ALTERNATIV TIL VOLD. Forum for rus og psykisk helse i Vestfold Torsdag 11. mai Psykologspesialist Per Stjernelund

Transkript

1

2

3 ALTERNATIV TIL VOLD Forum for rus og psykisk helse i Vestfold Torsdag 11. mai 2017 Psykologspesialist Per Stjernelund

4 VOLD I NÆRE RELASJONER Torsdag kl 13:30 16:30 Program: -Hva gjør det med barna -Den utsatte voksne -Utøveren -Hvordan avdekke vold -Hvordan snakke om vold -Forberedelser -Sikkerhetstenkning -Farevurderinger

5 ALTERNATIV TIL VOLD ATV startet i 1987 Vold i nære relasjoner 11 kontorer i Norge Fire kontorer i Sverige, et på Island, et i Danmark og et på Åland

6 ATV-VESTFOLD Fem psykologer, to psykologspesialister Arbeid med voldsproblemer etter ATV- modellen individuelt eller i gruppe Hovedmandatet til ATV-Vestfold: behandling til utøvere av partner/familievold Tilbud til partner gjennom familievernkontoret Traumebehandling med EMDR Samtaler med familier utsatt for vold Begrenset tilbud til ungdom

7 FILM I skuggan av våldet

8 HVA ER VOLD Vold er enhver maktmisbrukende handling rettet mot en annen person, som gjennom denne handlingen skader, smerter, skremmer eller krenker, og får den personen til å gjøre noe mot sin vilje eller slutte og gjøre noe den vil Isdal, 2000 (Kursiv Råkil)

9 HVA ER VOLD HANDLING: Vold er enhver maktmisbrukende handling rettet mot en annen person, VIRKEMIDDEL: som gjennom denne handlingen skader, smerter, skremmer eller krenker, KONSEKVENS: og får den personen til å gjøre noe mot sin vilje eller slutte og gjøre noe den vil Isdal, 2000 (Kursiv Råkil)

10 KONFLIKT V.S. VOLD VOLD HANDLING: Vold er enhver handling rettet mot en annen person, VIRKEMIDDEL: som gjennom denne handlingen skader, smerter, skremmer eller krenker, KONSEKVENS: og får den personen til å gjøre noe mot sin vilje eller slutte og gjøre noe den vil nå og i tiden framover: LATENT VOLD MAKTMISBRUKENDE: fysisk styrke, kulturgitte rettigheter KRANGEL Kjefte Mase Jeg har rett, du har feil!

11 VOLD I NÆRE RELASJONER OG KJØNN - Menns vold får mer alvorlige fysiske konsekvenser - Drap i nære relasjoner: 9 menn og 1 kvinne er utøver - Kvinner er reddere enn menn - Flere kvinner blir innlagt på sykehus

12 Vold et resultat av Avmakt Avmakt kan være knyttet til en konkret følelsesopplevelse, men også til mange menneskers forhold til eget følelsesliv. På ATV hvor det kommer flest mannlige utøvere av familievold, er avmakt spesielt knyttet til umandige følelser som det å føle seg liten, utilstrekkelig, skamfull, krenket, ydmyket etc.

13 EKSEMPLER PÅ AVMAKT «Jeg holdt ikke ut den skrikinga» (Manglende mestring) «Hun fikk meg til å føle meg motbydelig» (Takler ikke såre følelser eks å føle seg liten og avvist) «Jeg visste ikke hva jeg skulle gjøre, og hun ville ikke høre etter» (Frustrasjon, manglende mestringsstrategi) «Rullegardina gikk ned, jeg vet ikke hva som skjedde» (Manglende kontakt med egne følelser)

14 VOLD Vold kan beskrives som avmaktens motstykke. Vold får utøveren til å kjenne seg sterk og mestrende. Vold blir en måte å snu en avmaktsfølelse til en opplevelse av makt, styrke og kontroll.

15 ULIKE FORMER FOR VOLD - Fysisk vold - Psykisk vold - Direkte og indirekte trusler - Degraderende og ydmykende adferd - Isolering - Kontrollering - Intens sjalusi - Emosjonell vold - Materiell vold - Seksuell vold - Latent vold

16 LATENT VOLD Utøver opplever volden som enkeltstående hendelse. Den utsatte opplever at volden er med hele tiden, i kraft av dens mulighet. Den latente volden kan lett utvikle seg til å bli den dominerende voldsformen for de som utsettes. Risikoen for ny vold vil kunne styre mye av det den utsatte gjør og atferden blir strategisk for å unngå ny vold, eller utløse vold. Den latente volden er ikke kun våre bevisste forventninger om ny vold også kroppen husker tidligere vold og automatiske reaksjoner kan sette kroppen i beredskap ved det minste tegn på fare for ny vold.

17 HVOR UTBREDT ER VOLD I NORGE? kvinner utsettes for vold barn fra 0 18 år utsettes for vold. - Hvert år kommer ca 3000 barn i kontakt med krisesenteret. - Ca % av alle voksne menn reagerer med en eller flere av voldsformene når det oppstår en konflikt i nære relasjoner. - Vold starter ofte i det små. All erfaring viser at volden vil fortsette og bli verre og mer omfattende hvis utøver ikke får hjelp. NIBR-rapporten 2005

18 VOLD ER ET HELSEPROBLEM Alvorlige fysiske og psykiske skader hos alle de involverte

19 VOLDENS OMFANG Familievold kan øke i frekvens og blir mer brutal når en kvinne blir gravid. Vold utspiller seg oftest i småbarnsperioden.

20 SVANGERSKAPET ØKT RISIKO FOR VOLD HVORFOR SKJER DETTE: - Han kjenner seg avvist - Fosteret er en trussel for sjalu partner - Hans usikkerhet og avmakt over ny livssituasjon - Fosteret representerer økt ansvar for partneren - Svangerskapet betyr mer kontakt med hjelpeapparat med økt risiko for avdekking - Endring i kvinnens utseende kan provosere - Svangerskapet kan vekke opplevelser på et ubevisst plan fra egen oppvekst - Menn som reagerer med vold på stress/frustrasjon/avvisning, retter volden mot det som han oppfatter som årsak mors mage, bryst og kjønnsorganer

21 VOLDENS OMFANG Barn oppfatter 80 % av den volden som foregår i familien Ca 50 % av barna har sett og hørt at foreldrene bruker vold mot hverandre Vitne til vold - utsatt for vold

22 VITNEBEGREPET Direkte tilstede (øyenvitner) 50 % av barna - Tilskuer - Griper inn mellom mor og far - Blir involvert av mor eller far - Henter hjelp blir involvert av andre - Beskytter søsken Tilstede gjennom å høre volden - Aggressive ord skrikene gråt/redsel fantasiene angsten utryggheten avmakten Tilstede gjennom å oppleve følgene av volden - De fysiske, psykiske og materielle skadene - Foreldres omsorgsevne Familiekultur - en oppvekst i utrygghet

23 VOLDENS INNFLYTELSE PÅ FAMILIELIVET Volden preger all samhandling Mor og barns atferd organisert rundt det å være snill, grei og pliktoppfyllende for å unngå ny vold Mor og barns adferd er organisert rundt oppmerksomheten mot faresignal. Konstant på vakt holdning i familien Utrygghet som normaltilstand. Mor og barn under konstant stress Mor og barn utsatt for definisjonsmakt. Mor den skyldige, og barna påvirket til å klandre henne. Og til å bagatellisere og minimalisere hans overgrep Barn kan distansere seg fra mor, og bli voldelig mot henne, som et resultat av fars definisjonsmakt

24 FAMILIEVOLD Belastningen med å bli utsatt for vold og overgrep er gjennomgripende og påvirker alle aspekter ved barnets utvikling. Den er ikke bare en erfaring du har med deg, den blir det bakteppet senere erfaringer faller inn i og forstås ut fra. Erfaringen påvirker hjernens utforming og individets psykiske fungering

25 FAMILIEVOLD Barnets utvikling foregår i samspillet mellom barnet og andre personer. I familier med vold blir dette samspillet forstyrret. De første 2-3 årene er en spesielt kritisk periode. Reparasjon er mulig.

26 Trygghetssirkelen Fokus på barnets behov Jeg trenger deg til å.. Støtte min utforskning Pass på meg Vær god mot meg Hjelp meg Fryd deg over meg Beskytt meg Trøst meg Vis godhet for meg Organiser følelsene mine Være der for meg når jeg søker deg Jeg trenger deg til å Cooper, Hoffman, Marvin & Powell

27 Utrygghetssirkel D Jeg trenger deg men du er så skremmende eller skremt så jeg har ingen jeg kan støtte meg til og jeg vet ikke hva jeg skal gjøre Desorganisert tilknytning representerer det forferdelige paradoks når forelderen er kilden til barnets frykt og trygg havn samtidig. Dette paradokset gjør barnet kronisk redd og i fare for å miste emosjonell- og atferdsmessig kontroll, og reduserer tilliten til at forelderen er en kapasitiet Cooper, Hoffman, Marvin & Powell

28 Når jeg er ute av meg (frustrert, tilbaketrukket, sutrete, krevende, ute av kontroll) så er det slik at Reparasjonssirkel Hvordan hjelpe barnet mitt til å tro på at jeg kan sørge for gode løsninger Jeg trenger deg Jeg trenger at du: Er rolig Tar styring Er vennlig Er med meg til vi begge forstår mine følelser (som er for sterke for meg til at jeg kan håndtere de alene) Hjelper meg tilbake på sporet (gi meg en ny mulighet) Jeg greier ikke å håndtere følelsene mine 2000 Cooper, Hoffman, Marvin & Powell

29 KONSEKVENSER Relasjonsvansker og utrygg tilknytning i familier med vold Omsorgsrelasjonen kobles til angst/ frykt Oppmerksomheten rettes mot voldsutøveren Morens affektive intoning overfor barnet reduseres eller forstyrres Mentalisering forstyrres Mangelfull utvikling av følelser

30 FAMILIEVOLD - Traumers betydning for barnets utvikling: - PTSD (Post traumatisk stresslidelse): Symbolske eller direkte gjenopplevelser av traumet som mareritt, lek, selvskading, aggresjon, søvnvansker, hypersensitivitet, angst, frykt eller sinne Tilbaketrekning, holde følelsene på avstand Manglende regulering av følelser og vansker med informasjonsbearbeiding

31 FAMILIEVOLD Traumers betydning for barns utvikling: -Hjernen blir påvirket: Unormalt høy konsentrasjon av kortisol (stresshormon) over tid. Påvirket og redusert vekst av ulike hjernestrukturer.

32

33

34

35 Amygdala

36 VÅRE OVERLEVELSESMEKANISMER Følelseshjernen FARE amygdala -> ALARM! Kortisol

37 VÅRE OVERLEVELSESMEKANISMER Freeze - Når du ikke har en annen utvei Kortisol Fight/flight - Når du skal håndtere en trussel, og tilknytningssystemet ikke kan brukes

38

39 VÅRE OVERLEVELSESMEKANISMER Tilknytning -Å bruke andre til hjelp med trygghet/utrygghet - Når du har trygge mennesker rundt deg Freeze - Når du ikke har en annen utvei Kortisol Fight/flight - Når du skal håndtere en trussel, og tilknytningssystemet ikke kan brukes

40 FORTELLER BARNA? - Hemmeligholdelse - Ensomhet - Utrygghet - Redsel - Uforutsigbarhet - Forsøker heller å unngå volden - Påtar seg skyld - Skam

41 BARNS REAKSJONER PÅ FAMILIEVOLD - Irritabilitet og uro - ADHD - Konsentrasjonsvansker - Forsinket utvikling (bla språk, uten bleie) - Søvnforstyrrelser - Spiseproblemer - Negativt selvbilde - «Stille og usynlig» - Emosjonelt ubehag - Redd for å være alene - PTSD lignende symptom

42 Hva med barna? Påført traumer Fratatt omsorg Redsel Tristhet Sinne ADHD? En oppvekst i utrygghet

43 Avmakt Utvikling av egne voldsproblemer FAMILIEVOLD

44 DEN UTSATTE VOKSNE HVA TENKER HUN?

45 Jeg fortjener det

46 Ingen andre må få vite det

47 Det er min skyld

48 Hadde det ikke vært for at jeg fulgte etter, ville det jo aldri skjedd

49 Jeg er dum (skam) Jeg er stygg (skam)

50 - Det er ingen andre som vil ha meg (skam) - Han har aldri gjort dette mot andre (skam)

51 Hvordan skal det gå med barna hvis vi flytter fra hverandre?

52 Det har bare skjedd noen få ganger Han er nesten alltid snill

53 Det er synd på ham, det er bare jeg som forstår ham.

54 Det jeg opplever er ikke så ille som det andre opplever, de som kommer på krisesenter.

55 Hvordan har den utsatte det? Angst Lav selvfølelse Selvfølelsen er koblet til utøverens bekreftelse Skam Skyld Depresjon Fysisk sykdom Redusert evne til å ta seg av barna

56 HVORFOR GÅR HUN IKKE? Voldsutsatte formidler ofte: -Ambivalens -Skyld og skam -Svekket selvbilde -Frykt -Økonomisk avhengighet -Hensyn til barn og samværsordning -Manglende opplevelse av å være utsatt for vold («jeg har det ikke så ille som de som kommer på krisesenter»)

57 EN HISTORIE OM VOLD Utløser VOLD Spenningsfasen/ Oppbyggingsfasen Honeymoon

58 UTØVEREN

59 EN HISTORIE OM VOLD VOLD Startfasen Oppbyggingsfasen Avmakt situasjonen Skam og skyld

60 VOLDSSIRKELEN Avmaktsituasjonen VOLD Skam og skyld Aktiv glemsel og offerrolle

61 Jeg har forsøkt å gå, men da følger hun bare etter.

62 En gang skled jeg i sokkelesten bortover kjøkkengulvet og dultet borti henne slik at hun falt og slo hodet i kjøkkenbenken.

63 Hun hadde en følelse av å bli kvalt av en pute da jeg rullet henne rundt i sengen.

64 Jeg har aldri brukt vold mot noen andre.

65 Hun virker jo ikke akkurat redd, hun kommer helt opp i ansiktet på meg.

66 Jeg la henne i bakken for å roe henne ned.

67 Barna sov. Jeg passer alltid på at barna ikke er tilstede når vi krangler.

68 Psykisk vold ja, det er det jeg blir utsatt for det.

69 Behandlerens forståelse Hva opprettholder vold? Berettiggjøring hun fortjener det Eksternalisering jeg skal aldri drikke sprit mer Benekting - nei, jeg har aldri slått henne Bagatellisering det ble en krangel og litt knuffing Fragmentering det har bare skjedd noen få ganger

70 Mannen med voldsproblemet Avmakt Anger Skam Skyld Dårlig selvfølelse Redsel for avvisning Egen

71 MANNEN MED VOLDSPROBLEMET Doktorgradsstudie av Ingunn Rangul Askeland ved NKVTS En av fire har en depresjonsdiagnose En av fire har en angstdiagnose En av fire har en rusdiagnose Mange har flere diagnoser Rangul Askeland har brukt journaldata fra 1100 voldsutøvende menn i doktorgradsstudien. 60 prosent av mennene som utfører grov vold har på en eller annen måte vokst opp med vold selv.

72 AVDEKKING AV VOLD I NÆRE RELASJONER Stort underforbruk av offentlige tjenester i forhold til fysiske, psykiske og relasjonelle skader volden medfører Største enkeltstående faktor for å søke hjelp er når kvinnen har bestemt seg for å bryte ut av forholdet. Dette har større betydning enn det faktiske skade omfang av volden (NIBR-rapport, 2005)

73 VOLD Blir synliggjort når krisen er der, legevakt, barnevernvakten og politi Blir synliggjort indirekte gjennom å søke hjelp for plagsomme symptomer uten at volden blir et tema

74 SYNLIGGJØRING AV VOLDEN Volden som skjer hjemme blir sjelden fortalt om. Den viser seg heller gjennom plagsomme symptomer, ved at barnet blir stille og forsiktig, usikkert og nervøst, urolig og/ eller utagerende, sint frustrert, rampete.

75 HVA TRENGER VI SOM HJELPERE - Kunnskap om vold - Kunne fange opp «symptomene» på familievold - Kunne gi et hjelpetilbud til kvinner, barn, ungdom og menn - Inneha spesifikk kunnskap om hvilken hjelp som fungerer og finnes - Kunne snakke om vold med de man møter - Kunnskap om traumer og behandling av de - Kunnskap om sikkerhetsplanlegging/ tenkning - Kjenne tiltakene og tilbudene som partene trenger - Gode holdninger og perspektiver på vold - Få til godt samarbeid mellom tiltakene (eks. psykiatri, barnevern, politi, krisesentre, familievern og ATV) - En haug med penger

76 spør Rutiner om å spørre om volden når mistanken er der; Generell informasjon om at det finnes hjelp, skoler, helsestasjoner, krisesentre, familievernkontor, familievoldskoordinator i politiet, ATV

77 Å «fange opp volden» - Viktigst av alt er å se etter/ spørre om og tenke på vold (i møte med mennesker) - Reaksjoner på vold er normale reaksjoner på unormale forhold (f.eks det urolige barnet, den hysteriske kvinnen, den deprimerte mannen) - Alle parter menn, kvinner og barn vil privatisere og dekke til volden - Screening av vold er nødvendig - Pasienten må se at det er trygt at man blir møtt på en god måte for å klare å fortelle om volden - Feildiagnostisering kan forekomme hvis ikke volden kommer frem (ADHD, PTSD)

78 HVORDAN SNAKKE OM VOLD - Inviter til samtaler selv uten å sette i gang en terapiprosess - Ikke vær redd for hva man «setter i gang» hos personen - Motvirke den forventede forakten gjennom respekt og empati - Si at det er fint at han/hun våger å si noe om dette, og at det ikke kan ha vært lett - Alvorliggjør volden (handlingen ikke døm personen) - Gi ham/henne håp for fremtiden. 20 minutter med deg i dag kan være kimen til en terapiprosess. - Hjelp ham/henne til å se at det er mulig å gjøre noe med - Og at det er hjelp å få

79 GODE FORBEREDELSER TIL SAMTALE NÅR DU HAR FÅTT VITE AT DET ER VOLD HJEMME Snakk først med andre og del din bekymring med kollegaer Søk råd og veiledning hvis du føler deg utrygg, eks. familievernkontor el. ATV Ha kjennskap til hva slags hjelp familien kan få slik at du får formidlet det. Spør deg selv: Hva skjer inni meg nå?

80 GODE RÅD I SAMTALE MED UTSATT HVIS DU HAR FÅTT VITE AT DET ER VOLD HJEMME Beskriv din bekymring Vær så direkte og konkret du kan Formidle at du vil hjelpe og at vold er svært farlig og skadelig både fysisk og psykisk for barn. Fortell om hva slags hjelp som finnes Vær forberedt på at volden kan bli benektet, og gi henne heller en mulighet til å tenke seg om og komme tilbake Still oppfølgingsspørsmål og vær en god en lytter Det er ikke farlig å spørre hvis du tar feil, men det kan være farlig å ikke spørre hvis du har rett

81 HVOR KAN MAN FÅ HJELP? - Krisesenter - Familievernkontor - Familievoldskoordinator - Helsestasjon - Alternativ til Vold

82 KJEKT Å VITE OM Fri rettshjelp Sikkerhetsplanlegging Gode rutiner i politiet, alarm, besøksforbud God kjennskap om vold på familievernkontor, hjelp på bupa Det finnes Alternativ til Vold i Vestfold

83 Å MØTE VOLDSUTØVER - Forbered deg godt, snakk gjerne med en kollega før møtet - Snakk med utøver alene (volden kan være i rommet- fortielse, kan bli farlig for utsatt etterpå) - Våg å spørre direkte, men empatisk, ikke moraliserende eller belærende - Du kan bli utsatt for psykisk vold, utøver kan være god til å snakke for seg (aktiv glemsel) - Hvis han er pappa; innta barneperspektivet, ønske om å være en god far er ofte en motivasjonsfaktor for å ta i mot hjelp.

84 HVORDAN SNAKKE OM VOLD - Spør direkte om vold - Ikke fordømmende - Forståelsesfull - Varm - Lyttende - Støttende - Vær interessert og konkret (hvem, hva, hvor, når og hvordan ikke hvorfor - Spør om detaljer

85 VURDERING AV FARE - Uttalt ønske om å skade seg selv eller andre - Tidligere voldshistorie (omfang, våpen etc.) - Tidligere forsøk/tanker/planer om å skade seg selv eller andre - Tidligere erfaring med vold som et normalisert fenomen (krig, torpedovirksomhet, kriminalitet) - Grad av konkret plan/planlegging av handlingen - Grad av håpløshet for fremtiden - Psykiske lidelser (eks. psykoser) - Grad av depresjon - Tilgang til støttesystemer i hans nettverk (gjeng, torpedo) - Sinne rettet mot seg selv eller andre - Hvilke tilgjengelige alternativer har han? - Bruk av rusmidler/alkohol (Strordeur & Stille, 1989)

86 DEN BESTE HJELP TIL BARN OG DERES FAMILIER SOM LEVER MED VOLD Få slutt på volden Hjelpe mødre til å kunne ta seg av barna Hjelp til utøver for å trygge barns liv og sikkerhet på lang sikt Alle barn trenger å få snakke om sine erfaringer med vold i familien

87