Studiehåndbok

Transkript

1 Krigsskolen 1750 Studiehåndbok Bachelor i militære studier - ledelse og landmakt KRIGSSKOLEN STUDIEHÅNDBOK 1

2 Ledelse og landmakt 2 KRIGSSKOLEN

3 Innholdsfortegnelse Innhold INNHOLDSFORTEGNELSE 1. Hilsen fra skolesjefen 4 NNHOLD 1. HILSEN FRA SKOLESJEFEN 2. VELKOMMEN TIL STUDIER VED KRIGSSKOLEN 3. KORT INTRODUKSJON TIL STUDIET VED KRIGSSKOLEN 4. KRIGSSKOLENS ORGANISERING 5. KRIGSSKOLENS AVDELINGSKULTUR 6. DANNELSESREISEN 7. KRIGSSKOLENS KONSEPT FOR OFFISERSUTVIKLING 8. SKIKKETHET SOM MILITÆR LEDER (SML) 9. VÅPENVALG 10. KRIGSSKOLENS PROFESJONSSTUDIER 11. LÆRINGSUTBYTTENE FOR BACHELOR I MILITÆRE STUDIER 12. STUDIETS ORGANISERING 13. BESKRIVELSE AV EMNENE - LEDER- OG LEDERSKAPSUTVIKLING (LLU) - PROFESJONSGRUNNLAGET - METODE - LEDELSE AV OPERASJONER LAOP 1, LAOP 2 OG LAOP 3 - VIRKSOMHETSLEDELSE - UTDANNINGSLEDELSE - MILITÆR TRENING - FORDYPNING 14. FORSKNING OG UTVIKLING (FOU) VED KRIGSSKOLEN 15. JURIDISKE OG FORMELLE ORDNINGER FOR STUDIET 16. KVALITETSSIKRING 17. STUDIEMILJØET, STUDENTORGANISASJONER OG -AKTIVITETER 18. FORKORTELSER 19. SENTRALE GRUNNLAGSDOKUMENTER 20. ADRESSER 2. Velkommen til studier ved Krigsskolen 6 3. Kort introduksjon til studiet ved Krigsskolen 7 4. Krigsskolens organisering Krigsskolens avdelingskultur Dannelsesreisen Krigsskolens konsept for offisersutvikling Skikkethet som militær leder (SML) Våpenvalg Krigsskolens profesjonsstudier Læringsutbyttene for bachelor i militære studier Studiets organisering Beskrivelse av emnene 29 Leder- og lederskapsutvikling (LLU)...29 Profesjonsgrunnlaget...32 Metode...34 Ledelse av operasjoner LAOP 1, LAOP 2 og LAOP Virksomhetsledelse...40 Utdanningsledelse...44 Militær trening...47 Fordypning Forskning og utvikling (FoU) ved Krigsskolen Juridiske og formelle ordninger for studiet Kvalitetssikring Studiemiljøet, studentorganisasjoner og -aktiviteter Forkortelser Sentrale grunnlagsdokumenter Adresser STUDIEHÅNDBOK 3

4 Ledelse og landmakt 1. Hilsen fra skolesjefen Velkommen til Krigsskolen! Jeg håper denne studiehåndboken vil være en nyttig veiledning for den utdanningen og utviklingen dere står foran. Krigsskolen er en militær høyskole og Hans Majestet Kongens livavdeling. Skolen er 266 år gammel og landets eldste høyskole. Samtidig driver vi kontinuerlig utvikling, for å sikre at utdanningen er relevant i forhold til Hærens behov for fremtidens ledere. Krigsskolen er selve fundamentet i profesjonsutdanningen i Hæren. Hovedfokus i all utdanning på Krigsskolen er at kadettene skal: - Forstå det særskilte samfunnsansvar vi har som offiserer for bruk av legitim makt for å bidra til trygghet for den norske befolkningen - Opparbeide ekspertise i å planlegge og gjennomføre operasjoner hjemme og ute - Bygge en identitet og et samhold som gir den enkelte styrke og trygghet til å håndtere de svært krevende situasjonene vi må kunne håndtere som offiserer Hærens oppgaver er varierte og stiller store krav til offiserene, og utdanningen har derfor elementer fra en rekke fagfelt som historie, teknologi, sosiologi, statsvitenskap og forvaltning. I vår globaliserte verden er også språklige ferdigheter og kulturforståelse en forutsetning for å kunne kommunisere og operere effektivt. Først og fremst kommer likevel kunnskaper og ferdigheter knyttet til den direkte anvendelse av militær makt nasjonalt og internasjonalt, i spennet mellom kampoperasjoner og støtte til humanitær innsats. Lederutvikling står sentralt i all aktivitet ved Krigsskolen og all virksomhet skal være fundert på Forsvarets verdigrunnlag og våre kjerneverdier; respekt, ansvar og mot. Utdanningen er både teoretisk og praktisk innrettet, og det gir dere kadetter en unik mulighet til å teste ut teorien dere lærer i praksis. Alle praksisarenaene gjør også at jeg mener vi med rette kan si at vi er best på lederutvikling i det norske høyskolesystemet. Som offiserer må vi være forberedt på det uforutsigbare. Vi må fremelske kritisk og kreativ tenkning og i skolesituasjonen må det være rom for å eksperimentere og feile. Hæren og Forsvaret er i kontinuerlig endring i likhet med samfunnet for øvrig. Hærens fremtid er avhengig av offiserer som er forberedt på det uforutsigbare, vi må i enda større grad dyrke en innovativ organisasjon, som tør å utfordre det bestående og gå nye veier for å høste ny kunnskap for å møte fremtiden. Både videreutviklingen av offisers og sersjantkorpset, de teknologiske trendene vi ser foran oss og ikke minst det stadig mer komplekse stridsfeltet vil kreve mye av oss. 4 KRIGSSKOLEN

5 Dere er også et historisk kull. Det siste kullet som starter på den nåværende utdanningsmodellen ved Krigsskolen. Krigsskolen er nå overført fra Hæren til Forsvarets høgskole, og vi arbeider nå med å tilpasse utdanningen til de kommende kullene som kommer etter dere. Dette vil også påvirke det utdanningsløpet dere har startet på, men det er for tidlig å si hvilke konsekvenser det vi ha for dere. Jeg lover å komme tilbake med fortløpende informasjon om prosessen i den pågående utdanningsreformen i Forsvaret. For at dere skal få mest mulig ut av tiden her ved Krigsskolen oppfordrer jeg til at dere engasjerer dere aktivt både faglig og sosialt. Lykke til med studier og kadettlivet for øvrig, jeg ser fram til å bli kjent med dere! Erlend Bekkestad Oberst/Skolesjef STUDIEHÅNDBOK 5

6 Ledelse og landmakt 2. Velkommen til studier ved Krigsskolen Du har valgt å begynne å studere ved Krigsskolen, og dette er studiehåndboken som forsøker å fortelle deg noe av hva som skal læres og hva som skal skje. Studier på Krigsskolen har som alle andre studier et pensum som du må tilegne deg, men like viktig er det at du gis tid til å utvikle deg i konfrontasjon med alt det du møter av kunnskaper og ferdighetskrav. Jeg har valgt ordet konfrontasjon, ikke for å fremme konflikt, men for å understreke at du både må la deg utfordre, og at du må utfordre det eller alle de som presenterer deg for noe nytt og fremmed. Å studere handler nemlig ikke bare om å ta til etterretning alt det du får presentert, men om å legge kunnskap til grunn for det du skal lære med krav til teori, analyser og diskusjon. Men som fremtidig offiser skal du ikke bare kunne, basert på det du har tilegnet deg av kunnskap og ferdigheter, men du må også ha utviklet deg til en leder som kan ta ansvar for dine handlinger og aktuelle oppdrag. Det er derfor dine studier på Krigsskolen er systematisk innrettet mot militære oppgaver og oppdrag, og skolen hele tiden er så opptatt av hvem du er og hvordan du utvikler deg. Å studere skal være en grenseoverskridende erfaring for deg som kadett. Du vil møte mye nytt, du vil bli utfordret til å mene noe og dine meninger vil bli utfordret. For Krigsskolens kollegium som har ansvar for å utvikle kadetter til ledere i den militære profesjon, handler det ikke bare om «å snu bunken», men om å finne nye og bedre veier til læring og utvikling for akkurat deg og dine medkadetter. Du hører fremtidens forsvar til, og du bør se det du lærer og erfarer også i et slikt perspektiv. Vi på Krigsskolen kan nok mye om hvordan Forsvaret har vært, og gjør oss systematiske tanker om hvordan den bør bli, men hva den blir til i fremtiden, er du med på å bestemme. Lykke til med en spennende og utfordrende studietid ved Krigsskolen. Tor-Erik Hanssen Dekan 6 KRIGSSKOLEN

7 3. Kort introduksjon til studiet ved Krigsskolen Studiehåndboka (SHB) utarbeides for å gi en beskrivelse av offiserdannelsen med sitt faglige og praktiske program slik dette er organisert i et utdanningsløp med semestre og emner, samt aktiviteter som bygger kultur, identitet og samhold. Kort sakt veien som skal føre deg frem til ditt fremtidige virke som offiser. Kontrakten: Studiehåndboka beskriver innholdet og organiseringen av den treårige offisersutdanningen, og kan betraktes som en gjensidig kontrakt. Krigsskolen som høyskole forplikter seg til å tilby deg det læringsutbyttet som er beskrevet her, og du som kadett forplikter deg til å gjennomføre utdanningen og utføre de aktiviteter som er knyttet til den. Gyldighet: Krigsskolen utvikler ny studiehåndbok hvert år dette som et resultat av skolens kontinuerlige utviklingsarbeid. Hver SHB er gjeldende for det året den gis ut for, uansett hvilket semester kadettene er i. Unntaket er de gjennomgående emnene disse gjennomføres slik de er beskrevet i kullets første SHB. Dette gjelder også emnet Ledelse av operasjoner (LAOP) som påbegynnes i 2. semester og følger planen beskrevet i kullets første SHB også for semester 3 og 4. Merk likevel at det kan bli endringer i emner, særlig mht vurderingsformer og bruk av karakterskala. Omstilling: Forsvarets utdanninger er inne i en omstillingstid. Kullet som starter opp offisersutdanning høsten 2017 er derfor det siste kullet som skal følge studieordningen av Ny offisersutdanning (etter reformen) vil starte høsten Beskrivelsen av dette studieløpet foreligger først ved studiestart neste år. Emnene: Alle emner er gitt en unik kode denne koden indikerer hvilken linje og hvilket kull den gjelder for, samt koden for det enkelte emne. Eks: Koden KSO16191forteller at emnet retter seg mot Krigsskolens operative linje (KSO), for kull (16-19), og emne 1 (Leder- og lederskapsutvikling). For tidligere kull er utdanningsløpet beskrevet i tidligere studiehåndbøker. Det er imidlertid gjort få endringer i studieprogrammet for KS Operativ for kommende gjennomføring, så denne SHB gjelder i stor grad for alle kull. Gyldighet er definert for alle emner gjennom emnekoder som tilsier hvilke kull emnebeskrivelsen gjelder for. Krigsskolen er i ferd med å flytte sine emnebeskrivelser over på digital plattform, EMWEB, med beskrivelse av emnenes innhold og gjennomføring, samt pensum og vurderings- og eksamensordninger. Studieåret vil SHB og EMWEB derfor være overlappende. I denne SHB er følgende emnebeskrivelser gjeldende: For 3. årskullet Kull GRAM (5. og 6. semester) gjelder denne SHB for: - KSO15183 Metode* - KSO15185 Virksomhetsledelse - KSO15186 Utdanningsledelse - KSO15188 Fordypning STUDIEHÅNDBOK 7

8 Ledelse og landmakt - KSO15187 Militær trening*, NB! Ny eksamensordning Unntak: KSO15181 Lederutvikling operativ, som beskrevet i SHB For 2. årskullet Kull SEHESTEDT (3. og 4. semester) gjelder: KSO16191 Leder- og lederskapsutvikling (LLU)* KSO16193 Metode* KSO16194 Ledelse av operasjoner endres til: - KSO 16194: LAOP 1 - KSO : LAOP 2 - KSO : LAOP 3 - KSO16197 Militær trening*, ny eksamensordning se denne SHB For 1. årskullet (1. og 2. semester) gjelder: Alle emner slik de er beskrevet i denne SHB. *Gjennomgående emner Emnekodene vil sikre at dere meldes opp til «riktig» eksamen i henhold til gyldig studiehåndbok og emneplan. Krigsskolen er ikke helt som andre høyskoler, men kunnskapsnivået og læringsrammen holder samme akademiske kvalitet som ved alle andre akkrediterte høyskoler i Norge. Innholdet i utdanningen ved Krigsskolen medfører derimot mye mer enn ved en hvilken som helst annen høyskole, ikke minst mye ansvar og dertil strenge krav. Du skal både bestå en utdanning på bachelorgradsnivå, samt vise deg skikket til å bli offiser. Dette stiller helt spesielle krav til deg, men gir deg også unike muligheter til læring og selvutvikling. Offisersutdanning: Det forventes mye av deg som offiser, både mens du er her på Krigsskolen og i tjenesten som følger. Her på Krigsskolen vil du nyte godt av tett veiledning og oppfølging, men må også tåle et ganske nærgående og granskende blikk vedrørende din personlige og profesjonelle utvikling. Det finnes rikelig med arenaer der du får muligheten til prøve deg i offisersrollen. Du får prøvd både ditt lederskap og ditt følgeskap, og din evne til å være medmenneske vil utvikles. Vi har forventninger til deg, og disse vil vi være tydelige på slik at du kan både øve og prestere når det er tid for det. Vurderingen omfatter både vurdering i de faglige emnene og en karakter i skikkethet som militær leder (SML). For å få godkjent grunnleggende offisersutdanning (GOU) må du bestå både fageksamener og SML. 8 KRIGSSKOLEN

9 Faglig innhold: Krigsskolen hviler på en solid tradisjon som utgjør grunnstammen i profesjonen vår. Prinsippene for ledelse som det undervises i ved skolen i dag er en god blanding av godt utprøvde teorier og metoder, samt nyere kunnskap innhentet i det moderne storsamfunnet. Metodene for læring vil endre seg i takt med tiden, og Krigsskolen bestreber seg på å være både kritisk og innovativ til egen undervisningspraksis. Læringsutbytte: Krigsskolens faglige innhold er dokumentert i skolens samlede emneplaner. Det viktigste du skal merke deg er imidlertid utdanningens læringsutbyttebeskrivelser. Disse beskriver både det akademiske kompetansenivået, og hensikten med offisersutdanningen: å utvikle offiserer til den militære profesjon ved å gi kadettene kunnskapene, ferdighetene og holdningene (den generelle kompetansen) de trenger for å virke som offiserer i møte med alle profesjonens roller, forventninger og utfordringer. Vårt beste råd til deg er at du bruker tid i starten til å sette deg inn i hva Krigsskolen er, og hvordan vi ønsker å tilrettelegge for din utvikling til en best mulig offiser både akademisk, emosjonelt, praktisk og fysisk. Kvalitet og relevans: Både som høyskole og som militær avdeling setter Krigsskolen høye krav til seg selv. I dette ligger en evalueringskultur som innebærer at vi alltid er villige til å vurdere våre målsettinger, resultater og ikke minst utdanningens kvalitet og relevans. Dette er vårt viktigste grunnlag for utvikling. Ta vare på Studiehåndboka, og bruk den flittig! STUDIEHÅNDBOK 9

10 Ledelse og landmakt 4. Krigsskolens organisering Seksjoner og faggrupper Krigsskolen er inndelt i fem seksjoner: Stab, Studieseksjonen, Utdanningsseksjonen, Kompetanseseksjonen og Operasjon Støtte. Hærens Befalsskole (HBS) er en underavdeling av Krigsskolen. Staben har ansvaret for Krigsskolens drift, og er organisert som en normal stab med en stabssjef som leder, og med funksjonsrettede roller innenfor personelltjeneste, sikkerhetstjeneste, utdanningsog aktivitetsplanlegging, logistikktjeneste, sambandstjeneste, virksomhetsstyring og økonomi. Krigsskolepresten er en del av staben. Studieseksjonen har personell- og forvaltningsansvaret for kadettene, samt ansvar for å støtte utdanningen. Studieseksjonen består av kulledelsene (KS Operativ, KS Ingeniør, KS GOU og VBU) og Læringsfronten Hvert kull ledes av en avdelingsforstander. Alle kullene er kommandomessig underlagt sjef Studieseksjonen. Læringsfronten har ansvaret for å ivareta utdanningens direkte støttefunksjoner, samt drift og forvaltning innenfor egne fagspesifikke ansvarsområder. Utdanningsseksjonen planlegger og gjennomfører utdanningen og har ansvaret for Forskning og utvikling (FoU). Seksjonssjef Utdanningsseksjon har det faglige og koordinerende ansvaret for programnivået i studiet. Seksjonen er organisert med fire faggrupper som har faglig og koordinerende ansvar for emnene. Disse faggruppene er: Faggruppe for militært lederskap og taktikk (MLT) har ansvaret for fagene ledelse og taktikk ved skolen. Faggruppen har ansvaret for emnet Leder- og lederskapsutvikling som er gjennomgående over tre år, og Ledelse av operasjoner som er det største emnet i 2, 3 og 4 semester. -Faggruppe for militærteori, jus, internasjonale relasjoner og kommunikasjon (MJIRK) har ansvaret for emnene Profesjonsgrunnlaget og Metode. I tillegg bidrar MJIRK inn i emnet Ledelse av operasjoner med fagene engelsk, interkulturell kommunikasjon, strategi, militærteori, historie, etikk, jus og internasjonal politikk. Faggruppe for militær teknologi og ingeniørfag (MI) har ansvar for Krigsskolens ingeniørprogram, samt militær teknologi for KS Operativ. Her inngår også et overordnet ansvar for teknologikoordinering Faggruppe for militær trening, utdannings- og virksomhetsledelse (MTUV) dekker et bredt register av skolens emner og fag, og har ansvaret for gjennomføring av emnene Militær trening, skyte- og våpenundervisning, Virksomhetsledelse og Utdanningsledelse, praksisgjennomføringer, samt organisering av emnet Fordypning med bacheloroppgaveskriving, OJT og Fagkurs.. Kompetanseseksjonen støtter skolesjef med strategisk arbeid tilknyttet Krigsskolen som militær høyskole, har ansvar for kompetansebygging, kvalitetssikring av utdanningene, gir støtte til faglige forsknings- og utredningsprosjekter, og samarbeid med eksterne samarbeidsparter på vegne av skolen. Seksjonen består av dekan, kvalitetsleder, forskningsleder som har ansvaret for administrering av Krigsskolens (FoU) samt senior og junior stabsoffiser som har ansvar for utvikling, oppfølging av prosjekter og utredningsarbeid. 10 KRIGSSKOLEN

11 Den interne organiseringen rundt kullene Studieseksjonen Hvert kull er tildelt en avdelingsforstander med nestkommanderende. Disse utgjør kull-ledelsen som har ansvar for å følge opp sitt kull og hver enkelt kadett. Kulledelsen vil følge kullet sitt i mye av undervisningen, og har ansvar for å legge til rette for at utdanningsaktiviteter er balansert opp mot kulturelle, tradisjons og sosiale arrangementer gjennom utdanningsløpet. Et av de viktigste ansvarsområdene er å følge opp den enkelte kadetts utvikling som offiser og militær leder, herunder SML-vurderingen. Denne er tett knyttet til lederutviklingen og verktøyene som gis under studiet. Under Studieseksjonen ligger også Læringsfronten som består av TDP teknisk og digitalt støtte og produksjon, biblioteket, studieadministrasjonen, samt simulatorfunksjonen Taktisk ledertrener (TLT). Utdanningsseksjonen Semester- og emneansvarlige: Semesteransvarlig har det koordinerende ansvaret for gjennomføring av undervisningen i aktuelt semester. Hvert emne har også sin emneansvarlig. Vedkommende har det faglige ansvaret for undervisningen i emnet. Gjennomføringen av undervisningen forestås av faglærere og/eller instruktører, og det kan være flere faglærere/instruktører innen samme emne. Teamene: Krigsskolens studiemodell legger opp til en tverrfaglig gjennomføring av alle emner. For å organisere dette nedsettes team knyttet til hvert kull for hvert semester/emne. Deltakerne i teamet er bestemt av hvilket emne som gjennomføres til enhver tid. Teamet vil med andre ord ikke ha en statisk sammensetning, men være tilpasset kull og semester. Kadettrepresentasjon: Det er oppnevnt kadettrepresentanter både i Læringsmiljøutvalget, Studieplangruppa og i teammøtene. STUDIEHÅNDBOK 11

12 Ledelse og landmakt 5. Krigsskolens avdelingskultur Krigsskolens avdelingskultur Kultur er en stor del av den militære profesjonen og en viktig faktor for at militære avdelinger skal kunne fungere sammen i krevende situasjoner. Militære avdelinger har derfor gjennom alle tider bygget opp under avdelingsfølelser og bånd. Krigsskolen skal utdanne offiserer først og fremst til Hæren, og vektlegger derfor kultur bygging knyttet til Hærens tradisjoner, men også til Forsvaret generelt. Krigsskolens visjon er «Offiserer for fremtiden», og formålet er å levere lederutvikling på sitt beste. Skolen legger vekt på Forsvarets verdigrunnlag: Respekt: Respekt for menneskeverdet er vår moralske plikt som skal komme til uttrykk i holdninger og handlinger. På Krigsskolen vil vi vise anerkjennelse og omsorg for hverandre. Grunnlaget for respekt er selvrespekt. Selvrespekt og integritet gir styrke og moralsk mot til å handle i vanskelige situasjoner. Respekt for mangfold og ulik erfaringsbakgrunn er en forutsetning for et sunt samarbeidsklima på tvers av fagtradisjoner og kompetanseområder. Vi skal respektere kunnskap og kunnskapsutvikling for å tilstrebe kvalitet og relevans i utdanningen. Ansvar: Forsvaret er gitt tillit til å forvalte samfunnets ytterste maktmidler. Denne tilliten fordrer ansvarlighet i all oppdragsløsning. Utdanningen ved Krigsskolen skal fremelske den enkeltes evne og vilje til å ta ansvar for oppdraget, for andre og for seg selv. Alle har ansvar for egen læring og utvikling. Ansvarlighet utvises gjennom reflekterte handlinger, ord og valg i skolehverdagen, så vel som i operasjoner. Krigsskolen vil dyrke fram ansvarsglede hos kadetter og ansatte. Mot: Ledelse og deltakelse i løsning av Forsvarets oppdrag krever mot og ydmykhet. Krigsskolen skal være en arena for å oppøve mot til å utfordre egne grenser, etablerte oppfatninger og vante forestillinger. På Krigsskolen ønsker vi å utfordre etablerte sannheter. Vi skal vise evne og vilje til å utfordre egne grenser fysisk, mentalt og intellektuelt, og ha mot til å stå for egne valg. Overordnede hovedmålsettinger og veivalg: 1. Krigsskolen skal være navet i utviklingen av profesjonen i Hæren. 2. Krigsskolen skal være den ledende akkrediterte høyskole med praksis- og teoribasert lederutdanning på bachelornivå. 3. Utdanningen skal baseres på anerkjent forskning. Krigsskolens strategi gjengis i de årlige kvalitetsrapportene og kan leses i fulltekst der. På Krigsskolen vil vi hele tiden strekke oss mot kjerneverdiene. Profesjonen vår krever en høy etisk standard og derfor skal vi kontinuerlig arbeide mot å kalibrere vårt indre moralske kompass. Evne og vilje til oppriktig å anerkjenne hverandre, respektere og dra veksler på ulikhetene som ligger i Krigsskolens samling av 12 KRIGSSKOLEN

13 kompetente individer, skaper synergier vi ikke kan la gå fra oss. Den enkelte er medansvarlig for at vi bygger en sunn og inkluderende avdelingskultur og et konstruktivt læringsmiljø ved skolen. Krigsskolens avdelingskultur er myntet på en lang historie som den eldste utdanningsinstitusjonen i Norge. For å gjenskape noe av denne historien, samt våre forfedres bragder og seiere velger hvert kull ved Krigsskolen et kullnavn fra en av våre militære forfedre, som skal være med på å danne grunnlaget for kulturen og verdiene kullet bygger på gjennom utdanning. Avdelingskultur bidrar til trivsel, samhold og fellesskap. Krigsskolens sosiale arenaer, øvelser, konkurranser og utvekslinger i inn og utland er med på å bygge samhold og trivsel internt, så vel som med andre skoler. Dette stiller krav til skolen, dets ansatte og kadettene å være inkluderende gjennom å bidra til informasjonsdeling og sørge for at alle arenaer er åpne tilbud for alle. Stor takhøyde og aksept for mangfold er en forutsetning for trivsel og utvikling. Avdelingskultur handler om å skape troverdighet til det man skal være en del av. Troverdighet skapes gjennom tilstedeværelse, tillit til de som skal lede og kollegene. Hærens Krigsskole skal også være myntet på Hærens avdelingskultur og profesjon for å skape troverdighet i utdanningen. Disiplin er en stor del av militær kultur og derfor også utdanningen, og i noen settinger en forutsetning for å skape avdelingskultur. Krigsskolen representerer en utdanningskultur med høyt tempo og tidvis høyt press, dette for å gjenskape noe av det som representerer profesjonen. Disiplin speiles gjennom kadettenes evne til å yte sitt beste både for egen utvikling, men også for andres utvikling og fellesskapets beste. Arenaer som er med på å skape avdelingskultur på Krigsskolen er paradeoppdrag, Krigsskolemesterskap, nasjonalt og nordisk kadettstevne, sosiale arenaer som KS Årsdag og Den Gylne Løwe, i tillegg til arenaer gjennom Kadettsamfunnet både faglig, sosialt og på idrettsarenaen. Krigsskolens primære kulturelle arenaer: Parader Krigsskolen er Hans Majestet Kongens senior livavdeling. Krigsskolen stiller paradestyrke i forbindelse med Stortingets høytidelige åpning og ved statsbesøk. Trening i sluttet orden gjennomføres både i og utenfor skoletid. Utveksling med andre krigsskoler Krigsskolen gjennomfører utveksling med de prioriterte samarbeidsnasjonene til Forsvaret. Dette er først og fremst de nordiske statene, samt Latvia, Ukraina og Nederland. Utvekslingene bidrar til å utvikle faglige, kulturelle, og sosiale erfaringer som er en del av kadettenes personlige utvikling ved Krigsskolen. Kadettene har tjeneste som vertskadetter når Krigsskolen har besøk i forbindelse med utvekslingen. STUDIEHÅNDBOK 13

14 Ledelse og landmakt I tillegg til disse faste avtalene mottar Krigsskolen årlig en rekke invitasjoner til kadettball og andre arrangementer med både sosialt og faglig innhold. Deltagelse på kadettball har normalt blitt gjennomført hos krigsskolene i Danmark, Sverige, Finland og Latvia, og det er da et mindre antall kadetter som deltar. Kadettballene bidrar til økt kulturforståelse og nettverksbygging blant de deltagende nasjoner. Internasjonale aktiviteter: FN-kadett Utvekslingen til den faste delegasjonen til FN i New York (NORDUN) har vært gjennomført siden 2009 og har som hensikt å øke FN-kunnskapen hos norske offiserer, samt å gi en tilbakeføring av kunnskap om FNsystemet til Krigsskolen. Én kadett får mulighet til denne utvekslingen årlig som del av emnet Fordypning. Øvelse Ingeniøroperasjon del 2 Øvelsen Ingeniøroperasjoner del 2 gir ingeniørkadettene grunnleggende opplæring innen Airfield Damage Repair. Tradisjonelt har den blitt gjennomført i USA. Øvelsen er nødvendig for å oppnå de fastsatte læringsutbyttene i ingeniørutdanningen, og samarbeidet gir i tillegg en bonuseffekt gjennom kulturforståelse, og kjennskap til det amerikanske forsvaret. Nasjonalt kadettstevne (NAKA) og Nordisk kadettstevne (NOKA) Nasjonalt kadettstevne er normalt et årlig arrangement i samarbeid med Sjøkrigsskolen (SKSK) og Luftkrigsskolen (LKSK). Hensikten med NAKA er økt samhandling og integrasjon mellom forsvarsgrenene. De tre krigsskolene møtes til idrettslige konkurranser etter et fastlagt regelverk. Arrangementet går på rundgang mellom skolene. Deltakerne kan komme fra alle Krigsskolens kull, og de plukkes ut av idrettskontoret i samarbeid med Idrettslaget Krigsskolen (ILKS) ut fra prestasjoner i konkurransegrenene. Nordisk kadettstevne er et samarbeid med de nordiske krigsskolene som er beskrevet i Letter of agreement, som sier følgende: The purpose of the Nordic Cadet Meeting is to increase the friendship between the participating Cadets from the Nordic Military Academies and to prepare for international operations. Nordisk kadettstevne arrangeres normalt årlig, der arrangøransvaret går på rundgang mellom de nordiske krigsskolene. Rammene rundt arrangement er idrett og faglig utveksling. Hensikten er å forstå mer av de andre nasjonenes kulturelle og sosiale utfordringer. Videre står faglig erfaringsutveksling sentralt under arrangementet. 14 KRIGSSKOLEN

15 STUDIEHÅNDBOK 15

16 Ledelse og landmakt 16 KRIGSSKOLEN

17 6. Dannelsesreisen Studiet ved Krigsskolen kan beskrives som en individuell dannelsesreise hvor den enkelte kadett skal tilegne seg de kunnskaper, ferdigheter og den generelle kompetansen (holdningsmål) som kreves av en offiser. De overordnete målene for reisen er de ti læringsutbyttene på studieprogramnivå (se kap. 11). Studiet er bygget opp av ti emner med egne læringsutbytter, hvorav emnene Metode, Militær trening og Leder- og lederskapsutvikling er gjennomgående i hele studiet. Emnet Ledelse av operasjoner er delt inn i LAOP 1, 2 og 3 med tilhørende eksamener, og teller derfor som tre emner. I første semester legges et grunnlag for å forstå profesjonens krav og kartlegge eget standpunkt i forhold til dette kravet. Det opprettes læringsgrupper hvor kadettene skal hjelpe hverandre med å lære, og det tildeles veiledere som følger gruppene gjennom det første studieåret. Gjennom emnet Profesjonsgrunnlaget tydeliggjøres de forventninger og krav Forsvaret, samfunnet og krigen stiller til en offisers kunnskaper, ferdigheter og holdninger. Emnet Leder- og lederskapsutvikling skal bidra til å identifisere kadettenes individuelle standpunkt og behov for utvikling relatert til profesjonskravene både faglig, sosialt og personlig, og med å definere mål og strategier for utvikling av sin offiserskompetanse. Slik vil den enkelte kunne identifisere gapet mellom nå-situasjon og ønsket situasjon ved endt reise på Krigskolen, men også identifisere hvor det ikke er gap. Denne gapsanalysen danner utgangspunkt for en kontinuerlig refleksjon og vurdering, samt revidering, av sin egen offisersutvikling gjennom dannelsen ved Krigsskolen og i arbeidet med sin egen ledelsesfilosofi. Emnet Metode gir de verktøyene kadetten trenger både som student og i oppdragsløsning. Før skrivingen av bacheloroppgaven gis en fordypning i vitenskapelig metode. Emnet Militær trening består av militær idrett og trening, skyte/våpen, og stridsteknikk. Treningen strekker seg over alle tre årene. De tre påfølgende emnene gjenspeiler de ulike rollene en offiser skal kunne bekle i tjenesten. Hovedvekten ligger på troppeførerollen, som øves på nivåene tropp til bataljon i emnegruppe Ledelse av operasjoner, med enkeltemnene LAOP 1, LAOP 2 og LAOP 3. Emnegruppen er bygget opp av caser som illustrerer taktiske og ledelsesmessige utfordringer i ulike operasjonskontekster i hele konfliktspekteret. Hovedtyngden ligger på høyintensitetskrig, men emnet omfatter også krisehåndtering og lavintensitetskonflikt; herunder klassisk og robust fredsbevaring og opprørsbekjempning. Videre forbereder emnene Utdanningsledelse og Virksomhetsledelse kadetten på rollene som henholdsvis utdanningsplanlegger og forvalter, hvor forsvarlig forvaltning og utvikling av avdelingskultur også står sentralt. I emnet Fordypning i siste semester skal kadetten fordype seg faglig gjennom arbeid med en bacheloroppgave, og spesialisere seg mot eget tjenestefelt på fagkurs. Studiet avsluttes med en presentasjon av egen ledelsesfilosofi, som legger grunnlaget for videre virke som offiser i profesjonen. Som del av dannelsesreisen gjennomfører Krigsskolen «Takt og tone» kurs. Dette kurset skal gi kadetten tilstrekkelig med trygghet, kunnskap og holdninger for å ivareta Forsvarets omdømme. Det anses som et grunnleggende mål at Hærens offiserer gir et solid og positivt inntrykk gjennom sin fremferd nasjonalt og internasjonalt. Kurset gjennomføres i første semester over åtte samlinger av 3 timer, og foregår hovedsakelig i T-10. Deltakelse er obligatorisk. Kurset fullføres innen det årlige Kadettballet. STUDIEHÅNDBOK 17

18 Ledelse og landmakt Målsetninger med kurset: 1. Kjennskap til sosiale og historiske forventninger til offiseren og offisersrollen nasjonalt og internasjonalt. 2. Kjennskap til skrevne og uskrevne regler og forventet atferd både i selskapslivet og ved representasjon sivilt og militært - herunder forpleining, taler, vertskap og toastmasteroppdrag. 3. Kunne bruke korrekt antrekk og uniformer til forskjellige anledninger. 4. Kjennskap til Forsvarets direktiv for skikk og bruk. 5. Grunnleggende ferdigheter i de vanligste selskapsdanser. Sluttilstand er oppnådd når kadetten etterlever de krav til opptreden som forventes av en militær profesjonsutøver. Han eller hun må føre seg slik det sømmer seg for offiserer i alle sosiale sammenhenger, i seremoni og selskap, militært og sivilt, nasjonalt som internasjonalt. 18 KRIGSSKOLEN

19 7. Krigsskolens konsept for offisersutvikling Offisersutvikling er betegnelsen på Krigsskolens helhetlige dannelsesprosess for å utvikle yngre ledere til Hæren. Målet med offisersutviklingen er å bygge offiserskompetanse. Offiserskompetanse må sees i forhold til de rollene en offiser skal beherske, og ved Krigsskolen vektlegges rollene: troppefører, utdanningsplanlegger og forvalter. Alle rollene reflekterer den militære profesjon, men det er troppeførerrollen som tydeliggjør profesjonens kjerne: ledelse av operasjoner. Offiserskompetansen er profesjonsspesifikk. Den rommer et bredt spekter av kunnskaper, ferdigheter, verdier og holdninger, og danner forutsetning for å lede militære avdelinger. Krigsskolen skal utdanne offiserer som identifiserer seg med den militære profesjon, som er i stand til å ta sitt ansvar gjennom ekspertise forankret i profesjonens verdier, og som med mestringstro under alle former for oppdragsløsning på en troverdig og selvstendig måte viser evne og vilje til å lede seg selv, andre og avdelingen i militær oppdragsløsning. Dette krever at den enkelte er trygg på seg selv og sitt lederskap (selvkompetanse), behersker å utvikle og vedlikeholde gode relasjoner (sosialkompetanse) og har nødvendige kunnskaper og ferdigheter (fagkompetanse) for å mestre de militære oppgaver og oppdrag som kreves (offiserskompetanse). Skolen legger til rette for tverrfaglige og praksisnære arenaer for offisersutvikling, der kompetanse utvikles gjennom en rekke varierte utviklingserfaringer. Eksempelvis kan troppeføreren utvikles ved å trene på trefninger. Disse arenaene kombinerer teori, praksis og personlig utvikling. Erfaringen antas å være mest effektfull når den forsterkes av utviklingselementene utfordring og støtte, samt vurdering. Til sammen danner dette grunnlag for kadettenes erfaringslæring, og en kontinuerlig utviklingsprosess for å bli en god offiser. STUDIEHÅNDBOK 19

20 Ledelse og landmakt Les mer i Konsept for Offisersutvikling, Krigsskolen KRIGSSKOLEN

21 8. Skikkethet som militær leder (SML) Krigsskolen er gjennom Reglement for utdanning i Forsvaret (RUF) pålagt kontinuerlig å vurdere den enkelte kadetts SML. Hvordan Krigsskolen gjennomfører dette, er detaljert beskrevet i SOKS 707. Skikkethet som militær leder favner i praksis alt kadettene gjør i tiden på Krigsskolen. Tjenesteuttalelsen brukes for å fremstille vurderingen av SML. Tjenesteuttalelsens elementer: lederskap generelt, ansvar, samarbeid og kommunikasjon, faglig dyktighet, vurdering, forvaltningsansvar, språkføring, kreativitet, mestring og helhetsoversikt er sentrale for å beskrive vurderingene gjort i SML. Karakteren i SML gis på tjenesteuttalelsens hovedinntrykk. Krigsskolen bruker tjenesteuttalelsen for fastsettelse av karakter fordi den nyttes som et felles vurderingsverktøy for alt personell i Forsvaret, og skal gi en helhetlig vurdering av den enkelte offiser. Det presiseres at det ikke er om å gjøre å foreta seg mest mulig, men å levendegjøre verdigrunnlaget i alt man gjør på en troverdig og best mulig måte. Det er altså mulig å få beste karakter i SML uten eksempelvis å ha verv i Kadettsamfunnet. Karakteren i SML vil sammen med karakteren i de ulike emner gi grunnlaget for bestått bachelor og GOU-status. I praksis betyr dette at kadettene både må bestå eksamener og få bestått karakter i SML for å få GOU-status. Dersom en kadett vurderes til ikke å være skikket, vil han eller hun bli frabeordret. Rutiner som følges frem mot en eventuell frabeordring kan studeres i SOKS 707. Tjenesten på Krigsskolen deles inn i fire områder. Disse konkurrerer ikke med hverandre, men er gjensidig forsterkende deler som følger hverandre gjennom Krigsskoleutdanningen. Alle fire områdene tas hensyn til når SML skal vurderes. 1. Studier. Dette er utdanningen som foregår i emner som beskrevet i studiehåndboka, og som gir karakter på vitnemålet. 2. Forvaltning. Dette er nødvendig forvaltning av personell, materiell, økonomi, og EBA. Eksempler på kadettenes deltakelse er kull-adm.off, DHO, IK/KK tjenesten, samt drift av ulike arrangement ved skolen. 3. Arbeids-/læringsmiljø. Dette er aktiviteter og tiltak for å sikre et godt arbeidsmiljø og trivsel for kadetter og ansatte. Kadettsamfunnet er en stor del av dette. 4. Kultur og tradisjoner. Dette er ivaretakelse av Krigsskolens og Hærens kultur og tradisjoner og oppdraget som Kongens livavdeling, herunder for eksempel Stortingets åpning, utvekslinger, taktog tonekurs, tradisjonsbærere, oppstillinger og 17. mai. STUDIEHÅNDBOK 21

22 Ledelse og landmakt Offisersutviklingen - der SML og fagplanen møtes Offisersutvikling handler om å utvikle offiserskompetanse i interaksjon med selvkompetanse, faglig kompetanse og sosial kompetanse. Krigsskolen vurderer om den enkelte har oppnådd offiserskompetanse, og dermed om man er skikket som militær leder, gjennom tjenesteuttalelsen. Vurdering av SML skjer i teamet rundt kadetten og ved bruk av tjenesteuttalelsen. Det er teamet som sørger for at kadetten får prøvd seg på de riktige arenaer slik at han/hun får de riktige erfaringer. SML-vurderingen er en kontinuerlig prosess. Det gis foreløpig karakter i SML etter 2. og 4. semester. Utover dette er ambisjonen å gjennomføre statussamtaler etter hvert semester. Disse samtalene må ses i sammenheng med den veiledningen og lederutviklingen som finner sted ifm praksisarenaer og andre arenaer på Krigsskolen. Sjef for Studieseksjonen er ansvarlig for tjenesteuttalelsen og dermed ansvarlig for vurderingen om hvorvidt kadetten er skikket som militær leder. Vurderes kadetten til ikke å være skikket som militær leder, vil det bli behandlet i skoleråd (se kap. 15). Figur 8.1: Vitnemål fra Krigsskolen består av både skoleresultatene fra studiene og skikkethet som militær leder. SML omfavner områdene studier, forvaltning, arbeids- og læringsmiljø og kultur og tradisjoner KRIGSSKOLEN

23 9. Våpenvalg Kadettene vil ila 4.semester gjennomføre et våpenvalg knyttet til Hærens behov innen de ulike troppearter. Det er HST som beslutter hvor mange plasser det er for hver troppeart, basert på fagsjefenes innspill, og det generelle behovet i Hæren for det kommende året. Bakgrunnen til den enkelte i kullet avgjør hvor mange som eventuelt ender opp med å skifte troppeart. Kriteriene som legges til grunn for våpenvalget er knyttet til primært to faktorer; eventuell bakgrunn, fagkompetanse og erfaring ved oppstart Krigsskolen og hvor viktig denne er for Hæren i det videre løp, samt skolekarakterer oppnådd i studiet frem til 4.semester. STUDIEHÅNDBOK 23

24 Ledelse og landmakt 10. Krigsskolens profesjonsstudier Overordnede hovedmålsettinger og veivalg: 1. Krigsskolen skal være den ledende akkrediterte høyskole med praksis- og teoribasert lederutdanning på bachelornivå. 2. Utdanningen skal baseres på anerkjent forskning. 3. Krigsskolen skal være navet i utviklingen av profesjonen i Hæren. Krigsskolens strategi gjengis i de årlige kvalitetsrapportene og kan leses i fulltekst der. Mål for grunnleggende offisersutdanning og bachelor i militære studier Kompetanse Etter fullført Krigsskole skal offiseren være i stand til å føre en hæravdeling. Med å føre en avdeling mener Krigsskolen å ha ansvaret for alt i og rundt avdelingen fra å lede den i strid, via dens kultur og verdier, til dens utdanning og forvaltning. Offiseren skal forvalte Statens voldsmonopol. Han eller hun skal også beherske den militære profesjonens kjernekompetanse, tilstrekkelig til både å mestre første tjenestestilling, og til å utvikle kompetansen videre. En sterk profesjonsidentitet skal være utviklet. Profesjonens verdier skal ha blitt en integrert del av den enkeltes identitet og skal være en rettesnor i tjenesten. Utvikling av forståelse og verdier skal prioriteres i utdanningen. Utvikling og danning av offiserens langsiktige potensiale skal under studiene på Krigsskolen veie tyngre enn forberedelser rettet spesifikt mot første stilling etter Krigsskolen. Neste anledning til tung fordypning i militær kjernekompetanse vil for noen være på militær master eller stabsskole (videregående offisersutdanning), noe som kan komme opptil 20 år etter Krigsskolen. Dette er ikke aktuelt for alle, og Krigsskolen er derfor det viktigste stedet for å tilegne seg verdier, kunnskap, forståelse og holdninger for hele karrieren. Krigsskolen gjennomføres tilstrekkelig tidlig i karrieren til at det er mulig å utvikle den enkelte kadett sin skikkethet som offiser og militær leder. Offisersutvikling er sentralt i studiet. Roller Gjennom studiet legges grunnlaget for å forstå og mestre tre sentrale roller for offiseren. Disse er troppeføreren, utdanningslederen og forvalteren. Etter uteksaminering skal de nye offiserene ha kompetanse til å beherske alle tre roller, og de har grunnlaget for gjennom fremtidig praksis å videreutvikle sin kompetanse slik at de kan mestre rollen som stabsoffiser. Utdanningen skal gi forståelse for hvordan eget oppdrag og utførelse skal bidra til å oppfylle intensjonene to nivå opp. Uteksaminerte offiserer skal kunne føre en tropp, men også forstå og kunne bidra fullt ut til beslutningsprosesser på kompaninivå og delvis på bataljonsnivå. Forståelse er kjernen, og den er grunnlaget for å utøve skjønn, samt for å mestre uforutsette situasjoner og problemer. Faglighet og verdier I løpet av studiet utvikles kunnskap, ferdigheter og holdninger innenfor mange ulike tverrfaglige emner. Hvert av disse emnene reflekterer dermed den sammensatte kunnskapen utøvelsen av den militære profesjonen baserer seg på. Krigsskolen har valgt tverrfaglige emner for at kadettene presenteres for kunnskap, ferdigheter og holdninger på en måte som gjør at de ser hvordan disse henger sammen. Studiet 24 KRIGSSKOLEN

25 legger stor vekt på å vise hvordan den enkeltes holdninger og profesjonens verdier skal hjelpe offiseren til å gjøre det som er rett heller enn det som er behagelig. Ved uteksaminering fra Krigsskolen vil det gjenstå utviklingspotensial innenfor det faglige. Dette ivaretas av faglige kurs og erfaring fra tjeneste i avdeling. Å dyrke frem sunne verdier og karakterfasthet er sentralt i den dannelsesreisen Krigsskolen er. Ved uteksaminering skal Forsvarets verdigrunnlag være levendegjort og forankret i den enkelte offiser og både komme til uttrykk og videreutvikles i all videre tjeneste. Kravet til verdier er derfor absolutt. Studiets formelle innramming Krigsskolen ble delvis underlagt universitets- og høyskoleloven i juni 2003, og fikk tildelt en statlig akkreditering og eksamensrett for lavere grads studier. Retten er hjemlet i Kunnskapsdepartementets Forskrift om grader og yrkesutdanninger, beskyttet tittel og normert studietid ved universiteter og høyskoler av 16. desember 2005, 41. Skolens bachelorgradsstudium i militær ledelse ble innført i Fra og med høsten 2012 implementerte Krigsskolen det felles europeiske kvalifikasjonsrammeverket, som gir målbildet for hvilken kompetanse og akademisk nivå studenter skal ha ved endt utdanning, uttrykt gjennom institusjonens læringsutbyttebeskrivelser. Offisersutdanningen på bachelorgradsnivå er en profesjonsutdanning tilpasset forsvarsgrenenes behov for offiserer med riktig kompetanse for de oppdrag Forsvaret settes til å løse. Men utdanningen skal også gi grunnlag for videre karriere og utdanning i Forsvaret. Studiets teoretiske fundament Studiets innhold er et resultat av en analyse av samfunnets, Forsvarets og Hærens behov for kvalifikasjoner hos offiserer. Analysen har dannet grunnlaget for læringsutbytter (beskrivelse av oppnådd kompetanse) som gjelder for programmet som helhet, og for de ulike emner studiet er bygget opp av (se kap. 11). Læringsutbyttet har igjen gitt føringer for hva som skal undervises og hvordan undervisningen skal skje. Utdanningen har sitt utgangspunkt i profesjonens krav til kompetanse, og basert på dette kompetansebehovet har Krigsskolen definert tverrfaglige emner som oppfyller målet om at utdanningen skal oppfylle kravene både til faglighet, relevans og akademisk nivå. Utdanningen bygger på forskningsbaserte anerkjente fag samt erfaringsbasert militærfaglig kunnskap. Denne kunnskapen er utviklet gjennom deliberasjon (overveielse) ut fra erfaring ved hjelp av vitenskapelige metoder og militærteori, doktriner, reglementer etc. Alle fag har sitt utspring i kunnskapshavet, dvs. man henter ut fra etablerte fag og forskning de elementer ved et fag som er relevante for utdanningen ved Krigsskolen. STUDIEHÅNDBOK 25

26 Ledelse og landmakt 11. Læringsutbyttene for bachelor i militære studier Læringsutbytte på studieprogramnivå Med graden bachelor i militære studier ledelse og landmakt kan offiserene: Kunnskaper forklare militærmaktens rasjonale, muligheter og begrensninger vurdere hvordan ulike operasjonsmiljøer og -kontekster påvirker egen oppdragsløsning oppdatere egen kunnskap på grunnlag av relevant teori, erfaring og forskning Ferdigheter lede en hæravdeling bestående av alle troppearter i hele konfliktspekteret, hvor høyintensitetsoperasjoner er dimensjonerende i en nasjonal og internasjonal ramme anvende relevante problemløsnings- og beslutningsmetoder som leder og medarbeider utdanne og drifte en avdeling i Hæren lede og utvikle seg selv og andre med troverdighet i stadig endrende kontekster utvise initiativ og vilje til å lede under fysisk og mentalt krevende forhold Generell kompetanse oppfylle sitt samfunnsansvar ved å bli en del av profesjonen og til enhver tid etterleve etiske retningslinjer og verdier, samt følge nasjonal og internasjonal lov og rett. formidle militær fagkunnskap til det sivile samfunn De ti læringsutbyttene er fokus for undervisningen som gis, og kunnskapene prøves både teoretisk og praktisk, både individuelt og i grupper. Les mer om vurderings- og eksamensformer under emnebeskrivelsene. 26 KRIGSSKOLEN

27 12. Studiets organisering Læringsutbyttet på studieprogramnivå er bearbeidet og konkretisert til læringsutbytter for de ulike emner. Disse emnene danner stammen i studiet. Emnene er tverrfaglige og inneholder både teori og praksis. Det er også gjennom emnene vurderingen (eksamen og karaktersettingen) skjer. Studiet er bygget opp av følgende ti emner: 1. Leder- og lederskapsutvikling (LLU) 2. Profesjonsgrunnlaget (Prof) 3. Metode 4. Ledelse av operasjoner - LAOP 1 5. Ledelse av operasjoner - LAOP 2 6. Ledelse av operasjoner - LAOP 3 7. Virksomhetsledelse (VL) 8. Utdanningsledelse (UtdLed) 9. Militær trening (MT) 10. Fordypning Emnene gjennomføres i rekkefølge og utgjør progresjonen i studiet, samtidig som de bygger på hverandre. Unntaket er emnene Leder- og lederskapsutvikling, Metode og Militær trening som er gjennomgående og gjennomføres i sammenheng med øvrige emner. Figuren viser hvordan emnene er satt sammen til å utgjøre studiet: EMNER 1. SEMESTER 2. SEMESTER 3. SEMESTER 4. SEMESTER 5. SEMESTER 6. SEMESTER LEDER- OG LEDERSKAPSUT- VIKLING (LLU) PROFESJONSGRUNNLAGET (Prof) METODE LAOP 1 LAOP 2 LAOP 3 VIRKSOMHETSLEDELSE (VL) UTDANNINGSLEDELSE (UtdLed) MILITÆR TRENING (MT) FORDYPNING EMNER I SEMESTERET STUDIEHÅNDBOK 27

28 Ledelse og landmakt Undervisningsuken En normal undervisningsuke inneholder 5 undervisningsdager som består av undervisningstid og selvstudier. Undervisningen starter normalt kl og varer til (normal arbeidsdag). Aktiviteter som for eksempel øvelser, TØUT-er (taktisk øvelse uten tropper), studiebesøk og TLT (taktisk ledertrener) kan gå ut over undervisningstiden. Det skal i hvert enkelt tilfelle være planlagt og varslet minimum 14 dager i forveien på ukeseddel. Det kan innenfor et tema være hensiktsmessig og ønskelig for faglærere å legge inn hele studiedager i løpet av uken. Læring og utvikling Aktiviteter og gruppesamlinger som Krigsskolen legger opp til i klassesituasjonen og ellers, er å betrakte som arenaer for læring der kadettene kan og skal utfordre sine egne og andres synspunkter, ideer og andre bidrag. For at læringen skal gi best mulig effekt er samspillet og relasjonene mellom kadett og lærer/ instruktør/veileder vesentlig. Kadettene er studiets viktigste ressurs. Gjennom aktiv deltagelse og gjensidig kunnskapsformidling bidrar den enkelte til læringsprosessene ut over det Krigsskolen formidler. Det skal legges opp til refleksjon der det er naturlig i studiets progresjon. Refleksjon skal foregå i forkant, underveis og etter en aktivitet. Det skal tas utgangspunkt i læringsutbytter og målbildet, og i forbindelse med praktiske øvelser vil After Action Review brukes. Hver kadett blir fulgt opp av avdelingsforstander, instruktører og lærere både i personlig og faglig utvikling. Tilbakemeldinger fra medkadetter bidrar til å utvikle den enkelte kadett, slik at en betydelig del av utdanningen foregår i grupper tilsvarende hverdagen kadettene senere møter i profesjonen. For at «ansvar for egen læring» skal bli en realitet, må hver kadett selv kunne styre sitt eget arbeid innenfor gitte rammer og i et tillitsforhold som opparbeides tidlig mellom kadett og foresatt. Dette gjelder også forberedelser til og aktiv deltagelse i de forskjellige læringsaktivitetene og nødvendig etterarbeid. Kadettene har derfor selvstendig ansvar for å sette seg inn i pensum. Kadettenes læring og utvikling skal først og fremst sikres gjennom en pedagogisk modell som legger vekt på samspillet mellom utviklingselementene utfordring, støtte og vurdering, og en vekselvirkning mellom teori og praksis. Hvorvidt kombinasjonen av disse elementer lykkes, er hovedsakelig avhengig av kadettenes innsats og skolens tilrettelegging. Undervisningen deles inn i kjerneundervisning og støtteundervisning. Begge former tar utgangspunkt i at kadettene arbeider med pensum i selvstudietiden. Kjerneundervisningen er obligatorisk for alle kadetter og skal først og fremst legge til rette for at kadettene anvender pensum til å løse militære problemer, deltar i faglige diskusjoner og gjennomfører oppdrag. Gjennom slike aktiviteter legger undervisningen til rette for at kadettene blir utfordret. Pensum som er av særlig sentral betydning, vil i stor grad også inngå i kjerneundervisningen. Støtteundervisningen er frivillig og skal først og fremst hjelpe kadettene med å forstå pensumet. Her skal det legges til rette for at alle får et utbytte uansett utgangspunkt (forutsatt at kadettene har lest pensum). Støtteundervisningen skal primært skje i kjernetiden, men kan gjennomføres i tiden som er satt av til selvstudier. Støtteundervisning kan også gis ut i fra behov som kadettene selv melder inn. Ved skriftlig arbeid skal det gis tilstrekkelig tid til at kadettene har muligheten til å utvikle et produkt med 28 KRIGSSKOLEN

29 ønsket kvalitet. Instruktører kan organisere frivillige samlinger (tutorials) der kadettene kan diskutere arbeidet og problemområder knyttet til det med støtte fra instruktørene. Alt selvstendig arbeid skal evalueres slik at kadettene får tilbakemeldinger. Tilbakemeldingene skal formidles til kadettene som bidrag til læring og utvikling. Tilbakemeldingene skal også dokumenteres/arkiveres som bidrag til den treårige vurderingen av kadettens læring og utvikling. Vurdering av oppnådde læringsutbytter på program- og emnenivå. Læringsutbyttene på emnenivå er avledet av læringsutbyttene på studieprogramnivå. Læringsutbyttene på emnenivå er formulert slik at det skal være mulig å teste om de er oppnådd gjennom ulike vurderingsformer. Vurderinger i emnene skal sikre at kadettene har oppnådd læringsutbyttene. Vurderinger skjer gjennom eksamener, arbeidskrav samt obligatoriske innleveringer og prøver som den enkelte faglærer kan pålegge uten at disse er beskrevet i SHB. For at et emne skal være bestått, må både arbeidskravene og eksamen i emnet være bestått. Krigsskolen har ulike typer arbeidskrav: Eksamensforberedende innleveringer og krav. Disse må som hovedregel være gjennomført før kadetten kan meldes opp til eksamen. Hensikten er dels å avsjekke om kadetten er tilstrekkelig forberedt til å gå opp til eksamen, og dels om han/hun har oppnådd de læringsutbyttene i emnet som ikke måles direkte gjennom eksamen. Mestringsarenaer med krav til gjennomføring for å oppnå vitnemål. Krigsskolen har to arenaer som anses å være essensielle for å oppnå offiserskompetanse; Fjellmarsj Vinter og Stridskurs. o Norske offiserer forventes å kunne lede militære avdelinger under krevende vinterforhold. Fjellmarsj vinter markerer en milepæl i utdanningen, i tillegg til å belyse et historisk eksempel på viktigheten av kompetanse på vinterforhold, samt ledelse under krevende påkjenninger vinterstid. Fjellmarsj vinter er derfor en arena som skal legge til rette for å teste dette, og er derfor et minstekrav for å få status som offiser i Hæren. o Stridskurset har lange tradisjoner på Krigsskolen, og er et av få kurs hvor det legges opp til å teste og utvide egne grenser innenfor svært krevende påkjenninger med begrenset tilgang til mat, søvn, og med høyt operasjonstempo. Dette i kombinasjon med at kadettene testes som individ, team og leder gjør at stridskurset er et minstekrav for å kunne bli offiser i Hæren, og dermed være best mulig rustet til å lede militære avdelinger. Det gis mulighet for kontinuasjon på begge arenaer, men det vil ikke bli gitt karakter i emnet Leder- og lederskapsutvikling, og dermed ikke utstedes vitnemål, før begge øvelser er gjennomført og bestått. Utsettelse av gjennomføring kan kun gis på ekstraordinært grunnlag, for eksempel av medisinsk art. Dette avgjøres av eksamensrådet etter søknad. STUDIEHÅNDBOK 29

30 Ledelse og landmakt Andre krav. Disse kravene er ikke direkte knyttet til eksamener og vitnemål, men til tjenesteuttalelsen og vurderingen av den enkeltes skikkethet som militær leder. Som for eksempel årlig fysisk test. For mer info om arbeidskrav, krav til deltakelse og søknad om fritak fra øvelser, se kap. 15 Juridiske og formelle ordninger for studiet. Det gis kun én karakter i hvert emne. Krigsskolen har grovt sett to ulike vurderingsformer: Avsluttende eksamen og mappevurdering. Avsluttende eksamen kan gis som skole- og/eller hjemmeeksamen, og kan inneholde både muntlige, skriftlige og praktiske eksaminasjonsmåter. Avsluttende eksamen markerer at emnet er ferdig, og dokumenterer at kadettene har oppnådd de kunnskaper og ferdigheter som ligger i emnets læringsutbytter. Mappevurdering gir mulighet til å vurdere den enkeltes utvikling og progresjon innenfor emnet. Det fremgår av den enkelte emnebeskrivelse hvilke innleveringer og tester som inngår i mappeeksamen. Samlet karakter på mappen gis ved emnets avslutning. Hvilke krav og eksamensformer som gjelder for det enkelte emne er presisert i emnebeskrivelsene her i SHB. Reglement for gjennomføring av eksamen fremkommer i Eksamensreglementet (SOKS), og i Forskrift for studier og eksamen ved Krigsskolen beskrives kadettenes rettigheter knyttet til kontinuasjon og eventuell ny eksamen. Krigsskolen benytter to ulike karakterskalaer: Bestått/ikke bestått der bestått betyr at kadetten forstår/mestrer og er i stand til å uttrykke at kunnskapsnivå i emnet er oppfylt. Bokstavkarakterer på en gradert skala fra A til E for bestått og F for ikke bestått/stryk -- etter universitetslovens bestemmelser i 3 9, 6. ledd. Grensen for «ikke bestått» vil ikke være lik for disse to vurderingsformene og må derfor ikke forveksles. «Bestått» som beskrevet under pkt 1 ligger høyere enn laveste karakter for bestått på den graderte skalaen. Hvilken karakterskala som velges henger nøye sammen med hva slags eksamen som gis. I SML-vurderingen brukes tjenesteuttalelsens vurderingsskala. Under norm regnes som ikke bestått. Dersom en kadett får «ikke bestått» (F eller «under norm) i SML-karakter, skal skolerådet gi råd til skolesjefen om kadetten bør frabeordres eller relegeres fra skolen jmf. Pkt 14.1 og 14.3 i Reglement for utdanning i Forsvaret (2014). 30 KRIGSSKOLEN

31 Digital læringsplattformer og mailtjenester Krigsskolen benytter seg både av gradert og ugradert plattform for læringsaktiviteter og informasjonsdeling. Dette er nødvendig for å sikre at alle har tilgang til både gradert militær informasjon, men også moderne læringsverktøy som vi ønsker å benytte ved skolen. Gradert Krigsskolens benytter Fis basis som sin primære delingsplattform. Det er også nødvendig å holde noe av undervisningsopplegget på gradert plattform. Her ligger all gradert informasjon tilknyttet f.eks. øvelser (øvingsordre). Møteinnkallingen ved KS ligger går også vis Fis basis, og regelmessig oppfølging av mail kan være nødvendig. Krigsskolen benytter den graderte plattformen FISBasis i sin undervisning. Mye internt kommunikasjon (mail osv) foregår også på gradert plattform. Det vil være tilgang til graderte FISBasis-maskiner for kadettene i skolens pc-rom og klasserom. All offisiell saksbehandling skal gjøres på FISBasis. Alle kadetter er forpliktet til å sette seg godt inn i brukerinstruksen for FISBasis. Gradert materiale (enten det er på papir eller digitalt) må ikke tas med utenfor skolens område (anses som sikkerhetsbrudd). Ugradert Kadetter ved KS tildeles en ugradert pc med ferdig installert programvare for bruk ved KS. Mye av læringsaktivitetene ved skolen støttes med digital dokumentasjon, men det er litt varierende hvilke plattformer som brukes. Faglærer vil informere om hvilken plattform som benyttes i de enkelte emnene. Krigsskolen benytter to ulike ugraderte læringsplattformer; Its learning: Kunnskapsdelingsplattform. Benyttes også til eksamen. Alle nye kadetter får tildelt brukertilgang ved skolestart. Office 365: Skolen har innført Office 365, som gir brukerne full tilgang til alle Microsoft Officeprodukter, One-Drive med 50 Tb lagring og mulighet for samskriving og deling i hele organisasjonen, informasjonsdelingstjenesten Yammer, samt mye annet. Alle tjenester i Office365 og It`s Learning er tilgjengelige ved at kadettene har Krigsskolen oppfordrer alle til å bruke denne adressen for all ekstern og intern kommunikasjon for å dekke behovene som kadett og ansatt. STUDIEHÅNDBOK 31

32 Ledelse og landmakt Alle kadetter har tilgang til å installere programvaren på inntil 5 enheter, uavhengig av operativsystem (Windows, ios, Android osv). I tillegg anbefaler Krigsskolen at kadettene selv installerer apper på egne mobile enheter (Yammer, Outlook osv). Alle behov for brukerstøtte meldes inn til TDP (Teknologi, Digital støtte og Produksjon)/ IKT. Det er under etablering et felles påloggingsprogram (FEIDE) som vil medføre en enklere pålogging til de ulike tjenestene. FEIDE gjør at brukerne ved å logge seg på egen PC på skolens nettverk får tilgang til alle ugraderte tjenester med én pålogging. 32 KRIGSSKOLEN

33 13. Beskrivelse av emnene Leder- og lederskapsutvikling (LLU) Emnekode kull KSO16191 Emnekode kull KSO Emneansvarlig MLT Studiepoeng 20 Når Gjennom hele studiet Vurderingsform/eksamen Avsluttende eksamen: skriftlig hjemme-eksamen. Gjennomføres vanligvis tidlig i semester 6. Gradert karakter A-F Arbeidskrav Eksamensforberedende innleveringer og krav: Skriftlig innlevering knyttet til individuell leder-/ offisersutvikling, gjennomføres ordinært i semester 2 og 5 Andre krav: Muntlig presentasjon av egen ledelsesfilosofi. Gjennomføres vanligvis medio semester 6 for å bidra til å forberede kadettene på første tjenestestilling etter utdanning. Mestringsarenaer med krav til godkjent gjennomføring for å oppnå vitnemål: Fjellmarsj vinter og Stridskurs. Læringsutbytte Med fullført emne kan offiserene ta ansvar for egen og andres lederutvikling, herunder: Kunnskaper gjøre rede for og vurdere sentrale teorier og forskningsbasert kunnskap om ledelse og lederutvikling relatert til den militære profesjon forklare sammenheng mellom ledelse, lederutvikling, personlig utvikling og læring anvende faglig kompetanse i egen og andres lederutviklingsprosess vurdere og reflektere over egen og andres utøvelse av lederskap og ledereffektivitet relatert til profesjonens kontekstuelle variasjoner STUDIEHÅNDBOK 33

34 Ledelse og landmakt Ferdigheter utøve et troverdig og effektivt lederskap tilpasset den militære kontekst i tråd med FSJ grunnsyn på ledelse mestre fysisk og mentalt krevende forhold i lederrollen Generell kompetanse: identifisere seg med forsvarets verdigrunnlag og den militære profesjon Beskrivelse av emnet Emnet skal gi kadettene teoretisk kunnskap og praktisk erfaring knyttet til leder- og lederskapsutvikling (LLU) relatert til den militære profesjon. Emnet skal bidra til etablering av målbildet for hva som forventes av en offiser og hans eller hennes utøvelse av lederskap og LLU, samt utgjøre en ramme for kadettenes individuelle utvikling som kommende offiserer. Kadettene skal demonstrere evne og vilje til å utvikle seg som leder i ulike roller og prosesser, samt bidra konstruktivt i andres utviklingsprosess. Ved uteksaminering skal kadettene identifisere seg med den militære profesjon og de holdninger og verdier som uttrykkes gjennom Forsvarets verdigrunnlag. Militært lederskap og LLU som fenomen belyses innenfor rammen av sosialpsykologisk tenkning, moderne ledelsesteori, den vesteuropeiske offiserstradisjon og dagens doktrine. Kadettene skal kunne anvende teori og forskningsbasert kunnskap om ledelse og lederutvikling til å utøve et troverdig og effektivt lederskap tilpasset profesjonens kontekstuelle variasjoner i rammen av normative beskrivelser, som Forsvarssjefens grunnsyn på ledelse. LLU har seks overordnede temaer, som kan knyttes til de ulike semestrene. Hva er ledelse og leder-/lederskapsutvikling? I 1. semester sees LLU i relasjon med emnene Profesjonsgrunnlaget og Metode. Kadettene skal utvikle kunnskap om grunnleggende tenkning relatert til ledelse og lederutvikling, og de skal bli kjent med Krigsskolens konsept for offisersutvikling og gjennomføringen av emnet LLU. Videre skal kadettene få forståelse for fenomenet ledelse og dets relevans til den militære profesjon, herunder offiserens lederrolle. Kadettene skal danne grunnlag for egen lederutvikling og evnen til å bidra til andres lederutvikling, med vekt på bevisstgjøring av egen selvkompetanse og sosial kompetanse. Mot slutten av semesteret skal det 34 KRIGSSKOLEN

35 utarbeides en gapsanalyse. Denne danner grunnlag for å utarbeide målsetninger for egen utvikling. Plan for egen lederutvikling I semester 2 skal kadettene gjennom erfaringslæring utvikle evnen til å utnytte ulike aktiviteter til egen og andres lederutvikling. LLU må sees i sammenheng med emnet Ledelse av operasjoner (LAOP), og rollen som troppefører. Kadettene skal studere fenomenet militært lederskap, primært knyttet til profesjonens kjerne - planlegging og ledelse av operasjoner. De skal utvikle god kjennskap til ledelsesfilosofien oppdragsbasert ledelse, og få økt kunnskap om og forståelse for situasjonsbevissthet og beslutningstaking, samt betydningen av situasjonstilpasset lederskap. Kadettene skal etablere en plan for egen lederutvikling. Ledelse i strid Hvorfor slåss soldater 1 I tredje semester skal kadettene studere sentrale forhold ved militært lederskap i rammen av LAOP, med vekt på høyintensitetsoperasjoner. Semesteret legger vekt på ledelse i strid og hvorfor soldater gjør jobben sin. Kadettene skal få økt forståelse for betydningen av individuell og kollektiv robusthet, herunder enkeltindividers evne til å regulere egne tanker, følelser og handlinger i møte med krigens natur. Videre studeres betydningen av makt og tillit i utøvelsen av lederskap, og da særlig relatert til oppdragsbasert og situasjonstilpasset ledelse. Kadettene skal gjennom erfaringslæring videreutvikle evnen til å utnytte ulike aktiviteter til egen og andres lederutvikling. Det forventes at kadettene utviser større evne og vilje til å ta selvstendig ansvar for leder- og lederskapsutviklingen ved bruk av ulike verktøy og virkemidler. Ledelse i strid Hvorfor slåss soldater 2 Også i fjerde semester studeres sentrale kjennetegn ved militært lederskap i LAOP. Oppmerksomheten mot ledelse i strid og hvorfor soldater gjør jobben sin opprettholdes, men nå i rammen av lavintensitetskonflikter. Kadettene skal få økt forståelse for betydningen av samhold for enkeltindividers og avdelingers vilje til å løse oppdrag, og hvordan kulturen er med på å danne forutsetninger for lederens evne til å utøve oppdragsbasert ledelse. Det forventes at kadettene ytterligere videreutvikler evnen og viljen til å ta selvstendig ansvar for egen og andres lederutvikling. Evnen til å skape positive mestringserfaringer vektlegges, og da særlig i tilknytning til praksisarenaer som Fjellmarsj vinter og Stridskurs. Offiserens rolle i organisasjonen I femte semester skal kadettene se offiseren i rammen av den militære organisasjonen. Ut fra emnet Virksomhets- og utdanningsledelse belyses rollene Utdanningsleder og Forvalter. Kadettene skal få økt kunnskap og forståelse for hvordan formelle og uformelle trekk former organisasjonen, og hvordan den eksisterer i samhandling med ulike omgivelser. De skal forstå kommando og kontroll, og relatere begrepet til militært lederskap. Gjennom praktisk prosjektarbeid skal kadettene få økt kunnskap og forståelse for hvordan stabsarbeid organiseres og ledes. Kommunikasjon vies særskilt oppmerksomhet, og kadettene skal videreutvikle evnen til å fremstå med troverdighet, både på vegne av organisasjonen og seg selv. Ansvaret for praktisk lederutvikling overføres i stor grad til kadettene selv, gjennom kontinuerlig tilbakemelding og STUDIEHÅNDBOK 35

36 Ledelse og landmakt kollegabasert veiledning. Forståelsen for mestring og dannelse skal videreutvikles, særlig knyttet til Fjellkurs sommer, noe som igjen skal bidra til en mer helhetlig plan for egen utvikling. Min lederfilosofi I sjette semester får kadettene friere rammer og helhetlig ansvar for egen utvikling. Aktiviteter som OJT og føringsøvelse skal bidra til å utvikle forståelsen for ulike krav som kadettene møter etter endt utdanning, og gi anledning til å reflektere over hær-avdelingers kultur og særegenhet med hensyn til utøvelsen av lederskap. Emnet LLU avsluttes med muntlig presentasjon av kadettens ledelsesfilosofi. 36 KRIGSSKOLEN

37 Profesjonsgrunnlaget Emnekode kull KSO Emneansvarlig MJIRK Studiepoeng 15 Når Semester 1 Vurderingsform/eksamen Avsluttende skriftlig skoleeksamen. Arbeidskrav Gradert karakter A-F Eksamensforberedende krav: skriftlig innlevering Annet krav: øvelse Krigens krav. Læringsutbytte Med fullført emne kan offiserene: Kunnskaper forklare krigens natur forklare sammenhengen og påvirkningen mellom samfunn, politikk og militærmakt gjenkjenne etiske utfordringer ved bruk av militærmakt Ferdigheter vise helhetsoversikt over hva det vil si å være en del av den militære profesjon beherske grunnleggende muntlig og skriftlig engelsk Generell kompetanse identifisere seg med Forsvarets verdigrunnlag Beskrivelse av emnet Emnet skal gi kadettene en teoretisk forståelse av den profesjonen som han/hun som offiser skal bli en del av. Profesjonens egenart beskrives innenfor rammen av den vesteuropeiske offiserstradisjon og dagens doktrine, og etablerer dermed målbildet for hva som forventes av en offiser i den norske Hæren. Kadettene skal forstå krigens natur og dynamikk og hvilke krav Forsvaret og samfunnet stiller til en offiser. Kadettene skal videre lære å se seg selv som del av en større sammenheng og få et rasjonale for hva de skal lære videre. Emnet gir slik den teoretiske rammen for gapsanalysen i første semester (se beskrivelsen av dannelsesreisen). Grunnlaget for engelsk, som profesjonens arbeidsspråk innenfor rammen av NATO, legges også i dette emnet. Emnet er sammensatt av følgende temaer: Offiseren og staten STUDIEHÅNDBOK 37

38 Ledelse og landmakt Offiseren og krigen Grunnleggende engelsk Tema: Offiseren og staten Temaet gir en innføring i den europeiske/vestlige offiserprofesjonens opprinnelse, egenart, tankesett og de forventinger som knyttes til den. Temaet tar utgangspunkt i de store endringer som skjedde i Europa under renessansen. I denne perioden ble både staten og det moderne militærvesen født. Mange sentrale idéer rundt ledelse og det internasjonale system ble til parallelt med en teknologisk og militær utvikling. Temaet fører disse tankene og interaksjonene videre frem til dagens profesjon og viser hvordan idéene er viktige for dagens samfunn. Temaet skal også stimulere kadetten til å se seg selv som medlem av et vitalt profesjonsfelleskap, og til å ta et informert verdivalg om sin videre karriere. Tema: Offiseren og krigen Temaet gir kadettene innsikt i hva krig er, hva dens natur er, dens etikk og dermed hvilke krav krigen stiller til en offiser. Temaet bygger på det forrige og gir en tverrfaglig og dypere innsikt i deler av profesjonens teoretiske fundamenter. Det utdyper de mest innflytelsesrike delene av militærteorien som er med på å påvirke oss i dag. Temaet gir en grunnleggende innføring i konteksten som vi anvender militærmakten i, samtidig som det gir et grunnlag for ledelse, taktikk og etikk knyttet til det å anvende militærmakt. For å knytte sammen temaene offiseren og krigen og offiseren og staten avsluttes temaene med en diskusjon av sivil-militært maktforhold (CMR). Hovedspørsmålene i denne delen er hvordan stater organiserer sin militærmakt med hensyn til størst mulig effektivitet og politisk kontroll, og hvilket ansvar som hviler på en offiser for å forvalte og anvende voldsmakten på vegne av staten. Tema: Engelsk For å kunne kommunisere presist i stillinger og omgivelser der arbeidsspråket er engelsk, har en offiser behov for gode engelskferdigheter. Gode engelskferdigheter handler om å bruke språket korrekt, presist og variert i så vel profesjonelle som sosiale sammenhenger. Det arbeides i dette temaet systematisk med språklig flyt i tekst, grammatisk korrekthet, vokabularutvidelse (generelt og militærspesifikt). Tekstmateriale og arbeidsmetoder er valgt ut for å understøtte både de fagspesifikke ferdighetsmålene og innholdsmålene i de andre temaene i emnet. I tillegg vil arbeidet med engelsk øke lesehastighet, noe som er viktig for at kadettene skal lykkes i andre temaer hvor pensum er engelskspråklig. Vurderingsform I løpet av emnet må kadettene levere inn ett skriftlig produkt med omfang ord. Tematikken skal velges fra 60-seconds spørsmålene i samråd med faglærer eller veileder. Hensikten med oppgaven er både å gi kadettene muligheten til å fordype seg innen en bestemt problemstilling og å gi trening i skriftlig 38 KRIGSSKOLEN

39 fremstillingsevne. Arbeidskravet må bestås for å gå opp til eksamen. Eksamen er en skriftlig skoleeksamen, og kan trekke på alle tema og alle problemstillinger gjennomgått i perioden i tråd med læringsutbyttene. Eksamen kan bestå av flere deler, men det gis kun én karakter som representere den helhetlige prestasjonen. Faglærere kan pålegge ytterligere obligatoriske arbeider som del av læringsprosessen. STUDIEHÅNDBOK 39

40 Ledelse og landmakt Metode Emnekode kull KSO16193 Emnekode kull KSO Emneansvarlig MJIRK Studiepoeng 15 Når Gjennom hele studiet Vurderingsform/eksamen Mappevurdering Arbeidskrav Gradert karakter A-F Ingen. Læringsutbytter Med fullført emne har offiseren følgende kompetanse: Kunnskap gjenkjenne sentrale forskningsmetoder innen samfunnsvitenskapene og velge metode til å svare på egen problemstilling gjenkjenne det vitenskapelige grunnlaget for sentrale fagtradisjoner i profesjonen Ferdigheter anvende stabsmetodikk som verktøy for å belyse problemer og fatte beslutninger beherske metode for å planlegge militære operasjoner beherske skriftlig framstilling i militære maler og i akademisk tradisjon Generell kompetanse vurdere informasjon og fagstoff og sette dette i sammenheng med egen profesjon forstå i lys av praktiske, vitenskapsteoretisk og/eller kunnskapsteoretiske perspektiver når militær problemløsning krever improvisasjon Beskrivelse av emnet I emnet Metode skal Krigsskolen gi kadettene verktøy som de trenger for å virke både som kadett og offiser og for å lykkes i de andre emnene. I tillegg legges et grunnlag for videre læring og kunnskapsutvikling både i og etter endt utdanning. Emnet handler spesielt om å innhente, vurdere og formidle informasjon slik at den blir relevant for militær oppdragsløsning og utvikling av profesjonen. Emnet knytter sammen militære 40 KRIGSSKOLEN

41 problemløsningsmetoder og vitenskapelige metoder og synliggjør det kunnskaps- og vitenskapsteoretiske grunnlaget for vurderinger og beslutninger. Emnet gir også en innføring i drøfting, argumentasjonsteknikk og skriftlig framstilling. Emnet er bygd opp av følgende temaer: Studieforberedende metode og skriftlig framstilling Militær problemløsningsmetode Kunnskapsteori, vitenskapsteori og vitenskapelig metode Studieforberedende metode og skriftlig framstilling Temaet gir kadettene en introduksjon til grunnleggende begreper i kunnskapsteori og vitenskapsteori, til metodetradisjoner innen profesjonens sentrale fagområder, til kildekritikk og informasjonssøk og til sjangeren vitenskapelig tekst. Målet med temaet er å gi kadettene et generelt grunnlag for å forstå det vitenskapelige grunnlaget for profesjonen, samt å sette kadettene i stand til å utvikle evnen til kritisk vurdering av informasjon og evnen til å drøfte i en akademisk sjanger. Militær problemløsningsmetode Temaet militær problemløsningsmetode er todelt. I temaets første del legges grunnlaget for å kunne anvende militær problemløsningsmetode (PBP) som offiser. Kadettene får en historisk og teoretisk ramme for forståelse av militær problemløsningsmetode. Kadettene får opplæring i metodens oppbygning og hensikt og forståelse av hvordan metoden benyttes til å løse problemer og fatte beslutninger. Denne innføringen gir grunnlaget for arbeid med plan- og beslutningsprosessen (PBP) i emnet LaOp. I temaets andre del blir kadettene introdusert for stabsstudien. Stabsmetodikken skal gi kadettene de ferdighetene og den kunnskapen de trenger for å føre gode resonnementer og troverdig analyse som kan understøtte beslutninger. Kunnskapsteori, vitenskapsteori og vitenskapelig metode Temaet handler om prinsippene for utvikling av vitenskapelig kunnskap innen profesjonen og om metodevalg til bacheloroppgaven, som er kadettenes første forsøk på et selvstendig vitenskapelig arbeid. Profesjonen har et mangfoldig kunnskapsgrunnlag med røtter i mange forskjellige vitenskapelige disipliner, både naturvitenskapelige og samfunns- og humanvitenskapelige. Siden Krigsskolen er en lederutdanning og en utdanning som vektlegger evnen til situasjonsforståelse, og siden skolen har et clausewitzisk syn på krig, er samfunnsvitenskapene og til dels humaniora de viktigste vitenskapstradisjonene. STUDIEHÅNDBOK 41

42 Ledelse og landmakt Vurderingsform Emnet Metode har mappevurdering. Mappen består av følgende elementer: En kunnskapstest i 1. semester En metoderefleksjon over egen PBP i 3. semester En metoderefleksjon over egen stabsstudie i 5. semester En kunnskapstest i 6. semester Hvert element må bestås i semesteret hvor det gjennomføres, og besvarelser og testresultater går inn i mappen som sensureres og karaktersettes i 6. semester. Kadetten har to forsøk på å bestå hvert av elementene. Det gis samlet avsluttende bokstavkarakter langs skalaen A-F, der F er ikke bestått (stryk). Ledelse av operasjoner LAOP 1, LAOP 2 og LAOP 3 Emnekode kull LAOPS 1 - KSO16194 LAOPS 2 - KSO Emnekode kull LAOPS 3 - KSO LAOPS 1 - KSO17204 LAOPS 2 - KSO17205 LAOPS 3 - KSO17206 Emneansvarlig MLT Studiepoeng 70 Når Semester 2, 3 og 4 42 KRIGSSKOLEN

43 Vurderingsform/eksamen Semestervise avsluttende eksamener LAOP 1 15 stp LAOP 2 25 stp LAOP 3 30 stp Arbeidskrav Gradert bokstavkarakter A-F Eksamensforberedende innleveringer og krav: - Skriftlig innlevering av 5-punktsordre. - Muntlig fremføring av 5-punktsordre - Føring minimum som troppssjef. Samtlige krav må være gjennomført innen tidsrammen til emnet. Fokus vil være å veilede mot en utførelse som tilfredsstiller utbyttene i henhold til emneplan. Læringsutbytte Med fullført emne kan offiserene lede operasjoner basert på egen planlegging, herunder: Kunnskaper: vurdere de juridiske, etiske, taktiske og ledelsesmessige forhold som påvirker den aktuelle operasjonen forklare de politiske, teknologiske og kulturelle forhold som påvirker den aktuelle operasjonen forklare hvordan innsatsmidlene støtter opp under hverandre, og hvordan avdelinger samvirker Ferdigheter anvende relevant taktikk, teknikk og prosedyrer for oppdragsløsning tilpasse lederskap til situasjonen utøve kommando og kontroll tilpasset til ulike operasjoner kommunisere effektivt med aktører i en konflikt tilpasse maktbruk for å nå mål i hele konfliktspekteret STUDIEHÅNDBOK 43

44 Ledelse og landmakt Beskrivelse av emnet I emnet Ledelse av operasjoner skal kadettene få de kunnskaper, ferdigheter og den kompetanse de trenger for å fylle rollen som troppefører. Målet med emnet er å trene opp vurderingsevnen til kadettene slik at de er forberedt på å lede i krig, krise og konflikt. De skal forstå hvordan det skal tenkes, ikke hva som skal tenkes. Emnet Ledelse av operasjoner bygger på emnet Profesjonsgrunnlaget. Der Profesjonsgrunnlaget søker å bevisstgjøre kadettene om eget yrkesvalg, er dette emnet ment å gi kadettene verktøyene til å takle sentrale deler av profesjonen de er et medlem av. Emnet er også en arena som gjennomgående bruker elementer fra emnet Metode. Gjennom hele emnet brukes militær problemløsningsmodell i arbeidet med utvikling av ordrer. Kadettene skal også lære seg stridsledelse med utgangpunkt i militær metode når situasjonen krever det. Emnet Leder- og lederskapsutvikling er nært knyttet til dette emnet gjennom de forskjellige praksisarenaene. Øvelser er eksempelvis en viktig arena for kadettenes lederutvikling. Ved siden av å gi kadettene et faglig taktisk utbytte, jobber man i forkant med å utvikle mål for hver enkelt under øvelsen. Øvelsen blir også brukt som en aktiv tilbakemeldingsarena, og man jobber i etterkant med refleksjon rundt egen læring. Emnet går over ett og et halvt år og er delt inn i fire hovedbolker: 1. Grunnlagsperiode 3 måneder Semester 2 2. Caseperiode (høyintens.) 6 måneder Semester Krisehåndtering 3 uker Semester 3 4. Caseperiode (lavintensitet) 6 måneder Semester 4 Det teoretiske grunnlaget for emnet er Forsvarets styrende dokumenter. Disse er FFOD, FDLO og Forsvarssjefens grunnsyn på ledelse i Forsvaret. Forståelse for disse skal oppnås i grunnperioden før man gjennom de to caseperiodene skal eksemplifisere og gi kadettene forståelse for og trening i å lede operasjoner under ulike situasjoner. Grunnlagsperioden skal brukes av hvert fag til å skape forutsetning for caseperioden. Caseperioden er bygd opp rundt historiske caser. Casene er valgt først og fremst for det de representerer av faglig karakter og for å belyse det som blir undervist i grunnlagsperioden og ikke som historiske eksempler i seg selv. Hoveddelen av emnet Ledelse av operasjoner er viet høyintensitet. Høyintensitet er dimensjonerende for utdanningen av norske offiserer. Dette er operasjonsformer hvor alle stridsmidler tas i bruk, og kombinerte effekter har en avgjørende rolle. I både nasjonale og allierte settinger vil kapasiteten til å planlegge, lede og gjennomføre høyintensitetsoperasjoner være kjernekompetanse for hæroffiserer. Høyintensitetsperioden er grovt delt inn i offensive og defensive operasjoner, og gir gjennom relevante krigshistoriske eksempler 44 KRIGSSKOLEN

45 kadettene forståelse for ulike taktiske prinsipper og oppgaver. Etter høyintensitetsperioden får kadettene innføring i krisehåndtering. Nasjonal krisehåndtering ligger i brytningspunktet mellom Forsvaret og det sivile samfunn i fredstid. Her ønsker vi å gi kadettene kunnskaper om å lede operasjoner i en krisesituasjon. Samfunnets forventinger til Forsvaret er store i krisesituasjoner, og kunnskap om bistandsinstruks, prinsipper for nasjonal krisehåndtering, beredskapsbestemmelser og andre avtaleverk er sentralt for at våre offiserer skal kunne svare til disse forventningene. Nasjonal krisehåndtering fungerer også som en naturlig bro mellom høyintensitet og lavintensitet, og hjelper kadettene til å se bredere på mulige operasjonsformer. Lavintensitetsperioden tar i sin tur for seg fredsbevarende operasjoner (FB) og opprørsbekjempelse (COIN). Det er flere årsaker til at vi fokuserer på disse to operasjonsformene: Rent historisk representerer disse to de hyppigst forekommende operasjonsformene for norske styrker i rammen av NATO og FN mellom 1989 og frem til i dag. Internasjonalt er bildet det samme. Det er fredsbevaring og støtte til stater under press fra opprørere som fremheves som det viktigste norske militære bidraget i internasjonal krisehåndtering. FB og COIN representerer to vidt forskjellige tilnærminger til håndtering av internasjonale kriser, hvor fredsbevaring representerer et kollektiv sikkerhetssyn mens COIN representerer et mer bilateralt syn på sikkerhet. Forståelse for lavintensitet gir dermed både konkret kunnskap om de to spesifikke operasjonsformene, og en bredere forståelse for hvordan militær makt anvendes i det internasjonale systemet. Gjennom begge caseperiodene skal det veksles mellom teori og praksis. I tilknytning til hver case skal det gjennomføres TØUT og/eller kartøvelse der tverrfagligheten i utdanningen skal synliggjøres. Hver praksisarena skal brukes av hvert fag til å formidle sitt faglige bidrag. Som oppsummering for lengre perioder innenfor samme tema gjennomføres øvelser slik at kadettene får prøvd ut det å lede operasjoner basert på egen planlegging. Øvelsene som er planlagt gjennomført i emnet er: 1. Øvelse Infanteristrid Offensiv Semester 2 2. Øvelse Samvirke/TØUT Narvik Semester 3 3. Øvelse Infanteristrid Defensiv Semester 3 4. Øvelse Skjelett Semester 3 5. Øvelse Føring vinter (Vinterstrid) Semester 4 6. Øvelse Fredsbevaring Semester 4 7. Stridskurs Semester 4 STUDIEHÅNDBOK 45

46 Ledelse og landmakt Øvelse Føring vinter (Vinterstrid) kommer i perioden med lavintensitetsoperasjoner. Dette er gjort for å gi flest mulig føringserfaring. Stridskurset bygger på undervisningen i Ledelse av operasjoner, og er en praksisarena for taktikk i den sammenheng. Vurderingsform Hvert semester avsluttes med en eksamen. Disse vil gjennomføres tverrfaglig og kan bestå av både skriftlige og muntlige oppgaver. Karaktersetting gjøres helhetlig og det gis kun én samlet karakter pr eksamen. Alle fag i emnet kan være representert på eksamen. Progresjonen er akkumulerende og semestrene bygger på hverandre. Dette reflekteres også i eksamen. Det gis bokstavkarakter etter skalaen A-F, der F er ikke bestått (stryk). Utgangspunkt for de ulike eksamenene: LAOP 1 Tar for seg grunnleggende kunnskaper innen operasjonsplanlegging, og skaper forutsetning for de kommende semestre. LAOP 1 strekker seg over grunnlagsperioden til og med den første casen i caseperioden. Eksamen skal måle faglige forutsetninger for videre progresjon. Alle fag i emnet ledelse av operasjoner kan være del av eksamen. LAOP 2 Trekker på teorigrunnlaget fra grunnlagsperioden og bygger på med caseperiode høyintensitet. Eksamen tar for seg emnets faglige progresjon frem til Krisehåndtering, og dekker både offensive og defensive høyintensitetsoperasjoner. Eksamen skal måle kadettenes evne til å forstå sentrale fenomener innen høyintensitetskrig, og deres evne til metodisk problemløsning innen dette domenet. Alle fag i emnet ledelse av operasjoner kan være del av eksamen. LAOP 3 Omfavner hele emne Ledelse av Operasjoner. Eksamen vil måle kadettenes evne til å anvende tillært teori og arbeidsmetodikk innen et bredt kontekstuelt spekter. Her vil evnen til militær problemløsning i komplekse operasjoner, i hele spekteret fra høy- til lavintensitet kunne eksamineres. Alle fag i emnet ledelse av operasjoner kan være del av eksamen. 46 KRIGSSKOLEN

47 Ettersom emnet er akkumulerende vil det ikke være mulig å ta opp igjen LAOP 1 og 2 eksamenene i forbindelse med påfølgende gjennomføringer (for å forbedre eksamensresultatet). Det vil gi uhensiktsmessig ulike forutsetninger dersom kadettene gis mulighet for å ta opp grunnleggende eksamener etter at videre undervisning og dermed kompetanseheving har funnet sted. LAOP 3 eksamen kan tas opp på nytt, da dette er en eksamen som gis ved emnets avslutning. STUDIEHÅNDBOK 47

48 Ledelse og landmakt Virksomhetsledelse Emnekode kull KSO15185 Emneansvarlig MTUV Studiepoeng 12,5 Når Semester 5 og 6 Vurderingsform/eksamen Mappevurdering (gruppe) Arbeidskrav Bestått/Ikke bestått. Ingen. Læringsutbytte Med fullført emne kan offiserene: Kunnskaper beskrive hvilke mekanismer som påvirker, endrer og utvikler en organisasjon Ferdigheter drifte egen avdeling i samsvar med gjeldende retningslinjer og Forsvarets virksomhetsstyringsfunksjoner Generell kompetanse være seg bevisst at egen avdeling og avdelingskultur inngår i en større sammenheng være oppmerksom på relevante problemstillinger knyttet til ledelse og administrasjon av en avdeling i en nasjonal og internasjonal ramme Beskrivelse av emnet Kadettene skal få et bredere perspektiv på rollen som forvalter. Kadettene skal lære å drifte en avdeling og ivareta de midlene samfunnet har bedt dem om å forvalte på en forsvarlig måte. Emnet Virksomhetsledelse forutsetter kunnskaper og ferdigheter fra emnene Leder- og lederskapsutvikling, Profesjonsgrunnlaget, Metode og Ledelse av operasjoner, og det gjennomføres i tett integrasjon med emnet Utdanningsledelse. Emnet er dermed retningsgivende for progresjonen i semesteret og gir nødvendige forhåndskunnskaper for emnet Utdanningsledelse. Emnene Virksomhetsledelse og Utdanningsledelse tar utgangspunkt i et felles oppdrag med tilhørende scenario, som utgjør et prosjekt kadettene skal jobbe sammen om i prosjektgrupper. Innledningsvis gis et grunnlag for emnet Virksomhetsledelse, hvor scenarioet introduseres og prosjektgruppene etableres. Etter at grunnlaget er etablert, arbeider kadettene i sine respektive prosjektgrupper. De løser oppgaver i form av arbeidspakker relatert til oppdrag og scenario. Det er lagt opp slik at arbeidspakkene utgjør temaene i emnet. 48 KRIGSSKOLEN

49 Emnet har to felles praksisarenaer som gjennomføres i tett integrasjon med emnet Utdanningsledelse. Kadettene vil planlegge og gjennomføre to praksisuker. Dette skjer henholdsvis i en hæravdeling og i egen troppeart. Emnet er bygget opp av følgende temaer: Grunnlag for virksomhetsledelse Forsvarlig forvaltning Arbeidspakke organisasjon og materiell Arbeidspakke rekruttering og seleksjon Arbeidspakke ressursstyring Praksis I (Grunnutdanning) og praksis II (Våpen/troppeart) Tema: Grunnlag for virksomhetsledelse Innledningsvis gis det et grunnlag for emnet ved at kadettene introduseres for arbeidsformen og settes inn i oppdrag, scenario og målsettinger. Bruk av ulike metoder for arbeidet undervises i emnet Metode, og risikohåndteringskurs er en del av grunnlaget. Grunnlaget er felles for emnene Virksomhetsledelse og Utdanningsledelse fordi scenarioet og prosjektgruppene brukes i begge emnene. Tema: Forsvarlig forvaltning Innholdet i temaet gjennomføres i 5. og 6. semester og har fokus på holdningsskapende, informative og praktiske verktøy, som kadettene vil kunne nytte når begynner i sin nye tjeneste. Hensikten med temaet er å kunne se lover, avtaler og direktiver i sammenheng med etikk og skjønn, for å kunne foreta gode, begrunnede beslutninger. Forsvarlig forvaltning har mange juridiske aspekter, og disse inngår naturlig i flere av emnene. En effektiv og rasjonell ledelse og administrasjon av egen avdeling forutsetter kunnskaper om og en god forståelse av den helhetlige virksomhetsledelsen, bl.a. ved kjennskap til regelverk innenfor de forskjellige forvaltningsfunksjoner. Temaet legger vekt på at virksomhetsledelse er en viktig lederfunksjon og ser dette i en sammenheng med god forvaltningsetikk. Tema: Arbeidspakke organisasjon og materiell Arbeidspakken tar for seg ulike organisasjonsmodeller og prinsipper for å utvikle og sette sammen en militær organisasjon til et bestemt formål. Kadettene skal etablere en organisasjon, inkludert personellog materielloppsett for å løse det oppdraget de er gitt i scenarioet. Det legges vekt på elementer som er spesielle for militære organisasjoner og mellommenneskelige relasjoner. Sentralt i dette er organisasjonsforståelse. STUDIEHÅNDBOK 49

50 Ledelse og landmakt Tema: Arbeidspakke rekruttering og seleksjon Arbeidspakken bygger på valgt struktur og operasjonskonsept for avdelingen og handler blant annet om å utvikle kunnskap om hvordan man benytter arbeidskravsanalyser til å vurdere kompetanse til den valgte organisasjonen. Samtidig gir arbeidspakken innsikt i hvordan Forsvaret praktiserer utvelgelse av personell. Kadettene skal komme frem til hvordan de skal rekruttere og selektere personell til den organisasjonen de etablerte i forrige arbeidspakke. Tema: Arbeidspakke ressursstyring I dag definerer Forsvaret økonomistyring slik: sette mål for hva en virksomhet eller en organisasjon til et bestemt formål skal oppnå, måle resultater og sammenligne dem med målene, og bruke denne informasjonen til styring, kontroll og læring for å utvikle og forbedre virksomheten. (DIVØ 2014) Det er videre et krav om at alle virksomheter i Forsvaret skal: Fastsette mål og resultatkrav Sikre at fastsatte mål og resultatkrav oppnås, og at ressursbruken er effektiv Sikre tilstrekkelig styringsinformasjon Tilpasse styringen til virksomhetens egenart samt risiko og vesentlighet Arbeidspakke ressursstyring tar for seg hva enkel økonomistyring, ressursstyring og budsjettering innebærer basert på de produktene kadettene har utarbeidet i de tidligere arbeidspakkene. Ferdigstilling av prosjekt Dette er avsluttende arbeid hvor kadettene med bakgrunn i både emnene Metode, Virksomhetsledelse og Utdanningsledelse skal ferdigstille prosjektet. Refleksjon, læringsutbytte og evaluering vil stå sentralt i gjennomføringen av denne uken. Tema: Praksis I og II Emnet har to felles praksisarenaer som er sammenfallende med emnet Utdanningsledelse, og er beskrevet under dette emnet. Vurderingsform Emnet Virksomhetsledelse har mappevurdering og gjennomføres i kadettgrupper. Mappen/totalprosjektet består av anbefaling med motivering, stabsstudier med delkonklusjoner, ressursberegning og relevante vedlegg. Totalprosjektet består av følgende elementer: 50 KRIGSSKOLEN

51 Stabsstudie 1: Kadettene blir bedt om å utarbeide en løsningsorientert stabsstudie for å komme frem til en hensiktsmessig organisasjon som skal delta i en internasjonal operasjon. Stabsstudie 2: Kadettene blir bedt om å utarbeide belysende stabsstudie for å komme frem til en hensiktsmessig metodikk for hvorledes Forsvaret rekrutterer og selekterer personell til innsats i en internasjonal operasjon. Stabsstudie 3: Kadettene blir bedt om å utarbeide belysende stabsstudie for å komme frem til en hensiktsmessig metodikk for hvorledes Forsvaret bør gjennomføre utdanning og utdanningsledelse rettet mot personell som er selektert til innsats i en internasjonal operasjon. Det skal i tillegg gjennomføres diverse analyser, som tar utgangspunkt i den fiktive oppsetningen, der kadettene skal gjennomføre ressursberegninger, deriblant økonomiske kalkyler. Alle produkter skal leveres etter endt semester som en mappe/et totalprosjekt med en tilhørende anbefaling med motivering (begrunnelse for valg av løsning). Den endelige innleveringen blir vurdert til bestått/ikke bestått. STUDIEHÅNDBOK 51

52 Ledelse og landmakt Utdanningsledelse Emnekode kull KSO15186 Emneansvarlig MTUV Studiepoeng 12,5 Når Semester 5 Vurderingsform/eksamen Avsluttende skriftlig hjemmeeksamen. Arbeidskrav Bestått/Ikke bestått Ingen. Læringsutbytte Med fullført emne kan offiserene: Kunnskap planlegge utdanning og øving av en hæravdeling basert på Forsvarets retningslinjer for pedagogikk, utdanning og forvaltning Ferdigheter utdanne egen avdeling basert på samspill mellom oppdatert kunnskap i teori og praksis gjennomføre utdannings- og øvingsaktivitet som ivaretar måloppnåelse og sikkerhet Generell kompetanse benytte tilgjengelig teknologi i utdannings- og øvingssammenheng Beskrivelse av emnet I emnet Utdanningsledelse forbereder kadettene seg på rollen som utdanningsplanlegger. Emnet vil bygge videre på kadettenes kunnskaper om instruktørrollen, og gi dem grunnlag for å planlegge utdanningsløpet til en hæravdeling. Emnet bygger på Forsvarets pedagogiske grunnsyn, som er fundamentet for all pedagogisk virksomhet i Forsvaret. Som grunnlag for emnet introduseres kadettene for den didaktiske relasjonsmodellen og annen relevant teori. Emnet Utdanningsledelse forutsetter kunnskaper og ferdigheter fra tidligere emner og gjennomføres i tett integrasjon med emnet Virksomhetsledelse. I tid og rom kan praksisarenaene i Utdanningsledelse ikke skilles fra emnet Virksomhetsledelse, og de knytter samtidig øvrige emner ved skolen sammen til en helhet. Innledningsvis gis det et grunnlag for emnene Virksomhetsledelse og Utdanningsledelse hvor scenarioet introduseres og prosjektgruppene etableres. Etter at oppdraget er analysert, arbeider kadettene 52 KRIGSSKOLEN

53 i prosjektgruppene der de suksessivt løser oppgaver i form av arbeidspakker relatert til oppdrag og scenarioet. Arbeidspakkene i emnet Utdanningsledelse er en progresjonsmessig fortsettelse av arbeidspakkene i emnet Virksomhetsledelse. Emnet er bygget opp av følgende temaer: Grunnlag utdanningsledelse Fredsoperativ utdanning Utdanning av deployerende styrker Helhetlig drift Ferdigstilling av prosjekt Tema: Grunnlag utdanningsledelse Innledningsvis gis det et grunnlag for emnet ved at kadettene introduseres for arbeidsformen i emnet og settes inn i oppdrag og mål. I denne delen vil kadettene studere relevante teorier og ulike metoder for arbeidet i emnet. Forsvarets pedagogiske grunnsyn og den didaktiske relasjonsmodellen vil være overbygningen i grunnlaget. Tema: Fredsoperativ utdanning Praksis I Utdanningsledelse begynner med praksis gjennom planlegging og gjennomføring av grunnleggende utdanning av soldater ved en Hæravdeling. Kadettene introduseres for verktøy og metoder som vil hjelpe dem i utdanningsplanlegging og gjennomføring. Som innledning vil kadettene utarbeide planer og nødvendige ordrer for gjennomføringen av aktiviteten før de senere, og etter godkjenning av avdelingssjefen, gjennomfører utdanningen. Tema: Utdanning av deployerende styrker - Arbeidspakke Arbeidspakken begynner med at prosjektgruppene utarbeider en plan for hvordan den organisasjonen de etablerte i arbeidspakkene i emnet Virksomhetsledelse, skal utdannes og trenes for å løse sitt oppdrag. Kadettene presenteres for praksis som er hentet fra nasjonale oppsetningsperioder og aktuell teori fra innog utland. Tema: Helhetlig drift Praksis II Første del av praksis II er forelesninger på Krigskolen, møte med avdelingene og evt forberedelser til praksisperioden. Andre del er gjennomføring av praksis i tilbeordret avdeling. Hovedhensikten er å gi kadettene et helhetlig bilde av hvordan Hæren driver sin utdanningsplanlegging og virksomhetsledelse, samt best mulig forutsetning for å kunne virke i stilling. Dette søkes oppnådd gjennom undervisning og praksis. Her skal kadettene få et bilde av hvordan avdelingene ivaretar mottak og utvikling av virksomhetsordrer, gjennomfører styringsdialoger og utleder oppdrag til kompaniene, samt hvordan kompaniene omsetter dette til egne virksomhets- og utdanningsmål. Kadettene kan få ulike oppdrag STUDIEHÅNDBOK 53

54 Ledelse og landmakt innenfor den daglige driften til avdelingen, innen både virksomhetsledelse og utdanningsledelse, med så selvstendige oppdrag som situasjonen tillater. Ferdigstilling av prosjekt Dette er avsluttende arbeid hvor kadettene med bakgrunn i både emnene Metode, Virksomhetsledelse og Utdanningsledelse skal ferdigstille prosjektet. Refleksjon, læringsutbytte og evaluering vil stå sentral i gjennomføringen av denne uken. Vurderingsform Kadettene arbeider gjennom semester 5 med en individuell skriftlig hjemmeeksamen som utleveres ved oppstarten av emnet. Sluttproduktet innleveres på slutten av 5. semester. Hensikten med oppgaven er at kadettene skal forstå den muligheten som ligger innenfor den praksisvirksomhet de skal drive som utdanningsleder. Det er en intensjon at kadettene skal anvende egne erfaringer i kombinasjon med relevante teoretiske perspektiver, aktuelle doktriner og grunnlagsdokumenter som bakgrunn for sine refleksjoner og besvarelser. Det gis vurderingsformen bestått/ikke bestått. Kadettene vil tilbys muntlig tilbakemelding på besvarelsen i etterkant der hensikten er å fremheve kvaliteter og læringsmuligheter i det innleverte produktet. 54 KRIGSSKOLEN

55 Militær trening Emnekode (kull 16-19) KSO16197 Emnekode kull KSO17209 Emneansvarlig MTUV Studiepoeng 10 Når Gjennom hele studiet Vurderingsform Avsluttende praktisk eksamen: Skytetester (50%) og fysiske tester (50%). Arbeidskrav Gradert karakter A-F Andre krav: (MIT): Bestå årlig fysisk test (3000 m. og styrketester) Læringsutbytte Etter fullført emne kan offiserene: Kunnskaper forklare hvordan man kan utdanne, utvikle og vedlikeholde grunnleggende ferdigheter og fysisk kapasitet basert på oppdatert kunnskap og forståelsen for profesjonens krav. anvende oppdatert kunnskap og kjennskapen til profesjonens krav til å planlegge og gjennomføre utdanning innen grunnleggende ferdigheter og fysisk trening i egen avdeling benytte sin inngående kjennskap til egen fysiske kapasitet og egne grunnleggende ferdigheter, også under spesielt krevende forhold Ferdigheter: mestre tilstrekkelige grunnleggende ferdigheter og fysisk kapasitet til å kunne beherske sin rolle på stridsfeltet Generell kompetanse (holdninger): identifisere seg med profesjonens krav til grunnleggende ferdigheter og fysiske kapasitet, og se sammenhengen mellom profesjonens krav og utdanning, trening og øving Beskrivelse av emnet STUDIEHÅNDBOK 55

56 Ledelse og landmakt Forkunnskap - Det forventes at kadetten har gjennomført GSU 1, MFT 1 og MFT 2. Det er nødvendig å ha god fysisk og mental kapasitet fra oppstart av studiet, da studiet er fysisk og mentalt krevende gjennom hele perioden. Kadetten skal til enhver tid kunne bestå minimumskrav iht. opptakskrav ved FOS KS. Avvik fra dette vil vurderes opp mot SML. Emnets intensjon - Hensikten med emnet MT er å gi offiseren grunnleggende ferdigheter, kunnskaper og generell kompetanse for å kunne ivareta egne og andres ferdigheter. Dette for å løse de oppdragene offiseren kan bli satt til å løse. Offiseren må kunne planlegge og gjennomføre aktiviteter for å utvikle grunnleggende militære ferdigheter, samt forberede seg selv og andre på spesifikke arbeidsoppgaver og oppdrag. Undervisningen i MT skal gi offiserene en forståelse for sammenhengen mellom fysisk form, grunnleggende militære ferdigheter og militær prestasjonsevne. Emnets oppbygning og prinsipielle innretning Innhold SVS Grunnleggende utdanning hånd- og avdelingsvåpen Grunnleggende stridsteknikk og taktikk Grunnleggende utdanning mørkestrid Videregående utdanning håndvåpen Innhold MIT Styrketrening Utholdenhetstrening Orientering Skadeforebygging og -behandling Kosthold Treningsplanlegging 56 KRIGSSKOLEN

57 Militær kamptrening (MKT) Nærkamp Emnets bidrag til Offisersutvikling Militær trening er et ferdighetsemne, hvor personlig utvikling skjer gjennom teoretisk og praktisk erfaring. Det skapes en forståelse for hvordan de grunnleggende ferdighetene og den fysiske kapasiteten innvirker på militær prestasjonsevne. Dette setter kadettene bedre i stand til å mestre på øvingsarenaene, samt et bredere og dypere refleksjonsgrunnlag i sin offisersutvikling. Arbeidsmåter og pedagogisk innretning Emnet består i stor grad av ferdighetstrening og erfaringslæring. Det undervises i hovedsak i grupper på klasse- og halvplenumsstørrelse. Det tilstrebes å kombinere både en helhetlig og individuell tilnærming i undervisningen. Vurdering i emnet I emnet MT vektes fagene SVS og MIT 50/50, og begge fagene må bestås for å bestå eksamen i emnet MT. SVS gjennomfører vanligvis eksamen i 5. semester. MIT gjennomfører vanligvis eksamen i 6. semester. Det henvises til de respektive eksamensreglement og karaktertabeller for en detaljert beskrivelse av hvordan de ulike eksamenene gjennomføres og bedømmes. STUDIEHÅNDBOK 57

58 Ledelse og landmakt Fordypning Emnekode kull KSO15188 Emneansvarlig MTUV Studiepoeng 25 Varighet 18 uker Når Semester 5 og 6 Vurderingsform Bacheloroppgave. Arbeidskrav Gradert karakter A-F Ingen Læringsutbytte Med fullført emne kan offiserene: Kunnskap integrere teoretisk kunnskap i egen praksis se/forstå eget fagfelt i sammenheng med andre kunnskapsområder og Forsvarets funksjon i samfunnet Ferdigheter bruke egen erfaring til å oppdatere kunnskap Generell kompetanse fremstille fagkunnskap på en hensiktsmessig måte, skriftlig og muntlig identifisere kravene den respektive våpengren/troppeart stiller til en offiser Beskrivelse av emnet Hensikt med emnet Fordypning er å forberede kadettene som profesjonsutøvere innen den respektive våpengren/troppeart i Hæren. Som profesjonsutøver siktes det her til en tydelig bevissthet om utvikling av grunnlaget for Forsvarets ekspertise og hva som kreves av offiserskorpset for å vedlikeholde kunnskapsgrunnlaget for offiseren og virksomheten. Emnet Fordypning gjennomføres som en kombinasjon av teori og praksis med følgende temaer: 1) Bacheloroppgave og 2) fagkurs i regi av Hærens våpenskole (HVS), og følgende aktiviteter: 1) føringsøvelse, 2) øvelse OJT og 3) studietur. Forberedelser til emnet begynner i 5. semester med metodeundervisning og valg av tema til 58 KRIGSSKOLEN

59 bacheloroppgaven. Våpenvalg med påfølgende praksis i eget våpen/troppeart skal gjøre kadettene i stand til å velge en fordypningsretning som har relevans for deres virke etter Krigsskolen. Tema for bacheloroppgaven skal godkjennes av Krigsskolen. Innenfor praksisarenaene gjennomfører kadettene føringsøvelsen for å se helheten i hvordan en avdeling med samvirkesystem opererer, OJT i egen avdeling og fagkurs. Emnet inneholder en studietur som skal gi kadettene arenaer til å reflektere over de kunnskaper, ferdigheter og den generelle kompetansen de har tilegnet seg ved KS. Etter gjennomføringen av emnet Fordypning, skal kadettene se utdanningen i et større perspektiv, og emnet avslutter også Krigsskolens dannelsesreise. Vurderingsform BA-oppgaven er en individuell oppgave på inntil ord som bygger på følgende generelle kriterier for vurdering: kunnskap om og forståelse av fagområdet kompleksitet evne til problemformulering, presentasjon og analyse (relevans) selvstendighet logisk og oversiktlig oppbygging av oppgaven språklig fremstilling og evne til kommunikasjon forståelse for og anvendelse av metode bruk av kilder og referanser originalitet Det gis karakter etter skalaen A-F, der F er ikke bestått (stryk). STUDIEHÅNDBOK 59

60 Ledelse og landmakt 14. Forskning og utvikling (FoU) ved Krigsskolen Krigsskolen er en akkreditert høyskole og skal basere sin undervisning på relevant forskning. Kadettene skal være trygge på at det de lærer, representerer den beste kunnskapen vi har, og at lærerkreftene er kompetente og faglig oppdaterte. Det samme gjelder for måten vi underviser på. Pedagogiske virkemidler og læringsmodeller skal være kvalitetssikret slik at kadettene oppnår best mulig læringsutbytte. FoU-basert utdanning innebærer at det foregår forsknings- og utviklingsarbeid ved skolen, og at pensum og annet undervisningsmateriell er oppdatert og holder høy kunnskapsmessig kvalitet. Det innebærer også at kadettene tar del i FoU-virksomhet og lærer hvordan kunnskap blir til. Ved Krigsskolen ivaretas dette først og fremst gjennom emnet Metode og i arbeidet med bacheloroppgaven i emnet Fordypning. Krigsskolen er en militær profesjonsutdanning. Det betyr at utdanningen skal være praksisnær og relevant for offisersyrket. FoU ved Krigsskolen er derfor i stor grad styrt av profesjonens behov, som i sin tur er styrt av Hærens og samfunnets behov. Krigsskolen organiserer sitt FoU-arbeid under følgende overordnede temaer: 1. Offisers- og lederutvikling 2. Landoperasjoner 3. Pedagogikk og læringsprosesser 4. Militær trening og forsvarsmedisin 5. Militære ingeniørfag I forbindelse med FoU har Krigsskolen tilknyttet seg eksterne fagpersoner som fungerer både som støtte og ressurspersoner, og som utøvende forskere på større prosjekter. Videre samarbeider Krigsskolen om FoU med mange ulike institusjoner, blant annet Høgskolen i Oslo og Akershus, Universitetet i Oslo, Institutt for forsvarsstudier (IFS), Forsvarets forskningsinstitutt (FFI), Forsvarsbygg (FB) og Institutt for fredsforskning (PRIO). Krigsskolen har også en samarbeidsavtale med Telemark Bataljon som inkluderer FoU. Krigsskolens kunnskapsutvikling og FoU skal være i tråd med grunnleggende forskningsetiske krav. Norsk samfunnsvitenskapelig datatjeneste (NSD) er personvernombud for FoU-aktivitet som gjennomføres ved Krigsskolen. Ved at Krigsskolen deltar i personvernombudsordningen, er meldeplikten til Datatilsynet erstattet av meldeplikt til personvernombudet. 60 KRIGSSKOLEN

61 15. Juridiske og formelle ordninger for studiet Generelt Bestemmelser om eksamen i lov av 1. april 2005 nr. 15 om universiteter og høyskoler gjelder slik det fremgår av forskrift om innlemming av Forsvarets høyskoler av 16. desember 2005 fra Utdannings- og forskningsdepartementet (UFD, nå Kunnskapsdepartementet, KD). I Reglement for utdanninger i Forsvaret (RUF) som ble virksom fra fremkommer grundige reguleringer av de ulike utdanningene som gis i Forsvaret. RUF en kan lastes ned fra Forsvarets intranettside. Forskrift for studier og eksamen ved Krigsskolen regulerer de juridiske områder som skolen er pålagt å ha formelle bestemmelser for nemlig opptak, eksamen og klagerett. Den beskriver også skolens organisering, plikter og kadettenes rettigheter. Rutinebeskrivelser for gjennomføring av eksamen på Krigsskolen (Eksamensbestemmelser for Krigsskolen) er beskrevet i Stående ordre 703 (SOKS). Rutinebeskrivelser for vurdering av SML og behandling av frabeordring og relegeringsaker er beskrevet i Stående ordre 707 (SOKS). Kadettene plikter selv å sette seg inn i gjeldende regelverk. Disse finnes tilgjengelige på Its learning. Rådsorganer Skolerådet, som er det rådgivende organet til skolesjefen, utgjør det øverste nivået i skolens hierarkiske rådssystem. Skolerådet står på to likeverdige søyler: eksamensråd (det faglige) og SML-rådet (skikkethet). Teamet er saksforberedende organ til eksamensrådet og SML-rådet. Figur 14.1: Det hierarkiske rådssystemet. Teamet settes sammen av avdelingsforstandere og faglig ansvarlige for det aktuelle kull og semester. Teamet gjennomfører jevnlige møter med fokus på faglig utvikling av kullene og individuell oppfølging av kadettene. Eksamensrådet behandler saker og foretar vedtak om eksamen, sensur og klager hvor løsningen følger STUDIEHÅNDBOK 61

62 Ledelse og landmakt direkte av Forskrift for studier og eksamen ved Krigsskolen. Eksamensrådet ledes av sjef Utdanningsseksjon, og består for øvrig av dekanus, sjef Studieseksjon, tillitsvalgt for kadettene og tiltredende medlemmer etter behov. Studieadministrasjonen er referent. SML-rådet behandler saker knyttet til vurderinger av skikkethet som militær leder. SML-vurderingen er beskrevet i Stående ordre (SOKS) Vurdering av skikkethet som militær leder. Ikke bestått SML er grunnlag for relegering og frabeordring, jf. Forskrift for studier og eksamen ved Krigsskolen. SML-rådet ledes av Avdelingsforstander i det aktuelle kull og består for øvrig av medlemmer av det aktuelle teamet. Det føres referat av avgjørelser i SML-rådet. Skolerådet. Både eksamensråd og SML-råd saksbehandler grunnlaget for relegeringssaker, men disse behandles i Skoleråd før skolesjef som øverste formelle myndighet fatter vedtak. Skolerådet er et rådgivende organ for skolesjefen i saker som angår studiet generelt og andre forhold knyttet til undervisning av kadetter. Rådet skal behandle saker om krav til godkjent utdanning, disiplinære forhold, vurdering av frabeordring (relegering) og eventuelle spørsmål som skolesjefen forelegger rådet. Skolerådet ledes av sjef Studieseksjon og består for øvrig av dekanus, seksjonssjefer, sjef for personellkontoret på Krigsskolen, aktuell avdelingsforstander, tillitsvalgt for kadettene, oppnevnt representant for organisasjonene, samt tiltredende medlemmer etter behov. Studieadministrasjonen er referent. Viktig informasjon vedrørende vurdering av skikkethet som militær leder Alvorlige hendelser som viser at en kadett ikke er skikket til å være militær leder, kan føre til direkte relegering uten å gå via muntlig og skriftlig advarsel, som ellers er normal prosedyre ved SML-saker. Skolerådets behandling og skolesjefens avgjørelse vil være grunnlag for relegeringen. Les mer om Skikkethet som militær leder, og relegering av studier i Reglement for utdanning i Forsvaret (RUF, 2015). Bestemmelser for eksamensforberedende arbeidskrav I samtlige emner kan det legges inn arbeidskrav. De ulike typene arbeidskrav er beskrevet under Vurdering av oppnådde læringsutbytter på program- og emnenivå. Følgende bestemmelser gjelder vedrørende arbeidskrav: 1. Alle arbeidskrav er beskrevet i Studiehåndboken under hvert enkelt emne. 62 KRIGSSKOLEN

63 2. Alle eksamensforberedende arbeidskrav må bestås. 3. Målet for arbeidskrav er læring og flere forsøk vil derfor innvilges innenfor undervisningens rammer, helt til det settes en endelig frist før eksamen. 4. Normalt skal en kadett ha inntil to forsøk på å bestå et arbeidskrav. Teamet avgjør på bakgrunn av en helhetlig vurdering hvor mange forsøk kadetten får på å bestå hvert enkelt arbeidskrav. 5. I tilfeller der en kadett ikke har bestått arbeidskrav før eksamen fremmer teamet en innstilling til Krigsskolens eksamensråd. Denne innstillingen skal normalt være fremmet senest fire uker før eksamen. Denne fristen kan, dersom tungtveiende grunner tilsier det, fravikes etter skriftlig søknad fra emneansvarlig til leder i eksamensrådet. Innstillingen skal gjøre rede for om teamet anbefaler at normal prosedyre følges, eller om en helhetlig vurdering viser at det foreligger særskilte grunner til at kadetten likevel får gå opp til eksamen i emnet. Dette kan være særlig aktuelt dersom det ikke er tid nok til flere forsøk på å bestå arbeidskravet, men der kadetten for øvrig har vist en tilstrekkelig faglig forståelse og vilje til utvikling, og kunnskaps- og ferdighetsnivået til kadetten er godt nok til å ha nytte av det videre studieløpet. Eksamensrådet avgjør om kadetten får gå opp til eksamen i emnet eller ikke. 6. Når en kadett ikke gjennomfører eksamen på grunnlag av ikke bestått arbeidskrav, gjelder dette som stryk på eksamen, og det vil normalt gis mulighet til å gå opp til kontinuasjonseksamen. Det vil bli gjort en helhetlig vurdering av om kadetten kan gis flere forsøk på å bestå arbeidskravene i forkant av en kontinuasjonseksamen. Enkelte arbeidskrav er av en slik art at kun et begrenset antall forsøk kan gis. Det er derfor ingen automatikk i at en kadett som ikke har bestått arbeidskrav i forkant av ordinær eksamen vil få mulighet til å kontinuere, slik regelen er etter stryk. Dette er en avgjørelse som eksamensrådet tar på bakgrunn av en anbefaling fra teamet. 7. En kadett som ikke får gå opp til eksamen på grunn av ikke-beståtte arbeidskrav, og som ikke kan gis flere forsøk med mulighet for kontinuasjon, vil kunne bli relegert etter en helhetlig vurdering. Dette vil bli vurdert i skolerådet som fremmer en anbefaling til skolesjefen om en eventuell relegeringssak. Krav til gjennomføring av øvelser og undervisning og søknad om fritak fra øvelser Alle prøver og aktiviteter som øvelser og undervisning, er å regne som obligatoriske. Det vil si at dersom man ikke leverer eller deltar på slik aktivitet vil dette være en sak for SML-rådet og vil kunne reflekteres i tjenesteuttalelsen. Eventuelle fritak fra øvelser, der det ikke er krav om kontinuasjon, kan kun gis på ekstraordinært grunnlag, for eksempel av medisinsk art. Søknad om fritak behandles av eksamensrådet. STUDIEHÅNDBOK 63

64 Ledelse og landmakt Bestemannspremier Det deles ut priser til beste kadett i ulike kategorier. Informasjon om prisene med blant annet historikk og statuetter finnes i SOKS. 64 KRIGSSKOLEN

65 16. Kvalitetssikring Krigsskolen følger samme regelverk for kvalitetssikring som øvrige norske universiteter og høyskoler. I tillegg til hva som fremgår av universitetsloven, gjelder også aktuelle forskrifter. Det er krav til at høyskoler skal ha et godkjent kvalitetssikringssystem, og Krigsskolens system ble sist godkjent av Nasjonalt tilsyn for utdanning (NOKUT) i Krigsskolens system for kvalitetssikring har fokus på studiekvalitet, og hensikten med kvalitetsarbeidet er at kadettene skal ha best mulig forutsetninger for læring og oppnåelse av læringsutbyttene. Systemet inkluderer evaluering av alle emner og aktiviteter, samt målinger og spørreundersøkelser blant kadetter. Skolen gjennomfører relevansevaluering gjennom dialog med bataljoner, våpenskoler, gjennom våre fagråd og ved kontakt med eksterne institusjoner. Krigsskolen gjennomfører evaluering av all utdanning to ganger i året. Resultatene fra evalueringene analyseres og bearbeides for å danne grunnlag for Krigsskolens årlige kvalitetsrapportering, som igjen danner grunnlag for revidering av emneplaner og utarbeidelse av nye studiehåndbøker. Hver høst utarbeides en kvalitetsrapport som beskriver skolens kvalitetsarbeid. Denne rapporten er offentlig tilgjengelig, og legges ut bl.a. på Its learning. Her presenteres også evalueringsresultater og rapporter. Det er utarbeidet et eget årshjul for kvalitetsarbeidet ved skolen. Dette hjulet styrer aktivitetene knyttet til kvalitetssikring og faglig utvikling. Det er Studieplangruppa (SPG) som er skolen øverste faglige råd, og det gjennomføres fire store møter i løpet av året. Det sitter to kadettrepresentanter i SPG. - Evaluering høst - Revidere emneplaner - Kvalitetsforum - SPG jul - rammer Nov-januar 4. kvartal Feb-april 1. kvartal - Midtveisevaluering - Vedta evt. endringer - Programutv.sem. - Utarbeide ny SHB - SPG vinter - emner e & eksamen - Oppstart nytt år - Kvalitetsrapport - Analyse forrige studieår - SPG høst - tiltak Figur 15.1: Krigsskolens kvalitetshjul Aug-okt 3. kvartal Mai-juli 2. kvartal - SPG vår - shb - Evaluering vår - Kompetanse-check - Kvalitetsforum STUDIEHÅNDBOK 65

66 Ledelse og landmakt 17. Studiemiljøet, studentorganisasjoner og -aktiviteter Krigsskolen har et aktivt kadettmiljø med Kadettsamfundet som en sentral aktør i mye av det som skjer utenom undervisningen. Sammen med det Oslo har å by på av fritidsaktiviteter, er dette med på å gi utdanningstiden positive opplevelser og godt samhold. Dette er også tett knyttet til etableringen og opprettholdelsen av avdelingskulturen ved Krigsskolen. Kadettsamfundet Kadettsamfundet er kadettenes egen interesseorganisasjon der alle kadetter automatisk er medlemmer. Kadettsamfundet vil gi alle ved høyskolen et sosialt, kulturelt og aktivt tilbud. Kadettsamfundet arbeider aktivt med å integrere og inkludere kadettene i det sivile studentmiljøet i Oslo og har inngått en samarbeidsavtale med Det Norske Studentersamfund. Styret i Kadettsamfundet velges av generalforsamlingen med virketid på ett år. Generalforsamlingen avholdes normalt i februar/mars, og alle kadetter har møteplikt og stemmerett. Styret i Kadettsamfundet er det organ som ivaretar kadettenes interesser, og koordinerer og støtter undergruppene i Kadettsamfundet. Styret er ansvarlig for å planlegge aktiviteter i regi av Kadettsamfundet slik at flest mulig skal få et tilbud som ivaretar deres interesser. Faste styreverv i Kadettsamfundet er president, visepresident, sekretær, økonomiansvarlig, arrangementssjef, PR-sjef, formann i ILKS, redaktør for Forposten, sjef i Sikkerhetspolitisk Utvalg (SPU) og sjef Löwelurken (kadettenes turarrangør). Kadettsamfundet ivaretar viktige kultur- og fritidsbehov for medlemmene og deres familier, og arbeider for å utvikle et godt sosialt forhold kadetter imellom, også på tvers av avdelingene. Et viktig ledd i dette er de sosiale arrangementene. Ut over de årlig fastsatte tilstelningene ved Krigsskolen er det opp til arrangementssjefen i samarbeid med styret å planlegge og gjennomføre arrangementer. Dette kan være temafester, quizkvelder og andre festligheter. Kadettene kan også selv ta initiativ til arrangementer, og Kadettsamfundet kan i slike tilfeller støtte både praktisk og økonomisk. Kadettsamfundet jobber for den enkelte kadett og trenger aktiv innsats fra hver av dere. Med din innsats blir Samfundet et engasjerende forum til hverdag og fest! Ønsker du å vite mer om hva som skjer i Kadettsamfundet, gå inn på Forposten Forposten er Krigsskolens egen kadettavis som normalt kommer ut fire ganger i året. Avisen er i hovedsak basert på innlegg fra kadetter og ansatte ved Krigsskolen. Er du interessert i å skrive artikler eller leserinnlegg, redigere eller ta bilder, er Forposten stedet. Aktiviteter på KS blir referert og/eller kommentert i Forposten. Det gjelder både temaer av faglig karakter og annet stoff om skolen. Avisen sendes ut til alle norske hæravdelinger i inn- og utland, Krigsskolens venner, LKSK og SKSK. 66 KRIGSSKOLEN

67 Idrettslaget Krigsskolen (ILKS) ILKS har en mengde undergrupper for forskjellige idrettsgrener. Av de aktivitetene som er mest populære, kan vi nevne fotball, innebandy, ishockey, volleyball, fallskjermhopping og kampsport. I tillegg til organisert trening for de ulike grener deltar også ILKS i bedriftsserier og kadettmesterskap. NAKA og NOKA er de store høydepunktene. De arrangeres på rundgang i henholdsvis Norge og Norden. Krigsskolen har lange og gode tradisjoner med mange seirer både individuelt og sammenlagt. ILKS håper at nettopp du kan bidra til at Krigsskolen henter hjem nye triumfer og trofeer. Faste kadettaktiviteter Kadettene får oppdrag og prosjekter som skal løses, og de pålegges å gjennomføre og delta på faste arrangementer og aktiviteter. I tillegg til aktiviteter som er nevnt foran, kommer takt- og tonekurs, daghavendevakter og spesielle arrangementer både av uformell og formell karakter som kadettene får ansvar for å gjennomføre. Hensikten er å bidra til å utvikle trygghet i kadettenes opptreden som offiser i uformelle og formelle sammenhenger. STUDIEHÅNDBOK 67

68 Ledelse og landmakt 18. Forkortelser Krigsskolen (KS) Krigsskolen Operativ (KSO) Krigsskolen Ingeniør (KSIng) Krigsskolens Grunnleggende offiserskurs (KS GOK) Studiehåndbok (SHB) Skikkethet som militær leder (SML) Grunnleggende offisersutdanning (GOU) Stående ordre for Krigsskolen (SOKS) Reglement for utdanning i Forsvaret (RUF) Leder- og lederskapsutvikling (LLU) Profesjonsgrunnlaget (Prof) Militær trening (MT) Ledelse av operasjoner (LaOp) Virksomhetsledelse (VL) Utdanningsledelse (UtdLed) Faggruppe for militærteknologi og ingeniørfag (MI) Faggruppe for militært lederskap og taktikk (MLT) Faggruppe for militærteori, jus, internasjonale relasjoner og kommunikasjon (MJIRK) Faggruppe for militær trening, utdanningsledelse og virksomhetsledelse (MTUV) Militær idrett og trening (MIT) Skyting, våpen og stridsteknikk (SVS) Forskning og utvikling (FoU) 68 KRIGSSKOLEN

69 Taktisk øvelse uten tropp (TØUT) Taktisk ledertrener (TLT) Forsvarets Fellesoperative Doktrine (FFOD) 19. Sentrale grunnlagsdokumenter Dokumentene nedenfor (eller nyere versjon) er de viktigste grunnlagsdokumentene som utdanningen bygger på. De fleste dokumentene ligger på Internett eller på Forsvarets intranett. Ellers kan de skaffes på Krigsskolen. Forsvarets fellesoperative doktrine, 2007, 2014 Forsvarets doktrine for landoperasjoner, 2004 Forsvarets verdigrunnlag, 2004 Forsvarets personellhåndbok, del B, 2016 Statens personalhåndbok Fredsregulativet (FR) del II Grunnlag militært lederskap, FIL, juni 2005 Hærens utdannings- og treningsreglement (HUT), 2007 GIHs produksjonsplan, utkommer årlig Lov om behandlingsmåten i forvaltningssaker (forvaltningsloven) Lov av 1. april 2005 nr. 15 om universiteter og høyskoler med revisjoner senest pr Forskrift av nr om delvis innlemming av Forsvarets høyskoler under lov av 1. april 2005 nr. 15 om universiteter og høyskoler (UH-loven) Forskrift av nr om grader og yrkesutdanninger, beskyttet tittel og normert studietid ved universiteter og høyskoler Forskrift om krav til bachelorgrad ved Krigsskolen av 28. juni 2006 nr. 783 Forskrift av 1. februar 2010 om kvalitetssikring og kvalitetsutvikling i høyere utdanning og fagskoleutdanning Forskrift om tilsyn med utdanningskvaliteten i høyere utdanning (studietilsynsforskriften), av 28.feb Forskrift om studier og eksamen ved Krigsskolen, Rammeplanen for krigsskoleutdanningen, mars 2005 STUDIEHÅNDBOK 69

70 Ledelse og landmakt Reglement for utdanning i Forsvaret, 2015 (RUF) Krigskolens Reglement for eksamen (SOKS 703) Konsept for Offisersutvikling, Krigsskolen 2015 Krigsskolens program for lederutvikling, 2009 (PLU) 20. Adresser Privat post til kadetter og ansatte Egen adresse Privat post til kadetter som bor inne i Linderud leir Navn c/o Krigsskolen Postboks 42 Linderud 0517 OSLO Tjenestepost til Krigsskolen Krigsskolen Postboks 800 Postmottak 2617 LILLEHAMMER Besøksadresse Krigsskolen Utfartsveien OSLO Telefon: KRIGSSKOLEN

71 Telefaks: E-post Internettadresse STUDIEHÅNDBOK 71

72 72 KRIGSSKOLEN