MØTEINNKALLING FORMANNSKAPET. Informasjon om framdrift og milepelsavklaringer forprosjekt skole v / rådmann. SAKLISTE

Transkript

1 ALVDAL KOMMUNE MØTEINNKALLING FORMANNSKAPET Møtested: Kommunestyresalen Møtedato: Tid: 0900 Møtet starter rett etter møte i fast utvalg for plansaker Informasjon om framdrift og milepelsavklaringer forprosjekt skole v / rådmann. SAKLISTE Saksnr. Arkivsaksnr. Tittel 15/15 15/176 ALMINNELIG SKJENKEBEVILLING - AUKRUSTSENTERET 16/15 15/100 SØKNAD OM MIDLER TIL DRIFTSPLAN FOR GARDVIKÅSEN GRUNNEIERLAG NÆRINGSFOND. 17/15 15/297 FASTSETTELSE AV HUSLEIE I LEILIGHETER I NYTT TFF-BYGG 18/15 14/1035 TILSKUDD TIL DOBBEL VETERINÆRVAKT I MAI MÅNED? 19/15 15/287 TILBUD OM Å OVERTA FORVALTNINGSANSVAR FOR VERNEOMRÅDER 20/15 15/209 MOTORFERDSEL - SØKNAD OM DISPENSASJON - TRON HG-KLUBB Alvdal, den Svein Borkhus /s/ ordfører

2 Eventuelt forfall meldes snarest til tlf Varamedlemmer møter etter nærmere innkalling Representanter som er inhabile i en sak varsler ordfører om dette slik at vararepresentant kan innkalles. Møtet er åpent for publikum. Gruppemøte avholdes: SP tirsdag 14. april kl Kommunestyresalen V tirsdag 14. april kl Kammerset AP onsdag 15. april kl Kommunestyresalen Krf onsdag 15. april kl Kammerset Frp onsdag 15. april kl Kammerset

3 Sak 15/15 Møtebok for Formannskapet Sak 15/15 ALMINNELIG SKJENKEBEVILLING - AUKRUSTSENTERET Arkiv: U63 &18 Arkivsaksnr.: 15/ Saksbehandler: Anders Wahl Behandling av saken: Saksnr. Utvalg Møtedato 15/15 Formannskapet Endelig vedtak fattes i: Kommunestyret Andre dokumenter i saken: SØKNAD OM ALMINNELIG SKJENKEBEVILLING OPPSIGELSE AV AVTALE MED TAVERNA ANMODNING OM UTTALELSE - SØKNAD OM ALMINNELIG SKJENKEBEVILLING SKATTEATTESTER Melding om vedtak sendes til Nordihaugan AS v/mona Murud 2560 ALVDAL Aukrustsenteret AS, 2560 ALVDAL Østlandske Kontrolltjenester AS, Pb 155, 2601 LILLEHAMMER Lensmannen i Alvdal, 2560 ALVDAL Saksopplysninger: Nordihaugan AS v/mona Murud (org.nr ) søker om alminnelig skjenkebevilling i Aukrustsenteret i Alvdal. Det søkes om alminnelig bevilling for alkohol i gruppe 1, 2 og 3. Omsøkt skjenkeareal er som ved tidligere bevilling innendørs lokaliteter og en tilliggende veranda mot øst. Styrer for skjenkebevillingen er Mona Murud, 2560 Alvdal og stedfortreder er Egil Rønning, 2560 Alvdal. Det har tidligere vært gitt skjenkebevilling til Taverna Alvdal AS i lokalet (KS-sak 53/12, ), men driftsavtalen om dette er oppsagt. Styrer og stedfortreder har tidligere avlagt kunnskapsprøve om alkoholloven i henhold til Alkohollovens 1-7c, 3. ledd. Nordihaugan AS har gyldig serveringsbevilling for stedet datert 16/ Søknaden har blitt sendt på høring til kommunens rustjeneste og til lensmannen. Det har ikke innkommet innvendinger mot søknaden. Det er framlagt skatteattester for søkerfirma, sentrale aktører og styrer/stedfortreder, og det er ikke framkommet forhold som gjør søkeren uskikket til å inneha eller styre bevillingen. Østlandske Kontrolltjenester AS, som forestår kommunens kontroll med skjenkestedene, har ikke rapportert noen brudd på bestemmelsene. Overdragelse av driften har skjedd pr. 1. mars Søknaden er innkommet før overdragelse, og i henhold til Alkohollovens 1-10 kan søkeren drive på eksisterende bevilling i inntil tre måneder, det vil si til 30. juni. Alvdal kommune Møteinnkalling: Formannskapet Side 3 av 20

4 Sak 15/15 Saksvurdering: Det søkes om skjenketider fra kl. 08:00 til kl. 01:00 for alkohol i gruppe 1 og 2, og fra kl. 13:00 til kl. 01:00 for alkohol i gruppe 3. Tidsrommet er innenfor lovens grenser og i tråd med kommunens vedtatte retningslinjer. Nordihaugan AS driver også skjenkebevilling i egne lokaler i Alvdal med samme styrer og stedfortreder. Virksomheten både på Nordihaugan gård og i Aukrustsenteret er tenkt utøvd hovedsakelig i forbindelse med bestilte arrangementer, og det er i svært liten grad overlappende åpningstider ved de to serverings-/skjenkestedene. Selv om Alkoholloven setter som hovedregel at samme person ikke bør være styrer på flere skjenkesteder synes det i dette tilfellet å være fornuftig å åpne for en slik ordning fordi søkerfirmaet ikke har bemanning som tillater generell åpningstid ved flere skjenkesteder samtidig. Rådmannen innstiller på at skjenkebevilling gis som omsøkt for resten av inneværende skjenkeperiode fram til 30/ Vedtakets konsekvenser for klima og miljø. Skjenkebevillingen antas ikke å ha klima- eller miljømessige konsekvenser. Innstilling: I medhold av Lov av 2. juni 1989 nr. 27 om omsetning av alkoholholdig drikk m.v. gis flg. bevilling: 1. Nordihaugan AS v/mona Murud, org.nr , gis alminnelig skjenkebevilling i Aukrustsenteret for perioden fra dags dato til 30. juni Bevillingsområdet omfatter Aukrustsenterets innendørs lokaler og tilliggende veranda mot øst. 3. Alminnelig bevilling gis for alkoholholdig drikk i gruppe 1 og 2, med mindre enn 22 volumprosent alkohol, i tidsrommet fra kl til 01.00, og for alkoholholdig drikk i gruppe 3, med mer enn 22 volumprosent alkohol, i tidsrommet fra kl til Som styrer for skjenkebevillingen godkjennes Mona Murud, 2560 Alvdal. Som stedfortreder godkjennes Egil Rønning, 2560 Alvdal. 5. Det betales årlig, forskuddsvis bevillingsavgift etter departementets satser. Bevillingshaver skal innen 15. februar hvert år sende inn omsetningsoppgaver over faktisk omsatt mengde alkoholholdig drikk foregående år. Side 4 av 20

5 Sak 16/15 Møtebok for Formannskapet Sak 16/15 SØKNAD OM MIDLER TIL DRIFTSPLAN FOR GARDVIKÅSEN GRUNNEIERLAG NÆRINGSFOND. Arkiv: 223 Arkivsaksnr.: 15/ Saksbehandler: Per Arne Aaen Behandling av saken: Saksnr. Utvalg Møtedato 16/15 Formannskapet Endelig vedtak fattes i: Formannskapet Vedlegg: Søknad om midler til driftsplan for Gardvikåsen grunneierlag Regnskap 2014 for Gardvikåsen Grunneierlag Vedtekter og retningslinjer for Alvdal kommunes næringsfond Melding om vedtak sendes til Gardvikåsen Grunneierlag, v/kari Hanna Hodal, 2560 Alvdal Saksopplysninger: Gardvikåsen Grunneierlag v/kari Hanna Hodal søker Alvdal kommune om kr i støtte for å delfinansiere utarbeidelse av driftsplan. Gardvikåsen Grunneierlag består av syv grunneiere fra Alvdal som alle har setereiendommer i Gardvikåsen. Grunneierlaget er registrert i Brønnøysund som ideell organisasjon, lag/forening innen eiendomsforvaltning med felles interesse innen landbruk og næringsutvikling i området. Grunneierlaget ble registrert i enhetsregisteret i 2009 men stiftet i Grunneierlaget har utarbeidet vedtekter med eget styre og årsmøte. Samme grunneiere startet arbeidet med Gardvikåsen hyttefelt på 90-tallet. Gardvikåsen Grunneierlag ønsker å se på sin organisasjonsform, og hvordan de best kan forvalte området sitt og utvikle næringsgrunnlaget videre. Arbeidet er planlagt gjennomført ved utarbeidelse av driftsplan med mål og handlingsdel. Til prosessen med utarbeidelse av driftsplan er det pekt på 4 hovedaktiviteter som skal gjennomføres: 1. Få på plass grunninformasjon/grunnressurser og få oversikt over avtaler og dagens praksis. 2. Avklare videre organisasjonsform. 3. Handlingsplan for videre arbeid og næringsutvikling av området. 4. Enkel driftsplan basert på punkt 1, 2 og 3. Arbeidet er tenkt gjennomført i 2015 med vedtak av driftsplan i årsmøtet i april Kostnadsoverslaget viser en total utgift på kr , av dette kr til kjøp av faglig bistand. Det søkes tilsvarende kr i støtte fra Alvdal kommune til tiltaket, resterende er tenkt finansiert som egeninnsats. Alvdal kommune Møteinnkalling: Formannskapet Side 5 av 20

6 Sak 16/15 Regnskapet til Gardvikåsen Grunneierlag for 2014 viser et overskudd på kr og en egenkapital/beholdning på kr Søknaden behandles etter Alvdal kommunes vedtekter og retningslinjer for næringsfond. Saldo ubundne midler pr kommunens tiltaksfond er kr Saldo ubundne midler pr kommunens kraftfond er kr Saksvurdering: Kommunestyret utarbeidet og vedtok i 2009 Kommuneplan for med arealdel og tekstdel. I planen ble det avsatt ikke ubetydelige områder for etablering av fritidsbebyggelse. For Gardvikåsen hyttefelt er det utarbeidet egen reguleringsplan som trådte i kraft , området ligger innenfor det som det senere er utarbeidet en egen kommunedelplan for, Kommundelplan Savalen, vedtatt i kommunestyret sak 34/14 den 4. september I gjeldende kommuneplans tekstdel er det fastsatt 3 hovedmål, Finne «det gode liv» i Alvdal, Økt satsing på reiseliv- og turisme, Bærekraftig bruk og forvaltning av naturgrunnlag og ressurser. Det er en ønsket politikk å få aktive grunneiere som forvaltere av arealressurser for økt verdiskaping basert på bærekraftig bruk. Aktive grunneier-sammenslutninger med driftsplaner som strategi- og styringsdokument må ses i denne sammenhengen. Gjeldende Handlingsplan for landbruk fra 2005 sier også noe om dette med mål om at grunneiersammenslutninger skal utarbeide driftsplaner, spesielt er dette uttrykt for jakt, fiske og opplevelse i tilknytning til utmarksforvaltning. Gardvikåsen Grunneierlag har gjennomført en prosess hvor de har kommet fram til et behov for å utarbeide en egen driftsplan med handlingsdel. Alvdal kommune har bidratt med kompetanse og veiledning gjennom Vingelen Utvikling i denne prosessen. Søknaden vurderes å falle inn under formål både for kommunens kraft- og tiltaksfond. Saksbehandler mener videre søknaden slik den er framsatt oppfyller vilkår fastsatt i gjeldende retningslinjer for tildeling og bruk av fondene. Kostnadsoverslag, regnskap og finansieringsplan viser at tilskudd vil ha utløsende effekt. Aktiv bruk av de verktøy og virkemidler kommunen rår over er viktig i samhandling med innbyggerne og samfunnet forøvrig. Gjennom planarbeid er det lagt til rette for og uttrykt ønske om videre satsing på blant annet reiseliv og turisme. Bruk av kommunens næringsfond for å støtte opp rundt slike initiativ er viktig for å «få til». Gardvikåsen Grunneierlag ønsker å utarbeide en driftsplan som både ivaretar tradisjonell utnyttelse, og videre satsing på reiseliv med mer. Rådmannen vil anbefale søknaden. Grunneiersammenslutninger som ønsker å utarbeide driftsplaner spesifikt for viltforvaltning vil være naturlig å vurdere opp mot kommunens viltfond. Formannskapet kan velge å avslå søknaden eller innvilge den delvis med et mindre beløp en søkt om. Det er begrensede midler tilgjengelig på kommunens næringsfond men i det senere har bruken av fondene vært mindre enn intektene. Vedtakets konsekvenser for klima og miljø. Utarbeidelse av driftsplan kan ha positive konsekvenser for miljø. Side 6 av 20

7 Sak 16/15 Innstilling: 1. Formannskapet imøtekommer søknad fra Gardvikåsen Grunneierlag med kr som søkt om for utarbeidelse av driftsplan med handlingsdel. 2. Tilskuddsmidler skal dekke kjøp av tjenester og ikke egeninnsats i henhold til kostnadsoverslag og finansieringsplan. Før sluttutbetaling skal det legges fram sluttrapport med regnskap. 3. Tilskuddet faller bort dersom tiltaket ikke er gjennomført innen Dersom prosjektet ikke blir gjennomført i henhold til plan kan utbetalt tilskudd kreves tilbakeført. Side 7 av 20

8 Sak 17/15 Møtebok for Formannskapet Sak 17/15 FASTSETTELSE AV HUSLEIE I LEILIGHETER I NYTT TFF-BYGG Arkiv: 231 Arkivsaksnr.: 15/ Saksbehandler: Per Arne Aaen Behandling av saken: Saksnr. Utvalg Møtedato 17/15 Formannskapet Endelig vedtak fattes i: Kommunestyret Melding om vedtak sendes til Økonomisjef Avd.leder TFF Enhetsleder PRO Enhetsleder Kommunalteknikk Saksopplysninger: Husleie for kommunale bygg fastsettes årlig i forbindelse med budsjettbehandlingen av kommunestyret som eget dokument, Betalingssatser og gebyr. Nytt TFF-bygg skal etter planen tas i bruk i løpet av juni. Husleie i det nye bygget ble ikke vurdert og fastsatt under kommunestyrets behandling av budsjett Nytt TFF bygg består av en administrasjonsfløy på 600 kvadratmeter, leiligheter med tilhørende fellesareal på 1200 kvadratmeter og underetasje som kjeller/garasjeanlegg. Bygget rommer 10 leiligheter, hvorav 8 er tenkt til fast utleie og 2 til bruk som avlastningsleiligheter. 2 leiligheter er litt større enn de 8 andre, uten at det er vesentlig forskjell i dette. Husleie i dagens TFF boliger i Nyhustrøa og Klokkaregga er fastsatt for 2015 til kr pr. måned. Saksvurdering: Total kostnad på nytt TFF-bygg er beregnet til kr. 52 millioner inklusive merverdiavgift. Kostnad etter refusjon av merverdiavgift er beregnet til kr. 42 millioner. Før endelig regnskap foreligger er det noe usikkerhet i summene, både totalsummen og hvor stor del av denne som kommunen får kompensert merverdiavgift på. Grunnlaget for å beregne husleie må vurderes, hvilke kostnader og deler av bygget skal legges til grunn. Videre er det behov for å vurdere størrelsen på husleie utover prinsipp om sjølkost. Formål og effekten av det nye bygget i forhold til driften av tjenesten, hvilken brukergruppe som skal inn er viktig å se i sammenheng med betalingsevne etc. Bygget består i hovedsak av 3 deler; kjeller/garasje som inneholder parkeringsareal, lager og tekniske rom, Første etasje med leiligheter og tilhørende fellesareal, Andre etasje med kontorer, møterom etc, Alvdal kommune Møteinnkalling: Formannskapet Side 8 av 20

9 Sak 17/15 Kjeller og andre etasje i bygget er arealer som kommunen og ikke leietakerne disponerer og skal da ikke legges til grunn i beregning av husleie. Første etasje består av 10 leiligheter hvorav 2 er noe større enn de andre, men ikke vesentlig. Bakgrunn for dette er noe mer tilrettelegging i forhold til behov hos brukere i tjenesten. I tillegg er det rom for felles bruk, aktivitet etc. Hvilket prinsipp som skal legges til grunn for husleie i denne etasjen er også en vurderingssak. Skal bygge- og driftskostnaden på hele denne etasjen legges til grunn eller er det kun det som er avgrenset innenfor den enkelte leilighet. Byggeprosjektet er ikke gjennomført på en slik møte at en konkret kan si hva byggekostnad på den enkelte leiligheten er. Endelig byggekostnad er heller ikke kjent da prosjektet ikke er ferdigstilt. Økonomien i prosjektet med det vi kjenner nå ser slik ut: Total byggekostnad inkl. mva kr. 52,0 mill Kompensasjon mva kr. 10,0 mill Tilskudd fra staten til formål leiligheter kr. 13,3 mill Total kostnad Alvdal kommune kr. 28,7 mill Bygge-/kapitalkostnad knyttet til første og andre etasje kan en bergene slik: Total byggekostnad inkl. mva kr. 52,0 mill Kompensasjon mva kr. 10,0 mill Byggekostnad kjeller/garasje kr. 3,5 mill Byggekostnad første og andre etasje eks mva kr. 38,5 mill Bruttoareal første etasje Bruttoareal andre etasje Totalt bruttoareal 1200 kvm 600 kvm 1800 kvm Byggekostnad pr kvm eks mva og eks kjeller/garasje, kr. 38,5 mill fordelt på 1800 kvm. Dette gir byggekostnad på ca. kr pr kvm. I dette ligger da lik kvadratmeterkostnad uavhengig av beboelsesareal eller kontor og annet. Byggekostnaden på første etasje blir da 1200 kvm ganger kr , til sammen ca. kr mill. Tilskudd fra staten er knyttet til leiligheten og må trekkes fra denne summen som skal legges til grunn for beregning av husleie. Byggekostnad første etasje Tilskudd fra staten Netto kostnad første etasje Alvdal kommune kr. 25,7 mill kr. 13,3 mill kr. 12,4 mill Alvdal kommune lånefinansierer byggekostnaden, legger en til grunn 30 års nedbetalingstid, annuitetslån med 2 terminer i året og 3,5 prosent rente vil årlig kapitalkostnad for kommunen bli ca. kr Dette fordelt på 10 leiligheter blir ca. kr pr. stk. For å dekke denne kapitalkostnaden gjennom utleie av leilighetene blir månedlig beløp ca. kr I tillegg kommer driftskostnader som vaktmester, renhold, forsikring, energi og kommunale avgifter, dette er beregnet pr. leilighet til kr Dette gir en årlig kostnad pr. leilighet på kr Dersom en skal dekke inn kostnaden fullt ut gjennom husleie vil husleien bli ca. kr i måneden. Side 9 av 20

10 Sak 17/15 Fordelingen av den totale kostnaden på bygget i forhold til bruk kan vurderes på ulike måter. I praksis dekker bygget mange funksjoner utover rent boareal avgrenset som leiligheter. Dette vil også gjelde for den etasjen i bygget som består av leiligheter med tilhørende fellesareal. Fellesarealet består av aktivitetsrom, gangarealer og arealer som er tilrettelagt for effektiv tjeneste til brukere som har behov for dette. Om beboerne gjennom sin husleie skal dekke kostnader med bygget som er utenfor sin egen leilighet vil være grunnlag for diskusjon. Å finne den riktige fordelingen vil i seg selv være vanskelig da mye er lite målbart og avgrenset til bestemt areal. Brukerne som vi ønsker å ha inn som leietakere er en målgruppe med begrenset økonomi. Det er i stor grad de samme brukerne som i dag bor i tilrettelagte boliger i Klokkaregga og Nyhustrøa som ønskes inn i det nye TFF-bygget. De har en husleie i dag på kr En økning i boutgifter som skal dekke kostnader som beskrevet over vil trolig ikke være innenfor det som er betalingsvillighet og evne til. Ved å kreve for høy husleie vil kommunen risikere å ikke få de brukerne som en ønsker inn i nytt bygg samtidig som en må vurdere hva som er moralsk forsvarlig fra kommunen. Noe økning i husleie som følge av investeringen og tilbud om nye leiligheter må en likevel forvente. Ut fra en helhetsvurdering basert på skjønn foreslår rådmannen en husleie på kr per måned. Innflytting i nye boliger er planlagt med oppstart i juni, tidspunkt er sårbart med henblikk på ferdiggodkjenning og ferieavvikling i tjenesten rundt brukerne. Rådmannen foreslår derfor virkning for ny husleie gjøres gjeldende tidligst 1. september, dersom innflytting skjer senere startes ny husleie fra innflyttingsdato. Innstilling: Husleie for leiligheter i nytt TFF-bygg fastsettes til kr per måned med virkning fra 1. september Side 10 av 20

11 Sak 18/15 Møtebok for Formannskapet Sak 18/15 TILSKUDD TIL DOBBEL VETERINÆRVAKT I MAI MÅNED Arkiv: 223 V50 Arkivsaksnr.: 14/ Saksbehandler: Ylva Sneltvedt Behandling av saken: Saksnr. Utvalg Møtedato 18/15 Formannskapet Endelig vedtak fattes i: Alvdal kommunestyre Vedlegg: 1. Forespørsel fra Folldal kommune, datert , angående årlige tilskudd til ekstra veterinærvakt i mai måned 2. Sak 66/13 i Alvdal kommunestyre den Sak 26/14 i Alvdal kommunestyre den Melding om vedtak sendes til Folldal kommune, 2580 Folldal Saksopplysninger: I brev datert har Folldal kommune rettet en forespørsel til Alvdal kommune om å legge tilskudd til en ekstra veterinærvakt i mai måned inn i eksisterende vaktordning, der veterinærene som inngår i vaktavtalen med kommunen godtgjøres etter standard satser for veterinærvakt som til enhver tid gjelder. Henvendelsen fra administrasjonen kom som en følge av at Folldal kommunestyre fattet følgende vedtak den : «Det rettes en henvendelse til Alvdal kommune med forespørsel om å legge tilskudd til ekstra veterinærvakt i mai måned inn i vaktordningen der veterinærene med avtale om vakt godtgjøres etter standard satser for veterinærvakt som til enhver tid gjelder. Kommunen dekker 50 % av ekstrakostnadene hver. Kostnaden ville for 2014 vært kr for hver kommune» Rådmannen mener det er nødvendig å ta opp denne henvendelsen til politisk behandling, sjøl om det blir for tredje gang på forholdsvis kort tid at Alvdal kommunestyre behandler spørsmål vedrørende tilskudd til veterinærene/veterinærvaktordningen: Kort historikk: Den behandlet Alvdal kommunestyre, sak 66/13, en forespørsel fra Folldal kommune om Alvdal kommune ville bidra med kr i årlig driftstilskudd til veterinærene i kommunen. Dette tilskuddet skulle være delvis knyttet opp mot godtgjøring for dobbel bemanning/dobbel veterinærvakt i den travle lammingsperioden i mai. Bakgrunnen for forespørselen var at Folldal kommunestyre den vedtok å gi veterinærene i Folldal et driftstilskudd på kr for 2013, et driftstilskudd som forøvrig har blitt videreført. Alvdal kommunestyre vedtok i sak 66/13 enstemmig at det ikke skulle gis driftstilskudd til klinisk praktiserende veterinærer i Alvdal. (se vedlegg 2) Alvdal kommune Møteinnkalling: Formannskapet Side 11 av 20

12 Sak 18/15 Den vedtok Folldal kommunestyre å bevilge ytterligere kr i kommunalt tilskudd til veterinærvaktordninga i kommunen, dvs. et sesongtilskudd i lammingsperioden forbeholdt veterinærene i Folldal. Veterinærene i Alvdal inngår i samme veterinærdistrikt, og Alvdal Veterinærkontor tok etter vedtaket i Folldal kommunestyre kontakt med Alvdal kommune, og ba kommunen om å vurdere muligheten for å bevilge et likelydende sesongtilskudd til veterinærene i Alvdal. Forespørselen ble lagt fram for politisk behandling, og i sak 26/14 den , vedtok Alvdal kommunestyre å bevilge en økonomisk kompensasjon på kr til veterinærene i Alvdal vaktdistrikt, for å sikre tilstrekkelig veterinær vaktberedskap også i Alvdal i lammingsperioden. (se vedlegg 3). Bevilgningen var en engangsbevilgning, og kommunestyret påpekte i sitt vedtak at spørsmål om ekstra sesongtilskudd måtte være med i senere anbudsforhandlinger om veterinærvakt, vedtakets punkt 3: 3. «Dette må komme med i senere anbudsforhandlinger, når dette er forutsette utgifter hvert år.» Den herværende henvendelsen fra Folldal kommune, datert , dreier seg i sin helhet om det ekstra sesongtilskuddet i lammingssesongen. Folldal kommune foreslår at Folldal og Alvdal kommune yter et likt beløp til et slikt sesongtilskudd, og at ekstra veterinærvakt i mai måned legges inn i den øvrige ordningen for offentlig veterinærvakt i vaktdistriktet. Det foreslås videre at det må nyttes de samme satser som for offentlig veterinærvakt, dvs. de satsene staten og KS fastsetter for denne vaktordningen. Dette betyr at når satsene øker sentralt, vil kostanden til kommunene øke tilsvarende. Gjennom eksisterende veterinærvaktordning ligger det inne midler til en veterinær på vakt året rundt. Etter anbudskonkurranse om veterinærvaktordninga i 2013, inngikk veterinærene i Folldal og Alvdal avtaler med kommunene om deltakelse i vaktordninga for en-3 års periode. De var da kjent med den økonomiske ramma som lå til grunn for vaktordningen. Saksvurdering: Folldal kommune har gjennom sin forespørsel igjen satt fokus på om tilgjengeligheten og vaktberedskapen til veterinærene i Folldal og Alvdal vaktdistrikt i lammingssesongen skal sikres ytterligere gjennom et eget kommunalt sesongtilskudd. Folldal kommunestyre har imøtekommet veterinærenes krav om ekstra bevilgninger til dette formålet i inneværende år, og har bevilget kr i sesongtilskudd for Folldal kommune anmoder imidlertid Alvdal kommune om å gjøre det samme, siden begge kommunene tilhører det samme veterinære vaktdistriktet. Dersom begge kommunene bidrar med sesongtilskudd, er det som tidligere nevnt ønskelig om å legge tilskudd til ekstra veterinærvakt i mai måned inn i eksisterende vaktordning. I eksisterende veterinærvaktordning for Folldal og Alvdal veterinærvaktdistrikt ligger det, som nevnt ovenfor, inne midler til en veterinær på vakt. Det er på grunnlag av denne økonomiske vaktkompensasjonen at veterinærvaktavtalen for Folldal og Alvdal vaktdistrikt er inngått. Veterinærene i vaktordninga har imidlertid i ettertid argumentert med at det er behov for minst 2 veterinærer på vakt i den hektiske lammingsperioden i mai måned, grunnet store avstander og stort arbeidstrykk. De ønsker ikke å være på vakt uten å få økonomisk godtgjøring for det. Side 12 av 20

13 Sak 18/15 Alvdal kommunestyre må derfor ta stilling til om Alvdal vil være med å stimulere til at det sikres gjennomføring av dobbel veterinærvakt i vaktdistriktet Alvdal/Folldal i den travle lammingssesongen som en varig ordning. I tilfelle må kommunen yte ekstra tilskudd slik som i 2014 Alvdal kommunestyre har gjennom sitt tidligere nevnte vedtak i sak 26/14, pkt. 3, i Alvdal kommunestyre den , sagt at det er viktig med god veterinær vaktberedskap for å sikre at bøndene får hjelp ved behov. Sjøl om kommunestyret da bevilget et ekstra sesongtilskudd for lammingsperioden i 2014, vedtok kommunestyret samtidig enstemmig at spørsmålet om økt vaktberedskap må inn i forhandlingene ved neste anbudsrunde for veterinærvakt i vaktdistriktet Alvdal/Folldal. Kommunestyrets vedtak om at ta opp spørsmål om økt vaktberedskap inn i den neste anbudsrunden for veterinærvaktordninga i Folldal og Alvdal, kan for øvrig løses på to måter: Anbudsrunde hvor pris er at av elementene det konkurreres på. Prisen ligger fast, men krav om tilstrekkelig vaktberedskap til enhver tid er med i kravspesifikasjonen ved anbudsutsendelsen. Hvordan neste anbudsrunde skal gjennomføres må være avklart første halvdel av Kommunestyrets ovennevnte vedtak fører med seg spørsmål og konsekvenser som kanskje ikke har vært drøftet godt nok på forhånd. Hvilket prinsipp som skal legges til grunn i anbudsutsendelsen er også betinget av enighet mellom Alvdal og Folldal kommuner, siden kommunene utgjør ett veterinærvaktdistrikt. Denne diskusjonen og grunnlaget for neste anbudsrunde bør etter rådmannens vurdering imidlertid avklares i en ny politisk sak, før ordninga på nytt legges ut på anbud, og ikke blandes sammen med herværende forespørsel fra Folldal kommune. Rådmannen legger i denne saken til grunn vedtaket i sak 26/14, og tolker bevilgningen som en engangsbevilgning. Dette innebærer at det ikke foreligger nye opplysninger i denne saken som tilsier at Alvdal kommunestyre skal gå inn med et permanent sesongtilskudd til veterinærvaktordninga. Det er også viktig å ta med i diskusjonen at veterinærene bare for 2 år siden inngikk avtaler med Folldal og Alvdal kommuner om denne vaktordninga. På det tidspunktet var alle veterinærene klar over hvilken økonomisk ramme som lå til grunn for de inngåtte vaktavtalene. Det er vanskelig å forstå at noen legger inn tilbud på en anbudskonkurranse de ikke ønsker å følge opp Dagens vaktavtaler gjelder fram til , og rådmannen mener derfor at det er prinsipielt riktig å gjennomføre de avtalene som er inngått, med den kompensasjon som ble avtalt. I forbindelse med kommunens vurdering av forespørselen fra Folldal, er det naturlig å skjele til ordningene i våre nabokommuner. Kommuner som Rendalen, Tynset, Tolga og Os har også mye sau, og dermed en travel arbeidssituasjon i lammingsperioden. Rådmannen er ikke kjent med hvordan vaktopplegget er i alle de nevnte kommunene, men landbruksforvaltningen i Alvdal kommune har f.eks. forvaltningsansvar for veterinærvaktordningen i Tynset kommune, og kjenner til rutinene der. I Tynset vaktdistrikt er det veterinærene sjøl som har ansvaret for organiseringa av en nødvendig og forsvarlig Side 13 av 20

14 Sak 18/15 vaktberedskap, innenfor den økonomiske ramma som gjelder for vaktdistriktet. I tillegg til den som har betalt vakt, er det alltid en veterinær på bakvakt, uten godtgjøring, i de mest travle periodene. Det har for øvrig aldri kommet noen henvendelse fra Tynset vaktdistrikt om en doblet økonomisk kompensasjon i den travle lammingsperioden. I Rendalen ytes det statelig stimuleringstilskudd til veterinærene i kommunen grunnet forholdsvis lave dyretetthet. Pga. stimuleringstilskuddet er det ikke mulig å sammenligne direkte med Rendalen. På den annen side nyttes stimuleringstilskuddet blant annet til å leie inn vikarer i travle perioder, men det kjøres ikke dobbel vakt i der heller i den travleste lammingsperioden. Innføring av et fast kommunalt sesongtilskudd til veterinærene i vaktdistriktet Folldal og Alvdal kommuner er også prinsipielt vanskelig å gjennomføre, når et slikt sesongtilskudd i sammenlignbare kommuner ikke har vært etterspurt. På en annen side oppleves det som problematisk, at de to deltakende kommunene i vaktdistriktet skal opptre med ulik tilskuddsordning. Oppsummering Rådmannen viser til diskusjonen ovenfor mht. å innføre et permanent sesongtilskudd i lammingssesongen for å sikre en god nok vaktberedskap i Folldal/Alvdal veterinærvaktdistrikt. Rådmannen kan ikke se at det har kommet fram nye momenter siden formannskapet og kommunestyret i Alvdal behandlet denne saken forrige gang. Den gang konkluderte kommunestyret med at bevilgningen i mai 2014 var en engangsbevilgning, og at spørsmålet mht. sesongtilskudd måtte håndteres på en annen måte enn årlige bevilgninger over driftsbudsjettet. Rådmannen mener videre det er prinsipielt riktig å forholde seg til den vaktavtalen som ble inngått høsten Den inngåtte vaktavtalen samsvarer i stor grad med avtalene som er inngått i sammenlignbare nabokommuner. Det er også et viktig prinsipp at når det er først er inngått en avtale etter anbudsforhandlinger for så kort tid siden som i 2013, må en god nok vaktberedskap løses innenfor den økonomiske ramma som det er inngått avtale om. Rådmannen ser imidlertid at dette også er en prinsipiell og viktig næringspolitisk sak. Det er derfor opp til politikerne å avgjøre om dagens økonomiske ramme til veterinærvaktordningen, dvs. øremerkede midler som kommunene får overført fra staten, er bra nok eller ikke for å sikre en forsvarlig veterinærvaktberedskap i Alvdal og Folldal kommuner hele året. Rådmannen ser helt klart problemet med at Alvdal kommune velger en annen tilnærming for tilskudd enn Folldal i denne saken. Dersom kommunestyret velger å innvilge et tilskudd til vaktordningen, bør dette i så fall gjøres som et engangstilfelle for 2015, med begrunnelse i lik tilnærming fra begge kommunene. Side 14 av 20

15 Sak 18/15 Innstilling: 1. Alvdal kommune, kommunestyret, bevilger ikke et fast årlig sesongtilskudd til veterinærvaktordningen i Alvdal og Folldal veterinærvaktdistrikt. 2. Veterinærene som har inngått vaktavtale med kommunene så sent som i 2013, må sørge for en god nok vaktberedskap innenfor den økonomiske ramma som lå til grunn for avtalene. 3. Spørsmålet om størrelsen på den økonomiske ramma rundt veterinærvaktordningen og innholdet i vaktordningen må avklares før vaktordningen på nytt legges ut på anbud i Side 15 av 20

16 Sak 19/15 Møtebok for Formannskapet Sak 19/15 TILBUD OM Å OVERTA FORVALTNINGSANSVAR FOR VERNEOMRÅDER Arkiv: K12 Arkivsaksnr.: 15/ Saksbehandler: Tale Nedberg Behandling av saken: Saksnr. Utvalg Møtedato 19/15 Formannskapet Andre dokumenter i saken: TILBUD OM Å OVERTA FORVALTNINGSANSVAR FOR VERNEOMRÅDER TILBUD OM Å OVERTA FORVALTNINGSANSVAR FOR VERNEOMRÅDER - SØKNAD OM FORLENGET SVARFRIST TILBUD OM Å OVERTA FORVALTNINGSANSVAR FOR VERNEOMRÅDER UTSETTELSE AV FRIST. Melding om vedtak sendes til Miljødirektoratet, post@miljodir.no Saksopplysninger: Kommunene fikk i brev av tilbud om å overta forvaltningsansvaret av de verneområdene som i dag er forvalta av fylkesmannen. Målet er at kommuner som takker ja til tilbudet, overtar forvaltningsmyndigheten i løpet av Tilbudet om å overta forvaltningsmyndighet omfatter i denne omgang verneområder som ligger innenfor én kommune. Verneområder som ligger i tilknytning til områder som i dag forvaltes av nasjonalpark-/verneområdestyre tilbys overført til det respektive styret. Begrunnelsen er at regjeringen vil styrke det lokale selvstyret og skape bedre forankring for vern. Kommunene vil da bedre kunne se forvaltning av nasjonale naturverdier i sammenheng med lokal planlegging og verdiskaping basert på naturverdier. En forutsetning for at kommunene kan overta forvaltningen av verneområdene, er at de har et robust fagmiljø med nødvendig kapasitet og kompetanse. Kommunene må også ha god forvaltningskompetanse slik at oppgaver og henvendelser håndteres riktig. Det følger ikke med midler for å løse oppgavene så kommunen må selv sørge for å sette av ressurser til administrasjon og saksbehandling. Imidlertid kan det søkes om økonomiske midler til gjennomføring av skjøtsel og tiltak. Oppgavene omfatter for kommunen: Myndighetsutøvelse Skjøtsel og tilrettelegging. Tiltak avtales med lokalt SNO og inngår i bestillingsdialogen Eventuelt å utarbeide forvaltningsplan Alvdal kommune Møteinnkalling: Formannskapet Side 16 av 20

17 Sak 19/15 Dispensasjonsbehandling. Miljødirektoratet er klageinstans Informasjon, herunder kontakt med grunneiere, rettighetshavere mv. Oppfølging av brudd på verneforskrift Rapportering om forvaltningen Opplæring i oppgavene vil bli gitt av Miljødirektoratet og fylkesmannen. For Alvdal kommune er det aktuelt å overta ansvaret for kun ett naturreservat; Vardmoen. Saksvurdering: Rådmannen mener at det i utgangspunktet er positivt med delegering av slikt forvaltningsansvar til kommunen. Dette både fordi det styrker lokalt sjølstyre samt at det følger med faglig interessante oppgaver. Om kommunen overtar forvaltningsansvaret for verneområdene vil det naturlig være enhet for landbruk og miljø som ivaretar oppgavene. Vedrørende kravet om nødvendig kompetanse innehas denne i enheten, i alle fall med noe opplæring/kursing. Fagmiljøet er likevel lite og relativt sårbart. Det er vanskelig å si hvor mye innsats verneområdearbeidet vil medføre, dette vil sannsynligvis også variere noe over tid. Uansett vil det være mer enn dagens innsats. En må da vurdere om det er riktig å ta på seg nye oppgaver som vil medføre konsekvenser for de oppgaver en allerede har ansvaret for. Utmarkskommunenes sammenslutning, USS, mener at overføring av ansvaret må følges opp med konkrete midler til kommunene for å styrke kommunenes insentiver til å påta seg ansvaret for de aktuelle verneområdene. Rådmannen støtter dette. Konklusjon blir dermed at det i utgangspunktet er positivt med delegert ansvar, men det må forutsettes å følge med midler til å utøve ansvaret etterpå. Vedtakets konsekvenser for klima og miljø. Vedtaket har ikke konsekvenser for klima og miljø. Innstilling: 1. Alvdal kommune ønsker ikke å overta forvaltningsansvaret for verneområdet innenfor kommunen på nåværende tidspunkt. 2. Alvdal kommune mener det er positivt med delegering av slike oppgaver til kommunene, men forutsetter at overføring av ansvar må følges opp med konkrete midler. Side 17 av 20

18 Sak 20/15 Møtebok for Formannskapet Sak 20/15 MOTORFERDSEL - SØKNAD OM DISPENSASJON - TRON HG-KLUBB Arkiv: K01 Arkivsaksnr.: 15/ Saksbehandler: Tale Nedberg Behandling av saken: Saksnr. Utvalg Møtedato 20/15 Formannskapet Andre dokumenter i saken: MOTORFERDSEL - SØKNAD OM DISPENSASJON - TRON HG KLUBB Melding om vedtak sendes til Tron HG-klubb, v/ Tor Kåre Sannes, Solbakken, 2500 Tynset Saksopplysninger: Ved søknad datert 1. mars søker Tron Hanggliderklubb v/ Tor Kåre Sannes om dispensasjon fra forbudet mot motorferdsel i utmark for transport med snøskuter langs veien fra Tronsvangen opp til Flattron. Formålet med kjøringa er transport av utstyr og folk i forbindelse med kurs i regi av Tron hanggliderklubb. Arrangementet er avhengig av godt flyvær, slik at det er vanskelig å sette en dato for dette. Det søkes derfor for en periode fra 1. januar til 30. april årene Saksvurdering: Søknaden må vurderes etter lov om motorferdsel i utmark, nasjonal forskrift for bruk av motorkjøretøyer i utmark og på islagte vassdrag og lov om forvaltning av naturens mangfold. Vurdering etter motorferdselloven Formålet med motorferdselloven er at en ut fra et samfunnsmessig helhetssyn skal regulere motorferdselen i utmark med sikte på å verne om naturmiljøet og fremme trivselen. All motorferdsel i utmark skal foregå aktsomt og hensynsfullt for å unngå skader og ulemper for natur og mennesker. I utmark og vassdrag er motorferdsel ikke tillatt med mindre annet følger av denne lov eller vedtak med hjemmel i loven ( 3). Forskrift for bruk av motorkjøretøyer i utmark og på islagte vassdrag 6 fastslår at Kommunestyret eller annet folkevalgt organ som kommunestyret bestemmer (her formannskapet) kan etter skriftlig søknad gi tillatelse til kjøring dersom søkeren påviser et særlig behov som ikke knytter seg til turkjøring, og som ikke kan dekkes på annen måte. Før eventuell tillatelse gis, skal transportbehovet vurderes mot mulige skader og ulemper i forhold til et mål om å redusere motorferdselen til et minimum. Rundskriv T-1/96 sier følgende om vurdering av «særlige behov»: Forhold som må tas med i vurderinga er bl.a. hvilke virkninger motorferdselen vil ha når det gjelder spor i terrenget, støy og forurensning, hvor sårbart området er og konflikter som kan oppstå i forhold til andre interessegrupper og naturmiljø. Den Alvdal kommune Møteinnkalling: Formannskapet Side 18 av 20

19 Sak 20/15 enkelte søknad må også sees i sammenheng med forventet antall tilsvarende søknader og de samlede konsekvenser dette kan gi. Ved vurderinga om det foreligger et «særlig behov», vil det være av betydning om kjøringa er nødvendig og har et akseptert nytteformål eller bærer preg av unødvendig kjøring. Det er formålet med selve transporten som er avgjørende i denne sammenheng. Det er derfor ikke avgjørende om transportøren ser transporten som lønnsom, dersom ikke transporten isolert sett dekker et reelt og nødvendig behov. Hanggliding kan neppe fremstå som et særskilt nytteformål, men er heller ikke som ren turkjøring. Det er en begrenset aktivitet, som ikke lett vil medføre presedens. Transporten skal følge eksisterende vei opp til Flattron, mens bakken fremdeles er snødekket og frosset. Dette vil forhindre kjøreskader. Søker skriver at det er vanskelig å forutsi behov for antall turer, men at dette er så væravhengig at det i realiteten blir et fåtall turer årlig. Det søkes om tillatelse til transport så sent som 30. april hvert år. Normalt er siste dag for transport 20. april, eller 3. påskedag hvis den kommes sist, av hensyn til vilt. Våren er en hektisk og sårbar periode for viltet, slik at transport med snøskuter bør begrenses til et minimum. Rådmannen anbefaler derfor at tillatelse for transport begrenses til 20. april. Påsken kommer innenfor omsøkte periode, noe som kan tilsi at det eventuelt kan oppstå konflikter med folk på ski i området. Søker skriver at transporten foregår i lav hastighet, uten trafikale konflikter med skiløpere. Vurdering etter naturmangfoldloven Etter naturmangfoldloven 7 skal saken vurderes etter 8-12: 8 Kunnskapsgrunnlaget: En mener å ha tilstrekkelig kunnskap om naturverdiene i dette området. Området er klassifisert som registrert viltområde, der vanlige vilthensyn skal vises. Utover dette er det ikke registrert arter eller naturtyper som vil ta skade av transporten. 9 Føre-var-prinsippet: Ikke relevant da en mener at kunnskapsgrunnlaget er tilstrekkelig 10 Økosystemtilnærming og samla belastning: Vurdert og funnet ikke relevant 11 Kostnader ved miljøforringelse skal bæres av tiltakshaver: Vurdert og funnet ikke relevant 12 Pålegg om miljøforsvarlige teknikker og driftsmetoder: Vurdert og funnet ikke relevant Det er ikke registrert sårbart vilt, planter eller annet som vil kunne ta skade av transporten. Ved at transporten foregår på frossen og snødekket mark, vil ikke vegetasjon eller terreng bli skada. Utover dette der det ikke registrert andre arter som vil ta skade av transporten. Vedtakets konsekvenser for klima og miljø. Vedtaket har ikke konsekvenser for klima og miljø. Side 19 av 20

20 Sak 20/15 Innstilling: 1. Alvdal kommune, formannskapet, gir Tron Hanggliderklubb v/ Tor Kåre Sannes dispensasjon fra forbud mot motorferdsel i utmark for bruk av snøskuter til transport av utstyr og personer i forbindelse med kurs. Transporten vil følge veitrasé fra Tronsvangen opp til Flattron. 2. Tillatelsen gis med følgende vilkår: Transporten skal foregå i tidsrommet 1. januar april årene Tor Kåre Sannes, Roy Andre Sannes og Erlend Kalbækken kan benyttes som sjåfører Dispensasjonen må medbringes ved all kjøring, i tilfelle kontroll. Det skal føres felles kjørebok med Alvdal kommune. Kjøreboka fylles ut før kjøring og bringes med i tilfelle kontroll Kjøreboka skal leveres Alvdal kommune etter endt sesong, senest 1. juni All kjøring skal foregå aktsomt og hensynsfullt for å unngå skade og ulempe for naturmiljøet og mennesker 3. Vedtaket er fatta med hjemmel i nasjonal forskrift for bruk av motorkjøretøyer i utmark og på islagte vassdrag 6. Begrunnelsen for vedtaket er at transporten ikke knytter seg direkte til turkjøring, og ikke medfører noen skader eller ulemper overfor dyr, vegetasjon eller mennesker i området. Forholdet til grunneier Dette vedtaket innskrenker ikke den adgang grunneier og bruksberettiget har til å forby eller begrense motorferdsel på sin eiendom etter gjeldende rettsregler. Side 20 av 20