Små endringer! Hvorfor?

Transkript

1 Studieløpsprosjektet Kvalitetsreformen Hva skjedde ved Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Universitetet i Bergen? faktisk endring studentenes resultat spørreundersøkelse Små endringer! Hvorfor? av Harald Åge Sæthre Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet

2 Studieløpsprosjektet Studieløpsprosjektet er en samlebetegnelse for en rekke mindre prosjekt som favner alt fra rekruttering av nye studenter, mottak av nye studenter til oppfølging av ferdige kandidater. En oversikt: 1. Avisen Uhu! - Avis om Universitetet i Bergen sin betydning i samfunnet (Delrapport 1) 2. Realfagambassadører - Studenter besøker i 1.kl. vg. skole Lagt på is 3. Jenter og data - Datakurs for jenter i ungdomsskolen Avsluttet! 4. Høgskoleprosjektet - Rekruttering fra høgskolene 5. "Vi bryr oss!" - Mottak av nye studenter (Delrapport 2) 6. Informasjonssenter - Et sted med informasjon om studiene og jobbmuligheter Avsluttet! 7. "Stå på!" - Bedre gjennomføringen på emner i 2 og 3 semester 8. Fokus på ferdigheter - Jobb krever også ferdigheter, ikke bare kunnskap. 9. Lærerguide - En veiledning for nye lærere 10. Alumniorganisasjon - En organisasjon for studenter og ferdige kandidater 11. Evaluering av hele utdanningen Bagrunn Konkurransen om studentene, og spesielt de dyktige studentene, er stadig sterkere. Fakultetets fagmiljøer er avhengig av en jevn rekruttering av dyktige hovedfagsstudenter, og fakultetets ressurser avhenger til en viss grad av hvor mange studenter som taes opp og består sine eksamener. Ekstra problematisk er dette for et realfagmiljø som er avhengig av nødvendige forkunnskaper fra den videregående skolen hvor svært få velger realfaglig fordypning. Studieløpsprosjektet har den filosofi at i kampen om studentene vil de institusjonene vinne som har et godt faglig tilbud, kan vise til et godt sosialt læringsmiljø og kan synliggjøre at utdanningen gir interessante og sikre jobbmuligheter. At fakultetet har et godt fagtilbud, finner vi bekreftet gjennom flere gode evalueringer de seinere årene. Helheten i studietilbudet kan imidlertid fremdeles raffineres gjennom et noe større fokus på de ferdighetene studentene skal tilegne seg gjennom laveregradsstudiet. Dette for å preparere studentene bedre til hovedfaget, men også for at bachelorgraden skal kunne stå bedre på egne ben. Som et fritt universitetsstudium er det imidlertid de sosiale forholdene det er viktigst å arbeide med lokalt, samtidig som det er et stort behov for å synliggjøre mulighetene på arbeidsmarkedet. Det sosiale har fakultetet allerede grepet fatt i fra høsten 1999 gjennom prosjektet "Vi bryr oss!". Det å synliggjøre arbeidsmarkedet er imidlertid en mer møysommelig prosess. Her kommer Alumniorganisasjonen inn i bildet. Tanken er at fakultetet over tid kan skape et fellesskap for alle som studerer eller har studert ved fakultetet. Et slikt fellesskap vil skape et nettverk som eksempelvis kan brukes i forbindelse med jobbsøking. Ferdige kandidater vil også være rollemodeller for studenter og søkere. Sammen kan man vise stolthet med utdanningen og fakultetet, noe vi vet er viktig i rekrutteringsarbeidet. I rekrutteringsarbeidet har vi i tillegg to hovedpoeng: 1. Flest mulig må velge realfagene i den videregående skolen, slik at vi får kvalifiserte søkere å konkurrere om. 2.Nesten 50% av de nye studentene har bakgrunn fra høgskolene eller andre universiteter. Det er derfor viktig å ha gode overgangsordninger fra høgskolene og rekruttere aktivt fra disse lærestedene. Resultater: Se nest siste omslagsside Kontakt: Harald Åge Sæthre Prosjektleder Studieløpsprosjektet Harald.Sathre@mnfa.uib.no TLF FAX eksped /3 Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Universitetet i Bergen Postboks Bergen Egne nettsider på

3 Forord Denne rapporten oppsummerer viktige sider av det som skjedde med undervisningen på bachelornivå ved Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet, Universitetet i Bergen, i årene rett før og rett etter at Kvalitetsreformen ble innført. Den belyser også hvorfor endringene ble så begrenset sett i et studentperspektiv, og kommer med anbefalinger for videre arbeid. Rapporten er delt inn i en resultatdel og en tolkningsdel. Resultatdelen skal så langt det er mulig bare gi faktainformasjon, mens tolkningsdelen viser forfatterens vurdering av resultatene sett i sammenheng med litteratur som omhandler tilsvarende problemstillinger. Evalueringen er et samarbeid mellom Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet og Program for universitetspedagogikk ved det Det psykologiske fakultet. Utdanningsavdelingen ved Seksjon for studiekvalitet har støttet arbeidet med et større økonomisk bidrag. Gjennom Program for universitetspedagogikk har prosjektet vært tilknyttet en større nasjonal evaluering av kvalitetsreformen i regi av Rokkan-senteret, Universitetet i Bergen og Norsk institutt for studier av forskning og utdanning (NIFU-STEP). Undersøkelsen ble gjennomført i perioden , og det er hentet inn informasjon om de faktiske endringene som har funnet sted i undervisningen samt vurdering og evaluering av undervisningstilbudet. Endringene er sett i forhold til de resultatene studentene har oppnådd og hvilken forståelse og holdning de ansatte har til undervisningen. I tillegg til spørreundersøkelser blant de ansatte er det også gjennomført intervjuer med ulike ansatte- og studentgrupper i to utvalgte fagmiljø. Det er spesielt disse intervjuene som inngår i den nasjonale evalueringen, og som i mindre grad vil bli berørt i denne rapporten. Meningen med rapporten er å påvise forhold av generell interesse og intenderer ikke å vise detaljer fra de enkelte fagmiljø. Arbeidet har imidlertid generert et stort tallgrunnlag og det er mulig å påvise instituttspesifikke forhold som de enkelte instituttene kan motta til intern bruk etter eget ønske. Bergen Harald Åge Sæthre Rådgiver

4 Innledning Da Stortinget vedtok Stortingsmelding 27 og Departementet fulgte opp med Kvalitetsreformen, forventet de større endringer i undervisningen ved universiteter og høgskoler, og ikke minst ble det forventet bedre gjennomføring og lavere frafall. Denne rapporten viser at endringene har vært små for studentene på bachelornivå ved Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet, med unntak av flere innleveringer og deleksamener. Det kan heller ikke påvises noen økt gjennomføring for kullene som startet fra og med høsten Ansatte har imidlertid brukt mye tid på å implementere reformen, ikke minst ble det brukt mye tid på administrativt arbeid ved utforming av nye regelverk, omlegging av studieplaner og ikke minst omlegging av faglig innhold i de fleste emner. I etterkant er det spesielt eksamensarbeidet som har økt med bortfall av ekstern sensor og oppdeling i flere emner og nye deleksamener. Mye tyder på at reformen ved Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet, Universitetet i Bergen, først og fremst ble en fasadeendring uten at det medførte grunnleggende endringer i den undervisningen studentene møter på bachelornivå. Denne rapporten forsøker å gi svar på hvorfor status quo var det mest naturlige utfallet. Samfunnet er inne i en tid hvor den store utfordringen for realfag og teknologi er å levere et tilstrekkelig antall kandidater til arbeidslivet, noe som bunner i lav rekruttering til, og store frafall fra studiene. Rapporten viser at mange av dem som slutter er faglig dyktige studenter, og risikoen er stor for at de slutter fordi de ikke finner seg til rette i læringsmiljøet. En slik utsiling av studenter medfører at fagene blir stående igjen med et svært begrenset utvalg av rollemodeller, noe som igjen virker negativt når ungdom skal gjøre sine utdanningsvalg. Rapporten viser at det eksisterer ulike læringskulturer i de ulike fagene, antyder noe om hva disse forskjellene går ut på, og sier noe om hva som bør gjøres annerledes. Fagmiljøene bør imidlertid selv søke å få et større innblikk i sine styrker og svakheter, og på det grunnlaget iverksette målrettede tiltak for å endre det læringsmiljøet studentene møter, med tanke på at flere skal finne seg til rette og fullføre sine studier. På sikt vil en slik endring kunne være det viktigste tiltaket for å oppnå bedre rekruttering til realfag og teknologi.

5 Innhold Forord... 1 Innledning... 2 Innhold... 3 Sammendrag... 4 I. Resultatdel Endringer i undervisning, vurdering og evaluering Hvilke resultater har studentene oppnådd? Spørreundersøkelse blant ansatte II. Tolkning Har reformen endret undervisning og vurdering? Hva er forutsetningene for endring? Ulike undervisningskulturer Den skjulte læreplanen, frafall og rekruttering De ulike undervisningskulturene ved fakultetet Felt og laboratoriefag F Laboratoriefag - L Teorifag med noe felt og lab - MLF Teoretiske fag - M Anbefalinger Referanser Appendix... 30

6 Sammendrag Faktadel Samlet sett har ikke selve reformen gitt noen effekt i bedre studieprogresjon for den enkelte student. Dette samsvarer med at det har vært små endringer i undervisningstilbudet totalt sett for fakultetet. Fakultetet har imidlertid hatt en økning i antall studenter i denne perioden, noe som har medført at det har vært en økning i produserte studiepoeng. Noen hovedpunkt: Forelesningen er fortsatt den dominerende undervisningsformen. Eksamen er det området hvor endringene er størst. Mest markert er nedgangen i bruk av ekstern sensor, men det er også en markert vekst i bruk av deleksamener og mappevurdering. Et stort flertall av lærerne mener at det i liten grad var behov for reformen og at lite ble endret med reformen. Det er stor enighet blant lærerne om at antall lærere sammen med studentens forutsetninger og innstilling er de mest avgjørende faktorer for suksess. Nesten halvparten av lærerne har ikke teoretisk pedagogisk bakgrunn av noe slag. Stor uenighet og usikkerhet blant lærerne om mappevurdering. Stor uenighet og svært ulik forståelse blant lærerne til det nye karaktersystemet. Tolkning På bakgrunn av funnene i denne undersøkelsen og den litteraturen som er gjennomgått mener jeg å ha belegg for følgende påstander: Påstand 1 At ekstern sensor er fjernet har ikke medført noen mildere bedømmelse av studentene Påstand 2 Innsparingene ved å redusere laboratorie- og feltundervisning vil gi omkostninger med tanke på frafall av studenter, og mindre egnede bachelorkandidater for ulike mastergradsutdanninger og for arbeidslivet. 4

7 Påstand 3 I kompetanseorganisasjoner med stor grad av autonomi hos den enkelte arbeidstaker synes det som om ledelsesstyrte endringer er vanskelig uten at man oppnår bottom up - prosesser hvor den enkelte både ser behovet for og aller helst ønsker endring. Påstand 4 Vellykkede endringsprosesser krever stabile rammebetingelser selv om ikke stabile rammebetingelser i seg selv medfører endringsvilje. Påstand 5 Det er viktig for den enkelte lærer å gli inn og få aksept blant kolleger på at man gjør undervisningsdelen av jobben på en korrekt måte. Den enkelte har mindre fokus på om den didaktikken man benytter faktisk bidrar til læring hos studenten. Påstand 6 Denne innstillingen til undervisningen har stor effekt på gjennomføringen i studiene og medfører en seleksjon av studenter og seinere fast ansatte. Påstand 7 Den seleksjonen som foregår gjennom laveregradsstudiet medfører at de som representerer fagene innehar bestemte holdninger og atferdsmønstre som i sin tur påvirker rekrutteringen av nye studenter. Påstand 8 De ulike fagmiljøene har over lang tid utviklet ulike undervisningskulturer som synes å møte studentene på ulike måter. Noen av disse kulturene synes å være mer vellykket enn andre med tanke på å få studentene til å gjennomføre studiet. Alle disse påstandene er begrunnet i tolkningsdelen av denne rapporten (fra side 17). 5

8 I. Resultatdel 1. Endringer i undervisning, vurdering og evaluering Sammendrag Ingen store endringer i undervisningen ved fakultetet som helhet i forbindelse med reformen. Det er imidlertid noen fagmiljø som har gjort mer endringer enn andre. Forelesningen er fortsatt den dominerende undervisningsformen. Laboratorie- og feltundervisning benyttes mindre. Semesteroppgaver benyttes mer. Nye undervisningsmetoder er lite representert. Oppmøteplikt benyttes i varierende grad i fagmiljøene og har bare økt marginalt. Eksamen er det området hvor endringene er størst. Mest markert er nedgangen i bruk av ekstern sensor, men det er også en markert vekst i bruk av deleksamener og mappevurdering. Generelt Fagene ved fakultetet er svært ulike av natur og det som er selvfølgelige undervisningsformer i ett miljø, eksempelvis feltundervisning og laboratoriearbeid, er helt fraværende i andre. Dette skaper ulike rammeverk for undervisningen og gir klare føringer på hvordan tiden kan benyttes i undervisningen. Denne gjennomgangen har et perspektiv på hva den enkelte student møter av ulike undervisningstilbud gjennom en bachelorgrad. Eksempelvis kan en student ha mindre laboratorieundervisning gjennom sin bachelorgrad selv om fagmiljøet bruker store ressurser på å tilby laboratorieundervisning til et stort antall studenter på enkelte grunnemner. Forelesningen Forelesningens posisjon er sterk ved fakultetet, det er bare en liten nedgang i bruken av forelesningsformen etter innføringen av reformen. Denne nedgangen er imidlertid ulikt fordelt mellom instituttene. Omfanget av forelesninger synes å være noe mindre ved institutt hvor felt- og laboratorieundervisning er en vesentlig del av tilbudet. Undervisningsformer som krever samhandling med medstudenter Mange av de læringsmåtene studentene har med fra skolen er basert på arbeidsmåter med stor grad av samhandling. Et viktig mål med reformen var å utnytte disse ferdighetene ved å øke undervisningsformer hvor studentene må være mer aktive i forhold til hverandre. Det synes i liten grad som om undervisningsformer som krever samhandling mellom studentene har økt ved fakultetet, men det er viktig å merke seg at fagspesifikke undervisningsformer som feltundervisning og laboratoriearbeid, helt naturlig medfører mer eller mindre samhandling. I tillegg har fag uten slike undervisningsformer lange tradisjoner med å aktivisere studentene i lærerstyrte seminar og tilrettelagte kollokviegrupper uten lærer. Tre av fagmiljøene har økt bruken av lærerstyrte seminar, ett av laboratoriefagene har økt denne aktiviteten betraktelig. Ellers synes det som om miljøene jevnt over har redusert kollokvieformen hvor studentene styrer seg selv. For de mer fagspesifikke undervisningsformene har det vært en klar nedgang i laboratorieundervisningen for noen av de mer klassiske laboratoriefagene ved Kjemisk 6

9 institutt og Molekylærbiologisk institutt, mens Geofysisk institutt har kuttet i feltundervisningen. Forventninger i undervisningen som krever individuell innsats Bruk av semesteroppgaver har økt noe ved fakultetet. Alle fagmiljøene benyttet i 2005 denne typen innleveringsoppgaver som krever egenarbeid hos studentene utenom undervisningen. I noen miljø ble slike innleveringer benyttet relativt mye. De samme miljøene som i stor grad benytter semesteroppgaver har også valgt å la studentene presentere fagstoff for et publikum. Mye tyder på at reformens forventning om økt aktivitet og oppfølging av studentene er blitt tolket som økte krav til individuelt arbeid. Spesielle pedagogiske tilnærminger Problembasert læring (PBL) er av mange trukket frem som den beste for å aktivisere studentene. Dette er imidlertid en lite benyttet undervisningsform ved Det matematisknaturvitenskapelige fakultet, Universitetet i Bergen. Det er bare noen få lærere i tre ulike miljø som definerer sin undervisning som PBL. Datastøttet læring ved fakultetet er først og fremt knyttet til dataøvelser i grupper og det var i 2005 nesten ingen som benyttet LMS (Learning Management System) for å skape interaksjon mellom lærer-student og student-student. Bruk av studenter i undervisningen Alle institutt benytter studenter som assistenter i undervisningen, spesielt gjelder det i praktiske øvelser. Omfanget er imidlertid svært varierende, og bruken har vært størst på større grunnemner hvor det har vært nødvendig å bryte ned et stort antall studenter i mindre undervisningsgrupper. Tradisjonelt er det fag uten felt- eller laboratorieundervisning som har benyttet studenter til mer teoretisk gruppeundervisning. Etter reformen har imidlertid noen av felt- og laboratoriefagene i større grad tatt i bruk studentassistenter til mer teoretisk undervisning i tillegg til den mer praktiske undervisningen. Institutt for fysikk og teknologi har imidlertid nærmest fjernet studentassistenter i undervisningen. Oppmøteplikt En av mulighetene fagmiljøene fikk med reformen var å stille større krav til oppmøte i undervisningen. Her har miljøene gått i ulike retninger. Institutt for geovitenskap og Geofysisk institutt har økt oppmøteplikten, mens Institutt for biologi har redusert oppmøteplikten tilsvarende. De øvrige miljøene har gjort små eller ingen endringer. Matematisk institutt og Institutt for informatikk har overhodet ingen undervisning med oppmøteplikt. Eksamen En av de største effektene av reformen er at ekstern sensor i stor grad er fjernet. Dette varierer imidlertid mye mellom instituttene. Mens det før reformen var ekstern sensur på alle eksamener ved fakultetet, var det høsten 2005 under 40 % som hadde ekstern sensur. Noen miljø hadde fjernet ekstern sensur helt, mens de øvrige i varierende grad benyttet ekstern sensor høsten Med sensur på 70 % av emnene var det Matematisk institutt som hadde mest ekstern sensur. Det synes imidlertid som om de fleste miljø kunne ønske seg mer ekstern sensur, men at det ikke var mulig på grunn av ressurssituasjonen. Det synes heller ikke å være noe mønster i hvem som hadde beholdt eller fjernet ekstern sensur. Etter 2005 har flere miljø gjeninnført noe ekstern sensur, men økonomien begrenser fortsatt bruken. 7

10 Eksamen i slutten av semesteret er fortsatt den viktigste vurderingsformen som benyttes. Reformen har imidlertid redusert betydningen av sluttvurdering noe til fordel for deleksamener underveis i semesteret og bruk av mapper. Dette varierer imidlertid en del mellom instituttene. Matematisk institutt og Institutt for informatikk har opprettholdt slutteksamen som standard på 100 % av emnene, mens miljø med mest laboratoriepreg har slutteksamen på 80 % - 90 %, og miljø med mye felt- og laboratoriepreg benytter slutteksamen på 67 % av emnene. Det er spesielt Matematisk institutt og Kjemisk institutt som har tatt i bruk deleksamener. Spørreundersøkelsen viser at det er stor usikkerhet om hva mappevurdering er, noe som også slår ut på tallene for bruk av mappevurdering. De fleste miljøene mener de har innført mappevurdering i mer eller mindre grad, bare Matematisk institutt har ikke mappevurdering i det hele tatt. 2. Hvilke resultater har studentene oppnådd? Sammendrag Det kan ikke påvises noen vesentlig økning i produksjon av studiepoeng pr. student i kullene som startet etter reformen (2003 og 2004). Økt produksjon av studiepoeng ved fakultetet skyldes nesten utelukkende et økt antall studenter. Resultatene kan indikere at det eksisterer ulike fagkulturer som oppnår ulike resultater blant studentene. Bakgrunn En av hensiktene med reformen var å øke gjennomføringen i studiene. Dette skulle da innebære at hver enkelt student skal bestå flere studiepoeng hvert semester og gjennomføre studiet på kortere tid. Samtidig var det et mål at flere studenter skulle få til sine studier og færre studenter skulle falle fra. Da reformen ble innført høsten 2003 hadde allerede fakultetet tatt noen grep for å bedre gjennomføring, resultater og rekruttering av nye studenter. Noen av disse tiltakene hadde store likhetstrekk med deler av det som foreslås i reformen, og det var allerede oppnådd en del positive effekter. Datagrunnlag Tallene i dette kapitlet baserer seg på årskullene fra 2001 til Hvert årskull er representert med de studentene som har deltatt i det vi kaller klassemottak som arrangeres for nye studenter hvert år (Sæthre 2002). I klassemottaket deltar først og fremst studenter som skal følge et tradisjonelt førstesemester og som er ny ved Universitetet i Bergen. Det vil si at studenter som har studert ved Universitetet i Bergen tidligere eller som har studert ved andre universitet og høgskoler, i mer eller mindre grad er utelukket fra dette materialet. For 2004 og 2005 kullene ble nærmest alle disse utelukket, mens de i ble forsøkt inkludert i noe større grad. Dette kan medføre at resultatene for og kullet kommer noe bedre ut siden denne gruppen av eldre studenter tradisjonelt har et større frafall. Resultat Tabell 1 viser at det er blitt en økt studiepoengproduksjon etter innføringen av reformen i Det er også en økning i antallet studenter som makter å gjennomføre med full studieprogresjon. Denne økningen kan imidlertid nesten ensidig tilskrives et økt antall 8

11 studenter som startet opp studiene. Studiepoengproduksjonen for hver enkelt student har ikke økt, men er relativt stabil. Det samme kan sies om andelen studenter som gjennomfører med full studieprogresjon. Unntaket kan være kullet som startet opp høsten Dette kullet viser en klar forbedring i sitt første semester. Dette er det første kullet med særkrav i realfag ved opptak. Legg merke til at dette kullet har flere med full studieprogresjon enn kullene før, som i utgangspunktet hadde 20 % - 27 % flere studenter! Denne positive utviklingen ses også i kullet. Tabell 1. Produksjon av studiepoeng og studieprogresjon Årstall Antall A B C D 1 semester , % , % , % , % , % 3 semester , % , % , % , % 5 semester , % , % , % A - Totalt antall beståtte studiepoeng B - Antall studiepoeng pr. student C - antall studenter med full studieprogresjon eller mer D - andel studenter med full studieprogresjon eller mer Øverst i tabellen vises tallene for studiepoengproduksjonen i første semester for kullene som startet opp i 2001 til 2005 (full studieprogresjon er 30 studiepoeng). I midten vises produksjonen i de tre første semestrene for kullene som startet opp i 2001 til 2004 (full studieprogresjon er 90 studiepoeng). Nederst vises produksjonen i de fem første semestrene for kullene som startet opp i 2001 til 2003 (full studieprogresjon er 150 studiepoeng). Viktig! Legg merke til at studiepoengproduksjonen i alle kullene beregnes med utgangspunkt i alle som startet opp studiene fra første dag. Det vil si at studenter som sluttet tidlig i sitt første semester teller med selv når antall studiepoeng skal beregnes i alle de 5 første semestrene. Dette er imidlertid likt for alle kullene og medfører at studentfrafallet får stor innflytelse på resultatene. Ofte beregnes studiepoengproduksjonen pr. student på bakgrunn av registrerte studenter i bestemte år eller semestre. I slike tilfeller vil man måle utviklingen for mange ulike kull av studenter og bare studenter som fortsatt henger med. Siden mange studenter bruker mer enn normert tid vil slike data inkludere studenter fra svært mange ulike årskull. Eksempelvis inneholder studiepoengproduksjonen i 2004 bidrag fra studenter som startet sine studier på slutten av 90-tallet selv om tallene vil domineres av studenter som startet i 2001 til En positiv utvikling i 2004 kan derfor som regel tilskrives noe som skjedde flere år tidligere. 9

12 Tallene i tabell 1 viser sammenlignbare tall for de ulike kullene, men siden frafallet også inkluderes i beregningene, vil like resultat i ulike kull kunne tildekke bedre resultat etter reformen for de studentene som faktisk gjennomfører dersom frafallet var spesielt stort. 100 % Figur 1. Retensjonskurve (%) for kullene 2001 til % 80 % 70 % 60 % % 40 % 30 % 20 % 10 % 0 % Andelen studenter som faller fra studiene kan måles i en retensjonskurve. (Retensjon andelen som blir igjen) X-aksen viser semesternummer.denne figuren viser utviklingen for kullene Her er data til våren % 90 % 80 % 70 % Figur 2. Retensjonskurve (%) for studenter med full studieprogresjon i sitt første semester. Kullene 2001 til % 50 % 40 % 30 % 20 % 10 % 0 % Denne figuren viser utviklingen for kullene når det gjelder de studentene som bestod alle de studieplanfestede studiepoeng/vekttall i sitt første semester. Her er data til våren 2006, noe som bare gir data for 2 semester for kullet som for øvrig følger samme utvikling de to semestrene som kullet. Figur 1 viser frafallet blant alle studentene i de ulike kullene, mens Figur 2 viser frafallet blant de som hadde full studieprogresjon i sitt første semester innen de ulike kullene, og derved i størst grad vil påvirke studiepoengproduksjonen. Legg merke til at frafallet er mye det samme i de ulike kullene og at og kullet markerer ytterkantene i Figur 2 uten at det gir utslag i produserte studiepoeng. 10

13 Resultat på fagnivå Opptaket før 2003 ble gjort til fakultetet, og det er derfor ikke mulig å følge studentene etter hvilke fag/program de hadde søkt seg inn på. Etter 2003 er det imidlertid mulig å se hvordan studentene gjør det under ulike undervisningsregimer eller i ulike fagkulturer. I denne rapporten er fagene inndelt som vist under. Inndelingen er begrunnet seinere i rapporten. Feltfag - F Biologi og geovitenskap Fag som i relativt stor grad bruker både laboratorieundervisning og undervisning i felt. Laboratoriefag - L Kjemi og molekylærbiologi Bruk av laboratorieundervisning, men ikke feltundervisning. Teorifag med noe felt og lab - MLF Fysikk, teknologi og geofysikk Fag som i mindre grad enn F og L benytter laboratorie- og feltundervisning. Teoretiske fag - M Matematikk og informatikk Fag uten laboratorie- og feltundervisning. Kan ha dataøvelser. Jeg gjør oppmerksom på at forkortelsene i tabellen vil bli brukt videre i teksten. Mer om disse typene andre steder i rapporten Figur kullet: Resultat første 3 semestre sett opp imot resultat i førstesemesteret 40 % 30 % 20 % 10 % 0 % -10 % -20 % -30 % -40 % F1 F2 L1 F3 F4 F5 MLF1 L2 MLF2 F6 MLF3 M1 F7 M2 M3 M4 MLF4 Første semester 3 første semestrene Figur 3 viser ulike grupper studenter fra ulike læringsregimer og hvordan de har gjennomført studiet i sine 3 første semestre. For hver gruppe utgjør første søyle hvordan studentene har gjennomført første semester i forhold til et gjennomsnitt blant alle studentene. Tilsvarende viser den andre søylen hvordan studentene har gjennomført de tre første semestrene i forhold til et gjennomsnitt blant alle studentene. X-aksen viser ulike grupper av studenter hvor bokstavene viser tilknytning til et overordnet læringsregime, mens tallet er knyttet til ulike studieprogram innen et slikt læringsregime (se annet sted i rapporten). Y-aksen viser resultatene til de ulike gruppene av studenter prosentvis i forhold til det gjennomsnittlige resultat for alle studentene. Siden første semester er lik for de fleste studentene, bør gjennomføringen i dette semesteret kunne si noe om studentenes forutsetninger og motivasjon til videre studier. En positiv/negativ utvikling i forhold til nivået i første semester kan da være en indikator på 11

14 kvaliteter ved læringsmiljøet eller og hvordan studentene blir vurdert. Som man vil se er det først og fremst studenter tilhørende felt og laboratoriefag som fikk gode resultat over gjennomsnittet. Ser man ensidig på bedring i forhold til førstesemesteret, kom eksempelvis F6 eller studieprogrammet i geologi aller best ut. Studenter i fysikk, teknologi og geofysikk hadde varierende resultat fra den mest negative utviklingen av alle i ett program til en svakt positiv utvikling i et annet. Studieprogrammene innen matematikk og informatikk hadde studenter som leverte langt mindre enn gjennomsnittet med unntak av matematikkprogrammet (M1), hvor studentene leverer på nivå med gjennomsnittet. Studenter innen matematikk og informatikk har heller ikke noen positiv utvikling etter spesielt svake resultat i første semester. Viser til tolkningsdelen for vurderinger. 3. Spørreundersøkelse blant ansatte Mens del 2 og 3 sier noe om hva som har skjedd med reformen, forsøker denne delen å si noe om hvorfor det har skjedd (eller ikke skjedd?). Det har ikke vært en oppgave å avdekke manglende kunnskaper eller feile holdninger, men heller å få innsikt i hvilket ståsted de ansatte har som utgangspunkt for arbeidet med undervisningen og som forklaring på hvordan arbeidet med reformen har utviklet seg. Sammendrag Et stort flertall mener at det i liten grad var behov for reformen og at lite ble endret med reformen Et flertall mener at forelesningen er det viktigste undervisningstilbudet og at undervisning først og fremst er formidling av kunnskap Det er stor enighet om at antall lærere sammen med studentens forutsetninger og innstilling er de mest avgjørende faktorer for suksess. Nesten halvparten har ikke pedagogisk kursing av noe slag Stor uenighet og usikkerhet om mappevurdering Stor uenighet og svært ulik forståelse av det nye karaktersystemet Stor enighet om at det er viktig med ekstern sensor Et flertall frykter at terskelen for å stryke studentene kan bli lavere på grunn av at pengene følger antall beståtte eksamener. Gjennomføring av undersøkelsen Undersøkelsen ble utført ved hjelp av et nettbasert spørreskjema i november og desember besvarte spørreskjemaet, noe som gir en respons på 55 %. Av 127 som svarte var 12 teknisk/administrativt tilsatte, mens de resterende var vitenskapelig tilsatt personale. Svarene fordeler seg forholdsmessig til antall ansatte ved instituttene og skulle utgjøre et representativt utvalg. En del av spørsmålene var formulert slik at respondenten måtte gjøre valg mellom to alternativer som begge kunne oppleves som korrekte svar. Hensikten var å få frem hva de ansatte prioriterer. For å få inn flest mulig svar ble det lagt vekt på at det ikke skulle være mulig å spore respondentene. Spørreskjemaet er vedlagt i slutten av denne rapporten. 12

15 Resultat Pedagogisk bakgrunn 44,5 % krysser av for at de ikke har pedagogisk kursing av noe slag. 34 % krysser av for at de har deltatt på "Utviklingsprogram i universitetspedagogikk" ved UiB og 25 % for at de har annen godkjent pedagogisk bakgrunn. Behov for reformen? 3 av 4 krysser av for at det i noen eller liten grad var behov for reformen ved eget institutt. En liten andel, 9,5 %, mente at instituttet overhodet ikke trengte reformen, og hele 19 % mente at de selv ikke trengte endring i egen undervisning. Tidligere spørreundersøkelser ved enkeltinstitutt viser tilsvarende synspunkter, og der kommer det også frem at de ansatte mener reformen var viktigere for høyere utdanning som sådan og Universitetet i Bergen enn for deres eget institutt og altså minst viktig for deres egen undervisning. De få teknisk/administrativt tilsatte som er med i undersøkelsen er imidlertid langt klarere enn de vitenskapelige på at det var et behov for reformen. Ingen av de 12 krysset av for at det ikke var et behov og bare 2 for at behovet var lite. Ansatte ved Kjemisk institutt og Molekylærbiologisk institutt mener i større grad enn de øvrige at instituttet hadde et behov for reformen. Også personalet ved Institutt for biologi og Institutt for geovitenskap er mer tilbøyelig til å mene at det var et behov for reformen, mens personalet ved de øvrige, mer teoretiske fagene bare i liten grad kan se at det var behov for noen reform. Synet på egen undervisning synes imidlertid ikke å være knyttet til noe fagområdet selv om de få ansatte som i høy grad mener at reformen var viktig for deres egen undervisning er ansatt ved Institutt for biologi eller Institutt for geovitenskap. Helhetsinntrykk Endringene etter reformen er opplevd ulikt rundt om på fakultetet. Selv om de fleste krysser av for at det har skjedd få endringer, er det tydelig at ansatte ved laboratoriefagene, Kjemisk institutt og Molekylærbiologisk institutt, i større grad har opplevd større pedagogiske endringer med positive effekter. Av de som har svart ved laboratoriefagene krysser 3 av 4 av for alternativet hvor nye pedagogiske tiltak har gitt positive effekter. Motsatt er det bare % som krysser av for dette alternativet innen de øvrige fagene. Institutt Institutt for biologi og Institutt for geovitenskap 60 % 16 % 24 % Institutt for fysikk og teknologi og Geofysisk institutt 81 % 10 % 10 % Kjemisk institutt og Molekylærbiologisk institutt 24 % 6 % 71 % Matematisk institutt og Institutt for informatikk 61 % 22 % 17 % Totalt 59 % 14 % 27 % 1. Det er gjort få/ingen nye pedagogiske grep etter at reformen kom i Endringene ses først og fremst i studiestruktur, bortfall av eksterne sensorer og muligens i endret ordbruk. 2. Det ble gjort en rekke nye pedagogiske grep i startfasen. Dette slo imidlertid uheldig ut, slik at vi er gått mer tilbake til undervisningsformene slik de var tidligere. 3. Det er blitt gjort en rekke nye pedagogiske grep som har gitt positiv effekt som er fulgt opp videre. 13

16 Det synes også å være en sammenheng mellom i hvilken grad man mener det var behov for reformen og i hvilken grad den har resultert i positive endringer. Det vil si at av de som mente det overhodet ikke var behov for en reform, mener 80 % at det heller ikke har skjedd noen endring og de resterende mener det har skjedd en endring, men man har så falt tilbake til slik det var tidligere. Av de 10 (8 %) som mente det i høy grad var behov for en reform mener 6 at det har skjedd mange positive endringer, mens 4 mener ting er ved det gamle. DEFINISJONER I arbeidet med reformen har vi sett en stor variasjon i fortolkninger av ulike ord og uttrykk blant ansatte ved fakultetet. Ofte skyldes dette at man har ulike roller i systemet, eller ulik kompetanse/erfaring. Ulik fortolkning skaper mange problemer i kommunikasjonen mellom ulike aktører og hindrer en optimal utvikling av undervisningstilbudet. En bedre forståelse av hvordan sentrale sider av undervisningen blir oppfattet, kan derfor bidra i det videre arbeidet med å utvikle fakultetets undervisningstilbud. Hva er undervisning? 61 % av det vitenskapelige personalet krysser av for at de er mest enig i at undervisning er formidling av kunnskap, mens 37 % krysset av for at undervisning er tilrettelegging for læring. Her er det store forskjeller mellom fagmiljøene hvor hele 78 % fra Kjemisk institutt og Molekylærbiologisk institutt krysser av for formidling av kunnskap, mens 52 % fra Matematisk institutt og Institutt for informatikk har valgt dette alternativet. I denne sammenheng skiller teknisk/administrativt tilsatte seg ut ved at bare 4 av 12 krysser av for at undervisning er formidling av kunnskap. Pedagogisk skolering har også en betydning. Mens de med Universitetets pedagogiske tilbud til nye lærere deler seg i to like store leire (50-50) er det hele 78 % av de som ikke har pedagogisk kursing som lander på at undervisning først og fremst er formidling. Her vil den med et konstruktivistisk syn på læring kunne hevde at kunnskap ikke kan formidles, slik at formidling av kunnskap er et umulig alternativ. Spørsmålet er imidlertid sentralt for å forstå de ansattes oppfatninger (Kember 1997). Hva er det viktigste undervisningstilbudet? Hele 69 % av det vitenskapelige personalet krysser av for at de mener forelesningen er viktigere enn seminar og kollokvier. Det teknisk/administrative personalet skiller seg ikke markert ut selv om andelen som setter en knapp på seminar og kollokvier er noe høyere. Av fagmiljøene har hele 80 % av lærerne ved Geofysisk institutt og Institutt for fysikk og teknologi prioritert forelesningen. Lærerne ved de øvrige fagmiljøene velger forelesningen med vel 60 prosent. Blant de som legger mest vekt på at undervisning er formidling krysser 79 % av for at forelesning er den viktigste undervisningsformen. Blant de som krysser av for at undervisning er tilrettelegging for læring mener 52 % det samme. I et oppfølgingsspørsmål til de som her krysset av for at forelesningen er viktigst svarte 76 % at Det er der læreren har størst mulighet til å møte og assistere studentene, bare 24 % krysset av for at Det er der man som student lærer mest 14

17 Forelesningen De ansatte er todelt i om forelesningens viktigste funksjon er å være en systematisk gjennomgang av pensum fra A til Å med 54 % litt eller helt enig og 46 % litt eller helt uenig. Her er det store forskjeller mellom miljøene hvor bare 35 % av de ansatte ved Institutt for biologi og Institutt for geovitenskap er litt eller helt enig i påstanden mot % fra ved de øvrige fagene. Nærmest alle er litt eller helt enig i at forelesningens viktigste funksjon er å skape motivasjon og forståelse for vesentlige prinsipper i emnet, og sette emnet inn i en faglig helhet. Det er kun 11 % av ansatte ved Matematisk institutt og Institutt for informatikk som er litt uenig i påstanden. Det er imidlertid bare ansatte ved Institutt for biologi og Institutt for geovitenskap som med 90 % helt enig, går nesten helt god for påstanden. I tillegg til personalet fra Matematisk institutt og Institutt for informatikk er også representantene fra Kjemisk institutt og Molekylærbiologisk institutt skeptisk til påstanden. Studentassistentens rolle Hele 91 % krysset av for alternativet En studentassistent skal først og fremst sikre at det foregår en arbeidsprosess blant studentene, slik at studentene er aktive i læringssituasjonen. 9 % krysset av for En studentassistent skal først og fremst være et slags Orakel som kan svare på de fleste ting studentene lurer på. Mappevurdering 26 % av de spurte var usikre på hva mappevurdering er. Kunnskapen om mappevurdering synes å være noe bedre blant lærerne ved Kjemisk institutt og Molekylærbiologisk institutt enn for lærerne ved Matematisk institutt og Institutt for informatikk. Pedagogisk kursing synes ikke å ha noen særlig betydning for kunnskapen om mappevurdering. Deleksamen Her er det store forskjeller mellom miljøene. Bare 22 % av lærerne ved Matematisk institutt og Institutt for informatikk krysset av for at deleksamen var en mulighet til å gi studentene tilbakemelding underveis mens de øvrige mener deleksamen er et incitament for jevnere arbeid. Ved Geofysisk institutt og Institutt for fysikk og teknologi krysset 52 % av for at deleksamen var en mulighet til å gi studentene tilbakemelding underveis. Ekstern sensor Der er rimelig unison enighet i at ekstern sensor, slik den tradisjonelt har fungert, er nødvendig for å ivareta rettssikkerheten til studentene. Hele 47 % er helt enig i en slik påstand med 33 % i neste kategori; litt enig. Bare 11 % er helt uenig i at ekstern sensor har en så vesentlig funksjon. Nytt karaktersystem De ansatte er omtrent todelt i synet på om det nye karaktersystemet var en nødvendig forenkling med 57 % litt eller helt uenig og 43 % litt eller helt enig. På spørsmålet om det nye karaktersystemet A - F - er en endring fra en absolutt til en relativ karaktergivning svarer 27 % ja, 50 % nei og 23 % vet ikke. Finansieringens betydning En overvekt (68 %) av de ansatte krysser av for litt eller helt enig i påstanden Den nye finansieringsmodellen ("pengene følger studenten") vil føre til at terskelen for å stryke studentene blir høyere. Bare 20 % er helt uenig i påstanden. 15

18 Problemer for undervisningen Følgende spørsmål ble stilt: Hvordan tror du følgende forhold spiller inn dersom ikke undervisningen blir som planlagt? Gi de ulike punktene vekt med 1 liten betydning til 5 stor betydning. Mangel på lærere Det er en ganske stor enighet om at mangel på lærere er av stor betydning dersom ikke undervisningen er blitt som planlagt. Det er bare noen få respondenter fra Institutt for biologi og Institutt for geovitenskap som ikke legger så stor vekt på dette. Ansatte ved Matematisk institutt og Institutt for informatikk skiller seg ut ved at en stor andel ikke svarer på spørsmålet. Dette trolig fordi de ikke mener å ha hatt problemer og at undervisningen derfor har gått som planlagt. Mangel på utstyr og infrastruktur Også faktoren Utstyr og infrastruktur tillegges vekt når problemene skal forklares, men ikke i samme grad som mangel på lærere. Dårlig kommunikasjon mellom ulike lærere Også dårlig kommunikasjon mellom lærere kommer ut som en viktig faktor for at undervisningen ikke blir som planlagt. Men det er først og fremst lærere fra Institutt for biologi og Institutt for geovitenskap (24 %) som mener at dette er et problem av stor betydning. Dårlig kommunikasjon mellom lærere og administrasjon Det synes ikke som om kommunikasjonen mellom lærere og administrasjon ansees som å være viktig når det oppstår problemer med undervisningen. Noen lærere vektlegger imidlertid dette noe mer enn andre. Studentene har ikke de nødvendige forutsetninger Det er stor enighet blant de ansatte at en viktig årsak til at undervisningen ikke blir som planlagt, skyldes at studentene mangler de nødvendige forutsetninger. Av de som svarte lander 87 % på at dette har relativt stor betydning. Ingen ansatt krysser av for at studentenes forutsetninger har liten betydning. De vitenskapelig ansatte ved Matematisk institutt og Institutt for informatikk er klarest på at studentenes faglige forutsetning er svært avgjørende, mens deres kollegaer ved Institutt for biologi og Institutt for geovitenskap er mindre entydige. Studentene har ikke den riktige innstillingen Også studentenes innstilling kommer frem som en viktig forklaringsparameter. Her er det noen klare faglige forskjeller; omtrent alle innen Matematisk institutt og Institutt for informatikk tillegger studentenes innstilling stor betydning, mens bare litt over halvparten innen de øvrige fagene mener det samme. Arbeidsbelastningen for studentene Det er bare 3 % av de ansatte som krysser av for laveste verdi og lite betydning i spørsmålet om arbeidsbelastningen for studentene er for stor og om dette medfører at undervisningen ikke blir som planlagt. Men det er bare de ansatte ved Kjemisk institutt og Molekylærbiologisk institutt som i stor grad tillegger dette betydning. Enkeltlærere fortsetter som de alltid har gjort Det er stor variasjon mellom fagmiljøene når de ansatte vurderer om problemer i undervisningen skyldes enkeltlærere som bare fortsetter som før. Det er først og fremst innen Institutt for biologi og Institutt for geovitenskap dette argumentet tillegges stor vekt ved at 2 av 3 mener det har stor betydning På den andre siden finner vi lærerne ved Kjemisk institutt og Molekylærbiologisk institutt hvor 1 av 3 tillegger dette argumentet stor vekt. 16

19 II. Tolkning 1. Har reformen endret undervisning og vurdering? Endringer for studentene Reformen har ikke gitt noen effekt i økt gjennomføring for studentene ved fakultetet totalt sett. Dette samsvarer med at det har vært små endringer i det fagdidaktiske opplegget når en ser fakultetet samlet. De endringene som har funnet sted knytter seg først og fremst til vurderingsformene og eksamen. Små endringer i undervisningen og større endringer i vurderingsformene samsvarer med utviklingen i realfagsmiljøer ved andre læresteder i Norge (Dysthe et al. 2006). Mer bruk av mappevurdering, deleksamen og semesteroppgaver må ha medført at den enkelte student har fått en noe annerledes studiehverdag med større fokus på å arbeide mot ulike tidsfrister. At ekstern sensor i stor grad er fjernet synes imidlertid ikke å ha hatt innvirkning på studentene verken når det gjelder arbeidsmåter eller om de består sine eksamener. Påstand 1 At ekstern sensor er fjernet har ikke medført noen mildere bedømmelse av studentene Dette begrunnes i at hver enkelt student ifølge denne rapporten oppnår like mange studiepoeng før og etter reformen. Om kvaliteten på besvarelsene som er levert inn er blitt bedre eller dårligere kan det ikke sies noe om, men det tilbakeviser at innføring av resultatbasert budsjettering har medført at flere studenter får bestått resultat i den hensikt at fakultetet skal få mer midler. Dette er for øvrig de samme funn som ble gjort av NIFU-STEP når det gjelder realfagene nasjonalt (Hovdhaugen E. 2005) Laboratorie- og feltundervisning Noen fagmiljø har, trolig av økonomiske årsaker, valgt å fjerne eller redusere laboratorie- og feltundervisning på bacheloremner. En markert reduksjon i laboratorie- og feltundervisning vil redusere ferdighetsinnlæringen på bachelornivået og vil trolig komme til å skape problemer for studenter og fagmiljø på masternivå. Men ikke minst vil mindre innlæring av ferdigheter måtte svekke bachelorutdanningen som en selvstendig utdanning med tanke på arbeidslivet. I tillegg tar man på denne måten bort undervisningsformer som skaper forpliktelse, motivasjon og samhold, noe som igjen med stor sannsynlighet bidrar til frafall av studenter. Påstand 2 Innsparingene ved å redusere laboratorie- og feltundervisning vil gi omkostninger med tanke på frafall av studenter, og gir bachelorkandidatene svakere forutsetninger for mastergradsutdanninger og for arbeidslivet. Det bør derfor være en prioritert oppgave for fakultetet å reversere denne uheldige utviklingen gjennom egne tiltak, men også bruke dette som et viktig argument i kampen om nødvendige ressurser. 17

20 Studentaktiviserende undervisningsformer Det synes som om det vitenskapelige personalet stort sett har tolket aktiviserende undervisningsformer som økt individuell innsats blant studentene gjennom økt bruk av innleveringer og deleksamener. Arenaer for samhandling legges det mindre vekt på, noe vi blant annet ser ved at man fjerner undervisning i laboratorium og felt. Endringer for ansatte Det synes rimelig å anta at det vitenskapelige personalet har fått økt arbeidsmengden siden det er blitt større bruk av mappevurdering, deleksamen og semesteroppgaver. Også kutt av ekstern sensor vil ha økt arbeidsmengden for en del lærere siden man mange steder har erstattet ekstern sensor med en kollega. På den annen side har mange også færre sensoroppgaver ved andre læresteder, men denne reduksjonen har nok slått ut ulikt. Den daglige undervisningen gjennomføres imidlertid som før. I intervjuer med de ansatte kommer det frem flere forklaringer på at det ikke ble gjennomført endringer i det fagdidaktiske opplegget ved innføringen av reformen. Ett av argumentene er at mye av endringene i reformen er av strukturmessig karakter med endret lengde på gradene og modulisering av store undervisningsenheter til mindre emner. Mye av dette har vært innarbeidet i utdanningene ved Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet siden 1970-tallet med de implikasjonene det har hatt for undervisningen. Dessuten har det kontinuerlig vært gjennomført evaluering og forbedringer av undervisningen. Ikke minst ble det arbeidet med egne handlingsplaner for studiekvalitet på 90-tallet. Flere mener at undervisningstilbudet nå er så bra at det hele står og faller med studentenes forutsetninger. Satt på spissen mener mange at ytterligere endringer i undervisningen ikke vil gi noen effekt i bedre gjennomføring. 2. Hva er forutsetningene for endring? Påstand 3 I kompetanseorganisasjoner med stor grad av autonomi hos den enkelte arbeidstaker synes det som om ledelsesstyrte endringer er vanskelig uten at man oppnår bottom up - prosesser hvor den enkelte både ser behovet for og aller helst ønsker endring. Påstand 4 Vellykkede endringsprosesser krever stabile rammebetingelser selv om ikke stabile rammebetingelser i seg selv medfører endringsvilje. Det synes som om det er relativt store forskjeller mellom miljøene i hvordan de har møtt reformen. Spesielt Kjemisk institutt og Molekylærbiologisk institutt har gjort markerte endringer både i undervisnings- og vurderingsformer og ikke minst er endringene opprettholdt over tid. Studentene som har vært eksponert for denne nye undervisningen synes også å komme spesielt godt ut sammenlignet med studenter knyttet til andre fagretninger. Det er imidlertid ikke mulig å si noe om studentene i disse fagretningene har gjort det bedre etter at endringene ble innført fordi studentene før 2003 ikke var knyttet til noe studieprogram fra oppstart. Det eksisterer derfor ikke noe sammenligningsgrunnlag. 18

21 Det må eksistere et ønske eller et forstått behov for endring Fagmiljø som har oppnådd varig endring hadde en stor gruppe lærere som mente det var behov for en utdanningsreform på det tidspunktet. I tillegg mener disse lærerne at de nye tiltakene har gitt positiv effekt. I miljø uten endring var lærerne spesielt kritisk til reformen og et stort flertall mente den var helt unødvendig. De er også helt enig i at det ikke har skjedd noen endring bortsett fra av strukturell karakter. Stabile rammebetingelser I tillegg til Kjemisk institutt og Molekylærbiologisk institutt som gjorde vesentlige endringer, hadde også Institutt for biologi store planer om endring. Institutt for biologi gjorde da også større endringer i starten av reformen om enn ikke så store som planlagt, men hadde i 2005 i stor grad gått tilbake til slik det var før. Instituttet var inne i sammenslåingsprosesser like i forkant av eller i starten av reformen. Ulik forståelse av utfordringene i undervisningen i de ulike enheter som ble slått sammen medførte store koordineringsproblemer og umulige forhold for studentene med påfølgende svake resultat. Den negative utviklingen reduserte reformlysten betraktelig blant de ansatte. Dette kom frem i egne intervjuer med ansatte og studenter våren Kjemisk institutt og Molekylærbiologisk institutt som oppnådde endringer, hadde begge hatt flere år med stabile organisatoriske forhold. Slike stabile forhold hadde på den andre siden også flere av de miljøene som opprettholdt status quo. Stabile organisatoriske forhold synes derfor bare å være en forutsetning for en vellykket endring, ikke noen utløsende faktor. Forbehold Denne undersøkelsen er bare utført i 8 fagmiljø, og det kan derfor ikke påberopes noen allmenn gyldighet for resultatene. Men resultatet er et indisium på at man bør ta hensyn til påstand 3 og 4 når nye store reformer skal implementeres. 3. Ulike undervisningskulturer Den skjulte læreplanen, frafall og rekruttering Påstand 5 Det er viktig for den enkelte lærer å gli inn og få aksept blant kolleger på at man gjør undervisningsdelen av jobben på en korrekt måte. Den enkelte har mindre fokus på om den didaktikken man benytter faktisk bidrar til læring hos studenten. Påstand 6 Denne innstillingen til undervisningen har stor effekt på gjennomføringen av studiene og medfører en seleksjon av studenter og seinere fast ansatte. Påstand 7 Den seleksjonen som foregår gjennom laveregradsstudiet medfører at de som representerer fagene innehar bestemte holdninger og atferdsmønstre som i sin tur påvirker rekrutteringen av nye studenter. 19