Retten til å bli hørt

Transkript

1 Retten til å bli hørt Avgrenset til asylsøkende barn i saker som gjelder beskyttelse. Kandidatnummer: 655 Leveringsfrist: Antall ord: 15887

2 Innholdsfortegnelse 1 INNLEDNING Tema og problemstilling Avklaring av sentrale begrep Utlendingsmyndighetene Hva ligger i begrepet å bli hørt? Hvor lenge er man barn? Begrepet asyl og status som flyktning Hva er en posttraumatisk lidelse? Aktualitet og bakgrunn for oppgaven Avgrensning og veien videre METODEKAPITTEL Grunnloven Rettspraksis Lov og lovforarbeider Forvaltningspraksis og juridisk teori Øvrige kilder Metodiske utfordringer GRUNNLOVEN ASYLPROSESSEN I NORGE En kort innføring i saksgangen Oversikt over den materielle asylretten Retten til asyl Troverdighet, bevis og kravet til risiko Opphold på humanitært grunnlag Hva betyr å innta et barns perspektiv på utlendingsfeltet? HVORDAN GJENNOMFØRES UTTALERETTEN I UDI? Kort om utl. 81 og bruk av tolk Hva ligger i kravet til forberedelse? Den dialogiske samtalemetoden UTTALERETTEN TIL MEDFØLGENDE BARN Om alder i forskriften i

3 6.1.1 Er det slik at alle medfølgende barn under syv år blir vurdert om har egne synspunkter, i samsvar med ordlyden i artikkel 12? Er en bestemt aldergrense i strid med artikkel 12? Egne refleksjoner om alder i utf Er det i tråd med artikkel 12 at foreldre representerer barnets synspunkter? Foreldres tilstedeværelse, i tråd med ordlyden uttrykke fritt? UTTALERETTEN TIL ENSLIGE MINDREÅRIGE ASYLSØKERE Synliggjøring av barns synspunkter i vedtaket og hvorvidt barns uttalelser skal tillegges vekt KARTLEGGING AV SÆRLIG SÅRBARHET Egne refleksjoner rundt identifisering av særlig sårbarhet UNE SOM ADMINISTRATIV ANKEINSTANS Hva ligger i begrepet bli hørt? Er fremgangsmåten for valg av avgjørelsesform i tråd med barnekonvensjonen artikkel 12 og artikkel 3? Egne refleksjoner AVSLUTNING LITTERATURLISTE Lover Rettspraksis Lovforarbeider Internasjonale rettskilder Juridisk litteratur Studier ii

4 1 Innledning Etter fem timer, med ikke altfor mange spørsmål og en del pauser, spurte politimannen om det ikke var noe jeg ville føye til. Jeg hadde lyst, men fikk ikke fram noe. Det var ikke anledning til å si mer, fordi temaene var så nøye lagt opp på forhånd. Etter samtalen ble jeg overmannet av sterk uro, og i lang tid plaget jeg meg selv med alt jeg hadde glemt eller latt være å fortelle på grunn av den stramme regien. Alason, (Somalia) 17 år da han ankom Norge Tema og problemstilling Avhandlingens overordnede problemstilling er hvilke krav som stilles til utlendingsforvaltingen når det gjelder asylsøkende barns rett til å bli hørt under saksbehandlingen i saker som gjelder asyl og opphold på humanitært grunnlag etter FNs barnekonvensjon artikkel 12. Barnets rett til å bli hørt i barnekonvensjon artikkel 12 lyder som følger i oversatt versjon: Nr 1. Partene skal garantere et barn som er i stand til å danne seg egne synspunkter, retten til fritt å gi uttrykk for disse synspunkter i alle forhold som vedrører barnet, og tillegge barnets synspunkter behørig vekt i samsvar med dets alder og modenhet. Nr 2. For dette formål skal barnet særlig gis anledning til å bli hørt i enhver rettslig og administrativ saksbehandling som angår barnet, enten direkte eller gjennom en representant eller et eget organ, på en måte som er i samsvar med saksbehandlingsreglene i nasjonal rett. I artikkel 12 første ledd slås det fast at staten skal garantere barnets rett til å bli hørt. Ordlyden peker på at det er lite rom for skjønn, noe som medfører at staten er strengt forpliktet til å iverksette egnede tiltak for at rettigheten skal realiseres. 2 1 Eide (2012) s FNs generelle kommentar nr. 12 punkt 19. 1

5 Uttaleretten etter FNs konvensjon om barnets rettigheter (heretter barnekonvensjonen) artikkel 12, handler om en grunnleggende rett for barn til å ta del i avgjørelser som gjelder barnet selv så langt det evner. 3 Uttaleretten innebærer at barnet skal kunne uttale seg fritt, og at ikke foreldre eller andre voksne skal bestemme i hvilke sammenhenger det skal eller ikke skal uttale seg. Artikkel 12 må sees i sammenheng med artikkel 3 nr.1 i barnekonvensjonen, som sier at barnets beste skal være et grunnleggende hensyn ved alle handlinger som berører barn. For å kunne fastslå hva som er barnets beste i den enkelte sak, er det en forutsetning at barnet selv har fått anledning til å gi uttrykk for sitt syn. Barn som søker asyl har ofte en nedsatt fysisk og psykisk helse. Psykisk helse spiller en betydelig rolle for hvor godt et barn evner å formidle relevant informasjon til utlendingsmyndighetene. En underliggende problemstilling er hvilke rutiner norske myndighetene har når det gjelder å avdekke psykiske lidelser som kan påvirke hvordan barnet evner å fremstille grunnlaget for beskyttelse under samtalen med utlendingsmyndighetene. 1.2 Avklaring av sentrale begrep Utlendingsmyndighetene Utlendingsdirektoratet (UDI) er et norsk statlig forvaltningsorgan som behandler søknader om asyl, familieinnvandring, visum, studier og arbeidstillatelser. Det er UDI som har hovedansvaret for å behandle saker etter utlendingsloven i første instans. Utlendingsnemda (UNE) er klageinstans i asyl- og utlendingssaker. Vedtak fattet av UNE er endelig og kan ikke påklages. Dersom det kommer frem nye opplysninger i saken, kan disse gi grunnlag for en omgjøringsbegjæring. 3 Artikkel 12 gjelder også barn som gruppe i samfunnet på lik linje med barnet som enkeltindivid. Barn som gruppe kan for eksempel være en skoleklasse, innbyggerne i et bestemt lokalsamfunn, eller barn med nedsatt funksjonsevne. Kilde : FNs generelle kommentar nr. 12 punkt 9. 2

6 1.2.2 Hva ligger i begrepet å bli hørt? I dag brukes ofte begrep som deltakelse og medvirkning istedenfor uttrykket å bli hørt. 4 Barnekomiteen har stilt seg positiv til bruken av ordet deltakelse 5. I denne oppgaven vil alle tre begrepene bli brukt. Jeg ønsker å understreke at begrepene har det samme juridiske innholdet og alltid henviser til den samme rettigheten Hvor lenge er man barn? Barnekonvensjonen definerer barn til å være et menneske som er født, under 18 år, 6 med mindre annet fastsettes av den enkelte stat. Norsk lovgivning er sammenfallende med barnekonvensjonen 7, slik at definisjonen av barn i avhandlingen er barn etter fødsel frem til fylte 18 år Begrepet asyl og status som flyktning. Selve ordet asyl betyr tilfluktssted eller fristed. 8 Begrepet asylsøker omfatter de som har søkt om beskyttelse, men som fortsatt ikke har fått søknaden avgjort. Begrepet omfatter både søknad om asyl og beskyttelse på humanitært grunnlag. Søker man om asyl, og får innvilget opphold får man status som flyktning. Er man anerkjent som flyktning oppnår man beskyttelse og oppholdstillatelse i Norge 9. Får man avslag på sin søknad, er man verken flyktning eller asylsøker, men en vanlig utlending. 10 Flyktningers juridiske stilling følger av FNs konvensjon om flyktningers stilling, (heretter omtalt flyktningkonvensjonen) og utgjør rettsgrunnlaget for de vilkår som stilles for å annerkjennes som flyktning i norsk rett. 11 Barn som søker status som flyktning sammen med foreldre, eller andre med foreldreansvar, 4 Bk art. 12 nr 2. 5 Generell kommentar 12. pkt. 3 og BK art Vml 8. 8 Dybvik (2013) s Utl 60 og utf Dybvik (2013) s Flyktningkonvensjonen artikkel 1 A, jfr utl

7 får status som medfølgende barn 12. Enslige mindreårige asylsøkere, reiser alene uten foreldre, eller andre som utøver et foreldreansvar. Norske myndigheter skiller også mellom en mindreårig asylsøker over og under 15 år. Barn som er under 15 sikres et omsorgstilbud gjennom barnevernets institusjoner 13. Det gis tilbud om opphold i egne omsorgsentre mens søknaden behandles. Enslige mindreårige mellom 15 og 18 er det UDI som har ansvaret for, og denne gruppen bor i ordinære asylmottak på egne avdelinger Hva er en posttraumatisk lidelse? Med særlig sårbarhet i denne oppgaven henvises det til asylsøkende barn som på grunn av tidligere erfaringer og frykt for fremtiden lider av posttraumatiske lidelser. En posttraumatisk lidelse (heretter PTSD) er en samlebetegnelse på en rekke symptomer og plager som er vanlig å få i etterkant av en eller flere traumatiske hendelser. Symptomene deles gjerne inn i tre ulike kategorier 14. Kort fortalt er symptomene gjennopplevelser av de traumatiske opplevelsene. Gjerne i form av (flashback) påtrengende minner og mareritt. Unngåelse, i form av at man unngår enhver situasjon hvor man blir minnet på det som forårsaket traume. Hyperaktiviering, som at man stadig er på vakt. Selv om man er i trygge omgivelser opplever man en sterk redsel. En rapport fra nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress (NKVTS) viser at tilnærmet halvparten av asylsøkerne som ble intervjuet, fylte kriteriene for PTSD 15. Det kan være/ er en alvorlig og langvarig psykisk lidelse som krever psykiatrisk behandling. 1.3 Aktualitet og bakgrunn for oppgaven I dag står Europa overfor en ny flyktningkatastrofe. 16 Så langt i år har mennesker ankommet Norge for å søke asyl. Av dette er 9793 barn. Tabellen nedenfor viser det totalet antall asylsøkere, fordelt ut fra alder og hvor mange barn som kommer alene eller med følge 12 Utlendingsdirektoratet (RS ) pkt Bvl. 5A Ormhaug (2012) 15 NKVTS (2007) s UDI (2015) 4

8 av foreldre. Kategori Antall Andel Medfølgende barn % Voksne % Enslige mindreårige under 18 år % Enslige mindreårige over % år 17 Det er fra flere steder pekt på at barnets rett til å bli hørt ikke gjennomføres godt nok i dag 18. Et tema som har vekket stor medie interesse er de såkalte lengeværende barna som skal få vurdert sakene sine på nytt av UNE. 19 Mange av barna blir ikke hørt under klagerunden, og UNE har ingen oversikt over hvor mange barn som har blitt hørt. Det kan derfor reises spørsmål om dagens regelverk og praksis er i tråd med artikkel 12, jfr artikkel Avgrensning og veien videre Når det gjelder barnas helse, tar oppgaven sikte på hvordan en identifisering av psykiske helseforhold har betydning for hvordan barnet evner å framstille behovet for beskyttelse under barnesamtalen og asylintervjuet. Avhandlingen behandler ikke hva som skal til for at helsemessige forhold innvilger oppholdstillatelse. Avhandlingen starter med en drøftelse av Grunnloven 104, hvor jeg reiser spørsmål ved hvorfor ikke asylsøkende barn har en egen bestemmelse om retten til å bli hørt i utlendingsloven. Hovedvekten av avhandlingen er viet gjennomføringen av uttaleretten i UDI, hvor saken behandles i første instans. Deretter følger et eget kapittel om identifisering av særlig sårbarhet. I kapittelet om UNEs behandling av kla- 17 Enslige mindreårige over 18 år er asylsøkere som oppgir å være enslige mindreårige, men alderen tilsier at de er voksne. 18 Stang (2015) 19 Aftenposten (2015) 5

9 gesaker, reises blant annet spørsmålet om fremgangsmåten som gjelder når avgjørelsesform besluttes, er i overenstemmelse med barnekonvensjonen artikkel 12 og artikkel 3. Hva som nærmere ligger i begrepet hørt og hvorvidt UNE kan unnlate å høre barn i nemnd vil også drøftes. 2 Metodekapittel Uttaleretten i art. 12 er en menneskerettighet og en del av våre folkerettslige forpliktelser. Når det gjelder menneskerettighetene som rettskilde, følger det av Grl. 92 at staten må respektere og ivareta menneskerettighetene. Selve begrepet menneskerettigheter kan forstås som summen av de menneskerettslige forpliktelser som påhviler statene gjennom internasjonale menneskerettighetskonvensjoner eller gjennom landets egen konstitusjon. 20 Bak internasjonale konvensjoner hviler et felles syn på at alle mennesker er like mye verdt, og at et menneske i seg selv har en ukrenkelig verdi og menneskeverd. Konvensjonen er en av de mest omfattende menneskerettighetskonvensjoner som er fremforhandlet i regi av FN 21, og er spesiel fordi den er utformet med tanke på hva som anses å være det beste for barnet på alle områder av livet, fra fødsel helt frem til myndighetsalder. Den viktigste kilden for oppgaven er naturlig nok barnekonvensjonen artikkel 12. Jeg vil derfor kort presentere barnekonvensjonen og dens stilling i norsk rett. Det følger av menneskeretsloven 3 at Bestemmelsene i konvensjoner og protokoller som er nevnt i 2 skal ved motstrid gå foran bestemmelser i annen lovgivning, jfr mrl. 3. At barnekonvensjonen går foran annen norsk lovgivning, gir den en sterkere rettskildemessig vekt og samtidig et styrket rettvern for barn. Barnekonvensjonen ble inkorporert i menneskerettsloven (heretter mrl.) 1. august 2003 nr 86 med virkning fra 1. oktober 2003 og har gjeldt som norsk lov siden. Ved tolkning av barnekonvensjonen vil det tas i bruk alminnelige tolkningsregler for internasjonale konvensjoner. Wienkonvensjonen gir i denne forbindelse relevante tolkningsregler. Det følger av konvensjonens art. 31 at konvensjoner skal tolkes i samsvar med en naturlig ordlydsforståelse ut fra den gitte kontekst og i lys av konvensjonens helhetlige object and purpose. Etter dette skal barnekonvensjonens formål alltid være veiledende for tolkningen av dens ordlyd. 20 Dok. Nr 16. ( ) Punkt FN (2015) 6

10 Når det gjelder internasjonale menneskerettighetskonvensjoner er en alminnelig oppfatning at ord og uttrykk skal tolkes dynamisk. Det betyr at ord og uttrykk skal tolkes i takt med samfunnsutviklingen. 22 Overfor er det gjort rede for at ved tolkingen av barnekonvensjonen artikkel 12 er den naturlige forståelse av ordlyden det klare utgangspunktet. Siden det ikke finnes en internasjonal domstol som avgjør saker etter barnekonvensjonen kan det være en utfordring å finne autoritative kilder som formidler en klar tale om lovens ordlyd. Gjennomføringen av barnekonvensjonen overvåkes av FNs komite for barnets rettigheter (barnekomiteen). 23 Komitens hovedoppgave er blant annet å sende periodiske rapporter til medlemslandene på bakgrunn av innhentet informasjon fra partene. 24 De skriver generelle retningslinjer om hvordan ord og uttrykk bør forstås i barnekonvensjonen. Dette er viktige bidrag til rettsanvendelsen, selv om deres uttalelser ikke er rettslig bindende. Høyesterett uttalte i Rt s at tolkningsuttalelser fra ulike håndhevingsorganer under FN-konvensjonene må tillegges betydelig vekt. 25 Jeg har derfor valgt å bruke de generelle kommentarene som rettskildefaktor i oppgaven. Artikkel 12 er en av fire grunnleggende prinsipper i barnekonvensjonen. Det viktigste av disse er prinsippet om barnets beste som har stor betydning for forståelsen av hele konvensjonen. Begrepet prinsipp blir tolket forskjellig i ulike sammenhenger, men her betyr ordet prinsipp en henvisning til rettsregler med en spesiell grunnleggende karakter. 26 Artikkel 12 og artikkel 3 er slike rettsregler fordi de både er selvstendig rettigheter, og samtidig styrende for hvordan andre artikler og bestemmelser utenfor barnekonvensjonen skal tolkes og anvendes. 27 De øvrige er art. 2 om retten til ikke diskriminering og retten til liv som følger av art. 6. Også disse prinsippene vil som nevnt være veiledende ved tolkning av konvensjonen. Flyktningkonvensjonen er en konvensjon som ble utarbeidet av FN for å sikre at alle flyktninger får de universelle menneskelrettigheter som FN formulerte i Se Tyrer mot Storbritannia (1978). 23 Komiten er opprettet med utgangspunkt i barnekonvensjonen art I dag er barnekonvensjonen ratifisert av alle verdens stater, untatt av Somalia og USA. Kilde : Høstmælingen (2012) s I Rt s Eckhoff 2010 (forvaltningsrett) s Mrl Flyktningkonvensjonen ble vedtatt av FNs generalforsamling 28. juli 1951 og trådte i kraft 22. April

11 Retten til asyl etter norsk rett hviler på flyktningkonvensjonens definisjon av asylkriteriene Grunnloven. Grunnloven er vår øverste rettskilde og går foran alminnelig lovgivning. I 2014 ble barnets rett til å bli hørt lovfestet i Grl En sentral rettskilde i oppgaven er derfor Grunnlovens 104. Ettersom Grl. 104 ble vedtatt i 2014 knytter det seg lite rettspraksis til hvordan 104 skal tolkes. Høyesterett har imidlertid slått fast at de konvensjonsbestemmelser som allerede er gjort til norsk rett gjennom mrl. 2 skal danne utgangspunktet for grunnlovstolkingen av Rettspraksis. Høyesteretts oppgave er å dømme i siste instans, jfr Grl. 88. Rettspraksis fra Høyesterett er derfor en av våre viktigste kilder til gjeldene rett. 30 Siden Grl. 104 ble utformet har Høyesterett behandlet to saker av sentral betydning for oppgavens problemstilling. Det er Rt s. 93 den såkalte Maria dommen, og Rwandadommen hentet fra Rt s Årsaken til at jeg har valgt disse avgjørelsene er fordi de representerer gjeldende rett når det gjelder innholdet i barnets beste vurderingen Lov og lovforarbeider Utlendingsloven 81 (heretter utl.) er hovedregelen om uttaleretten i saker som gjelder asyl og beskyttelse på humanitært grunnlag. Nærmere regulering av uttaleretten reguleres av utlendingsforskriften (heretter utf.) 17-3 til Lovforarbeider kaster lys over hva lovgiver har hatt til hensikt å oppnå med den enkelte lovbestemmelse, og er derfor en relevant rettskildefaktor. 31 Når det gjelder forarbeidene til utlendingsloven er de viktigste lovforarbeidene Ot. Prp. Nr. 75 ( ) som i kapittel 6 behandler saksbehandlingen i asylsaker. 29 Jfr Rt s. 93 avsnitt 57 og Eckhoff (2001) s Eckhoff (2001) s

12 2.1.4 Forvaltningspraksis og juridisk teori. Det følger av alminnelig rettskildelære at forvaltningspraksis er en relevant rettskilde. Hvilken rettskildemessig vekt forvaltningspraksis skal gis innenfor utlendingsrett beror på en rekke forhold. Vektmomenter er bl.a. fasthet, varighet, utbredelse og kvalitet. Forvaltningspraksis anvendes kun som illustrasjon for å belyse praktiseringen av reglene, og ikke som et tolkningsmoment ved fastsettelse av rettsregelen. Dette på grunn av at det foreligger andre tyngre rettskildefaktorer, som våre internasjonale forpliktelser, lovtekst, lovforarbeider, juridisk litteratur og lignende. Videre er juridisk litteratur en relevant rettskildefaktor 32. Juridisk litteratur benyttes i oppgaven for å belyse ulike problemstillinger og for å vise til eksempler på hvordan rettigheten praktiseres av myndighetene. Juridisk litteratur kan tillegges vekt der hvor det ikke foreligger lovtekst, forarbeider og rettspraksis. I oppgaven har jeg brukt rapporter og bøker utarbeidet forskere med barnerett og utlendingsrett som arbeidsfelt Øvrige kilder NOAS er en Norsk uavhengig organisasjon for asylsøkere, som ivaretar asylsøkeres interesser. Deres oppgaver består av bistand i form av informasjon, rådgiving, anbefalinger til myndighetene, og rettshjelp. Rapporter utarbeidet fra NOAS vil bidra til å belyse eventuelle mangler ved dagens regelverk, og konsekvenser dette har overfor barn Metodiske utfordringer En utfordringen har først og fremst knyttet seg til at vedtakene i sin helhet i UDI og UNE er taushetsbelagt. 33 Det har medført at deler av oppgaven er basert på sekundære rettskilder, som juridisk teori i form av bøker, rapporter og kvalitative undersøkelser. 32 Eckhoff (2001) s Utlendingsdirektoratet (2015) 9

13 3 Grunnloven 104. I 2014 ble barnets rett til å bli hørt lovfestet i Grunnloven 104. Bakgrunnen for forslaget om å integrere barnets menneskerettslige status i Grunnloven var et ønske om at Grunnloven skulle gjenspeile det menneskerettslige vernet som allerede eksisterer i samfunnet i dag. Grunnloven 104 første ledd lyder som følger : Barn har krav på respekt for sitt menneskeverd. De har rett til å bli hørt i spørsmål som gjelder dem selv, og deres mening skal tillegges vekt i overenstemmelse med deres alder og utvikling. Ved avgjørelser som berører barn, skal barnets beste være et grunnleggende hensyn, jfr Grl Første ledd inneholder to av barnekonvensjonens grunnleggende prinsipper, nemlig barnets rett til å bli hørt og prinsippet om at barnets beste skal være et grunnleggende hensyn. Det at Grunnloven anerkjenner uttaleretten som en menneskerettighet er en utvikling for barns rettigheter. Rettigheten har fått en trinnhøyere forankring i det norske rettssystemet, noe som taler for at det er et område som er sterkt prioritert av politiske myndigheter. Ordlyden er noe annerledes utformet i Grunnloven enn det som følger av artikkel 12. I Grunnloven står det ikke i saker som berører barnet 34, men er byttet ut med saker som gjelder barnet. En naturlig forståelse av ordlyden saker som gjelder peker på en høyere terskel for at uttalretten skal tre i kraft, en det som allerede følger av artikkel 12. Det taler for at det vernet som allerede eksisterer etter barnekonvensjonen artikkel 12, ikke var ment å utvides ytterligere gjennom en Grunnlovsfesting. Forarbeidene belyser imdlertid ikke hvorvidt dette skulle bety en innsnevring. Dette er for å tydeliggjøre at barn ikke har rett til å bli hørt eller har rett til medbestemmelse i saker hvor de kan være berørt, men som primært omhandler andre personer.. 35 Videre står det at utvalget finner valget best egnet til å gi uttrykk for barnets rettigheter på dette området 36. Forarbeidene taler for at hensikten med ordvalget ikke var å begrense artikkel 12 sitt anvendelsesområde. Videre står det at Overfor private vil en slik plikt være vanskelig å håndheve, men for 34 Jfr bk. Art. 12 nr Dok. Nr. 16 ( ) s Ibid s

14 offentlige myndigheter innebærer dette at det ikke kan treffes vedtak eller beslutninger i saker som gjelder barn, uten at barnet er blitt hørt. 37 Siste setning peker på at rettigheten skal tas på alvor og realiseres av offentlige myndigheter, i samsvar med det som følger av artikkel 12. Det finnes visse andre ulikheter i ordlyden, som for eksempel er begrepet overenstemmelse brukt istedenfor ordet samsvar som etter artikkel 12. Det virker imidlertid ikke som at endringene har noen betydning for rettighetens innhold, og vil derfor ikke drøftes nærmere. Barnets uttalerett er videre forankret i forvaltningsloven 17. Det følger av 17 første ledd annet punktum at forvaltningen skal påse at et barn som er part i en sak, får mulighet til å gi uttrykk for sitt syn, i den grad barnet er i stand til å danne seg egne synspunkter. 38 For asylsøkende barn er det utlendingsloven som er det rettslige utgangspunktet. Her er det 81 som regulerer retten til å bli hørt, men den er ikke særskilt rettet mot barn. 39 Uttaleretten er fastslått i en rekke forskjellige lover i dag, blant annet pasient- og brukerrettighetsloven, 40 opplæringsloven, 41 barnehageloven, 42 adopsjonsloven, 43 barneloven 44 og ikke minst barnevernloven. 45 Barneloven 31 er en viktig bestemmelse om barnets uttalerett, og omfatter alle barn som oppholder seg i Norge. Bestemmelsen ble også endret i 2003 som et ledd i synliggjøringen av artikkel 12 i norsk lovgivning. Alle barn skulle gis anledning til å bli hørt fra 7 års alder, også yngre barn, dersom de er i stand til å danne seg egne synspunkter. 46 Det ble også presisert at barnet skulle få uttale seg om foreldreansvar og samvær, ikke bare om hvilke av foreldrene barnet ønsket å bo hos. 47 Når det gjelder medbestemmelse på barnevernrettens område, reguleres dette i barnevernloven 6-3. I dag er barnets rett til å bli hørt forankret i alminnelig lov på alle rettsområder som har stor betydning for barn, med unntak av utlendingsloven. Det kan diskuteres hvorvidt dette står seg ovenfor våre internasjonale forpliktelser som artikkel 12 og Grunnlovens 104. I forbindelse med 37 Ibid s Forvaltningslovens bestemmelse i 17 ble endret i 2003 på grunn av inkorporeringen av barnekonvensjonen. 39 Utl 81 gjelder generelt for de som søker om asyl, eller i saker om bortvisning eller utvisning, tilbakekall av gitt tillatelse eller tilbakekall av oppholdsdokument, jfr utl. 81 (1) ledd. 40 Pbrl Oppll 9a Bhl Adl Bl Bvl Endret ved lov 21.juni 2013 nr Haugli (2014) s

15 den nye utlendingsloven, ble det bestemt at Kongen skulle gi regler i forskrift om barns rett til å bli hørt i. 48 Forarbeidene formidler at departementet så et behov for en rettslig regulering av uttaleretten, men på grunn av de mange problemstillinger saker etter utlendingsloven reiser, ville uttaleretten bli best regulert gjennom forskriftsbestemmelser. 49 Forarbeidene formidler videre at utvalget ikke drøftet spørsmålet om hvorvidt uttaleretten burde bli regulert av alminnelig lovgivning. Det kan diskuteres hvorvidt dette er gode nok argument for at asylsøkende barn ikke har sin egen bestemmelse om retten til å bli hørt. Det er flere grunner til at det bør være en egen bestemmelse om retten til å bli hørt i utlendingsloven. For det første er det ikke den samme demokratiske prosess som ligger bak når forskrifter utformes eller endres. Forslag til lovendringer sendes ut på høring, hvor ulike høringsinstanser som sitter med faglig kompetanse på området får anledning til å påvirke hvordan lovteksten skal utformes. Lovgivningarbeidet består av flere ledd, det starter med forberedelse, deretter lovforslag, så komitebehandling, deretter behandling i Stortinget to ganger og til slutt sanksjonering av Kongen i statsråd. 50 Det samme gjelder ikke når forskifter utformes eller endres. I forarbeidene til Grunnloven argumenteres det for at en Grunnlovsfesting av barns menneskerettigheter bidrar til stabilitet og forutsigbarhet, siden endring av Grunnloven er mer tidkrevende og vanskeligere å endre, jfr Grl. 12. Det samme argumentet kan benyttes når det gjelder å forankre uttaleretten i alminnelig lov, fremfor kun i en forskrift etter dagens ordning. En forskrift er etter fvl. 2 et vedtak som gjelder rettigheter og plikter til en ubestemt krets, og til ubestemt antall personer. Regulering av forskrifter er i langt større grad basert på skiftende politiske meninger. Som forarbeidene formidler, kan det være en fordel at uttaleretten nærmere blir presisert og detaljregulert av utlendingsforskriften. På bakgrunn av drøftelsen overfor kan det hevdes at dette ikke er et godt nok argument til å begrunne hvorfor artikkel 12 ikke er integrert i utlendingsloven. For det andre er det en risiko for at rettigheten ikke blir tatt tilstrekkelig alvorlig i det daglige arbeidet til utlendingsmyndighetene. Utlendingsloven er den sentrale lov på utlendingsfeltet, og blir mest lest og slått opp i. En lov legitimerer og bidrar både bevisst og ubevisst til å påvirke den som leser loven hva som skal prioriteres som viktig. Det taler for at asylsøkende 48 Prop. 141 L ( ) s Ot.prp.nr 75 ( ) Punkt Stortinget (2015) 12

16 barn burde få sin egen bestemmelse om retten til å bli hørt forankret i alminnelig lov, på lik linje med andre barn etter norsk lovgivning. 4 Asylprosessen i Norge. 4.1 En kort innføring i saksgangen. Det første som skjer når man ankommer Norge for å søke om beskyttelse, er å registrere seg hos nærmeste politimyndighet. Politiet foretar her registrering og kartlegging av søkerens identitet. 51 Etter at politiet er ferdig med sin forberedelse av asylsaken, sendes den til UDI for videre behandling. Alle som søker asyl gjennomgår ved ankomst en obligatorisk helsesjekk. Helsesjekken er konsentrert om tuberkulose smitte, hiv og enkelte åpenbare somatiske 52 lidelser. Det gjøres ingen systematisk kartlegging av psykiske helseproblemer eller andre former for sårbarhet. 53 Deretter fraktes barnet til et ankomstmottak, hvor barnet blir værende til det har vært gjennom helsesjekken og en eventuell aldersundersøkelse. 54 Deretter foretas asylintervju når det gjelder enslige mindreårige, og en barnesamtale for medfølgende barn. Når det gjelder tiden saksbehandlingen tar, oppgir UDI at alle realitetsbehandlede asylsaker i perioden januar til november i 2015 fra saksopprettelsen til første vedtak, gjennomsnittlig var på 139 dager for barn med familie. For enslige mindreårige var det 98 dager. 55 Det opplyses videre at barn blir prioritert fremfor voksne, og jo yngre barnet er desto høyere prioritet. 56 For barn som søker asyl fungerer uttaleretten som en av flere forutsetninger for en rettssikker saksbehandling. En rettsikker saksbehandling er en av Norges viktigste demokratiske grunnverdier. 51 Liden, Rusten og Aarset (2008) s Begrepet somatisk betyr kroppslige symptomer som f eks. vondt i magen eller smerter i brystet. Det omfatter ikke rene psykiske lidelser. 53 Årsrapport (2013) s Liden, Rusten og Aarset (2008) s UDI 56 Friis (2015). 13

17 Dette er saker som i ytterste konsekvens gjelder spørsmål mellom liv og død, og det er spesielt viktig at riktige opplysninger kommer frem. Uttaleretten spiller videre en avgjørende rolle for at hensynet til barnets beste blir tilstrekkelig ivaretatt, jfr artikkel Oversikt over den materielle asylretten. Det er hensiktsmessig å gjennomgå hvilke lovbestemmelser som uttaleretten skal vurderes i forhold til, for å vise hvilken betydning artikkel 12 har under saksbehandlingen Retten til asyl. Retten til asyl er en folkerettslig forpliktelse som er gjort til norsk rett. 57 Utlendingsloven 28 første ledd oppstiller to alternative og likestilte rettsgrunnlag for flyktningstatus. 58 For å få innvilget asyl må søker enten anerkjennes som flyktning etter utl 28 a, eller etter utl. 28 b. 59 Det må foreligge en velbegrunnet frykt for forfølgelse på grunn av etnisitet, avstamning, hudfarge, religion, nasjonalitet, medlemskap i en spesiell sosial gruppe eller på grunn av politisk oppfatning, og er ute av stand til, eller på grunn av slik frykt er uvillig til, å påberope seg sitt hjemlands beskyttelse. 60 Hvis tilfelle ikke faller innenfor definisjonen i bokstav a, men asylsøker likevel står i en reell fare for å bli utsatt for dødsstraff, tortur eller annen umenneskelig eller nedverdigende behandling eller straff ved tilbakevending til hjemlandet 61, vil det innvilges asyl. 57 Barnekonvensjonens artikkel 22 skal sikre at flyktningbarn skal få nødvendig beskyttelse i norsk rett. 58 Utl 28 a og b. 59 Definisjonen i bokstav a skal tolkes på den samme måten som definisjonen i flyktningskonvensjonen art. 1 A, jfr mkrl Flyktningkonvensjonen 28.juli 1951 artikkel 1 A og protokoll 31. Januar I norsk rett har vi et utvidet flyktningbegrep i utl. 28 bokstav b. Den er utformet på bakgrunn av den europeiske menneskerettskonvensjonen (EMK) art. 3, som fastsetter et vern mot nedverdigende behandling, tortur og straff. EMK gjelder også som norsk lov, og har ved menneskerettsloven 2. Nr 1, jf 3 forrang fremfor annen lovgivning i norsk rett. 14

18 4.2.2 Troverdighet, bevis og kravet til risiko. Asylkriteriene hviler på tre sentrale vurderingstemaer, det er troverdighet, vurderingen av bevis og hvorvidt det er risiko for fremtidig forfølgelse. Kjernen i beviskravet er spørsmål om barnet risikerer en forfølgelse ved retur. Det kreves ikke vanlig sannsynlighetsovervekt, og bevisbyrden ligger hos norske myndigheter. Risikovurderingen henviser til graden av sannsynlighet som skal legges til grunn. 62 Hovedsakelig er barnets rett til å bli hørt av størst betydning når det gjelder vurderingen av troverdighet. Troverdighet handler om hvorvidt man skal tro på barnets forklaring. Spørsmålet er om den informasjonen barnet formidler stemmer med grunnlaget som påberopes for asyl. Loven formidler lite om troverdighetsvurderingen, og vurderingskriteriene følger hovedsakelig av rettspraksis. Høyesterett formidler at asylforklaringen skal legges til grunn så langt den fremstår som nogenlunde sannsynlig og søkeren har medvirket så langt det er rimelig og mulig. 63 Videre formidles at det ikke kreves sannsynlighetsovervekt, men at selvmotsigelser, uklarheter, og uttalelser i forklaringen som ikke kan begrunnes på.tilfredstillende måte, kan få betydning for bevisvurderingen. 64 Som vi ser er svekket troverdighet en legitim grunn til å ikke innvilge asylsøkeren status som flyktning. Ved PTSD skjer det en rekke endringer i hjernens normale funksjoner. 65 En bivirkning er nedsatt hukommelse, språkforståelse og konsentrasjonsevne. 66 En annen konsekvens er en total fornektelse av de traumatiserende hendelsene man har opplevd. Forskning viser videre til at traumatiske hendelser kan føre til at personen virker likegyldig. 67 Dette er symptomer som slår svært negativt ut når det gjelder å formidle konkret informasjon innen en gitt tidsramme, slik det er under asylintervjuet. Uoppdaget PTSD kan således føre til at det gis avslag på oppholdstillatelse på feil grunnlag. Barnets særlige sårbarhet er derfor et viktig moment i vurderingen av hvordan man innhenter relevant informasjon under asylintervju og i barnesamtaler. 62 Det er en objektiv og fremtidsrettet vurdering som hovedregel skal legges til grunn, jfr Rt s Rt s avsnitt Rt s avsnitt Sodeman (2014) s Sodeman (2014) s UNHCR (2013) s

19 4.2.3 Opphold på humanitært grunnlag. Er det tvil hvorvidt vilkåret for asyl er oppfylt, har utlendingsmyndighetene automatisk plikt til å vurdere retten til opphold på humanitært grunnlag, jfr utl 28 (7) ledd. Det følger av utl. 38 at det kan gis oppholdstillatelse selv om de øvrige vilkårene i loven ikke er oppfylt dersom det foreligger sterke menneskelige hensyn eller utlendingen har særlig tilknytning til riket, jfr utl. 38 (1) ledd. I tredje ledd følger at i saker som gjelder barn, skal barnets beste være et grunnleggende hensyn, jfr 38 (3) ledd. Opphold på humanitært grunnlag hviler på avveininger mellom hensynet til barnets beste og innvandringsregulerende hensyn. I vurderingen av barnets beste er individuelle trekk ved barnet det sentrale vurderingstema. Innvandringsregulerende hensyn betyr at man vurderer hvilke samfunnsmessige konsekvenser det har å gi barnet oppholdstillatelse i Norge. Et hensyn er mulige konsekvenser for omfanget av søknader på liknende grunnlag. Det nærmere innholdet i artikkel 3 har tidligere vært behandlet i en rekke avgjørelser fra Høyesterett. I Rt s 93 heter det i avsnitt 65 at hensynet til barnet er ikke det eneste, og heller ikke alltid det avgjørende hensynet. Videre uttales at Det er ikke bare ett av flere momenter i en helhetsvurdering. Barnets interesser skal danne utgangspunktet, løftes spesielt frem og stå i forgrunnen., jfr Rt s. 93 avsnitt 65. Bestemmelsen i tredje ledd suppleres av utf. 8-5 som bestemmer at ved vurderingen av sterke menneskelige hensyn etter lovens 38, skal barnas tilknytning til riket tillegges særlig vekt, jfr utf Uttaleretten er viktig i vurderingen av opphold på humanitært grunnlag. Barnet er ofte den som best kan formidle sin historie og formidle sin frykt for det landet det kommer fra. Der hvor det knytter seg alvolige helseproblemer til barnet, er det svært viktig at dette kommer frem under saksbehandlingen. Høyesterett har sagt at vekten av hensynet til barnets beste er en skjønnsmessig vurdering hvor ulike forhold som for eksempel barnets alder, barnets integrering gjennom opphold i Norge som ved skolegang, tilknytning til venner og familie, omsorgssituasjonen ved retur, den sosiale og menneskerettslige situasjonen for øvrig 16

20 ved retur, er relevante tolkningsmomenter. 68 Barnet selv kan være nærmest til å formidle slik informasjon mest mulig presist. Hensynet til barnets beste vil kun bli forsvarlig vurdert der hvor barnets egne synspunkter er lagt til grunn. Artikkel 3 nr 1 lyder som følger i oversatt versjon: 69 Ved alle handlinger som berører barn, enten de foretas av offentlige eller private velferdsorganisasjoner, domstoler, administrative myndigheter eller lovgivende organer, skal barnets beste være et grunnleggende hensyn. 70 I alle handlinger som berører barn betyr avgjørelser fra utlendingsmyndighetene, jfr ordlyden administrative myndigheter. Det innebærer rettsavgjørelser, jfr domstoler, og Stortingets utforming av nasjonale bestemmelser, jfr lovgivende organer, jfr artikkel 3. Som nevnt i metodekapitlet er artikkel 3 et rettsprinsipp som betyr at hensynet til barnets beste får betydning for hvordan andre regler skal tolkes. Hensynet til barnets beste er som nevnt lovfestet i Grunnloven 104. I Maria dommen gikk Høyesterett grundig inn på hvordan hensynet til barnets beste skal forstås. Saken handlet om en kenyansk kvinne som oppholdt seg ulovlig i Norge etter å ha fått avslag på asylsøknad, og hun ble derfor besluttet utvist av UNE. 71 Samtidig fikk hun avslag på søknad om familiegjenforening med sin datter på fem år, som er norsk statsborger. Spørsmålet for Høyesterett var om utvisningsvedtaket stred mot Marias, datterens statsborgerrettigheter, og hennes rett til privatliv og familieliv etter den Europeiske menneskerettskonvensjonen (EMK) artikkel 8. Høyesterett formidlet at hensynet til barnets beste ikke er det eneste hensynet, og ikke alltid det avgjørende. Det uttales at i avveiningen mot innvandringsregulerende hensyn skal hensynet til barnets beste tillegges stor vekt, jfr Rt s. 93 avsnitt 65. Moren hadde oppholdt seg ulovlig i riket og gitt uriktige opplysninger om egen identitet. 68 Rt s avsnitt Bk art. 3 nr Ibid. 71 For regler om utvisning se utl. Kapittel 8 i utlendingsloven. 17

21 Barnets beste er ett av flere momenter i en helhetsvurdering, men barnets interesser skal danne utgangspunktet, løftes spesielt frem og stå i forgrunnen. 72 Saken er av spesiell interesse både når det gjelder innholdet i barnets beste og retten til å bli hørt på utlendingsfeltet. Under saksbehandlingen i UDI hadde ikke Maria fått gitt utrrykk for sine synspunkter. Først uttaler Høyesterett seg om at vedtaket kan kjennes ugyldig på grunn av mangelfull begrunnelse, etter fvl. 17. Høyesterett formidler videre det at Maria ikke ble hørt, er en selvstendig grunn for at vedtaket kan kjennes ugyldig. Uttalelsen viser at vedtak kan settes til side på grunn av at uttaleretten til barnet ikke er ivaretatt. Høyesterett understreker her hvor viktig barnets egne synspunkter er i kartleggingen av barnets beste. Det fremgikk av Maria- saken at artikkel 3 er en prosedyrebestemmelse, i den forstand at avgjørelser som gjelder barn, både må vise at barnets interesser er identifisert, og hvordan de er veiet mot andre hensyn. Dette ble videre bekreftet i Rwanda saken. At hensynet til barnets beste skal vurderes i forhold til prosessuelle regler, betyr at alle våre nasjonale saksbehandlingsregler må inkludere vurderinger av mulige negative konsekvenser for de barna eller barnet som omfattes. Barnets beste er derfor et relevant moment når man undersøker hvordan reglene for barnets rett til å bli hørt er utformet. Dette vil jeg gi nærmere rede for i kapittel om UNEs behandling av klagesaker. Slik det også understrekes av barnekomiteen har barnets beste og retten til å bli hørt komplementære roller. 73 Førstnevnte tar sikte på å realisere barnets beste, mens retten til å bli hørt bestemmer metodikk for at synspunktene til barnet eller barna skal bli hørt og inkluderes i alle forhold som vedrører barnet, herunder vurderingen av hans eller hennes beste. Artikkel 3 kan ikke anvendes riktig dersom kravene til artikkel 12 ikke er oppfylt. 74 Kravet kan tolkes slik at dersom det ikke fremgår at hensynet til barnets beste er vurdert, har den myndigheten som har truffet avgjørelsen brutt forpliktelsene etter barnekonvensjonen. Vi kan si at hensynet til barnets beste skal ligge til grunn for all saksbehandling, hvor spørsmålet om barns deltakelse blir et spørsmål om hvordan barns eget perspektiv gjøres 72 Jfr Rt s 93 avsnitt FNs generelle kommentar nr. 12 punkt FNs generelle kommentar nr. 14 punkt

22 gjeldende i endelige vedtak. Det leder oss over i neste kapittel som handler om hva det vil si å innta et barneperspektiv i saker etter utl. 28 og utl Hva betyr å innta et barns perspektiv på utlendingsfeltet? Begrepet perspektiv springer ut av det latinske ordet perspicere som betyr å se gjennom. Et barneperspektiv betyr at saksbehandlere som intervjuer barn, så langt det er mulig, forsøker å forstå hvorfor barnet sier som det gjør, utifra barnets eget ståsted. Hensikten med å sikre et barneperspektiv under asylintervjuet og barnesamtalen, er at de avgjørelsene som besluttes i etterkant tas på bakgrunn av riktig informasjon og kunnskap om barnets livssituasjon. Her er et utdrag fra et asylintervju som kan illustrere hva det vil si at en voksen inntar et barns perspektiv i tolkingen og forståelsen av det som blir sagt under asylintervjuet: Under dette intervjuet stilles følgende spørsmål til en 15 år gammel gutt om hvor han kommer fra. Det er for å avklare søkerens troverdighet og hvilken identitet som vedkommende har oppgitt til myndighetene. Intervjuer er I og søkeren er S. 75 I : Hvilken elv renner gjennom byen? S : Det er sånne ting som man lærer på skolen, så jeg vet ikke. Jeg er bare kjent i mitt område. I : Kjenner du navnet på bruene som krysser elven? S : (Her nevner han 6-7 navn på bruer.) I : Ligger bydelen din på samme side som flyplassen? S : Hvilken flyplass? I : Kjenner du til en flyplass i byen? S : Fra barndommen har jeg ikke vært på noen flyplass eller stasjoner der. I : Har du vært i NN- moskeen noen gang? S : Ja. I : Ligger den på bakken, på en høyde, eller? S : Den ligger flat, på bakken. 75 Eide (2012) s. 132 og

23 I dette tilfellet konkluderte UDI med at søkeren ikke hadde sannsynliggjort at han kom fra den byen han hadde fortalt til myndighetene. Det betyr at hans asylforklaring ikke ble ansett å være troverdig, jfr punkt Å innta et barns perspektiv i en slik samtale betyr at intervjueren må ha mye kunnskap om relevante forhold i guttens hjemland og kultur, og samtidig forstå hva barn på flukt har vært gjennom. Når gutten sier at moskeen ligger flat på bakken, kan det være fordi det er hans synspunkt ut ifra hans ståsted. Man kan spørre : Svarte gutten slik han gjorde fordi moskeen så slikt ut fra et barns høyde? Som tidligere nevnt forutsetter hensynet til barnets beste at barnet får gitt uttrykk for sitt syn. Artikkel 12 blir først realisert når saksbehandleren fullt ut forstår barnets perspektiv, og hvor dette perspektivet gjøres gjeldende i den videre saksbehandlingen. Oppsummeringsvis kan vi derfor legge til grunn at barnets deltakelse under samtalen, hensynet til barnets beste og det at saksbehandler har kompetanse til å innta et barnepersepektiv, spiller en viktig rolle. 5 Hvordan gjennomføres uttaleretten i UDI? Utgangspunktet for dette kapitlet er å belyse hvordan retten til å bli hørt praktiseres under UDIs saksbehandling. Videre vurderer jeg hvorvidt det foreligger uoverenstemmelser i vår nasjonale lovgivning sammenlignet med ordlyden i artikkel 12. Når UDI vurderer søknaden, tar de utgangspunkt i barnets egen forklaring gitt i asylintervjuet. De ser også på andre opplysninger om barnet som fremmes via vergen, eventuelt en advokat, mottakspersonale, slektninger eller andre. UDI sammenholder deretter barnets forklaring med det de vet om forholdene i hjemlandet. Organisatorisk er det ulike avdelinger som intervjuer enslige mindreårige asylsøkere og medfølgende barn. UDI etablerte i 2009 en egen barnefaglig enhet i asylavdelingen for å rette større oppmerksomhet mot enslige barn i saksbehandlingen. Enheten har hovedansvaret for å behandle alle søknader fra enslige mindreårige barn, mens medfølgende barns asylsaker fortsatt behandles 20

24 av de øvrige enhetene i asylavdelingen. 76 Det er i dag kun en ansatt som barnefaglig intervjukoordinator, som har det overordende ansvaret for hvordan asylintervju og barnesamtaler gjennomføres. Vedkommende har også ansvar for kompetansen hos saksbehandlere som gjennomfører intervju, og faglig utvikling knyttet til slike samtaler. 77 For å få en forståelse av hvordan rettigheten faktisk blir gjennomført har jeg intervjuet barnefaglig intervjukordinator i UDI, Katrine Friis. Jeg har også intervjuet Thale Moen som er seniorrådgiver i asylavdelingen. Artikkel 12 formidler ikke mye om hvordan barnesamtalen eller asylintervjuet skal gjennomføres. Utf 17-2 formidler at asylintervju skal tilrettelegges på en måte som sikrer at saken bli best mulig opplyst. Det fremgår videre at UDI skal klarlegge om søkeren ut fra grunnlaget for asylsøknaden, eller deres livssituasjon, har særlige behov under samtalen. Barnekonvensjonens formål angir relevante tolkningsmomenter som langt på vei er retningsgivende. Barnekonvensjonen bygger på barnets beste, at barnet skal behandles som et selvstendig rettssubjekt, og som nevnt at barneperspektivet skal gjennomsyre alle beslutninger som fattes. At ansatte i asylavdelingen har barnefaglig kompetanse var et satsningsområde fra regjeringens side i I stortingsmeldingen Barn på flukt understrekes det at barnefaglig kompetanse er viktig for å foreta en forsvarlig saksbehandling og ivareta hensynet til barnets beste. 78 I dag får alle saksbehandlere som gjennomfører intervju et 2- dagers opplærings- kurs om hvordan man samtaler med barn. Det blir også gitt egen opplæring i hensynet til barnets beste og hva som ligger i innvandringsregulerende hensyn. Videre gis det opplæring i hvordan barnets synspunkter skal synliggjøres i vedtak Kort om utl. 81 og bruk av tolk. Som nevnt er artikkel 12 forankret i utl. 81. En utfordring som typisk er knyttet til samtaler med asylsøkende barn, er at de snakker et annet språk. Etter denne bestemmelsen er barnet gitt retten til å fremlegge synspunkter på et språk de kan kommunisere forsvarlig på, og det 76 Friis (2015) 77 Kathrine Friis har i dag ( ) stillingen som Barnefaglig intervjukordinator. 78 Melding st. 27 ( ) punkt Friis (2015) Jfr utf a. 21

25 skal tilrettelegges for utlendinger med spesielle behov. 80 I følge forarbeidene henviser spesielle behov til at kvinner kan ønske en kvinnelig tolk, og at slike ønsker skal tilpasses så langt det er mulig. I Ordlyden forsvarlig kommunikasjon ligger det krav til at språket ikke skal være en hindring for at barnet skal uttrykke seg på en måte som blir oppfattet riktig av den som mottar informasjonen. Det vi kan trekke ut av ordlyden er at det stilles krav til en tolk som snakker det samme språket som barnet, og klarer å formidle det barnet sier på korrekt måte. Utf 17-2 (2) og (3) ledd omhandler retten til tolk og UDI har utarbeidet egne retningslinjer som gjelder kvalitetssikring av tolking ved søknader om beskyttelse. 81 For at uttaleretten etter artikkel 12 skal være reell er det viktig at tolken klarer å oversette nøyaktig det barnet og intervjuer formidler under samtalen. Å gå inn i det rettslige regelverket som gjelder bruk av tolk ville være å gå utenfor det som forsvarlig kan behandles i denne masteravhandlingen. Det avgrenses derfor til kort å vurdere hvorvidt tolkemedierte samtaler kan benyttes på små barn. Betydningen av hvor små barn som kan tolkes for, er relevant i vurderingen av hvor langt ned i alder man kan gjennomføre barnesamtaler. Dette drøftes senere. Tolking for barn en statusrapport er en kvalitativ studie som undersøkte tolkemedierte samtaler hvor blant annet enslige mindreårige ble intervjuet av UDI. 82 Det ble gjennomført undersøkelser med barn helt ned i 3 års alderen for å se om de kunne nyttiggjøre seg tolk på lik linje med eldre barn. Undersøkelsen kom frem til at alle barn som kan forstå, 83 klarer å kommunisere gjennom tolk. Konklusjonen var at man kan tolke for alle barn, uansett alder. 84 En forutsetning for at artikkel 12 skal praktiseres etter sin hensikt, er forberedelser viktig. 5.2 Hva ligger i kravet til forberedelse? Forberedelse innebærer at barnet får alderstilpasset informasjon om hvorfor det skal uttale seg, og hva det kan uttale seg om. Retten til å bli hørt innebærer at barnet får anledning til å danne seg meninger om saken som angår dem, og det forutsetter at voksne rundt barnet gir tilstrekkelig informasjon slik at det kan danne seg meninger. Dette fremgår ikke direkte av 80 Utl 81 (1) ledd. 81 UDI (IM ) 82 Statusrapport om tolking for barn (2010) s Ibid Punkt s Ibid. Punkt s

26 ordlyden i artikkel 12, men følger implisitt. Videre er det fremhevet av barnekomiteen, 85 og presisert i utf Det er viktig å understreke at barnet ikke har en plikt til å uttrykke seg, slik vilkåret fritt å gi uttrykk for disse synspunkter tydelig presiserer. 86 Retten til å reservere seg forutsetter også tilstrekkelig informasjon om hva det forventes å uttale seg om. 87 I praksis er det NOAS som informerer om retten til å bli hørt, på oppdrag fra UDI. De har et eget informasjonsprogram som består av flere tiltak. Formålet med programmet er todelt; asylsøkerne skal få informasjon om rettigheter og plikter som asylsøker i Norge, og de skal bli forberedt på hvordan de best mulig skal presentere sin sak i intervjuet med UDI. Først holdes et gruppemøte på asylmottaket hvor det gis informasjon om asylprosessen. Etter det gjennomføres en individuell samtale med barn og foreldre. Videre har NOAS laget en film som forklarer saksgangen, og de har utarbeidet en skriftlig brosjyre som ligger på mottaket. Alt dette skjer før barnesamtalen og asylintervjuet finner sted. 5.3 Den dialogiske samtalemetoden. Asylkriteriene forutsetter at man snakker om temaer som ofte oppleves tabubelagt og/eller knyttes til skam og redsel. Det kan være overgrep, frykt for kjønnslemlestelse, eller at man har vært vitne til drap etc. For at samtalen skal fungere etter sin hensikt, er saksbehandleren nødt til å være forberedt på å snakke om vanskelige og tabubelagte ting som kan vekke sterke følelser. Mange av barna har ikke tillit til voksne, fordi de har blitt sviktet tidligere, og har ofte dårlig erfaring med myndighetspersoner fra hjemlandet. For at artikkel 12 skal fungere etter sin hensikt, må derfor de som intervjuer vite hvordan man skal få frem relevant informasjon. Asylintervjuets praksis er metodologisk forankret i internasjonale anerkjente prinsipper og bygger på forskning på feltet Investigative Interviewing. Intervjumetoden som benyttes, tar blant annet utgangspunkt i kunnskap fra sosiologi, antropologi, psykologi og vitnepsykologi FNs generelle kommentar s. pkt BK art 12. Nr 1 87 UDI (RS ) punkt Statusrapport om tolking for barn (2010) s