DIALOGMØTE : KUNNSKAP OG REKRUTTERING 22. Mai 2012 Tromsø. Prosjektleder Harald Åge Sæthre

Transkript

1 DIALOGMØTE : KUNNSKAP OG REKRUTTERING 22. Mai 2012 Tromsø

2 Harald Åge Sæthre er prosjektleder ved Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet, Universitetet i Bergen Prosjektet ser på hele studieløpet fra rekruttering, mottak og innholdet i studiet til ferdige kandidater Sæthre ledet tidligere det daglige arbeidet med studieadministrasjon og studieinformasjon. Sæthre har gjennomført praktisk pedagogisk utdanning og har praktisert som lektor. Han har deltatt på konferanser og gjennomført studieturer til Storbritannia, USA og Australia.

3 DIALOGMØTE : KUNNSKAP OG REKRUTTERING 22. Mai 2012 Tromsø

4 - Dele en metode å arbeidet med frafall - Mange tiltak mulig - hvilket tiltak gir mest effekt til minst kostnad - unngå at ulike tiltak ødelegger for hverandre - Ikke mulig å være utfyllende på 30 minutter (Holder på å skrive en praktisk bok på temaet)

5 - Over 40% faller fra på mange studieprogram bare det første året - KD har bedt lærestedene arbeide for å redusere frafall - EU har frafall i høyere utdanning høyt på dagsordenen

6 Lavere frafall bedrer rekrutteringen

7 Fornøyde studenter rekrutterer nye generasjoner av studenter, mens misfornøyde studenter gir oss et dårlig rykte Retensjon Rekruttering

8 Lavere frafall øker sjansene for at ungdommen blir i regionen.

9 Kjøreregel ved universiteter i USA: Det koster 3-4 ganger så mye å rekruttere en ny student som å beholde en eksisterende.

10 «Det er først og fremst de svake og uegnede studentene som slutter»

11 Figur 2. Retensjonskurve (%) for studenter med full studieprogresjon i sitt første semester. 100 % 90 % 80 % 70 % % 50 % 40 % 30 % 20 % 10 % 0 % Andelen studenter som faller fra studiene kan måles i en retensjonskurve. (Retensjon andelen som blir igjen) X-aksen viser semesternummer. Denne figuren viser utviklingen for kullene når det gjelder de studentene som bestod alle de studieplanfestede studiepoeng/vekttall i sitt første semester.

12 «Om dyktige studenter slutter, skyldes det personlige årsaker som ikke har med lærestedet å gjøre»

13 «Lærestedet kan gjøre lite for å hindre frafall»

14 Tinto, V. (1993). Leaving College: Rethinking the Causes and Cures of Student Attrition, 2nd Edition, Chicago: University of Chicago Press Frivillig frafall skyldes i mye større grad det som skjer på universitetet etter oppstart enn det som har skjedd før de starter.

15 Tvunget (Består ikke eksamener) Frivillig (Slutter selv om de faglig strekker til)

16 - Omfattende forskning fra Et helhetlig perspektiv - Ulik faglig forankring (Sosialøkonomer, pedagoger, psykologer, sosiologer osv.) Fordel: mange institusjoner med felles kultur/lovgrunnlag flere tusen læresteder millioner av studenter

17 Det mest omfattende er gjort i USA: Tinto, V. (1993). Leaving College: Rethinking the Causes and Cures of Student Attrition, 2nd Edition, Chicago: University of Chicago Press Pascarella, E., Terenzini, P. (1991). How College Affects Students: Findings and Insights from Twenty Years of Research, San Francisco, Jossey-Bass Inc. Astin, A.W. (1993). What Matters in College: Four Critical Years Revisited. San Francisco: Jossey-Bass.

18 Tinto, V 1993 Leaving College Rethinking the Causes and Cures of Student Attrition side 114

19 Ikke bare forhold ved studenten HU kan gjøre en forskjell Betydningen av eksterne krefter Beslutningen om å bli eller slutte er noe studenten veier for og imot gjennom hele studiet I regelen er det flere årsaker samlet som resulterer i at studenten slutter

20 Sæthre 2012 Fritt etter Vincent Tinto s longitudinal model of institutional departure

21 Sæthre 2012 Fritt etter Vincent Tinto s longitudinal model of institutional departure

22 Hvilken ballast og oppfatning av studiene studentene har når de starter opp, vil være avgjørende for gjennomføring og resultater. - Opptakskrav - Informasjon

23 Sæthre 2012 Fritt etter Vincent Tinto s longitudinal model of institutional departure

24 Første semester og mottaket av nye studenter Førstesemesteret er det semesteret flest studenter velger å slutte. De studentene som fortsetter sine studier, legger grunnlaget for mye av sin suksess gjennom det de erfarer disse første månedene. - Mottak ikke opptak - 1. dag, uke, måned, semester - Bryte opp og etablere seg på nytt - Sosiale

25 Mest avgjørende Første studieår 5-6 første ukene (størst frafall) etablere løsrivelse

26 Tinto, V. (1993). Leaving College: Rethinking the Causes and Cures of Student Attrition, 2nd Edition, Chicago: University of Chicago Press Fraværet av tilstrekkelig kontakt med andre ved universitetet viser seg å være den viktigste årsaken til at studenter slutter uavhengig av bakgrunn, personlighet og resultater

27 Det sosiale er for viktig til å overlates til studentene alene! Det viktigste er det psykososiale læringsmiljøet der studentene faktisk skal lære. Hvem har ansvar for det?

28 Sæthre 2012 Fritt etter Vincent Tinto s longitudinal model of institutional departure

29 - Undervisningen der og da - Makter læreren og inspirere? - Hvorfor skal dette faget leses og hvorfor nå? - Hvilke muligheter gir utdanning - videre studier - jobb - Klare mål - viktig indikator for suksess

30 Barn og unge må se seg selv der fremme prosjekt Vilje-con-valg

31 Eksempel Realfag har et maskulint image Jenter er redd for ikke å bli oppfattet som feminine ved å velge realfag og teknologi

32 Meteorologi Fra å være et av de mest mannsdominerte til å bli det mest kvinnedominerte studiet blant nye studenter 100 % 90 % 80 % 70 % 60 % 50 % 40 % 30 % 20 % 10 % 0 % Molekylær biologi Geofysikk med meteorologi Total for Realfag

33 Disse nye dyktige jentene i meteorologi drømmer ikke om å bli en ny Siri Kalvig, men Siri har skapt et nytt bilde på hva som karakteriserer en meteorolog og det er derfor blitt sosialt akseptabelt å si man studerer eller planlegger å studere meteorologi.

34 Lojalitet Dreier eg om å inkludere Er studenten en ressurs eller en klient At studenten blir en som representerer utdanningen De må si: Vi må - ikke dere må

35 Sæthre 2012 Fritt etter Vincent Tinto s longitudinal model of institutional departure

36 Eksterne drivkrefter Foreldre, venner og samfunnet rundt påvirke studentenes valg, deltagelse og innsats gjennom studiet. - Alumni - Arbeidsmarked - Media

37

38 Utenfor studiet Kan dra bort Lokale studenter Sosial kopiering

39 By land Behov i arbeidsmarkedet Rike og fattige land Lånekasse, Studieavgifter Trender / moter

40 Førstegenerasjonsstudent - Potetferien De som har studert og tror de kjenner utfordringene til dagens studenter Helikopterforeldre

41 Sæthre 2012 Fritt etter Vincent Tinto s longitudinal model of institutional departure

42 Å bidra til studentens læring At studentene har suksess med sine studier er en viktig forutsetning for om de velger å fullføre. - Fagtilbud - Undervisning - Koordinering - Tilrettelegging - Servicetilbud - Informasjon - Krav til studentene /elevene - Fagkulturen (skjult læreplan) - Arkitektur - Interiør - Kostnader (Studieavgifter) - Osv. osv. osv.

43 Trinnene i stigen helt essensielle, men - ofte det eneste som blir vurdert det man har ansvar for

44 Helhetlig måte å arbeidet med frafall - mange tiltak mulig - se hvilket tiltak som gir mest effekt til minst kostnad -unngå at ulike tiltak ødelegger for hverandre - I regelen ikke en årsak til at en student / elev slutter - Ulike utfordringer men modellen er universell

45 Vil tro at de fleste poengene er kjent Men kanskje dere ikke har tenkt så helhetlig på problematikken? Ofte størst fokus på faglige eller pedagogiske tiltak.

46 - Ledelsen må stå bak - økonomi - Ansvarlige personer i administrasjonen eller blant lærerne - Et studieprogram evt. et fakultet (mye felles) - De ansatte må overbevises om nødvendigheten retensjonskurver - Referansegrupper blant studentene Bruk modellen spør om alt! - IKKE start med omfattende sentrale spørreundersøkelser ol. - Usikker? - Start med førstesemesteret!