INNLANDSFISKE I RANDSFJORDEN. Oppsummering av tynningsfiskeprosjekt gjennomført fra januar til 1. desember 2012.

Transkript

1 INNLANDSFISKE I RANDSFJORDEN. Oppsummering av tynningsfiskeprosjekt gjennomført fra januar til 1. desember Ole Edv. Sand (bygget på rapport for 2011 utarbeidet av Geir Høitomt) Desember

2 Innhold Innhold.. s.2 Forord... s.3 Innledning.. s.4 Organisering av prosjektet. s.5 Økonomi.. s.5 Gjennomførte tiltak s.6 Resultater Planlegging og organisering i s.8 2. Dokumentasjon av Randsfjordsiken.. s.9 3. Garnfiske i Randsfjorden s.9 4. Storrusefiske i Randsfjorden s Notfiske i Dokka/Etna (Bergshølen) s Benyttelse av fangsten.. s.12 Samlet fangst s.13 Oppsummering/utfordringer s.15 Litteratur.. s.16 Rapport fra fiskerne s 17 2

3 Forord. Utnyttelse av innlandsfisk i Norge er beskjeden sammenlignet med tilsvarende situasjon i sammenlignbare land. Det er myndighetenes klare mål at potensialet som ligger i disse ressursene skal utnyttes bedre. Handlingsplanen for innlandsfiske fra Landbruks- og matdepartementet (2006) beskriver på en oversiktlig måte ulike utfordringer knyttet til en slik målsetting. Det er en målsetting hos Norsk Innlandsfiskelag som er organisasjonen for yrkesfiske etter innlandsfisk, å øke fangsten fra dagens 200 tonn til 500 tonn i løpet av 5 år. Handlingsplanens arbeidsgruppe mener det er en hovedutfordring å kultivere vann og vassdrag for å øke kvaliteten og dermed øke utnyttelse av innlandsfiske som næring. Handlingsplanen anbefaler blant annet følgende tiltak: Det bør kartlegges hvilke innsjøer som er best egnet for yrkesfiske. Utvikle rasjonelle, mindre arbeidsintensive og mer effektive fangstredskaper (for eksempel storruser). Innen arbeidet med fiskekultivering må det fokuseres mer på behovet for tynningsfiske som metode. Med finansiering fra offentlige utviklingsmidler bør det initieres pilotprosjekt i de kartlagte innsjøer/vann med sikte på å klargjøre hvilke utfordringer og muligheter som er til stede for yrkesfiske. Utvikle reiselivsprodukter med opplevelsesaspekter knyttet til yrkesfiske, for eksempel tømming av storruser. Utvikling av fiskeopplevelser for ulike målgrupper av sportsfiskere og andre friluftsinteresserte. Det pekes også på at dersom utfordringene skal finne gode, praktiske løsninger, er det en forutsetning at grunneierorganisasjonene er aktive pådrivere og medspillere. For å få en god lokal fiskeforvaltning er det ønskelig å se ulike finansieringskilder i sammenheng slik at utnyttelsen blir best mulig. Også private organisasjoner og bedrifter bør bidra i finansieringen av felles utviklingstiltak. Landbruks- og matdepartementet har med bakgrunn i Handlingsplan for innlandsfiske initiert et større næringsfiskeprosjekt: Innlandsfiske, karakterisering av næringsfiskepotensiale, tiltak og tiltaksevaluering samt utvikling av høstingsmodeller (NIVA 2007). Prosjektansvarlig er Norsk institutt for vannforskning (NIVA) og det vises til vedlagte prosjektbeskrivelse. Det er valgt ut to pilotsjøer i dette prosjektet Engeren og Randsfjorden. Med bakgrunn i Handlingsplanen og Næringsfiskeprosjektet har grunneierorganisasjonene i samarbeid med kommunene rundt Randsfjorden (Randsfjordforbundet) gjennomført uttynningsfiske på sik i 2008, 2009, 2010, 2011 og Denne rapporten oppsummerer arbeidet som er gjennomført i

4 Innledning. Dokkadeltaet grunneierlag, Innlandsfisk as og Hadeland Produkter gjennomførte i 2007 et prøveprosjekt for å høste erfaringer knyttet til fiske med to storruser i Dokkadeltaet i nordenden av Randsfjorden. Norsk Innlandsfiskelag og Randsfjordforbundet var aktivt med for å dra dette tiltaket i gang. Prøveprosjektet ble støttet med BU-midler. Gjennom prosjektet ble det satt fokus på Randsfjordens fiskeressurser og verdifull kompetanse ble bygget opp knyttet til praktisk fiske, behandling av fangst, fiskekvalitet og nødvendig infrastruktur knyttet til aktiviteten. Resultatene fra prosjektet er presentert i en egen sluttrapport (Buskerud utmarkog arealplan DA. 2007). Gjennom prøveprosjektet som ble gjennomført i Randsfjorden i 2007 ble det knyttet kontakt med prosjektansvarlig (Næringsfiskeprosjektet) hos NIVA. Dette innebar løpende utveksling av erfaringer med fisket og drøftinger omkring en mulig videreføring av aktiviteten i fjorden. Det ble i 2007 gjennomført en rekke møter for å diskutere denne satsingen, hvor bl.a. representanter for Landbruks- og matdepartementet, grunneierlag og Fylkesmannen i Oppland har vært representert. I NIVA`s prosjektbeskrivelse skisseres det et uttynningsfiske av sik med oppstart i Det legges her opp til et betydelig lokalt engasjement med bruk av garn, not og storruse. Det presiseres i prosjektbeskrivelsen at fiskerettshaverne selv må etablere utfiskingsprosjektet med rutiner for tømming og håndtering av fangst. NIVA skisserer et uttynningsfiske som går over 3 år med et årlig uttak på minimum 50 tonn sik. Et uttynningsfiske i denne størrelsesorden er en forutsetning for videre satsing på innlandsfiske i Randsfjorden. NIVA skulle ifølge prosjektbeskrivelsen stå faglig ansvarlig for gjennomføring av nødvendige forundersøkelser, faglige råd underveis og sluttrapportering med resultater samt anbefalinger om framtidig forvaltning av fisken i Randsfjorden. Randsfjorden grunneierforening, Dokka-Etna grunneierlag, Dokkadeltaet grunneierlag og Randsfjordforbundet organiserte i 2008, 2009, 2010 og 2011tynningsfiske i Randsfjorden. Det er tatt opp henholdsvis 16, 23, 22 og 30 tonn sik disse sesongene (Høitomt 2008, Høitomt 2009, Høitomt 2010, Høitomt 2011). 4

5 Organisering av prosjektet. Fiskerettshaverne langs Randsfjorden er organisert i grunneierlag. Etna grunneierlag og Dokka-Etna grunneierlag organiserer grunneiere langs de nedre deler av disse to sentrale tilløpselvene. Dokkadeltaet grunneierlag dekker området innenfor Dokkadeltaet naturreservat i øvre del av fjorden. Disse tre grunneierlagene har nær 100 % organiseringsgrad. Randsfjorden grunneierforening organiserer grunneiere rundt Randsfjorden. Fra det nyvalgte styret (2007) ble det prioritert å jobbe med revitalisering av foreningen. Næringsutvikling (næringsfiske, fisketurisme og vannbasert friluftsliv) er en sentral del av grunneierforeningens arbeidsfelt. Pr har foreningen 235 medlemmer. Som landets 4. største innsjø har Randsfjorden et fritt midtparti som omfatter betydelige deler av sjøen. I Randsfjordforbundet er de 4 kommunene rundt fjorden representert og samarbeider om tiltak/strategier for innsjøen. Randsfjordforbundet har derfor en viktig rolle i forhold til allmennhetens rettigheter i det frie midtpartiet i Randsfjorden. En egen prosjektgruppe bestående av representanter fra Dokka/Etna grunneierlag, Dokkadeltaet grunneierlag, Randsfjorden grunneierforening og Randsfjordsforbundet ble etablert i Det er også i 2012 avholdt flere møter i arbeidsgruppa for å diskutere praktiske løsninger og framdrift av prosjektet knyttet til tynningsfiske/næringsfiske i Randsfjorden. Ole Edvard Sand har fungert som sekretær for prosjektgruppa. Han har også vært den som har hatt det daglige ansvar for nødvendig koordinering og prosjektoppfølging. Økonomi. Budsjett 2012 Koordinering/organisering ,- Tynningsfiske av kg sik à 15,- : ,- Kjøring: 5 000,- Totalt ,- Tildelte midler for 2012 ble totalt på kr Dette fordeler seg med kr fra de 4 Randsfjordkommunene, og kr fra Utviklingsprogram for Innlandsfiske. Det ble avslag på søknaden om BU midler. Dette innebærer en betydelig reduksjon i forhold til oppsatt budsjett, hvor omsøkt ekstern finansiering var på totalt kr ,-. Med en totalfangst i 2012 på nesten kg vil dette gi et underskudd i størrelsesorden kr som Randsfjorden Grunneierforrening må dekke. (Regnskap for 2012 foreligger ikke pr ) 5

6 Gjennomførte tiltak i I tråd med framdriftsplanen for prosjektet (som beskrevet i søknaden) er følgende tiltak gjennomført: Planlegging og organisering av tynningsfisket av sik ble gjennomført våren 2012 Garnfisket er stort sett avviklet da dette ga for dårlig fangst, noe som ikke var motiverende for å fortsette dette fisket. Garna er nå solgt, men det er drevet litt garnfiske i Jevnaker og Hov. Fortsatt levering av parasittbefengt sik til bruk som dyrefor (pelsdyr) Bifangst av gjedde og abbor, samt sikrogn er omsatt av Ferskvannsfisk AS Det er inngått avtale med Monica Trondhjem om prøvetaking og oppfølging av k- faktor, alder, parasittering med mer på siken i Randsfjorden. Prøvematerialet er i pr til analyse. Tynningsfiske av sik med storruser ble gjennomført i Randsfjorden og Dokkadeltaet sommeren og høsten 2012 Notfiske på sik i Dokka-Etna ble gjennomført i okt/nov 2012 Per-Arne Holt-Seeland holdt kurs i flytegarnfiske for interesserte fiskere på Jevnaker 8.juni og i Hov 9. juni. Seeland prøvde ut forsjellige garntyper i uke 23, og vil legge fram erfaring fra dette fisket på evalueringsmøte på Hov Evalueringsmøte med involverte fiskere/kommuner ble gjennomført Utarbeidelse av driftsplan for fisk i Randsfjorden er igang. Klargjøring av nota, Bergshølen Foto: Geir Høitomt 6

7 Randsfjorden, med lokaliteter omtalt i rapporten. 7

8 Resultater 2012 Planlegging og organisering i Arbeidsgruppa besto i 2012 av følgende personer: Nils Rønningen (Dokka-Etna grunneierlag), Lars W. Grøholt (Randsfjorden grunneierforening), Ingvald Eid (Randsfjorden grunneierforening), Iver Stastad (Randsfjorden grunneierforening), Geir Høitomt (Dokkadeltaet grunneierlag), Rune Selj (Randsfjordforbundet) og Ole Edvard Sand. Sistnevnte har fungert som prosjektleder og sekretær. Det ble i 2009 innkjøpt nødvendig fiskeutstyr for gjennomføring av tynningsfisket. Totalt ble 5 storruser, 2 nøter, 40 garn og en 16 fots åpen båt innkjøpt. I 2012 ble det innkjøpt en ny 10 meters storruse som har fungert bra. I tillegg benytter Ferskvannsfisk AS og Nils Rønningen eget utstyr i fisket. Arbeidsgruppa har i 2012 hatt flere møter for å organisere årets fiske. Etter fiskesesongen ( ) ble det gjennomført et oppsummeringsmøte hvor alle fiskere var invitert. Her ble erfaringer fra årets fiske oppsummert og planer for neste års fiske diskutert. Et slikt møte vil og bli avholdt i 2012 Planlegging av notdrag, Bergshølen Foto: Geir Høitomt 8

9 Dokumentasjon av Randsfjordsiken. Det er i avtale datert inngått samarbeid mellom Randsfjorden grunneierforening, Randsfjordmuseene v/monica Trondhjem og Bedre Bruk-prosjektet i Oppland om prøvetaking av sik i Randsfjorden. Intensjonen med samarbeidsavtalen er å sikre et tilstrekkelig prøvemateriale fra den årlige sikfangsten i fjorden og Dokka/Etna. Materialet skal analyseres for viktige parametre som lengde, vekt, k-faktor, gytestadium, alder og parasitteringsgrad. Skjellprøver og otolitter ivaretas av Naturhistorisk seksjon på Randsfjordmuseene. Prøvetaking og analyser foretas av Monica Trondhjem i samarbeid med prosjektet Bedre Bruk av fiskeressursene i regulerte vassdrag i Oppland v/gaute Thomassen Prøvetaking er gjennomført i 2010 og 2011 og vil bli gjennomført i 2012 i henhold til avtale. (Utvikling, kondisjonsfaktor, gjennomsnittsvekt for tas inn her når undersøkelsen foreligger) Garnfiske i Randsfjorden I forkant av sesongen i 2009 ble det innkjøpt 56 flytegarn til bruk i Randsfjorden. Disse garna er lånt ut til interesserte fiskere. I tillegg benyttet enkelte fiskere egne garn. Flytegarnfisket i 2010 og 2011 ga dårligere fangster (henholdsvis 0,5 og 0,9 tonn) sammenlignet med 2009 (4,5 tonn). Evalueringen fra utøvende fiskere viser at det var store strømproblemer i den antatt beste fisketida i juni-juli. Flere fiskere rapporterer om garn som har slitt seg og forflyttet seg mange hundre meter. Dette kombinert med sterk vind og mye møkk i garna skaper problemer for flytegarnfisket. Problemer med garnfiske og liten totalfangsten tatt i betraktning arbeidsinnsatsen både fra fiskerne og prosjektgruppa resulterte at prosjektgruppa besluttet å ikke fortsette med organisert garnfiske etter sik i Fiskere langs hele fjorden er gitt anledning til å levere fangst til mottak enten i Jevnaker v/ferskvannsfisk AS eller til containeren ved Fluberg bru.. Det er i 2012 fisket med garn i Jevnaker i regi av Ferskvannsfisk AS og i Hov. Alle garnfiskere rundt Randsfjorden har tilbud om å levere sin fangst enten til Ferskvannsfisk i Jevnaker eller til containeren v/fluberg bru. Dette tilbudet har ikke garnfiskerne benyttet seg av i særlig stor grad. 9

10 Randsfjorden ved Jevnaker. Flytegarnfiske her kan gi gode fangster i juni og juli. Foto:Geir Høitomt Storrusefiske i Randsfjorden Storrusefisket i 2011 foregikk ved Jevnaker, Sløvika, Hov og i Dokkadeltaet. Tabellen nedenfor viser fangst foredelt på de ulike fiskeplassene. Lokalitet Antall storruser Periode Totalfangst sik, ca. kg Jevnaker 2 mai - august Hov 4 mai - august Dokkadeltaet 9 sept - nov Totalt Notfiske i Dokka/Etna (Bergshølen) i Notfiske etter gytevandrende strømsik i Dokka/Etna har lange tradisjoner. I etterkant av Dokkautbyggingen (1989) forsvant imidlertid siken fra elva. Det siste året det ble drevet aktivt notfiske i Bergshølen var i Da var siken småfallen og i dårlig kondisjon. 10

11 I 2001 ble det på nytt observert sik i Dokka/Etna (Nils Rønningen, pers. medd). Siken var liten av størrelse (ca. 120 gram) og det var små mengder. Oppvandringstidspunkt var også forskjøvet (siste halvdel oktober mot siste halvdel av september tidligere). I de påfølgende år har mengden oppvandret sik økt og oppvandringstidspunkt er nå fra midten av oktober. I 2008 ble det tatt totalt 6370 kg sik med notfiske i Bergshølen. Dette fisket fortsatte i 2009, 2010, 2011 og Arbeidet ledes av Nils Rønningen (grunneier) som har lang erfaring og avgjørende kunnskap om dette fisket. Han disponerte også finmasket not som var velegnet til formålet. I tillegg er notdraget i Bergshølen vedlikeholdt slik at fisket kunne gjennomføres uten problemer. Fisket er utført med kastenot som blir rodd ut med båt, trekkes med strømmen og landdras. Fisket krever 3 personer, men er ellers svært effektivt. Flere personer deltatt under notfisket i Dette har økt kunnskapen om fiskemetoden og den praktiske gjennomføringen av selve notkastene. I 2012 ble det fisket 3230 kg sik og den første sikene ble observert Fisket startet og ble avsluttet da det ble fanget 1000 kg på 2 kast. Observering av siken er noe dager senere enn i fjor da det ble startet en uke tidligere og betydelig senere enn før 1993, da vi vanligvis begynte I tillegg er det tatt ut 25 stk pr dag til div undersøkelser. I forhold til i 2011 var det svært lite ørret i fangstene. I fjor var det 36 hvorav 7 var merket. Der skyldes sannsynligvis tidligere oppgang i år i forhold til All siken er levert som minkfor til Ivar Fladsrud. Siken ser fin ut, men er fortsatt befengt med mark. Enkelte dager burde det vært tatt ut rogn. 11

12 Benyttelse av fangsten i I forkant av fiskesesongen ble det også i år inngått avtale med pelsdyroppdretter Ivar Fladsrud (Snertingdal) om mottak av sik til bruk som pelsdyrfor. Dette ble organisert ved levering ved Bergshølen og til kjølecontainer ved Fluberg bru, hvor Fladsrud sto for videre henting/transport. Nødvendige avklaringer omkring bruk av den parasittbefengte siken til dyrefor ble gjort med Mattilsynet i Denne leveringen fungerte svært bra, og bør videreføres neste år. Mindre mengder sik ble også levert som hundefor til Bjørneparken, og deponert på godkjent søppelfylling Bifangst av abbor og gjedde ble videreforedlet for salg av Ferskvannsfisk AS. Dette dreier seg om 589 kg fisk. I tillegg tas det ut rogn av den gytemodne siken som ble fanget i storruse i Dokkadeltaet. Ferskvannsfisk AS disponerer og videreforedler denne rogna. Nota trekkes, Bergshølen Foto: Geir Høitomt 12

13 SAMLET FANGST Tynningsfiske sum mai november 2012 fordelt på fiskere Gjedde Abbor Ørret Sik Sum alle fiskeslag Ferskvannsfisk Nils Rønningen Friluftsliv og Fiske Wachek/Beritsveen Sum I % av total 1,6 % 0,8 % 0,6 % 96,9 % 100 % Samlet fangst for 2012 ble kg hvorav kg er sik. Hele 96,9 % av fanget kvantum er sik. I tillegg er det fanget noe ørret med storruser som er sluppet ut igjen og noe ørret er fisket med garn som beholdes av fisker. Ellers mindre fangst av gjedde og abbor. Fangst av sik i Randsfjorden i perioden År Sik, antall kg Sum

14 Fangst av sik

15 Oppsummering/utfordringer Med bakgrunn i Handlingsplanen for innlandsfiske fra Landbruks- og matdepartementet (2006) og Næringsfiskeprosjektet har grunneierorganisasjonene i samarbeid med kommunene rundt Randsfjorden (Randsfjordforbundet) gjennomført uttynningsfiske på sik i 2008, 2009, 2010, 2011 og Denne rapporten oppsummerer arbeidet som ble gjennomført i I NIVA`s prosjektbeskrivelse skisseres det et uttynningsfiske av sik med oppstart i Det legges her opp til et betydelig lokalt engasjement med bruk av garn, not og storruse. Det presiseres i prosjektbeskrivelsen at fiskerettshaverne selv må etablere utfiskingsprosjektet med rutiner for tømming og håndtering av fangst. Et uttynningsfiske er en forutsetning for videre satsing på innlandsfiske i Randsfjorden. En enkel undersøkelse av kondisjon og parasittering i Randsfjordsiken er gjennomført i 2010 og Det er foreløpig ikke nok materiale til å konkludere mht utvikling av disse parameterne. Tallene så langt viser imidlertid at gjennomsnittsvekten i prøvematerialet (ca. 300 sik pr år) har økt fra 147 til 172 gram, og k-faktor fra 0,79 til 0,86. En videre oppfølging med prøvetaking i årene framover er av stor verdi. Vi ser spent fram til hva tallene for 2012 vil vise oss. Gjennom sesongen 2011 ble det høstet ytterligere erfaringer knyttet til ulike fiskemetoder. Flytegarnfisket etter sik sør i fjorden er utfordrende og krever ytterligere utvikling av spisskompetanse. Storrusefisket er videreutviklet og effektivisert ytterligere (ga bra fanster ved Jevnaker på sommer, og videre nordover fjorden utover ettersommer/høst). Notfisket i Bergshølen gir gode fangster under gunstige forhold, som høsten Forsøksfiske med snurpenot ble gjennomført med beskjedent fangstresultat. Sesongen har gitt ny kunnskap om realistiske fangstmengder og infrastruktur knyttet til selve fisket og bruk av fangsten. Med unntak av litt garnfiske ved Jevnaker er all fisken tatt med storruser.. Erfaringer med levering av sik til pelsdyrfor har vært svært gode. Firmaet Ferskvannsfisk AS har stått for en vesentlig del av arbeidet også i Firmaet har videreforedlet dessuten bifangst av abbor og gjedde samt tatt ut rogn av gytemoden hunnsik. Utfordringer i 2013 vil bestå av bl.a.: Øke uttaket av sik ytterligere (bør opp mot 50 tonn pr. år). Dette innebærer at nye fiskemetoder bør utprøves. I land som Canada og Finland drives det aktivt sikfiske i store innsjøer. Her benyttes effektive metoder med større ruser og trapp-garn. Kunnskap om disse metodene bør innhentes og om mulig prøves ut i Randsfjorden. Flytegarnfisket i Randsfjorden byr på store utfordringer. Kompetanseoppbygging omkring denne fiskemetoden er viktig, bl.a. gjennom kontakt med lokalkjente fiskere. Samarbeidet med Ferskvannsfisk AS fungerer meget godt og må videreføres. Dette selskapet har kompetanse også på videreforedling og salg av ferdige fiskeprodukter. I 15

16 2013 bør det foretas en vurdering av aktuelle produkter og marked. Dette er viktig kunnskap for å sikre en varig utnyttelse av fiskeressursene i Randsfjorden. Avsetning av parasittbefengt sik til pelsdyr- og bjørnefor har fungert utmerket. Disse avsetningskanalene må opprettholdes også i LITTERATUR Buskerud utmark- og arealplan DA. 2007: Skluttrapport fra prøvefiske med storruse i Dokkadeltaet, nordre Randsfjord. Høitomt, G Innlandsfiske i Randsfjorden. Oppsummering av prosjekt gjennomført i Høitomt, G Innlandsfiske i Randsfjorden. Oppsummering av tynningsfiskeprosjekt gjennomført i Høitomt, G Innlandsfiske i Randsfjorden. Oppsummering av tynningsfiskeprosjekt gjennomført i Kistefos Skogtjenester as Innlandsfiske i Randsfjorden. Videreføring av prosjekt startet opp i 2007 og Prosjektbeskrivelse, budsjett, finansiering. Landbruks- og matdepartementet. 2006:Handlingsplanen for innlandsfiske Norsk Institutt for Vannforskning (NIVA). 2007: Innlandsfiske, karakterisering av næringsfiskepotensiale, tiltak og tiltaksevaluering samt utvikling av høstingsmodeller. Prosjektbeskrivelse. Rustabakken, A Forsøkstråling i Randsfjorden. Norsk Institutt for Vannforskning. Notat. 16

17 VEDLEGG: Rapporter fra sikfiskere i Randsfjorden 2012 Vedlegg 1 Foreløpig rapport Helgelandsmoen

18 Innledning Ferskvannsfisk AS ved Jan Andre Nilsen og Tom Hammerstad vil igjen takke Randsfjord grunneierforening -, berørte grunneiere og andre som har bistått oss, for et godt samarbeid i 2012, og ser frem til et fortsatt godt samarbeid. Fiske har blitt utført i perioden 24.mai til 10. november. Den 24.5 ble det satt ut en 5m storruse ved pumpestasjonen på vestsiden i Jevnaker, og i juni ble den nye 10m. rusa til grunneierlaget satt ut på Vangslandet (Jevnaker). Den 9. september ble det satt ut 2stk. 10m. ruser og en 8m. i Dokkadeltaet. Det ble i tillegg satt ut 7stk ruser til i samme område (6- og 5m. høye ruser). Med i alt ti storruser fordelt i deltaet ble det fine fangster av sik gjennom hele fiskeperioden. Det var en ganske stor forskjell på fangstene mellom øst- og vestsiden av fjorden, hvor vestsiden var betydelig bedre en østsiden. Dessverre kom kulden og isen overraskende på oss i år. Derfor står tre av rusene igjen i isen. To står på vestsiden av deltaet, ovenfor fugletårnet, mens den tredje står på østsiden av øya utenfor fugletårnet. Alle tre rusene er forsvarlig stengt, og fisker dermed ikke. 18

19 Resultater Det ble til sammen fanget kg. med fisk, fangsten fordelte seg gjennom sesongen slik figur 1 viser. Fig. 1: Fangst av fisk fra mai til november. Fig. 2: Antall mengde fisk fordelt på arter i sesongen

20 Fangsten av de forskjellige arter gjennom sesongen fordelte seg slik figur nr. 3,4,5 og 6 viser. Figur 3: Månedlige fangster av gjedde i tidsrommet 24Mai til 07. november. Figur 4: Månedlige fangster av abbor i tidsrommet 24Mai til 07. november. 20

21 Figur 5: Månedlige fangster av sik i tidsrommet 24Mai til 07. november. Figur 6: Månedlige fangster av ørret i tidsrommet 24Mai til 07. november. 21

22 Som det fremgår av figurene over, ser en at oktober var den beste fiskemåned med unntak av fangst av abbor. På grunn av anskaffelsen av ei ny 10m storruse, ble det fanget bra med sik i sørenden av fjorden i år. Den nye rusa er brukbar, men den trenger noe ombygging for å fungere optimalt. Det bør blant annet monteres på lengre vinger, og en bør bygge om fangstkammeret. Det ble også fanget ca.70 stk. ørreter, de hadde en gjennomsnittsvekt på ca 4 kg. Fordelingen mellom settefisk og villfisk var omtrent likt. Vekter og fordeling av ørret er nok noe usikkert, da disse blir sluppet ut fortløpende uten noen nærmere undersøkelse. Det ble i tillegg fanget ei røye på ca 1,5kg siste dagen vi tok opp ruser. Av annen fangst kan nevnes en beskjeden mengde mort. Det heller ikke fanget gjedde over 10kg. I år. Fangsten Av de kg. med fisk vi har tatt, er all abbor og gjedde (589kg.) benyttet til matproduksjon ved vårt mottak på Helgelandsmoen. De kiloene med sik har blitt levert på følgende steder: Flasserud HRA Bjørneparken Hundefor Div. (Reveåte, rogn etc.) Thai Eget fryselager pr kg 2980kg 3800kg 7680kg 1580kg 3050kg 2605kg 22

23 Oppsummering av sesongen 2012 Som fangststatistikkene (fig 2) viser har fangsten av andre arter enn sik vært svært beskjed. I sørenden av Randsfjorden (Jevnaker) ble det i tillegg til de to rusene sporadisk prøvefisket med garn, med til dels beskjedne fangster. Også i år var fangstene av sik i sørenden av fjorden til tider meget gode. Vi avsluttet sesongen den 7.11.da det dessverre begynte å legge seg is nedover i deltaet. Det var synd att isen kom så tidlig, da det fortsatt var ett meget godt fiske. Vi håper ismetingen til våren er snill, slik at fiskeutstyret vårt ikke blir ødelagt. Som det går frem av figur 7, har fiske etter sik blitt mer effektivt. Dette har med blant annet hvor vi fisker og bedre/ mer utstyr. Figur 7 viser utviklingen i sikfiske de siste årene Ferskvannsfisk AS Helgelandsmoen Jan Andre Nilsen 23

24 VEDLEGG 2. Sikfiske i Berghølen 2012 De første sikene ble observert og fisket startet Dette er noe dager senere enn i fjor da vi startet en uke tidligere og betydelig senere enn før 1993, da vi vanligvis begynte Fangstene går fram av tabellen nedenfor Dato Antall Fangst Fiskere Div kast Nils, Kjell, Henry 2 ørret Nils, Kjell, Geir Nils, Kjell, Henry I tillegg er det tatt ut 25 stk pr dag til div undersøkelser. I forhold til i 2011 var det svært lite ørret i fangstene. I fjor var det 36 hvorav 7 var merket. Der skyldes sannsynligvis tidligere oppgang i år i forhold til All siken er levert til Ivar Fladsrud. Siken ser fin ut, men er fortsatt befengt med mark. Enkelte dager burde det vært tatt ut rogn. VEDLEGG 3 Rapport fra Wachek og Beritsven Fiske med 1 storruse startet opp og ble avsluttet med samlet fangst på 540 kg hvorav ca 80 % sik. I tillegg ble det fisket 269 kg med garn i august og september. Samlet sikfangst for sesongen 2012 ble ca. 650 kg med sik. VEDLEGG 4 Rapport fra Friluftsliv og Fiske Fiske med 3 storruse startet opp 9 juni og ble avsluttet 24. august. I august og september ble det fisket med gar Samme erfaringene som for Et meget bra fiske før ferien. 24

25 1268 kg i juni (3 ruser). 80 kg i juli (3 ruser). 115 kg i august (2 ruser). 2 nye prosjekter: En videreføring av fiskeprosjektet som nå. Det er uheldig å stoppe for tidlig. Vi begynner å se små tegn som tyder på at siken blir større og finere. Et nytt markedsføringsprosjekt. Det er nå viktig å finne markeder for hvitfisken og siken. På denne måten vil man finne markeder for den fisken som tas. Det er viktig at man raskt finner en business-modell som kan føres over i en varig tilstand. Fangst Friluftsliv og Fiske i 2012 DATO Sik (ca.kg) Gjedde (ca.kg) Abbor (ca.kg) Ørret (ca.kg) 09.jun ,5 12.jun ,5 16.jun ,3 17.jun ,6 18.jun ,6 21.jun ,5 1,6 26.jun ,2 29.jun , ,3 Kg Fisk 03.jul jul Kg Fisk 10.aug aug aug 7 2,5 2, aug aug 2,5 1, aug 5,5 3, Kg Fisk Fanget ørret i juni kg Ø. ( Fl., Uts.) kg Ø. (Finnekl. Uts.) stk. Ø.( 1 Fl., Uts.) + Stor Gj. 12 kg( Uts.) + 2 store Gj. (Uts.) stk.ø. (1,0kg+0.4kg+0.6kg Finnekl. utsatt, 0.15kg Fl. Utsatt, kg+0.15kg Vill. utsatt)+4stk GJ. (hver på 10 kg Uts.) 25

26 4 stk. (1Hv. Fl. Finnekl., 2xFinnekl., 1Vill., alle ca. 150 gr. Uts.) stk. Ø. ( 6 Vill. Uts., 1 Finnekl. Uts. ) (Kråkvika) stk. Ø. Uts. ( 3 Finnekl., 5 Vill.) stk. Ø.( Finnekl., Uts ) stk Ø.( alle Finnekl., Uts. ) (3,5 kg + 1,5 kg + 1,0 kg )