LES OM: Diktet Ei naki grein av Olav Aukrust Ei naki grein! Mitt hjemland Bosnia og Herzegovina. Rognebær til mange formål.

Transkript

1 Årgang Nr 7 LES OM: s.1 Diktet Ei naki grein av Olav Aukrust Ei naki grein! s.2 Mitt hjemland Bosnia og Herzegovina Ei naki grein med blodraude bær og ei som bladrik blømer, På kvar sin måte fagre er for den som kjærleg dømer. Rognebær til mange formål Den eine gjev sin ange, ho, der ljuv ho ligg og blømer. Den andre gjev sitt hjarteblod, når lauv for haustvind rømer. s.4 Besøk fra Danmark Den eine skin og strålar, ho, den andre brenn og mogner og gjev til sist sitt hjarteblod, der tung av bær ho bognar. s.5 Avdelingsnytt s.3 REISVERKET s.6 Latterhjørnet s.7 Morgenuniversitetet Eg gav deg den med blomar på. Eg gjev deg den med bær i. Kven rikast er vil du få sjå litt lenger frem på ferdi. Av Olav Aukrust

2 Mitt hjemland Bosnia og Herzegovina Den 400 år gamle bybro i Mostar, UNESCO. Byen Sarajevo er hovedstaden i Bosnia og Herzegovina. Bosnia og Herzegovina er mitt hjemland. Det er kanskje ikke det beste landet å bo i, men for meg det fineste landet. - Jeg er født og oppvokst i Bosnia hovedstaden Sarajevo. En fantastisk by, hvor jeg har tatt min utdannelse, giftet meg og stiftet familie. Har hatt en fantastisk jobb i 22 år, og jeg har aldri tenkt på hvilken nasjonalitet mine arbeidskolleger tilhører. Sammen med dem har jeg hatt både gode og dårlige opplevelser på jobben. Hver sommer har jeg sammen med min familie mann og to barn reist rundt, i den tidligere Jugoslavia og utlandet. Men plutselig tok det normale og idylliske livet brått slutt. Enkelte mennesker ville ha noe mer, og de ville gjøre store endringer på bekostning av oss andre. - Mai 1992 brøt krigen ut i Bosnia. Den 2. mai 1992 ble en total blokade av byen (Sarajevo) offisielt etablert, av bosnisk-serbiske styrker. Hovedveier inn til byen ble blokkert; likeså sendinger med mat og medisiner. Vann og elektrisitet ble kuttet av styrkene. Bydelen Grbavica hvor vi bodde var et viktig strategisk punkt, her var det ofte nære konflikter mellom Bosniske og Serbiske styrker. Selve leiligheten hvor vi bodde ble bombet to ganger og nesten helt ødelagt. Situasjonen forverret seg. Med tunge hjerter bestemte jeg og mannen min oss for, at jeg skulle ta med barna og flykte til Kroatia. Beleiringen av Sarajevo: - Alle sammen trodde at krigen blir kortvarig maks. en måned, men de tok feil. Beleiringen av Sarajevo var den lengste i moderne krigshistorie. Den varte fra 5.april 1992 til 29.februar Den ble kjempet mellom styrker som var lojale til den bosniske regjeringen, JNA og flere serbiske paramilitære enheter. Det er estimert at mennesker døde og ca ble skadd under beleiringen. Gjennomsnittlig var det 329 nedslag fra bombekastere i Sarajevo per dag. Flest var det 22.juni 1993 med 3777 nedslag. Dette førte til store ødeleggelser på infrastrukturen. Mange sivile ble også mål under denne beleiringen. Innen september 1993 ble det konkludert, at nært sagt alle bygninger i Sarajevo hadde fått en eller annen grad av skade og var totalt ødelagt. Noen av disse bygningene var sykehus, media og kommunikasjonssenter, industrielle bygninger, regjeringsbygg, militære og FN-bygninger. Det nasjonale bibliotek brant til grunnen og mange tusen uerstattelige tekster forsvant. Jeg var i Kroatia sammen med mine to mindreårige barn. Det var en vanskelig periode. En dag har du alt, og dagen etter er alt borte. - Siden vi ikke hadde så mye penger med oss, levde vi nesten på fattiggrensen. Takket være røde kors hadde vi mat og nødvendige klær. Barna hadde ikke mulighet til å gå på skolen, men vi var takknemmelig for at vi var i live. Kontakten med min mann og resten av familien, som var igjen i Sarajevo eksisterte nesten ikke. Telefonkontakten ble kuttet, så vi kunne ikke ha kontakt med noen av dem på flere måneder. Vi viste ikke om de levde. Vi har mistet et familiemedlem og venner og kjente. Broren min var hardt skadet under krigen, og i dag er han 70 % invalid. Vi ble flyktninger i Norge: - Vi måtte flykte videre fra Kroatia og eneste alternativ var Norge. Et land som jeg har hørt om i geografitimene. Det eneste jeg viste om Norge, var at det var et land med kaldt klima og mye fisk. - Landet Norge hadde et kaldt klima, men ikke et kaldt folk. Etter hvert kunne jeg oppleve varmen som kom fra det norske folk. Jeg er så lykkelig og takknemmelig for at mine barn og min nærmeste familie er i live. Begge barna har tatt høy utdannelse her i Norge, og de har stiftet familie. Min mann har en jobb, men jeg har ikke vært så heldig, da jeg ikke klarte å få jobb i det, som jeg har utdannet meg til. - Jeg har lyst til å vise landet mitt til de, som har lyst til å bli kjent med det.

3 De kan få oppleve fantastisk natur i Bosnia, og bli kjent med flere Bosniere, deres mentalitet, åpenhet og gjestfrihet, og få smake god mat og drikke god vin. - Jeg får ofte spørsmål om jeg trives her i Norge. Klart jeg trives, jeg er her med min mann, og mine to barn, to nydelige barnebarn og ikke minst to fantastiske svigersønner. Vi har en god del venner her, og vi besøker hverandre og deler på både godt og vondt. Men dessverre har vi ikke så mye norske venner. Både jeg og de andre Bosnierne liker ikke formaliteter, når det gjelder, når man kan komme på besøk, om det passer å ringe og lignende. Det lager barriere for et bedre kjennskap, jeg vet ikke, men lurer på om dere norske er redd og skeptisk til ukjente. Det er vanskelig for meg å akseptere dette, men håper at det blir annerledes for de kommende generasjoner. - Mitt ønske er å reise tilbake til Bosnia, til min Sarajevo. Jeg håper at det kommer til å skje en dag. Om det skal skje i framtiden, vet jeg ikke, men samtidig er jeg redd for å bli skuffet, av det som kan vente meg der nede. Jeg er bevisst på at mange ting har endret seg, og jeg kommer vel aldri til å møte så mange kjære personer igjen, eller om, de skal bli mine venner igjen.? Jeg lurer på om alle de kjente gater, parker og bygninger, er slik jeg husker dem, eller om det har endret seg? Skal jeg være i stand til å beundre det nye, eller blir jeg skuffet? Norge er det landet hvor jeg bor, mens Bosnia er det landet hvor jeg ble født. - Takk til alle nordmenn, for at jeg reddet familien min, og til og med utvidet den, og kan fortsette videre. Håper at hellet følger oss, i fred, fornøyelse og kjærlighet! Hilsen Sedika Rognebær til mange formål! Sorbus aucuparia Den vakre Sidesvansen Serveringsklar rognebærgele Snaps på rognebær: Rognebær gir en velduftende dram. Til mat har rognebærsnaps begrenset anvendelse, best er den foran peisen til røket eller tørket kjøtt. I dl frostbitte bær i en hel flaske. Fylles med brennevin. La den stå i fi re dager, sil og tapp over på en annen fl aske. Vinner mye på å lagres. Det kan være lurt å plukke bærene litt tidligere enn fuglene og så ta fryseren til hjelp. Med rognebær i fryseren kan man lage mer etter behov. Min erfaring er at det gir bedre resultat enn ved å lage en essens som man senere tynner ut. Sidesvansens vintermat: Sidesvansen er svært glad i rognebærene. Det sitter ofte store fl okker med Sidesvans i rognebærtrærne. Det hender noen av dem blir svært beruset av rognebær, som har gjæret, og de fl yr hodestups inn i vinduer og faller døde om på bakken. Høyt henger de, men sure er de, sa reven Rognebærgele: Henriette Schønberg Erken s. Bærene knuses og haes i ei krukke; denne settes i en gryte med vann, koker til bærene har saftet seg. Siles gjennom gelekledet; saften måles. Til 1liter saft taes 1kg sukker. Sukkeret fuktes med vannet, og når sukkeret er smeltet og skummet, haes saften i. Småkokes og skummes; er ferdig når det stivner ved avkjøling. Prøv om en dråpe henger igen på skjeen. Saften kan tilsettes 1dl sur eplesaft. av Lisbeth T.E

4 Besøk fra Danmark KIM-senteret hadde de to første ukene av september, besøk av to blide dansker, nemlig ergoterapeut og master i rehabilitering Lisbeth Jørgensen og sykepleierske cand phil. Helle Akselbo. De to underviser ved Social- og Sundhedsskolen Fyn, som (etter)- utdanner folk til bistands-pleie- og omsorggs-sektoren samt pedagoger. Underviserne fant fram til KIM-senteret på internett ved å søke på brukermedvirkning, trondheim og psykiatri, der KIM-senteret utpekte seg som en interessant bedrift. Studiet av KIM-senteret var en prosjektoppgave finansiert av EU-midler. De ville se hvordan bruker-medvirkning i rehabilitering av folk med psykiske lidelser fungerer. Etter besøket sa de besøkende at de fant godt samsvar mellom teori og praksis, og at de var imponert over imøtekommedheten fra ansatte og spesielt fra medarbeiderne på arbeidstrening her. De fant det interessant og i tråd med målene for KIM-senteret, at en slik organisasjon har mange ansatte med brukerbakgrunn. Dette er forskjellig fra hvordan det er i Danmark. Dessuten lykkes man ved KIM-senteret å tilpasse tiden med arbeidstrening til brukernes reelle behov. Prosjektoppgaven (resyme) nedenfor, danner bakgrunnen for besøket på KIM-senteret, og til å sammenlige bruker-medvirkning i rehabilitering. Brugeroplevelse, evaluering og kvalitetsudvikling af den koordinerede rehabiliteringsindsats i socialpsykiatrien Problemfelt: - Socialpsykiatriens brugere har, på baggrund af en rapport fra Videnscenter for Socialpsykiatri (VFS 2007), præciseret et ønske om: Mere sammenhæng i indsatsen. Samtidig har regeringen med Kvalitetsreformen fra 2007 (Regeringen 2007) sat fokus på, at kvaliteten af den offentlige sektor indrettes med udgangspunkt i borgernes ønsker og behov, samt at den koordinerede indsats skal sikres gennem sammenhæng og kontinuitet i deres forløb. Koordinering ser således ud til at være i fokus fra brugerniveau til samfundsniveau, men der mangler en uddybning af indholdet af koordination i socialpsykiatrien. - Formålet med denne undersøgelse er derfor at fremdrage områder for udvikling af indholdet af den koordinerede rehabilitering for personer med langvarige psykiske lidelser i Odense Kommune. På baggrund af brugere, frontmedarbejdere og lederes oplevelser undersøges, hvordan koordinering foregår i et evalueringsperspektiv, for med afsæt heri at pege på områder, der kan kvalitetsudvikles Problemformulering: - Hvordan opleves koordinering af rehabiliteringsindsatsen blandt langvarigt psykisk syge (brugere), frontmedarbejdere og ledere i kommunen? Med baggrund i disse oplevelser, hvordan kan den koordinerede indsats kvalitetsudvikles? Metode og teori: - Der er i studiet valgt en kvalitativ fænomenologisk undersøgelse ved hjælp af fokusgruppeinterviews. Interviewene tager afsæt i brugerne som væsentlig kilde til evaluering og kvalitetsudvikling af koordinering af rehabilitering, for herefter at inddrage frontmedarbejdere og ledere. Designet er inspireret af BIKVAmodellen (BrugerInddragelse i KVAlitetsudvikling) udviklet af Krogstrup (1999). Den teoretiske ramme omkring undersøgelsen inkluderer teorier med brugerperspektivet i centrum. Empowerment, recovery, herudover rehabiliteringsteori, samt teori til afgrænsning af evaluerings- og kvalitetsudviklingsbegreberne. Fra v Lisbeth Agerbø Jørgensen og Helle Akselbo Foto av Tove Aa Gjengivelse av Lisbeth T.E Resultater: - På baggrund af systematisk meningskondensering af undersøgelsens fokus-interviews er der, ved en tværgående analyse, fremkommet tre områder af betydning for koordinering: Individualitet og fleksibilitet, eksplitisering af roller, samt strukturer til koordinering. Ud fra disse er der udviklet en model, der skal illustrere sammenhæng i områderne. Denne model kan danne baggrund for kvalitetsudvikling af koordinering af rehabiliteringsindsatsen i socialpsykiatrien i Odense Kommune. Konklusion: - Resultaterne indikerer at individuelt, fleksibelt tilrettelagt rehabilitering,samt veldefineret rollefordeling imellem såvel bruger og frontmedarbejdere og ledere, som mellem tilbuddene og overordnede strukturer, der kan sikre koordination, er fokuspunkter for en kvalitetsudvikling af koordinering af rehabilitering. Disse har dannet afsæt for formulerede udfordringer, som inspiration til kvalitetsudvikling. Forfattere: Kim Jensen og Lisbeth Agerbo Jørgensen, Master i Rehabilitering, Syddansk Universitet 2008.

5 REISVERKET Et Vilje Viser Vei - tiltak i Kjøpmannsgata 29. Reisverket er et arbeidsrettet prosjekt for personer med tilknyttning til Tiller DPS eller Nidaros DPS. Vårt mål er å skape en ny og spennende mulighet for deltagerne til å prøve seg ut i arbeid-og kansje på sikt finne en yrkesmulighet? Avdelings-nytt REISVERKET Arbeidsdagen på Reisverket starter med oppmøte kl Først har vi et møte der vi planlegger dagen og fordeler oppgaver. Her må alle møte for at arbeid skal tilbys. Vi jobber fra kl til Disse timene lønnes med kr. 50,- skattefritt pr. time. Oppmøte reguleres av deltaker selv etter dagsform. Det skrives en arbeidsavtale for hver dag. Vi tilbyr også felles frokost kl.9.00 for de som ønsker det. Arbeidsoppgaver: Vi skal ha ei utegruppe som tar på seg eksterne oppdrag- ute eller inne. Vi ønsker også å jobbe internt med redisign av klær og møbler. I løpet av vinteren vil vi også prøve å åpne butikk med salg av de varene vi lager. ET VELYKKET PROSJEKT Oppsumering av 1 års drift: - Reisverket har vært i full drift i litt over ett år. De første deltakerne hadde sin første arbeidsdag 15. september De første månedene gikk med på rent oppussingsarbeid. Vår utleier hadde gjort en del før vi overtok lokalene, men mye maling, pussing og isolering gjenstod. Oppussingen ble gjennomført etter tanken om gjenbruk, som ved resten av KIMsenteret. - Vi har brukt møbler og inventar fra Brukthandleriet Sirkulus, som er pusset opp så langt det har latt seg gjøre. Vi har kjøpt inn symaskiner med tilbehør og ulike maskiner og verktøy til verkstedet. Etter hvert tok lokalet form og vi har ei brygge som blant annet inneholder et verksted med lakk og malingsrom, ei systue, bokregistrering og lager for bøker. - Siden oppstarten har vi hatt som mål å åpne et butikkutsalg. Vi har kommet langt i planleggingen og På bildet fra v prosjektleder Tonje Møller og arbeidslederne Jorun Sæter og Lasse Rekdal. produksjon av varer er veldig godt i gang. Målet er at butikken skal åpne i nov/desember i år. - Etter oppstarten og frem til i dag har vi 47 deltakere registrert på Reisverket. Noen har vært med oss fra oppstarten, mens andre har av ulike grunner ikke kunnet benytte seg av tilbudet. Oppmøte varierer fra dag til dag, på det meste har det vært 16 deltakere på jobb en dag, mens andre dager er antallet 3. Per i dag er gjennomsnittet i underkant av 10, med en økning de siste månedene. - Deltakerne har deltatt i mange ulike arbeidsoppgaver som vi har kunnet tilby gjennom året i drift, både interne og eksterne oppdrag. Av oppgaver som er på huset har vi systua, verkstedet, registrering av bøker i database, organisering og lagring av bøker. Reisverket har også hatt kjøreoppdrag, både for eksterne oppdragsgivere, men også internt. - De eksterne oppdrag vi har vært på utenfor brygga vår har variert i forhold til innhold. Deltakerne har fått prøve blant annet felling av trær og vedklyving, flytteoppdrag, vasking av leiligheter i forbindelse med flytting, ulikt snekkerarbeid og tømming av loft. Oppdragene har vært utført med god kvalitet og kundene er fornøyd med arbeidet. Oppdragene har vi fått gjennom personer som i ulik sammenheng har kommet i kontakt med Reisverket eller KIM-senteret. - Vi har fått mange gode tilbakemeldinger fra deltakere og kontaktpersoner. Vi opplever at det er et godt og positivt miljø og jobbe i - og vi er stolt av Reisverket. - Vi har i dette året jobbet tett med NAV, og behandlere/kontaktpersoner for å standig bli bedre. Vi tar tilbakemeldinger fra deltakerne med oss, etter hvert som Reisverket utvikler seg, til å stadig bli en mer og spennende startarena for deltakerne. Av prosjektleder Tonje Møller

6 Latterhjørnet Handlerunden Forleden dag var jeg i byen på en liten handlerunde sammen med min svigerdatter og sønnesønn på fire år. I en skobutikk kom jeg over et par selskapssko som jeg like godt. De er jo riktig pene, sa jeg til min svigerdatter, men litt for store. Det skal du ikke bry deg om bestemor, sa gutten. De er til å vokse i. Før du vet ordet av det, er de helt passe. Optimisten Frank irriterte stadig vekk hele venneflokken med sin ukuelige optimisme. Uansett hvor forferdelige omstendighetene var, så sa han bestandig: Det kunne ha vært verre. Vennene ble enige om at de måtte kurere ham for den ergerlige uvanen, og bestemte seg for å dikte opp en situasjon som var så grufull at ikke engang Frank kunne finne noe lyspunkt i den. En dag på golfbanen sa en av dem til ham: Har du hørt om Tom, Frank? Han kom hjem i går kveld og fant kona i seng med en annen mann. Så skjøt han begge to og rettet pistolen mot seg selv. Det var da skrekkelig, sa Frank. Men det kunne ha gått verre. Hvordan i all verden kunne det ha gått verre? spurte vennen. Jo, svarte Frank, hvis det hadde hendt i forgårs, så ville det ha vært meg som gikk dukken. Ubestemmelig Før jeg var ferdig å male et rom for en kunde, ombestemte hun seg med hensyn til fargen. Da jeg ankom dagen etter, var hun ikke hjemme, men hun hadde gitt meg nøkkelen. Akkurat da jeg var nesten ferdig, ringte hun for å si at hennes mann ikke likte den nye fargen. Hun forandret den nok en gang. Da jeg malte rommet for tredje gang, kom hun hjem og sa at hun hadde ombestemt seg. Da jeg malte for fjerde gang, sa hun at hun syntes jeg malte fortere nå. Nei, frue, sa jeg, det er rommet som er mindre. Flaskeånden Geir fant en flaske på stranden. Da han skrudde av korken, slapp en ånd ut av den: Nå var du heldig unge mann, sa ånden. Du skal få oppfylt tre ønsker. Jippi! jublet Geir. Først vil jeg ha en milliard dollar. Poff! Det glimtet til, og i neste øyeblikk sto han med et kontokort til en sveitsisk bank i hånden. Så ønsker jeg meg en Ferrari. Poff! Et nytt glimt, og der sto en skinnende rød Ferrari parkert. Til slutt vil jeg bli uimotståelig for kvinner. Poff! Enda et blendende lysglimt, og Geir ble forvandlet til en innbydende konfekteske. Alligatorsko Hun ønsket seg et par ekte alligatorsko, den unge blondinen på ferie i Louisiana. Men hun syntes prisene i New Orleans var altfor høye. Jeg får heller fange en alligator selv, sa hun til ekspeditøren i en skobutikk, så får jeg et par sko gratis. Hun strenet ut av butikken og satte kurs for sumpen. I bilen på vei hjem senere samme dag, fikk eieren av skobutikken plutselig øye på blondinen. Hun sto med vann til livet i en elvemunning og hadde et gevær i hånden. En alligator svømte buktende mot henne. Blondinen la an, siktet, og skjøt beistet midt mellom øynene. Butikkeieren så forbløffet hvordan hun strevde for å slepe skrotten opp på bredden, hvor det allerede lå flere døde alligatorer på rekke og rad. Å nei! utbrøt blondinen skuffet. Denne har heller ikke sko på seg! Innbilt lykketreff Sist søndag var jeg ute i hagen, og plutselig fant jeg en mynt. Jeg plukket den opp og fortsatte med arbeidet, og så fant jeg en til. Og enda en. ti stykker i alt. Var du kommet over en gammel nedgravd skatt? Nei, dessverre. Jeg hadde hull i lommen. Fanget opp av Sigrund Kilde Det Beste Karikaturarkivar LTE

7 Morgenuniversitetet i september: Den 14. september var det Stortingsvalg, derfor har mye av tema på Morgenuniversitetet i september stått i valgets tegn. Vi har sendt ut invitasjon til sju partier i Sør-Trøndelag for at de skulle komme til oss og fortelle om sitt parti og hvilke holdninger de har til psykisk helsevern, til NAV og til arbeidspraksis. - På grunn av daglig leders sykmelding ble det en noe hastig innkalling, vi hadde egentlig tenkt at vi skulle ha disse besøkene før valgkampen slo til for fullt, altså før sommeren. Når dette ikke gikk, var det kanskje like godt at de kom midt i valgkampen. - Vi hadde besøk av fem partier, to partier til sa de ønsket å komme, men vi fikk ikke til noen avtale med dem. De som var her var Senterpartiet ved andrekandidat Heidi Greni, Førstekandidatene for Venstre, Guri Melby, Kristelig Folkeparti ved Øyvind Håbrekke og Rødt ved Arne Byrkjeflot; i tillegg var også Høyre ved femtekandidat Egil Hestnes her. - Arbeiderpartiet og Fremskrittspartiet var også positive til invitasjonen, men det passet ikke for dem å komme på Morgenuniversitetet. De fikk alle fortelle om sine partier og hovedholdning til de spørsmålene som er nevnt over, vi fikk stille dem spørsmål og vi fikk en diskusjon rundt attføring, arbeidspraksis og psykisk helsevern. - Det er fint å ha møtt kandidatene, sett dem og snakket med dem. Vi hadde en dobbelt hensikt med å invitere dem til KIM-senteret. - Den ene hensikten var at vi skulle fortelle dem om situasjoner og systemer som kan gjøre det komplisert å komme gjennom et attføringsløp, slik at de er litt bedre forberedt når de møter saker som omhandler temaet i Stortinget. - Den andre hensikten var å knytte kontakter vi kan benytte oss av senere når vi har behov for å ha kontakt inn mot Stortinget. Siden representantene var her før valget, visste vi ikke den gangen hvem som kom til å komme inn på tinget. - Valget er over, og vi vet nå hvem som har kommet inn, og hvem som sitter i hvilke komiteer. Vi har nemlig i tiden etter valget snakket om hvordan vi skal bruke de kontaktene vi har etablert. Vi mener fortsatt vi vet mye om både arbeidspraksis og psykisk helsevern, vi kan godt tenke oss å få besøk av dem igjen, nå når de er valgt inn, og vi kan videre tenke oss at vi holder kontakten og informerer dem når vi synes noe er vesentlig. Av de partiene vi hadde besøk av, har følgende skjedd: Rødt kom ikke inn på Tinget denne gangen heller; skal vi ha nytte av Arne Byrkjeflot, må det derfor være på lokalt plan. Han sitter i bystyret, er styremedlem på Stavne og har god kunnskap om feltet. Venstre, kom under sperregrensen og har bare to representanter på Stortinget, og ingen av dem fra Sør-Trøndelag. Guri Melby sitter imidlertid også i bystyret og vi kan ha bruk for å ha kontakt på lokalt plan. Heidi Greni er første vara for Ola Borten Moe, Øyvind Håbrekke kom akkurat inn på Tinget, Egil Hestnes kan holde kontakten med Linda Hofstad Helleland fra Høyre. Dette betyr at vi i alle fall har et begynnende kontaktnett som kan brukes. - Et annet tilknyttet tema som vi stadig kommer tilbake til, er markedsføring av KIM. Vi har også snakket om dette, og tenkt på at dette nok kan kombineres med kontakten med de folkevalgte. - Vi vil etter hvert ut over høsten også jobbe mer med dette tema, hva har vi å fortelle, og hvordan forteller vi det. Med andre ord en utfordrende og spennende oppgave å ta fatt på når høsten setter inn for fullt. av Elisabeth Paulsen På kanten av stupet kan hvem som helst leve, men utenfor bare de få, som kan sveve. RASKALD I redaksjonen: Jostein K. Eriksen Elisabeth Paulsen Lisbeth T. Erstad Produksjon og ansvarlig utgiver: Grafisk avdeling Redaktør Lisbeth T Erstad Opplæring InDesign: Rune Bentz Høgseth Telefon: Adresse: Fjordagata 40 Boks Trondheim Redaksjonsmøte kl hver onsdag Kiminternavisa@gmail.com

8 Åpningstider: Mandag - Fredag Tirsdag Middag serveres Besøksadresse Fjordgata 19 Åpningstider: Mandag - Fredag Tirsdag Middag serveres fra Torsdag sent Morgenuniversitetet UKEDAG : Mandag: Tirsdag: Onsdag: Torsdag: Fredag: TEMA : Equvass/sertifisering Avdelingene informerer Frokost Hverdagsmestring Kulturminner Les mer om KIM-senteret og KIM-Iternavisa på: