Tilskudd til generelle miljøtiltak for jordbruket i Hedmark

Transkript

1 Tilskudd til generelle miljøtiltak for jordbruket i Hedmark Søknadsfrist 20. august 2012 Veiledning Forskrift

2 2 Regionalt miljøprogram Husk søknadsfrist 20. august 2012 REGIONALT MILJØPROGRAM SKAL RULLERES Vi er nå inne i det niende året med Regionalt miljøprogram og Tilskudd til generelle miljøtiltak for jordbruket i Hedmark. I miljøprogrammet er det miljøutfordringene lokalt og regionalt som skal styre bruken av virkemidlene. Tilskudd til generelle miljøtiltak for jordbruket i Hedmark er utformet på bakgrunn av definerte miljøutfordringer i de fire regionene Nord-Østerdal, Sør-Østerdal, Glåmdalen og Hedmarken. Regionalt miljøprogram skal nå rulleres, og styringsgruppa for programmet ønsker debatt og engasjement i regionene. Landbruks meldinga gir tydelige signaler om en videreføring av Regionalt miljøprogram og fortsatt regionalt handlingsrom. Vi har gode erfaringer med de ulike tilskuddsordningene, og flere evalueringer har vist gode miljøresultater. Samtidig kan det også være noen nye miljøutfordringer som må møtes. Nytt program skal utvikles i nært samarbeid med landbruksnæringa, lokalpolitikere og miljø- og landbruksforvaltningen i kommunene og fylket. I tillegg har alle anledning til å komme med innspill direkte. Dette kan eksempelvis gjøres via våre internettsider Prosessen vil pågå fram mot november, og nytt miljøprogram skal vedtas på nyåret. Vi håper at flest mulig vil benytte denne muligheten til å påvirke et viktig programområde for jordbruket i Hedmark! Haavard Elstrand landbruksdirektør Hvem kan søke? Foretak som er berettiget produksjonstilskudd i jordbruket og har miljøplan trinn 1 kan søke om tilskudd til generelle miljøtiltak for jordbruket i Hedmark innen 20. august. Det er foretaket som disponerer arealene/ dyrene pr i søknadsåret som er berettiget tilskudd. Benytt vedlagte søknadsskjema. Godkjente beitelag kan søke om tilskudd til drift av beitelag med søknadsfrist 20. oktober. Ingen halmbrenning om høsten Foretak som innvilges tilskudd til tiltak mot forurensning kan ikke brenne halm om høsten på noe av det arealet foretaket disponerer. Foretaket kan heller ikke brenne halm på lørdag og søndag om våren. Det skal tas nødvendige sikkerhetstiltak mot veier og annet areal. For alle ordninger der det søkes om tilskudd pr. arealenhet skal kart med inntegning av areal og angivelse av tiltak følge søknaden. Det skal være samsvar mellom arealet som oppgis på kartet og det arealet det søkes tilskudd for. Det kan ikke tas inn nye arealer/tiltak eller byttes arealer/tiltak i søknaden etter søknadsfristen, med unntak av for ordningen med tilskudd til endra jordarbeiding der en etter avtale med kommunen kan endre tiltak fra åker i stubb til høstharving. Alle tilskuddssatser er foreløpige. Beregnet tilskudd mindre enn kr 300,- utbetales ikke. Dersom søknaden leveres etter fristen, men før 20. september blir det foretatt en reduksjon i tilskuddet med kr 300,- pr. foretak og virkedag etter fristens utløp. De mest sentrale vilkårene for hver tilskuddsordning er gjengitt i veilederen. For fullstendige vilkår må veileder, forskrift og rundskriv ses under ett. Fylkesmannen kan etter søknad i særlige tilfeller gi dispensasjon fra reglene.

3 For mer info se: 3 Tilskudd til endret jordarbeiding - for å redusere erosjon og arealavrenning fra jordbruksarealer Foto: Karoline F. Vold Tiltak det kan gis tilskudd for: Stubbåker på arealer som har vært nyttet til korn, oljevekster, erter, frøeng siste høsteår, grønngjødsling og grønnfôrvekster og som ikke jordarbeides før 1. mars året etter - Liten erosjon - Middels erosjon - Stor erosjon - Svært stor erosjon Lett høstharving på arealer der det har vært dyrket korn, oljevekster, erter, frøeng siste høsteår, grønngjødsling og grønnfôrvekster (gjelder erosjonsklasse liten eller middels). Det må være minimum 40 % halmdekning etter harving. Høstkorn, direktesådd eller sådd etter lett høstharving (alle erosjonsklasser). Det må være minimum 40 % halmdekning etter harving. Fangvekster - sådd sammen med korn til modning og krossing, oljevekster og erter - sådd etter tidlig høsting av grønnsaker, poteter eller rotvekster Foreløpige satser kr pr. dekar 60,- 40,- 85,- 125,- 165,- 35,- 35,- 180,-

4 4 Regionalt miljøprogram Husk søknadsfrist 20. august 2012 Engarealer eller arealer med gjenlegg til eng omfattes ikke av ordningen med tilskudd til endret jordarbeiding. Det vil bli utbetalt tilskudd til endret jordarbeiding for hver av de 4 erosjonsklassene (liten, middels, stor og svært stor). Tilskudd til lett høstharving gjelder bare arealer med liten og middels erosjon. Fangvekst sås for å ta opp næringsstoffer og redusere erosjon etter at hovedveksten er høstet. Fangveksten må være godt utviklet om høsten. Det er ingen krav til hvilke arter som kan nyttes som fangvekst, men det kan være maksimalt 15 % kløver og/eller andre belgvekster i frøblandingen. Fangveksten må være av en annen art enn hovedveksten, og fang veksten kan ikke være hovedvekst på arealet året etter. Fang veksten kan ikke gjødsles etter normalt gjødslingstidspunkt for hovedveksten. Den kan høstes ved slått eller beite forutsatt at dette ikke medfører vesentlig dårligere effekt av fangveksten pga. kjøreskader eller hard beiting og tråkk. Fangveksten kan ikke sprøytes, pløyes eller jordarbeides på annen måte om høsten. For stubbåker etter korn, oljevekster og erter kan det gis tilskudd både for stubbåker og fangvekster. Det gis ikke tilskudd for fangvekst i grønnfôrvekst. Det kan ikke spres husdyrgjødsel eller annen gjødsel av organisk opphav om høsten på arealer der det innvilges tilskudd for stubbåker eller lett høstharving. På arealer der det sås høstkorn kan det spres husdyrgjødsel eller annen gjødsel av organisk opphav om høsten. Dette må da skje i henhold til næringsbehovet og gjødslingsplan for arealet. Dersom det ikke blir sådd høstkorn etter spredning av husdyrgjødsel må arealet trekkes ut av søknaden. Foto: Karoline F. Vold Fastsettelse av erosjonsrisiko ved hjelp av erosjonsrisikokart Alle kommuner i Hedmark skal benytte Skog og landskap sine erosjons risikokart ved fastsettelse av erosjonsrisiko på alle arealer som er ferdig kartlagt. For de øvrige arealene vil kommunen fortsatt fastsette erosjons risiko ved manuell beregning. Erosjonsrisikokartene gir enklere saksbehandling for kommunen, reduserer muligheten for ulike vurderinger mellom kommuner og gir søkeren større forutsigbar ved at en selv kan gå inn på internett og se erosjonsrisikoen på sine arealer. Du kan gå inn på Velg Se kart på nett Velg kommune, gnr. og bnr. Velg Erosjonsrisiko Krav om vedlegg til søknaden Kart i målestokk 1:5000 med: inntegning av areal og tiltak det søkes tilskudd for angivelse av areal (antall dekar) på de enkelte skiftene For hvert skifte står det hvor stort areal som er plassert i de ulike erosjonsklassene (arealtall vises kun for målestokker større enn 5000). Ved manuell beregning regner ofte kommunene gjennomsnittlig erosjonsrisiko for hele skiftet. På erosjonsrisikokartene er skiftene mer oppdelt i kartfigurer med lik erosjonsklasse. De som søker tilskudd til endret jordarbeiding på hele skifter eller kartfigurer ser selv hvor stort areal de har i hver erosjonsklasse. Flomutsatte arealer og arealer som er utsatt for vinderosjon plasseres i erosjonsklasse middels. Legg gjerne ved fargekopi av erosjonsrisikokart.

5 For mer info se: 5 Tilskudd til grassoner langs vassdrag og i vannveier - for å redusere tap av jord og næringsstoffer til vann Foto: Svein Skøyen Foreløpige satser Tiltak det kan gis tilskudd for: kr pr. løpemeter Grassoner langs vassdrag og kanaler * 10,- Grasdekte vannveier i forsenkninger i terrenget eller på tvers av fallet 10,- *ut over kravet i Forskrift om produksjonstilskudd om minst 2 meter vegetasjonssone Bredden på grassoner, grasdekte vannveier/grasdekte striper skal tilpasses behovet på stedet, men må være minimum 8 meter. Ordningen gjelder for permanente anlegg eller anlegg som tilsås hvert år. Det er en forutsetning at grasveksten er godt etablert og gir god beskyttelse mot erosjon. Grassoner kan ikke jordarbeides eller sprøytes om høsten. Grassoner langs bekker, elver og innsjøer må slås eller beites innen 1. oktober for å hindre at arealet bærer preg av gjengroing. Grassoner langs vassdrag kan ikke gjødsles eller sprøytes. For stubbåker med grasdekte vannveier kan det gis tilskudd både for endret jordarbeiding og for tilsåing med gras. Dette gjelder ikke for grassoner langs bekker, elver og innsjøer. Tiltaket må ha en klar ef fekt ved å holde tilbake jordpartikler fra overflatevannet før dette når vassdraget. Der det er naturlig vegetasjonsbelte eller flomverk mellom åkeren og vassdraget som allerede har tilstrekklig effekt, kan det ikke innvilges tilskudd for grassoner. Ta gjerne kontakt med kommunen for å få vurdert om en eventuell grassone kommer inn under ordningen. For grassoner der avlinga nyttes til fôr ved høsting eller beite, kan arealet tas med i søknad om produksjonstilskudd for eng. Arealet med grassone kan ikke inngå i arealet for produksjonstilskudd for korn. Foto: Knut Ola Storbråten Krav om vedlegg til søknaden Kart (fortrinnsvis i målestokk 1:5000) med: inntegning av grassonen/ tiltaket det søkes tilskudd for angivelse av antall løpemeter på de enkelte strekningene

6 6 Regionalt miljøprogram Husk søknadsfrist 20. august 2012 Tilskudd til spredning av husdyrgjødsel om våren eller i vekstsesongen - for å redusere tapet av næringsstoffer til vann og luft Ordningen gjelder kun for husdyrgjødsel som ved spredning har mindre enn 25 % tørrstoff (bløtgjødsel), det vil si bløtgjødsel som kan lastes/ spres med pumpe. Evt. tørrgjødsel må blandes med vann før spredning slik at tørrstoffinnholdet kommer under 25 %. Det kan gis tilskudd for en spredning pr. vekstsesong pr. areal. Arealer der husdyrgjødsel spres og moldes ned om våren eller i vekstsesongen i kommunene Hamar, Løten, Stange, Ringsaker, Nord-Odal, Sør-Odal, Eidskog, Kongsvinger, Grue, Åsnes og Våler. Arealer der husdyrgjødsel spres på eng om våren eller i vekstsesongen i kommunene Trysil, Engerdal, Elverum, Åmot, Stor-Elvdal, Rendalen, Folldal, Alvdal, Tynset, Tolga og Os. Foto: Margrete Nøkleby Foreløpige satser kr pr. dekar 1) 40,- 40,- 1 For areal hvor det innvilges tilskudd til miljøvennlig spredning av husdyrgjødsel er tilskuddssatsen kr 0,- pr. dekar. Gjelder evt. i kommunene Hamar, Løten, Stange og Ringsaker. Krav om vedlegg til søknaden Kart (fortrinnsvis i målestokk 1:5000) med: inntegning av arealet det søkes tilskudd for angivelse av antall dekar på de enkelte skiftene All husdyrgjødsel foretaket disponerer må lagres og brukes i henhold til Forskrift om gjødselvarer m.v. av organisk opphav. Vær spesielt oppmerksom på spredemengde (krav til spredeareal og begrensning om maksimum 17 kg total-n pr. dekar), spredetidspunkt og kravet til nedmolding innen 18 timer etter spredning. For at det skal kunne gis tilskudd må tilført mengde husdyrgjødsel være et reelt bidrag til å dekke vekstens totale gjødslingsbehov. Minste spredemengde er 5 kg total-n pr. dekar. For å stimulere til at mest mulig av husdyrgjødsla spres om våren eller i vekstsesongen må minst 75 % av all husdyrgjødsel som foretaket disponerer spres om våren eller i vekstsesongen. Arealet må høstes eller beites etter spredning samme år. Det kan derfor ikke innvilges tilskudd for arealer der det spres husdyrgjødsel før såing av høstkorn. Sprededato, faktisk spredd mengde pr. dekar og nedmoldingstidspunkt må kunne dokumenteres gjennom miljøplan/gjødslingsplan, KSL-notater eller lignende.

7 For mer info se: 7 Tilskudd til ugrasharving - for å bidra til å redusere miljøbelastningen ved bruk av plantevernmidler Arealer med korn, annet frø til modning og radkulturer som ugrasharves eller radrenses. Ordningen gjelder ikke i kommunene Hamar, Løten, Stange og Ringsaker. Ordningen gjelder ikke arealer som Debio har klassifisert som karensareal eller økologisk drevet. Foreløpig sats kr pr. dekar 50,- Arealet må ugrasharves eller radrenses minst en gang i løpet av vekstsesongen. Harvingen må ha tilfredsstillende effekt på ugraset. Bare en harving før oppspiring av kulturveksten vil normalt ikke ha så god effekt at det kan innvilges tilskudd. Det kan ikke brukes ugrasmidler før etter høsting. Det betyr at det heller ikke kan sprøytes mot kveke i modent bygg. Det kan imidlertid brukes plantevernmidler til å svi ned potetris og annen grønnmasse der det er tillatt. Det gis ikke tilskudd for ugrasharving/radrensing om høsten i høstsådde vekster. Krav om vedlegg til søknaden Kart (fortrinnsvis i målestokk 1:5000) med inntegning av: arealet det søkes tilskudd for antall dekar på de ulike skiftene dato/datoer for ugras - harving/radrensing Tilskudd til seterdrift med melkeproduksjon - for å bidra til å ivareta viktige kulturlandskapsverdier knyttet til seterbruket og helhetlige setermiljøer forankret i lokal tradisjon Det kan gis tilskudd til: Foretak som har melkeproduksjon på seter i minst 4 uker i sommerhalvåret. Foreløpig sats kr pr. seter kr ,- Ett foretak kan søke tilskudd for flere setre dersom vilkårene oppfylles på hver enkelt seter. Krav til minsteproduksjon følger meierienes krav til minimumsleveranse som er 30 liter pr. dag for kumelk og 15 liter pr. dag for geitmelk. Tilsvarende kvantum gjelder ved egen foredling. Foretaket må ha kvote for levering til meieri eller drive egen foredling. Ved egen foredling må det foreligge godkjenning fra Mattilsynet for salg/omsetning av melkeprodukter. Slikt salg/omsetning må kunne dokumenteres.

8 8 Regionalt miljøprogram Husk søknadsfrist 20. august 2012 Tilskudd til verdifulle kulturlandskap og kulturmiljøer som skjøttes ved beite eller slått - for å hindre gjengroing av verdifulle kulturlandskap og ivareta kulturminner og kulturmiljøer Foreløpige satser kr pr. dekar Jordbruksarealer i seterområder (inntil 30 dekar pr. seter) 200,- Innmarksbeite - kartlagt og klassifisert som nasjonalt verdifullt (A-områder) 175,- Innmarksbeite - kartlagt og klassifisert som regionalt verdifullt (B-områder) 175,- Artsrike slåttemarker kartlagt og klassifisert som spesielt verdifulle (A- og B-områder) 1000,- Foreløpige satser kr pr. stk. Registrerte og utvalgte automatisk freda kulturminner som ligger på eller i nær tilknytning 500,- til jordbruksarealer (mindre enn 0,5 dekar) Registrerte og utvalgte automatisk freda kulturminner som ligger på eller i nær tilknytning 1000,- til jordbruksarealer (0,5 dekar eller større) Jordbruksarealer i seterområder skal inngå i et helhetlig setermiljø. Med helhetlig setermiljø menes seter som består av tradisjonelle seterhus med tilhørende arealer (ikke rene fôrdyrkingsfelt). Det kan gis tilskudd for både fulldyrket jord, overflatedyrket jord og innmarksbeite. Ett foretak kan søke tilskudd for flere setre der det beites og/eller slås. Jordbruksarealer i seterområder må høstes ved slått eller beite minst en gang i vekstsesongen må ha tilstrekkelig beitetrykk for å hindre gjengroing uten at dette medfører beite- eller tråkkskader (dersom arealet beites) Innmarksbeitearealer som er kartlagt og klassifisert som nasjonalt/regionalt verdifulle kan beites med alle typer beitedyr. Innmarksbeitene må ha tilstrekkelig beitetrykk for å hindre gjengroing uten at dette medfører beite- eller tråkkskader kan ikke sprøytes eller jordarbeides kan ikke gjødsles dersom de tidligere er ugjødslet og gjødselmengden kan ikke økes på arealer som tidligere har vært gjødslet Artsrike slåttemarker som er kartlagt og klassifisert som spesielt verdifulle. Artsrike slåttemarker skal slås etter blomstring og tidligst 15. juli kan ikke høstes med maskiner/redskaper som kan gi kjøreskader kan ikke sprøytes, jordarbeides eller gjødsles Det er viktig med sent slåttetidspunkt fordi enkelte verdifulle arter er avhengige av å sette frø før de slås for å overleve. Det anbefales å bakketørke graset et par dager før avlinga fjernes slik at frøtilgangen

9 For mer info se: 9 sikres. Det må benyttes lette og skånsomme redskaper slik som ljå, tohjulsslåmaskin eller tohjulstraktor. Dette for å unngå jordpakking og for at sårbare arter ikke skal bli ødelagt. Det er også viktig at redskapene som benyttes skjærer eller klipper graset og urtene. Skiveslåmaskin eller ryddesag med gresstrimmer bør derfor ikke brukes. Registrerte og utvalgte automatisk freda kulturminner som er synlige på overflata. Kulturminnet må ligge på eller i nær tilknytning til jordbruksarealer. Størrelsen på kulturminnet regnes ut fra størrelsen på selve kulturminnet samt sikringssonen rundt (normalt 5 meter). Registrerte og utvalgte automatisk freda kulturminner må høstes ved slått eller beite minst en gang i vekstsesongen må ha tilstrekkelig beitetrykk for å hindre gjengroing uten at dette medfører beite- eller tråkkskader (dersom arealet beites) Krav om vedlegg til søknaden Krav om vedlegg til søknaden: Kart (fortrinnsvis i målestokk 1:5000) med inntegning av: arealet det søkes tilskudd for antall dekar på de enkelte skiftene/kartfigurene Har du spesielt verdifulle inn marksbeiter, artsrik slåttemark eller automatisk freda kulturminner? Gå inn på Søk opp din eiendom og slå på akt uelle temalag i venstremenyen: fredete kulturminner, natur typer naturklasser og kulturlandskap. Det gis tilskudd til beite av innmarksbeitearealer innenfor naturtypene: naturbeitemark (D04), fruktenger (D09), hagemark (D05), småbiotoper (D11) og kalkrike enger (D08) og innenfor alle nasjonalt og regionalt viktige kulturlandskap Det gis tilskudd til slått av artsrike slåttemarker innenfor naturtypene: slåttemark (D01), slåtte- og beitemyr (D02), småbiotoper (D11), kalkrike enger (D08) og artsrike veikanter (D03) Det gis tilskudd til slått og beite av de automatisk freda kulturminnene: gravhauger/gravrøyser, tufter, bautasteiner/steinringer, helleristninger/skålgroper, dyrkningsspor som rydningsrøysfelt/ åkerreiner eller steinsettinger som ligger på eller i nær tilknytning til innmark For å lese mer om naturkvalitetene og skjøtselsråd for ditt beite- eller slåtteareal kan du gå inn i www. naturbase.no. Dersom du er usikker på om du har et innmarksbeite eller ei artsrik slåttemark som kan være berettiget tilskudd, ta kontakt med landbruksforvaltningen i din kommune. For å få mer informasjon om hva slags type automatisk freda kulturminne du har på din eiendom kan du gå inn på no. Du kan også ta kontakt med landbruksforvaltningen i din kommune eller Hedmark fylkeskommune Tilskudd til beitelag - for å legge til rette for en mer rasjonell utnytting av utmarksbeite og redusere tap av beitedyr på utmarksbeite Det kan gis tilskudd til godkjente beitelag som organiserer felles beitebruk i utmark i minimum 5 uker i sommerhalvåret. Ordningen gjelder for sau, geit, hest og storfé. Foreløpige satser kr pr. dyr Storfé og hest 26,- Sau og geit 12,- Det kan gis tilskudd for geiter og kuer som melkes hvis disse er organisert i beitelag. Tilskuddet beregnes ut fra antall dyr som går på utmarksbeite. Søknadsfrist er 20. oktober. Beitelaget skal føre tilsyn med dyrene minimum en gang pr. uke gjennom beitesesongen. Tilsynet skal dokumenteres gjennom lister/ rapporter som kan bli krevd framlagt. Beitelag må være registrert i Enhetsregisteret/Foretaksregisteret. Informasjon om registrering kan fås ved henvendelse til Brønnøysundregisteret ( Eventuell søknad om godkjenning av beitelag sendes kommunen. Husk Søknad om tilskudd til beitelag skal fremsettes på eget søknadsskjema. Dette fungerer også som årsrapport for beitelaget. Registrerte beitelag vil få søknadsskjema tilsendt i god tid før søknadsfristen 20. oktober.

10 10 Regionalt miljøprogram Husk søknadsfrist 20. august 2012 Forskrift om tilskudd til generelle miljøtiltak for jordbruket i Hedmark Fastsatt av Fylkesmannen i Hedmark med hjemmel i lov av 12. mai 1995 nr. 23 om jord (jordlova) 18 og delegasjonsvedtak i brev av fra Landbruks- og matdepartementet. Kap. I Generelle bestemmelser 1 Formål Formålet med tilskudd til generelle miljøtiltak for jordbruket i Hedmark er å bidra til et aktivt og bærekraftig jordbruk som ivaretar miljø- og kulturlandskapshensyn. Tilskuddet skal bidra til å redusere forurensning, begrense gjengroing og ivareta viktige kulturlandskapselementer. 2 Virkeområde Forskriften gjelder for tiltak i Hedmark fylke. Tilskudd kan gis til foretak som er berettiget produksjonstilskudd i jordbruket og har miljøplan trinn 1, eller til godkjente beitelag, jfr Søknad Søknad skal fremsettes på søknadsskjema fastsatt av Fylkesmannen i Hedmark. Søknadsfristen er 20. august. For tilskudd til beitelag er søknadsfristen 20. oktober. 4 Tilskuddssatser og utbetaling Tilskudd utbetales etter satser, definisjoner mv. fastsatt av Fylkesmannen i Hedmark. Innvilget tilskudd utbetales til det foretak som fremsatte søknaden. Tilskuddet kan ikke overdras til eie eller pant. Minstebeløp for utbetaling fastsettes av Fylkesmannen i Hedmark. Kap. II Ordninger for tiltak mot forurensning 5 Grunnvilkår Foretak som innvilges tilskudd for tiltak mot forurensning må oppfylle følgende vilkår: 1) Det kan ikke brennes halm om høsten på noe av det arealet foretaket disponerer. 2) Det kan ikke brennes halm på lørdager og søndager om våren på noe av det arealet foretaket disponerer. 3) Ved brenning av halm må det tas nødvendige sikkerhetstiltak. 6 Tilskudd til endret jordarbeiding Formålet med ordningen er å bidra til å redusere erosjon og arealavrenning fra jordbruksarealer. 1) Stubbåker på arealer som har vært nyttet til korn, oljevekster, erter, frøeng siste høsteår, grønngjødsling og grønnfôrvekster og som ikke jordarbeides før 1. mars året etter. 2) Lett høstharving på arealer med liten og middels erosjon nyttet til vekster nevnt under punkt 1). 3) Høstkorn, direktesådd eller sådd etter lett høstharving. 4) Fangvekster sådd sammen med korn til modning og krossing, oljevekster og erter til modning eller etter tidlig høsting av grønnsaker, poteter eller rotvekster. a) Grønnfôrvekster må være sådd med liten radavstand og bare de overjordiske plantedelene kan høstes. b) Det må være minimum 40 % halmdekning etter harving eller etter såing av høstkorn. c) Fangveksten må være godt etablert om høsten for å ta opp næringsstoffer og redusere avrenning og erosjon. Frøblandingen av fangveksten kan maksimalt inneholde 15 % kløver og/eller belgvekster forøvrig. Fangveksten må være en annen vekst enn hovedveksten i søknadsåret og året etter. Arealer med fangvekster kan ikke sprøytes, gjødsles eller jordarbeides om høsten. d) Det er ikke tillatt å spre husdyrgjødsel om høsten på arealer der det innvilges tilskudd til endret jordarbeiding, med unntak av på arealer der det sås høstkorn etter lett høstharving. e) Kart der omsøkte arealer/tiltak er inntegnet må legges ved søknaden. 7 Tilskudd til grassoner langs vassdrag og i vannveier Formålet med ordningen er å bidra til å redusere tapet av jord og næringsstoffer til vann. Det kan gis tilskudd i eller mot åpenåkerarealer for: 1) Grassoner langs vassdrag og kanaler ut over kravet i Forskrift om produksjonstilskudd om minst 2 meter vegetasjonssone som ikke skal jordarbeides. 2) Grasdekte vannveier i forsenkninger i terrenget. 3) Grasdekte striper på tvers av fallet. a) Grassoner, grasdekte vannveier og grasdekte striper på tvers av fallet må ha en bredde på minimum 8 meter. b) Grasveksten på omsøkte arealer må være godt etablert og gi god beskyttelse mot erosjon om høsten. c) Det kan ikke foretas jordarbeiding om høsten på arealer det innvilges tilskudd for. d) Grassonen kan ikke gjødsles eller sprøytes. Grassonen må slås eller beites minst en gang i vekstsesongen. e) Grasdekte vannveier og grasdekte striper kan ikke sprøytes om høsten. f) Kart der omsøkte arealer/tiltak er inntegnet må legges ved søknaden. 8 Tilskudd til spredning av husdyrgjødsel om våren eller i vekstsesongen Formålet med ordningen er å bidra til å redusere tapet av næringsstoffer til vann og luft. Det kan gis tilskudd for arealer der det: 1) spres husdyrgjødsel om våren og som moldes ned i kommunene Hamar, Ringsaker, Løten, Stange, Nord-Odal, Sør-Odal, Eidskog, Kongsvinger, Grue, Åsnes og Våler. 2) spres husdyrgjødsel på eng om våren eller i vekstsesongen i kommunene Trysil, Engerdal, Elverum, Åmot, Stor-Elvdal, Rendalen, Folldal, Alvdal, Tynset, Tolga og Os. Det kan gis tilskudd for en spredning pr. vekstsesong pr. areal. a) Husdyrgjødsla som spres må ha et tørrstoffinnhold mindre enn 25%. b) All husdyrgjødsel som foretaket disponerer må disponeres i henhold til Forskrift om gjødselvarer mv. av organisk opphav. c) Minste spredemengde må være 5 kg total-n pr. dekar. d) Minst 75 % av all husdyrgjødsel som foretaket disponerer må spres om våren eller i vekstsesongen. e) Arealer det innvilges tilskudd for, må høstes eller beites etter spredning samme år. f) Spredning på eng må skje før 1. august. g) Sprededato, faktisk spredd mengde og nedmoldingstidspunkt må kunne dokumenteres. h) Kart der omsøkte arealer er inntegnet må legges ved søknaden. 9 Tilskudd til ugrasharving Formålet med ordningen er å bidra til å redusere miljøbelastningen av plantevernmidler. 1) Arealer med korn, annet frø til modning og radkulturer som ugrasharves eller radrenses. Ordningen gjelder ikke i

11 For mer info se: 11 kommunene Ringsaker, Hamar, Løten og Stange. Ordningen gjelder ikke arealer Debio har klassifisert som karensareal eller økologisk drevet. a) Arealene må ugrasharves eller radrenses minst en gang i løpet av vekstsesongen og på en slik måte at det har tilfredsstillende effekt på ugraset. b) Det kan ikke brukes ugrasmidler på omsøkte arealer før etter høsting. c) Arealer det innvilges tilskudd for må høstes samme år. d) Kart der omsøkte arealer er inntegnet samt dato(er) for ugrasharving eller radrensing må legges ved søknaden. Kap. III Ordninger for tiltak innen kulturlandskap 10 Tilskudd til seterdrift med melkeproduksjon Formålet med ordningen er å bidra til å ivareta viktige kulturlandskapsverdier knyttet til seterbruket og helhetlige setermiljøer forankret i lokal tradisjon. Det kan gis tilskudd til: 1) Foretak som har melkeproduksjon på seter i minst 4 uker i sommerhalvåret. a) Produksjonen på setra må være i hht meierienes krav til minimumsleveranse. b) Produksjonen må skje innenfor kvote 1, eller foredles lokalt 2. 1 Jfr. Forskrift av 7. januar 2003 nr. 14 om kvoteordningen for melk 2 Jfr. Forskrift av 24. juni 2003 nr. 777 om fritak fra overproduksjonsavgift ved lokal foredling av melk 11 Tilskudd til verdifulle kulturlandskap og kulturmiljøer som skjøttes ved beite eller slått. Formålet med ordningen er å hindre gjengroing av verdifulle kulturlandskap og ivareta kulturminner og kulturmiljøer. 1) Jordbruksarealer i seterområder der arealene sammen med seterhusene utgjør et helhetlig setermiljø. 2) Innmarksbeitearealer som er kartlagt og klassifisert som spesielt verdifulle. 3) Artsrik slåttemark som er kartlagt og klassifisert som spesielt verdifulle. 4) Registrerte og utvalgte automatisk freda kulturminner som ligger på eller i nær tilknytning til jordbruksarealer. a) Arealene må høstes ved slått eller beite minst en gang i vekstsesongen. b) Arealer som beites må ha et tilstrekkelig beitetrykk for å hindre gjengroing uten at dette medfører beite- eller tråkkskader. c) Artsrik slåttemark skal slås etter blomstring og tidligst 15. juli. På artsrik slåttemark og automatisk freda kulturminner skal det ikke kjøres med maskiner/redskap som kan gi kjøreskader. d) Innmarksbeitearealer og artsrik slåttemark som er kartlagt og klassifisert som spesielt verdifulle skal ikke sprøytes eller jordarbeides. Arealer som tidligere er ugjødslet må ikke gjødsles og gjødselmengden må ikke økes på arealer som tidligere har vært gjødslet. e) Automatisk freda kulturminner må være synlige på overflata og kan ikke være sterkt skadet eller ødelagt. f) Kart der omsøkte arealer er inntegnet må legges ved søknaden. 12 Tilskudd til beitelag Formålet med ordningen er å bidra til å legge forholdene til rette for best mulig utnyttelse av beite i utmark og å redusere tap av dyr på utmarksbeite. Det kan gis tilskudd til: 1) Godkjente beitelag som organiserer felles beitebruk i utmark i minimum 5 uker i sommerhalvåret. Ordningen gjelder for sau, geit, hest og storfe. a) Beitelaget må være registrert i enhetsregisteret/foretaksregisteret. b) Beitelaget må være godkjent av Fylkesmannen i Hedmark. c) Det skal føres tilsyn med beitedyrene minimum en gang pr. uke gjennom beitesesongen. Tilsynet må kunne dokumenteres. Kap. IV Administrative bestemmelser og ikrafttredelse 13 Administrasjon, dispensasjon og klage Vedtak om tilskudd etter 6, 7, 8, 9, 10 og 11 fattes av kommunen. Vedtak om tilskudd etter 12 fattes av Fylkesmannen. Fylkesmannen i Hedmark kan i særlige tilfeller dispensere fra reglene i denne forskriften. Vedtak fattet av kommunen kan påklages til Fylkesmannen. Vedtak fattet av Fylkesmannen kan påklages til Statens landbruksforvaltning. 14 Opplysningsplikt og kontroll Foretak som mottar tilskudd plikter å gi alle nødvendige opplysninger som kommunen, Fylkesmannen eller Statens landbruksforvaltning krever. Kommunen, Fylkesmannen og Statens landbruksforvaltning fører tilsyn med at utbetaling av tilskudd er riktig, og har adgang til all bokføring, korrespondanse og opptegnelser som kan vedkomme tilskudd etter denne forskriften. Kontroll kan også foretas ved befaring, telling og måling. 15 Avkorting ved feilopplysninger Dersom foretaket uaktsomt eller forsettlig har gitt feil opplysninger i søknaden som har eller ville dannet grunnlag for en urettmessig utbetaling av tilskuddet, kan hele eller deler av tilskuddet som tilfaller foretaket avkortes. 16 Avkorting ved brudd på regelverk Dersom foretaket driver eller har drevet sin virksomhet i strid med regelverk for jordbruksvirksomhet, kan hele eller deler av tilskuddet holdes tilbake inntil forholdet er rettet. Er det ved overtredelsen av slikt regelverk utvist grov uaktsomhet eller forsett, kan hele eller deler av tilskuddet avkortes. 17 Beregning og innkreving av avkortingsbeløp mv. Differansen mellom utbetalt beløp og redusert tilskudd som følge av vedtak om avkorting etter 15 og 16, kan kreves tilbakebetalt fra mottakeren eller motregnes i senere tilskuddsutbetalinger. Tilsvarende gjelder der foretaket som følge av manglende oppfyllelse av vilkår i denne forskriften eller av andre grunner har mottatt en utbetaling som ikke er berettiget. Til avkortingsbeløpet som nevnt i første ledd kan det legges rente tilsvarende gjeldende forsinkelsesrente 1. Der mottakeren var i aktsom god tro om utbetalingen, kan renter kreves fra det tidspunkt tilbakebetalingskravet er kommet fram til foretaket. Ved uaktsomhet eller forsett kan renter kreves fra tidspunktet for utbetalingen av det urettmessige tilskuddet. Krav fra offentlig myndighet som utspringer av foretakets jordbruksvirksomhet kan motregnes i senere utbetalinger av tilskudd til generelle miljøtiltak for jordbruket i Hedmark. 1 Jfr. Lov av om renter ved forsinket betaling m.m. 18 Ikrafttredelse Forskriften trer i kraft 19. juni Samtidig oppheves Forskrift av 19. juni 2006 nr om tilskudd til generelle miljøtiltak for jordbruket i Hedmark.

12 Layout og trykk: Allkopi Hamar Forsidefoto: Kristin Ø. Bryhn, Karoline F. Vold Fylkesmannen i Hedmark Boks 4034, 2306 Hamar, tlf: MILJØMERKET