Skognærings- og miljøvirkemidler i landbruket Rapport for 2010 og aktiviteter i 2011

Transkript

1 Skognærings- og miljøvirkemidler i landbruket Rapport for 2010 og aktiviteter i 2011 Møteleder: Jon Randby Program Regionalt miljøprogram RMP 09:00 11:00 Tilskuddsforvaltning 2010 Hilde, Bente, Jon Tilslutning og forbruk av midler fordelt på kommuner og tiltak Forslag til endringer for :00 11:30 Vanndirektivet - oppdatering om status i arbeidet Hilde 11:30 12:15 Lunsj Nærings- og miljøtiltak i skogbruket (NMSK) og Spesielle miljøtiltak i jordbruket (SMIL) 12:15 13:00 Tilskuddsforvaltning 2010 Ellen, Knut Ivar, Forbruk av midler fordelt på kommuner og tiltak Hilde 13:00 14:30 Tilskuddsforvaltning 2011 Tildelingsbrev, prioriteringer av tiltak og områder Behandling av søknader og rutiner for utbetaling Ulike tiltak, bekkeforvaltning m.m. 14:30 Avslutning Ellen, Knut Ivar, Hilde,Toril, Bente, Christian

2 Regionalt miljøprogram for landbruket i Vestfold

3 Sammendrag Tilskudd forurensningstiltak Tilskudd kulturlandskapstiltak Sum Andel kulturlandskapstiltak 6,8 % 11,4 % 10,9 % 12,5 % 13,3 %

4 Arealer av tiltak mot forurensning Sum godkjent areal År Tiltakskode Stubb liten erosjon Stubb middels erosjon Stubb stor erosjon Stubb svært stor erosjon Gras siste høsteår liten erosjon Gras siste høsteår middels erosjon Gras stor erosjon Gras svært stor erosjon Lett høstharving Direktesådd høstkorn Høstkorn etter lett høstharving Flerårige grassoner, meter Fangvekster korn Fangvekster tidligkultur Fangdammer Ugrasharving Samlet areal åker i stubb Gras siste høsteår, liten og middels erosjon Sum Endring fra året før 7 % 5 % 0 % 4 % -3 %

5 Arealer av tiltak mot forurensning Sum godkjent areal År Tiltakskode Stubb liten erosjon Stubb middels erosjon Stubb stor erosjon Stubb svært stor erosjon Gras siste høsteår liten erosjon Gras siste høsteår middels erosjon Gras stor erosjon Gras svært stor erosjon Lett høstharving Direktesådd høstkorn Høstkorn etter lett høstharving Flerårige grassoner, meter Fangvekster korn Fangvekster tidligkultur Fangdammer Ugrasharving Samlet areal åker i stubb Gras siste høsteår, liten og middels erosjon Sum Endring fra året før 13 % -2 % 1 % -11 % 7 % -7 % 2 % 20 % -12 % -1 % -3 % -5 % 7 % 5 % 0 % 4 % -3 %

6 Tilskudd til tiltak innen kulturlandskap Sum godkjent År Tiltakskode Ferdsel, stier og turveier Kulturminner og kulturmiljøer Verdifulle og særegne elementer Vegetasjonssoner og gårdsdammer Verdifull kulturmark og biologisk mangfold Innmarksbeite Storfe i skjærgården, antall dyr Hest i skjærgården, antall dyr Småfe i skjærgården, antall dyr Ferdsel, stier og turveier (omregnet til m)

7 Sum godkjent Endelig Tilskudd Tiltakskode Totalt sats kr Stubb liten erosjon Stubb middels erosjon Stubb stor erosjon Stubb svært stor erosjon Gras siste høsteår liten erosjon Gras siste høsteår middels erosjon Gras stor erosjon Gras svært stor erosjon Direktesådd høstkorn Høstkorn etter lett harving Fangvekster korn Fangvekster tidligkultur Flerårige grassoner, meter Fangdammer Ugrasharving Storfe i skjærgården Hest i skjærgården Småfe i skjærgården Ferdsel, stier og turveier Kulturminner og kulturmiljøer Verdifulle og særegne elementer Vegetasjonssoner og gårdsdammer Verdifull kulturmark og biologisk mangfold Innmarksbeite Sum Tilskudd RMP 2010

8 Kommunevis forbruk av RMP-midler 2010 Forurensning Kulturlandskap Sum Horten Holmestrand Tønsberg Sandefjord Larvik Svelvik Sande Hof Re Andebu Stokke Nøtterøy Tjøme Lardal Vestfold

9 Tilskuddsordninger i regionalt miljøprogram (RMP) Tiltak mot forurensning Foto: Simen Gjerseth Foto: BIOFORSK

10 Åker i stubb Vilkår: Tilskudd kan gis til korn, oljevekster, erter, åkerbønner, grønngjødsling og grønnfôrvekster sådd med liten radavstand og der en bare høster overjordiske deler. Arealet skal ikke jordarbeides før 1. mars året etter høsting av hovedveksten Det er tillatt å sprøyte mot ugras om høsten (ikke i fangvekster). Det gis ikke tilskudd til arealer med grasgjenlegg. Miljøplan trinn 1 kartfesting. Endelige satser 2010: Erosjonsrisikoklasser Kr/dekar Liten erosjonsrisiko 40 Middels erosjonsrisiko 60 Stor erosjonsrisiko 160 Svært stor erosjonsrisiko 280 Foto: JORDFORSK

11 Fulldyrka grasarealer Vilkår: Tilskudd kan gis til flerårig eng på fulldyrka arealer klassifisert som stor og svært stor erosjon i alle høsteårene (ikke i gjenleggsåret). Tilskudd kan gis til alle fulldyrka grasarealer siste høsteår før avslutning/omlegging av enga. Det skal ikke jordarbeides før 1. mars året etter. Det er tillatt å sprøyte ned graset om høsten. Miljøplan trinn 1 kartfesting. Endelige satser 2010: Erosjonsklasser Kr/dekar Liten erosjon 40 Middels erosjon 60 Stor erosjon 160 Svært stor erosjon 280 Foto: BIOFORSK

12 Direktesådd høstkorn Vilkår: Ordningen gjelder for høstkorn og høstoljevekster som sås i stubbåker med direktesåmaskin uten forutgående jordarbeiding Det er ikke tillatt med jordarbeiding i forbindelse med såingen Miljøplan trinn 1 - kartfesting. Endelig sats 2010: Kr 90 pr dekar Foto: Felleskjøpet Foto: T. O. Stormoen

13 Høstkorn sådd etter lett harving Vilkår: Ordningen gjelder for høstkorn og høstoljevekster som sås i stubbåker etter kun lett harving Det skal være minimum 25 % halmdekking etter såing Miljøplan trinn 1 - kartfesting. Endelig sats 2010: Kr 40 pr dekar

14 Fangvekster i korn Vilkår: Ordningen gjelder for såing av fangvekster i korn, oljevekster, erter og åkerbønner. Fangveksten må være så godt etablert at den dekker jordoverflaten tidlig på høsten. Fangveksten skal ikke pløyes, jordarbeides eller sprøytes om høsten (ikke før 1. mars året etter) og heller ikke gjødsles etter normalt gjødslingstidspunkt for hovedveksten. Det vil derfor normalt bli utbetalt tilskudd til åker i stubb i tillegg til tilskuddet for fangvekster. Det skal være maksimalt 15 % kløver og andre belgvekster i frøblandingen for at den kan godkjennes som fangvekst. Fangveksten må være en annen art enn hovedveksten og kan ikke være hovedvekst året etter. Fangvekster kan høstes ved slått eller beiting. Kjøreskader og for hardt beitetrykk må unngås. Miljøplan trinn 1 - kartfesting. Endelig sats 2010: Kr 90 pr dekar Foto: Berit Nordby

15 Fangvekster etter tidligkulturer Vilkår: Ordningen gjelder for såing av fangvekster etter tidligkulturer. Fangveksten må være sådd før 1. august. Fangveksten må være så godt etablert at den dekker jordoverflaten tidlig på høsten. Fangveksten skal ikke pløyes eller jordarbeides før 1. november. Fangveksten kan sprøytes ned etter 20. oktober. Fangveksten skal ikke gjødsles. Fangveksten kan ikke være hovedvekst året etter. Fangvekster kan høstes ved slått eller beiting. Kjøreskader og for hardt beitetrykk må unngås. Miljøplan trinn 1 - kartfesting. Endelig sats 2010: Kr 250 pr dekar

16 Flerårige erosjonsforebyggende grassoner i åpen åker Vilkår: Tilskudd gis for varig grasdekke som er minimum 5 m breit - i forsenkninger og i striper på tvers av fallet inne på jordet. Tilskudd gis for varig grasdekke som er minimum 5 m breit - i nedkant av åpen åker mot grøft, bekk, elv eller sjø. Bredden beregnes fra jordekanten. Tilskuddet gis for lengden av grassonen (antall meter). Tilskuddet kan også gis i gjenleggsåret forutsatt at grassonen er planlagt å være varig, er sådd om våren og har god erosjonsforbyggende virkning i gjenleggsåret. Arealet jordarbeides kun ved fornying av grasdekket. Nedsprøyting eller jordarbeiding er ikke tillatt før 1. mars året etter. Grassonen kan høstes ved slått eller beiting, forutsatt at dette ikke medfører dårligere effekt på grunn av kjøreskader eller betydelige skader etter hard beiting og tråkk. Det tillates ikke at grassonen vokser til med stort ugras som burot og tistel og kratt og trær. Det gis ikke tilskudd til åker i stubb og fangvekster for arealet i grassonen Areal- og kulturlandskapstilskudd (AK-tilskudd) kan gis hvis grassonen høstes eller beites. Kravene til AK-tilskudd må være oppfylt. Ellers gis ikke AK-tilskudd. Det gis ikke tilskudd til flerårige grassoner i år der det er gras ellers på jordet. Miljøplan trinn 1 kartfesting. Endelig sats 2010: Kr 7 pr meter Foto: Lillian Øygarden, BIOFORSK

17 Vedlikehold av fangdammer Det er anlagt en rekke fangdammer for å fange opp jordavrenning fra jordene. En del gårdsdammer og vanningsdammer fungerer også som fangdam. Fangdammene krever skjøtsel og tømming hvert år. Tilskudd kan gis til å vedlikeholde fangdammer. Vilkår: Årlig tilskudd gis til vannspeilet (samlet areal av sedimentasjonskammer og våtmarksfilter). Tilskudd kan også gis i år uten vedlikehold forutsatt at planen følges og fangdammen fungerer. For gårdsdammer og vanningsdammer beregnes tilskuddsberettiget vannspeil ut fra fangdameffekt. Kommunen skal beregne arealet i slike tilfeller. Miljøplan trinn 1 kartfesting Miljøplan trinn 2 beskrivelse av vedlikehold (plan over flere år) Endelig sats 2010: Kr 1000 pr dekar vannspeil Foto: JORDFORSK

18 Ugrasharving Vilkår: Minst en gangs ugrasharving, radrensing eller flamming etter såing/planting i korn og andre kulturer Det skal ikke benyttes kjemiske ugrasmidler på arealet mellom såing/planting og høsting Arealer som mottar omleggingstilskudd eller arealtilskudd for økologisk drift, er ikke tilskuddsberettiget Tilskuddet gis ikke til høstsådde vekster Miljøplan trinn 1 - kartfesting Miljøplan trinn 2 rapportering av tiltaket (skifte, dato, type harv/redskap og hvem som har utført jobben). Endelig sats 2010: Kr 80 pr dekar Foto: Felleskjøpet

19 Tilskuddsordninger i regionalt miljøprogram (RMP) Kulturlandskap Foto: Simen Gjerseth Foto: BIOFORSK

20 Dyr på beite på øyer i skjærgården Miljøplan trinn 1 (kartfesting) og trinn 2 (flerårig skjøtselsplan) Beiting minimum 8 uker før 15. september eller i samsvar med godkjent skjøtselsplan Tilskuddsordningen gjelder øyer i skjærgården uten fastlandsforbindelse. Antall dyr må være tilpasset arealet. Tråkkskader skal unngås og det skal tilstrebes jevn beiting. Beiteområdet skal være inngjerdet eller ha en naturlig avgrensning. Det skal foreligge skriftlig avtale ved innleie av beitedyr. Endelige satser 2010: Kr 550 pr storfe og hest i skjærgården Kr 300 pr småfe i skjærgården Foto: Simen Gjerseth

21 Ferdsel, stier og turveier Vilkår Miljøplan trinn 1 (kartfesting) og trinn 2 (flerårig skjøtselsplan) Stien/turveien skal kunne avmerkes på turkart eller kommunale plankart/temakart og være åpen for almen ferdsel. Stien skal knyttes opp mot eksisterende stieller veinett. Stien skal slås og holdes ryddig for søppel. Endelig sats 2010: Kr 20 pr meter Foto: Simen Gjerseth

22 Kulturminner og kulturmiljøer Vilkår: Miljøplan trinn 1 (kartfesting) og trinn 2 (flerårig skjøtselsplan) Skjøtsel skal skje etter antikvariske prinsipper i samarbeid med kulturminnemyndigheten Kulturminnet skal være tilgjengelig for allmennheten Kulturminnet skal holdes ryddig, søppel og uønsket vegetasjon skal ryddes Foto: Simen Gjerseth Endelig sats 2010: Kr 900 pr dekar

23 Skjøtsel av verdifulle og særegne elementer i Vestfoldlandskapet Formål: Bevare elementer som alleer, trær, åkerholmer og steingjerder. Bakgrunn: Linje- og punktelementer er med på å sette preg på jordbrukslandskapet og er viktige for Vestfolds særpreg. Elementene kan også være viktige for biologisk mangfold. Tilskudd gis til rydding, slått og skjøtsel. Vilkår: Miljøplan trinn 1 (kartfesting) og trinn 2 (flerårig skjøtselsplan) Det skal ikke gjødsles eller sprøytes ved eller på disse elementene. Trær kan beskjæres, men ikke fjernes uten at det er en del av skjøtselsplanen for objektet eller området. Kommuner godkjenner arealer og objekter Endelig sats 2010: Kr 450 pr dekar

24 Vegetasjonssoner og gårdsdammer Vilkår: Miljøplan trinn 1 (kartfesting) og trinn 2 (flerårig skjøtselsplan) Tilskudd gis til skjøtsel av gårdsdammer og kantsoner rundt gårdsdammer og fangdammer. Tilskudd til skjøtsel av kantsone mellom dyrka mark og sjøørretbekker. Ta kontakt med kommunen. Endelig sats 2010: Kr 450 pr dekar

25 Verdifull kulturmark og areal med verdifullt biologisk mangfold og innmarksbeite Vilkår: Miljøplan trinn 1 (kartfesting) og trinn 2 (flerårig skjøtselsplan). Trinn 2 kreves ikke for innmarksbeite. Arealene skal ikke gjødsles eller behandles med kjemiske plantevernmidler med mindre det inngår som en del av en godkjent skjøtselsplan. Innmarksbeite kan gjødsles Kommunen godkjenner arealer Arealer klassifisert som innmarksbeite kan ikke tildeles tilskudd for verdifull kulturmark. Foto: Simen Gjerseth Endelige satser 2010: Verdifull kulturmark - Kr 370 pr dekar Innmarksbeite - Kr 100 pr dekar

26

27 Saksbehandling: Informasjon om RMP-tilskudd Søknadsfrist 12. oktober (tid til saksbehandling) Trekk for levering etter søknadsfristen Avkryssing av miljøplan 1 og 2 Reaksjon ved regelbrudd

28 Forurensningsregnskap for Vestfold 2010

29

30 Flateavrenning ved høstpløying i Vestfold i følge erosjonsrisikokartene til Skog og landskap Svært stor erosjonsrisiko 4 % Liten erosjonsrisiko 5 % Stor erosjonsrisiko 11 % Liten erosjonsrisiko 31 % Svært stor erosjonsrisiko 21 % Middels erosjonsrisiko 54 % Stor erosjonsrisiko 34 % Middels erosjonsrisiko 40 % Andel dyrka jord Andel avrenning hvis alt høstpløyes Andel av dyrka Gj.snitt erosjon Forholdstall Erosjonsklasse jorda kg/daa/år klasse 1 Liten erosjonsrisiko 31 % 25 1 Middels erosjonsrisiko 54 % Stor erosjonsrisiko 11 % Svært stor erosjonsrisiko 4 %

31 Effekt av tiltak jordtap i forhold til høstpløying Permanent beite/eng Golfbane/miljørettet omlegging Frøeng Flerårig eng Stubb med fangvekster Stubb med gjenlegg Direktesådd vårkorn Vårharving Vårpløying Direktesådd høstkorn Beite med tråkkskader Lett høstharving Tung høstharving Høstkorn med pløying Grønnsaker Høstpløying Kilde: UMB og Bioforsk 0 % 10 % 20 % 30 % 40 % 50 % 60 % 70 % 80 % 90 % 100 %

32 Beregnet flateerosjon i Vestfold % Kilde: GIS avrenning tonn jordtap pr år % 38 % Modellverktøy utviklet av Bioforsk % Svært stor erosjonsrisiko 4 % 0 Alt høstpløyd Dagens drift Hele klasse 3 og 4 i stubb Hele klasse 2, 3 og 4 i stubb Stor erosjonsrisiko 11 % Liten erosjonsrisiko 31 % Middels erosjonsrisiko 54 %

33 Nærings- og miljøvirkemidler i landbruket - forbruk 2010 SMIL NMSK Sum Rest fra Tildeling SLF Inndratt Disponibelt Innvilget Rest til

34 Nærings- og miljøtiltak i skogbruket (NMSK) - forbruk 2010 Kommune Horten Holmestrand Tønsberg Sandefjord Larvik Svelvik Sande Hof Re Andebu Stokke Nøtterøy Tjøme Lardal Sum NMSK Skogkultur Miljøtiltak Tynning Andre tiltak

35 Tilskudd skogkultur 2010 fordelt etter hovedkode Kommune Grøfterens Markberedning Plantekjøp Ungskogpleie Kunstig kvisting Meter Tilskudd Dekar Tilskudd Antall Tilskudd Areal Tilskudd Areal Tilskudd Hof Holmestrand Andebu Horten Lardal Larvik Nøtterøy Re Sande Sandefjord Stokke Svelvik Tjøme Tønsberg Sum

36 Bevilgninger og utbetalinger av tilskudd til opprusting og nybygging av skogsveier/broer 2010 KOMMUNE INNGÅENDE KRAV BEVILGET INNTRUKKET UTBETALT UTGÅENDE ANSVAR Holmestrand Larvik Sande Hof Re Andebu Stokke VESTFOLD

37 Spesielle miljøtiltak i landbruket (SMIL) - forbruk 2010 Kommune Horten Holmestrand Tønsberg Sandefjord Larvik Svelvik Sande Hof Re Andebu Stokke Nøtterøy Tjøme Lardal Ikke fordelt Vestfold Andel Tildelt Sum Forbruk 2010 Forurensing % Kulturlandskap %

38 Tildeling av midler fra Statens landbruksforvaltning: Tiltak Spesielle miljøtiltak i jordbruket SMIL Nærings- og miljøtiltak i skogbruk NMSK Skogbruksplanlegging m/miljøregistreringer Vegbygging og drift med taubane med mer Sum

39 Tildeling av midler til kommunene 2011 Kommune Horten Holmestrand Tønsberg Sandefjord Larvik Svelvik Sande Hof Re Andebu Stokke Nøtterøy Tjøme Lardal Ikke fordelt Sum NMSK SMIL