Tilskudd til regionale miljøtiltak for jordbruket i Østfold. Regionalt miljøprogram Veiledning og forskrift Søknadsfrist 1.

Transkript

1 Ikke bruk mer fosfor enn det plantene trenger! Redusert fosfor-gjødsling er en vinn-vinn situasjon for både bonden og vassdraget. Velg gjødselslag med riktig fosforinnhold. Les mer på side 4. Tilskudd til regionale miljøtiltak 2010 for jordbruket i Østfold Regionalt miljøprogram Veiledning og forskrift Søknadsfrist 1. oktober

2 Rett miljøtiltak på rett sted! Dette heftet gir informasjon og veiledning om støtteordninger som reguleres av «Forskrift om tilskudd til regionale miljøtiltak i jordbruket, Østfold». I tillegg finner du informasjon om forskriftfestede miljøkrav i sårbare vassdrag. Regionalt miljøprogram for Østfold er utarbeidet i et samarbeid mellom kommunene, fylkeskommunen, næringsorganisasjonene og Fylkesmannen. Regionalt miljøprogram består av to deler: Regionale miljøtilskudd: økonomisk tilskudd til tiltak mot forurensing og til å bevare verdier i landbrukets kulturlandskap. Regionale miljøkrav i sårbare vassdrag Mange av vassdragene i Østfold er preget av forurensing, og kulturlandskapet vårt gror igjen. Det er viktig at du som bonde tenker gjennom hvilke tiltak du kan bidra med på din gård for å gjøre noe med dette. Ulike tiltak passer i ulike produksjoner og områder, og i miljøprogrammet vil de aller fleste finne tiltak som er aktuelle å gjennomføre på sine arealer. Ved å gjennomføre rett miljøtiltak på rett sted, vil landbruket bidra til renere vassdrag og til å vedlikeholde et åpent kulturlandskap med biologisk mangfold og fornminner. Morsa, Haldenvassdraget og Isesjø er prioriterte vassdragsområder. Det gjelder strengere krav til jordarbeiding i disse områdene (forskrift om regionale miljøkrav), og tilskuddssatsene for noen av ordningene er høyere i de prioriterte områdene. Dette heftet gir informasjon og veiledning om tilskuddsordninger som reguleres av «Forskrift om tilskudd til regionale miljøtiltak i jordbruket, Østfold». Ta kontakt med landbruksforvaltningen i kommunen eller Fylkesmannen ved spørsmål. Satsene som er oppgitt er foreløpige/veiledende og avhenger av oppslutningen om de ulike tiltakene. Tiltakene må være tegnet inn på kart, og kartet skal legges ved søknaden. Tilskuddene gis for areal/dyr foretaket disponerer 31. juli. Lykke til med årets miljøinnsats! 2

3 Gjødselplanlegging og redusert P-gjødsling Miljøtiltak Et viktig tiltak for å redusere avrenning av næringsstoffer til vassdragene våre er å unngå unødig gjødsling med fosfor. I tillegg til at fosfor kan føre til forurensing og algevekst i vann, er fosfor en begrenset ressurs som ikke er fornybar og som derfor ikke bør sløses med. Gjødselplanlegging All vekst er avhengig av tilgang på næringsstoffer. Gjødselplanlegging er en systematisk gjennomgang av behovet for den enkelte jordbruksvekst på hvert enkelt skifte på gården. Når behovet for næring skal beregnes tas det hensyn til jordas innhold av næringsstoffer og hvor stor avling som kan forventes på det enkelte sted. Formålet med gjødselplanlegging er å tilpasse gjødslingen til de ulike vekstenes næringsbehov på det enkelte skifte hvert år, for å oppnå gode avlinger med høy kvalitet. Samtidig skal overskuddet av næringsstoffer i systemet minimeres. Næringsstoffer som ikke blir utnyttet av plantene i løpet av vekstsesongen kan gå tapt. Spesielt tap av N og P har uheldige konsekvenser for miljøet. Det er også penger rett ut, når det gjødsles mer enn plantene trenger. P-gjødsling I flere år har Bioforsk utført feltforsøk på mange ulike steder og jordtyper. På grunnlag av disse forsøkene er normtallene for P-gjødsling justert ned. Det har nemlig vist seg at det er mulig å oppnå samme kvalitet og mengde på avlingene, med mindre fosforgjødsel enn det som tidligere har vært anbefalt. Grunnen til dette er at man nå i sterkere grad enn tidligere tar hensyn til at jorda selv bidrar med fosfor til plantene. Fordi det stort sett har blitt gjødslet med rikelig fosfor gjennom mange år er fosforinnholdet (som måles i P- AL) i jorda jevnt over høyt. håper man å se en tydelig nedgang i P-AL-verdiene på skifter der P_AL nivået er høyt. Nye gjødslingsnormer til korn, oljevekster og gras Det er ønskelig å regulere jordas fosforinnhold mot P-AL 5-7. Dette nivået anses som optimalt i forhold til både plantedyrking og miljø. Ved P-AL 5-7 anbefales det å tilføre samme mengde fosfor som fjernes med avling, det vil si balansegjødsling. For 500 kg høsthvete utgjør dette 1,75 kg P/daa. Ved P-AL lavere enn 5 anbefales det å gjødsles med noe mer fosfor enn det som fjernes med avling. Ved P-AL høyere enn 7 anbefales det å redusere fosforgjødsling ytterligere. For arealer som har fosforstatus med P-AL 14 og enda høyere, er det ikke nødvendig å tilføre fosfor i det hele tatt for gras og korn. Har du P-AL status over 5 skal du velge gjødsel med lavere innhold av fosfor. Når P-AL tallet i jorda er over 14 skal det ikke gjødsles med fosfor i det hele tatt. I noen særlig sårbare vassdrag er det aktuelt å redusere fosforbruken enda mer. Vestre Vansjø I områdene rundt vestre Vansjø jobbes det for å redusere fosforstatusen i jorda. Her er det de tre siste årene brukt 50 % av balansegjødsling når P-AL er mellom Når P-AL er over 10 gjødsles det ikke med fosfor til korn og gras. Det ser ut til at dette tiltaket kan gi god effekt på vassdraget, uten at det er registrert tap i avlingsmengde og kvalitet. Fosforfri gjødsel (foto Geir Hansen) Jordas fosforstatus har stor betydning for risikoen for fosfortap. All erosjonsutsatt jord er en potensiell kilde for fosfortap, og risikoen for forurensing øker med økende fosforinnhold i jorda. Av hensyn til miljøet er det viktig å redusere jordas innhold av fosfor. På sikt Husdyrgjødsel Fosforinnholdet i husdyrgjødsel varierer mye. For en mer nøyaktig gjødsling bør det derfor gjennomføres analyser av gjødsla. Generelt er gjødsel fra dyr som fóres med mye kraftfór rikt på fosfor. Dersom husdyrgjødsel doseres ut fra plantenes nitrogenbehov i stedet for fosforbehov vil det føre til for høy tilførsel av fosfor. (Kilde: Når det gjelder gjødsling med nitrogen lager Bioforsk hvert år nitrogenprognoser og gir en anbefaling i forhold til gjødsling. 3

4 Rett miljøtiltak på rett sted! Regionale miljøtilskudd Regionale miljøtilskudd er årlige tilskudd og gis til gjennomføring av tiltak for å redusere forurensning og fremme verdiene i kulturlandskapet. Det kan søkes tilskudd til drift av arealer og/eller til beitedyr innenfor rammen av hver enkelt tilskuddsordning som er omtalt i denne veilederen. Tilskuddene er betaling for et utført skjøtselsarbeid i kulturlandskapet eller en erstatning for økt risiko eller lavere avling. Tilskudd utbetales ikke fordi man har verdier på sin gård, men for utført skjøtsel! Mer informasjon om forvaltning av tilskuddsordningene i Regionalt miljøprogram finner du i Rundskriv fra Fylkesmannen på samme nettside. Søknadsskjema sendes i posten til alle som er berettiget produksjonstilskudd, og kan også lastes ned fra Fylkesmannens hjemmesider. Søknaden sendes kommunen der foretakets driftssenter ligger. Søknadsfrist: 1. oktober. Andre miljøtilskudd Kommunene forvalter tilskuddsordningene Spesielle miljøtiltak i jordbruket (SMIL) og Nærings- og miljøtiltak i skogbruket (NMSK). Investeringer i miljøtiltak som går ut over vanlig drift/skjøtsel av arealer og områder, og som ikke omfattes av de regionale tilskuddsordningene, henvises til SMIL og NMSK. Ta kontakt med kommunen for mer informasjon. For tilskudd til drift av beitelag vil beitelagene få tilsendt eget søknadsskjema når søknadsfristen nærmer seg. Søknadsfrist: 1. november. Trekk ved for sent levert søknad Dersom søknaden leveres etter fristen blir det foretatt en reduksjon i tilskuddet med kr 200 pr foretak og virkedag etter fristens utløp. Søknader som leveres 30 dager eller mer etter fristen avvises. Det kan i spesielle tilfeller gis dispensasjon fra søknadsfristen. Hvem kan søke tilskudd Foretak som er berettiget produksjonstilskudd og godkjente beitelag kan søke om tilskudd. Det er den som disponerer arealet/dyra pr som har rett på tilskuddet. Tilskudd utbetales til det foretak eller beitelag som har søkt. Utbetaling skjer fra Statens Landbruksforvaltning i februar/mars Beregnet tilskudd mindre enn kr 300,- blir ikke utbetalt. Kontonummer må oppgis i søknaden. Areal i annet fylke Hvis et foretak ønsker å søke regionale miljøtilskudd på et areal som ligger i et annet fylke gjelder Regionalt miljøprogram for det fylket arealet ligger i. Ta kontakt med landbruksforvaltningen i din kommune, eller det aktuelle fylkets hjemmeside: Leiejord Mange foretak omfatter leiejord. Ved endringer i jordleieavtaler for arealer det søkes tilskudd til, plikter søker å underrette eier og ny leier om det er gitt miljøtilskudd til arealet, og hvilke følger dette har for driften av arealet. Kart og miljøplan - et vilkår for tildeling av tilskudd Kart over omsøkt areal skal sendes inn sammen med søknaden. Hvis kart mangler eller er ufullstendig kan kommunen avvise søknaden. Kart finner du på Skog og landskap sin nettside: Søknad og søknadsfrist Søknadsskjema som følger veilederen skal benyttes. Flere skjemaer kan fås i kommunen eller lastes ned fra miljøprogrammets nettside: Miljøplan er et viktig verktøy for deg som søker, når tiltak skal planlegges og dokumenteres. Miljøplan trinn 1 med kartfesting av areal det søkes på er obligatorisk for alle tiltak. Kopi av kartet skal følge som vedlegg til søknaden, mens miljøplanen beholdes av søker og fremvises ved evt. kontroll. 4

5 Oversikt over regionale tilskuddsordninger i 2010 ORDNING 2010 Merknader Forurensning Arealer som ikke jordarbeides om høsten Grønnfôr med gjenlegg er berettiget tilskudd Direktesådd høstkorn Lett høstharving til vårkorn og høstkorn Fangvekster Gras på erosjonsutsatte og flomutsatte arealer Grasdekte vannveier Grasdekte buffersoner Grasdekte vannveier skal være tilsådd og være permanente for å gi best beskyttelse mot erosjon. Dvs. at de som anlegges i år skal ligge i 5 år. Skal være minimum 6 meter brede (det gis dobbelt tilskudd til dobbelt bredde i utvalgte vassdrag). Tilskudd gis pr lengdemeter. Ugrasharving Skjøtsel av areal med miljøtiltak (miljøareal/fangdam/kumdam) Kulturlandskap Drift av beitelag Ugjødslet innmarksbeite Verdifull beitemark Dyr på holmebeite Gjelder ikke ferdselsårer Det er lagt inn generelle definisjoner av begreper for alle kulturlandskapsordningene under kulturlandskap Eget søknadsskjema og frist 1. november Det kan kun søkes tilskudd til en av de tre ordningene på samme areal Bevaringsverdige husdyrraser Verdifull slåttemark Særegne elementer i landskapet Gjelder dammer, åkerholmer, alléer, styvingstrær og steingjerder. Årlig vedlikehold av ferdselsårer i landbruket Slått og skjøtsel av automatisk fredete kulturminner/kulturmiljøer Slått og skjøtsel av nyere tids kulturminner/kulturmiljøer Gjelder kun finneboplasser, husmannsplasser og setrer som har mottatt SMIL-midler eller er av verdi for bevaring. 5

6 Tiltak mot forurensning fra jordbruket Ensidig og intensiv korndyrking har ført til at avrenning av jord og næringsstoffer (erosjon) fra jordbruksarealer er en stor utfordring. Dette fører til tap av næringsrik jord som svekker jordkvaliteten og vekstgrunnlaget. Samtidig blir vannkvaliteten også dårligere. Næringsstoffer og miljøgifter bundet til jordpartikler kan frigjøres i vann, noe som bl.a. kan føre til uønskede algeoppblomstringer. Redusert jordarbeiding og riktig gjødsling er de viktigste tiltakene for hindre avrenning og erosjon. I tillegg vil buffersoner, grasdekte vannveier, fangdammer og hydrotekniske tiltak ha positiv effekt. Tilskuddsklasser For å målrette forurensningstiltakene er dyrket areal delt inn i ulike tilskuddsklasser med utgangspunkt i erosjonsrisiko og nærhet til vassdrag. Tilskuddsklasse 1: areal med liten erosjonsrisiko (erosjonsrisikoklasse 1) Tilskuddsklasse 2: areal med middels erosjonsrisiko (erosjonsrisikoklasse 2) Tilskuddsklasse 3: areal med stor og svært stor erosjonsrisiko (erosjonsrisikoklasse 3 og 4), arealer som ligger nærmere vassdrag enn 20 meter, samt flomutsatte arealer. Kart som viser de ulike tilskuddsklassene finner du på Miljøprogrammets internettside Du kan også bruke erosjonsrisikokart som du finner på og tegne inn vassdragsnære områder selv. Du bør ha erosjonsrisikokart eller tilskuddsklassekart som vedlegg til miljøplanen din. Flomutsatte arealer er ikke kartlagt. Dette må du selv tegne inn på kartet. Arealer som i gjennomsnitt flommer over minst en gang hvert 5. år regnes som flomutsatt. De ulike grasordningen i RMP Grasdekke kan være effektivt middel mot erosjon i vassdraget. Her er en oversikt over forskjeller mellom de ulike delordningene for gras i Regionalt Miljøprogram Gras på erosjons- og Grasdekte vannveier Grasdekte buffersoner flomutsatte arealer Aktuelle Tilskuddsklasse 3 og Dråg i terrenget der vannet På fulldyrka areal langs åpen arealer flomutsatte arealer samler seg, samt rundt grøft, bekk, elv eller sjø. grønnsaks- og potetareal. Gjødsling Maks 70% av Ingen spesielle restriksjoner Arealet skal ikke sprøytes eller normgjødsling gjødsles. Dispensasjonsmulighet. Fornying Flerårig. Minimum 3 år, Varig gras, ikke oftere Varig gras, Ikke oftere enn ellers i henhold til avtale enn hvert 5. år hvert 5. år. Bredde Ingen begrensing Minimum 6 meter. Minimum 6 meter. Andre RMP Ingen. Tilskudd som for åker i Skjøtsel av areal med miljøtiltak tilskudd på stubb om vinteren. når arealet ikke er berettiget samme areal PT-tilskudd Produksjons- PT for gras. PT for korn. PT for gras dersom kravene er tilskudd (PT) oppfylt. Ellers ikke PT-tilskudd Tilskudd 250 kr/daa i vassdrag i Kr 8 pr/lengdemeter i 4 kr pr lengdemeter. 8 kr pr første planperiode vassdrag i første planperiode, lengdemeter for minimum 150 kr/daa i øvrige kr 6 pr/lengdemeter i øvrige 12 meter brede buffersoner i vassdrag vassdrag. prioriterte vassdragsområder. 6

7 Høstharving til høstkorn Høstharving til høstkorn kan være et godt alternativ til høstpløying til høstkorn. Avlingsnivået ved høstharving til høstkorn konkurrerer i mange tilfeller godt med avlingsnivået ved høstpløying. Høstharving vil føre til redusert avrenning av jordpartikler og næringsstoffer sammenlignet med høstpløying. Dette er positivt både for vannforekomsten og for bonden. Direktesåing av høstkorn kan også være aktuelt. Direktesåing kan gi redusert avling, men avlingstapet må ses opp i mot den vesentlige reduksjonen på utgiftssiden. Direktesåing gis samme tilskudd som stubbåker. Regionale miljøkrav Spesielle krav til jordarbeiding og miljøtiltak De viktigste tiltakene for å begrense erosjon og avrenning er redusert jordarbeiding om høsten, samt gras som beskyttelse i dråg og langs åpent vann. Dette er viktige tiltak som bør utføres i stor utstrekning over hele fylket. I sårbare vassdrag er det krav til at vannkvaliteten skal forbedres. I disse vassdragene stilles det krav til jordarbeiding og miljøtiltak for de som mottar produksjonstilskudd. For arealer som drenerer til Vansjø, Haldenvassdraget og Isesjø har det allerede i flere år vært stilt krav til jordarbeiding og miljøkrav gjennom en egen forskrift. Dette er spesielt sårbare vassdrag og her skal jordarbeiding om høsten begrenses så mye som mulig. Dersom det allikevel skal sås høstkorn eller gjøres annen jordarbeiding om høsten må det tas spesielle hensyn. På neste side er det en tabell med oversikt over hva som tillates på ulike typer arealer når man mottar produksjonstilskudd i Morsa, Haldenvassdraget og Isesjø. Ulike typer arealer har ulik betydning i forhold til fare for avrenning. Figuren viser hvordan forskriften stiller ulike krav på ulike arealer. 7

8 Regionale miljøkrav/jordarbeidingskrav i Morsa og Haldenvassdraget Areal i erosjonsklasse 3 og 4 (unntatt dråg, flomutsatt areal og areal langs åpent vann) Erosjonsutsatte forsenkninger (dråg) Flomutsatt areal Langs åpent vann (bekker, elver, innsjø, fjord) Areal i erosjonsklasse 1 og 2 (unntatt dråg, flomutsatt areal og areal langs åpent vann) Alt areal - stubb gjennom vinteren eller lett høstharving til høstkorn - Varig gras dersom arealet rundt pløyes - Stubb gjennom vinteren på alt annet areal - Stubb gjennom vinteren eller gras - Minst 8 meter varig vegetasjon (naturlig vegetasjon og/eller buffersone med varig gras), eller - Minst 20 meter stubb gjennom vinteren - kan pløyes I tillegg må det enkelte foretak sørge for at minst 60 % av fulldyrka areal som drenerer til vassdraget overvintrer i stubb eller gras, uten noen form for jordarbeiding om høsten Miljøkrav i vannområde Glomma, og kystbekkene i Morsa og Haldenvassdraget fra 2011 I løpet av høsten vil det også innføres regionale miljøkrav i hele vannområde Glomma, samt kystbekkene i Morsa og Haldenvassdraget. Miljøkravene er beskrevet i Regionalt Miljøprogram Forskriften som angir miljøkravene er ute på høring, og kravene vil gjelde fra vekstsesongen Tabellen nedenfor viser en oversikt over de foreslåtte miljøkravene. Areal i erosjonsklasse 1, 2, 3 og 4 (unntatt dråg, flomutsatt areal og areal langs åpent vann) Erosjonsutsatte forsenkninger (dråg) Flomutsatt areal Langs åpent vann (bekker, elver, innsjø, fjord) Generelt bør høstpløying begrenses så mye som mulig, særlig på de erosjonsutsatte arealene. Forskriften stiller ikke krav på disse arealene. Dråg skal ikke jordarbeides om høsten. Dersom arealer med erosjonsrisiko 3 og 4 pløyes, skal drågene her ha permanent grasdekke. Flomutsatte arealer skal ikke jordarbeides om høsten. Alt areal som pløyes om høsten skal ha buffersone. Buffersone: Varig vegetasjon langs vassdrag (gras i engomløp, busker eller trær) med minimum 6 meters bredde, eller areal i stubb på minimum 20 meters bredde. 8

9 Miljøtilskudd forurensning Arealer som ikke jordarbeides om høsten Tilskudd gis for åker i stubb: korn, oljevekster, erter, eng og frøeng siste høsteår, korn og grønnfôr med gjenlegg, grønngjødsling og grønnfôrvekster sådd med liten radavstand og der bare overjordiske deler høstes. Det er tillatt å sprøyte ned graset om høsten. Det gis ikke stubbtilskudd i radkulturer (potet og grønnsaker). Vilkår for tilskudd l Arealet skal ikke gjødsles eller jordarbeides etter høsting og før 1. mars neste år l Arealet skal ikke ha vesentlige skader som følge av tråkk, beiting eller kjøring Foreløpige satser, kroner pr dekar: Tilskudds- Morsa, Haldenvassklasse draget og Isesjø Østfold for øvrig Direktesådd høstkorn Direktesåing av høstkorn kan gi god beskyttelse mot erosjon, dersom det ikke brukes redskap som utfører jordarbeiding samtidig. Jorda skal være mest mulig urørt etter såing. l Det skal ikke være ekstra jordarbeidingsredskap koblet på direktesåingsutstyret. Foreløpige satser, kroner pr dekar: Tilskudds- Morsa, Haldenvassklasse draget og Isesjø Østfold for øvrig Direktesådd høstkorn, VM direktesåmaskin (Foto: Unni Abrahamsen) Tilskudd til lett høstharving (til vårkorn og som eneste jordarbeiding før høstkorn) Lett høstharving er en lett harving for å blande jord og halm slik at halmen brytes raskere ned. Tilskudd til lett høstharving gis kun i tilskuddsklasse 1 og 2. Arealene i tilskuddsklasse 3 bør ikke jordarbeides i det hele tatt om høsten. l Lett høstharving skal gjennomføres så raskt som mulig etter tresking, senest 15. sept. l Det må være minst 30 % halmdekke etter harving. l Arealet er ikke spesielt erosjonsutsatt og er klassifisert i tilskuddsklasse 1 eller 2 l Arealet skal ikke gjødsles eller jordarbeides før 1. mars neste år. Foreløpig sats: 30 kroner pr dekar Fangvekster Fangvekster er vekster som sås for å samle opp næringsstoffer og redusere erosjonen etter at hovedveksten er høstet. l Fangvekster sås samtidig med vekster til frømodning, eller umiddelbart etter ugrasharving l Når fangvekster sås etter tidlig høsting av poteter, grønnsaker, eller rotvekster er siste sådato 31. juli Arealet skal ikke jordarbeides, sprøytes eller gjødsles om høsten, og ikke før 1. mars neste år. Frøblandingen skal inneholde maks 15 % belgvekster, og ikke være lik hovedveksten det året den sås eller året etter. Gjenlegg til eng er altså ikke fangvekst. Foreløpig sats: 30 kroner pr dekar 9

10 Gras på erosjonsutsatte og flomutsatte arealer Det gis tilskudd for å dyrke flerårig gras på utvalgte arealer med hovedsakelig stor erosjonsrisiko samt på flomutsatt areal. Kommunen må godkjenne arealet for at det skal være tilskuddsberettiget. Enga skal ikke fornyes oftere enn hvert 3. år, og gjødslingen reduseres i forhold til norm. l Arealet er prioritert av kommunen. l Arealet drives ekstensivt. Med ekstensivt menes flerårig eng (minst 3 år), med redusert bruk av plantevernmiddel og gjødsel. Det tillates maks 70% av normgjødsling. l Arealet er registrert som fulldyrka areal. l Arealet skal høstes, beiting regnes som høsting. l Når tiltaket fornyes eller avsluttes kan ikke arealet sprøytes eller jordarbeides før 1. mars året etter. Som et klimatiltak er det aktuelt å begrense bruken av nitrogen på flomutsattte arealer. Man bør derfor være spesielt restriktiv med nitrogengjødsling på de flomutsatte arealene. Gras på flomutsatt areal (Foto: Stine Marie Vansemb) 250 kroner pr dekar for Morsa, Haldenvassdraget og Isesjø 150 kroner pr dekar for vassdrag i resten av fylket Grasdekte vannveier (og grasstriper rundt grønnsaks- og potetareal) Buffersone og grasdekt vannvei (Foto: Stine Marie Vansemb Det gis tilskudd for minimum 6 meter brede striper tilsådd med gras i forsenkninger der vannet samler seg på jordet (dråg), rundt kummer og over bekkelukkinger samt rundt grønnsaks- og potetareal. Grasdekte vannveier/grasstriper skal oppgis i meter (lengden av grasstripa). Grasdekte vannveier/grasstriper skal være permanente. De siste års vintre med mye nedbør og stor overflateavrenning har vist at det må være permanent gras i forsenkninger der vannet samler seg for å gi tilstrekkelig beskyttelse mot graving her. De grasdekte vannveiene bør slås/pusses årlig for å få tettere gras og mindre ugrasproblem. l Det skal være varig gras, minimum 5 års varighet. l Grasdekt vannvei/grasstriper tilpasses behovet på stedet, og bredden skal være minimum 6 meter. l Tilskuddet gis for åkerarealer. Det kan ikke gis tilskudd til grasdekte vannveier i eng. 8 kr pr lengdemeter i Haldenvassdraget, Morsa og Isesjø (1333 kr/daa) 6 kr pr lengdemeter i resten av Østfold (1000 kr pr daa) 10

11 Grasdekte buffersoner Det gis tilskudd for striper tilsådd med gras langs åpen grøft, bekk, elv eller sjø. Det gis ikke tilskudd til buffersoner som starter mer enn 30 meter fra vannkanten. Bredden beregnes fra jordekanten. Tilskuddet gis også i gjenleggsåret forutsatt at grasdekket skal være varig. Grasdekte buffersoner bør i utgangspunktet ikke gjødsles. Når det er nødvendig for å opprettholde godt plantedekke kan det foretas begrenset gjødsling (maks. 10 kg nitrogen) med fosforfri gjødsel. Dersom det gjødsles skal det kunne dokumenteres at det er kjøpt inn fosforfri gjødsel (kvittering) og at det er brukt spredeutstyr som plasserer gjødsla med presisjon. Det kan også gis tilskudd til grasdekte buffersoner i fulldyrka eng. l Arealet jordarbeides kun ved fornying av grasdekket når dette er nødvendig. Fornying skal ikke skje oftere enn hvert 5. år. Når tiltaket fornyes eller avsluttes skal ikke arealet sprøytes eller jordarbeides før 1. mars året etter. 4 kr pr lengdemeter (666 kr/daa). I prioriterte vassdrag gis det dobbelt til skudd til buffersone som er minimum 12 meter bred l Bredden på buffersonen skal være minimum 6 meter. Det gis dobbelt tilskudd til buffersone med minimum 12 meters bredde i prioriterte vassdragsområder. l Grasdekke skal være godt etablert og dekke jordoverflaten tidlig på høsten. l Arealet skal ikke sprøytes. l Arealet skal ikke gjødsles med fosfor, og maks 10 kg nitrogen/dekar. l Arealet skal høstes. Beiting regnes som høsting og tillates når det ikke fører til betydelige skader på grunn av hard beiting eller tråkk. Buffersone langs bekk (Foto: Kristian Ringen) Ugrasharving Det kan gis tilskudd til ugrasharving på konvensjonelt dyrket åkerareal for å redusere risikoen for forurensing ved bruk av ugrasmidler. Det skal, når dette er mulig, harves minst en gang i perioden fra såing til ettbladstadiet (blindharving). I tillegg anbefales harving 7-14 dager seinere, og senest på 4- blad stadiet. Det kan ikke gis tilskudd til ugrasharving på økologisk areal. l Det skal ikke brukes ugrasmidler mellom såing og høsting. l Ugrasharving føres i plantevernjournalen. l Harvingen må foregå på en slik måte og tidspunkt at det har tilfredsstillende effekt på ugraset. Foreløpig sats: 30 kroner pr dekar Skjøtsel av areal med miljøtiltak Det kan gis tilskudd til skjøtsel av miljøtiltak på produksjonsareal, f.eks. dam, gjenåpnet bekk og grasdekt buffersone. Tilskuddet gis som kompensasjon for arbeidet som skjøtselen medfører. Areal det mottas produksjonstilskudd for er ikke berettiget tilskudd. Miljøareal: Kr 300,- pr dekar Fangdam/kumdam: Kr 1000,- pr dekar Fangdam Åstorp, Rakkestad (Foto: Kristian Ringen) 11

12 Tiltak i jordbrukets kulturlandskap Landskapet er i endring og utvikling. Stadig større arealer påvirkes av faktorer som utbygging og endringer i driftsformer i jordbruket. En del arealer står nå i fare for å gro igjen. Det er derfor en utfordring å ivareta og utvikle kulturlandskapets verdier knyttet til biologisk mangfold, opplevelser og kulturarv, og samtidig øke allmennhetens kunnskap om og forståelse for kulturlandskapets verdi. Det er også en utfordring å se disse verdiene i sammenheng og som del av et helhetlig og mangfoldig landskap. De siste årene har de nasjonale beitetilskuddene blitt styrket. For å unngå identiske ordninger nasjonalt og regionalt, har vi i revidert miljøprogram valgt å endre det generelle innmarksbeitetilskuddet. Det er lagt til et krav om å unngå gjødsel- og plantevernmiddelbruk, og dermed blir ordningen et tiltak både for økt biologisk mangfold og mot gjengroing. For å målrette virkemidlene er tilskuddene til verdifull beitemark og verdifull slåttemark knyttet til kulturlandskap og kulturminner som er kartlagte som verdifulle. Listen nedenfor viser utvalget. De viktige kulturlandskapsområdene og -elementene er: 1. Viktige nasjonale kulturlandskapsområder I forbindelse med nasjonal registrering av verdifulle kulturlandskap, er 15 prioriterte områder kartlagt og utvalgt i Østfold: Søndre Jeløy (Moss), Værne Kloster (Rygge), Tomb (Råde), Nes (Fredrikstad), Berby (Halden), Lekum/Grønnsund (Eidsberg, Skiptvet), Solli/Ryen/- Skinnerflo (Sarpsborg, Fredrikstad, Råde), Jelsnes/- Strømsnes (Sarpsborg), Bøensæter (Aremark), Bjørnevågen (Fredrikstad), Sand (Trøgstad), Lunde- Dynjan (Eidsberg), Rakkestadelva (Rakkestad), Eløya- Sletter (Rygge, Råde), Ytre Hvaler (Hvaler). 2. Landskapsvernområder Disse områdene er: Søndre Jeløy (Moss), Rokke (Halden), Eløya-Sletter (Rygge, Råde). 3. Alle raviner (ikke planerte) Bøensætre. (Foto: Turid Rikheim) 4. Viktige naturtyper etter kommunal kartlegging Kulturlandskap registrert gjennom naturtypekartleggingen i kommunene, klassifisert som A- og B-områder. Naturtypekartleggingen i kommunene nærmer seg nå slutten, ferdigstilling gjenstår i noen kommuner. For å få vite nærmere hva som er kartlagt i hver kommune, må kommunene kontaktes. Oversikt over hvilke typer elementer som er kartlagt og som er berettiget en form for miljøtilskudd: l Artsrike enger: Slåtteenger, slåttemyrer, artsrike veikanter, kalkrike enger l Artsrike beiter: Naturbeitemark, hagemark, skogsbeiter, fuktenger, strandenger, deltaer. l Andre kulturlandskapselementer: Verdifulle åkerholmer og steingjerder, (kartlagt som småbiotop), store trær, styvingstrær, gamle alléer, (kartlagt som parklandskap) l Gårdsdammer 5. Holmebeiter 6. Registrerte fornminner i landbruket og enkelte nyere tids kulturminner 7. Områder som er gitt SMIL-midler Områder som er gitt SMIL-midler kan prioriteres hvis de har tilsvarende og dokumenterte miljøverdier, se punkt 4. 12

13 Ordliste (begreper) Rydde: nedkapping og fjerning av uønskede trær, busker og kratt for å sikre god lystilgang for beite- og slåttartene som er lyskrevende og for å få et bedre, mer smakelig beite. Trær som settes igjen bør være gamle, grove trær som har vokst opp i et åpent landskap eller mindre klynger som kan gi skygge og ly til dyrene. Spar gjerne blomstrende og bærende trær som rogn, apal og hegg siden disse er viktige for insekts- og fuglelivet. I og på kulturminner bør de fleste trær og busker fjernes ettersom rotvelter kan ødelegge kulturminnene og sprengvirkning fra voksende røtter kan skade dem. Rydding synliggjør også kultursporene i landskapet. Skjærende redskap: ljå eller motormanuell fingerslåmaskin. Også lett traktor med finger-slåmaskin kan være tillatt, men aldri slag- eller rotorslåmaskin. Skjærende redskap lager et rent snitt, i motsetning til tråd og kjetting som sliter over planten. Den typiske artsrike slåttemarksfloraen er sårbar og vil kunne forsvinne hvis feil redskaper brukes. Slått: slåing og fjerning av gress og urter i slåttemark og i og langs kulturspor og kulturminner. Skjøtsel: vedlikehold og stell av beiter, slåtte-mark, kulturminner og særegne elementer. Inkluderer slått og rydding men også f eks å sette tilbake nedfalt stein i steingjerder, fjerning av søppel, gammelt fôr med mer. Uønsket vegetasjon: trær, busker og kratt som vokser opp under perioder med manglende eller dårlig skjøtsel, og som skader verdifull vegetasjon eller kulturminner/spor i landskapet. Beitende storfe, Rakkestad (Foto: Kristian Ringen) 13

14 Miljøtilskudd kulturlandskap Drift av beitelag Det kan søkes støtte til drift av beitelag gjennom regionalt miljøprogram. Investeringstilskudd kan søkes gjennom SMIL ordningen. Tilskuddet gis for å legge forholdene til rette for best mulig utnytting av beite i utmark og på innmark og for å hindre gjengroing. Samtidig kan tapet av dyr reduseres. Tilskuddet gjelder sau, geit, hest og storfe. Tilskuddet beregnes ut fra antall dyr som slippes på beite. l Arealet må beites minst seks uker i løpet av sommerhalvåret. l Tilskuddet går direkte til beitelaget. l Brukerne må forholde seg til dyrehelseregelverk som allerede eksisterer. NB! Spesielle restriksjoner på sau. l Beitelaget skal føre tilsyn med dyra minst en gang per uke. Tilsynet må kunne dokumenteres gjennom lister eller notater. l Registrerte lag må ha minst to medlemmer og 150 småfeenheter (sau/geit) eller minst 30 hest/storfe. l Beitelag må være registrert i Enhetsregisteret / Foretaksregisteret ( med eget organisasjonsnummer. Dette nummeret benyttes når det søkes om miljøtilskudd. l Laget kan kun være registrert i og få støtte fra ett fylke, selv om dyrene beiter i flere fylker. Kopi av søknadsskjema og endring av beiteavtale/område sendes til beiteområder i tilgrensende fylker der dette er aktuelt. Søknadsskjema for organisert beitebruk blir sendt ut til registrerte beitelag, eller det kan fås ved henvendelse til kommunal landbruksforvaltning eller på Kr 30,- pr storfe Kr 15,- pr småfe Ugjødslet innmarksbeite Ravinebeite. (Foto: Vidar Asheim) Tilskudd gis til alt areal med ugjødslet innmarksbeite i Østfold. Tilskudd til beiter som ikke gjødsles gis for å bidra til endret og økt artsmangfold. Ordningen gjelder alle typer beitedyr. Innmarksbeite er areal som blir benyttet til beite og som ikke kan høstes maskinelt. Minst 50 prosent av arealet skal være dekket med gras og beitetålende urter. Arealet ligger mellom dyrka mark og skog, eller har andre naturlige avgrensninger. Det omfatter hamnehager, hageskog, raviner og lignende. Fulldyrka areal kommer ikke innenfor denne kategorien. Vegetasjonstypene kan variere mellom næringsrik, tidligere fulldyrka eng og mager naturlig beitemark. Støtte til inngjerding kan søkes via SMIL midlene eller midler til rovviltgjerder. 14

15 l Arealet må beites minst seks uker i løpet av sommerhalvåret (det kan gis tilskudd til flere arealer dersom dyra flyttes og vilkårene oppfylles) l Beitet skal ikke jordarbeides, gjødsles eller sprøytes (gjerder også i gjerdetraséen). l Arealet må være ryddet for krattskog og hogstavfall l Antall dyr må være tilpasset arealet, se tabell. l Det skal foreligge skriftlig avtale ved leie av beitedyr eller areal. Dyreslag Storfe Sau og geit Hester og hjort Melkeku og ammeku Kr 60,- pr dekar Veiledende beiteareal/dyr 3 dekar 3 dekar 5,5 dekar 7 dekar Verdifull beitemark Ravinebeite, Trøgstad. (Foto: Vidar Asheim) Verdifull beitemark omfatter hagemarker, skogsbeite, kystlynghei, kalkrike enger, fuktenger, deltaområder, mudderbanker, strandeng/strandsump og annen naturbeitemark som er registrert i kommunenes kartlegging av naturtyper og biologisk mangfold. I tillegg gjelder ordningen alle ravinebeiter og beiter i spesielt verdifulle kulturlandskap (nasjonale og regionale), landskapsvernområder og skjøtselsavhengige verneområder. Ordningen kan også gjelde områder som har mottatt SMIL-midler og som har tilsvarende og dokumenterte miljøverdier. Vegetasjonen i disse beitene er vanligvis mager, men kan være naturlig næringsrik f eks hvis den flommes over om vår og høst, og bærer preg av lang hevd gjennom beite. Beitemarken har ikke blitt gjødslet, sprøytet eller tilsået tidligere. Noen vanlig forekommende plantearter som indikerer næringsfattige forhold og lang hevd er prestekrage, blåklokke, legeveronika, knollerteknapp, gjeldkarve, smalkjempe og gulaks. Fulldyrka areal kommer ikke innenfor denne kategorien. Kontakt kommunen for nærmere informasjon om hvilke områder som er berettiget tilskuddet. Se også Kommunen eller Fylkesmannen kan kontaktes for å foreta en vurdering av områder som ikke er kartlagt. Det kan ikke søkes om tilskudd til ugjødslet innmarksbeite og til verdifull beitemark for samme område. l Arealet må beites minst seks uker i løpet av sommerhalvåret (det kan gis tilskudd til flere arealer dersom dyra flyttes og vilkårene oppfylles). l Beitet skal ikke jordarbeides, gjødsles eller sprøytes (gjelder også i gjerdetraséen). l Arealet må være ryddet for krattskog og hogstavfall. l Antall dyr må være tilpasset arealet, se tabell. l Det skal foreligge skriftlig avtale ved leie av beitedyr eller areal. Dyreslag Storfe Sau og geit Hester og hjort Melkeku og ammeku Kr 250,- pr dekar Veiledende beiteareal/dyr 3 dekar 3 dekar 5,5 dekar 7 dekar 15

16 Dyr på holmebeite Det kan gis tilskudd per dyr som beiter på øyer og holmer uten veiforbindelse langs kysten eller i ferskvann. Tilskuddet skal kompensere for ulempen ved transport med båt. Det gis ikke tilskudd til ugjødslet innmarksbeite eller verdifull beitemark for holmebeitene. l Øya må beites minst seks uker i sommerhalvåret. l Antall dyr må være tilpasset arealet. l Beitet skal ikke jordarbeides, gjødsles eller sprøytes. Kr 700,- pr storfe og hest Kr 250,- pr småfe Holmebeite på Store Sletter, Rygge (Foto: Vidar Asheim) Bevaringsverdige husdyrraser Det kan gis tilskudd til storfe av rasen østlandsk rødkolle. Tilskuddet kommer i tillegg til det nasjonale tilskuddet, og gis til de samme dyrene som er tilskuddsberettiget der. l Dyrene må gå minst 6 uker på innmarksbeite (ikke dyrket/overflatedyrket/ og/eller utmarksbeite). l Dyrene må tilfredsstille kravene for å motta produksjonstilskudd til bevaringsverdig storfe. Foreløpig sats: Kr 1200,- pr storfe Særegne elementer i landskapet Denne ordningen skal bidra til at særtrekk og enkeltelementer i landskapet bevares. Det kan gis tilskudd til å beskjære, rydde og hindre gjengroing ved dammer for å slippe til lys, og til rydding, slått og skjøtsel av åkerholmer, alléer (en- eller tosidige), styvingstrær og steingjerder. l Det skal ikke sprøytes eller gjødsles ved eller på disse elementene. l Trærne kan beskjæres men ikke fjernes. Det skal ikke gjennomføres treslagskifte til kortlevde arter. l Dammene skal vedlikeholdes vinterstid, og minst halvparten av vegetasjonen i dammen skal alltid stå igjen. Det skal ikke settes ut fisk. l Det gis kun tilskudd det året skjøtselstiltaket gjennomføres. l For dammer og beskjæring av trær gis det ikke tilskudd oftere enn hvert 5. år. Styvingstrær er trær som tradisjonelt har blitt høstet for løv til fôr. Alléer: ensidige eller tosidige rekker av tilplantede trær langs gårdsvei. Ved behov bør trær erstattes med nye av samme treslag. Mange alléer er også styvde. Steingjerde: konstruksjon av stein som har blitt brukt til å gjerde inn eller ut, eller som markering av eiendomsgrense. Skal være synelig på overflaten! Det gis ikke tilskudd til ryddingsrøyser eller steinstrenger med mindre disse er automatisk fredet. Åkerholme: holmer helt omgitt av åkermark. Skjøtsel av disse kan bestå av slått, beite og/eller rydding for å slippe lys til lyskrevende trær, som eik. Styvingstrær: trær som tradisjonelt har blitt høstet for løv til fôr ved hjelp av tradisjonell styvingsteknikk. Tilskudd til styving gis ikke oftere enn hvert femte år. Kr 500,- pr åkerholme og styvingstre Kr 50,- pr meter for steingjerde og allé Kr 1000,- pr dam 16

17 Verdifull slåttemark Slått Bøensætre (Foto: Monika Olsen) Artsrike enger er registrert i kommunenes kartlegging av naturtyper og biologisk mangfold. I tillegg gjelder ordningen for slåttenger innenfor spesielt verdifulle kulturlandskap, landskapsvernområder og skjøtselsavhengige verneområder. Ordningen kan også gjelde områder med tilsvarende miljøverdier som har mottatt SMIL-midler. Verdifull slåttemark har ikke vært gjødslet eller jordarbeidet og har vært i kontinuerlig bruk/hevd gjennom regelmessig slått. Vegetasjonstypen varierer med fuktighets- og næringsforhold. Noen vanlige arter som indikerer lang slåttetradisjon er gulaks, hjertegras, hvitbladstistel, jåblom, prestekrage, harerug og gullris. Kontakt kommunen for nærmere informasjon om hvilke områder som er berettiget tilskuddet. Se også Kommunen kan kontaktes for å foreta en vurdering av områder som ikke er kartlagt. l Arealet skal ikke sprøytes, gjødsles eller jordarbeides. l Slått og ryddet vegetasjon skal fjernes. l Arealet skal slås etter frøsetting, og ikke før 15. juli og ikke etter 15. september. l Arealet må være registrert i kommunenes kartlegging av naturtyper og biologisk mangfold. l Slått skal foretas med ljå eller mindre maskiner, og kun med skjærende redskap (for eksempel ikke tråd eller kjetting). Dispensasjon kan gis for bruk av mindre traktorer for store arealer. Arealet må være ryddet for krattskog og hogstavfall. I tillegg anbefaler vi å la slåtten ligge og tørke noen dager før den fjernes, slik at plantene får frødd seg. Arealet må gjerne etterbeites om høsten. Kr 1500,- pr dekar Slått og skjøtsel av nyere tids kulturminner/kulturmiljøer Tilskudd kan gis for å synliggjøre og skjøtte nyere tids kulturminner og kulturmiljøer i jord- og skogbruksområder. l Dyrene må gå minst 6 uker på innmarksbeite (ikke dyrket/overflatedyrket/ og/eller utmarksbeite). l Dyrene må tilfredsstille kravene for å motta produksjonstilskudd til bevaringsverdig storfe. Kr 1500,- pr daa 17

18 Slått og skjøtsel av automatisk fredete kulturminner Denne ordningen skal gi en støtte og kompensasjon til gårdbrukere som skjøtter viktige kulturminner i jord- og skogbruksområder. Med kulturminner menes alle spor etter menneskelig virksomhet i vårt fysiske miljø, herunder lokaliteter det knytter seg historiske hendelser, tro eller tradisjon til. Med kulturmiljøer menes områder hvor kulturminner inngår som en del av en større helhet eller sammenheng. Alle kulturminner fra før 1537 er automatisk fredet. Tilskudd kan gis for å synliggjøres og skjøtte automatisk fredete kulturminner og kulturmiljøer i jordog skogbruksområder. Til forskjell fra tidligere år gjelder ordningen nå i alle kommuner. Midler til første gangs skjøtsel / oppgradering kan søkes gjennom SMIL-ordningen. l Kulturminnet (fornminnet) må være automatisk fredet (fra før 1537). l Arealet skal ikke sprøytes, gjødsles eller jordarbeides. l Kulturminnet skal være synlig på overflaten etter skjøtsel. l For større tiltak skal skjøtselplan utarbeides i samråd med kulturminnemyndighetene. l Kulturminnet skal være tilgjengelig for allmennheten. (Foto: Kristian Ringen) l Kulturminnet/-miljøet skal holdes ryddig, søppel og uønsket vegetasjon skal ryddes l Kulturminnemyndighetene (Østfold fylkeskommune) skal kontaktes Eksempler på fornminner det gis støtte til: gravhauger, gravrøyser og steinsettinger, fossilt jordbruk (rydningsrøyser og åkerreiner), helleristninger, fangstgroper, hulveier. Kr 500,- pr stk eller kr 1500,- pr daa Årlig vedlikehold av ferdselsårer i landbruket Tilskudd kan gis for å gjøre kulturlandskapet tilgjengelig for allmennheten. Ordningen gjelder skjøtsel av stier for ikke-motorisert ferdsel som oppfyller en eller flere av følgende kriterier: l Stier i landskapsvernområder l Historiske veifar l Stier etablert med SMIL-midler l Adkomst til kulturminner l Stier som kanaliserer ferdsel utenom tun og sårbare områder. Ordningen gjelder ikke ferdselsårer som kun går i utmark. Dersom stien går i innmark og utmark gis det kun støtte til delen som går i innmark. Adkomststi til kulturminne (Foto: Kristian Ringen) l Stien skal kunne avmerkes på kart. l Stien skal knyttes opp mot eksisterende stieller veinett. l Stien skal være merket. l Stien skal slås og holdes ryddig for søppel. l Stien skal være tilgjengelig for allmennheten. Kr 3,- pr lengdemeter 18

19 Forskrift om tilskudd til regionale miljøtiltak i jordbruket, Østfold Forskrift fastsatt av Fylkesmannen i Østfold 28. april 2009 med hjemmel i lov av 12. mai 1995 nr 23 om jord (jordlova) 18 og delegasjonsvedtak i brev av 14. desember 2004 fra Landbruks- og matdepartementet 1. Formål Formålet med tilskudd til regionale miljøtiltak i landbruket i Østfold er å sikre et aktivt og bærekraftig landbruk som drives innenfor miljømessige forsvarlige rammer og som ivaretar viktige verdier knyttet til landbrukets kulturlandskap. 2. Virkeområde Forskriften gjelder for Østfold. Tilskudd kan gis til foretak som er berettiget produksjonstilskudd i jordbruket eller til beitelag godkjent av Fylkesmannen. Tilskudd kan gis til arealer og dyr foretaket disponerer pr. 31. juli. 3. Generelle vilkår Det stilles krav om godkjent miljøplan trinn 11. Fylkesmannen kan i tillegg kreve skjøtselsplan for utvalgte tiltak. Kulturlandskapskrav som gjelder for å motta produksjonstilskudd2 må være oppfylt. Foretaket kan ikke brenne halm om høsten på arealer som gis tilskudd. Tiltakene skal være kartfestet, og kartet vedlagt søknaden. Miljøtiltakene skal gjennomføres på arealer hvor de har størst effekt. 1 Jf. forskrift 15. januar 2003 nr. 54 om miljøplan. 2 Jf. forskrift 22. mars 2002 nr. 283 om produksjonstilskudd i jordbruket Tilskudd til forurensningstiltak Det kan gis tilskudd til drift av dyrka arealer som ikke jordarbeides om høsten. Det kan gis tilskudd for arealer der det dyrkes fangvekster eller gras på erosjonsutsatte og flomutsatte arealer, for grasdekte vannveier og for buffersoner mot åpent vann. Det kan gis tilskudd til ugrasharving på konvensjonelt dyrket areal. Det kan gis tilskudd til skjøtsel av miljøtiltak på areal som går ut av produksjon. 5. Tilskudd til tiltak som fremmer kulturlandskapsverdier og biologisk mangfold Det kan gis tilskudd til innmarksbeite, verdifull beitemark og dyr på holmebeite. Det kan gis tilskudd til slått og skjøtsel av verdifull slåttemark, særegne elementer, ferdselsårer, kulturminner, og kulturmiljøer. Det kan gis tilskudd til bevaringsverdige husdyrraser. Arealer/elementer som gis tilskudd kan ikke sprøytes, gjødsles eller jordarbeides. 6. Tilskudd til beitelag Det kan gis tilskudd til drift av beitelag godkjent av Fylkesmannen. 7. Søknad og utbetaling Søknad skal fremsettes på søknadsskjema fastsatt av Fylkesmannen. Søknadsfrist er 1. oktober, unntatt for tilskudd til beitelag der søknadsfristen er 1. november. Innvilget tilskudd utbetales til det foretak eller beitelag som fremsatte søknaden. Tilskuddet kan ikke overdras til eie eller pant. Tilskudd blir gitt etter satser, soner, definisjoner mv. fastsatt av Fylkesmannen. Minstebeløp for utbetaling fastsettes av Fylkesmannen. Ved for sent levert søknad gjennomføres reduksjon i tilskudd på tilsvarende måte som for produksjonstilskudd, jf. forskrift 22. mars 2002 nr. 283 om produksjonstilskudd i jordbruket Administrasjon, dispensasjon og klage Vedtak om tilskudd fattes av kommunen. Fylkesmannen kan i særlige tilfeller dispensere fra reglene i denne forskriften. Vedtak fattet av kommunen kan påklages til Fylkesmannen. Vedtak fattet av Fylkesmannen i dispensasjonssaker kan påklages til Statens landbruksforvaltning. Fylkesmannen kan gi utfyllende bestemmelser til forskriften.1 1 Jf. lov 10. februar 1967 om behandlingsmåten i forvaltningssaker (forvaltningsloven) kap. VI. 9. Opplysningsplikt og kontroll Foretak som mottar tilskudd plikter å gi alle nødvendige opplysninger som kommunen, Fylkesmannen og Statens landbruksforvaltning krever. Kommunen, Fylkesmannen og Statens landbruksforvaltning fører tilsyn med at utbetaling av tilskudd er riktig, og har adgang til all bokføring, korrespondanse og opptegnelser som vedkommer tilskudd etter denne forskriften. Kontroll kan også foretas ved telling og måling. Kontroll gjennomføres av kommunen, eller den Fylkesmannen gir myndighet til. 10. Virkninger av brudd på forskriften Dersom foretaket driver eller har drevet sin virksomhet i strid med regelverk for jordbruksvirksomhet, kan hele eller deler av tilskuddet holdes tilbake inntil forholdet er rettet. Er det ved overtredelsen av slikt regelverk utvist grov uaktsomhet eller forsett, kan hele eller deler av tilskuddet avkortes. 11. Avkorting ved feilopplysninger Dersom foretaket uaktsomt eller forsettlig har gitt feil opplysninger i søknaden som har eller ville dannet grunnlag for en urettmessig utbetaling av tilskuddet, kan hele eller deler av tilskuddet som tilfaller foretaket avkortes. 12. Beregning og innkreving av avkortingsbeløp Differansen mellom utbetalt beløp og redusert tilskudd som følge av vedtak om avkorting etter 10 og 11 kan kreves tilbakebetalt fra mottakeren eller motregnes i senere tilskuddsutbetalinger. Tilsvarende gjelder der foretaket som følge av manglende oppfyllelse av vilkår i denne forskriften eller av andre grunner har mottatt en utbetaling som ikke er berettiget. Krav fra offentlig myndighet som utspringer av foretakets jordbruksvirksomhet kan motregnes i senere utbetalinger av tilskudd til regionale miljøtiltak til foretaket. 13. Ikrafttredelse Forskriften trer i kraft straks. Samtidig oppheves forskrift av 26. juni 2007 nr 718: Forskrift om tilskudd til regionale miljøtiltak for jordbruket i Østfold. 19

20 Praktiske opplysninger: Når er søknadsfristen? 1. oktober Hvor finner jeg søknadsskjema? Skjema sendes til alle som er berettiget produksjonstilskudd i god tid før fristen, og kan også lastes ned fra Fylkesmannens hjemmeside. Hvor søker jeg? Søknadspapirer med kart sendes kommunen foretaket ligger i. Hvem kan søke? Alle som er berettiget produksjonstilskudd og har miljøplan trinn 1. Når får jeg svar? I februar/mars Når får jeg penger? I februar/mars Fylkesmannen i Østfold Landbruksavdelingen Postboks Moss