STUDIEHÅNDBOK. Bachelor i ingeniørfag

Transkript

1 STUDIEHÅNDBOK Bachelor i ingeniørfag KRIGSSKOLENSTUDIEHÅNDBOK 1

2 Ledelse og landmakt Innholdsfortegnelse 1. Hilsen fra skolesjefen 2. Velkommen til studier ved Krigsskolen 3. Kort introduksjon til studiet ved Krigsskolen 4. Krigsskolens organisering 5. Krigsskolens avdelingskultur 6. Krigsskolens konsept for offisersutvikling 7. Skikkethet som militær leder (SML) 8. Valg av teknisk spesialiseringsemne 9. Krigsskolens profesjonsstudier 10. Læringsutbyttene for bachelor i ingeniørfag 11. Studiets oppbygning 12. Studiets organisering 13. Beskrivelse av emnene KS Militær lederskapsutvikling Ingeniør Fysikk og mekanikk Energi, miljø og kjemi Byggfaglig innføring Matematikk 1000 Konstruksjonslære Byggeteknikk Geomatikk og statistikk4 Byggematerialer og betongdimensjonering Matematikk 2000 KS Militær Anleggsteknikk (MilAnlegg)0 KS - Militær Geografi (MilGeo) KS - Fordypning 14. Forskning og utvikling (FoU) ved Krigsskolen 15. Juridiske og formelle ordninger for studiet 16. Kvalitetssikring KRIGSSKOLEN

3 17. Studiemiljøet, studentorganisasjoner og -aktiviteter 18. Forkortelser 19. Sentrale grunnlagsdokumenter 20. Adresser STUDIEHÅNDBOK 3

4 Ledelse og landmakt 1. Hilsen fra skolesjefen Velkommen til Krigsskolen! Jeg håper denne studiehåndboken vil være en nyttig veiledning for den utdanningen og utviklingen dere står foran. Krigsskolen er en militær høyskole og Hans Majestet Kongens livavdeling. Skolen er 266 år gammel og landets eldste høyskole. Samtidig driver vi kontinuerlig utvikling, for å sikre at utdanningen er relevant i forhold til Hærens behov for fremtidens ledere. Krigsskolen er selve fundamentet i profesjonsutdanningen i Hæren. Hovedfokus i all utdanning på Krigsskolen er at kadettene skal: - Forstå det særskilte samfunnsansvar vi har som offiserer for bruk av legitim makt for å bidra til trygghet for den norske befolkningen - Opparbeide ekspertise i å planlegge og gjennomføre operasjoner hjemme og ute - Bygge en identitet og et samhold som gir den enkelte styrke og trygghet til å håndtere de svært krevende situasjonene vi må kunne håndtere som offiserer Hærens oppgaver er varierte og stiller store krav til offiserene, og utdanningen har derfor elementer fra en rekke fagfelt. Dere som har valgt ingeniørutdanningen vår, vil ha hovedfokus på dette fagfeltet. Samtidig står kunnskaper og ferdigheter knyttet til den direkte anvendelsen av militær makt i et bredt spekter av operasjoner nasjonalt og internasjonalt sentralt. I vår globaliserte verden er språklige ferdigheter og kulturforståelse en forutsetning for å kunne kommunisere og operere effektivt. Lederutvikling står sentralt i all aktivitet ved Krigsskolen og all virksomhet skal være fundert på Forsvarets verdigrunnlag og våre kjerneverdier; respekt, ansvar og mot. Utdanningen er både teoretisk og praktisk innrettet, og det gir dere kadetter en unik mulighet til å teste ut teorien dere lærer i praksis. Alle praksisarenaene gjør også at jeg mener vi med rette kan si at vi er best på lederutvikling i det norske høyskolesystemet. Som offiserer må vi være forberedt på det uforutsigbare. Vi må fremelske kritisk og kreativ tenkning og i skolesituasjonen må det være rom for å eksperimentere og feile. Hæren og Forsvaret er i kontinuerlig endring i likhet med samfunnet for øvrig. Hærens fremtid er avhengig av offiserer som er forberedt på det uforutsigbare, vi må i enda større grad dyrke en innovativ organisasjon, som tør å utfordre det bestående og gå nye veier for å høste ny kunnskap for å møte fremtiden. Både videreutviklingen av offisers og sersjantkorpset, de teknologiske trendene vi ser foran oss og ikke minst det stadig mer komplekse stridsfeltet vil kreve mye av oss. 4 KRIGSSKOLEN

5 Dere er også et historisk kull. Det siste kullet som starter på den nåværende utdanningsmodellen ved Krigsskolen. Krigsskolen er nå overført fra Hæren til Forsvarets høgskole, og vi arbeider nå med å tilpasse utdanningen til de kommende kullene som kommer etter dere. Dette vil også påvirke det utdanningsløpet dere har startet på, men det er for tidlig å si hvilke konsekvenser det vi ha for dere. Jeg lover å komme tilbake med fortløpende informasjon om prosessen i den pågående utdanningsreformen i Forsvaret. For at dere skal få mest mulig ut av tiden her ved Krigsskolen oppfordrer jeg til at dere engasjerer dere aktivt både faglig og sosialt. Lykke til med studier og kadettlivet for øvrig, jeg ser fram til å bli kjent med dere! Erlend Bekkestad Oberst/Skolesjef STUDIEHÅNDBOK 5

6 Ledelse og landmakt 2. Velkommen til studier ved Krigsskolen Du har valgt å begynne å studere ved Krigsskolen, og dette er studiehåndboken som forsøker å fortelle deg noe av hva som skal læres og hva som skal skje. Studier på Krigsskolen har som alle andre studier et pensum som du må tilegne deg, men like viktig er det at du gis tid til å utvikle deg i konfrontasjon med alt det du møter av kunnskaper og ferdighetskrav. Jeg har valgt ordet konfrontasjon, ikke for å fremme konflikt, men for å understreke at du både må la deg utfordre, og at du må utfordre det eller alle de som presenterer deg for noe nytt og fremmed. Å studere handler nemlig ikke bare om å ta til etterretning alt det du får presentert, men om å legge kunnskap til grunn for det du skal lære med krav til teori, analyser og diskusjon. Men som fremtidig offiser skal du ikke bare kunne, basert på det du har tilegnet deg av kunnskap og ferdigheter, men du må også ha utviklet deg til en leder som kan ta ansvar for dine handlinger og aktuelle oppdrag. Det er derfor dine studier på Krigsskolen er systematisk innrettet mot militære oppgaver og oppdrag, og skolen hele tiden er så opptatt av hvem du er og hvordan du utvikler deg. Å studere skal være en grenseoverskridende erfaring for deg som kadett. Du vil møte mye nytt, du vil bli utfordret til å mene noe og dine meninger vil bli utfordret. For Krigsskolens kollegium som har ansvar for å utvikle kadetter til ledere i den militære profesjon, handler det ikke bare om «å snu bunken», men om å finne nye og bedre veier til læring og utvikling for akkurat deg og dine medkadetter. Du hører fremtidens forsvar til, og du bør se det du lærer og erfarer også i et slikt perspektiv. Vi på Krigsskolen kan nok mye om hvordan Forsvaret har vært, og gjør oss systematiske tanker om hvordan den bør bli, men hva den blir til i fremtiden, er du med på å bestemme. Lykke til med en spennende og utfordrende studietid ved Krigsskolen. Tor-Erik Hanssen Dekan 6 KRIGSSKOLEN

7 3. Kort introduksjon til studiet ved Krigsskolen Studiehåndboka (SHB) utarbeides for å gi en beskrivelse av offiserdannelsen med sitt faglige og praktiske program slik dette er organisert i et utdanningsløp med semestre og emner, samt aktiviteter som bygger kultur, identitet og samhold. Kort sakt veien som skal føre deg frem til ditt fremtidige virke som offiser. Kontrakten: Studiehåndboka beskriver innholdet og organiseringen av den treårige offisersutdanningen, og kan betraktes som en gjensidig kontrakt. Krigsskolen som høyskole forplikter seg til å tilby deg det læringsutbyttet som er beskrevet her, og du som kadett forplikter deg til å gjennomføre utdanningen og utføre de aktiviteter som er knyttet til den. Gyldighet: Krigsskolen utvikler ny studiehåndbok hvert år dette som et resultat av skolens kontinuerlige utviklingsarbeid. Hver SHB er gjeldende for det året den gis ut for, uansett hvilket semester kadettene er i. Unntaket er de gjennomgående emnene disse gjennomføres slik de er beskrevet i kullets første SHB. Dette gjelder også emnet Ledelse av operasjoner (LAOP) som påbegynnes i 2. semester og følger planen beskrevet i kullets første SHB også for semester 3 og 4. Merk likevel at det kan bli endringer i emner, særlig mht vurderingsformer og bruk av karakterskala. Omstilling: Forsvarets utdanninger er inne i en omstillingstid. Kullet som starter opp offisersutdanning høsten 2017 er derfor det siste kullet som skal følge studieordningen av Ny offisersutdanning, også for ingeniører, (etter reformen) vil starte høsten Beskrivelsen av dette studieløpet foreligger først ved studiestart neste år. Emnene: Alle emner er gitt en unik kode denne koden indikerer hvilken linje og hvilket kull den gjelder for, samt koden for det enkelte emne. Eks: Koden KSIng16191forteller at emnet retter seg mot Krigsskolens operative linje (KSO), for kull (16-19), og emne 1 (Lederutvikling ingeniør). For tidligere kull er utdanningsløpet beskrevet i tidligere studiehåndbøker. Det er imidlertid gjort få endringer i studieprogrammet for KS Ingeniør for kommende gjennomføring, så denne SHB gjelder i stor grad for alle kull. Gyldighet er definert for alle emner gjennom emnekoder som tilsier hvilke kull emnebeskrivelsen gjelder for. Krigsskolen er i ferd med å flytte sine emnebeskrivelser over på digital plattform, EMWEB, med beskrivelse av emnenes innhold og gjennomføring, samt pensum og vurderings- og eksamensordninger. Studieåret vil SHB og EMWEB derfor være overlappende. Krigsskolen er ikke helt som andre høyskoler, men kunnskapsnivået og læringsrammen holder samme akademiske kvalitet som ved alle andre akkrediterte høyskoler i Norge. Innholdet i utdanningen ved Krigsskolen medfører derimot mye mer enn ved en hvilken som helst annen høyskole, ikke minst mye ansvar og dertil strenge krav. Du skal både bestå en utdanning på bachelorgradsnivå, samt vise deg skikket til å bli offiser. Dette stiller helt spesielle krav til deg, men gir deg også unike muligheter til læring og selvutvikling. Offisersutdanning: Det forventes mye av deg som offiser, både mens du er her på Krigsskolen og i tjenesten som følger. Her på Krigsskolen vil du nyte godt av tett veiledning og oppfølging, men må også tåle et ganske nærgående og granskende blikk vedrørende din personlige og profesjonelle utvikling. Det finnes rikelig med arenaer der du får muligheten til prøve deg i offisersrollen. Du får prøvd både ditt STUDIEHÅNDBOK 7

8 Ledelse og landmakt lederskap og ditt følgeskap, og din evne til å være medmenneske vil utvikles. Vi har forventninger til deg, og disse vil vi være tydelige på slik at du kan både øve og prestere når det er tid for det. Vurderingen omfatter både vurdering i de faglige emnene og en karakter i skikkethet som militær leder (SML). For å få godkjent grunnleggende offisersutdanning (GOU) må du bestå både fageksamener og SML. Faglig innhold: Krigsskolen hviler på en solid tradisjon som utgjør grunnstammen i profesjonen vår. Prinsippene for ledelse som det undervises i ved skolen i dag er en god blanding av godt utprøvde teorier og metoder, samt nyere kunnskap innhentet i det moderne storsamfunnet. Metodene for læring vil endre seg i takt med tiden, og Krigsskolen bestreber seg på å være både kritisk og innovativ til egen undervisningspraksis. Læringsutbytte: Krigsskolens faglige innhold er dokumentert i skolens samlede emneplaner. Det viktigste du skal merke deg er imidlertid utdanningens læringsutbyttebeskrivelser. Disse beskriver både det akademiske kompetansenivået, og hensikten med offisersutdanningen: å utvikle offiserer til den militære profesjon ved å gi kadettene kunnskapene, ferdighetene og holdningene (den generelle kompetansen) de trenger for å virke som offiserer i møte med alle profesjonens roller, forventninger og utfordringer. Vårt beste råd til deg er at du bruker tid i starten til å sette deg inn i hva Krigsskolen er, og hvordan vi ønsker å tilrettelegge for din utvikling til en best mulig offiser både akademisk, emosjonelt, praktisk og fysisk. Kvalitet og relevans: Både som høyskole og som militær avdeling setter Krigsskolen høye krav til seg selv. I dette ligger en evalueringskultur som innebærer at vi alltid er villige til å vurdere våre målsettinger, resultater og ikke minst utdanningens kvalitet og relevans. Dette er vårt viktigste grunnlag for utvikling. Ta vare på Studiehåndboka, og bruk den flittig! 8 KRIGSSKOLEN

9 4. Krigsskolens organisering Seksjoner og faggrupper Krigsskolen er inndelt i fem seksjoner: Stab, Studieseksjonen, Utdanningsseksjonen, Kompetanseseksjonen og Operasjon Støtte. Hærens Befalsskole (HBS) er en underavdeling av Krigsskolen. Staben har ansvaret for Krigsskolens drift, og er organisert som en normal stab med en stabssjef som leder, og med funksjonsrettede roller innenfor personelltjeneste, sikkerhetstjeneste, utdanningsog aktivitetsplanlegging, logistikktjeneste, sambandstjeneste, virksomhetsstyring og økonomi. Krigsskolepresten er en del av staben. Studieseksjonen har personell- og forvaltningsansvaret for kadettene, samt ansvar for å støtte utdanningen. Studieseksjonen består av kulledelsene (KS Operativ, KS Ingeniør, KS GOU og VBU) og Læringsfronten Hvert kull ledes av en avdelingsforstander. Alle kullene er kommandomessig underlagt sjef Studieseksjonen. Læringsfronten har ansvaret for å ivareta utdanningens direkte støttefunksjoner, samt drift og forvaltning innenfor egne fagspesifikke ansvarsområder. Utdanningsseksjonen planlegger og gjennomfører utdanningen og har ansvaret for Forskning og utvikling (FoU). Seksjonssjef Utdanningsseksjon har det faglige og koordinerende ansvaret for programnivået i studiet. Seksjonen er organisert med fire faggrupper som har faglig og koordinerende ansvar for emnene. Disse faggruppene er: Faggruppe for militært lederskap og taktikk (MLT) har ansvaret for fagene ledelse og taktikk ved skolen. Faggruppen har ansvaret for emnet Leder- og lederskapsutvikling som er gjennomgående over tre år, og Ledelse av operasjoner som er det største emnet i 2, 3 og 4 semester. Faggruppe for militærteori, jus, internasjonale relasjoner og kommunikasjon (MJIRK) har ansvaret for emnene Profesjonsgrunnlaget og Metode. I tillegg bidrar MJIRK inn i emnet Ledelse av operasjoner med fagene engelsk, interkulturell kommunikasjon, strategi, militærteori, historie, etikk, jus og internasjonal politikk. Faggruppe for militær teknologi og ingeniørfag (MI) har ansvar for Krigsskolens ingeniørprogram, samt militær teknologi for KS Operativ. Her inngår også et overordnet ansvar for teknologikoordinering Faggruppe for militær trening, utdannings- og virksomhetsledelse (MTUV) dekker et bredt register av skolens emner og fag, og har ansvaret for gjennomføring av emnene Militær trening, skyte- og våpen-undervisning, Virksomhetsledelse og Utdanningsledelse, praksisgjennomføringer, samt organisering av emnet Fordypning med bacheloroppgaveskriving, OJT og Fagkurs.. Kompetanseseksjonen støtter skolesjef med strategisk arbeid tilknyttet Krigsskolen som militær høyskole, har ansvar for kompetansebygging, kvalitetssikring av utdanningene, gir støtte til faglige forsknings- og utredningsprosjekter, og samarbeid med eksterne samarbeidsparter på vegne av skolen. Seksjonen består av dekan, kvalitetsleder, forskningsleder som har ansvaret for administrering av Krigsskolens (FoU) samt senior og junior stabsoffiser som har ansvar for utvikling, oppfølging av prosjekter og utredningsarbeid. STUDIEHÅNDBOK 9

10 Ledelse og landmakt Den interne organiseringen rundt kullene Studieseksjonen De tre ingeniørkullene er tildelt en avdelingsforstander. Avdelingsforstander KSING har ansvar for å følge opp de tre kullene og hver enkelt kadett.. Kullsjefen vil følge kullene sine i mye av undervisningen, og har ansvar for å legge til rette for at utdanningsaktiviteter er balansert opp mot kulturelle, tradisjons og sosiale arrangementer gjennom utdanningsløpet. Et av de viktigste ansvarsområdene er å følge opp den enkelte kadetts utvikling som offiser og militær leder, herunder SML-vurderingen. Denne er tett knyttet til lederutviklingen og verktøyene som gis under studiet. Under Studieseksjonen ligger også Læringsfronten som består av TDP teknisk og digitalt støtte og produksjon, biblioteket, studieadministrasjonen, samt simulatorfunksjonen Taktisk ledertrener (TLT). Utdanningsseksjonen Semester- og emneansvarlige: Semesteransvarlig har det koordinerende ansvaret for gjennomføring av undervisningen i aktuelt semester. Hvert emne har også sin emneansvarlig. Vedkommende har det faglige ansvaret for undervisningen i emnet. Gjennomføringen av undervisningen forestås av faglærere og/eller instruktører, og det kan være flere faglærere/instruktører innen samme emne. Teamene: Krigsskolens studiemodell legger opp til en tverrfaglig gjennomføring av alle emner. For å organisere dette nedsettes team knyttet til hvert kull for hvert semester/emne. Deltakerne i teamet er bestemt av hvilket emne som gjennomføres til enhver tid. Teamet vil med andre ord ikke ha en statisk sammensetning, men være tilpasset kull og semester. Kadettrepresentasjon: Det er oppnevnt kadettrepresentanter både i Læringsmiljøutvalget, Studieplangruppa og i teammøtene. 10 KRIGSSKOLEN

11 5. Krigsskolens avdelingskultur Krigsskolens avdelingskultur Kultur er en stor del av den militære profesjonen og en viktig faktor for at militære avdelinger skal kunne fungere sammen i krevende situasjoner. Militære avdelinger har derfor gjennom alle tider bygget opp under avdelingsfølelser og bånd. Krigsskolen skal utdanne offiserer først og fremst til Hæren, og vektlegger derfor kultur bygging knyttet til Hærens tradisjoner, men også til Forsvaret generelt. Krigsskolens visjon er «Offiserer for fremtiden», og formålet er å levere lederutvikling på sitt beste. Skolen legger vekt på Forsvarets verdigrunnlag: Respekt: Respekt for menneskeverdet er vår moralske plikt som skal komme til uttrykk i holdninger og handlinger. På Krigsskolen vil vi vise anerkjennelse og omsorg for hverandre. Grunnlaget for respekt er selvrespekt. Selvrespekt og integritet gir styrke og moralsk mot til å handle i vanskelige situasjoner. Respekt for mangfold og ulik erfaringsbakgrunn er en forutsetning for et sunt samarbeidsklima på tvers av fagtradisjoner og kompetanseområder. Vi skal respektere kunnskap og kunnskapsutvikling for å tilstrebe kvalitet og relevans i utdanningen. Ansvar: Forsvaret er gitt tillit til å forvalte samfunnets ytterste maktmidler. Denne tilliten fordrer ansvarlighet i all oppdragsløsning. Utdanningen ved Krigsskolen skal fremelske den enkeltes evne og vilje til å ta ansvar for oppdraget, for andre og for seg selv. Alle har ansvar for egen læring og utvikling. Ansvarlighet utvises gjennom reflekterte handlinger, ord og valg i skolehverdagen, så vel som i operasjoner. Krigsskolen vil dyrke fram ansvarsglede hos kadetter og ansatte. Mot: Ledelse og deltakelse i løsning av Forsvarets oppdrag krever mot og ydmykhet. Krigsskolen skal være en arena for å oppøve mot til å utfordre egne grenser, etablerte oppfatninger og vante forestillinger. På Krigsskolen ønsker vi å utfordre etablerte sannheter. Vi skal vise evne og vilje til å utfordre egne grenser fysisk, mentalt og intellektuelt, og ha mot til å stå for egne valg. Overordnede hovedmålsettinger og veivalg: 1. Krigsskolen skal være navet i utviklingen av profesjonen i Hæren. 2. Krigsskolen skal være den ledende akkrediterte høyskole med praksis- og teoribasert lederutdanning på bachelornivå. 3. Utdanningen skal baseres på anerkjent forskning. Krigsskolens strategi gjengis i de årlige kvalitetsrapportene og kan leses i fulltekst der. På Krigsskolen vil vi hele tiden strekke oss mot kjerneverdiene. Profesjonen vår krever en høy etisk standard og derfor skal vi kontinuerlig arbeide mot å kalibrere vårt indre moralske kompass. Evne og vilje til oppriktig å anerkjenne hverandre, respektere og dra veksler på ulikhetene som ligger i Krigsskolens samling av kompetente individer, skaper synergier vi ikke kan la gå fra oss. Den enkelte er medansvarlig for at vi bygger en sunn og inkluderende avdelingskultur og et konstruktivt læringsmiljø ved skolen. STUDIEHÅNDBOK 11

12 Ledelse og landmakt Krigsskolens avdelingskultur er myntet på en lang historie som den eldste utdanningsinstitusjonen i Norge. For å gjenskape noe av denne historien, samt våre forfedres bragder og seiere velger hvert kull ved Krigsskolen et kullnavn fra en av våre militære forfedre, som skal være med på å danne grunnlaget for kulturen og verdiene kullet bygger på gjennom utdanning. Avdelingskultur bidrar til trivsel, samhold og fellesskap. Krigsskolens sosiale arenaer, øvelser, konkurranser og utvekslinger i inn og utland er med på å bygge samhold og trivsel internt, så vel som med andre skoler. Dette stiller krav til skolen, dets ansatte og kadettene å være inkluderende gjennom å bidra til informasjonsdeling og sørge for at alle arenaer er åpne tilbud for alle. Stor takhøyde og aksept for mangfold er en forutsetning for trivsel og utvikling. Avdelingskultur handler om å skape troverdighet til det man skal være en del av. Troverdighet skapes gjennom tilstedeværelse, tillit til de som skal lede og kollegene. Hærens Krigsskole skal også være myntet på Hærens avdelingskultur og profesjon for å skape troverdighet i utdanningen. Disiplin er en stor del av militær kultur og derfor også utdanningen, og i noen settinger en forutsetning for å skape avdelingskultur. Krigsskolen representerer en utdanningskultur med høyt tempo og tidvis høyt press, dette for å gjenskape noe av det som representerer profesjonen. Disiplin speiles gjennom kadettenes evne til å yte sitt beste både for egen utvikling, men også for andres utvikling og fellesskapets beste. Arenaer som er med på å skape avdelingskultur på Krigsskolen er paradeoppdrag, Krigsskolemesterskap, nasjonalt og nordisk kadettstevne, sosiale arenaer som KS Årsdag og Den Gylne Løwe, i tillegg til arenaer gjennom Kadettsamfunnet både faglig, sosialt og på idrettsarenaen. Krigsskolens primære kulturelle arenaer: Parader Krigsskolen er Hans Majestet Kongens senior livavdeling. Krigsskolen stiller paradestyrke i forbindelse med Stortingets høytidelige åpning og ved statsbesøk. Trening i sluttet orden gjennomføres både i og utenfor skoletid. Utveksling med andre krigsskoler Krigsskolen gjennomfører utveksling med de prioriterte samarbeidsnasjonene til Forsvaret. Dette er først og fremst de nordiske statene, samt Latvia, Ukraina og Nederland. Utvekslingene bidrar til å utvikle faglige, kulturelle, og sosiale erfaringer som er en del av kadettenes personlige utvikling ved Krigsskolen. Kadettene har tjeneste som vertskadetter når Krigsskolen har besøk i forbindelse med utvekslingen. 12 KRIGSSKOLEN

13 I tillegg til disse faste avtalene mottar Krigsskolen årlig en rekke invitasjoner til kadettball og andre arrangementer med både sosialt og faglig innhold. Deltagelse på kadettball har normalt blitt gjennomført hos krigsskolene i Danmark, Sverige, Finland og Latvia, og det er da et mindre antall kadetter som deltar. Kadettballene bidrar til økt kulturforståelse og nettverksbygging blant de deltagende nasjoner. FN-kadett Utvekslingen til den faste delegasjonen til FN i New York (NORDUN) har vært gjennomført siden 2009 og har som hensikt å øke FN-kunnskapen hos norske offiserer, samt å gi en tilbakeføring av kunnskap om FN-systemet til Krigsskolen. Én kadett får mulighet til denne utvekslingen årlig som del av emnet Fordypning. Øvelse Ingeniøroperasjon del 2 Øvelsen Ingeniøroperasjoner del 2 gir ingeniørkadettene grunnleggende opplæring innen Airfield Damage Repair. Tradisjonelt har den blitt gjennomført i USA. Øvelsen er nødvendig for å oppnå de fastsatte læringsutbyttene i ingeniørutdanningen, og samarbeidet gir i tillegg en bonuseffekt gjennom kulturforståelse, og kjennskap til det amerikanske forsvaret. Nasjonalt kadettstevne (NAKA) og Nordisk kadettstevne (NOKA) Nasjonalt kadettstevne er normalt et årlig arrangement i samarbeid med Sjøkrigsskolen (SKSK) og Luftkrigsskolen (LKSK). Hensikten med NAKA er økt samhandling og integrasjon mellom forsvarsgrenene. De tre krigsskolene møtes til idrettslige konkurranser etter et fastlagt regelverk. Arrangementet går på rundgang mellom skolene. Deltakerne kan komme fra alle Krigsskolens kull, og de plukkes ut av idrettskontoret i samarbeid med Idrettslaget Krigsskolen (ILKS) ut fra prestasjoner i konkurransegrenene. Nordisk kadettstevne er et samarbeid med de nordiske krigsskolene som er beskrevet i Letter of agreement, som sier følgende: The purpose of the Nordic Cadet Meeting is to increase the friendship between the participating Cadets from the Nordic Military Academies and to prepare for international operations. Nordisk kadettstevne arrangeres normalt årlig, der arrangøransvaret går på rundgang mellom de nordiske krigsskolene. Rammene rundt arrangement er idrett og faglig utveksling. Hensikten er å forstå mer av de andre nasjonenes kulturelle og sosiale utfordringer. Videre står faglig erfaringsutveksling sentralt under arrangementet. STUDIEHÅNDBOK 13

14 Ledelse og landmakt 6. Krigsskolens konsept for offisersutvikling Offisersutvikling er betegnelsen på Krigsskolens helhetlige dannelsesprosess for å utvikle yngre ledere til Hæren. Målet med offisersutviklingen er å bygge offiserskompetanse. Offiserskompetanse må sees i forhold til de rollene en offiser skal beherske, og ved Krigsskolen vektlegges rollene: troppefører, utdanningsplanlegger og forvalter. Alle rollene reflekterer den militære profesjon, men det er troppeførerrollen som tydeliggjør profesjonens kjerne: ledelse av operasjoner. Offiserskompetansen er profesjonsspesifikk. Den rommer et bredt spekter av kunnskaper, ferdigheter, verdier og holdninger, og danner forutsetning for å lede militære avdelinger. Krigsskolen skal utdanne offiserer som identifiserer seg med den militære profesjon, som er i stand til å ta sitt ansvar gjennom ekspertise forankret i profesjonens verdier, og som med mestringstro under alle former for oppdragsløsning på en troverdig og selvstendig måte viser evne og vilje til å lede seg selv, andre og avdelingen i militær oppdragsløsning. Dette krever at den enkelte er trygg på seg selv og sitt lederskap (selvkompetanse), behersker å utvikle og vedlikeholde gode relasjoner (sosialkompetanse) og har nødvendige kunnskaper og ferdigheter (fagkompetanse) for å mestre de militære oppgaver og oppdrag som kreves (offiserskompetanse). Skolen legger til rette for tverrfaglige og praksisnære arenaer for offisersutvikling, der kompetanse utvikles gjennom en rekke varierte utviklingserfaringer. Eksempelvis kan troppeføreren utvikles ved å trene på trefninger. Disse arenaene kombinerer teori, praksis og personlig utvikling. Erfaringen antas å være mest effektfull når den forsterkes av utviklingselementene utfordring og støtte, samt vurdering. Til sammen danner dette grunnlag for kadettenes erfaringslæring, og en kontinuerlig utviklingsprosess for å bli en god offiser. 14 KRIGSSKOLEN

15 Les mer i Konsept for Offisersutvikling, Krigsskolen 2015 STUDIEHÅNDBOK 15

16 Ledelse og landmakt 7. Skikkethet som militær leder (SML) Krigsskolen er gjennom Reglement for utdanning i Forsvaret (RUF) pålagt kontinuerlig å vurdere den enkelte kadetts SML. Hvordan Krigsskolen gjennomfører dette, er detaljert beskrevet i SOKS 707. Skikkethet som militær leder favner i praksis alt kadettene gjør i tiden på Krigsskolen. Tjenesteuttalelsen brukes for å fremstille vurderingen av SML. Tjenesteuttalelsens elementer: lederskap generelt, ansvar, samarbeid og kommunikasjon, faglig dyktighet, vurdering, forvaltningsansvar, språkføring, kreativitet, mestring og helhetsoversikt er sentrale for å beskrive vurderingene gjort i SML. Karakteren i SML gis på tjenesteuttalelsens hovedinntrykk. Krigsskolen bruker tjenesteuttalelsen for fastsettelse av karakter fordi den nyttes som et felles vurderingsverktøy for alt personell i Forsvaret, og skal gi en helhetlig vurdering av den enkelte offiser. Det presiseres at det ikke er om å gjøre å foreta seg mest mulig, men å levendegjøre verdigrunnlaget i alt man gjør på en troverdig og best mulig måte. Det er altså mulig å få beste karakter i SML uten eksempelvis å ha verv i Kadettsamfunnet. Karakteren i SML vil sammen med karakteren i de ulike emner gi grunnlaget for bestått bachelor og GOU-status. I praksis betyr dette at kadettene både må bestå eksamener og få bestått karakter i SML for å få GOU-status. Dersom en kadett vurderes til ikke å være skikket, vil han eller hun bli frabeordret. Rutiner som følges frem mot en eventuell frabeordring kan studeres i SOKS 707. Tjenesten på Krigsskolen deles inn i fire områder. Disse konkurrerer ikke med hverandre, men er gjensidig forsterkende deler som følger hverandre gjennom Krigsskoleutdanningen. Alle fire områdene tas hensyn til når SML skal vurderes. 1. Studier. Dette er utdanningen som foregår i emner som beskrevet i studiehåndboka, og som gir karakter på vitnemålet. 2. Forvaltning. Dette er nødvendig forvaltning av personell, materiell, økonomi, og EBA. Eksempler på kadettenes deltakelse er kull-adm.off, DHO, IK/KK tjenesten, samt drift av ulike arrangement ved skolen. 3. Arbeids-/læringsmiljø. Dette er aktiviteter og tiltak for å sikre et godt arbeidsmiljø og trivsel for kadetter og ansatte. Kadettsamfunnet er en stor del av dette. 4. Kultur og tradisjoner. Dette er ivaretakelse av Krigsskolens og Hærens kultur og tradisjoner og oppdraget som Kongens livavdeling, herunder for eksempel Stortingets åpning, utvekslinger, takt- og tonekurs, tradisjonsbærere, oppstillinger og 17. mai. 16 KRIGSSKOLEN

17 Offisersutviklingen - der SML og fagplanen møtes Offisersutvikling handler om å utvikle offiserskompetanse i interaksjon med selvkompetanse, faglig kompetanse og sosial kompetanse. Krigsskolen vurderer om den enkelte har oppnådd offiserskompetanse, og dermed om man er skikket som militær leder, gjennom tjenesteuttalelsen. Vurdering av SML skjer i teamet rundt kadetten og ved bruk av tjenesteuttalelsen. Det er teamet som sørger for at kadetten får prøvd seg på de riktige arenaer slik at han/hun får de riktige erfaringer. SMLvurderingen er en kontinuerlig prosess. Det gis foreløpig karakter i SML etter 2. og 4. semester. Utover dette er ambisjonen å gjennomføre statussamtaler etter hvert semester. Disse samtalene må ses i sammenheng med den veiledningen og lederutviklingen som finner sted ifm praksisarenaer og andre arenaer på Krigsskolen. Sjef for Studieseksjonen er ansvarlig for tjenesteuttalelsen og dermed ansvarlig for vurderingen om hvorvidt kadetten er skikket som militær leder. Vurderes kadetten til ikke å være skikket som militær leder, vil det bli behandlet i skoleråd (se kap. 15). Figur 8.1: Vitnemål fra Krigsskolen består av både skoleresultatene fra studiene og skikkethet som militær leder. SML omfavner områdene studier, forvaltning, arbeids- og læringsmiljø og kultur og tradisjoner. STUDIEHÅNDBOK 17

18 Ledelse og landmakt 8. Valg av teknisk spesialiseringsemne Kadettene vil ila 3.semester gjennomføre et valg knyttet til Hærens behov innen de ulike spesialiseringsemner. Det er HST som beslutter hvor mange plasser det er for hvert emne, basert på fagsjef ingeniørs innspill. Kriteriene som legges til grunn for våpenvalget er knyttet til primært to faktorer; eventuell bakgrunn, fagkompetanse og erfaring ved oppstart Krigsskolen og hvor viktig denne er for Hæren i det videre løp, samt skolekarakterer oppnådd i studiet frem til 3.semester. 18 KRIGSSKOLEN

19 9. Krigsskolens profesjonsstudier Mål for grunnleggende offisersutdanning og bachelor i ingeniørfag Kompetanse Etter fullført Krigsskole skal offiseren være i stand til å føre en ingeniøravdeling i Hæren. Med å føre en slik avdeling mener Krigsskolen å ha ansvaret for alt i og rundt avdelingen, fra å lede den i strid, via dens kultur og verdier, til å beherske de teknologiske utfordringer en slik avdeling kan stå ovenfor. Offiseren skal forvalte Statens voldsmonopol. Han eller hun skal også beherske den militære profesjonens kjernekompetanse, tilstrekkelig til både å mestre første tjenestestilling, og til å utvikle kompetansen videre. En sterk profesjonsidentitet skal være utviklet. Profesjonens verdier skal ha blitt en integrert del av den enkeltes identitet og skal være en rettesnor i tjenesten. Utvikling av forståelse og verdier skal prioriteres i utdanningen. Utvikling og danning av offiserens langsiktige potensiale skal under studiene på Krigsskolen veie tyngre enn forberedelser rettet spesifikt mot første stilling etter Krigsskolen. Neste anledning til tung fordypning i militær kjernekompetanse vil for noen være på militær master eller stabsskole (videregående offisersutdanning), noe som kan komme opptil 20 år etter Krigsskolen. Dette er ikke aktuelt for alle, og Krigsskolen er derfor det viktigste stedet for å tilegne seg verdier, kunnskap, forståelse og holdninger for hele karrieren. Krigsskolen gjennomføres tilstrekkelig tidlig i karrieren til at det er mulig å utvikle den enkelte kadett sin skikkethet som offiser og militær leder. Offisersutvikling er sentralt i studiet. Studiets intensjon Krigsskolens ingeniørlinje forsyner Forsvaret med troppssjefer og stabsoffiserer i teknologiske avdelinger og staber der beslutningsgrunnlag til operasjoner skal produseres. Offiserene får en bachelor i ingeniørfag kombinert med en offisersutdanning. Dette er en utdanning som sikrer Hæren og Forsvaret offiserer som er i stand til å ivareta et teknologisk forsvar med høy endringstakt og dynamikk, samtidig som de representerer et viktig mangfold i offiserskorpset. Utdanningen følger nasjonal rammeplan for ingeniørutdanning, samtidig som det tilfredsstiller minstekravene til Krigsskolens rammeplan. Utdanningen kombinerer et anerkjent sivilt sertifiseringsnivå med en offisersutdanning innenfor rammene av den militære profesjonen. Faglighet og verdier I løpet av studiet utvikles kunnskap, ferdigheter og holdninger innenfor mange ulike tverrfaglige emner. Hvert av disse emnene reflekterer dermed den sammensatte kunnskapen utøvelsen av den militære profesjonen baserer seg på. Krigsskolen har valgt tverrfaglige emner for at kadettene presenteres for kunnskap, ferdigheter og holdninger på en måte som gjør at de ser hvordan disse henger sammen. Studiet legger stor vekt på å vise hvordan den enkeltes holdninger og profesjonens verdier skal hjelpe offiseren til å gjøre det som er rett heller enn det som er behagelig. Ved uteksaminering fra Krigsskolen vil det gjenstå utviklingspotensial innenfor det faglige. Dette ivaretas av faglige kurs og erfaring fra tjeneste i avdeling. Å dyrke frem sunne verdier og karakterfasthet er sentralt i den dannelsesreisen Krigsskolen er. Ved uteksaminering skal Forsvarets verdigrunnlag være levendegjort og forankret i den enkelte offiser og både komme til uttrykk og videreutvikles i all videre tjeneste. Kravet til verdier er derfor absolutt. STUDIEHÅNDBOK 19

20 Ledelse og landmakt Studiets formelle innramming Krigsskolen ble delvis underlagt universitets- og høyskoleloven i juni 2003, og fikk tildelt en statlig akkreditering og eksamensrett for lavere grads studier innen militær ledelse. Retten er hjemlet i Kunnskapsdepartementets Forskrift om grader og yrkesutdanninger, beskyttet tittel og normert studietid ved universiteter og høyskoler av 16. desember 2005, 41. Fra og med høsten 2012 implementerte Krigsskolen det felles europeiske kvalifikasjons-rammeverket (EQF), som gir målbilde for hvilken kompetanse og akademisk nivå studenter skal ha ved endt utdanning, uttrykt gjennom institusjonens læringsutbyttebeskrivelser. Bachelorgrad i ingeniørfag ved Krigsskolen bygger på Forskrift om rammeplan for ingeniørutdanning (fastsatt ), og Nasjonale retningslinjer for ingeniørutdanning (juni 2011) fagfelt bygg. Ingeniøroffiserstudiet legger et godt grunnlag for videre høyere utdanning ved at det gir graden bachelor i ingeniørfag. Krigsskolen gir ingeniøroffisersutdanningen i samarbeid med Høgskolen i Oslo og Akershus (HIOA) som har akkreditering for ingeniørutdanninger. Dette samarbeidet sikrer ingeniørkadettene tilgang på flere fagmiljøer byggingeniør, militære ingeniørfag og offisersutdanning (lederutvikling). Studiets teoretiske fundament Studiets innhold er et resultat av en analyse av samfunnets, Forsvarets og Hærens behov for kvalifikasjoner hos offiserer. Analysen har dannet grunnlaget for læringsutbytter (beskrivelse av oppnådd kompetanse) som gjelder for programmet som helhet, og for de ulike emner studiet er bygget opp av (se kap. 6). Læringsutbyttet har igjen gitt føringer for hva som skal undervises og hvordan undervisningen skal skje. Utdanningen har sitt utgangspunkt i profesjonens krav til kompetanse, og basert på dette kompetansebehovet har Krigsskolen definert tverrfaglige emner som oppfyller målet om at utdanningen skal oppfylle kravene både til faglighet, relevans og akademisk nivå. Utdanningen bygger på forskningsbaserte anerkjente fag, samt erfaringsbasert militærfaglig kunnskap. Denne kunnskapen er utviklet gjennom deliberasjon (overveielse) ut fra erfaring ved hjelp av vitenskapelige metoder og militærteori, doktriner, reglementer etc. Alle fag har sitt utspring i kunnskapshavet, dvs. man henter ut fra etablerte fag og forskning de elementer ved et fag som er relevante for utdanningen ved Krigsskolen. 20 KRIGSSKOLEN

21 10. Læringsutbyttene for bachelor i ingeniørfag Læringsutbytte på studieprogramnivå Med graden bachelor i ingeniørfag kan offiserene: Kunnskap utvikle et helhetlig systemperspektiv innen fagområdet bygg, med fordypning innen enten militær anleggsteknikk eller militær geografi. integrere grunnleggende kunnskap i matematikk, naturvitenskap og forvaltningsfag for å løse ingeniørfaglige problemstillinger. redegjøre for militærteknologiens historie og teknologiske utvikling, samt ingeniøroffiserens rolle i Forsvaret. oppdatere egen kunnskap gjennom innsikt i forsknings- og utviklingsarbeid innen fagfeltet bygg, samt relevante metoder og arbeidsmåter innenfor ingeniørfaget og den militære profesjon. Ferdigheter anvende kunnskap og relevante resultater fra forsknings- og utviklingsarbeid for å løse teoretiske, tekniske og praktiske problemstillinger innenfor byggfag og begrunne sine valg. oppdatere egen ingeniørfaglig kompetanse som grunnlag for målrettet og innovativt arbeid, og benytte informasjon og fagstoff og framstille dette slik at det belyser aktuelle problemstillinger. identifisere, planlegge og gjennomføre byggfaglige prosjekter, arbeidsoppgaver, forsøk og eksperimenter både selvstendig og i team. anvende relevante metoder for oppdragsløsning, og utvikle sitt og andres lederskap for å kunne mestre og utnytte endrede forutsetninger og situasjoner. Generell kompetanse ta stilling til etiske, miljømessige, helsemessige, samfunnsmessige og økonomiske konsekvenser av produkter og løsninger innenfor sitt fagområde. formidle byggteknisk og militærfaglig kunnskap til ulike målgrupper både skriftlig og muntlig på norsk og engelsk, og bidra til å synliggjøre teknologiens betydning og konsekvenser. reflektere over egen faglig utøvelse, også i team og tverrfaglige sammenhenger, og tilpasse denne til den aktuelle arbeidssituasjon. oppfylle sitt samfunnsansvar som offiser ved å bli en del av profesjonen og etterleve etiske retningslinjer og verdier, samt følge nasjonal og internasjonal lov og rett. STUDIEHÅNDBOK 21

22 Ledelse og landmakt Disse12 læringsutbyttene for bachelor i ingeniørfag oppnås gjennom grunnlagsfagene for ingeniørutdanning (HiOA/KS), og emnene MilGeo, MilAnlegg, Militær lederutvikling ingeniør og Fordypning. 22 KRIGSSKOLEN

23 11. Studiets oppbygning Dannelsesreisen Studiet kan beskrives som en individuell dannelsesreise hvor den enkelte skal tilegne seg de kunnskaper, ferdigheter og den generelle kompetansen som kreves av en offiser. De første tre semestrene av studiet blir hovedsakelig gjennomført på Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA). Emnene som avlegges ved HiOA er grunnleggende ingeniørfag, og inngår som fellesemner og programemner i studiet. Parallelt med studiene på HIOA tilbringer ingeniørkadetten en del tid på KS dette for å ramme inn offisersutdanningen. Emnet Militær lederutvikling ingeniør er et gjennomgående emne alle tre år. For kadetter som går ingeniørlinja vil hovedvekten av dette emnet komme etter det 3. semesteret. Emnet legger til rette for profesjonsforståelse, god treningskultur, tilbakemeldingskultur, læringsmetoder, personlig utvikling og refleksjon. Når kadettene har opparbeidet et godt ingeniørfaglig nivå og blitt bedre kjent med seg selv som leder og de forventingene som stilles til dem, skal Krigsskolen presentere de nødvendige verktøyene som trengs for å virke både som kadett og offiser. I tillegg legges et metodisk grunnlag for videre læring og kunnskapsutvikling både i og etter endt utdanning. Dette gjøres blant annet gjennom veilederkurs og et kurs hvor kadetten får konkrete tilbakemeldinger på egen lederatferd (mil 360). Oppdragsledelse bringer den personlige utviklingen et skritt videre og kadettene arbeider med rollen som ingeniøroffiser og troppssjef. Oppgavene utfordrer kadettenes lederskap, faglige kompetanse og personlige trygghet, samtidig som en ny språk- og kulturdimensjon setter svært høye krav til det å formidle fagstoff i lederrollen. Kadettene begynner med de tekniske spesialiseringsemnene som er unike for Krigsskolens ingeniørlinje og er spesielt utviklet for å gjøre kadettene i stand til virke som ingeniøroffiser. Kadettene spesialiserer seg i enten emnet Militær geografi eller emnet Militær anleggsteknikk. Når verktøyene er på plass, skal kadettene bruke dem til å lære å lede operasjoner, bidra som fagoffiser i en stab og drifte avdelinger. Når kadettene har oppnådd generell offiserskompetanse og god ingeniørfaglig tyngde gjennom hoveddelen av studiet, skal de fordype seg i en aktuell faglig problemstilling gjennom bacheloroppgaven. Hensikten er å kombinere de faglige kunnskapene, evnen til å formulere seg og sette sin rolle i en større kontekst gjennom komplekse utfordringer. I denne perioden skal kadettene trene samvirke med andre avdelinger under føringsøvelsen. I tillegg skal de utvikle en historisk oversikt innen eget fordypningsområde gjennom en studietur til Europa. Gjennom hele studiet jobber kadettene med egen utvikling, og ved endt studium skal hver av dem ha etablert en ledelsesfilosofi som utfordrer dem på hva det vil si å fungere i rollen som troppssjef eller stabsmedarbeider, og ta ansvar for å videreutvikle seg selv som offiser. STUDIEHÅNDBOK 23

24 Ledelse og landmakt 12. Studiets organisering Læringsutbyttet på studieprogramnivå (se kap. 6) er bearbeidet og konkretisert til læringsutbytter for de ulike emnene. Deler av studiet gjennomføres ved HiOA, mens den profesjonsspesifikke og militærtekniske spesialiseringen foregår ved Krigsskolen. Kull Emne Stp Emnekode 1. studieår Militær lederutvikling ingeniør 5 KS KSI17201 Fysikk og mekanikk 10 HiOA BYPE1100 Energi, miljø og kjemi 10 HiOA BYPE1300 Byggfaglig innføringsemne 10 HiOA BYPE1201 Matematikk HiOA BYFE1000 Konstruksjonslære 10 HiOA BYTS2300 Byggeteknikk 10 HiOA BYTS studieår Militær lederutvikling ingeniør 10 KS KSI17201 Geomatikk og Statistikk 15 KS KSI17202 Byggematr. og betongdim. 10 HiOA BYTS2100 Matematikk HiOA BYPE2000 Milanlegg eller 15 KS KSI17204 MilGeo KSI studieår Militær lederutvikling ingeniør 5 KS KSI17201 MilAnlegg/ 30 KS KSI17204 MilGeo KSI17205 Fordypning 25 KS KSI Totalbelastning 185 Kull studieår Lederutvikling Ingeniør (se 10 KS KSI16191 SHB ) Geomatikk og statistikk 15 KS KS16192 Byggematr. og betongdim. 10 HiOA BYTS KRIGSSKOLEN

25 Matematikk HIOA BYPE2000 Milanlegg/ 15 KS KSI16194/ MilGeo 3. studieår Lederutvikling Ingeniør (se SHB ) MilAnlegg/ KSI KS KSI KS KSI16194/ MilGeo KSI16195 Fordypning 25 KS KSI Totalbelastning 120 Kull studieår Lederutvikling Ingeniør (se SHB ) MilAnlegg/ 5 KS KSI KS KSI15184/ MilGeo KSI15185 Fordypning 25 KS KSI15186 Totalbelastning 60 Vurdering av oppnådde læringsutbytter på program- og emnenivå ved Krigsskolen Læringsutbyttene på emnenivå er avledet av læringsutbyttene på studieprogramnivå. Læringsutbyttene på emnenivå er formulert slik at det skal være mulig å teste om de er oppnådd gjennom ulike vurderingsformer. Vurderinger i emnene skal sikre at kadettene har oppnådd læringsutbyttene. Vurderinger skjer gjennom eksamener, arbeidskrav samt obligatoriske innleveringer og prøver som den enkelte faglærer kan pålegge uten at disse er beskrevet i SHB. For at et emne skal være bestått, må både arbeidskravene og eksamen i emnet være bestått. Krigsskolen har ulike typer arbeidskrav: Eksamensforberedende innleveringer og krav. Disse må som hovedregel være bestått før kadetten kan meldes opp til eksamen. Hensikten er dels å avsjekke om kadetten er tilstrekkelig forberedt til å gå opp til eksamen, og dels om han/hun har oppnådd de læringsutbyttene i emnet som ikke måles direkte gjennom eksamen. For eksamensforberedende krav gjelder at man kan få fler enn en mulighet til å bestå. STUDIEHÅNDBOK 25

26 Ledelse og landmakt Mestringsarenaer med krav til gjennomføring for å oppnå vitnemål. Krigsskolen har spesielt én arena for KSIng som anses å være essensiell for å oppnå offiserskompetanse, - Stridskurs. Det gis mulighet for kontinuasjon, men det vil ikke bli gitt karakter i emnet Militær lederutvikling ingeniør, og dermed ikke utstedes vitnemål, før Stridskurset er gjennomført og bestått. Utsettelse kan kun gis ved erklæring fra Krigsskolens lege. o Stridskurset har lange tradisjoner på Krigsskolen, og er et av få kurs hvor det legges opp til å teste og utvide egne grenser innenfor svært krevende påkjenninger med begrenset tilgang til mat, søvn, og med høyt operasjonstempo. Dette i kombinasjon med at kadettene testes som individ, team og leder gjør at stridskurset er et minstekrav for å kunne bli offiser i Hæren, og dermed være best mulig rustet til å lede militære avdelinger. o Andre krav. Disse kravene er ikke direkte knyttet til eksamener og vitnemål, men til tjenesteuttalelsen og vurderingen av den enkeltes skikkethet som militær leder. Som for eksempel årlig fysisk test (3000 m). For mer info om arbeidskrav, krav til deltakelse og søknad om fritak fra øvelser, se kap. 14 Juridiske og formelle ordninger for studiet. Det gis kun én karakter i hvert emne. Krigsskolen har grovt sett to ulike vurderingsformer: Avsluttende eksamen og mappevurdering. Avsluttende eksamen kan gis som skole- og/eller hjemmeeksamen, og inneholde både muntlige, skriftlige og praktiske eksaminasjonsmåter. Avsluttende eksamen markerer at emnet er ferdig, og dokumenterer at kadettene har oppnådd de kunnskaper og ferdigheter som ligger i emnets læringsutbytter. Mappevurdering gir mulighet til å vurdere den enkeltes utvikling og progresjon innenfor emnet. Det fremgår av den enkelte emnebeskrivelse hvilke innleveringer og tester som inngår i mappeeksamen. Samlet karakter på mappen gis ved emnets avslutning. Hvilke krav og eksamensformer som gjelder for det enkelte emne er presisert i emnebeskrivelsene her i SHB. Reglement for gjennomføring av eksamen fremkommer i Eksamensreglementet (SOKS), og i Forskrift for studier og eksamen ved Krigsskolen beskrives kadettenes rettigheter knyttet til kontinuasjon og eventuell ny eksamen. Karakterene kadettene får ved Høgskolen i Oslo og Akershus inngår i kadettenes vitnemål ved Krigsskolen. Emner som avlegges ved HiOA følger høyskolens gjeldende studie- og eksamensreglement (forskrift om studier og eksamen, HiOA). Kadettene har selv ansvar for å sette seg inn i gjeldende reglement ved HiOA som finnes på HiOAs nettsider. Krigsskolen benytter to ulike karakterskalaer: Bestått/ikke bestått der bestått betyr at kadetten forstår/mestrer og er i stand til å uttrykke at kunnskapsnivå i emnet er oppfylt. 26 KRIGSSKOLEN

27 Bokstavkarakterer på en gradert skala fra A til E for bestått og F for ikke bestått/stryk -- etter universitetslovens bestemmelser i 3 9, 6. ledd. Grensen for «ikke bestått» vil ikke være lik for disse to vurderingsformene og må derfor ikke forveksles. «Bestått» som beskrevet under pkt 1 ligger høyere enn laveste karakter for bestått på den graderte skalaen. Hvilken karakterskala som velges henger nøye sammen med hva slags eksamen som gis. I SML-vurderingen brukes tjenesteuttalelsens vurderingsskala. Under norm regnes som ikke bestått. Dersom en kadett får «ikke bestått» (F eller «under norm) i SML-karakter, skal skolerådet gi råd til skolesjefen om kadetten bør frabeordres eller relegeres fra skolen jmf. Pkt 14.1 og 14.3 i Reglement for utdanning i Forsvaret (2014). Digital læringsplattformer og mailtjenester Krigsskolen benytter seg både av gradert og ugradert plattform for læringsaktiviteter og informasjonsdeling. Dette er nødvendig for å sikre at alle har tilgang til både gradert militær informasjon, men også moderne læringsverktøy som vi ønsker å benytte ved skolen. Gradert Krigsskolens benytter Fis basis som sin primære delingsplattform. Det er også nødvendig å holde noe av undervisningsopplegget på gradert plattform. Her ligger all gradert informasjon tilknyttet f.eks. øvelser (øvingsordre). Møteinnkallingen ved KS ligger går også vis Fis basis, og regelmessig oppfølging av mail kan være nødvendig. Krigsskolen benytter den graderte plattformen FISBasis i sin undervisning. Mye internt kommunikasjon (mail osv) foregår også på gradert plattform. Det vil være tilgang til graderte FISBasis-maskiner for kadettene i skolens pc-rom og klasserom. All offisiell saksbehandling skal gjøres på FISBasis. Alle kadetter er forpliktet til å sette seg godt inn i brukerinstruksen for FISBasis. Gradert materiale (enten det er på papir eller digitalt) må ikke tas med utenfor skolens område (anses som sikkerhetsbrudd). Ugradert Kadetter ved KS tildeles en ugradert pc med ferdig installert programvare for bruk ved KS. Mye av læringsaktivitetene ved skolen støttes med digital dokumentasjon, men det er litt varierende hvilke plattformer som brukes. Faglærer vil informere om hvilken plattform som benyttes i de enkelte emnene. Krigsskolen benytter to ulike ugraderte læringsplattformer; Its learning: Kunnskapsdelingsplattform. Benyttes også til eksamen. Alle nye kadetter får tildelt brukertilgang ved skolestart. STUDIEHÅNDBOK 27

28 Ledelse og landmakt Office 365: Skolen har innført Office 365, som gir brukerne full tilgang til alle Microsoft Officeprodukter, One-Drive med 50 Tb lagring og mulighet for samskriving og deling i hele organisasjonen, informasjonsdelingstjenesten Yammer, samt mye annet. Alle tjenester i Office365 og It`s Learning er tilgjengelige ved at kadettene har Krigsskolen oppfordrer alle til å bruke denne adressen for all ekstern og intern kommunikasjon for å dekke behovene som kadett og ansatt. Alle kadetter har tilgang til å installere programvaren på inntil 5 enheter, uavhengig av operativsystem (Windows, ios, Android osv). I tillegg anbefaler Krigsskolen at kadettene selv installerer apper på egne mobile enheter (Yammer, Outlook osv). Alle behov for brukerstøtte meldes inn til TDP (Teknologi, Digital støtte og Produksjon)/ IKT. Det er under etablering et felles påloggingsprogram (FEIDE) som vil medføre en enklere pålogging til de ulike tjenestene. FEIDE gjør at brukerne ved å logge seg på egen PC på skolens nettverk får tilgang til alle ugraderte tjenester med én pålogging. 28 KRIGSSKOLEN

29 13. Beskrivelse av emnene KS Militær lederskapsutvikling Ingeniør Emneansvarlig Krigsskolen v/mltog MTUV Studiepoeng 20 Semester Gjennom hele studiet. Vurderingsform/eksamen Mappe bestående av: Individuell skriftlig prosjektoppgave: Leder- og lederskapsutvikling (75 %) Pakningsløp og styrketest (25%) Arbeidskrav Gradert karakter A-F Andre krav: Plan for offisersutvikling (POU) semester 2 og 4. Muntlig presentasjon av min ledelsesfilosofi Bestå minimumskrav iht. opptakskrav ved FOS KS til enhver tid. Avvik fra dette vurderes opp mot SML. Mestringsarenaer med krav til gjennomføring for å oppnå vitnemål: Stridskurs og Fjellmarsj vinter Beskrivelse av emnet I emnet Militær lederutvikling skal Krigsskolen gi kadettene teoretisk kunnskap og praktisk forståelse av lederskap og leder-/lederskapsutvikling (LLU) relatert til den militære profesjon. Det legges med dette et grunnlag for egen utøvelse av lederskap og LLU etter endt utdannelse. Militært lederskap og LLU som fenomen belyses innenfor rammen av sosialpsykologisk tenkning, moderne ledelsesteori, den vesteuropeiske offisertradisjon og dagens doktrine, og etablerer dermed målbildet for hva som forventes av en offiser og dennes utøvelse av lederskap og LLU. Tema militær idrett og trening inngår som en del av emnet militær lederutvikling og danner grunnlag for å være en troverdig leder. Læringsutbytte Med fullført emne kan offiseren: utøve effektivt militært lederskap bygge gode samarbeidsrelasjoner beherske fysisk og mentalt krevende forhold STUDIEHÅNDBOK 29

30 Ledelse og landmakt utvikle seg selv og andre, individuelt og i gruppe vedlikeholde fysisk kapasitet og grunnleggende soldatferdigheter identifisere seg med Forsvarets verdigrunnlag og den militære profesjon Tema: Leder- og lederskapsutvikling (LLU) Kadettene skal forstå kravene som stilles til offiserens lederrolle og de kollektive ledelsesprosessene i en militær kontekst, og da særlig relatert til å mestre krigens natur og dynamikk. Kadettene skal kunne anvende teori og forskningsbasert kunnskap om ledelse og lederutvikling til å utøve et troverdig og effektivt lederskap tilpasset profesjonens kontekstuelle variasjoner og Forsvarssjefens grunnsyn på ledelse. Kadettene skal demonstrere evne og vilje til utvikle/forbedre seg selv som leder og sitt lederskap, og de skal demonstrere evne og vilje til å bidra konstruktivt i andres utviklingsprosess. Til slutt skal kadettene demonstrere at de identifiserer seg med den militære profesjon og de holdninger og verdier som uttrykkes gjennom Forsvarets verdigrunnlag. Temaet er gjennomgående i alle semestre og gjennomføres dels som undervisning integrert i Krigsskolens øvrige emner og som egne LLU samlinger (Veilederkurs, Mil 360 kurs og lignende). I tillegg settes det av tid til LLU i forbindelse med de fleste praksisarenaer og øvelser, både før, under og etter aktivitetene. Hensikten med temaet er å tilføre kunnskap om og erfaring med sentrale tematikker innen militært lederskap og LLU tilpasset den militære kontekst. Dette ved å binde sammen den faglige kunnskapen kadettene utvikler gjennom undervisningen på Krigsskolen, de ferdighetene som de utvikler gjennom praksis, og de erfaringene de gjør seg gjennom deltagelse på forskjellige praksisarenaer. Deltagelse i praksis fører i seg selv ikke nødvendigvis til utvikling. Temaet LLU skal derfor legge til rette for økt bevissthet og refleksjon hos kadettene, og til slutt skal dette lede til erkjennelse av hva som er viktig og riktig med tanke på lederadferd, ledereffektivitet, verdier og holdninger relatert til den militære profesjon og kontekst. Temaet bidrar med dette til utvikling av offiserskompetanse ved å tilføre kunnskaper og ferdigheter om militært lederskap og LLU innen fag-, sosial- og selvkompetanse parallelt med kadettenes utvikling av profesjonsforståelse. Temaet legger med dette til rette for LLU i et tverrfaglig perspektiv. I første semester skal emnet gi kadettene kunnskap om grunnleggende tenkning relatert til hva ledelse og lederutvikling er. Kadettene skal bli kjent med Krigsskolens konsept for offisersutvikling og gjennomføringen av emnet LLU. Videre skal kadettene få forståelse for fenomenet ledelse og dens relevans til den militære profesjon, og de skal få økt forståelse for deres lederrolle som offiser. Kadettene skal i dette semesteret danne grunnlag for egen lederutvikling og evne til å bidra til andres lederutvikling på Krigsskolen med vekt på bevisstgjøring av egen selvkompetanse og sosialkompetanse. I andre semester skal kadettene få kjennskap til fenomenet militært lederskap. Dette primært gjennom å forstå ledelse relatert til den militære kontekst og oppdragsbasert ledelse. Kadettene skal få økt kunnskap og forståelse for betydningen av situasjonsforståelse og beslutningstaking i militært lederskap. I tredje og fjerde semester skal kadettene utvikle evnen til å utnytte ulike aktiviteter til egen og andres lederutvikling, herunder å knytte denne til mestring. Videre skal kadettene få økt kunnskap og forståelse for betydningen av individuell og kollektiv robusthet i strid, herunder enkeltindividers evne til å regulere egne tanker, følelser og handlinger i møte med krigens natur. I femte semester skal kadettene studere militært lederskap i rammen av den militære organisasjon, og med det vekt på offiserens rolle. Kadettene skal få økt kunnskap og forståelse for hvordan formelle og uformelle trekk ved organisasjonen organisasjonslæring og utøvelse av kommando og kontroll. 30 KRIGSSKOLEN

31 Gjennom praktisk prosjektarbeid skal kadettene få økt kunnskap og forståelse for hvordan organisere og lede stabsarbeid, herunder samarbeid og kommunikasjon. Kadettene skal demonstrere evne og vilje til erfaringslæring gjennom å koble teori og praksis med praktisk stabsarbeid. Ansvaret for lederutviklingen overføres i stor grad til kadettene selv, gjennom kontinuerlig tilbakemelding og kollegabasert veiledning. I sjette semester får kadettene friere rammer og mer ansvar for egen LLU. Kadettene skal i løpet av semesteret ferdigstille og levere inn en individuell skriftlig prosjektoppgave i leder- og lederskapsutvikling og arbeidet med bacheloroppgaven. Videre skal aktiviteter som OJT, føringsøvelse og fagkurs bidra til å forstå og reflektere over krav som stilles i første tjenestestilling etter endt Krigsskole. Dette skal også gi mulighet for at den enkelte kadett kan reflektere over avdelingens kultur og særegenhet med hensyn til utøvelsen av lederskap. Emne LLU oppsummeres med muntlig presentasjon av kadettens ledelsesfilosofi. Tema: Militær idrett og trening (MIT) Militær idrett og trening har til hensikt å gi offiseren kompetanse om generell militær trening og holdninger som bidrar til økt bevisstgjøring om betydningen av god fysisk form i den militære profesjon. Militær idrett og trening skal gi kadettene en forståelse av fysisk kapasitet og ferdigheter som en del av den militære profesjon. Militær idrett og trening er et gjennomgående tema som strekker seg over tre år. Det første semesteret har til hensikt å identifisere hvilke fysiske krav som stilles til offiseren på stridsfeltet. Dette semesteret inneholder primært militær kamptrening og vil understøttes av ferdighetstrening i kart og kompass. Andre semester har til hensikt å gi kadettene de beste verktøyene innen basistrening slik at de selv skal kunne utvikle egen fysisk kapasitet. Dette semesteret inneholder primært trening av styrke og utholdenhet og avsluttes med Ironman testbatteri utviklet av Olympiatoppen. Tredje semester beveger seg tilbake til den militære arenaen hvor fokuset blir ferdighetstrening i form av nærkamp og kart og kompass, samt noe videregående militær kamptrening. Erfaringer fra andre semester og kunnskap om basistrening skal understøtte intensiv og krevende trening i en militærkontekst denne perioden. Dette semesteret avsluttes med vinterperioden i fjerde semester. Der ferdes kadettene ute under vinterforhold over en lengere periode og får oppleve hvordan de takler den fysiske belastningen. Fjerde semester starter etter at vinterperioden er over. Da gis kadettene en pakke i treningsplanlegging og får selv ansvaret for å planlegge med egen trening frem mot Stridskurset. Dette semesteret vil primært bestå av basistrening og således henge sammen med semester 2, der basis kapasitet (utholdenhet og styrke) sees som avgjørende for at den enkelte skal lykkes på Stridskurset. Kadettene står her for gjennomføring av trening etter individuell plan under oppfølging og veiledning fra instruktører i MIT. STUDIEHÅNDBOK 31

32 Ledelse og landmakt Femte semester består av økter som kadettene selv skal planlegge og gjennomføre for hverandre under veiledning av instruktør. Sjette semester er primært basert på egeninnsats fra kadetten grunnet bachelorperiode, føringsøvelse og fagkurs. Dette semesteret bør de benytte til å vedlikeholde/utvikle egen fysisk kapasitet slik at de er i stand til å prestere bra på eksamen i MIT og ikke minst være best mulig rustet til tjenesten som venter dem etter uteksaminering fra Krigsskolen. Semesteret kulminerer fysisk eksamen. Vurderingsform Kadettene skal i løpet av 2. studieår levere en plan for offisersutvikling (POU). Hensikten er å formalisere offisersutviklingen. Videre legges det opp til en rekke skriftlige innleveringer. Hensikten med disse er å gi kadettene trening i å skrive og reflektere over egne erfaringer, og koble disse til teori frem mot eksamensoppgaven. Eksamen er en mappevurdering bestående av en skriftlig del og en fysisk del. Den skriftlig gjennomføres som en hjemmeeksamen. Den kan trekke på alle tema og alle problemstillinger gjennomgått i perioden i tråd med læringsutbyttene. Avslutningsvis gjennomfører kadetten en muntlig presentasjon av sin ledelsesfilosofi som en forberedelse til sin første tjenestestilling etter Krigsskolen. MIT: Det henvises til de respektive eksamensreglement og karaktertabeller for en detaljert beskrivelse av hvordan de ulike eksamenene gjennomføres og bedømmes innen Militær idrett og trening. 32 KRIGSSKOLEN

33 Fysikk og mekanikk Emneansvarlig HiOA Studieprogrammet Bachelorstudium i ingeniørfag bygg, begge studieretninger emnet inngår i Emnetype Programemne Studiepoeng 10 Semester 1 Vurderingsform Individuell skriftlig eksamen på 3 timer. Arbeidskrav Gradert karakter A-F Må være godkjent for å fremstille seg til eksamen: 12 av 20 regneøvinger 2 av 3 lab-øvinger i mekanikk Beskrivelse av emnet Emnet består av to deler. Fysikkdelen skal kunne gi studentene grunnleggende fysikkfaglige kunnskaper og ferdigheter som er med på å legge et naturvitenskaplig fundament for arbeid med de teknologiske emnene. Mekanikkdelen gir en dypere innføring i den klassiske mekanikken enn det som dekkes av fysikkdelen og er basis for alle konstruksjonsemnene i studiet. Emnet gir grunnlag for videre statikkstudier. Fysikkdelen omhandler: Mekanikk som innebærer statikk og fasthetslære Fluiddynamikk som innebærer lære om kontinuitetsligningen og Bernoullis ligning Termodynamikk som innebærer lære om varmekapasitet og varmeovergang Bølgefysikk med hovedvekt på akustikk Mekanikkdelen omhandler: Moment- og skjærkraftdiagrammer Bjelketeori Spenningsfordelinger Deformasjonsberegninger STUDIEHÅNDBOK 33

34 Ledelse og landmakt Læringsutbytte Etter å ha gjennomført dette emnet har studenten følgende læringsutbytte, definert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse: Kunnskap Studenten: har inngående forståelse av prinsippene i læren om krefter, likevekt og Hookes lov, bjelketeori, deformasjonsberegninger og spenningsfordelinger har kunnskap om fluidstatikk og fluiddynamikk som innebærer lære om væsketrykk, kontinuitetsligningen og Bernoullis ligning kan gjøre rede for Termodynamikkens 1. hovedlov har kunnskap om begrepene varmekapasitet og varmeovergang har kjennskap til fysikkbegreper innen temaet akustikk og kan bruke dette til å regne på oppførselen til lydbølger Ferdigheter Studenten: kan beregne lagerreaksjoner i statisk bestemte konstruksjoner, samt kan tegne moment-, skjærkraftog normalkraftdiagrammer og beregne spenningskomponenter i bjelker, staver (fagverk) og kabler kan beregne trykkvariasjon i en strømmende væske samt strømningsmengde og strømningshastighet kan regne ut overføring av varmeenergi (termisk konduktivitet) kan regne på bølger (som omfatter blant annet refleksjon, absorbsjon, forplantningshastighet og intensitet) har grunnleggende ferdigheter i laboratoriearbeid, rapportering og resultatpresentasjon Generell kompetanse Studenten: kan anvende kunnskapen og ferdighetene på praktiske fysikkproblemstillinger innen mekanikk kan gjøre statiske beregninger som grunnlag for prosjektering av konstruksjonselementer 34 KRIGSSKOLEN

35 Arbeids- og undervisningsformer Auditorieundervisning og obligatoriske regneøvinger med veiledning på sal. Obligatorisk laboratorieøving. Vurderingsform og eksamen Ingen hjelpemidler er tillat på eksamen. Sensorordning: en intern sensor. Ekstern sensor brukes jevnlig. Eksamensresultat kan påklages. Pensum Vollen, Ø., Mekanikk for ingeniører, Statikk og fasthetslære, nki-forlaget, 393 sider. Vollen, Ø., Mekanikk, Hydraulikk, nki-forlaget, 50 sider. Grøn, Ø., Kompendium i termodynamikk, HiOA 70 sider Grøn, Ø., Notat i akustikk, HiOA 40 sider Totalt 553 sider STUDIEHÅNDBOK 35

36 Ledelse og landmakt Energi, miljø og kjemi HiOA Bachelorstudium i ingeniørfag energi og miljø Bachelorstudium i ingeniørfag bygg, begge studieretninger Emnetype Fellesemne 10 Semester 1 1) Prosjektarbeid, teller 20 % 2) Individuell skriftlig eksamen på 3 timer, teller 80 % Arbeidskrav Gradert karakter A-F Må være godkjent for å fremstille seg til eksamen: 8 av 10 elektroniske innleveringer a 1 time 1 delrapport i tilknytning til prosjektarbeid a 6 timer Beskrivelse av emnet Gjennom dette emnet vil studenten tilegne seg grunnleggende kunnskap i kjemi og termokjemi. Studenten vil også tilegne seg innsikt i de ressursutfordringene samfunnet står overfor og hvordan disse kan løses, og kunne anvende kjemikunnskaper ved miljøvurderinger. Læringsutbytte Etter å ha gjennomført dette emnet har studenten følgende læringsutbytte, definert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse: Kunnskap Studenten kan: beskrive oppbygning av atomer og molekyler forstå kjemiske likninger og støkiometri forklare fysiske egenskaper ved gasser 36 KRIGSSKOLEN

37 gjøre rede for periodesystemet forklare kjemisk binding og molekylstruktur i faste stoff (metaller, halvledere, polymere, krystallinske stoff) definere termodynamikkens 1., 2. og 3. lov definere energibegreper, indre energi, entalpi, Gibbs energi og entropi forstå kjemisk likevekt (gasslikevekter, fellingsreaksjoner, syre-base likevekter) beskrive elektrokjemi (galvaniske celler, korrosjon og elektrolyseceller) beskrive miljøaspekter (ressursbruk, utslipp, avfall m.m.) gjøre rede for miljøstyring beskrive livsløpsvurderinger og miljømerking beskrive standarder for miljøarbeid Ferdigheter Studenten kan: utføre enkle kjemiske beregninger innen støkiometri utføre beregninger med tilstandslikningen for ideelle gasser utføre energiberegninger med indre energi, entalpi, Gibbs energi og entropi utføre enkle kjemiske beregninger innen elektrokjemi, som beregninger av cellepotensial og enkle beregninger av strømmengde, forbruk og produksjon av kjemikalier ved elektrolyse utføre enkle beregninger av reaktanter og produkter tilstede i en kjemisk likevekt gjennomføre en miljøvurdering av et bygg Generell kompetanse Studenten kan: kommunisere med kjemikere om temaer knyttet til materialkunnskap, termodynamikk, og elektrokjemi planlegge og gjennomføre en miljøkartlegging av en bedrift eller et prosjekt presentere, skriftlig resultatet av en miljøkartlegging for ingeniører STUDIEHÅNDBOK 37

38 Ledelse og landmakt Arbeids- og undervisningsformer Forelesninger, prosjektarbeid, lærerstyrte øvinger og øvinger med hjelp fra studentassistenter. Noen av forelesningene vil være gjesteforelesninger i miljøemner i forbindelse med prosjektoppgaven. Vurderingsform og eksamen Alle hjelpemidler er tillatt på eksamen. Håndholdt kalkulator som ikke kommuniserer trådløst og som ikke kan regne symbolsk. Dersom kalkulatoren har mulighet for lagring i internminnet skal minnet være slettet før eksamen. Stikkprøver kan foretas. Sensorordning: 1. To interne sensorer (Eksamensdel 1: prosjektarbeid) 2. En intern sensor. Ekstern sensor brukes jevnlig (Eksamensdel 2: skriftlig eksamen) Eksamensdel 1: Eksamensresultatet kan ikke påklages. Eksamensdel 2: Eksamensresultatet kan påklages. Pensum Brown, L. & Holme, T. (2015). Chemistry for Engineering students. (3. utg.). Canada Belmont: Brooks/Cole Cengage Learning (ca. 400 sider) Læremateriell for miljødelen oppgis ved kursstart. Ca. 100 sider. Totalt: ca. 500 sider. Støttelitteratur Standard Norge (2013) Kriterier for passivhus og lavenergibygninger Boligbygninger (NS 3700:2013). Lysaker. Standard Norge Standard Norge (2012) Kriterier for passivhus og lavenergibygninger Yrkesbygninger (NS 3701:2012). Lysaker. Standard Norge 38 KRIGSSKOLEN

39 Byggfaglig innføring Emneansvarlig Studieprogrammet emnet inngår i HiOA Bachelorstudium i ingeniørfag bygg, begge studieretninger Bachelorstudium i ingeniørfag energi og miljø Emnetype Fellesemne Studiepoeng 10 Semester 1 Vurderingsform Individuell skriftlig eksamen på 3 timer. Arbeidskrav Bokstavkarakter (A-F) Må være godkjent for å fremstille seg til eksamen: 1 lab-kurs i BIM-modellering i Revit (12 timer). Evnen til å modellere er nødvendig for å kunne gjennomføre prosjektet. Prosjektarbeid i gruppe med 5 delinnlevinger. Beskrivelse av emnet Emnet skal gjøre studentene kjent med ingeniørers arbeidsmåter med tanke på samarbeid, organisering, muntlig, skriftlig og visuell (3D) kommunikasjon - alt med en byggfaglig forankring. Studentene får kunnskap om og utvikler ferdigheter i å analysere, designe, implementere og anvende byggetekniske løsninger. Læringsutbytte Etter å ha gjennomført dette emnet har studenten følgende læringsutbytte, definert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse: Kunnskap Studenten har kunnskap om: bygningsfysiske temaer som innemiljø, varmeisolering, fukt, lydisolering og brannsikring bæresystemer og konstruksjonsprinsipper for trehus metoder for muntlig, skriftlig og visuell kommunikasjon og presentasjon STUDIEHÅNDBOK 39

40 Ledelse og landmakt Ferdigheter Studenten kan: arbeide i prosjekt foreta faktainnsamling, analysere, designe, implementere og anvende de teknologier som trengs for å løse konkrete tverrfaglige oppgaver planlegge og prosjektere enkle konstruksjoner i trehus utføre enkle varme- og fukttransportberegninger for bygningsdeler fremstille enkle byggetekniske tegninger ved hjelp av BIM-verktøy. presentere resultater ved hjelp av tegninger, skriftlige rapporter og muntlige presentasjoner. Generell kompetanse Studenten kan: samarbeide med og ha respekt for andre profesjoners roller i en prosjekteringsprosess finne frem til regelverk, anvisninger og dokumentasjon identifisere bærekraftig utførelse av egen profesjon, med vekt på energi og miljø kommunisere via og tolke enkle 2- og 3D tegninger Arbeids- og undervisningsformer: Forelesninger, prosjektarbeid og datalab i modellering ved hjelp av BIM-verktøy. Vurderingsform og eksamen Hjelpemidler ved eksamen: Håndholdt kalkulator som ikke kommuniserer trådløst og som ikke kan regne symbolsk. Dersom kalkulatoren har mulighet for lagring i internminnet skal minnet være slettet før eksamen. Stikkprøver kan foretas. Sensorordning: En intern sensor. Ekstern sensor brukes jevnlig. Eksamensresultatet kan påklages. 40 KRIGSSKOLEN

41 Pensum Trehus (Håndbok 5, 2014 ). SINTEF Byggforsk. s 7-81, , , , , , , , , (ca 170 s.) Opsahl, M., Derås, S., Tollnes, (2015). BygningsInformasjonsModellering. Oslo: Høgskolen i Oslo og Akershus, Institutt for Teknologi, kunst og design. (ca 160 s., revideres våren 2015) Anda S. og Bjelland A. S. Fra passivhus til plusshus. Fagbokforlaget (128 s.) Totalt ca 460 sider. STUDIEHÅNDBOK 41

42 Ledelse og landmakt Matematikk 1000 HiOA Bachelorstudium i ingeniørfag Emnetype Fellesemne Studiepoeng 10 Semester 2 Individuell skriftlig eksamen på 5 timer. Arbeidskrav Bokstavkarakter (A-F) Må være godkjent for å fremstille seg til eksamen: Beskrivelse av emnet 4 obligatoriske innleveringer må være godkjent. De obligatoriske innleveringene er basert på bruk av programvare. Ved å arbeide med emnet vil studentene opparbeide innsikt i deler av matematikken som står sentralt når man skal modellere tekniske og naturvitenskapelige systemer og prosesser. Temaene som tas opp inngår i ingeniørutdanninger over hele verden. Temaene er nødvendige for at ingeniører skal kunne faglig kommunisere effektivt og presist, og for at de skal kunne delta i faglige diskusjoner. Arbeidet med emnet vil gi øvelse i å bruke matematisk programvare for å gjøre studentene i stand til å utføre beregninger i jobbsituasjon. Læringsutbytte Etter å ha gjennomført dette emnet har studenten følgende læringsutbytte definert i form av kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse. Studenten kan: Ferdigheter anvende den deriverte til å modellere og analysere dynamiske systemer Kunnskap: Dette krever at studentene kan o regne ut eksakte verdier for den deriverte og den antideriverte ved å bruke analytiske metoder og sammenlikne svaret med numeriske verdier o ta utgangspunkt i definisjonene av den deriverte og av det bestemte integralet og gjøre rede for hvordan man kan bestemme tilnærmede verdier av disse numerisk o gjøre rede for det ubestemte integralet som antiderivert 42 KRIGSSKOLEN

43 o bruke den deriverte til å løse optimaliseringsproblemer forklare hvordan man kan bruke det bestemte integralet til å regne ut størrelser som areal, volum, arealmoment, ladning eller andre størrelser. drøfte ideene bak noen analytiske og numeriske metoder som brukes for å løse differensiallikninger sette opp og løse differensiallikninger og differenslikninger for praktiske problemer som er relevante innen eget fagområde Kunnskap: Dette krever at studentene kan o gjøre rede for analytiske og numeriske løsningsmetoder for første ordens differensiallikninger som for eksempel separasjon av variable, retningsfelt og Eulers metode o regne med komplekse tall o løse homogene og inhomogene andre ordens differensiallikninger med konstante koeffisienter, både med reelle og komplekse løsninger av den karakteristiske likningen drøfte metoder for å løse lineære likningssystemer ved hjelp av matriseregning og drøfte numeriske metoder for å løse likninger sette opp og løse likninger for praktiske problemer fra eget fagområde Kunnskap: Dette krever at studentene kan o regne med vektorer, matriser og determinanter o overføre totalmatriser for likningssystemer til redusert trappeform o invertere matriser o gjøre rede for antall løsninger til et lineært likningssystem o bruke matriser til å beskrive lineære transformasjoner o løse likninger ved for eksempel halveringsmetoden, sekantmetoden og Newtons metode. drøfte hvordan Taylor-polynomer kan benyttes til å tilpasse funksjoner og hvordan tilpassingen blir mer nøyaktig ved å ta med flere ledd i polynomet Kunnskap: Dette krever at studentene kan o regne ut Taylor-polynomer ved bruk av Taylors formel o forenkle problem ved lineær tilnærming o vurdere feilen i tilpassingen ved bruk av restledd Generell kompetanse: overføre et praktisk problem fra eget fagområde til matematisk form, slik at det kan løses analytisk eller numerisk STUDIEHÅNDBOK 43

44 Ledelse og landmakt skrive presise forklaringer og begrunnelser til framgangsmåter, og demonstrere korrekt bruk av matematisk notasjon bruke matematiske metoder og verktøy som er relevante for sitt fagfelt bruke matematikk til å kommunisere om ingeniørfaglige problemstillinger gjøre rede for at endring og endring per tidsenhet kan måles, beregnes, summeres og inngå i likninger vurdere resultater fra matematiske beregninger og implementere grunnleggende numeriske algoritmer ved å bruke tilordning, for-løkker, if-tester, while-løkker og liknende, og forklare sentrale begreper som iterasjon og konvergens. Arbeids- og undervisningsformer Undervisningen organiseres i timeplanlagte arbeidsøkter. I arbeidsøktene skal studentene øve på fagstoff som blir presentert. Noe av undervisningen vil foregå som øving i problemløsing, hvor bruk av numerisk programvare naturlig vil inngå. Innholdet i øvingene omfatter diskusjoner og samarbeid, samt individuell øving i å løse oppgaver. Mellom de timeplanlagte arbeidsøktene er det nødvendig å arbeide individuelt med oppgaveregning og litteraturstudier. Vurderingsform og eksamen Hjelpemidler vedlagt eksamensoppgaven samt håndholdt kalkulator som ikke kommuniserer trådløst og som ikke kan regne symbolsk. Dersom kalkulatoren har mulighet for lagring i internminnet skal minnet være slettet før eksamen. Stikkprøver kan foretas. Sensorordning: En intern sensor. Ekstern sensor brukes jevnlig. Eksamensresultatet kan påklages. Pensum Lay: Linear Algebra and its Applications (4 ed.). Prentice Hall. Deler av kapittel 1, 2, 3 i alt 120 sider. Lorentzen, L., Hole, A. & Lindstrøm, T: Kalkulus. Universitetsforlaget. Deler av kapittel 1 6 og A3, i alt ca 140 sider. Notater på Fronter. Ukjent antall sider. Totalt antall sider: notater. 44 KRIGSSKOLEN

45 STUDIEHÅNDBOK 45

46 Ledelse og landmakt Konstruksjonslære HiOA Bachelorstudium i ingeniørfag bygg Emnetype Programemne Studiepoeng 10 Semester 2 (vår 2016 for kull 2015), 3 (høst 2015 for kull 2014) Individuell, skriftlig eksamen på 3 timer. Arbeidskrav Bokstavkarakter (A-F) Må være godkjent for å fremstille seg til eksamen: Beskrivelse av emnet 8 av10 øvingsoppgaver må være bestått, 30 timer I emnet gjennomgås utfyllende deler av den grunnleggende mekanikken, behandling av statisk ubestemte konstruksjoner med ulike metoder, samt virkemåten til ulike konstruksjoner. Enhetslastmetoden og betydning av stivhet er sentralt. Videre gjennomgås alle de vanligste konstruksjons-elementer i ulike bæresystemer. Nødvendige punkter fra NS-EN 1990 og 1991 gjennomgås for å gi grunnlaget for dimensjoneringsprosessen. Videre er vindavstivning og temperaturbelastninger del av emnet. Bygger på emner fra 1. studieår. Læringsutbytte Etter å ha gjennomført dette emnet har studenten følgende læringsutbytte, definert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse: Kunnskap Studenten: har inngående kunnskap om beregningsmetoder av statisk ubestemte VS bestemte konstruksjoner har bred kunnskap om vanlige konstruksjoners virkemåte har kjennskap til dimensjoneringsprosessen og aktuelle standarder kjenner til prinsippene for avstivning har kunnskap om virkningen av temperaturendring på konstruksjoner 46 KRIGSSKOLEN

47 Ferdigheter Studenten: kan anvende enhetslastmetoden ved beregning av en og to gangs statisk ubestemte konstruksjoner og beregne deformasjoner ved hjelp av reduksjonssetningen kan beregne rammer ved hjelp av momentfordeling (Cross) kan regne på ulike konstruksjoner ved bruk av likevektsbetraktninger kan legge inn fornuftig vindavstivning og beregne denne kan finne fram til aktuelle snø- og vindlaster iht standardene kan beregne virkningen av temperaturbelastning på enkle konstruksjoner Generell kompetanse Studenten: kan utføre statiske beregninger av enkle statisk ubestemte konstruksjoner kan planlegge og gjennomføre første fase i prosjekteringen av et bygg, dvs. fram til selve dimensjoneringen (i f.eks. betong, stål og tre). kan vurdere og analysere ulike bæresystemer Arbeid- og undervisningsformer Forelesninger og veiledning til utgitte øvinger. Vurderingsform og eksamen Hjelpemidler ved eksamen: Hjelpemidler som ligger vedlagt eksamensoppgaven, skrive- og tegnesaker, og håndholdt kalkulator som ikke kommuniserer trådløst. Dersom kalkulatoren har mulighet til lagring i internminnet skal minnet være slettet før eksamen. Stikkprøver kan foretas. Sensorordning: En intern sensor. Ekstern sensor brukes jevnlig. Eksamensresultatet kan påklages. Ved eventuell ny og utsatt eksamen kan muntlig eksamensform bli benyttet. Ved eventuelt bruk av muntlig eksamen ved ny og utsatt eksamen, kan denne ikke påklages. Pensum: Deler av NS-EN 1990 og 1991, 30 sider STUDIEHÅNDBOK 47

48 Ledelse og landmakt Larsen, Per Kr. (2004) Konstruksjonsteknikk, -Laster og bæresystemer Tapir akademiske forlag, 200 sider Deler av Vollen, Ø., Mekanikk for ingeniører, Statikk og fasthetslære, nki-forlaget, 50 sider. Diverse mindre kompendier lagt på Fronter, 50 sider Totalt: 330 sider 48 KRIGSSKOLEN

49 Byggeteknikk Emneansvarlig HiOA Studieprogrammet Bachelorstudium i ingeniørfag bygg, begge studieretninger emnet inngår i Emnetype Programemne Studiepoeng 10 Semester 2 Vurderingsform Individuell skriftlig eksamen på 3 timer. Arbeidskrav Bokstavkarakter (A-F) Må være godkjent for å fremstille seg til eksamen: 2 innlevering knyttet til opplæring i Revit, 8 timer 3 individuelle innleveringer, håndtegning av byggdetaljer, 9 timer Prosjektarbeid i gruppe med 3 delinnleveringer, 20 timer Beskrivelse av emnet Emnet vil gi studentene kunnskap til å forstå og utføre ulike typer byggetekniske tegninger, kunnskaper i byggetekniske prinsipp, materialvalg og detaljløsninger med hovedvekt på boliger i tre og hvorfor disse løsningene er valgt. Emnet skal også gi studentene kunnskaper om anvendelse av datateknologi og videreutvikle ferdighet i å fremstille tegninger ved hjelp av 3D-modelleringsprogrammer. Forkunnskapskrav Før eksamen i BYTS1400 Byggeteknikk kan avlegges, må emne BYFE1200 Byggfaglig innføring være bestått. Læringsutbytte Etter å ha gjennomført dette emnet har studenten følgende læringsutbytte, definert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse: Kunnskap Studenten: kan prinsippene for tegningsfremstilling manuelt og ved hjelp av moderne BIM-verktøy har kunnskap om aktuelle konstruksjonsløsninger og materialer med hovedvekt på småhusbebyggelse i tre STUDIEHÅNDBOK 49

50 Ledelse og landmakt har kunnskap om strukturell oppbygging av NS 3420 og NS 3451 Ferdigheter Studenten: kan utføre manuelle tegninger av enkle legemer i vanlige projeksjoner kan fremstille ulike byggetekniske tegninger både manuelt og ved hjelp av 3D-modelleringsprogrammer kan gjøre valg av materialer, løsninger og komponenter for småhusbebyggelse i tre og gi begrunnelse for hvorfor disse løsningene er valgt kan utarbeide en postbeskrivelse etter NS3420 og beregne byggekostnader ved hjelp av BIMteknologi Generell kompetanse Studenten: kan velge, begrunne, presentere og diskutere faglige valg av byggematerialer og løsninger for småhusbebyggelse i tre Arbeids- og undervisningsformer Arbeids- og undervisningsformer er forelesninger og prosjektarbeid. Prosjektarbeid i gruppe der studentene skal videreføre BIM-modellen utført i emnet BYFE1200 Byggfaglig innføring. Vurderingsform og eksamen Hjelpemidler ved eksamen: Håndholdt kalkulator som ikke kommuniserer trådløst og som ikke kan regne symbolsk. Dersom kalkulatoren har mulighet for lagring i internminnet skal minne være slettet før eksamen. Stikkprøver kan foretas. Sensorordning: En intern sensor. Ekstern sensor brukes jevnlig. Eksamensresultatet kan påklages. Begge deleksamener må være vurdert til karakter E eller bedre for at studenten skal kunne få bestått emne. Pensum R.E. Magnussen, Byggetegning, NKI-forlaget, 150 sider K.M. Viestad, Innføring i konstruksjons- og projeksjonstegning, Gyldendal 70 sider 50 KRIGSSKOLEN

51 Håndbok 5 Trehus, Sintef Byggforsk, 2014, side , 238 sider Studieveiledning i byggesystemer og bruk av elektronisk kalkulasjonsverktøy etter NS3420, HIOA, 2015, 100 sider NS og NS sider Totalt: 608 sider STUDIEHÅNDBOK 51

52 Ledelse og landmakt Geomatikk og statistikk Emneansvarlig Krigsskolen v/mi Emnetype Valgfritt emne Studiepoeng 15 Semester 3 Vurderingsform Individuell skriftlig eksamen på 3 timer Bokstavkarakter Bokstavkarakter (A-F) Må være godkjent for å fremstille seg til eksamen: 4 timer skriftlig prøve i statistikk. 5 individuelle innleveringsoppgaver Beskrivelse av emnet Rapport fra landmålingsøvelse (gruppeinnlevering) Emnet skal gi kadetten grunnleggende kunnskaper og ferdigheter knyttet til faget geomatikk, med hovedvekt på geografiske informasjonssystemer (GIS). Det legges stor vekt på teoretiske problemstillinger, samtidig som det benyttes ulike tekniske hjelpemidler og relevant programvare for å gi kadetten grunnleggende praktiske ferdigheter. Kunnskap og ferdigheter som kadetten opparbeider seg i emnet, danner grunnlag for spesialiseringsemnene Militær Geografi (MilGeo) og Militær Anleggsteknikk (MilAnlegg). Grunnleggende begreper og prinsipper innen geomatikk blir beskrevet før emnet tar for seg hvert ledd i prosessen med innsamling, bearbeiding, analysering og presentasjon av geografisk informasjon. Fem studiepoeng av emnet er dedikert til faget statistikk, som skal bidra til økt forståelse for riktig informasjonsbehandling. Statistikk skal også lette forståelsen av, og være et bindeledd til, andre emner der statistiske metoder brukes. Læringsutbytte Med fullført tema kan offiseren: Kunnskap forstå det geodetiske grunnlaget og prinsipper for ulike koordinatsystemer forklare teorier, begrensninger og praktisk anvendelse av GIS beskrive hvordan GIS kan gi beslutnings- og oppdragsstøtte i Forsvaret beskrive ulike innsamlingsmetoder og deres anvendelsesområder forklare den generelle oppbygningen av et satellittposisjoneringssystem forklare ulike datamodeller for geografisk informasjon og beskrive relevante kvalitetsfaktorer forklare grunnprinsippene for representasjon av geografiske data og kartografisk kommunikasjon Ferdigheter 52 KRIGSSKOLEN

53 anvende grunnleggende funksjoner i GIS-programvare utføre enkle lendeanalyser anvende grunnleggende metoder og utstyr for moderne landmåling anvende statistiske metoder på relevante praktiske problemer Generell kompetanse beskrive geomatikkfagets historie og samfunnspåvirkning være klar over ulike MilGeo-kapasiteter i Forsvaret være klar over hvordan geomatikkfaget kan benyttes innen MilAnlegg Arbeid- og undervisningsformer Forelesninger, øvingsarbeid og selvstudium. Det legges stor vekt på praktisk bruk av GIS-programvare i øvingene. Øvingene organiseres til faste tider med instruktør til stede. Vurderingsform og eksamen Emnet Geomatikk og statistikk avsluttes med en individuell skriftlig skoleeksamen. Ved eksamen kan det benyttes håndholdt kalkulator som ikke kommuniserer trådløst og/eller ikke kan regne symbolsk. Ingen andre hjelpemidler er tillatt. Emnet har i tillegg følgende eksamensforberedende arbeidskrav: Bestått 4 timers skriftlig prøve i statistikk 5 godkjente individuelle innleveringsoppgaver Godkjent rapport fra landmålingsøvelse (gruppeinnlevering) Pensum Følgende lærebøker inngår som pensum i emnet: Knut Grinderud et al. (2016) GIS - Geografiens språk i vår tidsalder (2. utg.) Trondheim: Fagbokforlaget (ISBN ) Kvikstad (2010) Statistikk (2. utg.) Bekkestua: NKI Forlaget (ISBN ) Eventuelle tillegg i pensum vil bli gjort tilgjengelig ved oppstart av emnet STUDIEHÅNDBOK 53

54 Ledelse og landmakt Byggematerialer og betongdimensjonering HiOA Bachelorstudium i ingeniørfag bygg Emnetype Programemne 10 Semester 3 Individuell skriftlig eksamen på 3 timer. Beskrivelse av emnet Bokstavkarakter (A-F) Må være godkjent for å fremstille seg til eksamen: 9 øvinger og laboratoriearbeid (4 frammøter) med tilhørende rapport. Emnet består av to deler. Byggematerialdelen vil gi en grunnleggende teoretisk og anvendelsesorientert kunnskap om de viktigste bygningsmaterialene betong, stål og tre. Undervisningen vil omfatte: Materialers sammensetning, struktur og oppbygging, viktige egenskaper i forhold til funksjoner og anvendelser for materialene som styrke, bygningsfysiske egenskaper, bestandighet, nedbrytingsprosesser, produksjon og anvendelser, materialprøving, miljøforhold samt valg av materialer. I betongdelen benyttes NS-EN (Ny Norsk Standard/Eurokode) for å kunne dimensjonere de vanligste slakkarmerte konstruksjonselementer. Læringsutbytte Etter å ha gjennomført dette emnet har studenten følgende læringsutbytte, definert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse. Studenten kan: Kunnskap gjøre rede for produktspekter, bruksområder, fremstillingsmetoder og materialprøvingsmetoder for våre vanligste byggematerialer tre, stål og betong gjøre rede for risiko for helse og miljø som er forbundet med bruk av de enkelte byggematerialene kjenner grunnlaget for og teorien bak dimensjonering av slakkarmerte konstruksjonselementer for moment, skjærkraft og aksiallast 54 KRIGSSKOLEN

55 Ferdigheter tolke standard betegnelser for materialkvalitet og bedømme byggematerialers karakteristiske egenskaper dokumentere at valgt materiale er i samsvar med gjeldende rammebetingelser utføre materialprøving i henhold til standardiserte prosedyrer vurdere den praktiske gjennomføring av arbeider som er av betydning for å ivareta de materialtekniske egenskapene dimensjonere de vanligste konstruksjonselementene i slakkarmert betong iht NS-EN 1992 Generell kompetanse gjøre fornuftige materialvalg ut fra en helhetsvurdering av de mange krav som stilles fra brukere og myndigheter prosjektere enkle konstruksjoner og bygg i betong Arbeids- og undervisningsformer Forelesninger og veiledning til utgitte øvinger. Vurderingsform og eksamen Hjelpemidler ved eksamen: Håndholdt kalkulator som ikke kommuniserer trådløst. Dersom kalkulatoren har mulighet for lagring i internminnet skal minnet være slettet før eksamen. Stikkprøver kan foretas. Sensorordning: En intern sensor. Ekstern sensor brukes jevnlig. Eksamensresultatet kan påklages. Ved eventuell ny og utsatt eksamen kan muntlig eksamen bli benyttet. Hvis muntlig eksamen benyttes til ny og utsatt eksamen, kan eksamensresultat ikke påklages. Pensum Gjerp/Opsahl/Smeplass, Grunnleggende betonglære, Byggenæringens Forlag. 162 sider Håndbok 5 Trehus, 2014, s 86-93, 8 sider. Kompendium om stålmaterialer, 23 sider NS-EN , ca 30 utvalgte sider STUDIEHÅNDBOK 55

56 Ledelse og landmakt Dimensjonering av bjelker, dekker, korte og slanke søyler, fundamenter, konsoller og partielt belastete flater. Kjennskap til flatdekker og torsjon. Stoffet dekkes av diverse småkompendier, forelesningsnotater og eksempler på Fronter og/eller i følgende lærebøker: ca 100 sider Svein I. Sørensen (2010) Betongkonstruksjoner, armert betong og spennbetong Tapir akademiske forlag, 2010) 170 sider (ikke spennbetongdelen) eller Norsk Betongforening, Kompendium nr. 5 av Dr.ing. Thore Hagberg: Prosjektering av betongkonstruksjoner etter NS-EN (ca 150 sider av 235) 56 KRIGSSKOLEN

57 Matematikk 2000 HiOA Bachelorstudium i ingeniørfag bygg Emnetype Programemne 10 Semester 4 Individuell skriftlig eksamen på 5 timer. Bokstavkarakter (A-F) Må være godkjent for å fremstille seg til eksamen: 3 arbeider. Beskrivelse av emnet Dette emnet skal sammen med Matematikk 1000 gi studenten forståelse for matematiske begreper, problemstillinger og løsningsmetoder med sikte på anvendelser, spesielt innen kjemiske fag. Arbeidet med emnet vil gi øvelse i å bruke matematisk programvare for å gjøre studentene i stand til å utføre beregninger i en jobbsituasjon. Emnet bygger på BYFE1000 Matematikk Læringsutbytte Etter å ha gjennomført dette emnet har studenten følgende læringsutbytte, definert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse. Studenten kan: Kunnskap bruke lineær algebra til å finne egenverdier og løse systemer av differensiallikninger gjøre rede for konvergensbegrepet og metoder for å bestemme konvergens gjøre rede for potensrekkeutvikling av funksjoner og tilnærming ved Taylorpolynomer drøfte funksjoner av flere variable og anvende partielt derivert på ulike problemstillinger Ferdigheter beregne egenvektorer og diagonalisere matriser anvende diagonalisering av matriser til å løse systemer av differensiallikninger bestemme konvergens av rekker med bl.a. forholdstesten, samt kunne derivere og integrere STUDIEHÅNDBOK 57

58 Ledelse og landmakt potensrekker leddvis finne Maclaurinrekker og tilnærmingspolynomer til kjente funksjoner og bruke Taylorpolynomer til å finne tilnærmingsverdier for integraler og grenseverdier beskrive og drøfte funksjoner av flere variable bl.a. ved bruk av nivåkurver og partielle deriverte anvende lineær tilnærming og totalt differensial for funksjoner i flere variable til å bestemme målefeil og usikkerhet bestemme og klassifisere kritiske punkter til funksjoner av to variable anvende matematikkverktøy på matriser, rekker og funksjoner av to variable Generell kompetanse identifisere sammenhengen mellom matematikk og eget ingeniørfag overføre et praktisk problem fra eget fagområde til matematisk form, slik at det kan løses analytisk eller numerisk bruke matematiske metoder og verktøy som er relevante for sitt fagfelt Arbeids- og undervisningsformer Fellesforelesning og øvingstimer. I øvingstimene arbeider studentene med oppgaver, dels individuelt, dels i grupper og får veiledning av faglærer. Vurderingsform og eksamen Hjelpemidler vedlagt eksamensoppgaven samt håndholdt kalkulator som ikke kommuniserer trådløst og som ikke kan regne symbolsk. Sensorordning: En intern sensor. Ekstern sensor brukes jevnlig. Eksamensresultat kan påklages. Pensum Lorentzen/Hole/Lindstrøm: Kalkulus, Universitetsforlaget. Kap , , i alt 120 sider. Nytt pensum er under vurdering: Gulbrandsen/Kleppe/Kro/Vatne: Matematikk for ingeniørfag med numeriske beregninger. Gyldendal akademisk. 58 KRIGSSKOLEN

59 Notater delt ut av lærer. Lay: Linear Algebra and its Applications, Pearson Education, Kap.2.1, , , 5.7, I alt 65 sider STUDIEHÅNDBOK 59

60 Ledelse og landmakt KS Militær Anleggsteknikk (MilAnlegg) Emneansvarlig Krigsskolen v/mi Emnetype Teknisk spesialiseringsemne Studiepoeng 45 Semester 4 og 5 Vurderingsformer/eksamen Semestervise avsluttende innleveringer av skriftlige, individuelle prosjektoppgaver. MilAnlegg del 1 20 stp MilAnlegg del 2 25 stp Gradert karakter A-F Arbeidskrav Læringsutbytte Med fullført emne kan offiseren: prosjektere, etablere og sikre militær infrastruktur lede militæringeniøroperasjoner Eksamensforberedende innleveringer/krav: Én gjennomført føring fra en av de tre store praktiske arenaene Militær broprosjektering må bestås Flere læringsutbyttebeskrivelser presenteres under temaene lenger ned i teksten. Beskrivelse av emnet Emnet omfatter geoteknikk, konstruksjon og dimensjonering, byggeteknikk, grunnarbeid, militær bruprosjektering, prosjektering av militære feltveier, militær etablering, engelsk og ADR (Airfield damage repair). Emnet er organisert med sikte på å gi kadettene kunnskap, ferdigheter og den generelle kompetanse som kreves for å fungere som en ingeniøroffiser i en militæravdeling. Hovedfokuset i emnet er å prosjektere, etablere og sikre militær infrastruktur, i tillegg til å lede militære ingeniøroperasjoner. Kadettene må påberegne innleveringer på både norsk og engelsk innenfor de ulike temaene. Gjennom emnet utfordres kadetten i å reflektere over profesjonsgrunnlaget som gis i emnet Militær lederutvikling ingeniør. Det gis i tillegg en grunnleggende teoretisk plattform innenfor etikk og jus, hvor hensikten også er å skape et refleksjonsgrunnlag for de store praksisarenaene. Kadetten skal som nevnt beherske engelsk som arbeidsspråk, hvor de vil få tilført et teoretisk grunnlag før de benytter dette i emnets temaer og praksisarenaer. Det nyttes tre store praktiske arenaer i emnet: Ingeniøroperasjon del 1 og 2, samt feltøvelse MilAnlegg. 60 KRIGSSKOLEN

61 Under Ingeniøroperasjon del 1 skal kadettene på selvstendig vis lede en ingeniørenhet, der de skal planlegge, organisere, følge opp og realisere ulike militære bygg-, anlegg- og MilGeo-prosjekter. Ingeniøroperasjon del 1 har en varighet på inntil fire uker. Ingeniøroperasjon del 2 skal simulere en oppsettingsperiode og en deployering til en internasjonal operasjon. Kadettene skal utgjøre et ingeniørbidrag og løse ingeniør-operative oppdrag, hovedsakelig innen Airfield Damage Repair (ADR). Øvelsen vil gi kadettene kjennskap til internasjonalt samarbeid, og gi en utvidet forståelse av profesjonsgrunnlaget for ingeniøroffiserer. Øvelsen gjennomføres tradisjonelt i USA og varer i to uker. Feltøvelse MilAnlegg skal gi kadettene innsikt i arbeidsoppgavene til en ingeniøroffiser. Øvelsen går over to uker i samarbeid med ING KP 4 (Ingeniørbataljonen). Kadetten blir satt til å løse forskjellige nasjonale ingeniøroppdrag. I tillegg nyttes det et felles generisk scenario for begge studieretningene (KSING og KSO) som har til hensikt å oppnå en virkelighetsnær forståelse av offiserens oppgaver. Scenarioet har også til hensikt å knytte studieprogrammene tettere sammen, slik at kadettene ser en større helhet i profesjonen. Med generisk scenario menes et operasjonsområde av sikkerhetspolitisk betydning, der det er sannsynlig at norske styrker deltar. Hensikten med scenarioet er å gi kadettene mentale modeller av fremtiden, og et verktøy for beskrive hvilke mekanismer som påvirker, endrer og utvikler en militær organisasjon og hvilke oppgaver som tildeles en ingeniøroffiser. Scenarioet utgjør en kontekst hvor profesjonsutøveren kan anvende generell kunnskap. Emnet er organisert i to temaer: Prosjektere, etablere og sikre militær infrastruktur Lede militære ingeniøroperasjoner Tema 1: Prosjektere, etablere og sikre militær infrastruktur Tema 1 inneholder fagene: geoteknikk, konstruksjon og dimensjonering, byggeteknikk, grunnarbeid, militær bruprosjektering, prosjektering av militære feltveier, militær etablering, engelsk og ADR. Etter fullført tema 1 har offiseren følgende kompetanse: Kunnskap Analysere et trusselbilde for å finne risiko og sårbarheter for militær infrastruktur Planlegge og beskrive sikring og beskyttelse av militær infrastruktur og personell Klassifisere jordartenes mekaniske og byggetekniske egenskaper og forstå prinsipper rundt vannstrømning og drenering knyttet til militærinfrastruktur i et operasjonsområde. Dimensjonere militære feltveier og standard Bailey bru ved ulike grunnforhold STUDIEHÅNDBOK 61

62 Ledelse og landmakt Analysere og velge bygningsdesign og konstruksjonstype ut fra operasjonsområde Analysere laster, lastkombinasjoner og lastvirkninger i forskjellige operasjonsområder Dimensjonere bjelker, søyler og forbindelser (bolter, sveiser ol) i stål og tre Dimensjonere plater på mark og fundamenter i betong i forbindelse med militær infrastruktur Ferdighet Kjenne til geotekniske feltundersøkelser i et operasjonsområde Produsere tegninger og beskrivelser for militær infrastruktur Generell kompetanse Kjenne til geotekniske parametere og beregninger som er viktig, i forbindelse med prosjektering og etablering av militær infrastruktur, i et operasjonsområde Prosjektere bygninger og konstruksjoner i stål og tre, eller forsterke eksisterende bygninger Prosjektere oppsett av en standard Bailey bru og etablering og vedlikehold av militære feltveier Tema 2: Lede militære ingeniøroperasjoner Tema 2 inneholder praksisarenaene Ingeniøroperasjon del 1 og del 2 samt Feltøvelse MilAnlegg. Etter fullført tema 2 har offiseren følgende kompetanse: Kunnskap Kjenne til det teoretiske grunnlaget for planlegging, organisering, oppfølging og ledelse av ingeniøroperasjoner Ferdighet Beherske begrepene og metodene knyttet til styring og ledelse av MilAnlegg-prosjekter Kjenne til Forsvarets ADR konsept og kunne utføre enkle ADR-oppdrag Generell kompetanse Planlegge, lede og gjennomføre en ingeniøroperasjon i et internasjonalt miljø og vurdere om det har 62 KRIGSSKOLEN

63 blitt utført på en hensiktsmessig måte. Være bevisst den historiske utviklingen innen eget fagområde Arbeids og undervisningsformer Arbeids- og undervisningsformer er forelesninger, øvingsoppgaver, prosjektarbeid og praktiske arenaer. Vurderingsform og eksamen I emnet MilAnlegg vil Tema 1 vurderes gjennom to individuelle, tverrfaglige prosjekter. Prosjekt MilAnlegg del 1, som leveres i slutten av 4. semester, vektes med 20 stp og prosjekt MilAnlegg del 2, som leveres i slutten av 5. semester, vektes med 25stp. Tema 2 vurderes gjennom et eksamensforberedende arbeidskrav, i form av en føring fra en av de praktiske arenaene, som må være gjennomført før prosjekt MilAnlegg del 2 kan bestås. Prosjekt MilAnlegg del 1 og 2 skal måle oppnåelse av konkrete læringsutbytter (se emnenivå og beskrivelse for hvert tema) og faglige forutsetninger for videre progresjon. Progresjonen er akkumulerende og semestrene bygger på hverandre. Dette reflekteres også i vurdering av prosjektene. Det gis bokstavkarakter etter skalaen A-F, der F er ikke bestått (stryk). Emnet har følgende eksamensforberedende arbeidskrav: Én gjennomført føring fra en av de tre store praktiske arenaene Militær broprosjektering må bestås I tillegg må det påberegnes obligatoriske innleveringer innen fagområdene, hvor minst 80 % av disse må være godkjent. Etter praksisarenaene vil det også kunne avkreves rapporter og refleksjonsnotater. Pensum - Forsvarsbygg, Sikringshåndboka, Håndbok i sikring av eiendom, bygg og anlegg mot terror, sabotasje, spionasje og annen kriminalitet. - Forsvarsbygg, Etablering i internasjonale operasjoner, versjon Håndbok for bruprosjektering i Hæren STUDIEHÅNDBOK 63

64 Ledelse og landmakt - Håndbok for militær lastklassifisering - AD80-25 Force Protection Directive - Eurokode 1, 3, 5 og 7 - Det vil også leveres ut notater ol fra faglærere, som inngår som en del av pensumet 64 KRIGSSKOLEN

65 KS - Militær Geografi (MilGeo) Emneansvarlig Krigsskolen v/mi Emnetype Teknisk spesialiseringsemne Studiepoeng 45 Semester 4 og 5 Vurderingsformer/eksamen Temavis avsluttende eksamener Tema 1-10 stp Tema 2-10 stp Tema 3-25 stp Arbeidskrav Gradert karakter A-F Eksamensforberedende krav: Én gjennomført føring fra en av de tre store praktiske arenaene (Tema 4) Kravet må være tilfredsstilt før oppmelding til eksamen Tema 3. Læringsutbytte Med fullført emne kan offiseren: lede innsamling av geografisk informasjon bearbeide, vurdere og presentere geografisk informasjon under planlegging av militær operasjoner mestre avanserte analyser og forklare relevante analysemetoder lede, forklare og drifte MilGeo-kapasiteter og -prosjekter i et internasjonalt miljø Beskrivelse av emnet Emnet bygger i all hovedsak på emnet Geomatikk og statistikk og delvis på de realfaglige programemnene. Emnet skal gi kadetten de kunnskaper, ferdigheter og den kompetansen som er nødvendig for å kunne fylle rollen som MilGeo-offiser. Kadetten skal utdannes i bearbeiding, vurdering og presentasjon av geografisk informasjon med engelsk som arbeidsspråk. Emnet har fire læringsutbytter på emnenivå og disse danner utgangspunktet for temanivået. Gjennom emnet utfordres kadetten i å reflektere over profesjonsgrunnlaget som gis i emnet Militær lederutvikling ingeniør. Det gis i tillegg en grunnleggende teoretisk plattform innenfor etikk og jus, hvor hensikten også er å skape et refleksjonsgrunnlag for de store praksisarenaene. Kadetten skal som nevnt beherske engelsk som arbeidsspråk, hvor de vil få tilført et teoretisk grunnlag før de benytter dette i emnets temaer og praksisarenaer. Det nyttes tre store praktiske arenaer i emnet: Ingeniøroperasjon del 1 og 2, samt Øvelse MilGeo. STUDIEHÅNDBOK 65

66 Ledelse og landmakt Under Ingeniøroperasjon del 1 skal kadettene på selvstendig vis lede en ingeniørenhet, der de skal planlegge, organisere, følge opp og realisere ulike militære bygg-, anlegg- og MilGeo-prosjekter. Ingeniøroperasjon del 1 har en varighet på inntil fire uker. Ingeniøroperasjon del 2 skal simulere en oppsettingsperiode og en deployering til en internasjonal operasjon. Kadettene skal utgjøre et ingeniørbidrag og løse ingeniøroperative oppdrag, hovedsakelig innen Airfield Damage Repair (ADR). Øvelsen vil gi kadettene kjennskap til internasjonalt samarbeid, og gi en utvidet forståelse av profesjonsgrunnlaget for ingeniøroffiserer. Øvelsen gjennomføres tradisjonelt i USA og varer i to uker. Øvelse MilGeo skal gi kadettene innsikt og kunnskap om informasjonsinnsamling, -behandling og presentasjon for militær analyse og planlegging. Øvelsen gjennomføres på Rena i samarbeid med faggruppe MilGeo ved Hærens Våpenskole (Ingeniør) og varer i én uke. I tillegg nyttes det et felles generisk scenario for begge studieretningene (KSING og KSO) som har til hensikt å oppnå en virkelighetsnær forståelse av offiserens oppgaver. Scenarioet har også til hensikt å knytte studieprogrammene tettere sammen, slik at kadettene ser en større helhet i profesjonen. Med generisk scenario menes et operasjonsområde av sikkerhetspolitisk betydning, der det er sannsynlig at norske styrker deltar. Hensikten med scenarioet er å gi kadettene mentale modeller av fremtiden, og et verktøy for beskrive hvilke mekanismer som påvirker, endrer og utvikler en militær organisasjon og hvilke oppgaver som tildeles en ingeniøroffiser. Scenarioet utgjør en kontekst hvor profesjonsutøveren kan anvende generell kunnskap. Emnet består av følgende temaer: 1. Innsamling av geografisk informasjon 2. Vurdere og presentere geografisk informasjon 3. Avanserte analyser 4. Ledelse av MilGeo-kapasiteter og -prosjekter Tema 1 Innsamling av geografisk informasjon Temaet går i dybden på hva geografiske informasjonssystemer (GIS) er og hvordan dette kan utnyttes i både sivil og militær sammenheng. Temaet dekker hele innsamlings-prosessen, fra identifisering av informasjonsbehov, ulike innsamlingsmetoder, kilde-vurdering og strukturering av innsamlet informasjon. Temaet tar også for seg etablering, drift og vedlikehold av en geodatabase. Med fullført tema har offiseren følgende kompetanse: Kunnskap identifisere informasjonsbehov, for videre å planlegge nødvendig informasjonsinnhenting forklare ulike innsamlingsmetoder Ferdigheter gjennomføre etablering, samt drifte og vedlikeholde en geodatabase Tema 2 Vurdere og presentere geografisk informasjon 66 KRIGSSKOLEN

67 Temaet tar for seg relevante verktøy og metoder for å kunne støtte planlegging og gjennomføring av militære operasjoner. Temaet legger opp til selvstendig problemløsning med fokus på terrenganalyse, hvor kadetten etter endt tema skal være i stand til å identifisere egne fremgangsmåter og analysemodeller for å løse problemstillinger ved bruk av GIS. Temaet dekker også ulike måter å representere geografisk informasjon og videre anvendelse av teknikker for kartografisk kommunikasjon. Det legges stor vekt på kadettens evne til å kommunisere kunnskap og ferdigheter både muntlig og skriftlig (norsk og engelsk), i form av produkter/presentasjoner og i rollen som instruktør. Med fullført tema har offiseren følgende kompetanse: Kunnskap identifisere egne fremgangsmåter og analysemodeller for å løse problemstillinger ved bruk av GIS Ferdigheter mestre faglig relevante verktøy og metoder for å kunne støtte planlegging og gjennomføring av militære operasjoner beherske ulike måter å representere geografisk informasjon og videre anvende ulike teknikker for kartografisk kommunikasjon Generell kompetanse kommunisere overnevnte ferdigheter muntlig og skriftlig, både i form av produkter/ presentasjoner og i rollen som instruktør Tema 3 Avanserte analyser Temaet fokuserer på mer avanserte analyser, hvor kadetten også utfordres til å videreutvikle allerede benyttede analysemodeller og improvisere ved behov. I tillegg til bruk av tradisjonelle data tilrettelagt for GIS, har temaet fokus på hvordan man kan kombinere ulike typer informasjon og etterretning for videre å kunne analysere, velge ut og presentere resultater. Temaet dekker både konseptuell teori og praktisk bruk av ulike analysemetoder. Ved temaets slutt skal kadetten kunne designe og implementere en analytisk GIS-modell, samt vise en grunnleggende forståelse for bruk av spesialtilpassede modeller. Med fullført tema har offiseren følgende kompetanse: Kunnskap forklare både konseptuell teori og praktisk kunnskap om GIS-analyser, designe og implementere en analytisk GIS-modell, samt vise en grunnleggende forståelse for og bruk av spesialtilpassede modeller Ferdigheter videreutvikle analysemetoder og improvisere når situasjonen krever det kombinere ulike typer informasjon/etterretning, for videre å analysere, velge ut og presentere resultater STUDIEHÅNDBOK 67

68 Ledelse og landmakt Tema 4 Ledelse av MilGeo-kapasiteter og -prosjekter Temaet skal gi kadetten en dypere forståelse av egen rolle som fagoffiser i plan- og beslutningsprosesser. Temaet tar for seg et generelt, teoretisk grunnlag for planlegging, organisering, oppfølging og ledelse av prosjekter, med hovedfokus på ulike metoder knyttet til styring og ledelse av MilGeo-prosjekter. Gjennom Ingeniøroperasjon del 1 og 2 skal kadettene planlegge, lede og gjennomføre prosjekter i et internasjonalt miljø og selv vurdere om det har blitt gjennomført på en hensiktsmessig måte. Øvelsen (del 2) dekker også et visst historisk aspekt, hvor man ser på utviklingen av militær geografi som fagfelt. Gjennom det generiske scenarioet skal kadetten også anvende innsamlet geografisk informasjon som støtte i beredskap og leiretablering. Med fullført tema har offiseren følgende kompetanse: Kunnskap forklare egen rolle som fagoffiser i plan- og beslutningsprosessen Ferdigheter anvende innsamlet geografisk informasjon som støtte i beredskap og i leiretablering beherske begrepene og metodene knyttet til styring og ledelse av MilGeo-prosjekter Generell kompetanse være bevisst den historiske utviklingen innen fagfeltet MilGeo kjenne til det teoretiske grunnlaget for planlegging, organisering, oppfølging og ledelse av prosjekter planlegge, lede og gjennomføre prosjekter i et internasjonalt miljø og vurdere om det har blitt gjennomført på en hensiktsmessig måte Vurderingsform Tema 1-3 avsluttes med en eksamen. For Tema 4 er det et eksamensforberedende arbeidskrav, i form av en føring fra en av de praktiske arenaene, som må være gjennomført før oppmelding til eksamen i Tema 3. Eksamenene i Tema 1-3 er tverrfaglige, og kan bestå av både skriftlige og muntlige oppgaver. Karaktersetting gjøres helhetlig og det gis kun én samlet karakter pr. eksamen. Eksamen skal måle oppnåelse av konkrete læringsutbytter (se emnenivå og beskrivelse for hvert tema) og faglige forutsetninger for videre progresjon. Progresjonen er akkumulerende og semestrene bygger på hverandre. Dette reflekteres også i eksamen. Det gis bokstavkarakter etter skalaen A-F, der F er ikke bestått (stryk). Utgangspunkt for de ulike eksamenene: Tema 1 - Innsamlingsprosjekt (sem 4) Eksamen gjennomføres som en prosjekteksamen, hvor det skal leveres en skriftlig rapport. Tema 2 - Engelsk muntlig presentasjon av terrenganalyse (sem 4) 68 KRIGSSKOLEN

69 Eksamen gjennomføres som en prosjekteksamen, hvor arbeidet leder frem til en engelsk muntlig presentasjon. Tema 3 - Avanserte analyser (sem 5) Eksamen gjennomføres som en prosjekteksamen, hvor det både skal leveres en skriftlig rapport og digitale produkter i tillegg til at resultatene presenteres muntlig på engelsk. STUDIEHÅNDBOK 69

70 Ledelse og landmakt KS - Fordypning Emneansvarlig MTUV Emnetype Teknisk spesialiseringsemne Studiepoeng 25 Semester 5 og 6 Vurderingsform/eksamen Bacheloroppgave. Arbeidskrav Gradert karakter A-F Ingen. Læringsutbytte Med fullført emne kan offiseren: Kunnskap integrere teoretisk kunnskap i egen praksis se/forstå eget fagfelt i sammenheng med andre kunnskapsområder og Forsvarets funksjon i samfunnet Ferdigheter bruke egen erfaring til å oppdatere kunnskap Generell kompetanse fremstille fagkunnskap på en hensiktsmessig måte, skriftlig og muntlig identifisere kravene den respektive våpengren/troppeart stiller til en offiser Beskrivelse av emnet Hensikt med emnet Fordypning er å forberede kadettene som profesjonsutøvere innen den respektive våpengren/troppeart i Hæren. Som profesjonsutøver siktes det her til en tydelig bevissthet om utvikling av grunnlaget for Forsvarets ekspertise og hva som kreves av offiserskorpset for å vedlikeholde kunnskapsgrunnlaget for offiseren og virksomheten. Emnet Fordypning gjennomføres som en kombinasjon av teori og praksis med følgende temaer: 1) Bacheloroppgave og 2) fagkurs i regi av Hærens våpenskole (HVS), og følgende aktiviteter: 1) føringsøvelse og 2) øvelse OJT og 3) studietur. Forberedelser til emnet begynner i 5. semester med metodeundervisning og valg av tema til bacheloroppgaven. Våpenvalg med påfølgende praksis i eget våpen/troppeart skal gjøre kadettene i stand til å velge en fordypningsretning som har relevans for deres virke etter Krigsskolen. 70 KRIGSSKOLEN

71 Tema for bacheloroppgaven skal godkjennes av Krigsskolen. Innenfor praksisarenaene gjennomfører kadettene føringsøvelsen for å se helheten i hvordan en avdeling med samvirkesystem opererer, samt OJT i egen avdeling og fagkurs. Etter gjennomføringen av emnet Fordypning, skal kadettene se utdanningen i et større perspektiv, og emnet avslutter også Krigsskolens dannelsesreise. Vurderingsform BA-oppgaven er en individuell oppgave på inntil ord som bygger på følgende generelle kriterier for vurdering: kunnskap om og forståelse av fagområdet kompleksitet evne til problemformulering, presentasjon og analyse (relevans) selvstendighet logisk og oversiktlig oppbygging av oppgaven språklig fremstilling og evne til kommunikasjon forståelse for og anvendelse av metode bruk av kilder og referanser originalitet Det gis karakter etter skalaen A-F, der F er ikke bestått (stryk). STUDIEHÅNDBOK 71

72 Ledelse og landmakt 14. Forskning og utvikling (FoU) ved Krigsskolen Krigsskolen er en akkreditert høyskole og skal basere sin undervisning på relevant forskning. Kadettene skal være trygge på at det de lærer, representerer den beste kunnskapen vi har, og at lærerkreftene er kompetente og faglig oppdaterte. Det samme gjelder for måten vi underviser på. Pedagogiske virkemidler og læringsmodeller skal være kvalitetssikret slik at kadettene oppnår best mulig læringsutbytte. FoU-basert utdanning innebærer at det foregår forsknings- og utviklingsarbeid ved skolen, og at pensum og annet undervisningsmateriell er oppdatert og holder høy kunnskapsmessig kvalitet. Det innebærer også at kadettene tar del i FoU-virksomhet og lærer hvordan kunnskap blir til. Ved Krigsskolen ivaretas dette først og fremst gjennom emnet Metode og i arbeidet med bacheloroppgaven i emnet Fordypning. Krigsskolen er en militær profesjonsutdanning. Det betyr at utdanningen skal være praksisnær og relevant for offisersyrket. FoU ved Krigsskolen er derfor i stor grad styrt av profesjonens behov, som i sin tur er styrt av Hærens og samfunnets behov. Krigsskolen organiserer sitt FoU-arbeid under følgende overordnede temaer: 1. Offisers- og lederutvikling 2. Landoperasjoner 3. Pedagogikk og læringsprosesser 4. Militær trening og forsvarsmedisin 5. Militære ingeniørfag I forbindelse med FoU har Krigsskolen tilknyttet seg eksterne fagpersoner som fungerer både som støtte og ressurspersoner, og som utøvende forskere på større prosjekter. Videre samarbeider Krigsskolen om FoU med mange ulike institusjoner, blant annet Høgskolen i Oslo og Akershus, Universitetet i Oslo, Institutt for forsvarsstudier (IFS), Forsvarets forskningsinstitutt (FFI), Forsvarsbygg (FB) og Institutt for fredsforskning (PRIO). Krigsskolen har også en samarbeidsavtale med Telemark Bataljon som inkluderer FoU. Krigsskolens kunnskapsutvikling og FoU skal være i tråd med grunnleggende forskningsetiske krav. Norsk samfunnsvitenskapelig datatjeneste (NSD) er personvernombud for FoU-aktivitet som gjennomføres ved Krigsskolen. Ved at Krigsskolen deltar i personvernombudsordningen, er meldeplikten til Datatilsynet erstattet av meldeplikt til personvernombudet. 72 KRIGSSKOLEN

73 15. Juridiske og formelle ordninger for studiet Generelt Bestemmelser om eksamen i lov av 1. april 2005 nr. 15 om universiteter og høyskoler gjelder slik det fremgår av forskrift om innlemming av Forsvarets høyskoler av 16. desember 2005 fra Utdannings- og forskningsdepartementet (UFD, nå Kunnskapsdepartementet, KD). I Reglement for utdanninger i Forsvaret (RUF) som ble virksom fra fremkommer grundige reguleringer av de ulike utdanningene som gis i Forsvaret. RUF en kan lastes ned fra Forsvarets intranettside. Forskrift for studier og eksamen ved Krigsskolen (revidert i juni 2015) regulerer de juridiske områder som skolen er pålagt å ha formelle bestemmelser for nemlig opptak, eksamen og klagerett. Den beskriver også skolens organisering, plikter og kadettenes rettigheter. Rutinebeskrivelser for gjennomføring av eksamen på Krigsskolen (Eksamensbestemmelser for Krigsskolen) er beskrevet i stående ordre (SOKS). Eksamener som gjennomføres ved HIOA følger HIOA sitt regelverk. Kadettene plikter å selv sette seg inn i gjeldende regelverk. Rådsorganer Skolerådet, som er det rådgivende organet til skolesjefen, utgjør det øverste nivået i skolens hierarkiske rådssystem. Skolerådet står på to likeverdige søyler; eksamensråd (det faglige) og SML-rådet (skikkethet). Teamet er saksforberedende organ til eksamensrådet og SML-rådet. Figur 14.1: Det hierarkiske rådssystemet. Teamet settes sammen av avdelingsforstandere og faglig ansvarlige for det aktuelle kull og semester. Teamet gjennomfører jevnlige møter med fokus på faglig utvikling av kullene og individuell oppfølging av kadettene. Eksamensrådet behandler saker og foretar vedtak om eksamen, sensur og klager hvor løsningen følger direkte av Forskrift for studier og eksamen ved Krigsskolen. Eksamensrådet ledes av sjef Utdanningsseksjon, og består for øvrig av dekanus, sjef Studieseksjon, STUDIEHÅNDBOK 73

74 Ledelse og landmakt tillitsvalgt for kadettene og tiltredende medlemmer etter behov. Studieadministrasjonen er referent. SML-rådet behandler saker knyttet til vurderinger av skikkethet som militær leder. SML-vurderingen er beskrevet i Stående ordre (SOKS) Vurdering av skikkethet som militær leder. Ikke bestått SML er grunnlag for relegering og frabeordring, jf. 24 i Forskrift for studier og eksamen ved Krigsskolen. SML-rådet ledes av Avdelingsforstander i det aktuelle kull og består for øvrig av medlemmer av det aktuelle teamet. Det føres referat av avgjørelser i SML-rådet. Skolerådet. Både eksamensråd og SML-råd saksbehandler grunnlaget for relegeringssaker, men disse behandles i Skoleråd før skolesjef som øverste formelle myndighet fatter vedtak. Skolerådet er et rådgivende organ for skolesjefen i saker som angår studiet generelt og andre forhold knyttet til undervisning av kadetter. Rådet skal behandle saker om krav til godkjent utdanning, disiplinære forhold, vurdering av frabeordring (relegering) og eventuelle spørsmål som skolesjefen forelegger rådet. Skolerådet ledes av sjef Studieseksjon og består for øvrig av dekanus, seksjonssjefer, sjef for personellkontoret på Krigsskolen, aktuell avdelingsforstander, tillitsvalgt for kadettene, oppnevnt representant for organisasjonene, samt tiltredende medlemmer etter behov. Studieadministrasjonen er referent. Viktig informasjon vedrørende vurdering av skikkethet som militær leder Alvorlige hendelser som viser at en kadett ikke er skikket til å være militær leder, kan føre til direkte relegering uten å gå via muntlig og skriftlig advarsel, som ellers er normal prosedyre ved SML-saker. Skolerådets behandling og skolesjefens avgjørelse vil være grunnlag for relegeringen. Les mer om Skikkethet som militær leder, og relegering av studier i Reglement for utdanning i Forsvaret (RUF, 2015). Bestemmelser for eksamensforberedende arbeidskrav I samtlige emner kan det legges inn arbeidskrav. De ulike typene arbeidskrav er beskrevet under Vurdering av oppnådde læringsutbytter på program- og emnenivå. Følgende bestemmelser gjelder vedrørende arbeidskrav ved Krigsskolen (for HiOA, se høyskolens reglement): 1. Alle arbeidskrav er beskrevet i Studiehåndboken under hvert enkelt emne. 2. Alle eksamensforberedende arbeidskrav må bestås. 3. Målet for arbeidskrav er læring og flere forsøk vil derfor innvilges innenfor undervisningens rammer, helt til det settes en endelig frist før eksamen. 4. Normalt skal en kadett ha minimum ett, men ikke flere enn tre forsøk på å bestå et arbeidskrav. Teamet avgjør på bakgrunn av en helhetlig vurdering hvor mange forsøk kadetten får på å bestå hvert enkelt arbeidskrav. 5. I tilfeller der en kadett ikke har bestått arbeidskrav før eksamen fremmer teamet en innstilling til Krigsskolens eksamensråd. Denne innstillingen skal normalt være fremmet senest fire uker før eksamen. Denne fristen kan, dersom tungtveiende grunner tilsier det, fravikes etter 74 KRIGSSKOLEN

75 skriftlig søknad fra emneansvarlig til leder i eksamensrådet. Innstillingen skal gjøre rede for om teamet anbefaler at normal prosedyre følges, eller om en helhetlig vurdering viser at det foreligger særskilte grunner til at kadetten likevel får gå opp til eksamen i emnet. Dette kan være særlig aktuelt dersom det ikke er tid nok til flere forsøk på å bestå arbeidskravet, men der kadetten for øvrig har vist en tilstrekkelig faglig forståelse og vilje til utvikling, og kunnskaps- og ferdighetsnivået til kadetten er godt nok til å ha nytte av det videre studieløpet. Eksamensrådet avgjør om kadetten får gå opp til eksamen i emnet eller ikke. 6. Når en kadett ikke gjennomfører eksamen på grunnlag av ikke bestått arbeidskrav, gjelder dette som stryk på eksamen, og det vil normalt gis mulighet til å gå opp til kontinuasjonseksamen. Det vil bli gjort en helhetlig vurdering av om kadetten kan gis flere forsøk på å bestå arbeidskravene i forkant av en kontinuasjonseksamen. Enkelte arbeidskrav er av en slik art at kun et begrenset antall forsøk kan gis. Det er derfor ingen automatikk i at en kadett som ikke har bestått arbeidskrav i forkant av ordinær eksamen vil få mulighet til å kontinuere, slik regelen er etter stryk. Dette er en avgjørelse som eksamensrådet tar på bakgrunn av en anbefaling fra teamet. 7. En kadett som ikke får gå opp til eksamen på grunn av ikke-beståtte arbeidskrav, og som ikke kan gis flere forsøk med mulighet for kontinuasjon, vil kunne bli relegert etter en helhetlig vurdering. Dette vil bli vurdert i skolerådet som fremmer en anbefaling til skolesjefen om en eventuell relegeringssak. Krav til gjennomføring av øvelser og undervisning og søknad om fritak fra øvelser Alle prøver og aktiviteter som øvelser og undervisning, er å regne som obligatoriske. Det vil si at dersom man ikke leverer eller deltar på slik aktivitet vil dette være en sak for SML-rådet og vil kunne reflekteres i tjenesteuttalelsen. Eventuelle fritak fra øvelser, der det ikke er krav om kontinuasjon, kan kun gis på ekstraordinært grunnlag, for eksempel av medisinsk art. Søknad om fritak behandles av eksamensrådet. Bestemannspremier Det deles ut priser til beste kadett i ulike kategorier. Informasjon om prisene med blant annet historikk og statuetter finnes i SOKS. STUDIEHÅNDBOK 75

76 Ledelse og landmakt 76 KRIGSSKOLEN

77 16. Kvalitetssikring Krigsskolen følger samme regelverk for kvalitetssikring som øvrige norske universiteter og høyskoler. I tillegg til hva som fremgår av universitetsloven, gjelder også aktuelle forskrifter. Det er krav til at høyskoler skal ha et godkjent kvalitetssikringssystem, og Krigsskolens system ble sist godkjent av Nasjonalt tilsyn for utdanning (NOKUT) i Krigsskolens system for kvalitetssikring har fokus på studiekvalitet, og hensikten med kvalitetsarbeidet er at kadettene skal ha best mulig forutsetninger for læring og oppnåelse av læringsutbyttene. Systemet inkluderer evaluering av alle emner og aktiviteter, samt målinger og spørreundersøkelser blant kadetter. Skolen gjennomfører relevansevaluering gjennom dialog med bataljoner, våpenskoler, gjennom våre fagråd og ved kontakt med eksterne institusjoner. Krigsskolen gjennomfører evaluering av all utdanning to ganger i året. Resultatene fra evalueringene analyseres og bearbeides for å danne grunnlag for Krigsskolens årlige kvalitetsrapportering, som igjen danner grunnlag for revidering av emneplaner og utarbeidelse av nye studiehåndbøker. Hver høst utarbeides en kvalitetsrapport som beskriver skolens kvalitetsarbeid. Denne rapporten er offentlig tilgjengelig, og legges ut bl.a. på Its learning. Her presenteres også evalueringsresultater og rapporter. Det er utarbeidet et eget årshjul for kvalitetsarbeidet ved skolen. Dette hjulet styrer aktivitetene knyttet til kvalitetssikring og faglig utvikling. Det er Studieplangruppa (SPG) som er skolen øverste faglige råd, og det gjennomføres fire store møter i løpet av året. Det sitter to kadettrepresentanter i SPG. - Evaluering høst - Revidere emneplaner - Kvalitetsforum - SPG jul - rammer Nov-januar 4. kvartal Feb-april 1. kvartal - Midtveisevaluering - Vedta evt. endringer - Programutv.sem. - Utarbeide ny SHB - SPG vinter - emner e & eksamen - Oppstart nytt år - Kvalitetsrapport - Analyse forrige studieår - SPG høst - tiltak Aug-okt 3. kvartal Mai-juli 2. kvartal - SPG vår - shb - Evaluering vår - Kompetanse-check - Kvalitetsforum Figur 15.1: Krigsskolens kvalitetshjul STUDIEHÅNDBOK 77

78 Ledelse og landmakt 17. Studiemiljøet, studentorganisasjoner og -aktiviteter Krigsskolen har et aktivt kadettmiljø med Kadettsamfundet som en sentral aktør i mye av det som skjer utenom undervisningen. Sammen med det Oslo har å by på av fritidsaktiviteter, er dette med på å gi utdanningstiden positive opplevelser og godt samhold. Kadettsamfundet Kadettsamfundet er der for deg. Kadettsamfundet er kadettenes egen interesseorganisasjon der alle kadetter automatisk er medlemmer. Kadettsamfundet vil gi alle ved høyskolen et sosialt, kulturelt og aktivt tilbud. Kadettsamfundet arbeider aktivt med å integrere og inkludere kadettene i det sivile studentmiljøet i Oslo og har inngått en samarbeidsavtale med Det Norske Studentersamfund. Styret i Kadettsamfundet velges av generalforsamlingen med virketid på ett år. Generalforsamlingen avholdes normalt i februar/mars, og alle kadetter har møteplikt og stemmerett. Styret i Kadettsamfundet er det organ som ivaretar kadettenes interesser og koordinerer og støtter undergruppene i Kadettsamfundet. Styret er ansvarlig for å planlegge aktiviteter i regi av Kadettsamfundet slik at flest mulig skal få et tilbud som ivaretar deres interesser. Faste styreverv i Kadettsamfundet er president, visepresident, sekretær, økonomiansvarlig, arrangementssjef, PR-sjef, formann i ILKS, redaktør for Forposten, sjef i Sikkerhetspolitisk Utvalg (SPU) og sjef Löwelurken (kadettenes turarrangør). Kadettsamfundet ivaretar viktige kultur- og fritidsbehov for medlemmene og deres familier, og arbeider for å utvikle et godt sosialt forhold kadetter imellom, også på tvers av avdelingene. Et viktig ledd i dette er de sosiale arrangementene. Ut over de årlig fastsatte tilstelningene ved Krigsskolen er det opp til arrangementssjefen i samarbeid med styret å planlegge og gjennomføre arrangementer. Dette kan være temafester, quizkvelder og andre festligheter. Kadettene kan også selv ta initiativ til arrangementer og Kadettsamfundet kan i slike tilfeller støtte både praktisk og økonomisk. Kadettsamfundet jobber for den enkelte kadett og trenger aktiv innsats fra hver av dere. Med din innsats blir Samfundet et engasjerende forum til hverdag og fest! Ønsker du å vite mer om hva som skjer i Kadettsamfundet, gå inn på Forposten Forposten er Krigsskolens egen kadettavis som normalt kommer ut fire ganger i året. Avisen er i hovedsak basert på innlegg fra kadetter og ansatte ved Krigsskolen. Er du interessert i å skrive artikler eller leserinnlegg, redigere eller ta bilder, er Forposten stedet. Aktiviteter på Krigskolen blir referert og/ eller kommentert i Forposten. Det gjelder både temaer av faglig karakter og annet stoff om skolen. Avisen sendes ut til alle norske hæravdelinger i inn- og utland, Krigsskolens venner, LKSK og SKSK. Idrettslaget Krigsskolen (ILKS) ILKS har en mengde undergrupper for forskjellige idrettsgrener. Av de aktivitetene som er mest populære, kan vi nevne fotball, innebandy, ishockey, volleyball, fallskjermhopping og kampsport. I tillegg til organisert trening for de ulike grener deltar også ILKS i bedriftsserier og kadettmesterskap. NAKA og NOKA er de store høydepunktene. De arrangeres på rundgang i henholdsvis Norge og Norden. Krigsskolen har lange og gode tradisjoner med mange seirer både individuelt og sammenlagt. ILKS håper at nettopp du kan bidra til at Krigsskolen henter hjem nye triumfer og trofeer. Faste kadettaktiviteter 78 KRIGSSKOLEN

79 Kadettene får oppdrag og prosjekter som skal løses, og de pålegges å gjennomføre og delta på faste arrangementer og aktiviteter. I tillegg til aktiviteter som er nevnt foran, kommer takt- og tonekurs, daghavendevakter og spesielle arrangementer både av uformell og formell karakter som kadettene får ansvar for å gjennomføre. Hensikten er å bidra til å utvikle trygghet i kadettenes opptreden som offiser i uformelle og formelle sammenhenger. STUDIEHÅNDBOK 79

80 Ledelse og landmakt 18. Forkortelser Krigsskolen (KS) Krigsskolen Operativ (KSO) Krigsskolen Ingeniør (KSIng) Krigsskolens Grunnleggende offiserskurs (KS GOK) Studiehåndbok (SHB) Skikkethet som militær leder (SML) Grunnleggende offisersutdanning (GOU) Stående ordre for Krigsskolen (SOKS) Reglement for utdanning i Forsvaret (RUF) Leder- og lederskapsutvikling (LLU) Profesjonsgrunnlaget (Prof) Militær trening (MT) Ledelse av operasjoner (LaOp) Virksomhetsledelse (VL) Utdanningsledelse (UtdLed) Faggruppe for militærteknologi og ingeniørfag (MI) Faggruppe for militært lederskap og taktikk (MLT) Faggruppe for militærteori, jus, internasjonale relasjoner og kommunikasjon (MJIRK) Faggruppe for militær trening, utdanningsledelse og virksomhetsledelse (MTUV) Militær idrett og trening (MIT) Skyting, våpen og stridsteknikk (SVS) Forskning og utvikling (FoU) Taktisk øvelse uten tropp (TØUT) 80 KRIGSSKOLEN

81 Taktisk ledertrener (TLT) Forsvarets Fellesoperative Doktrine (FFOD) STUDIEHÅNDBOK 81

82 Ledelse og landmakt 19. Sentrale grunnlagsdokumenter Dokumentene nedenfor (eller nyere versjon) er de viktigste grunnlagsdokumentene som utdanningen bygger på. De fleste dokumentene ligger på Internett eller på Forsvarets intranett. Ellers kan de skaffes på Krigsskolen. Forsvarets fellesoperative doktrine, 2007, 2014 Forsvarets doktrine for landoperasjoner, 2004 Forsvarets verdigrunnlag, 2004 Forsvarets personellhåndbok, del B, 2016 Statens personalhåndbok Fredsregulativet (FR) del II Grunnlag militært lederskap, FIL, juni 2005 Hærens utdannings- og treningsreglement (HUT), 2007 GIHs produksjonsplan, utkommer årlig Lov om behandlingsmåten i forvaltningssaker (forvaltningsloven) Lov av 1. april 2005 nr. 15 om universiteter og høyskoler med revisjoner senest pr Forskrift av nr om delvis innlemming av Forsvarets høyskoler under lov av 1. april2005 nr. 15 om universiteter og høyskoler (UH-loven) Forskrift av nr om grader og yrkesutdanninger, beskyttet tittel og normert studietid ved universiteter og høyskoler Forskrift om krav til bachelorgrad ved Krigsskolen av 28. juni 2006 nr. 783 Forskrift av 1. februar 2010 om kvalitetssikring og kvalitetsutvikling i høyere utdanning og fagskoleutdanning Forskrift om tilsyn med utdanningskvaliteten i høyere utdanning (studietilsynsforskriften), av 28.feb Forskrift om studier og eksamen ved Krigsskolen, Rammeplanen for krigsskoleutdanningen, mars 2005 Reglement for utdanning i Forsvaret, 2015 (RUF) Krigskolens Reglement for eksamen (SOKS 703) Konsept for Offisersutvikling, Krigsskolen 2015 Krigsskolens program for lederutvikling, 2009 (PLU) Nasjonale retningslinjer for ingeniørutdanning, KRIGSSKOLEN

83 20. Adresser Privat post til kadetter og ansatte Egen adresse Privat post til kadetter som bor inne i Linderud leir Navn c/o Krigsskolen Postboks 42 Linderud 0517 OSLO Tjenestepost til Krigsskolen Krigsskolen Postboks 800 Postmottak 2617 LILLEHAMMER Besøksadresse Krigsskolen Utfartsveien OSLO Telefon: Telefaks: E-post forsvaret@mil.no Internettadresse STUDIEHÅNDBOK 83

84 Ledelse og landmakt 84 KRIGSSKOLEN