Medlemsblad for Klassisk treseiler klubb nr. 16 juni 2008

Transkript

1 KLASSISKE LINJER Medlemsblad for Klassisk treseiler klubb nr. 16 juni 2008 KLASSISKE LINJER

2 3 Redaktørens innledning KLASSISKE Innhold LINJER Formannens ord Styret i KTK informerer "Brand III" et seilende museum "Tamara ix": Tilbake til Norge i juni "Jeløen": En liten perle på fjorden Colin Archer dagene Nybygging av "klassisk" båt: Nå er skroget ferdig 20 "Sagittarius" en moderne klassiker KLASSISKE LINJER Nr 16 juni 2008 ISSN Truls Fallet, redaktør av Klassiske Linjer ( ) tfallet@broadpark.no Morten Lindvik, redaktør av Klassiske Linjer ( ) morten@lindvik.com Nye bunnstokker til "Tarpon" Rundt norskekysten med "Maribell" Isegran ble redningen Restaurering av "IF III": Tilbake til gammel storhet Velkommen til jubileumsfestival Blant "fiffen" i St. Tropez Aslak-båten B11: Gamle damer får nytt liv Utgiver: Layout: Trykk: Opplag: styret i Klassisk Treseiler Klubb Postboks 6, 1324 Lysaker Raymond Nielsen A/S Merkur-Trykk 500 eksemplarer KLASSISKE KLASSISKE LINJER LINJER forsidebildet: "Sagittarius" i fint driv under apl Se også artikkel side Klassiske Linjer nr. 16 juni 2008

3 Et bilde av oss selv Hva er det med gamle trebåter? En stor og voksende skare av presumptivt fornuftige mennesker legger ned tusenvis av arbeidstimer og ofte mer penger enn de egentlig har råd til, på prosjekter som, målt med vanlige økonomiske mål, er helt bak mål. Er forklaringen at vi er amatører i ordets egentlige betydning? Vi legger all vår tid og omtanke i å få damene våre så vakre som mulig. Vi elsker dem vilt og uhemmet, og teller i beste fall utgiftene i båtkroner, en ubegripelig hard valuta som heldigvis ikke er notert på børsen. Klassiske Linjer er medlemsblad for KTK, denne lille skaren av norske trebåtentusiaster og redaksjonen prøver å speile lesernes interesser og holdninger. I dette nummeret finner du beretninger om turer, om restaureringer og nybygg. Historier om nye båtforelskelser og gamle livslange forhold. Til sammen speiler de vårt liv med gamle båter. Vi synes det er viktig at bladet reflekterer alle de ulike sidene av vår felles interesse, og har prøvet å stimulere folk til å skrive om det de holder på med. Finner du ikke noe om det du er spesielt opptatt av, så skriv litt selv til neste nummer! Vi har så langt aldri refusert noe, men hjelper gjerne til med språklige detaljer slik at selve historien kommer best mulig til sin rett. Og ta deg tid til å lete frem noen fine bilder med høy teknisk standard. Vi i redaksjonen legger ned mange timer på bladet og KTK mange kroner til trykking. Jeg vet ikke om andre menighetsblader som er like blankpussede og vakre. Det er vi stolte over. Vi vil jo gjerne matche båtene våre! Truls og Morten 3

4 Som ved tidligere år ønsker vi alle klassiske seilbåter, store som små, velkommen til Grimstad Arrangementet starter søndag med Softisregatta i Grimstadjoller for de minste, og fortsetter med Grimstad Classic, regatta for klassiske seilbåter, mandag 28. Juli. Sosialt samvær og regatta med flotte premier i nydelige omgivelser! I år får vi også besøk av mange 12 metere fra det store utland! Velkommen! Hilsen Bjørn og Reidun Bergshaven Grimstad Seilforening Klassiske Linjer nr. 15 MAI 2007

5 Kjære venner Vi er jo nærmest som en familie, vi som holder på med klassiske seilbåter laget i tre. Det går ikke et eneste år uten at jeg eller vi får spørsmål om hvor mye tid bruker du på båten i året? eller er det mye arbeid å ha en trebåt? Jeg pleier å svare litt avhengig av hvem som spør: Bruker nok et par weekender... eller litt mer ærlig: all tid det er mulig å avsette og litt lavere; og alle penger jeg har råd til. Men jeg er rask til å tilføye med et smil: Jeg har valgt det selv, og jeg trives med det! Og det er jo sant, gleden ved å eie, stelle og seile en trebåt er ubetalelig. Tid og penger er ikke så viktig lenger. Og heldigvis er jeg ikke alene, det er mange som meg, som også ser gleden i å ta vare på vår felles kulturarv! Vi er en slags familie vi, beslektet, selv om vi dessverre ikke møtes så ofte. I år blir litt av et år. VM for 8 metere på Hankø med Hans Majestet Kong Harald i spissen, og en håndfull norske klenodier i første rekke. Et tyvetalls båter på startstreken er imponerende. Vi gleder oss! Risør Trebåtfestival feier 25 år og det blir stas! Festivalen har endret karakter og ble en helt annen opplevelse i fjor enn tidligere år. Fortsett i samme leia, så kommer flere av de gamle folkene og båtene tilbake! I år blir det også storfint besøk. Store deler av den internasjonale 12meter flåten kommer! Styret har i år prøvd å sette sammen et variert program for klubbens medlemmer, men med litt færre samlinger. Håpet er at flere båter vil møte opp og ha det hyggelig sammen med trebåt-familien. Vi er ikke så mange totalt sett, og de siste årene har oppslutningen vært litt dårlig. Unntaket er Grimstadtreffet hos familien Bergshaven. Det er synd, for vi som kommer har det veldig hyggelig. Og la oss nok en gang understreke: Man må ikke ha en meterbåt for å komme. Så lenge du har en doning i tre, er du hjertelig velkommen! Enten du seiler BB11, Knarr, IOD eller noe annet vakkert, så møt opp og ta del i opplevelsen! Ta med familien. Klassiske trebåter er ikke lenger bare for barske seilermenn; koner og barn er mer enn velkommen! Vi sees! Stor takk til årets redaktører av Klassiske Linjer, Morten Lindvik og Truls Fallet. Uten deres pågangsmot, entusiasme og journalistiske evner, hadde ikke dette flotte bladet du nå sitter med i hendene sett dagens lys! Odd Syse På vegne av styret i KTK 5

6 ANNO 1990 Peter Odd Christian Lars Carl Håkon Ole Styret I KTK informerer KTKstyret består i år av følgende personer: Christian Gude, formann tlf Ansvar for 10 m + utenbys Peter Ennals tlf m + båtløse Carl Håkon Svenning tlf m og 9m Tom Arheim tlf Andre klubber, mindre Odd Syse, kasserer tlf m/kryssere/6m Ole Brodersen tlf Spissgattere/One Offs Kontingent 2007: 300 kr,- Sendes til postgirokonto: Husk å fortelle nye eiere ved salg av båten om KTK og melde adresseforandring. Styret har i år fokusert på 4 arrangementer i sommer og 2 til høsten hvor vi vil prøve å få flere av medlemmene til å stille opp! I tillegg har vi satt sammen en oversikt over begivenheter / samlinger / regattaer i andre klubbers regi denne sesongen. Oppdatert informasjon og mulige endringer kommer løpende på ktkweb.org i forkant av hvert arrangement! Hovedarrangementer sommeren 2008 Færdern, juni i regi av KNS Etter rekordstor oppslutning i fjor, satser vi på at årets Færderseilas klarer å samle minst like mange klassiske båter som i fjor, nemlig 26 påmeldte. Påmeldingsfrist er 2.mai på Hvis vi får mange båter på startstreken, satser vi på å dele båtene i 2 klasser. Vi regner med at KNS gir oss samme hyggelige startpris i år som i fjor (kr. 950,-), uansett lengde. Alle klassiske båter starter som en egen klasse helt i starten av regattaen, og vi seiler etter KLR-regelen. Alle som skal seile må kontakte Lars Ingeberg for rett KLR tall på tlf Dersom du er i tvil om hvordan KLR regelen fungerer, er Lars den rette mannen til å svare på alle dine spørsmål. Han kan også nås på mail: lars.ingeberg@uecc.com Mer informasjon om dette skal også finnes på web sidene våre etter hvert. Ved innkomst i Horten får vi egen flytebrygge til disposisjon innerst i havnen, hvor vi lager et fellesarrangement/markering for alle de klassiske båtene. For å øke oppmerksomheten rundt klubben, foreslår vi at vi lager en åpen båt tilstelning på lørdagen, varighet 2 timer, hvor andre seilere kan komme ombord i båtene og se hvordan en klassikk treseiler tar seg ut fra innsiden. Ansvarlig fra styret er Christian Gude. Vårsamling, helgen juni på Grimsøya Tradisjonen tro, samles vi til en herlig Vårsamling hos Bernt Rognlien på Grimsøya (Bærum) hvor familien står i fokus. Det blir skattejakt for de minste, grilling for hele familien, og nattkino (ute, hvis mulig) for ungdommen. Morgenbad konkurranse og rojolle-regatta! Her er det fine havneforhold, både for små og store båter. Fint om de som har tenkt å komme kan melde seg på til Peter på tlf , slik at vi vet hvor mange som kommer med hensyn til forlegning av båtene. Ansvarlig fra styret: Peter Ennals

7 Sørlandstreff i Grimstad, juli Dette blir som sedvanlig et av årets høydepunkter for den klassiske menigheten, se egen invitasjon annet sted i bladet. Familien Bergshaven ønsker alle klassiske seilbåter velkommen! Høstsamling, helgen august i Sandspollen Vi møtes denne helgen i Sandspollen i Oslofjorden for en hyggelig samling med grilling og det som hører til. Vi holder av bryggene, slik at det blir lett for alle, uansett båtstørrelse, å komme i land. Vi inviterer Colin Archer Klubben til samlingen. Ansvarlig fra styret: Carl Håkon Svenning Lørdag 18. oktober. Klassisk Loppemarked og jugekveld på Rorbua. Denne lørdagen samler vi sammen alt vi har av bits and pieces, fra skruer til hele båter, og selger, kjøper, dealer og koser oss. Gratis kaffe og vafler! Stedet er gressplenen ved Brakka på Blommenholm, fra kl På kvelden samles vi øl-tørste på Rorbua på Aker Brygge, kl Ansvarlig fra styret: Odd Syse Julebord lørdag 22. november Sett av lørdag allerede nå til årets sosiale evenement i trebåtmiljøet! Vi staser på et felles julebord med SSCA og CMB! Egen invitasjon vil bli sendt ut i god tid! Ansvarlig fra styret: Christian, Odd, Tom Andre arrangementer vår/sommer/høst for Klassiske Treseilere mai Sail Isegran Isegran, Fredrikstad. Pinsetreff med regatta på Lera. For info: eller Knut Sørensen tlf mai Colin Archer Klubben ssca klubben inviterer til familievennlig Vårsamling i Indre Oslofjord. Egen regatta for de klassiske treseilerne. Mer informasjon kommer på og ktkweb.org. 10. juni Seilas Regatta. Seilas arrangerer klassisk regatta + gratis middag i forbindelse med Oslo Raceweek. sjekk og + mer info i egen utsendelse juli KNS VM for 8 metere på Hankø, se for mer info. Mange av KTK båtene samles her for juli å kaste glans over arrangementet og følge seilasene. Vi satser på egne tilstelninger som cocktail selskap mm. Følg med på ktkweb.org for mer info! Grimstad Seilforening søndag: Arr. Start m/ softisseilas i Grimstadjoller og grilling i haven hos Bjørn og Reidun Bergshaven. Mandag: Grimstad Classic, klassisk seilas med flotte premier og sosialt samvær. Årets seilerhøydepunkt for mange! Se eller mer info fra Lars på I år blir det stor deltagelse fra den internasjonale 12m flåten, kanskje opp mot 15 båter og 200 seilere! Disse blir med seilasene til Risør, hvor de skal seile egen cup! 29. juli KTK Grimstad KTKs Skjærgårdsseilaser Grimstad Arendal, start kl juli KTK Arendal KTKs Skjærgårdsseilaser, Arendal Lyngør, start kl juli KTK Lyngør KTKs Skjærgårdsseilaser, Lyngør Risør start kl Åpning Risør kl juli til 3. august Risør SF Regatta fredag1. august med premieutdeling for totalvinner av KTKs Skjærgårdsseilas + Risør Classic. Sjekk Risør følger opp fjorårets suksess med åpen by! Festivalen feirer 25 år i år, og blir bedre enn noen gang! Husk påmelding på nett i god tid før festivalen begynner august KNS Hollænder-seilasen. Seiles etter KLR. Påmeldingsfrist til KNS er på

8 Brand III et seilende museum Vi møter Petter Halvorsen på fiskebrygga i Risør. Fint om sommeren her, men kvelden før ekstremværet Tuva i januar er det ille kaldt og alt annet enn sommerlig. Petter er opptatt av sitt. Litt vær bryr han seg lite om. Han forteller om sin oppvekst som ekte Risør gutt, fra en familie hvor alt annet enn jobb ble sett på som styggedom. Han er tømrer av utdanning, driver eget snekkerfirma med fire ansatte som er særlig aktive på restaurering av gamle hus. Da er veien til restaurering av gamle båter kort. Fra én til 32 båter Han har vokst opp med båter og seiling, og den interessen er nok ikke over med det første. I 1999 var det bare én 12,5 kvadratmeter i Risør, men Petter fattet interesse for båttypen og begynte å tråle rundt. Først etter en båt til seg selv. Han fant, etter et lengre søk, C99 som han satte i stand og fortsatt eier og seiler. Men på sin vei hadde han virvlet opp så mange spor av forskjellige 12,5 ere at det ble nærmest en folkebevegelse i Risør. Båter ble kjøpt inn, noen i seilbar stand, andre var i bruk som blomsterbed, og båter ble restaurert i garasjer og skur over hele byen. I dag teller flåten 32 seilende båter. Mye av det resultatet må tilskrives Petter. -Det ble raskt et fint miljø i de gamle buene på Lindstøl, forteller Petter. Enkelte restaureringer gikk kanskje litt fort, men hovedsaken var å få båtene i seilbar stand, og litt av målsetningen var å holde det hele så enkelt at alle som ville, kunne inkluderes. Det gikk både på kompetanse og økonomi. Selv med så små båter, tar en typisk restaurering ca timer, med et budsjett på 20 til for ferdig båt. Klar for større oppgaver Etter perioden med 12,5 ere var Petter klar for større oppgaver. Noe som kunne være en 6mR i svært dårlig stand, ble kjøpt inn. Den bar preg av diverse ombygginger og var langt fra originalen, med hytte og full innredning. Men mistanken om at dette kunne være en godbit lå der, og et omfattende søk ble satt i gang. Med god hjelp fra Tim Street i ISMA, den internasjonale 6mR organisasjonen, ble det etter hvert klart at dette måtte være Mosquito. Verdens første 6mR med Bermudarigg, tegnet av Johan Anker og bygget på Vollen for Magnus Konow med byggenr En båt som i Anker-boka omtales med: en av Ankers båter som revolusjonerte seilsporten. For første gang i Norge ble en båt rigget med seil som gikk helt til topps i masten, uten gaffel Restaureringen ble noe helt annet denne gangen og Petter fikk erfare det gamle ord om at båter vokser i 3. potens av lengden. Det gjelder både i krav til løsninger, materialer og økonomi. Petter er klar på at Mosquito er den heftigste båten han har seilt, og turen til 6mR VM i Stockholm var et klart høydepunkt. Men han må stadig videre. Båten ble solgt til en entusiast og seiler fortsatt med norsk flagg. Brand III Brand III ble bygget i 1907, og er en 8mR. Hun er tegnet av Johan Anker, bygget av Anker og Jensen på Vollen i Asker, med byggenr. 61. Johan Anker bygget henne tydeligvis for egen regning, seilte henne en sesong og vant mye, blant annet Den store regattaen i København den sommeren. Deretter ble hun solgt til Sverige. Mange mener at Brand III er en av de viktigste båter i Ankers produk- 8 Klassiske Linjer nr. 16 juni 2008

9 sjon. Hun er antagelig verdens eldste 8mR. Båten har mange moderne linjer i skroget, samtidig som hun er en direkte videreføring fra Brand I og II, som begge også var svært fremtidsrettede design. Petter hadde Brand III i sikte, og trodde han hadde kjøpt båten. Selgerne i Stockholm var imidlertid usikre på om Petter var deres mann, men med hjelp fra KTK miljøet ble den saken snudd og snart var båten på vei til Risør på lastebil. Restauringen ble et omfattende arbeid. Det tok ca timer før Brand III var klar. Bare kobberklinken kostet ! Hva det kostet totalt, er ikke noe tema. Kjølstokken var største utfordring Mange har bidratt med støtte og informasjon og ikke minst med oppmuntring i tunge perioder. Og i mengden av støttespillere, føler Petter at han vil trekke frem noen: Asbjørn Østerholt fra Risør og Henchen Nissen Lie, Frederik Brodersen og Sjøfartsmuseet. I selve jobben har gjengen på Moen i Risør vært uvurderlige. Mye ble skiftet, men samtidig ble alt som kunne benyttes beholdt. Første trinn i restaureringen var å rive alt som ikke var originalt. Innredningen gikk ut i sin helhet. Kjølen ble tatt av og båten hengt opp, slik at den kunne bevege seg fritt. Med stropper og jekk ble alt satt tilbake på plass slik at båten fikk igjen sitt spring og sin opprinnelige form. Så ble båten låst med et utvendig rammeverk, og arbeidet med spantene kunne starte. Hvert 2. Spant ble tatt ut, og så i runde to ble de gjenstående tatt ut, slik at fasongen ikke forskjøv seg. Kjølstokken var største utfordring, og ble skiftet ut i sin helhet. Forstevnen måtte også byttes, men den ble ikke rørt før alt annet var på plass. Hele veien ble originalene benyttet som mal. Bordgangene ble luset. Hekken var ikke kappet, selv om den ser litt kassete ut. Men det var slik de var det året. Akterspeilet er originalt. En stor utfordring var å få tak i materialer som var historisk korrekte. Full-lengde Honduras Mahogny er ikke vanlig. Du får det i alle fall ikke i Risør. Dekket og dekksbjelkene er ikke skiftet og er i god stand. Mest mulig original Hele veien ble alt kontrollert mot original tegning. Og båten er blitt mest mulig original. Alle skroggjennomføringer er fjernet. Alt elektrisk er tatt ut. Her tuller man ikke med originaliteten! Det er isboks og parafinlanterner. Og uten strøm unngår man også mye av problemene med galvanisk tæring. Brand III er egentlig et museum. Hun burde kanskje ikke seiles. Onde tunger i seilmiljøet påstår at hun ikke tåler å bli seilt, prøver jeg forsiktig, men da blir Petter veldig klar. Brand III er antagelig i bedre stand enn hun noen gang har vært. Hun ble ikke seilt særlig sist år, men ikke hadde vi alt på plass. Ikke var det mye overskudd igjen og familien måtte prioriteres. Bare vent til sommeren, da skal alle få se. Og det gleder vi oss til. VM i 8mR er absolutt på planen. Hva har så Petter lært av disse jobbene? Ikke start med et restaureringsprosjekt hvis du ikke har nødvendige ressurser og kompetanse. Da kan du fort ødelegge historie. Hva skjer videre med Brand III? Kanskje får den en ny eier, hvis den riktige person dukker opp. Petter kommer nok snart til å klø i fingrene, og kanskje kan en replika av en spennende design bli en realitet. Han har nok en plan om vi kjenner ham rett, men vi andre må vente og se. Han er ikke den som snakker med store ord før han har levert. Lykke til videre, du som kanskje har restaurert to av de viktigste båtene i norsk s eil historie! Klassiske Linjer nr. 16 juni

10 Nr 4 Tamara regatta Tamara IX: Tilbake til Norge i juni Av Håkon Honningsvåg TAMARA IX er en 9meter tegnet av Chr. Jensen for grosserer Halvdan Hansen og bygget ved Son Slip & Baatbyggeri i Båten var i norsk eie til 1958, men gikk så til USA. I 1998 kjøpte Doug Peterson båten av en klubbkollega i yachtklubben i San Diego. Bakgrunnen var at eieren ikke ville ta seg råd til den restaureringen som Doug mente båten fortjente. Resultatet ble at Doug sendte den til et båtverft i Italia og satte i gang full restaurering. En båtkonstruktør med sans for klassikere Doug Petersen er en kjent båtkonstruktør, og har konstruert flere Americas Cup vinnere. Han ble engasjert av det italienske Luna Rosso prosjektet til Patrizio Bertelli og konstruerte PRADA for Americas Cup Bertelli hadde tidligere restaurert sin gamle Olin Stephens konstruksjon, 12mR NYALA, ved Cantiere Navale D Arentario, et av Italias mest anerkjente verft for restaurering av klassiske trebåter. Verftet ble derfor også engasjert til dette prosjektet. TAMARA var modifisert til det ugjenkjennelige i årenes løp, som så mange andre gamle meterbåter. Doug Peterson er svært opptatt av det originale, og for å finne tilbake til den gamle kulturen i disse båtene tok han kontakt med det norske miljøet. Doug reiste til Norge og Lars Christian Dahl viste han rundt blant de norske båtene: søsterbåtene IF og Mobella, men kanskje først og fremst Ilmen til Carl Håkon Svenning. Dette er en velholdt båt av samme type og årgang, tegnet av Johan Anker. Når skifter det fra restaurering til nybygg? Restaureringen av TAMARA besto av en del ny hud, nye spanter, nye dekksbjelker og dekk, men trekjølen, den originale nedgangsluken, skylight og fordekksluken ble bevart. Det ble også bygget ny mast og bom, og sydd ny seilgarderobe. Doug Peterson er en seiler, og TAMARA ble rigget for å seile fort. De første årene var den også sparsomt innredet. Båten var lett og nyrigget, og vant det meste av regattaer i Middelhavet de første årene etter restaureringen. Båten ble senere liggende ved verftet i Porto Santo Stefano. Etter tre-fire år med seiling i Middelhavet med deltakelse i de klassiske festivalene der, hadde Doug Peterson fått gode resultater og mye oppmerksomhet. Forsiden av Classic Boat, september 2004, var et høydepunkt i så måte. Når Doug så valgte å selge 10 Klassiske Linjer nr. 16 juni 2008

11 Enkel klassisk innredning med parafinlampe og ett bluss i pantry TAMARA, var det for å gå løs på nye restaureringsprosjekter. Han har blant annet to andre gamle trebåter liggende og vente på verftet. Den ene er en Johan Anker båt. Det var derfor et poeng for han å få TAMARA til Norge. Han tok kontakt med Lars Christian Dahl igjen, og fikk presentert båten på KTKweben. Skal vi kjøpe båt igjen? Vi hadde kjøpt ny båt i 2005, en 9 meter turbåt av Bjarne Aas fra 1958, og reflekterte egentlig ikke over TAMARA. Men etter et halvår hvor vi ble møtt med bildene av henne hver gang vi gikk inn på klubbsidene, kom vi imidlertid på andre tanker, og kontaktet Lars Christian. Han kunne fortelle at det også var andre i klubben som var interessert, men vi stilte oss i kø og ventet til vi kom i posisjon slik at vi kunne kontakte Doug Peterson. Selve forhandlingene med Doug gikk lett. En samtale på telefonen og et par korte mails la grunnlaget for at Linda og jeg hoppet på Romaflyet en dag i mai i fjor for å inspisere hva vi var i ferd med å kjøpe. Møtet med båten og lederen på verftet, legendariske Federico Nardi, var en positiv opplevelse. Han har stått ansvarlig for mange kjente restaureringer, blant andre S&S 12 meterne VIM og NYALA, og mektige DORADE. TAMARA er nesten identisk med vår forrige båt, 10-meteren TARPON fra 1912, som vi med mismot innså at vi ikke hadde kapasitet til å restaurere slik båten trengte. Som mange vet er Marius Borg, i samarbeid med Fredrikstad Maritime Center, nå i full gang med TARPON i hallen ved Isegran. Nå er vi entusiastiske og utålmodige etter å ta i bruk en restaurert meterbåt slik som vi mener en meterbåt skal være. Vi hadde riktignok en 9 meter for mye en stund, men nå er CAROLINE solgt til en entusiastisk ny eier. Og vi kan gå inn i sesongen med all oppmerksomhet på den nye båten! Sommerferie i Middelhavet I juli i fjor reiste vi til Porto Santo Stefano med barna Sigurd og Ingrid på 5 og 2 år, for å ta sommerferien i farvannet der båten ligger. Vi bodde om bord, og hadde en fantastisk ferie, selv om det ikke ble så mange lange seilturer. Seilopplevelsen er mye sterkere i en meterbåt som TAMARA, og Sigurd var kommet i den alderen hvor han reflekterer selvstendig over hvorfor en båt krenger under seil, og syns dette var litt skummelt. Vi valgte å ta det forsiktig med seilingen. Han er påtenkt som mannskap i mange år fremover. Vi var tilbake i Porto Santo Stefano høsten 2007 for å sørge for vinteropplag. Båten fikk plass i gjestehavnen innenfor synsvidde fra verftet som skulle se til den. Havneleie er virkelig et tema i Middelhavet. Vintersesongen gjelder ut april. Etter det er det hotellpriser i havnene. I disse dager går båten inn på verftet for å få vårpuss og noe innredningsarbeid. I årene etter restaureringen er det blitt bygget litt innredning etter hvert. Lite var imidlertid gjort i forpiggen. Nå bygger verftet pantry på babord side under fremre skylight, toalett og en 1 ½ køye på styrbord. Fra før består innredningen av en klassisk salong med 2 buféer på hver side og to stikkøyer. Halvdan Hansen hadde mange båter. Før TAMARA IX var det TAMARA VIII, (Ex NOREG 1927), en suksessrik Anker 8mR som hadde representert Norge i Skagerakseilasene Nå ønsket han en turbåt til familieseilas. TAMARA IX ble derfor noe større enn en vanlig 8 meter. Målene er LOA 15.55, LWL 10.10, Beam 2,85. Halvdan Hansen seilte båten i tre år, men ønsket etter hvert en enda større turbåt. Han gikk tilbake til Jensen med dette oppdraget og resultatet ble TAMARA X fra Dette ble en svært vellykket konstruksjon som senere fikk 5 søsterbåter, blant dem IF og MOBELLA Enkelt utstyrt TAMARA er godt utstyrt over dekk, med komplett seilutstyr av god kvalitet, i klassisk utførelse. Gjennomgående er det imidlertid enkle løsninger. Det er for eksempel en baurulle som sitter på et avtakbart baubeslag. Det er heller ingen ankervinsj på dekk, og det er ingen halegatt og ikke kryssholt på akterdekket. Man fortøyer i vinsjene! Under dekk er det også enkle installasjoner. Det sitter en Volvo Penta på 30 hk under cockpit, og båtens komplette el-installasjon består av et batteri som gir 12V til startmotoren. Vi planlegger ingen videreutvikling av dette. Vil trolig basere oss på én brenner i pantry og lampe i salongen basert på lampeolje. Forøvrig vil det være moderne LED-basert belysning. Videre planlegger vi en ferskvannstank med kaldt vann på håndpumpe for vasken på toalettet og i pantryet. Vi har en POD for kjølige kvelder. Tamara er klar for transport til Norge i juni. Transport er bestilt av et selskap i Nederland som er spesialister på dette. Planen er å sette henne i vannet i Flensburg sammen med en del 12metere som skal seile Worldcup. Etter det går ferieturen tilbake til Norge. Klassiske Linjer nr. 16 juni

12 Jeløen i fint driv under APLregattaen, foto: Arild de Lange Nilsen (LNfotodesign@c2i.net) Jeløen : En liten perle på fjorden Jeløen eller Jorunn, som hun het først, ble bygget i Larvik i og var ferdig i Båten var tegnet av en tysk gravør ved navn Willhem Schultze som bodde i Norge på denne tiden. Båttypen målte 5,5 meter etter Københavner regelen, og ble lansert som juniorbåt i Kristiania Seilforening. Båten ble tegnet med bermudarigg (eller marconi-rigg, som man gjerne kalte det den gangen), men tegningen åpnet også for spriseil. Det var lagt stor vekt på både sikkerhet og økonomi, og ferdig båt kostet ca. kr i Det var klare scantling regler som sikret en god og enhetlig kvalitet på båtene. Båttypen ble bygget flere steder og ved verftet i Kolbjørnsvik i Arendal ble det bygget mange båter. Spissgattere eller hekkbåter? Schultze tegnet flere båter og var veldig innspiret av Colin Archer, særlig hans spissgattere. Jeløen har mange trekk fra Archers kjente båt Marie. Tar man vitale mål fra Marie og deler på 1,8 får man de nøyaktige målene for Jeløen. Det var på den tiden mye av et bikkjeslagsmål mellom de som mente at spissgatteren var en god løsning på en båt og andre, med Johan Anker i spissen, som mente at hekkbåter var det eneste saliggjørende. Diskusjonene om den nye juniorbåten gikk friskt i Bris (medlemsbladet til Kristiania Seilforening) Innleggene viser også at forholdet til KNS var litt spent på den tiden. Av introduksjonen fremgår det at det er god soveplass til fire i Jeløen. Godtfolks krav til bokomfort har tydelig nok økt. Men Jeløen ble levert med isboks, oppbevaringsbokser og en liten ruf som ga en lun plass til mulig mindre haardføre gaster i raat veir Selv i dag er hun imponerende i frisk vind. Det var en hjulmaker i Larvik som bygde båten, og det er stor sannsynlighet for at nettopp hans krav til materialer og utførelse har gjort at Jeløen har holdt seg så bra. Hjulmakeren hadde også kjøpt seg et lite småbruk på Hummerbakken mellom Staveren og Nevlunghavn, ved munningen av en liten bekk. Seilinteressen avtok kanskje med årene og seilbåten stakk for dypt til å gå opp til gården. Og hva er da mer naturlig en å konvertere til motorbåt. Av med kjølen, den blir brukt som flaggstang fundament på småbruket den dag i dag, og inn med motor. Så var problemet løst. Jeløen gikk som motorbåt til ut på 50 tallet. Da hun havnet på land, tilsynelatende for godt. Han trengte noen årer At tilfeldigheten råder er sikkert, for Gabriel 12 Klassiske Linjer nr. 16 juni 2008

13 Klassiske Linjer nr. 16 juni

14 ble tilfeldig fortalt om båten i Det var en bekjent som tipset ham. Han hadde stjålet årene til båten en gang i 1958 da han som russ var på hyttetur i området og trengte noen årer en natt Flere besøk til Brunlandnes bekreftet at hun hadde vært gunstig lagret, ute med noen blikkplater over seg. Båten sto i sivet som beskyttet den mot sol og uttørking om sommeren. Om vinteren visnet sivet og gjorde at den sto forholdsvis tørt og luftig i den fuktige og kalde delen av året. Båten var i relativt bra stand. Det så ut til at man måtte skifte trekjølen og kjølgangen på begge sider fordi en blikkplate i hekken hadde falt delvis av hvor noe løv hadde forårsaket råte i helen på båten. Hun ble solgt, as is for kr Tilbake til fortiden Utstyrt med bilder gikk ferden til sjøfartsmuset hvor en myndig Fredrik Denneche, med stor sikkerhet, kunne si at den var bygd etter tegningene til Schulze. Denneche mente videre det var en farbar vei å sette båten i stand etter Schultse s tegning av 5,5 seilmeter etter Kjøpenhavner regelen. Båten fikk ny kjøl i bly fordi det var lettest å lage. Den originale kjølen var støpt i jern, men det var ingen som visste da. Videre bygget Wilhelm Dannevig ny trekjøl og hun fikk nytt brodekk. Fredrik Brodersen på Lyngør tegnet ny spririgg, med utgangspunkt i gamle riggbilder. Han var også en viktig støttespiller i restaureringen. Selv om båten originalt var tegnet med Bermudarigg, viser gamle bilder at mange seilte med spririgg. Schulze tegnet båten med Bermuda rigg i 1915, mindre enn to år etter at den aller første meterbåt med Bermudarigg, 6mR Mosquito, ble bygget. Det sier litt om hvor fort utviklingen gikk den gangen. Og rykter vil ha det til at Gabriel har lovet Fredrik Denneche å rigge om båten til Bermuda rigg en gang! Jeløen ble satt på vannet i igjen i 1994, kanskje finere enn noen gang. Det ble lagt vekt på å være tro mot opprinnelsen og hun ble utstyrt for å vise hvordan de seilte den gang. Men trange havner og komplisert rigg gjorde at motor kom ombord etter hvert. Liten men vakker Gabriel forteller: Jeg ønsket meg en dag-turseiler som skulle være vakker for øyet og morsom å seile. Vi skulle lage noe vakkert av noe lite. Den skulle også kunne trailes. Båten skulle være så liten at den kom lenger enn de store, som alltid må gå sjøveien. Og vi har kommet oss langt. Jeløen deltok i Europauken i Svendborg i 2003 og vant sin klasse. Hun har startet i KSSS jubileumsregatta i Stockholm, og feiret sin 90 års dag i Flensburg. Og hvem vet, kanskje Middelhavet snart vil få se Jeløen. På hjemmebane har Jeløen plassert seg både i Færderseilasen, og Hollenderseilasen. Hun seiler hver sommer fra hjemmehavnen på Jeløy ved Moss til Sørlandet og tilbake, deltar i Risør og Grimstad og brukes jevnlig som familie og turbåt. Jeløen får alltid stor oppmerksomhet, både fra båtpressen og fotografer. Hun har vært på forsiden av Wooden Boat, fått hederlig omtale i Classic Boat, svenske Segling, tyske Yacht, danske Seilavisen og i Båtnytt. Hun er nesten som et fluepapir. Og i høst har Helge Bendixen i Grimstad bygget en skikkelig modell av henne Hun er verken tegnet av kjente konstruktører eller bygget av kjente båtbyggere. Eierne har heller ikke vært kjendiser, men interessen for båten er enorm. Jeg velger å tro at hun appellerer til både hjerter og øyer. -Vi som har gleden av å ha henne hos oss setter i alle fall stor pris henne, avslutter Gabbi. 14 Klassiske Linjer nr. 16 juni 2008

15 Larvik fredag 25. og lørdag 26. juli 2008 Colin Archer dagene arrangeres i år for femte år på rad. Vi ønsker at dette skal bli en kulturmønstring der trebåten, kystkulturen og båtkonstruktøren Archer står i sentrum. Vi ønsker derfor spesielt å invitere alle med interesse for Colin Archers båter til treff i Larvik. Vi samarbeider i år med Svennerprosjektet, som nå driver Svenner fyr som kystleddestinasjon. Fredag samles skøytene på Svenner og lørdag blir det samseiling til Larvik, der vi vil tilby besøk i Archers barndomshjem, gamle bilder fra brygger og slipp og parkdans med levende musikk. fredag 25. juli kan vi tilby skøytefolk og trebåtentusiaster en kveld med reker og spennende fyrhistorie rundt langbordet i naustet på Svenner. Bryggene reserveres for dere det kan bli en unik kveld i havgapet. (Bildet over er fra Colin Archers album, tatt på Svenner i 1888.) For å kunne tilrettelegge på best mulig måte, ber vi interesserte å melde interesse til Asbjørg Dalen, asbdalen@online.no, eller på mobil lørdag 26. juli arrangeres samseiling inn til Skottebrygga på Tollerodden i Larvik, der mange av Colin Archers båter ble bygget og sjøsatt. I år vil vi arrangere en omvisning i Colin Archers barndomshjem. Larvik Sjøfartsmuseum har utstilling som viser viktige begivenheter i båtkonstruktørens liv. Og best av alt: Journalist Per Nyhus vil for første gang vise gamle bilder fra verft og bryggeanlegg på Tollerodden. Senere på kvelden blir det parkdans med levende musikk. Båtfolket er spesielt invitert og vil ha gratis adgang til alle arrangementer. Med vennlig hilsen Stiftelsen Tolleroddens venner Besøk gjerne nettsiden vår:

16

17 Sven foran verket. Den kraftige lista øverst i furu, var opprinnelig montert i malene 5 cm over dekk. Nå er malene borte og lista sitter der for å beskytte skroget. Nybygging av klassisk båt: Nå er skroget ferdig! Av Jens Erik Østenby Båten er bygget i Oregon-pine, med strip planking i bunnen og gradvis overgang til 10cm brede bord i fribordet. Skroget er hellimt og kobberklinket til ribber i kokt og splittet ask. En tilskuer hevdet at det er 2000 kobberklink i skroget... Jeg har ikke kontrollert tallet. Skroget skal etter sigende utgjøre ca 1/3 av hele båten. Til sommeren planlegger jeg tre måneders ubetalt permisjon for å jobbe med prosjektet. Håper på velvilje fra min arbeidsgiver. Det hjalp å vise frem bilder av båten! Dekksbjelker i ask Under noe tvil valgte vi dekksbjelker i ask. Ask har ikke den beste råtebestandighet ifølge mine kilder, men det er et anbefalt materiale i flere tabeller. Det blir lite inn redning i båten så vi bør kunne unngå stillestående fuktig luft. Jeg har heller ikke observert alvorlige råteproblemer i godt luftede båter med tett dekk. Dekket er planlagt belagt med duk og det burde være godt håp om at det blir tett. Vi har også vært heldige og fått tak i ask av god kvalitet. Det var et fint øyeblikk da Sven skar ut den første bjelken. Den fulgte presis buen i dekket. Ingen grunn til å laminere! Dollbord og midtfisk blir i en mørk tresort. Det bør bli en pen kontrast til et lyst dukdekk. Pressen trenger seg på! En dag dukket «Veteranbåten» (tidning for svensk veteranbåtskultur) uanmeldt opp i Enkelte av dere husker kanskje opp slaget i forrige nummer av Klassiske Linjer. Der fortalte vi om en selvkonstruert klassisk båt, mye inspirert av Drake og med en touch av både meterbåt og skjærgårdskrysser. Her følger neste avsnitt i beretningen,på klar oppfordring fra redaksjonen i Klassiske Linjer. Klassiske Linjer nr. 16 juni

18 Sven Johansson Bygger i sitt verksted nær Bovallstrand i Sverige. Sven liker tre båtbygging, -spiller hardingfele og lever som gubben og katten på et tidligere gårdsbruk. Dette står i en viss kontrast til hans lesing av teoretisk fysikk på fritida og hans knallgule, sporty og ganske nye SEAT, som han er meget glad i. Samarbeidet går utmerket. To elektromotorer skal sikre en viss fremdrift når det blir helt stille. Som dere ser er det opphold i klinkene, her kommer bjelkeveier Svens verksted. Det ble en båtprat, kaffe og en artikkel i nr 4/07 om Sven og med bilde av båten. Men nybygget ble litt misforstått omtalt som 8mR. Båten er ikke konstruert for å måle inn til regelen, misforståelsen har nok oppstått fordi den er inspirert av 8mR. Jeg har lagt vekt på håndterlige dimensjoner. Drøyt 60 m2 seil kan være nok. Båten er i betydelig grad et resultat av at min samboer ikke bør lempe en tung påhengsmotor. Hilde kjenner fortsatt sin bekkenløsning av og til, selv om minstemann snart er 10. Var det ikke for motorlempinga, er det fullt mulig at det hadde blitt tre-knarr igjen. Det var en vidunderlig båt som vi trivdes meget godt i. Lavt fribord og kort hytte Konstruktøren har fått den ideen at dette ser kult ut. Plassen innvendig er derfor hensynsløst ofret. Det blir ikke normal sittehøyde i forreste del av salongen med bare 68 cm fribord. Dørken skal ligge ganske dypt nede. På denne måten får vi ståhøyde i en lav og lett båt, uten at hytta blir overdrevent høy. Det fører imidlertid til at bunnstokkene blir relativ korte i denne delen av båten. Dette er en helt sentral del i konstruksjonen som det er lagt relativt mye omtanke i. Utfordringen er å ta opp kreftene fra kjølen ved krenging på kryss. Ideelt burde bunnstokkene spenne over noe større del av båtens bredde. På den andre siden har jeg sett flere illustrasjoner i kildene mine med slike «korte» bunnstokker. Til og med hos Lloyds. Jeg ønsker imidlertid ingen usikkerhet når det gjelder konstruksjonens styrke og har løst dette ved å sette inn fagverk som fordeler kreftene fra kjølen direkte opp i dekket. Dekket blir derfor litt ekstra godt dimensjonert og avstivet med kryssbånd i metall (jf Larry Pardey). Brodekket mellom hytte og nedgangskappen ved cockpit er således ikke bare for design, men en del av strukturen. Under brodekket får vi motorer og do. Nøkkelen til et håndterlig prosjekt kan være å velge enkle løsninger. Det er lett å få kompliserte ideer. Dette skyldes nok ikke minst at jeg har lest så mange spennende bøker og artikler. Kompliserte ideer virker tiltrekkende som fluepapir. Men så lenge man er i en teoretisk verden får en ikke testet vidløftige opplegg mot virkeligheten. Sven har enkle, kunnskapsorienterte tilnærminger til spørsmålene som dukker opp. Han plukker stadig av meg kompliserte tanker. Ingen overraskelser så langt Redaktøren bad meg beskrive overraskelsene på veien. Men egentlig er alt gått etter planen og vi har sluppet å gjøre endringer. Riktignok er vi drøyt en måned etter tidsskjemaet. Det skyldes at vi venter på materialer. Det kunne vært fristende å prøve å få båten på vannet allerede i år, et år før den opprinnelige plan. På den andre siden kan det fort bli en nedtur å gi seg selv et så hardt tidspress. Hverdagen kan være hektisk nok med to barn og alt det andre. Så jeg lar det være, våren 2009 får holde. En smule schizofreni Dette blir en båt i retrostil. Nymotens påfunn som rekke, kartplotter og dusj skal unngås. Vi skal ha fotlista på gamlemåten, på innsiden av dollbordet. Men litt schizofrene må vi være. Vi har kjøpt et par EL-motorer! Grunnen er først og fremst at det virker praktisk. Ingen kjøling, ikke drivstofftanker, mindre plasskrevende, ikke skroggjennomføringer og antagelig enklere EL-opplegg enn med diesel. Slik jeg tenker kan begrenset rekkevidde kompenseres ved at det kan produseres «drivstoff» ute på fjorden. Motorene kan under seilas i ca 5 knop bli dynamoer. Blir ikke dette nok får vi skaffe flere batterier og/eller et dieselaggregat. EL-motorene er relativt rimelige. Selv med et aggregat, kan prisen bli sammenlignbar med en dieselløsning. Vi skal ha to motorer for god manøvreringsevne. EL-drift ble forøvrig luftet på KTKs hyggelige samling på Thranen før jul Det var litt blandede reaksjoner, noen hadde tro på at det kan bli en bra løsning, andre ikke. Denne båten skal primært seiles, så jeg tror det går bra! 18 Klassiske Linjer nr. 16 juni 2008

19

20 Foto: Arild de Lange Nilsen SAGITTARIUS en moderne klassiker Av Truls Fallet Da Sagittarius ble bygget i 1963 var plastepoken i ferd med å komme, men det var den klassiske båtbyggertradisjonen som dominerte i Norge og den hadde svært godt ord på seg verden over. I USA var Sparkman & Stevens ledende naval architects og fulgte opp tradisjonene fra Herreshoff og vår hjemlige Johan Anker. Med dette som bakteppe ble selskapet NORGE BOATS etablert i USA. Tanken var å levere avanserte havseilere for det amerikanske marked, tegnet i USA og bygget i Norge til anerkjent kvalitet. Da Erling Astrup fikk muligheten til å bygge seg den båten han drømte om ble dette løsningen. Båten ble tegnet av Taylor Newell, en erfaren konstruktør i NY-miljøet og bygget hos Othar G. Larsen, en anerkjent båtbygger i Drøbak. En rask turbåt med NY-linjer Båten fulgte tradisjonene fra Sparkman & Stevens hvor Taylor Newell også hadde arbeidet. Hun ble bygget etter IOR-reglen for kappseiling på havet, men var først og fremst tenkt til turseiling. -Far planla pensjonisttilværelse i Middelhavet, forteller sønnen Truls Astrup, og båten ble bygget med dette for øye. Masse lys og luft etter datidens standard og hellimt med tropefast lim. Erling Astrup var en lang mann, så alle køyer ble over 2m lange og han hadde god ståhøyde i salongen. Han likte å ha mange mennesker omkring seg, så cockpiten ble bygget så stor som IOR-reglene tillot og med et spisebord til 6 personer! Døpt for seilas i Middelhavet Stjernebildet Skytten ( Sagittarius på latin) blir først synlig på stjernehimmelen når man kommer så langt syd som til Middelhavet. Så, som et godt tegn for fremtiden ble den nye båten døpt Sagittarius. Dessverre opplevde aldri Erling Astrup å seile henne der, han døde få år etter at hun var ferdig. Men båten fikk oppleve det! Sommeren 1984 satte Karen og jeg kursen mot fjerne kyster og kom til Mallorca i september etter en fantastisk tur via Scotland, Isle of Man, Irland, Spania og Portugal. Da vi spiste frokost på morgenen etter å ha kommet inn på natten slo det oss: Nå har Sagittarius endelig oppfylt sin hensikt. Etter 20 år var hun på alvor i Middelhavet. Som et møbel Våren 85 fortsatte ferden videre mot Afrika og 1.mai kom vi til Algerie. Der var det stor folkefest og ingen andre lystbåter, så tollerne, fire i tallet, så litt bryske ut da de kom om bord. 20 Klassiske Linjer nr. 16 juni 2008

21 Konversasjonen foregikk på fransk som ikke er mitt beste språk, og vi var kommet til fargen på båten. Jeg forsøkte meg litt forsiktig med marron som jeg trodde betyr brun på fransk, men sjeftolleren protesterte energisk. No-no, c est ne pas marron c est une moeble sa han og sprakk opp i et eneste stort smil mens han ønsket oss velkommen til folke republikken på denne store dag, i en så pen båt. Og denne varme mottakelsen har vi møtt ofte. I Middelhavet hvor Sagittarius vanligvis var en av de mindre båtene i havna, var det vi som fikk beundrende blikk og kommentarer. Kanskje var det samspillet mellom så mye blank mahogni og så blank blå sjø. Klassiske linjer og moderne prinsipper Tidlig på 60-tallet var meterbåt-tradisjonene fremdeles en levende rettesnor for yachtdesignere. Samtidig begynte man å innse verdien av å samle kjølvekten på et så lite område som mulig (for å redusere treghetsmomentet) og utforme skroget optimalt for myk bevegelse i sjøen og liten friksjon. Dette var båter bygget for trygg og behagelig seilas på havet, og alle ekstreme utslag for å oppnå en ekstra hastighetsgevinst på bane var fjernet. Gode sjøkøyer og byssa plassert slik at man kunne lage seg varm mat under alle slags forhold, var viktige elementer. Skal det være pannekaker med krem? Sønnakuling, vel passert midnatt, på vei mot København. Alle fire om bord var slitne, våte og kalde da Danskebåten passerte oss. Musikk, varme, strålende opplyst vi kjente motet sank. -Skal jeg lage pannekaker, kom det fra Karen som tok stemningen på kornet. Og i svarte natta, med skikkelig sjø, produserte hun pannekaker på løpende bånd. De ble vakkert dandert med syltetøy og krem og sendt opp i cockpit direkte fra panna. Vi glemmer det aldri, men selv vår eminente stuert hadde ikke klart det fra forpiggen. I Sagittarius er det minimalt med bevegelser i byssa, selv når det sjøer som verst. Riktig styrke i alle ledd Det er kombinasjonen av vakre linjer og balansert funksjonell styrke som gir en skapning helt spesiell skjønnhet. I alle fall i mine ingeniør-øyne. Jeg har moret meg med å etterberegne styrken i riggen og tilhørende beslag på Sagittarius. Alt er perfekt avstemt. Ingen godhjerta smed har fått lov til å lage beslag som er alt for sterke og tunge. Det gir gode seilegenskaper. Astrup-familien er dyktige seilere og Sagittarius gjorde det bra på regattabanen de første årene. Men utviklingen innenfor IOR gikk raskt. -Hun ble for tung for måltallet, hevdet Yngve Nakling, en ivrig regattaseiler som eide henne på slutten av 70-tallet. I konkurranse med meterbåtene hvor vekten tas hensyn til i KLR-tallet, er hun tilbake til 60-tallets muligheter. Det er riktignok sjelden vi vinner, men det skyldes nok mer skipperens manglende regattaerfaring og hemninger med å investere i nye seil. Nytt mannskap overtar Karen og jeg er begge blitt pensjonister og vi merker at Sagittarius blir tyngre år for år. Derfor har vi gått i kompaniskap med Erling Astrup, sønnesønn til mannen som engang fikk bygget båten han alltid hadde drømt om. Vår Erling er, som sin bestefar, en dyktig seiler med masse regattaerfaring, så jeg forventer at Sagittarius vil slå hardere fra seg i klassiske regattaer i årene som kommer. En livslang kjærlighet -Der lå hun og kjelte med bølgene i bukta utafor Nedstrand. Vi rodde rundt henne, jeg så og så og fikk sannsynligvis et rosenrødt slør over øynene. Riktignok krabbet jeg rundt i alle kroker om bord, banket forsiktig og lyttet etter svakheter. Men slaget var tapt på forhånd. Denne båten måtte jeg ha! Vårpussen tar bare et par dager, sa selgeren, Yngve Nakling da Karen spurte, og jeg holdt klokelig kjeft. For gulnet lakk og sprekker i mast og bom var plutselig ikke så viktig lenger. Nå var hun vår! At hun skulle følge oss trofast på lange ferder de neste 28 år og aldri svikte, hadde vel ingen av oss fantasi til å tenke seg. Jeg tror det kan kalles ekte kjærlighet. Fakta om Sagittarius Lengde oa.: m (41 ) Bredde: 3.05m (10 ) Vekt: ca 9 tonn (tom båt) Seilareal: ca 80kv.meter (storseil og stor genoa) Spinnaker: 120 kv.meter Konstruktør: Taylor Newell, NY Bygget hos: Othar G. Larsen, Drøbak Byggeår: 1963 Bygget i: Cuba-mahogni med teakdekk, eikespant Mast og bom i Sitka-spruce Reparasjoner Nederste bordganger skiftet til Oregon pine Dekket høvlet ned og lagt på 8mm marine kryssfiner og 7mm teak staver hellimt med epoxy. Hyttetak dekket med glassfiber/epoxy. Ny bom i kvistfri furu. Klassiske Linjer nr. 16 juni

22 er spesialister på magasiner, brosjyrer og bøker. Vi har hatt gleden av å produsere Klassiske Linjer i en årrekke.

23 Nye bunnstokker til Tarpon Av Marius Borg Da restaureringen av Tarpon skulle starte høsten 2007, var det mye å ta tak i. Hvor tro mot de tradisjonelle byggemetodene skulle vi være? Dette ble mye diskutert i eiergruppen. Det har jo skjedd saker å ting siden 1912 når det gjelder å ta vare på gamle treseilbåter. Skulle en bygd ny båt i dag bruker en sterkere og mer vedlikeholdsfrie materialer (i fare for å tråkke trebåtfolket på tærne her..) som resulterer i raske og lette seilbåter. Etter en rask oppsummering fant vi ut at vi driver med rein museumsvirksomhet og derfor ligger også ansvaret for å føre de tradisjonelle byggemetodene videre til neste generasjon på våre skuldre. Fyrte opp smia til Bestefar Emil Sørli, min Bestefar, ble forespurt om han kunne tenke seg jobben med å smi disse jerna slik det ble gjort i Bedre mann til oppgaven tror jeg knapt det er mulig å finne, og selv om jeg kanskje er på kanten til inhabilitet, er jeg veldig glad for at han ville hjelpe med dette. Jeg skal heller ikke legge skjul på at jeg var en smule stolt av at det er nettopp min Bestefar som lager bunnstokkene, historisk korrekt, til en båt jeg håper varer i hundre år til. Smi og metallarbeid var et viktig grunnleggende yrke, og smedene bidro til viktig del av veksten i norsk industri og skipsfart i hele det forrige århundre. Emil Sørli startet som smed lærling på hjemstedet Skotselv i 1945 og fortsatte på Buskerud Smedskole i Første året til sjøs var han på hvalfangst og overvintret på Grytvika i Sørishavet vinteren 49/50. Han var mer eller mindre med på hvalfangsten som skipssmed helt frem til siste norske hvalbåt gikk i land i Deretter fortsatte karrieren som reisereparatør på forskjellige store norske skip, alt fra oljetankere til fraktskip. Emil ble veldig ettertraktet som sveiser og reparatør fordi bakgrunnen fra spesielt hvalfangsten var at en skulle løse problemer med det av utstyr som var om bord, og det var ikke alltid mye. Derfor lærte han seg å være kreativ og løsningsorientert, noe en del av min egen generasjon mangler. Han har derfor vært meget ettertraktet frem til i dag og underviser fremdeles i tradisjonelt smedarbeid på Melsomvik Landbrukskole. Improvisert smie Jeg er ansatt hos min Bestefar som smedslager og gjør så godt jeg kan. Vi slår hull til bolter, tynner ut jern, lager vinkler og tilpasser lengder. Alt verktøyet vi bruker har Bestefar laget selv, og smia ble satt opp med rammeverk av et opplags stativ og kledd med materialer fra nabohuset som skulle bytte kledning. Pipa ble funnet i veikanten ved et verksted, som trodde de skulle få kjeft for forsøpling da Bestefar kom oppom for å høre om pipa var til salgs. Jeg har ett og annet å lære om gjenbruk. Nå skal bunnstokkene fintilpasses i Fredrikstad før de går til galvanisering. Men da må spanter og ribber på plass først. Jeg gleder meg. Klassiske Linjer nr. 16 juni

24 Rundt norskekysten med Av familien vold 10. juli 2007 forlot vi Djuvika ved Ulsteinvik og satte kursen mot Stadt. Mannskapet ombord var: Sunniva 10 år, Johanne 8 år, Inga 3 år, Dag og Elin. Målet var Larvik. Etter 10 år i en av Johan Ankers lave, smale 8-metere, var det en ny opplevelse å reise på tur langs kysten i en romslig 10-meter havkrysser. Dette var første prøve for å finne ut om langtur er en ferieform familien kan trives med. Det gav mersmak! 24 Klassiske Linjer nr. 16 juni 2008

25 Maribell Første møte med S/Y Maribell var på finn. no i september En 16 meter lang svensk segelyacht fra Båten hadde egen hjemmeside fra Västervik museum med mye historikk. Direktør Gøsta Åhléns fra Stockholm bestilte båten i 1943 og bad konstruktør Tore Holm ivareta tre viktige momenter når båten skulle tegnes: skönhet, sjöverdighet og gedigenhet (ej lyx). Dessuten skulle båten være stor nok for familieseiling, men liten nok til å være lettskjøtt. De opprinnelige tegningene viser elegante linjer og lav hytte. Få uker etter første møtet på finn.no var vi i Gildeskål sør for Bodø for å se på båten, og i midten av oktober 2006 seilte Dag henne til Ålesund sammen med Øyvind Toft og Simen Johansen. Maribell fikk vinterhavn i Djuvika på Gurskøya med egen vaktmester som passet godt på. Av med rekkverket Første uka i juli lå Maribell fortøyd til brygga, mens vi gjorde de siste nødvendige forberedelsene for å seile båten hjem til Larvik. Hun var utrustet for langturseilas siden den forrige eieren hadde brukt båten i Brasil, Angola, Sør-Afrika og det Indiske hav. Mye måtte skrues av og lagres i morfars naust. Vi hadde bestemt oss for å beholde rekka med solid push- og pulpitt en sommer, men da Sunniva så på båten og spurte: Må vi ha rekkverk? var Dag rask med drillen. Forpiggen var malt i skrikende turkis og Johanne mente at hun ville bli sjøsyk bare av å se på fargen, så hun og Sunniva malte kahytten sin hvit. Så var vi klare! Fra Sunnivas reisebok Vi hadde ei uke på hytta til mormor og morfar til å ordne og gjøre båten klar. Det var strålende fint vær. Og så, tirsdag den 10. juli kl dro vi. Mamma og pappa hadde bestemt at alle skulle være med rundt Stad og ikke kjøre med morfar og mormor til Måløy. Jeg gledet meg veldig til denne turen og jeg hadde litt sommerfugler i magen. Jeg trodde ikke det tok så lang tid til Stad, men så så vi ut på havet... Vi heiste fokka og seilte litt med den og motor. Nå kom havdønningene og de var store. Det var langt over Stad og Inga kastet opp et par ganger, men jeg klarte meg bra. Endelig sa Pappa at vi var forbi Stad nå. Jeg ble ikke sjøsyk, skriver Johanne for jeg telte bølger. Det var 700 bølger rundt Stad. Vingen ingen suksess Klokka fortøyde vi i havna på den idylliske øya Silda, like nord for Måløy. I løpet av natta kom et voldsomt regnvær, men vi var like tørre. Tett dekk har vi aldri opplevd før, verken i 6-meter eller 8-meter. I Måløy besøkte vi slekt og handla i den trivelige Gate 1. Mormor og morfar ble med videre. På vei mot helleristningsfeltet i Vingen passerte vi Nord- Europas største havklippe, Hornnelen. Sunniva skriver: Når vi fortøyde i Vingen så vi et skilt på brygga der det sto at vi ikke fikk legge til og ikke fikk lov til å være der, for det var freda og man kunne bli arrestert, så vi måtte dra videre. Det var sikket fordi helleristningene kunne bli ødelagte om alle kom og tråkket på dem. Vi fant ei lun vik lenger inne i fjorden og laga middag mens regnet plasket utenfor. Neste morgen seilte vi videre i majestetiske vestlandsfjorder. Selv om været skiftet med stadige regnbyger var det flatt vann i fjordene. Når regnet kom gikk jentene i salongen, satte på varmeapparatet og så film. Inga ble aldri lei av Pusur 2 og Olsenbanden junior på Sirkus. Hyggelige stopp i Kalvåg Kalvåg nord for Florø var en hyggelig stopp. Det gamle fiskeværet hadde bevart de gamle husene og sjøbodene som var bygd om til butikker, gallerier, små hotell og restauranter. Vi kjøpet luer og hansker til alle mann. Det kom godt med denne sommeren. I den nye gjestehavna ble jentene fascinerte over store seier som svømte over sandbunnen. Sunniva skriver: Fra Kalvåg reiste vi i to timer til Florø. Der var det en rask stopp, for pappa mangla et kart som han måtte kjøpe der. I Florø ble mamma født. Vi kjøpte to pizzaer i gågata som vi spiste i cockpiten da vi seilte videre. Det begynte å blåse litt kaldt. Jeg fletta makramé og koste meg inne. Fra Florø seilte vi innover Høydalsfjorden mot Steinhovden og besøkte jentenes oldemor, fettere, kusiner, tremenninger og ikke minst et fjøs med mange kuer. Veldig populært. Det er hyggelig å besøke mange slektninger når vi har sengene med oss. Værlandet et høydepunkt Etter tre dager seilte vi videre mot Askvoll hvor mormor og morfar skulle ta hurtigbåten tilbake til Måløy. I Askvoll var det ikke så hyggelig siden gjestehavna lå like ved fergekaia. Surt og kaldt vær gjorde at vi etter kort tid satte kursen ut i havet mot Værlandet og Bulandet. Bulandet er Norges vestligste aktive fiskevær, et øymylder kaldt Norges Venezia. Vi rundet Den norske Hesten som lå godt gjemt under lavt skydekke, og kjempet oss i sterk motvind og kraftig regn inn i Hamna på nordsida av Værlandet. Vi var for store for den vesle gjestehavna, men fikk ligge på kommunebrygga hvor det også var strøm. Dag sjekka oljen og fant ut at det hadde rusta hull i en frostplugg. Skaden ble raskt reparerte med varmefast tettemasse, en 20 kroning og et kosteskaft. Reparasjonen holdt fint resten av sesongen. Vi tente parafinlampa og spiste taco, skriver Sunniva. Etter middag tok pappa oppvas- Klassiske Linjer nr. 16 juni