RAPPORT OM INTERNASJONAL MOBILITET UiB 2014

Transkript

1 RAPPORT OM INTERNASJONAL MOBILITET UiB 2014 Denne rapporten tar for seg inn- og utreisende studentmobilitet, gradsstudenter og ansattmobilitet ved Universitetet i Bergen i Nøkkeltall blir presentert i form av tabeller og diagrammer, og data blir analysert for å avdekke utviklingstrekk og tendenser i mobilitetsbildet. Hoveddelen av rapporten tar for seg studentutveksling. Utveksling er her definert som delstudier i utlandet med varighet på minst 3 måneder. Data er hentet fra Felles Studentsystem og Database for høyere utdanning (DBH). Mer utfyllende og detaljert statistikk i form av Excel-tabeller hvor data kan filtreres og sorteres etter brukerens ønske og behov er tilgjengelig på N:\Statistikk mobilitetsrapport. 1

2 Inn- og utreisende studenter i 2014 hovedtrekk i studentmobilitet Tabell 1. Inn- og utreisende studenter i 2014 fordelt på fakultet og avtale Totalt Inn Inn Ut Totalt Ut Radetiketter HF JUS MED MN PSYK SV HF JUS MED MN PSYK SV BILATERAL EEA-NORW ERASMUS ERASMUSMUNDUS EURASIA FULBRIGHT INDIVID KVOTEPROG LLP-ØVRIG NORDPLUS NORHED 7 7 SWB Totalsum I 2014 var det en svak nedgang i antall innreisende utvekslingsstudenter, totalt ble det rapportert 931 mot 958 i Denne gruppen har likevel økt med mer enn 200 siden Det totale antallet utreisende utvekslingsstudenter (inkludert freemovere, altså studenter som reiser på utveksling utenfor avtale) gikk betraktelig ned fra 758 i 2013 til 684 i 2014, en nedgang på 9,7 %. Størst er nedgangen i kategorien ERASMUS (fra 253 i 2013 til 186 i 2014). Det er også en marginal nedgang i kategoriene INDIVID og NORDPLUS, mens det er en svak økning i antall utreisende studenter på bilaterale avtaler fra 402 til 2013 til 415 i Det er en nedgang på 8.6 % i antall studenter som reiser på utveksling gjennom samarbeidsavtaler (683 i 2013 mot 624 i 2014) og 2013 var rekordår med hensyn til antall utreisende utvekslingsstudenter. Nedgangen i 2014 tar oss ned til et nivå som er nærmere nivået i 2011 da 649 studenter reiste ut. Denne negative trenden er dog en trend som vi ser ikke bare på UiB, men også nasjonalt. En mulig forklaring kan være svekkelsen av den norske kronen mot utenlandsk valuta i Antallet studenter som søkte om utveksling er langt høyere enn de som faktisk reiste ut. I 2014 søkte 915 studenter om utveksling. En del av disse oppfylte ikke kravene til uttak, noen få fikk avslag, men den største andelen er studenter som trakk seg fra utveksling før eller etter at tilbud om nominasjon til et vertsuniversitet ble gitt. Studieadministrativ avdeling har satt i gang en spørreundersøkelse for å avdekke grunnene til at studenter trekker seg fra utveksling. Diagram 1a viser endringene i antall utreisende studenter i de tre største kategoriene BILATERAL, ERASMUS og NORDPLUS. Et tilbakeblikk på perioden viser at det har vært en stadig økning i antall utreisende i kategoriene BILATERAL og ERASMUS. År 2014 er et unntak når det gjelder ERASMUS, ettersom vi da ser en nedgang for første gang på 7 år. NORDPLUS hadde toppår i , med påfølgende nedgang og toppår igjen i I denne kategorien dreier det seg om relativt få utreisende studenter, og ingen dramatiske endringer verken opp- eller nedover. 2

3 Diagram 1b viser forholdet mellom antall inn- og utreisende studenter i kategoriene ERASMUS, NORDPLUS og BILATERAL i UiB tok imot flest Erasmus-studenter i 2014, men sendte ut flest i kategorien BILATERAL. Diagram 1a. Utreisende studenter i kategoriene Erasmus, Nordplus og bilaterale Erasmus Bilaterale Nordplus Diagram 1b. Inn- og utreisende studenter i kategoriene Bilateral, Erasmus, Nordplus i Inn Ut Bilateral Erasmus Nordplus Inn Ut Ubalanse mellom antall inn- og utreisende studenter Hvis vi ser på antall inn- og utreisende studenter i forhold til avtaletype, er det tydelig at ubalansen er størst i kategorien ERASMUS (621 inn, 186 ut). Den økonomiske situasjonen i Europa tatt i betraktning, i tillegg til finansieringsordningene for delstudier i utlandet eller mangelen på slike i 3

4 resten av Europa bortsett fra Norden, er det forståelig at den største andelen innreisende studenter kommer til UiB via ERASMUS-programmet. Hva gjelder utreisende studenter via samme program, er det underlig at ikke flere UiB-studenter velger å benytte seg av de generøse støtteordningene som programmet tilbyr. Her er et potensiale som kan utnyttes bedre. Dersom antall studenter som reiser ut fortsetter å gå ned i fremtiden og det viser seg at årsaken til det hovedsakelig er økonomisk, kan økt fokus på og promotering av ERASMUS-programmet bidra til å snu nedgangstrenden. I kategorien NORDPLUS er ubalansen ubetydelig. Her dreier det seg generelt om relativt få inn- og utreisende studenter. I kategorien BILATERAL, derimot, er ubalansen stor antall utreisende på bilaterale avtaler er tre ganger så stor som antall innreisende. Denne trenden har vi sett kontinuerlig over en lengre periode. Det er utelukkende positivt at UiB-studentene velger å benytte seg av bilaterale avtaler, hovedsakelig i Australia og USA. Hva gjelder muligheten for å påvirke antall innreisende studenter, derimot, har vi få eller ingen virkemidler eller tiltak som kan bidra til endring. Årsaken til det lave antallet innreisende på bilaterale avtaler betyr ikke nødvendigvis at UiB er et lite attraktivt studiested for studenter fra land utenfor Europa. Ubalansen skyldes en liten grad av faglig tilrettelegging for lengre utenlandsopphold hos våre partnere i disse landende. En annen mulig grunn er at studieavgiftene i disse landene er høye og et utenlandsopphold medfører en ekstra økonomisk belastning for studentene. Det gjenstår å se om Erasmus+ Mobilitet i verden programmet som ble lansert i 2014 vil kunne rette på sistnevnte når det kommer i gang. Ubalansen mellom antall inn- og utreisende studenter fortsetter å øke. I 2014 mottok UiB 931 utvekslingsstudenter, men sendte ut 684. Ved alle fakulteter bortsett fra Det psykologiske overstiger antall innreisende studenter antall utreisende. Størst er ubalansen ved Det samfunnsvitenskapelige og Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet, som tok imot nesten dobbelt så mange studenter som de sendte ut. Situasjonen ved Det psykologiske fakultet er motsatt der er antall utreisende dobbelt så høyt som antall innreisende studenter. Fordelingen av inn- og utreisende studenter på fakultet vises på Diagram 2. Diagram 2. Inn- og utreisende studenter i 2014 fordelt på fakultet (inkl. INDIVID) Inn Ut 50 0 HF SV PSYK MN JUS MED 4

5 Utreisende studenter fordelt på fakultet Utreisende studenter fordelt på fakultet vises på Diagram 3. Diagram 3. Utreisende studenter i 2014 fordelt på fakultet Det humanistiske fakultet Det juridiske fakultet Det medisinsk-odontologiske fakultet Det matematisknatuvitenskapelige fakultet Det psykologiske fakultet Det samfunnsvitenskapelige fakultet Den største andelen utreisende studenter kom fra Det samfunnsvitenskapelige fakultet, fulgt av Det juridiske og Det psykologiske. Det er verdt å merke at antallet utreisende fra Det psykologiske fakultet er nærmest fordoblet i 2014 sammenlignet med (68 i 2013 mot 120 i 2014). Diagram 4 viser andel utreisende studenter i forhold til totalantall registrerte studenter. Prosentandelen utreisende studenter ved de ulike fakultetene er slik: Det samfunnsvitenskapelige fakultet: 5 % Det psykologiske fakultet: 7 % Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet: 3 % Det medisinsk-odontologiske fakultet: 3 % Det juridiske fakultet: 6 % Det humanistiske fakultet: 3.5 % Her må det likevel poengteres at en del av totalantallet registrerte studenter ved de ulike fakultetene er studenter på årstudier, innreisende utvekslingsstudenter og andre studentgrupper som ikke har rett til å søke om utveksling. 5

6 Diagram 4. Andel utreisende utvekslingsstudenter i forhold til antall registrerte studenter per fakultet i 2014 (inkl. INDIVID) Det samfunnsvitenskapelige fakultet Det psykologiske fakultet Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Det medisinsk-odontologiske fakultet Det juridiske fakultet Det humanistiske fakultet utreisende studenter registrerte studenter Tabell 2. Utreisende studenter fordelt på fakultet (uten Individ) Det humanistiske fakultet Det psykologiske fakultet Det matematisknaturvitenskapelige fakultet Det medisinsk-odontologiske fakultet Det juridiske fakultet Det samfunnsvitenskapelige fakultet Tabell 2 viser hvordan antall utreisende studenter har endret seg ved de ulike fakultetene i perioden Det medisinsk-odontologiske fakultet har hatt en jevn økning i hele perioden frem til I 2014 ser vi en svak nedgang. Det samme gjelder Det juridiske fakultet, bortsett fra at nedgangen i 2014 der er mye større i forhold til toppårene 2012 og Det humanistiske og Det samfunnsvitenskapelige fakultet viser noen fellestrekk i denne utviklingen begge sendte ut et høyt antall studenter i 2007, som da gikk ned de påfølgende to år for så å gå opp i 2010 og Antallet utreisende fra disse to fakulteter er mye lavere i 2014 sammenlignet med Det psykologiske fakultet, i likhet med Det medisinsk-odontologiske, viser en jevn økning i hele perioden som i 2014 resulterte i fordobling av antallet fra Det matematisknaturvitenskapelige fakultet sendte i 2014 nesten like mange studenter ut som i Der ser vi 6

7 noen små svingninger opp og ned i hele perioden De tre siste årene har fakultetet sendt over 90 studenter ut. Hvis vi ser på antall utreisende studenter fra de ulike fakultetene og prosentandel av registrerte studenter i sammenheng, kan vi konkludere med at Det humanistiske og Det matematisknaturvitenskapelige fakultet har forbedringspotensial når det gjelder å sende studenter ut. Innreisende studenter fordelt på fakultet og avtaletype. Status og utfordringer Fordelingen mellom fakultetene korresponderer noenlunde med hvor mange studenter fakultetene har totalt sett. Tallene påvirkes sannsynligvis også direkte av hvor mange aktive utvekslingsavtaler hvert fakultet har. Diagram 5 viser fordelingen per fakultet. SV som fikk desidert flest studenter i 2014, har også flest aktive utvekslingsavtaler (146 avtaler per høst 2015), men det er derimot HF (disse inkluderer norskkursemnene) og MNFA som har det største utlyste kurstilbudet (per høst 2015). Diagram 5. Innreisende studenter fordelt på fakultet Det humanistiske fakultet Det juridiske fakultet Det matematisknaturvitenskapelige fakultet Det medisinsk-odontologiske fakultet Det psykologiske fakultet Det samfunnsvitenskapelige fakultet Fakultetsregistrering kan være misvisende, da vi gjerne endrer denne etter hvor de innreisende studentene tar flest emner. Mange tar emner på mer enn ett fakultet, og HF og SV har den største andelen emner som er åpne for alle innreisende studenter. Diagram 6 viser antall innreisende fordelt på avtaletype. Flere etablerte programmer sender også studenter fra land utenfor Europa, bl.a. NORHED og Eurasia, men rapporteres separat. Dette gjelder også Science Without Borders (SwB)- programmet i Brasil som sendte 17 studenter i SwB-studentene kommer ikke på en avtale om gjensidig mobilitet og antallet innreisende studenter kan variere kraftig fra år til år, avhengig av den økonomiske situasjonen i Brasil. 7

8 Diagram 6. Innreisende studenter fordelt på avtaletype Erasmus+ 138 Bilateral Fordeling på avtale 2014 Bilaterale avtaler EEA Grant / Norway Grant Erasmus Mundus Erasmus+ Erasmus+ Traineeship Eurasiaprogrammet Fulbright Gjestestudenter Kvoteprogram Nordplus NORHED Science without Borders Selv om økningen i antall innreisende studenter på bilaterale avtaler har vært på over 100 prosent i perioden , utgjør disse kun 14 prosent av det totale antallet innreisende studenter. Diagram 7. Innreisende studenter på bilaterale avtaler Studenter på bilaterale avtaler UiBs kommende satsning på Erasmus+ International Credit Mobility, der studenter fra partnerland utenfor EU/EØS kan motta Erasmus-stipend for å reise på utveksling i Europa, vil forhåpentligvis gi flere innreisende studenter fra partnerland utenfor Europa fra og med våren Programmet gjelder studenter på alle nivå. 8

9 I 2014 var det en svak nedgang i antall innreisende utvekslingsstudenter, totalt ble det rapportert 931 mot 958 i Denne gruppen har likevel økt med mer enn 200 siden Et økende antall innreisende studenter kan være positivt for internasjonaliseringen ved UiB, men gir også noen utfordringer: Presset på det internasjonale studentmottaket øker. Dersom antallet stiger, har ikke UiB lokaler som er store nok til å huse mottaket i den formen det har i dag. Alternativer kan være å dele det opp i fakultetsvise mottak eller kutte ned på omfang og service. Med det siste alternativet reduseres sannsynligvis noe av suksessfaktoren for dagens mottak, som er nettopp den personlige kontakten og oppfølgingen fra UiB-ansatte, at studentene involveres og har en rekke muligheter til å stille spørsmål. Her i ligger ikke minst den betryggende faktoren som ligger i å bli tatt i mot og tatt hånd om som ny på et universitet og et fremmed land. Mottaket slik det er i dag bidrar også til å ta av en del for trykket på andre servicepunkt i ved semesterstart, som infosentre, e-post, telefon osv. Boliggaranti for alle innreisende studenter. SiBs boliger fordeler seg slik per høsten 2015: 56 % norske studenter og 44 % internasjonale studenter. Det er god grunn til å anta at boliggarantien, og spesielt muligheten til å leie en rimelig bolig i Bergen, trekker flere studenter hit. For bilaterale studenter er en bolig (adresse) i Norge også viktig for å få oppholdstillatelse. Hvis den internasjonale studentmassen øker i utakt med antall nye studentboliger som bygges, har SiB signalisert at det kan det bli aktuelt å reforhandle boligavtalen. Økt saksbehandlingstid i opptakene. Dette vil gi senere opptak og svarbrev til studentene. Dette er spesielt utfordrende for studenter fra land utenfor Europa, fordi det kan medføre problemer med å få godkjent oppholdstillatelse i tide til å møte ved semesterstart. Oppfølging av de internasjonale studentene mens de er her. Hvordan kan UiB sikre at studentene bli ivaretatt underveis i studieoppholdet og sikrer både egen akademisk utvikling og UiBs omdømme etter hjemreise? Viktig tiltak: Et tiltak for å kunne ta imot flere internasjonale studenter, er å spre opptaket over begge semestre, slik at vårmottaket blir større enn det er i dag. I dag mottar vi langt flere studenter i høstsemesteret. Dette vil kreve kunnskap om hvorfor de fleste studentene velger å komme i høstsemesteret. Er det primært krav fra hjemmeinstitusjonen til når de kan reise, vil det være vanskelig for Internasjonalt studentmottak ved UiB: Mottaket arrangeres hver vår og høst for nye internasjonale studenter. Studentene får informasjon både skriftlig og muntlig og møter både ansatte ved SA, fakultetsrepresentanter, SiB og studentorganisasjoner gjennom et program som går over flere dager. I tillegg til praktisk informasjon og registreringshjelp, tilbys også egne forelesninger om bl.a. akademisk kultur og introduksjon til fadderuke og UiBs offisielle åpningsprogram. UiB mottar langt flere nye internasjonale studenter i høstsemesteret, både utvekslings- og gradsstudenter og store deler av programmet går derfor i to runder. oss å påvirke dette, men vi vet for eksempel at kurstilbudet spiller en rolle og at mange av de som skal være hos oss et helt år velger å komme på høsten. Vi har bedt studentene om å svare på et spørsmål om dette i studentundersøkelsen for Rekruttering av nye studenter God og presis søkerinformasjon, et bredt engelsk kurstilbud og SiBs boliggaranti er alle gode 9

10 rekrutteringstiltak. I tillegg er det internasjonale studentmottaket trolig det beste rekrutteringstiltaket UiB har. Med det servicenivået mottaket har i dag, sikrer vi at studentene bringer en god opplevelse av møtet med UiB hjem til sine institusjoner og kommende UiBstudenter. Ut- og innreisende studenter fordelt på verdensdel I likhet med tidligere år, reiste den største andelen UiB-studenter til europeiske universitet i Selv om det er en liten nedgang i andelen utreisende til Europa i 2014 sammenlignet med 2013 (43 % mot 50% i 2013), er Europa det mest attraktive kontinentet blant UiB-studentene, fulgt av Oseania og Nord-Amerika. Sør-Amerika og Afrika tiltrekker færrest studenter fra UiB, og prosentandelen i 2014 er tilnærmet halvert sammenlignet med I 2014 ser vi en stor økning i andelen utreisende til Oseania fra 12 % i 2013, til 21 % i Det samme gjelder Asia fra 6 % i 2013, til 11 % i Nord-Amerikas popularitet holder seg stabilt med en andel på 19 % både i 2013 og Diagram 8 viser fordelingen av utreisende studenter på verdensdel. Diagram 9 og 10 viser hvilke land i og utenfor Europa som tiltrakk seg flest UiB-studenter i Diagram 8. Utreisende studenter i 2014 fordelt på verdensdel 21 % 2 % 4 % 11 % 19 % Afrika Asia Europa Nord-Amerika Oseania Sør-Amerika 43 % 10

11 Diagram 9. Topp 12 mest populære studieland i Europa for utreisende utvekslingsstudenter i Diagram 10. Topp 10 mest populære studieland utenfor Europa for utreisende utvekslingsstudenter i Diagram 11 viser antallet innreisende studenter til UiB fordelt på land i Europa, sortert etter topp 10. UiB har 170 avtaler med tyske læresteder, noe som muligens gjør at det er så mange tyske studenter. Men trolig er det også andre faktorer som spiller inn her som det er vanskelig å si noe konkret om. Med franske læresteder har UiB 82 avtaler, og 72 avtaler med spanske læresteder. Det største antallet innreisende studenter som kom til UiB på utvekslingsavtaler, kom gjennom avtaler med læresteder i Europa. Dette kommer tydelig fram i søylediagram 11 og 12 under, der 11

12 landet på 10. plass i Europa-diagrammet har flere enn landet på 1. plass i diagrammet over land utenfor Europa. Vi har bevisst valgt å ta utgangspunkt i hvilke læresteder studentene kommer fra i stedet for nasjonalitet, fordi nasjonalitet ikke nødvendigvis forteller noe om hvilke avtaler og nettverk som blir brukt. Diagram 11. Topp 10 land i Europa hvor innreisende utvekslingsstudenter kom fra i 2014 Topp 10 utsenderland i Europa Diagram 12. Topp 10 utreiseland i verden utenfor Europa Topp 10 utsenderland i verden utenfor Europa Antall 5 0 Om Diagram 12 over kan det legges til at det utenom disse tallene kom 12 korttidsstudenter (4-6 uker) fra australske læresteder til Det psykologiske fakultet. 12

13 Tabellene 3-6 nedenfor viser topp 10 læresteder i og utenfor Europa for ut- og innreisende UiBstudenter. Tabell 3. Topp 10 læresteder i Europa som mottok flest UiB-studenter i 2014 Institusjon Land Antall Københavns Universitet Danmark 28 University of East Anglia Storbritannia 22 University of Southampton Storbritannia 18 Universität Mannheim Tyskland 11 University of Aberdeen Storbritannia 8 King's College London, U. of London Storbritannia 7 School of Oriental and African Studies, U. of London Storbritannia 7 University of Glasgow Storbritannia 7 Lancaster University Storbritannia 6 Humboldt-Universität zu Berlin Tyskland 6 Tabell 4. Topp 10 læresteder utenfor Europa som mottok flest UiB-studenter i 2014 Institusjon Land Antall The University of Queensland Australia 37 University of Sydney Australia 24 James Cook University Australia 23 The American University Washington D.C. USA 22 University of California, San Diego USA 21 University of Hawaii at Manoa USA 19 University of Cape Town Sør-Afrika 17 Akita International University Japan 14 University of California, Berkeley USA 14 University of Otago New Zealand 12 Tabell 5. Topp 10 læresteder i Europa som sendte studenter til UiB i 2014 Institusjon Land Antall University of Copenhagen Danmark 22 Masaryk University, Brno Tsjekkia 18 University of Mannheim Tyskland 17 University of Heidelberg Tyskland 15 Albert Ludwig University Freiburg im Breisgau Tyskland 12 Radboud University Nijmegen Nederland 12 Third University of Rome Italia 12 University of Bremen Tyskland 12 'Adam Mickiewicz' University, Poznan Polen 11 Ludwig-Maximilians-University of Munich Tyskland 11 13

14 Tabell 6. Læresteder utenfor Europa som sendte studenter til UiB i 2014 Institusjon Land Antall Hong Kong University of Science and Technology Hong Kong 7 Tribhuvan University Nepal 7 Metropolitan Autonomous University, México Mexico 6 University of Minnesota USA 6 Akita International University Japan 5 China University of Political Science and Law Beijing Kina 5 Dalhousie University Canada 4 Hong Kong Baptist University Hong Kong 4 Makerere University Uganda 4 Ritsumeikan University Japan 4 The University of Hong Kong Hong Kong 4 The University of Western Australia Australia 4 Antall inn- og utreisende studenter sammenlignet med NTNU og UiO NTNU, UiO og UiB er de tre norske universitetene som har flest inn- og utreisende studenter. Kun NTNU av disse tre hadde en økning i antall utreisende i Denne økningen var på 72 studenter fra Nedgangen ved UiO var på 39 studenter, og ved UiB på 74 studenter. Men sett i forhold til den totale studentmassen, sendte UiB størst prosentandel studenter ut i Studentene som reiste på utveksling i 2014 utgjør 4.47 % av UiBs studentpopulasjon. Prosentandelen for UiO er 3.37 %, og 4.27 % for NTNU. Her er freemovere tatt med i beregningen. Diagram 13. Antall utreisende utvekslingsstudenter ved NTNU, UiO og UiB (inkl. INDIVID) NTNU UiO UiB 14

15 Diagram 14. Antall innreisende utvekslingsstudenter ved NTNU, UiO og UiB (inkl. INDIVID) NTNU UiO UiB Hva gjelder antall innreisende, var UiB det eneste av de tre som hadde en nedgang i antall innreisende i Denne nedgangen var dog svak 27 færre innreisende i 2014 enn i Økningen ved NTNU var på 65 studenter, og på UiO på 46 studenter. Av disse tre universiteter var det NTNU som tok imot størst prosentandel utvekslingsstudenter sett i forhold til den totale studentmassen: 6.54 %. Tilsvarende prosentandel ved UiB er 6.09 %, og ved UiO 4.48 %. Hvor mange som avlegger grad har vært på utveksling At 30 % av studentene som avlegger grad ved UiB skal ha hatt et delstudieopphold i utlandet i løpet av studiene har vært et uttalt mål for UiB siden Målet er nedfelt i UiBs Handlingsplan for internasjonal virksomhet Målet ble nådd i 2014, da 31% av studentene som ble uteksaminert hadde vært på utveksling i løpet av studietiden. I 2013 var andelen 28 %. I likhet med 2012 og 2013, er det Det juridiske fakultet som sende flest studenter ut i % av studentene som 2014 avla grad ved fakultetet, hadde vært på utveksling. Økningen er altså på 2 prosentpoeng fra 2012 og Dette viser at satsing på utveksling, der aktiv utvidelse av avtaleporteføljen, sterk involvering av vitenskapelig ansatte i internasjonaliseringsarbeidet og dedikerte resurser i administrasjonen gir ønsket resultat. 15

16 Tabell 7. Antall studenter som avla en grad ved UiB i 2014 som var på utveksling i løpet av studietiden (antall og prosentandel) Oppnådd grad i 2014 Utvekslet i løpet av studietiden (antall) Utvekslet i løpet av studietiden (prosentandel) Utveksling som del av oppnådd grad (antall) Utveksling som del av oppnådd grad (prosentandel) Fakultet Det humanistiske fakultet ,1 % 62 14,3 % PPU ,3 % 0 0,0 % Bachelorstudium, 3 år ,8 % 49 18,5 % Bachelorstudium, 4 år ,0 % 3 14,3 % Mastergrad iht 3, 2 år ,3 % 5 3,9 % Mastergrad iht 4, 5 år ,5 % 5 38,5 % Det juridiske fakultet ,2 % ,9 % Mastergrad iht 4, 5 år ,2 % ,9 % Det matematisknaturvitenskapelig e fakultet ,1 % 98 19,1 % Bachelorstudium ,7 % 92 32,4 % Mastergrad iht 3, 2 år ,7 % 3 1,4 % Mastergrad iht 4, 5 år ,7 % 3 20,0 % Mastergrad iht 7, 1-1,5 år 6 0 0,0 % 0 0,0 % Det medisinskodontologiske fakultet ,3 % 67 19,4 % Bachelorstudium ,6 % 2 5,6 % Mastergrad iht 3, 2 år ,3 % 3 2,8 % Mastergrad iht 4, 5 år ,6 % 26 42,6 % Mastergrad iht 5 (erf.bas.), 1,5-2 år 2 0 0,0 % 0 0,0 % Profesjonsstudium, høyere grad ,2 % 36 25,5 % Det psykologiske fakultet ,7 % 84 26,9 % PPU ,7 % 0 0,0 % Bachelorstudium ,4 % 35 35,4 % Mastergrad iht 3, 2 år ,8 % 7 8,8 % Profesjonsstudium, høyere grad ,9 % 42 57,5 % Det samfunnsvitenskap elige fakultet ,1 % ,5 % Bachelorstudium ,2 % ,5 % Mastergrad iht 3, 2 år ,6 % 40 18,7 % Mastergrad iht 4, 5 år 4 0 0,0 % 0 0,0 % Mastergrad iht 5 (erf.bas.), 1,5-2 år 8 0 0,0 % 0 0,0 % Totalt ,7 % ,9 % 16

17 Opptak av internasjonale gradsstudenter Universitetet i Bergen mottar et stort antall søknader om opptak til masterstudier fra selvfinansierte internasjonale studenter. I denne sammenheng er en internasjonal student definert som en student med utenlandsk statsborgerskap som har bostedsadresse i utlandet på søknadstidspunktet. Antall søkere gikk noe ned i 2014, da vi mottok 1106 søknader, mot 1499 i Grunnen til nedgangen kan være bedre søkerinformasjon på nett. Det kommer tydeligere frem på våre nettsider hva som er definisjonen på en internasjonal søker. I tillegg har vi blitt tydeligere på at søkere må dokumentere oppholdsmidler. Disse to tiltakene har hjulpet å sortere bort søkere som skal søke via andre opptak (f.eks. direkte til fakultetene) og søkere som ikke disponerer tilstrekkelige midler for å finansiere studieoppholdet i Norge. Diagram 15 viser hvordan antall søkere, tilbud, ja-svar og antall studenter som møtte opp er fordelt på fakultet. Diagram 16 gir en oversikt over antall søkere, tilbud, ja-svar og studenter som møtte opp i Tallene viser at kun 6.69 % av søkerne fikk tilbud, og at de som møtte opp utgjør 3.62 % av den totale søkermassen. Mer detaljert informasjon og statistikk om hvordan søkere og opptatte studenter er fordelt på land og studieprogram er tilgjengelig på N:\Statistikk mobilitetsrapport. Diagram 15. Antall søkere, tilbud, ja-svar og møtt, fordelt på fakultet Det samfunnsvitenskapelige fakultet Det psykologiske fakultet Møtt Det medisinsk-odontologiske fakultet Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Ja-svar Tilbud Søkere Det humanistiske fakultet Diagram 16. INTGRAD - Totalt antall søkere, tilbud, ja-svar og møtt i

18 Møtt 40 Ja-svar 47 Kolonne1 Tilbud 74 Søkere Diagram 17 viser hvordan antall søkere, tilbud og opptatte studenter utviklet seg i perioden Den tilsynelatende store økningen i 2013 skyldtes overgang til et nytt søknadssystem. Frem til 2012 ble kun fullstendige søknader registrert i FS, derfor det lavere antallet. Fra 2013 foregår søknaden via et system koblet opp mot FS, slik at alle søknader blir registrert der. Diagram 17. INTGRAD Antall søkere Antall søkere Antall tilbud Møtt Diagram 18. Antall søkere, tilbud, ja-svar og studenter tatt opp til internasjonale mastergrader i 18

19 2014 fordelt på kontinent Sør-Amerika Nord-Amerika Europa Asia Afrika Afrika Asia Europa Nord-Amerika Sør-Amerika antall søkere Tilbud Ja-svar Møtt Opptak av studenter under Kvoteprogrammet UiB lyser ut en rekke masterprogrammer med finansiering gjennom Kvoteprogrammet. Kvotestudenter skal rekrutteres gjennom aktivt faglig samarbeid med læresteder og fagmiljøer i utvalgte land som inngår i finansieringsordningen. Kun studenter ved utenlandske læresteder som har samarbeidsavtale med UiB kan tas opp som kvotestudenter. Diagram 19 og 20 viser status for kvotesøkere og opptatte studenter i Diagram 19. KVOTE - Totalt antall søkere, tilbud, ja-svar og møtt i 2014 Møtt 47 Ja-svar 49 kvote 2014 Tilbud 49 Søkere

20 Diagram 20. Antall kvotesøkere, tilbud, ja-svar og møtt, fordelt på fakultet i 2014 Det samfunnsvitenskapelige fakultet Det psykologiske fakultet Møtt Det medisinsk-odontologiske fakultet Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Ja-svar Tilbud Søkere Det humanistiske fakultet Diagram 21 viser utviklingen når det gjelder søkere til Kvoteprogrammet i perioden Diagram 22 viser hvordan søkere, opptatte studenter og studenter som møtte opp er fordelt på kontinent. Mer detaljert informasjon og statistikk om fordeling på land og studieprogram er tilgjengelig på N:\Statistikk mobilitetsrapport. Diagram 21. KVOTE Antall søkere Møtt Ja-svar Antall tilbud Antall søkere

21 Diagram 22. KVOTE Søkere, tilbud, ja-svar og møtt i 2014 fordelt på kontinent Sør-Amerika Nord-Amerika Europa Asia Afrika Afrika Asia Europa Nord-Amerika Sør-Amerika antall søkere Tilbud Ja-svar Møtt Nye muligheter gjennom Erasmus-programmet I overgangen fra Lifelong Learning Programme (LLP) til Erasmus+ i 2014, har det åpnet seg flere nye muligheter innenfor Erasmus-programmet, både i form av nye aktiviteter, men også fordi Norge har blitt fullverdig medlem av Erasmus+, som programland. I tillegg til student- og ansattutveksling i Europa, er det nå mulig å samarbeide med land utenfor Europa og søke om støtte til store eller små samarbeidsprosjekt (strategiske partnerskap, kunnskapsallianser og kapasitetsbygging). Mobilitet i verden eller «credit mobilty» kan også trekkes fram, med stipend til mobilitet av studenter og ansatte til/fra land utenfor Europa. Her har UiB fått tildelt om lag 50 stipend for 2015/2016. Praksismobilitet for nyutdannede er også en ny aktivitet innenfor Erasmus+, der studenter som er ferdig med en grad, kan gis støtte i inntil 12 måneder for å reise på praksisopphold ved en europeisk arbeidsplass. Kunnskapsdepartementet ønsker å øke studentutvekslingen i Europa, både innenfor studier og praksis. Det er besluttet å øke støtten for hver student (hodepenger) med 4000 ekstra kroner for studenter som reiser ut i Europa på et opphold over tre måneder. Erasmus-stipendet på 350 eller 400 Euro per måned er et godt insentiv for å kunne få flere studenter til å reise ut gjennom Erasmus+. Antallet utreisende Erasmus-studenter ved UiB ligger jevnt rundt 200 per år. Det er et uttalt ønske fra SIU å øke studentmobiliteten til Europa fra Norge. Ved UiB (og andre norske institusjoner) har vi har en stor ubalanse i innkommende og utreisende Erasmus-studenter, og Erasmus-programmet vil kunne finansiere stipender til betraktelig flere utreisende norske studenter. Det er også flere nye muligheter for ansatte for å søke om samarbeidsprosjekt innenfor Erasmus. Her har vi et ubrukt potensiale som bør kunne realiseres gjennom mer målrettet informasjonsarbeid om Erasmus-programmet, både mot studenter og ansatte. 21

22 Erasmus ansatt-utveksling 2014 Erasmus Teaching Assignment (lærerutveksling) har alltid vært en viktig del av Erasmusprogrammet, og blir gjerne sett på som en sentral del av internasjonaliseringen ettersom tettere samarbeid mellom lærere kan stimulere til økt utveksling blant studentene. UiB har deltatt aktivt i denne Erasmus-aktiviteten siden 1993, og de siste årene har vi sett en jevn økning i bruken av Erasmusstipend for lærerutveksling. Det er fortsatt fra HF-fakultet at det reiser ut flest lærere gjennom Erasmus-programmet. Tabell 8: Lærerutveksling per fakultet Fakultet 2013/ / / / / / / /06 HF SV MED/ODONT MN JUS PSYK Totalt Erasmus Staff Exchange (ansattutveksling) gir alle typer ansatte både administrative, tekniske og vitenskapelige - mulighet til å reise på et opplæringsopphold ved en europeisk institusjon. Her er det ikke krav om at det må være et universitet eller at det foreligger en Erasmus-avtale, det kan også være en annen type institusjon eller organisasjon. Her har vi sett en stor økning det siste året, spesielt i gruppen vitenskapelig ansatte som reiser på opplæringsopphold (språkkurs, labopplæring o.l.) og ansattmobilitet blir, i mye større grad enn undervisningsmobilitet, brukt av ansatte ved alle fakultet. Tabell 9. Ansattutveksling per fakultet Fakultet 2013/ / / /10 HF SV MED/ODONT MN JUS PSYK SENTRALADM Totalt

23 Fellesgrader/felles studieprogram ved UiB UiB er involvert i følgende Erasmus Mundus fellesgradsprogram: European Master programme in System Dynamics (JMASV-SYS). Programmet administreres av institutt for Geografi. troped European Master of Science Programme in International Health (JMAMD-INTH). Programmet administreres av Senter for internasjonal helse. EMQAL European Joint master in Quality in Analytical laboratories (JMAMN-QAL). Programmet er administrert av Kjemisk institutt. Andre internasjonale fellesgrader som UiB har deltatt i: European Master of Science in Geosciences of Basin and Lithosphere (JMAMN-BAS). Programmet er administrert av Institutt for geovitenskap. MARECLIM- Joint Master s Programme in Marine Ecosystems and Climate (JMAMN-MCLI). Programmet er no nedlagd, men ble administrert av Geofysisk institutt ASC Master of Science in Advanced Spectroscopy in Chemistry (JMAMN-ASC). Programmet ern å nedlagt. Master programme in Water Studies (programmet er nå nedlagt) (JMAMN-WAT). Programmet ble administrert av Senter for miljø og ressursstudier. RRE Nordic Master in Religious Roots of Europe (MAHF-RREU) Programmet er nedlagt, men ble administrert av AHKR. Tabell 10. Antall studenter på fellesgrader Program Totalt JMAMD-INTH JMAMN-ASC JMAMN-QAL JMAMN-WAT JMASV-SYS JMAMN-BAS JMAMN-MCLI MAHF-RREU Tallene er basert på når studenten fikk opptak/studierett ved UiB, og inkluderer de som har tatt eksamener på UiB, men uten nødvendigvis å ha fullført graden. 23

24 Studentene (26) som i 2014 fikk opptak på fellesgradsprogram som UiB deltar i har opprinnelse fra følgende land: Spania (2), Portugal (2), Brasil (2), Nederland(2), USA (2), Ecuador (2), Mexico (2), Storbritannia, Etiopia, Indonesia, Ukraina, Serbia, Pakistan, Filippinane, Tyrkia, Sveits, Tysklanad, Montenegro, Colombia. Studentene (39) som i 2013 fikk opptak på fellesgradsprogram som UiB deltar i har opprinnelse fra følgende land: Nederland (6), Ukraina (3), Mexico (3), Kina (3), Sverige (2), Canada (2), Etiopia (2), Østerrike (2), Irland (2), Tyskland (2), Bangladesh (2), Taiwan, Litauen, Nigeria, Albania, Egypt, Serbia, Frankrike, Usbekistan, Vietnam, Kroatia. Studieadministrativ avdeling 2015 Kilder: DBH og FS 24