organ, og høyeste organ mellom landstingsmøtene. AU skal særlig iverksette landstingets vedtak, representere FO-Studentene utad og holde regelmessig forbindelse med lokallagene.

20 AU skal møtes minst 7 ganger i året og medlemmene har møteplikt. AU består av: - Leder - Nestleder - Studentrepresentant i profesjonsrådet for barnevernspedagoger - Studentrepresentant i profesjonsrådet for sosionomer - Studentrepresentant i profesjonsrådet for vernepleiere - Studentrepresentant i velferdsviterutvalget AU er vedtaksdyktig når minst 2/3 av medlemmene er til stede. Alle saker i AU avgjøres ved alminnelig flertall. Ved stemmelikhet gjelder leders stemme som dobbeltstemme. AU-medlemmene innehar sine verv i et år, og tiltrer sine verv i løpet av januar Ansvar og fullmakter AU ved leder, har ansvaret for den daglige driften av FO-Studentene, herunder forberedelser til og gjennomføring av samlinger, bevilgning av midler til lokallagene, samt utarbeidelse og oppfølging av handlingsplan, politisk program og budsjett. Nestleder er leders stedfortreder, og hjelper leder med den daglige driften av FO-Studentene. AU står fritt til å uttale seg om enkeltsaker i tråd med FO-Studentenes politiske program. Innkalling med sakspapirer sendes Arbeidsutvalget senest 2 to uker før møtet. Det føres protokoll fra AUs møter som publiseres på internett senest to uker etter endt møte. Leder og nestleder er representert i FOs landsstyre. Leder med tale-, forslags- og stemmerett, nestleder med tale- og forslagsrett. Ved forfall vil personlig vara fra Arbeidsutvalget møte. AU har en studentrepresentant i hvert av FOs tre profesjonsråd, og en studentrepresentant i FOs velferdsviterutvalg. 7. Lokallag Lokallag etableres av FO-Studenter ved de ulike studiestedene. FO-Studentenes lokallagshåndbok er en ressurs som skal brukes for arbeidet i lokallaget. Det overordnede ansvaret for lokallag og studentmedlemmer ved studiestedet ligger hos FOs fylkesavdelinger.

21 7.1. Lokallagsstyre Lokallagsstyre bør bestå av minimum 3 personer; leder, nestleder og økonomiansvarlig. Lokallaget skal fremme det yrkesfaglige og sosiale engasjementet blant medlemmer ved sitt studiested. Styret er ansvarlige for driften av lokallaget, og er bindeleddet mellom AU og medlemmene. Styret skal samarbeide med fylkesavdelingen og AU om rekruttering av nye medlemmer Lokallagets årsmøte Lokallaget avholder årsmøte før landstinget i høstsemesteret og skal behandle: - årsberetning - årsregnskap - budsjett - valg Personvalg fra årsmøte skal sendes studentkonsulenten innen 3 uker etter møtet Økonomi For å unngå private utlegg skal tilgang til konto, kasse eller økonomiske midler avtales med den enkelte fylkesavdeling. Lokallaget kan søke fylkesavdelingen og AU om midler Lokallagskonferanse Hvert vårsemester skal det arrangeres lokallagskonferanse som setter fokus på fag- og studentpolitikk Lokallagskonferansen arrangeres av et lokallag som velges på landstinget i høstsemesteret. Lokallaget er ansvarlig for den praktiske gjennomføringen av konferansen, mens AU og studentkonsulent har det økonomiske ansvaret Deltakerne består av en landstingsrepresentant og en FO- student fra hver linje ved hvert studiested som velges av lokallaget Invitasjon sendes lokallagene senest 4 fire uker før lokallagskonferansen avholdes.

22 8. Valg Innstilling til Arbeidsutvalg og valgkomiteen gjøres av den sittende valgkomiteen til årsmøtet. Lokallagene har mulighet til å komme med benkeforslag under valg Arbeidsutvalg (AU) AU velges ved alminnelig flertall av landstinget og skal bestå av 6 medlemmer. AU har mulighet til å supplere seg selv ved frafall fram til landstinget. AU plikter å kunngjøre ledige plasser i AU via mail til lokallagene og oppslag via FO-Studentenes nettsider i minimum 3 uker. Valgkomiteen kommer med sin innstiling i forkant av førstkommende landsting uavhengig av AUs supplering Personlig vara Personlig vara for studentrepresentantene i profesjonsråd og utvalg velges ved alminnelig flertall 8.2. Valgkomite Valgkomiteen velges ved alminnelig flertall av landstinget og skal bestå av 3 medlemmer. Valgkomiteen bør være representative for FO-Studentenes ulike utdanningsinstitusjoner og studieretninger. Ingen i valgkomiteen kan stille i valg i AU uten benkeforslag og at de trekker seg fra valgkomiteen. Valgkomiteen kan supplere seg selv ved frafall. Valgkomiteen har taushetsplikt Stemmelikhet Ved stemmelikhet i personvalg på landstinget skal det foretas gjenvalg helt til en kandidat har fått flertallet av stemmene. 9. Mistillit Ved mistillit til et medlem av AU kan landstinget med 2/3 flertall avsette medlemmet. 10. Endringer i vedtektene Endringer i vedtektene vedtas med 2/3 flertall.