Studiehåndbok Bachelor i militære studier - ledelse og landmakt KRIGSSKOLEN

Transkript

1 Krigsskolen 1750 Studiehåndbok Bachelor i militære studier - ledelse og landmakt KRIGSSKOLEN

2 LEDELSE OG LANDMAKT Innholdsliste Hilsen fra skolesjef... 5 Hilsen fra dekanus... 7 Kort introduksjon til studiet ved Krigsskolen... 8 Krigsskolens mål og verdigrunnlag Krigsskolens profesjonsstudier Læringsutbyttene for bachelor i militære studier Krigsskolens konsept for offisersutvikling Sikkerhet som militærleder Dannelsesreisen Studiets organisering Beskrivelse av emnene Leder- og lederskapsutvikling Profesjonsgrunnlaget Metode Ledelse av operasjoner Virksomhetsledelse Utdanningsledelse Militær trening Fordypning Forskning og utvikling (FoU) ved Krigsskolen Krigsskolens organisering KRIGSSKOLEN

3 Juridiske og formelle ordninger for studiet Kvalitetssikring Internasjonalisering Studiemiljøet, studentorganisasjoner og -aktiviteter Forkortelser Sentrale grunnlagsdokumenter Adresser Figurer og tabeller Firgur 7.1: Krigsskolens offisersutvikling Figur 8.1: Vitnemål fra Krigsskolen Figur 10.1: Emnesammensetning Tabell 10.1: Timefordeling Tabell 11.1: Fysiske testkrav Figur 14.1: Det hierarkiske rådssystemet Figur 15.1: Krigsskolens kvalitetshjul STUDIEHÅNDBOK 3

4 LEDELSE OG LANDMAKT 4 KRIGSSKOLEN

5 HILSEN FRA SKOLESJEF F 1. Velkommen til Krigsskolen! Jeg håper denne studiehåndboken vil være en nyttig veiledning for den utdanningen og utviklingen dere står foran. Krigsskolen er en militær høyskole og Hans Majestet Kongens livavdeling. Skolen er 266 år gammel og landets eldste høyskole. Samtidig driver vi kontinuerlig utvikling, for å sikre at utdanningen er relevant i forhold til Hærens behov for fremtidens ledere. Krigsskolen er selve fundamentet i profesjonsutdanningen i Hæren. Hovedfokus i utdanningen er å: Forstå det særskilte samfunnsansvar vi har som offiserer for bruk av legitim makt for å bidra til trygghet for den norske befolkningen Opparbeide ekspertise i å planlegge og gjennomføre operasjoner hjemme og ute Bygge en identitet og et samhold som gir den enkelte styrke og trygghet til å håndtere de svært krevende situasjonene vi må kunne håndtere som offiserer Hærens oppgaver er varierte og stiller store krav til offiserene. Utdanningen har derfor elementer fra en rekke fagfelt som historie, teknologi, sosiologi, statsvitenskap og forvaltning. I vår globaliserte verden er også språklige ferdigheter og kulturforståelse en forutsetning for å kunne kommunisere og operere effektivt. Først og fremst kommer likevel kunnskaper og ferdigheter knyttet til den direkte anvendelsen av militær makt nasjonalt og internasjonalt, i spennet mellom kampoperasjoner og støtte til humanitær innsats. Lederutvikling står sentralt i all aktivitet ved Krigsskolen og all virksomhet skal være fundert på Forsvarets verdigrunnlag og våre kjerneverdier; respekt, ansvar og mot. Utdanningen er både teoretisk og praktisk innrettet, og det gir dere kadetter en unik mulighet til å teste ut teorien dere lærer i praksis. Alle praksisarenaene gjør også at jeg mener vi med rette kan si at vi er best på lederutvikling i det norske høyskolesystemet. Som offiserer må vi være forberedt på det uforutsigbare. Det innebærer at vi må være en innovativ organisasjon, som tør å utfordre det bestående og gå nye veier for å høste ny kunnskap. Vi må fremelske kritisk og kreativ tenkning og i skolesituasjonen må det være rom for å eksperimentere og feile. Forsvaret og Hæren er avhengige av samfunnets tillit for å fylle sine roller. Derfor må vi sikre at våre ledere både er sitt samfunnsansvar bevisst og holder en åpen og god dialog med det sivile samfunn. Dette vil vi også vektlegge gjennom utdanningen. Det viktige samfunnsansvaret vi har som offiserer gjør at vi må stille strenge krav til dere kadetter både når det gjelder studier og vilje til å bidra til egen og andres personlige utvikling. Dere har ikke valgt noen «ni til fire» jobb. Vi forventer at dere tar ansvar, STUDIEHÅNDBOK 5

6 LEDELSE OG LANDMAKT engasjerer dere og ikke minst tar vare på hverandre. Vi skal bygge fagkompetanse, mestringstro og ikke minst ansvarsglede hos den enkelte. For å lykkes må både kadetter og ansatte bidra både faglig og sosialt. Krigsskolen er en unik utdanningsinstitusjon, som tilbyr en utdanning som jeg er stolt av. Lykke til med studier og kadettlivet for øvrig! Ingrid M. Gjerde Oberst/Skolesjef 6 KRIGSSKOLEN

7 HILSEN FRA DEKANUS F 2. Velkommen til studier ved Krigsskolen Du har valgt å begynne å studere ved Krigsskolen, og dette er studiehåndboken som forsøker å fortelle deg noe av hva som skal læres og hva som skal skje. Studier på Krigsskolen har som alle andre studier et kunnskapsgrunnlag som du må gjøre deg kjent med, men like viktig er det at du gis tid til å utvikle deg i konfrontasjon med alt det du møter av krav og utviklingsmuligheter. Jeg har valgt ordet konfrontasjon, ikke for å fremme konflikt, men for å understreke at du både må la deg utfordre, og at du må utfordre det eller alle de som presenterer deg for noe nytt og fremmed. Å studere handler nemlig ikke bare om å ta til etterretning alt du får presentert, men om å legge kunnskap til grunn for det du skal lære med krav til teori, analyser og diskusjon. Men som fremtidig offiser skal du ikke bare kunne, basert på det du har tilegnet deg av kunnskap og ferdigheter, men du må også ha utviklet deg til en leder som kan ta ansvar for dine handlinger og aktuelle oppdrag. Det er derfor dine studier på Krigsskolen er systematisk innrettet mot militære oppgaver og oppdrag, og skolen hele tiden er så opptatt av hvem du er og hvordan du utvikler deg. Å studere skal være en grenseoverskridende erfaring for deg som kadett. Du vil møte mye nytt, du vil bli utfordret til å mene noe og dine holdninger vil bli satt på prøve. Krigsskolens kollegium som har ansvar for å utvikle kadetter til ledere i den militære profesjon, kan ikke bare «snu bunken», men må hele tiden finne nye og bedre veier til læring og utvikling for akkurat deg og dine medkadetter. Du hører fremtidens hær til, og du bør se det du lærer og erfarer også i et slikt utviklingsperspektiv. Vi på Krigsskolen kan nok mye om hvordan Hæren har vært, og gjør oss systematiske tanker om hvordan den bør bli, men hva den blir til i fremtiden, er du med på å bestemme. At du er tatt opp som kadett ved Krigsskolen, betyr at vi har tro på at du gjennom innsats og motivasjon vil kunne greie å fullføre en bachelorutdanning og utvikle deg til en dyktig offiser, uavhengig om du har valgt ingeniørfag eller militære studier. Det må bli vårt felles målbilde. Lykke til med tre spennende og utfordrende år ved Krigsskolen. Reidar Skaug Dekanus STUDIEHÅNDBOK 7

8 LEDELSE OG LANDMAKT INTRODUKSJON F 3. Kort introduksjon til studiet ved Krigsskolen Studiehåndboka (SHB) gir en beskrivelse av utdanningen, emner og semestre med oversikt over det faglige og praktiske programmet for offisersutdanningen. Kontrakten: Studiehåndboka beskriver innholdet og organiseringen av den treårige offisersutdanningen, og kan betraktes som en gjensidig kontrakt. Krigsskolen som høyskole forplikter seg til å tilby deg utdanningen som er beskrevet her, og du som kadett forplikter deg til å gjennomføre utdanningen og utføre de aktiviteter som er knyttet til den. Gyldighet: Krigsskolen utvikler ny studiehåndbok hvert år dette som et resultat av skolens kontinuerlige utviklingsarbeid. Hver SHB er gjeldende for det året den gis ut for, uansett hvilket semester kadettene er i. Unntaket er de gjennomgående emnene disse gjennomføres slik de er beskrevet i kullets første SHB. Dette gjelder også emnet Ledelse av operasjoner (LAOP) som påbegynnes i 2. semester og følger planen beskrevet i kullets første SHB også for semester 3 og 4. Merk likevel at det kan bli endringer, særlig mht vurderingsformer og bruk av karakterskala. Alle emner er gitt en unik kode denne koden indikerer hvilken linje og hvilket kull den gjelder for, samt koden for det enkelte emne. Eks: Koden KSO16191forteller at emnet retter seg mot Krigsskolens operative linje (KSO), for kull (16-19), og emne 1 (Leder- og lederskapsutvikling). I denne SHB er følgende emnebeskrivelser gjeldende: For 3. årskullet Kull KREBS (5. og 6. semester) gjelder: KSO14175 Virksomhetsledelse KSO14176 Utdanningsledelse KSO14178 Fordypning Lederutvikling, som beskrevet i SHB men merk ny vurderingsform! Metode og Militær trening er beskrevet i SHB KRIGSSKOLEN

9 For 2. årskullet Kull GRAM (3. og 4. semester) gjelder: KSO15184 Ledelse av operasjoner Lederutvikling operativ, som beskrevet i SHB , men merk ny vurderingsform! Metode og Militær trening er beskrevet i SHB For 1. årskullet (1. og 2. semester) gjelder: KSO16191 Leder- og lederskapsutvikling (LLU) KSO16192 Profesjonsgrunnlaget KSO16193 Metode KSO16194 Ledelse av operasjoner KSO16197 Militær trening Emnekodene vil sikre at dere meldes opp til «riktig» eksamen i henhold til gyldig studiehåndbok og emneplan. Krigsskolen er ikke helt som andre høyskoler, men kunnskapsnivået og læringsrammen holder samme akademiske kvalitet som ved alle andre akkrediterte høyskoler i Norge. Innholdet i utdanningen ved Krigsskolen medfører derimot mye mer enn ved en hvilken som helst annen høyskole, ikke minst mye ansvar og dertil strenge krav. Du skal både bestå en utdanning på bachelorgradsnivå, samt vise deg skikket til å bli offiser. Dette stiller helt spesielle krav til deg, men gir deg også unike muligheter til læring og selvutvikling. Offisersutdanning: Det forventes mye av deg som offiser, både mens du er her på Krigsskolen og i tjenesten som følger. Her på Krigsskolen vil du nyte godt av tett veiledning og oppfølging, men må også tåle et ganske nærgående og granskende blikk vedrørende din personlige og profesjonelle utvikling. Det finnes rikelig med arenaer der du får muligheten til prøve deg i offisersrollen. Du får prøvd både ditt lederskap og ditt følgeskap, og din evne til å være medmenneske vil utvikles. Vi har forventninger til deg, og disse vil vi være tydelige på slik at du kan både øve og prestere når det er tid for det. Vurderingen omfatter både vurdering i de faglige emnene og en karakter i skikkethet som militær leder (SML). For å få godkjent grunnleggende offisersutdanning (GOU) må du bestå både fageksamener og SML. STUDIEHÅNDBOK 9

10 LEDELSE OG LANDMAKT 10 KRIGSSKOLEN

11 Faglig innhold: Krigsskolen hviler på en solid tradisjon som utgjør grunnstammen i profesjonen vår. Prinsippene for ledelse som det undervises i ved skolen i dag er en god blanding av godt utprøvde teorier og metoder, samt nyere kunnskap innhentet i det moderne storsamfunnet. Metodene for læring vil endre seg i takt med tiden, og Krigsskolen bestreber seg på å være både kritisk og innovativ til egen undervisningspraksis. Læringsutbytte: Krigsskolens faglige innhold er dokumentert i skolens samlede emneplaner. Det viktigste du skal merke deg er imidlertid utdanningens læringsutbyttebeskrivelser. Disse beskriver både det akademiske kompetansenivået, og hensikten med offisersutdanningen: å utvikle offiserer til den militære profesjon ved å gi kadettene kunnskapene, ferdighetene og holdningene (den generelle kompetansen) de trenger for å virke som offiserer i møte med alle profesjonens roller, forventninger og utfordringer. Vårt beste råd til deg er at du bruker tid i starten til å sette deg inn i hva Krigsskolen er, og hvordan vi ønsker å tilrettelegge for din utvikling til en best mulig offiser både akademisk, emosjonelt, praktisk og fysisk. Kvalitet og relevans: Både som høyskole og som militær avdeling setter Krigsskolen høye krav til seg selv. I dette ligger en evalueringskultur som innebærer at vi alltid er villige til å vurdere våre målsettinger, resultater og ikke minst utdanningens kvalitet og relevans. Dette er vårt viktigste grunnlag for utvikling. Ta vare på Studiehåndboka, og bruk den flittig! STUDIEHÅNDBOK 11

12 LEDELSE OG LANDMAKT 4. Krigsskolens verdigrunnlag Krigsskolens visjon er «Offiserer for fremtiden», og formålet er å levere lederutvikling på sitt beste. Skolen legger vekt på Forsvarets verdigrunnlag: Respekt: Respekt for menneskeverdet er vår moralske plikt som skal komme til uttrykk i holdninger og handlinger. På Krigsskolen vil vi vise anerkjennelse og omsorg for hverandre. Grunnlaget for respekt er selvrespekt. Selvrespekt og integritet gir styrke og moralsk mot til å handle i vanskelige situasjoner. Respekt for mangfold og ulik erfaringsbakgrunn er en forutsetning for et sunt samarbeidsklima på tvers av fagtradisjoner og kompetanseområder. Vi skal respektere kunnskap og kunnskapsutvikling for å tilstrebe kvalitet og relevans i utdanningen. Ansvar: Forsvaret er gitt tillit til å forvalte samfunnets ytterste maktmidler. Denne tilliten fordrer ansvarlighet i all oppdragsløsning. Utdanningen ved Krigsskolen skal fremelske den enkeltes evne og vilje til å ta ansvar for oppdraget, for andre og for seg selv. Alle har ansvar for egen læring og utvikling. Ansvarlighet utvises gjennom reflekterte handlinger, ord og valg i skolehverdagen, så vel som i operasjoner. Krigsskolen vil dyrke fram ansvarsglede hos kadetter og ansatte. Mot: Ledelse og deltakelse i løsning av Forsvarets oppdrag krever mot og ydmykhet. Krigsskolen skal være en arena for å oppøve mot til å utfordre egne grenser, etablerte oppfatninger og vante forestillinger. På Krigsskolen ønsker vi å utfordre etablerte sannheter. Vi skal vise evne og vilje til å utfordre egne grenser fysisk, mentalt og intellektuelt, og ha mot til å stå for egne valg. Overordnede hovedmålsettinger og veivalg: 1. Krigsskolen skal være den ledende akkrediterte høyskole med praksis- og teoribasert lederutdanning på bachelornivå. 2. Utdanningen skal baseres på anerkjent forskning. 3. Krigsskolen skal være navet i utviklingen av profesjonen i Hæren. Krigsskolens strategi gjengis i de årlige kvalitetsrapportene og kan leses i fulltekst der. 12 KRIGSSKOLEN

13 Krigsskolens avdelingskultur På Krigsskolen vil vi hele tiden strekke oss mot kjerneverdiene. Profesjonen vår krever en høy etisk standard og derfor skal vi kontinuerlig arbeide mot å kalibrere vårt indre moralske kompass. Evne og vilje til å oppriktig anerkjenne hverandre, respektere og dra veksler på ulikhetene som ligger i Krigsskolens samling av kompetente individer, skaper synergier vi ikke kan la gå fra oss. Den enkelte er medansvarlig for at vi bygger en sunn og inkluderende avdelingskultur og et konstruktivt læringsmiljø ved skolen. STUDIEHÅNDBOK 13

14 LEDELSE OG LANDMAKT 5. Krigsskolens profesjonsstudier Mål for grunnleggende offisersutdanning og bachelor i militære studier Kompetanse Etter fullført Krigsskole skal offiseren være i stand til å føre en hæravdeling. Med å føre en avdeling mener Krigsskolen å ha ansvaret for alt i og rundt avdelingen fra å lede den i strid, via dens kultur og verdier, til dens utdanning og forvaltning. Offiseren skal forvalte Statens voldsmonopol. Han eller hun skal også beherske den militære profesjonens kjernekompetanse, tilstrekkelig til både å mestre første tjenestestilling, og til å utvikle kompetansen videre. En sterk profesjonsidentitet skal være utviklet. Profesjonens verdier skal ha blitt en integrert del av den enkeltes identitet og skal være en rettesnor i tjenesten. Utvikling av forståelse og verdier skal prioriteres i utdanningen. Utvikling og danning av offiserens langsiktige potensiale skal under studiene på Krigsskolen veie tyngre enn forberedelser rettet spesifikt mot første stilling etter Krigsskolen. Neste anledning til tung fordypning i militær kjernekompetanse vil for noen være på militær master eller stabsskole (videregående offisersutdanning), noe som kan komme opptil 20 år etter Krigsskolen. Dette er ikke aktuelt for alle, og Krigsskolen er derfor det viktigste stedet for å tilegne seg verdier, kunnskap, forståelse og holdninger for hele karrieren. Krigsskolen gjennomføres tilstrekkelig tidlig i karrieren til at det er mulig å utvikle den enkelte kadett sin skikkethet som offiser og militær leder. Offisersutvikling er sentralt i studiet. Roller Gjennom studiet legges grunnlaget for å forstå og mestre tre sentrale roller for offiseren. Disse er troppeføreren, utdanningslederen og forvalteren. Etter uteksaminering skal de nye offiserene ha kompetanse til å beherske alle tre roller, og de har grunnlaget for gjennom fremtidig praksis å videreutvikle sin kompetanse slik at de kan mestre rollen som stabsoffiser. Utdanningen skal gi forståelse for hvordan eget oppdrag og utførelse skal bidra til å oppfylle intensjonene to nivå opp. Uteksaminerte offiserer skal kunne føre en tropp, men også forstå og kunne bidra fullt ut til beslutningsprosesser på kompaninivå og delvis på bataljonsnivå. Forståelse er kjernen, og den er grunnlaget for å utøve skjønn, samt for å mestre uforutsette situasjoner og problemer. Faglighet og verdier I løpet av studiet utvikles kunnskap, ferdigheter og holdninger innenfor mange ulike tverrfaglige emner. Hvert av disse emnene reflekterer dermed den sammensatte kunnskapen utøvelsen av den militære profesjonen baserer seg på. Krigsskolen har valgt tverrfaglige emner for at kadettene presenteres for kunnskap, ferdigheter og holdninger 14 KRIGSSKOLEN

15 på en måte som gjør at de ser hvordan disse henger sammen. Studiet legger stor vekt på å vise hvordan den enkeltes holdninger og profesjonens verdier skal hjelpe offiseren til å gjøre det som er rett heller enn det som er behagelig. Ved uteksaminering fra Krigsskolen vil det gjenstå utviklingspotensial innenfor det faglige. Dette ivaretas av faglige kurs og erfaring fra tjeneste i avdeling. Å dyrke frem sunne verdier og karakterfasthet er sentralt i den dannelsesreisen Krigsskolen er. Ved uteksaminering skal Forsvarets verdigrunnlag være levendegjort og forankret i den enkelte offiser og både komme til uttrykk og videreutvikles i all videre tjeneste. Kravet til verdier er derfor absolutt. Studiets formelle innramming Krigsskolen ble delvis underlagt universitets- og høyskoleloven i juni 2003, og fikk tildelt en statlig akkreditering og eksamensrett for lavere grads studier. Retten er hjemlet i Kunnskapsdepartementets Forskrift om grader og yrkesutdanninger, beskyttet tittel og normert studietid ved universiteter og høyskoler av 16. desember 2005, 41. Skolens bachelorgradsstudium i militær ledelse ble innført i Fra og med høsten 2012 implementerte Krigsskolen det felles europeiske kvalifikasjonsrammeverket, som gir målbildet for hvilken kompetanse og akademisk nivå studenter skal ha ved endt utdanning, uttrykt gjennom institusjonens læringsutbyttebeskrivelser. Offisersutdanningen på bachelorgradsnivå er en profesjonsutdanning tilpasset forsvarsgrenenes behov for offiserer med riktig kompetanse for de oppdrag Forsvaret settes til å løse. Men utdanningen skal også gi grunnlag for videre karriere og utdanning i Forsvaret. Studiets teoretiske fundament Studiets innhold er et resultat av en analyse av samfunnets, Forsvarets og Hærens behov for kvalifikasjoner hos offiserer. Analysen har dannet grunnlaget for læringsutbytter (beskrivelse av oppnådd kompetanse) som gjelder for programmet som helhet, og for de ulike emner studiet er bygget opp av (se kap. 6) Læringsutbyttet har igjen gitt føringer for hva som skal undervises og hvordan undervisningen skal skje. Utdanningen har sitt utgangspunkt i profesjonens krav til kompetanse, og basert på dette kompetansebehovet har Krigsskolen definert tverrfaglige emner som oppfyller målet om at utdanningen skal oppfylle kravene både til faglighet, relevans og akademisk nivå. Utdanningen bygger på forskningsbaserte anerkjente fag samt erfaringsbasert militærfaglig kunnskap. Denne kunnskapen er utviklet gjennom deliberasjon (overveielse) ut fra erfaring ved hjelp av vitenskapelige metoder og militærteori, doktriner, reglementer etc. Alle fag har sitt utspring i kunnskapshavet, dvs. man henter ut fra etablerte fag og forskning de elementer ved et fag som er relevante for utdanningen ved Krigsskolen. STUDIEHÅNDBOK 15

16 LEDELSE OG LANDMAKT 6. Læringsutbyttene for bachelor i militære studier Læringsutbytte på studieprogramnivå Med graden bachelor i militære studier ledelse og landmakt kan offiserene: Kunnskaper forklare militærmaktens rasjonale, muligheter og begrensninger vurdere hvordan ulike operasjonsmiljøer og -kontekster påvirker egen oppdragsløsning oppdatere egen kunnskap på grunnlag av relevant teori, erfaring og forskning Ferdigheter lede en hæravdeling bestående av alle troppearter i hele konfliktspekteret, hvor høyintensitetsoperasjoner er dimensjonerende i en nasjonal og internasjonal ramme anvende relevante problemløsnings- og beslutningsmetoder som leder og medarbeider utdanne og drifte en avdeling i Hæren Generell kompetanse lede og utvikle seg selv og andre med troverdighet i stadig endrende kontekster utvise initiativ og vilje til å lede under fysisk og mentalt krevende forhold oppfylle sitt samfunnsansvar ved å bli en del av profesjonen og til enhver tid etterleve etiske retningslinjer og verdier, samt følge nasjonal og internasjonal lov og rett. formidle militær fagkunnskap til det sivile samfunn De ti læringsutbyttene er fokus for undervisningen som gis, og kunnskapene prøves både teoretisk og praktisk, både individuelt og i grupper. Les mer om vurderings- og eksamensformer under emnebeskrivelsene. 16 KRIGSSKOLEN

17 7. Krigsskolens konsept for offisersutvikling Offisersutvikling er betegnelsen på Krigsskolens helhetlige dannelsesprosess for å utvikle yngre ledere til Hæren. Målet med offisersutviklingen er å bygge offiserskompetanse. Offiserskompetanse må sees i forhold til de rollene en offiser skal beherske, og ved Krigsskolen vektlegges rollene: troppefører, utdanningsplanlegger og forvalter. Alle rollene reflekterer den militære profesjon, men det er troppeførerrollen som tydeliggjør profesjonens kjerne: ledelse av operasjoner. Offiserskompetansen er profesjonsspesifikk. Den rommer et bredt spekter av kunnskaper, ferdigheter, verdier og holdninger, og danner forutsetning for å lede militære avdelinger. Krigsskolen skal utdanne offiserer som identifiserer seg med den militære profesjon, som er i stand til å ta sitt ansvar gjennom ekspertise forankret i profesjonens verdier, og som med mestringstro under alle former for oppdragsløsning på en troverdig og selvstendig måte viser evne og vilje til å lede seg selv, andre og avdelingen i militær oppdragsløsning. Dette krever at den enkelte er trygg på seg selv og sitt lederskap (selvkompetanse), behersker å utvikle og vedlikeholde gode relasjoner (sosialkompetanse) og har nødvendige kunnskaper og ferdigheter (fagkompetanse) for å mestre de militære oppgaver og oppdrag som kreves (offiserskompetanse). Skolen legger til rette for tverrfaglige og praksisnære arenaer for offisersutvikling, der kompetanse utvikles gjennom en rekke varierte utviklingserfaringer. Eksempelvis kan troppeføreren utvikles ved å trene på trefninger. Disse arenaene kombinerer teori, praksis og personlig utvikling. Erfaringen antas å være mest effektfull når den forsterkes av utviklingselementene utfordring og støtte, samt vurdering. Til sammen danner dette grunnlag for kadettenes erfaringslæring, og en kontinuerlig utviklingsprosess for å bli en god offiser. Les mer i Konsept for Offisersutvikling, Krigsskolen 2015 STUDIEHÅNDBOK 17

18 LEDELSE OG LANDMAKT Firgur 7.1: KRIGSSKOLENS OFFISERSUTVIKLING OFFISERSKOMPETANSE SOSIAL KOMPETANSE SELVKOMPETANSE FAGOMPETANSE UTVIKLINGSPROSESSEN KONTEKST UTFORDRING LÆRINGSVILJE ERFARING VURDERING STØTTE 18 KRIGSSKOLEN

19 8. Skikkethet som militær leder (SML) Krigsskolen er gjennom Reglement for utdanning i Forsvaret (RUF) pålagt kontinuerlig å vurdere den enkelte kadetts SML. Hvordan Krigsskolen gjennomfører dette, er detaljert beskrevet i SOKS. Skikkethet som militær leder favner i praksis alt kadettene gjør i tiden på Krigsskolen. Tjenesteuttalelsen brukes for å fremstille vurderingen av SML. Tjenesteuttalelsens elementer: lederskap generelt, ansvar, samarbeid og kommunikasjon, faglig dyktighet, vurdering, forvaltningsansvar, språkføring, kreativitet, mestring og helhetsoversikt er sentrale for å beskrive vurderingene gjort i SML. Karakteren i SML gis på tjenesteuttalelsens hovedinntrykk. Krigsskolen bruker tjenesteuttalelsen for fastsettelse av karakter fordi den nyttes som et felles vurderingsverktøy for alt personell i Forsvaret, og skal gi en helhetlig vurdering av den enkelte offiser. Det presiseres at det ikke er om å gjøre å foreta seg mest mulig, men å levendegjøre verdigrunnlaget i alt man gjør på en troverdig og best mulig måte. Det er altså mulig å få beste karakter i SML uten eksempelvis å ha verv i Kadettsamfunnet. Karakteren i SML vil sammen med karakteren i de ulike emner gi grunnlaget for bestått bachelor og GOUstatus. I praksis betyr dette at kadettene både må bestå eksamener og få bestått karakter i SML for å få GOU-status. Dersom en kadett vurderes til ikke å være skikket, vil han eller hun bli frabeordret. Tjenesten på Krigsskolen deles inn i fire områder. Disse konkurrerer ikke med hverandre, men er gjensidig forsterkende deler som følger hverandre gjennom Krigsskoleutdanningen. Alle fire områdene tas hensyn til når SML skal vurderes. 1. Studier. Dette er utdanningen som foregår i emner som beskrevet i studiehåndboka, og som gir karakter på vitnemålet. 2. Forvaltning. Dette er nødvendig forvaltning av personell, materiell, økonomi, og EBA. Eksempler på kadettenes deltakelse er kull-adm.off, DHO, IK/KK tjenesten, samt drift av ulike arrangement ved skolen. 3. Arbeids-/læringsmiljø. Dette er aktiviteter og tiltak for å sikre et godt arbeidsmiljø og trivsel for kadetter og ansatte. Kadettsamfunnet er en stor del av dette. 4. Kultur og tradisjoner. Dette er ivaretakelse av Krigsskolens og Hærens kultur og tradisjoner og oppdraget som Kongens livavdeling, herunder for eksempel Stortingets åpning, utvekslinger, takt- og tonekurs, tradisjonsbærere, oppstillinger og 17. mai. STUDIEHÅNDBOK 19

20 LEDELSE OG LANDMAKT Offisersutviklingen - der SML og fagplanen møtes Offisersutvikling handler om å utvikle offiserskompetanse i interaksjon med selvkompetanse, faglig kompetanse og sosial kompetanse. Krigsskolen vurderer om den enkelte har oppnådd offiserskompetanse, og dermed om man er skikket som militær leder, gjennom tjenesteuttalelsen. Vurdering av SML skjer i teamet rundt kadetten og ved bruk av tjenesteuttalelsen. Det er teamet som sørger for at kadetten får prøvd seg på de riktige arenaer slik at han/hun får de riktige erfaringer. SML-vurderingen er en kontinuerlig prosess. Det gis foreløpig karakter i SML etter 2. og 4. semester. Utover dette er ambisjonen å gjennomføre statussamtaler etter hvert semester. Sjef for Studieseksjonen er ansvarlig for tjenesteuttalelsen og dermed ansvarlig for vurderingen om hvorvidt kadetten er skikket som militær leder. Vurderes kadetten til ikke å være skikket som militær leder, vil det bli behandlet i skoleråd (se kap. 14) STUDIENE (SKOLERESULTATER) SKIKKETHET SOM MILITÆR LEDER (SML) 1. Studier 2. Forvaltning 3. Arbeids- og læringsmiljø 4. Kultur og tradisjoner VITNEMÅL FRA KRIGSSKOLEN Figur 8.1: Vitnemål fra Krigsskolen består av både skoleresultatene fra studiene og skikkethet som militær leder. SML omfavner områdene studier, forvaltning, arbeids- og læringsmiljø og kultur og tradisjoner. 20 KRIGSSKOLEN

21 Kurset «Takt og tone» Takt og tone-kurset skal gi kadetten tilstrekkelig med trygghet, kunnskap og holdninger for å ivareta Forsvarets omdømme. Det anses som et grunnleggende mål at Hærens offiserer gir et solid og positivt inntrykk gjennom sin fremferd nasjonalt og internasjonalt. Kurset gjennomføres i første semester over åtte samlinger av 3 timer, og foregår hovedsakelig i T-10. Deltakelse er obligatorisk. Kurset fullføres innen det årlige Kadettballet. Målsetninger med kurset: 1. Kjennskap til sosiale og historiske forventninger til offiseren og offisersrollen nasjonalt og internasjonalt. 2. Kjennskap til skrevne og uskrevne regler og forventet atferd både i selskapslivet og ved representasjon sivilt og militært - herunder forpleining, taler, vertskap og toastmasteroppdrag. 3. Kunne bruke korrekt antrekk og uniformer til forskjellige anledninger. 4. Kjennskap til Forsvarets direktiv for skikk og bruk. 5. Grunnleggende ferdigheter i de vanligste selskapsdanser. Sluttilstand er oppnådd når kadetten etterlever de krav til opptreden som forventes av en militær profesjonsutøver. Han eller hun må føre seg slik det sømmer seg for offiserer i alle sosiale sammenhenger, i seremoni og selskap, militært og sivilt, nasjonalt som internasjonalt. STUDIEHÅNDBOK 21

22 LEDELSE OG LANDMAKT 9. Dannelsesreisen Studiet ved Krigsskolen kan beskrives som en individuell dannelsesreise hvor den enkelte kadett skal tilegne seg de kunnskaper, ferdigheter og den generelle kompetansen som kreves av en offiser. De overordnete målene for reisen er de ti læringsutbyttene på studieprogramnivå (se kap. 6). Studiet er bygget opp av åtte emner med egne læringsutbytter, hvorav emnene Metode, Militær trening og Lederog lederskapsutvikling er gjennomgående i hele studiet, mens de øvrige har kortere varighet. I første semester legges et grunnlag for å forstå profesjonens krav og kartlegge eget standpunkt i forhold til dette kravet. Det opprettes læringsgrupper hvor kadettene skal hjelpe hverandre med å lære, og det tildeles veiledere som følger hver gruppe gjennom det første studieåret. Gjennom emnet Profesjonsgrunnlaget tydeliggjøres de forventninger og krav Forsvaret, samfunnet og krigen stiller til en offisers kunnskaper, ferdigheter og holdninger. Emnet Leder- og lederskapsutvikling skal bidra til å identifisere kadettenes individuelle standpunkt og behov for utvikling relatert til profesjonskravene både faglig, sosialt og personlig, og med å definere mål og strategier for utvikling av sin offiserskompetanse. Slik vil den enkelte kunne identifisere gapet mellom nå-situasjon og ønsket situasjon ved endt reise på Krigskolen, men også identifisere hvor det ikke er gap. Denne gapsanalysen danner utgangspunkt for en kontinuerlig refleksjon og vurdering, samt revidering, av sin egen offisersutvikling gjennom dannelsen ved Krigsskolen og i arbeidet med sin egen ledelsesfilosofi. Emnet Metode gir de verktøyene kadetten trenger både som student og i oppdragsløsning. Før skrivingen av bacheloroppgaven gis en fordypning i vitenskapelig metode. Emnet Militær trening består av militær idrett og trening, skyte/våpen, samt stridsteknikk. Treningen strekker seg over alle tre årene. De tre påfølgende emnene gjenspeiler de ulike rollene en offiser skal kunne bekle i tjenesten. Hovedvekten ligger på troppeførerollen, som øves på nivåene tropp til bataljon i emnet Ledelse av operasjoner. Emnet er bygget opp av caser som illustrerer taktiske og ledelsesmessige utfordringer i ulike operasjonskontekster i hele konfliktspekteret. Hovedtyngden ligger på høyintensitetskrig, men emnet omfatter også krisehåndtering og lavintensitetskonflikt; herunder klassisk og robust fredsbevaring og opprørsbekjempning. Videre forbereder emnene Utdanningsledelse og Virksomhetsledelse kadetten på rollene som henholdsvis utdanningsplanlegger og forvalter, hvor forsvarlig forvaltning og utvikling av avdelingskultur også står sentralt. 22 KRIGSSKOLEN

23 I emnet Fordypning i siste semester skal kadetten fordype seg faglig gjennom arbeid med en bacheloroppgave, og spesialisere seg mot eget tjenestefelt på fagkurs. Studiet avsluttes med en presentasjon av egen ledelsesfilosofi, som legger grunnlaget for videre virke som offiser i profesjonen. STUDIEHÅNDBOK 23

24 LEDELSE OG LANDMAKT 10. Studiets organisering Læringsutbyttet på studieprogramnivå (se kap. 6) er bearbeidet og konkretisert til læringsutbytte for de ulike emner. Disse emnene danner stammen i studiet. Emnene er tverrfaglige og inneholder både teori og praksis. Det er også gjennom emnene vurderingen (eksamen og karaktersettingen) skjer. Studiet er bygget opp av følgende åtte emner: Leder- og lederskapsutvikling (LLU) Profesjonsgrunnlaget (Prof) Metode Ledelse av operasjoner (LaOp) Virksomhetsledelse (VL) Utdanningsledelse (UtdLed) Militær trening (MT) Fordypning Emnene gjennomføres i rekkefølge og utgjør progresjonen i studiet, samtidig som de bygger på hverandre. Unntaket er emnene Leder- og lederskapsutvikling, Metode og Militær trening som er gjennomgående og gjennomføres i sammenheng med øvrige emner. Figuren viser hvordan emnene er satt sammen til å utgjøre studiet: EMNER LEDER- OG LEDERSKAPS- UTVIKLING PROFESJONSGRUNNLAGET (Prof) METODE LEDELSE AV OPERASJONER (LaOP) VIRKSOMHETSLEDELSE (VL) UTDANNINGSLEDELSE (UtdLed) MILITÆR TRENING (MT) FORDYPNING 1. SEMESTER 2. SEMESTER 3. SEMESTER 4. SEMESTER 5. SEMESTER 6. SEMESTER EMNER I SEMESTERET 24 KRIGSSKOLEN

25 Undervisningsuken En normal undervisningsuke inneholder 5 undervisningsdager som består av kjernetid (6 skoletimer) og selvstudier (3 timer). Fordelingen av timene varierer fra kull til kull. TIMEFORDELING SELVSTUDIER LUNSJ TIME 2. TIME 3. TIME 4. TIME TIME 6. TIME SELVSTUDIER Tabell 10.1: Timefordeling Aktiviteter som for eksempel øvelser, TØUT-er (taktisk øvelse uten tropper), studiebesøk og TLT (taktisk ledertrener) kan gå ut over kjernetiden. Det skal i hvert enkelt tilfelle være planlagt og varslet minimum 14 dager i forveien på ukeseddel. Det er fleksibilitet mht. rekkefølgen på kjernetid og studietid. Det kan innenfor et tema være hensiktsmessig og ønskelig for faglærere å legge inn hele studiedager i løpet av uken, og det er ingen plikt å fylle 6 skoletimer med undervisning. Læring og utvikling Aktiviteter og gruppesamlinger som Krigsskolen legger opp til i klassesituasjonen og ellers, er å betrakte som arenaer for læring der kadettene kan og skal utfordre sine egne og andres synspunkter, ideer og andre bidrag. For at læringen skal gi best mulig effekt er samspillet og relasjonene mellom kadett og lærer/instruktør/veileder vesentlig. Kadettene er studiets viktigste ressurs. Gjennom aktiv deltagelse og gjensidig kunnskapsformidling bidrar den enkelte til læringsprosessene ut over det Krigsskolen formidler. Det skal legges opp til refleksjon der det er naturlig i studiets progresjon. Refleksjon skal foregå i forkant, underveis og etter en aktivitet. Det skal tas utgangspunkt i læringsutbytter og målbildet, og i forbindelse med praktiske øvelser vil After Action Review brukes. Hver kadett blir fulgt opp av avdelingsforstander, instruktører og lærere både i personlig og faglig utvikling. Tilbakemeldinger fra medkadetter bidrar til å utvikle den enkelte kadett, slik at en betydelig del av utdanningen foregår i grupper tilsvarende hverdagen kadettene senere møter i profesjonen. STUDIEHÅNDBOK 25

26 LEDELSE OG LANDMAKT For at «ansvar for egen læring» skal bli en realitet, må hver kadett selv kunne styre sitt eget arbeid innenfor gitte rammer og i et tillitsforhold som opparbeides tidlig mellom kadett og foresatt. Dette gjelder også forberedelser til og aktiv deltagelse i de forskjellige læringsaktivitetene og nødvendig etterarbeid. Kadettene har derfor selvstendig ansvar for å sette seg inn i pensum. Kadettenes læring og utvikling skal først og fremst sikres gjennom en pedagogisk modell som legger vekt på samspillet mellom utviklingselementene utfordring, støtte og vurdering, og en vekselvirkning mellom teori og praksis. Hvorvidt kombinasjonen av disse tre elementer lykkes, er hovedsakelig avhengig av kadettenes innsats og skolens tilrettelegging. Undervisningen deles inn i kjerneundervisning og støtteundervisning. Begge former tar utgangspunkt i at kadettene arbeider med pensum i selvstudietiden. Kjerneundervisningen er obligatorisk for alle kadetter og skal først og fremst legge til rette for at kadettene anvender pensum til å løse militære problemer, deltar i faglige diskusjoner og gjennomfører oppdrag. Gjennom slike aktiviteter legger undervisningen til rette for at kadettene blir utfordret. Pensum som er av særlig sentral betydning, bør også inngå som kjerneundervisning. Støtteundervisningen er frivillig og skal først og fremst hjelpe kadettene med å forstå pensumet. Her skal det legges til rette for at alle får et utbytte uansett utgangspunkt (forutsatt at kadettene har lest pensum). Støtteundervisningen skal primært skje i kjernetiden, men kan gjennomføres i tiden som er satt av til selvstudier. Støtteundervisning kan også gis ut i fra behov som kadettene selv melder inn. Ved skriftlig arbeid skal det gis tilstrekkelig tid til at kadettene har muligheten til å utvikle et produkt med ønsket kvalitet. Instruktører kan organisere frivillige samlinger (tutorials) der kadettene kan diskutere arbeidet og problemområder knyttet til det med støtte fra instruktørene. Alt selvstendig arbeid skal evalueres slik at kadettene får tilbakemeldinger. Tilbakemeldingene skal formidles til kadettene som bidrag til læring og utvikling. Tilbakemeldingene skal også dokumenteres/arkiveres som bidrag til den treårige vurderingen av kadettens læring og utvikling. Vurdering av oppnådde læringsutbytter på program- og emnenivå. Læringsutbyttene på emnenivå er avledet av læringsutbyttene på studieprogramnivå (se kap. 6). Læringsutbyttene på emnenivå er formulert slik at det skal være mulig å teste om de er oppnådd gjennom ulike vurderingsformer. Vurderinger i emnene skal sikre at kadettene har oppnådd læringsutbyttene. Vurderinger skjer gjennom eksamener, arbeidskrav samt obligatoriske innleveringer og prøver som den enkelte faglærer kan pålegge uten at disse er beskrevet i SHB. For at et emne skal være bestått, må både arbeidskravene og eksamen i emnet være bestått. 26 KRIGSSKOLEN

27 Krigsskolen har ulike typer arbeidskrav: Eksamensforberedende innleveringer og krav. Disse må som hovedregel være bestått før kadetten kan meldes opp til eksamen. Hensikten er dels å avsjekke om kadetten er tilstrekkelig forberedt til å gå opp til eksamen, og dels om han/hun har oppnådd de læringsutbyttene i emnet som ikke måles direkte gjennom eksamen. For eksamensforberedende krav gjelder at man kan få mer enn én mulighet til å bestå. Mestringsarenaer med krav til gjennomføring for å oppnå vitnemål. Krigsskolen har to arenaer som anses å være essensielle for å oppnå offiserskompetanse, - Stridskurs og Fjellmarsj vinter. Det gis mulighet for kontinuasjon på begge arenaer, men det vil ikke bli gitt karakter i emnet Leder- og lederskapsutvikling, og dermed ikke utstedes vitnemål, før begge øvelser er gjennomført og bestått. Utsettelse av gjennomføring kan kun gis på ekstraordinært grunnlag, for eksempel av medisinsk art. Dette avgjøres av eksamensrådet. Andre krav. Disse kravene er ikke direkte knyttet til eksamener og vitnemål, men til tjenesteuttalelsen og vurderingen av den enkeltes skikkethet som militær leder. Som for eksempel årlig fysisk test (3000 m). For mer info om arbeidskrav, krav til deltakelse og søknad om fritak fra øvelser, se kap. 14 Juridiske og formelle ordninger for studiet. Det gis kun én karakter i hvert emne. Krigsskolen har grovt sett to ulike vurderingsformer: Avsluttende eksamen og mappevurdering. Avsluttende eksamen kan gis som skole- og/eller hjemmeeksamen, og kan inneholde både muntlige, skriftlige og praktiske eksaminasjonsmåter. Avsluttende eksamen markerer at emnet er ferdig, og dokumenterer at kadettene har oppnådd de kunnskaper og ferdigheter som ligger i emnets læringsutbytter. Mappevurdering gir mulighet til å vurdere den enkeltes utvikling og progresjon innenfor emnet. Det fremgår av den enkelte emnebeskrivelse hvilke innleveringer og tester som inngår i mappeeksamen. Samlet karakter på mappen gis ved emnets avslutning. Hvilke krav og eksamensformer som gjelder for det enkelte emne er presisert i emnebeskrivelsene her i SHB. Reglement for gjennomføring av eksamen fremkommer i Eksamensreglementet (SOKS), og i Forskrift for studier og eksamen ved Krigsskolen beskrives kadettenes rettigheter knyttet til kontinuasjon og eventuell ny eksamen. STUDIEHÅNDBOK 27

28 LEDELSE OG LANDMAKT Krigsskolen benytter to ulike karakterskalaer: Bestått/ikke bestått der bestått betyr at kadetten forstår/mestrer og er i stand til å uttrykke at kunnskapsnivå, slik disse beskrives i læringsutbyttebeskrivelsene i emnet er oppfylt. Bokstavkarakterer på en gradert skala fra A til E for bestått og F for ikke bestått/stryk - etter universitetslovens bestemmelser i 3 9, 6. ledd. Grensen for «ikke bestått» vil ikke være lik for disse to vurderingsformene og må derfor ikke forveksles. «Bestått» som beskrevet under pkt 1 ligger høyere enn laveste karakter for bestått på den graderte skalaen. Hvilken karakterskala som velges henger nøye sammen med hva slags eksamen som gis. I SML-vurderingen brukes tjenesteuttalelsens vurderingsskala. Under norm regnes som ikke bestått. Dersom en kadett får «ikke bestått» (F eller «under norm) i SML-karakter, skal skolerådet gi råd til skolesjefen om kadetten bør frabeordres eller relegeres fra skolen jmf. Pkt 14.1 og 14.3 i Reglement for utdanning i Forsvaret (2014). Digital læringsplattform Krigsskolen benytter seg både av gradert og ugradert plattform for læringsaktiviteter og informasjonsdeling. Dette er nødvendig for å sikre at alle har tilgang til både gradert militær informasjon, men også moderne læringsverktøy som vi ønsker å benytte ved skolen. Kadetter ved KS tildeles en pc med ferdig installert programvare for bruk ved KS. Ugradert Krigsskolen benytter den ugraderte læringsplattformen Its learning. Alle nye kadetter får tildelt brukertilgang til læringsplattformen ved skolestart, samt en individuell krigsskolen.no-mailadresse. Mye av læringsaktivitetene ved skolen støttes med digital dokumentasjon. Enkelte eksamener kan også gjennomføres ved bruk av denne læringsplattformen. Skolen har innført Office 365, som gir brukerne full tilgang til alle Microsoft Officeprodukter, One-Drive med 50 Tb lagring og mulighet for samskriving og deling i hele organisasjonen, informasjonsdelingstjenesten Yammer, samt mye annet. Alle tjenester i Office365 og It`s Learning er tilgjengelige ved at kadettene har no-mailadresser. Krigsskolen oppfordrer alle til å bruke denne adressen for all ekstern og intern kommunikasjon for å dekke behovene som kadett og ansatt. Alle kadetter har tilgang til å installere programvaren på inntil 5 enheter, uavhengig av operativsystem (Windows, ios, Android osv). I tillegg anbefaler Krigsskolen at kadettene selv installerer apper på egne mobile enheter (Yammer, Outlook osv). Alle behov for brukerstøtte tas med TDP (Teknologi, Digital støtte og Produksjon) / IKT. 28 KRIGSSKOLEN

29 Det er under etablering et felles påloggingsprogram (FEIDE) som vil medføre en enklere pålogging til de ulike tjenestene. FEIDE gjør at brukerne ved å logge seg på egen pc på skolens nettverk får tilgang til alle ugraderte tjenester med én pålogging. Gradert Krigsskolen benytter også den graderte plattformen FISBasis i sin undervisning. Her ligger all gradert informasjon tilknyttet f.eks. øvelser (øvingsordre). Mye internt kommunikasjon (mail osv) foregår også på gradert plattform. Det vil være tilgang til graderte FISBasis-maskiner for kadettene i skolens pc-rom og klasserom. All offisiell saksbehandling skal gjøres på FISBasis. Alle kadetter er forpliktet til å sette seg godt inn i brukerinstruksen for FISBasis. Gradert materiale må ikke tas med utenfor skolens område. STUDIEHÅNDBOK 29

30 LEDELSE OG LANDMAKT EMNER F 11. Beskrivelse av emnene LEDER- OG LEDERSKAPSUTVIKLING EMNEKODE (KULL 16-19) EMNEANSVARLIG STUDIEPOENG NÅR VURDERINGSFORM KSO16191 MLT 20 Gjennom hele studiet Avsluttende eksamen: Individuell skriftlig prosjektoppgave Bokstavkarakter ARBEIDSKRAV Andre krav: Plan for offisersutvikling (POU) semester 2 og 4 Muntlig presentasjon av min lederfilosofi Mestringsarenaer med krav til godkjent gjennomføring for å oppnå vitnemål: Fjellmarsj vinter og Stridskurs. Læringsutbytte Med fullført emne kan offiserene ta ansvar for egen og andres lederutvikling, herunder: kunne gjøre rede for og vurdere sentrale teorier og forskningsbasert kunnskap om ledelse og lederutvikling relatert til den militære profesjon forklare sammenheng mellom ledelse, lederutvikling, personlig utvikling og læring vurdere og reflektere over egen og andres utøvelse av lederskap og ledereffektivitet relatert til profesjonens kontekstuelle variasjoner anvende faglig kompetanse i egen og andres lederutviklingsprosess utøve et troverdig og effektivt lederskap tilpasset den militære kontekst i tråd med FSJ grunnsyn på ledelse mestre fysisk og mentalt krevende forhold i lederrollen identifisere seg med forsvarets verdigrunnlag og den militære profesjon 30 KRIGSSKOLEN

31 LEDER- OG LEDERSKAPSUTVIKLING F Beskrivelse av emnet I emnet Leder- og lederskapsutvikling skal Krigsskolen gi kadettene teoretisk kunnskap og praktisk forståelse av lederskap og leder- og lederskapsutvikling (LLU) relatert til den militære profesjon. Det legges med dette et grunnlag for egen utøvelse av lederskap og LLU etter endt utdannelse. Militært lederskap og LLU som fenomen belyses innenfor rammen av sosialpsykologisk tenkning, moderne ledelsesteori, den vesteuropeiske offisertradisjon og dagens doktrine. Dette etablerer målbildet for hva som forventes av en offiser og hans eller hennes utøvelse av lederskap og LLU. Kadettene skal forstå kravene som stilles til offiserens lederrolle og de kollektive ledelsesprosessene i en militær kontekst, og da særlig relatert til å mestre krigens natur og dynamikk. Kadettene skal kunne anvende teori og forskningsbasert kunnskap om ledelse og lederutvikling til å utøve et troverdig og effektivt lederskap tilpasset profesjonens kontekstuelle variasjoner og Forsvarssjefens grunnsyn på ledelse. Kadettene skal demonstrere evne og vilje til å utvikle/forbedre seg selv som leder og sitt lederskap, og til å bidra konstruktivt i andres utviklingsprosess. Til slutt skal kadettene demonstrere at de identifiserer seg med den militære profesjon og de holdninger og verdier som uttrykkes gjennom Forsvarets verdigrunnlag. Emnet er gjennomgående i alle semestre og gjennomføres dels som undervisning integrert i Krigsskolens øvrige emner og som egne LLU samlinger (Veilederkurs, Mil 360 kurs og lignende). I tillegg settes det av tid til LLU i forbindelse med de fleste praksisarenaer og øvelser, både før, under og etter aktivitetene. Hensikten med emnet er å tilføre kunnskap om og erfaring med sentrale tematikker innen militært lederskap og LLU tilpasset den militære kontekst. Dette ved å binde sammen den faglige kunnskapen kadettene utvikler gjennom undervisningen på Krigsskolen, de ferdighetene som de utvikler gjennom praksis, og de erfaringene de gjør seg gjennom deltagelse på forskjellige praksisarenaer. Deltagelse i praksis fører i seg selv ikke nødvendigvis til utvikling. Emne LLU skal derfor legge til rette for økt bevissthet og refleksjon hos kadettene, og til slutt skal dette lede til erkjennelse av hva som er viktig og riktig med tanke på lederadferd, ledereffektivitet, verdier og holdninger relatert til den militære profesjon og kontekst. Emnet bidrar med dette til utvikling av offiserskompetanse ved å tilføre kunnskaper og ferdigheter om militært lederskap og LLU innen fag-, sosial- og selvkompetanse parallelt med kadettenes utvikling av profesjonsforståelse. Emnet legger med dette til rette for LLU i et tverrfaglig perspektiv. STUDIEHÅNDBOK 31

32 LEDELSE OG LANDMAKT Emnet er sammensatt av følgende semesterdelte temaer: Hva er ledelse og leder-/lederskapsutvikling? Grunnlag militært lederskap Ledelse i strid Hvorfor slåss soldater? Offiserens rolle i organisasjonen Min lederfilosofi Tematikk: Hva er ledelse og leder-/lederskapsutvikling? Emnet må i 1. semester sees i tett relasjon med emne Profesjonsgrunnlaget, emne Metode, og rollen som offiser. I første semester skal emnet gi kadettene kunnskap om grunnleggende tenkning relatert til hva ledelse og lederutvikling er. Kadettene skal bli kjent med Krigsskolens konsept for offisersutvikling og gjennomføringen av emnet LLU. Videre skal kadettene få forståelse for fenomenet ledelse og dets relevans til den militære profesjon, og de skal få økt forståelse for egen lederrolle som offiser. Kadettene skal i dette semesteret danne grunnlag for egen lederutvikling og evne til å bidra til andres lederutvikling på Krigsskolen med vekt på bevisstgjøring av egen selvkompetanse og sosialkompetanse. Mot slutten av semesteret skal det utarbeides en gapsanalyse (se beskrivelsen av dannelsesreisen). Basert på denne utarbeides det videre individuelle mål og plan for egen offisersutvikling (POU). Emnet bygger således videre på grunnlaget som legges i emne Profesjonsgrunnlaget. Tematikk: Grunnlag militært lederskap Emnet må i 2., 3. og 4. semester sees i tett relasjon med emne Ledelse av operasjoner og rollen som troppefører. I andre semester skal kadettene studere fenomenet militært lederskap. Dette primært gjennom å forstå ledelse relatert til den militære kontekst og oppdragsbasert ledelse. Kadettene skal få økt kunnskap og forståelse for betydningen av situasjonsforståelse og beslutningstaking i militært lederskap. Videre skal de få økt kunnskap og forståelse for betydningen av et situasjonstilpasset, fleksibelt og adaptivt lederskap. Kadettene skal i dette semesteret utvikle evnen til å utnytte ulike aktiviteter til egen og andres lederutvikling, herunder å knytte denne til mestring og ledelse av høyintensitetsoperasjoner. Tematikk: Ledelse i strid I tredje semester skal kadettene studere noen sentrale fenomener som kjennetegner kravene til militært lederskap med vekt på ledelse/lederskap i strid. Kadettene skal få økt 32 KRIGSSKOLEN

33 kunnskap og forståelse for betydningen av individuell og kollektiv robusthet i strid, herunder enkeltindividers evne til å regulere egne tanker, følelser og handlinger i møte med krigens natur. Videre skal kadettene få økt kunnskap og forståelse for betydningen av makt og tillit i utøvelsen av lederskap, og da særlig relatert til oppdragsbasert ledelse og situasjonstilpasset ledelse. Videre forventes det av kadettene at de utviser evne og vilje til å selvstendig ta ansvar for egen og andres lederutvikling, herunder å knytte denne til mestring og ledelse av høyintensitetsoperasjoner. Tematikk: Hvorfor slåss soldater? I fjerde semester skal kadettene studere flere sentrale fenomener som kjennetegner kravene til militært lederskap, og nå med vekt på hvorfor soldater slåss. Kadettene skal få økt kunnskap og forståelse for betydningen av samhold og moral for enkeltindividers og avdelingers vilje til å løse oppdrag i en militær kontekst. Videre skal kadettene få økt kunnskap og forståelse for betydningen av en organisasjons kultur, og hvordan kulturen er med på å etablere forutsetninger for en leders evne til å kunne utøve oppdragsbasert ledelse og følgelig en avdelings evne til å løse oppdrag. Det forventes at kadettene ytterligere videreutvikler evnen og viljen til å ta selvstendig ansvar for lederutviklingen, herunder å knytte denne til mestring og ledelse av både høyintensitetsog lavintensitetsoperasjoner. Videre skal de se lederutvikling i sammenheng med tjenesteuttalelsens vurderingskriterier og ved slutten av semesteret revidere egen plan for sin videre lederutvikling. Tematikk: Offiserens rolle i organisasjonen I femte semester skal kadettene studere militært lederskap i rammen av den militære organisasjonen med vekt på offiserens rolle. Kadettene skal få økt kunnskap og forståelse for hvordan formelle og uformelle trekk ved organisasjonen, organisasjonslæring og utøvelse av kommando og kontroll. Gjennom praktisk prosjektarbeid skal kadettene få økt kunnskap og forståelse for hvordan organisere og lede stabsarbeid, herunder samarbeid og kommunikasjon. Kadettene skal demonstrere evne og vilje til erfaringslæring gjennom å koble teori og praksis med praktisk stabsarbeid. Ansvaret for lederutviklingen overføres i stor grad til kadettene selv, gjennom kontinuerlig tilbakemelding og kollegabasert veiledning. Tematikk: Min lederfilosofi I sjette semester får kadettene friere rammer og mer ansvar for egen LLU. Kadettene skal i løpet av semesteret ferdigstille og levere inn Min Lederfilosofi og arbeide med bacheloroppgaven. Videre skal aktiviteter som OJT, føringsøvelse og fagkurs bidra til å forstå og reflektere over krav som stilles i første tjenestestilling etter endt Krigsskole. STUDIEHÅNDBOK 33

34 LEDELSE OG LANDMAKT Dette skal også gi mulighet for at den enkelte kadett kan reflektere over avdelingens kultur og særegenhet med hensyn til utøvelsen av lederskap. Emne LLU oppsummeres med muntlig presentasjon av kadettens ledelsesfilosofi. Vurderingsform I løpet av første studieår skal kadettene utarbeide plan for offisersutvikling (POU) basert på gapsanalysen. Videre skal den revideres etter andre studieår. Hensikten med POU er å formalisere offisersutviklingen. Videre legges det opp til en rekke skriftlige innleveringer. Hensikten med disse er å gi kadettene trening i å skrive og reflektere over egne erfaringer, og koble disse til teori frem mot eksamensoppgaven. Eksamen er en skriftlig hjemmeeksamen. Den kan trekke på alle tema og alle problemstillinger gjennomgått i perioden i tråd med læringsutbyttene. Avslutningsvis gjennomfører kadetten en muntlig presentasjon av sin ledelsesfilosofi som en forberedelse til sin første tjenestestilling etter Krigsskolen. PROFESJONSGRUNNLAGET F PROFESJONSGRUNNLAGET EMNEKODE (KULL 16-19) EMNEANSVARLIG STUDIEPOENG NÅR VURDERINGSFORM ARBEIDSKRAV KSO16192 MJIRK 15 Semester 1 Avsluttende skriftlig skoleeksamen Bokstavkarakter Eksamensforberedende krav: skriftlig innlevering. Annet krav: øvelse Krigens krav. 34 KRIGSSKOLEN

35 Læringsutbytte Med fullført emne kan offiserene: forklare krigens natur forklare sammenhengen og påvirkningen mellom samfunn, politikk og militærmakt gjenkjenne etiske utfordringer ved bruk av militærmakt identifisere seg med Forsvarets verdigrunnlag vise helhetsoversikt over hva det vil si å være en del av den militære profesjon beherske grunnleggende muntlig og skriftlig engelsk Beskrivelse av emnet Emnet skal gi kadettene en teoretisk forståelse av den profesjonen som han/hun som offiser skal bli en del av. Profesjonens egenart beskrives innenfor rammen av den vesteuropeiske offiserstradisjon og dagens doktrine, og etablerer dermed målbildet for hva som forventes av en offiser i den norske Hæren. Kadettene skal forstå krigens natur og dynamikk og hvilke krav Forsvaret og samfunnet stiller til en offiser. Kadettene skal videre lære å se seg selv som del av en større sammenheng og få et rasjonale for hva de skal lære videre. Emnet gir slik den teoretiske rammen for gapsanalysen i første semester (se beskrivelsen av dannelsesreisen). Grunnlaget for engelsk, som profesjonens arbeidsspråk innenfor rammen av NATO, legges også i dette emnet. Emnet er sammensatt av følgende temaer: Offiseren og staten Offiseren og krigen Grunnleggende engelsk Tema: Offiseren og staten Temaet gir en innføring i den europeiske/vestlige offiserprofesjonens opprinnelse, egenart, tankesett og de forventinger som knyttes til den. Temaet tar utgangspunkt i de store endringer som skjedde i Europa under renessansen. I denne perioden ble både staten og det moderne militærvesen født. Mange sentrale idéer rundt ledelse og det internasjonale system ble til parallelt med en teknologisk og militær utvikling. Temaet fører disse tankene og interaksjonene videre frem til dagens profesjon og viser hvordan idéene er viktige for dagens samfunn. Temaet skal også stimulere kadetten til å se seg selv som medlem av et vitalt profesjonsfelleskap, og til å ta et informert verdivalg om sin videre karriere. STUDIEHÅNDBOK 35

36 LEDELSE OG LANDMAKT Tema: Offiseren og krigen Temaet gir kadettene innsikt i hva krig er, hva dens natur er, dens etikk og dermed hvilke krav krigen stiller til en offiser. Temaet bygger på det forrige og gir en tverrfaglig og dypere innsikt i deler av profesjonens teoretiske fundamenter. Det utdyper de mest innflytelsesrike delene av militærteorien som er med på å påvirke oss i dag. Temaet gir en grunnleggende innføring i konteksten som vi anvender militærmakten i, samtidig som det gir et grunnlag for ledelse, taktikk og etikk knyttet til det å anvende militærmakt. For å knytte sammen temaene offiseren og krigen og offiseren og staten avsluttes temaene med en diskusjon av sivil-militært maktforhold (CMR). Hovedspørsmålene i denne delen er hvordan stater organiserer sin militærmakt med hensyn til størst mulig effektivitet og politisk kontroll, og hvilket ansvar som hviler på en offiser for å forvalte og anvende voldsmakten på vegne av staten. Tema: Grunnleggende engelsk For å kunne kommunisere presist i stillinger og omgivelser der arbeidsspråket er engelsk, har en offiser behov for gode engelskferdigheter. Gode engelskferdigheter handler om å bruke språket korrekt, presist og variert i så vel profesjonelle som sosiale sammenhenger. Det arbeides i dette temaet systematisk med språklig flyt i tekst, grammatisk korrekthet, vokabularutvidelse (generelt og militærspesifikt). Tekstmateriale og arbeidsmetoder er valgt ut for å understøtte både de fagspesifikke ferdighetsmålene og innholdsmålene i de andre temaene i emnet. I tillegg vil arbeidet med engelsk øke lesehastighet, noe som er viktig for at kadettene skal lykkes i andre temaer hvor pensum er engelskspråklig. Vurderingsform I løpet av emnet må kadettene levere inn ett skriftlig produkt med omfang ord. Tematikken skal velges fra 60-seconds spørsmålene i samråd med faglærer eller veileder. Hensikten med oppgaven er både å gi kadettene muligheten til å fordype seg innen en bestemt problemstilling og å gi trening i skriftlig fremstillingsevne. Arbeidskravet må bestås for å gå opp til eksamen. Eksamen er en skriftlig skoleeksamen, og kan trekke på alle tema og alle problemstillinger gjennomgått i perioden i tråd med læringsutbyttene. Eksamen kan bestå av flere deler, men det gis kun én karakter som representere den helhetlige prestasjonen. Faglærere kan pålegge ytterligere obligatoriske arbeider som del av læringsprosessen. 36 KRIGSSKOLEN

37 STUDIEHÅNDBOK 37

38 LEDELSE OG LANDMAKT METODE F METODE EMNEKODE (KULL 16-19) EMNEANSVARLIG STUDIEPOENG NÅR VURDERINGSFORM ARBEIDSKRAV KSO16193 MJIRK 15 Gjennom hele studiet Mappevurdering Bokstavkarakter Ingen Læringsutbytter Med fullført emne har offiseren følgende kompetanse: Kunnskap gjenkjenne sentrale forskningsmetoder innen samfunnsvitenskapene og velge metode til å svare på egen problemstilling gjenkjenne det vitenskapelige grunnlaget for sentrale fagtradisjoner i profesjonen Ferdigheter anvende stabsmetodikk som verktøy for å belyse problemer og fatte beslutninger beherske metode for å planlegge militære operasjoner beherske skriftlig framstilling i militære maler og i akademisk tradisjon Generell kompetanse vurdere informasjon og fagstoff og sette dette i sammenheng med egen profesjon forstå i lys av praktiske, vitenskapsteoretisk og/eller kunnskapsteoretiske perspektiver når militær problemløsning krever improvisasjon 38 KRIGSSKOLEN

39 Beskrivelse av emnet I emnet Metode skal Krigsskolen gi kadettene verktøy som de trenger for å virke både som kadett og offiser og for å lykkes i de andre emnene. I tillegg legges et grunnlag for videre læring og kunnskapsutvikling både i og etter endt utdanning. Emnet handler spesielt om å innhente, vurdere og formidle informasjon slik at den blir relevant for militær oppdragsløsning og utvikling av profesjonen. Emnet knytter sammen militære problemløsningsmetoder og vitenskapelige metoder og synliggjør det kunnskaps- og vitenskapsteoretiske grunnlaget for vurderinger og beslutninger. Emnet gir også en innføring i drøfting, argumentasjonsteknikk og skriftlig framstilling. Emnet er bygd opp av følgende temaer: Studieforberedende metode og skriftlig framstilling Militær problemløsningsmetode Kunnskapsteori, vitenskapsteori og vitenskapelig metode Studieforberedende metode og skriftlig framstilling Temaet gir kadettene en introduksjon til grunnleggende begreper i kunnskapsteori og vitenskapsteori, til metodetradisjoner innen profesjonens sentrale fagområder, til kildekritikk og informasjonssøk og til sjangeren vitenskapelig tekst. Målet med temaet er å gi kadettene et generelt grunnlag for å forstå det vitenskapelige grunnlaget for profesjonen, samt å sette kadettene i stand til å utvikle evnen til kritisk vurdering av informasjon og evnen til å drøfte i en akademisk sjanger. Militær problemløsningsmetode Temaet militær problemløsningsmetode er todelt. I temaets første del legges grunnlaget for å kunne anvende militær problemløsningsmetode (PBP) som offiser. Kadettene får en historisk og teoretisk ramme for forståelse av militær problemløsningsmetode. Kadettene får opplæring i metodens oppbygning og hensikt og forståelse av hvordan metoden benyttes til å løse problemer og fatte beslutninger. Denne innføringen gir grunnlaget for arbeid med plan- og beslutningsprosessen (PBP) i emnet LaOp. I temaets andre del blir kadettene introdusert for stabsstudien. Stabsmetodikken skal gi kadettene de ferdighetene og den kunnskapen de trenger for å føre gode resonnementer og troverdig analyse som kan understøtte beslutninger. Kunnskapsteori, vitenskapsteori og vitenskapelig metode Temaet handler om prinsippene for utvikling av vitenskapelig kunnskap innen profesjonen og om metodevalg til bacheloroppgaven, som er kadettenes første forsøk på STUDIEHÅNDBOK 39

40 LEDELSE OG LANDMAKT et selvstendig vitenskapelig arbeid. Profesjonen har et mangfoldig kunnskapsgrunnlag med røtter i mange forskjellige vitenskapelige disipliner, både naturvitenskapelige og samfunns- og humanvitenskapelige. Siden Krigsskolen er en lederutdanning og en utdanning som vektlegger evnen til situasjonsforståelse, og siden skolen har et clausewitzisk syn på krig, er samfunnsvitenskapene og til dels humaniora de viktigste vitenskapstradisjonene. Vurderingsform Emnet Metode har mappevurdering. Mappen består av følgende elementer: En kunnskapstest i 1. semester En metoderefleksjon over egen PBP i 3. semester En metoderefleksjon over egen stabsstudie i 5. semester En kunnskapstest i 6. semester Hvert element må bestås i semesteret hvor det gjennomføres, og besvarelser og testresultater går inn i mappen som sensureres og karaktersettes i 6. semester. Kadetten har to forsøk på å bestå hvert av elementene. Det gis samlet avsluttende bokstavkarakter langs skalaen A-F, der F er ikke bestått (stryk). 40 KRIGSSKOLEN

41 STUDIEHÅNDBOK 41

42 LEDELSE OG LANDMAKT LEDELSE AV OPERASJONER F LEDELSE AV OPERASJONER EMNEKODE (KULL 15-18) EMNEKODE (KULL 16-19) EMNEANSVARLIG STUDIEPOENG NÅR VURDERINGSFORM ARBEIDSKRAV KSO15184 KSO16194 MLT 70 Semester 2,3 og 4 Semestervise avsluttende eksamener. LAOP 1-15 stp LAOP 2-25 stp LAOP 3-30 stp Bokstavkarakter A-F Andre krav: Skriftlig innlevering av 5-punktsordre. Muntlig fremføring av 5-punktsordre Føring minimum som troppssjef. Samtlige krav må være gjennomført før oppmelding til LAOP3. Fokus vil være å veilede mot en utførelse som tilfreds- stiller utbyttene i henhold til emneplan. Læringsutbytte Med fullført emne kan offiserene lede operasjoner basert på egen planlegging, herunder: vurdere de juridiske, etiske, taktiske og ledelsesmessige forhold som påvirker den aktuelle operasjonen forklare de politiske, teknologiske og kulturelle forhold som påvirker den aktuelle operasjonen anvende relevant taktikk, teknikk og prosedyrer for oppdragsløsning tilpasse lederskap til situasjonen utøve kommando og kontroll tilpasset til ulike operasjoner forklare hvordan innsatsmidlene støtter opp under hverandre, og hvordan avdelinger samvirker kommunisere effektivt med aktører i en konflikt tilpasse maktbruk for å nå mål i hele konfliktspekteret Beskrivelse av emnet I emnet Ledelse av operasjoner skal kadettene få de kunnskaper, ferdigheter og den kompetanse de trenger for å fylle rollen som troppefører. Målet med emnet er å trene 42 KRIGSSKOLEN

43 opp vurderingsevnen til kadettene slik at de er forberedt på å lede i krig, krise og konflikt. De skal forstå hvordan det skal tenkes, ikke hva som skal tenkes. Emnet Ledelse av operasjoner bygger på emnet Profesjonsgrunnlaget. Der Profesjonsgrunnlaget søker å bevisstgjøre kadettene om eget yrkesvalg, er dette emnet ment å gi kadettene verktøyene til å takle sentrale deler av profesjonen de er et medlem av. Emnet er også en arena som gjennomgående bruker elementer fra emnet Metode. Gjennom hele emnet brukes militær problemløsningsmodell i arbeidet med utvikling av ordrer. Kadettene skal også lære seg stridsledelse med utgangpunkt i militær metode når situasjonen krever det. Emnet Leder- og lederskapsutvikling er nært knyttet til dette emnet gjennom de forskjellige praksisarenaene. Øvelser er eksempelvis en viktig arena for kadettenes lederutvikling. Ved siden av å gi kadettene et faglig taktisk utbytte, jobber man i forkant med å utvikle mål for hver enkelt under øvelsen. Øvelsen blir også brukt som en aktiv tilbakemeldingsarena, og man jobber i etterkant med refleksjon rundt egen læring. Emnet går over ett og et halvt år og er delt inn i fire hovedbolker: Grunnlagsperiode Caseperiode (høyintensitet) Krisehåndtering Caseperiode (lavintensitet) 3 måneder 6 måneder 3 uker 6 måneder Semester 2 Semester 2-3 Semester 3 Semester 4 Det teoretiske grunnlaget for emnet er Forsvarets styrende dokumenter. Disse er FFOD, FDLO og Forsvarssjefens grunnsyn på ledelse i Forsvaret. Forståelse for disse skal oppnås i grunnperioden før man gjennom de to caseperiodene skal eksemplifisere og gi kadettene forståelse for og trening i å lede operasjoner under ulike situasjoner. Grunnlagsperioden skal brukes av hvert fag til å skape forutsetning for caseperioden. Caseperioden er bygd opp rundt historiske caser. Casene er valgt først og fremst for det de representerer av faglig karakter og for å belyse det som blir undervist i grunnlagsperioden og ikke som historiske eksempler i seg selv. Hoveddelen av emnet Ledelse av operasjoner er viet høyintensitet. Høyintensitet er dimensjonerende for utdanningen av norske offiserer. Dette er operasjonsformer hvor alle stridsmidler tas i bruk, og kombinerte effekter har en avgjørende rolle. I både nasjonale og allierte settinger vil kapasiteten til å planlegge, lede og gjennomføre høyintensitetsoperasjoner være kjernekompetanse for hæroffiserer. Høyintensitetsperioden er grovt delt inn i offensive og defensive operasjoner, og gir gjennom relevante krigshistoriske eksempler kadettene forståelse for ulike taktiske prinsipper og oppgaver. STUDIEHÅNDBOK 43

44 LEDELSE OG LANDMAKT Etter høyintensitetsperioden får kadettene innføring i krisehåndtering. Nasjonal krisehåndtering ligger i brytningspunktet mellom Forsvaret og det sivile samfunn i fredstid. Her ønsker vi å gi kadettene kunnskaper om å lede operasjoner i en krisesituasjon. Samfunnets forventinger til Forsvaret er store i krisesituasjoner, og kunnskap om bistandsinstruks, prinsipper for nasjonal krisehåndtering, beredskapsbestemmelser og andre avtaleverk er sentralt for at våre offiserer skal kunne svare til disse forventningene. Nasjonal krisehåndtering fungerer også som en naturlig bro mellom høyintensitet og lavintensitet, og hjelper kadettene til å se bredere på mulige operasjonsformer. Lavintensitetsperioden tar i sin tur for seg fredsbevarende operasjoner (FB) og opprørsbekjempelse (COIN). Det er flere årsaker til at vi fokuserer på disse to operasjonsformene: Rent historisk representerer disse to de hyppigst forekommende operasjonsformene for norske styrker i rammen av NATO og FN mellom 1989 og frem til i dag. Internasjonalt er bildet det samme. Det er fredsbevaring og støtte til stater under press fra opprørere som fremheves som det viktigste norske militære bidraget i internasjonal krisehåndtering. FB og COIN representerer to vidt forskjellige tilnærminger til håndtering av internasjonale kriser, hvor fredsbevaring representerer et kollektiv sikkerhetssyn mens COIN representerer et mer bilateralt syn på sikkerhet. Forståelse for lavintensitet gir dermed både konkret kunnskap om de to spesifikke operasjonsformene, og en bredere forståelse for hvordan militær makt anvendes i det internasjonale systemet. Gjennom begge caseperiodene skal det veksles mellom teori og praksis. I tilknytning til hver case skal det gjennomføres TØUT og/eller kartøvelse der tverrfagligheten i utdanningen skal synliggjøres. Hver praksisarena skal brukes av hvert fag til å formidle sitt faglige bidrag. Som oppsummering for lengre perioder innenfor samme tema gjennomføres øvelser slik at kadettene får prøvd ut det å lede operasjoner basert på egen planlegging. 44 KRIGSSKOLEN

45 Øvelsene som gjennomføres i emnet er: Øvelse Infanteristrid Offensiv Øvelse Samvirke/TØUT Narvik Øvelse Infanteristrid Defensiv Øvelse Skjelett Øvelse Føring vinter (Vinterstrid) Øvelse Fredsbevaring Stridskurs Semester 2 Semester 3 Semester 3 Semester 3 Semester 4 Semester 4 Semester 4 Øvelse Føring vinter (Vinterstrid) kommer i perioden med lavintensitetsoperasjoner. Dette er gjort for å gi flest mulig føringserfaring. Stridskurset bygger på undervisningen i Ledelse av operasjoner, og er en praksisarena for taktikk i den sammenheng. Vurderingsform Hvert semester avsluttes med en eksamen. Disse vil gjennomføres tverrfaglig og kan bestå av både skriftlige og muntlige oppgaver. Karaktersetting gjøres helhetlig og det gis kun én samlet karakter pr eksamen. Alle fag i emnet kan være representert på eksamen. Progresjonen er akkumulerende og semestrene bygger på hverandre. Dette reflekteres også i eksamen. Det gis bokstavkarakter etter skalaen A-F, der F er ikke bestått (stryk). STUDIEHÅNDBOK 45

46 LEDELSE OG LANDMAKT Utgangspunkt for de ulike eksamenene: LAOP 1 Tar for seg grunnleggende kunnskaper innen operasjonsplanlegging, og skaper forutsetning for de kommende semestre. LAOP 1 strekker seg over grunnlagsperioden til og med den første casen i caseperioden. Eksamen skal måle faglige forutsetninger for videre progresjon. Alle fag i emnet Ledelse av operasjoner kan være del av eksamen. LAOP 2 Trekker på teorigrunnlaget fra grunnlagsperioden og bygger på med caseperiode høyintensitet. Eksamen tar for seg emnets faglige progresjon frem til krisehåndtering, og dekker både offensive og defensive høyintensitetsoperasjoner. Eksamen skal måle kadettenes evne til å forstå sentrale fenomener innen høyintensitetskrig, og deres evne til metodisk problemløsning innen dette domenet. Alle fag i emnet Ledelse av operasjoner kan være del av eksamen. LAOP 3 Omfavner hele emne Ledelse av operasjoner. Eksamen vil måle kadettenes evne til å anvende tillært teori og arbeidsmetodikk innen et bredt kontekstuelt spekter. Her vil evnen til militær problemløsning i komplekse operasjoner, i hele spekteret fra høy- til lavintensitet kunne eksamineres. Alle fag i emnet Ledelse av operasjoner kan være del av eksamen. Ettersom emnet er akkumulerende vil det ikke være mulig å ta opp igjen LAOP 1 og 2 eksamenene. Det vil gi uhensiktsmessig ulike forutsetninger dersom kadettene gis mulighet for å ta opp grunnleggende eksamener etter at videre undervisning og dermed kompetanseheving har funnet sted. LAOP 3 eksamen kan tas opp på nytt, da dette er en eksamen som gis ved emnets avslutning. 46 KRIGSSKOLEN

47 VIRKSOMHETSLEDELSE F VIRKSOMHETSLEDELSE EMNEKODE (KULL 14-17) EMNEANSVARLIG STUDIEPOENG NÅR VURDERINGSFORM ARBEIDSKRAV KSO14175 MTUV 12,5 Semester 5 og 6 Mappevurdering (gruppe) Bestått/Ikke bestått Ingen Læringsutbytte Med fullført emne kan offiserene: drifte egen avdeling i samsvar med gjeldende retningslinjer og Forsvarets virksomhetsstyringsfunksjoner være oppmerksom på relevante problemstillinger knyttet til ledelse og administrasjon av en avdeling i en nasjonal og internasjonal ramme beskrive hvilke mekanismer som påvirker, endrer og utvikler en organisasjon være seg bevisst at egen avdeling og avdelingskultur inngår i en større sammenheng Beskrivelse av emnet Kadettene skal få et bredere perspektiv på rollen som forvalter. Kadettene skal lære å drifte en avdeling og ivareta de midlene samfunnet har bedt dem om å forvalte på en forsvarlig måte. Emnet Virksomhetsledelse forutsetter kunnskaper og ferdigheter fra emnene Lederog lederskapsutvikling, Profesjonsgrunnlaget, Metode og Ledelse av operasjoner, og det gjennomføres i tett integrasjon med emnet Utdanningsledelse. Emnet er dermed retningsgivende for progresjonen i semesteret og gir nødvendige forhåndskunnskaper for emnet Utdanningsledelse. Emnene Virksomhetsledelse og Utdanningsledelse tar utgangspunkt i et felles oppdrag med tilhørende scenario, som utgjør et prosjekt kadettene skal jobbe sammen om i STUDIEHÅNDBOK 47

48 LEDELSE OG LANDMAKT prosjektgrupper. Innledningsvis gis et grunnlag for emnet Virksomhetsledelse, hvor scenarioet introduseres og prosjektgruppene etableres. Etter at grunnlaget er etablert, arbeider kadettene i sine respektive prosjektgrupper. De løser oppgaver i form av arbeidspakker relatert til oppdrag og scenario. Det er lagt opp slik at arbeidspakkene utgjør temaene i emnet. Emnet har to felles praksisarenaer som gjennomføres i tett integrasjon med emnet Utdanningsledelse. Kadettene vil planlegge og gjennomføre to praksisuker. Dette skjer henholdsvis i en hæravdeling og i egen troppeart. Emnet er bygget opp av følgende temaer: Grunnlag for virksomhetsledelse Forsvarlig forvaltning Arbeidspakke organisasjon og materiell Arbeidspakke rekruttering og seleksjon Arbeidspakke ressursstyring Praksis I (Grunnutdanning) og praksis II (Våpen/troppeart) Tema: Grunnlag for virksomhetsledelse Innledningsvis gis det et grunnlag for emnet ved at kadettene introduseres for arbeidsformen og settes inn i oppdrag, scenario og målsettinger. Bruk av ulike metoder for arbeidet undervises i emnet Metode, og risikohåndteringskurs er en del av grunnlaget. Grunnlaget er felles for emnene Virksomhetsledelse og Utdanningsledelse fordi scenarioet og prosjektgruppene brukes i begge emnene. Tema: Forsvarlig forvaltning Innholdet i temaet gjennomføres i 5. og 6. semester og har fokus på holdningsskapende, informative og praktiske verktøy, som kadettene vil kunne nytte når begynner i sin nye tjeneste. Hensikten med temaet er å kunne se lover, avtaler og direktiver i sammenheng med etikk og skjønn, for å kunne foreta gode, begrunnede beslutninger. Forsvarlig forvaltning har mange juridiske aspekter, og disse inngår naturlig i flere av emnene. En effektiv og rasjonell ledelse og administrasjon av egen avdeling forutsetter kunnskaper om og en god forståelse av den helhetlige virksomhetsledelsen, bl.a. ved kjennskap til regelverk innenfor de forskjellige forvaltningsfunksjoner. Temaet legger vekt på at virksomhetsledelse er en viktig lederfunksjon og ser dette i en sammenheng med god forvaltningsetikk. 48 KRIGSSKOLEN

49 Anette Ask / Forsvaret STUDIEHÅNDBOK 49

50 LEDELSE OG LANDMAKT Tema: Arbeidspakke organisasjon og materiell Arbeidspakken tar for seg ulike organisasjonsmodeller og prinsipper for å utvikle og sette sammen en militær organisasjon til et bestemt formål. Kadettene skal etablere en organisasjon, inkludert personell- og materielloppsett for å løse det oppdraget de er gitt i scenarioet. Det legges vekt på elementer som er spesielle for militære organisasjoner og mellommenneskelige relasjoner. Sentralt i dette er organisasjonsforståelse. Tema: Arbeidspakke rekruttering og seleksjon Arbeidspakken bygger på valgt struktur og operasjonskonsept for avdelingen og handler blant annet om å utvikle kunnskap om hvordan man benytter arbeidskravsanalyser til å vurdere kompetanse til den valgte organisasjonen. Samtidig gir arbeidspakken innsikt i hvordan Forsvaret praktiserer utvelgelse av personell. Kadettene skal komme frem til hvordan de skal rekruttere og selektere personell til den organisasjonen de etablerte i forrige arbeidspakke. Tema: Arbeidspakke ressursstyring I dag definerer Forsvaret økonomistyring slik: sette mål for hva en virksomhet eller en organisasjon til et bestemt formål skal oppnå, måle resultater og sammenligne dem med målene, og bruke denne informasjonen til styring, kontroll og læring for å utvikle og forbedre virksomheten. (DIVØ 2014) Det er videre et krav om at alle virksomheter i Forsvaret skal: Fastsette mål og resultatkrav Sikre at fastsatte mål og resultatkrav oppnås, og at ressursbruken er effektiv Sikre tilstrekkelig styringsinformasjon Tilpasse styringen til virksomhetens egenart samt risiko og vesentlighet Arbeidspakke ressursstyring tar for seg hva enkel økonomistyring, ressursstyring og budsjettering innebærer basert på de produktene kadettene har utarbeidet i de tidligere arbeidspakkene. Ferdigstilling av prosjekt Dette er avsluttende arbeid hvor kadettene med bakgrunn i både emnene Metode, Virksomhetsledelse og Utdanningsledelse skal ferdigstille prosjektet. Refleksjon, læringsutbytte og evaluering vil stå sentral i gjennomføringen av denne uken. 50 KRIGSSKOLEN

51 Tema: Praksis I og II Emnet har to felles praksisarenaer som er sammenfallende med emnet Utdanningsledelse, og er beskrevet under dette emnet. Vurderingsform Emnet Virksomhetsledelse har mappevurdering og gjennomføres i kadettgrupper. Mappen/totalprosjektet består av anbefaling med motivering, stabsstudier med delkonklusjoner, ressursberegning og relevante vedlegg. Totalprosjektet består av følgende elementer: Stabsstudie 1: Kadettene blir bedt om å utarbeide en løsningsorientert stabsstudie for å komme frem til en hensiktsmessig organisasjon som skal delta i en internasjonal operasjon. Stabsstudie 2: Kadettene blir bedt om å utarbeide belysende stabsstudie for å komme frem til en hensiktsmessig metodikk for hvorledes Forsvaret rekrutterer og selekterer personell til innsats i en internasjonal operasjon. Stabsstudie 3: Kadettene blir bedt om å utarbeide belysende stabsstudie for å komme frem til en hensiktsmessig metodikk for hvorledes Forsvaret bør gjennomføre utdanning og utdanningsledelse rettet mot personell som er selektert til innsats i en internasjonal operasjon. Det skal i tillegg gjennomføres diverse analyser, som tar utgangspunkt i den fiktive oppsetningen, der kadettene skal gjennomføre ressursberegninger, deriblant økonomiske kalkyler. Alle produkter skal leveres etter endt semester som en mappe/totalprosjekt med en tilhørende anbefaling med motivering (begrunnelse for valg av løsning). Den endelige innleveringen blir vurdert til bestått/ikke bestått. STUDIEHÅNDBOK 51

52 LEDELSE OG LANDMAKT UTDANNINGSLEDELSE F UTDANNINGSLEDELSE EMNEKODE (KULL 14-17) EMNEANSVARLIG STUDIEPOENG NÅR VURDERINGSFORM ARBEIDSKRAV KSO14176 MTUV 12,5 Semester 5 Avsluttende hjemmeeksamen Bestått/Ikke bestått Ingen Læringsutbytte Med fullført emne kan offiserene: planlegge utdanning og øving av en hæravdeling utdanne egen avdeling basert på samspill mellom oppdatert kunnskap i teori og praksis gjennomføre utdannings- og øvingsaktivitet som ivaretar måloppnåelse og sikkerhet benytte tilgjengelig teknologi i utdannings- og øvingssammenheng Beskrivelse av emnet I emnet Utdanningsledelse forbereder kadettene seg på rollen som utdanningsplanlegger. Emnet vil bygge videre på kadettenes kunnskaper om instruktørrollen, og gi dem grunnlag for å planlegge utdanningsløpet til en hæravdeling. Emnet bygger på Forsvarets pedagogiske grunnsyn, som er fundamentet for all pedagogisk virksomhet i Forsvaret. Som grunnlag for emnet introduseres kadettene for den didaktiske relasjonsmodellen og annen relevant teori. Emnet Utdanningsledelse forutsetter kunnskaper og ferdigheter fra tidligere emner og gjennomføres i tett integrasjon med emnet Virksomhetsledelse. I tid og rom kan praksisarenaene i Utdanningsledelse ikke skilles fra emnet Virksomhetsledelse, og de knytter samtidig øvrige emner ved skolen sammen til en helhet. Innledningsvis gis det et grunnlag for emnene Virksomhetsledelse og Utdanningsledelse hvor scenarioet introduseres og prosjektgruppene etableres. Etter at oppdraget er 52 KRIGSSKOLEN

53 analysert, arbeider kadettene i prosjektgruppene der de suksessivt løser oppgaver i form av arbeidspakker relatert til oppdrag og scenarioet. Arbeidspakkene i emnet Utdanningsledelse er en progresjonsmessig fortsettelse av arbeidspakkene i emnet Virksomhetsledelse. Emnet er bygget opp av følgende temaer: Grunnlag utdanningsledelse Fredsoperativ utdanning Utdanning av deployerende styrker Helhetlig drift Ferdigstilling av prosjekt Tema: Grunnlag utdanningsledelse Innledningsvis gis det et grunnlag for emnet ved at kadettene introduseres for arbeidsformen i emnet og settes inn i oppdrag og mål. I denne delen vil kadettene studere relevante teorier og ulike metoder for arbeidet i emnet. Forsvarets pedagogiske grunnsyn og den didaktiske relasjonsmodellen vil være overbygningen i grunnlaget Tema: Fredsoperativ utdanning Praksis I Utdanningsledelse begynner med praksis gjennom planlegging og gjennomføring av grunnleggende utdanning av soldater ved en Hæravdeling. Kadettene introduseres for verktøy og metoder som vil hjelpe dem i utdanningsplanlegging og gjennomføring. Som innledning vil kadettene utarbeide planer og nødvendige ordrer for gjennomføringen av aktiviteten før de senere, og etter godkjenning av avdelingssjefen, gjennomfører utdanningen. Tema: Utdanning av deployerende styrker - Arbeidspakke Arbeidspakken begynner med at prosjektgruppene utarbeider en plan for hvordan den organisasjonen de etablerte i arbeidspakkene i emnet Virksomhetsledelse, skal utdannes og trenes for å løse sitt oppdrag. Kadettene presenteres for praksis som er hentet fra nasjonale oppsetningsperioder og aktuell teori fra inn- og utland. STUDIEHÅNDBOK 53

54 LEDELSE OG LANDMAKT Tema: Helhetlig drift Praksis II Første del av praksis II er forelesninger på Krigskolen, møte med avdelingene og evt forberedelser til praksisperioden. Andre del er gjennomføring av praksis i tilbeordret avdeling. Hovedhensikten er å gi kadettene et helhetlig bilde av hvordan Hæren driver sin utdanningsplanlegging og virksomhetsledelse, samt best mulig forutsetning for å kunne virke i stilling. Dette søkes oppnådd gjennom undervisning og praksis. Her skal kadettene få et bilde av hvordan avdelingene ivaretar mottak og utvikling av virksomhetsordrer, gjennomfører styringsdialoger og utleder oppdrag til kompaniene, samt hvordan kompaniene omsetter dette til egne virksomhets- og utdanningsmål. Kadettene kan få ulike oppdrag innenfor den daglige driften til avdelingen, innen både virksomhetsledelse og utdanningsledelse, med så selvstendige oppdrag som situasjonen tillater. Ferdigstilling av prosjekt Dette er avsluttende arbeid hvor kadettene med bakgrunn i både emnene Metode, Virksomhetsledelse og Utdanningsledelse skal ferdigstille prosjektet. Refleksjon, læringsutbytte og evaluering vil stå sentral i gjennomføringen av denne uken. Vurderingsform Kadettene arbeider gjennom semester 5 med en individuell skriftlig hjemmeeksamen som utleveres ved oppstarten av emnet. Sluttproduktet innleveres på slutten av 5. semester. Hensikten med oppgaven er at kadettene skal forstå den muligheten som ligger innenfor den praksisvirksomhet de skal drive som utdanningsleder. Det er en intensjon at kadettene skal anvende egne erfaringer i kombinasjon med relevante teoretiske perspektiver, aktuelle doktriner og grunnlagsdokumenter som bakgrunn for sine refleksjoner og besvarelser. Det gis vurderingsformen bestått/ikke bestått. Kadettene vil tilbys muntlig tilbakemelding på besvarelsen i etterkant der hensikten er å fremheve kvaliteter og læringsmuligheter i det innleverte produktet. 54 KRIGSSKOLEN

55 MILITÆR TRENING F MILITÆR TRENING EMNEKODE (KULL 16-17) EMNEANSVARLIG STUDIEPOENG NÅR VURDERINGSFORM ARBEIDSKRAV KSO16197 MTUV 10 Gjennom hele studiet Avsluttende praktisk eksamen: Skytetester (50%) og fysiske tester (50%) Bokstavkarakter Andre krav: (MIT): Årlig fysisk test (3000 m. og styrketester) Læringsutbytte Etter fullført emne kan offiserene: kunne identifisere seg med profesjonens krav til grunnleggende ferdigheter og fysiske kapasitet, og se sammenhengen mellom profesjonens krav og utdanning, trening og øving basert på kunnskapsgrunnlaget og forståelsen for profesjonens krav kunne forklare hvordan man kan utdanne, utvikle og vedlikeholde grunnleggende ferdigheter og fysisk kapasitet finne gode faglige løsninger og organisere utdanning på en hensiktsmessig måte basert på kunnskapsgrunnlaget og forståelsen for profesjonens krav ha en inngående kjennskap til egen fysiske kapasitet og egne grunnleggende ferdigheter under spesielt krevende forhold kunne anvende kunnskapsgrunnlaget og kjennskapen til profesjonens krav til å planlegge og gjennomføre utdanning innen grunnleggende ferdigheter og fysisk trening i egen avdeling STUDIEHÅNDBOK 55

56 LEDELSE OG LANDMAKT Beskrivelse av emnet Emnet Militær trening er satt sammen av to temaer: Militær idrett og trening (MIT) og Skyting, våpen og stridsteknikk (SVS). Emnets hovedhensikt er å gi offiseren kompetanse og ferdigheter om generell militær trening innen militære operasjoner og tjenester. Dette vil bidra til å styrke offiseren i rollen som troppefører, utdanningsleder og forvalter. Militær trening er et gjennomgående, tverrfaglig emne som foruten egne aktiviteter bidrar direkte inn i emnene Profesjonsgrunnlaget, Ledelse av operasjoner, Utdanningsledelse og Virksomhetsledelse. Emnets aktiviteter skal underbygge de andre emnene og studiets progresjon i de ulike semestrene. Emnet skal synliggjøre hva som kreves av offiseren, og hvilke kunnskaper og holdninger som gjør at de selv kan vedlikeholde og utvikle sine militære ferdigheter slik at offiseren er klar til strid. Under hele utdannelsen skal kadettene systematisk og kontinuerlig utvikle sin personlige kompetanse og fagkompetanse innen Militær trening. Kadettene skal også lære å lede andre til å forbedre sin fysiske yteevne og sine militære ferdigheter, i tillegg til å videreutvikle avdelingers evne til å løse oppdrag. Vår profesjon krever offiserer med god fysisk kapasitet og gode soldatferdigheter. Dette innebefatter grunnleggende militær trening med personlig våpen. Temaene vil følge en progresjon fra grunnleggende enkeltelementer til sammensatte aktiviteter. Praktisk gjennomføring Tema: Skyting, våpen og stridsteknikk I hvert semester gjennomfører kadettene et skytekurs av ca. en ukes varighet. Fokuset på alle skytekursene er å utvikle egenferdighetene innenfor de personlige våpen, HK- 416 og P-80. Unntaket er skytekurs 2 som omhandler ferdigheter på avdelingsvåpen og stridsteknikk opp til lagstørrelse. Beskrivelsen av de ulike skytekursene: 1. semester Skytekurs 1- Grunnleggende skyting Grunnleggende utdanning og skyting med P80 og HK416. Grunnleggende soldatferdigheter opptil 3 dager 2. semester Skytekurs 2 - Øvelse Stridsskyting Stridsteknikk på lagsnivå, herunder bruk av avdelingsvåpen 3. semester Skytekurs 3 Mørkestrid Opprettholde ferdighetene med personlig våpen og lære seg grunnleggende bruk av mørkeutrustning 56 KRIGSSKOLEN

57 4. semester Skytekurs 4 Videregående skyting Skyting av videregående skyterekker og sammensatte øvelser med P80 og HK416. Skyting under stressende forhold. 5. semester Skytekurs 5 Forberedelser til eksamen og eksamen Grunnleggende utdanning og skyting med P80 og HK416, samt eksamen 6. semester Skytekurs 6 Repetisjon Repetisjon grunnleggende ferdigheter P80 og HK416. Introduksjon til nye systemer som er kommet til Hæren de siste 2 årene. Tabell 11.1: Utholdenhetstest 8 km pakningsløp teller 25% av total karakter, og de fire styrketestene teller 25% av total karakter. Det kreves minimum oppnådd poengskår på 2.0 for å bestå eksamen i 8 km pakningsløp. I styrke kreves minimum oppnådd poengskår på 2.0 i 4 av 4 deløvelser. For å oppnå karakter 6 må man ha et snitt på 6,0. Det samme gjelder for karakter B (>5,0), C (>4,0) osv. Tema: Militær idrett og trening Militær idrett og trening har til hensikt å gi offiseren kompetanse om generell militær trening og holdninger som bidrar til økt bevisstgjøring om betydningen av god fysisk form i den militære profesjon. Militær idrett og trening skal gi kadettene en forståelse av idrett og trening som en del av den militære profesjon, samt hvilken fysisk form Forsvaret og samfunnet forventer hos en offiser. Faget skal synliggjøre verdien av en fysisk aktiv livsstil. Militær idrett og trening er et treårig fag der hvert semester har sitt fokusområde. Hvert semester oppsummeres/avsluttes i en øvingsarena/aktivitet der fagets relevans synliggjøres. 1. semester har til hensikt å identifisere hvilke fysiske krav som stilles til offiseren på stridsfeltet. Dette semesteret inneholder primært militær kamptrening og vil understøttes av ferdighetstrening i kart og kompass. Semesteret avsluttes med øvelsen Krigens krav, der det gis anledning for at kadettene kan reflektere over egen fysisk kapasitet og i hvilken grad denne er hemmende/fremmende for utøvelsen av oppgavene som offiser. 2. semester har til hensikt å gi kadettene de beste verktøyene innen basistrening. Dette for at de selv skal kunne utvikle egen fysisk kapasitet slik at den matcher de kravene/ forventningene de identifiserte gjennom første semester og øvelsen Krigens krav. Dette semesteret inneholder primært trening av styrke og utholdenhet og skal ende opp i en komplett fysisk test for å kartlegge hele kadettens potensiale. Testbatteriet gjennomføres STUDIEHÅNDBOK 57

58 LEDELSE OG LANDMAKT sammen med de fremste ekspertene innen idrett og prestasjonsutvikling i Norge. 3. semester beveger seg tilbake til den militære arenaen hvor fokuset blir ferdighetstrening i form av nærkamp og kart og kompass, samt noe videregående militær kamptrening. Erfaringer fra semester 2 og kunnskap om basistrening skal understøtte intensiv og krevende trening i en militær kontekst i denne perioden. Dette semesteret avsluttes med vinterperioden i 4. semester. Kadettene skal være ute over en lengere periode og får oppleve hvordan de takler den fysiske belastningen. 4.semester starter etter at vinterperioden er over. Da gis kadettene en pakke i treningsplanlegging og får selv ansvaret for å planlegge egentrening frem mot Stridskurset. Dette semesteret vil primært bestå av basistrening og således henge sammen med semester 2, der basis-kapasitet (utholdenhet og styrke) sees som avgjørende for at den enkelte skal lykkes på Stridskurset. Kadettene står her for gjennomføring av trening etter individuell plan under oppfølging og veiledning fra instruktører i MIT. 5. semester beveger seg videre fra individuell treningsplanlegging til treningsplanlegging for avdeling. Her vil kadettene bli utfordret på utdanningsplanlegging og planlegging av den totale fysiske belastningen til en avdeling. Hensikten med dette semesteret er at kadettene skal kunne anvende kunnskap tilegnet gjennom de fire første semestrene til å praktisk kunne anvende det på egne soldater. I dette semesteret vil MIT virke tverrfaglig inn i praksis 1 og praksis 2. I 6. semester er kadettene gitt ansvar for egen faglige og fysiske utvikling. Dette semesteret bør de benytte til å vedlikeholde/utvikle egen fysisk kapasitet slik at de er i stand til å prestere bra på eksamen i MT og ikke minst være best mulig rustet til tjenesten som venter dem etter uteksaminering fra Krigsskolen. Semesteret kulminerer naturlig i en fysisk eksamen. Vurderingsform Tema Militær idrett og trening vurderes ved fysisk eksamen i 6. semester bestående av: - Utholdenhet: 8km pakningsløp, 25 kg tung sekk, militært antrekk. Det gis karakter etter skalaen A-F (25%) - Styrke: 1RM: Pull ups, markløft, knebøy og benkpress. Det gis karakter etter skalaen A-F (25%) 58 KRIGSSKOLEN

59 Tema Skyting, våpen og stridsteknikk vurderes ved en skyteeksamen i 5. semester. Denne er regulert i egne bestemmelser: - Presisjon rifle - Nærstrid rifle - Sammensatt øvelse pistol Det gis karakter etter skalaen A-F (50%). Tabell 11.1: Utholdenhetstest 8 km pakningsløp teller 25% av total karakter, og de fire styrketestene teller 25% av total karakter. Det kreves minimum oppnådd poengskår på 2.0 for å bestå eksamen i 8 km pakningsløp. I styrke kreves minimum oppnådd poengskår på 2.0 i 4 av 4 deløvelser. For å oppnå karakter 6 må man ha et snitt på 6,0. Det samme gjelder for karakter B (>5,0), C (>4,0) osv. STUDIEHÅNDBOK 59