Handlingsplan for innlandsfiske Finn Børre Stokholm. Ferskvannsoppdrett 2007 Rica Hotell Gardermoen, mars 2007

Transkript

1 Finn Børre Stokholm Ferskvannsoppdrett 2007 Rica Hotell Gardermoen, mars 2007

2 Fiskeressursene Norges vassdrag og innsjøer dekker over km2 eller ca 5 % av landarealet Til sammen innsjøer over 0,6 dekar km. elvestrekninger med en vannføring på over 1 m3 / sekund. Potensial for fangst: Ca tonn årlig (inkluderer ikke anadrom laksefisk). Ca. 60 prosent (7000 tonn) fanges årlig av fritidsfiskere 2

3 Fiskeresursene forts. I underkant av 2 prosent (195 tonn) tas ut av yrkesfiskere (usikkert estimat) 40 arter vill innlandsfisk. Betegnes som relativt artsfattig Mange områder har overtallige og lite attraktive bestander 40 arter vill innlandsfisk. Betegnes som relativt artsfattig Mange områder har overtallige og lite attraktive bestander. Laks Norge har i alt 660 lakseførende elver. 463 elver har en egen laksebestand og 940 elver har en egen sjøaurebestand. 3

4 Fiskeressursen forts: Laksen er fredet i ca 80 elver. 380 elver leverer årlig rapporter om fangst av laks og sjøaure. Det fanges årlig mellom laks og ca sjøaure og sjørøye ved sportsfiske i de lakseførende vassdragene i Norge. Det fanges omtrent like mye laks i sjølaksefiske som i elvene. Norge forvalter i dag ca 1/3 av den samlete ressursen av atlantisk villaks. 4

5 I St.meld. nr. 19 ( ) Om norsk landbruk og matproduksjon Den industrielt baserte vare- og produksjonsøkonomien har fått en sterk konkurranse fra tjeneste- og opplevelsesøkonomien Å omsette opplevelser får en ny og større økonomisk betydning Bygda og det lokale ressurstilfanget framstår som grunnlag for å virkeliggjøre drømmer, opplevelser og ny næringsutvikling, bl.a. i forhold til reiseliv 5

6 St. meld nr. 19 forts. Økende interesse for innlandsfisk til mat og gastronomi. Potensial for yrkesfiske, fisketurisme og innlands fiskeoppdrett som tilleggsnæringer i landbruket Komparative fortrinn: store vannressurser i mange og rene vassdrag, spredt bosetting med godt utbygd kommunikasjon og infrastruktur Norsk Bygdeturisme og gardsmat etablert Arbeidsgruppe nedsatt høsten 2005 med repr. For forvaltning, rettighetshavere og interesseorganisasjoner: LMD (leder) NB,NBS, NIL, NL, NSF, Norskog, Statskog, IN, NJFF 6

7 Arbeidsgruppa legger til grunn: De siste 10 år: En rekke sektorutredninger, planer og strategier for innlandsfiske Vi er kommet kort i samarbeidet mellom rettighetshaverne, næringsaktørene, interesseorganisasjonene og myndighetene. Det som mangler er: En samlet, offentlig politikk for samspill og samarbeid på innlandsfiskeområdet 7

8 Samarbeid må til: 8

9 Dagens omsetning Mill.NOK Yrkesfiske 8,5 [1] 50 Potensial omsetning pr. år Oppdrett [2] Fisketuris 900 [3] me Laksefiske , Usikkert estimat 2 Usikkert estimat 3 Salg av fiskekort 260 Salg av tilhørende varer og tjenester [3]

10 Arbeidsgruppen:Utfordringer villfisk Overtallige og lite attraktive bestander truer kvaliteten på villfisken Kvalitet på villfisken er overordnet både for yrkesfiske og fisketurisme Miljøperspektivet: Sunne vann og vassdrag. Viktig å sikre den ville innlandsfisken et sunt oppvekst- og livsmiljø. Kultivering av vann og vassdrag kan øke kvaliteten Bedre driftsplaner, mindre arbeidsintensive og mer effektive fangstmetoder. En forutsetning at grunneierorganisasjonene er aktive pådrivere og at kommunene ser sitt ansvar 10

11 Utfordringer yrkesfiske Markedsføring, distribusjon og salg Men hva med nye markedsmuligheter: har innvandrerbakgrunn i Norge (02) 8-10 større, matkulturelle grupper (60%) bor i Viken-regionen (23%) bor i Oslo Mange stor- og flerfamiliehusholdninger Stor etterspørsel etter liten hvit fisk, bl.a. småfallen sik Estimert behov: 4000 tonn vill, hvit innlandsfisk 11

12 Utfordringer, fisketurisme: Fiskekvalitet: Feil bestandsforvaltning, ikke tilpasset fisketurismens behov for stor fisk Kort sesong påvirker lønnsomheten Mangel på pakketilbud Relativt lavt kunnskapsnivå om hvilke produkter for hvilke målgrupper Mangel på råderett over fiskeressursen og dermed muligheten for å sy spesialpakker mot utledninger Mangel på guider Manglende infrastrukturtiltak som: skilting, informasjonstavler, dybdekart 12

13 Arbeidsgruppen: Utfordringer, innlands oppdrett: Markedet; valg av arter, kvantum og pris Betydelige utfordringer knyttet til økonomien i produksjonsmetoder, teknikk og biologi relatert til fiskeart (abbor, harr, sik, lake, gjørs, gjedde) Røye for filetering bør opp i gram rund vekt for bedre slakteutbytte Offentlig forvaltning og rammebetingelser, særlig konsesjoner Det kreves mye startkapital, store investeringer, gjennomtenkte planer og forpliktende avtaler om salg 13

14 Innlands fiskeoppdrett, utfordringer forts: Forvaltningsmessige krav, som bruk av stedegne stammer gir geografiske begrensinger i forhold til en valgt oppdrettsarts naturlige utbredelse, representerer en rekke utfordringer. Felles systemer for avl. Det er ressurs- og tidkrevende å drive avlsarbeid. Det vil derfor være en betydelig fordel å nyttiggjøre seg felles systemer for dette i form av innkjøp av befruktet rogn i store nok kvanta og til rett kvalitet (egenskaper som tilvekst, sjukdomsresistens, kjønnsmodning), fremfor å skulle start fra bunnen av med innfanget villfisk. 14

15 Arbeidsgruppen: Utfordringer, laksefiske: Sikre og styrke den nord-atlantiske laksestammen Bedre samarbeid mellom rettighetshaverne i elvene for å få til godt arronderte fiskeenheter/ vald Bedre samarbeid for å utvikle helhetlige opplevelser (laksefiske, guiding, transport, overnatting, matservering) Bedre kvaliteten på den fysiske tilrettelegging langs elvene. Utdanning av guider som øker sannsynligheten for at kundene får fisk og dermed blir fornøyde. 15

16 Felles tiltak, villfisk (ansvar: grunneierorg., NIL, Statskog m.v.): Ressursoversikter. Bedre kunnskaper om fiskebestandene. Forbedring av lønnsomheten i næringen. Klargjøring av eiendomsforhold til vann og vassdrag. Jordskifterettens virkemidler må bli bedre markedsført. Driftsplaner med fokus på næringsutvikling. Bl.a. på avklaring av tiltak samt ansvars- og arbeidsdeling vedr uttynningsfiske 16

17 Felles FoU-tiltak, villfisk Metoder og modeller for å forbedre fiskekvalitet i vann med tette fiskebestander. Utvikling av høstingsmodeller samt utprøving og evaluering av tiltak Optimal utnyttelse av fiskeressursene. Produksjon og produktivitet i ferskvann. Bedre oversikt over brukernes ønsker. 17

18 Tiltak, yrkesfiske (ansvar: NIL i samarbeid med rettighetshavere): Kartlegge: Innsjøer som er best egnet for yrkesfiske, kartlegge utfordringer og muligheter. Kvalitet 1: Videreutvikle mindre arbeidsintensive og mer effektive fangstredskaper. Kvalitet 2: Kultivering; tuynningsfisk og utsetting av fisk i driftsplanarbeidet Kvalitet 3: Utvikle metoder for å forbedre kvaliteten på innlandsfisk som matprodukt, både som konsumferdig råstoff og som videreforedlet ferdigvare. 18

19 Tiltak, yrkesfiske (ansvar: NIL): Utvikle spesialprodukter, bygge merkevarer (jf. rakfisk fra Valdres) Turisme. I samarbeid med IN; Reiselivsprodukter med opplevelsesaspekter knyttet til yrkesfiske, for eksempel tømming av storruse, setting og trekking av garn o.a. 19

20 Tiltak, fisketurisme (ansvar:in/lmd/nærings- og rettighetshaverorg): Bedre fiskekvalitet, jf. tiltak for yrkesfiske etter villfisk. 5-årig nasjonalt pilotprosjekt: Utvikling av tilrettelagte fiskeopplevelser. Målgrupper: Spesialisten og familiemarkedet. Støtte til markedstiltak og utvikling av bedre salgs- og distribusjonskanaler Støtte til kompetanseheving, bl.a utdanning av fiskeguider 20

21 Tiltak for innlandsoppdrett (ansvar: NIL, myndighetene): Generelt: Konsesjoner: Restriktiv praksis mht mulige miljømessige konsekvenser. Lønnsomhet: Dersom søker oppfyller konsesjonskravene skal anleggene være konkurransedyktige og lønnsomme. Bedre avlsopplegg: For å sikre best mulig fiskemateriale bør det satses på et avlssystem som velger ut rett stamfisk og settefisk. Produktutvikling. Bedre råvarekvalitet. Etableresamarbeid mellom norske foredlingsbedrifter, kokkelaug og næringsaktører for å skape nye, lønnsomme produkter. 21

22 Tiltak for innlandsoppdrett forts.(ansvar: NIL, myndighetene): Lovgjennomgang: De juridiske forhold rundt konsesjoner innen innlandsoppdrett må gjennomgås for å se mulighetene og deretter forhindre unødige flaskehalser for økt verdiskaping. Viktig å etablere definerte miljøkrav for å unngå uheldige individuelle vurderinger og beslutninger ved saksbehandlingen. 22

23 Hovedtema Tiltak for innlandsoppdrett forts.(ansvar: NIL, myndighetene): FoU-tiltak: Oppdrettsmetoder: Utvikling av oppdrettsmetoder. Vannkvalitet: Utvikling av tiltak mot forurensing og dårlig vannkvalitet. Matkvalitet: Metoder for behandling av fisken som ivaretar eller øker matkvaliteten. 23

24 Finansiering Det legges opp til å støtte Norsk innlandsfiskelag (NIL), for drift og gjennomføring med inntil kroner årlig fra de sentrale BU-midlene. Det øremerkes 1,5 mill kroner årlig over de sentrale BU-midler til gjennomføring av tiltak i handlingsplanen. I tillegg: Samme tilgang til finansielle støttefunksjoner som for næringsutvikling i landbruket sentralt og regionalt. 24