Drikkevann - kontroll og oppfølging av kvalitet i ledningsnettet

Transkript

1 Oslo kommune Kommunerevisjonen Rapport 23/ Drikkevann - kontroll og oppfølging av kvalitet i ledningsnettet Kommunerevisjonen - integritet og verdiskaping

2 Rapport nr. 23/2009 Tidligere publikasjoner fra Kommunerevisjonen i Oslo 1/2009 Behandling av skjenkebevillinger og kontroll av skjenkesteder 2/2009 Nytt billettsystem - kontroll og oppfølging 3/2009 Barnehageopptakene i 2008: Er søknadsbehandling og opptakene gjennomført som forutsatt? 4/2009 Anskaffelser i idrettsprosjekter 5/2009 Kontroll av anskaffelser i 13 virksomheter 6/2009 Delrapport med oppsummering av undersøkelser 7/2009 Økonomisk styring og oppfølging av rehabiliteringen på Tøyenbadet 8/2009 Økonomistyring i Bydel Nordstrand - oppfølging av rapport 15/2005 9/2009 Avgangskarakterer i grunnskolen - Likebehandles elevene i grunnskolen? 10/2009 Leveranser fra PEAB Norge AS til Omsorgsbygg Oslo KF 11/2009 Undersøkelse av påstander om mulige kritikkverdige forhold i Sporveisbussene AS 12/2009 Klager på behandlingen av plan- og byggesaker i Oslo kommune 13/2009 Intern kontroll i og rundt IT-systemer - Samlerapport /2009 Utviklings- og kompetanseetaten - anskaffelser av IKT tjenester for Oslo kommune 15/2009 Forebygging og reduksjon av sykefravær i Sykehjemsetaten 16/2009 Barne- og familieetatens kontroll og oppfølging av barneverninstitusjoner 17/2009 Økonomistyring i Bydel Frogner og Bydel St. Hanshaugen 18/2009 Sykehjemsetaten - status etter to års drift 19/2009 Vedlikehold i Boligbygg Oslo KF 20/2009 IT-revisjon av gravferdssystemet Ecclesia i Oslo kommune 21/2009 Holmenkollen 22/2009 HAV Eiendom AS eierstyring og selskapsledelse For mer informasjon om Kommunerevisjonen og våre rapporter se

3 Drikkevann - kontroll og oppfølging av kvalitet i ledningsnettet Forord Denne rapporten er et resultat av forvaltningsrevisjonsprosjektet Vannkvalitet, kontroll og oppfølging av kvaliteten på vannet som abonnentene mottar. Forvaltningsrevisjon er en lovpålagt oppgave for Oslo kommune etter kommuneloven av 25. september 1992 med endringer av 12. desember Formålet med forvaltningsrevisjon er med virkning fra 1. juli 2004 nedfelt i kommuneloven 77 nr. 4 som har følgende ordlyd: Kontrollutvalget skal påse at kommunens eller fylkeskommunens regnskaper blir revidert på en betryggende måte. Kontrollutvalget skal videre påse at det føres kontroll med at den økonomiske forvaltning foregår i samsvar med gjeldende bestemmelser og vedtak, og at det blir gjennomført systematiske vurderinger av økonomi, produktivitet, måloppnåelse og virkninger ut fra kommunestyrets eller fylkestingets vedtak og forutsetninger (forvaltningsrevisjon). Kontrollutvalget vedtok i møte den , sak 5, at Kommunerevisjonen skulle gjennomføre dette prosjektet. Undersøkelsen sorterer under fokusområdet miljø og byutvikling i overordnet plan for forvaltningsrevisjon vedtatt av bystyret sak 259. Prosjektet ble gjennomført av Linda Haugland og Per Langseth med sistnevnte som prosjektleder. Vi vil takke Vann- og Avløpsetaten for bistand i løpet av prosjektet Kommunerevisjonen 1 3

4 Rapport nr. 23/ Kommunerevisjonen 4

5 Drikkevann - kontroll og oppfølging av kvalitet i ledningsnettet Innhold Hovedbudskap...7 Sammendrag Innledning Formål, problemstillinger og avgrensninger Vann- og avløpsetaten Drikkevannskildene og vannbehandlingsanleggene Distribusjonen av drikkevannet Metode Revisjonskriterier Rapportens oppbygging Distribusjonssystemet - risikoelementer og tiltak Risikoelementer Tiltak Risiko- og sårbarhetsanalyse Kriterier Faktabeskrivelse Kommunerevisjonens vurdering Prøvetaking i nettet Omfang og innhold Kriterier Faktabeskrivelse Kommunerevisjonens vurdering Begrunnelse for plassering av prøvepunkter i nettet i Oslo Kriterier Faktabeskrivelse Kommunerevisjonens vurdering Avvikshåndtering og korrigerende tiltak Kriterier Faktabeskrivelse Kommunerevisjonens vurdering Konklusjoner og anbefalinger Konklusjoner Anbefalinger Uttalelser til rapporten og Kommunerevisjonens kommentarer Byrådsavdelingen for samferdsel, miljø og næring Vann- og avløpsetaten Vedlegg 1 Beskrivelse av risikoelementene i vannforsyningen i Oslo Vedlegg 2 Varsling og abonnenter med behov for spesiell varsling Vedlegg 3 Prøve-/analyseprogram år Vedlegg 4 Undersøkelsens metode Vedlegg 5 Uttalelser til rapporten Kommunerevisjonen 3 5

6 Rapport nr. 23/ Kommunerevisjonen 6

7 Drikkevann - kontroll og oppfølging av kvalitet i ledningsnettet Hovedbudskap Kommunerevisjonen har undersøkt noen sider ved Vann- og avløpsetatens kontroll og oppfølging av kvaliteten på drikkevannet i ledningsnettet. Utformingen av programmet for kontroll og oppfølging av vannkvalitet og stikkprøver tatt av gjennomførte analyser av vannkvaliteten i ledningsnettet, tyder på at Vann- og avløpsetatens kontroller fulgte drikkevannsforskriftens krav i Kommunerevisjonen registrerer imidlertid at Vann- og avløpsetaten ikke hadde gjennomført en systematisk og helhetlig risiko- og sårbarhetsanalyse i tråd med krav i forskrift. Vann- og avløpsetaten hadde ingen skriftlig begrunnelse for plassering av prøvepunktene. I lys av gjeldende regler i drikkevannsforskriften mener Kommunerevisjonen at Vannog avløpsetaten skriftlig burde kunne begrunne plasseringen av punktene. Sammendrag Kommunerevisjonen har undersøkt om Vannog avløpsetaten har foretatt en risiko- og sårbarhetsanalyse av drikkevannsforsyningen. Videre har vi sett på om forskriftsregulerte krav til kontroll og oppfølging av drikkevann følges av Vann- og avløpsetaten. Problemstillingen vi har belyst er: Sørger etaten for tilfredsstillende kontroll og oppfølging av kvaliteten på vannet i ledningsnettet? Med utgangspunkt i problemstillingen retter vi oppmerksomheten mot følgende spørsmål: Har etaten foretatt en risiko- og sårbarhetsanalyse av forsyningssikkerheten for drikkevann? Hva slags kontrollrutiner er etablert for kontrollen av vannkvaliteten på sluttbrukerleddet av distribusjonen og i hvilken grad følges rutinene i praksis? Hvordan følger etaten opp avdekkede avvik i vannkvaliteten på sluttbrukerleddet av distribusjonen? Undersøkelsen er basert på en gjennomgang og analyse av relevant dokumentasjon som er framskaffet av etaten og via åpne kilder som etatens hjemmesider og etatens intranettsider. I tillegg har Kommunerevisjonen gjennomført flere møter og intervjuer med ansatte i etaten. Vi har også innhentet opplysninger fra andre relevante etater som Folkehelseinstituttet og Mattilsynet. Når det gjelder avvik registrert i 2008 med hensyn til farge og ph forventes det at normal drift av Nye Oset sammen med Skullerud vannrenseanlegg vil løse disse avvikene for nær samtlige av dem som forsynes med drikkevann fra Vann- og avløpsetaten. Distribusjonssystemet Vann- og avløpsetaten viste til at den gjennomførte en rekke tiltak for å redusere risikoen for at vannforsyningen blir forringet i distribusjonsnettet. Et fjernkontrollsystem, datakart og en simuleringsmodell bidro til å overvåke og legge til rette for styring av vanntrykk og gi en oversikt over funksjonene i distribusjonssystemet. I følge etaten ble feil oppdaget hurtig og kunne korrigeres døgnet rundt. Etaten oppga at den iverksatte spyling, rengjøring, desinfeksjon og prøvetaking ved mistanke om forurensning i forbindelse med lekkasjer, reparasjoner, utskiftninger og nyanlegg av rør. Vann- og avløpsetaten hadde igangsatt et arbeid med sikte på å implementere et elektronisk styringssystem for å sikre at alle krav til drikkevannskvalitet i IK-MAT, forskrift Kommunerevisjonen 5 7

8 Rapport nr. 23/2009 av nr 1187 om internkontroll for å oppfylle næringsmiddellovgivningen, tilfredsstilles når vannet leveres til kundene. Det er fremmet et forslag til et web-basert system, men dette er i skrivende stund ikke implementert. I tillegg planla Vann- og avløpsetaten å anskaffe og iverksette et elektronisk drifts- og vedlikeholdsstyringssystem. Kravspesifikasjon forelå sommeren Det arbeides nå med trinn 2, anskaffelsen av systemet. Trinn 3, implementeringsfasen, forventes igangsatt tidlig i Risiko- og sårbarhetsanalyse Kommunerevisjonen oppfatter at Vann- og Avløpsetaten må ha ROS-analyser som en del av etatens styringssystem dersom etaten skal oppfylle forskriftens krav (IK-MAT). Kommunerevisjonen ser av korrespondanse mellom etaten og Mattilsynet at det har tatt tid for etaten å se nødvendigheten av å gjennomføre en systematisk ROS-analyse. Kommunerevisjonen registrerer at etaten ikke hadde gjennomført en systematisk og helhetlig risiko- og sårbarhetsanalyse slik forskriften krever, men at den hadde startet opp med en systematisk kartlegging og analyse av hele sin virksomhet, en gjennomgang som skal tilfredsstille forskriftens krav. Vannog avløpsetaten har også tidligere gjennomført risiko- og sårbarhetsanalyser, men da ikke i tråd med forskriftens krav. Prøvetaking og analyser av drikkevannet i distribusjonsleddet Vann- og avløpsetatens rapportering fra gjennomføring av prøveprogrammet viser at det fra de 15 punktene som ligger ute i selve ledningsnettet, ble tatt 827 vannprøver i 2007 og 757 vannprøver i Dette er alene betydelig mer enn det teoretiske minstekravet (358 prøver), et forskriftskrav som også omfatter vannbehandlingsanleggene. I tillegg tok også Vann- og avløpsetaten en prøve fire dager pr uke fra en kran i laboratoriet i Oslo sentrum. Det gir ytterligere 200 vannprøver (4*50 uker). 1 Fagrapport 2/2008 og 3/2008 Drikkevannsmengde og kvalitet i Oslo år 2007 og Fagrapport 3/2009 Drikkevannskvalitet i Oslo år 2008 I Mattilsynets rapport fra 2006 heter det: "Det foreligger en prøvetakingsplan og denne er i tråd med forskriften både med hensyn på antall prøveomganger, antall prøver og antall parameter." Utformingen av analyseprogrammet i 2008 og stikkprøver tatt av gjennomførte analyser, tyder på at Vann- og avløpsetatens kontroller fulgte drikkevannsforskriftens krav også i Vann- og avløpsetaten hadde ingen skriftlig begrunnelse for plassering av prøvepunktene. Etatens prøvepunkter er valgt ut før drikkevannsforskriften trådte i kraft. Vann- og avløpsetaten hadde ikke fått et pålegg eller varsel fra Mattilsynet som skulle tilsi en ny vurdering av punktene. I lys av gjeldende regler i drikkevannsforskriften mener Kommunerevisjonen likevel at Vann- og avløpsetaten skriftlig burde kunne begrunne plasseringen av punktene. Avviksregistrering og korrigerende tiltak Kommunerevisjonen har registrert at Vannog avløpsetaten hadde rutiner for oppfølging av prøveresultatene og at det umiddelbart ble tatt oppfølgingsprøver dersom det ble avdekket en mistanke om at det forekom sykdomsframkallende organismer i et større omfang enn grenseverdiene i forskriften. Undersøkelsen viser at det er svært sjelden analyser av vannprøver tatt rutinemessig eller som følge av klager på vannkvalitet inneholder funn som gir grunnlag for oppfølgingsprøver. Vann- og avløpsetaten hadde flere systemer og prosedyrer som det kunne forekomme avvik fra, men registrerte i det alt vesentlige avvik ett sted (i Gemini melding). Avvik i vannkvalitet ble behandlet i følge avvikssystemet under IK-MAT og avvik registrert i Gemini melding. Etaten hadde igangsatt et arbeid for å gjennomgå begrepene og definisjonene på hva som er et avvik. Arbeidet hadde pågått siden 2007 og var ventet ferdig 1. kvartal i I skrivende 68 Kommunerevisjonen

9 Drikkevann - kontroll og oppfølging av kvalitet i ledningsnettet stund utarbeides det ny prosedyre med intern frist Kommunerevisjonen vurderer det som viktig at etaten registrerer og håndterer uønskede hendelser selv om det skulle foreligge en usikkerhet i etaten om hva som regnes som avvik eller ikke. Kommunerevisjonen noterer seg at etaten var i en prosess hvor den vurderte forskjellen mellom definisjonen av formelle og uformelle henvendelser særlig knyttet til behandlingen av e-poster. Det vil kunne redusere faren for ulik behandling med hensyn til journalføring og arkivering for eksempel av henvendelser fra publikum om endringer i vannkvalitet. Resultatet av dette arbeidet vil inkluderes i prosedyren nevnt ovenfor. Anbefalinger Kommunerevisjonen anbefaler at etaten jevnlig gjennomfører systematisk og helhetlige risiko- og sårbarhetsanalyser i tråd med krav i forskrift dokumenterer kriterier og vurderinger som er lagt til grunn ved plasseringen av prøvepunkter i distribusjonsnettet fullfører arbeidet med koordineringen av de forskjellige avvikssystemene og legger til rette for en enhetlig registrering av avvik og uønskede hendelser Mottatte tilbakemeldinger til foreløpig rapport Kommunerevisjonen har mottatt høringsuttalelse fra Byrådsavdeling for samferdsel, miljø og næring og fra Vann- og avløpsetaten. Høringsinstansene vil følge opp anbefalingene og viser til at relevante tiltak allerede er iverksatt eller skal iverksettes. Kommunerevisjonen 7 9

10 Rapport nr. 23/ Kommunerevisjonen

11 Drikkevann - kontroll og oppfølging av kvalitet i ledningsnettet 1. Innledning Det er viktig å kunne ha tillit til at drikkevannet som leveres til enhver tid er trygt og at det tilfredsstiller de fastsatte kvalitetsnivåer. Norske vannverk må oppfylle krav i drikkevannsforskriften av Direktivet fastsetter parameterverdier for mikrobiologisk og kjemisk innhold i drikkevann. Høsten 2007 ble det gjort funn av parasitter i drikkevann som ble distribuert fra Maridalsvannet. Etaten gikk bredt ut til alle med en anbefaling om koking av alt vann som skulle drikkes eller brukes i matlagning i dagene 17. til 21. oktober. Det ble gjennomført tilkjøring av vann til sykehus og andre helseinstitusjoner og etablert to tappestasjoner ved Skullerud for abonnenter som ønsket å hente vann. Etter en intensiv periode med prøvetaking og analyse av drikkevannet, ble det etter fem døgn konkludert med at forekomsten av mikroorganismer lå innenfor grenseverdiene. Etter at Nye Oset vannbehandlingsanlegg kom i full produksjon i april 2009, vil nær 100 % av drikkevannet som leveres i Oslo være behandlet på en slik måte at verken bakterier eller parasitter vil komme ut i distribusjonsnettet når vannbehandlingsanleggene arbeider under regulære driftsforhold. 3 Distribusjonsnettet er imidlertid også en faktor i å sikre en stabil forsyning av helsemessig forsvarlig drikkevann. Deler av dette er gammelt og ligger i samme trase som overvannsledninger og ledninger for avløp. Men drikkevannsledningene ligger høyest opp i traséen og har et mye høyere trykk. Ved brudd i ledningsnettet eller feil i kummer, kan likevel forurensning i visse tilfeller komme inn i drikkevannsnettet. 2 Forskrift av nr 1372 om vannforsyning og drikkevann. Forskriften er en gjennomføring av EUs Rådsdirektiv 98/83/EF av 3. november 1998 om drikkevannets kvalitet. Direktivet, inkludert parameterverdiene og krav til drikkevannleverandørenes risikohåndtering, er under revisjon av EU-landene. Et revidert direktiv vil tidligst bli vedtatt i 2010 og med en fem års gjennomføringsfrist. 3 Etatens hjemmesider om Nye Oset Pr var 38 % av det km lange vannledningsnettet lagt før 1940, 38 % er lagt i perioden 1941 til 1970, 25 % er lagt i perioden 1971 til 2000 og 4 % etter år % av nettet har ukjent leggeperiode. Hovedtyngden av vannrørene er produsert av jern eller stål. Det er variasjoner på kvaliteten på rør fra samme leggeperiode, slik at ikke bare alder er avgjørende for rørenes tilstand. 1.1 Formål, problemstillinger og avgrensninger Formålet med prosjektet har vært å bidra til å redusere en eventuell risiko for forurensning av drikkevannet gjennom å undersøke om Vann- og avløpsetaten sørger for effektiv kontroll og oppfølging av vannkvaliteten i ledningsnettet i henhold til regelverket. Vann- og avløpsetaten legger drikkevannsforskriftens bestemmelser til grunn for sin kontroll og oppfølging av vannkvaliteten. Problemstillingen vi har belyst er: Sørger etaten for tilfredsstillende kontroll og oppfølging av kvaliteten på vannet i ledningsnettet? Med utgangspunkt i problemstillingen har vi rettet oppmerksomheten mot følgende spørsmål: Har etaten foretatt en risiko- og sårbarhetsanalyse av forsyningssikkerheten for drikkevann? Hva slags kontrollrutiner er etablert for kontroll av vannkvaliteten på sluttbrukerleddet av distribusjonen og i hvilken grad følges rutinene i praksis? Hvordan følger etaten opp avdekkede avvik i vannkvaliteten på sluttbrukerleddet av distribusjonen? 4 Fra Vannverksregisteret, Kommunerevisjonen 911

12 Rapport nr. 23/2009 Kommunerevisjonen har på forskjellige steder i rapporten beskrevet helheten i vannforsyningen, men vi har bl.a. ikke revidert: risiko for forurensing av råvannet risiko for driftsforstyrrelser i vannbehandlingsanleggene saneringsplan for ledningsnettet prosjektstyring ved rehabilitering av pumpestasjoner og bygging av nytt vannbehandlingsanlegg at vannprøver er tatt riktig og analysert korrekt av de akkrediterte laboratoriene ettersyn av kummer og annet vedlikehold i ledningsnettet rutineprøver tatt ifm vedlikehold og sanering av nettet 1.2 Vann- og avløpsetaten Det er Vann- og avløpsetaten i Oslo kommune som er ansvarlig for å produsere og levere drikkevann til alle Oslos innbyggere. I tillegg leveres drikkevann til Ski kommunale vannverk. 5 Etatens drift og forvaltningsansvar omfatter: 4 vannbehandlingsanlegg (Oset, Skullerud, Langlia og Alnsjøen) 1 avløpsrenseanlegg (Bekkelaget) 3770 km ledningsnett (1550 km vannledninger og 2200 km avløpsledninger) 18 vannbassenger 109 pumpestasjoner (27 for drikkevann og 82 for avløp) 45 damanlegg i Marka I 2008 ble det utført 384 årsverk i virksomheten. Etaten er organisert i tre avdelinger, administrasjon, marked og produksjon. Markedsavdelingen håndterer blant annet samfunnskontakt og behandler kundeklager. Produksjonsavdelingen representerer over 70 % av etatens årsverk. Avdelingen har ansvaret for områdene vannmiljø med kilder, vassdrag, vannrensing, laboratorievirksomhet, drikkevannsproduksjon, vanntransport og avløpstransport. I tillegg håndterer avdelingen plan- 5 Fra Skullerud vannrenseanlegg. Leveransen dekker behovet for vel 90 % av Ski kommunes innbyggere. legging og utredning av nyanlegg og har ansvar for teknisk beredskap. Produksjonen av drikkevann var i ,6 millioner kubikkmeter, inkludert 2,7 millioner kubikkmeter levert til Ski kommune. Regnskapet for 2008 viser driftsutgifter på kr 758 mill og inntekter på kr mill. Netto investeringsutgifter var på kr 448 mill. 1.3 Drikkevannskildene og vannbehandlingsanleggene 6 Drikkevannskildene for Oslo ligger i Oslomarka. Vassdrag leder vannet fra nedbørsfeltene til fire kilder: Maridalsvannet, Elvåga, Langlia og Alnsjøen. Vannbehandlingsanleggene som fra 2009 skal dekke nær 100 % av drikkevannsproduksjonen er Oset (Maridalsvannet) og Skullerud (Elvåga). Begge disse vannbehandlingsanleggene er kjemiske fullrenseanlegg der det er etablert to hygieniske barrierer som skal hindre både bakterier og parasitter fra å komme ut i distribusjonsnettet. Vannbehandlingsanlegget som er knyttet til Alnsjøen er for tiden ikke i drift, mens Langlia er et reserveanlegg som forsyner 48 abonnenter i Sørkedalen. Vann fra Alnsjøen og fra Langlia går først gjennom vanlige siler. Deretter kloreres vannet. Det betyr at disse anleggene kun har én hygienisk barriere. 1.4 Distribusjonen av drikkevannet Distribusjonen skjer først via overføringstunneler eller kraftige hovedvannrør, deretter gjennom et mer finmasket fordelingsnett. Drift og vedlikehold av dette nettet er viktig for å opprettholde kvaliteten på drikkevannet, både med hensyn til helseskadelig forurensning, klarhet, lukt og smak. Drift i denne sammenheng omfatter også overvåking og kontroll av vannet. Private stikkledninger og innvendige røropplegg i bygg er en del av distribusjonsnettet. Kvaliteten på og vedlikeholdet av disse rørledningene har også betydning for kvaliteten på drikkevannet. Etatens ansvar omfatter ikke 6 Fra Vann- og avløpsetatens hjemmesider Kommunerevisjonen

13 Drikkevann - kontroll og oppfølging av kvalitet i ledningsnettet disse delene av distribusjonsnettet. Samlet lengde av de private stikkledningene og av de innvendige røroppleggene, er større enn det kommunale distribusjonsnettet på km. 1.5 Metode Undersøkelsen er basert på en gjennomgang og analyse av relevant dokumentasjon som er framskaffet av etaten 7 og via åpne kilder som etatens hjemmesider og etatens intranettsider. I tillegg har Kommunerevisjonen gjennomført flere møter og intervjuer med ansatte i etaten. 8 Vi har også innhentet opplysninger fra andre, relevante etater som Mattilsynet og Folkehelseinstituttet. Revisjonskriteriene som brukes i undersøkelsen, er drøftet med etaten. Intervjuene og faktabeskrivelsen er gjennomgått med og verifisert av de som er intervjuet og av etaten. Undersøkelsen ble startet i september Hovedtyngden av intervjuene og datainnsamlingen ble gjennomført i november 2008/januar Revisjonskriterier Revisjonskriteriene er hentet fra følgende kilder: Lov av 19. des nr 124 om matproduksjon og mattrygghet mv. (matloven) Forskrift av 4. des nr 1372 om vannforsyning og drikkevann (Drikkevannsforskriften) - forskriften fastsetter blant annet grenseverdier for innhold av bakterier, parasitter, klarhet og annet, mulig innhold i drikkevann Forskrift av 15 des nr 1187 om internkontroll for å oppfylle næringsmiddellovgivningen (internkontrollforskriften) - forskriften krever blant annet at 7 IK-MAT prosedyreperm, perm med beredskapsprosedyrer, rutinebeskrivelser, interne rapporter om vannkvalitet og vannmengde, korrespondanse med Matilsynet m.v. 8 Direktør VAV, direktør for produksjonsavdelingen, seksjonsledere for vannmiljø (avtroppende og påtroppende), seksjonsleder for kundekontakt og spesialkonsulent kundekontakt, fungerende seksjonsleder for vanntransport, funksjonsleder på laboratoriet og fagansvarlig renvann. det skal etableres en internkontroll og foretas risiko- og sårbarhetsanalyser for å kunne ha styring med kritiske punkter og prosesser i virksomheten Lov av 23. juni 2000 nr 56 om helsemessig og sosial beredskap, 2-2 og loven inneholder krav til planlegging av og innhold i beredskapsforberedelser og beredskapsarbeid, varsel og rapportering Lov av 19. nov nr 66 om helsetjenesten i kommunene - loven omfatter i tillegg til organisering av kommunens helsetjeneste og beredskap også bestemmelser om miljørettet helsevern der det blant annet er hjemmel for å stanse virksomhet som medfører helsefare Forskrift av 19. des nr 1790 om myndighetsfordeling etter lov om matproduksjon og mattrygghet mv. (matloven) Utvalg av kriterier Fordi Kommunerevisjonens problemstilling gjelder kvaliteten på vannet i ledningsnettet, har vi valgt å sette søkelyset på disse områdene i vår undersøkelse: risiko- og sårbarhetsanalyse systemet for prøvetaking og analyser av vannprøver avvikssystem De konkrete revisjonskriteriene framkommer i de enkelte kapitlene i rapporten. 1.7 Rapportens oppbygging I kapittel to beskriver vi kort distribusjonssystemet og hva etaten opplyser å gjøre for å drifte systemet. I kapittel tre behandler vi etatens håndtering av kravet om risiko- og sårbarhetsanalyse og i kapittel fire beskriver vi hvordan etaten tilfredsstiller kravene til prøvetaking. I kapittel fem ser vi på Vann- og avløpsetatens avvikshåndtering. Kapittel seks inneholder en kort oppsummering av funnene i undersøkelsen. Kapittel 7 inneholder høringsuttalelser og Kommunerevisjonens kommentarer til disse. Vedlegg 1 inneholder en mer detaljert beskrivelse av risikoelementene innen Kommunerevisjonen 11 13

14 Rapport nr. 23/2009 nedbørsfeltene og vannbehandlingsanleggene. I vedlegg 2 beskrives hva etaten gjør med hensyn til varsling av kundene herunder abonnenter med behov for spesiell varsling, dersom bruk av drikkevannet kan ha helsemessige konsekvenser. Etatens prøve- og analyseprogram for 2008 følger som vedlegg 3 og undersøkelsens metode beskrives i vedlegg 4. Høringsuttalelsene er inntatt som vedlegg Kommunerevisjonen

15 Drikkevann - kontroll og oppfølging av kvalitet i ledningsnettet 2. Distribusjonssystemet - risikoelementer og tiltak Nedenfor gis en beskrivelse av risikoelementer i distribusjonssystemet og av tiltak etaten opplyste å iverksette for å redusere risikoen for forurensing i ledningsnettet. I dette kapitlet beskriver vi kun tiltak som ikke er omfattet av denne forvaltningsrevisjonen. Tiltakene vi har revidert behandles i kapitlene 3 til 5. Beskrivelsen i dette kapitlet baserer seg i hovedsak på opplysninger gitt av seksjonssjefen for vanntransport i Vann- og avløpsetaten. Abonnenter med eget trykksystem på drikkevannet kan ifølge Vann- og avløpsetaten føre til tilbakeslag i nettet. Dersom disse abonnentene ikke er utstyrt med tilbakeslagsvern, kan de representere en fare for forurensning. Det er også registrert av etaten at operatører til tider spyler private stikkledninger i retning fra abonnenten og ut mot det kommunale nettet når stikkledningene trenger rengjøring. Dette vil også kunne føre forurensning inn i ledningsnettet. 2.1 Risikoelementer I risikobildet for selve distribusjonen foreligger det ifølge Vann- og avløpsetaten en rekke elementer som kan ha betydning for vannkvaliteten. I Oslo ligger rør for drikkevann, overløp og avløp stort sett i samme grøft. Drikkevannsledningene ligger ifølge Vann- og avløpsetaten høyest i grøften. Innsug av forurenset vann kan ifølge Vannog avløpsetaten skje som følge av flere forskjellige forhold. I kummer kan det forekomme såkalt oppstuving av kloakk og avløpsvann. Oppstuving betyr at avløpssystemet går tett eller har for dårlig kapasitet, slik at kloakk og avløpsvann ikke renner unna, men fyller opp ledig volum i kummer. Tilstoppinger av denne typen medfører økt risiko for at forurensning kan bli sugd inn i vannrør som befinner seg i eller nær kummen. Det kan skje dersom det oppstår trykkfall, nulltrykk eller undertrykk samtidig som det er utettheter i vannrørene på stedet der det er oppstuving. Videre kan det ifølge Vann- og avløpsetaten oppstå undertrykk og innsug som følge av brudd på ledningsnettet. Reparasjoner og oppgraderinger som medfører avstengning av ledninger, kan også lede til at forurensning kommer inn i drikkevannet. I ledningsnettet kan pumpestasjoner falle ut som følge av strømbrudd eller havari, slik at trykket ikke kan opprettholdes på riktig nivå. Kvaliteten på drikkevannet er ifølge Vann- og avløpsetaten ikke bare avhengig av at trykket i nettet er riktig. Dersom vannet beveger seg slik at gjennomstrømmingen blir for dårlig i et område, vil vannet "lagres" for lenge i rørene og kvaliteten forringes. Styring av vannstrømmene er derfor også viktig. Hvis gjennomstrømningshastigheten på vannet blir for lav, øker risikoen for begroing av rørene, noe som på lengre sikt vil medføre urent vann når begroing løsner. Etaten oppgir at den i april 2009 nedsatte en arbeidsgruppe som skal utarbeide et nytt, elektronisk styringssystem for å sikre at krav til drikkevannskvalitet i IK-MAT tilfredsstilles når vannet leveres til kundene. Det er fremmet et forslag til et web-basert system, men dette er i skrivende stund ikke implementert. En prosjektgruppe er nedsatt for å anskaffe og iverksette et nytt drifts- og vedlikeholdsstyringssystem (DV-system) i etaten. DV-systemet skal dokumentere arbeidsordre innenfor ulike vann- og avløpsområder, i tillegg til framgangsmåter for hvordan aktivitetene skal styres og planlegges. Kravspesifikasjon forelå sommeren Det arbeides nå med trinn 2, anskaffelsen av systemet. Trinn 3, implementeringsfasen, forventes igangsatt tidlig i Kommunerevisjonen 13 15

16 Rapport nr. 23/ Tiltak I det følgende redegjøres det for etatens tiltak for å redusere risikoen for forurensning i ledningsnettet. 1. Kontroll med og regulering av trykk Opprettholdelse av trykk i distribusjonsnettet er ifølge Vann- og avløpsetaten viktig for å hindre inntrenging av forurensning i distribuert drikkevann. Etaten har uttalt at Oslo har et generelt høyt og stabilt trykk i distribusjonsnettet for drikkevann. Det er et mål for etaten at trykkløse nett ikke skal ikke forekomme, men det kan inntreffe, se nedenfor i punkt 8. Mange av punktene som er beskrevet nedenfor, bidrar til å sikre opprettholdelse av tilfredsstillende trykk i ledningsnettet. 2. Sikring gjennom høydebasseng 18 høydebassenger spredd rundt i forsyningsområdet sikrer ifølge Vann- og avløpsetaten opprettholdelse av trykk og vannforsyning i en viss tid dersom en eller flere av de 27 pumpestasjonene skulle falle ut for eksempel på grunn av langvarig svikt i ordinær strømforsyning og aggregater. 3. Opprettholdelse av trykksoner Ifølge Vann- og avløpsetaten er forsyningsområdet til etaten delt inn i 54 geografiske trykksoner. Disse kan igjen deles opp i mindre målesoner. Vanntrykket innen de forskjellige sonene holdes så stabilt som mulig ved hjelp av pumper og ventiler som styres av et fjernkontrollsystem. Dette systemet kan overvåke og styre pumpepunktene og en rekke ventiler, slik at forbruksendringer gjennom døgnet ikke fører til vesentlig trykkfall eller trykkøkning. Forflytning av forbrukere fra og til typiske boligområder på morgen og ettermiddag vil påvirke vannforbruket. Kortvarige forbrukstopper, for eksempel større branner, vil medføre behov for at trykket kan økes i det aktuelle tidsrommet og området. Ved hjelp av fjernkontrollsystemet kan nødvendige endringer utføres 24 timer i døgnet av dem som er på vakt. 4. Kontroll med kummer Drikkevannsledninger passerer ca kummer i ledningsnettet, ifølge Vann- og avløpsetaten. Disse kummene inspiseres etter et fastsatt program der kummenes tilstand vurderes. I tillegg til etaten, utføres dette inspeksjonsarbeidet av Oslo brannvesen som en del av deres beredskap m.h.t. å opprettholde lokalkunnskap om kummer som de benytter til å hente vann fra ved branner. Ved kontrollene vil det også kunne registreres om det er eller har forekommet såkalt oppstuving av kloakk og avløpsvann. 5. Kart Etaten opplyste at den oppdaterer et fulldigitalisert kart over ledningsnettet. Etaten styrer selv hvilke opplysninger som til enhver tid ligger registrert i kartet, og hvilke opplysninger som er tilgjengelige for omverdenen, for eksempel ved påvisning av rørinstallasjoner i forbindelse med gravearbeider. Både drikkevann, avløp og spillvann er lagt inn med kummer (totalt ca stk), pumpestasjoner (80 stk for avløp og 28 stk for vann), basseng etc. Opplysninger fra kartet er gjort tilgjengelig for entreprenører og andre interessert i en ekstern portal. Det elektroniske kartet er integrert i meldingssystemet Gemini. 9 Alle ledningsstrekk, kummer, ventiler etc. er nummerert. Numrene benyttes i drifts- og vedlikeholdssammenheng. 6. Datasimulering Datasimuleringsmodeller av ledningsnettet viser ifølge Vann- og avløpsetaten trykk og vannføring i en rekke målepunkter, og kan brukes for å bedømme hvilke abonnenter som er berørt når det har vært avvik eller trykkfall. Det er to modeller, en for vann og en for avløp. Modellene kalibreres og oppdateres fortløpende. Dersom målepunktene registrerer verdier ut over fastsatte grenser, varsles vakthavende automatisk. Vakthavende kan da gå inn i et fjernkontrollsystem og avdekke hva som kan være årsaken til problemet og utføre nødvendige korreksjoner. Akutte vannlekkasjer vil kunne varsles automatisk av fjernkontrollsystemet. 9 Fra intervju kundekontakt Kommunerevisjonen

17 Drikkevann - kontroll og oppfølging av kvalitet i ledningsnettet 7. Gjennomstrømning I visse områder kan gjennomstrømningen i ledningsnettet fra tid til annen bli dårlig, ifølge Vann- og avløpsetaten. Vannet kan bli stående eller flytte seg fram og tilbake i tversgående ledningsnett, slik at kvaliteten på vannet forringes. Ved kalibrering av datasimuleringsmodellen kan trykket i en tilgrensende sone endres noe, slik at veien vannet beveger seg endres. Dermed økes gjennomstrømningshastigheten i den aktuelle delen av nettet. Økning av gjennomstrømningshastigheten reduserer også faren for begroing av rørene. 8. Utbedring ved brudd i vannforsyningen Ifølge Vann- og avløpsetaten ble det i 2008 oppdaget og reparert 171 lekkasjer (158 i 2007) hvorav 146 medførte brudd i vannforsyningen til abonnenter. 10 På samme måte som i 2007 må det antas at flere av disse lekkasjene ble reparert under nulltrykk eller tilnærmet nulltrykk. Under en slik hendelse blir ledningen avstengt fra resten av distribusjonssystemet. Dette gjøres ved å stenge ventiler på begge sider av lekkasjestedet. Etter utbedring blir det avstengte området spylt og rengjort. Ved små lekkasjer kan etaten klare å reparere mens det fortsatt opprettholdes trykk. Det er også mulig å opprettholde trykk i forbindelse med påkoblinger av private stikkledninger. Seksjonsleder for Vannmiljø har opplyst at når nye distribusjonsledninger legges, eller når gamle har vært tomme for vann, desinfiseres ledningsstrekket først med klorert vann. Når dette er tømt ut, fylles rørene med ordinært vann og det blir tatt en vannprøve for bakteriologisk analyse. Først når det ikke finnes bakterier, inkluderes rørene i distribusjonen. 9. Begrensning av lekkasjer Distribusjonsnettet består som nevnt av vannrør både av forskjellig størrelse, type og alder. Rørklassesystemet til etaten, som legges til grunn ved saneringen av nettet, reflekterer de ulike rørtypene og hvordan de er produsert. Noen eldre rør er svært gode og har lang levetid, mens yngre rør kan være dårligere og ha kortere levetid. Saneringen de siste årene har 10 Fra Vann- og avløpsetatens årsmelding 2008 vært basert på denne klassifiseringen og det er skiftet rør på de strekningene som vurderes som dårligst. Bruddstatistikk er grunnlaget for saneringen, men i tiden framover vil også andre faktorer kunne spille inn, i følge etaten. Oppgradering og utskiftning har bidratt til at de totale vannlekkasjene fra nettet har gått ned. I 1994 ble lekkasjene beregnet til 33,27 mill m3, mens de i 2008 var nede i 18,47 mill m3. I 1997 registrerte etaten at lekkasjeandelen var nærmere 45 %. Til tross for en befolkningsøkning på 18 % fra 1994 til 2008, har dermed vannproduksjonen vært til dels betydelig høyere i tidligere år med vesentlig høyere andel lekkasjer. Målet er å redusere lekkasjene ytterligere, siden lekkasjeandelen på 22 % i fortsatt er relativt høy. Lekkasjer øker faren for ledningsbrudd. For eksempel ble det registrert 243 reparasjoner på hovedvannledninger i 1994, mens det i 2008 som nevnt ble registrert Avstengning av vannforsyningen ved reparasjon av ledningsbrudd medfører større fare for trykkløse nett, se punkt 1 og 8 foran. 10. Vedlikehold og oppgradering Etaten opplyste at den gjennomfører et systematisk og løpende arbeid med rengjøring (spyling) av vannledningsnettet. Områdene som rengjøres fastsettes ut fra opplysningen om hastighet på vannstrømmen og ut fra klager på vannkvaliteten. Etter at spyling er foretatt og vannstrøm endres, kan vannet bringe med seg humus og avleiringer som gir farge. Ved omfattende arbeider varsles abonnenten om slik fare via Internet eller annonsering. Pumpestasjonene er også gjenstand for vedlikehold der utskiftning av slitedeler i dag skjer etter et papirbasert vedlikeholdsprogram. Det nedsatte DV-prosjektet skal arbeide med å digitalisere vedlikeholdsprogrammet. 11 Fra Vannverksregisteret, 12 Fra notat fra Vann- og avløpsetaten av Kommunerevisjonen 15 17

18 Rapport nr. 23/2009 Oppgradering av distribusjonsnettet omfatter også reduksjon av antall kunder som har såkalt ensidig vannforsyning, dvs. abonnenter som vil miste vannet helt ved brudd i en ledning Kommunerevisjonen

19 Drikkevann - kontroll og oppfølging av kvalitet i ledningsnettet 3. Risiko- og sårbarhetsanalyse Fordi vann er et næringsmiddel, må etaten tilfredsstille krav i næringsmiddellovgivningen. Dette medfører at Vann- og avløpsetatens internkontroll må tilfredsstille kravene i IK-MAT forskriften 13. Denne forskriften skal sikre en systematisk gjennomføring av tiltak for å oppfylle næringsmiddellovgivningen. Det følger av forskriften at internkontrollen skal tilpasses virksomhetens art, aktivitet, risikoforhold og størrelse i det omfang som er nødvendig for å overholde krav i næringsmiddellovgivingen. 3.1 Kriterier 5a i forskrift om internkontroll for å oppfylle næringsmiddellovgivningen stiller følgende krav til styring med kritiske punkter: Virksomheten skal kartlegge mulige farer forbundet med næringsmidlenes helsemessige trygghet og ha styring med punkter og prosesser som er kritiske. På bakgrunn av dette skal virksomheten: - vurdere mulige farer ved arbeidsoperasjonene som utføres i virksomheten, - påvise trinn og stadier (punkter) i arbeidsoperasjonene der farer kan oppstå, - fastsette hvilke av de påviste punkter som er avgjørende for næringsmidlenes helsemessige sikkerhet (kritiske punkter), - fastlegge og gjennomføre effektive rutiner for styring og kontroll med de kritiske punktene, jf 5 nr 3 og - ved enhver endring av arbeidsoperasjonene, vurdere farer, de kritiske kontrollpunktene og styringsrutinene. 3.2 Faktabeskrivelse Vann- og avløpsetaten har tidligere gjennomført enkeltstående risiko- og sårbarhetsanalyser (ROS-analyse). 14 Mattilsynet fant i juni 2006 at etaten likevel ikke hadde oppfylt forskriftens krav om helhetlig risiko og sårbarhetsanalyser, herunder kartlegging av 13 Forskrift av nr 1187 om internkontroll for å oppfylle næringsmiddellovgivningen 14 Fra Vann- og avløpsetatens beredskapsperm kap. 2, 202 kritiske punkter. 15 Mattilsynets krav om ROSanalyse ble først varslet og så i vedtak av I 2007 og 2008 var det en løpende dialog mellom VAV og Mattilsynet om hvordan en ROS-analyse skal gjennomføres for å være i henhold til forskriftens krav. Diskusjonen gjaldt særlig definisjon av sårbare abonnenter og av kritiske punkter i vannforsyningen. 16 Anbudskonkurranse for gjennomføringen av en helhetlig ROS-analyse ble kunngjort og rådgiver valgt på grunnlag av konkurransen. Etaten har så i januar 2009 satt i gang en bred risiko- og sårbarhetsanalyse av de sentrale delene av etatens virksomhet. Gjennomgangen skal pågå fram til sommeren Sintef ble engasjert som rådgiver ved gjennomføringen av prosjektet. ROSprosjektet er organisert i seks arbeidsgrupper som dekker kilder, vannbehandling, vanntransport, avløpstransport og byvassdrag, avløpsrensing og fjord samt IKT-systemer (inkludert fjernkontroll og samband). 17 Mattilsynets krav om en ROS-analyse er kun knyttet til vannforsyningsaktiviteten, slik at etatens ROS-prosjekt berører flere områder enn Matt-tilsynets pålegg. 3.3 Kommunerevisjonens vurdering Kommunerevisjonen merker seg at etaten ikke hadde gjennomført en systematisk og helhetlig risiko- og sårbarhetsanalyse slik forskriften krever. Dette til tross for at Mattilsynet påpekte forholdet i mars Kommunerevisjonen registrer at VAV i 2009 har startet et arbeid for å rette manglene påpekt av Mattilsynet. Vann- og avløpsetaten har også tidligere gjennomført risiko- og sårbarhetsanalyser, men da ikke i tråd med forskriftens krav. 15 Rapport Mattilsynet fra revisjon 26. og Rapport Mattilsynet fra revisjon 26. og og etterfølgende brevveksling 17 Vann- og avløpsetatens intranettsider Kommunerevisjonen 17 19

20 Rapport nr. 23/ Kommunerevisjonen 20

21 Drikkevann - kontroll og oppfølging av kvalitet i ledningsnettet 4. Prøvetaking i nettet Vann- og avløpsetaten tar prøver av vannet i nedbørsfeltet og før, i og etter behandlingen av vannet i vannbehandlingsanleggene. Vi fokuserer i dette kapittelet bare på prøvetaking i selve distribusjonsnettet etter at vannet har forlatt vannbehandlingsanleggene. 18 Drikkevannsforskriften inneholder krav om etablering og gjennomføring av et prøvetakingsprogram som skal oppfylle minimumskrav til innhold (parametere som det skal måles mot) og antall årlige nettprøver, samt fysisk plassering av prøvepunkter. Siden innholdet og det årlige prøvevolumet henger sammen, er disse elementene behandlet samlet. 4.1 Omfang og innhold Kriterier Krav til minste antall årlige prøveomganger og prøver følger av vedlegg til forskrift om vannforsyning og drikkevann (jf tabell 4 i vedlegget til forskriften). Minimum antall årlige prøveomganger for nettkontroll av vannleveranser som skjer til mer enn personer, er satt til 48. Samtidig presiseres det at nettkontrollen skal gi et representativt bilde av vannkvaliteten levert gjennom året. Nødvendig antall prøver i hver prøveomgang må fastsettes ut fra vannforsyningssystemets kompleksitet og kritiske punkter. Analysene av nettkontrollprøvene omfatter maksimalt 10 parametre. I tillegg til nettkontrollen krevdes en enkel rutinekontroll som minst skulle omfatte 4 prøver pluss 3 prøver for hver påbegynte personer som forsynes. For Oslo krevdes det dermed minst 343 årlige, enkle rutinekontrollprøver i Analysene av 18 I forskriften og hos Vann- og avløpsetaten omfatter begrepet nettkontroll også prøvepunkter i vannbehandlingsanleggene *113 ( personer i Oslo per ) / 5 000) =343. Aktuell tilsynsmyndighet kan redu-sere antall prøver som inngår i enkel rutinekontroll med inntil 50 %, forutsatt at analyser over minst to påprøvene fra enkel rutinekontroll omfatter inntil 17 parametre. Videre krevdes det en utvidet rutinekontroll som minst skulle omfatte 10 prøver pluss 1 prøve for hver påbegynte personer som forsynes. For Oslo var dermed kravet i 2008 minst 15 årlige prøver ved utvidet rutinekontroll 20. Analysene av prøvene fra utvidet rutinekontroll omfatter inntil 51 parametre. Enkel og utvidet rutinekontroll kan bestå av de samme individuelle vannprøvene som inngår i nettkontrollen. Dersom vannverket i tillegg til leveranse til husholdningsabonnenter (forbrukere), leverer vesentlige mengder vann til næringsmiddelbedrifter, sykehjem, institusjoner, hoteller eller tilsvarende, slik situasjonen er i Oslo, må dette tas hensyn til ved fastsettelse av prøvetakingsfrekvens. Gitt at nettkontroll skal utføres minst 48 ganger årlig, blir summen av forskriftens minimumskrav for Vann- og avløpsetatens del 406 prøver, i forbindelse med nettkontroll, enkel rutinekontroll og utvidet rutinekontroll hvis de to sistnevnte kontrolltypene ikke omfattet individuelle vannprøver som inngår i nettkontrollen. 21 Hvis prøvene i nettkontrollen inngikk i de andre kontrollene, slik tilfellet er i Oslo, var minimumskravet Dette forskriftskravet omfatter også prøver tatt fra vannbehandlingsanleggene. Samtidig må det altså tas hensyn til kompleksitet, kritiske punkter og ansvar for å levere vesentlige mengder vann til næringsmiddelbedrifter, sykehjem, institusjoner, hoteller og tilsvarende. følgende år viser at parameterverdiene er stabile og vesentlig lavere enn de respektive grenseverdier, og at det ikke foreligger forhold som medfører fare for akutt forringelse av vannkvaliteten. Dersom resultatene senere viser økte verdier må frekvensen vurderes på nytt. Tilsynsmyndigheten har ikke fastsatt avvikende frekvens for Oslos del ( personer i Oslo per / ) = = = 358 Kommunerevisjonen 19 21

22 Rapport nr. 23/2009 Dette innebærer ikke at 358 individuelle prøver kan sees som et minstekrav til antall årlige prøver som Vann- og avløpsetaten måtte gjennomføre i Årsaken er at antallet prøver må fastsettes ut fra vannforsyningssystemets kompleksitet og kritiske punkter i tillegg til å gi et representativt bilde av vannkvaliteten levert gjennom året, samt at det må tas hensyn til Oslos ansvar for å levere vesentlige mengder vann til næringsmiddelbedrifter, sykehjem, institusjoner, hoteller og tilsvarende. Det er derfor ikke gitt at forskriftens krav kan sies å være innfridd selv om tas 358 eller flere individuelle prøver årlig. 23 Det er likevel klart at det vil være i strid med forskriftens krav dersom Vann- og avløpsetaten tok færre enn 358 årlige prøver som grunnlag for analysene i forbindelse med nettkontroll, enkel rutinekontroll og utvidet rutinekontroll. Det er ikke fastsatt et konkret minimumsantall prøver for Oslos del fra tilsynsmyndighetens side. Forskriften er ikke utformet på en slik måte at tilsvarende krav kan beregnes kun for prøver som skal tas i selve distribusjonsnettet. Vi tar hensyn til det når vi nedenfor vurderer status på dette området. I tillegg til rutineprøvene som følger av drikkevannsforskriften tas det en rekke prøver i forbindelse med vedlikehold og sanering av nettet. Disse ekstraordinære prøvene har vi ikke sett på i denne revisjonen. Prøver tatt i forbindelse med klager kommer også i tillegg til rutineprøver. Prøvetakingen gjøres for å ivareta kontrollen med vannkvaliteten både med hensyn til mikrobiologiske (bakterier, parasitter etc.), kjemiske/fysiske og sensoriske parametere. I hver prøve skal derfor flere parametere analyseres. Parameter som skulle analyseres 23 Jf vedlegg til drikkevannsforskriften, note 2 til tabell 4: "Nettkontrollen skal gi et representativt bilde av vannkvaliteten levert gjennom året. Kolonnen angir minste antall prøveomganger per år. Nødvendig antall prøver i hver prøveomgang må fastsettes ut fra vannforsyningssystemets kompleksitet og kritiske punkter. Minimum antall parametere som skal analyseres i hver prøve fremgår av tabell 6." varierte fra inntil 10 i nettkontrollen, inntil 17 i enkel rutinekontroll mens utvidet rutinekontroll omfatter inntil 51 ulike parametere ved drikkevann som ikke er tappet på flaske eller i annen emballasje Faktabeskrivelse Vann- og avløpsetaten utarbeider årlig et prøve- og analyseprogram. Prøveresultatene rapporteres i årlige fagrapporter. Prøveprogrammet er et samlet program for prøver tatt fra vannbehandlingsanleggene, punkter ute i distribusjonsnettet og eget laboratorium. Beskrivelsen av analyseprogrammet er relevant både for prøver tatt i selve distribusjonsnettet og fra de øvrige prøvepunktene. Når det gjelder omfanget av prøver, vil vi, i tråd med prosjektets problemstilling, legge vekt på prøver tatt ute i distribusjonsnettet. Prøvetakingsprogrammet dekket innsamling av ukentlige vannprøver fra totalt 21 aktive prøvepunkter. 24 Seks av disse var i tilknytning til vannbehandlingsanleggene og 15 punkter eller kraner var ute på ledningsnettet. VAVs rapportering fra gjennomføring av prøveprogrammet viser at det fra de 15 punktene som ligger ute i selve ledningsnettet, ble tatt 827 vannprøver i 2007 og 757 vannprøver i I tillegg tok også Vann- og avløpsetaten en prøve fire dager pr uke fra en kran i laboratoriet i Oslo sentrum. Det gir ytterligere 200 vannprøver (4*50 uker). Det ble foretatt mikrobiologiske analyser av vannprøver fra alle de 21 prøvepunktene. Fra de 15 prøvepunktene i selve distribusjonsnettet, ble det gjort kjemiske, fysiske og sensoriske analyser på prøver fra 8 av punktene. Mikrobiologiske analyser ble utført ved Eurofins Norsk Matanalyse AS og parasittanalyse ble utført ved Veterinærhøyskolen. Vann- og avløpsetatens prøve-/analysepro- 24 Prøvepunkt i tilknytning til vannrenseanlegget for Alnsjøen er ikke aktivt siden vannet ikke benyttes. 25 Fagrapport 2/2008 og 3/2008 Drikkevannsmengde og kvalitet i Oslo år 2007 og Fagrapport 3/2009 Drikkevannskvalitet i Oslo år Kommunerevisjonen

23 Drikkevann - kontroll og oppfølging av kvalitet i ledningsnettet gram og rapportering viste at de eksterne underleverandørene utførte ukentlige mikrobiologiske analyser av 6 parametre. 26 Dette var kimtall 22 C, kimtall 22 C pinpoint, koliforme bakterier, E.coli, intestinale enterokokker og clostridium perfringens. 27 Ukentlige analyser av vannprøver for kjemiske og fysiske parametere ble utført av Vann- og avløpsetatens eget laboratorium. Ukentlig rapportering for 2007 og 2008 viste gjennomførte analyser av temperatur, ph, konduktivitet, alkalitet, NH4N (amonium) og aluminium. Sensoriske parametere var farge (blant annet forårsaket av oppløste jord- og planterester), lukt, smak og turbiditet. 28 Månedlig, kvartalsvis og halvårlig utførte Vann- og avløpsetatens eget laboratorium, Bioforsk og ALS Norge kjemiske analyser som til sammen dekket 51 parametere. For fullstendighetens skyld nevnes at Veterinærhøyskolen utfører kvartalsvise parasittanalyser som dekker Giardia-cyster og Cryptosporidium-oocyster i behandlet vann. Vannog avløpsetatens laboratorium tar også prøver fire dager i uken fra kran i laboratoriet i Herslebsgate 5, som de selv analyserer på ni parametere. Månedlig analyserer de her også på CO2. 29 Stikkprøver Resultatene av analysene framgår av årlige datarapporter. Kommunerevisjonen har foretatt stikkprøver i datarapporten fra analysene av vannprøver i Det er sett på én bakteriologisk analyse som etter forskriften skal tas 48 ganger pr år, én kjemisk analyse som skal tas kvartalsvis og én organisk analyse som skal tas to ganger årlig. 1. Bakteriologiske analyser av nettprøver Analyseresultat av E.coli foreligger for 757 individuelle vannprøver fra ca 50 prøve- 26 Det private laboratoriet Eurofins Norsk Matanalyse AS 27 Vann- og Avløpsetatens Fagrapport 3/2009 Drikkevannskvalitet i Oslo år 2008, side Vann- og Avløpsetatens Fagrapport 3/2009 Drikkevannskvalitet i Oslo år 2008, side Fra intervju med funksjonsleder ved laboratoriet 30 Datarapport Drikkevannskvalitet i Oslo i år 2008 omganger i gjennomsnitt for de 15 prøvepunktene ute i distribusjonsnettet. Ved ett punkt, prøvepunkt 23, Voksentoppen, ble det tatt prøver 45 ganger. Ved prøvepunkt 3, Ammerud, ble det tatt prøver 46 ganger og ved prøvepunkt 22, Holmenkollen restaurant, 53 ganger. Kravet til prøvefrekvens for E.coli er 48 pr år. Ved ett prøvepunkt ble det gjort E.coli-funn i én prøve. Funnet ble vurdert som usikkert, og omprøve viste ikke noe funn Kjemiske analyser av nettprøver Analyseresultater av Totalt organisk karbon (TOC) foreligger for 32 individuelle vannprøver foretatt i 4 prøveomganger, dvs. kvartalsvis, fra 8 av de 15 prøvepunktene i net-tet. Kravet i forskriften til prøvefrekvens for TOC er kvartalsvis. 3. Analyser av nettprøver på organiske og andre miljøgifter Analyseresultater av Cyanid foreligger for 16 individuelle vannprøver foretatt i 2 prøveomganger, dvs. halvårlig, fra 8 av de 15 prøvepunktene i nettet. For analysen av Cyanid er kravet til prøvetakingsfrekvens i følge forskriften halvårlig Kommunerevisjonens vurdering VAVs rapportering fra gjennomføring av prøveprogrammet viste at det fra de 15 punktene som ligger ute i selve ledningsnettet, ble tatt 827 vannprøver i 2007 og 757 vannprøver i Dette var alene betydelig mer enn det teoretiske minstekravet (358 prøver), et forskriftskrav som også omfattet vannbehandlingsanleggene. I tillegg tok også Vannog avløpsetaten en prøve fire dager pr uke fra en kran i laboratoriet i Oslo sentrum. Det ga ytterligere 200 vannprøver (4*50 uker). I Mattilsynets rapport fra 2006 heter det: "Det foreligger en prøvetakingsplan og denne er i tråd med forskriften både med hensyn på antall prøveomganger, antall prøver og antall parameter." 31 Fagrapport 3/2009 Drikkevannskvalitet i Oslo år 2008 s Fagrapport 2/2008 og 3/2008 Drikkevannsmengde og kvalitet i Oslo år 2007 og Fagrapport 3/2009 Drikkevannskvalitet i Oslo år 2008 Kommunerevisjonen 21 23