FO-STUDENTENES STYRINGSDOKUMENTER

Transkript

1 FO-STUDENTENES STYRINGSDOKUMENTER INNHOLD FO-Studentenes styrende dokumenter, vedtatt av årsmøtet. Handlingsplanen omhandler Arbeidsutvalgets arbeidsplan for det inneværende året, Politisk Program er FO-Studentenes politikk som alle organer er underlagt og Vedtektene er organiseringens «lover og regler» for formål, drift og organisasjonsledd. FO-Studentene Gjeldende for 2015 Handlingsplan, Politisk Program og Vedtekter.

2 Innhold ARBEIDSUTVALGET VALGKOMITEEN HANDLINGSPLAN STYRKING AV FO-STUDENTENE... 4 STYRKING AV LOKALLAG... 4 REKRUTTERING... 4 STYRKING AV PRAKSIS... 4 STUDENTER MED SÆRSKILTE BEHOV... 5 FO-STUDENTENES FORHOLD TIL FO... 5 RETTIGHETER I ARBEIDSLIVET... 5 POLITISKE DOKUMENTER OG GENERELL POLITIKK VEDRØRENDE VELFERDSUTDANNINGENE... 5 SYNLIGGJØRING AV FO-STUDENTENE I LO... 5 INTERNASJONAL SOLIDARITET... 5 POLITISK PROGRAM FOR FO-STUDENTENE INNHOLD I UTDANNINGENE Skikkethet Praksis Eksamen og andre vurderingsformer Ferdighetstrening Vold og trusler Tvang og makt Media Tabuområder Det flerkulturelle samfunn og minoriteter Mangfold i utdanningene UTDANNINGSPOLITIKK Rammeplaner Utvikling av utdanningene Studiefinansiering Finansiering av høyere utdanning Forsknings- og utviklingsarbeid (FoU) Autorisasjonspolitikk Samarbeid med andre deler av forvaltningen... 11

3 2.9 Utvikling i den offentlige sektor STUDENTENES RETTIGHETER Studenter med særskilte behov Psykisk helse blant studenter Arbeid i studietiden Lønn og tariff SOLIDARITET Vest-Sahara VEDTEKTER Organisering Formål Medlemskap Organisasjonsledd og representasjon Landsting Landstingsrepresentanter: Landstinget skal i høstsemesteret: Landstinget skal i vårsemesteret: Innkalling Protokoll Arbeidsutvalget (AU) Ansvar og fullmakter Lokallag Lokallagets styre Lokallagets årsmøte Økonomi Representanter til landsting Deltakere til lokallagskonferansen Valgkomité Valg Arbeidsutvalg (AU) Valgkomite Stemmelikhet Mistillit Endringer i vedtektene... 18

4 ARBEIDSUTVALGET 2015 Marcus Hjertvik Leder Anel Sadzak Nestleder Olivia Salles Ingrid Larsen Line Bekkelund Marthe Sofie Kjellin Studentrepresentant i Seksjonsrådet for Barnevernspedagoger oliviasalles@gmail.com Studentrepresentant i Seksjonsrådet for ingrid-rl@hotmail.com Sosionomer Studentrepresentant i Seksjonsrådet for bekkelund.line@gmail.com Vernepleiere Studentrepresentant i Velferdsviterutvalget marthe_kjellin@live.no VALGKOMITEEN 2015 Ida Sekkingstad Leder sekkingstadida@gmail.com Lene Fauskanger Medlem lene.fauskanger92@gmail.com Tone Gjørtz Medlem tonemelone94@hotmail.no

5 HANDLINGSPLAN 2015 Vedtatt av Årsmøtet på Sundvolden November 2014 AU SKAL JOBBE FOR: STYRKING AV FO-STUDENTENE FO-Studentene skal søke etter samarbeid med andre studentorganisasjoner vedrørende politikk, samt fortsette samarbeidet med faggruppen for FO-medlemmer ansatt i høgskoler, universitet og forskningsinstitusjoner. Medlemmer i AU skal ha jevnlig kontakt med lokallagene og å holde seg oppdatert på hvordan aktiviteten og engasjementet er i lokallagene. For å holde kontakt med og oppdatere tillitsvalgte og medlemmer skal AU benytte seg av egne informasjonskanaler og i tillegg arbeide for å være synlige i Fontene og andre medier. STYRKING AV LOKALLAG FO-Studentene skal jobbe for at det er lokallag ved alle utdanningssteder der våre utdanninger er. Dette gjelder både hel- og deltidsutdanninger. AU skal spesielt følge opp de lokallagene som har utfordringer, og følge opp nystartede lokallag. FO-Studentene skal samarbeide med FOs fylkesavdelinger for å styrke lokallagene i FO-Studentene. AU skal aktivt oppdatere sine tillitsvalgte på arbeidet som gjøres sentralt. Den viktigste arenaen for kontakt er FO-Studentenes Landsting og Leder- og Nestledersamling (FOLEN). REKRUTTERING FO-Studentene skal jobbe for å øke fylkesavdelingenes innsats i rekrutteringsarbeidet. FO-Studentene deltar aktivt i rekrutteringsarbeidet på utdanningsinstitusjonene. FO-Studentene arrangerer vervekampanje høsten STYRKING AV PRAKSIS FO-Studentene skal jobbe for fokus på at studenter får tilstrekkelig og faglig relevant praksisplass av god kvalitet. FO-Studentene skal gjennomføre tiltak i tråd med FO- Studentenes gjeldene politikk på område. Det utformes en brosjyre om studentenes rettigheter i praksis og utarbeides en ordning for å følge opp studentene i praksis.

6 STUDENTER MED SÆRSKILTE BEHOV FO-Studentene skal jobbe for at studenter med særskilte behov får bedre oppfølging av utdanningsinstitusjonen, også med tanke på tilrettelegging av eksamenssituasjonen. FO- Studentene skal være pådrivere for at nettsiden til FO-Studentene blir universelt utformet. FO-Studentene skal opprette samarbeid med foreninger som har fokus på mennesker med særskilte behov. FO-STUDENTENES FORHOLD TIL FO Det avholdes jevnlige møter mellom FO-Studentenes AU og FOs politisk ledelse. Representanter fra FOs politiske ledelse inviteres til FO-Studentenes årsmøte og lokallagskonferanse. RETTIGHETER I ARBEIDSLIVET FO-Studentene arbeider med at rettighetene i arbeidslivet blir kjent blant tillitsvalgte som igjen skal stå bedre rustet til å svare på rettighetsrelaterte spørsmål. POLITISKE DOKUMENTER OG GENERELL POLITIKK VEDRØRENDE VELFERDSUTDANNINGENE FO-Studentene gjør innholdet i Stortingsmelding 13 (Utdanning for velferd; Samspill i praksis) kjent blant tillitsvalgte. FO-Studentene skal følge opp endringer og saker i tilknytning til stortingsmeldinga. FO-Studentene skal holde seg oppdatert på hvilken politikk den sittende regjering fører i tilknytning til våre utdanninger og arbeidsområder. FO-Studentene skal ha et ekstra fokus på politikk som tar sikte på å bedre studentenes økonomi. SYNLIGGJØRING AV FO-STUDENTENE I LO FO-Studentene skal jobbe for å bli sett og hørt i LO. Dette ved å sitte i aktuelle utvalg og gjennom deltakelse på ulike konferanser, seminarer og kurs. INTERNASJONAL SOLIDARITET FO-Studentene skal arbeide med et internasjonalt solidaritetsprosjekt. FO-Studentene skal styrke samarbeide med Støttekomiteen for Vest-Sahara og legge opp til en best mulig strategi for å skape engasjement rundt temaet. FO-Studentene skal gjøre situasjonen til Saharawiene kjent blant medlemmene.

7 POLITISK PROGRAM FOR FO-STUDENTENE FO-Studentenes politiske program er grunnlaget for vår organisering og vårt arbeid. Det politiske programmet skal vedtas av Årsmøtet november 2014, og er gjeldende for en periode på to år. 1. INNHOLD I UTDANNINGENE 1.1 Skikkethet «Forskrift om skikkethetsvurdering i høyere utdanning» av 30. juni 2006 er vedtatt å gjelde for våre utdanninger. Denne sier at: «Løpende skikkethetsvurdering av alle studenter skal foregå gjennom hele studiet og skal inngå i en helhetsvurdering av studentens faglige og personlige forutsetninger for å kunne fungere som lærer eller som helse- eller sosialpersonell.» Skikkethetsvurderingen skal sikre at studenter etter endt utdanning er kompetente og skikket til å utføre gjeldende arbeid. For å få til dette må utdanningsforløpet tilrettelegges slik at studentene får mulighet til personlig vekst og utvikling. Utdanningsstedene må ta ansvar for at studentenes holdninger blir utfordret og utviklet gjennom tidlige praksisperioder og kvalitetssikret undervisning. Utdanningsstedene og praksisveileder må ansvarliggjøres i mye større grad i spørsmålet om skikkethetsvurdering av studentene som studerer ved deres institusjon og ved deres praksissted. Utdanningsstedene må sørge for at studentene får og forstår informasjon om skikkethetsvurderingen og det den innebærer jf 5 i forskriften - samt påse at skikkethetsvurderingen blir fulgt opp i tilstrekkelig grad ved skikkethetsnemnda. Studenter skal være representert med to studentrepresentanter i skikkethetsnemda ved hvert studiested jf. 6 i forskrift om skikkethetsvurdering i høyere utdanning av 30/06, Praksis Praksis er svært viktig for å utvikle kompetente yrkesutøvere. Det bør være minimum to brukerorienterte praksisperioder hvor studentene er ute i arbeidsfeltet på relevante arbeidssteder for sin profesjon, hvorav den første praksisperioden bør være i løpet av det første semesteret. Relevant praksis skal utgjøre minimum 30 av 180 studiepoeng i en bachelorgrad. Dette for at studenten skal få nok tid til å integrere samspill mellom

8 forskningsbasert kunnskap, erfaringsbasert kunnskap, sammen med brukere i tråd kunnskapsbasert praksis. Praksisen må være både pedagogisk begrunnet som studieform, og faglig begrunnet som studieinnhold, samt gjenspeile den generelle utviklingen i samfunnet. Veileder i praksis bør ha samme grunnutdanning som studenten, samt inneha nødvendig veilederkompetanse. Praksisstudieperiodene må kvalitetssikres gjennom et formalisert samarbeid mellom utdanningsstedene og praksisfeltet. Tjenestestedene må pålegges å motta studenter i praksisstudier, og legge til rette for veiledning og et godt læringsmiljø. Praksisrelaterte spørsmål skal behandles i gjensidig dialog mellom studenter og ansatte ved studiestedene. 1.3 Eksamen og andre vurderingsformer I løpet av utdanningen skal studentene oppøve evnen til etisk refleksjon, til å se sammenhengen mellom teori og praksis, samt de øvrig deler av utdanningene. Studentene må prøves både i sin skriftlige og muntlige framstillingsevne. Vurderingsformene skal være kontinuerlige og varierte. Hver eksamen skal ikke telle mer enn 30 studiepoeng, eksterne sensorer skal etterstrebes. På muntlig eksamen skal det være eksterne sensorer. Studentene skal vurderes etter faste rammebetingelser, individuell kunnskapsevne skal vektlegges. Eksamen må være en kvalitetssikring av studentenes faglige skikkethet ved at utdanningsstedene vurderer studentene etter forskrift om skikkethetsvurdering som et ledd i vurderingen. 1.4 Ferdighetstrening Studenter skal få prøvd seg tilstrekkelig med ferdighetstrening på skolen, dette for å prøve ut teori i praksis sammen med lærere som veiledere. Ferdighetstreningen skal kontinuerlig videreutvikles og ha fokus på å gjenspeile den øvrige utviklingen i samfunnet og på våre fagfelt. 1.5 Vold og trusler Mange yrkesutøvere innen våre profesjoner arbeider i sammenhenger som til tider kan preges av utagering, vold og trusler. Vektlegging av juridisk, etisk og praktisk kunnskap om dette, vil kunne ha en forebyggende effekt og utdanningsinstitusjonene har derfor et særlig ansvar for at studentene undervises i metodiske tilnærminger som gjør dem i stand til å håndtere konkrete situasjoner. Det må gis en innføring i temaet før studentenes skal ut i praksis.

9 1.6 Tvang og makt Studentene må praktisk, teoretisk og etisk bevisstgjøres på sin bruk av tvang og makt i fremtidig yrkesutøvelse. For å kunne ivareta brukernes rettsikkerhet er det nødvendig at studentene har gode kunnskaper om lover, regler, etikk og kommunikasjon. For å kunne begrense mest mulig bruk av tvang og makt må brukerens selvbestemmelsesrett, integritet og respekt ivaretas på best mulig måte. Studentene må gjennom undervisning ha stort fokus på brukermedvirkning. 1.7 Media I vår fremtidige yrkesutøvelse vil mange komme i kontakt med media. Det er viktig at studentene lærer å samarbeide med media på en slik måte at det gagner både profesjonene og brukerne. Utdanningsinstitusjonene må jobbe med å bevisstgjøre studentene i forhold til sosiale medier. Dette må inkludere de juridiske aspektene ved dette. 1.8 Tabuområder I yrkesfeltet er det flere områder som er tabubelagt og det er viktig å sette fokus på disse. Utdanningsinstitusjonene har ansvar for å bevisstgjøre og utfordre studentenes tanker og holdninger rundt slike tema. Studentene skal under hele utdanningsforløpet tilstrebe seg å bli reflekterte yrkesutøvere som setter mennesket i sentrum. 1.9 Det flerkulturelle samfunn og minoriteter Ulike yrkesgrupper, inkludert våre egne, vil komme i kontakt med personer som tilhører forskjellige minoritetsgrupper. For å sikre alle en rettferdig og likeverdig behandling er det viktig at studentene tilegner seg teoretisk kunnskap og oppøver ferdigheter for å ivareta ulike menneskers behov i et solidarisk, flerkulturelt samfunn Mangfold i utdanningene Våre yrkesgrupper er betegnet som kvinnedominerte, med ca 80 % kvinner. Mange av våre brukere har behov for gode mannlige rollemodeller. Det er også viktig å ha et mangfoldig arbeidsliv. Det er derfor viktig at det fokuseres på å rekruttere flere menn inn i våre utdanninger. For å sikre mangfoldet i utdanningene bør det også fokuseres på å rekruttere personer med minoritetsetnisk bakgrunn slik at utdanningene våre i større grad gjenspeiler befolkningen som helhet.

10 Utdanning er for alle. Utdanningene skal reflektere samfunnets mangfold. Dette innebærer også å rekruttere personer med særskilte behov. Særskilte behov er et bredt begrep som omhandler flere personer enn man er klar over. De som av ulike årsaker har et særskilt behov vil på lik linje med andre bidra til mangfoldighet i samfunnet. Noe som skal gjenspeiles i utdanningsforløpet og i arbeidslivet. 2. UTDANNINGSPOLITIKK 2.1 Rammeplaner Rammeplanene er nasjonale og setter standard for hver enkelt utdanning. De inneholder mål for hva utdanningene skal kvalifisere til, viser utdanningenes omfang og innhold og gir retningslinjer for vurderingsordninger og arbeids og studieformer. Alle utdanninger skal ha nasjonale rammeplaner å forholde seg til. Dette for å sikre et innholdsmessig minimum av hvilken kompetanse som er oppnådd etter gjennomført utdanning. For at studentene skal være best mulig rustet til å møte hverdagen i arbeidslivet, er det viktig at utdanningenes innhold og lengde evalueres kontinuerlig. Dette for å imøtekomme ny utvikling i fagfeltene. Samfunnet er i stadig endring, og rammeplanene skal bli revidert parallelt med samfunnsutviklingen. 2.2 Utvikling av utdanningene Det må stilles strengere krav til likhet mellom utdanningsinstitusjonene i rammeplanene, samtidig som en bevarer det unike ved hvert studiested. Det bør være et minimum av felles grunnkunnskap uavhengig av studiested. Det er viktig at man styrker og opprettholder de ulike utdanningene, og samtidig sørger for at utdanningenes innhold innen bachelor og mastergrader kontinuerlig utvikles og gjenspeiler brukernes og yrkesfeltets behov. Utdanningsinstitusjonene, og foreleserne ved disse, må sørge for å opprettholde et høyt faglig nivå tilpasset dagens samfunn. 2.3 Studiefinansiering Det skal legges til rette for at studentene skal kunne fokusere på studiene. Det skal være mulig å være heltidsstudent. Studentene skal motta studiestøtte i 11 måneder, og studiestøtten skal være organisert gjennom Statens Lånekasse for utdanning. Denne støtten skal gjøre det mulig å være heltidsstudent. Studiefinansieringen skal være 1,5 G (folketrygdens grunnbeløp) pr studieår.

11 Studielånsrenten skal ikke løpe i studietiden. Renten skal være politisk styrt, og ikke overstige markedsrenten. 2.4 Boligpolitikk for studenter God studentpolitikk er god boligpolitikk. Studentsamskipnadene må få økte bevilgninger til utbygging av studentboliger. Dette er med på å legge et grunnlag for heltidsstudenten. I tillegg er det viktig at man styrker og opprettholder studentsamskipnadene på en forsvarlig måte. 2.5 Finansiering av høyere utdanning Det er ikke naturlig å sammenligne sosionom- og velferdsviter/velferdsfag med de andre utdanningene i finansieringskategori F, men med de som ligger i finansieringskategori E. Utdanningen av gode sosialarbeidere krever tett oppfølging av den enkelte i undervisning, evaluering og gjennom praksis. Noe av undervisningen skjer i små grupper, der studentene skal få nødvendig ferdighets- og kommunikasjonstrening. Vernepleierutdanningen og barnevernspedagoger tilhører kategori E. Det er viktig at våre utdannelser stilles likt og med det skal bachelorutdanningene for sosionom og velferdsviter/velferdsfag flyttes fra finansieringskategori F til finansieringskategori E. 2.6 Forsknings- og utviklingsarbeid (FoU) Forsknings- og utviklingsarbeid innenfor helse- og sosialtjenestene må styrkes og være en del av praksisfeltets daglige virksomhet. Forskningsprosjekter må ta utgangspunkt i problemstillinger fra praksisfeltet. Brukernes og de ansattes særlige kunnskap må inkluderes i fagutvikling og forskning. Det er viktig at organiseringen av FoU-virksomheten ikke går på bekostning av studiekvaliteten. FoU-virksomheten må komme studentene til gode gjennom integrering i undervisning og praksis. 2.7 Autorisasjonspolitikk Autorisasjon må sikres i alle tjenester som har til formål å hjelpe mennesker i en sårbar og utsatt livssituasjon. Autorisasjon vil stimulere til faglig identitet og sette fokus på kvalitet og utvikling i yrkesutøvelsen. Med autorisasjon vil personer som opptrer uforsvarlig i sin yrkesutøvelse kunne miste sin autorisasjon og retten til å praktisere. Vi krever autorisasjon til barnevernspedagoger, sosionomer og velferdsvitere nå.

12 2.8 Samarbeid med andre deler av forvaltningen Vårt yrkesaktive liv vil være preget av tverrprofesjonelt samarbeid. Kvaliteten på dette samarbeidet vil få konsekvenser for den enkelte yrkesutøvers personlige kompetanse, faglig utvikling, og brukernes hjelpetilbud og rettigheter. Vi forventer at utdanningsinstitusjonene legger opp til mer samarbeid mellom studenter på tvers av studieretninger og sørger for at studentene møter ulike yrkesgrupper i undervisningssammenheng. Samtidig må hver utdanning beholde sin spisskompetanse. 2.9 Utvikling i den offentlige sektor En sterk offentlig sektor er sentralt for å ivareta våre brukeres behov. Det er viktig at utdanningene våre er i takt med den utvikling og endring som skjer i offentlig sektor, slik at kompetansekravet vi møter i yrkeslivet samsvarer med den kunnskap og de ferdigheter studentene har ervervet gjennom utdanningen. 3. STUDENTENES RETTIGHETER 3.1 Studenter med særskilte behov Alle mennesker har lik rett til utdanning. Man ønsker et mangfoldig samfunn hvor man utnytter hver enkelte sine ressurser på en god måte. Utdanningsinstitusjonene skal ha fokus på tilrettelegging for studenter med særskilte behov. Den enkeltes forutsetninger og ressurser skal ligge til grunn slik at alle kan fullføre et utdanningsløp. 3.2 Psykisk helse blant studenter Psykiske helseplager blant studenter er et økende samfunnsproblem. En stor andel av studentene har eller kommer i løpet av utdanningsforløpet til å stå i fare for å utvikle psykisk uhelse. Myndighetene og utdanningsinstitusjonene må ta inn over seg denne utviklingen og igangsette tiltak. Det er nødvendig at alle utdanningsinstitusjonene har et lavterskeltilbud og at studentene har tilgang til et studentøkonomisk tilrettelagt behandlingstilbud. Lavterskeltilbudet skal ha hovedfokus på forebyggende helsefremmende arbeid, mens behandlingstilbudet skal ha fokus på studenter som har psykososiale hjelpebehov. 3.3 Arbeid i studietiden Mange av våre studenter arbeider på faglig relevante arbeidsplasser i studietiden. Studenter med utdanningsrelaterte jobber skal ha progressiv lønn i forhold til fullførte semester lønn etter kompetanse.

13 3.4 Lønn og tariff Lønn- og tarifforhold er viktige fokusområder og dette kan blant annet påvirke rekrutteringen til våre utdanninger. Grunnlønnen må heves slik at den er på linje med sammenlignbare 3- årige bachelorutdanninger. Lønnsdiskriminering i form av forskjeller mellom langtidsutdannede i offentlig og privat sektor og mellom kvinnedominerte og mannsdominerte områder i offentlig sektor, må bekjempes. Forskjeller mellom kvinnedominerte områder i offentlig sektor med samme utdanningsnivå, må opphøre. Utdanning skal lønne seg. Utdanning og kompetanse utover bachelorgrad må gi lønnsmessig uttelling. Alle faglærte bør også få lønnsstigning under utdanning på lik linje med ufaglærte. 4 SOLIDARITET 4.1 Vest-Sahara FO-Studentene støtter saharawiene i sin fredelige frigjøringskamp. FO-Studentene mener det er på høy tid at saharawiene får innfridd sin legitime rett til uavhengighet fra marokkansk okkupasjon. Det skal ikke lønne seg å okkupere andres territorier eller land, og det er viktig at det internasjonale samfunn reagerer mot grove overgrep mot menneskerettighetene og folkeretten. Derfor må norske myndigheter sette tydelige krav overfor okkupasjonsmakten Marokko. FO- Studentene mener at Norge også må stille krav til Marokkos nærmeste allierte særlig Frankrike og EU som er direkte med på å sabotere fredsprosessen og menneskerettighetene i territoriet.

14 VEDTEKTER Vedtatt på Årsmøtet på Sundvolden november 2013 Gjeldende for Organisering Den ble det etablert egen organisering for studentmedlemmer i Fellesorganisasjonen (FO): FO-Studentene. FO-Studentene har egne vedtekter, eget politisk program, årlige handlingsplaner og er politisk uavhengige. FO-Studentene er medlemmer i FO, og forplikter seg til å rette seg etter FOs vedtekter og yrkesetisk grunnlagsdokument. 2. Formål FO-Studentene vil arbeide for en bevisstgjøring omkring faglige og etiske utfordringer som våre utdanninger og yrkesfelt står overfor. FO-Studentene vil arbeide for en bevisstgjøring om rettighetene i arbeidslivet. FO-Studentene skal arbeide for å fremme sine medlemmers rettigheter og muligheter, særlig med tanke på: - utdanning - undervisning - praksis - skikkethet - eksamen - studiefinansiering 3. Medlemskap Hvem kan være medlem: Studenter ved følgende bachelorutdanninger: sosialt arbeid, barnevern, vernepleie, arbeids- og velferdsfag. Studenter som tar master eller annen videreutdanning som har studiet som hovedbeskjeftigelse.

15 4. Organisasjonsledd og representasjon FO-Studentene er organisert i; - Landsting - Arbeidsutvalg (AU) - Lokallag 5. Landsting Årsmøte/landsting er FO-Studentenes høyeste organ. Det skal årlig avholdes to landsting, ett i forbindelse med årsmøtet i høstsemesteret og et i forbindelse med lokallagskonferansen i vårsemesteret. AU innkaller ellers landstingrepresentantene når de finner det påkrevd, eller når minst 2/3 av landstingrepresentantene krever det. Landstinget velger delegater til FOs kongress. FO-Studentene er representert med 12 delegater på FOs kongress hvorav alle bachelorutdanningene er representert Landstingsrepresentanter: Lokallagene velger en landstingsrepresentant fra hver linje ved hvert studiested som har tale-, forslags- og stemmerett på landstinget. AU har møteplikt, tale- og forslagsrett. I tillegg har leder i FO-Studentene stemmerett. Leder og nestleder i AU er representert i FOs landsstyre. Observatører har tale- og forslagsrett. Ved stemmelikhet gjelder leders stemme som dobbeltstemme. Studentkonsulenten har talerett Landstinget skal i høstsemesteret: Velge arbeidsutvalg bestående av 6 personer. Velge valgkomitè bestående av 3 personer. Vedta handlingsplan gjeldende for 1 år. Politisk program vedtas i år med partall og vedtekter revideres i år med oddetall. Foreslå budsjettprioriteringer. Revidere FO-Studentenes vedtekter gjeldende for to år. Velge arrangør for lokallagskonferansen i vårsemesteret. Valgkomiteen skal foreslå kandidater til arbeidsutvalget. Lokallagene kan sende forslag om kandidater til AU i forkant av valget til valgkomiteen. Det kan også stilles benkeforslag under valgets gjennomføring.

16 5.3 Landstinget skal i vårsemesteret: Revidere lokallagshåndboka Innkalling Innkalling og sakspapirer skal sendes landstingsrepresentantene og lokallagene senest 4 fire uker før landstinget. 5.5 Protokoll Det føres protokoll fra landstinget, som publiseres på nett. 6. Arbeidsutvalget (AU) AU er FO-Studentenes utøvende organ, og høyeste organ mellom landstingsmøtene. AU skal særlig iverksette landstingets vedtak, representere FO-Studentene utad og holde regelmessig forbindelse med lokallagene. AU skal møtes minst 7 ganger i året og medlemmene har møteplikt. AU består av: - Leder - Nestleder - Studentrepresentant i seksjonsrådet for sosionomer - Studentrepresentant i seksjonsrådet for barnevernpedagoger - Studentrepresentant i seksjonsrådet for vernepleiere - Studentrepresentant i velferdsviterutvalget AU er vedtaksdyktig når minst 2/3 av medlemmene er til stede. Alle saker i AU avgjøres ved alminnelig flertall. Ved stemmelikhet gjelder leders stemme som dobbelstemme. AU-medlemmene innehar sine verv i et år, og tiltrer sine verv 1. januar.

17 6.1. Ansvar og fullmakter AU ved leder, har ansvaret for den daglige driften av FO-Studentene, herunder forberedelser til og gjennomføring av samlinger, bevilgning av midler til lokallagene, samt utarbeidelse og oppfølging av handlingsplan, politisk program og budsjett. Nestleder er leders stedfortreder, har ansvaret for oppfølging av budsjett og kontakten mellom lokallagene og arbeidsutvalget AU står fritt til å uttale seg om enkeltsaker i tråd med FO-Studentenes politiske program Innkalling med sakspapirer sendes medlemmene senest 2 to uker før møtet Det føres protokoll fra AUs møter som publiseres på internett Leder og nestleder er representert i FOs landsstyre. Leder med stemmerett AU har en studentrepresentant i hvert av FOs tre seksjonsråd, og en studentrepresentant i FOs velferdsviterutvalg. 7. Lokallag Lokallag etableres av FO-Studenter ved de ulike studiestedene. FO-Studentenes lokallagshåndbok er en ressurs som kan og bør brukes for arbeidet i lokallaget. Det overordnede ansvaret for lokallag og studentmedlemmer ved studiestedet ligger hos FOs fylkesavdelinger Lokallagets styre Lokallaget bør bestå av et styre på minimum 3 personer; leder, nestleder og økonomiansvarlig. Lokallaget skal arbeide for å fremme det yrkesfaglige og sosiale engasjement blant medlemmer ved sitt studiested. Styret er ansvarlige for driften av lokallaget, og er bindeleddet mellom AU og medlemmene. Styret samarbeider med fylkesavdelingen og AU om rekruttering av nye medlemmer.

18 7.2. Lokallagets årsmøte Lokallaget avholder årsmøte før landstinget i høstsemesteret og skal behandle: - årsberetning - årsregnskap - budsjett - valg Rapport med opplysningene fra årsmøtet skal sendes studentkonsulenten innen 3 uker etter møtet Økonomi For å unngå private utlegg skal tilgang til konto, kasse eller økonomiske midler avtales med den enkelte avdeling. Se lokallagshåndbok for mer informasjon. Lokallaget kan søke AU og fylkesavdelingen om midler Representanter til landsting Lokallaget sender minimum en landstingsrepresentant til landstinget. For øvrig forholder lokallagene seg til utfyllende informasjon i lokallagshåndboken Deltakere til lokallagskonferansen Hvert vårsemester skal det arrangeres lokallagskonferanse. Lokallagskonferansen skal sette fokus på fag- og studentpolitikk Arrangør av lokallagskonferansen velges på landstinget i høstsemesteret, og det er lokallaget som er ansvarlig for den praktiske gjennomføringen av konferansen. AU og studentkonsulent har det økonomiske ansvaret og er behjelpelig med planlegging, gjennomføring og etterarbeid Deltakerne består av to FO-Studenter fra hver linje ved hvert studiested som velges eller utpekes av lokallaget. Den ene av de to skal være landstingsrepresentant Invitasjon sendes lokallagene senest 4 fire uker før lokallagskonferansen avholdes.

19 8. Valgkomité Medlemmer i valgkomiteen møtes en gang i året til et møte, etter leder- og nestledersamling, for å diskutere aktuelle kandidater til nytt arbeidsutvalg. De aktuelle kandidater kontaktes av valgkomiteen og intervjues ut fra en felles standard. Denne utarbeides av valgkomiteen og sittende arbeidsutvalg. Valgkomiteen diskuterer også aktuelle kandidater med sittende arbeidsutvalg på sitt årlige møte. Valgkomiteen tar i mot forslag til kandidater fra lokallagene. Valgkomiteen innstiller kandidater til nytt arbeidsutvalg som presenteres og begrunnes på årsmøtet. Valgkomiteens innstilling stemmes over på årsmøtet og kan utfordres ved benkeforslag. 9. Valg 9.1. Arbeidsutvalg (AU) AU velges ved alminnelig flertall av landstinget og skal bestå av 6 medlemmer AU har mulighet til å supplere seg selv ved frafall. AU plikter å kunngjøre ledige plasser i AU via mail til lokallagene og oppslag via FO-Studentenes nettsider i minimum 3 uker Valgkomite Valgkomiteen velges ved alminnelig flertall av landstinget og skal bestå av 3 medlemmer. Ingen i valgkomiteen kan stille til valg i AU uten ved benkeforslag og at de trekker seg fra valgkomiteen Stemmelikhet Ved stemmelikhet i personvalg på landstinget skal det foretas gjenvalg. Ved fortsatt stemmelikhet skal det foretas loddtrekning. 10. Mistillit Ved mistillit til et medlem av AU kan landstinget med 2/3 flertall avsette medlemmet. 11. Endringer i vedtektene Endringer i vedtektene vedtas med 2/3 flertall.