Forskrift med høringsforslag, justert og kommentert etter innspill fra høringspartene

Transkript

1 Forskrift om RMP-tilskudd Forskrift med høringsforslag, justert og kommentert etter innspill fra høringspartene Innspill fra Akershus Bondelag (AB), Skog og landskap, Sørum kommune og SLF. I tillegg har vi fått innspill i forkant av høringsrunden fra medlemmer i RMP arbeidsgruppa; Follo landbrukskontor, landbruksrådgiving på Romerike (LR), Fet kommune og Regionkontorlandbruk (RKL). AB: Høringsforslaget fanger opp hovedkonklusjonene fra drøftingsmøtet i RMP-gruppen 14. januar 2014, hvor Akershus Bondelag var representert. Målene med revisjonen er å forenkle forvaltningen av ordningene og utløse en bredere oppslutning om dem. Akershus Bondelag gir sin tilslutning til denne målsettingen, og imøteser en evaluering av måloppnåelsen når sesongen er over. Fylkesmannen(FM): Evaluering av 2014 vil gjennomføres i det årlige januarmøtet i RMParbeidsgruppa. Kapittel 1. Innledende bestemmelser 1 Formål Formålet med tilskudd til regionale miljøtiltak i landbruket i Oslo og Akershus, er å sikre et aktivt og bærekraftig landbruk som drives innenfor miljømessige forsvarlige rammer. Dette ved å redusere forurensingen fra jordbruksdrift og ivareta viktige verdier knyttet til landbrukets kulturlandskap. 2 Virkeområde Forskriften gjelder for tiltak i fylkene Oslo og Akershus. 3 Grunnvilkår Tilskudd kan gis til - Foretak som er berettiget produksjonstilskudd i jordbruket 1 - Foretak som har miljøplan trinn 1 - Beitelag som er godkjent av kommunen og som er registrert i Enhetsregisteret Arealer og dyr foretaket disponerer per 31. juli Sørum: Foretak som ikke har miljøplan trinn 1 kan ikke søke om RMP-tilskudd. Dette oppfattes som et urimelig vilkår og det forslås at det innføres en reduksjon i tilskudd for foretaket ved manglende/mangelfull miljøplan. FM: Forskrift om miljøplan avvikles, det er derfor ingen grunn til å stille krav om miljøplan trinn 1. SLF: Miljøplankravet skal ikke avvikles før 2015, FM o/a må derfor ha dette kravet i Definisjoner I denne forskriften menes med: a) Alléer/trerekker: Tilplantede rekker av tær langs vei (ensidig eller tosidig allé) på minimum 7 trær. b) Areal med spesielle verdier: Her menes ravinebeiter 1 Jf. forskrift av 22. mars 2003 om produksjonstilskudd i jordbruket

2 c) Automatisk fredete kulturminner: Kulturminner eldre enn 1537, for eksempel boplasser, hustufter, dyrkingsspor, veifar, helleristninger m.m. Inkluderer også gravhauger og gravminner (se definisjon). d) Biologisk verdifulle arealer: Ugjødslet innmarksbeite innenfor naturtyper og kulturlandskap som er registrert i Naturbasen (kan også ses i kilden.skogoglandskap.no), eller med tilsvarende dokumenterte miljøverdier som opprettholdes ved beiting. e) Bygdenært: Areal som beites og er klassifisert som innmarksbeite i AR 5. f) Direktesådd høstkorn: Høstkorn sådd uten forutgående jordarbeiding. g) Dråg: Arealer med erosjonsutsatte forsenkninger, der det forekommer konsentrert overflateavrenning som gir tydelige erosjonsspor dersom arealet ikke har noen erosjonsbeskyttelse. h) Dyreenhet: En sau eller geit tilsvarer en dyreenhet, og en ku /ammeku tilsvarer 5 dyreenheter og hest/ungdyr/storfe tilsvarer 3 dyreenheter. i) Fangvekster: Vekster som sås for å samle opp næringsstoffer, og redusere erosjon etter at hovedveksten er høstet. Gjenlegg til eng regnes ikke som fangvekst. j) Flomutsatte arealer: Arealer som kan oversvømmes jevnlig (omtrent hvert 5. år, eller oftere). k) Godkjente beitelag: Beitelag som har minst to medlemmer, og minst 150 småfeenheter eller minst 30 hest/storfe. Beitelaget må være registrert i Enhetsregisteret. l) Grasdekt vannvei: Områder med forsenkninger i terrenget tilsådd med gras på arealer der vannet naturlig renner eller flommer over. m) Gravfelt: Forhistoriske graver som ligger samlet i et begrenset område. For eksempel gravhauger, gravrøyser, flatmarksgraver eller bautasteiner. n) Gravminne: Forhistorisk grav eller minnegjenstand i stein eller jern som er satt opp på/ved en grav. For eksempel dysser, ganggraver, gravhauger og middelaldersgraver. o) Gårdsdam: Vanningsdammer, branndammer, drikkevannsdammer, eller lignende. Maks 1000 m 2. p) Innmarksbeite: Klassifisert som innmarkbeite i AR 5. Dvs. jordbruksareal som kan benyttes som beite, men som ikke kan høstes maskinelt. Minst 50 % av arealet skal være dekket av godkjente grasarter eller beitetålende urter. q) Lett høstharving: Harving som ikke er dypere enn ca. 10 cm, og hvor minst 30 % av overflaten er dekket med halm etter harving. r) Marginale fulldyrka arealer: Areal som tradisjonelt er brukt som beite og har beitepreg, hvor det med dagens maskiner ikke er praktisk mulig å dyrke og høste gras- eller korn. s) Naturbase: Direktoratet for naturforvaltning sin database for registrering av arter, naturtyper og landskap, som er viktige for å opprettholde biologisk mangfold. t) Normgjødsling: Normalgjødsling etter gjødslingsplan som er utarbeidet i henhold til anbefalinger av Bioforsk. u) Raviner: Dal eller kløft som er utgravd av rennende vann i løsmasser, og som ikke er planert. Landskapsformen avgrenses til å omfatte området til der arealet flater ut, ofte mot fulldyrka jord. v) Ravinebeite: Beite i raviner. Innmarksbeite eller er marginalt fulldyrka arealer w) Regionale miljøkrav: Miljøkrav hjemlet i forskrift om produksjonstilskudd, 8. Egne forskrifter for vassdrag i planperiode 1 x) Skjøtsel: Beskjære, rydde, slå, styve, renske eller tømme

3 y) Slåttemark: Artsrik eng som ikke har vært jordarbeidet, gjødslet eller sprøytet med plantevernmidler, og som har vært i kontinuerlig hevd gjennom regelmessig slått. z) Slåttemyr: Myr med vegetasjon som er betinget av tradisjonell slått, og som fortsatt bærer preg av dette. æ) Styvingstrær: Trær som tradisjonelt har blitt høstet for løv til fôr. ø) Vassdragsnært areal: Areal som er nærmere vassdrag enn 22 meter (hvorav minst to meter nærmest vassdraget består av en vegetasjonssone som ikke jordarbeides, jf. 8 i forskrift om produksjonstilskudd i jordbruket). å) Vassdrag i planperiode 1 etter vannforskriften: Leiravassdraget, Haldensvassdraget, Vansjø-Hobølvassdraget og PURA (Bunnefjorden med Årungen- og Gjersjøvassdraget), hvor søkere av produksjonstilskudd omfattes av regionale miljøkrav hjemlet i Forskrift om produksjonstilskudd, 8. aa) Vegetasjonssone: Striper med gras som tilsås for å redusere erosjon. I denne sammenheng; langs åpen grøft, bekk, elv eller sjø, på tvers av lange hellinger, eller i nedkant av grønnsaks/potetareal. bb) Åkerholme: Holmer, mellom 100 m 2 og 1000 m 2, helt omgitt av åkermark. Sørum: Det mangler definisjon på beite av lokalt verdifullt jordbrukslandskap Skog og landskap: Dagens krav til innmarksbeite gjør at markslagsgrensene strekkes og fulldyrka raviner omdefineres til innmarksbeite for å tilpasses RMP forskriftens krav om innmarksbeite i Ravineområder. FM: Kravene til markslag for ravinebeite endres litt, slik at også overflatedyrka eller marginale fulldyrka arealer som tradisjonelt har blitt benyttet til beite og hvor det med dagens maskiner ikke er praktisk mulig å dyrke gras- eller korn inngår. FM Lokalt verdifullt jordbrukslandskap er ikke definert, men underkategoriene, bygdenært, og areal med spesielle verdier er. FM: I kapittel 1 er listen over definisjoner supplert som følge av mangler, eller endringer i kapittel 2 og 3. Kapittel 2. Tiltak for å redusere avrenning til vassdrag og kyst Det kan gis tilskudd til drift av dyrka arealer der det gjennomføres tiltak, eller tas spesielle hensyn for å hindre eller redusere forurensning og erosjon. 5 Ingen/utsatt jordarbeiding Det gis tilskudd til korn, oljevekster og erter, korn med gjenlegg, grønnfôr med gjenlegg, grønngjødsling og grønnfôrvekster sådd med liten radavstand og der kun overjordiske deler høstes. Det er tillatt å sprøyte ned graset om høsten. Det gis ikke tilskudd i radkulturer (potet og grønnsaker).

4 a. Arealet skal ikke gjødsles eller jordarbeides etter høsting, og ikke før 1. mars neste år. b. Arealet skal ikke ha vesentlige skader som følge av tråkk, beiting eller kjøring. c. Arealet må ha erosjonsrisikoklasse 2, 3 og 4. Det gis ekstra tilskudd på utsatte areal, flomutsatte og vassdragsnære areal i vassdrag med regionale miljøkrav/vassdrag i planperiode 1. Sørum: Tilføre at tilskudd til ingen/utsatt jordarbeiding gjelder for arealer i erosjonsklasse 2, 3 og 4. Det står at det gis tilskudd til siste høsteår? Dersom det menes frøeng siste høsteår, så står det i 6. Gjerdrum bondelag: Forvirrende at det står siste høsteår (forutsetter at det er snakk om eng) FM: «siste høsteår» er en trykkfeil, og fjernes. Det er kun for utsatt omlegging av eng det er relevant å snakke om siste høsteår. Virkeområdet til ordningen, kl 2,3 og 4 er tilført. 6 Utsatt omlegging av eng Det gis tilskudd til eng og frøeng siste høsteår. Det er tillatt å sprøyte ned enga om høsten. Gis kun i vannområder med regionale miljøkrav. a) Arealet skal ikke gjødsles eller jordarbeides etter høsting, og ikke før 1. mars neste år. b) Arealet skal ikke ha vesentlige skader som følge av tråkk, beiting eller kjøring. c) Det gis tilskudd til utsatt omlegging av eng i erosjonsrisikoklasse 2, 3 og 4 Sørum: Det er veldig positivt av utsatt omlegging av eng igjen tas inn i forskriften for alle vannområdene. Gjerdrum bondelag: Inndelingen av vekster i forhold til RMP-menyen stemmer ikke. Primært vil vi at 6 «Utsatt omlegging av eng» fjernes og at all eng "siste høsteår" ble søkt på 5 «Ingen/utsatt jordarbeiding». Dette ville forenkle og være mindre forvirrende. Dersom 6 «Utsatt omlegging av eng» opprettholdes, så bør inndelingen av vekster følge RMP-menyen og satsinndeling i erosjonsklasser på lik linje som 5 «Ingen/utsatt jordarbeiding». SLF: Utsatt omlegging av eng: Ser i tabellen med foreløpige RMP-satser at dere tenker å ha dette også i «Andre områder», ikke bare prioriterte. Dette er ikke mulig. Men det ser det ut til at årsaken til at dere ville ha tiltaket også i andre områder er fordi dere flytter grønngjødsling og grønnfôrvekster for å få det til å harmonisere bedre med NMP. Stemmer det? I så fall: Dere kan fortsette å ha grønngjødsling og grønnfôrvekster i «ingen/utsatt jordarbeiding». Vi ser at det i NMP står at grønnfôrvekster står oppført under «Utsatt omlegging av eng», men dette må være en feil fra vår side. Det bør ligge under «Ingen/utsatt jordarbeiding». Hva grønngjødsling angår, tenker vi også at det er bedre at det fortsetter under «Ingen/utsatt jordarbeiding» selv om miljøeffekten kan diskuteres.

5 AB: Formålet med 5 og 6 er å redusere risiko for avrenning. Av oversikten over foreløpige RMPsatser for 2014 ser en at tilskudd til ingen/utsatt jordarbeiding ( 5) ikke gis i erosjonsklasse 1. Vi mener tilsvarende målretting også bør gjelde for utsatt omlegging av eng ( 6), alternativt at disse paragrafene harmoniseres på annen måte eller blir slått sammen til en. FM: Avgrensing av tilskudd legges inn i forskriften for både 5 og 6 og satsene justeres slik at utsatt omlegging av eng i erosjonsrisikoklasse 1 utgår. Utsatt omlegging av eng, kan likevel ikke legges inn pga begrensninger i nasjonal meny 7 Direktesådd høstkorn Det gis tilskudd til direktesådd høstkorn i alle erosjonsrisikoklasser. For å motta tilskudd skal det ikke være ekstra jordarbeidingsredskap koblet på direktesåingsutstyret, og jorda skal være mest mulig urørt etter såing. 8 Høstharving Det gis tilskudd til lett høstharving i erosjonsrisikoklasse 2. For å motta tilskudd skal det harves en gang snarest mulig etter tresking. AB: Her er tilskudd i erosjonsklasse 1 fjernet. Det mener vi er riktig. Arealer i erosjonklasse 1 utgjør ingen miljøutfordringer 9 Fangvekster sådd sammen med vekster Det gis tilskudd til fangvekster som sås samtidig med vekster til frømodning. Tilskudd gis som et tillegg til tilskudd til ingen/utsatt jordarbeiding. a) Arealet skal ikke jordarbeides, sprøytes med plantevernmidler eller gjødsles om høsten, og ikke før 1. mars neste år. b) Frøblandingen skal inneholde maks 15 % belgvekster, og ikke være lik hovedveksten det året fangveksten sås eller året etter. 10 Fangvekster etter høsting Det gis tilskudd til fangvekster som sås umiddelbart etter ugrasharving, eller etter tidlig høsting av grønnsaker, poteter eller rotvekster. a) Fangvekster sådd etter tidlig høsting av grønnsaker, poteter eller rotvekster, skal sås senest 31. juli. b) Arealet skal ikke jordarbeides, sprøytes med plantevernmidler eller gjødsles om høsten, og ikke før 1. mars året etter. c) Frøblandingen skal inneholde maks 15 % belgvekster, og ikke være lik hovedveksten året etter. d) SLF: Fangvekster sådd sammen med andre vekster: Det virker som om det er helt riktig, jeg vil bare minne om at dette tiltaket MÅ tegnes oppå Ingen/utsatt jordarbeiding når man tegner i

6 kartet. Altså må det gis som et tillegg til tilskudd til ingen/utsatt jordarbeiding. 11 Grasdekte vannveier Det gis tilskudd til gras i dråg. Tilskuddet gjelder i åkerareal. Det kan ikke gis tilskudd til grasdekte vannveier i eng. For å tilrettelegge for pollinerende insekter skal det ved ny tilsåing benyttes frøblandinger som inneholder 10 % rødkløver. a) Grasdekte vannveier skal være minimum seks meter brede. b) Graset/kløveren skal være godt etablert om høsten, og ha minimum fem års varighet. c) Det skal ikke gjødsles med mer enn 70 % av normgjødsling. d) Ved fornying av tiltaket skal det ikke jordarbeides før 1. mars året etter. e) Det grasdekte området skal ikke slås før det meste av kløveren er ferdig blomstret. Dette gjelder ikke dersom graset høstes til fôr. AB: Kløverholdige vannveier: Kravet i 11 e) om sein slått reduserer avlingens verdi som fôr, og kan gå ut over oppslutningen om ordningen. Dette kan løses ved at kravet fjernes eller gjennom økte satser. Det siste er å foretrekke når kløveren er der av hensyn til pollinerende insekter. FM: Satsene er allerede foreslått økt. Det legges opp til en forenkling ved å stille krav om kløver i nyetablering, og gå for kun en sats. Dersom graset skal benyttes til fôr, vil det innebære at graskvaliteten forringes dersom slåtten utsettes til kløveren er avblomstret. Dette tiltaket er primært tiltak mot avrenning, vi ønsker ikke å stille absolutte krav som svekker oppslutningen om tiltaket. 12 Vegetasjonssone (tidligere grasdekt buffersone) og ugjødsla randsone i eng Det gis tilskudd for striper tilsådd med gras på fulldyrket areal a) langs åpen grøft, bekk, elv eller sjø (buffersone), b) vegetasjonssoner på tvers av fallet i lange hellingslengder med åpen åker, og c) på erosjonsutsatte arealer i nedkant av for eksempel potet- eller grønnsaksarealer. Tilskuddet gis også i gjenleggsåret, forutsatt at grasdekket skal være varig. Det gis ikke tilskudd til vegetasjonssoner langs åpent vann der sonen starter mer enn 30 meter fra vannkanten. a) For a) gis det også tilskudd i nedkant av fulldyrka eng i vekstskifte med korn eller andre vekster. Dette arealet må omsøkes som «ugjødsla randssone i eng» i RMP-søknaden, og gjelder bare for Haldenvassdraget, PURA, Leiravassdraget eller Vansjø-Hobølvassdraget.

7 I. Bredden på vegetasjonssonen skal være minst seks meter. II. Grasdekket skal være godt etablert og dekke jordoverflaten tidlig på høsten. III. Mot vassdrag skal det ikke sprøytes med plantevernmidler eller gjødsles med fosfor. Ved to høstinger og delt gjødsling kan det samlet gjødsles med opptil 10 kg N/daa, forutsatt at det er benyttet spredeutstyr som plasserer gjødsla med presisjon. Kvittering på innkjøpt fosforfri nitrogengjødsel skal kunne framvises ved kontroll. IV. Arealet skal høstes. Beiting regnes som høsting, og tillates når det ikke fører til betydelige skader på grunn av hard beiting eller tråkk. V. Langs åpen grøft, bekk, elv eller sjø: Arealet skal kun jordarbeides ved fornying av grasdekket og når dette er nødvendig. Fornying skal ikke skje oftere enn hvert femte år. Når tiltaket fornyes eller avsluttes, skal ikke arealet sprøytes eller jordarbeides før 1. mars året etter. Det gis ikke tilskudd både til vegetasjonssone og andre grasdekte arealer på samme areal. SLF: Det blir ikke anledning til å legge eng inn som en tiltaksklasse sammen med korn og potet, men ordningen ugjødsla randsone i eng kan benyttes. Sørum: 12 - Grasdekt buffersone b) Vegetasjonssoner på tvers av fallet i lange hellingslengder og C) gras i nedkant av potet- og grønnsaksarealer med åpen åker flyttes til 11 - grasdekte vannveger. Dette på grunn av vilkår om at grasdekt buffersone ikke skal ligge mer enn 30 meter fra vannkant. FM: Vi har tilpasset forskriften slik at det ikke lenger er denne begrensingen for annet enn vegetasjonssone langs åpent vann. Gjerdrum bondelag: Det har tidligere ikke vært noen ekstra krav til vegetasjonssoner i nedkant av eng, nå har det blitt lagt på et krav om "eng i vekstskifte med korn". Mange husdyrbruk med drøvtyggere øker produksjon, og av den grunn bruker alt arealet til fórproduksjon. Ny eng etableres som gjennlegg i grønnfór. Dermed oppfyller de ikke kravet. Dersom denne forandringen har sin årsak i NMP og RMP-menyen, så vil vi foretrekke at det innføres en ny ordning fra RMP-menyen, «Ugjødsla randsoner i eng». Etter dagens krav kan det ved to høstinger og delt gjødsling samlet gjødsles med opptil 10 kg N/daa, forutsatt at det er benyttet spredeutstyr som plasserer gjødsla med presisjon. Mange grasprodusenter gjødsler i teorien ikke vegetasjonssoner i nedkant av eng, men ved bruk av sentrifugalspreder vil det i praksis også komme en mindre mengde inn i vegetasjonssonen. Derfor vil ordningen «Ugjødsla randsoner i eng» være en grei løsning. AB: Tilskuddet til vegetasjonssone i hht. 12 a) er foreslått å gjelde også for arealer i nedkant av eng i vekstskifte med korn. Dette bør utvides til også å omfatte vekstskifte med andre dekkvekster enn korn. Side 2 av 2 I vegetasjonssonen er det restriksjoner på gjødselmengde og krav om presisjonsgjødsling. En del husdyrprodusenter har slike vegetasjonssoner som i praksis ikke blir gjødslet. I slike tilfeller burde det vurderes en ordning for ugjødsla randsone i eng, jfr. nasjonalt miljøprogram 2012, side 29. SLF: Om grasdekt buffersone/vegetasjonssone: Tror det er lurt her å være tydelig i navngivningen. I søknadsskjema og i kartet vil det bare stå vegetasjonssone. Om det er sånn å forstå at dette tiltaket

8 før het grasdekt buffersone hos dere, er det lurt å skrive noe slikt som «Vegetasjonssone (tidligere grasdekt buffersone)». Lurer på om det i dokumentet jeg fikk nå til slutt står listet opp to ganger i 4 Definisjoner? Ugjødsla randsone i eng gis kun i prioriterte områder FM: «Ugjødsla randsone i eng» innlemmes i RMP ved at det henvises til å søke på denne ordningen dersom vegetasjonssonen har eng på tilgrensende areal. Vilkårene tilsvarer «vegetasjonssone». Det vil kun gjelde i prioriterte område pga. begrensinger i Nasjonal meny. RL: Ser at grasstriper på tvers av fallet er lagt til vegetasjonssoner. Er dette praktisk? Tenker spesielt på kravet om ikke gjødsling. FM: For økt målretting og mer praktisk løsning for bonden, særlig når det gjelder grasbelter i lange hellinger, endres kravet til; «mot vassdrag skal det ikke sprøytes og gjødsles osv» RKL 12: Fint at det deles opp mer tydelig slik at det går fram at det er tre ulike typer vegetasjonssoner. Jeg mener det kan være greit å spesifisere at det for a) gis tilskudd i «nedkant av eng i vekstskifte med korn». (Vi har enkelte som søker på tilskudd til grasdekte buffersoner på areal klassifisert som fulldyrka, men som er i bruk til permanent beite, dette er jo ikke den type vegetasjonssoner som er intensjonen bak tilskuddet gjennom RMP.) 13 Andre grasdekte arealer Det gis tilskudd for å dyrke flerårig gras på erosjonsutsatt og flomutsatt areal. Med erosjonsutsatt areal menes arealer i erosjonsrisiko klasse 3 og 4, samt i dråg. For å motta tilskudd må følgende krav være oppfylt: a) Arealet skal drives ekstensivt med flerårig eng (minimum 3-årig). b) Arealet skal være registrert som fulldyrka areal og høstes. Beiting regnes som høsting. c) Det skal ikke gjødsles med mer enn 70 % av normgjødsling. d) Ved fornying av tiltaket skal arealet ikke jordarbeides før 1. mars året etter. RKL: 13:. forslag til tillegg: Mindre arealer i erosjonsklasse 1 og 2 på samme skifte kan tas med i ordningen.» Men så er det spørsmål hva som skjer videre i estil. Hvis vi er heldige og får inn en sånn automatisk «klippefunksjon» til erosjonsklasse 3+4 som alle ønsker seg Blir det ikke plutselig problematisk hvis vi likevel ønsker å godkjenne et lite areal i erosjonsklasse 1 eller 2? Da kan det jo være betimelig å spørre om det av hensyn til forenklet saksbehandling burde være en striktere kobling til kun erosjonsklasse 3+4. RL 13: Mener ordlyden Med erosjonsutsatt areal menes arealer i erosjonsrisiko klasse 3 og 4, og i dråg, holder. Vurderinger rundt 5% osv.. kan vel legges til skjønn hos saksbehandler, og trenger ikke stå i forskriften? FM. For å unngå forvirring og usikkerhet, holder vi oss til klare definisjoner av erosjonsutsatte areal som klasse 3 og 4., men supplerer med dråg, fordi dette er erosjonsutsatt areal, som kan ha erosjonsklasse 1 eller 2. (Grasdekt vannvei gjelder kun for arealer med korn på tilgrensende areal.) 14 Stubb på flomutsatte og vassdragsnære områder Det gis tilskudd til stubb på flomutsatte og vassdragsnære arealer. Tilskuddet kommer som et tillegg til ordinært stubbtilskudd

9 For å motta tilskudd må følgende krav være oppfylt: a) Arealet må ligge innenfor vannområdet Haldenvassdraget, PURA, Leiravassdraget eller Vansjø-Hobølvassdraget. Det gis ikke ekstra tilskudd for stubb på vassdragsnært areal der det er vegetasjonssone (grasdekt buffersone). Sørum: Dette er en ordning som krever mye ressurser å forvalte, og foreslår derfor at ekstra tilskudd til stubb i dråg ikke tas inn, men at tilskudd til grasdekt vannveg økes for prioriterte vannområder. AB: Når det kommer miljøkrav som i Leira, er det riktig at det gis et tillegg til ordinært stubbtilskudd. Etterlyser krav til bredde på stubb i dråg. SLF: Svaret på ekstra tilskudd til dråg er som før nei. Ønsker man ytterligere å forhindre avrenning kan grasdekte vannveier anlegges der det er dråg. Dette er den beste miljøfaglige løsningen. Nye og bedre erosjonskart er under utarbeidelse og skog og landskap er i ferd med å lage kart som viser dråg på jordene, for bedre å kunne målrette innsatsen mht vegetasjonsdekke i dråg. FM: Med bakgrunn i SLFs svar kan vi ikke gjeninnføre ekstra tilskudd til stubb i dråg, i vannområder der dette er et miljøkrav. Det legges ikke opp til en ekstra søknad/godskjenningsrunde, utover det som allerede ligger inne i saksbehandlingen av søknadene. 15 Vedlikehold av fangdam Det gis tilskudd til skjøtsel og vedlikehold av fangdammer. For større vedlikeholdsarbeid og tømming av sediment henvises det til SMIL-forskriften. Eksempler på skjøtsel og vedlikehold kan være: vedlikehold av våtmarksfilter, etterse steiner i overrislingssonen, erstatte eller tynne planter i vegetasjonssonen, mindre utgraving av sedimenter, slå/pusse kanter, rette utløp. Kapittel 3. Tiltak for å redusere bruk av kjemiske plantevernmidler 16 Ugrasharving Det gis tilskudd til ugrasharving på konvensjonelt dyrket åkerareal, der det ikke brukes kjemiske ugrasmidler mellom såing og høsting. For å motta tilskudd skal harvingen foregå på en slik måte og tidspunkt at det har tilfredsstillende effekt på ugraset. Ugrasharving skal føres i plantevernjournalen. Det gis ikke tilskudd til ugrasharving på arealer som mottar tilskudd til økologisk landbruk. 17 Flamming Det gis tilskudd til flamming som metode for å bekjempe ugras i radkulturer. Det gis ikke tilskudd til flamming på arealer som mottar tilskudd til økologisk landbruk. For å motta tilskudd skal følgende vilkår være oppfylt: a) Det skal flammes minst en gang mellom såing/planting og høsting. b) Det skal ikke brukes kjemisk ugrasmiddel mellom såing/planting og høsting. c) Det skal noteres hvem som foretok flammingen og dato for når det ble utført. Kapittel 4. Tiltak for å ivareta landbrukets kulturlandskap 18 Tilskudd til beiting av lokalt verdifulle jordbrukslandskap Det gis tilskudd til beiting på følgende areal:

10 1) Bygdenært (må være definert som innmarksbeite i AR5) 2) Øyer og holmer (holmebeiter) 3) Areal med spesielle verdier (ravinebeiter, som er definert som innmarksbeite eller marginalt fulldyrka arealer). a) Beitet skal ikke jordarbeides, gjødsles eller sprøytes med plantevernmidler. Det tillates begrenset sprøyting med glyfosat under strømgjerder, forutsatt at det tas nødvendige miljøhensyn. På arealer med sårbar natur og i tilknytning til vassdrag skal sprøytingen avklares med kommunen. I områder vernet som naturreservat/landskapsvernområder må sprøytingen avklares med Fylkesmannen. b) Arealet må ryddes for krattskog og hogstavfall. c) Antall dyr må være tilpasset arealet på en slik måte at miljøverdiene opprettholdes. Veiledende beitetrykk er 2 dekar per dyreenhet. Området skal være godt nedbeitet på slutten av sesongen. d) Ved leie av dyr eller areal skal det foreligge en skriftlig avtale. e) I verneområder skal beitingen avklares med Fylkesmannens miljøvernavdeling før dyrene slippes på beite. FM: Vi har fjernet verneområder som eget punkt. Så lenge det er krav om markslag innmarksbeite, er det fullt mulig med RMP-tiltak på beiteareal innenfor verneområder. Satsen var også den samme som øvrige bygdenære beiter/innmarksbeiter. Dette punktet er dermed overflødig. AB /Gjerdrum bondelag: Bestemmelsen om veiledende beitetrykk i 18 c) gir grunn til å tro at beitetilskuddet vil bli utmålt i forhold til beitets størrelse. Innføringen av dyreenhetsbegrepet og den detaljerte beskrivelsen av dette kompliserer og bør utelates av forskriftsteksten. Vi mener det er en bedre løsning å kreve at beitetrykket må være tilpasset arealet slik at naturtypen og miljøverdiene opprettholdes. De krav som ligger inne i forskriften og NMP gjør ordningen unødvendig «stivbeint». I år med svært dårlige avlinger vil nødvendigvis færre dyr beite på arealet, noe som fører til mindre tilskudd enn i år med normale avlinger. Vi mener at satsene kun må måles i daa, men at det er et krav om at antall dyr må være tilpasset arealet på en slik måte at naturtypen og miljøverdiene opprettholdes. FM. Den nasjonale menyen krever antall dyreenheter, vi kan derfor ikke gå vekk fra dette før det endres nasjonalt. For å unngå misforståelse om krav til beitetrykk, velger vi å konkretisere kravene i forskriften. 19 Tilskudd til skjøtsel av særegne landskapselementer Det gis tilskudd til skjøtsel av særegne elementer i landskapet, som ikke gjødsles eller sprøytes med plantevernmidler. a) Det gis tilskudd til årlig skjøtsel som hindrer gjengroing rundt dammer, slik at lys slipper til. For å motta tilskudd skal følgende krav være oppfylt: 1. Det skal ikke settes ut fisk i dammen 2. Ryddet materiale skal fjernes b) Det gis tilskudd til skjøtsel av åkerholmer ved rydding, beiting eller slått. For å motta tilskudd skal ryddet materiale fjernes. Store eiker skal stå igjen, også døde.

11 20 Drift av beitelag Det gis tilskudd til drift av beitelag godkjent av kommunen. Tilskuddet gjelder sau, geit, hest og storfe. Tilskuddet beregnes ut i fra antall dyr sluppet på beite. Det kan ikke være søkt om tilsvarende tilskudd i annet fylke.

12 Kapittel 5. Tiltak for å ivareta biologisk mangfold 21 Tilskudd til skjøtsel av verdifull slåttemark Det gis tilskudd til slått av verdifull slåttemark. a) Arealet skal være registrert som slåttemark i Naturbase eller ha tilsvarende dokumenterte miljøverdier. b) Arealet skal ikke jordarbeides, gjødsles eller sprøytes med plantevernmidler. c) Slått og ryddet vegetasjon skal fjernes. Slåtten skal gjennomføres etter frøsetting, og ikke før 15. juli, men heller ikke etter 15. september. Slått skal foretas med ljå eller mindre maskiner, og kun med skjærende redskap (ikke tråd eller kjetting). d) Området skal ikke tilsås. e) Dispensasjon kan gis for bruk av mindre traktor for slått av store arealer. 22 Tilskudd til skjøtsel av verdifull slåttemyr Det gis tilskudd til slått av verdifull slåttemyr. a) Arealet skal være registrert som slåttemyr i Naturbase eller ha tilsvarende dokumenterte miljøverdier. b) Arealet skal ikke jordarbeides, gjødsles eller sprøytes med plantevernmidler. c) Slått og ryddet vegetasjon skal fjernes. Slåtten skal gjennomføres etter frøsetting, og ikke før 15. juli, men heller ikke etter 15. september. Slått skal foretas med ljå eller mindre maskiner, og kun med skjærende redskap (ikke tråd eller kjetting). d) Området skal ikke tilsås. e) Dispensasjon kan gis for bruk av mindre traktor for slått av store arealer. 23 Tilskudd til skjøtsel av styvingstrær Det gis tilskudd til skjøtsel av tradisjonelt styva trær. Styva trær skal beskjæres, men ikke fjernes. Det gis ikke tilskudd til skjøtsel av styva trær oftere enn hvert femte år. 24 Tilskudd til beiting av biologisk verdifulle arealer Det gis tilskudd til beiting av verdifull beitemark. a) Markslaget på det omsøkte arealet skal være innmarksbeite. b) Beitet skal være registrert i Naturbase Beitet skal ikke jordarbeides, gjødsles eller sprøytes med plantevernmidler. Det tillates begrenset sprøyting med glyfosat under strømgjerder, forutsatt at det tas nødvendige miljøhensyn. På arealer med sårbar natur og i tilknytning til vassdrag må sprøytingen avklares med kommunen. I områder vernet som naturreservat/landskapsvernområder, må sprøytingen avklares med Fylkesmannen. c) Arealet må ryddes for krattskog og hogstavfall. d) Antall dyr må være tilpasset arealet på en slik måte at naturtypen og miljøverdiene opprettholdes. Området skal være godt nedbeitet på slutten av sesongen. e) Ved leie av dyr eller areal skal det foreligge en skriftlig avtale.

13 f) I verneområder skal beitingen avklares med Fylkesmannens miljøvernavdeling før dyrene slippes på beite. g) Beitet skal ikke tilsås. 25 Tilskudd til tilrettelegging av fuglebiotoper åkerrikse Det gis tilskudd til utsatt slått for å legge til rette for hekkende åkerrikse. Det tas ikke hensyn til tap av produksjonstilskudd. For å motta tilskudd må følgende krav være oppfylt: a) Det må settes igjen et areal på minimum 5 daa (kan fravikes i spesielle tilfeller) b) Arealet kan ikke slås før 15. august, og det må brukes åkerriksevennlig slåttemetode. c) Det er kun på areal hvor det er sterk mistanke om hekking hvor areal kan settes av. Området skal godkjennes av Fylkesmannen/kommunen, og det skal utarbeides en avtale mellom grunneier og Fylkesmannen/kommunen for å kunne få utbetalt tilskudd. 26 Tilskudd til bevaringsverdige husdyrraser Det gis tilskudd til storfe av rasen Østlandsk rødkolle. Dyrene må være registrert i Kuregisteret ved Norsk genressurssenter. Kapittel 6. Tilskudd til bevaring av kulturmiljøer og kulturminner 27 Tilskudd til skjøtsel av bakkemurer/steingjerder, trerekker (enkeltsidig allé)/alléer a) Det gis tilskudd til skjøtsel av alleer. Alleer skal beskjæres, men ikke fjernes. Det skal ikke gjennomføres treslagsskifte til kortlevde arter, men ved behov bør trær erstattes med nye av samme treslag. For beskjæring av trær gis det ikke tilskudd oftere enn hvert femte år. b) Det gis tilskudd til bevaring av steingjerder som er minst 75 cm høye. Tilskudd kan gis årlig. c) Det skal ikke gjødsles, sprøytes eller brennes ved eller på disse elementene. d) Årlig skjøtsel ved beskjæring, slått eller beite av vegetasjon rundt om elementene. e) Kratt og trær og busk av gjengroingskarakter skal fjernes. 28 Tilskudd til skjøtsel av viktige kulturhistoriske områder Det gis tilskudd til beiting, slått og skjøtsel av tun og rundt bygningene på setervoller, finneboplasser og husmannsplasser. a) Området skal holdes ryddig for søppel og uønsket vegetasjon, og være tilgjengelig for allmennheten. b) Arealene skal ikke jordarbeides, gjødsles eller sprøytes med plantevernmidler. c) Setervoller, finneboplasser og husmannsplasser skal ha mottatt SMIL-midler tidligere, eller ha

14 bygninger av verdi for bevaring. 29 Tilskudd til skjøtsel av gravminne Det gis tilskudd til å synliggjøre og skjøtte gravminner. a) Gravminnet skal være synlig på overflaten etter skjøtsel. Gravminnet skal holdes ryddig for søppel og uønsket vegetasjon, og være tilgjengelig for allmennheten. Kulturminnemyndighetene skal kontaktes. Ved større tiltak skal skjøtselsplan utarbeides i samråd med kulturminnemyndighetene. b) Arealene skal ikke jordarbeides, gjødsles eller sprøytes med plantevernmidler. 30 Tilskudd til skjøtsel av gravfelt Det gis tilskudd til å synliggjøre og skjøtte gravfelt. a) Gravfeltet skal være synlig på overflaten etter skjøtsel. Gravfeltet skal holdes ryddig for søppel og uønsket vegetasjon, og være tilgjengelig for allmennheten. Kulturminnemyndighetene skal kontaktes. For større tiltak skal skjøtselsplan utarbeides i samråd med kulturminnemyndighetene. b) Arealene skal ikke jordarbeides, gjødsles eller sprøytes med plantevernmidler. 31 Tilskudd til skjøtsel av andre automatisk fredede kulturminner Det gis tilskudd til å synliggjøre og skjøtte automatisk fredede kulturminner. a) Kulturminnet skal være synlig på overflaten etter skjøtsel. Kulturminnet skal holdes ryddig for søppel og uønsket vegetasjon, og være tilgjengelig for allmennheten. Kulturminnemyndighetene skal kontaktes. For større tiltak skal skjøtselsplan utarbeides i samråd med kulturminnemyndighetene. b) Arealene skal ikke jordarbeides, gjødsles eller sprøytes med plantevernmidler. Kapittel 7. Tilskudd til friluftsliv og tilgjengelighet 32 Tilskudd til vedlikehold av ferdselsårer i jordbruket Det gis tilskudd til skjøtsel av stier for ikke-motorisert ferdsel, som oppfyller en eller flere av følgende kriterier: 1. Stier i landskapsvernområder 2. Historiske veifar 3. Stier etablert med SMIL-midler 4. Adkomst til kulturminner 5. Stier som kanaliserer ferdsel utenom tun og sårbare områder a) Stien skal knyttes opp mot eksisterende sti eller veinett, og være tilgjengelig for allmennheten. Stien skal kunne avmerkes på kart. b) Stien skal være merket, vegetasjon skal holdes nede og søppel må ryddes. c) Det gis kun tilskudd til den delen av stien som er i innmark.

15 Kapittel 8. Generelle bestemmelser 33 Retningslinjer og satser Tilskudd utbetales etter utfyllende retningslinjer, satser, definisjoner m.v. fastsatt av Fylkesmannen i Oslo og Akershus. 34 Søknad og utbetaling Søknad fremsettes på søknadsskjema fastsatt av Fylkesmannen i Oslo og Akershus. Søknadsfristen er 20. oktober. For tilskudd til beitelag er søknadsfristen 1. november. For beitelag som søker tilskudd til drift av beitelag, benyttes egne søknadsskjemaer. Ved for sent innlevert søknad vil tilskuddet bli redusert med kroner per virkedag etter fristens utløp. Søknader som kommer inn senere enn 20 virkedager etter søknadsfristen avvises. Beregnet tilskudd under 300 kroner blir ikke utbetalt. Innvilget tilskudd utbetales til det foretaket eller beitelaget som fremsatte søknaden. Tilskuddet kan ikke overdras til eie eller pant. 35 Administrasjon, dispensasjon og klage Vedtak om tilskudd fattes av kommunen. Fylkesmannen kan i særlige tilfeller dispensere fra reglene i denne forskriften. Vedtak fattet av kommunen kan påklages 2 til Fylkesmannen. Vedtak fattet av Fylkesmannen i første instans kan påklages til Statens landbruksforvaltning. 36 Opplysningsplikt og kontroll Foretak og beitelag som ytes tilskudd etter denne forskriften plikter å gi alle nødvendige opplysninger som kommunen, Fylkesmannen eller Statens landbruksforvaltning krever. Kommunen, Fylkesmannen og Statens landbruksforvaltning fører tilsyn med at utbetaling av tilskudd er riktige, og har adgang til all bokføring, korrespondanse og opptegnelser som vedkommer tilskuddet. Opplysninger gitt i forbindelse med søknad om tilskudd kan også kontrolleres ved telling og måling på de landbrukseiendommer foretaket disponerer. 37 Tilbakehold og avkorting ved regelverksbrudd Dersom søker driver eller har drevet sin virksomhet i strid med regelverk for jordbruksvirksomhet, kan hele eller deler av tilskuddet holdes tilbake inntil forholdet er rettet. Er det ved overtredelsen av slikt regelverk utvist grov uaktsomhet eller forsett, kan hele eller deler av tilskuddet som tilfaller søker avkortes. 38 Tilbakehold og avkorting ved feilopplysninger Dersom søker har gitt feil opplysninger som har ført eller kan føre til urettmessig utbetaling av tilskuddet, kan hele eller deler av tilskuddet holdes tilbake inntil forholdet er avklart. Dersom de feilaktige opplysningene er gitt uaktsomt eller forsettlig, kan hele eller deler av tilskuddet avkortes. 39 Innkreving av avkortingsbeløp Differansen mellom utbetalt beløp og redusert tilskudd som følge av vedtak om avkorting etter 37 og 38, kan kreves tilbakebetalt fra mottakeren. Tilsvarende gjelder der søker som følge av manglende oppfyllelse av vilkår i denne forskriften eller av andre grunner har mottatt en utbetaling som ikke er berettiget. Beløpet kan også motregnes i senere utbetalinger etter denne forskriften, eller i senere tilskuddsutbetalinger til foretaket. 2 Jf. lov av 10. februar 1967 om behandlingsmåten i forvaltningssaker (forvaltningsloven) kap. VI.

16 Der mottakeren ikke var i aktsom god tro om utbetalingen, kan renter kreves fra det tidspunkt tilbakebetalingskravet er kommet fram til søker. Ved grov uaktsomhet eller forsett kan renter kreves fra tidspunktet for utbetalingen av det urettmessige tilskuddet. For renter gjelder ellers lov 17. desember 1976 nr. 100 om renter ved forsinket betaling m.m. 40 Ikrafttredelse Forskriften trer i kraft straks. Samtidig oppheves forskrift 25. juni 2013 nr. 657 om tilskudd til regionale miljøtiltak i landbruket, (forskrift om RMP-tilskudd), Oslo og Akershus