Miljøtilskudd til jordbruket i Sør-Trøndelag

Save this PDF as:
 WORD  PNG  TXT  JPG

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Miljøtilskudd til jordbruket i Sør-Trøndelag"

Transkript

1 FYLKESMANNEN I SØR-TRØNDELAG AVDELING FOR LANDBRUK OG BYGDEUTVIKLING Miljøtilskudd til jordbruket i Sør-Trøndelag Forskrift og retningslinjer 2012

2 Innledning Tilskuddssystemet for regionale miljøtilskudd, ble som en del av Regionalt miljøprogram for landbruket i Sør-Trøndelag, revidert i 2008 i samarbeid med landbruksnæringa, lokalpolitikere og miljø- og landbruksforvaltning i kommunene og i fylket. De regionale miljøtilskuddene skal bidra til at vi når målene i Regionalt miljøprogram. Forskrift for 2012 er den samme som for 2011, og det er kun små endringer i retningslinjene. Regionalt miljøprogram skal revideres nå, så for 2013 vil det trolig bli en del endringer. For å få innvilga tilskudd må søkerne være berettiga produksjonstilskudd og ha miljøplan, trinn 1. Aktiviteten det søkes støtte til må foregå i Sør-Trøndelag. For en del av ordningene stilles det i tillegg krav om miljøplan trinn 2. For beitelag som søker om tilskudd til organisert beitebruk må laget være godkjent av Fylkesmannen. Søknadsfrist for miljøtilskudd til jordbruket i Sør-Trøndelag er , med unntak av Tilskudd til organisert beitebruk der søknadsfristen er Utbetaling av tilskuddene skjer i mars Fylkets totalpott til disse ordningene for 2012 er på 24,6 millioner kroner. Satsene som er oppgitt er foreløpige og kan bli justert når det blir klart hvor stort søknadsomfanget er. På sidene som følger er kriteriene for de forskjellige tilskuddsordningene presentert. Bakerst i heftet står forskriften der tilskuddene er hjemlet. Se også for mer informasjon. Dette heftet inneholder Tilskudd til organisert beitebruk. Tilskudd til bratt areal. Tilskudd til prioriterte beitelandskap Tilskudd til sommerbeite på øyer og holmer... Tilskudd til skjøtsel av gammel kulturmark... Tilskudd til skjøtsel av kystlynghei Tilskudd til skjøtsel av setervoller... Tilskudd til seterdrift... Tilskudd til bevaringsverdige husdyrraser... Tilskudd til hesjing... Tilskudd til skjøtsel av arkeologiske kulturminner på innmark. Tilskudd til vedlikehold av turstier i jordbrukets kulturlandskap. Tilskudd til endra jordarbeiding... Tilskudd til ugrasharving Søknad og utbetaling.. Administrasjon, dispensasjon og klage.. Forskrift om miljøtilskudd til jordbruket i Sør-Trøndelag. Side 2 side 3 side 3 side 4 side 4 side 5 side 6 side 6 side 7 side 7 side 8 side 8 side 9 side 11 side 11 side 12 side 13 Foto forside: Beiting: Eva Dybwad Alstad Seterprodukter: Lars Rise Vårpløying: Ingeborg Forbregd 1

3 Tilskudd til organisert beitebruk Tilskudd til organisert beitebruk skal bidra til å redusere gjengroing av utmark og redusere tapet av dyr på utmarksbeite. Godkjente beitelag som utfører organisert tilsyn, sanking og andre fellestiltak som fremmer beiting, kan få tilskudd til drift av laget. Tilskuddet beregnes ut fra antall dyr som er sluppet på utmarksbeite. Innsamling av statistikk forutsetter at antall dyr som er sanket også oppgis på søknaden. Det gis tilskudd for sau, geit, storfe og hest som beiter i utmark i minst åtte uker, med unntak av dyr som melkes. Nye beitelag som disponerer beiteareal og driver beiting i Sør-Trøndelag skal godkjennes av Fylkesmannen i Sør-Trøndelag. Hvis beitelag disponerer beiteareal og driver beiting i flere fylker, bestemmer fylkesmennene i disse fylkene i hvilket fylke laget skal godkjennes. Godkjenning av lag Beitelagene skal ha minst 3 medlemmer og 150 småfeenheter. 1 småfeenhet tilsvarer 0,1 storfe, 0,1 hest, 1 sau, 1 lam, 1 geit eller 1 kje. Normalt skal eiere av storfe, hest og småfe som beiter på samme areal være organisert i samme beitelag. Beitelaget må være godkjent av Fylkesmannen. Fylkesmannen kan gi pålegg om sammenslåing eller deling av lag. Krav til godkjente beitelag - Laget skal ha egne vedtekter og et styre valgt av medlemmene i laget. Det skal føres protokoll fra alle møter der det blir gjort vedtak. - Laget skal være åpent for brukere som har tilgang til utmarksbeite i et område der samarbeid kan fremme bruken av beitefeltene. - Laget skal føre regnskap for den økonomiske virksomheten i tråd med gjeldende regler og god regnskapsskikk. - Tilskuddet skal brukes til å fremme den organiserte beitebruken i området. - Laget skal organisere effektivt og forsvarlig tilsyn og sanking av egne og andres dyr i lagets område, tilpasset lokale forhold. Det skal legges en plan for tilsynet før beiteslipp i utmark. I planen skal det gå fram når medlemmene skal gjennomføre tilsynet. Beiteområdet skal inspiseres minst en gang per uke, slik at unormale forhold blir oppdaget og nødvendige tiltak blir iverksatt. - Laget skal samarbeide med tilgrensende lag når det kan effektivisere ressursbruk og utnytting av beitet. Dette gjelder særlig sanking og ettersanking. Det legges en plan for sankinga der sankedato og sankeopplegget går fram. - Laget skal notere opplysninger fra gjennomførte tilsynsturer. Skjema utarbeidet av Norsk sau og geit kan brukes. På tilsynsturene noteres dato, tilsynsrunde, unormale forhold i beiteområdet, syke og døde dyr og forslag om aktuelle tiltak. Fylkesmannen og kommunen kan i særlige tilfeller be om å få lagt fram denne dokumentasjonen. - Melding fra laget om årets beitesesong skal rapporteres på søknadsskjema eller være vedlagt søknaden. - Datafil med medlemsopplysninger om tilsyn, antall dyr som er sluppet på beite og antall tapte dyr skal sendes sammen med søknadsskjemaet via kommunen til Fylkesmannen i Sør-Trøndelag. Søknadsskjema for Tilskudd til organisert beitebruk sendes ut til godkjente beitelag i oktober. Foreløpige satser for kr per sau og lam som slippes på utmarksbeite 10 kr per geit og kje som slippes på utmarksbeite 18 kr per storfe og hest som slippes på utmarksbeite 2

4 Tilskudd til bratt areal Tilskudd til bratt areal skal bidra til at bratt areal ikke gror igjen. Bratt areal er spesielt interessant å holde åpent fordi det er godt synlig i landskapet. Slikt areal har også ofte vært mer ekstensivt drevet enn flatt areal og kan dermed ha et større mangfold av arter. For foretak med minst 25 % bratt fulldyrka og overflatedyrka areal gis det tilskudd til inntil 100 daa av det bratte fulldyrka og overflatedyrka arealet som foretaket disponerer. Med bratt areal menes areal som har en helning på 1:5 eller brattere. Arealet kan enten høstes eller beites. Korn, erter og andre ettårige åpenåkerkulturer er ikke tilskuddsberettiget. Ved beiting skal beitemarka framstå som frisk og grønn, og i hovedsak uten gjenstående, gammelt gras ved beitesesongens slutt. Areal som det søkes tilskudd på skal tegnes inn på kart, som skal følge som vedlegg til søknaden. For foretak med driftssenter i andre fylker legges det arealet som foretaket disponerer i Sør-Trøndelag til grunn for tilskuddsberegninga. Arealer som mottar dette tilskuddet kan ikke samtidig motta tilskudd til skjøtsel av gammel kulturmark. Foreløpige satser for kr/daa for arealer som slås 80 kr/daa for arealer som beites Tilskudd til prioriterte beitelandskap Tilskudd til prioriterte beitelandskap skal bidra til at spesielt verdifulle kulturlandskap i fylket holdes åpne. Områdene som er prioritert i denne ordninga er områder som oppleves som særlig verdifulle for folk som bor og ferdes i området, og som det derfor er viktig å holde åpne. Dette er landbrukets utstillingsvinduer; områder som kan gi landbruket et positivt omdømme hos folk flest. Ved utvelgelsen av områder er det lagt vekt på landskapsopplevelse, tilgjengelighet, kulturminner og biologisk mangfold, og at det er et aktivt husdyrmiljø i området. Kommunal landbruksforvaltning har foreslått slike områder i sin kommune, og Fylkesmannen har foretatt ei prioritering mellom disse. Det er prioritert 59 områder, ett eller flere i hver kommune, på til sammen daa innmarksbeite. Det gis kun tilskudd til markslaget innmarksbeite i denne ordninga. Ved beitesesongens slutt skal beitemarka framstå som frisk og grønn, og i hovedsak uten gjenstående, gammelt gras. Arealer som det ytes tilskudd til skal være inntegna på kart. Kartet skal følge søknaden som vedlegg. Arealer som mottar dette tilskuddet kan ikke samtidig motta tilskudd til skjøtsel av gammel kulturmark. Det kan heller ikke gis tilskudd til prioriterte beitelandskap dersom samme areal benyttes som beite for dyr som mottar tilskudd til sommerbeite på øyer og holmer. Områder der det kan ytes tilskudd til prioriterte beitelandskap er gjengitt i oversikten på neste side. Spørsmål om avgrensning av områder i denne ordninga kan rettes til kommunal landbruksforvaltning. Kart over de prioriterte beitelandskapene er også lagt ut på internettsida 71 kr/daa innmarksbeite 3

5 Prioriterte beitelandskap i Sør-Trøndelag: Agdenes kommune: Størdal Størdalsbugen, Åremmen, Strand Raudstein Bjugn kommune: Djupfest Asen Lysøysund Frøya kommune: Dyrøy Kvernøy Kvaløy og Rottingen, Sauøya Hemne kommune: Vinjefjorden Kyrksæterøra Hitra kommune: Barman Melandsø, Glørstad Kjølsøya, Fjellvær Holtålen kommune: Bjørgbakkan, Graftås Renbygda Klæbu kommune: Bostadgrenda, Håggåbekken Malvik kommune: Nord for strekningen Merkespynten, Nyvatnet, Røstad Meldal kommune: Kvam Grøtte, Ofstad Sølberg, Stokke Foss, Resell Jerpstad Melhus kommune: Nordtømmesterrassene, Kvål Lundamo, Tømmesdalen Midtre Gauldal kommune: Soknedal sentrum Garlia, Bakken Bjerkli Oppdal kommune: Vinstradalen, Håmmårsetrin Langoddin Festa,Vassendsetrin Rensbekksetra Orkdal kommune: Polset Bakk Kvåle, Råbygda, Gangåsvassbygda Osen kommune: Steinsdalen, øvre del, Hopen Vingsand Rennebu kommune: Innset kirke med omegn, Berkåk Slipra, Stamnessetrin Rissa kommune: Åsbygda i Stadsbygd, Skaugdalen (midtre del og øvre del) Roan kommune: Nerdal Fagerdal Røros kommune: Hjort-Engan Galåa, Molingbrua Brekken Selbu kommune: Innbygda, Øverbygda Skaun kommune: Andåsen Helbek inkl. Gagnåsen, Ribygda Eggen inkl. Espåsen Snillfjord kommune: Hemnskjel Kongensvoll, Krokstadøra Sætergård Trondheim kommune: Høstad Bosberg Onsøyen, Tomset Kastbrekken Blekkan, Eklesbakken Tydal kommune: Stugudal Mosjøområdet, Hilmo Græsligrenda, Østby Åsgrenda Ørland kommune: Austråttområdet, Storfosna og Kråkvåg Åfjord kommune: Selset Skråfjorden, Breivold Flenstad, Forfot, Mælan Tilskudd til sommerbeite på øyer og holmer Tilskudd til sommerbeiting på øyer og holmer skal bidra til at kystlandskapet holdes ved like. Tilskuddet gis for dyr som om sommeren beiter på øyer og holmer i sjøen, der det ikke er fast bosetting eller veg-, bru- eller fergeforbindelse. Det stilles krav om minimum fem ukers beiteperiode. Ordninga gjelder alle beitende husdyr som er berettiget produksjonstilskudd. Hvis øyer/holmer som benyttes som beite er viktige hekkelokaliteter for bakkehekkende sjøfugl, bør beitinga starte etter 20/6. Det kan ikke gis tilskudd for dyr som beiter på arealer som samtidig mottar tilskudd til prioriterte beitelandskap, tilskudd til gammel kulturmark eller tilskudd til skjøtsel av kystlynghei. Beitearealene som benyttes skal tegnes inn på kart, som skal følge som vedlegg til søknaden. 150 kr/beitedyr Tilskudd til skjøtsel av gammel kulturmark Gammel kulturmark er en vegetasjonstype utformet ved slått og/eller beiting gjennom en lang periode, gjerne hundrevis av år. Marka er ikke pløyd og ikke, eller i liten grad, tilført gjødsel. Den er dominert av naturlig gras- og urtevegetasjon, og har et plante- og dyreliv som skiller seg fra det som er vanlig ellers i området. Tilskudd til skjøtsel av gammel kulturmark skal bidra til at artsmangfoldet ivaretas. Det gis tilskudd til skjøtsel (slått eller beiting) av arealer av gammel kulturmark. Arealets betydning for biologisk mangfold må være dokumentert i Nasjonal registrering av verdifulle kulturlandskap i Sør-Trøndelag, Kartlegging av naturtyper - verdisetting av biologisk mangfold (jf. DN håndbok ) og/eller 4

6 prosjektet Oppfølging av særlig verdifulle kulturlandskap i Sør-Trøndelag på søknadstidspunktet. Arealet må være holdt i hevd eller være restaurert. Søkere som har uregistrerte areal som de mener kan være av betydning for biologisk mangfold, kan ta kontakt med Fylkesmannens avdeling for landbruk og bygdeutvikling for å få arealene vurdert av kyndig person. Foretaket skal ha tegna inn arealet på miljøplankartet og ha miljøplan trinn 2, med plan for skjøtsel av arealet. Dersom arealet også er verdifullt med tanke på arkeologiske kulturminner, skal skjøtselsplanen ta hensyn til det. Skjøtselsplanen skal også ta hensyn til eventuelle prioriterte arter, jfr. naturmangfoldloven (Lov 19. juni 2009 om forvaltning av naturens mangfold). Miljøplanmalen, mal for Skjøtselsplan for gammel kulturmark, herunder kystlynghei og Veileder for restaurering og skjøtsel av gammel kulturmark er lagt ut på internettsida Miljøplan med skjøtselsplan skal ikke legges ved søknaden, men skal kunne framvises ved kontroll. Det aktuelle området skal ikke jordarbeides, planeres eller tilføres gjødsel, såfrøblanding eller plantevernmidler. Det kan foretas opprensking eller åpning av gamle, gjengrodde grøfter. Dersom arealet høstes ved slått, skal avlingen fjernes. Slåtten skal skje med redskaper som skjærer eller klipper så som ljå eller lette maskiner (for eksempel tohjulsslåmaskin). Beitearealer skal være inngjerda eller avgrensa på annen måte og beitetrykket skal være slik at arealenes egenart opprettholdes. For store sammenhengende områder som er registrert i ett av de nevnte registrene og som går over flere eiendommer, kan ytre gjerde som omkranser hele området godkjennes. Gammel innhegning og markerte eiendomsskiller, som steingjerder, mur, enhåvvå, skigarder osv., skal imidlertid ikke fjernes. Beitepusser skal ikke benyttes på arealet det søkes tilskudd til. Arealer som mottar dette tilskuddet, kan ikke samtidig motta tilskudd til bratt areal eller tilskudd til prioriterte beitelandskap. Arealer som benyttes som beite for dyr som mottar tilskudd til sommerbeite på øyer og holmer eller kystlynghei er heller ikke tilskuddsberettiget. Foreløpige satser for kr per daa som blir slått 180 kr per daa som blir beita Tilskudd til skjøtsel av kystlynghei Naturtypen kystlynghei er formet av mennesket ved rydding av skog og lyngslått, beite og brenning gjennom generasjoner. Den består av naturlig forekommende arter, det vil si arter som ikke er innført eller sådd. Kystlyngheiene karakteriseres av lyng- og grasdominerte vegetasjonstyper på næringsfattig og grunnlendt mark. Tilskudd til skjøtsel av kystlynghei skal bidra til at kulturmarkstypen kystlynghei blir ivaretatt ved vinterbeiting med sau. Tilskuddet knyttes til antall dyr som var oppført i kode 133 (Utgangersau) i Produksjonstilskudd i jordbruket i januaromgangen i år. Arealet som beites må være kystlynghei og skjøttes ved vinterbeiting med sau. Det stilles krav om at dyrene går ute hele året og tar opp det vesentligste av næringsbehovet fra beite, så fremt de klimamessige og dyreetiske forholdene tillater det. Foretaket skal ha tegna inn arealet som beites på miljøplankartet, og ha miljøplan trinn 2, med plan for skjøtsel av arealet. Dersom arealet også er verdifullt med tanke på arkeologiske kulturminner, skal skjøtselsplanen ta hensyn til det. Skjøtselsplanen skal også ta hensyn til eventuelle prioriterte arter, jfr. naturmangfoldloven (Lov 19. juni 2009 om forvaltning av naturens mangfold). Mal for miljøplan trinn 2, mal for skjøtselsplan for gammel kulturmark, herunder kystlynghei og Veileder for restaurering og 5

7 skjøtsel av gammel kulturmark, herunder kystlynghei er lagt ut på internettsida Miljøplan med skjøtselsplan skal ikke legges ved søknaden, men skal kunne framvises ved kontroll. Arealer som benyttes som beite for dyr i denne ordninga kan ikke samtidig motta tilskudd til skjøtsel av gammel kulturmark. Det kan heller ikke gis tilskudd for dyr som samtidig mottar tilskudd til sommerbeiting på øyer og holmer. Det aktuelle området skal ikke jordarbeides, planeres, tilføres gjødsel, såfrøblanding eller plantevernmidler. Beitetrykket skal være slik at arealets egenart opprettholdes. Ved for hardt beitetrykk tar grasarter over. Ved for svak beiting vil røsslyngen forvede seg og fôrverdien reduseres. For å unngå dette må det beites jevnt og eventuelt brennes der røsslyngen har blitt for gammel. For øvrig henvises til det lokale mattilsyn for regelverk som regulerer oppstart av sauebesetning og Forskrift om velferd for småfe. 380 kr pr. dyr, for inntil 75 dyr pr. foretak 180 kr pr. dyr, over 75 dyr Tilskudd til skjøtsel av setervoller Tilskudd til skjøtsel av setervoller gis for å opprettholde drift av miljømessig viktige områder i fjellet. Tilskuddet gis til slått eller beiting av setervoller og det skal høstes avling av arealet. Tilskuddet har to satser etter størrelsen på vollen. Det gis tilskudd for inntil 20 daa beite- eller slåtteareal per foretak. Voller som beites skal være inngjerda med permanent gjerde, slik at beitetrykket kan reguleres på en måte som hindrer gjengroing og som gjør at arealenes særpreg opprettholdes. Dersom to eller flere setervoller grenser til hverandre kan felles ytre inngjerding godkjennes. Gammel innhegning og markerte eiendomsskiller, som steingjerder, mur, enhåvvå, skigarder osv., skal imidlertid ikke fjernes. Setervoller det søkes tilskudd til skal tegnes inn på kart, som skal følge som vedlegg til søknaden. Arealer som mottar tilskudd til prioriterte beitelandskap er ikke berettiget tilskudd til skjøtsel av setervoller. Foreløpige satser for kr/setervoll under 3 daa kr/setervoll over eller lik 3 daa Tilskudd til seterdrift Tilskudd til seterdrift skal bidra til å ivareta viktige kulturlandskapsverdier knytta til seterdrift og ta vare på tradisjonen med setring i fjellområdene i fylket. Tilskuddet blir gitt til melkeproduksjon som foregår på seter i minimum fire uker i sommerhalvåret. Produksjonen skal skje innen kvoten eller i henhold til fritak fra kvote. For å komme inn under kategorien seter, er det krav om at bygningene ikke skal ha vært benytta til helårs husdyrproduksjon. I tilskuddssatsene differensieres det mellom enkeltseter og fellesseter. Fellesseter som drives i de tradisjonelle seterområdene, der det har vært drevet setring fra gammelt av kan, etter skriftlig søknad og godkjenning hos kommunen, motta tilskudd som enkeltseter. Seter etablert som fellesseter, men som drives av bare ett foretak, får tilskudd etter fellessetersatsen, med unntak av fellesseter omtalt i forrige setning. Det gis også tilskudd til kommersiell foredling på setra i tråd med Mattilsynets regelverk. 6

8 Fellesseter der det drives med både konvensjonell og økologisk melkeproduksjon, og der det derfor er behov for to separate beiter med hvert sitt driftsopplegg, to melketanker og melking i to puljer, kan etter søknad motta to setertilskudd som fordeles på produsentene innen hver produksjonsmetode. I utgangspunktet skal hoveddelen av melkeproduksjonen i tilskuddsperioden foregå på setra, men samdrifter som disponerer enkeltsetre kan søke dispensasjon fra dette kravet. Samdrift teller som ett medlem av fellesseter. Setertilskuddet er ikke begrenset til ett tilskudd pr. foretak. Foreløpige satser for kr per seter for enkeltseter eller for fellesseter i de tradisjonelle seterdalene kr per seter for annen fellesseter kr for kommersiell foredling på setra Tilskudd til bevaringsverdige husdyrraser Tilskudd til bevaringsverdige husdyrraser skal bidra til å ivareta det genetiske mangfoldet som gamle raser representerer. I tillegg er disse dyrene gode beitedyr og de bidrar til å holde kulturlandskapet åpent. Det gis tilskudd til bevaringsverdige raser av storfe og raser av sau med historisk tilknytning til Trøndelag. Storfetilskuddet skal i hovedsak stimulere til at rasen Sidet Trønderfe og Nordlandsfe blir tatt vare på, og gis til samme dyr som er tilskuddsberettiget i det nasjonale tilskuddet til bevaringsverdige storferaser gjennom produksjonstilskudd til jordbruket. Det regionale tilskuddet kommer i tillegg til det nasjonale tilskuddet. For småfe gis det tilskudd for dyr av rasene Grå trøndersau og Gammelnorsk spælsau. Det er dyr over ett år som er tilskuddsberettiget. Det må dokumenteres at sauene er minst 7/8-dels rasereine. Raselaget for Grå trøndersau og raselaget for Gammelnorsk spælsau må godkjenne rasereine dyr i den enkelte besetning. Foreløpige satser for kr/bevaringsverdig storfe 180 kr/sau av rasene Grå trøndersau og Gammelnorsk spælsau Tilskudd til hesjing Hesjing av gras er en fôrkonserveringsmetode som representerer kulturhistorie og tradisjon. Dette blir også ansett å være en miljøvennlig metode å konservere fôret på. Hesjer er i tillegg positive elementer i landbrukets kulturlandskap. Tilskudd til hesjing skal bidra til at fôrkonserveringsmetoden videreføres. Det kan gis tilskudd til hesjing av inntil 20 daa grasareal per foretak. Høyet skal berges i hus og være egnet som fôr. Staur, endepåler og tråd skal fjernes fra arealet før vinteren. For at kontroll skal kunne gjennomføres, kreves fotodokumentasjon av at hesjing har blitt gjennomført. Arealer som hesjes og som det søkes tilskudd på skal tegnes inn på kart, som skal følge som vedlegg til søknaden. 545 kr/daa for inntil 20 daa per foretak 7

9 Tilskudd til skjøtsel av arkeologiske kulturminner på innmark Tilskudd til miljøareal skjøtsel av areal med arkeologiske kulturminner skal stimulere til synliggjøring av kulturminner på innmark og kompensere for ulempene kulturminner kan skape for vanlig jordbruksdrift. Det gis tilskudd til inntil 20 arkeologiske kulturminner på innmark per foretak. Med arkeologiske kulturminner menes eldre fysiske minner og spor etter menneskelig virksomhet. Eldre vil her si at minnene stammer fra før 1537 (reformasjonen). Slike spor kan være rester etter hus (hustufter), gravanlegg, bautasteiner, helleristninger eller bosteder fra steinalderen. Arkeologiske kulturminner er automatisk freda og er i mange tilfeller merket med rune-r på Økonomisk kartverk. Med innmark menes produksjonstilskudds-kategoriene fulldyrket jord, overflatedyrket jord og innmarksbeite. For å kunne motta tilskudd er det en forutsetning at kulturminnene er registrert på Økonomisk kartverk eller i offentlige registre/arkiver. Dette kan for eksempel være Riksantikvarens database Askeladden eller Vitenskapsmuseets arkeologiske arkiv. Arkeologiske kulturminner i Askeladden med status uavklart er ikke tilskuddsberettiget. Ikke alle automatisk freda kulturminner er registrert. I de aller fleste tilfeller vil mangelen på kulturminner i et område være en indikasjon på manglende registreringer. Dersom man mener å ha arkeologiske kulturminner på innmarka si og ønsker å få disse tilskuddsberettiget, kan man søke råd hos Kulturminnevernet hos Sør-Trøndelag fylkeskommune. Det er et vilkår at foretaket har avmerka det arkeologiske kulturminnet og arealet som skal skjøttes på miljøplankartet. Videre er det et vilkår at foretaket har miljøplan trinn 2, med plan for skjøtsel av arealet. Arealet som skjøttes skal være minimum kulturminnet med vernesone (sikringssone). Helleristningsområder er spesielt ømfintlige. Kulturminnevernet hos Sør-Trøndelag fylkeskommune må derfor kontaktes før en går i gang med skjøtselsarbeid her. Dersom arealet også er verdifullt med tanke på biologisk mangfold, skal skjøtselsplanen ta hensyn til det. Miljøplanmal, mal for Skjøtselsplan for arkeologiske kulturminner og Veileder for skjøtsel av arkeologiske kulturminner er lagt ut på internettsida Miljøplan med skjøtselsplan skal ikke legges ved søknaden, men skal kunne framvises ved kontroll. 490 kr pr. arkeologisk kulturminne for inntil 20 kulturminner per foretak Tilskudd til vedlikehold av turstier i jordbrukets kulturlandskap Tilskudd til vedlikehold av turstier skal bidra til bedre tilgjengelighet i jordbrukets kulturlandskap. Tilskuddet gis til vedlikehold av stier som går gjennom eller i kanten av jordbruksarealer. Stien skal være avmerka på turkart eller annet offentlig tilgjengelig kart, og den skal også være merka i terrenget. Det kan også ytes tilskudd til skjøtsel av landbruksvei som går gjennom eller i kanten av jordbruksarealer, hvis denne er en del av en sammenhengende merka tursti. Dersom stien også går gjennom utmark (mellom to eller flere innmarksarealer), kan det ytes tilskudd til hele stien dersom lengden på stien som går over utmarka til foretaket ikke overstiger 1/4 av stiens lengde. Dersom mer enn 1/4 av stiens totale lengde går over utmark, skal det bare søkes tilskudd på de antall meter sti som går på innmark. 8

10 Stien skal være tegna inn på kart som skal følge søknaden. Det stilles også krav om at søker har utarbeida miljøplan trinn 2, med plan for skjøtsel av arealet. Mal for Miljøplan trinn 2 er lagt ut på internettsida Miljøplan med skjøtselsplan skal ikke legges ved søknaden, men skal kunne framvises ved kontroll. 5 kr/løpemeter sti Tilskudd til endra jordarbeiding Tilskudd til endra jordarbeiding skal bidra til å redusere erosjon og arealavrenning fra jordbruksarealer ved å stimulere til å redusere eller unngå jordarbeiding om høsten, eller ved isåing av gras i åkerarealer. Tilskudd kan gis til stubbåker, direktesådd høstkorn, fangvekster, grasdekte vannveier/striper og grasdekte, ugjødsla buffersoner langs vassdrag. Engareal er ikke omfatta av tilskuddsordninga. Korn med gjenlegg ses på som engareal etter at kornet er høsta, og er derfor ikke tilskuddsberettiget. Det gis i hovedsak tilskudd til de mest erosjonsutsatte arealene foretaket disponerer gjennom denne ordninga. Søknaden kan avslås hvis det er åpent åkerareal på eiendommen som er vesentlig mer erosjonsutsatt enn det omsøkte. På spesielt erosjonsutsatt areal kan Fylkesmannen i Sør-Trøndelag gi pålegg om en bestemt jordarbeidingsmetode, eventuelt tilsåing med fangvekst. Kart over ulike tiltak og omfang i daa eller meter skal følge søknaden, for å gi kommunal landbruksforvaltning tilstrekkelig informasjon til å fastsette arealets erosjonsrisiko. Kommunen skal etter behandling av søknaden gi foretaket skriftlig melding om godkjenning eller avslag. Det skal gis melding om godkjent areal for de aktuelle tiltakene. Kommunen kan før 15. november i søknadsåret godkjenne endring i godkjent areal, men kommunen kan ikke godkjenne mer areal enn det den i første omgang har godkjent. Foretaket må gi skriftlig tilbakemelding hvis det ikke finner å kunne gå inn på ordningen eller ønsker å redusere arealet på søknaden. Stubbåker Stubbåker omfatter arealer som ikke jordarbeides før 1. mars etter at det er dyrket følgende vekster: korn, oljevekster, erter, frøeng siste høstingsår, grønngjødsling og grønnfôrvekster sådd med liten radavstand og der en bare høster overjordiske deler. Med frøeng menes eng som ikke slås, men treskes (frø til modning). Foreløpige satser for kr/daa for arealer med erosjonsgrad *) liten/middels **) 109 kr/daa for arealer med erosjonsgrad stor 134 kr/daa for arealer med erosjonsgrad svært stor *) Klassifisering i henhold til Veileder for prioritering av arealer for tilskudd til endret jordarbeiding utarbeidet av Jordforsk og utgitt av Landbruksdepartementet, 2. utgave 1993, eller erosjonsrisikokart utarbeidet av Skog og landskap. **) Kornarealer i Trondheim by med liten/middels erosjonsgrad oppjusteres til midterste tilskuddssats. 9

11 Direktesådd høstkorn Med direktesådd høstkorn menes høstkorn sådd i stubbåker med direktesåmaskin, uten forutgående jordarbeiding. Det er et krav at åkerens overflate etter såing skal ha minimum 30 % halmdekking. 40 kr/daa Fangvekster Fangvekster er vekster som sås for å samle opp næringsstoffer og redusere erosjonen etter at hovedveksten er høsta. Det skal være en annen hovedvekst som høstes på arealet enn fangveksten, både i gjenleggsåret og året etter. Fangvekster skal være en ekstrainnsats ut over vanlig drift. Fangvekst kan høstes ved slått eller beiting, forutsatt at dette ikke medfører kjøre- eller tråkkskader og dermed dårligere erosjonshindrende effekt. Den skal ikke benyttes til slått eller beiting påfølgende sesong. Fangvekst kan sås samtidig med hovedveksten eller seinere. Den må imidlertid være sådd så tidlig at den dekker jordoverflata tidlig på høsten. Det er en forutsetning for tilskudd at fangveksten er godt etablert for å ta opp næringsstoffer, og at den ikke pløyes eller jordarbeides på annen måte. Fangveksten skal ikke gjødsles eller sprøytes om høsten. Det skal maksimalt være 15 % belgvekster i frøblandingen for at den skal kunne godkjennes som fangvekst. Stubbåker med fangvekst kan gis tilskudd både for utsatt jordarbeiding til våren og for tilsåing med fangvekst. Areal hvor det har vært tidlig høsta grønnsaker, poteter eller rotvekster kan gis tilskudd for tilsåing med fangvekst. 66 kr/daa Grasdekte vannveier/striper Grasdekte vannveier er grasdekte områder i forsenkninger i terrenget. Grasdekte striper er områder tilsådd med gras på tvers av fallet i lange hellinger. Bredden på grasdekte vannveier/grasdekte striper skal tilpasses behovet på stedet, men må minimum være åtte meter brede for å være tilskuddsberettiga. Tilskudd kan gis til permanente anlegg eller anlegg som tilsås hvert år. Det er en forutsetning at grasveksten er godt etablert om høsten, slik at den gir god beskyttelse mot erosjon. Den skal ikke pløyes, jordarbeides på annen måte eller sprøytes om høsten. Stubbåker med grasdekte vannveier/grasdekte striper kan gis tilskudd for begge disse tema. 6 kr/løpemeter Grasdekte buffersoner Hensikten med denne delordninga er å hindre at jordpartikler, næringsstoffer og plantevernmidler kommer ut i vassdrag. Grasdekte buffersoner er ugjødsla og usprøyta grassoner med minimum ti meters bredde, som ligger langs vassdrag. For definisjon av vassdrag benyttes Vannressurslovens definisjon i paragrafene 2 og 3. 10

12 Buffersonene skal slås eller beites. Etter slått skal avlinga fjernes. Grasveksten skal være godt etablert før høsten, slik at den gir god beskyttelse mot erosjon. Buffersonene kan ikke starte lenger unna vassdrag enn 20 meter (målt i horisontalplan). Hovedkulturen på arealet skal være korn. Korn med gjenlegg betraktes som engareal og omfattes ikke av denne ordninga. Buffersonen kan fornyes ved pløying, men ikke før tidligst 1. mars året etter at tilskudd er innvilget. 6 kr/løpemeter Tilskudd til ugrasharving Tilskudd til ugrasharving skal bidra til å redusere plantevernmiddelbruken i landbruket. Tilskudd gis til ugrasharving av areal med korn og erter. Det skal foretas ugrasharving minst en gang i vekstsesongen og ikke benyttes plantevernmiddel mot frøugras på arealet før eventuelt etter høsting. Areal som mottar omleggingstilskudd eller arealtilskudd for økologisk korn til modning etter reglene om produksjonstilskudd i jordbruket, er ikke tilskuddsberettiget. Det skal føres skiftenotater for arealer som er ugrasharva. Notatene skal inneholde dato for utført ugrasharving. Ved leieharving skal kvittering for utført ugrasharving kunne framvises. 40 kr/daa Søknad og utbetaling Søknad om Tilskudd til organisert beitebruk føres på søknadsskjema fastsatt av Fylkesmannen i Sør- Trøndelag og sendes kommunen der hoveddelen av beitearealet ligger. Dette gjelder også for beitelag med medlemmer hjemhørende i et annet fylke. For beitelag som disponerer beitearealer og beiter i flere fylker, vil fylkesmennene i de aktuelle fylkene avgjøre hvor søknaden skal behandles. Aktuelle beitelag og kommuner vil bli tilskrevet om dette. For de andre tilskuddsordningene søkes det på søknadsskjema fastsatt av Fylkesmannen i Sør- Trøndelag til kommunen der foretakets driftssenter ligger. For foretak i andre fylker med tiltak i Sør- Trøndelag sendes søknaden til den kommunen der hoveddelen av tiltaket gjennomføres. Tilskudd gis til foretak som disponerer tilskuddsberettiga dyr, areal m.m. på registreringsdato 31. juli, med unntak av tilskudd gitt etter 10, Tilskudd til skjøtsel av kystlynghei, der registreringsdato er 1. januar i søknadsåret. Søknaden skal underskrives av den som forplikter foretaket. Søknadsfrist for regionale miljøtilskudd i Sør-Trøndelag unntatt Tilskudd til organisert beitebruk er 20. august. For Tilskudd til organisert beitebruk er søknadsfristen 1. november. Utbetaling av tilskuddene skjer i mars Dersom søknaden kommer inn etter fristen, men før 20. september, medfører det et trekk i utbetalt tilskudd på kr 500 per virkedag etter fristens utløp. Søknader som kommer inn etter 20. september blir avvist. Det kan ved særlige grunner gis dispensasjon fra søknadsfristen etter søknad. 11

13 Det er søkers eget ansvar at søknaden leveres i rett tid. For at den kan regnes som å være levert i rett tid, må søknaden være poststemplet senest på datoen for søknadsfristen eller levert kommunen før åpningstidens slutt på datoen for søknadsfristen. Administrasjon, dispensasjon og klage Fylkesmannen kan gi dispensasjon fra bestemmelsene knytta til disse ordningene i særlige tilfeller, men bare hvis tiltaket ikke er i strid med forskriftens formålsparagraf ( 1). Det kan ikke dispenseres fra definerte soner og oppgitte satser. Dispensasjon kan gis for inntil tre år. Søknad om dispensasjon og søknad om tilskudd skal sendes hver for seg. 12

14 Forskrift om miljøtilskudd til jordbruket i Sør-Trøndelag Fastsatt av Fylkesmannen i Sør-Trøndelag med hjemmel i lov av 12. mai 1995 nr. 23 om jord (jordlova) 18 og delegasjonsvedtak i brev av 14. desember 2004 fra Landbruks- og matdepartementet. Endret , og Kapittel I Formål, virkeområde og grunnvilkår 1 Formål Formålet med miljøtilskudd til jordbruket i Sør-Trøndelag er å bidra til et aktivt og bærekraftig jordbruk som ivaretar miljø- og kulturlandskapshensyn. Tilskuddene skal bidra til å redusere forurensning av jord, vann og luft, samt til å begrense gjengroing og ivareta viktige kulturlandskapsverdier. 2 Virkeområde Forskriften gjelder i Sør-Trøndelag fylke. Tilskudd etter 5 18 kan gis til foretak som oppfyller grunnvilkårene i forskrift om produksjonstilskudd i jordbruket 1. Tilskudd etter 4 kan gis til beitelag som er godkjent av Fylkesmannen. 3 Grunnvilkår For å motta tilskudd etter 5 18 må foretaket ha miljøplan trinn 1 2. For ordningene i 9, 10, 15 og 16 er det i tillegg et krav om at arealene er inntegna på foretakets miljøplankart og at foretaket har miljøplan trinn 2, med plan for skjøtsel av området, som gjør at miljøkvalitetene ivaretas. Kapittel II Tilskuddsordninger som gjelder kulturlandskapstiltak 4 Tilskudd til organisert beitebruk For å redusere gjengroing av utmark og redusere tap av dyr på utmarksbeite, gis det tilskudd til drift av beitelag som utfører organisert tilsyn, organisert sanking og andre målretta fellestiltak i beitelag. Beitelaget må være godkjent av Fylkesmannen og registrert i Brønnøysundregistrene, Enhetsregisteret. Ordningen gjelder for beitelag med sau, geit, hest og storfe som beiter i utmark i minst åtte uker. Dyr som melkes er ikke tilskuddsberettiget, men sinkyr og -geiter er inkludert. 5 Tilskudd til bratt areal For å hindre gjengroing av bratt areal gis det tilskudd til høsting og beiting av inntil 100 daa pr. foretak, for fulldyrka og overflatedyrka areal som har en helning på 1:5 eller brattere. Det er en forutsetning at minst 25 % av det fulldyrka og overflatedyrka arealet som foretaket disponerer tilfredsstiller helningskravet. Korn, erter og andre ettårige åpenåkerkulturer er ikke tilskuddsberettiget. Arealer som mottar tilskudd etter 9 er ikke tilskuddsberettiget. 6 (opphørt) 7 Tilskudd til prioriterte beitelandskap For å stimulere til beiting og hindre gjengroing av særlig verdifulle beitelandskap, gis det tilskudd til innmarksbeite i områder prioritert av Fylkesmannen. Areal som mottar tilskudd må være definert som innmarksbeite etter reglene om produksjonstilskudd i jordbruket. Det stilles krav om beitetrykk jf. retningslinjer gitt av Fylkesmannen. Arealer som mottar tilskudd etter 9 og 11 er ikke tilskuddsberettiget. Det kan heller ikke gis tilskudd til prioriterte beitelandskap dersom samme areal benyttes til beite for dyr som mottar tilskudd etter 8. 8 Tilskudd til sommerbeite på øyer og holmer For å stimulere til beiting og hindre gjengroing langs kysten, gis det tilskudd til sommerbeiting av øyer og holmer uten fast bosetting og uten veg-, bru- eller fergeforbindelse. Tilskuddet gis per dyr til alle dyr som 1) Jf. forskrift av 22. mars 2003 om produksjonstilskudd i jordbruket. 2) Jf. Forskrift av 15. januar 2003 om miljøplan 13

15 beiter på øyer og holmer i minimum fem uker i sommerhalvåret og som mottar produksjonstilskudd. Det kan ikke gis tilskudd for dyr eller arealer som samtidig mottar tilskudd etter 7, 9 og Tilskudd til skjøtsel av gammel kulturmark For å ivareta biologisk mangfold, gis det tilskudd til skjøtsel av gammel kulturmark. Arealet må være gammel kulturmark, og arealets betydning for biologisk mangfold må være dokumentert, jf. retningslinjer gitt av Fylkesmannen. Arealet må ha blitt holdt i hevd eller være restaurert. Arealer som mottar dette tilskuddet kan ikke samtidig motta tilskudd etter 5 eller 7, eller benyttes som beite for dyr som mottar tilskudd etter 8 eller Tilskudd til skjøtsel av kystlynghei For å ivareta kulturmarkstypen kystlynghei, gis det tilskudd til skjøtsel av kystlynghei ved vinterbeiting med utegangersau. Tilskuddet kan gis for samme dyr som mottok produksjonstilskudd i jordbruket per samme år. Arealet som beites må være kystlynghei og ha blitt holdt i hevd eller være restaurert. Det kan ikke gis tilskudd for dyr eller arealer som samtidig mottar tilskudd etter 8 eller Tilskudd til skjøtsel av setervoller For å opprettholde miljøkvalitetene i seterdalene, gis det tilskudd til slått og beite av setervoller med seterbebyggelse eller spor etter seterbebyggelse. Det gis tilskudd for inntil 20 daa beite- eller slåtteareal per foretak. Setervoller som skjøttes ved beiting skal være inngjerda med permanent gjerde. Arealer som mottar tilskudd etter 7 er ikke berettiget tilskudd etter denne ordninga. 12 Tilskudd til seterdrift For å opprettholde seterkulturen i fylket, gis det tilskudd til melkeproduksjon på seter. Med seter menes lokaliteter der melkeproduksjonen kun foregår i sommerhalvåret. Driftsbygninger som benyttes i setringa skal ikke tidligere være benytta i helårs husdyrproduksjon. Det er et vilkår at hoveddelen av melkeproduksjonen foregår på setra i det tidsrommet det setres. Setersesongen skal minimum vare i fire uker, og produksjonen skal skje innen kvoten 3 eller i henhold til forskrift om fritak fra overproduksjonsavgift ved lokal foredling av melk 4. For foretak som driver kommersiell foredling av hele eller deler av melkeproduksjonen på setra, i tråd med Mattilsynets regelverk, gis det et ekstra tilskudd. 13 Tilskudd til bevaringsverdige husdyrraser For å stimulere til ivaretakelse av bevaringsverdige storferaser, gis det tilskudd til kyr og okser av raser som er definert som bevaringsverdige. Tilskuddet gis til de samme dyr og med samme vilkår som i produksjonstilskudd for jordbruket per samme år. For å stimulere til ivaretakelse av de gamle rasene grå trøndersau og gammelnorsk spælsau, gis det tilskudd til sau av disse rasene som har minst 7/8 raserenhet. Raserenhet må være dokumentert av raselagene eller Norsk genressurssenter/norsk landbruksmuseum. 14 Tilskudd til hesjing For å ivareta tradisjonen med hesjing, gis det tilskudd til grasarealer som hesjes. Tilskuddet gis per daa for inntil 20 daa grasareal. Det er en forutsetning for å kunne motta tilskudd at høyet berges i hus og at staur, endepåler og tråd fjernes fra arealet før vinteren. 15 Tilskudd til skjøtsel av arkeologiske kulturminner på innmark For å stimulere til ivaretakelse og synliggjøring av arkeologiske kulturminner, gis det tilskudd til skjøtsel av areal med arkeologiske kulturminner på innmark. Tilskuddet knyttes til antall arkeologiske kulturminner og gjelder bare kulturminner som er synlige på overflata, og som ikke er sterkt skada eller ødelagt. Det er en forutsetning at kulturminnene er registrert på økonomisk kartverk, i offentlige register eller offentlige arkiver. Arealet må ha blitt holdt i hevd eller være restaurert. Det blir gitt tilskudd til inntil 20 arkeologiske kulturminner per foretak. 16 Tilskudd til vedlikehold av turstier i jordbrukets kulturlandskap For å stimulere til tilrettelegging av kulturlandskapet, gis det tilskudd til skjøtsel av turstier som går gjennom eller i kanten av jordbruksarealer. Tilskuddet gis per løpemeter sti. Det er en forutsetning at stien er avmerka på turkart eller annet offentlig tilgjengelig kart, samt at den er merka i terrenget. 3) Jf. forskrift av 7. januar 2003 om kvoteordning for melk 2. 4) Jf. forskrift av 24. juni 2003 nr. 777 om fritak fra overproduksjonsavgift ved lokal foredling av melk. 14

16 Kapittel III Tilskuddsordninger som gjelder tiltak mot forurensning 17 Tilskudd til endra jordarbeiding For å holde arealavrenning og vinderosjon på et akseptabelt nivå, gis det tilskudd til areal som ikke jordarbeides fram til 1. mars året etter høsting av hovedveksten. Halmen skal ikke brennes. Tilskuddsberettigede tiltak er: 1) ikke jordarbeiding om høsten (stubbåker) i følgende kulturer: korn, oljevekster, erter, frøeng siste høstingsår, grønngjødsling og grønnfôrvekster sådd med liten radavstand og der en bare høster overjordiske deler 2) direktesådd høstkorn 3) grasdekte vannveier/grasdekte striper i åkerareal og i ompløyd eng 4) grasdekte buffersoner mot vassdrag 5) fangvekster 18 Tilskudd til ugrasharving For å redusere bruken av kjemiske plantevernmidler i produksjonen av korn og erter, gis det tilskudd til ugrasharving av slike areal. Areal som mottar omleggingstilskudd eller arealtilskudd for økologisk korn til modning etter reglene om produksjonstilskudd i jordbruket, er ikke tilskuddsberettiget. Det skal foretas ugrasharving minst en gang i vekstsesongen og ikke benyttes ugrasmiddel mot frøugras på det omsøkte arealet. Dokumentasjon på at ugrasharving er gjennomført må kunne framvises ved kontroll. Kapittel IV Administrative bestemmelser og ikrafttreden 19 Søknad og utbetaling Søknad skal fremsettes på skjema fastsatt av Fylkesmannen i Sør-Trøndelag. Søknadsfristen for alle tilskudd unntatt tilskudd til organisert beitebruk etter 4 er 20. august. For tilskudd til organisert beitebruk etter 4 er søknadsfristen 1. november. Innvilget tilskudd utbetales til det foretak eller beitelag som fremsatte søknaden. Det er ikke anledning til å overføre tilskuddsmidler fra beitelaget til medlemmene. Tilskuddet kan ikke overdras til eie eller pant. 20 Administrasjon, dispensasjon og klage Tilskudd gis etter satser, soner og definisjoner som fastsettes av Fylkesmannen i Sør-Trøndelag. Vedtak om tilskudd fattes av kommunen, med unntak av vedtak etter 4 som fattes av Fylkesmannen. Fylkesmannen kan i særlige tilfeller dispensere fra reglene i denne forskriften. Kommunens vedtak kan påklages til Fylkesmannen. Førsteinstansvedtak fattet av Fylkesmannen kan påklages til Statens landbruksforvaltning. 21 Opplysningsplikt og kontroll Foretak/beitelag som mottar tilskudd plikter å gi alle nødvendige opplysninger som kommunen, Fylkesmannen eller Statens landbruksforvaltning krever. Kommunen, Fylkesmannen og Statens landbruksforvaltning fører tilsyn med at utbetaling av tilskudd er riktig, og har adgang til all bokføring, korrespondanse og opptegnelser som vedkommer tilskudd etter denne forskriften. Kontroll kan også foretas ved telling og måling. 22 Avkorting ved brudd på forskriften og ved feilopplysninger Dersom foretaket/beitelaget uaktsomt eller forsettelig bryter forskriften eller har gitt feil opplysninger i søknaden som har eller ville dannet grunnlag for en urettmessig utbetaling av tilskudd, kan hele eller deler av tilskuddet avkortes. 23 Avkorting ved brudd på annet regelverk Dersom foretaket/beitelaget driver eller har drevet sin virksomhet i strid med regelverk for jordbruksvirksomhet eller regelverk knytta til videreforedling av landbruksprodukter, kan hele eller deler av tilskuddet holdes tilbake inntil forholdet er rettet. Er det ved overtredelsen av slikt regelverk utvist grov uaktsomhet eller forsett, kan hele eller deler av tilskuddet avkortes. 24 Beregning og innkreving av avkortingsbeløp m.m. Differansen mellom utbetalt beløp og redusert tilskudd som følge av vedtak om avkorting etter 22 og 23, kan kreves tilbakebetalt fra mottakeren eller motregnes i senere tilskuddsutbetalinger. Tilsvarende gjelder der 15

17 foretaket/beitelaget som følge av manglende oppfyllelse av vilkår i denne forskriften eller av andre grunner har mottatt en utbetaling som ikke er berettiget. Til avkortingsbeløpet som er nevnt i første ledd kan det legges rente tilsvarende gjeldende forsinkelsesrente jf. lov av 17. desember 1976 nr. 100 om renter ved forsinket betaling m.m. Der mottakeren ikke var i aktsom god tro om utbetalingen, kan renter kreves fra det tidspunkt tilbakebetalingskravet er kommet fram til foretaket. Ved grov uaktsomhet eller forsett kan renter kreves fra tidspunktet for utbetalingen av det urettmessige tilskuddet. Krav fra offentlig myndighet som utspringer av foretakets jordbruksvirksomhet kan motregnes i senere utbetalinger av miljøtilskudd til foretaket. 25 Ikrafttreden Forskriften trer i kraft

18 Wennbergs Trykkeri AS FYLKESMANNEN I SØR-TRØNDELAG AVDELING FOR LANDBRUK OG BYGDEUTVIKLING JUNI 2012

Søknaden sendes kommunen der foretakets driftssenter

Søknaden sendes kommunen der foretakets driftssenter Fylkesmannen i Østfold - Tilskudd til regionale miljøtiltak 2012 Regionale miljøtilskudd Regionale miljøtilskudd er årlige tilskudd og gis til gjennomføring av tiltak for å redusere forurensning og fremme

Detaljer

Kap. I Generelle bestemmelser

Kap. I Generelle bestemmelser Forskrift om tilskudd til generelle miljøtiltak for jordbruket i Hedmark Fastsatt av Fylkesmannen i Hedmark dd.mm.2013 med hjemmel i lov av 12. mai 1995 nr. 23 om jord (jordlova) 18 og delegasjonsvedtak

Detaljer

Langs åpne grøfter og kanaler: Tilskudd kan gis for årlig skjøtsel av kantarealer langs åpne grøfter og kanaler knyttet til innmark.

Langs åpne grøfter og kanaler: Tilskudd kan gis for årlig skjøtsel av kantarealer langs åpne grøfter og kanaler knyttet til innmark. Forskrift om regionale miljøtilskudd for jordbruket i Troms Fastsatt av Fylkesmannen i Troms 06. juni 2013 med hjemmel i lov av 12. mai nr 23 om jord (jordlova) 18 og delegasjonsvedtak i brev av 14. desember

Detaljer

Kap. I Innledende bestemmelser. Kap. II Ordninger for tiltak innen kulturlandskap

Kap. I Innledende bestemmelser. Kap. II Ordninger for tiltak innen kulturlandskap Forskrift om tilskudd til regionale miljøtiltak for jordbruket i Hedmark Fastsatt av Fylkesmannen i Hedmark dd.mm.2015 med hjemmel i lov av 12. mai 1995 nr. 23 om jord (jordlova) 18 og delegasjonsvedtak

Detaljer

NORSK LOVTIDEND Avd. II Regionale og lokale forskrifter mv. Utgitt i henhold til lov 19. juni 1969 nr. 53.

NORSK LOVTIDEND Avd. II Regionale og lokale forskrifter mv. Utgitt i henhold til lov 19. juni 1969 nr. 53. NORSK LOVTIDEND Avd. II Regionale og lokale forskrifter mv. Utgitt i henhold til lov 19. juni 1969 nr. 53. Kunngjort 7. juli 2017 kl. 16.10 PDF-versjon 10. august 2017 01.07.2017 nr. 1157 Forskrift om

Detaljer

NORSK LOVTIDEND Avd. II Regionale og lokale forskrifter mv. Utgitt i henhold til lov 19. juni 1969 nr. 53.

NORSK LOVTIDEND Avd. II Regionale og lokale forskrifter mv. Utgitt i henhold til lov 19. juni 1969 nr. 53. NORSK LOVTIDEND Avd. II Regionale og lokale forskrifter mv. Utgitt i henhold til lov 19. juni 1969 nr. 53. Kunngjort 29. august 2017 kl. 14.10 PDF-versjon 6. september 2017 28.08.2017 nr. 1297 Forskrift

Detaljer

Forskrift om miljøtilskudd til jordbruket i Nordland

Forskrift om miljøtilskudd til jordbruket i Nordland Forskrift om miljøtilskudd til jordbruket i Nordland Hjemmel: Fastsatt av Fylkesmannen i Nordland den 25.06 2013 med hjemmel i lov 12. mai 1995 nr. 23 om jord (jordlova) 18 og delegeringsvedtak 14. desember

Detaljer

Forskrift om tilskudd til regionale miljøtiltak i jordbruket i Sør-Trøndelag fyike

Forskrift om tilskudd til regionale miljøtiltak i jordbruket i Sør-Trøndelag fyike Forskrift om tilskudd til regionale miljøtiltak i jordbruket i Sør-Trøndelag fyike Fastsatt av Fylkesmannen i Sør-Trøndelag 21.mai 2015 med hjemmel i lov av 12.mai 1995 nr. 23 omjord (/ordlova) 18 og delegasjonsvedtak

Detaljer

Utfyllende bestemmelser for forskrift om tilskudd til regionale miljøtiltak i jordbruket i Vest-Agder av

Utfyllende bestemmelser for forskrift om tilskudd til regionale miljøtiltak i jordbruket i Vest-Agder av Rundskriv 1/2017 01.09.2017 Utfyllende bestemmelser for forskrift om tilskudd til regionale miljøtiltak i jordbruket i Vest-Agder av 01.09.2017 Kap. 1 Innledende bestemmelser Til 2 og 3 Hvem kan søke om

Detaljer

Tilskudd til regionale miljøtiltak Kulturlandskap, forurensing og klima

Tilskudd til regionale miljøtiltak Kulturlandskap, forurensing og klima Tilskudd til regionale miljøtiltak Kulturlandskap, forurensing og klima Marit Ness Kjeve 6. mars 2013 RMP-tilskudd Årlig tilskudd til gjennomføring av tiltak for å redusere forurensning og fremme verdiene

Detaljer

NORSK LOVTIDEND Avd. II Regionale og lokale forskrifter mv. Utgitt i henhold til lov 19. juni 1969 nr. 53.

NORSK LOVTIDEND Avd. II Regionale og lokale forskrifter mv. Utgitt i henhold til lov 19. juni 1969 nr. 53. NORSK LOVTIDEND Avd. II Regionale og lokale forskrifter mv. Utgitt i henhold til lov 19. juni 1969 nr. 53. Kunngjort 18. mai 2017 kl. 12.20 PDF-versjon 7. juni 2017 16.05.2017 nr. 593 Forskrift om miljøtilskudd

Detaljer

Forskrift om produksjonstilskudd i jordbruket

Forskrift om produksjonstilskudd i jordbruket Dato 22.03.2002 nr. 283 Departement Avd/dir Gjelder fra: 01.01.2012 - HISTORISK VERSJON Landbruks- og matdepartementet Landbrukspolitisk avd. Publisert I 2002 hefte 3 Ikrafttredelse 01.07.2002 Sist endret

Detaljer

Revidert regionalt miljøprogram

Revidert regionalt miljøprogram Revidert regionalt miljøprogram Hovedmål Jordvern Bidra til et sterkt jordvern som grunnlag for økt matproduksjon nå og i framtida. Kulturlandskap Forvalte kulturlandskapet på en miljømessig god måte gjennom

Detaljer

FOR nr 283: Forskrift om produksjonstilskudd i jordbruket

FOR nr 283: Forskrift om produksjonstilskudd i jordbruket FOR 2002-03-22 nr 283: Forskrift om produksjonstilskudd i jordbruket DATO: FOR-2002-03-22-283 Gjelder fra: 2008-07 HISTORISK VERSJON DEPARTEMENT: LMD (Landbruks- og matdepartementet) AVD/DIR: Landbrukspolitisk

Detaljer

Hjemmel: Fastsatt av Landbruks- og matdepartementet 19. desember 2014 med hjemmel i lov 12. mai 1995 nr. 23 om jord (jordlova) 3 og 18.

Hjemmel: Fastsatt av Landbruks- og matdepartementet 19. desember 2014 med hjemmel i lov 12. mai 1995 nr. 23 om jord (jordlova) 3 og 18. Forskrift om produksjonstilskudd og avløsertilskudd i jordbruket Dato FOR-2014-12-19-1817 Departement Landbruks- og matdepartementet Publisert I 2014 hefte 18 Ikrafttredelse 01.01.2015 Sist endret Endrer

Detaljer

Miljøtilskudd til jordbruket i Sør-Trøndelag

Miljøtilskudd til jordbruket i Sør-Trøndelag FYLKESMANNEN I SØR-TRØNDELAG AVDELING FOR LANDBRUK OG BYGDEUTVIKLING Miljøtilskudd til jordbruket i Sør-Trøndelag Forskrift og retningslinjer 2013 Innledning Tilskuddssystemet for regionale miljøtilskudd

Detaljer

Forskrift om produksjonstilskudd og avløsertilskudd i jordbruket

Forskrift om produksjonstilskudd og avløsertilskudd i jordbruket Forskrift om produksjonstilskudd og avløsertilskudd i jordbruket Fastsatt av Landbruks- og matdepartementet 19. desember 2014 med hjemmel i lov av 12. mai 1995 nr. 23 om jord (jordlova) 3 og 18. 1. Formål

Detaljer

Utfyllende bestemmelser for forskrift om tilskudd til regionale miljøtiltak i jordbruket i Aust-Agder av

Utfyllende bestemmelser for forskrift om tilskudd til regionale miljøtiltak i jordbruket i Aust-Agder av Rundskriv 1/2016 17.06.2016 Utfyllende bestemmelser for forskrift om tilskudd til regionale miljøtiltak i jordbruket i Aust-Agder av 01.07.2015 Kap. 1 Innledende bestemmelser Til 2 og 3 Hvem kan søke om

Detaljer

Veileder for tilskudd til miljøtiltak for jordbruket i Telemark 2014

Veileder for tilskudd til miljøtiltak for jordbruket i Telemark 2014 Veileder for tilskudd til miljøtiltak for jordbruket i Telemark 2014 Søknadsfrist 20. september 2014 Landbruksavdelingen VEILEDER OM TILSKUDD TIL MILJØTILTAK FOR JORDBRUKET I TELEMARK 2014 Generelle opplysninger

Detaljer

Veileder for tilskudd til miljøtiltak for jordbruket i Telemark 2015

Veileder for tilskudd til miljøtiltak for jordbruket i Telemark 2015 Veileder for tilskudd til miljøtiltak for jordbruket i Telemark 2015 Søknadsfrist 20. september 2015 Landbruksavdelingen VEILEDER OM TILSKUDD TIL MILJØTILTAK FOR JORDBRUKET I TELEMARK 2015 Generelle opplysninger

Detaljer

FYLKESMANNEN I SØR-TRØNDELAG AVDELING FOR LANDBRUK OG BYGDEUTVIKLING

FYLKESMANNEN I SØR-TRØNDELAG AVDELING FOR LANDBRUK OG BYGDEUTVIKLING FYLKESMANNEN I SØR-TRØNDELAG AVDELING FOR LANDBRUK OG BYGDEUTVIKLING Tilskudd til regionale miljøtiltak i jordbruket i Sør-Trøndelag Forskrift og retningslinjer 2016 1 Innledning Tilskuddssystemet for

Detaljer

Tilskudd til generelle miljøtiltak for jordbruket i Hedmark

Tilskudd til generelle miljøtiltak for jordbruket i Hedmark FYLKESMANNEN I HEDMARK Landbruksavdelingen Tilskudd til generelle miljøtiltak for jordbruket i Hedmark Foto: Eiliv Sandberg Regionalt miljøprogram Veiledning Forskrift Søknadsfrist 20. august 2010 2 Regionalt

Detaljer

FYLKESMANNEN I SØR-TRØNDELAG AVDELING FOR LANDBRUK OG BYGDEUTVIKLING

FYLKESMANNEN I SØR-TRØNDELAG AVDELING FOR LANDBRUK OG BYGDEUTVIKLING FYLKESMANNEN I SØR-TRØNDELAG AVDELING FOR LANDBRUK OG BYGDEUTVIKLING Tilskudd til regionale miljøtiltak i jordbruket i Sør-Trøndelag Forskrift og retningslinjer 2017 1 Innledning Tilskuddssystemet for

Detaljer

FYLKESMANNEN I SØR-TRØNDELAG AVDELING FOR LANDBRUK OG BYGDEUTVIKLING

FYLKESMANNEN I SØR-TRØNDELAG AVDELING FOR LANDBRUK OG BYGDEUTVIKLING FYLKESMANNEN I SØR-TRØNDELAG AVDELING FOR LANDBRUK OG BYGDEUTVIKLING Tilskudd til regionale miljøtiltak i jordbruket i Sør-Trøndelag Forskrift og retningslinjer 2015 1 Innledning Tilskuddssystemet for

Detaljer

FYLKESMANNEN I SØR-TRØNDELAG AVDELING FOR LANDBRUK OG BYGDEUTVIKLING

FYLKESMANNEN I SØR-TRØNDELAG AVDELING FOR LANDBRUK OG BYGDEUTVIKLING FYLKESMANNEN I SØR-TRØNDELAG AVDELING FOR LANDBRUK OG BYGDEUTVIKLING Miljøtilskudd til jordbruket i Sør-Trøndelag Forskrift og retningslinjer 2014 1 Innledning Tilskuddssystemet for regionale miljøtilskudd

Detaljer

Søknad om tilskudd til generelle miljøtiltak for jordbruket i Hedmark

Søknad om tilskudd til generelle miljøtiltak for jordbruket i Hedmark Veiledningshefte 2014 Søknad om tilskudd til generelle miljøtiltak for jordbruket i Hedmark Søknadsfrist 1. oktober 2014 2 Regionalt miljøprogram Husk søknadsfrist 1. OKTOBER 2014 REGIONALT MILJØPROGRAM

Detaljer

SPØRSMÅL OG SVAR - REGIONALE MILJØTILSKUDD FOR JORDBRUKET I BUSKERUD 2014

SPØRSMÅL OG SVAR - REGIONALE MILJØTILSKUDD FOR JORDBRUKET I BUSKERUD 2014 SPØRSMÅL OG SVAR - REGIONALE MILJØTILSKUDD FOR JORDBRUKET I BUSKERUD 2014 Må jeg har levert søknad om produksjonstilskudd før jeg kan søke regionalt miljøtilskudd? Nei. Du trenger ikke å ha søkt om produksjonstilskudd

Detaljer

Tilskudd til generelle miljøtiltak for jordbruket i Hedmark

Tilskudd til generelle miljøtiltak for jordbruket i Hedmark Tilskudd til generelle miljøtiltak for jordbruket i Hedmark Søknadsfrist 20. august 2012 Veiledning Forskrift 2 Regionalt miljøprogram Husk søknadsfrist 20. august 2012 REGIONALT MILJØPROGRAM SKAL RULLERES

Detaljer

TILSKUDDSORDNINGER I LANDBRUKET

TILSKUDDSORDNINGER I LANDBRUKET TILSKUDDSORDNINGER I LANDBRUKET RMP -Regionale miljøtiltak i landbruket. SMIL -Spesielle miljøtiltak i jordbruket. REGIONALE MILJØTILTAK I LANDBRUKET Formålet med ordningen: Å sikre et aktivt og bærekraftig

Detaljer

Miljøtilskudd til jordbruket i Nord-Trøndelag 2016

Miljøtilskudd til jordbruket i Nord-Trøndelag 2016 aiii Fylkesmannen i Nord-Trøndelag Noerhte-Troondelagen fylhkenalma Miljøtilskudd til jordbruket i Nord-Trøndelag 2016 Regionalt miljøprogram Retningslinjer og forskrift søknadsfrist 20. august 2016 1

Detaljer

Regionale miljøtilskudd for jordbruket i Oppland

Regionale miljøtilskudd for jordbruket i Oppland LANDBRUKSAVDELINGEN Regionale miljøtilskudd for jordbruket i Oppland Veileder 2014 Søknadsprosedyre, vilkår og foreløpige tilskuddssatser 1 REGIONAL ALE MILJØTILSKUDD 2014 Vilkår og foreløpige satser for

Detaljer

Tilskudd til regionale miljøtiltak for landbruket i Oslo og Akershus 2013

Tilskudd til regionale miljøtiltak for landbruket i Oslo og Akershus 2013 Tilskudd til regionale miljøtiltak for landbruket i Oslo Akershus 2013 Informasjon om tilskudd søking til regionale miljøtiltak i landbruket i Oslo Akershus Søknadsfrist 21. oktober Rett miljøtiltak på

Detaljer

Tilskudd til miljøtiltak i jordbruket

Tilskudd til miljøtiltak i jordbruket LANDBRUKSAVDELINGEN Tilskudd til miljøtiltak i jordbruket Veileder for regionale miljøtilskudd for jordbruket i Oppland 2009-2012 www.fylkesmannen.no/oppland Innledning Ta vare på denne veilederen. Den

Detaljer

Kommunesamling miljøtiltak. Regionalt miljøprogram Lars Martin Hagen

Kommunesamling miljøtiltak. Regionalt miljøprogram Lars Martin Hagen Kommunesamling miljøtiltak Regionalt miljøprogram 23.09.15 Lars Martin Hagen Erfaring fra forvaltningskontroll RMP - Delagasjon av myndighet NB! Nytt kommunestyre fra oktober - Habilitet, OK viktig med

Detaljer

Tilskudd til regionale miljøtiltak i jordbruket i Vest-Agder 2017

Tilskudd til regionale miljøtiltak i jordbruket i Vest-Agder 2017 Tilskudd til regionale miljøtiltak i jordbruket i Vest-Agder 2017 Regionalt miljøprogram Fylkesmannen i Aust- og Vest-Agder landbruksavdelingen Innhold Kort om regionalt miljøprogram 2013 2017... 3 Generelle

Detaljer

OFTE STILTE SPØRSMÅL - REGIONALE MILJØTILSKUDD I BUSKERUD

OFTE STILTE SPØRSMÅL - REGIONALE MILJØTILSKUDD I BUSKERUD OFTE STILTE SPØRSMÅL - REGIONALE MILJØTILSKUDD I BUSKERUD Må jeg ha levert søknad om produksjonstilskudd før jeg kan søke regionalt miljøtilskudd? Nei. Du trenger ikke å ha søkt om produksjonstilskudd

Detaljer

Denne forskriften er hjemlet i forskrift om produksjonstilskudd 8.

Denne forskriften er hjemlet i forskrift om produksjonstilskudd 8. Rundskriv 3/2014 Kommunene i Østfold Landbruksavdelingen Deres ref.: Vår ref.: Vår dato: 24.09.2014 Rundskriv 3/2014 Kommentarer til forskrift (FOR 2013-06-04 nr 602) om regionale miljøkrav i Haldenvassdraget,

Detaljer

Tilskudd til generelle miljøtiltak for jordbruket i Hedmark Fagsamling med kommunene Lars Martin Hagen

Tilskudd til generelle miljøtiltak for jordbruket i Hedmark Fagsamling med kommunene Lars Martin Hagen Tilskudd til generelle miljøtiltak for jordbruket i Hedmark 2014 Fagsamling med kommunene 10.09.14 Lars Martin Hagen Viktig grunnprinsipp for forvaltningen; Det er bare de som oppfyller grunnvilkårene

Detaljer

Tilskudd til regionale miljøtiltak i landbruket i Vestfold

Tilskudd til regionale miljøtiltak i landbruket i Vestfold 2012 Tilskudd til regionale miljøtiltak i landbruket i Vestfold Veiledning og forskrift Søknadsskjema og maler for miljøplan trinn 2 se bakerst i heftet Søknadsfrist 12. oktober 2012 Miljøsatsing og miljøvirkemidler

Detaljer

Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Postboks 4710 Sluppen, 7468 Trondheim Sentralbord: Besøksadresse: E. C. Dahls g. 10

Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Postboks 4710 Sluppen, 7468 Trondheim Sentralbord: Besøksadresse: E. C. Dahls g. 10 Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Postboks 4710 Sluppen, 7468 Trondheim Sentralbord: 73 19 90 00 Besøksadresse: E. C. Dahls g. 10 Saksbehandler Innvalgstelefon Vår dato Vår ref. (bes oppgitt ved svar) Laila

Detaljer

Tilskudd til regionale miljøtiltak i jordbruket i Vest-Agder 2016

Tilskudd til regionale miljøtiltak i jordbruket i Vest-Agder 2016 Tilskudd til regionale miljøtiltak i jordbruket i Vest-Agder 2016 Regionalt miljøprogram Fylkesmannen i Aust- og Vest-Agder landbruksavdelingen Innhold Kort om regionalt miljøprogram 2013 2017... 3 Generelle

Detaljer

Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Postboks 4710 Sluppen, 7468 Trondheim Sentralbord: , Telefaks: Besøksadresse: E. C. Dahls g.

Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Postboks 4710 Sluppen, 7468 Trondheim Sentralbord: , Telefaks: Besøksadresse: E. C. Dahls g. Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Postboks 4710 Sluppen, 7468 Trondheim Sentralbord: 73 19 90 00, Telefaks: 73 19 91 01 Besøksadresse: E. C. Dahls g. 10 Saksbehandler Innvalgstelefon Vår dato Vår ref. (bes

Detaljer

KANTSONE FORVALTNING ETTER JORDLOVEN

KANTSONE FORVALTNING ETTER JORDLOVEN KANTSONE FORVALTNING ETTER JORDLOVEN 21.12.2015 JORDLOVENS FORMÅL OMFATTER MILJØ Lov om jord (jordlova) av 12. mai 1995 nr. 23 1.Føremål Denne lova har til føremål å leggja tilhøva slik til rette at jordviddene

Detaljer

Vannkvalitet - produksjonstilskudd og miljøplan. Vannseminar Stiklestad 6.-7.mars 2013 Inger Skjerve Bjartnes

Vannkvalitet - produksjonstilskudd og miljøplan. Vannseminar Stiklestad 6.-7.mars 2013 Inger Skjerve Bjartnes Vannkvalitet - produksjonstilskudd og miljøplan Vannseminar Stiklestad 6.-7.mars 2013 Inger Skjerve Bjartnes Forskriften om produksjonstilskudd (PT) 8 8. Miljøkrav Med mindre kommunen samtykker, kan foretak

Detaljer

Forskrift om erstatning ved katastrofetap i husdyrhold

Forskrift om erstatning ved katastrofetap i husdyrhold Forskrift om erstatning ved katastrofetap i husdyrhold Innledning De viktigste endringene i forskrift om erstatning ved katastrofetap i husdyrhold er omlegging av forskriftsstrukturen, slik at bestemmelsene

Detaljer

Miljøplan- Trinn 1 Kart over jordbruksarealene (eget/leid areal) Gjødslingsplan Jordprøver Sprøytejournal Sjekkliste Tiltaksplan for å etterkomme off. krav Dokumentasjon på gjennomføring av tiltak Miljøplankart

Detaljer

Skognærings- og miljøvirkemidler i landbruket Rapport for 2010 og aktiviteter i 2011

Skognærings- og miljøvirkemidler i landbruket Rapport for 2010 og aktiviteter i 2011 Skognærings- og miljøvirkemidler i landbruket Rapport for 2010 og aktiviteter i 2011 Møteleder: Jon Randby Program Regionalt miljøprogram RMP 09:00 11:00 Tilskuddsforvaltning 2010 Hilde, Bente, Jon Tilslutning

Detaljer

Sjekkliste ved foretakskontroll - søknad om tilskudd til regionale miljøtiltak (RMP)

Sjekkliste ved foretakskontroll - søknad om tilskudd til regionale miljøtiltak (RMP) Sjekkliste ved foretakskontroll - søknad om tilskudd til regionale miljøtiltak (RMP) Innledning Detaljert informasjon om bakgrunn for kontrollen, varsel og gjennomføring av kontrollen finnes i Landbruksdirektoratets

Detaljer

Regionale miljøtilskudd for jordbruket i Buskerud 2014

Regionale miljøtilskudd for jordbruket i Buskerud 2014 Veileder for søknad om: Regionale miljøtilskudd for jordbruket i Buskerud 2014 Søknadsfrist 20. september Endret jordarbeiding, kulturlandskap, setertilskudd m.m. 2 Fylkesmannen i Buskerud. Regionale miljøtilskudd

Detaljer

Regionale miljøtilskudd for jordbruket i Buskerud Endringer i veilederen. Per Rønneberg Hauge Landbruks- og miljøvernavdelingen

Regionale miljøtilskudd for jordbruket i Buskerud Endringer i veilederen. Per Rønneberg Hauge Landbruks- og miljøvernavdelingen Regionale miljøtilskudd for jordbruket i Buskerud 2015. Endringer i veilederen Per Rønneberg Hauge Landbruks- og miljøvernavdelingen 2.9.2015 Forsiden Spadeprøve fra Steinssletta Nytt bilde i anledning

Detaljer

inkludert liste over tidsfrister sendes kommunene. Ca

inkludert liste over tidsfrister sendes kommunene. Ca 3 1 Foreløpige frister, ansvar og oppgaver Dato Ansvar Oppgave 14.06.15 FMLA Frist for åpning av søknadsomgangen. Ca.I FMLA Veileder, infoark, søknadsskjema og rundskriv 10.07.15 inkludert liste over tidsfrister

Detaljer

Miljø- og Klimasamling. Erfaringer fra 2015 Nytt i Lars Martin Hagen

Miljø- og Klimasamling. Erfaringer fra 2015 Nytt i Lars Martin Hagen Miljø- og Klimasamling Erfaringer fra 2015 Nytt i 2016 31.08.2016 Lars Martin Hagen Erfaring fra forvaltningskontroll RMP2015 - Delagasjon av myndighet - Habilitet - søknad behandlet av sideordnet - Flere

Detaljer

Forskrift om tilskudd til regionale miljøtiltak i jordbruket i Oslo og Akershus

Forskrift om tilskudd til regionale miljøtiltak i jordbruket i Oslo og Akershus Forskrift om tilskudd til regionale miljøtiltak i jordbruket i Oslo og Akershus Hjemmel: Fastsatt av Fylkesmannen i Oslo og Akershus 16. mars 2010 med hjemmel i lov 12. mai 1995 nr. 23 om jord (jordlova)

Detaljer

Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Postboks 4710 Sluppen, 7468 Trondheim Sentralbord: , Telefaks: Besøksadresse: E. C. Dahls g.

Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Postboks 4710 Sluppen, 7468 Trondheim Sentralbord: , Telefaks: Besøksadresse: E. C. Dahls g. Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Postboks 4710 Sluppen, 7468 Trondheim Sentralbord: 73 19 90 00, Telefaks: 73 19 91 01 Besøksadresse: E. C. Dahls g. 10 Saksbehandler Innvalgstelefon Vår dato Vår ref. (bes

Detaljer

Fagsamling tilskotsforvaltning. 4 - jordbruksareal

Fagsamling tilskotsforvaltning. 4 - jordbruksareal Fagsamling tilskotsforvaltning 4 - jordbruksareal Produksjonstilskot, 4, jordbruksareal Fulldyrka jord Overflatedyrka jord Innmarksbeite Minst 50 % av arealet skal vere dekka av grasartar og beitetålande

Detaljer

Høringsuttalelse til Forskrift om tilskudd til regionale miljøtiltak i landbruket i Oslo og Akershus

Høringsuttalelse til Forskrift om tilskudd til regionale miljøtiltak i landbruket i Oslo og Akershus 1 av 2 Fylkesmannen i Oslo og Akershus, Landbruksavdeling Postboks 8111 Dep 0032 Oslo Vår saksbehandler Vår dato Vår referanse Ståhle Bakstad 25.04.2013 13/00562-1 Deres dato Deres referanse Høringsuttalelse

Detaljer

Høringsnotat til ny PTforskrift. - Kort gjennomgang av hovedtrekkene i forslaget - Gjennomgang av tidsplan

Høringsnotat til ny PTforskrift. - Kort gjennomgang av hovedtrekkene i forslaget - Gjennomgang av tidsplan Høringsnotat til ny PTforskrift - Kort gjennomgang av hovedtrekkene i forslaget - Gjennomgang av tidsplan Bakgrunn for revidering av forskriften Forskrift om produksjonstilskudd er fra 2002, noen forskriftsendringer

Detaljer

Miljøplan- Trinn 1 Kart over jordbruksarealene (eget/leid areal) Gjødslingsplan og jordprøver Sprøytejournal Sjekkliste Tiltaksplan for å etterkomme o

Miljøplan- Trinn 1 Kart over jordbruksarealene (eget/leid areal) Gjødslingsplan og jordprøver Sprøytejournal Sjekkliste Tiltaksplan for å etterkomme o Miljøplan- Trinn 1 Kart over jordbruksarealene (eget/leid areal) Gjødslingsplan og jordprøver Sprøytejournal Sjekkliste Tiltaksplan for å etterkomme off. krav Dokumentasjon på gjennomføring av tiltak 2011-2012

Detaljer

Regionalt miljøprogram. Landbruksmøte Spydeberg 4. April 2017 Svein Skøien Fylkesmannens landbruksavdeling

Regionalt miljøprogram. Landbruksmøte Spydeberg 4. April 2017 Svein Skøien Fylkesmannens landbruksavdeling Regionalt miljøprogram Landbruksmøte Spydeberg 4. April 2017 Svein Skøien Fylkesmannens landbruksavdeling 2 Grunnvilkår for søknad Til foretak som er berettiget produksjonstilskudd Oppfylle krav til gjødslingsplan

Detaljer

TILTAKSSTRATEGI FOR SMIL- OG NMSK-MIDLER FOR MODUM KOMMUNE 2016-2019

TILTAKSSTRATEGI FOR SMIL- OG NMSK-MIDLER FOR MODUM KOMMUNE 2016-2019 TILTAKSSTRATEGI FOR SMIL- OG NMSK-MIDLER FOR MODUM KOMMUNE 2016-2019 BAKGRUNN: Tilskudd som bevilges i henhold til Forskrift om miljøtiltak i jordbruket kommer fra bevilgninger over jordbruksavtalen. Tilskudd

Detaljer

Spesielle miljøtiltak i jordbruket (SMIL)

Spesielle miljøtiltak i jordbruket (SMIL) Spesielle miljøtiltak i jordbruket (SMIL) - endringer i 2015, forvaltning og prioritering Kommunesamling i Telemark, 12. mai 2015 Cecilie Askhaven HVA SKAL VI INNOM? SMIL en del av nasjonalt miljøprogram

Detaljer

Forslag til ny forskrift om produksjonstilskudd og avløsertilskudd I jordbruket

Forslag til ny forskrift om produksjonstilskudd og avløsertilskudd I jordbruket LANDBRUKSAVDELINGEN Forslag til ny forskrift om produksjonstilskudd og avløsertilskudd I jordbruket Trond Løfsgaard fmoatrl@fylkesmannen.no Høring Høringsfrist 20. oktober Fylkesmannen og kommunene er

Detaljer

Produksjonstilskudd og avløsertilskudd i jordbruket

Produksjonstilskudd og avløsertilskudd i jordbruket Produksjonstilskudd og avløsertilskudd i jordbruket Anne Kari Birkeland / Kjellfrid Straume Fylkesmannen i Aust- og Vest-Agder Informasjonsmøter høst 2016 Forvaltning av jordbruksavtalemidlene Riksrevisjonen

Detaljer

Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Postboks 4710 Sluppen, 7468 Trondheim Sentralbord: , Telefaks: Besøksadresse: E. C. Dahls g.

Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Postboks 4710 Sluppen, 7468 Trondheim Sentralbord: , Telefaks: Besøksadresse: E. C. Dahls g. Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Postboks 4710 Sluppen, 7468 Trondheim Sentralbord: 73 19 90 00, Telefaks: 73 19 91 01 Besøksadresse: E. C. Dahls g. 10 Saksbehandler Innvalgstelefon Vår dato Vår ref. (bes

Detaljer

FORSKRIFT OM TILSKOT TIL REGIONALE MILJØTILTAK I HORDALAND

FORSKRIFT OM TILSKOT TIL REGIONALE MILJØTILTAK I HORDALAND FORSKRIFT OM TILSKOT TIL REGIONALE MILJØTILTAK I HORDALAND Heimel: Fastsett av Fylkesmannen i Hordaland 9.juni.2016 med heimel i lov 12. mai 1995 nr. 23 om jord (jordlova) 18 og delegeringsvedtak 14. desember

Detaljer

Miljøplan. Grendemøter 2013

Miljøplan. Grendemøter 2013 Miljøplan Grendemøter 2013 Inga Holt Rådgiver Miljøplan Hva skal vi gjennom? Målsetninger Innhold trinn 1 Gjødselplan Plantevernjournal Sjekkliste Kart med registreringer Trinn 2 Men først hva er? KSL

Detaljer

Miljøtilskudd til jordbruket i Nord-Trøndelag, 2014

Miljøtilskudd til jordbruket i Nord-Trøndelag, 2014 Miljøtilskudd til jordbruket i Nord-Trøndelag, 2014 Retningslinjer og forskrift søknadsfrist 20. august 2014 2. mai 2014 Retningslinjer for miljøtilskudd til jordbruket i Nord-Trøndelag Hele miljøprogrammet

Detaljer

Kommentarer til forskrifter om regionale miljøkrav i jordbruket i Østfold

Kommentarer til forskrifter om regionale miljøkrav i jordbruket i Østfold Kommunene i Østfold Landbruksavdelingen Vår ref.: 2015/6861 NAA Vår dato: 22.10.2015 Rundskriv 2/2015 Kommentarer til forskrifter om regionale miljøkrav i jordbruket i Østfold Dette rundskrivet gjelder

Detaljer

Forvaltningsutfordringer - fredet rovvilt - Internt arbeidsmøte rovviltnemnda 4. april

Forvaltningsutfordringer - fredet rovvilt - Internt arbeidsmøte rovviltnemnda 4. april Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Forvaltningsutfordringer - fredet rovvilt - Internt arbeidsmøte rovviltnemnda 4. april Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Kjell Vidar Seljevoll og Eva Dybwad Alstad 2 Historiske

Detaljer

Miljøtilskudd til jordbruket i Nord-Trøndelag. Retningslinjer og forskrift

Miljøtilskudd til jordbruket i Nord-Trøndelag. Retningslinjer og forskrift FYLKESMANNEN I NORD-TRØNDELAG Landbruksavdelingen Miljøtilskudd til jordbruket i Nord-Trøndelag Retningslinjer og forskrift søknadsfrist 20. august 2013 Retningslinjer for miljøtilskudd til jordbruket

Detaljer

Kommentarer til forskrift om regionale miljøkrav i vannområdene Glomma sør for Øyeren, Haldenvassdraget og Morsa, Oslo, Akershus og Østfold

Kommentarer til forskrift om regionale miljøkrav i vannområdene Glomma sør for Øyeren, Haldenvassdraget og Morsa, Oslo, Akershus og Østfold Rundskriv 4/2013 Kommunene i Østfold Landbruksavdelingen Deres ref.: Vår ref.: Vår dato: 24.09.13 Rundskriv 4/2013 Kommentarer til forskrift om regionale miljøkrav i vannområdene Glomma sør for Øyeren,

Detaljer

Strategiplan for bruk av nærings- og miljømidler i Halsa kommune for perioden 2013 2018

Strategiplan for bruk av nærings- og miljømidler i Halsa kommune for perioden 2013 2018 Strategiplan for bruk av nærings- og miljømidler i Halsa kommune for perioden 2013 2018 Planen er utarbeidet i samarbeid mellom Halsa kommune og faglaga i Halsa kommune. 2 Innhold 1 Bakgrunn... 2 2 Nasjonale

Detaljer

Høringsforslag. Miljøtilskudd til jordbruket i Nord-Trøndelag. Retningslinjer og forskrift. utsendt 24. mars 2014 høringsfrist 8.

Høringsforslag. Miljøtilskudd til jordbruket i Nord-Trøndelag. Retningslinjer og forskrift. utsendt 24. mars 2014 høringsfrist 8. Høringsforslag utsendt 24. mars 2014 høringsfrist 8. april 2014 Miljøtilskudd til jordbruket i Nord-Trøndelag Retningslinjer og forskrift søknadsfrist 20. august 2014 Bilder Retningslinjer for miljøtilskudd

Detaljer

Nytt elektronisk system for å søke om produksjonstilskudd

Nytt elektronisk system for å søke om produksjonstilskudd Nytt elektronisk system for å søke om produksjonstilskudd Informasjon om estil PT Tilskudd til avløsning Søknad Krav og vilkår til søker, kontroll Spydeberg 4. april 2017 Egil Kolberg Fylkesmannens landbruksavdeling

Detaljer

Tilskudd til regionale miljøtiltak 2013 for jordbruket i Østfold

Tilskudd til regionale miljøtiltak 2013 for jordbruket i Østfold Tilskudd til regionale miljøtiltak 2013 for jordbruket i Østfold Regionalt miljøprogram Veiledning og foreløpige satser Søknadsfrist 1. oktober Foto: Svein Skøien 1 Rett miljøtiltak på rett sted! I dette

Detaljer

Forskrift om tilskudd til nærings- og miljøtiltak i skogbruket.

Forskrift om tilskudd til nærings- og miljøtiltak i skogbruket. http://www.lovdata.no/for/sf/ld/td-20040204-0447-0.html#3 Forskrift om tilskudd til nærings- og miljøtiltak i skogbruket. Hjemmel: Fastsatt av Landbruksdepartementet 4. februar 2004 med hjemmel i lov 27.

Detaljer

For kommunen: Fylkesmannen. For fylkesmannen: SLF v/sdt

For kommunen: Fylkesmannen. For fylkesmannen: SLF v/sdt Rundskriv 13/1-3 Fylkesmenn, kommuner Kontaktperson: Vår referanse: Rundskriv erstatter: For kommunen: Fylkesmannen. For fylkesmannen: SLF v/sdt Vår dato: 05.07.2013 Kommentarer og retningslinjer til forskrift

Detaljer

UNGE GÅRDBRUKERE/ KOMMENDE GÅRDBRUKERE I HATTFJELLDAL. Møte i Susendal 11. mars 2008 Div. tilskudd i landbruket av Lisbet Nordtug

UNGE GÅRDBRUKERE/ KOMMENDE GÅRDBRUKERE I HATTFJELLDAL. Møte i Susendal 11. mars 2008 Div. tilskudd i landbruket av Lisbet Nordtug UNGE GÅRDBRUKERE/ KOMMENDE GÅRDBRUKERE I HATTFJELLDAL Møte i Susendal 11. mars 2008 Div. tilskudd i landbruket av Lisbet Nordtug TILSKUDD I JORDBRUKET PRODUKSJONSTILSKUDD AVLØSERTILSKUDD ferie og fritid,

Detaljer

Kommentarer til forskrift om miljøtilskudd i Nordland fylke

Kommentarer til forskrift om miljøtilskudd i Nordland fylke Dato: Vår ref. Vår arkivkode Juni 2012 2012/4462 410 RUNDSKRIV 2/2012 Til: Kommunene i Nordland Kommentarer til forskrift om miljøtilskudd i Nordland fylke Kontaktpersoner: Arne Farup 75 54 78 44 fmnoahe@fylkesmannen.no

Detaljer

Utmarksbeite. Brit Eldrid Barstad. Fylkesmannen i Sør- Trøndelag. Avdeling for landbruk og bygdeutvikling

Utmarksbeite. Brit Eldrid Barstad. Fylkesmannen i Sør- Trøndelag. Avdeling for landbruk og bygdeutvikling Utmarksbeite Brit Eldrid Barstad Fylkesmannen i Sør- Trøndelag Avdeling for landbruk og bygdeutvikling Husdyr på utmarksbeite Sør-Trøndelag Dyreslag Sør-Trøndelag Ant. brukere Dyretall Mjølkekyr/ ammekyr

Detaljer

Søknad om tilskudd til generelle miljøtiltak for jordbruket i Hedmark. Søknadsfrist 1. oktober 2017

Søknad om tilskudd til generelle miljøtiltak for jordbruket i Hedmark. Søknadsfrist 1. oktober 2017 VEILEDNINGSHEFTE 2017 Søknad om tilskudd til generelle miljøtiltak for jordbruket i Hedmark Søknadsfrist 1. oktober 2017 Foto Eiliv Sandberg 2 REGIONALT MILJØPROGRAM HUSK SØKNADSFRIST 1. OKTOBER Regionalt

Detaljer

FOR 2004-02-04 nr 447: Forskrift om tilskudd til nærings- og miljøtiltak i

FOR 2004-02-04 nr 447: Forskrift om tilskudd til nærings- og miljøtiltak i Side 1 av 5 FOR 2004-02-04 nr 447: Forskrift om tilskudd til nærings- og miljøtiltak i skogbruket. DATO: FOR-2004-02-04-447 DEPARTEMENT: LMD (Landbruks- og matdepartementet) AVD/DIR: Avd. for skog- og

Detaljer

Re kommunes tiltaksstrategi 2013-2016 til forskriften tilskudd til spesielle miljøtiltak i

Re kommunes tiltaksstrategi 2013-2016 til forskriften tilskudd til spesielle miljøtiltak i Re kommunes tiltaksstrategi 2013-2016 til forskriften tilskudd til spesielle miljøtiltak i jordbruket -SMIL. Alminnelige bestemmelser Utfordringer. Stortingsmeldingen om Landbruks- og matpolitikken Velkommen

Detaljer

Høring. Forskrift om kompensasjon ved restriksjoner i bruk av utmarksbeite pga rovvilt

Høring. Forskrift om kompensasjon ved restriksjoner i bruk av utmarksbeite pga rovvilt Høringsinstansene, jf liste Vår dato: 24.03.2010 Vår referanse: 201000896-4/380 Deres dato: Deres referanse: Vedlegg: 3 Kopi til: Landbruks- og matdepartementet Postadresse: Postboks 8140 Dep. NO-0033

Detaljer

Ny rapporteringsstruktur for jordbrukets miljøinnsats. Samling utvalgte kulturlandskap

Ny rapporteringsstruktur for jordbrukets miljøinnsats. Samling utvalgte kulturlandskap Ny rapporteringsstruktur for jordbrukets miljøinnsats Samling utvalgte kulturlandskap 19.04.2012 Mandat og avgrensinger Partssammensatt arbeidsgruppe, SLF sekretær, prosesser mot fagmiljø og miljøforvaltning

Detaljer

KOMMUNESAMLING I NORDLAND 15. APRIL 2016

KOMMUNESAMLING I NORDLAND 15. APRIL 2016 KOMMUNESAMLING I NORDLAND 15. APRIL 2016 Tema 1. Avkorting ved brudd på annet regelverk 2. Ny forvaltningsmodell AVKORTING VED BRUDD PÅ ANNET REGELVERK 11 første ledd Videre gjennomgang Hva er avkorting?

Detaljer

LANDBRUKSAVDELINGEN. Regionale miljøtilskudd for jordbruket i Oppland

LANDBRUKSAVDELINGEN. Regionale miljøtilskudd for jordbruket i Oppland LANDBRUKSAVDELINGEN Regionale miljøtilskudd for jordbruket i Oppland Veileder med retningslinjer for 2017 1 2017 Søknadsprosedyre, vilkår og foreløpige satser for regionale miljøtilskudd for jordbruket

Detaljer

Endringer som følge av jordbruksoppgjøret Sole, Ragnhild Skar

Endringer som følge av jordbruksoppgjøret Sole, Ragnhild Skar Endringer som følge av jordbruksoppgjøret 2015 Sole, 2.9.2015 Ragnhild Skar Produksjonstilskudd - regelendringer Innmarksbeite Det har vært et krav om at for innmarksbeitearealer gis det bare tilskudd

Detaljer

Rundskriv regionalt miljøtilskudd for landbruket i Oslo og Akershus

Rundskriv regionalt miljøtilskudd for landbruket i Oslo og Akershus Landbruksavdelingen e i Oslo og Akershus Tordenskiolds gate 12 Postboks 8111 Dep, 0032 OSLO Telefon 22 00 35 00 fmoapostmottak@fylkesmannen.no www.fmoa.no Organisasjonsnummer NO 974 761 319 Deres ref.:

Detaljer

RMP LIKHETER OG FORSKJELLER I FORURENSNINGSTILTAK UNDER MARIN GRENSE. Johannes Martin Eriksen, Trøgstad kommune. (og bonde)

RMP LIKHETER OG FORSKJELLER I FORURENSNINGSTILTAK UNDER MARIN GRENSE. Johannes Martin Eriksen, Trøgstad kommune. (og bonde) RMP LIKHETER OG FORSKJELLER I FORURENSNINGSTILTAK UNDER MARIN GRENSE Johannes Martin Eriksen, Trøgstad kommune (og bonde) Ingen/utsatt jordarbeiding Foreløpige satser: Erosjonsklass e Akershus Østfold

Detaljer

TILTAKSSTRATEGI OG RETNINGSLINJER JORDBRUKET I DRANGEDAL OG KRAGERØ Strategien omhandler tilskudd etter følgende ordning

TILTAKSSTRATEGI OG RETNINGSLINJER JORDBRUKET I DRANGEDAL OG KRAGERØ Strategien omhandler tilskudd etter følgende ordning TILTAKSSTRATEGI OG RETNINGSLINJER JORDBRUKET I DRANGEDAL OG KRAGERØ 2015-2018 Strategien omhandler tilskudd etter følgende ordning Spesielle miljøtiltak i jordbruket (SMIL) Planleggings og tilretteleggingsprosjekter

Detaljer

Tilskudd til miljøtiltak i jordbruket

Tilskudd til miljøtiltak i jordbruket LANDBRUKSAVDELINGEN Tilskudd til miljøtiltak i jordbruket Veileder for regionale miljøtilskudd for jordbruket i Oppland 2013 REGIONALT MILJØPROGRAM FOR JORDBRUKET I OPPLAND Veileder for regionale miljøtilskudd

Detaljer

Tilskudd til drenering

Tilskudd til drenering Tilskudd til drenering Nytt 2016 Revidert forskrift omfatter planerte arealer som tidligere ikke er grøftet Landbruksdirektoratet rundskriv 2016-10: Noen endringer og presiseringer etter erfaringene som

Detaljer

RUNDSKRIV OG REGELVERK

RUNDSKRIV OG REGELVERK RUNDSKRIV OG REGELVERK 22.9.2017 TEMA Nytt i regelverket Endringer/presiseringer som følge av ny forvaltningsmodell Behandling av klage- og omgjøringssaker Avkorting ved brudd på annet regelverk for jordbruksvirksomhet

Detaljer

Høring forskrift om tilskudd til drenering av jordbruksjord

Høring forskrift om tilskudd til drenering av jordbruksjord Høringsinstansene Deres ref Vår ref Dato 12/1193-19.04.2013 Høring forskrift om tilskudd til drenering av jordbruksjord Med henvisning til Prop. 122 S (2011 2012) Jordbruksoppgjøret 2012 endringer i statsbudsjettet

Detaljer

Tiltaksstrategi for. Spesielle miljøtiltak i jordbrukets kulturlandskap (SMIL-midler) for Lyngdal kommune 2014 2016

Tiltaksstrategi for. Spesielle miljøtiltak i jordbrukets kulturlandskap (SMIL-midler) for Lyngdal kommune 2014 2016 Tiltaksstrategi for Spesielle miljøtiltak i jordbrukets kulturlandskap (SMIL-midler) for Lyngdal kommune 2014 2016 Lyngdalsku på beite Innledning: Fra 01.01.2004 er ansvaret for flere oppgaver innen landbruksforvaltningen

Detaljer

Informasjon om Regionalt miljøprogram for landbruket i Oslo og Akershus 2009-2012 Gode miljøtiltak krever god planlegging!

Informasjon om Regionalt miljøprogram for landbruket i Oslo og Akershus 2009-2012 Gode miljøtiltak krever god planlegging! Informasjon om Regionalt miljøprogram for landbruket i Oslo og Akershus 2009-2012 Gode miljøtiltak krever god planlegging! Foto: Svein Skøien Veileder og planlegger for å sette i gang med miljøtiltak allerede

Detaljer

Nytt regionalt miljøprogram utforming av RMP-tilskuddene Møte i Statens Park onsdag 27. februar 2013

Nytt regionalt miljøprogram utforming av RMP-tilskuddene Møte i Statens Park onsdag 27. februar 2013 Nytt regionalt miljøprogram utforming av RMP-tilskuddene Møte i Statens Park onsdag 27. februar 2013 Møteleder: Jon Randby Program 08:45 09:00 Kaffe 09:00 11:30 Tiltak kulturlandskap, biologisk mangfold,

Detaljer

Gbnr. 76/14 - Katharina Moe Dahle - svar på søknad om tilskudd til spesielle miljøtiltak i jordbruket

Gbnr. 76/14 - Katharina Moe Dahle - svar på søknad om tilskudd til spesielle miljøtiltak i jordbruket Indre Fosen Utvikling KF Katharina Alice Moe Dahle Deres ref: Moflata 36 Vår ref: 5414/2017 7100 Rissa Saksnr: 2017/1122 Dato: 02.05.2017 Side 1 Gbnr. 76/14 - Katharina Moe Dahle - svar på søknad om tilskudd

Detaljer

Tiltaksstrategi for tilskudd til spesielle miljøtiltak i jordbruket (SMIL) 2012-2015.

Tiltaksstrategi for tilskudd til spesielle miljøtiltak i jordbruket (SMIL) 2012-2015. Tiltaksstrategi for tilskudd til spesielle miljøtiltak i jordbruket (SMIL) 2012-2015. Dette er tiltaksstrategiplan for spesielle miljøtiltak i jordbruket i Balsfjord kommune. Planen er utarbeidet i samarbeid

Detaljer