Tilskudd til miljøtiltak i jordbruket

Transkript

1 LANDBRUKSAVDELINGEN Tilskudd til miljøtiltak i jordbruket Veileder for regionale miljøtilskudd for jordbruket i Oppland

2 Innledning Ta vare på denne veilederen. Den gjelder for perioden For kommende år vil det kun bli sendt ut en kortversjon. Hva er regionale miljøtilskudd? «Regionalt miljøprogram for jordbruket i Oppland» er revidert og et nytt miljøprogram for perioden er vedtatt. Programmet er utarbeidet i samråd med bl.a. Oppland bondelag og Oppland bonde- og småbrukerlag. Som en del av miljøprogrammet ble «regionale miljøtilskudd for jordbruket i Oppland» innført fra Dette er tilskudd som forvaltes av Fylkesmannen. Kommunen er vedtaksmyndighet. Fra 2009 er det gjort noen endringer i disse tilskuddene. Midlene til regionale miljøtilskudd fastsettes og fordeles mellom fylkene hvert år i jordbruksavtalen som inngås mellom Staten og faglaga i jordbruket. Det er satt noen nasjonale rammer for ordningen. Ut fra det, så skal tiltakene tilpasses lokale utfordringer i hvert fylke. Hvem kan søke? Foretak som har rett til produksjonstilskudd i jordbruket og beitelag godkjent av Fylkesmannen kan søke tilskudd. Det er krav om at foretaket må ha miljøplan trinn 1. Det er den som disponerer arealet/dyra pr som har rett til å søke tilskudd. Søknad og søknadsfrist mulighet for elektronisk søknad fra 2009 Søknaden kan nå fylles ut og leveres elektronisk. I 2009 er Oppland forsøksfylke og vi ønsker at mange søker elektronisk for å teste systemet. Gå inn på Statens landbruksforvaltning; og velg «Logg inn» i venstremenyen. I rammen for «Tjenester» ligger det lenke til søknadsskjema for regionale miljøtilskudd. Registreringen skjer via Altinn. Elektronisk søknad om produksjonstilskudd har tilsvarende inngang. Det er også mulig å logge seg på direkte via Det ligger veiledning på Logg inn siden til Statens landbruksforvaltning og på Hvis du må bestille engangskoder, så beregn noe svartid. Vær derfor ute i god tid med søknaden. Altinn har brukerstøtte på support@altinn.no eller på telefon Hvis du søker på tiltak med krav til vedlegg (kart), så kan disse vedleggene også leveres som egen elektronisk fil i søknaden. Vedleggene kan også sendes til kommunen i papirformat med referanse til foretak som har sendt søknaden elektronisk. Søknaden kan også sendes inn til kommunen på skjemaet som er med veilederen. Flere skjema er å få i kommunen eller på under Miljøprogram i jordbruket. NB! For tilskudd til beitelag kommer det eget søknadsskjema til høsten. Søknadsfrist er 20. august. For beitelag er fristen 1. november. Søknaden sendes kommunen der foretakets driftssenter ligger. Søknaden behandles av kommunen. Tiltak på eiendommer i andre fylker kan ikke tas med i denne søknaden. Ta kontakt med respektive kommune/ Fylkesmann for informasjon om ordninger som gjelder der. Vilkår og tilskuddsatser Alle søkere som oppfyller et sett av faste kriterier har rett på disse tilskuddene uten noen prioritering. Kriteriene er beskrevet nærmere i denne veilederen. De er hjemlet juridisk i forskriften for tilskuddsordningen (se bakerst i heftet). Søkere som er i tvil om de oppfyller kriteriene, bør henvende seg til kommunens landbruksforvaltning. NB! Endring av søknadsopplysninger etter søknadsfristen må meldes fortløpende til kommunen (f.eks. reduksjon av areal med tiltak mot forurensning eller periode med mjølkeproduksjon på setra). Det gjennomføres kontroll av ordningen. Kontrollen tar utgangspunkt i de opplysningene kommunen har på gjeldende tidspunkt. Ved feil i søknadsgrunnlaget, vil avkorting av tilskudd både kunne gjøres etter regelverket for denne ordningen og etter 14 i forskrift om produksjonstilskudd i jordbruket. Tilskuddssatsene i veilederen er foreløpige og vil bli justert ut fra totalt omsøkte tiltak. Samme areal kan være berettiget flere typer tilskudd. Minstebeløp for utbetaling av tilskudd er kr 1000,- (totalt for alle tilskudd). Utbetaling skjer i mars påfølgende år. Dokumentasjon Enkelte av tiltakene har krav om dokumentasjon. Det er i form av kart vedlagt søknaden eller driftsopplysninger som skal noteres og legges fram ved forespørsel eller kontroll. Se etter mer informasjon om krav til dokumentasjon under hvert av tiltakene. Definisjoner areal Begrepene «fulldyrket», «overflatedyrket» og «innmarksbeite» bygger på definisjoner i økonomisk kartverk (jf. veileder om produksjonstilskudd i jordbruket). Med «dyrket» menes både fulldyrket og overflatedyrket areal. 2 Miljøtiltak i jordbruket

3 Tilskudd til drift og skjøtsel av kulturlandskapet Seterdrift med mjølkeproduksjon Tilskudd blir gitt til mjølkeproduksjon som foregår på seter, dvs. at det må være hus på setra som egner seg for overnatting og hushold. Tilskuddet er bygd opp slik: Grunntilskudd for mjølkeproduksjon i minst 4 uker (28 dager). Tilleggstilskudd for en produksjonsperiode på minst 8 uker (56 dager). Tilleggstilskudd blir gitt der dyr som mjølker går på utmarksbeite i minst 4 uker. Besetningen kan gå på innmark eller stå i fjøs over natta. Fellessetrer med 2 eller flere deltakere får et tilleggstilskudd. Hele tilskuddet deles mellom deltakerne på setra. Produksjonen må til enhver tid være stor nok til å fylle kravene som varemottaker (godkjent av Mattilsynet) har for å hente mjølk fra setra. Mjølka må enten leveres til godkjent varemottaker eller foredles for salg. De som foredler sjøl må kunne dokumentere produksjonsvolum gjennom salg av produkter. For tilskudd for bruk av utmarksbeite, må beiteområdet være beskrevet eller kartfestet. Dager med utmarksbeite skal være notert. Dokumentasjonen skal legges fram ved forespørsel jf. 13. Foretak som driver mer enn ei seter, vil få ett tilskudd for hver seter i drift. Der dette gjelder samdrifter, er det samdriften som søker tilskuddet. Grunntilskudd for 4 uker mjølkeproduksjon Tillegg for 8 uker mjølkeproduksjon Tillegg for 4 uker utmarksbeite for mjølkekua/-geit Tillegg for fellesetrer kr/seter kr/seter kr/seter kr/seter Innmark i seterområder Det gis tilskudd til jordbruksareal som ligger over vernskoggrensen og høgere enn den faste bosettingen i området, men også til areal som har direkte tilknytning til seterbebyggelse under denne høgdegrensen. Det er ikke noe minstekrav til avstand fra søkerens driftssentrum, men jordbruksarealet på setra må ligge klart fysisk atskilt fra driftsenhetens øvrige jordbruksareal. Søknaden må omfatte minst 5 daa. Avlingen på arealet må høstes enten ved slått eller beite. Beiting kan foregå både på dyrket mark og innmarksbeite. Areal som blir slått, 1-25 daa Areal som blir slått, over 25 daa Areal som bare blir beitet 60 kr/daa 30 kr/daa 30 kr/daa Dyr på beite Tilskudd gis pr. hest, geit, kastrat av storfe, gammalnorsk spælsau og individer av bevaringsverdige saueraser som foretaket disponerer på telledatoen Dyra må gå på innmarksbeite og/eller i utmark i til sammen minst 8 uker. Bevaringsverdige saueraser er definert av Norsk genressurssenter. Alle dyr (sau og lam) av sauerasene må være registrert i Sauekontrollen, med aktuell rasetilhørighet, og dyra må være minst 7/8 rasereine. For kastrater av storfe må søker kunne dokumentere kastreringen (attesteres av veterinær). Foretak kan få tilskudd for dyr eid av andre dersom dyra går på foretakets innmarksbeite. Eier kan da ikke søke dette tilskuddet for de samme dyra. Det må legges ved søknaden skriftlig avtale om at dyra skal gå på foretakets innmarksbeite i minst 8 uker. Dersom dyra tilhører et annet foretak, må organisasjonsnummeret oppgis i avtalen. Perioden med bruk av innmarksbeite/beite i utmark må være notert og legges fram ved forespørsel jf. 13. Foretaket som får tilskudd, må enten disponere tilstrekkelig innmarksbeite i forhold til dyretallet, eller være berettiget produksjonstilskudd til dyr på utmarksbeite i 5 uker kombinert med innmarksbeite, for dyr det søkes tilskudd for Geit og gamle saueraser Hest Kastrater 100 kr/dyr 200 kr/dyr 600 kr/dyr Miljøtiltak i jordbruket 3

4 Beitelag organisert beitebruk Godkjente beitelag kan få tilskudd til følgende tiltak: Driftstilskudd pr. dyr av sau, geit, storfe og hest sluppet på utmarksbeite Tilskudd til lønnet tilsyn i hvert beiteområde innenfor beitelaget, der beitelaget har ansatt gjeter og beiteområdene er definert i godkjent tiltaksplan for beitelaget. Tilskudd til vedlikehold av sperregjerder i innmark og utmark, jf. tiltaksplan Beitelagene får tilsendt mer utfyllende informasjon og vilkår for tilskuddene sammen med eget søknadsskjema til høsten. Fullstendige vilkår ligger på se miljøprogram i jordbruket. Sau/geit sluppet på beite Storfe/hest sluppet på beite Lønnet tilsyn (60% tilskudd), maks tilskudd Sperregjerder avklart i tiltaksplan Bratt dyrka mark Tilskudd blir gitt til alt fulldyrka og overflatedyrka areal i drift med en helling på minst 1:5. Søknaden må omfatte minst 5 daa. Arealet må kunne høstes maskinelt, men kan også høstes ved beiting. For å forebygge erosjonsrisiko, må arealet ligge i stubb/med grasdekke (NB! Nytt for eng) gjennom vinteren. Areal med radkulturer har ikke rett til dette tilskuddet. Det tilskuddsberettigede arealet beregnes på grunnlag av 5 meters høgdekoter uavhengig av teiginndeling. Det vil si at en beregner alt areal der avstanden mellom høgdekotene er 25 m eller mindre. Fylkesmannen har beregnet bratt areal digitalt for alle eiendommer med tilstrekkelig kartgrunnlag. Se for informasjon om eiendommer du driver. Kommunen har tilsvarende oversikt. Søker har sjøl ansvar for at riktige opplysninger blir oppgitt i søknaden. Foreløpig sats: 7 kr/dyr 15 kr/dyr kr/beiteområde 1 kr/meter Biologisk verdifull innmark Det gis tilskudd til å holde i hevd biologisk verdifull innmark med tradisjonell drift. Følgende arealtyper kan være berettiget tilskudd: Slåtteenger, slåttemyrer og artsrike vegkanter Naturbeitemark, hagemark og skogsbeiter Kalkrike enger og fuktenger Småbiotoper (når disse er preget av tidligere slått/ beite) Arealet må være klassifisert som «viktig» eller «svært viktig» etter kriteriene i håndbok for naturtypekartlegging fra Direktoratet for Naturforvaltning. Kommunen er ansvarlig for å godkjenne klassifisering og avgrensning av arealet. Søkere som ønsker å få vurdert areal som ikke fra før er registrert i kommunens kartlegging av biologisk mangfold, kan melde fra til kommunen. En må regne med at en endelig klassifisering av arealet kan ta tid og ikke bli avklart i løpet av årets søknadsomgang. Det settes spesifikke krav til drift av arealet: Arealet skal ikke jordarbeides eller behandles med plantevernmidler uten at det er gitt dispensasjon. Arealet skal ikke gjødsles utover gjødsling fra beitedyr. Der svak tilleggsgjødsling har vært del av tradisjonell skjøtsel, kan det søkes om dispensasjon for gjødsling. Slått: Skal skje etter blomstring og tidligst 15. juli. Avlingen skal fjernes fra arealet etter slåtten. Det skal ikke kjøres med maskiner/redskap som kan gi kjøreskader. Beite: Gras- og urtevegetasjon skal være jevnt beitet ned i løpet av vekstsesongen. Areal på mer enn 0,5 daa som ikke har sammenhengende grasdekke eller ikke egner seg for beiting, skal trekkes fra totalarealet. Det skal ikke være vesentlige tråkkskader, kvist/ hogstavfall eller større oppslag av busker/trær eller vegetasjon uten beiteverdi på areal en får tilskudd til. Kart der arealet er avmerket, skal følge søknaden som vedlegg. Det gis ikke tilskudd til areal med automatisk freda kulturminner for samme areal. Slått eller beite 85 kr/daa Areal som blir slått Areal som blir beitet 700 kr/daa 150 kr/daa 4 Miljøtiltak i jordbruket

5 Arealer med automatisk freda kulturminner Tilskuddet gis for beiting eller slått/rydding av arealer med synlige kulturminner som er automatisk fredet jf. kulturminnelovens kap. II. Kulturminnene må være registrert av kulturminneforvaltningen. Typiske eksempler er gravhauger, kullgroper, hustufter, vegfar og røyser/dyrkingsspor som er fra før Det blir ikke gitt tilskudd til skjøtsel rundt bygninger som er automatisk fredet. Ved beiting kan en få tilskudd for et areal som danner et helhetlig miljø rundt de registrerte kulturminnene. Areal som beites må være avgrenset med gjerde/ naturlig stengsel. Areal mindre enn 5 daa føres som 5 daa i søknaden. Skogsmark der det ikke er behov for noen skjøtsel kan ikke få tilskudd. Ved slått eller rydding gis det tilskudd til det arealet som faktisk blir slått/ryddet. Tilskuddet forutsetter årlig skjøtsel, men ikke nødvendigvis at hele arealet må slås hvert år dersom det ikke er behov for det. Større mengder av langsomt nedbrytbare planterester må fjernes fra arealet. Areal mindre enn ett dekar, regnes som ett dekar. Vegetasjonen på arealet skal skjøttes slik at kulturminnet er godt synlig. Arealet skal holdes ryddig, uten skjemmende elementer/anlegg. Søker må generelt ikke gjennomføre tiltak som er i strid med kulturminneloven. Innenfor kulturminnenes sikringssone må det tas visse hensyn: Det skal ikke brennes, spres gjødsel eller brukes plantevernmidler dersom det ikke er gjort avtale med kulturminneforvaltningen om dette (med unntak for stubbebehandling med glyfosat) Det må ikke kjøres med tunge maskiner Tråkk og beiting må ikke føre til utgraving/erosjon Søker må kartfeste arealet det søkes tilskudd på som vedlegg til søknaden. Det gis ikke tilskudd til biologisk verdifulle arealer for samme areal. Areal som blir slått/ryddet Areal som blir beitet 700 kr/daa 150 kr/daa Tilskudd til tiltak mot forurensning Areal uten jordarbeiding om høsten Det kan gis tilskudd til stubbåker etter korn, oljevekster, erter, frøeng siste høstingsår, grønngjødsling og grønnforvekster sådd med liten radavstand der en bare høster overjordiske deler. I tillegg kan det gis tilskudd til direktesådd høstkorn sådd i stubbåker uten forutgående jordarbeiding og for siste års eng der en utsetter pløying til våren. Det settes følgende vilkår for tilskudd: Det kan ikke brennes halm om høsten på omsøkt areal eller på noe annet areal foretaket driver i Oppland. Det kan gis tilskudd til areal som jordarbeides mellom 1. april og 15. juni påfølgende år. Arealet kan ikke høstes ved slått før jordarbeiding. Det kan ikke spres husdyrgjødsel eller annen gjødsel av organisk opphav om høsten på omsøkt areal. Det omsøkte arealet må inntegnes tydelig på økonomisk kartverk i M 1:5000 og kartet må følge søknaden som vedlegg. På kartet skal dekar og årets vekst føres på for hvert omsøkt skifte. Minste areal for et skifte er 5 daa. Det er ikke anledning til å melde inn nytt areal eller bytte areal etter søknadsfristen. Endring i søknaden, for eksempel ønske om å trekke ut areal i løpet av høsten, må meldes fortløpende til kommunen. Tilskuddsatser er gradert etter Bioforsk sine erosjonsrisikoklasser for klassene liten, middels, stor og svært stor risiko. Kommunen fastsetter faktor for erosjonsrisiko. Areal med liten erosjonsrisiko Areal med middels erosjonsrisiko Areal med stor erosjonsrisiko Areal med svært stor erosjonsrisiko Høstkorn, direktesådd 50 kr/daa 70 kr/daa 110 kr/daa 150 kr/daa 50 kr/daa Miljøtiltak i jordbruket 5

6 Grasdekte soner Det kan gis tilskudd til grasdekte soner i åkerkulturer som en kant nederst på jordet mot vassdrag og langsetter dråg i jordet som vatnet følger. De samme tiltakene gjelder i eng som blir pløyd om høsten og der det blir satt igjen grasdekte soner. Det settes følgende vilkår for tilskudd: Det kan ikke brennes halm om høsten på omsøkt areal eller på noe annet areal foretaket driver i Oppland. Grasdekte soner må ha en bredde på minst 8 meter, maks 15 meter. De grasdekte sonene skal ikke gjødsles, sprøytes ned eller jordarbeides om høsten. Det omsøkte arealet må inntegnes tydelig på økonomisk kartverk i M 1:5000, og kartet må følge søknaden som vedlegg. Sonen på 2 m mot vassdrag og kanaler i forskrift om produksjonstilskudd kommer i tillegg. Tilskuddet til grassoner kan gis til permanente anlegg eller til anlegg som sås hvert år. Grasveksten må være godt etablert ved søknadstidspunktet. Det kan ikke være eng eller raigras ovenfor den grasdekte sonen. Areal med grasdekt sone er ikke berettiget areal- og kulturlandskapstilskudd for eng i produksjonstilskuddet. Grasdekte soner i potet, grønnsaker og bær Grasdekte soner i korn, oljevekster, grønnfôr og eng kr. 20/løpemeter kr. 10/løpemeter Fangvekster Tilskudd til fangvekster gjelder for tilsåing med fangvekst etter tidligkulturer i potet og grønnsaker. Det settes følgende vilkår for tilskudd: Det kan ikke brennes halm om høsten på omsøkt areal eller på noe annet areal foretaket driver i Oppland. Fangvekster må sås så tidlig at de gir et godt plantedekke som utnytter overskytende næring i jorda utover høsten. De kan sprøytes ned sent på høsten når det skal være grønnsaker på skiftet året etter. Arealet kan ikke jordarbeides om høsten. Det skal være en annen hovedvekst på arealet både i søknadsåret og året etter. Frøblanding til fangvekster kan bare ha inntil 15 % andel med belgvekster. Foreløpig sats: Fangvekster etter tidligkulturer Redusert bruk av plantevernmidler 250 kr/daa Det kan gis tilskudd for mekanisk bekjempelse av ugras som erstatter kjemisk plantevern i åkerkulturer. Tilskuddet gjelder tiltak som gjennomføres fra såing/ setting og til innhøsting. Det kan ikke benyttes kjemisk plantevern mot ugras i denne perioden. Det gis ikke tilskudd til økologisk drevne arealer eller karensareal. Tiltakene er rettet mot åpen åkerkulturer som korn, oljevekster, potet, grønnsaker og bær. Gjennomførte tiltak skal dokumenteres i sprøytejournalen. Ugrasharving Hypping/radrensing Flamming 50 kr/daa 200 kr/daa 200 kr/daa 6 Miljøtiltak i jordbruket

7 Forskrift om regionale miljøtilskudd for jordbruket i Oppland Fastsatt av Fylkesmannen i Oppland 10. mai 2005 med hjemmel i lov av 12.mai 1995 nr. 23 om jord (jordlova) 18, delegasjonsvedtak i brev av 14. desember 2004 fra Landbruks- og matdepartementet og etter samråd med Oppland bondelag og Oppland bonde- og småbrukerlag. Endret ved forskrift av 10. juli Kap. I Generelle bestemmelser 1 Formål Formålet med regionale miljøtilskudd er å bevare og utvikle miljøverdier i jordbrukets kulturlandskap innenfor rammene av dagens driftsmåter i jordbruket og som ressurs for allmennhet og lokal næringsutvikling. Jordbruk skal drives slik at man tar vare på produksjonsgrunnlaget og naturmiljøet med minst mulig skadelige utslipp til vatn og luft. 2 Generelle vilkår Forskriften gjelder for tiltak i Oppland. Tilskudd gis i henhold til regionalt miljøprogram for jordbruket i Oppland og kan gis til a) foretak som tilfredsstiller grunnvilkårene for å få produksjonstilskudd i jordbruket 1) b beitelag godkjent av Fylkesmannen. Dette gjelder tilskudd etter 4, 5 og 7 første ledd bokstav a. Foretak må ha miljøplan trinn 1 for å være berettiget tilskudd. Fylkesmannen fastsetter satser, soner og vilkår for tilskuddsberettigede tiltak i samråd med Oppland Bondelag og Oppland Bondeog småbrukarlag. Fylkesmannen kan fastsette minstebeløp for utbetaling av tilskudd. Gjeldende bestemmelser for tilskuddene blir kunngjort i årlig veileder. 1) Jf. forskrift av 22. mars 2002 nr. 283 om produksjonstilskudd i jordbruket. Kap. II Tilskudd rettet mot skjøtsel av kulturlandskapet 3 Tilskudd til seterdrift med mjølkeproduksjon Tilskudd kan gis til foretak som har mjølkeproduksjon på seter i sommerhalvåret. Mjølka må leveres varemottaker godkjent av Mattilsynet eller foredles for salg. Produksjonen må skje innenfor kvote 2) eller etter fritak for overproduksjonsavgift 3). Produksjonsvolum må fylle kravet varemottaker har til minsteleveranse av mjølk. Foretak med seterdrift kan få ekstra tilskudd for bruk av utmarksbeite på setra. Tilskuddet beregnes pr. seter. 2) Jf. forskrift av 7. januar 2003 nr. 14 om kvoteordningen for melk 2. 3) Jf. forskrift av 24. juni 2003 nr. 777 om fritak fra overproduksjonsavgift ved lokal foredling av melk. 4 Tilskudd til innmark i seterområder Det kan gis tilskudd til fulldyrket og overflatedyrket jord samt innmarksbeite i seterområder. Avlingen fra arealet må høstes ved slått eller beite. 5 Tilskudd til beitelag Beitelag godkjent av Fylkesmannen kan gis tilskudd til: a) sau, geit, storfe og hest sluppet på utmarksbeite. Dyr som blir mjølket omfattes ikke av tilskuddet. b) lønnet tilsyn, c) vedlikehold av sperregjerder som er avklart i godkjent tiltaksplan for beiteområdet. 6 Tilskudd til dyr på beite Tilskudd kan gis til bestemte kategorier av dyr som går på innmarksbeite eller utmarksbeite. 7. Tilskudd til areal med spesielle kulturlandskapsverdier Areal med spesielle kulturlandskapsverdier kan gis tilskudd ut fra ett av følgende grunnlag: a) drift av fulldyrka eller overflatedyrka jord som har en helling på 1:5 eller brattere. Tilskuddet omfatter ikke areal med radkulturer. Arealet kan ikke jordarbeides om høsten. b) skjøtsel av jordbruksareal som er kartfestet som biologisk verdifullt av kommunen. Arealene skal ikke jordarbeides og det skal ikke brukes gjødsel eller plantevernmidler. c) skjøtsel av areal der det er registrert automatisk freda kulturminner, med unntak for areal knyttet til bygninger. For alle tiltakene i første ledd gjelder at arealet kan høstes ved slått eller beite. Tiltak i første ledd bokstav c, kan også omfatte rydding av høyere vegetasjon. 8 Utgår Kap. III Tilskudd til tiltak mot forurensning 9. Tilskudd til redusert arealavrenning fra jordbruksareal Det kan gis tilskudd til: a) åker i stubb og til siste års eng når arealet blir jordarbeidet mellom 1. april og 15. juni påfølgende år. Arealet kan ikke høstes ved slått før jordarbeiding. b) areal med direktesådd høstkorn i søknadsåret, c) areal med fangvekster etter tidligkulturer i potet eller grønnsaker, d) grasdekte soner mot vassdrag eller i forsenkninger i terrenget. Foretak som mottar tilskudd etter denne bestemmelsen kan ikke brenne halm om høsten verken på omsøkt areal eller annet areal som foretaket disponerer. 10. Tilskudd til redusert bruk av plantevernmidler Det kan gis tilskudd til mekanisk ugrasbekjempelse i åkerkulturer. Det kan ikke benyttes kjemisk plantevern mot ugras mellom såing/setting og til høsting. Tiltaket gjelder ikke økologisk drevne arealer eller arealer i karens fram mot godkjenning for økologisk drift. Kap. IV Administrative bestemmelser og ikrafttredelse 11 Søknad og utbetaling Søknad skal framsettes på søknadsskjema fastsatt av Fylkesmannen i Oppland. Søknadsfristen er 20. august, unntatt for tilskudd til beitelag, der fristen er 1. november. Innvilget tilskudd utbetales til det foretaket eller beitelaget som fremsatte søknaden. Tilskuddet kan ikke overdras til eie eller pant. 12 Administrasjon, dispensasjon og klage Vedtak om tilskudd fattes av kommunen. Vedtaket kan påklages til fylkesmannen. Fylkesmannen kan i særlige tilfeller dispensere fra reglene i denne forskrift. Søknad om dispensasjon sendes om kommunen. Fylkesmannens vedtak kan påklages til Statens landbruksforvaltning. 13 Opplysningsplikt og kontroll Foretak og beitelag som ytes tilskudd etter denne forskrift, plikter å gi alle nødvendige opplysninger som kommunen, Fylkesmannen eller Statens landbruksforvaltning krever. Kommunen, fylkesmannen og Statens landbruksforvaltning fører tilsyn med at utbetaling av tilskudd er riktige, og har adgang til all bokføring, korrespondanse og opptegnelser som vedkommer tilskudd etter denne forskrift. Kontroll kan også foretas ved befaring, telling og måling. 14 Avkorting ved brudd på forskriften og feilopplysninger Dersom foretaket eller beitelaget uaktsomt eller forsettlig har gitt feil opplysninger i søknaden som har eller ville dannet grunnlag for en urettmessig utbetaling av tilskuddet, kan hele eller deler av tilskuddet som tilfaller foretaket avkortes. 15 Avkorting ved brudd på annet regelverk Dersom foretaket eller beitelaget driver eller har drevet sin virksomhet i strid med regelverk for jordbruksvirksomhet, kan hele eller deler av tilskuddet holdes tilbake inntil forholdet er rettet. Er det ved overtredelsen av slikt regelverk utvist grov uaktsomhet eller forsett, kan hele eller deler av tilskuddet avkortes. 16 Beregning og innkreving av avkortingsbeløp mv. Differansen mellom utbetalt beløp og redusert tilskudd som følge av vedtak om avkorting etter 14 og 15, kan kreves tilbakebetalt fra mottakeren eller motregnes i senere tilskuddsutbetalinger. Tilsvarende gjelder der foretaket eller beitelaget som følge av mang-lende oppfyllelse av vilkår i denne forskriften eller av andre grunner har mottatt en utbetal-ing som ikke er berettiget. Til avkortingsbeløpet som nevnt i første ledd kan det legges rente tilsvarende gjeld-ende forsinkelsesrente. 4) Krav fra offentlig myndighet som utspringer av foretakets jordbruksvirksomhet kan motregnes i senere utbetalinger av regionale miljøtilskudd til foretaket. 4) Jf. lov av 17. desember 1976 nr. 100 om forsinket betaling m.m. (forsinkelsesrenteloven). 17 Ikrafttredelse Endringene trer i kraft straks. For fremtidige endringer i forskriften, se lokale forskrifter FOR eller under miljøprogram i jordbruket. Miljøtiltak i jordbruket 7

8 Foto: Atelier Klingwall. Stig Horsberg, FMOP. Trykk: Trykt på 100% resirkulert papir. I Oppland skal vi «...bevare og utvikle miljø verdier i jordbrukets kulturlandskap innenfor rammene av dagens driftsmåter i jordbruket og som ressurs for allmennhet og lokal næringsutvikling!» «...drive jordbruk som tar vare på produksjonsgrunnlaget og naturmiljøet med minst mulige skadelige utslipp til vatn og luft.» Landbruksforvaltningen i kommunen svarer på spørsmål og tar imot søknadene. Informasjon finnes også på Fylkesmannens hjemmeside Se under Miljøprogram i jordbruket Besøksadresse Storgt. 170, Lillehammer Postadresse Serviceboks, 2626 Lillehammer Telefon E-post postmottak@fmop.no